hva er FOTBALL by Universitetsforlaget

9788215017624_o.qxd:omslag1

22-05-14

14:59

Side 1

FOTBALL

Matti Goksøyr (f.1952) er professor i historie ved Norges Idrettshøgskole. Han har blant annet utgitt Fotball! Norges Fotballforbund 100 år (med Finn Olstad, 2012), Idrett for alle (2010) og Historien om norsk idrett (2008).

ISBN 978-82-15-01762-4

Matti Goksøyr

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Fotball er mer enn 22 mann som løper etter en ball. Hva er det som gjør at dette spillet engasjerer mennesker over hele verden? Fotball er lidenskap. Det er identitet. Fotball er Norges største barne- og ungdomsidrett og verdens største medieprodukt. Men først og fremst er vel fotball et lagspill med bestemte regler? I hva er FOTBALL blir vi invitert inn i hele fotballuniverset. Fra fotballens spede begynnelse, via plingene på tippekampene og til dagens kamp om TV-rettigheter. Det handler om fotball som idrett, om utvikling av regler og mesterskap, vi møter supporterkulturen, og vi forstår hvorfor det nesten ikke finnes et sted uten en fotballbane.

hva er FOTBALL Matti Goksøyr

hva er fotball

har utkommet: hva er ANGST hva er BIOLOGI hva er BUDDHISME hva er DIPLOMATI hva er ETIKK hva er EU hva er FEMINISME hva er FILM hva er FILOSOFI hva er FUNDAMENTALISME hva er FUNKSJONSHEMMING hva er FYSIKK hva er GEOGRAFI hva er HELSE hva er HINDUISME hva er HUKOMMELSE hva er HUMANISME hva er IDÉHISTORIE hva er INNVANDRING hva er INTERNETT hva er INTUISJON hva er ISLAM hva er JOURNALISTIKK hva er KLIMA hva er KOSMOS hva er KREATIVITET

hva er KRIG hva er KRISTENDOM hva er KROPP hva er KUNSTIG INTELLIGENS hva er LEDELSE hva er LITTERATURVITENSKAP hva er MAKT hva er MATEMATIKK hva er MEDIEVITENSKAP hva er MEDISIN hva er MENNESKERETTIGHETER hva er NYRELIGIØSITET hva er PEDAGOGIKK hva er PSYKOLOGI hva er RELIGION hva er RETORIKK hva er RETT hva er SAKPROSA hva er SMERTE hva er SOSIALANTROPOLOGI hva er SOSIALT ARBEID hva er SOSIOLOGI hva er SPRÅK hva er TID hva er TILLIT

www.hvaer.no

Matti GoksĂ¸yr

hva er FOTBALL

universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2014 ISBN 978-82-15-01762-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget Foto: © Studio Isidor AS Sats: Type-it, Trondheim Trykk og innbinding: Bookwell AB Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 80 g Munken Print White 1,8

Innhold Forord 7 Innledning 9 kapittel 1 Spillet 20 kapittel 2 Idretten 46 kapittel 3 Lidenskap 64 kapittel 4 Identitet 88 kapittel 5 Produktet 116 Avslutning 139 Noter 151 Register 157

Forord Denne boken trekker veksler på mye: praktiske erfaringer, diskusjoner og lesing av alt fra sportssider til avhandlinger. Jeg vil takke alle jeg har spilt, sett og snakket fotball med. Særlig må jeg få takke Arve Hjelseth, Lars Tore Ronglan, Finn Olstad og Bente Skogvang, som har lest hele eller deler av manus og kommet med nyttige tilbakemeldinger. Hans Hognestad, Geir Jordet, Gaute Heyerdahl, Mathias Haugaasen, Egil Olsen, Åse Strandbu, Kenneth Wilsgård og Davy Wathne – samt Espen Andersen, Eduardo Archetti (1943–2005) og en stor mengde tidligere og nåværende kolleger har generøst svart på spørsmål av varierende kvalitet med forbausende tålmodighet. Selv om alle har bidratt til en vekst i forfatterens kunnskap og dannelse, kan selvfølgelig ingen av dem holdes ansvarlig for mangler og misoppfatninger. På det feltet er jeg eneansvarlig. Oslo, mai 2014 Matti Goksøyr

Innledning Å skrive en bok der tittelen er hva er FOTBALL er krevende – ikke fordi jeg selv starter på bar bakke, eller fordi dette er et ukjent fenomen der kunnskap mangler. Men snarere på grunn av at fotball i dag er et tema som veldig mange har et forhold til. Det kan være å be om juling i jungelen av kvalifiserte eksperter og skråsikre amatører å skrive en sånn bok. Da er vi samtidig inne på det som er fotballens styrke: dens vidtfavnende appell, dens tiltrekning på alle slags mennesker, fra demokratisk oppdratte skandinaver til notorisk korrupte og kriminelle diktatorer, fra varmblodige latinere til kalkulerende nordeuropeere, troende og ateister, fattige og rike, kvinner og menn. Over hele verden finnes det folk som har et forhold til fotball. Er det da mulig å si noe nytt om dette kanskje uttværete temaet? Det kommer årlig ut mengder av bøker, forskningsartikler, populærvitenskapelige artikler, avis og internettstoff, og dessuten er det utallige timer TV- og radiotid, kort sagt en overflod av bilder og ord om fotball. Denne boken er forhåpentligvis litt annerledes. Den er ikke det endelige svaret på hva fotball er, men det er mitt bidrag til å forstå fotballspillet som kulturelt fenomen ut fra kunnskapsbasert litteratur og personlige observasjoner og analyser. Jørgen Juve, som er tidenes toppscorer på det norske herrelandslaget med 33 mål, skrev i 1934 en ruvende bok med den am-

hva er fotball

bisiøse tittelen Alt om fotball. I dag ville en slik tittel være å legge hodet på blokken. Min bok har da også et annet utgangspunkt og et annet siktemål. Dette skal være en bok som stiller spørsmål og prøver å forstå og forklare hva det er med fotballen? Hva er det som gir spillet dets enorme appell? Hvilke utslag kan en slik fascinasjon gi? Sammen med en rekke andre spørsmål som gror opp fra og rundt fotballbanene. Hvis vi ser ut over Norges grenser, særlig til England, finner vi enda mer litteratur om fotball. I 1990-årene inntraff det en vending i fotball-litteraturen. I det som ble kalt «the new football writing» går journalister, forfattere og andre skribenter med ulik bakgrunn løs på fotballen på en ny måte. Den skjønnlitterære retningen ble innledet med Fever Pitch av Nick Hornby i 1992 (på norsk Tribunefeber, i 1997). En norsk variant av «den nye måten å skrive om fotball på» kom tidlig, med Jon Michelets og Dag Solstads VM-bøker fra 1982 til 1998. Ryszard Kapu´sci´nskis Fotballkrigen ble oversatt fra polsk til norsk i 1992. I tillegg har fagfolk av ymse slag oppdaget fotballen: historikere, antropologer, sosiologer, etnologer, økonomer, psykologer, pedagoger og hva det nå er, har funnet ut at fotballfeltet kan by på faglige utfordringer. Den intellektuelle invasjonen av fotballfeltet, og fotballens inntrenging i akademia og de intellektuelle salonger i 1990-årene var ikke tilfeldig. Fotball ble da en betydelig kommersiell vekstbransje. Fotballen invaderte media og ble et kulturfenomen med global utbredelse. Den pengesterke delen av fotballen har blitt en del av moderne populærkultur. Fotballstjerner omtales på linje med popstjerner og filmstjerner. Fra det tiåret har fotballen vært alle steder: i avisene, på TV, på Internett, på børsen – i tillegg til der den alltid har vært: ute i virkeligheten. Utfordringene ved å skrive om dette blir dermed mange. Én utfordring er at det meste allerede synes å være sagt. En annen

innledning

er å finne en balanse og en vei gjennom tåken av fotballsnakk. En tredje er å forholde seg til et fotballspråk. I likhet med andre populærkulturelle temaer beskrives og omtales fotball ofte på en sjablongmessig måte. På tross av alle følelsene som legges i fotballen, fører den voldsomme mediedekningen til at fotballens drama risikerer å drukne i trivialitetenes verden. Fotballens og denne bokens utfordring er å unngå å bli triviell. Fotball er også klisjeenes verden. Men klisjeer kan være sanne. Ballen er rund, og fotball er mer enn et spill, uansett hvor selvfølgelig det høres ut.

Min vei til fotballen Jeg har lenge lurt på hva det er med fotball: Hva er det med dette spillet som gjør at en finner det alle steder? Sett fra fly er det tilsynelatende alltid en opplyst fotballbane i alle små og store byer i Europa. På den lille øyen Herføl i Østfold, der det ikke bor mange mennesker, er det en slags fotballbane. På den nå fraflyttete øyen Grip utenfor Kristiansund, der det ikke er særlig mange gresstuster, var det to fellesinstitusjoner; det var en kirke og en fotballplass. Små steder med smått om plass – likevel har folk prioritert å lage baner for fotball. De utallige banene vitner om en aktivitet som må ha fascinert og gledet mange. Gleden ved aktiviteten står i kontrast til smerten mange tilskuere og tilhengere av bestemte klubber risikerer å oppleve. For de fleste med en spesiell klubb i sitt hjerte er spillet alltid et faremoment. Det kan alltid gå galt. Forfatteren av denne boken lider for eksempel den vanskjebne å ha et favorittlag som er en sikker kilde til evig frustrasjon, nemlig den kjente Sportsklubben Brann. Som bergenser hadde jeg ikke mye valg. I midten av 1960-årene hadde jeg også begynt å høre på BBCs

hva er fotball

Football Report som kunne tas godt inn på langbølgen på Vestlandet. Jeg var et blankt ark som bare ventet på å bli innhentet av de store klubbene: Tottenham, Liverpool, Arsenal og Leeds. Dessverre (?) for meg kom min far akkurat da hjem fra en England-tur med et fullt draktsett fra den ikke veldig berømte klubben Southampton, der han hadde oppholdt seg en periode. Det var nok godt ment. Men i min absolutt mest formbare periode når det gjaldt engelsk fotball, satt jeg nå med et klassisk draktsett som jeg måtte innrømme var fint (rød- og hvitstripet, langermet trøye, svarte kortbukser, røde og hvite strømper, til og med røde leggskinn var med). Min skjebne var beseglet. Jeg var dømt til å bli en Saints-tilhenger som levde mesteparten av mitt fotballiv i en evig kamp for å unngå nedrykk, eller for å rykke opp etter at vi var rykket ned. (Saints er kallenavnet på Southampton på grunn av klubbens tilblivelse rundt St. Mary’s Church of England Young Men’s Association. I dag spiller de kampene sine på St. Mary’s Stadium). Men det finnes noen som har hatt det verre. Det er mange historier om mødre som har nektet sine unge sønner å bli Leeds-tilhengere. Leeds spiller nemlig i helhvite drakter, noe som var meget upraktisk for den som hadde ansvar for klesvasken i familien. Enkelte ble dermed henvist til et liv som Wolves-tilhenger, de hadde mer praktiske drakter, i en gulbrun farge. Ifølge en av de få undersøkelsene som er gjort av dette, er det relativt tilfeldig hvilke lag folk har endt opp som tilhengere av. Rundt 15 % av nordmenn med et engelsk favorittlag fikk sin tilhørighet bestemt gjennom å få klubbutstyr i gave som barn. Litt over 30 % oppga at de simpelthen likte draktene og klubbfargene.1 Andre har blitt påvirket av venner, eller de har likt bestemte spillere. Enkle forklaringer på livslang tilhørighet. For meg er fotball lidelse, selvpåført lidelse. Når jeg i tillegg er fra et land som heller ikke har et landslag (kvinnelandslaget får ha meg unnskyldt, de opererer på et helt annet plan), som har gitt

innledning

meg særlig mye å være stolt av, blir det ikke særlig bedre på dette nivået. Unntaket er den første perioden med Egil Drillo Olsen som trener, og selv da, i norsk fotballs annen «gullalder» (laget vant aldri noe gull), kan det diskuteres hva en skulle være stolte av. Spillestilen var omdiskutert, for å si det mildt, men de vant noen spektakulære seirer og vi (?) var enig om at Olsen gjorde det beste ut av norsk gråstein. Han kunne ikke lage brasilianere av nordmenn, men han gjorde det vanskelig og ekkelt å spille mot Norge. Det er mer enn noen andre trenere har klart. – Likevel har fotball for meg vært mer forbundet med frustrasjon og fortvilelse enn ren og pur glede. Hvorfor fortsetter jeg da å interessere meg? – Det må jo være fordi fotball er en irrasjonell arena, der håpet er det siste som forsvinner. Fordi det en sjelden, veldig sjelden gang dukker opp en glede som er ubeskrivelig, som bare tar meg på en måte som jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. I 2007 var det 44 år siden Brann sist hadde vunnet seriegull. (Høsten 1963 var jeg ti år gammel, og det store i det som den gang skjedde hadde ikke helt fått taket på meg.) En lørdag i oktober 2007 befinner jeg meg etter en spontan beslutning på et fly til Bergen og oppdager at jeg ikke er alene. Flyet er godt besatt av menn på min egen alder, som alle ser ut til å ha fått den samme dragningen: Vi må jo være der hvis det utrolige skulle skje at Brann endelig vinner serien. Det skulle avgjøres i kveld. Det gjorde ingenting at Brann spilte borte, i Ålesund. Det var jo feiringen i Bergen det var viktig å være med på. Storskjerm på Festplassen og en by som ikke summet, ikke sydet, men kokte av forventning. At denne lørdagskvelden ble et antiklimaks – Brann tapte og alle de tilreisende ble snytt for den store opplevelsen – ble i den store sammenhengen av mindre betydning. Det kom flere anledninger, og endelig lyktes det. Det ble en annen type feiring for oss utvandrete bergensere. Men det var denne lørdagen som virkelig viste noen av følelsene, noe av den

hva er fotball

uforklarlige dragningen fotball kan ha på mennesker som ellers regner seg som noenlunde tilregnelige personer. Men slike opplevelser er unntakene for de fleste av oss. I hverdagen må en klynge seg til de små gleder. For innimellom dukker det alltid opp andre små ting en kan forlyste seg over, og det er ikke alltid edle følelser en fotballtilhenger går og bærer på, det må innrømmes. En erkefiendes ydmykende nederlag kan være en aldri så liten opptur i en ellers så trist hverdag. Ironi og sarkasmer er gode våpen i et prøvet fotballiv. Et annet og parallelt personlig spor går gjennom det som kalles praksisfeltet. Jeg har spilt fotball selv. Riktignok aldri på høyt nivå; jeg holdt meg til gutte- og juniorfotball i det utmerkete Idrettslaget Sandviken, som ellers er mest kjent for sitt «damelag», og til ymse student- og bedriftsfotball. Jeg har likevel hatt gleden av å trene og spille sammen med gode fotballspillere. Jeg har spilt nok til å kjenne gleden ved å lykkes og irritasjonen over å mislykkes. Følelsen som kommer med et spesielt godt treff der du umiddelbart kjenner at ballen går nøyaktig dit du hadde tatt sikte på. Jeg var en relativt normal fotballspiller; en som spilte med større iver og engasjement enn tekniske ferdigheter. Jeg er fortsatt en mer eller mindre iherdig mosjonist. Fotball kan også være en livets skole, der en treffer andre folk og gjør seg andre erfaringer enn en ellers ville gjort. Dette er altså det personlige utgangspunktet til denne forfatteren, i tillegg til at han har et profesjonelt forhold til fotball og idrett gjennom å ha jobbet som noe så sært som idrettshistoriker ved Norges idrettshøgskole i ganske mange år. Det burde bety at jeg også er i stand til å anlegge et analytisk syn på fenomenet fotball, og klare å anlegge flere og mer kritiske perspektiver på fotball enn de mest enøyde og fanatiske supportere er i stand til. Dette blir dermed en bok om fotball fra et norsk, personlig utgangspunkt – det forhåpentligvis skolerte, det internasjonalt ori-

innledning

enterte, historisk, kulturelt og politisk interesserte. Jeg vil ikke helt identifisere meg med fotballnerden, men føler meg nærmere den intellektuelle, kritiske betrakteren. Jeg innrømmer at jeg var en mer trofast tribunesliter for noen år siden. Et brennende engasjement kan likevel til tider dukke opp, til tross for forsøk på å innta den kritiske og reflekterte observatørens rolle. Et spørsmål som «Hva er fotball?» kan selvfølgelig aldri besvares fullt og helt. Fotball er, og betyr, forskjellige ting for forskjellige personer. For å gi en oversikt over et så stort felt på 150 korte sider må mye spennende fotballhistorie og mange spennende fotballfortellinger skjæres bort. Det følgende blir et streif iblandet enkelte dypdykk på fotballfeltet. Det du som leser får her, er ikke hele historien, ikke hele analysen, ikke hele meningen, men noe å smake på, tenke videre på, lese videre på.

Fotball i denne boken Hva er fotball – dette enkle, men spennende spillet som i løpet av litt over hundre år har erobret hele verden? Er det «22 mann som løper etter en ball», slik det lenge har vært påstått av folk som ikke helt ser poenget? Den engelske forfatteren J.B. Priestley svarte på dette i 1929: «Å si at en tilskuer på en fotballkamp betaler sine kroner for å se toogtyve mann løpe etter en ball er like galt som å si at en fiolin er treverk og strengemateriale og at Shakespeares Hamlet er en viss mengde blekk og papir.»2 Utvilsomt vil en ved en slik overflatisk betraktning av fotballspillet gå glipp av mye. Fotball er verdens største spill målt i utbredelse, aktivitet, medieinteresse og økonomisk omsetning. Fotball er Christiano Ronaldo, Lionel Messi, Neymar jr. og de 364 940 medlemmene i Norges Fotballforbund. Fotball er bedriftsfotball, løkkefotball,

hva er fotball

gatefotball, barnefotball, kvinnefotball, old boys-fotball. Fotball er alt fra en VM-finale foran hundrevis av millioner TV-seere til kamper langt nede i divisjonene. Det er organisasjonen som «eier» spillet, Det Internasjonale Fotballforbundet (FIFA), som omsetter for milliarder, og det er de små klubbene som knapt har råd til egne drakter. Det er gatefotball i slummen i Rio, fotballreiser til England, materialforvalterens draktvask, det er VIP-tribuner, det er mannsfellesskap og jentedrømmer, det er teater og virkelighet. Fotball er lag som er mer enn summen av de 11 spillerne; det er publikum som inntar rollen som «den 12. mann». Fotball er mer enn å se på: det er å forholde seg til, å vurdere, å kommentere, å delta fra tribuneplass. Det er fortellinger og sanger. Det er utskjelling og lovprising. Det er avskum og helter, hat og kjærlighet. Det er symboler, historie og drømmer. Fotball er også et spill der en tenker rasjonelt; en øver, trener, planlegger strategi og taktikk, for å vinne. Men fotball er mer enn statistikker over seier og tap. Fotballens mening kan like gjerne søkes i andre elementer, som opplevelse, betydning, lidenskap, identitet, forestillinger om estetikk. Derfor blir noen seirer viktigere enn andre, selv om de bare gir tre poeng i et seriesystem. Fotballkamper kan også settes inn i en tradisjon. Noen seirer blir «historiske». Fotballen er i stand til å kombinere det plutselige og det midlertidige med det evige. Dette forholdet har igjen et potensial til å skape ekstra interesse. Fotball blir en samarbeidspartner for utenforstående interessenter som media, det offentlige og private forretningsinteresser. Kombinasjonen intens og evig, plutselig og varig er også noe som har betydning for fotball som arena for lidenskap og identitet. Dette er en bok om et internasjonalt spill skrevet av en norsk forfatter. Boken tar utgangspunkt i norske forhold, men der fortellingen inviterer til det, blant annet der jeg kommer inn på spillets historie, organisering og utvikling, blir det norske per-

innledning

spektivet supplert med et internasjonalt blikk. Et fullstendig internasjonalt perspektiv kunne vært ønskelig, men lar seg ikke gjennomføre fullt ut her. Jeg har valgt å bygge boken opp rundt fem hovedkapitler, som representerer ulike måter fotball kan oppleves på; fotball som spill, som idrett, som lidenskap, som identitet og som produkt, i stedet for å dele opp boken etter tradisjonelle kategorier, som fotball og kjønn, klasse, etnisitet osv. Det betyr ikke at kjønn og klasse ikke omtales, men at fotballens innveving i kjønns- og klassemotsetninger blir en del av opplevelsen av fotballspillet. Etter denne innledningen vil boken starte med å ta for seg fotball «som spill». Her stiller jeg de grunnleggende spørsmålene: Hvordan oppsto fotballspillet? Hva går det ut på? Spillets historie er sterkt til stede, blant annet i spilleregler, i hvem som bestemmer over spillet og i fotballspråket. Spillere, dommer og publikum samhandler etter gjeldende normer og regler i en «fotballkamp» på et fotballstadion. Selv om de individuelle aktørene byttes ut, kan en forvente samme adferd av deres etterfølgere. Dette minner sterkt om en definisjon av en institusjon i et moderne samfunn. Spillet defineres av reglene. Reglene er de samme alle steder. Likevel praktiseres det ulike måter å spille på. «Spillestil» har lenge vært en het potet i norsk fotballdebatt, der vi særlig har vært opptatt av hvilken måte å spille på som er mest effektiv. Men måten en spiller på er også knyttet til andre sider av fotballspillet. Spillestil er for eksempel et uunngåelig tema når vi snakker om fotball og identitet. Etter å ha sagt noe om selve spillet og hvor det kommer fra, vil jeg i kapittel 2 behandle fotball som det de fleste i Norge forbinder med spillet – som idrett. Fotball er den største organiserte idretten i Norge og i verden. Den lette tilgjengeligheten til spillet har fristet både jenter og gutter, kvinner og menn til å prøve seg. Spillet kan være enkelt, men fotball har en idrettslig egenart

hva er fotball

som krever sammensatte ferdigheter. Spillet har både tekniske elementer og en fysisk og en mental dimensjon. Som lagspill har det også en taktisk side. Hvordan trene på alt dette? Og hvordan få det ut i «samhandling», i kampen, som er den avgjørende prøven på fotballferdigheter? Idretten fotball er utfordrende og mange spiller rett og slett fordi det er sosialt og gøy. Men spillet engasjerer også tilskuere, i en så stor grad at en kan snakke om lidenskap. Denne emosjonelle appellen, at spillet makter å sette sinnene i kok og hjerter i brann, er kanskje fotballens fremste aktivum. I det tredje kapitlet vil jeg belyse hvordan disse følelsene har utspilt seg. Hva betyr ord som kjærlighet og hat i en fotballsammenheng? Fanatisk støtte til et lag kan noen ganger være problematisk fordi lidenskapelig fotballadferd ikke så helt sjelden får en form som provoserer. At så mange er villig til å investere sterke følelser for spillet og gjerne for ett bestemt lag, gjør fotball til en velegnet arena og et velegnet instrument for utspilling av identitet. På fotballbanen tilkjennegir vi uten blygsel vår identitet, lokalt som nasjonalt. Fotballspillere er våre representanter i møtet med «de andre». Kapittel 4 handler om dette: Hvordan er fotball knyttet til ulike identiteter? Hva slags tilhørighet er det her snakk om? Varer det intense fellesskapet mer enn fotballkampens 90 minutter? Hvordan kommer identiteten til uttrykk i spillet? Spillets popularitet, samt de sterke følelsene og identiteten som omgir spillet, gjør det også til en ettertraktet vare på et økonomisk marked. Fotball som produkt blir derfor tema for det femte kapitlet. Selv om fotball er en rimelig idrett å drive, har spillet alltid hatt en økonomisk side. De siste tiårene har fotballøkonomien vokst til tidligere uante høyder. Samtidig har fotball utviklet seg som medieprodukt. Fotball er blitt underholdningsprodukt, reklameplass og spillobjekt i en stadig mer globalisert

innledning

verden. I den nye, kommersielle fotballen er enorme pengebeløp involvert i alt fra medieavtaler og senderettigheter for TV til spillerlønninger for de mest ettertraktete. I en avslutning vil jeg ta opp utfordringer som reises av den siste tidens utvikling. Fotball har lenge blitt kalt for et konservativt spill. Det gjaldt særlig uviljen mot å foreta regelendringer. Men omgivelsene forandrer seg. Penger bestemmer mer og mer, også av sportslig suksess. Hva gjør dette med det som tidligere ble kalt «folkets spill»? Hva skjer med meningen med spillet når toppfotballen blir en konkurranse mellom milliardærer på eiersiden og høyt betalte fotballgladiatorer på banen? Fotballen er stadig i forandring. Hvor den ender, kan bare framtidens barn svare på. Fotball-litteraturen er omfattende. Etter hvert kapittel er det forslag til videre lesning. De er ikke ment å være uttømmende. Mange kunne vært foreslått for flere kapitler. Jeg har nøyd meg med å føre dem opp én gang. Referansene i noteapparatet kan også ses som supplerende forslag til lesing.

Videre lesning Hornby, Nick (1992): Fever Pitch. London: Gollancz (på norsk 1997). Introduserte «the new football writing» i England. Juve, Jørgen (1934): Alt om fotball. Oslo: Johan Grundt Tanum. Ruvende verk som prøver å leve opp til tittelen. Michelet, Jon og Solstad, Dag (1982–1998): VM i fotball, 5 bind, 1982–1998. Oslo: Oktober. Michelet og Solstad brøt vei og laget pionerbøker inntil de ble tatt igjen av trenden (etablerte forfattere skriver om fotball) utover i 1990-årene. Olsen, Egil «Drillo» (red.) (1985): Fotball – mer enn et spill. Oslo: Cappelen. Et godt eksempel på både tittel og tilnærming i en tidlig fase av akademisk fotballinteresse.

9788215017624_o.qxd:omslag1

22-05-14

14:59

Side 1

FOTBALL

ISBN 978-82-15-01762-4

Matti Goksøyr

hva er

hva er FOTBALL Matti Goksøyr