__MAIN_TEXT__

Page 1

8215031170_Brautaset Ecklund og Ă˜ksendal_Børsen materie 210119.indd 2

11.03.2019 14:21


8215031170_Brautaset Ecklund og Ă˜ksendal_Børsen materie 210119.indd 2

11.03.2019 14:21


8215031170_Brautaset Ecklund og Ă˜ksendal_Børsen materie 210119.indd 1

11.03.2019 14:21


8215031170_Brautaset Ecklund og Ă˜ksendal_Børsen materie 210119.indd 2

11.03.2019 14:21


Camilla Brautaset, Gunhild J. Ecklund og Lars Fredrik Øksendal

ma r ke d s p lass o g mø t eplass 1819–2019

Universitetsforlaget

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 3

11.03.2019 14:21


© Universitetsforlaget 2019 ISBN 978-82-15-03117-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrek­ning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med ­Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag og bokdesign: Jesper Egemar Omslagsbilde: Ivan Brodey Billedredaktør: Tone Svinningen Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen Boken er satt med: LeMonde Livre 10,5/14 Papir: Munken Pure 120 g

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 4

11.03.2019 14:21


Innhold

Forord 27

del i Det lange 19. århundret 32 kapittel 1 Christiania Børs blir til 35 Forløpere 38 Børsloven av 1818 39 Hvorfor børs og hvorfor 1819? 40 Aktørene bak loven 42 Børsen åpnes – byen brenner 42 Valuta og informasjon 44 Hvor stor var markedsaktiviteten? 46 Hvem var Børsen til for? 48 Organisasjon 49 Inntektsgrunnlag 52 Herre i eget hus 54 Et marked konsentrert i tid og rom 55 kapittel 2 Det globale i det lokale 59 Fremveksten av en moderne økonomi 59 Krimkrigen og telegrafen kommer til Christiania 62 Den første globale finanskrisen 63 Et sårbart system 65 Krisemøter 66 Børsbygget – storstue og lagerhus 69 Kritikk fra egne rekker 72 Kritikkens konsekvenser 73 Informasjons- og kompetansesentrum 75 En del av en global økonomi 76

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 5

11.03.2019 14:21


kapittel 3 Kombinasjonsbørsen kommer 79 Teknologiseringens tid 79 Bohemenes by 81 Fondsbørsen blir til 82 Nye forutsetninger for drift 85 Kristianiakrakket 1899 86 Grasrotopprør mot børsavgiften 87 Varebørsen etableres 89 Institusjonalisering av norsk kapitalisme 90 Ny ledelse – profesjonalisering og formalisering 92 En utstillingsarena 93 Børs og katedral 98 Kombinasjonsbørsen i perspektiv 99

del ii Jobbetid og ettertid 102 kapittel 4 Fra fred til krig 105 Den gamle Børsen 105 Verdipapirmarkedet før første verdenskrig 108 Krigen kommer – Børsen stenger 111 Krigsdividende 113 Jobberne kommer 115 kapittel 5 I jobbetidens skygge 121 Gullfeberens tid 121 Aksjeboomen 122 «En bølge av simpelhet» 126 I noteringssalen og utenfor 130 De regulerende kreftene 133 Flere autoriserte meglere 136 Fondsbørsen vil ha kontroll 137 Meglerlovgivning og nye meglere 138 Jobbetiden – en episode 139

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 6

11.03.2019 14:21


kapittel 6 Mellom krigene 141 I skyggen av en kortvarig boom 141 Mangesysleriets tilbakekomst 144 Hverdagsliv 146 Fallende priser og valutauro 147 Børs og meglere 150 Markedsplass i endring 153 Kampen for relevansen 155 Børsliv i endring 156 Kapitaldannelsen 157 Forvarselet 159

del iii Reguleringsøkonomiens tid 162 kapittel 7 Trange tider 165 Krig og selvregulering 165 «Et jøssingbarometer» 168 Fra notering til regulering 171 Lavrentepolitikken marginaliserer Børsen 172 Den nøytrale kombinasjonsbørsen 175 Nettverksorganisasjonen 179 Kombinasjonsbørsens siste sukk 180 Fondsbørsen får bli 181 Opplysning til folk flest 182 Bunnen er nådd 184 kapittel 8 Turbulens og oljefeber 187 OECD anbefaler deregulering 189 Forslag om en sterkere børs 190 «Et meget livlig år» 193 Oljeaksjer til folket 193 Valutakrise og politisk uro 195 Oljefeber! 196

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 7

11.03.2019 14:21


Tantetegningen tar av 197 «Regjeringen kvalte optimismen» 200 Reguleringspolitikken brister 202 Nye krefter i gammeldags børs 203

del iv En moderne børs blir til 208 kapittel 9 Oppvåkning 211 Næringsliv i endring 211 Ved inngangen til en ny tid 212 Ny børskommissær og nye ambisjoner 214 Et lite likvid marked 215 Normsetteren 217 Krav til rapportering 218 Fusjoner og oppkjøp i uavklart farvann 218 Innsidehandel 220 I forsiktig medvind 221 Ny giv for informasjonsarbeidet 222 Et begynnende skifte 223 kapittel 10 Opptur, krakk og veien inn i det digitale 227 Boom time 227 Hvorfor kom aksjeboomen? 230 Fra reprising til bobletendenser 232 Boomen gir Børsen utfordringer 233 Børsens svar 234 Fra fysisk auksjon til elektronisk handel 235 Krakk! 238 kapittel 11 Kommet for å bli 243 Omsetningsavgift til besvær 243 Drahjelp i krisetid 245 Organisasjon i vekst 246 Den nasjonale markedsplassen under press 247 Siste akt 249

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 8

11.03.2019 14:21


I motvind 251 Organisasjonsvekst, hierarki og avstand 252 Oppsving og nye farer 253 Slutten på en epoke 256

del v I konkurransens og markedsfragmenteringens tid 260 kapittel 12 Gode tider, utfordrende år 263 Nye markedsplasser 263 Ny børsdirektør – en vanskelig ansettelse 265 Sammenvevde utfordringer 265 Slutten på Børsen som fysisk møteplass 268 Men Norden var ikke død 271 London eller Norden? 272 På flyttefot? 273 Indre uro 275 Omdømmet under lupen 276 Gjenvinning av tillit gjennom markedsovervåking 276 Frønsdal går 279 kapittel 13 Børsens lykkelige øyeblikk 281 Ny direktør 283 Privatisering 283 Etter privatiseringen 285 Børs som industri 287 Spenning mellom administrasjon og styret om viktige veivalg 288 En sterk opptur 290 Direktørskifte på ny 296 Verdipapirsentralen inn i folden 297 Et øyeblikk 299 kapittel 14 Konkurranse og krevende tider 301 En norsk forankret børsstrategi 301 Slutten på Norex-samarbeidet 305 Finanskrisen og det store tilbakeslaget 307

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 9

11.03.2019 14:21


Magrere tider 310 I konkurransens vold 310 Omstilling og ny satsing 313 I de lave forventningers tiår 318 Krevende tider 319 Det globale banker på 320 Fortid og nåtid 323

–––––––––– Noter 337 Kilder og litteratur 352 Kreditering illustrasjoner 361 Om forfatterne 363 Register 364

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 10

11.03.2019 14:21


11

8215031170_Brautaset Ecklund og Ă˜ksendal_Børsen materie 210119.indd 11

11.03.2019 14:21


børsen > 

12

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 12

11.03.2019 14:22


> det lange 19. århundret 32

13

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 13

11.03.2019 14:22


børsen > 

14

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 14

11.03.2019 14:22


> det lange 19. århundret 32

15

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 15

11.03.2019 14:22


børsen > 

16

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 16

11.03.2019 14:22


> det lange 19. århundret 32

17

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 17

11.03.2019 14:22


børsen > 

18

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 18

11.03.2019 14:22


> det lange 19. århundret 32

19

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 19

11.03.2019 14:22


børsen > 

20

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 20

11.03.2019 14:22


> det lange 19. århundret 32

21

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 21

11.03.2019 14:22


børsen > 

22

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 22

11.03.2019 14:22


> det lange 19. århundret 32

23

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 23

11.03.2019 14:22


børsen > 

24

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 24

11.03.2019 14:22


> det lange 19. århundret 32

25

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 25

11.03.2019 14:22


børsen > 

26

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 26

11.03.2019 14:22


Forord

institusjonen vi i dag kjenner som Oslo Børs, åpnet dørene 15. april 1819. Siden den gangen har Børsen fungert som både markedsplass og møteplass. I denne boken står Børsen i sentrum, men historien fungerer også som et prisme for å studere de store endringene som har skjedd i norsk økonomi og samfunn de siste 200 årene. Børsen ble etablert for å imøtekomme behov hos både stat og marked. Hovedstaden og den unge, norske staten trengte et offisielt noteringssted for valuta og veksler og institusjoner med praktisk økonomisk kunnskap. For næringslivet dekket Børsen flere funksjoner, der de fleste var knyttet til handelsstandens behov for å gjøre opp sine kjøp og salg. Ved etableringen var Børsen en veksels- og valutabørs, der forretningsfolk kunne skaffe seg kortsiktig kreditt og nødvendig valuta til handel med inn- og utland. I 1881 fikk Børsen en egen avdeling for notering av aksjer og obligasjoner, en såkalt fondsbørs, og i 1901 ble det opprettet en egen varebørs med prisnoteringer for en rekke ulike varegrupper. Til sammen utgjorde de mange ulike aktivitetene det vi kaller en kombinasjonsbørs. I tiårene etter andre verdenskrig ble stadig flere deler av Børsens virksomhet bygget ned og avviklet, og fra tidlig på 1970-tallet fremsto Børsen mer slik vi kjenner den i dag – som en spesialisert fondsbørs. Selv om Børsen har gjennomgått store endringer siden 1819, er det likevel noen funksjoner og tematikker som bidrar til å binde både historien og denne boken sammen. Vi har valgt å legge vekt på seks slike temaer: Børsen som møteplass, markedsplass, normutvikler og -forvalter, informasjonssentrum, prisreferanse – og den tilbakevendende utfordringen knyttet til Børsens relevans i samfunn og næringsliv. I tillegg danner selve børsbygningen en stabil, fysisk ramme rundt historien, siden den ble oppført i 1828. Det er skrevet flere historier om Børsen tidligere. Det første bidraget kom i 1903, da daværende børskommissær Reidar Due ga ut boken med den spenstige tittelen Kristiania Børs. Meddelelser fra arkivet 1819–1870. Arbeidet kan ses som et forberedende bidrag til boken ved 100-årsjubileet i 1919, som Due forfattet sammen med Eivind Thon. I 1969 kom det en ny jubileumsbok, denne gang ført i pennen av statsviteren og Morgenblad-journalisten Harald Ramm. Mens dette alle er bidrag til institusjonshistorier i tradisjonell form, valgte Børsen en ny variant i 1994. Kapitalkilde for næringslivet. Oslo Børs gjennom 175 år er 27

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 27

11.03.2019 14:22


børsen > 

en antologi med ulike bidrag fra både faghistorikere og ved epistler fortalt av både næringslivsfolk og Børsens egne ansatte. Ved 200-årsjubileet ønsket Oslo Børs en ny helhetlig fremstilling av historien fra begynnelse til slutt, men med særlig vekt på perioden fra 1970 og fremover. Boken har blitt til som et samarbeid mellom tre forfattere innenfor en tidsramme på i underkant av to og et halvt årsverk. Camilla Brautaset har skrevet kapitlene 1–3, Gunhild J. Ecklund 7–8 og Lars Fredrik Øksendal 4–6 og 9–14. Øksendal har også vært prosjektleder. Forord og avslutning står vi sammen om. Selv om de enkelte kapitlene er penneført av én forfatter, utgjør de som helhet et kollektivt produkt. Både vi som forfattere og Børsen som oppdragsgiver har et sterkt ønske om at boken skal kunne leses av ikke-eksperter. Vi har derfor skrevet det vi kaller en historisk analyse i en fortellings form. Når vi bruker fagtermer og beskriver historiske fenomener som ikke er selvforklarende, blir de utdypet ved første gangs bruk. I arbeidet med boken har vi tidvis stått overfor en krevende kildesituasjon, særlig for de siste 80 årene. Børsens store ombyggingsprosjekter på 1980-tallet og etter årtusenskiftet medførte at vesentlig kildemateriale gikk tapt uten at det fant sted en betryggende kassaksjonsprosess. For denne perioden har arbeidet med boken hatt både en analytisk og en dokumenterende funksjon, særlig gjennom bruk av muntlige kilder. I vedlegget «En veiledning til kilder og noter» bakerst i boken oppgis de muntlige kildene vi har intervjuet og samtalt med. Vi ønsker å rette en stor og dyp takk til alle som velvillig har delt egne erfaringer og refleksjoner gjennom samtaler og muntlige intervjuer. Som forfattere har vi vært særdeles privilegerte. Vi har fått forske på en institusjon og tematikker som har vært både spennende og faglig givende. Oppdragsgiver har gitt oss full faglig frihet til å skrive en moderne, kritisk institusjonshistorie. Oslo Børs har gitt oss fullt innsyn i alt materiale med ett unntak, en samling dokumenter knyttet til Erik Jarves bortgang, som er klausulert i henhold til avtale med tredjepart. Vår håndtering av bortgangen (i kapittel 11) har ikke blitt påvirket av denne formelle lakunen, men er basert på faglige valg foretatt av oss. I arbeidet med boken har vi vært så heldige at vi har kunnet dra veksler på et lag med sjelden spisskompetanse og sterk entusiasme. Vi har hatt en bokkomité de fleste oppdragshistorikere kan misunne oss: Børsens kommunikasjonsdirektør og stabsdirektør Per Eikrem, samfunnsøkonomen og tidligere finansråd Tore Eriksen, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole Stig Tenold og investoren og fondsmegleren Erik Must. Komiteen har vært under svært erfaren og kyndig ledelse av historikeren Even Lange, nå professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Ved anledning har også børsdirektør Bente A. Landsnes tiltrådt komiteen og bidratt med verdifulle råd og innspill. I tillegg til å være med i bokkomiteen har vår forlagsredaktør, Heidi Norland, hele 28

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 28

11.03.2019 14:22


> forord

veien både utfordret oss til å strekke oss enda litt lenger – og engasjert heiet oss i mål. Vi takker for alle innspill, og understreker at vi som forfattere står faglig ansvarlig for sluttresultatet. Tone Svinningen er bokens billedredaktør. Hennes kombinasjon av faglighet, tålmodighet og evner som sporhund etter historiske bilder har vært uvurderlig for sluttproduktet. Vi vil også rette en stor takk til arkivar Per ­Kristian Ottersland ved Riksarkivet for hjelp til å finne frem i Oslo Børs’ avleverte arkivmateriale. Takk også til lederassistent Anne Kristin Hildrum ved Oslo Børs, både for hennes innsats for å bevare viktig materiale for ettertiden og for hennes støtte i navigeringen gjennom materialet. Vi vil dessuten takke Randi Nordvik, Line Mauseth og Ingvild Resaland, som har skaffet til veie markedsdata, og Børsens øvrige ansatte som gjennom mange uformelle samtaler har gitt et innsyn i børsvirksomheten som det er vanskelig å lese seg til gjennom skriftlige kilder og lederintervjuer. Takk også til professor Pål T. Sandvik ved NTNU for gjennomlesing av manus, til forskergruppen Transnasjonal historie og kulturmøter, 1850–i dag ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen for konstruktive tilbakemeldinger, og til Brit Bjerkvik for lesing av kapitlene 1–3. Vi ønsker også å rette en takk til ansatte ved NHHs bibliotek samt Universitetsbiblioteket i Bergen for verdifull assistanse. Prosjektleder vil i tillegg rette en takk til professor emeritus ved Handelshøyskolen BI, Sverre Knutsen, for gode råd og innspill i en tidlig fase av prosjektet. Helt avslutningsvis ønsker vi å takke Oslo Børs for den store tilliten de har vist oss ved å velge oss til å skrive denne boken.

29

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 29

11.03.2019 14:22


8215031170_Brautaset Ecklund og Ă˜ksendal_Børsen materie 210119.indd 30

11.03.2019 14:22


Christiania Børs blir til

del 1

31

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 31

11.03.2019 14:22


Det lange 19. århundret

christiania børs ble etablert i 1819 under svært krevende økonomiske og politiske omstendigheter. I årene etter 1814 strevde Stortinget med å beholde selvstendigheten Grunn­loven hadde åpnet opp for. I det som var en økonomisk krisetid for Europa og Norge, måtte den nye staten bygge institusjoner og finne inntektsgrunnlag for å bli levedyktig. Samtidig skulle Christiania ta steget fra provinsby til hovedstad. Historien om Børsen inngår som del av begge disse større historiene. Christiania Børs ble Norges første offisielle børs. Etableringen var hjemlet i Børsloven av 1818. Børsen ble skapt av både stat og marked – og tjente dem begge. Som hovedstad trengte Christiania institusjoner og bygg. Ved opprettelsen av Christiania Børs fikk byen et av sine viktigste signalbygg og en institusjon som skulle prege det økonomiske liv. Børsen ble en omsetningsarena og et noteringssted for valuta og veksler basert på norske markedsforhold. Slik fant Børsen også to av sine viktigste funksjoner: å være et sentrum for næringslivsinformasjon og en møteplass for byens handelsstand. I en tid der kunnskap

32

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 32

11.03.2019 14:22


om forretningsforhold var personavhengig, fikk Børsen også en normdannende funksjon som tvisteløser i økonomiske saker. Christiania Børs ble et produkt av sin samtid og byen den ble til i. På 1800-tallet fikk industrikapitalismen for alvor fotfeste i Storbritannia, Europa og senere USA. I Norge var dette handelskapitalismens gullalder. I 1857 kom den første globale finanskrisen til Christiania. Dette styrket erkjennelsen av at både byen og Børsen var i ferd med å bli vevd inn i en global økonomi. Christiania Børs var først og fremst handelsstandens og praktikernes børs. Børsens relevans og tilbud til næringslivet ble utfordret fra flere hold og over tid. Etableringen av fondsbørsen i 1881 og av varebørsen i 1901 skapte en kombinasjonsbørs der omsetning av verdipapirer, varer, veksler og valuta skjedde under samme tak. Sammen med endringer i kjølvannet av Kristianiakrakket i 1899 bidro dette til at Børsen ble en markedsplass av nasjonal betydning.

33

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 33

11.03.2019 14:22


Kapittel 1

8215031170_Brautaset Ecklund og Ă˜ksendal_Børsen materie 210119.indd 34

11.03.2019 14:22


Christiania Børs blir til

christiania børs åpnet dørene 15. april 1819. Den nye hovedstadens landskap, bygninger og dagligliv minnet lite om et nasjonalt sentrum. Bykjernen var fremdeles innenfor de linjalrette gatene Christian IV hadde trukket opp nesten 200 år tidligere. Noen av gatene var opplyst av tranlamper, men ikke alle.1 Christiania hadde kun to bokhandlere og to gjestgiverier av noenlunde standard. Hovedstaden hadde ennå ikke kafeer eller teaterbygg. Den høyeste bygningen hadde tre etasjer. Byens bebyggelse var så liten at husnummer var overflødig. Håndverk, jordbruk og handel eksisterte side om side. Butikkene var uten utstillingsvindu, lå gjerne i andre etasje og med et så broket innhold at de minnet om Noas ark ifølge en kjent historiker.2 Veinettet var begrenset og i dårlig stand. Byens viktigste handelsvei var sjøveien, men under kalde vintre var fjorden islagt fra desember og gjerne helt til april. Tilreisende skal ha uttalt at det verken var noe å se eller gjøre i denne byen.3 I 1814 hadde Norge blitt løsrevet fra Danmark og gått inn i en løs personalunion med Sverige. Landet trengte et statsapparat. Men det trengte også en hovedstad av et annet format. Hovedstadsprosjektet, så vel som nasjonsprosjektet, forutsatte at landets økonomi kom under kontroll. Krig, selvstendighet og penger uten verdi gjorde at den nye staten i praksis var bankerott. I 1807 hadde Danmark-Norge gått inn på fransk side i napoleonskrigene. Med det ble nøytralitetsstatus og oppgangstider erstattet av nød og krise. Dette var Terje Vigens og barkebrødets Norge.4 Problemene fortsatte å øke etter at voksseglet på Grunnloven hadde stivnet i november 1814, og ble følt på kroppen av både fattig og rik.5 For handelspatrisiatet i Christiania ble krisen en skjebnetime få skulle komme heldig fra. Patrisiatet var byens økonomiske, sosiale og politiske elite. Krisen satte en bråstopp for deres ekstravagante livsstil med overdådig kunst, vinfontener og bruk av renserier i London. Elitens posisjon var først og fremst fundert på eksport av tømmer og trelast.6 Nå blødde vare- og finansmarkedene i Europa. Handelspatrisiatet møtte økt konkurranse og fallende priser med økt salg.7 Strategien ga kunstig åndedrett på kort sikt, men var selvdestruktiv i det lange løp. I 1819 var det ubønnhørlig slutt. Konkursen til byens og landets økonomiske ledestjerne, det Ankerske handelshus, markerte endeliktet på noe som hadde vært, men også begynnelsen på noe nytt.8

35

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 35

11.03.2019 14:22


8215031170_Brautaset Ecklund og Ă˜ksendal_Børsen materie 210119.indd 36

11.03.2019 14:22


8215031170_Brautaset Ecklund og Ă˜ksendal_Børsen materie 210119.indd 37

11.03.2019 14:22


børsen > del 1

forløpere Ordet børs kommer fra tysk og bygger på det latinske uttrykket «bursa», som betydde pengepung, og som senere også kunne vise til økonomiske sammenslutninger av menn.9 I historisk sammenheng har en hatt en rekke ulike omskrivninger av ordet. En av de eldste kildene som bruker ordet «beurse» om norske forhold, er et stikk over Bergen fra rundt 1580.10 Det var også her den første formelle børsen i Norge ble etablert. I 1684 startet Jørgen Thormøhlen børs etter tillatelse fra enevoldskongen Christian V.11 Thormøhlen ønsket å etterligne børser i utlandet. Børsene var som regel organisert av handelsstanden selv eller gjennom tillatelse fra statsoverhoder. London hadde fått børs i 1566, Frankfurt i 1585, Hamburg i 1588, Amsterdam i 1608 og København på 1620-tallet. De første børsene var omsetningsarenaer for valuta og varer. Amsterdam-børsen regnes som den første moderne børs av betydning. Handelen skjedde under åpen himmel. Med Amsterdam-børsen ble også et andrehåndsmarked for verdipapirer introdusert. Det innebar at verdipapirer kunne omsettes uten at papirets utsteder tok del i handelen. Selv om Thormøhlens børs ble en kortvarig affære, tilsier kilder fra tidlig på 1700-tallet at børsvirksomheten på Bryggen i Bergen fortsatte.12 I Christiania startet handelsstanden børs i 1708. Det kanskje mest ambisiøse forsøket kom i 1790. Da ble det opprettet en børs på Søndre Brygge, ikke langt fra der Børsen ligger i dag. Her ble det kallet inn til daglig børs og såkalt Generalbørs hver fredag.13 Denne børsen overlevde ikke lenge. I 1796 kom det nye opprop om behovet for en børs.14 Tilsvarende tilløp og oppfordringer fulgte. I 1806 fortalte avisen Norske Intelligenz-Seddeler om oppstart av en ny børs, og hvordan kjøpmenn i Christiania lenge hadde ønsket et «Foreningssted – eller saakaldet Børs».15 Etter et par måneders virksomhet forsvinner imidlertid også denne børsen ut av kildene. I 1813 var det duket for en ny børs i Norges største og viktigste handelsby – Bergen.16 Nå mente bergenserne alvor. De var ikke alene. Også i andre norske handelsbyer, inkludert Christiania, tiltok argumentasjonen for at næringslivet trengte et fysisk møtested, et informasjonssentrum og ordnede rammer for handel. I Bergen ble det i tillegg argumentert for verdien av å få tak over hodet. Det var for utrivelig å slutte forretninger i silkestrømper i det bergenske regnværet.17 Børsen i Bergen var resultat av handelsstandens egenorganisering. Fraværet av statlig fullmakt ga denne børsen kun en uoffisiell status.18 Chris-

Christiania havn sommeren 1800 ifølge den britiske kunstneren John William Edy. Havnen var handelselitens forbindelseslinje til utenlandske markeder. Den viktigste eksportvaren var trelast, som ble fraktet om bord i store seilskip. Til høyre ser vi paviljongen til Bernt Ankers storslagne hageanlegg, Tollboden og en rekke lagerhus.

38

8215031170_Brautaset Ecklund og Øksendal_Børsen materie 210119.indd 38

11.03.2019 14:22

Profile for Universitetsforlaget

Børsen - Markedsplass og møteplass 1819-2019  

Oslo Børs er en del av den globale finanskapitalismen. Samtidig er den uttrykk for en nasjonal kapitalisme og et nav i Norges finansielle in...

Børsen - Markedsplass og møteplass 1819-2019  

Oslo Børs er en del av den globale finanskapitalismen. Samtidig er den uttrykk for en nasjonal kapitalisme og et nav i Norges finansielle in...