Hva er RASISME

hvaerrasisme

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

har utkommet:

hva er ANGST

hva er ANTIKKEN

hva er ARKITEKTUR

hva er AVHENGIGHET

hva er BARNEVERN

hva er BIOLOGI

hva er BUDDHISME

hva er DØDEN

hva er DIPLOMATI

hva er ETIKK

hva er EU

hva er FELLESSKAP

hva er FEMINISME

hva er FILM

hva er FILOSOFI

hva er en FLYKTNING

hva er FOLKERETT

hva er FOTBALL

hva er FUNDAMENTALISME

hva er FUNKSJONSHEMMING

hva er FYSIKK

hva er GEOGRAFI

hva er GLOBALHISTORIE

hva er HELSE

hva er HINDUISME

hva er HJERNEN

hva er HUKOMMELSE

hva er HUMANISME

hva er HUMOR

hva er IDÉHISTORIE

hva er INNVANDRING

hva er INTELLIGENS

hva er INTERNASJONAL POLITIKK

hva er INTERNETT

hva er INTUISJON

hva er ISLAM

hva er JOURNALISTIKK

hva er KLIMA

hva er KONSERVATISME

hva er KONSPIRASJONSTEORIER

hva er KOSMOS

hva er KREATIVITET

hva er KRIG

hva er KRIMINALITET

hva er KRISTENDOM

hva er KROPP

hva er KUNSTIG INTELLIGENS

hva er LEDELSE

hva er LITTERATURVITENSKAP

hva er MAKT

hva er MATEMATIKK

hva er MEDIEVITENSKAP

hva er MEDISIN

hva er MENNESKERETTIGHETER

hva er METAFYSIKK

hva er MIDDELALDEREN

hva er NYRELIGIØSITET

hva er PEDAGOGIKK

hva er PENGER

hva er POLITI

hva er PROTESTANTISME

hva er PSYKOLOGI

hva er RASISME

hva er RELIGION

hva er RETORIKK

hva er RETT

hva er en ROMAN

hva er SAKPROSA

hva er SMERTE

hva er SOSIALANTROPOLOGI

hva er SOSIALT ARBEID

hva er SOSIOLOGI

hva er SPRÅK

hva er STATSVITENSKAP

hva er TID

hva er TILLIT

hva er YOGA

hva er YTRINGSFRIHET

hva er ØKOLOGI www.hvaer.no

© H.Aschehoug &Co. (W.Nygaard) ASvedUniversitetsforlaget 2023

1.utgave 2015

ISBN 978-82-15-06762-9

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.Utensærskiltavtalemedrettighetshaverneerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdet erhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorgan forrettighetshaveretilåndsverk.Utnyttelseistridmedlovelleravtalekan medføreerstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmedbøtereller fengsel.

Henvendelseromdenneutgivelsenkanrettestil: Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Universitetsforlaget

Omslagsfoto: HåkonPaganderogHL-senteret

Sats: Type-itAS,Trondheim

Trykkoginnbinding: AksellAS

Bokenersattmed: Minion 9,5/13,5

Papir :80 gMunkenPrint White 1,8

Innhold

kapittel1

Hvaerrasisme?7

kapittel2

Rasismenshistorie 34

kapittel3

Antisemittisme 65

kapittel4

Muslimfiendtlighet 93

kapittel5

Antirasistiskestrategier 113

referanser 131

noter 144

stikkordregister 145

Hvaerrasisme?

I svingenvedrundkjøringenpåHolmliaiOslostårenlitenstatue.Bystenpåstatuenviserhodetavenungnorskmann,BenjaminHermansen.Påsokkelenstårdet:«Glemikke. 26.01.2001».

BenjaminL.Hermansen,sønnavennorskmorogenghanesiskfar,blesom 15-åringetofferforetrasistiskmotivertdrap. Hanblebrutaltknivstukkettildøde,eneogalenepågrunnav sinmørkehudfarge. I Borgartinglagmannsrettbletrenorske nynazisterdømttilhenholdsvisfemten,sekstenogtreårsfengselfordrapogmedvirkningtildrapundersærdelesskjerpende omstendigheter.Detreansvarligedelteleilighetogvarallemed ietaktivtnynazistiskmiljøsomhaddefåttfotfestepåBølerog Nordstrandpå 1990-tallet.

Detsåkalte «Holmlia-drapet» rystetNorge.Drapetførtetilen storstiltmassemønstringmotrasismeoverhelelandet. I Oslo anslopolitietat 40000 menneskergikkifakkeltogtilminneom BenjaminHermansenogmotrasismeden 1.februar 2001.

NårvibegynnerdennebokamedåminneomHermansendrapet,erdetikkefordidetteerdetenesterasistiskmotiverte drapetiNorgeshistorie.Vikunneåpnetmeddenungenorskpakistanerensomi 1989 blestukkettildødemedknivpååpengate

iOslo,mensengruppetilskuereropte «Drepdem,drepdem!», medden 17-årigeadopterteArveBeheimKarlsensomi 1999 druknetiSogndalselvaetteråhablittjagetgjennomSogndals gateravlokaleungdommersomropte «Drepdennegeren!»,eller meddennorsksomaliskefembarnsfarenMahmedJamalShirwac somensommernatti 2008 bledreptmedfemskuddmothodet avfyrtpåklossholdavendrapsmannsomsenerebleerklært psykiskutilregnelig,mensomilengretidhaddetrålethøyreekstremenettstederogetterlotsegetbrevderhanerklærtesitt målomå «drepemuslimerogåbrennenedenmoské».Ellervi kunnehaåpnetmed 22.juli 2011,da 77 menneskerbledrept avengjerningsmannsomselvoppgavrasistiskemotiverforsine handlinger.Ellermed 10.august 2019,daenbroriBærumdrepte sinyngresøster,Johanne Zhangjia Ihle-Hansen,fordihunifølge hamrepresenterteentrusselmotdenhviterase.Viharheller ikkevalgtååpnemeddrapetpåBenjaminHermansenfordidet errepresentativtforrasismeslikdenartersegiNorge.Daburde vihaåpnetmedlangtmerdiffuseeksempler,somenrasistisk kommentarforkleddsomenvits,etskjellsordhvisketiforbifartenelleretmistenksomtblikk.Nårvilikevelharvalgtåinnlede meddrapetpåBenjamin,erdetfordihendelsenerknyttettilen rasistiskideologimedlangehistoriskerøtter,ogfordihendelsen viseratogsåiNorgekanrasismeendemeddrap.Menåminnes Benjaminerkanskjeførstogfremstviktigfordidrapetpåham utløsteetsterktogvedvarendeengasjementmotrasismeiNorge. OvertjueåretterblirdetårligdeltutenprisiBenjaminsnavntil enskolesomharjobbetaktivtmotrasisme.

DaminnesmerketforBenjaminHermansenbleavduketpå ÅsbråtenpåHolmliai 2002,holdtdaværendeutdannings-og forskningsministerKristin ClemetfraHøyretale. I dennetalen

sa Clemetblantannetat «minnesmerketoverBenjamineren huskelappfoross,enpåminnelseomatkampenmotrasismeer

enkampsomikkeerslutt […] Dennekampenmåviutkjempe hverdag,ogvimåaldritenkeatdetikkeangåross».Kampen motrasisme «måforegåitretrinn»,sa Clemet,ogdetretrinnenebestodifølgehenneav (1) ågiflestmuligkunnskapom hvarasismeer, (2) åforståhvorforrasisme,fremmedfryktoghat oppstår,og (3) åarbeidemotrasisme.1 Ethåperatdenneboka vilværeetbidragtilnettoppdissetreelementeneikampenmot rasisme.

Myeharendretsegsidendenførsteutgavenavdenneboka komuti 2015.Envesentligendringermåtenrasismesnakkes ominorskoffentlighetogpolitikk,enendringsomkanføres tilbaketilvåren 2020 dapolitidrapetpåGeorgeFloydiUSA førtetilat BlackLivesMatter-bevegelsenogsånåddenorskebyer. Demonstrasjonersombegyntesomensolidaritetshandlingmed svarteiUSA,utvikletsegtilåblienprotestmotrasismeidetnorskesamfunnet:2020 skulleblidetåretdaviljentiloginteressen forådebattererasismepregetnorskoffentlighet.Demangevitnesbyrdeneomerfaringermedrasismeførtetilenmer «lyttende måte» åsnakkeomrasismepå.Enkonsekvensavdettevarat ogsådenformenforrasismesom ikke erdødeligellersomspringerutavhandlingentilenoverbevistrasist,bleløftetfrem.Som samfunnfikkvienbredereforståelseavrasismesomet hverdagsfenomen.

Rasismeeretbegrepsombetegnerforferdeligehendelserog monumentalurettferdighet – mendetbeskriverogsåhendelser, ytringerogholdningeravmindreoppsiktsvekkendeart,jatil ogmedhandlingerutenenrasistiskintensjon.Ulikheteneihva rasismebegrepetkanbetegne,gjøratstudieravrasisme,valgav teoretiskerammerogbegreperforåforstårasismeogsåerulike. Dennebokaerforlitentilåvisefremdenfullebreddenirasisme somfagfelt,mendenerstornoktilågiinnsyninoennyttigebegreperogperspektiverpåhvarasismeer.

Omådefinererasisme

Ågirasismeenkort,uttømmendeogentydigdefinisjonerikke enkelt – oghellerikkenødvendig.Deterfordirasismesomfenomenartersegpåulikemåterogrettesmotulikegrupper,ogfordi rasistiskeholdningerbegrunnesuliktulikestederiverdenogtil ulikehistorisketider.Dessutenharrasismenulikutbredelseiet samfunn,noesomigjenpåvirkerdeuttrykkdenfår.Dersom rasismeinngårietsamfunnsgrunnstrukturerellererdelavden ideologienetsamfunnertuftetpå,vilrasismennødvendigvis uttrykkespåandremåterennisamfunnderrasismeerforbudt vedlov.

DenfranskesosiologenograsismeforskerenMichel Wieviorka (1995) kritisererenbrukavrasismebegrepetsomikketar høydeforulikenivåer: Dersomrasismenerimplementertimakrostrukturer (samfunnetsoverbygning),erdenmedstorgradav rimelighetogsådelavsamfunnsinstitusjonenesindreliv (mesonivå),oglikesannsynligvildetværesværtvanligåoppleve rasismepåetmikronivå (møtemellomenkeltindividerisamfunnet). I dennebokakommervitilåsepåperspektiversomvektleggerrasismepåulikenivåer,detstrukturelle,detinstitusjonelle ogdetindividuellenivået.

SosiologograsismeforskerMetteAnderssonmenerdeterlite fruktbartålåsesegtilenbestemtdefinisjonavrasisme.Dettebegrunnerhunmedatrasismekanhamangeulikemotiverogdypereliggendeårsaker,ogatforåforståetsåpasskomplekstfenomen måmanhaenåpenogundersøkendetilnærmingtilhvarasisme er (Andersson 2022:14).Vierenigeidetogskalikkeforsøkeå favnealtsomkanværerasismeiendefinisjon.Menvariasjonertil

tross: Somfenomenharrasismenoenfelleskjennetegnsomgjør atvikankalledetrasisme.Deterdennekjernenavkjennetegn ulikerasismedefinisjonerforsøkeråbeskrivemedord.

Rasismedefinisjonerkangrovtsagtdelesinnitotyper: De somleggervektenpååforklarerasismesom idé ogoverbevisning,ogdesomleggervektenpåhvarasismegjøri praksis.Eteksempelpådenførstetypenavdefinisjonerkanlyde slik: Rasismeeroppfatningenomatnoenbefolkningsgrupperer merverdifulleennandre.Eteksempelpådenandrekanvære: Rasismeerdiskrimineringogundertrykkingbasertpåfordommermotbefolkningsgrupper.Tiltrossforulikvektingfinnervi likeveletviktigsammenfallimeningsinnholdetideallerfleste rasismedefinisjoner.Nestensamtligeavdedefinisjonenesom benyttesiforskningidag,harsomutgangspunktatrasisme grunnleggendesetthandleromårangerebefolkningsgrupper etterulikgradavverdi.

Deterogsåvanligatdefinisjonerfremheveratrasismeskjer (oglegitimeres) på skiftendegrunnlag.Detvilsiatrasismekan koblesegpåreferansertilforeksempelutseende,etnisitet,religion,kultur,urfolksstatusog/ellerforestillingenombiologiske raser.Hvarasismerefererertil,kanaltsåogsåvariere.Eksempelvisutgjordeideenomatmørkhudfargehangsammenmedet liteutvikletsinn,etargumentikolonitidensrasisme,mensnorsk hverdagsrasismeoftestbyggerpåreferansertil «deandres» religionellerkultur.Deterlikeveletkjennetegnatrasistiskehandlingersværtoftehvilerpåoverlappendereferanser.Foreksempel viserstatistikkenoveranmeldthatkriminalitetiOsloathatytringerofterefererertilbådehudfarge,etnisitetogreligion (svart/ somalier/muslim)(Oslopolitidistrikt 2022:9 og 14).

Forfatterneavdennebokaharforsøktåforenerasismesom idé ogsompraksisisammedefinisjon,ogåfremheveatrasisme kanhaulikeogoverlappendereferanser:

Rasismeer 1) forestillingenomatmenneskerharnegativekaraktertrekkpåbakgrunnavetnisitet,hudfarge,kultureltellerreligiøst opphavog 2) åladetteliggetilgrunnforenunderordningogdiskrimineringavdem.

Noendefinisjonerbrukerogsåmerplasspååbeskrivehvaslags prosessersominngårirasistiskehandlinger.Viharlagetet eksempelpåensliklengredefinisjondernoenbestemtebakenforliggendemekanismerløftesfrem:

Rasismenslogikkerbyggetoppav 1) Naturalisering: detåtillegge mennesketnegativekaraktertrekksomomdissevarnærmestnaturgitteogbortimotuforanderlige;2) Hierarkisering: detåplasseremenneskerienrangordningdernoenregnessommerverdifulleenn andre;3) Generalisering: detåforhåndsdømmeindividetpåbakgrunn avgruppetilhørighet;4) Ekskludering: detådiskriminerepåbakgrunn avnaturalisering,hierarkiseringoggeneralisering.

Fordommer–rasismensbyggesteiner Uttrykksom «negativekaraktertrekk» og «forestillingerom grupper»,gåraltsåigjenirasismedefinisjoner.Detvisesdatil fordommer.Fordommerergeneraliseringerav (hovedsakelig) negativartsomrammergrupperellerindividersommedlemmer avbestemtegrupper (Jackson 2011:20).Detergrunntilåtroat fordommerfinnesialleeksisterendemenneskeligesamfunn; i bådeflertalls-ogmindretallsbefolkninger.Fordommerkanvære vanskeligeåerkjenneogdermedjustere.

Deterviktigåskillemellomrasismeogfordommer/stereotypier,selvomgrensenmellomdissetiltiderkanværevanskeligå trekke. I motsetningtilhvatilfelletermedrasisme,trengerikke fordommerværeknyttettilideeromatensegen «inn-gruppe» er «overlegen» en «ut-gruppe».Detrengerhellerikkeutelukkende

værenegative.Vikanforeksempelmeneatafrikaneresom gruppeerflinketilådanseellerløpefort,utendermedåmene atdeteretnegativttrekkellerettegnpåafrikaneres «intellektuelleunderlegenhet».Detførsteereteksempelpåenfordom,gitt atdeteropplagtatikkealleafrikanereerflinketilådanseeller løpefort,mensdetandrevilleværteteksempelpårasisme (det atafrikanereantasåværeflinketilåløpefortogdanse,indikerer atdeerintellektueltunderlegnehviteeuropeere).Fordommer kanaltsåeksistereutenatdetfinnesmålbarekonsekvenser,men nårindividerellergrupperpåføresbestemtenegativetrekk,kan dettelettdannegrunnlagformønstreavsosialogpolitiskekskludering.

Fordommerbyggerpåstereotypier,detvilsiforutinntatte holdningersomman møter etenkeltmenneskemed.Stereotypierergroveforenklingersomalltidviloverskyggedetfaktum atforskjellermellomindividerinnadiengruppeermyestørre ennlikhetene.Nettoppderforførerfordommeroftetildiskriminering,ognettoppderforkanvikallefordommerforrasismens byggesteiner.

Sammenhengenmellomfordommerograsismefinnerviogså idetfaktumatsværtmangeseiglivedefordommerombefolkningsgrupperspringerutavellerhardannetgrunnlagforrasistiskeideerogpraksiser. I kapitleneomantisemittisme (kapittel 3) ogmuslimfiendtlighet (kapittel 4) kommerviinnpåflere slikeeksempler.

Hvorbledetavrasebegrepet?

Ordetraseinngikkideallerflesterasismedefinisjonerfremtil 1980–90-tallet.Deterfortsattetrelevantbegrepirasismeforskning,meneriflererasismedefinisjonerbyttetutmedordsom

opphav/etnisitet/hudfarge.Detharmedrasebegrepetshistorisk fundertekonnotasjonerågjøre.

Påmidtenav 1800-talletoppstoddensåkalteraselæren: teorienomatmenneskehetenkunnedelesinnibiologiskeraser basertpåulikemenneskeligekvaliteter.Folkegrupperblesortert ograngert,oghviteeuropeerefikkplasssomen «rase» øverst pårangstigen.Rasebegrepetreferertebådetilfenotypisketrekk (somansiktstrekk,hudfargeoghår) og tilenbestemtlogikkom atdissekorresponderermedgradavintellektogmoral.Rasisme, medandreord.Raselærenharværteneffektivmekanismei undertrykkingavmenneskerpåmangekontinenterogover mangeår. (Vikommertilbaketil «rasevitenskapen» ogkonsekvenseravdenneikapittel 2.)

Etterdetrasebasertefolkemordetpåjøderunderandreverdenskrigmistetrasebegrepetstatusogforsvantfradagligtalen ivesteuropeiskeland.Etterhvertsomogsådetvitenskapelige grunnlagetfor «raser» blemotbevist,blebegrepetsjeldenbrukti forskning. I EnglandogUSAerbegrepetimidlertidibruk,men medenuttaltforståelseavat «raser» ersosialtkonstruerte.Det vilsiatrasebegrepetikkevisertilnoesomerfastlagtavnaturen, mentilkultureltbetingedeforestillingeromgrupper. I USA,for eksempel,vektleggesdetatbrukenavrasebegrepeterrelevant fordirasismeofteerrelaterttilnettoppytrekjennetegn,detvil sikroppsligeforskjellersomdannerutgangspunktforkulturelt betingedeforestillingeromfolk.Rasebegrepetvisertilnettopp ensliksammenhengmellomdetfysiskeogfordommer. Raceis notreal,butracematters,eretvanliguttrykkiUSA,særligbrukt ikampenmotrasisme.

Eteksempelpårasesometsosialtkonstruertfenomenkan værehvordanjøder,italienereogireriUSAikkebleregnetsom tilhørende «denhviterase» førpå 1900-tallet (Rattansi 2007:7).

Deharmedandreordgåttgjennomenprosessderdeharblitt

gradvisansettsommerogmerhvite (Allen 1994).Fordibegrepet «rase» haretlitepresistmeningsinnholdogharblittbruktog brukesomenhelrekkeformerforulikhetogmåteråskillemellommenneskerpå,kallerrasismeforskerenStuartHallrasefor en «glidendesignifikant»(Hall 1997:2021).

Flereeuropeiskeforskeremislikeråbrukerasebegrepetavfrykt foråresirkulereideerombiologiskeraser – noesomlettkan skjeilandderrasebegrepetknyttestilbiologifremforsosialekonstruksjoner.Enannengrunntilågåvekkfrabegrepetliggeri enobservertendringiEuropa,nemligdenatstadigfærre begrunner rasistiskehandlingermedbiologiskeforskjeller.Motsluttenav 1980-talletogbegynnelsenav 1990-talletblederforbruken avuttrykkene «kulturellrasisme»(opprinneliglansertavFanon i 1967) og «ny-rasisme»(Barker 1981,Balibar 1991) stadigvanligere.Poengetmeddissebegrepene,someroverlappende,erå fremheveatrasismeogsåbyggerpåideenomatbestemtegruppers kulturog/ellerreligionfremforforestillingeromderesarvematerialeibiologiskforstand,blirbruktsombegrunnelseforådiskrimineregrupperavmennesker. «Kulturellrasisme» betegnerogså ideenomatkulturerikkemåblandes,avsammehensynsomden biologiskfunderterasismenmotsattesegat «raser» skulleblandes: Blandingvillehemmedenmenneskeligeutvikling.

Begrepersom «kulturellrasisme» og «ny-rasisme» reflektereraltsåikkebareenendringiteoretiseringenavrasisme,men ogsådetveldokumentertefaktumatrasismensuttrykk,særligi europeiskesamfunnfra 1970-og 1980-talletogfremover,endrer karakter.Deteraltsåidenneperiodenvigårfraetsøkelyspå ideeromrasetiletsøkelyspå «denandres» kulturog/ellerreligionsometdominerendetegnpå «ulikhet» og «underordning».

Vifårmedandreorddetsomavmangeharblittbeskrevetsom en «rasismeutenraser»(Balibar 1991:23,Goldberg 2006:356, Svendsen 2013).

RasismeforskerneGavanTitleyogAlanaLentinhevderatrase børværeetrelevantanalytiskbegrepogsåi «kulturrasismens» tid.Mendeutdyperatdetikkebørbrukessometentydigbegrep, detvilsiatsnarereennåvisetilbiologiviserrasetil mekanismer foråhierarkisereogekskludere,hevderde.Begrepetrasebetegner – ogbørbetegne – enhærskareavforskjellige måteråskille oghierarkisereogekskluderemenneskerpå,fraideerombiologiskeforskjellertilkultur,klasseogreligion (LentinogTitley, 2011:182).

Servipåhistorien,vilogsådenviseatordet «rase» erlangtfra entydigknyttettilideerombiologi.Detvarkunienveldigkort historiskperiodeatrasereferertetilgenetikkogbiologiskvitenskap. «Rase» hariflerehundreårblittbruktieuropeiskespråk sombetegnelsepåreligiøstilhørighetogavstamming/slekt.Det vilsiatreligionogkulturbådeisenmiddelalderenogimoderne tidfremstodsomensentralmarkørfordetsomskiltegrupper frahverandreoggagrunnlagforrangeringavhverandre.Også nazistenesbrukavbegrepetrasereferertetilbådebiologi og mytiskeforestillingeromfolkegrupperskulturelleegenart. I den biologiske «vitenskapelige» rasismensstorhetstidvaraltså «de andres» underlegenhetmåltmedreferansetilkulturelleogreligiøsekomponenteriselvsagtforeningmeddetantattfarligeeller «skadeligearvematerialet».

Rasialisering–enutvidelseavrasebegrepet

Unngåelsenavordet «rase» måikkeforvekslesmedat forestillingeromraseforskjeller ikkeharnoenbetydninglenger.Selvom 1800-og 1900-talletsraselæresgrunnhypoteserometsammenfallmellomutseendeogindrekvaliteterertilbakevist,trekker ofreforrasismegjernefremsynlighet – førstogfremsthudfarge – somårsaktilatdeerutsattforrasistiskeuttalelser. Ideer omforskjellermellommenneskerharaltsåikkesluttetåligne

demsomvarforbundetmedideeromraseforskjeller: Fordommerommørkhudedesomprimitive,voldelige,dyriskeog/eller mindreintelligenteennmajoritetensirkulereridagensformer forrasisme.Nårvisjeldenbrukerrasebegrepet,betyraltsåikke detat erfaringer knyttettilseiglivedeideeromraseharutgåttpå dato (Døving 2022).

Uttrykket synligminoritet harblittetalternativtilrasebegrepet. «Synlig» referererdatilfysisketrekksomindikereratman harfamiliebakgrunniandreland.Detkandreiesegomhudfarge,ansiktstrekk,hårog/ellerbrukavreligiøsesymbolerog plagg – ellermankanværesynligikraftavetnavn.Åvektlegge synlighetisammenhengmedminoritetsstatuskanimidlertid gjøreandreogvelsåutsatteminoriteterusynligesomutsattefor diskriminering – somforeksempelnasjonaleminoritetereller innvandrerefraøsteuropeiskeland.

Etannetbegrepsomkansiesåerstatte,mensamtidigutvide rasebegrepet,er rasialisering. I motsetningtil «rase»,somlettereassosieresmedenstatiskkategorialoppfatningavetindivid ellerengruppe,viserrasialiseringtilprosesserogsamhandlingsmønstreietsamfunn: Rasialiseringerdeprosesser/responser sombevarerforskjellerellerkonstruererforskjellerpåbakgrunn avforestillingeromopphav/gruppetilhørighet.Begrepetegner segmedandreordspesieltgodtistudieravekskluderingav minoriteter: Hvaerdetsomharførttilatdennegruppenavmenneskerharblittdefinertsomunderordnede? Hvilkeforklaringer kanvifinneispråkbruk,representasjonellerpolitisk/juridisk behandling? Rasialiseringviseraltsåtilentilstandderrasisme erinnbaktiensosialpraksis,ogdermedflyttesoppmerksomhetenfraenkeltindividerogoverpåsamfunnsstrukturelleforhold (RogstadogMidtbøen 2009:9).

Detsentraleirasialiseringsperspektiveterikkeåidentifisere hvemsomerrasisterellersomutførerdiskriminerendehandlin-

ger,menåkunnesinoeomhvilkeformerforpraksisersomtil enhvertidogpåethvertstedbidrartilåetablereetskillemellom

«oss» og «dem».

Perspektiverpårasismeiforskningen

Rasismekanstuderesfraulikeperspektiver.Hvilketperspektiv manbruker,oghvilkenfagtradisjonmanutøverenstudieinnenfor,vilgiulikeformerforinnsiktisammenhengerderrasisme inngårogvirker.Herskalvisepånoenavdeoverordnedeperspektivenesompregerstudieavrasisme.

Sosialpsykologiskeperspektiverharhattstorbetydningi rasismeforskningen.Dennefagretningenoppstodrasktetter andreverdenskrig,ogmedutgangspunktidennetidensantisemittismeformulertesosialpsykologenehypoteseromhvasom førtetilatdetvokstefremantipatiermotengruppeietsamfunn.Svaretfantmanatlåikoblingenmellomnoenbestemte sosialeforhold og denallmennemenneskeligepsyke.Noenbestemtesamfunnsforhold (somforeksempelfascistiskestyresett) appellertetilogforsterkettrekkidenmenneskeligemåtenåsortereverdenpå (seeksempelvisAdornoetal. 1950,Allport 1954).

Viderementeforskerneatindividermedentilbøyelighettilå næresværtnegativefordommermot énminoritetsgruppe,har enstørretilbøyelighettilånærefordommermotandreminoritetsgrupper (noesomkanunderbyggesavfunnfrasamtidens holdningsundersøkelser,Pew 2006,Moe 2022).

Ogsåforholdetmellomrasismeogpolitiskmakteretsentraltperspektiv,ettersometrasistiskverdensbildebyggeropp underhvemsomansesåharetttilådominere. Inngårrasisme foreksempelilegitimeringenavenpolitikksomforfordelerbestemtegrupper? Spørsmåletommaktberørerogsåhvemsom

kanværerasister – foråsidetlittbanalt.Selvomverkenfordommerellerrasismeerforbeholdthviteeuropeereogamerikanere,verkeninåtidellerfortid,kommerviikkeunnadetfaktum atdetimodernetidharværtennærforbindelsemellomeuropeiskkolonialismeograsisme.Deterimidlertidverdtåunderstrekeatrasismeogsåkanforekommemellomminoritetersom selvkanværeutsattforrasisme,ogdessutenframinoritetermot flertallsbefolkningenietland.Vikanforeksempelhernevne antisemittiskestrømningerienkeltemuslimskemiljøerivårtid ellerhindufundamentalistiskediasporamiljøerssynpåmuslimer somenfareforsamfunnetogenindrefiendei India (Ahmad 2014). Men,mulighetentilåutøvedefinisjonsmakt,ogåomsette sinvirkelighetsforståelseihandlingermedsosiale,økonomiske ogpolitiskekonsekvenser,vilalltidvarieresterktmellomenflertallsbefolkningogulikeminoritetsgrupper.Selvomminoriteter kanhafordommerogdiskriminereandre,hardebegrensetmed maktnårdetgjelderbådesymbolskmakt/definisjonsmaktog makttilåformeandresmulighetsbetingelser.

Sosioøkonomiskevariablererogsåvietstoroppmerksomhet iforskningenpårasisme,spesieltiUSA (ilitengradiNorge), foråidentifiserebådehvemsomnærerrasistiskeholdninger,og hvemsomermestutsattforrasisme.Deterikkenoeenkeltog entydigforholdmellomklasseogtilbøyelighettilånærerasistiske,mensosioøkonomiskeforholderlikefulltenviktigforklaringsvariabelmedhensyntilrasisme. I dagensEuropaerdet blantannetveldokumentertatrasistiskeytringerograsistisk motivertevoldshandlingermotromerharøktdramatiskinettoppunderprivilegerteområderavforeksempelUngarn,RomaniaogTsjekkia,somharopplevdomfattendeavindustrialisering ogøkonomiskenedgangstider (seStewart 2012).Studieravnorskenynazisterpå 1990-tallet (Fangen 2001,Bjørgo 1997) dokumentereratdisserasistiskebevegelseneiallhovedsaktiltrakkseg

unge,hvitemennmedarbeiderklassebakgrunn,lavtutdanningsnivåogenrelativtsvaktilknytningtilarbeidsmarkedet.Senter forstudieravHolocaustoglivssynsminoriteters (HL-senteret) holdningsundersøkelse (Moe 2022) viserogsåatpersonermed lavtutdanningsnivåoglavinntektermesttilbøyeligetilånære fordommermotutvalgteminoritetsgrupperiNorge.Likefullt, høyutdanningeringensikkermedisinmotrasistiskeholdninger.Mangeavdemestoverbevistenazisterimellomkrigstiden ogunderandreverdenskrigvarmenneskermedgodeposisjoner.Etvelsåviktigspørsmålsomhvemsomerrasister,erhvem somutsettesfordet.Etøkonomiskperspektivpårasismekanse påsammenhengermellomerfaringermedrasismeogklasseforskjeller,segregeringogressursfordelingerietsamfunn.

Enannenutbredtmåteåforstårasismepåeråsedenisammenhengmednasjonalisme. IfølgerasismeforskerPaulGilroy erdetåhaetnostalgiskforholdtilnasjonenfellesfordemsom harnegativeholdningertilinnvandrereogderesetterkommere. Fordemerdetikkenokåværefødtinniennasjonforåregnes somengelsk,skriverhan (1987;2000).Det 19.og 20.århundre ernasjonalismensårhundrer,ogutviklingenavraseteoriersåvel somrasistiskepraksiserkan,særligieneuropeisksammenheng, ikkesesisolertfrafremvekstenavnasjonalisme. I arbeidetmed åskapenasjonalstaterbledetmarkertgrenseroverfordemman «ikkeerlike»,ogifleretilfellerfikkdetterasistiskeundertoner

somifornorskingspolitikkenoverforsamene (1850–1980),i fremvekstenavantisemittismenunderdeeuropeiskenasjonalstaterstilblivelseshistorie,elleriNorgesGrunnlovav 1814,der fryktenfor «deandre» komtiluttrykkvedatgrunnlovsfedrenepåEidsvollerklærteat «jødererfremdelesudelukkedefra

AdgangtilRiget». I sammeparagrafbledetslåttfastat «Jesuitter

ogmunkeordenermaaeikketaales».

Rasismekanogsåstuderesutfraetkultureltperspektivder

vektenistørregradleggespååavdekkeoverførbareforestillingerogutbredtefordommerietsamfunn.Detkanogsåhandle omåidentifiseremønstrerasismeharietavgrensetmiljø,eller mønstreierfaringermedrasisme.Etkultureltperspektivinnebærerofteethistoriskperspektiv,foråkunneidentifiseremulige årsakertilmønstre.Finnesdetforeksempeltrådermellomsamtidensfordommerogdekolonialestereotypienesomharpreget storedeleravnorskkultur-ogpopulærhistorie? Mangeisamme generasjonsomdennebokasforfattereharvokstoppmedtegningeravmørkhudede,komiskeogbarnaktigefigureriarbeid – påflaskenmedsukkerkulør,påboksenmedkaffe,ovnssverten, BlackBoy-pepperen.Ogmedbarnebøkerder «barnaiAfrika» haddeoverdimensjonertelepperogkulerundeøyne,ogdehadde navnsomDittogDattellerRuffogTuffoglignende.Ogmed denondearaberen,desomi WaltDisneysbarnefilmerbemerkelsesverdigofteviftetmedetsverd.Påhvilkenmåteerdette medossidag?

Interseksjonalitet

Fordirasismesjeldenkanforklaresmedettperspektivalene,er interseksjonalitet etvanligperspektiv.Åhaetinterseksjoneltperspektivinnebæreråidentifisereulikemaktrelasjonersomkan spilleinnnårnoenunderordnes,utsettesforrasismeellerdiskriminering.Allemenneskerharflerestatuserogtilhørigheter,og åfinneutavhvordandissespillerinnpåhverandreogpåvirker vårtliv,erdelavmåletmedinterseksjonalitet. Interseksjonalitet

kanbetegnessometmetodologiskbegrepforåavdekkehvordan forskjelligeformerforsosialulikhetkanværesammensatteog påvirkesavhverandre. «Personersomerunderprivilegerteller undertryktlangs énakse,foreksempelofreforrasisme,kanvære privilegertlangsandreakser,sliksomkjønn»,skriversamfunnsviterogkjønnsforskerRandiGressgård (2022).Hunbeskriver

interseksjonalitetsometsynliggjøringsprosjekt,fordistoredeler avdenneforskningenharhattsommålåsynliggjøregrupper somutsettesforflereformerforsosialundertrykkingsamtidig.

I noensamfunnsarenaerkanforeksempelklassebakgrunnspille enstørrebetydningennhvorvidtmanharmørkhudfarge,i andrekandissespillesammen,ogienannenigjenkanogsåhvilketkjønnmanharinngåisammenhengenbakenerfaring.Det finnesmedandreordbådekjønns-ogklassespesifikkeformer forrasisme (Andersson 2022).

Forskningpå diskriminering ernærtknyttettilrasismefeltet oginneharoftebådeetsosioøkonomiskogetinterseksjoneltperspektiv.

I rasismeforskningbenyttesflereavdesammebegrepenepå tversavfagtradisjonerogperspektiver.Toeksemplerpådeter «strukturellrasisme» og «hverdagsrasisme».Begrepenekanbrukestilåbeskrivebådeintendertoguintendertrasisme.

Strukturellrasismeoghverdagsrasisme

DeallerflesteperspektiveneogbegrepeneinnenrasismeforskningenkommerfraUSAogEngland.Blantforskeresynesdet åværeenformforenighetomatinternasjonaltutvikleteperspektiverogteorierkanværefruktbare,menatentilpasningav begrepsapparatettilnorskeforholderbådemuligognødvendig (Døving 2022).Dettegjeldersærligforbegrepetstrukturell rasisme.Detkankallesetparaplybegrep,fordidetdekkermange uliketeorierommoderneformerforrasisme,noenpsykologiske ognoensosiologiske,ognoenmedopprinnelseijussoghumaniora.Fellesforteorieneeratdesøkeråavdekkeogforklare vedvarende «rasemessig» ulikhetogdiskrimineringtiltrossfor forbudmotdiskriminering (Midtbøen 2022:28),altsåhvorfor

enminoritetsbefolkningkankommedårligereutennmajoritetentiltrossforatdetteikkeervilletpolitikk.

Somperspektivinnebærerstrukturellrasismeatforskningens orienteringikkeervendtmotindividerelleravgrensedegrupper, menmotunderliggendestrukturerogstrukturelleføringer (som kankommefraloverogregler,vaner,konvensjonerogtradisjoner). I enslikanalyseblirrasismemeretspørsmålomsosiale praksiserennomtankerogideersomenkeltindividertilenhver tidmåtteha.Detbetyrimidlertidikkeatindividuelleholdningererutenrelevansforanalyseravstrukturellrasisme.Foråta etkonkreteksempelpåhvordandettekanuttrykkesegipraksis: Hvisdeterenallmentutbredtoppfatningblantnorskepolitiansattesomarbeideritilknytningtiltollenpånorskeflyplasser,at individermedmørkhudermertilbøyeligetilåværeinvolvert inarkotikasmuglingtilNorgeenneuropeiskeborgeremedhvit hud,vilogsårisikoenforatindividermedmørkhudblirholdt tilbakeavpolitiitollenvedankomsttilnorskeflyplasservære størreennrisikoenvilværeforeuropeiskeborgeremedhvithud.

Begrepetstrukturellrasismebrukesaltsåiforskningsom søkeråavdekkeunderliggendeforholdsomkanpåvirkeminoritetersmuligheterisamfunnet.Forskereeruenigeomhvorvidt begrepetegnersegfornorskeforhold,derrasismenharenhelt annenhistorieenniUSA.Enannengrunntilenkritiskholdningtilbegrepetkanogsåliggei,somsosiologArnfinnMidtbøenpekerpå,atmaniNorgeikkefinnerdesammebarrierene somførertilatdiskrimineringgåriarv (2022).Forskningfra

Norgeviserderimotatdeterenoppadstigendesosialmobilitet blantandreogtredjegenerasjonsinnvandrere.Mendetatstrukturellrasismevanskeligkanbenyttessomforklaringpårasisme isamfunnetsomhelhet,betyrikkeatdetikkekanværenyttigistudieravenkelteinstitusjoner. IfølgeMidtbøenfinnesdet dokumentertemønstreidiskrimineringenavminoritetersom

kangjørestrukturelleperspektiverpårasismerelevanteogsåi Norge (Midtbøen 2022).

KritiskraseteorierenannenteoretiskimportfraUSAogkan knyttesoppmotetstruktureltperspektiv.Måleterfortsattåavdekkesystemersomvidereførerulikhetibehandlingavminoriteterversusmajoriteten,menkritiskraseteoriergjernepregetav ensterkerepolitiskkritikkmotulikesamfunnsområdersmanglendeerkjennelseavåvære (historisk) pregetavideeromrase. Kritiskraseteorihardelvisutvikletsegtilensosialbevegelsei USAderdetargumenteresforatulikheterbasertpårasevidereføresmedenhensikt,nemligåforhindreatressurserforsvinner fradenhvitedelenavbefolkningen.

Hverdagsrasismeeretbegrepsomoftebenyttesiskandinaviskeland.Begrepetbetegnerdenformenforrasismesomikke erpolitiskorganisertellerspringerutavetmiljømedenåpenbarrasistiskideologi.Hverdagsrasismekaniprinsippetdekke altfradiskrimineringbasertpåstrukturellrasismetilenkeltståenderasistiskeytringerogmerusynligehandlingersomblikk, latterliggjøringelleruttrykkforforakt.Detviktigstemedbegrepethverdagsrasismeeratdetflytteroppmerksomhetenvårfra detekstremeogovertilerfaringerihverdagen,detrutinepregede.Detbrukesofteom summenaverfaringer ettermøtermed fordommer.

Begrepethverdagsrasismeogperspektivenebegrepetvisertil, bleutvikletavPhilomenaEssed (1991). I enstudiebasertpå intervjuermedsvartemigranteriNederlandogUSAidentifiserteEssedenrekkebarriererideresmøtemedhverdagslige institusjonerogpraksiser. Everydayracism rommerenformfor metodologi,menteEssed: Vedåstudereindividuelleerfaringerfrahverdagslivetkanmanplassereenhendelsepresistder denfantsted,detvilsiienbestemtsamfunnskontekst,ogdermederdetlettereåidentifiseresammenhengermellomden

Rasisme som fenomen arter seg på ulike måter og rettes mot ulike grupper. I hva er RASISME sirkles fenomenet inn med klare eksempler på rasismens mangfold: Hva er det som gjør at noe kan kalles rasistisk? Hvordan kan vi gjenkjenne rasisme i dag? Hvordan bekjempes rasismen? Denne nye utgaven er gjennomgående oppdatert, og tar opp i seg de store utviklingene som har skjedd i norske og internasjonale rasismedebatter de siste årene. Den inneholder nytt og revidert stoff om forholdet mellom biologi, kultur og religion i rasistisk praksis og tankegods, og diskuterer nye begreper som strukturell rasisme og hverdagsrasisme.

SINDRE BANGSTAD er forsker 1 ved Institutt for kirke, religion- og livssynsforskning (KIFO). CORA ALEXA DØVING er forsker 1 ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

isbn 978-82-15-06762-9 9 788215