Masteroppgaven i juss: Kort forklart. 2. utgave

OG NIKOLAI K. WINGE

MASTER-

3. UTGAVE F O RKLA TR

Bård Sverre Tuseth og Nikolai K. Winge

Masteroppgaven i juss

Kort forklart

3. utgave

universitetsforlaget

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2024

1. utgave 2014

2. utgave 2018

ISBN 978-82-15-07053-7

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Stian Hole

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS

Boken er satt med: Sabon LT Std 10/14

Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

SVANEMERKET

Utgangspunktet for denne boken er at vi begge så et udekket behov for skrivehjelp blant jusstudenter som skrev masteroppgave. Uavhengig av hverandre satte vi i gang med å skrive på en bok om emnet. Da vi ble kjent med hverandres prosjekter, tok det ikke lang tid før vi innså at samarbeid kunne gi et bedre resultat. Vi har også samarbeidet med andre gjennom skriveprosessen. Målet har vært å innhente så mange synspunkter som mulig på skriving av juridiske masteroppgaver og inkludere dem i boken. Vi har forsøkt å formidle råd og redegjøre for motstridende synspunkter der slike finnes.

Pål A. Bertnes, Kirsti Strøm Bull, Camilla Klevan, Ulf Stridbeck, Anne Robberstad, Hilde Westbye og Frederik Zimmer har hjulpet oss ved å lese igjennom manus og gi oss verdifulle kommentarer. Deres innsats har bidratt til en stor forbedring av boken, og vi skylder dem en stor takk. Likevel må vi understreke at feil og mangler i boken er våre egne. Vi vil også rette en takk til dem som i sin tid veiledet oss da vi skrev våre respektive oppgaver: Hans Christian Bugge og Dag Michalsen. Deres hjelp har formet våre tanker om det å skrive juss.

Da vi i juni 2014 mottok Universitetsforlagets lærebokpris for prosjektet, var det en stor inspirasjon for det videre arbeidet. Nikolai mottok i tillegg et stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Vi har arbeidet med iver og glød for at boken skulle bli ferdig så raskt som mulig, slik at flest jusstudenter kunne ha nytte av den.

Vi har mange råd å komme med og gir derfor det første allerede i forordet: Masteroppgaver i juss trenger ikke noe forord.

Oslo, oktober 2014

Bård Sverre Tuseth

Nikolai K. Winge

Forord 2. utgave

Forord 2. utgave

Denne utgaven er i stor grad en videreføring og oppdatering av første utgave som kom i 2014. Vi har imidlertid foretatt enkelte innholdsmessige endringer. Vi har blant annet lagt til to nye kapitler. Det første gjør rede for momenter som det legges vekt på ved vurderingen og karaktersetting av masteroppgaver i juss. Det andre gir råd til jusstudenter som skal skrive hjemmeeksamen eller semesteroppgave. Dermed er bokens tema noe utvidet sammenlignet med det som tittelen angir. I tillegg til dette har vi lagt til stoff om ulike kategorier akademiske juridiske tekster for å understreke variasjonsbredden i hvordan en masteroppgave kan legges opp. Til slutt har vi foretatt en oppdatering av stoffet. Fordi masteroppgaveinnleveringen nå er digitalisert, har vi fjernet rådene knyttet til trykking og innbinding. Vi har også oppdatert kapittelet om kildehenvisninger slik at de samsvarer med den nye henvisningsstandarden for juridiske fag som er foreslått. Lars Magnus Bergh og Marit Halvorsen har gitt nyttige innspill til de nye delene av boken. Vi skylder dem en stor takk.

Oslo, april 2018

Bård Sverre Tuseth Nikolai K. Winge

Forord 3. utgave

En bok om å skrive masteroppgave trenger ikke nødvendigvis å revideres like ofte om ordinære fagbøker. Når vi likevel har skrevet en tredje utgave av denne boken, skyldes dette et behov for å klargjøre enkelte punkter. Blant annet ble vi oppmerksomme på enkelte forbedringspunkter i den grundige bokomtalen skrevet av Eva Naur i Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskap 2019/2, s. 255–258. I tillegg har vi skrevet et nytt avsnitt om bruk av KI som verktøy i arbeidet med masteroppgaven (avsnitt 10.5), hvor vi også kommer med enkelte advarsler. Vi takker postdoktor Runar Hilleren Lie som har gitt oss nyttige innspill til dette avsnittet.

Oslo, januar 2024

Bård Sverre Tuseth Nikolai K. Winge

1 å skrive masteroppgave

1.1 Hvordan er boken lagt opp?

Denne boken er en praktisk veileder for deg som skal skrive masteroppgave i juss. Boken leder deg gjennom skriveprosessen, fra valg av tema til sluttføring og innlevering. Masteroppgaven er kronen på verket for fem års masterstudium. Det er nå du skal demonstrere at du evner å skrive et større, juridisk arbeid på egen hånd.

Bokens utgangspunkt er masteroppgaver som skrives på ett semester, altså oppgaver som gir 30 studiepoeng. Disse masteroppgavene er særlig utfordrende på grunn av tidspresset de skrives under. Det vil bare være omtrent 100 dager fra semesteret begynner til oppgaveinnlevering. Selv om både tidsrammen og de faglige kravene er større for 60-studiepoengsoppgaver, vil så å si alt det vi sier i boken også være gyldig for disse masteroppgavene. Vi tror også at mye av innholdet i denne boken kan være nyttig for andre som skriver større juridiske arbeider, eller til og med for masteroppgaver innen andre fag.

Fremstillingen tar bare opp spørsmål knyttet til tradisjonelle rettsdogmatiske fremstillinger. Det vil si de som er basert på juridiske analyser. Dersom masteroppgaven din berører emner innenfor andre fagfelt enn juss, må du finne råd om fremstilling og metode for disse delene andre steder.

Veien frem til en ferdig masteroppgave krever mye innsats. Du skal produsere et stort arbeid innenfor en relativt kort tidsperiode. Du er også langt på vei overlatt til deg selv. Din veileder er en viktig støttespiller, men veiledningstiden er begrenset, og veilederen din vil ikke alltid være tilgjengelig når det trengs som mest. Vi håper derfor at denne boken kan bidra til at du raskt finner svar på spørsmålene som utvilsomt vil dukke opp underveis.

Det er flere måter å bruke boken på. Det ideelle er om du har mulighet til å lese hele boken før oppgaveskrivingen tar til. Flere deler av boken omhandler valg du må ta før du går i gang med selve skrivingen. Dette

gjelder blant annet valg av veileder og tema, noe som bør være klarlagt så tidlig som mulig. Ved å lese gjennom hele boken vil du i tillegg bli kjent med de utfordringene som det å skrive masteroppgave i juss innebærer. Boken kan også brukes som et oppslagsverk underveis i skriveprosessen. Du vil for eksempel finne nyttige råd i avsnitt 2.3 når du skal velge tema og utforme problemstilling. Når det dukker opp spørsmål knyttet til hvordan du skal sitere fra en lov eller en dom, vil det være nyttig å slå opp i kapittel 8. Er det kort tid til innlevering, og du er usikker på hvordan kilderegisteret skal utformes, vil rådene i avsnitt 9.7 være til hjelp. Anbefalingen er derfor å ha boken tilgjengelig når du arbeider med masteroppgaven.

Som du vil se, inneholder boken sjekklister. Disse er nyttige hjelpemidler for å holde orden på detaljene underveis og sørge for at du ikke overser noe viktig.

1.2 Hva forutsetter boken?

Boken er skrevet med tanke på jusstudenter som er kommet til slutten av masterstudiet i rettsvitenskap. Teksten legger til grunn at du kjenner rettskildelæren og generell juridisk terminologi, og kommer bare innom metodespørsmål når de har direkte betydning for skriveprosessen. Mange råd forutsetter dessuten at du ikke har kommet for langt i arbeidet med masteroppgaven. Størst utbytte av rådene i denne boken vil du ha om du leser den før oppgavesemesteret starter, eller helt i startfasen av oppgaveskrivingen.

1.3 Hva inneholder ikke denne boken?

Boken tar bare for seg tradisjonelle, rettsdogmatiske masteroppgaver. Om du i masteroppgaven har tverrfaglige elementer, for eksempel om du benytter intervjuer eller annen empiri, bør du i tillegg til denne fremstillingen se på bøker om samfunnsvitenskapelig metode.

Selv om det er nært knyttet til det å skrive en masteroppgave, vil denne boken ikke gi deg hjelp til å bruke en dokumentmal eller en tekstbehandler. Det finnes mange utmerkede innføringsbøker i dette, og de fleste læresteder tilbyr kurs. Alle som skal skrive masteroppgave, bør friske

1.4 Hva kjennetegner masteroppgaven som sjanger?

opp ferdighetene i å bruke en tekstbehandler. Tiden du bruker på å lære deg å bruke skriveredskapet, vil du spare inn flerfoldige ganger i løpet av oppgaveskrivingen.

På tross av at boken inneholder et kapittel om henvisninger, kommer den ikke inn på elektroniske referansehåndteringsverktøy og hvordan disse brukes.1 Fordi masteroppgaver i juss bruker mange ulike typer kilder utover bøker og artikler, som er vanskelig å få til å passe inn i programmene, er ikke utbyttet nødvendigvis verdt innsatsen. Vår erfaring er at bruk av referanseverktøy kan virke distraherende og være et kompliserende element i skriveprosessen. Som et utgangspunkt anbefaler vi derfor ikke bruk av referanseverktøy for masteroppgaveskrivende. Dette gjelder imidlertid ikke dersom du fra før har god kjennskap til, og behersker, slike referanseverktøy.

1.4 Hva kjennetegner masteroppgaven som sjanger?

Masteroppgaver skiller seg fra andre innleveringsoppgaver du er kjent med fra studiet. Den har større omfang, du må gå dypere inn i den faglige materien, rettskildebildet vil være mer omfattende og du må være langt mer nøye med kildehenvisningene. I tillegg må du være mer selvstendig både når det gjelder oppgavens form og innhold.

En juridisk masteroppgave har mange likhetstrekk med rettsvitenskapelig forskning, men den har ikke til formål å flytte forskningsfronten. Sagt på en annen måte, en masteroppgave behøver ikke å tilføre verden ny, juridisk kunnskap. Utvikling av ny kunnskap hører med til formålet for en ph.d.-avhandling, men kreves ikke i en masteroppgave. En ryddig fremstilling av et juridisk emne basert på kilder som allerede er kjent, er derfor tilstrekkelig. Det gjør at en juridisk masteroppgave har flere likhetstrekk med en juridisk utredning enn en doktoravhandling.

Vår erfaring er at mange studenter har for høye forventninger til sin egen masteroppgave. De føler kanskje at masteroppgaven skal gi svar på et uklart rettsspørsmål, og legger derfor listen høyt for aksept av egen tekst. Enkelte ser også for seg at innholdet skal ligge på tilsvarende nivå som

Eksempler

1

på referanseprogrammer er EndNote, Zotero og Mendeley.

fagbøker og artikler. En slik ambisjon er lite produktiv fordi du vil oppleve at det blir vanskelig å skrive. Det kan også føre til at du kvier deg for å levere fra deg tekst til veilederen – eller desto verre – ikke klarer å levere inn masteroppgaven innen fristen. Det er derfor viktig å huske at målet først og fremst er å levere en god masteroppgave og vise at du behersker det håndverket det er å skrive en juridisk tekst. Når det er sagt, er det gjennom din drøftelse og analyse av kildene du har mulighet for å vise din faglige styrke, og dette er momenter som gir stor uttelling under sensuren.

Studenter som skriver masteroppgave, synes ofte det kan være vanskelig å finne måter de kan bidra med noe som er deres eget på, og ikke bare organisere og gjenfortelle det som står i kildene.

Selv om masteroppgaven i juss ikke utgjør en enhetlig sjanger som rettsvitenskapelig arbeid, er det mulig å foreta en viss kategorisering av typiske oppgaver. Å være seg bevisst hva slags type oppgave man skriver gjør det lettere å holde den røde tråden. Ikke minst er det viktig at du kommuniserer til leseren hva du forsøker deg på.

Den vanligste typen masteroppgave gjør rede for, analyserer og vurderer gjeldende rett. Dette blir normalt betegnet som en rettsdogmatisk analyse. En slik oppgave vil typisk ta for seg én eller flere lovbestemmelser, hvor hensikten er å gjør rede for reglenes innhold og virkninger. En ren beskrivelse av gjeldende rett er sjelden tilstrekkelig som avhandlingstema. Det bør i tillegg foretas en analyse eller vurdering av rettsreglene. Det kan være mange forhold som aktualiserer analysen eller drøftelsen. Typisk vil dette være at vi står overfor en ny utvikling innenfor rettsområdet. Oppgaven kan for eksempel ta utgangspunkt i en nylig avsagt høyesterettsdom, som aktualiserer en drøftelse av gjeldende rett. Det kan også være tale om politiske eller samfunnsmessige endringer som danner grunnlaget for oppgaven, for eksempel drøftelse av utlendingslovens § 38 om «barnets beste» i lys av en mer restriktiv flyktningpolitikk. Rettsdogmatiske oppgaver behøver imidlertid ikke knyttes til nye omstendigheter. Det er tilstrekkelig å gjøre rede for gjeldende rett så fremt det er tale om et rettsspørsmål som ikke har en avklaring i teori eller praksis. Man kan også undersøke et rettsområde ut fra en ny innfallsvinkel. Et eksempel er en oppgave som drøfter om minstestandarden i velferdsretten kan overføres til miljøretten.

En annen type oppgavesjanger kan omtales som argumentasjonsanalyse. I en juridisk kontekst menes med dette en analyse av hvordan bestemte

aktører resonnerer og argumenterer for hva som er gjeldende rett. En oppgave kan for eksempel undersøke hvordan Høyesterett vektlegger forvaltningspraksis som rettskilde, eller hvordan konfliktrådet bygger sine resonnementer på tidligere praksis. Slike oppgaver kan innebære at man står overfor et bredt kildegrunnlag, og man må være bevisst på hvordan man foretar egnede avgrensninger, både med hensyn til tema og kildemateriale.

Noen oppgaver går ut på en systemanalyse. Med dette menes en oppgave som tar for seg et sett av rettsregler, aktører eller interesser, og forsøker å klargjøre gjeldende rett. Det kan for eksempel gå ut på å drøfte om sammenslåing av kommuner vil redusere tilfeller av inhabilitet i lokalforvaltningen, eller undersøke hvem som har beslutningsmyndighet i saker som gjelder oppdrettsanlegg.

Andre oppgaver kan gå ut på en hensynanalyse, hvor hensikten er å undersøke hvordan et avgrenset utvalg rettsregler ivaretar bestemte hensyn. Typisk vil hensynet til borgernes rettssikkerhet være gjenstand for slike undersøkelser, hvor drøftelsen kan gå ut på å undersøke hvordan dette hensynet står seg mot andre, og delvis motstridende, hensyn som effektivitet, kostnader og lignende.

En annen type sjanger er kritiske oppgaver. Med dette menes oppgaver som foretar en redegjørelse og analyse ut fra en hypotese om at det foreligger kritikkverdige forhold. Et eksempel er en oppgave som undersøker likestillingshensyn innenfor et avgrenset rettsfelt.

Komparative oppgaver kan også omtales som en særskilt sjanger. Med komparasjon menes sammenligning av to eller flere forhold. Innenfor rettsvitenskapen vil komparative oppgaver gjerne sammenligne rettsregler innenfor norsk rett, men det er også mulig å foreta komparasjon med en annen jurisdiksjon. Velger man et komparativt tema er det viktig å være oppmerksom på at dette ofte krever at man setter seg inn i to regelsett, og at kildeomfanget blir tilsvarende omfattende. I avsnitt 4.4.10 kommer vi tilbake til dette.

En oppgave kan også gå ut på å sammenstille og gjøre rede for gjeldende teori innenfor et bestemt rettsspørsmål. Visse rettsspørsmål er underlagt grundig behandling i juridisk teori, og en masteroppgave kan i så måte ta sikte på å gi en dekkende fremstilling av de forskjellige forfatternes tolkninger.

En annen type analyse er den som diskuterer hvordan rettsreglene bør endres for å sikre bedre ivaretakelse av bestemte interesser, hensyn eller verdier. Dette kalles rettspolitiske analyser. Det er ikke vanlig, og heller ikke å anbefale, å skrive en masteroppgave som utelukkende diskuterer hvordan rettsreglene burde være. Rettspolitiske drøftelser er mer vanlig som et avsluttende kapittel i masteroppgaven, hvor man på mer frirettslig grunnlag og på bakgrunn av oppgavens funn, diskuterer hvordan loven bør endres for å imøtekomme de svakheter man har avdekket gjennom den rettslige analysen av gjeldende rett.

Det finnes ingen klare skiller mellom de oppgavetypene som her er nevnt. I en masteroppgave brukes gjerne flere analyseverktøy. Avsnitt 4.4 presenterer en verktøykasse av elementer som kan være nyttige i skrivingen og bidra til å gjøre din oppgave unik.

1.5 Bedømmelse og karakter

Det er vanskelig å si noe generelt om karaktersettingen på masteroppgaver i juss. I motsetning til ved ordinære eksamener normalfordeles ikke karakterene på masteroppgaven. Det fører til at det ofte gis bedre karakterer på masteroppgaven enn på eksamen.

Kriteriene for karakterer på masteroppgaver i juss er veldig generelle og praktiseres nok ulikt hos sensorene.

Momenter som teller med i vurderingen, vil blant annet være kunnskapene du demonstrerer om oppgavens tema og tilgrensende emner. Det vil også bli lagt vekt på om du har klart å finne de rettslige spørsmålene og sette dem inn i en juridisk kontekst. Videre har det betydning hvor godt du drøfter de juridiske spørsmålene i masteroppgaven, og hvordan du håndterer de metodiske spørsmålene som teksten reiser. Andre momenter som gir uttelling, er å analysere og drøfte problemstillingene selvstendig og kritisk. Det blir også tatt i betraktning om masteroppgaven er ryddig organisert, med korrekte henvisninger og få skrivefeil. At teksten er lettlest, med et klart og tydelig språk, teller også med i den helhetlige bedømmelsen.

Kapittel 12 gir en oversikt over momenter som tillegges vekt ved sensur av masteroppgaver. Der trekker vi frem eksempler på ulike typer svakheter som kan fremheves i vurderingen av akademiske, juridiske tekster.

2 plan og valg av tema

2.1 Lag en plan for masteroppgaven

Å skrive en masteroppgave er en komplisert prosess. For å få til et godt resultat innenfor den begrensede tiden du har til rådighet, er det lurt å lage en plan. Planen bør omfatte alle ledd i skriveprosessen, fra valg av tema til innlevering, og bør derfor starte før oppgavesemesteret tar til.

For å planlegge oppgaveprosessen bør du starte med innleveringsfristen og planlegge bakover frem til dagen i dag. Den første faktoren det er lurt å notere seg, er fristen for innlevering av masteroppgaven, dessuten bør du sjekke hvilket format oppgaven skal leveres i. Reglene for dette forandrer seg jevnlig, så undersøk hva som gjelder ved ditt lærested.

Planen for skriveprosessen bør være så detaljert som mulig, men ta høyde for det uforutsette. Det er ikke mulig å gardere seg mot at du blir sengeliggende på grunn av en forkjølelse eller influensa. Det kan også hende at veileder blir syk eller av andre grunner forsinket med sitt bidrag.

Planen bør derfor også inneholde et visst slingringsmonn som gjør at du ikke kommer på etterskudd så snart noe uforutsett inntreffer. Du er nødt til å planlegge med en viss buffer, og det gjør at du vil ha mindre tid å fordele på de gjøremålene som oppgaveskrivingen består av. Slingringsmonnet bør være på rundt ti prosent av totaltiden du har til rådighet til oppgaveskrivingen. Dersom du skal skrive masteroppgaven på ett semester, vil du ha om lag 100 dager til rådighet, og det er så knapt med tid at bufferen bør rundes ned til syv dager.

Den neste faktoren du bør ta med i planen, er veileders bidrag. Her kan du selvfølgelig ikke utforme en tidsplan på egen hånd, men lag et forslag som du kan diskutere nærmere med din veileder ved første samtale. Det er lurt å gripe initiativet med tidsplanen gjennom å foreslå datoer, tidsfrister og milepæler tidlig i prosessen. Fordi veiledere ofte er travle og gjerne veileder flere studenter, er grundig planlegging og konkrete avtaler viktig for å sikre at du får maksimalt ut av veiledningstiden.2

2 Se kapittel 6 som gir råd om hvordan du får maksimalt ut av veiledningen.

Det som er enklest å sette inn i planen, vil være siste innlevering til veileder og den påfølgende veiledningssamtalen. Da bør du ta høyde for at veileder vil trenge tid til å lese igjennom og forberede sine kommentarer, og at du får tilstrekkelig tid til å gjøre de siste endringene. Du bør derfor tidlig avtale med veileder når siste utkast må leveres til gjennomlesning. Veiledere har ulike behov for tid til gjennomlesning. Du må derfor snakke med veilederen din om dennes behov og ønsker. Det viktigste er uansett at dere blir enige om når siste tilbakemelding fra veileder skal foreligge. Jo lengre tid du trenger til den siste gjennomgangen av oppgaven, desto tidligere må du levere inn siste utkast til veileder. Det er kanskje vanskelig å ta stilling til dette nå, men før uansett forslag til tidspunkt for siste innlevering og tilbakemelding inn i planen.

Det er også viktig å sette opp milepæler underveis i skriveprosessen. De vil gi deg noe å arbeide mot og dele opp prosjektet i mindre bolker, så det blir lettere håndterbart. Innleveringene til veileder er naturlige milepæler. Hvor mange innleveringer du trenger, og når i prosessen de bør skje, vil avhenge av flere faktorer: blant annet hvor lang tid du har til rådighet, og hvor mye veiledning du har krav på. Det er et godt tips å planlegge innleveringene så tidlig som mulig, helst ved første møte med veileder. Du vil da kunne sikre deg at veileder setter av tid til å lese igjennom manus. Du vil også unngå overraskelser som at veileder reiser på ferie eller på andre måter blir utilgjengelig når du har et tekstutkast klart for gjennomlesning. Før derfor opp forslag til tidspunkter for innlevering av tekstutkast og møter med veileder i planen din nå. Ta denne med når du møter veileder første gang, og bli sammen enige om milepælene i skriveprosessen. Arbeidsplanen vil helt sikkert måtte justeres underveis. Det kan hende at du oppnår et mål før fristen, eller at tidsfrister må forskyves. Temaet og problemstillinger vil også endre seg underveis, noe som kan påvirke arbeidsplanen. Forlat allikevel ikke arbeidsplanen, men oppdater denne fortløpende, slik at du hele veien har konkrete frister å forholde deg til.

2.2 Sjekkliste: tidsplan for masteroppgaven

Antall innleveringer og møter med veileder vil variere alt etter dine behov og veileders ønsker. Under finner du en mulig plan for masteroppgaven.

2.3 Velge tema for masteroppgaven

Hva som passer best for deg og din veileder, må dere bli enige om tidlig i prosessen.

Utført Frist/dato Aktivitet

❑ Betalt semesteravgift

❑ Oppmeldt til eksamen

❑ Valgt tema

❑ Meldt inn tema (og ev. veileder) til læringsstedet

❑ Laget grovdisposisjon og sendt den til veileder

❑ Oppstartssamtale med veileder

❑ Levert tekstutkast til veileder

❑ Tilbakemelding fra veileder/møte

❑ Tekstutkast til veileder

❑ Tilbakemelding fra veileder/møte

❑ Levert hele masteroppgaven til veileder

❑ Tilbakemelding på sisteutkastet/møte

❑ Frist for innlevering

2.3 Velge tema for masteroppgaven

Det unike med masteroppgaven er at du selv kan velge hva du ønsker å skrive om. Den eneste begrensningen er at temaet må ligge innenfor studieprogrammets rammer. Masteroppgavetemaet må også formelt sett godkjennes av lærestedet, men det er svært sjelden godkjenning ikke gis. Valgfriheten gir deg mulighet til å finne noe som interesserer deg. Samtidig medfører den en risiko for at du velger et tema det kan være vanskelig å skrive om. Det er derfor lurt å legge mye innsats i å finne et passende tema og sjekke at temaet er egnet til et masteroppgaveprosjekt. Et dårlig gjennomtenkt tema, eller en uklar metodisk tilnærming, gjør det vanskelig å gjennomføre et masteroppgaveprosjekt med et godt resultat innenfor den stramme tidsrammen.

Det er viktig at du er kritisk når du forsøker å finne ditt tema for masteroppgaven. Fordi valget er fritt, bør du anstrenge deg for å finne en problemstilling som det ikke hefter innvendinger ved. De mest alvorlige innvendingene er at problemstillingen er grundig behandlet tidligere, at kildesituasjonen er vanskelig, eller at temaet er for omfattende for en masteroppgave.

De følgende avsnittene inneholder spørsmål du bør stille deg før du velger tema for masteroppgaven. På dette tidspunktet vil du normalt ikke vite hvem veilederen vil bli. Når dette er avklart, bør du gjennomgå spørsmålene på nytt sammen med veilederen.

2.3.1 Har du kunnskap om fagområdet?

Sitter du på kunnskaper om emnet du vil skrive om? Alle jusstudenter vil ha et bedre grep om enkelte fag enn andre, og det er lurt å spille på egen styrke når du leter etter et tema for masteroppgaven. Dersom du har solide bakgrunnskunnskaper innenfor faget du vil skrive oppgave om, slipper du å bruke så mye tid på å lese innføringslitteratur. Det vil også være lettere å plassere andre kilder og funn i en sammenheng. Mange kandidater forsøker å finne et tema innenfor et fag de nettopp har avlagt eksamen i. De ønsker å nyttiggjøre seg paratkunnskapen de sitter inne med. Dette kan samtidig være en noe uheldig strategi ettersom mange derfor vil velge å skrive innenfor samme fagfelt. Det er helt klart en opphopning av masteroppgaver innen visse fag. Dette gjelder i første rekke de store obligatoriske fagene som faller sent i studiet, som strafferett og straffeprosess, men også flere populære valgfag. En ulempe er for det første at det vil være vanskeligere å finne passende problemstillinger innen disse fagene enn innen andre juridiske fag. De mest opplagte temaene er allerede behandlet i juridiske masteroppgaver, gjerne flere ganger tidligere. For det andre kan det være vanskelig å skaffe en tilgjengelig veileder sammenlignet med fag som ikke behandles like hyppig i masteroppgaver. De som finner et tema innenfor andre juridiske fag, for eksempel fag som faller tidlig i studiet, kan ha lettere for å finne et velegnet tema og ha større sannsynlighet for å få tildelt en erfaren veileder med spisskompetanse på temaet.

2.3.2

Er du interessert i temaet?

Du bør være interessert i temaet du planlegger å skrive masteroppgave om. Dersom temaet engasjerer deg, er det lettere å finne motivasjon for å

jobbe hardt med oppgaven, og det vil øke mulighetene for et godt resultat. Faglig begeistring vil gjøre en intens og krevende skriveprosess mye hyggeligere. Er du på den andre siden likegyldig til fagfeltet du velger, og i liten grad nysgjerrig på hva dine undersøkelser vil vise, kan du raskt oppleve at skriveprosessen blir tung.

Når det er sagt, kan et for sterkt engasjement i temaet skape problemer i skriveprosessen. Dersom du for eksempel har et lidenskapelig engasjement for dyrs rettigheter, kan det være vanskelig å akseptere tolkninger som innebærer at dyrevernet ikke er like sterkt som du helst hadde ønsket. Drives du av motivasjonen til å vise at en regel er urimelig, vil du kanskje ikke lete grundig nok etter rettskilder som taler imot ditt syn.

Det er viktig å ha en viss avstand til temaet du skriver om, slik at du klarer å være tilstrekkelig balansert i dine tolkninger og slutninger. Av samme grunn er det uheldig å velge å skrive en såkalt livsstilsoppgave. Det betyr at du velger et oppgavetema som handler mer om hvem du er som person, enn hva som kan gi opphav til interessante, juridiske problemstillinger. Dersom du for eksempel bruker mye av fritiden din på fotball, poker eller å blogge, kan det virke forlokkende å finne et masteroppgavetema som dreier seg om din fritidsinteresse. Selv om det er en fordel å ha førstehåndskunnskaper om det livsområdet du vil skrive om, vil det typisk være vanskelig å finne juridisk interessante problemstillinger når fokus først og fremst er at det handler om din interesse.

Dessuten er det vanskelig å være tilstrekkelig nøytral når dine konklusjoner kan påvirke deg selv direkte. Om du er involvert i en pågående konflikt om for eksempel et arveoppgjør, en grensetvist, en nabokrangel, et naturinngrep eller lignende, kan det farge slutningene du trekker i masteroppgaven. Hvis du har en egeninteresse i konklusjonen du kommer til, er det viktig å være åpen om dette med veileder, slik at dere kan passe på at fremstillingen er balansert.

Fordi masteroppgaven skrives helt på slutten av jusstudiet, ønsker mange å finne et tema som kan være interessant for potensielle arbeidsgivere. Det er lurt å bruke både valgfagene og masteroppgaven til å prøve ut hvilken type juss du kan tenke deg å arbeide med etter studiene, men masteroppgaven er lite egnet til å vise en faglig spesialisering, og den er heller ingen jobbsøknad. Fordi du selv kan bestemme tema og opplegg, vil alle masteroppgaveprosjekter være unike. Uten å lese gjennom hele

oppgaven er det umulig for en arbeidsgiver å vurdere hvilken kompetanse du besitter. Dessuten vil masteroppgaver typisk ha et snevert fokus og gi lite informasjon om hva du kan om tilgrensende emner. Dessuten ansettes de færreste nyutdannete jurister fordi at de kan tilføre en organisasjon ny kunnskap. Både for deg og de som potensielt vil ansette deg, er det mye viktigere at du finner et tema som inneholder spennende juridiske problemstillinger, og som kan bli til en god masteroppgave.

En rettesnor for letingen etter et tema kan være emner som det juridiske fagmiljøet mener er interessante å undersøke nærmere. Det vil da normalt sett finnes forskning som du kan benytte som kildemateriale. Dersom du finner et tema innenfor et fagområde det er skrevet lite eller ingen ting om tidligere, vil litteraturgrunnlaget være tynt. Det gjelder selv om temaet i utgangspunktet er både aktuelt og faglig interessant. For eksempel dukker det stadig opp nye produkter basert på nanoteknologi, men det finnes ikke noe som kan kalles norsk nanoteknologi-rett. Det vil dessuten være større sjanse for å få tildelt en veileder med relevant fagekspertise innen de feltene hvor det allerede finnes forskning.

Det er også viktig å forsøke å unngå temaer som det juridiske fagmiljøet anser å være avklart eller fullt ut utforsket. Selv om en masteroppgave ikke har som mål å flytte forskningsfronten, vil en masteroppgave som gjentar etablerte sannheter uten noen ny vurdering, ikke bli særlig vellykket. Det er for eksempel en dårlig idé å velge et tema som nylig har vært behandlet i en omfattende juridisk fremstilling, slik som offentlige utredninger eller en ph.d.-avhandling. Dette er fremstillinger som bygger på tre til fire års arbeid, og som inneholder en langt mer omfattende og grundig behandling av et tema enn det som er mulig i en juridisk masteroppgave.

Forsøk gjerne å finne et rettslig spørsmål som det er av aktuell faglig eller praktisk betydning å få avklart, enten det er et spørsmål som noen har behov for å få avklart, eller som av andre grunner fortjener en mer dyptgående analyse. Du kan spørre deg: Har spørsmålet stor økonomisk, moralsk eller praktisk betydning for dem det gjelder? Eksisterer det en uenighet eller diskusjon med hensyn til hvordan et rettsspørsmål skal besvares? Hvor ofte forekommer problemet eller den utfordringen oppgaven forsøker å belyse? Er det en type spørsmål som ikke enkelt løses utenomrettslig? Har det teoretisk eller historisk interesse å få det belyst? En problemstilling som er av liten betydning, forekommer sjelden og en-

kelt løses utenomrettslig, vil lett betraktes som bagatellmessig eller søkt i en juridisk sammenheng. Eksempel på en slik problemstilling kan være om de som ble brent som hekser i middelalderen ville kunne dømmes for kvakksalveri etter dagens regelverk. Grensen for hvilke problemstillinger som anses faglig relevante, er subjektiv. Det kan derfor være lurt å velge noe som klart er en meningsfull problemstilling, slik at du ikke risikerer at sensorene synes du har valgt noe uinteressant.

Det er også viktig å velge et tema som gir mulighet for tilpasninger og justeringer underveis. Etter hvert som du får bedre oversikt over rettskildene og får dypere innsikt i temaet, vil du mest sannsynlig foreta visse endringer. Dette er lettere der temaet er noe vidt definert, fremfor temaer som i første hånd er avgrenset til en konkret problemstilling.

Uansett er det viktigste at du tar opp temavalget og vinklingen på første møte med din veileder. Selv om du kanskje har en klar oppfatning om hva du skal skrive om, er det lurt å lytte til veilederens råd.

2.3.3 Passer temaet og problemstillingen til en masteroppgave?

De fleste masteroppgaver innledes med en beskrivelse av tema og problemstilling. Mens tema gjelder en beskrivelse av det området oppgaven skal behandle, gjelder problemstillingen det spørsmålet oppgaven skal forsøke å besvare. Problemstillingen er bærebjelken i masteroppgaven, og det er derfor viktig at du bruker noe tid på å utforme denne. Gjennom å oppstille en presis problemstilling forteller du leseren nøyaktig hva du har tenkt å drøfte. Problemstillingen bør derfor presenteres så tidlig som mulig i oppgaven, uten at den dermed må tas inn i tittelen på masteroppgaven.

Det kan være utfordrende å finne et tema som har et passende omfang for en masteroppgave. Problemet er gjerne at temaet er for vidt til å kunne dekkes godt nok i en oppgave som skal skrives i løpet av ett semester, innenfor en angitt ordgrense. Dersom du tar utgangspunkt i et for omfattende tema, selv om det bare er som en arbeidstittel, vil det gi deg vanskelige valg utover i skriveprosessen. Faren er at du kun får gitt en overfladisk behandling av de spørsmål du reiser. Det kan også hende at du blir nødt til å foreta kompliserte avgrensninger som fører til at mye av teksten din må forkastes eller skrives om. Det er derfor en god strategi å forsøke å finne et presist og avgrenset tema.

I oppstarten tenker du kanskje at temaet du har valgt er for snevert til å bli behandlet i en masteroppgave. Du frykter kanskje at problemstillingen blir besvart etter noen få sider, og at du derfor ikke har nok materiale til en hel oppgave. Du kan ikke vite dette på idéstadiet. Det er først gjennom å undersøke kildeomfanget du vil få svar på om temaet er egnet til behandling i en masteroppgave. I en masteroppgave kan en enkelt paragraf gi nok problemstillinger å skrive om, i noen tilfeller kan et enkelt vilkår i en sentral bestemmelse være tilstrekkelig. Dersom det skulle vise seg at det ikke er nok å skrive om temaet, vil det være enkelt å supplere med en eller flere tilgrensende problemstillinger. Dersom det skjer, vil det sjelden bli behov for å forkaste noe av teksten, og behovet for omskriving vil bare gjelde innledningen, som uansett bør være det siste du skriver.3

Ha også følgende i minne når du velger tema og problemstilling: Juss er ikke eksakt vitenskap, og du vil sjelden kunne sette to streker under en konklusjon. Unngå derfor dikotomiske problemformuleringer – det vil si at spørsmålet leder opp til et ja- eller nei-svar. Det er for eksempel vanskelig å besvare problemstillingen: «Fører skjevdelingsregelen i ekteskapslovens § 59 til kvinnediskriminering?» Det er bedre å velge problemstillinger som gir rom for nyanserte drøftelser. Eksempler på problemformuleringer som innbyr til en gradert vurdering, er «I hvilken grad …» eller «I hvilken utstrekning …». Forsøk å formulere en slik åpen problemstilling.

En vanlig feil er å miste fokus på temaet underveis, og på den måten skrive seg bort. Et tips kan være å hente frem og synliggjøre temaet med jevne mellomrom, slik at leseren ser sammenhengen mellom teksten og temaet. Samtidig er det viktig ikke å la temabeskrivelsen legge for stramme rammer for den analysen du skal gjennomføre. Selv om problemstillingen danner utgangspunktet for den røde tråden i masteroppgaven, må den ikke legge bånd på analysene dine. Det er viktig å tenke kreativt, og det vil i mange tilfeller være interessant å drøfte spørsmål som ligger i grenseland av temaet ditt. Det er også lurt å ha problemstillingen klart i minne når du skal gå kritisk gjennom teksten i sluttfasen.4

Du kan gjerne reise underproblemstillinger underveis. Ofte vil de enkelte kapitlene eller delkapitlene utgjøre deler av et større spørsmål. Det

3 Se mer om innledningen i avsnitt 4.6.

4 Se avsnitt 12.3.

d ette er en praktisk guide til hvordan man skriver masteroppgave i juss. Du føres gjennom hele skriveprosessen fra valg av tema til sluttføring og innlevering.

Masteroppgaven er kronen på verket etter fem års studier. Du skal demonstrere de juridiske ferdighetene du har tilegnet deg gjennom hele studiet, samtidig som du for første gang skal produsere et omfattende, skriftlig arbeid der det stilles både faglige og formelle krav.

Hvilket tema skal jeg velge? Hva bør en innledning inneholde? Hvordan henviser jeg til de forskjellige rettskildene? Trenger jeg et eget metodekapittel? I denne boken finner du svar på disse og andre sentrale spørsmål, sammen med konkrete skrivetips og sjekklister som gjør det enkelt å holde orden på detaljene.

Alt i alt har norske masteroppgavestudenter og veiledere med denne boken fått en ny utgave av en utmerket og oppdatert håndbok som er velskrevet og direkte anvendelig som støtte i oppgaveskrivingsprosessen.

Eva Naur (ph.d.), lektor ved Aarhus Universitet, i bokanmeldelse av Masteroppgaven i juss, 2. utgave, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab nr. 2 (2019), s. 258.

bård sverre tuseth (ph.d.) er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Han veileder og underviser studenter som skriver masteroppgave, i tillegg til å undervise i juridisk metode og forvaltningsrett.

nikolai k. winge (ph.d.) er daglig leder i Holth & Winge. Winge har vært instituttleder og førsteamanuensis i miljørett ved NMBU, førsteamanuensis i forvaltningsrett ved UiO og seniorrådgiver hos Sivilombudet.

isbn 978-82-15-07053-7