34
Del I Om ting vi putter i oss
Skal vi forstå hvordan kaffein virker i organismen, må vi vite noe om den særdeles spennende kjemien som finner sted der. Svært mange av disse prosessene styres av bestemte signalstoffer (transmittere) som reagerer med bestemte proteinmolekyler som sitter i overflaten på bestemte celler. Slike proteinmolekyler kalles for reseptorer. Når det oppstår en kombinasjon mellom en transmitter og en reseptor, så fører dette til bestemte prosesser i den cellen som reseptoren er knyttet til. Enkelte nerveceller i CNS har reseptorer som reagerer spesielt på adenosin (fig. 5.), og når dette skjer, dempes aktiviteten i de respektive nerveceller slik at det inntrer en følelse av tretthet og søvnighet. Samtidig inntreffer en utvidelse av blodårene og en senket hjerterytme. Resultatet er et senket blodtrykk. Aktivering av disse reseptorene virker også dempende på urinering, hvilket er praktisk dersom man skal sove en hel natt. I løpet av en dag øker vanligvis adenosinkonsentrasjonen i blodet, og når konsentrasjonen er stor nok, vil tilstrekkelig mange adenosinreseptorer aktiviseres til at dempede nervesignaler utløser tretthet og søvn. Sammenligner vi strukturen av kaffeinmolekylet med adenosin, finner vi en ganske stor likhet med, i alle fall en del av, adenosinmolekylet. Derfor kan kaf fein reagere med adenosinreseptoren og eventuelt også fortrenge adenosin fra denne, men uten å utløse noen tilsvarende respons. Reseptoren er med andre ord blokkert og utilgjengelig for adenosin, slik at det naturlige «bremsesystemet» hindres i å tre i virksomhet. Resultatet er sammentrekning av blodårene, økt hjerterytme og blodtrykk og en minsket tretthetsfølelse. Samtidig inntreffer også en vanndrivende effekt. Siden en årsak til hodepine ofte kan være en utvidelse av blodårene i hinnen rundt hjernen, kan kaffeinets sammentrekkende virkning på disse blodårene kanskje forklare at noen former for hodepine kan kureres eller lettes med en kopp kaffe. Kaffein gir en signifikant økning av virkningen av smertestillende midler (analgesia) som Aspirin. Siden kaffein motvirker de dempende effektene fra adenosinreseptoren, øker aktiviteten i nervecellene og det fører til at hypofysen aktiviserer adrenalinkjertelen til å gi ut mer adrenalin som gir mer «energi»: Pupillene utvides, bronkiene utvides slik at pusten går lettere (antiastma), hjertet slår fortere, blodårene i huden trekkes sammen slik at musklene får mer blod, blodtrykket øker og leveren gir ut mer sukker i blodstrømmen. Dette forklarer hvorfor man får kjølige hender, økt puls og økt energi. Kaffein fører også til at dopaminnivået økes, og derved stimuleres også «lykkesenteret» i hjernen. På denne måten gir kaffein samme virkning som heroin, kokain og amfetaminer, om enn langt svakere.
Del 1 Alt er kjemi.indd 34
28-08-11 13:22:38