Håndbok for ferske lærere er en overlevelsesguide. Forfatteren forklarer hva som skal til for å komme gjennom praksissjokket og lykkes med verdens beste jobb. Han gir masse praktiske råd, et levende bilde av norsk skolehverdag og dyp forståelse for hva det egentlig vil si å være lærer.
Harald Ødegaard
Den første tida som lærer er tøff! Ferskingene skal mestre mange oppgaver som utdanningen ikke har kunnet forberede dem godt nok til. Foreldremøter, utviklingssamtaler, klasseledelse, kollegasamarbeid, kontaktlærer, mobbeparagrafen, vurdering, IOP og IUP er bare noen få eksempler.
Her er også tips til jobbintervju og arbeidsavtale.
HARALD ØDEGAARD er en erfaren lærer, forfatter av læremidler i norsk og en mye brukt foredragsholder, blant annet i NyGiv. Vi kjenner ham også som norsklæreren fra tv-serien Klasse 10B. Boka er rikt illustrert. Tegningene er laget av den prisbelønte tegneserieskaperen ANDERS KVAMMEN.
HÅNDBOK FOR FERSKE LÆRERE
Gi boka til deg selv eller en du kjenner som skal jobbe i skolen.
ISBN 978-82-15-07081-0
9 788215 070810
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg OMSLAG.indd 1
01.02.2024 07:17
HÅNDBOK FOR FERSKE LÆRERE
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 1
25.01.2024 13:44
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 2
25.01.2024 13:44
Harald Ødegaard
HÅNDBOK FOR FERSKE LÆRERE 2. utgave
UNIVERSITETSFORLAGET
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 3
25.01.2024 13:44
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2024 1. utgave 2013 ISBN 978-82-15-07081-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Anders Kvammen Illustrasjoner: Anders Kvammen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Aksell AS Boken er satt med: Calibri 10,7/14 Papir: 100 g Munken Print White 1,5
NO - 1470
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 4
25.01.2024 13:44
Innhold Kjære ferske lærer! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
Klasseledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
14 19 19 20 21 23 24 26 26 28 30
Lærerrollen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
31 32 35 36 37 39 43 50
Rom for alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Respekt for den som har ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faglige nivåforskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konflikthåndtering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Variasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relevans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Humør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ydmykhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dynamikk og stabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Relasjoner og profesjonalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ekspertise. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Privatliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Misforståelser og anklager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplæringsloven § 9A-5: «krenkeparagrafen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vær kritisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 5
25.01.2024 13:44
6
Innhold
Tilpasset opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
52 53 56
De utfordrende elevene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
61 63 68 73
Spesialundervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
81 81 82 84 85 86 87 87 94
Vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
97 98 99 102 104 105 107 110 110
Hva er egentlig tilpasset opplæring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan gjør vi det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hvem er de utfordrende elevene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forebyggende tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvenser og reaksjonsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Saksgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem har rett til spesialundervisning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er spesialundervisning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IOP – individuell opplæringsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pedagogisk halvårsvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeidsmøter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Undervisningssituasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppturer og nedturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kom fort i gang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ha effektive vurderingssituasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Større prøver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid med kolleger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjøre eller lære? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Angrip bunken før bunken angriper deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Søk råd, og del meninger og erfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stol på egen vurderingsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 6
25.01.2024 13:44
Innhold
Samarbeid i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
112 112 113 115 115 118 120
Kontaktlærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
122 122 126 129 131
Hjem–skole-samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
132 133 136 137 140
Formelt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skjer på de ulike møtene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fellesmøter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uformelt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer ved samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En plan er en plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
En kontaktlærers hektiske hverdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontaktlærers konkrete arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver du ikke har, men som du likevel tar på deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vent litt med å bli kontaktlærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Lovpålagt foreldresamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Informasjon til de foresatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er gode rutiner for informasjonsflyt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å møte foreldrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
Utviklingssamtaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
143 Tid og sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Sakliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Innhold i utviklingssamtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Forberedelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Dokumenter og skjemaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Det man ikke diskuterer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Møteledelse og møteklima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Evaluering og oppfølging av utviklingssamtalene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 7
25.01.2024 13:44
8
Innhold
Å holde foreldremøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
151 152 154 155 158 160
Skolen som organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
161 161 164
Praktiske forberedelser før møtet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pedagogiske og faglige forberedelser før møtet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjennomføring av møtet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frykt ikke! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hvem bestemmer hva? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolens lokale ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulik organisering – lokalt selvstyre kontra statlig styring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolens ulike møteplasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksterne samarbeidspartnere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolens dokument- og skjemavelde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overordnete styringsdokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sentrale dokumenter knyttet til elever . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sentrale dokumenter knyttet til skolens daglige drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidstidsavtalen og arbeidsavtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonalitet – sett deg inn i lover og forskrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Skolen – en dynamisk arbeidsplass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ting å tenke over når du søker jobb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utlysning og søknad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tips til intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bistand fra fagforening og plasstillitsvalgt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulik lønn for likt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan disponeres arbeidstida di? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 8
167 168 168 169 170 170 171 171 173 176 181 182 182 184 185 186
25.01.2024 13:44
Innhold
Den nye digitale skolehverdagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bare digital fryd og gammen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva sier elevene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fysiske lærebøker vs. digitale læreverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lærernes kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvenser i klasserommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
189 191 192 193 194 195
Ordliste: skolens stammespråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
197
Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
205
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 9
9
25.01.2024 13:44
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 10
25.01.2024 13:44
Kjære ferske lærer! Gratulerer med yrkesvalget, og velkommen til et unikt arbeidsfelt! Hvorfor har du valgt skolen som arbeidsplass? Sannsynligvis er du en person som er glad i og interessert i andre mennesker, en som har gode fagkunnskaper innenfor ett eller flere fagfelt, og ikke minst er du en engasjert sjel som ikke er redd for å ta i et tak. Det er nettopp folk som deg skolen trenger! Overgangen fra studier til arbeidsliv er spennende og utfordrende. Heldigvis har flere blitt mer oppmerksom på hvor stor denne overgangen kan oppleves å være i læreryrket. «Praksissjokk» er blitt et innarbeidet begrep i lærerutdanningene. I løpet av årene på universitet og høyskole får studentene høre om den voldsomme overgangen fra studier til arbeidsliv i skolen. De fleste er nok forberedt på at læreryrket er noe mer enn det en opplever gjennom praksisperioder og forelesninger. Likevel har vi både sett og hørt at mange nyutdannete opplever overgangen som annerledes og større enn de hadde forestilt seg. De forteller om en voldsom arbeidsmengde, manglende oversikt over arbeidsoppgaver og om situasjoner med elever og foresatte der de føler de kommer til kort. Dessverre opplever mange nye lærere mangelfull veiledning og oppfølging på sin nye arbeidsplass. Selv om stadig flere skoler formaliserer oppfølgingen av de nyansatte, er det likevel mange som føler at de må «plage» mer erfarne kolleger og be om råd. Det er ikke lett å være ny og føle at en belaster kolleger med sin egen uvitenhet. Mange nyutdannete føler seg overarbeidet, frustrerte og alene. Målet med Håndbok for ferske lærere er å gi deg noen råd som kan gjøre det litt enklere for deg å være ny i læreryrket. Boka er skrevet på grunnlag av 30 års erfaring i skolen og tar utgangspunkt i egne opplevelser og erfaringer knyttet til læreryrkets mange og svært ulike arbeidsoppgaver. Innholdet er gjennomlevd; det du leser, er egne erfaringer fra klasserom og lærerværelse, på godt og vondt. Selv om fremstillingen av læreryrket tidvis er både personlig og subjektiv, er tanken at erfaringene som deles, er både gjenkjennelige og nyttige for andre. Selvsagt kan ikke en liten bok som denne gi deg alle svar. Håndboka konsentrerer seg om noen temaer som er sentrale, og prøver på en kortfattet måte å gi deg både
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 11
25.01.2024 13:44
12
Kjære ferske lærer!
informasjon om arbeidsoppgaver og skolesystem, og ideer til løsninger på vanskelige situasjoner, uavhengig av fag og trinn. Enkelte deler og kapitler i boka er nøytrale og nokså deskriptive fremstillinger som kan være til praktisk hjelp. Andre er subjektive refleksjoner ment til ettertanke og diskusjon. Selv om boka preges av lang erfaring med læreryrket, er innholdet på ingen måte en seiersparade over en årrekke med perfekt praksis. Opplevelser knyttet til opplegg som ikke fungerte, timer som gikk rett i vasken, og situasjoner som kunne vært håndtert langt bedre, er en del av grunnlaget for boka. Det er litt sånn vi lærere er skrudd sammen, for vi fortsetter som lærere og er enige om at denne jobben ville vi ikke byttet bort med noen annen, selv om vi nå og da føler oss som verdens dårligste lærere. Du trenger ikke lese boka fra første til siste side. Bruk innholdsfortegnelsen og let deg frem til det du trenger informasjon om. Hvert kapittel kan fint leses isolert. Velger du likevel å lese boka fra perm til perm, vil du oppdage at enkelte poenger og emner blir gjentatt og behandlet i flere sammenhenger. Dette er ikke tilfeldig. Etter noen år i læreryrket vil du også se at i dette finmaskede nettverket av arbeidsoppgaver, fag språk, plikter og rettigheter, henger alt sammen med alt. IOP, MBU, LUS, LOS, BUP, halvårsplan, pedagogisk rapport … Skolens stammespråk kan være en utfordring for noen hver. Bakerst i boka er en ordliste der korte forklaringer av en rekke av de sentrale termene og forkortelsene er samlet. Bruk den. Håndbok for ferske lærere ble første gang utgitt i 2013. Selv om skolen som arbeidsplass og institusjon ikke har endret seg dramatisk siden den gang, har innføringen av nye læreplaner med Kunnskapsløftet i 2020, den nye digitale skolehverdagen og nytt regelverk om elevenes skolemiljø likevel bidratt til merkbare endringer for både lærere og elever. Den nye digitale hverdagen og den såkalte mobbeparagrafen, opplæringslovens kapittel 9a, er to eksempler på det. I denne nyoverhalte og oppdaterte utgaven av Håndbok for ferske lærere har disse sentrale endringene i skolen fått sin plass. Jeg håper du vil ha nytte og glede av boka, og at du finner deg til rette i din nye jobb. Lykke til! * Første utgave av Håndbok for ferske lærere hadde to forfattere. Savnet av min medforfatter og gode kollega Ruth Moe er stort. Denne gang er det jeg alene som står ansvarlig for boka. Takk til nye kolleger som har bidratt med fersklærer-fortellinger
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 12
25.01.2024 13:44
Kjære ferske lærer!
13
og gode råd: Synne Mannsåker Roald, Marte Ulfnes Skar, Marius Wangen, Marita Ellingsen og Tommy Søvik. Takk også til min tidligere elev Anders Kvammen, som har laget illustrasjonene. Oslo, oktober 2023 Harald
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 13
25.01.2024 13:44
Klasseledelse Når du starter opp med en ny klasse, kan den første tida i klasserommet være ganske krevende. Selv lærere med lang fartstid i klasserommet må være ekstra påskrudd i denne oppstartsfasen. Å være ansvarlig for 30, eller flere, tenåringers skolehverdag kan oppleves som så stort, sammensatt og alvorlig at en fortvilet begynner å se etter nødutgangen. Ja, det innebærer et stort ansvar å skulle lede en klasse, men tar man i bruk de riktige grepene, er selv den mest krevende klassen en overkommelig oppgave. Frykten er jo å måtte dele skjebne med de stakkars lærerne man hører fortellinger om, som sakte går til grunne i dysfunksjonelle klasserom. For vi har jo alle fått med oss de mørke fortellingene om klasserom preget av anarkistiske tilstander, der elevene mer eller mindre har overtatt styringen, eller fortellingene om de tause og engstelige klassene hvor fryktkulturen råder, der lærerne bevisst eller ubevisst inntar en autoritær lederstil for å skape ro og orden. Så hvordan kan man lykkes med god klasseledelse, selv når det stormer som verst i klasserommet? Vi ønsker jo alle å skape et trygt og godt læringsmiljø for elevene. Tidligere professor i pedagogikk, Erling Lars Dale, identifiserer god klasseledelse som det å ha «rom for alle og blikk for den enkelte».1 Hva innebærer det i praksis for oss som står i klasserommet? Jo, det innebærer en pedagogisk tilnærming hvor opplæringen på en og samme tid utvikler elevene både på individ- og gruppenivå. For er det noe vi vet, så er det at det arbeidet du nedlegger i arbeidet med enkeltelever, indirekte også vil påvirke utviklingen av de andre i klassen. Derfor kan man si at god klasseledelse handler om å utvikle et læringsmiljø hvor hver elev opplever å være faglig og sosialt integrert i elevfellesskapet, samtidig som de på individnivå føler seg verdsatt og respektert for akkurat den de er. Klasseledelse er en kompleks øvelse, og i det lange løp vil det gå utover både elevenes læringsmiljø og læringsutbytte om det du foretar deg i klasserommet, ikke er en del av en langsiktig og gjennomtenkt pedagogisk strategi. 1
I boka Rom for alle, blikk for den enkelte av Dale, Wærness, Liabø, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2004.
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 14
25.01.2024 13:44
Klasseledelse
15
Målet er å skape et trygt læringsmiljø preget av omsorgsfull og tydelig klasseledelse. Da må noen forutsetninger være på plass: – Tilrettelegging for både individ og gruppe: Først og fremst må du som sagt tilpasse og planlegge arbeidet med klassen både på individ- og gruppenivå. På individnivå planlegger du for den enkelte elevs personlige, faglige, sosiale og emosjonelle læring og utvikling, mens du på gruppenivå legger til rette for læring i elevfellesskapet. – Forutsigbare strukturer laget sammen med elevene: Videre må du utvikle forutsigbare strukturer, rammer og rutiner som skaper trygghet, oversikt og fellesnormer for elevene. Dette kan du med hell gjøre i samarbeid med elevene. Denne typen elevmedvirkning bidrar til at elevene i større grad vil føle et forpliktende eierskap til klassens regler og rutiner. Trygge rammer og forutsigbarhet vil i sin tur bidra til en klasseromskultur preget av samspill, tilhørighet og gode relasjoner mellom lærer og elev og elevene imellom. – Opplevelse av mestring og progresjon: Ikke minst må du i samarbeid med elevene legge til rette for at opplæringen sikrer mestring og progresjon i elevenes faglige og sosiale læring. Dette høres vel og bra ut, tenker du sikkert, men hvordan overfører du flott teori til ditt eget klasserom? La oss se nærmere på hvordan dette påvirker din egen hverdag i klasserommet. Å være faglig oppdatert og ha en god plan for timen er én ting – noe ganske annet er å takle alle de uforutsette innslagene som ofte forekommer i løpet av en økt; eleven som plutselig begynner å gråte, innspillet fra klassens geni om bøndenes situasjon i Moldova (som du faktisk ikke vet noe som helst om), de tre jentene bakerst som skravler uavlatelig, spørsmålene fra klassens mindre engasjerte elev som aldri er faglig relevante («Når er egentlig neste ferie?»), eleven som elsker å høre sin egen stemme, og som babler i vei om dette og hint så fort anledningen byr seg, konflikten mellom Abdi og Sirwan om hvem som egentlig har den lengste skoleveien, arbeidsbøkene du har glemt på kontoret ditt, projektoren som ikke virker, matpakka som ble liggende hjemme på kjøkkenbenken …
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 15
25.01.2024 13:44
16
Klasseledelse
Ikke sjelden føles det som om en er utsatt for en konspirasjon: «Noen» går bestandig inn for å velte din velutviklete plan og utsette deg for ekstremt utspekulerte situasjoner. Undervisning og faglighet drukner i havet av mellommenneskelige utfordringer og tenåringskonflikter, og hverdagen blir en kamp som handler om å forstå og systematisere variablene det ikke sto noe særlig om i den didaktiske og pedagogiske lektyren du boltret deg i de siste årene på lærerutdanninga. Snart føles det normalt å ha skuldrene i høyde med ørene, ikke spise lunsj og møte venner kun i feriene. Før du vet ordet av det, sitter du hos legen og drøfter hvorfor du har utviklet kronisk hodepine. De første årene kan være tøffe. Et solid faglig opplegg er en forutsetning for god undervisning, men en plan alene sikrer ikke en vellykket økt, i hvert fall ikke hvis du jobber med barn under 16. Opplæring er ikke det samme som forelesning. Et undervisningsopplegg må konstrueres med tanke på hvilket publikum du har, og hva dette publikumet kan komme til å tilføre både av positiv og negativ karakter når du underviser. Opplegget for timen vil alltid påvirkes og endres av de mange menneskelige faktorene i en gruppe. Dette er en slags x-faktor, en ukjent komponent, fordi man jo ikke på forhånd kan vite eksakt hvordan publikum akkurat denne dagen, eller denne timen, vil påvirke og respondere på det undervisningsopplegget du har forberedt. Det vil imidlertid hjelpe å være forberedt på det uforberedte. Har du sammen med elevene utarbeidet et sett med fellesnormer for klassen, blir det langt enklere både for deg og elevene å vite hvordan det uventede skal håndteres. Disse fellesnormene, som forutsigbare strukturer, rammer og rutiner, vil også bidra til å gi virksomheten din forutsigbarhet og retning.
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 16
25.01.2024 13:44
17
Synnes sammenbrudd og elevenes reaksjon Da vi nærmet oss juletider og stressnivået som nyutdannet lærer var på sin desidert høyeste topp (så langt), tenkte jeg at det passet seg å bruke «Karens jul» av Amalie Skram i undervisningen. Med to små barn og en rettebunke som føltes fullstendig uoverkommelig, hadde jeg sovet svært lite over en lengre periode og var mildt sagt et ganske skjørt menneske på dette tidspunktet. Å lese «Karens jul» høyt for elevene skulle vise seg å være langt fra et sjakktrekk denne tidlige desembermorgenen. Jeg klarte meg fint et godt stykke ut i fortellingen, men da jeg nærmet meg punktet hvor Karen og hennes spedbarn blir funnet døde, tok følelsene fullstendig overhånd. Jeg brast i gråt i en slik skala at jeg ikke klarte å lese videre, og hulket et par «unnskyld» til elevene mens jeg tenkte for meg selv at dette var et noe tidlig tidspunkt å nå sitt bunnpunkt i karrieren på. Etter noen lange sekunder med et helt, helt stille klasserom og 30 par sjokkerte øyne rettet mot meg klarte jeg likevel å fullføre historien. Det hele toppet seg imidlertid da en av de mer frimodige elevene kom opp til meg etter timen med et forvirret uttrykk og sa: «Det her går helt seriøst ikke an, ass. Du kan ikke begynne å grine midt i timen. Nå må du gjøre som du sier til oss. Ta vare på din psykiske helse! Dra hjem og sov!» Jeg dro ikke hjem, men jeg prioriterte nok søvn i noe større grad etter dette. Ikke minst lærte jeg at jeg ikke skal velge triste tekster i de mest intense periodene av året, og at elevene ikke er så ondsinnede at de ler av meg om jeg likevel skulle finne på å grine midt i timen ved en senere anledning.
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 17
25.01.2024 13:44
18
Klasseledelse
Uavhengig av den til enhver tid gjeldende læreplan og sittende skoleledelse har vi noen grunnoppfatninger om hva god klasseledelse betyr, og hva som bør foregå i klasserommet. Disse har vært, og er, våre personlige standarder og mål. Etter hvert er denne delen av jobben, som vi i starten opplevde som kanskje den vanskeligste og mest krevende, blitt den mest interessante og givende. I det følgende vil vi kommentere og beskrive et utvalg av våre oppfatninger av hva som kjennetegner god klasseledelse. Dette må på ingen måte oppfattes som en offentlig godkjent standard eller som den eneste veien til god klasseledelse. Bruk dem i stedet som utgangspunkt for refleksjon rundt egne meninger, forventninger og praksis. Vi vil si noe om: • • • • • • • •
rom for alle respekt for den som har ordet faglige nivåforskjeller konflikthåndtering variasjon humør motstand ydmykhet
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 18
25.01.2024 13:44
Respekt for den som har ordet
19
Rom for alle De mest høylytte, krevende og selvsikre elevene skal aldri få overstyre de andre elevene, undervisningen eller deg. I en gruppe på 30 vil det alltid finnes noen elever som har mye bedre tro på seg selv enn andre. Selvtillit er selvfølgelig ikke negativt. Men i nevnte gruppe finnes det ganske sikkert elever som er helt i den andre enden av skalaen, og som vil trenge tid og trygghet for å utvikle seg i ønsket retning. Her er det duket for utfordringer. Elevene som «går med store sosiale sko», kan fort ta så mye plass at det ikke blir rom igjen til de andre. De har en sterk tro på at det de sier og gjør, er riktig, morsomt og viktig, og ikke sjelden mener de at alle andre ganske enkelt bare må rydde plass for dem, slik de «fortjener». Dette kan være sjarmerende og intelligente barn (eller brautende og bortskjemte barn …), men de har ikke nødvendigvis forstått eller lært at selv om ikke alle er som dem, er alle elevene like betydningsfulle og viktige. Dette må du som lærer etterstrebe at de lærer og forholder seg til, i hvert fall på skolen. Derfor er målet om ikke å la disse sterke elevene ta for stor plass, svært viktig. Gjennom demokratiske spilleregler som håndsopprekning, turtaking og respekt for ulike meninger viser du ubestikkelighet, at du ikke gjør forskjell, og at alle har like stor rett til å bli sett og hørt. Ved å være tydelig på at det i denne klassen skal være «rom for alle», signaliserer du også dine forventninger om at også elevene må ta ansvar for å utvikle et godt læringsmiljø. Ved å hjelpe og veilede elevene som «går med for store sosiale sko», til å ta mindre plass, vil du oppnå respekt og tillit i begge «leirer», og på sikt vil klasserommet ditt bli et godt sted å være og lære uansett personlighetstype.
Respekt for den som har ordet Det skal være helt stille når timen starter, og når du eller en av elevene har ordet. Om det ikke allerede er det, så bør du snarest innføre dette som en fellesnorm for klassen din. Småskravling blir fort til plenumsdebatt. Uro sprer seg som ild i tørt gress, og starter du timen din mens fire–fem personer har en samtale gående bakerst i klassen, kan du være ganske sikker på at andre også vil begynne å prate. Ved å ikke stoppe småpratingen signaliserer du jo på en måte at det ikke betyr noe for deg om elevene ikke følger med på hva du har å si. Du risikerer også at mange mister den informa-
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 19
25.01.2024 13:44
20
Klasseledelse
De viktige demokratiske spillereglene i klasserommet • håndsopprekning • turtaking • innprente at alle har like stor rett til å bli sett og hørt • innprente respekt for den som har ordet – både lærere og elever • ikke tolerer avbrytelser • behandle alle faglige spørsmål seriøst • gi rettferdige anmerkninger mens hele klassen hører på
sjonen du gir, og du må sannsynligvis gjenta beskjedene dine flere ganger. Ikke bare er det respektløst å småprate mens andre har ordet, men det er i tillegg lite effektiv bruk av dyrebar undervisningstid. Derfor er ro og fokus i starten av en økt et must. Sørg for at all aktivitet og prat opphører før du starter undervisningen. La elevene stå ved pultene sine, og stå selv ved kateteret. Forvent at det blir rolig. Det kan oppleves litt ubehagelig, især når du er helt fersk, bare å stå slik og vente, men etter hvert vil du merke at elevene tar signalet og begynner å hysje på dem som ikke kommer til ro. Det blir jo kjedelig å stå slik og vente! Hvis noen fortsetter pratingen, påpeker du dette – gjerne bare ved å si elevenes navn, og du skal ikke gi deg før det er blitt helt rolig. Først da kan alle sette seg, og undervisningen kan starte. Du har vist at «Nå er det læring det handler om». Generelt gjelder at dersom foredrag, samtaler og diskusjoner skal ha undervisningsverdi, er det avgjørende at elevene lærer seg møteteknikk og turtaking. Jobb hardt for å få elevene til å bruke håndsopprekning og vente på sin tur, slik at det ikke bare er de som tenker raskest og snakker høyest, som blir deltakere i debatten. Utidige avbrytelser når du eller andre snakker, bør ikke aksepteres.
Faglige nivåforskjeller Elevene skal få stille «dumme» faglige spørsmål uten å bli ledd av eller få kommentarer.
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 20
25.01.2024 13:44
Konflikthåndtering
21
Som nevnt er det stor variasjon i selvtillit i en gruppe på 30. Det Tips: Ikke start timen før det er helt er det også i modenhet, evner stille. (Ja, det kan være hardt å venog intelligens. Du kan oppleve te, men lønner seg på sikt.) en spredning fra universitetsnivå til lavt barnetrinn i en og samme gruppe på ungdomstrinnet. Opplæringsloven ivaretar og beskytter alle elevers rettigheter, noe som selvsagt er en god ting, men det må innrømmes at dette tidvis kan skape utfordringer når hele dette spekteret har krav på opplæring i samme rom. Skal du skape trivsel og utvikling i en klasse hvor elevenes forutsetninger for læring er svært sprikende, er det viktig å skape aksept også for de mindre imponerende innspillene, så vel som de overraskende velfunderte. Her gjelder det, innen rimelighetens grenser, å behandle alle faglige spørsmål seriøst. Det gjelder også å vise faglige sterke elever at andre som ikke har den samme faglige oversikten, også skal få hjelp på veien. Å tillate latter eller kommentarer når en elev stiller et «dumt» spørsmål, er etter vår mening helligbrøde. Det må være rom for å stille spørsmål på ulike faglige nivå i en klasse, for det er blant annet gjennom spørsmål og undring at læring finner sted. Dersom du opplever at elever ler eller kommenterer, skal du påpeke og korrigere dette. Du kan for eksempel veilede faglig sterke elever til å bruke kunnskapen sin konstruktivt og forklare for dem som er usikre, hvordan ting henger sammen. Da slår du to fluer i en smekk; eleven som er faglig sterk, får vist hva hun duger til, og eleven som stilte spørsmålet, får svar uten å føle seg dum.
Konflikthåndtering Enhver konflikt som ikke setter liv eller helse på spill, skal ikke stjele tid fra undervisningen. Selv om du ønsker og tror at ungdommene i din klasse først og fremst har fokus på likninger, nord–sør-problematikk og sjangerkjennetegnene for en artikkel, vil du oppleve at de i løpet av en undervisningsøkt er opptatt av en hel mengde mindre fagbetonte ting også. I den mangslungne flokken på 30 har de fleste reist seg fra sandkassa og erkjent at det for eksempel er lurt å dele, at man skal snakke hyggelig til hverandre, og at man ser an tidspunkt og forum for å ta opp uenigheter, men det
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 21
25.01.2024 13:44
22
Klasseledelse
gjelder altså ikke alle. I løpet av en pause på ti–femten minutter kan overraskende mye skje. Det som har skjedd i friminuttet, bringes med inn i timen og kan forpurre den gode starten du sårt trenger. Følgende historie fra min egen lærerhverdag illustrerer hva slags bagatellmessige konfliktsituasjoner som kan oppstå i klasserommet. Klassens udiskutabelt mest populære jente, la oss kalle henne Martine (beundret og dyrket av de fleste i klassen), startet timen med å presentere meg og klassen for et superviktig og interessant dilemma; gutten på pulten ved siden av, la oss kalle han for August, satt nemlig og skrev med en blyant hun hevdet var hennes! August nektet, men Martine sto hardnakket på sitt, og det var «selvsagt» komplett umulig for henne å starte noe som helst faglig før denne situasjonen var grundig utredet og løst. Gutten ble spurt om det stemte at han hadde tatt blyanten, men nei – han svarte at den var hans. Klassen fulgte spent med på dramaet som var i ferd med å utspille seg – for dem var jo konflikten et kjærkomment innslag som kunne utsette oppstarten av undervisningen i opptil mange minutter. Jeg hadde ingen forutsetning for å vite hvem av de to som snakket sant. Sekundene gikk mens jeg kjente 30 elevers oppspilte og forventningsfulle blikk: «Hvordan løser han denne?» Jeg vurderte situasjonen omtrent slik: «Det er umulig for meg å vite hvem som har rett. Saken handler om en detalj. Detaljen stjeler undervisningstid fra 28 andre elever. Hvis jeg bruker mye tid på denne konflikten nå, signaliserer jeg at det er greit å lage sirkus om detaljer i mine timer. Den utvilsomt sosialt sterke jenta kan bruke en annen blyant uten at dette bør forringe utbyttet av undervisningsøkta for hennes del. Jeg må komme i gang med undervisningen.» Løsningen ble at jeg sa følgende: «Martine, du kan få låne en blyant av meg denne timen, så kan du, August og jeg sette oss ned og finne ut av hvem som eier blyanten i neste friminutt.» Jeg ga henne en ny blyant jeg hadde liggende i kateterskuffen, og Martine godtok noe surmulende denne løsningen. Ved å løse konflikten på denne måten oppnådde jeg følgende: Martine fikk noe å skrive med, og hun forsto at jeg ikke ville la meg avspore av småting. Det samme forsto resten av klassen. Jeg hadde samtidig vist at jeg tok konflikten på alvor ved å tilby dem å snakke videre om «dilemmaet» i friminuttet. Deretter kunne jeg starte undervisningen. Hva skjedde da friminuttet kom? Martine, som elsket friminuttene og all flørting og fnising som de førte med seg, ønsket selvsagt ikke å bruke det verdifulle
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 22
25.01.2024 13:44
Variasjon
23
friminuttet til å diskutere blyanten. Når hun fikk tenkt seg om, var hun heller ikke 100 % sikker på om blyanten som August brukte, var hennes. Det kunne jo være en som lignet veldig? Det ligger nærmest i elevers natur å si ja takk til ting som kan ta tid fra undervisningen. De mener det ikke vondt, det er bare slik ungdommer fungerer. Distraksjoner kan være utfordrende for noen hver av oss, men for all ungdom med en «hjerne under ombygging» er det lite som skal til for å vippe dem av pinnen. En veps som kommer inn i rommet, en rar mann på utsiden av vinduet, en regnskur i det fjerne eller et viskelær på avveie – slike ting gripes begjærlig og gjøres maksimalt nummer ut av. Det kan være greit med en liten avsporing av og til, nesten som en liten pause eller en pust i bakken, men tillater du at «dramatiske hendelser» som den vi nettopp beskrev, får mye av din oppmerksomhet, vil elevene etter hvert utnytte dette og stjele mye tid. Åpner du derimot for å ta tak i konflikter i friminuttet, i elevenes «fritid», vil mange konflikter på merkelig vis løse seg selv. Bare elever som har noe virkelig viktig å snakke med deg om, vil gidde å bruke friminuttet sitt. Gjør de det, er det god grunn til å sette av tid og lytte – da kan det være snakk om en konflikt eller et problem som virkelig trenger din oppmerksomhet.
Variasjon Monotoni er grusomt. Mulig du som lærer ikke opplever at dine økter er monotone, du er jo selv aktiv, engasjert og har planlagt nøye hva som skal skje. Men sett deg inn i elevenes situasjon: Se for deg et møte som skal vare 70 minutter. Du skal sitte stille og høre på noe du i utgangspunktet ikke er spesielt interessert i. Er du heldig, kan du eventuelt notere noen punkter av og til, så holder du deg i hvert fall våken. Dette går kanskje greit på det første møtet ditt, men hvordan ville det fjerde, fra klokken to til tre, fortone seg? Tips: Bruk friminuttene til å løse Regner med du hadde vært langt elevenes konflikter – så får du av gårde på en strand eller dypt ro i timene. inni flisavdelingen på Maxbo allerede halvveis i møte nummer to.
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 23
25.01.2024 13:44
24
Klasseledelse
Slik er det selvsagt også for elevene. Etter hvert som trenden med få og lange undervisningsøkter per dag har bredt seg, rapporterer mange om mer uro i timene. Kan det være en sammenheng her, tro? Selvsagt! Dagens situasjon stiller derfor kanskje enda større krav enn tidligere til variert undervisning, for å unngå at de lange øktene blir en lidelse for barn og tenåringer med kribling i armer og bein. Det er ekstremt viktig å tenke variasjon i alle ledd av undervisningen. Forsøk å dele økta i to eller tre bolker, og sørg alltid for at hoveddelen av undervisningsøkta innebærer elevaktivitet. Elevaktivitet kan være alt fra en to minutters samtale med sidemannen, til diskusjon i liten gruppe, selvstendig arbeid med spørsmål, samarbeidsoppgaver eller en praktisk oppgave med papir, saks og lim. Dette brekker opp økta og øker læringsutbyttet for mange.
Relevans Vel så viktig er å gjøre emnet, lærestoffet og aktiviteten relevant for elevene, noe også Kunnskapsløftet 2020 vektlegger. For det første kan emnet dere arbeider med, oppleves som relevant for elevene i seg selv. Dere jobber med noe elevene er genuint opptatt av eller interessert i. Kanskje har de selv valgt tema for teksten som skrives i norsktimen. Kanskje vekker emnet som diskuteres i samfunnsfagtimen, engasjement fordi det direkte berører deres egen hverdag eller fremtid. For det andre kan aktiviteten være relevant for samfunnet. Hvis klassen fordyper seg i det tverrfaglige emnet demokrati og medborgerskap, vil jo samfunnet og demokratiet være tjent med at demokratiforståelsen lever videre. For det tredje vil fag, emner og læringsaktiviteter på ulike måter være relevant for elevenes videre fremtid. Fremtidige studier, yrker, samfunnsroller osv. krever kompetanse, kunnskap og ferdigheter. Tips fra Marita: Bruk tid på å lage en I tillegg til å variere arbeidsliten idébank med enkle leker. Disse er måter og å gjøre fag og emner perfekt de gangene du har planlagt for relevante, tenk kreativt når det lite (ja, det skjer!), eller de gangene gjelder fagstoff og kilder som elevene holder på å sovne. Gjerne elevene skal arbeide med. Læreleker som ikke trenger utstyr (for boka, på papir eller skjerm, er én eksempel board race). kilde, men glem ikke film, musikk,
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 24
25.01.2024 13:44
Relevans
25
bilder og gjenstander. Fagenes egenart vil selvsagt sette spesifikke kriterier for hva som er en velegnet kilde; film og musikk er kanskje ikke like relevant i matematikk som i norsk og samfunnsfag, men realister har også sine måter å lage praktiske og kreative undervisningsopplegg på. Poenget er at mange temaer kan få en mer fengende og interessant innfallsvinkel dersom en benytter noe annet enn bare lærebokas fagtekster. Her er et eksempel: La oss tenke oss at temaet er forholdet mellom u-land og i-land – hvilke kilder kan brukes? – Romanen Mørkets hjerte av Joseph Conrad skildrer europeernes fremferd og overgrep mot lokalbefolkningen i fristaten Kongo på slutten av 1800-tallet. Kanskje kan det å lese utdrag fra romanen tilføre temaet en ny dimensjon? – På YouTube finnes et vell av filmer og dokumentarer av ulik lengde. Hva med å vise klipp fra slummen i Mumbai eller en lengre dokumentar fra National Geographic? – Slumdog Millionaire er en spillefilm som formidler fattigdoms problematikken gjennom en vakker kjærlighetshistorie mellom to ungdommer. Denne kan røre på et dypere plan enn hva en dokumentarfilm klarer. – Ved å lete i avisenes arkiver på nettet kan en finne oppdaterte artikler om u-land–i-land-problematikken. Disse kan være verdifullt krydder til tekstene i læreboka. – Elevenes eget liv kan være utgangspunkt for en tydeliggjøring av forskjellene i verden. La elevene regne sammen hvor mye de samlet fikk julegaver eller konfirmasjonsgaver for, og sammenlign totalsummen med definisjonen av absolutt fattigdom. For mange elever vil en slik sammenligning gi en aha-opplevelse tabeller og statistikker ikke lykkes i å oppnå. Dette er bare en brøkdel av variasjonsmulighetene innenfor ett tema, men bruk det som et utgangspunkt for å tenke kreativt innen-
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 25
25.01.2024 13:44
26
Klasseledelse
for eget fagfelt. Dagens informasjonsteknologi gir enormt mange muligheter: Tenk nytt, og bruk dem.
Humør Kanskje har du fått rådet om ikke å smile første gang du møter en ny klasse? Helst bør du holde deg alvorlig hele det første halvåret, slik at elevene virkelig setter pris på det når det endelig rykker i munnvikene dine en gang tidlig i januar … For hva vil skje Tips fra Tommy: Lek med elevene om elevene opplever en lærer med – også dem som er store, og særlig godt humør og glimt i øyet? Totalt dem som ikke er så pratsomme. kaos? Vel, kanskje ikke. Lek og enkle spill er en genial måte å Godt humør er ikke nødvenbygge gode relasjoner både mellom digvis tegn på ettergivenhet eller elever og mellom elever og lærere. mangel på styring; det kan rett og slett være et signal til elevene om at læreren er et menneske som trives i jobben sin og ikke baserer klasseledelse på det å gjøre dem usikre. Godt humør kan skape trygghet og bidra til et godt læringsmiljø, så lenge det ikke er koblet til unnfallenhet og begrunnet i ønsket om å gjøre seg varm i alle stuer. Vi tror at normale, menneskelige variasjoner i stemninger og følelser har noe i klasserommet å gjøre. Ønsker vi at elevene skal se på oss som noe annet enn distanserte og mekaniske, bør vi tillate oss å slippe til et smil og en vits i ny og ne. Latter kan også i klasserommet virke forløsende og inspirerende, så lenge en har evnen til å gjenopprette ro i rekkene etter endt avsporing. Så ikke la deg lede til å tro at du mister kontrollen om du er i godt humør – jobb heller med å oppnå respekt gjennom å være tydelig, ærlig og konsekvent i alle ledd av arbeidet. Det blir ikke mindre læring av mer humør.
Motstand De fleste av oss har et grunnleggende ønske om å bli likt. Dette behovet kan raskt komme i konflikt med lederrollen du har som lærer. Du ønsker å bygge relasjoner til elevene og vil helst ikke såre eller støte noen. Du ønsker å være den snille, kloke, kule læreren som alle i klassen vil huske når de en gang sitter på aldershjemmet og
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 26
25.01.2024 13:44
Motstand
27
mimrer om gamle dager. Men før du vet ordet av det, skal du vurdere «vennene» dine faglig, irettesette dem for dårlig oppførsel, rapportere mindre flatterende fakta til foresatte osv. Klart du vil oppleve sure miner, kjefting og protester fra elever. Da gjelder det å stålsette seg og være profesjonell; du må rett og slett tørre å bli upopulær. Du kan ikke bli likt av alle alltid. Du kan ikke la elevenes oppfatning av deg til enhver tid påvirke synet på deg selv og det du gjør. Du må i stedet tenke svært nøye igjennom hva du gjør, på forhånd, og alltid ha gode begrunnelser for vurderinger og valg du tar, slik at impulsive reaksjoner fra elever ikke får deg til å tvile. Når reaksjonen på treeren eller anmerkningen kommer, skal du være rolig og argumentere saklig for synet ditt. Kanskje må du forklare flere ganger. Når du har gjort dette, kan det likevel hende at eleven ikke er fornøyd, snur ryggen til deg og går med et grynt. Ikke få panikk! Når han eller hun har fått gått noen runder med seg selv, kan det hende han innser at det du gjorde, ikke var så galt likevel, og ikke sjelden vil du oppleve at eleven er like blid igjen dagen etter. Et godt tips kan være å utsette denne typen oppfølgingssamtaler til dagen etter. Å snakke fornuftig med elev som er sinna eller skuffet, har ofte lite for seg. Gjør det derfor kort i første omgang og si at du kommer tilbake til saken senere. Vår erfaring er at disse «utsatte» samtalene er den beste måten å komme til enighet med elevene på. Etter å ha rast fra seg sinne og frustrasjon er det enklere for både elev og lærer å gjennomføre en konstruktiv samtale. Mens det var et tydelig gap mellom voksengenerasjonen og ungdomsgenerasjonen for 50 år siden, er det i dag ikke alltid like lett å se grensen mellom ung og voksen. Kanskje er grensene i ferd med å viskes ut helt? Alle vil være kule, uavhengig av hvilken generasjon man tilhører. Vi er så livredde for å være som den «foldeskjørtmafiaen» vi selv opplevde på skolen; denne triste og kjedelige gjengen av lærere på 50 (antakeligvis var de bare så vidt rundet 30, men for oss 13-åringer virket de jo uendelig gamle …) som var strenge, fjerne og sa nei til alt. Denne angsten kan gjøre at vi forsømmer Totrinnsrakett: Er du skikkelig vår viktige oppgave å lære elevene hva som opprørt, si straks fra til eleven er greit, og hva som ikke er det. Vi nevnat dette må dere snakke skikkete tidligere at elever ikke er ferdig sosialt lig om. Men vent med samtalen utviklet og derfor kan komme til å opptre til dagen etterpå. uklokt, ofte på bekostning av andre elever.
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 27
25.01.2024 13:44
28
Klasseledelse
De mener det ikke vondt, det er oftest en naturlig, ungdommelig opprørstrang og uklokskap, men det betyr ikke at du skal la være å korrigere det! Tvert imot: Dette er en av dine viktigste oppgaver ved siden av å gi faglig opplæring. Går du inn i læreryrket, blir du også automatisk en rollemodell for elevene dine. Derfor bør du også etter vår mening ta på deg en rolle som kanskje er tydeligere og mer voksen enn du egentlig føler deg; venner, anerkjennelse og støttespillere må du skaffe deg i privatlivet ditt. Du bør generelt også tenke over følgende: Hvis fem i klassen (ofte de med store sosiale sko) stønner fordi du er streng og gir anmerkninger, sitter fem, eller kanskje femten, og er takknemlige over at du ikke lar deg snakke rundt, og over at det faktisk er så rolig i rommet at de klarer å konsentrere seg om arbeidet. Er de fem som stønner, viktigere enn de femten som ikke sier noe?
Ydmykhet Be om unnskyldning hvis du har vært urimelig, og innrøm at du tar feil. Selv om du er lærer, er du bare et menneske (!). Mennesker kan ta feil. Uansett hvor godt du forbereder virksomheten din faglig, pedagogisk og sosialt, vil du oppleve å gjøre ting som du etterpå kjenner at kanskje ikke var riktig eller adekvat. Du kan gi faglige opplysninger som viser seg ikke å stemme, «dømme» galt i en konflikt eller svare på en måte du selv ikke liker fordi du i øyeblikket er stresset og sliten. Siden vi ønsker at elever skal lære seg å innse når de tar feil, og beklage når de gjør noe galt, må du gå foran som et godt eksempel og gjøre det samme. Kommer du hjem om ettermiddagen og erkjenner at noe skurrer, enten faglig eller mellommenneskelig, skal du ta tak i dette dagen etter. Det går an å ta en elev til side og si at: «I går var det mye å holde styr på her, og jeg beklager hvis jeg hørtes sint ut da jeg snakket med deg. Det var ikke meningen.» Eleven vil ganske sikkert sette pris på at du er ærlig, og ved å gi en unnskyldning viser du respekt for eleven. Har det sneket seg inn en faktafeil i undervisningen, er det ingen grunn til å være hovmodig. Bruk heller situasjonen til å snakke om den enorme informasjonsmengden Tips: Ikke nøl vi forholder oss til i dagens samfunn, og forklar at du har med å si sjekket flere kilder og funnet ut at det du sa i går, ikke unnskyld! var riktig. Dette er etter vår mening ikke å tape ansikt, men å vise og lære elevene hvordan en bør bruke kilder,
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 28
25.01.2024 13:44
Ydmykhet
29
og hvorfor det er så viktig å etterprøve dem. Det er tross alt bedre at du retter opp selv, enn at det kommer frem ved middagsbordet at ikke nok med at læreren sa noe som er riv ruskende galt, i ettertid nekter han også for å ha sagt det.
Martes beste opplevelse som fersk lærer
Jeg begynte som faglærer blant annet i spansk, et fag jeg likte godt. Da jeg tok over en 10. klasse i november, var det med litt skrekkblandet fryd: «Dette har jeg aldri gjort før, tenk hvis jeg ikke får det til?» Arbeidsmengden det første året var overveldende. Jeg, som til vanlig pleier å gjøre ting i siste liten og godta at ting er litt halvveis, fikk plutselig en trang til å gjøre alt perfekt. Jeg følte jeg ble vurdert hver undervisningstime, og ble skikkelig stresset av tanken på å ikke kunne svare på et spørsmål fra en elev på stående fot. Men klassen tok meg imot med åpne armer og hadde troa på mine faglige kvaliteter. Sammen klarte vi å skape et klasserom hvor det var lov å ha det gøy, lov å gjøre feil og lov å tulle med hverandre. Men jeg opplevde også at elevene hadde respekt for meg som lærer og medmenneske. Den atmosfæren vi klarte å skape sammen i det spanskklasserommet, ble viktig for at jeg følte mestring det første året.
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 29
25.01.2024 13:44
30
Klasseledelse
Dynamikk og stabilitet God klasseledelse er ifølge skoleforskning ekstremt viktig for en vellykket opplæring. Samtidig er det nettopp på dette feltet mange nyutdannete opplever de største utfordringene. Vi tror det er nyttig å reflektere rundt og utarbeide en slags standard for egen virksomhet, men vi vil samtidig poengtere at en neppe klarer å konstruere en fiks ferdig og velfungerende praksis i løpet av de første månedene. Teori om klasseledelse må utfylles og korrigeres av praksis. Og praksis vil bestandig bli bedre og lettere når du blir kjent med elevene, og når du utforsker og eksperimenterer med hva som fungerer med akkurat denne gruppa. For det er sånn at det som fungerer i en klasse, ikke nødvendigvis fungerer i en annen. En standard bør derfor være et utgangspunkt eller en stamme – ikke et rigid og ufravikelig system. God klasseledelse handler både om fasthet og dynamikk, og utvikles gjennom en kombinasjon av planlegging og improvisasjon over tid.
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg 061223.indd 30
25.01.2024 13:44
Håndbok for ferske lærere er en overlevelsesguide. Forfatteren forklarer hva som skal til for å komme gjennom praksissjokket og lykkes med verdens beste jobb. Han gir masse praktiske råd, et levende bilde av norsk skolehverdag og dyp forståelse for hva det egentlig vil si å være lærer.
Harald Ødegaard
Den første tida som lærer er tøff! Ferskingene skal mestre mange oppgaver som utdanningen ikke har kunnet forberede dem godt nok til. Foreldremøter, utviklingssamtaler, klasseledelse, kollegasamarbeid, kontaktlærer, mobbeparagrafen, vurdering, IOP og IUP er bare noen få eksempler.
Her er også tips til jobbintervju og arbeidsavtale.
HARALD ØDEGAARD er en erfaren lærer, forfatter av læremidler i norsk og en mye brukt foredragsholder, blant annet i NyGiv. Vi kjenner ham også som norsklæreren fra tv-serien Klasse 10B. Boka er rikt illustrert. Tegningene er laget av den prisbelønte tegneserieskaperen ANDERS KVAMMEN.
HÅNDBOK FOR FERSKE LÆRERE
Gi boka til deg selv eller en du kjenner som skal jobbe i skolen.
ISBN 978-82-15-07081-0
9 788215 070810
9788215070810_Ødegård_Håndbok for ferske lærere 2 utg OMSLAG.indd 1
01.02.2024 07:17