Page 1

9788215004556_3.oppl.qxd:omslag2

03-09-08

12:17

Side 1

5

SPRÅK

ISBN 978-82-15-00455-6

9 788215 004556

www.universitetsforlaget.no

SPRÅK

www.universitetsforlaget.no

Helene Uri

I

hva er Helene Uri

Helene Uri (f. 1964) er dr.art. og førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet språkbøker både for barn og voksne, og har utgitt flere romaner som har blitt svært godt mottatt. For Den store faktaboka om språk (1998) fikk Uri Kulturdepartementets fagbokpremie. Flere av bøkene hennes er oversatt til mange språk.

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Å være menneske er å være et språkvesen. Å lære om språk er å lære om seg selv. hva er SPRÅK er et velskrevet, engasjert essay om hvordan språk er bygget opp, brukes og utvikles over tid. Særlig vekt legger forfatteren på språktilegnelse: Hvordan lærer barn seg morsmålet sitt, og hvordan lærer man seg et nytt språk? Boken munner ut i en diskusjon om fremtidens norsk. Makt og mote er viktige stikkord i lingvistikkens science fiction.


Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52


Hva er spr k Page 1 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

hva er språk


Hva er spr k Page 2 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

hva er språk

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

HAR UTKOMMET:

HVA ER BIOLOGI: Dag Olav Hessen HVA ER ETIKK: Arne Johan Vetlesen HVA ER EU: Kristian Sarastuen og Anders Ystad HVA ER FILOSOFI: Lars Fr. H. Svendsen HVA ER FUNDAMENTALISME: Torkel Brekke HVA ER FYSIKK: Gaute Einevoll HVA ER GEOGRAFI: Arild Holt-Jensen HVA ER HUKOMMELSE: Pål Johan Karlsen HVA ER IDÉHISTORIE: Trond Berg Eriksen HVA ER INNVANDRING: Grete Brochmann HVA ER INTERNETT: Gisle Hannemyr HVA ER ISLAM: Kari Vogt HVA ER KREATIVITET: Geir Kaufmann HVA ER KRISTENDOM: Halvor Moxnes HVA ER KROPP: Gunn Engelsrud HVA ER LITTERATURVITENSKAP: Erik Bjerck Hagen HVA ER MAKT: Fredrik Engelstad HVA ER MEDISIN: Edvin Schei HVA ER MENNESKERETTIGHETER: Njål Høstmælingen HVA ER PSYKOLOGI: Carl-Erik Grenness HVA ER RELIGION: Ingvild Sælid

Gilhus og Lisbeth Mikaelsson

HVA ER SAKPROSA: Johan L. Tønnesson HVA ER SOSIALANTROPOLOGI: Thomas Hylland Eriksen HVA ER SOSIALT ARBEID: Irene Levin HVA ER SOSIOLOGI: Pål Repstad HVA ER SPRÅK: Helene Uri

www.universitetsforlaget.no


Hva er spr k Page 3 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

Helene Uri

hva er SPRÅK

universitetsforlaget


Hva er spr k Page 4 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

hva er språk

© Universitetsforlaget 2004 3. opplag 2008 ISBN 978-82-15-00455-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatterfoto: Morten Brun Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13 Papir: 90 g Munken Elk 1,5


Hva er spr k Page 5 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

Innhold

Forord   

Aller først  I GÅR 

 

Hvordan oppstod språk?   

Hva betyr det at språk er i slekt?   

Hvordan endrer språk seg?  I DAG 

 

Hvordan lærer barn å snakke? 


Hva er spr k Page 6 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

hva er språk

 

Er språket unikt for mennesket?   

Hva er likt og hva er forskjellig fra språk til språk? 78  

Hvordan lærer man seg et nytt språk?  I MORGEN 

 

Hvordan vil andre språk påvirke norsk?   

Hva gjør maskiner med språket vårt?   

Hva med dialekter, bokmål/nynorsk og nordisk språkfellesskap?   

Hvordan ser den ut – fremtidens norsk?   

Helt til slutt  Noter  Register 


Hva er spr k Page 7 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

Takksigelser

Denne boken er tilegnet moren min, fordi hun fortjener en boktilegnelse, men mest fordi hun er et klokt menneske, som er interessert i mye, blant annet språk, men som aldri har lest noe videre språkvitenskapelig litteratur. Målet mitt har vært at mamma skal kunne lese denne boken med letthet, med glede og med utbytte. Takk til Fondet for dansk-norsk samarbeid, som lot meg sitte i fredfylte, vakre omgivelser og arbeide med prosjektet juni 2003. Takk til alle som har bidratt med informasjon og svart på spørsmålene mine: Anne-Lene Andersen, Kristin Bakken, Bernt Brendemoen, Jan Ivar Bjørnflaten, Halvor Eifring, Jan Terje Faarlund, Hallvard Dørum, Eskil Hanssen, Hilde Hasselgård, Svein Nestor, Anne Birgitta Nilsen, Else Ryen, Dag Finn Simonsen, Hanne Skaaden, Åse-Berit Strandskogen, Rolf Theil, Arne Torp, Trond Trosterud og Per Ivar Vaagland. Takk til Harald Eia, Geir Grothen, Otto Hageberg og Trond Trosterud, som har lest og kommentert deler av manus, og til Geir Overskeid, Else Ryen og Jon Peder Vestad, som har lest hele. En særlig takk til Karin Holmen for grundige kommentarer! Takk til Kjell Lars Berge, Anne-Line Graedler, Sylfest Lomheim, Brit Mæhlum og Jon Peder Vestad, som har bidratt med lingvistiske spådommer i siste kapittel. Stor nytte har jeg hatt av kløktige kommentarer og innsiktsfulle innspill fra Harald Berggreen, Olaf Husby og Tarald Taraldsen, som har vært forlagets konsulenter – tusen takk! Takk til mine to alltid hjelpsomme (så lenge det ikke dreier seg om rydding) barn. Helle og Ingvild er mine favorittinformanter!


Hva er spr k Page 8 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

hva er språk

Forord Å være menneske er å være et språkvesen. Å lære mer om språk er å lære mer om seg selv. Prøv å forestille deg livet uten språk. Ingen samtaler. Ingen dikt, ingen tekstmeldinger. Ingen sladring. Ingen krangling. Tenk på det. Eller – kan vi i det hele tatt tenke uten språk? Alle mennesker bruker språk. Alle vet noe om språk. De fleste er interessert i språk på et eller annet vis. Mange synes de har en god del å melde når det gjelder språk. Man kan nesten daglig se leserinnlegg i avisen om språk: Språket var bedre før. Nynorsk er dumt. Hvordan kan Norsk språkråd finne på å foreslå stavemåten pøbb? Svært mange av oss har språklige kjepphester, som vi jevnlig saler og rir med stor glede: Det heter ikke ta selvmord. I hytt og pine er et bastarduttrykk. Mange er interessert i språk, mange vet mye om språk. Ingen vet alt. Ikke språkvitere heller. Men vi vet ganske mye etter hvert. Hvert år skrives det tusenvis av sider med språkvitenskapelig litteratur. Bare i Norge skrives det innen språkvitenskap en anselig mengde bøker, artikler, hovedoppgaver og doktoravhandlinger hvert år. Så når man har fått i oppgave å svare på spørsmålet «Hva er språk?» på 150 små sider, må man først og fremst velge bort. Deretter må man foreta enda et valg: Skal dette bli en bred bok av katalogtypen med litt om alt? Eller skal dette bli en bok som går i dybden, og bare har noen få temaer?


Hva er spr k Page 9 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

Forord

Jeg falt ned på en mellomting. Det er blitt en bok der jeg skriver litt om mye, men jeg har også valgt å legge størst vekt på og gi størst plass til ett tema, nemlig språktilegnelse. Det er et tema som egner seg til å belyse spørsmålet om hva språk er. Dessuten er det noe alle har erfaring med. Vi har alle lært morsmålet vårt (eller morsmålene våre) en gang, og vi møter stadig små mennesker som er i ferd med å lære det. Alle som leser denne boken, kan minst ett språk i tillegg til norsk. Vi kan engelsk, og dessuten har vi kan hende pugget tyske preposisjoner eller strevd med franske nasaler. Noen er så heldige at de kan andre – for oss – mer eksotiske språk. Over 7 % av Norges befolkning tilhører språklige minoriteter. På jobben, i trappeoppgangen eller på tv og radio hører vi daglig folk med et annet morsmål snakke norsk. Dette er en bok om lingvistikk. Ordet lingvistikk kommer av det latinske ordet for språk, lingua. Lingua betyr også ‘tunge’. Latin er ikke det eneste språket der det er ett ord som betyr både ‘språk’ og ‘tunge’.1 Russere sier jazyk, serbere jezik, tyrkere dil og franskmenn langue; på arabisk har de ordet lisân, på gresk glossa. I gammelnorsk betydde tunga både ‘språk’ og ‘tunge’, og på moderne norsk har vi ordet tungemål. På de nærmeste forutgående linjene har vi bedrevet en form for etymologi. Etymologi, studiet av ords opprinnelse, er en del av lingvistikken som mange har kjennskap til. Jeg skal ikke bruke mye plass på å si hva denne boken ikke handler om, men jeg kan si med én gang at den handler mest om andre språkvitenskapelige disipliner enn etymologi. Men det er utvilsomt morsomt å kjenne forklaringen på stedsnavnet Makrellbekken, som slett ikke er en bekk det svømmer (ferskvanns-(!))makrell i, men mark-skille-bekken – en bekk som har vært grensen mellom to eiendommer. Og det kan godt hende at det bor masser av nisser i Nissedal, men navnet kommer av de tre leddene ned-sjø-dal. Jeg har strødd utover noen etymologiske betraktninger – mest som krydder. Krydder er forresten et ord vi har lånt fra nedertysk. Krutter betyr ‘urter’,


Hva er spr k Page 10 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

og ordet krut er det samme som vi har i (børse)krutt, ‘krydder for børsa’. Språkriktighet er også en side ved språket som opptar mange. Jeg har likevel valgt å ikke bruke plass på dette temaet (eller burde jeg heller ha skrevet «... likevel valgt ikke å bruke plass ...»?). For meg er ikke språk først og fremst rødblyant og kommaregler, og derfor er ikke dette en bok som gir råd om god språkbruk. Slike bøker finnes det forresten mange aldeles utmerkede av fra før. Men å utgi en bok med tegnsettingsfeil i tittelen – den burde ha hett Hva er språk? – plager meg. Iallfall litt. Tittelen Hva er språk er nok en smule forledende i den forstand at leseren forføres til å tro at nå får hun virkelig svaret på hva språk er. Det gjør hun forhåpentligvis, men samtidig er det opplagt at hun hadde fått andre svar av andre forfattere. «Hva er språk?» er nok likevel lettere å gi et ukontroversielt svar på enn spørsmålet «Hva er språkvitenskap?». Men selvsagt kommer jeg inn på språkvitenskapelige retninger i boken. Det har jeg valgt å gjøre på en pseudonøytral måte: Jeg er selv tilbøyelig til å tro at mennesket er født med en mental grammatikk, som gjør læring av morsmål forskjellig fra annen læring. Jeg presenterer en god del stoff som bygger oppunder dette synet, men jeg prøver å ikke predike, jeg hemmeligholder ikke innvendinger, og der plassen tillater det, skisserer jeg alternative synsmåter. Boken er delt i tre hoveddeler: «I går», «I dag» og «I morgen». «I går» er historiske betraktninger om språk. Det dreier seg om hvordan språk oppstod, hvordan språk er i familie med hverandre, og hvordan språk utvikler seg over tid. «I dag» er den største delen. Den handler om hvordan barn lærer morsmålet sitt, om forskjeller mellom språk, og til slutt om hva som skjer når man lærer nye språk. Den siste delen er «I morgen», og den dreier seg om fremtidens norsk. Men aller først, før vi begynner for alvor, trengs en innføring i språkets grunndisipliner og i de helt sentrale trekkene ved språk. For hva er egentlig språk?


Hva er spr k Page 11 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

Forord



Oppsett Eksempler står i kursiv: Ordet eksempel kommer fra latin. Eksempler som er del av dialog i løpende tekst, står mellom anførselstegn. Det samme gjør sitater: Goethe hevdet at «Wer keine Fremdsprache kennt, kennt nicht seine eigene Sprache». Betydning angis i enkle anførselstegn: Det franske ordet chat betyr ‘katt’. Lydskrift står mellom skråstreker. Lang vokal symboliseres ved kolon etter vokalen. Ordet pus transkriberes som /p:s/, mens ost transkriberes /ust/ og ål /o:l/.


Hva er spr k Page 12 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

  

Aller først Ja, hva er språk? Jeg begynte arbeidet med denne boken med en liten spørrerunde. De første jeg spurte, var døtrene mine. «Hva er språk?» spurte jeg Ingvild, syv år. «Det er norsk, dansk, frankrikesk, amerikansk, kinesisk og islandsk,» ramset hun opp. «Hva bruker vi språket til?» spurte jeg. «Til å snakke med,» sa Ingvild og lurte på om hun kunne få en is. Senere stilte jeg Helle på ti de samme spørsmålene. Hun svarte i bunn og grunn det samme som lillesøsteren sin, men på en litt mer avansert måte. «Man snakker forskjellige språk i forskjellige land,» sa Helle og la til: «Vil du ha noen eksempler?» «Nei,» sa jeg, «men du kan fortelle meg hva språk brukes til.» «Språk bruker man til å komm-kommunikasere med,» svarte Helle. Så spurte jeg en venninne, midt i en telefonsamtale om hvor håpløs mannen hennes er – dette er nemlig en venninne på randen av skilsmisse. «Hva er språk?» spurte jeg for å få henne til å tenke på noe annet enn denne sportsrevyseende, øldrikkende mannen sin. «Språk,» hulket venninnen, «det er noe mannen min og jeg ikke har felles lenger: Han skjønner ikke hva jeg sier, og jeg skjønner ikke hva han sier.» Jeg spurte en kollega, bøyd


Hva er spr k Page 13 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

1 aller først



over kopieringsmaskinen, og hun svarte på rams: «Språk er et symbolsystem, med et arbitrært forhold mellom uttrykks- og innholdsside.» En annen kollega stakk hodet inn og erklærte: «Språk er et lite antall individuelt meningsløse tegn, som kan kombineres ifølge allment vedtatte regler til et uendelig antall ytringer.» Da jeg spurte min mann, økonomen, svarte han surmulende: «Det er sånn du holder på med hele tiden, og som du ikke tjener særlig mange penger på.» Jeg så strengt på ham: «Skal jeg fortelle deg hva språk er?» spurte jeg og blafret med øyenvippene så slipset hans flagret, og før han fikk svart, sa jeg: «Språk er ... gøy!» Språk setter oss i stand til å overbringe budskap til hverandre. Dette skjer ved hjelp av lyder (eller tegn i tegnspråk). Mine tanker gjøres om til noe hørbart (tale), og det setter meg i stand til for eksempel å snu meg og be mine barn om å slutte å krangle, for mamma jobber! Tankene mine kan også gjengis i et synlig medium (skrift), som gjør at et annet menneske (du, leseren av denne boken) får innblikk i dem. Språk er systemer av regler for danning av ytringer. Disse systemene er felles for en gruppe mennesker, men forskjellige fra samfunn til samfunn. Det resulterer i et utall språk og dialekter, akkurat slik mine døtre la vekt på da de ble spurt om hva språk er. Men hva er norsk? Norsk er, i likhet med andre betegnelser på nasjonalspråk, et abstrakt. Norsk er en samlebetegnelse for ulike dialekter, sosiolekter, innlærervarianter, skriftlige og muntlige uttrykk. Men noe er likevel felles, og det gjør at vi kan snakke om norsk språk som en enhet, som «norsk». Det er slett ikke alle regler og alle ord som er like, men mange nok til at vi uten tvil regner følgende som norsk og ikke som engelsk eller dansk: en kronikk i Aftenposten, en nedskrevet dialektprøve og Ja, vi elskel dette landet sunget av en treåring.


Hva er spr k Page 14 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

Hva er en språkregel? Før vi går videre, er det nødvendig å forklare hva vi mener når vi snakker om en regel i lingvistikken. Med en regel mener vi rett og slett en regelmessighet, et mønster. Når vi snakker, følger vi hele tiden regler. Dette er ikke noe vi er bevisste på, og det er heller ikke regler vi kan gjøre greie for. Selv lingvister som har studert og forsket på språk i årevis, kan bare gjøre greie for en brøkdel av disse reglene. Et eksempel på en slik regel er V2-regelen. Vi kommer tilbake til denne regelen, men foreløpig kan vi røpe at V2 betyr at verbet (V) står som ledd nummer to i setningen: [Jeg]1 [spiser]2 is hver dag, og [Is]1 [spiser]2 jeg hver dag og [Hver dag]1 [spiser]2 jeg is. Hvis du forsøker å oversette disse setningene til engelsk, ser du at engelsk ikke er et V2-språk. Når nordmenn snakker norsk, følger vi V2-regelen automatisk, og vi hører straks at noe er galt når utlendinger sier Hver dag jeg spiser is. Alle språk og alle dialekter er regelstyrt. Språklige regler endrer seg over tid; våre forfedre og formødre vikingene sa ikke at noe veltet eller velta, men at det valt. Reglene er ikke de samme alle steder selv om man snakker samme språk; i Bergen sier man solen, mens man i Suldal sier solå. Vi snakker også om regler i barnespråk, selv om de ikke alltid er i samsvar med reglene hos voksne. For eksempel kan et barn ha en regel som sier at det heter to gåser. I lingvistikken pleier man å skille mellom normative og deskriptive regler. Deskriptive regler er regler for faktisk språkbruk; det er regler som beskriver hvordan vi som språkbrukere bruker språket. Normative regler derimot er regler som tar hensyn til språknormen. Det er regler for «riktig» språkbruk, som at Jeg så de og Dem kommer nå ikke er korrekt i skrift, men at Jeg så dem og De kommer nå er det. Det er klart det er praktisk å ha en norm for hvordan man skal skrive et språk, men normativ lingvistikk er ikke hovedbeskjeftigelsen til lingvister. Ofte anvendes reglene for den skriftlige normen også for muntlig språk,


Hva er spr k Page 15 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

1 aller først



noe i retning av «Det er feil å skrive Dem kommer, altså må det også være feil å si det». Fra et lingvistisk ståsted er det faktisk helt vilkårlig hva som er blitt opphøyet til språknorm i et samfunn. Sosialt sett er det selvsagt ikke tilfeldig, for som oftest er det dialekten til ledende grupper i hovedstaden eller andre store byer som er grunnlaget for en språknorm. I Norge har to grupper hatt styrke nok til å fremme hver sin språknorm, og slik er vi endt opp med to varianter av norsk skriftspråk. La oss vende tilbake til de deskriptive reglene. At setningene Dem kommer nå og Men ska’kke a Valborg værra med ‘a? skulle følge noen regler, virker muligens underlig, ja, kanskje til og med provoserende på noen. Men setningene følger så absolutt regler. La oss se nærmere på den første setningen. I de fleste varianter av talt norsk er det slik at man ikke skiller mellom subjekts- og objektsformene i pronomen i 3. person, flertall. Det er enten former på /m/ (f.eks. døm-døm, dem-dem) eller på /i/, eventuelt /j/ (f.eks. dei-dei, de-de). Slik er regelen, og det er ingen grunn til å skrike opp om forfall og slendrian. Men det er jo slurv, insisterer du kanskje, og argumentet pleier å være at man skilte tidligere (i tillegg til at man altså skiller i bokmål). Men jeg er ikke enig med du, som det heter flere steder på Sørlandet. For språket i eksemplet vårt er ikke mer slurv enn at man i bokmål ikke skiller mellom objekts- og subjektsform av den samme pronomenrekken i 2. person, flertall (dere – dere, som i Har dere spist opp kaken? Jeg skal straffe dere!), mens man gjør dette skillet på nynorsk (de – dykk, som i Har de ete opp kaka? Eg skal straffe dykk!). Siden vi er vant til bokmål og tror at skriftspråket er noe opphøyet og «riktigere» enn talespråk, er det ingen som ville finne på å påstå at systemet for 2. person, flertall i bokmål skyldes slurv. Men det er det jo hvis man skal følge samme logikk som over, for man skilte vitterlig i tidligere tiders norsk. Forresten er det sånn at hvis vi ikke hadde «slurvet» de siste tusen årene, hadde vi fremdeles sagt ganga og ikke gå, Norvegr og ikke Norge, laugardagr og ikke lørdag ...


Hva er spr k Page 16 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

I noen dialekter brukes ennå dativ: Vi bor oppi dalom. Norrønt skilte mellom fire kasus (nominativ, akkusativ, genitiv og dativ). Er det noe som sitter som spikret fra gammelnorsktimene på skolen, er det vel madr, mann, manns, manni, menn, menn, manna, mƒnnum? I bokmål, nynorsk og de fleste norske dialekter har vi ikke annet igjen av dette kasussystemet enn noen få rester. Vi har noen stivnede uttrykk (til lands, i hende, for fote), og ellers har vi, som vi akkurat har sett, noen levninger i pronomensystemet: I en del tilfeller skiller vi mellom subjektsform og objektsform (for eksempel jeg/eg – meg og vi/me – oss), i andre tilfeller skiller vi ikke (for eksempel dere – dere, dei – dei), og i noen tilfeller er det valgfritt om vi vil skille (han – ham/han, ho –henne/ho). Men i noen dialekter brukes fremdeles dativformer, som i eksemplet over med i dalom, som er dativ flertall, akkurat som mƒnnum. Så her er det bevart et mer arkaisk system enn i skriftspråket. Likevel er det sikkert noen som vil hevde at Vi bor oppi dalom ikke kan være riktig norsk, selv om argumentet vedkommende blir nødt til å bruke, blir motsatt av i tilfellet med Dem kommer. I dalom er ikke «forfall», det er bevaring av en språkform. Poenget med alt dette er å vise at når vi vurderer en språkform som riktig eller gal, stygg eller pen – og det gjør vi ustoppelig! – så er det oftest ikke basert på sunn fornuft, logikk og konsekvens, men mest av alt på følelser. Hvem vi er, og hvem vi ønsker å være, gjør at en person synes at benene er håpløst jålete, mens en annen synes formen beina er simpel.

Hvordan er språk oppbygd? Litt om katter og om forholdet mellom innhold og uttrykk Hvert ord har en uttrykksside, som er det som ses eller høres, og en innholdsside, som er betydningen. I verden har også ordet en referanse, og referansen er en ikke-språklig størrelse. Det kan være noe konkret, for eksempel kamferdrops eller noe abstrakt, som lindring. Det er felles for alle språk at forholdet mellom innhold og uttrykk er tilfeldig (arbitrært).


Hva er spr k Page 17 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

1 aller først



Når vi sier at forholdet er tilfeldig, mener vi at det ikke er noen krav om at et ords uttrykksside på noen måte må ligne på det som ordet betegner. Ordet katt ser ikke ut som en katt, det har ikke hale og pels, og det høres ikke ut som en katt, det verken maler eller mjauer.2 Kombinasjonen av lydene /k/, /a/ og /t/ er et symbol for et firbent, malende vesen med hale og pels. Det er ikke noe ved kombinasjonen /kat/ som gjør den spesielt egnet for å betegne dette dyret. Det kan vi enkelt vise ved å peke på noe vi alle vet, nemlig at et og samme innhold har ulikt uttrykk på ulike språk. Da jeg var liten, bestemte jeg meg for å samle på ord for katt. Jeg hadde en levende katt, og jeg ville vite hvordan folk fra andre land ville ha omtalt den. Jeg visste at katt het cat på engelsk, og mamma og pappa kunne fortelle meg at det het chat på fransk, kat på nederlandsk og Katze på tysk. I en bok jeg hadde om katter, fant jeg blant annet at det heter gato på spansk, gatto på italiensk, qitta på arabisk og kedi på tyrkisk – og så mine to favoritter: På mandarin heter katt mao, på gammelegyptisk mjw.3 Senere fant jeg ut at det på serbisk heter maãka, på swahili paka, på hindi billa, på latvisk kakis og på polsk kot (og støvdotter, som vi kaller hybelkaniner, kalles katter på polsk!). Mange av ordene er nokså like, for eksempel cat, Katze, kat og kot. Men noen ligner overhodet ikke, og det demonstrerer det som er poenget her, nemlig at det ikke er noen nødvendig, naturgitt sammenheng mellom uttrykk og innhold. Innenfor det enkelte språksamfunn er forholdet mellom uttrykk og innhold blitt en fast forbindelse, og det er det som gjør at vi som snakker samme språk, kan kommunisere med hverandre. Hvis jeg bestemte meg for at jeg ville kalle katt for kål og hund for krb, hadde det ikke vært mulig for andre å forstå meg – hvis da ikke alle andre også hadde bestemt seg for akkurat det samme. Forholdet mellom uttrykk og innhold er altså tilfeldig, men det er en sedvanemessig forbindelse mellom innhold og uttrykk innenfor det enkelte språksamfunn.


Hva er spr k Page 18 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

Mer om katter og litt om onomatopoetika Som liten syntes jeg det var ekstra stas med ordene for katt på gammelegyptisk (mjw) og på mandarin (mao). Nå har jeg akkurat argumentert for at forholdet mellom uttrykk og innhold er tilfeldig. Men hva med lydhermende ord, såkalte onomatopoetika – der kan vel ikke forholdet mellom uttrykk og innhold være tilfeldig? Det er ikke tilfeldig at katt heter nettopp mao på mandarin. Ved lydhermende ord er det en ikke-tilfeldig forbindelse mellom uttrykkssiden og innholdssiden. Vi har slike ord i norsk også, mjaue, for å ta et ikke helt vilkårlig valgt eksempel (det heter forresten mjaúkat på russisk og miaukti på lituaisk), og vi har suse, kråke og bang og en hel del andre. Men det faktum at lydhermende ord finnes, rokker selvsagt ikke ved grunnprinsippet at forbindelsen mellom uttrykk og innhold er tilfeldig. Det er forresten slik at vi ikke kan bruke norske lydhermende ord og regne med at en franskmann eller en kineser forstår oss. På mandarin betyr bang, avhengig av tonem (dvs. ordtone, se s. 83) ‘å hjelpe’, ‘en gjeng’, ‘å binde’, ‘supert’ eller ‘en kølle’. I katteboken stod det for øvrig at det franske chat også var et onomatopoetikon, fordi ordet etterligner kattens fresing. Jeg syntes det var trist at franskmennene hadde gitt arten navn etter sinte katter, men jeg godtok det som stod i boken. Det gjør jeg ikke lenger. Nå vet jeg nemlig at katt heter cattus på senlatin (feles på klassisk latin), og at latinsk c blir ch i fransk: latinsk cantare → fransk chanter, latinsk caballus → fransk cheval, latinsk cattus → fransk chat. Fransk chat er resultatet av en lydutvikling.

Språkets småbiter: fonemer En annen felles faktor er at alle menneskelige språk på uttrykkssiden kan deles opp i mindre biter som ikke har selvstendig betydning. I muntlig språk kalles disse småbitene for fonemer, i skrift er det bokstaver, i tegnspråk er det håndbevegelser. Disse enhetene


Hva er spr k Page 19 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

1 aller først



har ikke i seg selv noen betydning, men er byggeklosser for større enheter (ord, som igjen settes sammen til ytringer). Antall fonemer varierer fra språk til språk. Et vanlig antall er mellom 30 og 40. Språket rotokas i Papua Ny-Guinea har bare 11 fonemer, mens det afrikanske språket !kung har 141 fonemer. Det er rekord! Klassisk arabisk har 28 konsonantfonemer, men bare tre vokaler (men skiller mellom korte og lange vokaler). Østnorsk har 23 konsonanter og ni vokaler – /a/, /e/, /i/, /u/, //, /y/, /æ/, /ø/ og /o/ – eller 18, om vi regner med ni lange og ni korte vokaler. Det geniale med et slikt system er at fonemene kan kombineres til et i prinsippet uendelig antall ord, som igjen kan kombineres til stadig nye ytringer. Dette grunnleggende fenomenet, felles for alle språk, kalles for dobbelt artikulasjon. Av et lite antall fonemer er det ingen grenser for hvor mange ord vi kan lage, og hvor mange setninger vi kan danne av ordene. Av setningene igjen kan vi skape helt nye verdener, eventyr og historier der de mest fantastiske ting skjer. Språket er altså på den ene siden veldig begrenset og på den andre siden helt uten grenser. Språktegnets tilfeldige natur og dobbelt artikulasjon er to viktige årsaker til at språket er et så effektivt kommunikasjonsmiddel. Hvis vi forsøker å forestille oss et språk uten disse to kjennetegnene, er det lett å bli overbevist om at de er sentrale: Et språk der uttrykkssiden må «ligne» betydningen, hadde lagt kraftige begrensninger på hva vi kunne ha snakket om. Én lyd for hver betydning ville ha krevd enormt mye av hukommelsen vår, og vi måtte ha hatt langt mer avanserte taleorganer for å kunne skille mellom så mange språklyder.

Fonologi Læren om språklydenes funksjon kalles fonologi. Språklyder frembringes av lungene, svelget, munnen og nesen. For det meste produseres talen med utgående luftstrøm. Som en kuriositet kan nevnes at nordiske språk er blant de ganske få språkene som også kan lage språklyder på inngående luftstrøm.4 «Ja,» sier vi


Hva er spr k Page 20 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

med dårlig skjult stolthet – og på innpust. Men dette er temmelig perifert i norsk, og det aller meste sier vi altså på utgående pust. Luftstrømmen fra lungene passerer gjennom munnhulen eller gjennom nesen. Noen få eksempler på hvordan det blir forskjellige lyder: Når den bløte ganen helt bak i munnen er nede og nesekanalen åpen, blir lyden nasal. Språklydene er orale når den bløte ganen ikke er senket. Når vi hever tungeryggen mot den bløte ganen og deretter slipper luften ut som en liten eksplosjon, får vi /k/ og /g/. Disse lydene kalles plosiver i likhet med /b/, /p/ og /t/, /d/, som også lages som små eksplosjoner, med lukket henholdsvis ved leppene og med tungen bak tennene. Konsonanter dannes ved at det er en form for innsnevring som hindrer eller stopper luften, mens ved vokaler strømmer luften fritt. Bokstavene er de minste betydningsskillende enhetene i vårt skriftsystem, mens fonemene er de minste betydningsskillende enhetene talespråket kan deles inn i. Fonemene danner utgangspunktet for alfabetisk skrift. Det er varierende fra språk til språk hvor stort samsvar det er mellom fonem og skrifttegn. I for eksempel tyrkisk, spansk og finsk er det svært godt samsvar. I norsk er samsvaret atskillig bedre enn i for eksempel engelsk (tenk bare på skrivemåte og uttale av ord som cough, taught, weight og height), men det er likevel ikke noe en-til-en-forhold. Ordet bok har tre bokstaver og tre fonemer (/bu:k/), mens skinke har seks bokstaver og fem fonemer (/ʃiŋke/). Ett fonem kan godt representeres av to eller tre bokstaver. Vi skriver sjelden, skinke, skjære, vers, slips, gelé, journalist, show, schæfer, cello, crescendo, marsj, nysgjerrig og choke, men i mange norske dialekter dreier det seg om én og samme lyd: /ʃ/ Språklyder kan uttales forskjellig uten at de får betydningsskillende funksjon, altså uten at ordets betydning endres. Det er omgivelsene, dvs. lydene som omgir det aktuelle fonemet, som bestemmer den eksakte uttalen. Det blir tydelig hvis vi planlegger å si et ord, men stopper før vi er kommet til neste lyd. Hvis


Hva er spr k Page 21 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

1 aller først



du bestemmer deg for å si si og stopper før du kommer til i-en, vil du merke at den s-en er annerledes enn om det var so du bestemte deg for å si. I det første tilfellet vider vi ut munnen til et slags smil mens vi sier s-en, som en forberedelse på leppestillingen vi bruker for å produsere i-en. Og når vi skal si so, runder vi munnen som en forberedelse til o-en som kommer etter. De to s-ene lyder litt forskjellig, men de er likevel ikke to fonemer i norsk, bare to varianter av samme fonem. I prinsippet er det ingenting i veien for at de to s-lydene kunne ha vært to ulike fonemer i et eller annet språk. For å fastslå hva som regnes som egne fonemer i et språk, finner man minimale par, ord som bare skiller seg fra hverandre med hensyn til ett fonem, som molo og solo, katt og hatt. I norsk er ikke si uttalt på regulært vis og si uttalt med den s-lyden vi vanligvis har først i ordet sola, to forskjellige ord. Ordet er det samme, det ene er bare uttalt på en noe pussig måte. Derimot er flue og frue et minimalt par i norsk, mens frue uttalt med skarre-r og frue uttalt med rulle-r er det samme ordet og ikke et minimalt par. /r/ og /l/ er to ulike fonemer på norsk, mens skarre-r og rulle-r ikke er det, det er bare to måter å uttale ett og samme fonem på. Hva som regnes som fonemer, det vil altså si hva som er betydningsskillende, varierer fra språk til språk. På flere språk, blant annet thai, mandarin og koreansk er /r/ og /l/ ikke to fonemer. For personer med disse språkene som morsmål kan det være like ille å holde styr på /r/ og /l/ som for oss å skulle skille mellom de to s-typene. Dette gir seg forskjellige utslag, det er ikke sjelden man kan observere former som blokkoli og framberte bananer i menyer på Kina-restauranter. Morsomheten med «the erection of the American president» har vi hørt før, og jeg har hørt en asiatisk student snakke med begeistring om Ibsen og Fluen fra havet. På norsk kan /k/, /t/ og /p/ være både aspirerte og uaspirerte; når de er aspirerte, er de etterfulgt av en h-lyd. Si Pippi (Langstrømpe, for eksempel) og hold hånden foran munnen din. Når


Hva er spr k Page 22 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

du sier den første p-en (den er aspirert), kommer det en ganske kraftig luftstrøm ut av munnen din, mens det etter den andre (den er uaspirert) ikke gjør det. I flere språk er aspirerte og uaspirerte plosiver ulike fonemer. I urdu er /bh/ og /b/ to fonemer, og det finnes minimale par der forskjellen mellom aspirert og uaspirert er eneste forskjell. / bhai/ betyr ‘bror’, og du bør vokte deg vel for å uttale b-en uaspirert, altså /bai/, for da betyr ordet ‘bordellmamma’. Et annet eksempel er /z/ og /s/ som på mange språk, blant annet engelsk og fransk, har betydningsskillende funksjon. For å ta et litt ufint, engelsk eksempel: as /æ:z/ og ass /æ:s/ er faktisk forskjellige ord selv om vi nordmenn ikke alltid er så flinke til å ivareta dette skillet når vi snakker engelsk. På norsk kan vi også av og til uttale /s/ stemt – bare hør hva Ari Behn zier, han znakker så det virkelig zummer, men vi oppfatter det bare som varianter av /s/. Språk har ikke bare forskjellig foneminventar, de har òg ulike regler for hvordan fonemene kan kombineres med hverandre til ord. Læren om dette kalles fonotaks. Stedsnavnene Brno, Krk og Gdansk virker fremmedartete på oss, og det er fordi reglene for hvilke fonemer som kan kombineres i henholdsvis tsjekkisk, kroatisk og polsk er annerledes enn de reglene vi er vant til. I Polen ligger også Szczecin. På polsk uttales dette /ʃtʃetsin/, og det er umulig, iallfall for mine taleorganer, å uttale ... Vi nordmenn kjenner da også byen under det tyske navnet Stettin. Og hvis du synes at verken Brno eller Szczecin er en tilstrekkelig utfordring for taleorganene dine, kan du forsøke deg på denne vokalløse setningen på tsjekkisk: Strã prst skrz krk. Den betyr for øvrig ‘Stikk fingeren i halsen’ og gir garantert halstrøbbel. Men fonotaks dreier seg ikke om hva som er mulig å uttale, men hva som er vanlig i et gitt språk. Vi klarer nok å uttale både Gdansk og Brno, men poenget er at disse konsonantkombinasjonene ikke forekommer i norske ord. Både tyrkisk, urdu og persisk kan vanligvis bare ha én konsonant i fremlyd, det vil si i begynnelsen av ord. Noen språk, for


Hva er spr k Page 23 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

1 aller først



eksempel vietnamesisk, tillater i prinsippet ikke at det står flere konsonanter etter hverandre noen steder. I vietnamesisk er det oftest én konsonant (K), én vokal (V) og én konsonant (K) per stavelse. I norsk kan stavelsen ha opptil tre konsonanter i fremlyd og fire/fem i utlyd: (K)(K)(K)V(K)(K)(K)(K)(K). Språk har tre konsonanter i fremlyd, skjelmsk(t5) har bare én i fremlyd (husk det er fonemer, ikke bokstaver vi er interessert i), men hele fire (fem) i utlyd. For demonstrasjonens skyld kan jeg se for meg en kjekk, men litt klossete fyr, som kommer for å gi meg roser, han sklir på det nybonede gulvet, men smiler forførende til meg likevel – han er skjelmsktskliende. Nå ja. Det var min fantasi, og jeg klarer å uttale den, selv med åtte konsonanter på rad. På norsk kan vi altså godt kombinere både tre, fire og flere konsonanter, men kombinasjonene /brn/ og /ʃtʃ/ er ikke tillatt. Det er også sånn at det ofte er begrensninger på hvilke fonemer som kan stå i hvilke posisjoner. I tysk (og også i bl.a. nederlandsk, russisk, polsk og tsjekkisk) må plosiver (/p/, /b/, /t/, /d/, /k/, /g/) og frikativer (/s/, /z/, /f/, /v/) være ustemte i slutten av ord, Fahrrad uttales /fa:ra:t/. I norsk kan vi ha fonemet /ŋ/ både midt i et ord (synge) og på slutten (sang), men ikke i begynnelsen. I vietnamesisk er dette helt vanlig, og Nguyen er et mye brukt navn. Vi snakker fort! Halvparten av ordene blir ugjenkjennelige i normal tale om vi avspiller ordene isolert. Vi steiler når vi ser ord vi kjenner, nedskrevet på en måte som kan gjengi uttalen, som kromprins Haakon, foppal om min manns favorittsport og sangkasse om en kasse med lekende barn med spader. Men i en samtale hadde vi ikke lagt merke til sammentrekningene. Vi er økonomiske og beveger ikke tungen mer enn nødvendig. Vi forbereder neste lyd samtidig som vi uttaler den forrige – husk hva som skjedde med sen i si og s-en i so! Tale er en kontinuerlig prosess, der vi ikke registrerer enkeltfonem. Det betyr at hvis vi leser inn ordet edaps på bånd og så spiller det baklengs, så høres det ikke ut som spade.


Hva er spr k Page 24 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

Økonomiseringen går sjelden utover forståelsen, siden forståelsen av talt språk i liten grad er avhengig av enkeltfonemer. Dette er spennende, så vi benytter anledningen til å si noe generelt om språkforståelse. Språkforståelsen er imponerende robust. Tenk hvor mye vi, tross alt, forstår av hverandres tale, der vi sitter barkrakkoppvaglet på et støyende utested. Forventninger om det samtalepartneren skal si, er en av faktorene som letter forståelsen: Psykolingvistiske forsøk viser at man ikke engang legger merke til at et fonem blir erstattet av en annen lyd; man hører akkurat det man forventer å høre ut fra sammenhengen. I alle setningene under tilsvarer tegnet * en hostelyd, men forsøkspersonene sverget på at de ikke hadde hørt noe rart; de mente at de hadde hørt henholdsvis peel, wheel, heel, meal:6

The /*:il/ was on the orange The /*:il/ was on the axle The /*:il/ was on the shoe The /*:il/ was on the table Den språklige sammenhengen og den kunnskapen vi har om verden, gir oss mange nøkler. Uansett i hvilken rekkefølge jeg serverer ordene ammet, da, i, moren, bet, babyen, puppen, skjønner min samtalepartner hvem som (sannsynligvis!) bet hvem hvor. Setningsmelodien forteller oss også alltid en del. Det er dessuten mye informasjon som uttrykkes flere steder på en gang, for eksempel uttrykkes det fortidige både gjennom adverbet i går og gjennom formen av verbet i I går spiste jeg torsk. Vi som er vnat til å lsee, kalerr osgå fnit å frsotå sfkirltgie tkseter der bskatveone er skeotkt om, ilaflall så lnege den fsrøte og den ssite btkvosaen i hrvet ord såtr på rtet palss. Vi kan trekke denne tankegangen enda litt lenger. Mennesket ser ut til å ha en innebygd trang til å knytte noe ukjent til noe kjent. Er det noe vi ikke forstår, forsøker vi å gjøre det forståelig.


Hva er spr k Page 25 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

1 aller først



Et fenomen som viser denne tendensen, er folkeetymologi. Skarpsno er et sted i Oslo, det kommer trolig av Escarpe du nord, altså Nordfortet, men ikke-franskkyndige har i årenes løp tolket lydstrengen annerledes. Lignende tilfeller har vi når universitetet kalles undervisitetet, sirkus sirkhus og plattform flattform.7 Da den ene datteren min var fem-seks år, fikk hun for seg at hun ville lære Fader Jakob på fransk. Teksten er sånn:

Frère Jacques, Frère Jacques Dormez-vous, dormez-vous? Sonnez les matines, sonnez les matines Bim, bom, bam, bim, bom, bam Snart proklamerte Helle stolt at hun kunne fransk flytende:

Kjære sjakke, kjære sjakke Stormer du? Stormer du? Emilie og Martine, Emilie og Martine Bim, bom, bam, bim, bom, bam Morfologi Morfologi er bøyningslære og orddanningslære. I morfologien snakker vi blant annet om morfemer, men morfem er en kontroversiell størrelse. Vi hopper over kontroversene og definerer morfemet som det minste språklige element som har betydningsbærende funksjon (fonemet er altså det minste språklige element med betydningsskillende funksjon), og nøyer oss med et par eksempler. Kjærligheten har fire morfemer: kjær + lig + het + en. Ordet katter inneholder to morfemer: katt + er. Katt kaller vi roten og -er en bøyningsendelse. Mann – mannen – menn – mennene er et eksempel på bøyning, men mann + skap → mannskap er et eksempel på orddanning. Morfemene, byggeklossene, i norsk er ikke bare opprinnelig


Hva er spr k Page 26 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

norske. Vi har også byggeklosser som vi har fått fra nedertysk (som an-, be-, -else), fra gresk (som a- ‘ikke’ i atypisk, apolitisk, afasi og syn- ‘sammen’ som i synagoge, syntese, syntaks) og fra latin (som pre- ‘fremfor’ som i prefiks, prematur, president og in‘ikke’ som i inhuman, inkongruens, ineffektiv). Endelsen -(i)fisere er også fra latin og henger sammen med verbet for ‘å gjøre’, og vi har trolig fått det gjennom tysk -(i)fizieren. Endelsen er produktiv i norsk; det vil si at vi kan bruke den for å lage nydannelser. I Dagbladet vinteren 2004 var den vestkantifiserte Margot Aurén omtalt, og i et program om Lillehammer OL ti år etter (NRK fjernsynet, vinteren 2004) snakket man om lusekoftifiseringen av Norge. I arabisk og andre semittiske språk bygges ordene opp på en helt annen måte enn den vi er vant til. Arabiske ord har en rot på tre konsonanter, som er det meningsbærende elementet. Roten er felles for ord som betydningsmessig henger sammen. Ord med samme rot er dannet ved å sette til forstavelser og endelser og skyte inn vokaler. Jahada betyr ‘å kjempe’, og roten er j-h-d. Ordet jihaad gjenkjenner vi; det betyr ‘kamp’ eller ‘hellig krig’, og mujaahidiin er ‘frihetskjemper’. Av roten d-r-s får vi for eksempel ordene darasa ‘han studerte’, madrasa ‘skole’, dars ‘undervisningstime’, mudarris ‘lærer’, tadriis ‘undervisning’, daaris ‘student’ og diraasa ‘studie’. Det som uttrykkes gjennom bøyning i et språk, kan uttrykkes ved hjelp av egne ord i et annet. På norsk uttrykker vi bestemthet morfologisk (hunden), mens språk som engelsk og fransk uttrykker bestemthet ved hjelp av egne ord (the dog og le chien). Dette kalles en perifrastisk, altså omskrivende, uttrykksmåte. På norsk uttrykker vi retning perifrastisk, ved hjelp av en preposisjon: Vi går til kirken. Men på mange språk uttrykkes retning morfologisk i form av en kasusendelse, for eksempel på finsk: Me mennään kirkkoon, altså ‘Vi går kirke-til’ (se s. 80). Det er vanlig å dele inn i følgende ordklasser:8 substantiv (fjell, fjord, fedrelandskjærlighet), verb (spise, sove, elske), adjektiv


Hva er spr k Page 27 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

1 aller først



(kjekk, mandig, naiv), pronomen (hun, han, dere), adverb (fort, her, nå), preposisjoner (i, på, ved), konjunksjoner (og, eller, men, for), subjunksjoner (at, hvis, når), determinativer (to, et, den, disse), interjeksjoner (ja, bang, uff). I alle språk er det en form for inndeling i ordklasser, men det er ikke like mange og de samme ordklassene i alle språk. I vietnamesisk er det for eksempel ikke en egen adjektivordklasse; de ordene som tilsvarer våre adjektiv, ligner like mye på verb. Et ord som blå vil uttrykkes med ett ord, som betyr ‘å være blå’. Vietnamesisktalende som lærer norsk, vil derfor ofte lage verb av våre adjektiv og produsere setninger som Frøken sniller hele dagen. I andre språk, som tamil, finnes det bare et lite antall adjektiv, slik at det vi uttrykker gjennom adjektiv, må uttrykkes ved hjelp av andre ordklasser. I skolegrammatikker viser man ofte til betydningen når man inndeler ord i ordklasser. Man snakker om gjerningsord for verb og tingord for substantiv, og i mange tilfeller stemmer det bra. Men sammenligner vi setningen Det var en vakker ballettforestilling med Danserinnene danset vakkert i forestillingen, ser vi at de uttrykker så å si samme hendelse. På tilsvarende måte kan tid uttrykkes ikke bare gjennom verbmorfologien (danser, danset), men også gjennom adverb (nå, i går) eller adjektiv (nåværende, forrige). Å ta utgangspunkt i bare betydning når man skal inndele i ordklasser, er ikke tilstrekkelig. Man må trekke inn morfologi og syntaks, og altså definere ordklassene på grunnlag av hvordan ordene bøyes og hva slags funksjon de har i setningen (se s. 31). Den kunnskapen vi har om morfologi i vårt eget morsmål, er ikke knyttet til ordenes betydning. Vi vet en rekke ting, blant annet at substantiv kan settes i flertall (flere bananer) og verb i fortid (kastet). Kunnskapen om hvilke ord som kan bøyes på hvilke måter, er kunnskap knyttet til ordklassen, ikke til hva ordene betyr – det hadde ikke vært unaturlig å ønske å sette en fortidsendelse på et substantiv, forestillingen-et, altså ‘gårsdagens forestilling’. Når vi ikke gjør dette, må det være fordi


Hva er spr k Page 28 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

vi har kunnskap om at fortidsendelsen -et bare kan hektes på verb, og at forestilling er et substantiv. Denne kunnskapen er selvsagt uavhengig av om vi har bevisste begreper om ordklasser og kan grammatisk terminologi. Grammatikkhatere, barn eller analfabeter vil heller ikke finne på å sette en verbendelse på et substantiv eller motsatt.9 La oss tenke oss at vi heller alle ord som finnes i et språk, utover et svært gulv. Så blir vi bedt om å sortere dem i hauger. Da vil vi oppdage at det er mange måter å sortere ordene på. Inndeling i ordklasser er bare én måte. Vi kunne delt ordene i lånord, fremmedord, nyord og arveord. Vi kunne delt dem i sammensatte og ikke-sammensatte ord. Ja, vi kunne ha ligget i flere uker på det gulvet og ordnet ord. En mulig inndeling er i innholdsord og funksjonsord. Innholdsord er innholdsmessig fylte ord. Det er en åpen klasse i den forstand at den i prinsippet har uendelig mange medlemmer, og stadig får nye. Substantiv og adjektiv får uten tvil medlemskort i innholdsordskategorien. Funksjonsord er grammatiske ord; deres viktigste funksjon er ikke å referere til ting og hendelser, men å lime setningen sammen. Funksjonsord er en lukket klasse; den har et endelig antall medlemsord. Til funksjonsord er det vanlig å regne preposisjoner, determinativer, konjunksjoner og subjunksjoner. Ordklassen verb kan vi dele opp, og regne hjelpeverb (f.eks. har spist og vil spise) og verbet være (Den mannlige ingeniøren er blond og velskapt) som funksjonsord. Tallord er en type determinativer, men kanskje er det mest rimelig å regne tallord som en type innholdsord? Adverb er en stor og mangefasettert klasse, der noen av medlemmene er mindre innholdsordsaktige enn andre (jf. der versus hjemme). En skarp todeling med innholdsord og funksjonsord er altså ikke så lett å gjennomføre, men skillet mellom de to typene ord er allikevel interessant: Det er ikke bare freudianere som er opptatt av forsnakkelser. Lingvister betrakter forsnakkelser som et vindu vi kan kikke inn gjennom for å lære mer om hvordan


Hva er spr k Page 29 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

1 aller først



ordforrådet er organisert i hjernen. Og det har vist seg at funksjonsord opptrer i andre typer taleglipp enn innholdsord.10 Innholdsord er ofte gjenstand for ord- og fonemutbyttinger («... snøskutersporet går på tryss og kvers» (NRK radio, vinteren 2003), Ikke rør kepperpakene! Gi meg gaffelen, nei, jeg mener kniven), det er vanligvis ikke funksjonsord. Dessuten er det særlig funksjonsordene det går utover i en type afasi (dvs. språkforstyrrelse etter hjerneskade, se s. 68). Dette har fått noen forskere til å konkludere med at inndelingen i funksjonsord og innholdsord er et psykologisk relevant skille, at todelingen svarer til noe mentalt.

Syntaks Syntaks er setningslære, læren om hvordan ord kombineres til setninger, om setningsledd, om setningsleddenes oppbygning og om relasjonen mellom setningsledd. Vi skal begynne med et trekk som igjen er felles for alle menneskelige språk. Se på disse to setningene:

Kvinner elsker biff Menn foretrekker fiskeboller Vi kan lage spørsmål av setningene:

Elsker kvinner biff? Foretrekker menn fiskeboller? Vi har fått opplyst at de fire setningene er på et språk som heter norsk. Vi kjenner ikke dette språket, men nå skal vi formulere en regel som gjør greie for hvordan man danner spørresetninger på norsk. Det eneste datagrunnlaget vi har, er akkurat disse fire setningene. Vi lukker øynene, konsentrerer oss en stund og kommer til slutt opp med følgende regel: «I språket norsk dan-


Hva er spr k Page 30 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

nes spørresetninger ved at det første og det andre ordet i setningen bytter plass.» Vi sjekker dataene våre og ser straks at regelen stemmer. Så får vi tilgang på flere data:

Elegante kvinner elsker blodig biff Nyskilte menn foretrekker bløte fiskeboller Vi er fryktelig spent og tester selvsagt regelen vår for danning av spørsmål med én gang:

Kvinner elegante elsker blodig biff? Menn nyskilte foretrekker bløte fiskeboller? Men den innfødte informanten vi har fått tak i, kan fortelle oss at dette ikke er gangbar norsk. Det er flere faktorer som gjør at regelen vår ikke stemmer. Vi skal begynne med den viktigste: Da vi utformet regelen, glemte vi å ta hensyn til at språk i tillegg til å være lineært oppbygd, også alltid er hierarkisk oppbygd. At språk er lineære, betyr at ordene nødvendigvis må komme etter hverandre i tid – vi kan ikke si alt på én gang. Setninger er imidlertid ikke bare lineært strukturert, da kunne en slik regel vi forsøkte å formulere for danning av spørsmål, muligens vært riktig. Men regelen slik vi formulerte den («... det første og det andre ordet i setningen bytter plass ...»), er ikke bare feil, den er fundamentalt feil. For språk er også hierarkisk strukturert. Det betyr at noen ord hører tettere sammen enn andre i en setning, og det må vi ta hensyn til når vi skal formulere regler som beskriver språkbruk. Vi som kan norsk, vet at elegante kvinner hører tettere sammen enn for eksempel elsker blodig i setningen Elegante kvinner elsker blodig biff. Elegante kvinner er en frase, og denne frasen fungerer i setningen vår som et eget setningsledd, nemlig subjekt. At elegante og kvinner er knyttet til hverandre og utgjør


Hva er spr k Page 31 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

1 aller først



én frase (og ett setningsledd), kan vi vise ved å flytte litt rundt på ordene i setningen. Da ser vi at ord som hører sammen, også flytter sammen:

Elegante kvinner elsker blodig biff → Blodig biff elsker elegante kvinner → Elsker elegante kvinner blodig biff? Hvis vi forsøker å sette inn pronomen, får vi anskueliggjort det samme: Ord som hører sammen, som utgjør én frase og ett ledd, kan erstattes av ett pronomen:

Nyskilte menn foretrekker bløte fiskeboller → De foretrekker bløte fiskeboller → De foretrekker dem (eller kanskje: det) Hvis vi omskriver regelen til «I språket norsk dannes spørresetninger ved at det første og det andre leddet i setningen bytter plass», hadde vi hatt en regel som er uendelig mye bedre enn den vi først forsøkte oss med – selv om vi ikke hadde kommet helt i mål med den heller. At språk er hierarkiske, er et prinsipp som gjelder for alle språk, og som språkbrukere – både store og små – ser ut til å vite intuitivt. Barn kan si Jeg væmte Petter hjem i går. De kan peke begeistret på alle gåsene eller insistere på at de ikke slådde lillesøster, men de produserer aldri setninger som bryter med det hierarkiske prinsippet og spør: Kvinner elegante elsker blodig biff, mamma? De viktigste setningsleddene er: verbal (Nyskilte menn foretrekker bløte fiskeboller), subjekt (Nyskilte menn foretrekker bløte fiskeboller), direkte objekt (Nyskilte menn foretrekker bløte fiskeboller), indirekte objekt (Blodig biff gir nyskilte menn hodepine), adverbial (Nyskilte menn foretrekker bløte fiskeboller til middag) og predikativ (Blodig biff er kraftig kost for nyskilte menn). Et setningsledd


Hva er spr k Page 32 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

kan være bygd opp på mange måter. I setningene over så vi at frasen nyskilte menn hadde funksjonen subjekt, deretter i setningen Blodig biff gir nyskilte menn hodepine var frasen indirekte objekt. I setningen Take away-firmaer elsker nyskilte menn er nyskilte menn direkte objekt. Det går også an å regne verbalet med tilliggende herligheter som en enhet,11 som kan flyttes fremst i setningen: Møtt noen nyskilte menn i det siste har jeg ikke. Setningen Kaniner som tigrer spiser til frokost, er uheldige inneholder noe lingvister kaller spor. Dette sporet befinner seg rett etter verbet spiser, og det er et spor som ordet kaniner har satt igjen. Kaniner står først i setningen, men man regner med at kaniner er flyttet dit fra plassen etter verbet. Kaniner er jo objektet til verbet spise, og plassen etter spise er den opprinnelige objektplassen: Tigrer spiser kaniner til frokost. Men ordet kaniner er flyttet frem til begynnelsen av setningen, og kaninene våre har satt igjen et spor der de befant seg før flyttingen: Kaniner som tigrer spiser [spor] til frokost, er uheldige. Vi kan gjøre det enda fiksere og merke sporet og det flyttede setningsleddet på samme måte, sånn at det blir klart hva som har satt igjen sporet: Kanineri som tigrer spiser [spor]i til frokost, er uheldige. I setninger som Tigrer er slemme og Tigrer spiser kaniner er det ingen spor, for der er det ingen setningsledd som er flyttet. Et spor er altså et fonetisk tomt element, det vil si at det er et språklig element som ikke høres, ikke ses, ikke synes. En merkelig idé? Ja, men for grammatikere kan det være praktisk å vise hvilke posisjoner setningsledd har flyttet fra og til. Dessuten ser spor ut til å være mer enn bare papirgrammatikk. Psykolingvistiske forsøk viser nemlig lengre reaksjonstid på setninger som inneholder spor, og mer hjerneaktivitet når forsøkspersonen kommer akkurat der i setningen hvor lingvister sier at det er et spor.12 Videre er det slik at afatikere har større problemer med å forstå setninger der sporene står i visse posisjoner, enn setninger uten spor og med spor i andre posisjoner.13 Vi avslutter avsnittet om syntaks med lingvistikkens mest be-


Hva er spr k Page 33 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

1 aller først



rømte sitat: «Colorless green ideas sleep furiously.» Mannen bak ordene er amerikaneren Noam Chomsky (1928–), som er den mest innflytelsesrike lingvisten noensinne. Vi kommer tilbake til Chomsky flere ganger i løpet av boken. Hva mente han med denne setningen? Det kan du grunne over mens du leser neste avsnitt, som handler om semantikk, for svaret har å gjøre med både syntaksavsnittet og semantikkavsnittet.

Semantikk Som vi har sett, består det språklige tegnet (morfem, ord, frase, setning) av to deler: en uttrykksside og en innholdsside. Semantikk er læren om språkets innholdsside, dvs. betydningslære. Det er vanlig å skille mellom ordsemantikk og setningssemantikk. I setningssemantikken er man blant annet opptatt av sannhetsfunksjonen. Et enkelt ord kan ikke være sant eller ikke sant. Vi kan ikke hevde at ungkar er sant eller ikke sant, men vi kan sjekke med virkeligheten og uttale oss om en setning som Øyvind er ungkar er sann eller ikke. Innen ordsemantikk har man for eksempel interessert seg for et ords bibetydninger, konnotasjoner. Innholdet eller betydningen til ordet katt er ‘lite, firbent dyr i katteslekten’, og det refererer til alle katter i verden. Samme innhold og samme referanse har ordet pus, men konnotasjonene til ordene pus og katt er ikke helt de samme. «Katter er sånn vanlige katter, mens puser er bløtere og mer kosete,» forklarte min yngste datter da jeg spurte henne om forskjellen. Selv om ordene vekker forskjellige assosiasjoner, kan vi si at mann, kar og kis er synonymer. Men at ordene er synonyme, betyr ikke at de kan brukes om hverandre. I noen sammenhenger vil kis virke avstikkende (Han var en brav og kløktig kis), og i sammensetninger er det stort sett bare et av ordene som passer (nordkis og ektekar passer dårlig). Og så var det Chomskys berømte sitat om de fargeløse, grønne ideene. Det han ønsket å anskueliggjøre med denne setningen, er at syntaktisk velformethet ikke nødvendigvis borger for


Hva er spr k Page 34 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

et meningsfylt innhold. Setningen overholder de syntaktiske reglene i engelsk, men er likevel meningsløs. Motsatt er ytringen Men plutselig så prate ... stum! (se s. 69) fylt til randen av mening i all sin syntaktiske ufullkommenhet, når vi vet at det er en slagpasient som beskriver hvordan hun oppdaget at hun hadde fått afasi.

Pragmatikk Pragmatikk er læren om setningers betydning i en sammenheng. Ord og setninger kan se helt like ut, men få vidt forskjellig tolkning i to situasjoner. Meldingen Du har fått jobb som konsulent vil nok vekke jubel hos den arbeidsledige, men mottar direktøren et slikt brev fra styret, betrakter hun det som en degradering. Mange vil hevde at samtalen er den grunnleggende formen for språkbruk, og akkurat som for andre deler av språket, er det regler for samtale. Det er blant annet sånn at vi venter på tur når vi snakker. Hovedregelen vi følger, er at vi ikke skal avbryte hverandre. Men denne regelen kan bli overstyrt av andre faktorer, blant annet av hvor godt samtalepartnerne kjenner hverandre. I en formell samtale er det færre avbrytelser enn når man skravler over et kafébord med gode venner. Hvor ofte vi avbryter og snakker i munnen på hverandre, er også avhengig av kultur. Kjønn spiller også en rolle: Når kvinner eller jenter snakker med hverandre, avbryter de gjerne ganske mye, og flere kan snakke samtidig. Maktforholdet mellom samtalepartnerne er òg med på å bestemme hvem som avbryter den andre. Man trenger ikke å ha lest hyllemeter på hyllemeter med bøker om samtaleanalyse for å vite hvem som oftest avbryter hvem i et jobbintervju! Vi følger også en regel som sier at det i en samtale ikke skal være altfor lange pauser der ingen snakker i det hele tatt. Vanligvis er ikke pausene lengre enn ett sekund. Mens andre snakker, lager vi smålyder; dette kalles tilbakekoblingssignaler. Hmm,


Hva er spr k Page 35 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM

1 aller først



mmm, he-he, ja, nei, sikkert ikke, kan vi si for å signalisere at vi lytter. De fleste opplever det som ubehagelig hvis samtalepartneren er helt stille mens man snakker (se s. 113). Det er vanlig at samtalepartene konvergerer; det betyr at den enes oppførsel nærmer seg den andres. Det kan være både stemmeleiet, tempoet vi snakker i, og måten vi lager pauser på. Av og til låner vi ord og uttrykk av hverandre. Ofte er det sånn at vi også hermer etter hverandres kroppsspråk: Krysser den ene hendene over bringen, gjør den andre det også. En slik konvergering er et uttrykk for velvilje og sympati for samtalepartneren. Men to som snakker sammen, kan også divergere, og dette kan være en effektiv måte å understreke antipatier på, eller det kan være en understreking av maktforholdet mellom samtalepartene.

Videre lesning Bye, Patrik, Trond Trosterud og Øystein Aleksander Vangsnes (2003): Språk og språkvitskap, Ei innføring i lingvistikk, Samlaget Endresen, Rolf Theil, Hanne Gram Simonsen og Andreas Sveen (red.)(2000): Innføring i lingvistikk, Universitetsforlaget Faarlund, Jan Terje, Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo (1997): Norsk referansegrammatikk, Universitetsforlaget Johnsen, Egil Børre (red.)(2002): Vårt eget språk, Aschehoug Lindström, Fredrik (2000): Världens dåligaste språk. Tankar om språket och människan i dag, Månpocket Nordgård, Torbjørn (red.)(1998): Innføring i språkvitenskap, Gyldendal Svennevig, Jan (2001): Språklig samhandling, Cappelen Uri, Helene (1995): Anna på fredag. En ungdomsroman om språk og språkvitenskap, Gyldendal Uri, Helene (1998): Den store faktaboka om språk, Damm


Hva er spr k Page 36 Wednesday, September 3, 2008 8:56 AM



hva er språk

Vagle, Wenche, Margareth Sandvik og Jan Svennevig (1993): Tekst og kontekst, Cappelen Akademisk Åfarli, Tor A. (2000): Grammatikk – kultur eller natur? Elementær innføring i det generative grammatikkstudiets vitskapsteori, Samlaget


Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52


9788215004556_3.oppl.qxd:omslag2

03-09-08

12:17

Side 1

5

SPRÅK

ISBN 978-82-15-00455-6

9 788215 004556

www.universitetsforlaget.no

SPRÅK

www.universitetsforlaget.no

Helene Uri

I

hva er Helene Uri

Helene Uri (f. 1964) er dr.art. og førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet språkbøker både for barn og voksne, og har utgitt flere romaner som har blitt svært godt mottatt. For Den store faktaboka om språk (1998) fikk Uri Kulturdepartementets fagbokpremie. Flere av bøkene hennes er oversatt til mange språk.

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Å være menneske er å være et språkvesen. Å lære om språk er å lære om seg selv. hva er SPRÅK er et velskrevet, engasjert essay om hvordan språk er bygget opp, brukes og utvikles over tid. Særlig vekt legger forfatteren på språktilegnelse: Hvordan lærer barn seg morsmålet sitt, og hvordan lærer man seg et nytt språk? Boken munner ut i en diskusjon om fremtidens norsk. Makt og mote er viktige stikkord i lingvistikkens science fiction.

hva er SRRÅK  

Å være menneske er å være et språkvesen. Å lære om språk er å lære om seg selv. hva er SPRÅK er et velskrevet, engasjert essay om hvordan sp...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you