tillitens betydning
11
kapittel 1
tillitens betydning «Stol ikke på noen over 30!» «Hvis jeg ikke kan stole på familien min, hvem kan jeg stole på da?» «Jeg stoler ikke på politikere og journalister.» Det første utsagnet var et slagord under ungdomsopprøret på 1960-tallet. De to andre og lignende utsagn er i vanlig bruk i dag. Politikere og journalister gjør det dårlig i undersøkelser av folks tillit til ulike yrkesgrupper, mens tillit innen familien oppleves som en trygg havn i en stormfull verden. Den kinesiske filosofen Confucius, som levde mellom år 551 og 479 før Kristus, sa en gang til en elev at tre ting er nødvendige for å styre en stat: våpen, mat og tillit. Hvis en hersker risikerer å miste noen av disse, bør han først gi opp våpnene og så maten. Tilliten bør voktes til siste slutt, for uten tillit vil alt styrte sammen.1 Confucius’ syn virker overraskende moderne. Tillit sies ofte å være samfunnets lim, smøremiddel og grunnmur. Stolte vi ikke på noen, skulle vi rammes av angst, og sosialt liv ville vært umulig, som den tyske sosiologen Niklas Luhmann sa. De som stoler på hverandre samarbeider mer og er mer tolerante, risikovillige, kreative og fornøyde enn andre. Men Confucius og hans likesinnede har bare delvis rett. Samhandling mellom personer