FRIHET, Et essay om å leve sitt eget liv

g u n n a r c . a a k va a g

9788215016467.indd 1

978-82-15-01646-7

forsidefoto av leslie jones omslag av stian hole

|

boston public library

foto : uio

isbn:

Et essay om å leve sitt eget liv

Frihet. Et essay om å leve sitt eget liv bør leses av alle som ønsker fordypet innsikt i hva frihet er, hvilke betingelser den er underlagt i dagens vestlig-moderne samfunn og hvorfor frihet er verdt å ha.

Frihet

I et forsøk på å rydde opp i den omfattende og forvirrende diskusjonen rundt hva frihet er, tilbyr forfatteren i bokens første del en definisjon av frihetsbegrepet. I bokens andre og mest omfattende del analyserer han det sosiale grunnlaget for frihet. Her legges de viktigste sosiale ordningene som både styrker og begrenser friheten, under lupen, som differensiering; individualisering; utleiring; formalisering; sosial lagdeling og den demokratiske rettsstaten.

Et hovedpoeng er at frihetens demokratisering skyldes at dagens vestlig-moderne samfunn har klart å slippe løs modernitetens liberale side og temme den illiberale.

I bokens siste del spørres det om all denne friheten er verdt å ha. Svaret er et klart ja. Ikke så mye fordi frihet gjør oss lykkelige, men fordi frihet er grunnlaget for et verdig liv.

gunnar c. aakvaag

aldri før har så mange mennesker hatt muligheten til å leve sitt eget liv. Frihetens demokratisering i dagens vestlig-moderne samfunn er tema for denne boken.

gunnar c. aakvaag er postdoktor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, hvor han forsker og underviser i klassisk og moderne sosiologisk teori.

Han har skrevet og redigert flere bøker og en rekke artikler om sosiologisk teori, moderne samfunn og frihet.

Frihet Et essay om å leve sitt eget liv

| leslie jones collection

14.12.12 14.06

1

frihet

Frihet.indd 1

06.12.12 17:33

2

Frihet.indd 2

 

06.12.12 17:33

3

Til Vilde og Mats

Frihet.indd 3

06.12.12 17:33

4

Frihet.indd 4

 

06.12.12 17:33

5

Gunnar C. Aakvaag

frihet Et essay om å leve sitt eget liv

Universitetsforlaget

Frihet.indd 5

06.12.12 17:33

6

 

© Universitetsforlaget 2013 ISBN 978-82-15-01646-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Boken er utgitt med støtte fra Fritt Ord.

Omslag: Stian Hole Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Gruppen AS Boken er satt med: Sabon LT Std 10,5/14 Papir: 80 g Munken Print 1,5

Frihet.indd 6

06.12.12 17:33

7

innhold

innledning: å leve sitt eget liv. . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Behovet for en frihetssosiologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Hvorfor en bok om frihet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Bokens disposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Faglig tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Motivasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Takk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

1 hva det vil si å være fri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Behovet for et frihetsbegrep. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Frihet og handling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Frihet og individualisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Frihet og flerdimensjonalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Rekonstruksjon som metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Fravær av ytre begrensninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Beslutningsfrihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Prinsippstyrt selvkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Selvrealisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Kreativitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Anarkistisk impulsivitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Kort oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Frihetens konflikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Avsluttende ekskurs: Noras frihet og ufrihet. . . . . . . . 76 Noras ufrihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Noras frigjøringsprosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

Frihet.indd 7

06.12.12 17:33

8

innhold

2 en røff guide til samtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Hva er en sosiologisk samtidsdiagnose?. . . . . . . . . . . . 88 En kort oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Funksjonell differensiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Utleiring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Formalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Individualisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Institusjonell refleksivitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Demokratisk selvregulering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Sosial lagdeling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Risiko. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140

3 frihetens muligheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Frihet og samfunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Analysestrategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Sosiale betingelser for fravÌr av ytre begrensinger. . . . 148 Sosiale betingelser for beslutningsfrihet. . . . . . . . . . . . 156 Sosiale betingelser for prinsippstyrt selvkontroll. . . . . 163 Sosiale betingelser for selvrealisering. . . . . . . . . . . . . . 170 Sosiale betingelser for kreativitet. . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Sosiale betingelser for anarkistisk impulsivitet. . . . . . . 181 Mitraljøseargumentasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183

4 frihetens begrensninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Modernitetens janusansikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Illiberal og paradoksal modernitet. . . . . . . . . . . . . . . . 187 Illiberal modernitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Funksjonell differensiering og kompleksitetstrusselen. 189 Utleiring og globaliseringstrusselen. . . . . . . . . . . . . . . 196 Formalisering og trusselen fra jernburet . . . . . . . . . . . 201 Individualisering og den konservative trussel. . . . . . . . 207 Institusjonell refleksivitet og den autoritĂŚre trussel. . . 212 Risiko og sikkerhetstrusselen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Sosial lagdeling og marginaliseringstrusselen. . . . . . . . 222

Frihet.indd 8

06.12.12 17:33

innhold

9

Demokrati og majoritetstrusselen . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Paradoksal modernitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Sosialt skapte frihetskonflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Mulighetstyranniet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 «Høy» mot «lav» frihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Hvorfor seirer den «lave» friheten?. . . . . . . . . . . . . . . 240 Demokratiseringen av sirenenes sang. . . . . . . . . . . . . . 242 Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244

5 et empirisk forsvar for friheten. . . . . . . . . . . . . 246 Er vi egentlig så frie?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Empirisk frihetsskeptisisme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 «Hard» empirisk frihetsskeptisisme. . . . . . . . . . . . . . . 252 «Myk» empirisk frihetsskeptisisme. . . . . . . . . . . . . . . 254 Kritikk av den empiriske frihetsskeptikeren. . . . . . . . . 256 Hva er et fritt samfunn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 Hvorfor jeg er fri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Modernitetens to ansikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 Realiserte frihetstrusler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 Potensielle trusler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 Den «paradoksale» trusselen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 Liberal modernitet med illiberale og paradoksale trekk. 285 Liberal modernitet og den demokratiske rettsstaten . . 288 Behovet for en liberal sosiologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 Epilog: Et gjensyn med den empiriske frihetsskeptikeren. 295

6 et humanistisk forsvar for friheten. . . . . . . . . 299 Den konservative frihetsskeptikeren . . . . . . . . . . . . . . 300 Den radikale frihetsskeptikeren. . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 Blir man lykkelig av å være fri?. . . . . . . . . . . . . . . . . . 307 Er lykkeargumentet robust?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311 Frihet og verdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 Hoveddimensjonene i et verdig liv. . . . . . . . . . . . . . . . 318 Er verdighetsargumentet robust?. . . . . . . . . . . . . . . . . 322

Frihet.indd 9

06.12.12 17:33

10

innhold

Verdighetens verdi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 323 Hjernevaskargumentet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325 Stoisismeargumentet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327 Tomhetsargumentet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 330 Nevrotikerargumentet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333 Kollektivismeargumentet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 335 Ideologiargumentet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337 Fattigdomsargumentet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 340 En kort oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 341

konklusjon: positiv sosial frihet. . . . . . . . . . . . . . . 343 Spørsmål og svar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344 Positiv og negativ frihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346 Negativ frihet – en kritikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 349 Positiv frihet – en sosiologisk reformulering . . . . . . . . 351 Positiv sosial frihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 352 Robinson Crusoe og jeg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 353 Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357

litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 359 navneregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 379

Frihet.indd 10

06.12.12 17:33

11

innledning: å leve sitt eget liv Mohammed Bouazazi var en tunisisk grønnsakhandler. Når han sto opp om morgenen, var det ingen dag preget av muligheter og valg som ventet. Tvert om. I likhet med så mange unge mennesker i den arabiske verden var Bouazazis liv preget av arbeidsledighet (ca. 30 prosent i Sidi Bouzid, den lille byen i Tunisia han levde i), fattigdom, økende matvarepriser (som forsterket fattigdommen), autoritære politiske regimer som sørger for at bare en liten del av befolkningen får del i de økonomiske godene som produseres, og korrupsjon og nepotisme som gir unge, dyktige og flittige mennesker få muligheter til å komme seg opp og frem.

Bouazazi hadde ingen regulær jobb, selv om han hadde søkt på flere. Han livnærte seg derfor som grønnsakhandler. Det ga ikke akkurat noe liv i overflod, men de ca. 140 dollarene han tjente i måneden var nok til at han og familien klarte seg. 17. desember 2010 ble imidlertid en skjebnesvanger dag i Bouazazis liv. Da ble varene hans, vognen og vekten han brukte til å veie grønnsakene, konfiskert av en lokal politikvinne, som mente han ikke hadde tillatelse til å selge på markedet. Det var ikke første gangen dette skjedde – han levde i et korrupt samfunn hvor offentlige ansatte er forventet å spe på lønnen på denne måten. Til tross for gjentatte forsøk på bestikkelser fikk han imidlertid ikke vognen og vekten tilbake denne gangen, slik som tidligere. Det hjalp heller ikke å oppsøke de lokale myndighetene. Der var det ingen som ville høre på ham. Dypt fortvilet forlater derfor Bouazazi det lokale administrasjonsbygget. To timer senere vender han tilbake.

I mellomtiden har han vært innom en bensinstasjon og skaffet

Frihet.indd 11

06.12.12 17:33

12

innledning: å leve sitt eget liv

seg en kanne bensin. Han stiller seg opp på gaten utenfor administrasjonsbygningen, heller bensinen over seg, og tenner på mens han roper: «Hvordan er det mulig for meg å leve!» Bouazazis handling gjør sterkt inntrykk. I løpet av de neste timene oppstår det spontant flere lokale protester i Sidi Bouzid, og i løpet av de neste ukene sprer protestene seg til resten av Tunisia, hvor folk er lei av arbeidsledighet, fattigdom, autoritært styre og korrupsjon.

14. januar 2011, ti dager etter at Bouazazi dør av skadene han pådro seg, må president Ben Ali flykte fra landet. Resten er historie, som det heter, selv om det i skrivende stund ikke er mulig å vite hvor mange land som kommer til å bli berørt av den arabiske våren, eller hvilken retning den vil gå.

Når jeg selv våkner om morgenen, venter en dag full av muligheter og valg. Det begynner allerede når jeg står foran et overfylt garderobeskap og skal velge hva jeg vil ha på meg. Like etter åpner jeg et nytt skap, kjøleskapet, som ikke er mindre overfylt.

Frokosten spiser jeg sammen med min kone, som jeg har valgt å leve sammen med på grunnlag av mine romantiske preferanser, noe jeg kan fordi partnervalg er opp til den enkelte i vårt samfunn. Til frokosten leser jeg min utvalgte morgenavis, jeg lever nemlig i et samfunn med ytrings- og informasjonsfrihet. At jeg har erstattet morgenbønnen med morgenavisen (for å sitere filosofen Hegel), viser også at jeg lever i et samfunn med religionsfrihet, inkludert retten til, som i mitt tilfelle, ikke å ha noen religion.

Deretter drar jeg på jobben. Jeg jobber som akademiker, noe som er et resultat av at jeg har hatt muligheten både til å velge om jeg vil ta en utdanning og hvilken jeg vil ta. Det er også et resultat av at jeg lever i et samfunn med yrkesfrihet, hvor jeg i prinsippet kan bli hva som helst bare jeg er dyktig og flittig nok. På jobben har jeg stor frihet og opplever, i likhet med hva de fleste norske arbeidstagere rapporterer, at jeg har gode muligheter til å utvikle meg faglig. På vei hjem fra jobben stopper jeg for å handle. Ikke bare møtes jeg i butikken av et bugnende vareutvalg, jeg har også økonomi til å benytte meg av det. (Og det er ikke fordi jeg er spesielt velstående. For den interesserte leser kan jeg opplyse om

Frihet.indd 12

06.12.12 17:33

innledning: å leve sitt eget liv

13

at min inntekt ganske nøyaktig svarer til gjennomsnittsinntekten for fulltidssysselsatte i Norge.) På vei hjem fra jobben henter jeg barna i barnehagen, en ordning som frigjør mye tid i hverdagen til annet enn barnepass. Etter middag kjører jeg barna på en av de utallige fritidsaktivitetene de kan velge mellom. Og før jeg legger meg, slapper jeg av en liten stund foran tv-en, hvor jeg kan velge mellom de 52 kanalene som for tiden inngår i husstandens «basispakke». Jeg lever også i et samfunn hvor jeg gjennom organisasjoner, offentlig debatt og demokratiske valg har muligheter til å påvirke hvilke politiske ledere og hvilke lover og regler jeg skal være underlagt. Og jeg lever i et samfunn hvor de fleste av oss er enige om at lite er av større betydning enn å bevare mulighetene og valgene. Ikke bare er de nedfelt i grunnloven og andre formelle lover og regler, de kommer også til uttrykk i de mer uformelle reglene og sanksjonene som styrer måten vi behandler hverandre på i hverdagen. Vi finner oss simpelthen ikke i å bli fortalt hva vi skal gjøre av foreldre, lærere, sjefer, prester og politikere. Vi vil «gjøre vår egen greie». Ja, intet har påført oss større traumer som samfunn enn at noen angriper friheten vår, noe den tyske okkupasjonen i 1940–1945 og terrorangrepet 22. juli 2011 viser.

Mohammed Bouazazi og jeg tilhører samme historiske epoke.

Vi tilhører også samme generasjon – han født tidlig på 1980-tallet, jeg tidlig på 1970-tallet. Allikevel lever (levde i Bouazazis tilfelle) vi svært forskjellige liv. Min hverdag er full av muligheter og valg, og jeg kan derfor i stor grad leve mitt eget liv. Bouazazis hverdag, derimot, var full av hindre og barrierer, og han kunne i liten grad leve sitt eget liv. En ting har vi imidlertid til felles: Vi vil(le) leve våre egne liv og være fri. Jeg er dypt takknemlig for at jeg har muligheten til det, mens Bouazazi var dypt frustrert over at han ikke hadde det – noe som drev ham til den ytterlighet å ta sitt eget liv i protest.

Dette bredt anlagte sosiologiske fagessayet handler om frihet – om å leve sitt eget liv, som jeg kaller det. I det som følger, skal jeg diskutere det jeg mener er noen av de viktige spørsmålene friheten reiser. Mer presist skal jeg diskutere tre spørsmål: det første er

Frihet.indd 13

06.12.12 17:33

14

innledning: å leve sitt eget liv

det teoretiske spørsmålet om hva menneskelig frihet er og hvilke dimensjoner den består av. Det andre er det empiriske spørsmålet om hvilke sosiale betingelser friheten har i dagens vestlig-moderne samfunn. Og endelig skal jeg også driste meg til å stille det norma­ tive spørsmålet om (mye) frihet er verdt å ha og i så fall hvorfor.

For å gjøre fremstillingen mest mulig ryddig og oversiktlig, skal jeg behandle disse spørsmålene i separate kapitler. Analysene bygger imidlertid på hverandre, og resultatet er forhåpentligvis et rimelig integrert og helhetlig syn på det moderne menneskets frihet. Boken har også karakter av å være et både empirisk og normativt forsvar for friheten. Som det etter hvert vil komme klart frem, mener jeg både at frihet er et helt fundamentalt aspekt ved våre liv som vestlig-moderne mennesker, og at den bør være det.

Behovet for en frihetssosiologi Den akademiske faglitteraturen om frihet er svært – svært! – omfattende. Slik jeg ser det, er den imidlertid preget av to svakheter.

Den første er mangelen på sosiologiske studier av frihetens sosiale betingelser i dagens vestlig-moderne samfunn. Filosofene studerer det metafysiske spørsmålet om fri vilje, statsviterne studerer hvordan ulike politiske systemer påvirker vår frihet, samfunnsøkonomene studerer sammenhengen mellom økonomiske systemer og frihet, psykologene studerer frihetens mikroaspekter, historikerne tar for seg frihetens fremvekst, idéhistorikerne studerer endringer i våre ideer om frihet, og politiske filosofer diskuterer hvordan samfunnet bør se ut hvis vi skal være fri. Sosiologene, derimot, har i overraskende liten grad studert friheten. Personer som kjenner faget vil sikkert stusse over denne påstanden, og protestere: Det finnes da en rekke sosiologiske studier som sier mye om frihetens betingelser i moderne samfunn?1 Det gjør det. Det som 1 Når jeg konfronterer mine sosiologkolleger med påstanden om at det finnes svært få eksplisitte sosiologiske studier av friheten, skjer to ting. Først benekter de dette, men så, når jeg ber dem komme med eksempler, får de problemer.

Frihet.indd 14

06.12.12 17:33

behovet for en frihetssosiologi

15

imidlertid er overraskende, er hvor få sosiologiske studier som finnes som gjør friheten til sitt eksplisitte tema. Så å si alle sosio­ logiske studier kan sies å ha implikasjoner for vår forståelse av friheten, men disse gjøres bare unntaksvis eksplisitte, og frihet er i tillegg nesten aldri et hovedtema for sosiologiske studier. Det er således ikke skrevet en eneste sosiologisk fagmonografi om frihet på norsk i etterkrigstiden, den perioden vi har hatt akademisk sosiologi her i landet. Det nærmeste vi kommer, er en tverrfaglig antologi fra 2007, redigert av en filosof og en sosialantropolog (T.H. Eriksen & Vetlesen 2007), med ett bidrag fra en sosiolog (undertegnede). Ja, frihet er ikke engang et oppslagsord i siste utgave av Sosiologisk leksikon (Korsnes 2008). Videre, hva gjelder den internasjonale litteraturen, kjenner jeg kun til én sosiologisk monografi med frihet som hovedtema (Patterson 1991). Dens historiske rekonstruksjon av frihetens historie i Vesten stopper til alt overmål opp rett før renessansen og reformasjonen, altså ved terskelen til det moderne, og har derfor lite å si om frihetens sosiale betingelser i vår type samfunn. Det finnes også svært få forskningsartikler om frihet både i norsk og internasjonal sosiologisk faglitteratur.2 I tillegg har den lille sosiologiske forskningen om frihet som finnes gjerne rettet seg mot sosiale bevegelser som har kjempet for friheten (Patterson 1991, 2008; Stevenson 2012). Slike studier er selvfølgelig viktige, men de sier lite om det som etter mitt syn må være hovedtemaet for en frihetssosiologi, nemlig forholdet mellom sosial struktur og frihet. I mine øyne er denne mangelen på sosiologiske analyser overraskende gitt frihetens store betydning i vestlig-moderne samfunn. Den er også et problem fordi vi sosiologer sitter på omfattende kunnskap om og innsikt i moderne samfunn som dermed ikke blir koblet til vår forståelse av frihetens betingelser.

Den andre svakheten, og den henger sammen med den første, er at mangelen på sosiologiske analyser etter mitt syn har hindret oss i å få en fullgod forståelse av den moderne frihetens sosiale 2 Se Hillery Jr. mfl. (1977), Hillery Jr. (1971) og Stinchcombe (1994) for noen hederlige unntak.

Frihet.indd 15

06.12.12 17:33

16

innledning: å leve sitt eget liv

grunnlag. Statsvitere og samfunnsøkonomer har dominert det samfunnsvitenskapelige studiet av moderne frihet, og dette har ført til at det både innen den akademiske og politiske frihetsdebatten legges for stor vekt på politikk og økonomi. Statsviterne har vist hvor tett forbindelsen er mellom den moderne friheten og den demokratiske rettsstaten: Demokratisk statsborgerskap gir oss en rekke rettigheter, mens demokratiske politiske prosesser gir oss muligheten til å velge våre ledere og hvilke lover og regler vi skal være underkastet. Samfunnsøkonomene på sin side har vist hvor viktig markedet er for den moderne friheten: En desentralisert økonomi overlater nemlig økonomiske beslutninger til (formelt) likestilte og frie tilbydere og etterspørgere av ulike varer og tjenester. Resultatet er at de fleste av oss tenker på staten (den demokratiske rettsstaten) og markedet som det gulvet den moderne friheten står på. Jeg vil ikke på noen som helst måte benekte at den demokratiske rettsstaten og en rimelig deregulert markedsøkonomi er svært viktige for vår frihet. Ja, jeg skal senere i boken hevde at den demokratiske rettsstaten nok er den aller viktigste sosiale garantisten for frihet når det kommer til stykket.

Allikevel utgjør ikke staten og markedet hele bildet. Langt derifra. Det finnes en rekke sosiale ordninger og prinsipper utover stat og marked som også muliggjør (og begrenser) den moderne friheten. Et hovedsiktemål med de sosiologiske analysene av friheten i denne boken er derfor å supplere de statsvitenskapelige og samfunnsøkonomiske analysene med sosiologiske perspektiver. Sosiologer studerer nemlig hele samfunnet – også, og særlig, sosiale ordninger utenfor stat og marked – og er derfor godt posisjonert til å fange inn det brede sosiale fundamentet friheten hviler på.

For å svare på disse to svakhetene skal jeg i det følgende bidra til å forsøke å utvikle en frihetssosiologi – det jeg i kapittel 5 kaller en liberal sosiologi – som kan supplere statsviternes og samfunns­ økonomenes studier av det politisk og økonomisk liberale med studier av det jeg kaller det sosialt liberale. Også jeg vil ha en del å si om markedet og (særlig) den demokratiske rettsstaten – det

Frihet.indd 16

06.12.12 17:33

hvorfor en bok om frihet?

17

er ikke til å komme utenom når jeg skal forsøke å gi en helhetlig analyse av den moderne frihetens sosiale betingelser. Men jeg vil ha enda mye mer å si om sosiale ordninger og prinsipper utenfor stat og marked.

Boken har derfor følgende overordnede siktemål: å gi leseren en helhetlig forståelse av et så komplekst og mangefasettert fenomen som moderne frihet. Dette er en meget omfattende ambisjon, men jeg er heldigvis i den gunstige situasjonen at jeg kan trekke på mye interessant sosiologisk og annen samfunnsvitenskapelig forskning med store implikasjoner for vår forståelse av friheten.

Mitt bidrag består særlig i å sammenstille mye av denne litteraturen og relatere den mye mer direkte til spørsmålet om menneskets frihet enn hva som er blitt gjort tidligere. Boken bygger altså ikke på egne empiriske undersøkelser, men på å sammenstille, diskutere og videreutvikle foreliggende empirisk og teoretisk forskning.

Som alle forskere står også jeg på kjempers skuldrer.

Hvorfor en bok om frihet?

En ting er imidlertid å peke på svakheter i den eksisterende faglitteraturen, noe annet er spørsmålet om friheten er viktig nok til å fortjene en hel bok. Jeg håper at leseren helt spontant og uten videre vil akseptere at friheten er så viktig. Jeg vil allikevel i denne innledningen gi seks grunner for hvorfor friheten fortjener omfattende akademisk behandling, nemlig: at friheten følger oss overalt, at den gjør menneskelivet fascinerende, at den gjør det sårbart og verdifullt, at den er en viktig kilde til frustrasjon i våre liv, at den gjør menneskelivet komplekst, og at den er skrevet inn i viktige historiske, sosiale og politiske prosesser. Etter å ha utdypet disse seks poengene skal jeg i resten av denne innledningen redegjøre for hvordan boken er bygget opp, og hvilke faglige premisser den bygger på.

Frihet.indd 17

06.12.12 17:33

18

innledning: å leve sitt eget liv

Frihet er et helt fundamentalt aspekt ved hva det vil si å være menneske Den første og viktigste grunnen til å være opptatt av frihet er at det er vanskelig å tenke seg noe mer fundamentalt i våre liv.

Friheten er som en skygge som følger oss overalt hvor vi går.

Vi møter den når vi står overfor mange alternativer: som når vi har gode nok karakterer til å komme inn på flere studier, har politisk frihet til å stemme på to eller flere partier, er så attraktive at vi kan velge mellom flere partnere, eller lever i et pluralistisk samfunn med flere enn ett livssyn å velge mellom. Vi møter den når vi fatter beslutninger: for eksempel om hvilket studium vi skal velge, hvilket parti vi skal stemme på, hvem vi skal gifte oss med (eller om vi skal gifte oss) og hva vi skal tro på (om noe). Vi møter den i en litt annen tapning når vi klarer å la vårt høye og prinsippstyrte selv stå imot fristelsene fra vårt lave og impulsive selv: for eksempel når vi klarer å gjennomføre kveldsjoggeturen på tross av at sofaen og tv-en lokker, når vi klarer å legge til side penger for dårligere tider selv om de brenner i lommen, og når vi klarer å motstå impulsen til å ta det siste kakestykket på fatet som vi vet at andre har lyst på. Vi møter imidlertid – paradoksalt nok – også friheten når vi motsatt evner å slippe opp og frigjøre vårt impulsive selv fra den ofte rigide og tvangsmessige kontrollen til det høye selvet: som når vi blir forelsket, hopper i fallskjerm eller fortaper oss i musikken på en konsert. Videre møter vi friheten når vi klarer å utvikle og utfolde våre evner og ferdigheter, og altså realiserer oss selv: som når vi blir gode til å spille et instrument, tilegner oss et håndverk eller lærer oss avansert matematikk. Og endelig møter vi friheten når vi handler på nye måter: når vi finner en ny og raskere vei til jobben eller, mer dyptgripende, endrer våre verdier og vår selvoppfatning. Noen vil kanskje reagere på enkelte av disse eksemplene og hevde at de ikke har noe med frihet å gjøre. Jeg opererer imidlertid med et flerdimensjonalt og ganske vidt frihetsbegrep der eksemplene ovenfor svarer til frihetens hovedformer. Mer om dette i kapittel 2.

Frihet.indd 18

06.12.12 17:33

hvorfor en bok om frihet?

19

Men friheten har også den eiendommelige egenskapen at den møter oss når vi ikke har den. Den er nærværende i sitt fravær, kunne vi si. Ja, friheten er kanskje aldri mer psykologisk nærværende for oss enn når vi ikke har den og savner den. Vi møter ufriheten når ytre begrensninger gjør at vi har få eller ingen (relevante) al­ ternativer og derfor ikke får realisert våre ønsker og mål: som når vi ikke får tatt den utdanningen vi har lyst på, ikke kan stemme på et politisk parti som gir uttrykk for våre politiske preferanser, ikke er attraktive nok til å få den partneren vi vil ha, eller ikke har anledning til å gi uttrykk for vårt livssyn. Vi møter ufriheten når vanens treghet, tvangshandlinger eller sterk avhengighet gjør at sterke indre krefter overstyrer vår beslutningsevne. Vi møter ufriheten når vårt impulsive selv løper av sted med oss slik at vi ikke klarer å gjennomføre kveldsjoggeturen, ikke klarer å spare penger og tar det siste kakestykket – på tross av at vårt høye selv roper «nei, nei!». Men vi møter også ufriheten – igjen tilsynelatende paradoksalt – når vi ikke klarer å slippe vårt impulsive selv fri og ikke klarer å overtale det overforsiktige høye selvet til å slippe kontrollen og gi seg hen til forelskelsen, hoppe i fallskjerm eller «slippe opp» og gi oss over til musikken på en konsert. Videre møter vi ufriheten når vi har en slitsom og lite utfordrende jobb som gjør at vi ikke får utviklet og utfoldet våre ferdigheter.

Og endelig møter vi ufriheten når vi på grunn av strenge sosiale normer eller at vi har stivnet i gjengangeraktige vaner, aldri klarer å handle på nye måter: aldri eksperimenterer med nye og raskere måter å komme oss til jobben på og møter enhver oppfordring til å tenke nytt om oss selv med et skuldertrekk: «Det der er ikke noe for meg!»

Friheten gjør menneskelivet fasinerende Friheten i både positiv og negativ form er altså en bærebjelke i verden slik vi erfarer den til daglig – vår livsverden, som fenomenologene sier. Det alene er grunn god nok til å skrive en bok om frihet. Det finnes imidlertid også en rekke andre grunner. Én er at friheten gjør menneskelivet så fascinerende. Når vi mennesker må

Frihet.indd 19

06.12.12 17:33

20

innledning: å leve sitt eget liv

kunne sies å være den mest interessante dyrearten på kloden, er det fordi vi er frie og dermed kan kontrollere vår atferd på langt mer komplekse måter enn andre dyrearter. Og det på godt og vondt. Friheten gjør nemlig at vi både kan lykkes og mislykkes på langt mer spektakulære måter enn andre dyrearter; friheten gir oss mye både å le av og gråte over. Vi kan for eksempel tro at vi har flere alternativer og mer frihet enn vi har, bare for å oppleve et ublidt møte med virkeligheten. Dette er det stoff både komedier og tragedier er laget av. Jeg kan således tro, lik en moderne Erasmus Montanus, at jeg er mye smartere enn jeg i virkeligheten er, og som et resultat få mange ublide møter med virkeligheten både i utdanningssystemet og arbeidslivet. Eller du og jeg kan være fanget i et strategisk spill hvor vi forsøker å gjette hverandres beslutninger, bare for å ende opp i et utmattende kognitivt våpenkappløp av typen «jeg tenker at du tenker at jeg tenker at du tenker at …». Vi kan også le av dem som alltid gir etter for sine impulser og derfor ofte havner i trøbbel – som Peer Gynt og hans moderne lillebror, Homer Simpson. På samme tid kan vi la oss imponere av personer som temmer sine impulser – som Peer Gynts motsats Brand, den religiøse fanatikeren hvis livsmotto er «akkordens ånd er satan». Vi kan videre være usikre på i hvilke situasjoner en persons høye og lave selv trigges, og dermed på om det er denne personens Dr. Jekyll eller Mr. Hyde vi vil møte senere i kveld. Og vi kan la oss fascinere av hvordan folk anvender selvbindingsstrategier for å kontrollere sitt lave selv, men samtidig se at prisen de betaler for det er klare tilløp til psykisk rigiditet. Vi kan også la oss imponere over mennesker som har utviklet og utfolder meget store ferdigheter innen for eksempel musikk, idrett eller vitenskap, og slik lever svært selvrealiserte liv.

Og vi kan la oss begeistre av nye oppfinnelser og ideer som snur opp ned på hvordan vi mennesker har tenkt eller handlet frem til nå – som hjulet og relativitetsteorien.

Menneskets frihet fikk i sin tid frihetens filosof fremfor noen, Jean-Paul Sartre, til å hevde at «mennesket er en forgjeves lidenskap». Det strever etter en fasthet og essens det i egenskap av fritt

Frihet.indd 20

06.12.12 17:33

hvorfor en bok om frihet?

21

aldri vil kunne få – før i sin egen begravelse, etter at det siste frie valget er tatt. For min egen del vil jeg heller hevde at mennesket er en fascinerende lidenskap.3 Heldige er derfor vi mennesker som både gjennom egne erfaringer og via kulturelle medier som filosofi, vitenskap, litteratur og film kan studere friheten på nært hold.

Friheten gjør menneskelivet sårbart, men også verdifullt Friheten gjør også menneskelivet sårbart – og derigjennom verdi­ fullt. Friheten gjør at vi mennesker kan leve svært rike og meningsfylte liv, men også at denne rikdommen og meningsfylden kan tas fra oss. Vår frihet gjør altså at vi kan krenkes på måter som andre og mindre komplekse organismer ikke kan; den gjør at mye står på spill for oss. Og historien er dessverre full av eksempler på at friheten krenkes. Det finnes således også gode grunner til å kjempe for friheten, noe jeg skal komme tilbake til i kapittel 6, hvor jeg gir et normativt forsvar for friheten.

Friheten skaper frustrasjoner Friheten gjør livene våre fascinerende og verdifulle, men også frustrerende. Noen ganger er det fordi vår egen frihet er en kilde til komplikasjoner. Mange alternativer skaper for eksempel redsel i oss for alt vi går glipp av – vi lever i den dystre skyggen av alt vi kunne fått. Å fatte beslutninger tar tid og krever energi, og ansvaret som følger med kan oppleves som ubehagelig. Vi blir skuffet over oss selv når vi lar vårt lave selv overmanne vårt høye, men er samtidig redd for å bli for rigide, nevrotiske og gledesløse hvis vi lar vårt høye selv temme vårt lave. Og vi er takknemlige for at vi har fått muligheten til å utvikle og utfolde oss som akademikere, men bitre for at dette gikk på bekostning av fotballkarrieren (døgnet har kun 24 timer).

Friheten kan også gjøre livene våre frustrerende fordi andres 3 Noe det for øvrig er all grunn til å tro at Sartre ville vært enig i; han ville ikke ha viet hele livet til å studere friheten filosofisk og litterært hvis han ikke var av den oppfatningen at friheten gjorde menneskelivet fascinerende.

Frihet.indd 21

06.12.12 17:33

22

innledning: å leve sitt eget liv

frihet er krevende å leve med. En arbeidsgivers frihet til å instruere sine ansatte innebærer for eksempel at de ansatte ikke kan gjøre som de vil i arbeidstiden. Og kjærligheten kan være en kamp mellom to friheter som begge hele tiden forsøker å kontrollere hverandre, slik for eksempel Stendhal skildrer relasjonen mellom Julien Sorel og Mathilde de la Mole i Rødt og svart: som en evig kamp om det emosjonelle overtaket i forholdet, der den enes seier alltid er den andres tap. Det var for øvrig nettopp slike sosiale nullsumkonflikter, der den enes frihet er den andres ufrihet, som i sin tid fikk Sartre (1964: 46) til å la Roquentin utbryte til slutt i dramaet For lukkede dører, som dets konklusjon, at «Helvete, det er de andre».

Friheten gjør menneskelivet komplekst Og det er enda flere grunner til å være opptatt av frihet. Én er at friheten gjør menneskelivet ytterst komplekst. Denne kompleksiteten møter vi alle i hverdagen fordi den kan gjøre det vanskelig å forstå og forutsi dem vi omgås. Hvis hun sa ja til å treffe meg i går, hvorfor sier hun nei i dag – enda situasjonen tilsynelatende er den samme? Svaret er at hun er fri til å velge og dermed ikke fullstendig styrt av de ytre betingelsene hun befinner seg i. Ja, selv de mest ekstreme former for tvang kan ikke utslette den siste rest av uforutsigbarhet hos mennesker. Selv slaven kan velge om han vil arbeide eller ta livet av seg.

Og denne kompleksiteten skaper problemer for oss samfunns­ vitere som skal lage teorier som skal gi mening til, forklare og gjerne også forutsi hvordan vi mennesker oppfører oss. Vi er vant til å tenke at kvantemekanikk, relativitetsteori og kaos­teori er innbegrepet på vitenskapelig kompleksitet, men tenk hvis elementærpartiklene og himmellegemene hadde bevissthet og kunne fatte beslutninger! Da ville fysikerne og kjemikerne virkelig fått problemer! Bare for å illustrere: Hvis en samfunnsviter formulerer en (inntil da) empirisk gyldig lov som sier at klassebakgrunn styrer utdanningsvalg, så kan det hende at ikke bare personene det er snakk om, men også personer innen frivillige

Frihet.indd 22

06.12.12 17:33

hvorfor en bok om frihet?

23

organisasjoner, politiske partier og offentlige byråkratier får høre om loven og beslutter seg for å handle slik at de opphever sammenhengen loven uttrykker. I så fall har vi å gjøre med en klassisk selvutslettende profeti. Dette er en eiendommelig prosess vi ikke finner maken til ellers i naturen, og som gjør det svært krevende å formulere unntaksløse universelle lover for sosialt liv. Så har vi samfunnsvitere også til gode å finne en eneste sosial lov (Elster 2007; Giddens 1984; Hedström 2005; Merton 1967) – og det har ikke manglet på forsøk.

Verst har nok menneskets kompleksitet gått utover samfunnsvitenskapens evne til å forutsi viktige sosiale fenomener. Det er således et ubehagelig faktum for oss samfunnsvitere at tre av de mest monumentale hendelsene de siste 25 årene, murens fall i 1989, finanskrisen i 2007–2008 og den arabiske våren i 2011, ikke ble forutsagt av oss. Det er som om astronomer ikke skulle oppdaget at en diger meteoritt var i ferd med å kollidere med jorden. Det har heller ikke gått så mye bedre de gangene vi faktisk har forsøkt oss som spåmenn. Karl Marx spådde for eksempel at kommunisme ville erstatte kapitalismen i alle moderne industrisamfunn, noe som definitivt ikke har skjedd. Tvert om er det kommunismen som befinner seg på historiens skraphaug, mens kapitalismen for tiden synes å være uten seriøse utfordrere, og det selv i en tid med finanskrise. Ved inngangen til det tyvende århundre kom en annen av sosiologiens klassikere, Émile Durkheim (1986: 52), med den optimistiske spådommen at den moralske kollektivismens tid definitivt var forbi, og at den moralske individualismen var dømt til å seire – en utvikling de totalitære regimene i det tyvende århundre med sin kollektivistiske moral ikke akkurat har gitt ham rett i.

Max Weber spådde på sin side at den russiske revolusjonen bare var et blaff. Ham om det. Og religionssosiologen Peter L. Berger forutsa profetisk i New York Times 25. februar 1968 at det i år 2000 ikke ville finnes kirker og religiøse fellesskap igjen, mens sosiologer og filosofer i dag gjerne snakker om det «postsekulære» samfunnet (Habermas 2003: 101–115).

Samfunnsvitenskapen har altså ingen altfor stolt historie når

Frihet.indd 23

06.12.12 17:33

24

innledning: å leve sitt eget liv

det gjelder å forklare og særlig å forutsi sosiale fenomener. Menneskets frihet og den komplekse atferden som følger av denne må nok ta på seg mye av skylden for samfunnsvitenskapens problemer med å finne unntaksløse sosiale lover som kan brukes til å forklare og forutsi hvordan mennesker oppfører seg.

Friheten er historisk, sosialt og politisk viktig Og endelig er det et hovedpoeng i denne boken at friheten er en viktig historisk, sosial og politisk kraft. Friheten er historisk viktig fordi den er noe som mennesker har ønsket og kjempet for så lenge menneskeheten har eksistert. På tross av store kulturelle og sosiale variasjoner i frihetens betydning (Patterson 1991) har alt fra romerske slaver til religiøse middelalderdissidenter og moderne feminister kjempet for friheten. Slik har friheten skapt historie. Ja, slike frihetskamper har fått sosiologen Georg Simmel (2011: 305) til å hevde at menneskehetens historie lar seg beskrive som en evig pendling mellom frihet og ufrihet. Friheten er også sosialt viktig.

Ja, det er nettopp fordi sosiale ordninger legger så sterke føringer på hvilke individer som har og ikke har frihet, at sosiale ordninger og deres reproduksjon eller endring gjerne er hva frihetskamper har dreid seg om – som i tilfellet med livegenskapet, den patriarkalske kjernefamilien og den kapitalistiske markedsøkonomien.

Og endelig er friheten politisk viktig. Politiske bevegelser har gjerne marsjert under frihetens fane. Særlig gjelder det de moderne politiske bevegelsene og revolusjonene. Den franske revolusjonen i 1789, 1848-revolusjonene i Europa, arbeiderbevegelsens kamp på 1900-tallet, kvinnebevegelsens kamp på annen halvdel av 1900-tallet, ungdomsopprøret på 1960- og 1970-tallet og nyliberalismens dereguleringsfremstøt på 1980-tallet er alle eksempler på det. Moderne politiske ideologier og partier har også i stor grad definert seg gjennom sitt syn på frihet: hvor mye de vil ha, hva slags og til hvem.

Frihet.indd 24

06.12.12 17:33

bokens disposisjon

25

Bokens disposisjon Det er med andre ord nok av grunner til å være opptatt av frihet. Ja, friheten synes nærmest å rope på akademisk behandling.

Boken du holder i hånden er derfor et forsøk på å legge friheten under den akademiske lupen og studere hva det innebærer å leve sitt eget liv. Den er disponert på følgende måte: I kapittel 1 forsøker jeg å gi en teoretisk avklaring av frihetsbegrepet. Jeg skal her argumentere for at vi trenger et flerdimensjo­ nalt frihetsbegrep som fanger opp alle frihetens seks hoveddimensjoner (det er faktisk så mange; den observante leser har allerede hatt en mistanke), og at det bør tuftes på handlingsteoretiske og individualistiske premisser. Den frihetstypologien jeg presenterer i dette kapitlet er også utviklet med tanke på å kunne brukes i empiriske analyser av friheten. I kapittel 2 blir jeg så empirisk so­ siolog. Skal vi si noe om frihetens overordnede sosiale betingelser, slik jeg ønsker i denne boken, trenger vi en helhetlig beskrivelse av hovedtrekkene i den samfunnstypen vi lever i. Dette er hva jeg presenterer i kapittel 2, i form av en røff guide til samtiden – det vi sosiologer gjerne kaller en samtidsdiagnose, basert på de viktigste strukturelle prinsippene som regulerer sosialt liv i dagens samfunn. I kapittel 3 bruker jeg så denne samtidsdiagnosen til å analysere de sosiale betingelsene som fremfor alt muliggjør friheten i dagens samfunn. Jeg samler dem under betegnelsen liberal modernitet. I kapittel 4 bruker jeg den samme samtidsdiagnosen til å peke på trekk ved dagens samfunn som begrenser friheten.

Her peker jeg på to hovedtyper av frihetsbegrensninger i vår tid: De som begrenser friheten utenfra, og de som skyldes at friheten begrenser seg selv (nærmere bestemt at noen former for frihet går på bekostning av andre). Førstnevnte begrensninger omtaler jeg som illiberale trekk ved dagens modernitet, sistnevnte som paradoksale trekk. I kapittel 5 oppsummerer og konkluderer jeg de sosiologiske analysene fra de to foregående kapitlene. Min hovedkonklusjon er at på tross av illiberale og paradoksale trekk ved samtiden, så har friheten meget gode kår i dagens samfunn

Frihet.indd 25

06.12.12 17:33

26

innledning: å leve sitt eget liv

– såfremt man da ikke tilhører en forholdsvis liten gruppe av det jeg kaller samfunnets frihetstapere. Jeg konkluderer derfor med følgende empiriske forsvar for friheten: Vi lever i en altoverveiende liberal modernitet, men med visse illiberale og paradoksale trekk. Jeg avslutter kapittel 5 og de empiriske analysene med å etterlyse en liberal sosiologi som særlig studerer hvordan samfunnet muliggjør friheten. Dette mangler langt på vei i sosiologien i dag, som jeg alt har påpekt. I kapittel 6 reiser jeg så et normativt spørsmål, nemlig hvorvidt mye frihet er verdt å ha – og svarer et klart ja. Begrunnelsen er imidlertid ikke, som man kanskje ville tro, at frihet gjør oss lykkelige, men heller at frihet er grunnlaget for et verdig liv. Jeg kaller dette verdighetsargumentet for frihet.

Og endelig, i konklusjonen, trekker jeg så sammen trådene og konkluderer med å hevde at vi for å gripe frihetens sosiale kjerne må reformulere Isaiah Berlins klassiske skille mellom positiv og negativ frihet for sosiologiske formål: For at vi skal være frie, er det en rekke sosiale faktorer som må være positivt nærværende, det holder ikke at en rekke begrensende faktorer er fraværende.

Jeg håper leseren ser den røde tråden i kapitlenes rekkefølge: Først må vi gi en klar og presis begrepslig avklaring av hva slags fenomen friheten er, som også kan brukes for empiriske formål (kapittel 1). Når det er gjort, er vi så klare til å undersøke frihetens sosiale betingelser empirisk – med vekt på de muligheter og begrensninger for friheten vår tids samfunn skaper (kapittel 2–5).

Deretter forlater vi det deskriptive universet og blir normative og spør om mye frihet er verdt å ha, og i så fall hvorfor (kapittel 6).

Endelig avslutter jeg med å trekke den hovedkonklusjonen jeg mener følger av analysene, nemlig betydningen av et sosiologisk reformulert begrep om positiv frihet (konklusjonen). Slik har jeg i det minste forsøkt å utvikle et rimelig sammenhengende syn på den moderne friheten som går på tvers av og binder sammen dens teoretiske, empiriske og normative aspekter.

Selv den velvillig innstilte leser vil imidlertid måtte innrømme at dette er omfattende spørsmål å behandle selv innenfor rammen av en bok på ca. 350 sider. Det kunne med letthet vært skrevet

Frihet.indd 26

06.12.12 17:33

faglig tilnærming

27

flere bøker om hvert enkelt av de hovedtemaene jeg tar for meg.

Jeg kan derfor ikke dekke alt – og heller ikke forvente at alle vil slutte seg til den posisjonen jeg argumenterer for. Jeg har tross dette holdt fast på den helhetlige ambisjonen. Derfor har jeg også valgt å kalle boken et fagessay.4 Dette ikke som en anledning til å renonsere på kravene til argumentasjon, systematikk og begrunnelse. Det er grenser for hvor «prøvende» (essay betyr «forsøk») en akademisk tekst kan være. Det betyr heller at jeg har prioritert oversikt, helhet og det store bildet fremfor å grave meg ned i detaljer. Følgende sitat fra Jon Elster (1977: 7) kan stå som motto for bokens tilnærming: «Selv en ufullkommen innsikt i helheten kan ha en betydning som ikke kan erstattes av mer presise analyser av enkelt-aspekter.»

Faglig tilnærming Som sosiologer flest har jeg en rekke faglige kjepphester. For at leseren skal kunne kikke meg i kortene, men også for å vise at boken hviler på en forholdsvis gjennomarbeidet teoretisk plattform, skal jeg her kort redegjøre for dem. Den første kjepphesten er tverrfaglighet. Selv om vi sosiologer i utgangspunktet er brede i vår tilnærming, ville det ikke vært faglig forsvarlig av meg å diskutere de spørsmålene jeg tar opp i boken uten å trekke på i det minste noe av det vellet av relevant faglig innsikt som er etablert innen disipliner som biologi, psykologi, filosofi, samfunnsøkonomi, statsvitenskap og historie. Dette har jeg også forsøkt etter beste evne, dog med det forbehold at mitt kjennskap til disse andre fagene er langt mindre enn mitt kjennskap til sosiologien.

Den andre er et naturalistisk menneskesyn. Jeg er av den oppfatningen at vi samfunnsvitere en gang for alle bør legge bort vår antinaturalisme og biofobi og begynne å forholde oss langt mer åpent og konstruktivt til kunnskap etablert på «den andre siden» av de disiplinære landegrensene, innen fag som for ek4 I tråd med den essayistiske genren har jeg også tillatt meg å bruke meg selv som eksempel noe mer enn jeg ellers ville gjort i en akademisk tekst.

Frihet.indd 27

06.12.12 17:33

28

innledning: å leve sitt eget liv

sempel evolusjonsbiologi, evolusjonspsykologi, atferdsgenetikk, nevrobiologi og kognisjonsvitenskap. Her har vi mye å vinne og lite å tape. Jeg går ikke inn i den filosofiske og metateoretiske fri vilje-debatten i denne boken, men jeg mener bestemt at alt det jeg sier om frihet i det følgende er fullt forenelig med – og også understøttes av – et naturalistisk verdensbilde og menneskesyn.5 Den tredje er betydningen av sosialteori. Det er viktig å avklare samfunnsvitenskapelige grunnbegreper som handling, struktur, samfunn, institusjon – og frihet. Dette dels for å få en bedre forståelse av de komplekse fenomenene vi samfunnsvitere analyserer (Hedström 2005: 13), og dels for å bli i stand til å stille mer interessante spørsmål og til å kode og analysere dataene våre på bedre måter når vi gjennomfører empiriske analyser (Merton 1967: 143–147). Kort sagt, sosialteori hjelper oss til å unngå kognitivt dysfunksjonell atferd. Den fjerde kjepphesten er betydningen av sosiologiske samtidsdiagnoser. Etter mitt syn bør en hovedoppgave for samfunnsvitenskapen og særlig sosiologien være å utvikle helhetlige teorier om det samfunnet vi lever i. «Bindestrekifiseringen» av sosiologien – altså oppsplittingen av sosiologien (og samfunnsvitenskapen) i en rekke spesialiserte subdisipliner som tar for seg avgrensede fenomener, som avvik, klasse, etnisitet eller kjønn, eller avgrensede sosiale arenaer, som familien, arbeidslivet, mediene eller religion, har dessverre satt denne teoriformen under press. I boken skal jeg imidlertid trekke på og forsøke å videreutvikle den samtidsdiagnostiske tradisjonen i sosiologien. Dette er ikke minst viktig når man, som jeg, ønsker å si noe om frihetens allmenne betingelser i den typen samfunn vi lever i. Den femte kjepphesten er det jeg kaller positiv sosiologi.

I mine øyne er for mye internasjonal og norsk sosiologi opptatt 5 I Aakvaag (2011a) argumenterer jeg mer inngående for hvorfor jeg mener at menneskelig frihet helt fint kan eksistere i det universet naturvitenskapen beskriver; ja, at det er først nå vi begynner å forstå hvordan noe så komplekst som et fritt menneske er biologisk selektert frem og fysisk realisert. Mitt mer generelle syn på hvordan samfunnsvitere og sosiologer kan forholde seg (mer) konstruktivt til den «naturalistiske revolusjonen» i synet på mennesket er beskrevet i Aakvaag (2010b).

Frihet.indd 28

06.12.12 17:33

motivasjon

29

av å avsløre alt som ikke fungerer i samfunnet; det vi med en ung og sint Karl Marx (1970: 52, kursiv i original) kan kalle den «hensynsløse kritikk av alt bestående». Norske sosiologer har for eksempel i hele etterkrigstiden villet være velferdsstatens dårlige samvittighet og peke på grupper som faller utenfor det sosialdemokratiske moderniseringsprosjektet (Mjøset 1991: 155–163; Slagstad 1998). Ikke uten grunn snakker vi ofte om «elendighetssosiologer» hvis faglig-politiske etos kan oppsummeres gjennom å vri litt på doktor Rellings kjente utsagn: «Tar du samfunnspessimismen fra en gjennomsnittssosiolog, tar du livsgleden fra ham eller henne med det samme.» Positiv sosiologi er et forsøk på å utfordre elendighetssosiologiens hegemoni gjennom å analysere sosiale praksiser og institusjoner som fungerer, avdekke hvorfor de fungerer, samt analysere hvordan de kan fungere enda bedre.

Positiv sosiologi er også tett forbundet med det argumentet for positiv frihet og en liberal sosiologi jeg gir i kapittel 5 og bokens konklusjon. Og endelig er min siste kjepphest ikke overraskende at samfunnsvitere og sosiologer bør bli mer opptatt av frihet.

Hvis vi ser på det klassiske opplysningstriangelet, er det likhet og brorskap som har vært på internasjonale og norske sosiologers (og samfunnsviteres) radar, ikke frihet. Det er på tide å rette opp denne ubalansen, noe jeg håper denne boken kan bidra til.

Motivasjon La meg helt til slutt i denne innledningen også si litt om min personlige motivasjon for å skrive en bok om frihet. Helt siden jeg la vekk mine postmoderne fakter ved inngangen til 2000-tallet, har jeg vært en resolutt tilhenger av det moderne opplysningsprosjektet slik det i 1784, på terskelen til den institusjonelle moderniteten, fikk sin klassiske formulering av filosofen Immanuel Kant (1991a: 54): Opplysning er menneskets uttreden av selvpåført umyndighet til et selvbestemt – altså fritt – liv. Den liberale kjernen i dette prosjektet, nemlig å legge til rette for at flest mulig skal få leve mest mulig frie liv, står for meg som selve essensen i hva

Frihet.indd 29

06.12.12 17:33

30

innledning: å leve sitt eget liv

vi bør kjempe for som samfunn. Så får vi heller være uenige om hvordan vi skal realisere dette idealet. For en samfunnsviter og sosiolog med mitt politisk-normative ståsted er det derfor meget meningsfylt å forske på frihet.

Men jeg har også mer private og idiosynkratiske grunner til å være opptatt av frihet. Jeg tilhører den såkalte ironigenerasjonen, også kalt generasjon x, født på 1960- og 1970-tallet. Takket være det sosiologen Talcott Parsons (1971: 94–98) kaller etterkrigstidens «utdanningsrevolusjon», kunne vi bruke årene fra vi var 20 til 30 på å være «unge voksne», hvilket innebar at vi flyttet hjemmefra, studerte og levde det glade liv. Dette var også før Bolognaprosessen og den såkalte Kvalitetsreformen strammet grepet om studentlivet, slik at med unntak av en sommerjobb i ny og ne, var vi fullstendig herrer over vår egen tid. Så ble da også ufrihetssjokket stort da vi ble konfrontert med det «voksne» voksenlivet ved inngangen til 30-årene. Vi måtte begynne å betjene studielån og boliglån, vi fikk oss jobber, sjefer og regulert arbeidstid, vi ble samboere og noen av oss giftet oss, vi fikk barn og kjøpte oss forstadshus med hage, osv. Kort sagt, friheten (i hvert fall den ytre) skrumpet inn. For min egen del avstedkom denne erfaringen en god del eksistensiell frykt for å miste noe jeg var blitt svært glad i de siste årene: et usedvanlig fritt liv. Som den gode akademiker jeg er, sublimerte jeg raskt denne frykten i en faglig interesse for frihet. Jeg skrev min første artikkel om frihet i 2005 (Aakvaag 2005b), og har siden – med en del avbrekk – hatt frihet som en akademisk hovedinteresse. Jeg har også skrevet en sosiologisk doktorgrad hvor frihet er et hovedtema (Aakvaag 2009).

Og endelig er det vanskelig å komme utenom to hendelser som begge fant sted (og den ene i skrivende stund fortsatt finner sted) under arbeidet med boken: den arabiske våren 2011 og terroraksjonen i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Begge illustrerer frihetens enorme betydning i den tiden vi lever i. Den arabiske våren viser at frihet ikke kun er en «vestlig» verdi, slik det har vært hevdet fra flere hold, men noe som alle mennesker som lever under

Frihet.indd 30

06.12.12 17:33

motivasjon

31

autoritære samfunnsforhold lengter etter. Hittil har regimene i Tunisia, Egypt og Libya falt i brede, spontane og tilsynelatende folkelige opptøyer som alle har det til felles at deltagerne (i hvert fall mange av dem) har båret plakater med et svært klart budskap: «frihet og demokrati». Det er i skrivende stund ikke mulig å si hvordan forsøkene på å etablere frie og demokratiske regimer i disse landene vil ende. Det er heller ikke mulig å vite hvordan den pågående borgerkrigen i Syria og protestene i Jemen vil falle ut. Det som derimot står klart for meg, er at politisk, økonomisk, sosial og kulturell frihet har en enorm global appell. Den arabiske våren viser dermed at frihet er en universell verdi fordi den angår noe som er helt sentralt i alles liv, på tvers av kulturelle, historiske og geografiske forskjeller: muligheten til å leve sitt eget liv. Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 viser på sin side at selv i et meget fritt vestlig-moderne samfunn som Norge finnes det dem som reagerer på friheten. Var det noe som ble angrepet denne dagen, hvilket også fremgår klart av det manifestet den høyreekstreme terroristen som sto bak angrepet skrev, så var det friheten: demokratiet, en åpen offentlig debatt, religiøs toleranse, livsstilspluralisme, kvinnefrigjøring, individualisering osv. Imidlertid virket angrepet, som var ment som en vekker for Vesten midt oppi en påstått sivilisasjonskamp på liv og død med den islamske verden, mot sin hensikt. I dagene, ukene og månedene etter terrorangrepet fant det sted en voldsom mobilisering for de verdiene det norske samfunnet er tuftet på. Det viste seg nå at også Norge er tuftet på hva den amerikanske sosiologen Robert N. Bellah (1992, 2006) kaller en «sivilreligion» (bortsett fra at den i Norge ikke har et primært religiøst innhold og opphav, slik at betegnelsen sivilreligion blir noe misvisende; den burde heller vært kalt en «sivilmoral» eller bare «samfunnsmoral»): friheten og demokratiet. Både den arabiske våren og 22. juli gjør at det oppleves som viktig og riktig å skrive en bok om frihet akkurat nå.

Frihet.indd 31

06.12.12 17:33

32

innledning: å leve sitt eget liv

Takk Helt til sist vil jeg gjerne takke noen av dem som har hjulpet meg underveis i arbeidet med boken. Takk til Universitetsforlaget og redaktør Per Robstad for god hjelp og støtte hele veien. En stor takk til Torben Hviid Nielsen, som leste hele manus og ga en rekke gode og konstruktive råd jeg har hatt stor nytte av. En stor takk til Lars Fr. H. Svendsen, som også har lest hele manus og gitt en rekke verdifulle råd. Han har parallelt med meg skrevet sin egen bok om frihet, Frihetens filosofi, som tar opp flere temaer min bok ikke tar opp, og da særlig det metafysiske fri vilje-problemet og spørsmål innen politisk filosofi. Hans bok kan derfor med stort utbytte leses som et supplement til min (eventuelt min som et supplement til hans). Takk også til Odin Lysaker, som tok seg tid til å diskutere en rekke spørsmål om frihet og bokens struktur med meg i sluttfasen av arbeidet. Og la det være sagt: Alle gjenværende feil, mangler og svakheter står selvfølgelig undertegnede alene ansvarlig for. Takk til Norges forskningsråd som har gått mot strømmen og finansiert både et teoretisk doktorgrads- og postdoktorprosjekt som har gjort det mulig for meg å gjennomføre forskningen denne boken baserer seg på, samt å reise til University of Chicago tre måneder høsten 2011 for å få tid og ro til (blant annet) å skrive ferdig et førsteutkast til denne boken. Takk til Fritt ord for trykkestøtte. Og takk til Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo for en meget hyggelig og stimulerende – og fri! – arbeidsplass.

Boken er tilegnet Vilde og Mads. Dere har nok tatt mye av pappas ytre frihet, men dere har til gjengjeld gitt ham svært mye substansiell frihet i retur. Boken er tilegnet dere, med ønske og håp om at dere får leve deres egne liv.

Frihet.indd 32

06.12.12 17:33

g u n n a r c . a a k va a g

9788215016467.indd 1

978-82-15-01646-7

forsidefoto av leslie jones omslag av stian hole

|

boston public library

foto : uio

isbn:

Et essay om å leve sitt eget liv

Frihet. Et essay om å leve sitt eget liv bør leses av alle som ønsker fordypet innsikt i hva frihet er, hvilke betingelser den er underlagt i dagens vestlig-moderne samfunn og hvorfor frihet er verdt å ha.

Frihet

I et forsøk på å rydde opp i den omfattende og forvirrende diskusjonen rundt hva frihet er, tilbyr forfatteren i bokens første del en definisjon av frihetsbegrepet. I bokens andre og mest omfattende del analyserer han det sosiale grunnlaget for frihet. Her legges de viktigste sosiale ordningene som både styrker og begrenser friheten, under lupen, som differensiering; individualisering; utleiring; formalisering; sosial lagdeling og den demokratiske rettsstaten.

Et hovedpoeng er at frihetens demokratisering skyldes at dagens vestlig-moderne samfunn har klart å slippe løs modernitetens liberale side og temme den illiberale.

I bokens siste del spørres det om all denne friheten er verdt å ha. Svaret er et klart ja. Ikke så mye fordi frihet gjør oss lykkelige, men fordi frihet er grunnlaget for et verdig liv.

gunnar c. aakvaag

aldri før har så mange mennesker hatt muligheten til å leve sitt eget liv. Frihetens demokratisering i dagens vestlig-moderne samfunn er tema for denne boken.

gunnar c. aakvaag er postdoktor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, hvor han forsker og underviser i klassisk og moderne sosiologisk teori.

Han har skrevet og redigert flere bøker og en rekke artikler om sosiologisk teori, moderne samfunn og frihet.

Frihet Et essay om å leve sitt eget liv

| leslie jones collection

14.12.12 14.06