Hva er en roman

Page 1

9788215023106_3korr.qxd:omslag1

31-03-15

13:15

Side 1

54

en ROMAN

Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og har utgitt en rekke bøker.

ISBN 978-82-15-02310-6

Tone Selboe

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Vi sluker romaner. Ingen skjønnlitterær sjanger har så mange lesere. Hva er det med romanene som gjør at de engasjerer oss så sterkt? Romanen gir en unik mulighet til å forstå forholdet mellom mennesker, hevder Tone Selboe. Hun gir i denne boken leseren verktøy til å forstå hvordan romanen fungerer. Selboe diskuterer romanens tematiske muligheter, lesere og kritikere, og undersøker sjangerens opprinnelse og framtid. Overlever romanen i en tid der vi overveldes av tv-serier som låner mange av romanens fremste kjennetegn? Er kanskje alle romaner kjærlighetsromaner når det kommer til stykket? hva er en ROMAN gir en kort, begeistret introduksjon til romansjangeren.

hva er en ROMAN Tone Selboe



T YPE-IT AS, 23.03.2015 ORDRE: 34963 (s . 1 av 153)

hva er en roman


T YPE-IT AS, 23.03.2015 ORDRE: 34963 (s . 2 av 153)

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

har utkommet: hva er ANGST hva er ARKITEKTUR hva er BIOLOGI hva er BUDDHISME hva er DIPLOMATI hva er ETIKK hva er EU hva er FEMINISME hva er FILM hva er FILOSOFI hva er FOTBALL hva er FUNDAMENTALISME hva er FUNKSJONSHEMMING hva er FYSIKK hva er GEOGRAFI hva er HELSE hva er HINDUISME hva er HUKOMMELSE hva er HUMANISME hva er IDÉHISTORIE hva er INNVANDRING hva er INTERNETT hva er INTUISJON hva er ISLAM hva er JOURNALISTIKK hva er KLIMA hva er KOSMOS hva er KREATIVITET

hva er KRIG hva er KRISTENDOM hva er KROPP hva er KUNSTIG INTELLIGENS hva er LEDELSE hva er LITTERATURVITENSKAP hva er MAKT hva er MATEMATIKK hva er MEDIEVITENSKAP hva er MEDISIN hva er MENNESKERETTIGHETER hva er NYRELIGIØSITET hva er PEDAGOGIKK hva er PSYKOLOGI hva er RASISME hva er RELIGION hva er RETORIKK hva er RETT hva er en ROMAN hva er SAKPROSA hva er SMERTE hva er SOSIALANTROPOLOGI hva er SOSIALT ARBEID hva er SOSIOLOGI hva er SPRÅK hva er TID hva er TILLIT

www.hvaer.no


T YPE-IT AS, 23.03.2015 ORDRE: 34963 (s . 3 av 153)

Tone Selboe

hva er en ROMAN

universitetsforlaget


T YPE-IT AS, 23.03.2015 ORDRE: 34963 (s . 4 av 153)

© Universitetsforlaget 2015 ISBN 978-82-15-02310-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning. Omslag: Universitetsforlaget Omslagsfoto: Studio Vest Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: Bookwell AB Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: Munken Print White 1,8


T YPE-IT AS, 23.03.2015 ORDRE: 34963 (s . 5 av 153)

Innhold Karenins ører 7 kapittel 1 Romanens historie, historiens roman 14 kapittel 2 Romanens inventar: personer og plott 39 kapittel 3 Romanens verden, romanen i verden 74 kapittel 4 Romanens virkelighet, virkeligheten i romanen 100 kapittel 5 Leve romanen, romanen lever Noter 143 Register 149

124


T YPE-IT AS, 23.03.2015 ORDRE: 34963 (s . 6 av 153)


T YPE-IT AS, 23.03.2015 ORDRE: 34963 (s . 7 av 153)

Karenins ører Da Anna Karenina en kald vintermorgen går av toget fra Moskva til St. Petersburg, er ektemannen på stasjonen for å møte henne. Det første som slår henne, er at noe ved ham er forandret. Utilnærmelig og streng står han der, det er ikke noe nytt for henne, men ørene er plutselig blitt annerledes: «’Å Herre Gud! Hvor har han fått slike ører fra?’ tenkte hun mens hun så på den kjølige og representative skikkelsen og spesielt på ørene som gjorde så inntrykk på henne der de holdt den runde hattebremmen oppe.»1 Dette er en mann Anna har levd med i flere år og har et barn med; han burde derfor være kjent for henne. Allikevel ser hun ham altså som for første gang. Poenget er naturligvis ikke at Karenin plutselig er blitt annerledes, men at Anna er det. På sitt besøk i Moskva har hun nemlig for første gang truffet Vronskij, offiseren hun skal komme til å innlede en grensesprengende kjærlighetshistorie med, og scenen avslører det leseren allerede forstår, men Anna selv ennå er uvitende om: Noe har hendt som skal få fatale konsekvenser og snu opp-ned på den verden hun tror hun kjenner. Allerede på nattoget er hun anspent og atspredt, Vronskij har uventet dukket opp og innrømmet at han har fulgt etter henne, men når morgenen kommer, er det likevel tanken på hjemmet som fyller henne med forventning – inntil hun altså ser Karenins ansikt, eller nærmere bestemt ørene hans, på perrongen.


T YPE-IT AS, 23.03.2015 ORDRE: 34963 (s . 8 av 153)

8

hva er en roman

Anna Karenina – det er hovedpersonen i Tolstojs roman av samme navn fra 1875–77, og det jeg akkurat har referert, er hentet fra første del av romanen. Scenen antyder flere trekk ved romanen som form og fortelling. For det første minner denne scenen oss om at romanen har med mennesker og menneskeskjebner å gjøre. Møtet mellom ektefellene gir oss på få linjer et ytre bilde av noen personer, men vel så viktig er at Annas plutselige avsky for Karenins ører kaster lys over hennes indre liv. En tilsynelatende triviell detalj går rett til kjernen av det som skal hende, ja, som i en viss forstand allerede har hendt: Karenins ører blir et slags speil som reflekterer helheten. Gjensynet mellom Anna og ektemannen på stasjonen er dessuten plassert i tid og rom, en jernbanestasjon i St. Petersburg på 1800-tallet, og viser til en verden som i varierende grad, avhengig av hvem som leser, både er gjenkjennelig og fremmed. Anna Karenina minner oss for det andre på at romanen har med historie og historier å gjøre. Vi lærer mye om russisk historie og meningsutveksling på Tolstojs tid, for eksempel knyttet til juridiske reformer og sosiale endringer. Romanen er enkelt sagt en slags sosialhistorie eller også idéhistorie i litterær form. Scenen med Karenins ører peker dessuten mot et helt sentralt tema og motiv som er uløselig forbundet med romanens egen historie: erotikk, seksualitet, kjærlighet. Kjærlighetshistorien, enten vi nå snakker om kjærligheten mellom ektefeller, mellom to elskende, eller mellom foreldre og barn, er med på å konstituere romanen som form. Denne romanen har alt dette, og dessuten ikke bare én, men to kjærlighetshistorier som løper parallelt og tilbyr hver sine innganger til temaet: den ene tragisk, dømt til undergang allerede fra starten, den andre harmonisk og basert på fellesskap og arbeid. Vi får to historier som utvikler seg mot hver sin slutt. Historien om Anna, knyttet til urbane sentre som Moskva og St. Petersburg, har gitt tittel til romanen og ender i utvetydig


T YPE-IT AS, 23.03.2015 ORDRE: 34963 (s . 9 av 153)

karenins ører

9

desillusjon. Den har sitt motstykke i en annen kjærlighetshistorie, som foregår på den russiske landsbygda og har en lykkelig utgang. Disse to historiene er flettet sammen gjennom intriger og familieforhold som til sammen danner romanens doble univers. Likevel er det liten tvil om at det er Annas ulykkelige historie leserne oppfatter som selve fortellingen i Anna Karenina. Den franske 1800-tallsforfatteren Honoré de Balzac sa i sin tid at han ønsket å skrive den historien som historikerne har glemt, og Milan Kundera, den tsjekkiske eksilforfatteren, er over to hundre år senere inne på noe av det samme når han understreker at mens historieskrivningen gir oss samfunnets historie, så er romanens emne menneskets historie.2 Historie og historier – det er åpenbart ord som er vanskelige å unngå når man snakker om romanen. Men selv om alle romaner inngår i en form for historie både i sjangermessig og kulturell forstand, og naturligvis også selv er med på å skape historie, er det ikke alle romaner som i samme grad har historier – i betydningen plott eller sammenhengende fortellinger. Tolstojs roman hører ikke til de plottløse, det er en roman som er skrudd sammen slik at vi leser videre for å se hvordan det går – og vi er høyst sannsynlig i stand til å svare hvis noen spør oss hva den handler om. Men Anna Karenina aktualiserer også en annen og like viktig side ved romanen, nemlig dens evne til å gi en situasjon, et inntrykk, et bilde, og som vi allerede har sett, glimt av indre liv og følelser, hvor uforklarlige og usammenhengende disse enn måtte være. For er ikke episoden med Karenins ører mer en visualisering av en plutselig og overraskende tanke – nærmest en tanke før den er blitt tanke – enn hva vi normalt forstår med en historie? Tolstoj gir oss innblikk i noe tilsynelatende ganske hverdagslig som på samme tid er en åpenbaring for Anna, men også for leseren, som blir et usynlig vitne til hennes sjokkartede følelse. Tolstoj visualiserer, han tegner et bilde med ord. Denne visualiseringen inngår imid-


T YPE-IT AS, 23.03.2015 ORDRE: 34963 (s . 10 av 153)

10

hva er en roman

lertid i en roman som ikke bare skaper illusjonskunst og fiksjonshistorier, men også har lånt trekk fra historieskrivningen selv. For Anna Karenina har mange «plottløse» partier; lange, dokumentariske avsnitt forteller om jordbruk og landbruksreformer i Russland og har liten eller ingen forbindelse med tittelpersonens skjebne. Menneskets og samfunnets liv – romanen slik vi møter den hos Tolstoj vitner om begge deler. Romanen som form er en respons på individuelt eller kollektivt liv som den benytter for å etablere en verden, kanskje til og med en livsanskuelse. På de følgende sidene vil jeg derfor snakke om romanens antropologi, eller med et uttrykk lånt fra den toneangivende romanteoretikeren Franco Moretti, romanens antropologiske kraft. Med andre ord, romanens evne til å framstille en mulig verden som har «omdefinert følelsen av virkelighet, meningen med den menneskelige eksistens, og oppfattelsen av tid og av språk».3 Virkelighet, menneske, tid og språk, men også rom og sted, kort sagt, romanens makt til å gjengi så vel som å skape en verden, eller snarere mange verdener – dét blir viktig i det følgende. Måten romanen framstiller sin verden på, vil naturligvis variere i tid og rom, og det antropologiske perspektivet må, som Moretti også understreker, kombineres med en undersøkelse av form eller teknikk – det vi kan kalle romanens hvordan. Hva romanen er, henger sammen med hva den kan, og ikke minst, hva den gjør. Én av de tingene den både kan og gjør, er å fortelle. Av alle de kunstformene som omgir oss, er vel romanen den som tydeligst er knyttet til fortellingen. Fortellinger har selvfølgelig eksistert siden tidenes morgen – de siste par hundre år har romanen representert fortellingen framfor noen. Hvorfor er fortellingen så viktig? Svarene er like mange som det er lesere, men i lys av det antropologiske perspektivet jeg allerede har skissert, er det åpenbart at det å fortelle er uløselig forbundet med


T YPE-IT AS, 23.03.2015 ORDRE: 34963 (s . 11 av 153)

karenins ører

11

det å være menneske, med å bli den man er eller ønsker å være. Snakker vi om hvem vi er, eller hva vi gjør, planlegger å gjøre eller har gjort, benytter vi oss uvegerlig av fortellingens form. Og den som gir seg i kast med en roman, tar del i en fortelling, også der hvor fortellingen ikke følger et tydelig plott eller tidsforløp. For å si det enkelt: Vi lever bare ett liv, men vi kan lese mange romaner – som gir oss en unik mulighet til å ta del i flere liv. I tillegg til antropologi og teknikk vil jeg legge til et tredje perspektiv som lett forsvinner i både kulturorienterte og formalistisk-inspirerte undersøkelser, nemlig romanen som en privilegert inngang til å forstå forholdet mellom mennesker, vi kan godt kalle det romanens moralske eller etiske potensial. Det er i personkonstellasjonene det etiske potensialet først og fremst blir tydelig. På sitt beste kan romanen formidle hva en person tenker, gi oss innblikk i hennes indre liv, skape forbindelser mellom mennesker og stille dem i situasjoner som representerer valg med implikasjoner for de involverte i romanen, men også med konsekvenser for leserne utenfor romanen. Anna Karenina er eksemplarisk når det gjelder alle tre perspektiver. Romanen rommer historier med stor antropologisk kraft, den er fortalt på en måte som styrer hvordan vi som lesere ser og forstår hendelsene, og den åpner opp for en inngående analyse av forholdet mellom ulike mennesker. Men den er samtidig partikulær – i bokstavelig forstand enestående: Den sier noe som ikke kan sies på annen måte uten at det samtidig blir noe annet. Tolstojs roman gir med andre ord bud på hva romanen kan være, men ikke hva alle romaner er. Eksemplene i denne boka er mange, men gir langt fra noen heldekkende historie. Det er verken mulig eller ønskelig. Jeg forsøker ikke først og fremst å definere romanen, men å sirkle inn trekk ved romanen som over tid har bidratt til hva jeg vil kalle en sjangerprofil. Kanskje burde jeg sagt en vestlig sjangerprofil,


T YPE-IT AS, 23.03.2015 ORDRE: 34963 (s . 12 av 153)

12

hva er en roman

siden jeg har latt den europeiske 1800-tallsromanen få en såpass stor plass, selv om relasjonen mellom den og romaner fra andre tider og steder kommer inn i diskusjonen. Det har imidlertid vært et poeng å velge ganske mange kjente og «kanoniserte» romaner for å sirkle inn sjangerprofilen; det vil si romaner som har overlevd sin egen tid og i de fleste tilfellene også er oversatt til norsk.4 Det har derimot ikke vært et poeng å skrive den norske romanhistorien eller gi et representativt utvalg av romanhistoriens «beste». Mange romaner jeg setter høyt, er med, men like mange er ikke med, av plasshensyn eller fordi de ikke har kunnet tilføre diskusjonen en ekstra dimensjon. Jeg vil starte med å gå inn i romanhistorien og diskusjonen om romanens opprinnelse og hente synspunkter fra både sentrale romanteoretikere og romanforfatterne selv (kapittel 1). Deretter beveger jeg meg inn i romanens egen verden, ser på personer og plott og undersøker hvordan romanen kan gi riss av indre og ytre liv og, ikke minst, framstille mellommenneskelige relasjoner. Her vil også kjærlighet som plott og tema diskuteres mer inngående (kapittel 2). Men romanen skildrer jo ikke bare en verden, den er selv del av verden, plassert i tid og rom; geografisk, politisk og historisk. Romanen er dessuten forbundet med det nasjonale både språklig og tematisk; vi snakker jo gjerne om romaner som norske, tyske eller franske, men bøker reiser like fullt på tvers av nasjonale grenser og er del av et større marked som uvegerlig påvirker dem. Hva skjer for eksempel med romanen i globaliseringens tidsalder, og hvordan ser ikke-europeiske forfattere på spørsmålet om hva romanen «er»? (kapittel 3). Apropos verden: Hva er forbindelsen mellom sannhet og diktning, mellom virkeligheten i og utenfor romanen? Hvor langt kan man egentlig tøye romanbetegnelsen? Er det riktig at TVserien er dagens svar på tidligere tiders romaner? Hva skjer med romanen når selve boka som fysisk objekt endres som følge av


T YPE-IT AS, 23.03.2015 ORDRE: 34963 (s . 13 av 153)

karenins ører

13

elektronisk publisering og nettets mange muligheter for å manipulere tekst? Har romanen som form utspilt sin rolle, og leser vi bare fordi vi er interessert i litteratur, eller leser vi også kjente romaner for å imponere andre? Spørsmål som dette styrer diskusjonen i bokas to siste kapitler (kapittel 4 og 5). Samlet reiser denne boka i det hele tatt mange og store spørsmål knyttet til romanens form og funksjon, og det sier seg selv at de ikke lar seg besvare fullt ut over noen få sider. Håpet er likevel at denne boka kan være et springbrett til videre diskusjon og tenkning. Sist, men ikke minst: Hvordan gikk det egentlig med Anna Karenina? Den som leser, får se. Men før vi kommer så langt, la oss ta et steg tilbake og se litt på romanens egen historie.


9788215023106_3korr.qxd:omslag1

31-03-15

13:15

Side 1

54

en ROMAN

Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og har utgitt en rekke bøker.

ISBN 978-82-15-02310-6

Tone Selboe

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Vi sluker romaner. Ingen skjønnlitterær sjanger har så mange lesere. Hva er det med romanene som gjør at de engasjerer oss så sterkt? Romanen gir en unik mulighet til å forstå forholdet mellom mennesker, hevder Tone Selboe. Hun gir i denne boken leseren verktøy til å forstå hvordan romanen fungerer. Selboe diskuterer romanens tematiske muligheter, lesere og kritikere, og undersøker sjangerens opprinnelse og framtid. Overlever romanen i en tid der vi overveldes av tv-serier som låner mange av romanens fremste kjennetegn? Er kanskje alle romaner kjærlighetsromaner når det kommer til stykket? hva er en ROMAN gir en kort, begeistret introduksjon til romansjangeren.

hva er en ROMAN Tone Selboe