Sidsel Bjerke Hommersand Nei, la det sies uærbødig:
Den er alt som er fruktbar uro, en fjær i vårt indre,
All kunst er luksus – overflødig
en drift som vil skape et større av det som er
som nertz og perler, som sigar
mindre.
og vin og kaviar ...» Skulpturen som fremtvinger form av uformelig Akk, hard er dommen, streng er tonen,
masse,
men la oss svare denne mann:
er virksom i barnet som leker med sand i en kasse.
Forsøk å tenk Dem – hvis De kan – hva følgen ble så fremt nasjonen
Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra
var lykkelig kvitt sin kunsnerstand.
det, og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade.
II I høyere grad enn fornuftige mennesker aner
og se, det vil glemme sin lyst og gå under i skygge,
er kunstnerne folkets nødvendige sanseorganer.
og broer og byer og skip vil det ingengang bygge!
Hvis kunsten ble tatt fra folk, ble det som å rane
Driv kunstneren ut: all lek vil du dermed fordrive
dets øyne og dets ører, dets hud, dets nese og gane.
og mister du evnen til lek, da mister du livet.
En kropp blir berøvet sitt lys, dens saft vil fortørke,
Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige «nytter»
og blind vil den kave omkring som en robot i mørke.
er formen som føler, er bildet som ser, er tonen som lytter ...
For kunsten er mer enn et fag, den er mere enn kallet for utvalgte få – den er formende kraft i oss
André Bjerke
alle.
20
Barn, kunst og kultur.indd 20
09.08.13 15:05