hva er KREATIVITET by Universitetsforlaget

Omslag_2.korr.qxd

15-10-07

09:46

Side 1

KREATIVITET

Geir Kaufmann (f. 1943) er professor i organisasjonspsykologi ved Norges Handelshøyskole. Han har publisert en lang rekke bøker og vitenskapelige artikler rundt emnet kreativitet og mottok i 2005 den internasjonalt prestisjetunge Emeraldprisen for en av disse.

ISBN 978-82-15-00645-1

9 788215 006451 www.universitetsforlaget.no

hva er

KREATIVITET Geir Kaufmann www.universitetsforlaget.no

Geir Kaufmann

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Det er en utbredt oppfatning at kreativitet er et mystisk fenomen som vi bare kan beundre, ikke studere systematisk. Men hvor kommer de nye ideene fra? Hva kjennetegner en kreativ person? Er det flere former for kreativitet? Hva er forholdet mellom kreativitet og intelligens? Hva fremmer og hemmer kreativitet? Er det mulig å utvikle sine kreative evner? Hva er betydningen av kreativitet i vårt samfunn? Dette er blant spørsmålene som tas opp i denne engasjerende boka. hva er KREATIVITET henvender seg til alle som vil vite mer om menneskelig kreativitet og nyskapning.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

13358 Hva er kreativitet2 Page 3 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

Geir Kaufmann

hva er kreativitet

universitetsforlaget

17404_Hva er kreativitet Page 4 Monday, October 15, 2007 9:49 AM

hva er kreativitet

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Forfatterfoto: Marte Rognerud Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Print White, 1,5

17404_Hva er kreativitet Page 5 Monday, October 15, 2007 9:49 AM

Innhold Forord 7 Introduksjon 11 kapittel 1

Kreativ tenkning 25 kapittel 2

Den kreative person 63 kapittel 3

Kreativitet og oppvekstbetingelser 100 kapittel 4

Kreativitet i grupper og team 115 kapittel 5

ArbeidsmiljĂ¸, ledelse og kreativitet 124 kapittel 6

Kreativitet, kultur og samfunn 138 Noter 145 Register 148

17404_Hva er kreativitet Page 6 Monday, October 15, 2007 9:49 AM

hva er kreativitet

13358 Hva er kreativitet2 Page 7 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

forord

Forord En nokså utbredt oppfatning har vært at kreativitet er noe som skjer i utvalgte, spesielt begavede, «geniale» individer, og at kreativitet er et mystisk fenomen som vi bare kan iaktta og beundre i sin praktfulle utfoldelse, men som vi ikke kan studere systematisk. Filosofen Larry Briskman hevder for eksempel at en vitenskapelig teori om et fenomen må kunne predikere og kontrollere det aktuelle fenomenet. Ettersom kreativitet er noe nytt, vil prediksjon av noe nytt være logisk umulig, for dersom fenomenet lar seg predikere, er det per definisjon ikke nytt lenger. Men her kan vi hevde at en vitenskapelig teori først og fremst skal forklare et fenomen, dvs. gi oss innsikt i og kunnskaper om hva som karakteriserer fenomenet, hvordan det oppstår, hvilke fenomener som påvirker det, osv. Bare sekundært er vi opptatt av prediksjon og kontroll. Dessuten må vi saktens kunne tenke oss muligheten av at vi for eksempel kan kartlegge hvilke betingelser som er gunstige og ugunstige for at kreativ problemløsning skal kunne skje. Slik vil vi også med en viss grad av sannsynlighet kunne predikere og også kontrollere de betingelser som er aktuelle her. Forskningen omkring kreativitet skjøt fart etter at amerikanerne fikk seg en kalddusj da russerne sendte opp sin første Sputnik i 1957. Blant mange bekymringer som reiste seg, var

13358 Hva er kreativitet2 Page 8 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

hva er kreativitet

spørsmålet om Amerika hadde kommet på etterskudd når det gjaldt evne til oppfinnsomhet og kreativ problemløsning. Dette ga impulser til å bevilge større midler til forskning omkring kreativitet. I 1960-årene så vi derfor en sterk oppblomstring i forskning omkring kreativitet innenfor psykologi. Det var særlig forhold knyttet til det kreative individ som sto i forgrunnen: Hvordan tenker kreative individer, og hva karakteriserer deres personlighet? Som ung student i psykologi var jeg så heldig å bli trukket inn i et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø innenfor problemløsningspsykologi som ble startet opp av professor Per Saugstad ved Universitetet i Oslo. En viktig del av dette miljøet ble ledet av professor Kjell Raaheim ved Universitetet i Bergen. Veien fra kreativitet til problemløsning var ikke lang, og Kjell Raaheim var særlig opptatt av å kartlegge nyhetsdimensjonen i menneskelig problemløsning. Dette ble kjernen i vårt forskningsprogram på Institutt for kognitiv psykologi, og siden har jeg hatt denne dimensjonen med meg i det meste jeg har gjort av egen forskning. I 1970-årene ble psykologien sterkt dominert av en ny type psykologi som ble kalt kognitiv psykologi (kognitiv kommer fra latinsk cognitio = forstandsbestemt erkjennelse). Her betraktet man mennesket som et rasjonelt, regelstyrt problemløsende informasjonsbehandlingssystem, med datamaskinen som modellmetafor. Temaet kreativitet passet ikke så godt inn i dette bildet, og ble skjøvet i bakgrunnen. Hvis vi nå ser tilbake på den forskningen som er blitt gjort innenfor dette paradigmet, tror jeg Harvard-professoren Howard Gardner treffer svært godt når han sier at det vi først og fremst har lært om menneskelig tenkning og menneskelig atferd generelt, i grunnen er hvor forskjellige mennesker er fra datamaskiner. Mennesker tenker sjelden i strengt logiske setninger,

13358 Hva er kreativitet2 Page 9 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

forord

men snarere i form av inntrykk og forestillinger. Vi har en sterk tendens til å forenkle våre mentale operasjoner, blant annet på grunn av kapasitetsbegrensninger, og vi manøvrerer ofte intuitivt etter enkle tommelfingerregler. Oftere enn vi tror, er vi oss ikke bevisst hva som er de egentlige driverne av vår tenkning, da de ligger utenfor vår kontrollerte bevissthet. Dette gjelder særlig fenomener som kreativ tenkning. De vansker man har hatt med å gjøre slike mentale prosesser som inngår her til gjenstand for simulering, har gjort at kreativitet igjen har kommet høyt på agendaen. Ikke bare fordi det er interessant i seg selv, men fordi forståelsen av dette fenomenet er en av de viktigste innfallsportene til å forstå hva det er som gjør oss til mennesker og ikke maskiner. I denne boken skal jeg gi et kort riss av den relativt omfattende forskningen som har vært gjort innenfor psykologi omkring kreativitet. Forskningen på feltet er fremdeles dreid mot individperspektivet, men det er skjedd et omslag, og vi skal se at kontekstuelle og kulturelle faktorer kommer stadig sterkere inn i feltet. Ikke minst er det en meget sterkt økende interesse for kreativitet innenfor organisasjon, ledelse og foretaksvirksomhet. Fremstillingen vil naturlig la seg prege av den skjeve fordelingen som har vært i studiet av dette fenomenet på de ulike nivåer, men jeg har korrigert den slik at den er noe bredere enn den en ville fått dersom man gjorde en strengt proporsjonal avbildning av forskningen som er gjort til nå. Jeg har valgt å organisere fremstillingen i seks kapitler som skrider frem, i en relativt streng mikro-til-makro-modell, fra et individfokus til et gruppe- og samfunnsfokus. I innledningen vil vi gjøre oss kjent med fenomenet kreativitet gjennom å beskrive et eksempel som er rikt på innslag av viktige fenomener i kreativitetsområdet. Slik vil vi definere begrepet kreativitet «nedenfra-og-opp» gjennom

13358 Hva er kreativitet2 Page 10 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

hva er kreativitet

dette eksempelet. I kapittel 1 ser vi nærmere på hva som karakteriserer typiske kreative tankeprosesser, og i kapittel 2 er søkelyset rettet mot hva som karakteriserer kreative individer. Av grunner som er nevnt over, blir disse kapitlene de klart mest omfangsrike. Videre skal vi se på kontekstuelle betingelser for kreativitet, og vi begynner med oppvekstbetingelser i familie og i skole i videste forstand. Hva fremmer og hva hemmer utvikling av kreative individer? En forskningsaksje med stigende verdi er hva som stimulerer og hva som hemmer kreative problemløsningsprosesser i grupper og team, og det er temaet for kapittel 4. I kapittel 5 går vi et skritt videre og gransker det samme spørsmålet i forhold til arbeidsmiljø, ledelse og organisasjonsklima. I siste kapittel skal vi flytte oss opp i det store makroperspektivet og drøfte noen sentrale spørsmål om kreativitet, samfunn og kultur. Ikke minst gjelder det hvilken rolle kreativitet har i dagens arbeidsliv, og for vår livsstil, og hvordan innslaget for kreativitet vil kunne bli i morgendagens arbeids- og kulturliv. Mange venner og kolleger har gitt gode råd og kommet med konstruktiv kritikk og inspirerende oppmuntringer. Her vil jeg særlig nevne Astrid Kaufmann, Linda Lai, Geir Høstmark Nielsen og Camilla Vivås. En spesiell takk til redaktør Erik Juel for tett og verdifullt samarbeid, viktige innspill og inspirasjon under arbeidet. Bergen, desember 2005 Geir Kaufmann

13358 Hva er kreativitet2 Page 11 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

introduksjon

Introduksjon

Hva med å bytte ut barberblader med sandpapir, og bruke dette til å pusse bort skjegget? Original idé? Ganske visst, men kanskje en smule for original? For at noe skal være kreativt, er det vel nødvendig at produktet ikke bare er originalt, men at det også har en verdi, i dette tilfellet en funksjon som representerer en forbedring av det konvensjonelle barberbladet, og som i alle fall ikke er helsefarlig! Dette er vel de fleste enige om. Også de fleste forskere innen dette feltet enes om at begge disse kriteriene – originalitet og verdi – må tilfredsstilles for at vi skal kunne betegne noe som kreativt. Men er det strengt tatt umulig å lage en nett og hendig form for sandpapir som faktisk både er raskere og bedre å bruke enn den tradisjonelle barberhøvelen, eller barbermaskinen for den saks skyld? Hvordan vet vi det før vi har prøvd det? Er det nok å si at noe slikt har vi aldri sett før, slikt har vi aldri gjort før, og at det derfor ikke er noen vits i å prøve å gå ut over den konvensjonelle virkeligheten slik vi kjenner den? Og er ikke kreativitet noe som forutsetter at man er villig til å utfordre det bestående, og må man ikke da tillate seg å overveie ideer som i utgangspunktet er litt «ville» og kanskje til og med

13358 Hva er kreativitet2 Page 12 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

hva er kreativitet

litt «gale»? Er det kanskje noe sant i at kreativitet og galskap har visse vesentlige ting felles? Hva tenkte folk flest, og kunstkjennere også for den saks skyld, da de for første gang betraktet Edvard Munchs ekspresjonistiske malerier? Og var ikke egentlig Munch strengt tatt litt gal også? Eksempelet er ikke et påfunn. I 1922 arbeidet Francis G. Okie i selskapet Minnesota Mining and Manufacturing. Han hadde visjoner om å øke salget av sandpapir, som var deres viktigste produkt, og dro til med forslaget om å lage en form for sandpapir som helt kunne erstatte barberbladet. De prøvde sågar ut ideen, men klarte ikke å finne en måte å realisere den på. Men i stedet ledet hele tankerekken her til at man faktisk klarte å utvikle en ny form for vanntett sandpapir, som var en vesentlig nyvinning på den tiden. Dette produktet ble videreutviklet og etter hvert en salgssuksess og standard inventar i bilindustrien. Vi ser her eksempler på flere grunnleggende elementer ved kreativitet. En vilje til å tenke «utenfor boksen», til og med på en slik måte at man må regne med å bli gjort til latter og bli avvist. Videre ser vi en egen vilje til å stå på og ikke gi seg. Resultatet ble til slutt positivt ved at en idé som var urealiserbar i utgangspunktet, likevel viste seg å ha så mye verdi i seg at den ble et springbrett til en ny idé som hadde noen av de samme grunntrekkene (sandpapir anvendt på fuktighet), og som til slutt ble til et verdifullt produkt. Her ser vi et fremtredende trekk ved kreativitet. Man starter et sted og ender opp et helt annet. Vi begynner å ane at målstyring med kort horisont ikke er den riktige medisinen her! Selskapet 3M ble grunnlagt rundt forrige århundreskifte, og Okies idé som førte til det vanntette sandpapiret, ble et viktig fundament for videre vekst. William L. McKnight var den legendariske entreprenøren i selskapet. McKnight hadde arbeidet seg opp fra bokholder, via

13358 Hva er kreativitet2 Page 13 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

introduksjon

salgssjef til konsernsjef. Blant de viktigste elementene i McKnights ledelsesfilosofi var hans ubøyelige tro på at dersom ledelsen er intolerant og destruktivt kritisk når det blir gjort feil, så er det høy risiko for å drepe kreative initiativer som kan gi stor fremgang og gevinst. I tillegg var filosofien også bygget på å dele selskapet inn i relativt små avdelinger, slik at gruppe-/avdelingsleder kunne være på fornavn med sine medarbeidere. Vi skal senere se at nettopp denne måten å lede og organisere på er karakteristisk for kreativ ledelse og kreative organisasjoner. Vi benytter oss alle av det som vel er 3M sitt mest kjente og særegne produkt, den gule «klistrelappen» eller Post It-lappene. Hvordan skulle vi klart oss uten vil mange si. Selve produktet virker jo nokså enkelt og greit, og mange vil kanskje bli forbauset over å få høre hvilken omfattende, langvarig og tornefull vei som lå bak utviklingen av dette tilsynelatende nokså uskyldige lille produktet. Produktet er saktens lite i forhold til for eksempel DNA-dobbeltspiralstrukturen! Det interessante for oss er imidlertid måten utviklingen av Post It-lappene har foregått på. Det sentrale spørsmålet er om vi kan betrakte det som skjedde her, som et mikrokosmos av den kreative prosess, hvor vi kan se mange av de grunnleggende elementene i den kreative prosess utfolde seg i en nokså ren form. Hvis vi tar utgangspunkt i denne forutsetningen, behøver vi ikke nødvendigvis assosiere kreativitet bare med gjennombrudd i vitenskap og kunstverk av stort kaliber. Dette er et viktig premiss for å kunne gjøre kontrollert vitenskapelig forskning på området. Dersom de samme grunnleggende kognitive prosessene utfolder seg både i stort og mindre format, kan vi gjøre kreative tankeprosesser tilgjengelige for systematisk laboratorieforskning under kontrollerte betingelser, og i form av både kvalitative vurderinger og kvantitative målinger. I hvilken grad dette premisset er fullt ut holdbart, kan diskute-

13358 Hva er kreativitet2 Page 14 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

hva er kreativitet

res, og vi skal komme tilbake til spørsmålet om «lille k» versus «STORE K» i vår avsluttende konklusjon. La oss derfor i korte trekk se på hvordan Post It ble utviklet, og dermed bli litt bedre kjent med viktige sider ved fenomenet kreativitet. Senere vil vi betrakte disse sidene mer systematisk innenfor rammen av vitenskapelig teori og forskning omkring kreativitet. Denne lille, men likevel så store ideen som ledet til Post It, stammet fra en 3M-kjemiker som het Spencer Silver, og den ble senere raffinert av forskerne Henry Courtney og Roger Merril, og ble hele tiden støttet av en av 3M-lederne. Som alle innovative firmaer forsøkte 3M stadig å forbedre produktene sine. Teip og forskjellige typer limpapir var 3M sine store produkter, og hovedretningen for problemløsning med tanke på forbedringer var helt klar: Det gjaldt kontinuerlig å finne frem til produkter som hadde større bindingsevne. Vi kan kalle dette selskapets mentale modell for grunnproduktet sitt. Med det mener vi grunntankene om hva som utgjør de fundamentale og essensielle karakteristika ved et fenomen, i dette tilfellet en type produkter som har bindeevne som en felles funksjon. Silver hadde funnet frem til et spesielt kjemisk stoff som han trodde hadde potensial til å forbedre bindingsevnen, og bestemte seg for å utforske dette nærmere. Silver bestemte seg her nokså impulsivt for å prøve et «vilt» eksperiment med en spesiell type kjemisk stoff forbundet med limfunksjonen, rett og slett for å se hva som ville skje hvis han plusset på en langt større mengde av dette stoffet i blandingen enn den mengden som var foreskrevet av teori og konvensjonell viten basert på empiriske observasjoner. Driveren her var ren og spontan nysgjerrighet. Dette var i og for seg «irrasjonelt», ettersom både teori og empiriske data ga klare forskrifter for hvordan blandingsforholdet

13358 Hva er kreativitet2 Page 15 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

introduksjon

her «måtte» være. Silver sa da også at hvis han hadde satt seg ned og tenkt igjennom det skikkelig på forhånd, ville han aldri ha gjort dette eksperimentet! Men for Silver var forskning både en porsjon stringent kalkyle og en porsjon eksplorativ «fisking», gjennom mer eller mindre blind prøving og feiling. Silver beskrev selv det som så skjedde, som en hellig «Eurekaopplevelse». Det han oppdaget, var akkurat det motsatte av det han egentlig var på jakt etter. I stedet for et fastere lim fremsto det noe helt nytt av motsatt karakter. Dette var en type løst lim, som ikke klistret seg helt fast, slik vanlig lim gjorde, men som kunne løsnes igjen. Forankringen for Eureka-opplevelsen er spesielt interessant. Den besto for Silver i at han kunne demonstrere et helt nytt og reproduserbart vitenskapelig fenomen. Og så gikk han videre og sa: «It´s one of those things you look back at and you say, This has got to be useful!» La oss stoppe litt her og gjøre oss noen prinsipielle og praktiske refleksjoner. Her ser vi faktisk noe så tankevekkende som at «det kan være lurt å være litt dum»! Denne underlige konstellasjonen ved kreative personer skal vi komme tilbake til og kommentere nærmere. I dette tilfellet handlet Silver irrasjonelt, mot «bedre» vitende, og bestemte seg for å trå til med noe som hadde helt uforutsigbare konsekvenser. Resultatet ble en ny vitenskapelig oppdagelse med store praktiske implikasjoner. Kreativitetsforskere vil nikke gjenkjennende til dette, og samtidig advare sterkt mot å stole for ensidig og blindt på deduktiv, teoribasert, såkalt «ovenfra-og-ned»-tenkning, som vel er den standardmedisin som i lærebøkene blir foreskrevet som den eneste saliggjørende både i vitenskapelig virksomhet og i forretningslivet. Det gjelder å være helt ut rasjonell! Vi ser her et eksempel på at noen ganger kan det faktisk være

13358 Hva er kreativitet2 Page 16 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

hva er kreativitet

nødvendig å handle på mer intuitiv basis, før man tenker altfor mye, dersom man ønsker å gjøre store og kreative sprang videre. Og det kan tenkes at dette gjelder universelt på alle felt. Som ledd i en kreativ tankeprosess må det være rom for åpen og søkende problemløsning uten spesifikke og klare forhåndsdefinerte mål, selv om denne formen for problemløsning i utgangspunktet kan virke både «vill» og «irrasjonell». Det må være en god nok målsetting at man ønsker å finne noe som er nytt, interessant og potensielt kunnskapsmessig betydningsfullt. Kanskje er dette det aller beste utgangspunktet for å gjøre genuint nye oppdagelser, som i andre hånd kan få stor praktisk betydning for å utvikle ny teknologi og bringe samfunnsutviklingen betydelige skritt fremover. Som du lett kan tenke deg, vakte ikke Silvers oppdagelse noen umiddelbar entusiasme blant kollegene. De var hengt opp i den mentale modellen om at lim hadde å gjøre med å forbedre festeevnen, ikke løse den opp. Vi ser her et grunnleggende fenomen ved kreativ tenkning, kanskje det mest essensielle av samtlige. Det inntreffer når et etablert paradigme, dvs. en bestemt måte å definere og nærme seg problemer på, brytes opp. Økonomen Joseph Schumpeter kalte dette meget treffende «the gales of creative destruction». I dette eksempelet ser vi konturene av et nytt paradigme, med en tilhørende ny mental modell omkring fenomenet. I stedet for å tenke endimensjonalt på økt bindingsevne som den eneste legitime retning, åpnes det nå for en ny mental modell hvor man søker i begge retninger, i dette tilfellet både i retning av fastere og løsere lim. Vi ser her at vi trenger et tredje kriterium for å treffe essensen i definisjonen av begrepet kreativitet. I tillegg til nyhet og verdi trenger vi også å stille krav om at tankeproduktet er antikonvensjonelt. Intelligensforskeren Robert Sternberg tenker seg en slags he-

13358 Hva er kreativitet2 Page 17 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

introduksjon

geliansk dialektikk, som består i at utviklingen av kreative ideer foregår gjennom at en tese blir lagt frem, så angripes denne av en antitese, og det kreative resultatet kan så bli til en syntese, hvor både elementer fra tesen og antitesen går opp i en høyere, integrert og mer avansert forståelse. Det vi tradisjonelt forbinder med begrepet tese, er nær koblet til intelligens i tradisjonell forstand, for eksempel slik den blir målt gjennom tradisjonelle IQ-tester. Disse bygger på forståelse og anvendelse av etablerte prinsipper og regler. Kreativitet oppstår når det legges frem en radikal utfordring til den etablerte tesen. Vi ser kanskje dette elementet klarest i eksempler på store gjennombrudd i kunst og vitenskap, som Picassos kubisme, eller Kopernikus’ heliosentriske verdensbilde (planetene beveger seg rundt solen). Det ligger sterke og dypt forankrede bindinger mot å bryte ned etablerte paradigmer og mentale modeller, både i intellektet og personligheten vår, og i våre sosiale omgivelser og i kulturen generelt. Disse fenomenene er, som vi skal se, allmennmenneskelige og harde krefter å kjempe mot, både i en selv, hos andre og i omgivelsene. Vi skal granske disse fenomenene nærmere senere i denne boken. Noe av det mest interessante som skjer i Post It-eksempelet, er følgende: Vi er vant til å tenke lineært omkring problemløsning, dvs. at vi begynner med et problem og så finner en løsning. Hvordan kunne det vel egentlig være annerledes? Men her ser vi faktisk at man begynner med en løsning – det løse limet, men egentlig ikke vet hva slags problem det skal være en løsning på. Hva skal vi bruke dette til? var spørsmålet til Silver fra kollegene. Hvilket problem er det dette produktet egentlig representerer en løsning på? Og Silver kunne til å begynne med ikke si noe annet enn at han var «helt overbevist om at dette hadde en eller annen form for potensial», eller at «Denne greien er jo åpenbart unik».

13358 Hva er kreativitet2 Page 18 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

hva er kreativitet

Silver hadde en egenskap som går som en rød tråd gjennom kreativitetsforskningen. Han forfulgte sin ide på en kompromissløs måte, og hadde en forbløffende evne til å tåle avvisning, som han faktisk ble møtt med. Vi ser også klart egenskaper som er veldig karakteristiske for kreative personligheter, for eksempel utpreget uavhengighet, selvstendighet og stor selvtillit, kombinert med en spesiell form for nysgjerrighet som gjør personen «høy» når vedkommende opplever eller finner noe som er nytt, uten å tenke på den praktiske nytteverdien av det. Det er selve gleden ved å oppleve nyhet som sådan som er den vesentlige drivkraften her. Men organisasjonen 3M hadde også egenskaper som vi senere skal se at kreativitetsforskning fremhever som viktige kjennetegn for kreative organisasjoner. Selv om skepsisen var stor, var det ingen som slo direkte og alvorlig til lyd for at man burde skrinlegge prosjektet. I 3M hadde man det som ble kalt «25 %-regelen», som besto i at en fjerdedel av avdelingens salg måtte komme fra produkter som var utviklet i løpet av de siste fem år. I tillegg hadde man «15 %»-regelen, som sa at så godt som alle i organisasjonen hadde frihet til å arbeide med det de ville, i 15 % av den samlede arbeidstid, så lenge det var produktorientert og relevant. Altså var det en god del rom for å «leke litt». Og som vi skal se, er lekenhet et grunnleggende trekk ved kreativ virksomhet. Homo Creativus er også en Homo Ludens! Et grunnleggende trekk ved kreative organisasjoner er at man strekker fellen langt for å stimulere til eksplorerende problemløsning, og ikke presser sterkt på med kortsiktige, spesifikke målsettinger, som er egnet til å lede til det motsatte, dvs. idéfattige og lite kreative organisasjoner. Nå vil du helt sikkert si at det ikke er alle organisasjoner som har kreativitet som hovedmålsetting. Det er riktig, men det er

13358 Hva er kreativitet2 Page 19 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

introduksjon

også riktig at i det moderne kunnskapssamfunnet blir kravet om kreativitet og løpende innovasjon, endring og forbedring en stadig viktigere bestanddel. Derfor kommer vi ganske sikkert til å trekkes mer og mer over mot de formene for problemløsning som kjennetegner kreativ problemløsning i kunstnerisk virksomhet. Tilbake til Silver og prosjektet hans. Selvfølgelig ble Silver stilt overfor kravet om å finne en praktisk tillempning for oppfinnelsen sin. Det lengste han kom, var imidlertid å foreslå en oppslagstavle satt inn med det løse limet som man kunne feste lapper på, og som man siden kunne ta av uten at de hadde klistret seg fast. Denne ideen ble faktisk realisert i et kommersielt produkt, men ble aldri til noe annet enn et langsomt omsettelig produkt i en nokså søvnig nisje av markedet. Nå kunne det faktisk virke som om Silver hadde kommet til grensen, og selv satt fast i en fikserende mental modell – nemlig tanken om at noe enten har lim på seg eller ikke har lim på seg. Tanken om at noe kunne være delvis belagt av lim, lå utenfor denne mentale modellen. Heldigvis kom det en ny aktør på banen. Det var Geoff Nicholson, som var avdelingsleder for den kommersielle teipavdelingen. Han var lei av de tradisjonelle produktene og var sulten på noe som var helt nytt og forskjellig, og som var veldig spennende. Vi ser at siktet rettes inn mot å bryte konvensjonene her, og det skulle vise seg å være nødvendig slik denne prosessen hadde utviklet seg til nå. Nicholson grep fatt i Silvers «løsning» og satte i gang en ny jakt for å finne «problemet» som løsningen hørte hjemme hos. I dette teamet befant Arthur Fry seg. Han var kjemiker, og på fritiden var han også leder for et sangkor. Han skulle komme til å ta det vesentlige steget til å finne problemet for løsningen, i det han selv kaller «et av disse kreative øyeblikkene».

13358 Hva er kreativitet2 Page 20 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

hva er kreativitet

Når Fry sang i kirken, brukte han papirslipper for å holde rede på sidene for de sangene koret skulle fremføre. Problemet var at papirslippene hadde en lei tendens til å falle ut. Da fremsto det en ny kopling. Hva med å bruke det løse limet til å holde disse papirslippene på plass? Fry hadde funnet frem til en helt ny løsning, eller rettere sagt – et helt nytt problem! I stedet for å legge limet på en fast flate, for eksempel en oppslagstavle, snudde han problemstillingen helt rundt og plasserte limet på papiret selv. Dette er det vi i kreativitetsforskningen kaller innsikt, og som består i at man plutselig ser et problem fra en helt ny vinkel, eller at en helt ny løsning plutselig «ramler ned i hodet på en». Et av de viktigste forskningsspørsmålene i moderne kreativitetsforskning går ut på å kartlegge hvilke psykologiske og kontekstuelle betingelser som ligger til grunn for dette fenomenet. Dette spørsmålet skal vi komme grundig tilbake til i diskusjonen som følger. Men ennå var ikke Post It-prosjektet i mål. Det skulle fremdeles mye arbeid til for at de to 3M-forskerne Henry Courtney og Roger Merill skulle klare å perfeksjonere produktet frem til Post It-lappene slik vi kjenner dem i dag, og mye arbeid har også gått med til å lage nye varianter av produktet. Dette illustrerer minst to viktige poeng. Det ene er at selv bak et tilsynelatende enkelt produkt kan det ligge en enormt kompleks problemløsningsaktivitet til grunn. Her skjedde til alt overmål denne prosessen under meget gunstige organisasjons-, ledelses- og miljøbetingelser. Hvorfor kreativitet i sin ekte form er så vanskelig å få til, er derfor et spørsmål som kreativitetsforskningen har vært og fremdeles er opptatt av. Det andre poenget er at vi må skille mellom innovativ kreativitet og adaptiv oppfinnsomhet. Ved innovativ kreativitet bryter man ned et grunnleggende paradigme, med dets tilhørende mentale modeller, mens i adaptiv oppfinnsomhet arbeider man

13358 Hva er kreativitet2 Page 21 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

introduksjon

innenfor paradigmet og finner frem til stadig nye og verdifulle varianter av det nye produktet man har skapt. Det er det siste som i det vesentlige skjer ved 3M i dag.

En modell for å forstå kreativitet Eksempelet med den kreative prosessen bak utviklingen av de gule Post It-lappene viser med stor tydelighet at kreativitet er en kompleks affære. Vi har gjerne lett for å tenke slik at kreativitet er noe som foregår i hodet på en person. Og det er unektelig riktig at tankeprosessene her er viktige. Vi har sett eksempler på at kreativ tenkning gjerne bygger på andre og mer ukonvensjonelle måter å tenke på enn de vi forbinder med rasjonell analyse. Tvert imot ser det ut til at det foregår både «ulogiske» og «irrasjonelle» ting i hodet på folk når de tenker kreativt.

Både tenkning og personlighet Å kun fokusere på tankeprosessene som inngår i kreativitet, kan bli et for fattig perspektiv for å få frem et bredt nok bilde av hva kreativitet egentlig er. Post It-eksempelet viser at det kreative individets personlighet og motivasjon også kan spille en nøkkelrolle. Silver var både sta og utholdende, og han hadde stor selvtillit og høy toleranse for avvisning. Kanskje er det slik at den kreative akten ikke kan fullbyrdes uten at de kreative tankeprosessene rammes inn av en type personlighet som har noen nøkkelegenskaper i form av strategiske personlighetstrekk som gir den retning motivasjon og energi som skal til for å engasjere seg i, og fullføre kreative prosjekter. Kanskje er det til og med slik at det er et indre forhold mellom tankevirksomheten og personligheten som består i at de forutsetter hverandre for at kreative aktiviteter kan genereres, opprettholdes og bringes til en avslutning.

17404_Hva er kreativitet Page 22 Monday, October 15, 2007 9:49 AM

hva er kreativitet

Også det sosiale En felle som er lett å gå i, og som nok mye av den tradisjonelle kreativitetsforskningen som foregikk på 1950- og 60-tallet kan kritiseres for, er at man fokuserer altfor mye og for ensidig på egenskaper ved enkeltindividet. I den senere tids kreativitetsforskning har vi sett en sterkt stigende forståelse for at sosiale omgivelser både i oppvekst, i skole og universitet og på arbeidsplassen har stor betydning for kreativitet, i noen tilfeller helt kritisk.

Organisasjon og ledelse kommer i tillegg I eksempelet vårt fra 3M så vi at det lett kunne gått galt med den kreative prosessen hvis ikke ledelsen hadde lagt så godt til rette for at dette underlige prosjektet – med en løsning som var på jakt etter et problem – skulle få lov å utfolde seg helt til siste slutt. Måten en leder legger forholdene til rette på for at kreativiteten skal trives og ideene yngle, kan være helt kritisk for at denne skjøre prosessen – som den alltid vil være – kan lykkes. Ikke minst er det lett å ødelegge kreative prosesser hos folk som har forutsetninger for å jobbe kreativt, dersom de hemmes av vanskelige eller umulige betingelser. Vi må derfor også inn på det vi kan kalle kontekstuelle forhold, dvs. de nære og kanskje også litt bredere omgivelser som kreative akter utspiller seg i. Mer spesifikt vil vi forsøke å peke på hva forskningen på feltet sier om hvilke kontekstuelle forhold som gir næring og liv til kreativitet, og hvilke krefter som sulter ut og tar livet av kreativitet.

Samfunn og kultur kommer vi heller ikke utenom Til slutt skal vi løfte oss enda et hakk opp i makrosfæren. Hvilken plass har kreativitet i dagens og morgendagens samfunn? Her skal vi se at i ledende internasjonale forskermiljøer er det en stigende tendens til å hevde at det vi gjerne kaller kunnskaps-

13358 Hva er kreativitet2 Page 23 Monday, December 5, 2005 11:56 AM

introduksjon

samfunnet, bare er en del av et mye bredere og dyptgripende fenomen – det vi kan kalle kreativitetssamfunnet. I flukt med denne diskusjonen må vi også spørre oss om det man betrakter som kreativitet i én kultur, er det samme som det som betraktes som kreativitet i en annen kultur. Er det fellesnevnerne som her utmerker seg, eller er det kulturavhengig hva som oppfattes som kreativt? Rent grafisk kan vi altså fremstille vår modell slik som vi har gjort på figur 1.

Individ Sosiale omgivelser Organisasjon Samfunn Kultur

Figur 1: Modell for kreativitet Som modellen illustrerer, er kreativitet et meget komplekst fenomen som inneholder både mikroelementer (individ) og makroelementer (kontekst og kultur), og disse ulike faktorene kan ikke bare adderes for å forstå kreativitet, men er avhengige av hverandre, slik vi for øvrig så det godt illustrert i 3M-eksempelet.

13358 Hva er kreativitet2 Page 24 Friday, December 2, 2005 1:46 PM

hva er kreativitet

Videre lesning Grundling, E. (2000). The 3M way to innovation. New York: Kodnasha International. En interessant og mer detaljert fremstilling av m책ter 3M arbeider med kreative prosesser p책. Runco, M.A. & Albert, R.S. (1990). Theories of creativity. London: Sage Publications. God og bred fremstilling av hovedteorier om kreativitet. Runco, M.A. & Prtizker, S.R. (1999). Encyclopedia of creativity. Volum 1 og 2. New York: Academic Press. Meget omfattende oppslagsverk med korte og gode artikler om kreativitetens mangfoldige sider.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

Omslag_2.korr.qxd

15-10-07

09:46

Side 1

KREATIVITET

ISBN 978-82-15-00645-1

9 788215 006451 www.universitetsforlaget.no

hva er

KREATIVITET Geir Kaufmann www.universitetsforlaget.no

Geir Kaufmann

hva er