14
1 Levende folkestyre?
Demokratisk kvalitet vil derfor ikke ensidig bli knyttet til ett styringsnivå (som det nasjonale), til én enkelt institusjon som senter for representasjon, autoritet og legitimitet (som Stortinget) eller til én kanal for folkelig innflytelse (som valgkanalen). Den demokratiske kvaliteten vil heller ikke bli knyttet til parvise forhold mellom styringsnivå (som det nasjonale–lokale, det nasjonale– europeiske) eller institusjoner (som storting–regjering/forvaltning). Demokratisk kvalitet vil i stedet bli tolket som et resultat av en kompleks og dynamisk politisk orden og et skiftende samspill mellom flere gjensidig avhengige og delvis autonome styringsnivå og institusjoner. Høy demokratisk kvalitet forutsetter en velfungerende folkevalgt forsamling for autoritativ beslutningstaking, politiske partier og velfungerende valgsystem. Men høy demokratisk kvalitet forutsetter også velfungerende institusjoner for fri offentlig meningsdannelse – et sterkt sivilt samfunn og en opplyst offentlig sfære med frie massemedier og fri forskning, velfungerende domstoler og en offentlig forvaltning som sikrer lojal og effektiv forberedelse og iverksettelse av demokratisk fattede vedtak. En slik tilnærming fører til at man for å forstå det demokratiske paradokset, må forholde seg til fire store utfordringer for politisk teori og praksis. For det første: å klarlegge betingelser for en legitim politisk orden, og i hvilken grad og under hvilke betingelser det er mulig å utvikle et styresett basert på autoritet og legitimitet. Det vil si at hele eller størstedelen av befolkningen oppfatter styresettet som rettmessig. De opplever at handlinger på vegne av fellesskapet blir gjort på en passende måte og med akseptable utfall. De mener derfor også at de har en moralsk plikt til å følge lover og andre vedtak, slik at behovet for andre styringsmidler som tvang, insentiver og overtalelse reduseres. For det andre: å dokumentere hvilke normative prinsipper som ligger til grunn for oppfatninger om et legitimt styresett, og spesielt hvilken demokratiforståelse den politiske orden bygger på. I moderne demokratier er det ingen mangel på normative kriterier og vurderingsrammer. Men en sentral demokratisk tros artikkel er at folket skal bestemme hvordan det vil organiseres og styres politisk. Folkestyre betyr akseptering og oppslutning i en befolkning av politisk likeverdige og informerte borgere. Autoritet og legitimitet knyttes til at befolkningen gjennom tale og handling viser at de har tillit til og slutter opp om styresettet, og til at viljes- og meningsdannelsen er autentisk og ikke manipulert. Ideen om at autoritet og legitimitet er forankret i en skiftende folkemening, finnes igjen i normativ politisk teori og filosofi. Teoriene formulerer imidlertid konkurrerende idealer for det gode styresett og det gode samfunn. De argumenterer på ulike måter for hva som rettferdiggjør en politisk orden basert på autoritet, med rett for noen til å bestemme og med plikt til å adlyde for andre.
Folkestyrets varige spenninger.indd 14
03.12.13 11:14