Grunnleggende regnskap 2: Analyse av finansregnskapet

4. utgave

GRUNNLEGGENDE REGNSKAP 2

Kjell Gunnar Hoff og Asbjørn O. Pedersen

GRUNNLEGGENDE REGNSKAP 2

Analyse av finansregnskapet

4. utgave

Universitetsforlaget

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2023

1. utgave 2007

2. utgave 2015

3. utgave 2019

ISBN 978-82-15-06837-4

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Ellen Lorenzen

Sats: ottaBOK

Trykk: Aksell AS

Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS

Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14

Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

Forord

Grunnleggende regnskap 2. Analyse av finansregnskapet er den andre boken i Universitetsforlagets to-bokserie i grunnleggende finansregnskap for det økonomiskadministrative bachelorstudiet. Den er skrevet som en direkte fortsettelse av den første boken, Grunnleggende regnskap 1 Finansregnskapet.

Boken er imidlertid bygget opp slik at den kan benyttes som et selvstendig læreverk; om det er som en del av finansregnskapskurset med analyse, eller for et kurs eller selvstudium for dem som ønsker å forstå og analysere et finansregnskap og som ikke har regnskapsbakgrunn.

Som boken i grunnleggende regnskap, er også Analyse av finansregnskapet skrevet som en kombinert lære- og arbeidsbok, hvor leseren kan foreta beregninger og analyser direkte i teksten.

Denne 4. utgaven følger i hovedsak samme opplegg og progresjon som den forrige utgaven. Deler av teksten er korrigert i henhold til den nyeste regnskapslovgivningen frem til mai 2023.

Som utgangspunkt for selve regnskapsanalysen har vi fått anledning til å benytte årsregnskapet for 2022 for Aass Bryggeri AS. Utdrag av regnskapet er tatt inn i teksten, men hele regnskapet kan lastes ned fra bokens hjemmeside. Vi takker i den anledning økonomisjef Mette Brandt og adm.dir. Christian Aug. K. Aass, for å ha stilt årsrapporten for 2022 til rådighet for oss i vårt arbeid med stoffet.

Vi har bestrebet oss på å skrive en leservennlig bok, som vi etter beste evne har forsøkt å «krydre» både med utdrag av regnskapet fra andre norske selskaper og med små case- og praksiseksempler. Vi håper vi har lyktes med det og at den vil motivere deg som leser til å arbeide med stoffet. En takk går også til Universitetslektor Ola Barkved, Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger, for mange gode innspill til denne og tidligere utgaver. En stor takk også til Anders Sagdalen, ottaBOK, for fremragende arbeid med settingen av boken.

Boken har egen hjemmeside: www.nettressurser.no/regnskap. Her ligger det supplerende oppgaver og annet nyttig stoff. Vi mottar gjerne kommentarer – både ros og ris – på e-postadressen som du finner på bokens hjemmeside.

Vi håper at Grunnleggende regnskap 2. Analyse av finansregnskapet vil tilfredsstille dine krav og forventninger.

Tønsberg og Sarpsborg, mai 2023

Kjell Gunnar Hoff Asbjørn O. Pedersen

Ferdige pakkede Aass Uten snart klare for distribusjon.

I 1834 ble det aller første ølet tappet på Aass Bryggeri AS i Drammen. Noen år senere overtok Poul Lauritz Aass driften av bryggeriet og siden har lederskapet av bryggeriet i over 150 år gått videre fra generasjon til generasjon i Aass-familien. I dag ledes bryggeriet av femte generasjon Aass.

Bryggeriet har et bredt ølsortiment med merkevarene Aass, Lundetangen og Bryggerhuset, i tillegg til noe leieproduksjon for andre leverandører. Selskapets markedsandel i Norge for kategorien øl var 8,6 % i 2022. Det produseres også noe mineralvann og cider under merkenavnet Aass.

Vi skal følge Aass Bryggeri AS gjennom det meste av boken, da vi har tatt utgangspunkt i selskapets ulike regnskapsrapporter for 2022, både for å forklare regnskapspostene og gjennomføre de mest vanlige regnskapsanalysene.

LÆRINGSMÅL

Når du har studert dette kapitlet, skal du

1 kunne drøfte viktige krav til innhold i årsrapportens ulike deler

2 kunne gjengi hvilke deler årsrapporten består av

3 ha innsikt i regnskapslovens oppbygning og de grunnleggende regnskapsprinsippene

4 kunne forklare forskjellen mellom et vanlig regnskap og et konsernregnskap

5 kunne forklare hva som menes med minoritetsinteresser

Foto: Vegard Breie

1 Årsrapporten

Regnskapspliktige virksomheter skal iht. regnskapsloven utarbeide en årsrapport Den skal som et minimum bestå av årsregnskapet med utfyllende noter og en årsberetning,1 som er en beskrivende rapport om virksomhetens tilstand og utvikling. I tillegg inneholder årsrapporten i mange virksomheter nå også bærekraftrapporter. Årsrapporten er den viktigste offisielle formidler av økonomisk og annen driftsrelatert informasjon om bedriften. Det har mange formål, men ett er viktigere enn andre, og det er å gi pålitelig informasjon om bedriftens økonomiske stilling i det aktuelle året. Skal imidlertid brukerne av regnskapsinformasjonen fatte lit til tallene, må de være forsikret om at regnskapene og den øvrige økonomiske informasjonen som formidles, møter de kravene som regnskapslovgivningen har satt. Regnskapsloven sier i § 3-2a andre ledd at det skal gis et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat

I denne boken skal vi benytte denne informasjonen samt «gå bak» tallene gjennom det vi kaller regnskapsanalyse, for å danne oss et enda bedre bilde av bedriften og eventuelle økonomiske utfordringer den vil møte.

Vi skal bruke årsrapporten til Aass Bryggeri AS for 2022 som et gjennomgangseksempel både når vi behandler ulike måleproblemer og de ulike analysemetodene. Dette gir oss en anledning til å behandle stoffet så nært opp til virkeligheten som mulig, og også vise at regnskapsanalyse er et høyst aktuelt og viktig redskap i å beskrive en bedrifts økonomiske stilling. Regnskapsanalyse og forståelse av både tall og sammenhenger gir bedriftens medarbeidere et godt grunnlag for å kunne iverksette tiltak som kan gi bedre økonomisk fundament og utvikling for bedriften. Vi kommer derfor til å forklare en del sammenhenger også fra et internt perspektiv, men det er hovedsakelig i rollen som eksterne analytikere vi skal drøfte de ulike temaene. Analysene søker å gi svar på spørsmål som for eksempel:

• Gir bedriften en tilstrekkelig avkastning på den kapitalen som er investert?

• Har bedriften penger nok til å kunne møte de betalingsforpliktelsene som kommer gjennom året?

• Har bedriften kapital nok til å kunne stå imot perioder med dårlig salg?

• Har bedriften hatt fremgang i forhold til året før?

• Er det områder hvor bedriften må forbedre seg?

Selv om Aass Bryggeris årsrapport blir viet størst oppmerksomhet, vil vi også trekke inn små eksempler fra andre virksomheter for å illustrere hvordan ulike lover og forskrifter materialiserer seg i selskapers regnskap.

1 Små foretak, som er definert på side 15, behøver ikke å utarbeide årsberetning.

Først litt om bokens struktur.

1.1 Bokens struktur

Boken er laget som en kombinasjon av en vanlig lærebok og en arbeidsbok, hvor du som student løpende kan teste kunnskapene dine gjennom oppgaveløsning etter hvert som ulike temaer drøftes. Den bygger på boken Grunnleggende regnskap 12 eller en tilsvarende grunnleggende bok i regnskap, men repeterer en del sentrale regnskapslover, regler og prinsipper slik at den også er en velegnet lærebok i regnskapsanalyse på selvstendig grunnlag.

Læringsmål

Hvert kapittel har læringsmål, også dette (se side 10).

Dersom du ved repetisjon og eksamensforberedelse kan forklare eller beskrive de enkelte læringsmålene, har du fått med deg de vesentlige momenter eller poenger som kapitlet tar opp, og vil da være godt forberedt til å gjennomføre eksamen. Bruk derfor læringsmålene aktivt ved forberedelse til eksamen.

Læringsmålene er plassert ved inngangen til hvert kapittel. Her vil det også være et bilde med en beskrivelse. Bildene er fra ulike bransjer og illustrerer den store bredden som er i norsk næringsliv. Hvert bilde vil følges av en tekst som kort beskriver bedriften.

Symboler, casebeskrivelser, o.l. Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene som drøftes i de enkelte kapitler, er skrevet innenfor ovale, rastrerte felt, enten integrert i eller i tilknytning til teksten som omhandler temaet som defineres:

Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene er vist på denne måten

Beskrivelser av caser, aktuelle problemstillinger eller forhold er for en stor del samlet i faktabokser som vist nedenfor.

I tilknytning til enkelte temaer illustreres temaene med eksempler eller casebeskrivelser. Disse faktaboksene vil normalt identifiseres med virksomhetens logo, hvis det er en bedrift, eller med det symbolet som er vist øverst til venstre.

2 Asbjørn O. Pedersen og Kjell Gunnar Hoff: Grunnleggende regnskap 1. Finansregnskapet, 5. utgave, Universitetsforlaget, 2023.

En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet

Et grunnleggende fag byr på mange nye ord og begreper. For lettere å få disse på plass er det på slutten av relevante kapitler, også dette, laget en samleoversikt med definisjoner av viktige ord og begreper som er omtalt i kapitlet.

Test deg selv-oppgaver

Men ingen ting kommer av seg selv. Dette er et fagområde som, mer enn andre, læres gjennom oppgavetrening i å vurdere og analysere tallmaterialet. Som en liten sjekk på at du har fått med deg poengene etter hvert som nye temaer drøftes, er det lagt inn små egentreningsoppgaver i teksten. Disse er identifisert på følgende måte:

?Stopp opp og løs oppgavene etter hvert som du gjennomgår teksten.

Løsninger finner du bakerst i kapitlet.

Det er også lagt inn øvingsoppgaver ved slutten av hvert kapittel. Disse består av riktige og gale påstander, flervalgsspørsmål og større oppgaver. De vil i stor grad ha tilknytning til læringsmålene.

Noen løsninger er tatt med i slutten av kapitlet. De øvrige løsningene er lagt ut på bokens internettside (se nedenfor).

Årstallene: for eksempel 20x1

I den grad årstall brukes i oppgaver og eksempler, brukes en «x» som tredje siffer, som f.eks. 20x1. Årsakene til at «x» erstatter et tall, er i hovedsak av praktisk art. Tiden løper, og nye utgaver av bøkene blir trykket. De fleste oppgaver og eksempler er tidsnøytrale, og endring av årstallene representerer en feilkilde, som vi helst vil unngå.

Resultatregnskap og balanse med engelsk tekst

En oversettelse til engelsk av oppstillingene for resultatregnskap og balanse finnes i appendiks bak i boken.

Internettstøtte

www.nettressurser.no/regnskap

Boken har også egne internettsider med ovennevnte adresse. Her kan du laste ned løsninger på oppgavene og mange tilleggsoppgaver.

Internettsidene vil dessuten inneholde eventuelle rettelister for bok og oppgavesamling og internettlenker til enkelte av de virksomheter eller etater som omhandles i de ulike kapitlene.

Foretak, bedrift, selskap, virksomhet

Et foretak blir normalt definert som en avgrenset økonomisk enhet, mens det med en bedrift menes en teknisk avgrenset enhet. Et foretak kan derfor bestå av mange bedrifter lokalisert ulike steder. Ordet selskap stammer fra organisasjonsformen aksjeselskap eller ansvarlig selskap, men benyttes også for å beskrive næringsvirksomheter som kan ha andre organisasjonsformer. Ordet virksomhet er en enda bredere samlebetegnelse om det å drive virksomhet, og kan bety både privat og offentlig virksomhet.

Boken kommer til å bruke begrepene noe om hverandre i betydningen næringsvirksomhet, slik som det gjøres i dagligtalen.

1.2 Årsregnskapet

Årsregnskapet er sluttproduktet fra de regnskapspliktige foretakene og formidler

økonomisk og annen driftsrelatert informasjon om dem. Det skal ha følgende innhold:

• Balanse

• Resultatregnskap

• Kontantstrømanalyse (frivillig for små foretak. Se egen faktaboks)

• Redegjørelse for hvilke regnskapsprinsipper som ligger til grunn

• Noter (nærmere forklaringer og spesifikasjoner) til enkelte regnskapsposter

Årsregnskapet kan i tillegg inneholde en oppstilling av endringer i egenkapitalen. Bestemmelser om dette finner vi i regnskapslovens (RL) §§ 3-2 og 3-3a, b og c. Årsregnskapet skal vise regnskapstallene også fra foregående år (RL § 6-6). Begrunnelsen for dette er at brukerne av årsregnskapet skal kunne sammenligne årets regnskapstall med tilsvarende tall fra året før, for på den måten å danne seg et bedre grunnlag for å vurdere bedriftens økonomiske stilling. Tallene skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare. Små foretak kan unnlate å omarbeide sammenligningstallene.

Er foretaket et konsern, krever regnskapsloven at det også skal utarbeides et eget konsernregnskap. Hva som menes med konsern og hva regnskapsloven krever skal vi komme tilbake til i avsnitt 1.12.

For mange selskaper vil årsregnskapet presenteres i en omfangsrik og fargerik trykksak som vi kaller årsrapporten. Selskapene ønsker å bruke årsrapporten til å gi et best mulig inntrykk av bedriften. Aktørene på aksjemarkedet er ivrige lesere, og ikke minst bedriftens interessenter, som bedriftskunder og leverandører, er interessert i å kjenne bedriftens økonomiske stilling og hva bedriftens styre og ledelse selv mener om utviklingen og fremtidsutsiktene. Årsrapporten drøftes nærmere i avsnitt 1.11.

I boken tar vi, som nevnt innledningsvis, utgangspunkt i årsregnskapet for 2022 for Aass Bryggeri AS når vi skal drøfte mange av temaene knyttet til analyse

Små foretak

Regnskapsloven (§ 1-6) differensierer mellom små foretak og øvrige foretak. Små foretak er regnskapspliktige som ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

1 salgsinntekt: kr 70 millioner,

2 balansesummen: kr 35 millioner,

3 gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Små foretak behøver ikke å utarbeide årsberetning og kontantstrømanalyse. Ellers er kravene til årsregnskapets innhold det samme som for store foretak, men kravene til opplysninger i noter er mindre omfattende enn for øvrige foretak. Selv om det stilles mindre krav til årsregnskapet for små foretak, er det ingen ting i veien for at også slike bedrifter kan lage sin årsberetning etter mønster av det som gjelder for store foretak.

av finansregnskapet. Vi kommer til å bruke en del faksimiler fra rapporten, men leseren vil behøve hele rapporten, som kan lastes ned fra bokens hjemmeside, som er http://www.nettressurser.no/regnskap.

Aass Bryggeri AS i Drammen er Norges 3. største bryggeriselskap, landets eldste og det største norskeide. Det ble grunnlagt allerede i 1834 av brygger og baker Ole Pehrson, mens den nåværende eierfamilien kom inn i selskapet i 1860 da bondegutten Poul Lauritz Aass fra Skotselv i Øvre Eiker kom inn som eier. Aass Bryggeri ledes i dag av femte generasjon Aass. Aass Bryggeri AS er 100 % eid av A/S P. Ltz. Aass, som morselskap.

Selskapets hovedvirksomhet er produksjon og salg av drikkevarer, som markedsføres i hele landet, men hvor den største markedsdekningen er på Østlandet. Bryggeriet har et bredt ølsortiment med merkvarene Aass, Lundetangen og Bryggerhuset. I tillegg produseres noe mineralvann og cider under merkenavnet Aass. Aass Bryggeri driver også med leieproduksjon av øl for andre leverandører. Selskapets markedsandel i Norge for kategorien øl var 8,6 % i 2022.

Aass Bryggeri AS hadde i 2022 inntekter på kr 979,9 mill. fra salg av øl og mineralvann. Kr 585,5 mill. av dette besto av særavgifter som ble betalt videre til staten. Resultat etter skatt ble på kr 10,4 mill., sterkt preget av den høye kostnadsveksten som svært mange av landets næringsvirksomheter fikk i spesielt siste halvdel av 2022. Mer om denne når vi drøfter Aass Bryggeri i bokens analysedel. Selskapet hadde 94 ansatte ved utgangen av 2022.

I kapitlene 2 og 3 skal vi også stifte bekjentskap med årsregnskapene til næringsmiddelkonsernet TINE. Vi har presentert konsernet her.

Næringsmiddelkonsernet TINE er en del av landbrukssamvirket i Norge. Morselskapet er Tine SA, et andelslag med begrenset ansvar tilsvarende den som et aksjeselskap har, som eies av 9 140 bønder på 7350 gårdsbruk i Norge. Foruten melk, fløte, yoghurt og smør, produserer og markedsfører TINE is (Diplom is) og en rekke oster med Jarlsberg og Norvegia som flaggskip og ellers ulike melkebaserte dessertprodukter. Jarlsbergosten, som er utviklet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), er for øvrig den mestselgende utenlandske osten på det amerikanske markedet. Konsernet består av mange hel- og deleide datterselskaper både i Norge og utlandet. TINE hadde 5169 ansatte ved utgangen av 2022 og en omsetning samme år på 24,866 milliarder kroner. Driftsresultatet var på 1,257 milliarder.

TINEs internettadresse er: www.tine.no. For å finne årsrapport 2022 klikker du på Om Tine øverst til høyre og deretter på Finansiell informasjon. I Om Tine finner du også lenken til Bærekraft øverst til høyre

Kilder: Offentlig selskapsinformasjon

Vi skal nedenfor gå igjennom årsregnskapets innhold og peke på noen sentrale forhold knyttet til de enkelte delene.

1.3 Balansen (RL § 6-2)

Balansen gir en oversikt over foretakets eiendeler, gjeld og egenkapital på et gitt tidspunkt, for eksempel per 31.12. Med andre ord viser balansen bedriftens formuesstilling på det gitte tidspunktet: Hva bedriften har av eiendeler (hvordan kapitalen er anvendt), og hvordan disse eiendelene er finansiert (hvordan kapitalen er anskaffet). Vi har vist dette skjematisk i figur 1.1 nedenfor.

Kapitalanvendelsen

Anleggsmidler (AM)

Kapitalanskaffelsen

Egenkapital (EK)

Langsiktig gjeld (LG)

Omløpsmidler (OM)

Kortsiktig gjeld (KG)

Figur 1.1. En skjematisk fremstilling av balansen

Når bedriften skal presentere seg i ulike sammenhenger, for eksempel overfor banken for å søke lån, vil balansen være en sentral rapport. Banken vil blant annet være interessert i å vurdere hvor stor andel av eiendelene som allerede er lånefinansiert, før den vurderer å gi bedriften ytterligere lån.

Skal man vurdere en bedrifts likviditet (betalingsevne), vil man være interessert i å se på hvordan eiendelene er fordelt på anleggsmidler og omløpsmidler. Er mange av bedriftens eiendeler lett omsettelige, eller er de bundet opp i bygninger og maskiner som er tunge å selge, og som kanskje har liten verdi for andre enn nettopp denne aktuelle bedriften?

Dette er bare to eksempler på hvorfor det er så viktig å studere balansen. Det er også lett å forstå at det i disse to sammenhengene er avgjørende hvordan verdien av de ulike eiendelene er fastsatt. En feilvurdering vil kunne få alvorlige konsekvenser. Som vi senere skal se, er det strengt tatt bare beholdningene av kontanter og kontantekvivalenter vi kjenner de eksakte verdiene på.

Under ser du en faksimile av eiendelssiden i balansen til Aass Bryggeri AS. Beløpene er i 1000 kr

Balanse pr. 31. desember

Balanse pr. 31. desember

Vi skal drøfte balansen grundig i kapittel 2.

1.4 Resultatregnskapet (RL §§ 6-1 og 6-1a)

Denne delen av årsregnskapet gir en oppstilling av bedriftens inntekter og kostnader for bedriften de siste to årene, og følgelig de økonomiske resultatene. Er resultatene tilfredsstillende, og hva kan de forklares med? Er det den ordinære driften som har lagt grunnlaget for bedriftens resultater, eller er det spesielle forhold som har vært utslagsgivende?

I resultatregnskapet finner man ulike resultatnivåer. Driftsresultatet, som er vist i utdraget fra Aass Bryggeris resultatregnskap nedenfor, måler hva driften av virksomheten har gitt av resultater. Driftsresultatet er derfor et svært sentralt nøkkeltall. Det andre resultatnivåene er resultat før skattekostnad, som er resultatet etter finansposter, (beløp i 1000 kr).

Resultatregnskap pr. 31. desember

Resultatregnskap pr. 31. desember

Vi kommer tilbake til en grundigere drøfting av resultatregnskapet i kapittel 2.

1.5 Kontantstrømoppstillingen (RL § 6-4)

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan bedriften har skaffet midler til veie, og hvordan de er brukt. Denne oppstillingen er et viktig supplement til både balansen og resultatregnskapet. Balansen gir et bilde av situasjonen på bestemte tidspunkt (for eksempel 31.12.2021 og 31.12.2022), og vi kan sammenligne situasjonen på disse to tidspunktene. Kontantstrømoppstillingen er en dynamisk analyse som viser hvordan endringene har oppstått mellom balansetidspunktene.

Vi går igjen til Aass Bryggeri og viser utdrag av kontantstrømoppstillingen for 2021 og 2022 (beløp i 1 000 kr).

Kontantstrømoppstilling

Vi kan for eksempel se av balansen til Aass Bryggeri at kontantbeholdningen har minket sterkt i løpet av 2022. Hva skyldes denne reduksjonen? Studerer vi kontantstrømanalysen, får vi gode forklaringer. Vi ser at hovedforklaringen er at netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (driften) er redusert kraftig

løpet av 2022 og viser en reduksjon på hele kr 42 478 000 i forhold til 31.12.2021. I tillegg

har det vært en økning av både varebeholdning og i kundefordringer gjennom året, samt at Aass Brygggeri har benyttet kontanter til å redusere leverandørgjelden. Alle disse postene kaller vi kapitalanvendelse. Dette, sammen med kontantvirkninger av investerings- og finansieringsaktivitetene, skal vi drøfte nærmere i kapittel 9. Kontantstrømoppstillingen vil bli grundig behandlet i kapittel 9.

1.6 Regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk

For å kunne forstå regnskapet må vi kjenne til de grunnleggende prinsippene og reglene som bestemmer hvordan regnskapet skal utarbeides. De fleste prinsippene som regulerer regnskapsplikten, finner vi i kapittel 4 i regnskapsloven av 1998 med senere endringer. Omfanget av denne plikten er i hovedsak avhengig av foretaksform, men også av foretaksstørrelsen, og innebærer utarbeidelse av årsregnskap, årsberetning og konsernregnskap. Reglene er altså ikke like for alle.

I tillegg er det utarbeidet forskrifter og uttalelser om «god bokføringsskikk» og «god regnskapsskikk» (regnskapsstandarder).3

Regnskapsføring er ingen eksakt vitenskap med en udiskuterbar sannhet. De ulike regnskapsreglene gir rom for utstrakt bruk av skjønn. Det er i mange tilfeller opp til den enkelte bedrift å gjøre de konkrete vurderingene. I regnskapsloven finner vi bl.a. formuleringer som «fornuftig plan» og «beste estimat». Når vi leser, vurderer, tolker og analyserer regnskapet, må vi derfor kjenne til de viktigste reglene og prinsippene som er lagt til grunn for de vurderingene som er gjort, og ikke minst lære oss å se på de tall og opplysninger som kommer frem med en porsjon sunn skepsis.

I regnskapsloven (kapittel 4) så vel som i teksten i denne boken er det derfor stadig referert til de regnskapsprinsippene og vurderingsreglene som ligger til grunn for både forståelsen og vurderingen av den informasjonen årsregnskapet gir. Vi skal derfor repetere4 hvilke regnskapsprinsipper som regnskapsloven bygger på. De er:

Transaksjonsprinsippet

Dette prinsippet sier at det må foreligge en økonomisk transaksjon – en økonomisk hendelse – en overføring av risiko fra én part til en annen – og at den verdien som skal regnskapsføres, skal ta utgangspunkt i det tidspunktet transaksjonen skjedde. Med andre ord, tidspunktet står sentralt for verdimålingen.

Transaksjonene skal ha et reelt innhold, en ytelse og et vederlag og reflektere virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Dette gjelder alle typer transaksjoner som foretaket står overfor;

• kjøps- og salgstransaksjoner relatert til både varer og tjenester,

• finanstransaksjoner knyttet til opptak av lån, betaling av renter og avdrag og avkastning på finansielle plasseringer og

3 http://www.regnskapsstiftelsen.no.

4 For en grundigere gjennomgang av regnskapsprinsippene, se Asbjørn O. Pedersen og Kjell Gunnar Hoff: Grunnleggende regnskap 1. Finansregnskapet, 5. utgave, Universitetsforlaget, 2023.

• egenkapitaltransaksjoner. Disse omfatter transaksjoner mellom foretak og eiere, som innbetaling av ny aksjekapital og tilbakebetaling av egenkapital gjennom kapitalnedsettelse og utbytte.

Salgs- og kjøpstransaksjoner som skjer på kreditt, som såkalte rentefrie kredittransaksjoner eller hvor avtalt rente avviker vesentlig fra markedsrenten, byr på spesielle utfordringer. I prinsippet består slike transaksjoner både av en salgstransaksjon og en finanstransaksjon og bør regnskapsføres separat hvis effekten blir vesentlig.

Transaksjonsprinsippet fører for eksempel til at regnskapet svært ofte ikke viser hva bedriftens eiendeler er verdt, men hva de opprinnelig er anskaffet for (historisk kost), med fradrag av eventuelle akkumulerte avskrivninger for anleggsmidlet.

Opptjeningsprinsippet

En inntekt skal resultatføres når den er opptjent. I en transaksjonsbasert historisk kost-modell vil inntekten bli resultatført når det finner sted en salgstransaksjon. Dette skjer normalt når produktet eller tjenesten leveres. Betalingstidspunktet kan være både før og etter levering.

I verkstedsindustrien og i bygg- og anleggssektoren vil det for eksempel by på et problem når tilvirkningstiden for bygging av skip eller anlegg med lang tilvirkningstid går over flere regnskapsperioder. I slike tilfeller vil inntekts- og kostnadsføring i takt med ferdigstillelsesgraden gi et bedre bilde av bedriftens verdiskaping enn resultatføring ved leveringstidspunktet (transaksjonstidspunktet), og vil derfor i en viss grad være opptjent før transaksjonstidspunktet. Dette kalles også fremskutt inntektsføring.

Det vil også forekomme sammensatte transaksjoner i betydningen at transaksjonen består av flere elementer. Her kan nevnes salg av bil med inkluderte servicekostnader i et bestemt antall år. Hele transaksjonen skal selvfølgelig bokføres, men kun den delen som er opptjent i perioden skal inntektsføres. Resten, den uopptjente delen som gjenstår på transaksjonstidspunktet, skal utsettes, mht. inntektsføring, og balanseføres under kortsiktig gjeld som uopptjent inntekt. Dette kalles utsatt inntektsføring.

Vi vil også nevne at en inntekt kan være opptjent uten at en salgstransaksjon har funnet sted. Bedrifter vil nemlig kunne oppleve urealiserte gevinster hvis beholdninger av verdipapirer som verdsettes til virkelig verdi har blitt mer verdt siden transaksjonstidspunktet. Det samme er tilfelle for pengeposter i utenlandsk valuta som også skal vurderes til virkelig verdi på oppstillingstidspunktet for balansen. Hvis verdien har steget, kaller vi dette verdibasert inntekt, som blir resultatført selv om ingen salgstransaksjon har skjedd. Begrunnelsen er at disse er nære substitutter for penger, fordi de kan selges (realiseres) umiddelbart i et velfungerende marked og eventuelt gjenkjøpes umiddelbart med små transaksjonsomkostninger.

Sammenstillingsprinsippet

Dette prinsippet sier at utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Skal vi kunne måle bedriftens inntjeningsevne/verdiskapingsevne i en bestemt periode, må inntekter og kostnader matches. Sammenstillingsprinsippet bestemmer altså når kostnader skal resultatføres, og resultatføring av inntektene

blir bestemmende for kostnaders resultatføring. Dette innebærer f.eks. at enkelte utgifter som er pådratt må fordeles på ulike perioder gjennom periodiseringer for å få frem de ulike periodenes kostnadsmessige forbruk.

I mange tilfeller er det en direkte sammenheng mellom inntekt og kostnad, som f.eks. for handelsbedrifter. Der resultatføres varesalget og de direkte varekostnadene samtidig. I andre tilfeller, som f.eks. i en tilvirkningsbedrift, kan tilvirkningskostnadene for det salget som resultatføres ha oppstått i tidligere perioder. Salgsinntektene resultatføres på bakgrunn av det som er solgt i perioden, mens tilvirkningskostnadene er basert på det som er tilvirket i perioden. Og det er sjelden at det selges det samme volumet som er tilvirket. For å matche salgsinntektene i den gitte perioden må tilvirkningskostnadene korrigeres for de tilsvarende kostnadene som inngår i beholdningsendringene for varer i arbeid og ferdigvarer. I andre tilfeller vil det være en mer indirekte sammenheng mellom inntekter og kostnader og skjønnsmessige vurderinger må foretas i større grad. Eksempel på dette er avskrivningskostnadene.

Forsiktighetsprinsippet

Det skal utvises forsiktighet i estimeringen/anslagene for å unngå at verdien av eiendeler og inntekter overvurderes, eller at gjeld og kostnader undervurderes. Dette for å hindre at ledelsen fremstiller bedriftens økonomiske resultat og stilling i for positive vendinger.

Loven sier bl.a. at antatte tap som ikke er realiserte, dvs. som ennå ikke er et faktum, kostnadsføres. Bestemmelsen må sees i sammenheng med prinsippet om at beste estimat skal benyttes ved usikkerhet. Merk deg at vi ikke følger samme prinsipp for urealiserte inntekter, med unntak av verdibasert inntekt som følger av verdiøkning knyttet til finansielle omløpsmidler til virkelig verdi (RL § 5-8) og pengeposter til virkelig verdi (RL § 5-9).

I kapittel 2 skal vi se at forsiktighetsprinsippet har påvirket hovedregelen for vurdering av poster som klassifiseres som omløpsmidler eller anleggsmidler. Laveste verdis prinsipp skal benyttes i vurderingen av omløpsmidler og betinget nedskrivningsplikt i verdsetting av anleggsmidler. Laveste verdis prinsipp innebærer at den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi skal benyttes. Dermed blir en balansepost som er omløpsmiddel som hovedregel ikke bokført til høyere verdi enn anskaffelseskost, slik at verdiinntekt ikke oppstår i slike poster. Men som tidligere nevnt drøftes dette i kapittel 2.

Sikringsprinsippet

Hvis det foreligger en eller annen form for sikring mot tap, er det ikke tillatt å resultatføre selve tapet på for eksempel salgstransaksjonen, fordi dette ikke er reelt hvis det foreligger motsvarende gevinst eller tapsreduksjon pga. sikring.

Som følge av forsiktighetsprinsippet blir urealiserte tap kostnadsført mens urealiserte inntekter som følge av verdistigning ikke inntekstføres fordi laveste verdis prinsipp skal følges. Dette betyr at kostnader og inntekter behandles ulikt. Unntaket er verdibasert inntekt, som oppstår når markedsprinsippet, jf. RL § 5-8, benyttes.

Dersom imidlertid bedriften har sikret seg mot tap gjennom for eksempel kredittforsikring av eksportsalg eller terminsikring av kjøp eller salg i valuta, sier loven at ved økning skal gevinst og tap resultatføres i samme periode.

Som et eksempel kan vi ta utgangspunkt i en bedrift som på kreditt eksporterer varer til Tyskland og som fakturerer basert på priser i Euro. Salgsinntekten bokføres i NOK til den kurs som gjaldt på faktureringstidspunket. For å sikre at bedriften vet hvilket beløp den vil motta omregnet i NOK når kunden etter avtale skal betale, kan bedriften inngå en terminavtale med sin bank om at den på det avtalte oppgjørstidspunktet skal selge beløpet den mottar i Euro til banken, til en fast avtalt vekslingskurs. Dersom kursen på oppgjørstidspunktet er lavere enn avtalt vekslingskurs på fakturerings/bokføringstidspunktet, vil bedriften måtte bokføre et valutatap. Bedriften er imidlertid sikret mot tap gjennom terminavtalen. Denne «tapsreduksjonen» og tapet bedriften får på kursendringen, må føres i samme perioden. Tilsvarende dersom vekslingskursen er høyere på oppgjørstidspunktet. Da vil bedriften kunne bokføre en valutagevinst på transaksjonen

Estimering ved usikkerhet – regnskapsestimater

På bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges, skal det ved usikkerhet benyttes beste estimat. Det betyr at en ikke kan velge det mest pessimistiske anslag på en størrelse, men være realistisk og se på forventet verdi (jf. statistikkfaget). Dette skal hindre oppbygging av skjulte reserver, som vi skal komme tilbake til i kapittel 10.

Kongruensprinsippet

Alle inntekter og kostnader skal føres i resultatregnskapet. Periodens resultat blir så ført til egenkapitalkontoen og forklarer endringene i denne. (Kongruens = samsvar i form og størrelse, sammenfall).

Unntakene fra dette prinsippet er virkninger av prinsippendringer fordi disse ikke har noe med regnskapsperiodens inntjening å gjøre. Det samme gjelder effekten av korrigeringer av feil i tidligere års årsregnskaper. Dermed føres slike endringer direkte mot balanseposten egenkapital. Dette gjelder også transaksjoner knyttet til kapitalinnskudd og uttak, som vi kaller egenkapitaltransaksjoner, fordi disse ikke er å anse som inntekter eller kostnader.

Ensartet og konsistent prinsippanvendelse

Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper som skal anvendes konsistent (= ensartet, sammenhengende, motsigelsesfri) over tid. Konsistent anvendelse over tid innebærer at de samme prinsipper og metoder anvendes fra én periode til neste. Dette skal sikre at det er mulig å vurdere inntjening over tid, og i en viss grad i forhold til andre bedrifter. Hvis det blir nødvendig å skifte prinsipp eller metode, for eksempel avskrivningsmetoder, skal virkningen på resultatet fremgå av regnskapet.

Fortsatt drift

Et årsoppgjør er avlagt under forutsetningen av fortsatt drift. Det vil for eksempel påvirke verdivurderingen av enkelte eiendeler. Ved avvikling er det ofte slik at virkelig verdi av mange eiendeler er langt lavere enn bokført verdi.

Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, vil en omtale av usikkerheten om fortsatt drift være viktig for å bedømme stilling og resultat. Det følger av regnskapsloven § 7-1 at opplysninger som er nødvendige

for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig, skal gis i note.

En redegjørelse for usikkerhet om fortsatt drift skal også gis i årsberetningen jf. regnskapsloven § 3-3a. Årsberetningen og årsregnskapet utgjør separate informasjonskilder, noe som innebærer at reglene om årsregnskapets innhold ikke kan oppfylles ved kun å gi opplysningene i årsberetningen eller omvendt.

Anvendelsen av dette prinsippet beskriver Aass Bryggeri denne måten (Styrets beretning 2022):

Vurdering av fortsatt drift

Årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av fortsatt drift.

Selv om årets resultat viser en betydelig nedgang sammenlignet med tidligere år, er bryggeriet fortsatt en solid bedrift med 50 % egenkapitalandel og lav belåning.

Effektene etter pandemien har i stor grad slått til som forventet, hvor totalmarkedet for dagligvarer er redusert, mens uteliv og taxfree har hentet seg inn til et nivå omtrent som i 2019. Selv med en trangere økonomi for mange forbrukere, forventet vi vekst i eget volum i årene som kommer, og jobber hver dag med å bli en mer konkurranse- og bærekraftig bedrift.

Med dette som utgangspunkt bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er oppfylt.

Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagens slutt som er av vesentlig betydning for å vurdere selskapets stilling of resultat.

God regnskapsskikk (GRS)

Regnskapsloven er en rammelov. Den er ikke laget for å detaljregulere alle regnskapsproblemer som foretakene måtte stå overfor. Lovutvalget (NOU 1995: 30)

uttaler: «God regnskapsskikk er et dynamisk begrep, som tillater praksis å utvikle seg når økonomiske forhold endres, og foretakene foretar nye typer transaksjoner eller står overfor nye hendelser som skal regnskapsføres.» God regnskapsskikk skal være i tråd med de grunnleggende prinsippene nevnt ovenfor, men skal ha en supplerende funksjon når det gjelder forhold som ikke direkte er regulert i loven, eller når loven krever presiseringer.

Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) er en organisasjon som er etablert av viktige aktører innenfor fagfeltet regnskap. Organisasjonen har som formål å utarbeide og utgi regnskapsstandarder, samt fortolke prinsipielle regnskapsspørsmål i tilknytning til avgitte standarder. Se www.regnskapsstiftelsen.no.

Unntaksbestemmelser for små foretak

Regnskapslovens § 4-1 andre ledd har unntaksbestemmelser for små foretak som gir dem anledning til å fravike grunnleggende prinsipper om opptjening og sammenstilling, når dette kan ansees som god regnskapsskikk. Eksempler er at små

EGNE

foretak kan fravike det grunnleggende prinsippet om sikring, og de kan resultatføre effekter av endrede regnskapsprinsipper og korrigeringer av feil i tidligere års regnskap, i stedet for å føre dette direkte mot egenkapitalen (kongruensprinsippet).

I kapittel 2 vil vi drøfte behandlingen av vurderingsreglene (RL kapittel 5).

1.7 Noter (RL kapittel 7)

I balanse- og resultatoppstillingen er mange poster sammenslått, slik at viktige detaljer og sammenhenger ofte ikke fremkommer. Regnskapsloven krever derfor at det skal utarbeides noter til regnskapet.5 Dette er utfyllende forklaringer til selve talloppstillingene. Enkelte av talloppstillingene vil ha notehenvisninger i form av nummer, hvor de korresponderende numre under notene vil gi lovpålagte eller ønskede opplysninger fra bedriften om forhold som forklarer tallene. Notene er følgelig en integrert del av ethvert regnskap, og er helt nødvendig tilleggsinformasjon for enhver som skal bruke regnskapet. De viktigste punkter som skal omtales i notene er:

1 Opplysninger om regnskapsprinsipper og verdivurderinger benyttet for selskapets varebeholdninger og anleggsmidler. Er det av ulike grunner foretatt endringer i de regnskapsmessige prinsipper i forhold til tidligere, skal dette opplyses, i tillegg til at de økonomiske konsekvensene for regnskapsårets resultat skal vises. Det skal likeledes opplyses om endringer i grupperingen av tallmaterialet. Endringer kan medføre at tallene fra år til år ikke kan sammenlignes direkte. Når det gjelder anleggsmidlene/varige driftsmidler, skal det opplyses om økonomisk levetid, avskrivningsmetode i tillegg til at et avskrivningstablå, ofte med god detaljeringsgrad, viser opprinnelig anskaffelseskostnad, nyinvesteringer, eventuelt salg av anleggsmidler og/eller akkumulerte avskrivninger, i tillegg til regnskapsårets avskrivninger.

2 Opplysninger om eierandeler i andre selskaper og konsernforhold skal gis, og det skal opplyses om hvorledes regnskapstallene fra datterselskapene er behandlet eller inkludert (konsolidert) i konsernregnskapet. Se for øvrig avsnitt 1.10. senere i kapitlet.

3 Notene skal inneholde opplysninger om såkalte immaterielle eiendeler, for eksempel goodwill, og hvorledes disse avskrives.

4 Dersom selskapet har større forpliktelser, for eksempel garantiforpliktelser og leieavtaler som ikke er regnskapsført, skal dette opplyses. Leieavtaler er ofte langvarige avtaler som representerer til dels store fremtidig økonomiske forpliktelser for selskapet.

5 Det skal opplyses om foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.

6 Det skal opplyses om lån til egne ansatte, styremedlemmer og/eller aksjonærer. Det samme gjelder sikkerhetsstillelse for slike lån.

5 Små foretak kan i stedet gi opplysninger som i prinsippet følger de fleste kravene som omtales her. Se kapittel 12 avsnitt 11.

7 Notene inneholder dessuten et detaljert regnskap som viser hvordan regnskapsårets skattekostnad, den betalbare skatten og endringen i utsatt skatt er beregnet.

I Aass Bryggeris resultatoppstilling er det på linjen for avskrivninger gitt henvisning til note 6. Vi har derfor tatt med av note 6 nedenfor. Vi ser at noten viser avskrivningstablået, som omtalt i punkt 1 (beløp i 1000 kr).

Note 6. Varige driftsmidler

1.8 Revisors beretning

Aksjeselskapenes regnskaper skal med visse unntak6 revideres av en ekstern revisor, som er autorisert til å ivareta denne funksjonen. Revisor skal påse at regnskapet er ført og avlagt i tråd med gjeldende lover og forskrifter.

Å revidere vil si å granske en bedrifts årsregnskap og årsberetning, og deretter avgi en rapport om årsoppgjøret til generalforsamlingen (dvs. til eierne). Rapporten kalles revisors beretning. I den redegjør revisor for om årsoppgjøret etter hans eller hennes mening er iht. det som kreves etter loven, og at det ikke inneholder vesentlige feil.

Privat revisjon oppsto fordi eierne av bedrifter følte behov for å kontrollere ledelsen, og fordi myndighetene hadde et kontrollbehov. Revisor arbeider i dag selvstendig og uavhengig av alle brukere av regnskapet, også eierne, men det er eierne som på den årlige generalforsamlingen velger revisor. Uavhengighet er en forutsetning for at alle bedriftens interessenter skal ha tillit til revisor. Revisors uavhengighet er regulert i Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) av 20.11.2020 og Den norske Revisorforenings standarder og veiledninger.7

Når revisor gransker virksomhetens årsregnskap og årsberetning, kontrollerer han eller hun at regnskapsføringen er utført i samsvar med lov og forskrifter, og om virksomhetens ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og over-

6 Unntakene er nevnt i slutten av avsnitt 1.8.

7 https://www.revisorforeningen.no/fag/standarder-og-veiledninger/

Kjell Gunnar Hoff er utdannet siviløkonom ved Washington State University. Han har over 20 års erfaring som leder av virksomheter innen handel, produksjon og internasjonale petroleumstjenester. Hoff har dessuten lang undervisningserfaring og er dosent emeritus fra Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han er æresdoktor ved Riga Technical University i Latvia hvor han i mange år både ledet og foreleste i et MBAprogram. Han har skrevet flere toneangivende bøker innen bedriftsøkonomiske fagområder.

Asbjørn O. Pedersen er utdannet revisor ved Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Møre og Romsdal. Han har 23 års erfaring fra kommunal sektor, og har jobbet som revisor, skatteoppkrever, økonomisjef og rådmann i en rekke kommuner. I dag er han tilsatt som generalsekretær i Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund. I tillegg er han ansatt ved flere høgskoler og universiteter hvor han underviser i finansregnskap, videregående finansregnskap med teori og regnskapsorganisasjon, kommune- og statsregnskap og flere andre økonomiske temaer. Han er dessuten en aktiv kursholder for private og offentlige virksomheter.

Grunnleggende regnskap 2. Analyse av finansregnskapet er den andre boken i Universitetsforlagets læreverk i grunnleggende finansregnskap for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon.

Mens Grunnleggende regnskap 1. Finansregnskapet gir en full innføring i hvordan et regnskap føres og hvilke krav som stilles til det, viser denne boken hvordan regnskapet kan brukes for å analysere virksomhetens lønnsomhet,

ISBN 978-82-15-06837-4