Issuu on Google+

Cannabis

Et stoff i endring Cannabis kom til Norge på 1960-tallet. Men både stoffet, bruken og lovverket har endret seg siden den gang. I boken Hva vet vi om cannabis? får vi ny innsikt om det mest brukte av de ulovlige stoffene­. Tekst: Marte Stapnes / ill: SCANDINAVIAN STOCK PHOTO

– Det har kommet helt nye cannabisprodukter på markedet. Det er en av de største endringene. I tillegg til organisk cannabis, som hasj og marihuana, er syntetiske cannabisstoffer nå tilgjengelige på nett. Syntetiske cannabinoider er stoffer som etterligner rusvirkningen av organisk cannabis, og de er ulovlige i Norge. Et annet viktig utviklingstrekk er at virkestoffene i hasj og marihuana er endret. ­Stoffene inneholder ofte mer av det rus­ givende stoffet THC. I seg selv hadde ikke det hatt så stor betydning dersom folk bare hadde brukt litt mindre av stoffet, men i tillegg er virkestoffet CBD redusert. Dette virkestoffet mener man har en psykose­dempende effekt. Nivået og forholdet mellom disse to virkestoffene er ganske vesentlig for mulige skade­virkninger, forteller bokens redaktør Anne Line Bretteville-Jensen. – Vil det si at cannabis er mer skadelig enn før? – Ja, det er trolig. Mange voksne har erfaringer med cannabis fra tidligere og tror kunnskapen er

overførbar til dagens situasjon, men det er ikke alltid tilfellet. Vi har nå ny kunnskap om både positive og negative virkninger av cannabis. I boka har vi egne kapitler som ser på effekter for helse, skolegang og arbeidsliv, samt tredjepartsskader.

tema i det offentlige ordskiftet, og oppdatert informasjon er viktig i denne debatten. Mange vestlige land har i nyere tid endret sin politikk overfor ­stoffet. Det er imidlertid ingen enkel sammenheng mellom narkotikapolitikk og bruk av illegale stoffer. – Mens 12 prosent av norske 15-16 åringer rapporterte å ha forsøkt stoffet i 1999 var det ­tilsvarende tallet nede i 5 prosent i 2011. Narkotika­ politikken var nesten uendret i perioden. I boka studerer vi cannabis fra mange ulike vinkler – og det er åpenbart at det er mye mer enn politikken som påvirker forbruket.

Lavere totalbruk

I Hva vet vi om Cannabis? skriver samfunnsvitere, medisinere, rusmiddelforskere og jurister om endringene­som har skjedd på sine respektive felt. I tillegg til endringer i selve cannabisstoffene, har marihuana tatt «markedsandeler» fra hasj. Samfunnets reaksjoner overfor cannabisbrukere og -selgere har forandret seg over tid, mens sentrale elementer i cannabiskulturen ser ut til å holde stand. – Data for cannabisbruk indikerer at total­bruken har gått ned i Norge. Likevel tyder forskning på en økning i hjemmedyrking, både i private og i mer organiserte former. Flere land i Europa er nå selvforsynte med cannabis. Endringer på dette området­er interessante, og kan få konsekvenser, sier Bretteville­-Jensen. Narkotikapolitikk er et stadig tilbakevendende

 Hva vet vi om cannabis? Anne Line Brettville-Jensen (red.) 978-82-15-02139-3 Kr 299,-

 

Kontroll av de fremmede Utlendingkontroll og kriminalitets­ kontroll flyter over i hverandre i stadig­ større grad. Forfatterne av boken Krimmigrasjon? tar tak i juridiske og samfunnsvitenskapelige­ perspektiver.

for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo. Han er redaktør for boken Krimmigrasjon? Den nye kontrollen av de fremmede sammen med Katja Franko Aas og Nicolay B. Johansen, henholdsvis professor og postdoktor ved samme institutt.

TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG

Fengsel eller utvisning?

At tollere nå skal få blålys i bilene sine, er bare ett av flere tegn på en utvikling man ser over hele Europa: Justisfeltet setter utlendingkontroll i sentrum av virksomheten. – Politiet bruker mer og mer ressurser på noe som ikke egentlig er kriminalitet, men brudd på utlendingsloven. Fengslene fylles opp av ­utenlandske statsborgere. Det er denne sammenblandingen av kontrollsfærer vi analyserer med utgangspunkt i begrepene «krimmigrasjon» og «krimmigrasjonskontroll». Det sier Thomas Ugelvik, postdoktor ved Institutt

«De fremmede» tilhører ulike kategorier. Det skarpeste skillet går mellom de som er innenfor Schengen og/eller EU, og de som er utenfor. – EU-borgere har et mye sterkere vern mot utvisning enn tredjelandsborgere, sier Ugelvik, og gir et eksempel på konsekvensen av dette: Stilt overfor en utenlandsk lovbryter, må politijuristen bestemme seg. Skal det settes i gang en straffesak, som tar lang tid og er dyr, og gjør at systemene for å sikre rettssikkerhet trer i kraft, med ekstra krav til etterforskning, bevisføring og så videre? Eller skal det opprettes en utvisningssak som er raskere, billigere og gjerne mer effektiv?

6 Klartekst 2/13

Ugelvik mener det kan være gode grunner til å velge utvisning når det gjelder mindre alvorlig kriminalitet­. – Men det reiser prinsipielle spørsmål med tanke på likebehandling. I Norge skal straff fungere rehabiliterende. I utvisninger velger vi å sette en strek over dette aspektet. Er det rett? Vi har ingen definitive svar i boken, men ønsker å peke på og tydeliggjøre noen av problemstillingene som krimmigrasjonen fører med seg.  Krimmigrasjon? Den nye kontrollen av de fremmede Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik og Katja Franko Aas (red.) 978-82-15-02132-4 Kr 349,-






Et stoff i endring