1.2 Det økonomiske fagområdet
15
Markedet koordinerer I en økonomi vil det oppstå ubalanser i hva de enkelte bedrifter har å tilby markedene, og hva hus holdningene etterspør. I en fri markedsøkonomi er reguleringen overlatt til de enkelte markeder, med prisen på varer, tjenester og produksjonsfaktorer som den dominerende regulator. La oss tenke oss at husholdningene etterspør mer av en vare enn det bedriftene tilbyr for salg. Dette betyr at ikke alle kan få kjøpt den varen de ønsker. En prisøkning på varen vil skape balanse i tilbud og etterspørsel. En høyere pris vil gjøre bedriftene interessert i å investere i økt produksjonskapasitet, men en høyere pris vil også redusere etterspørselen, da ikke alle husholdningene lenger ønsker varen på grunn av dens høyere pris. Spesielt vil dette være tilfellet dersom det finnes alternative varer – såkalte substitutter eller konkurrerende varer – som tilfredsstiller husholdningenes ønsker og behov. Eksempler på slike substitutter kan være hamburgere og pølser, fisk og kjøtt, smør og margarin, buss og bil, olje og elektrisitet.
På samme måte fungerer prisene som regulatorer. I perfekte markeder vil høy arbeidsledighet føre til nedgang i prisen på arbeidskraft.3 En prisnedgang på arbeidskraft kan derfor føre til at bedriftene heller ansetter flere medarbeidere i stedet for å øke innkjøpet av maskiner (investeringer). Arbeidskraft og maskiner representerer konkurrerende produksjonsfaktorer. Høy pris og knapphet på arbeidskraft vil øke automatiseringsgraden i bedriftene.
Samfunnsøkonomene studerer tilbuds- og etterspørselsforhold i markedene for å forklare hvorledes pris og mengde blir bestemt.
Figur 1.1 viser kurvene for pris og omsatt mengde for en gitt vare som er bestemt av markedets tilbud og etterspørsel ved forskjellige prisforutsetninger.
per X-aksen viser det antall vareenheter bedriftene er Prisenhet villige til å tilby markedet ved gitte prisforutsetnin kr Samlet tilbud 5 ger som uttrykt på y-aksen. I skjæringspunktet L Overskuddstilbud mellom tilbuds- og etterspørselskurvene oppstår 4 det likevekt mellom den mengde husholdningene ønsker å kjøpe, og det bedriftene ønsker å tilby til L 3 den gitte prisen. Ved en pris lavere enn likevekts 2 prisen oppstår det overskuddsetterspørsel; bedriftene Samlet Overskuddsetterspørsel anser prisen for lav til å forsyne markedet med nok etterspørsel 1 varer. Overskuddet i etterspørsel driver prisen opp 0 over, og flere varer kommer på markedet. Ved en 2 4 6 7 8 10 12 14 16 Mengde, enheter høyere pris får vi overskuddstilbud. Det er langt flere varer i markedet enn det husholdningene etterspør, Figur 1.1: Likevekt mellom pris og omsatt mengde for da mange finner prisen for høy. Overskuddstilbudet en gitt vare basert på tilbud og etterspørsel. får prisene til å falle ved at bedriftene innser at de ikke kan få solgt det de ønsker til de rådende priser. Figur 7.7 Prisfallet fortsetter helt til likevektspunktet L er nådd.
3 I mange økonomier eksisterer minimumslønn o.l. som gjør at høy arbeidsledighet f.eks. kun demper eller hindrer lønnsvekst. De tilbuds- og etterspørselsmodeller som benyttes i arbeidet med å analysere arbeidsledighet, blir derfor mer omfattende enn i modellen som er vist her.
kap 1.indd 15
16.03.2016 17.08