Matematisk fundament: Spill i grenseland

Page 1

Snorr e Har ald Christiansen

Spill i grenseland MATEMATISK FUNDAMENT

Matematiskfundament

Matematiskfundament Spilligrenseland

Universitetsforlaget
SnorreHaraldChristiansen

c Universitetsforlaget2023

ISBN978-82-15-06566-3

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.Utensærskiltavtalemedrettighetshaverneerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekning deterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Utnyttelseistridmed lovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragningogkan straffesmedbøterellerfengsel.

Henvendelserombokenkanrettestil

UniversitetsforlagetAS

Postboks508Sentrum

0105Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag:EllenLorenzen

Sats:SnorreHaraldChristiansen

Trykkoginnbinding:AksellAS

Innbinding:BokbinderietJohnsenAS

Bokenersattmed:ComputerModern11pt

Papir:90gArcticMatt

Tildevitelystne, demetodisketvilerne ogdetvilsommemetodister.

Tildemedtropårasjonalitet, håpomforståelse, ogenforkjærlighetforklarhet.

Tildesomelskerfaget, bådehåndverketogkunsten.

Tildesombegjærerdetukjente, ogandrenysgjerrigperer.

Til

Festspill

Matematikkensfundament, slikdetvilblipresentertidenneboken,er beinhardtstoff.Menjegblirfortlittlyrisknårjegtenkerpådet.

Hvilketspill,ihvilketgrenseland, invitererjegtil?Viharsomambisjon ågripefattimatematikkenveddensrøtter,derhvordengrensermotdet usigelige,detstoreintet.Idettegrenselandetvokserdetmatematisketreet frempåmirakuløstvis.Premissene,deførsteutsagnenevibyggerpå,kan virkebådeselvfølgeligeogvilkårlige.Matematikkenfremstårdasomen lek,dervistårfritttilåvelgeregler,sålengevifølgerdemnøyaktig.Det erenuendeligkreativprosess.Devalgtespilleregleneskillersegutsom spesieltfruktbare,delederinniparadisiskehager.Dennevidunderlige verdenerbådetidløsogunderkonstantutvikling.

Matematikkerenfest, avogformennesker.Enfestforøyet,muligens, detsomkananeperfeksjonbakjordeligeformer.Forøret,somervartpå språketsfinurligheter.Forhånden,somlarossskrivenedogbegripede mestabstraktetanker.Fornesen,somerintuisjonenssymbolivårjakt påhimmelskeopplevelser.Enfestforintelligensen,densom–følsomt–kanviseveimotdeklassiskeidealene:detsanne,detvakre,detgode. Envandringsveisomkangitilfredsstillelse,meningogglede:somlaross spekulereovertidløsegåter,utviklesylskarpeverktøy,avdekkemønstre ogandrerariteter,forståstoresammenhengerogheltenkelt se,bådeklart oglangt.

Matematikkeretfyrtårnforvitenskapeneogenvitenskapfordevisjonære.
Innhold Forspillv Introduksjon............................xi Kapitteloversikt...........................xxiii Arbeidsmetode...........................xxv Takk!................................xxix 1Logikk1 1.1Prolog.............................2 1.2Utsagn.............................9 1.3Egenskaperogrelasjoner...................18 1.4Bevis..............................27 1.5Eksemplerpåbevis......................36 1.6Oppgaver...........................49 2Mengder55 2.1Mengderdefinertvedenegenskap..............57 2.2Boolskeogkartesiskeoperasjoner..............63 2.3Funksjoner..........................70 2.4Injeksjon,surjeksjon,bijeksjon...............79 2.5Operasjonerpådelmengder.................85 2.6Oppgaver...........................90 3Tall105 3.1Peanosaksiomerfordenaturligetall............106 3.2Strukturerpådenaturligetallene.............114 3.3Heletall...........................121 3.4Tilbakeblikkpåfundamentet................131 3.5Oppgaver...........................137
S.H.Christiansen. Matematiskfundament.
viiiForspill 4Kardinalitet147 4.1Endeligemengder.......................148 4.2Uendeligemengder......................157 4.3Oppgaver...........................165 5Relasjoner171 5.1Ordensrelasjoner.......................173 5.2Ekvivalensrelasjoner.....................180 5.3Velordnedemengder.....................184 5.4Oppgaver...........................193 6Algebra211 6.1Operasjoner..........................212 6.2Monoideroggrupper.....................218 6.3Ringerogkropper......................228 6.4Summetegn..........................238 6.5Ringkonstruksjoner......................245 6.6Oppgaver...........................253 7Aritmetikk261 7.1Størstefellesfaktor......................262 7.2Primtall............................266 7.3Kongruensregning.......................269 7.4Oppgaver...........................273 8Analyse281 8.1Reelletall...........................282 8.2Følgerogderesgrenser....................288 8.3Elementærereellefunksjoner................296 8.4Kompleksetall........................304 8.5Potensrekker.........................307 8.6Denkomplekseeksponensial.................312 8.7Eksistensogentydighet...................321 8.8Oppgaver...........................323
ix Etterspill331 Hintogløsningsforslagtiloppgavene336 Register364 Bibliografi368

Thereisgeometryinthehummingofthestrings,thereismusic inthespacingofthespheres.

Pytagoras1

Philosophyiswritteninthatgreatbookwhicheverisbeforeour eyes–Imeantheuniverse–butwecannotunderstanditifwe donotfirstlearnthelanguageandgraspthesymbolsinwhichit iswritten.Thisbookiswritteninmathematicallanguage,and thesymbolsaretriangles,circlesandothergeometricalfigures,withoutwhosehelpitisimpossibletocomprehendasingle wordofit;withoutwhichonewandersinvainthroughadark labyrinth.

GalileoGalilei2

Idon’tknowwhatImayseemtotheworld,butastomyself,I seemtohavebeenonlylikeaboyplayingonthesea-shoreand divertingmyselfinnowandthenfindingasmootherpebbleor aprettiershellthanordinary,whilstthegreatoceanoftruth layallundiscoveredbeforeme.

IsaacNewton3

Withmathematicswestandpreciselyatthepointofintersectionofrestraintandfreedomthatmakesuptheessenceofman itself.

HermannWeyl4

1 Sitertfra TheMysteryofMatter (1965)red.LouiseB.Young,s.113.

2 Fra TheAssayer (1623),oversattavThomasSalusbury(1661),s.178,sitertfra TheMetaphysicalFoundationsofModernScience (2003)avEdwinArthurBurtt,s. 75.

3 Sitertfra MemoirsoftheLife,Writings,andDiscoveriesofSirIsaacNewton (1855)avSirDavidBrewster(Vol.II.Kap.27).

4 MeddettesitatetkonkludererMichaelHarriskapittelet ”Whymathematics?”,you mightask i[16]s.966.

xForspill

Introduksjon–ommatematikk

«Altertall.» Detpytagoreiskemotto(fraca.500f.Kr.)oppsummerteet verdensbildesompåmystiskvisforentearitmetikkmedgeometri,musikk ogastronomi.Studietavtallisegselvogirelasjontilrom,tidogtidromskullelededeinnviddetilenenhetligforståelseavkosmosogmot kontemplasjonavdeguddommeligeharmonier.Lengebletreningidisse firekunstartene,somtilsammenutgjordequadrivium,ansettforåvære densikresteveientilinnsiktomdeklassiskeidealene:detsanne,detvakre ogdetgode.

Ordetmatematikkkommerfra mathesis,greskfordetålæreogderetterlærenselv.Derifraerveienkorttiltankenomatmatematikkrepresentererenoverordnetkunnskapsform,modellforen mathesisuniversalis, enuniversellvitenskapforespeiletspesieltavRenéDescartes(1596–1650) ogGottfriedWilhelmLeibniz(1646–1716).Detteforblirnokenuoppnåeligdrøm,mendengjenspeilerhvoraltomfattendeogdyptgripendedet matematisketankesettetkanvære.

Imatematikkenesviomnoenspillereglersomgjørossistandtilå identifiserekorrekteuttrykksformerogkorrektargumentasjon.Vietterstreberklarhetifremstillingeneoggodkommunikasjon.Sliksettbygger matematikkpågrammatikk,logikkogensmuleretorikk,dedisiplinene somtilsammenutgjordetriviumidenklassiskedannelsen,forløperentil quadrivium.

Meddenlogiskerammenpåplassognoenstjerneråorientereossetter kanvitafattpåhovedanliggendetidenneboken:åbyggedetmatematiske tempelet.Deteretmøysommeligarbeidogviskalbareleggeengrunnmur.

Menvihar,medandreord,denstoregledenav åskapeennybegynnelse Mangematematikk-kursrepresentereretsprangiforholdtildeforegående ogintroduserernyetenkemåter.Dettestoffetskillersegutvedåvære konseptueltheltselvforsynt.

Irestenavdenneoversiktenskaljegførstsilittommodernematematikk,omskjønnhetenstveeggedesverdogomdetofteparadoksaleforholdettilandrevitenskaper.Deretterskaljegginoenhistorisk-filosofiske betraktningerrundtbegrepetbevisogdetåbyggeoppenteoristrengt logisk.

Matematikkidag Deførstesymbolenehomosapiensseruttilåha nedtegnetvartall,iformavhakkogstreker,ibeinogstein.5 Åbeherske ogutvikleslikesymbolskehjelpemidler,istadigmersofistikertevarianter, girinnsiktogmakt.Denneutviklingenharakselerert,ogietterkrigstiden hardatamaskineneåpnetforeneksplosivvekstiverktøykassen.

Peridagerdetingensomvilleværeistandtilåginoeannetennet overfladiskoverblikkoverdenmenneskeligematematiskeproduksjon.Man regnergjerneHenriPoincaré(1854–1912)ogDavidHilbert(1862–1943) somdesisteuniversalister,produktiveideflestegreneravmatematikken.

Matematiskekunsterogteknikkerhardesenereårenehattstorinnflytelsepåverdensutviklingen,militært,politisk,økonomiskogkulturelt.

MankannevneRSA-kryptering(relevantforbank-transaksjoner),mp3formatet(bruktforoverføringavmusikk)ogPageRank(somdannetutgangspunktetforGooglessøkemotor),someksemplerpåinformasjonsteknologiermedenvesentligmatematiskkomponent.Dennematematikken kanundervisespåbachelornivå.Deutgjørnoenspesieltsynligetopper påetisfjellavnyvinninger,iethavavmuligheter.Matematikkharlengeutgjortryggradeniingeniørkunsten.Heltsidenpyramidenestidhar deninspirertmesterverk.Fremtidsvisjonenifilmen 2001:Enromodyssé (1968)ernestenrealitet.Hvemvethvorkunstigintelligensviltaoss?

Matematiskekonsepterogtenkemåterergrunnleggendeforalledagens vitenskaper.Matematiskeverktøyerenvesentligkomponentidefleste teknologierviomgirossmed.Matematiskemodellererenviktigdelav beslutningsgrunnlagettiløkonomiskeogpolitiskeaktører.Matematikken erlevende,idenforstandatdenundervises,reflekteresoverogvidereutvikles,ikkebareveduniversiteter.Matematikkgirmakt.Matematikere griperstadigdypereinnitilværelsenogdensgåter.

Skjønnhet MatematikerenHermannWeyl(1885–1955)haruttalt,med glimtiøyet:

Myworkalwaystriedtounitethetruthwiththebeautiful, butwhenIhadtochooseoneortheother,Iusuallychosethe beautiful.

Matematikkerskremmendeeffektivt.Deterenkampkunstiflereavordetsbetydninger[6]:Detersentraltikrigføring,menkanogsåværeen

5 Manharforeksempelfunnetetca.30000årgammeltulvebeinmed55hakk organisertigrupperpå5,medetekstramarkeringetter25.Sekapittel1i[30].Seogså Seksjon1.6 Matematikkensfremvekstogtallteorienshistorie i[22].

xiiForspill

indremeditativprosess.LeonardCohensynger(i FirstwetakeManhattan):«We’reguidedbythebeautyofourweapons.»Hvabestårda matematikkensfarligeskjønnheti?

Matematiskskolerteguidervilkunnesimyeomkjenteturistmål.FlismønstreneiAlhambraillustrerervisstnokallede17krystallografiskesymmetrigruppene.Atdetgylnesnittopptrersåoftebådeikunstognatur, fratemplertilsolsikker,kansespåsometsøketterdenperfekteharmoni.Detseruttilåværerelaterttilatdeterdetmestirrasjonaletallet –detsomvanskeligstlarsegapproksimereavbrøker.Deterogsånært beslektetmedkontruksjonenavpentagonetmedpasseroglinjal,etav høydepunkteneiEuklidsverk Elementene (ca.300f.Kr.).Pentagonetkan forøvrigikkebrukestilåflisleggeenveggperiodisk,menderimoten sfære,derdengiropphavtildodekaedret,detmestmystiskeavdeplatonskelegemene.Kvasiperiodiskeflismønstre,medpentagonalsymmetri, harogsåblittoppdaget,imatematikkogsenereinaturen–muligensvar deogsåkjentblantmiddelalderensarabiskekunstnere.Gittalledisseforbindelseneerdetkanskjeikkesårartatdenamerikanskemilitærmaktens symbol,pentagonet,treffer.

ForvitenskapspersonersomJohannesKepler(1571–1630)ogPaulDirac(1902–1984),forbareånevnedisseto,varestetiskeprinsipperog anelseravmatematisknaturrettesnorerforutforskningenavuniverset. Deførtetilbanebrytendenaturvitenskapeligeoppdagelser.Keplerslover forplanetbaneneblesenereprøvesteinforIsaacNewtons(1643–1727)revolusjonerendeteorier,ogvargullverdtihansarbeidmedåutvikledem. Diracpåsinsideformodeteksistensenavennypartikkel,positronet,på bakgrunnavlikningenhanformulerte.Fysiskeeksperimenterskullesenere bekrefteintuisjonenehans.NewtonsogDiracslikningervaroppfinnelser somførtetiloppdagelser,ogviceversa.Disseeksempleneantyderatdet kanværefruktbart,tilogmedklokt,åsøkedetskjønne.

DetskalogsåsiesatKepler,i MysteriumCosmographicum,førstspekulerteiomdetvarnoenforbindelsemellomdetatdetvar5kjente planeterog5platonskelegemer,spesieltomdettekunneforklareavstandenmellomplanetbanene...Matematikkkanforføreogbortføretanken, pågodtogvondt.Newtonselv,hvisbidragrepresenterervannskilleri matematikk-ogfysikkhistorien,ogformangebegynnelsenpåmoderne matematisknaturvitenskapogteknologi,varogsåmystikerogalkymist.

IfølgeøkonomenJohnMaynardKeynes(1883–1946)varhandensiste magiker.

Noenmodernefysikeretarforbeholdmotidealetommatematiskskjønnhet[31].Naturlovkonsepteterdelvisavledetavdeneldreidéenomgude-

xiii

gittelover.Fortsattvilmangeforskerekunneuttrykkesinaktivitetsom atdesøkerinnsiktiGudstanker.Selverjegmestopptattavatviskal snakkesammespråk.

Etteoremerbådeetmirakelogenkatastrofe[7].Dettarossforbi etvippepunkt.Banebrytendeoppdagelser,hentetvedokkultekilder,har sinpris.PrometeusblesomkjenthardtstraffetavZevsforåhabrakt gudenesildtilmenneskene.OdinmåttegiMimeettøyeipantforsin kunnskap.

Sannhet Matematikkharetspesieltforholdtilbegrepetsannhet.Sett utenifraerdetkanskjematematikkensevnetilånåabsoluttesannheter somerfascinerende.

Tilsammenlikningharlitteraturenskraftblittanalysertundertitlene mathesis,mimesis,semiosis.RolandBarthes[4]laidemlitteraturens evnetilårepresenterekunnskap,etterliknelivetogarbeidemedspråks symboliseringsmuligheter.Matematikkfremstårdasomensæregengren avdetmenneskeligekunnskapsprosjekt,medsittegetkorpus(fleretusen årgammeltogstadigstørre),sineegnekunster(viteoriserer,praktiserer ogskapermatematikk)ogsineegnefremstillingsmåter(meduovertruffen symbolbruk).

Inaturvitenskapenefremsettermanhypoteserogkonfrontererprediksjonermedeksperimenter.Foratennaturvitenskapeligteoriskalvære god,mådenstemmemedobservasjonene.Vitenskapeneharlengeinspirert utviklingavnyematematiskekonsepterogmetoder.Spesielthargjensidig påvirkningmedfysikk(tidligerekaltnaturfilosofi)værtsterk.Matematikkenblirofteomtaltsomvitenskapenesspråk,damyeavkjerneniengitt vitenskaputtrykkesvedhjelpavmatematiskekonsepter.Atmatematiske modellerkanbrukestilåbeskrivedetvikanobservere,ogforutsinaturfenomenermedsåhøypresisjon,kanfremståsomlittavetmirakel.

Matematikkinnebærerenspesiellmåteåbrukespråket.Etlogiskfundamentkrevesforådiskuterematematikk.Utsagnkanbehandlesmekaniskellerformelt,utenhensyntilnoetenktmeningsinnehold.Matematikk kanogsåbrukestilåanalyserespråk,entenformelleellernaturlige.Matematiskeverktøykanbrukesilogikk.Matematisklogikkkansiinteressante tingikkebareomargumenter,menommatematikkensomhelhet.Denne grenengirogsåetteoretiskfundamentforinformatikk,behandlingenav informasjonvedhjelpavdatamaskin.

Geometrierenavdeeldstegreneneavmatematikken.Etymologisk kommerordetfrasammenstillingenavdegreskeordene ge (jord)og metria

xivForspill

(måling),ogtidliggeometrivarbeskjeftigetmedlandoppmåling.Foreksempelvardet,idetgamleEgypt,etteratNilenhaddegåttoversine bredder,viktigåkunnegjenopprettetomtegrenser.Menjegtroraten indregeometrisksansogundringogsåspilteenrolle.Nårplangeometrien førstblekodifisertidetgamleHellas,innebardetåabstraherevekkreferansertildenobserverbareverdenogåutvikleetspråkforåbeskriveog argumentereomidéer.

Ogsåimodernetidfårmatematikkenbrynesegpåomverdenen.I grenselageterikkespillereglenebarematematiske.Deleravspråketkan værehentetutenifra,fraandrevitenskaper.Metodeneogmålsettingene likeså.Noengangerkrevesdetnymatematikkforågjørefremskritther, andregangerkandetværenokåfinnefremideneksisterende.Siden

1950-talletharvihatteneksplosivfremvekstavensynergimellommatematiskteori,kraftendatamaskinergirogproblemstillingerfradetvi kaller,medenvissømhet,denvirkeligeverden.Modelleringogalgoritmikk,somvitenskapeligmetode,breromseg.Enmatematiskteorirundt disseaktiviteteneerunderkonstantutvikling.Dettefagfeltetharfåttdet littmisvisendenavnet«anvendtmatematikk».Nyeanvendelsesområder inkluderermeteorologi,industrielldesign,bildebehandling,finans,helse, klimaogmangeflere.

Itrådmeddengenerelletendensentilstørrespesialisering,ognoen gangerforådistanseresegfradetmilitærindustriellekomplekset,velger noenmatematikereåkonsentreresegutelukkendeominterneproblemstillinger.Detteerkunstforkunstensskyld,pågodtogvondt.Dentaross motetavdenmenneskeligeerkjennelsesytterpunkter.Medenvissprektighetkallesdenneaktiviteten«renmatematikk».Foreksempelkanstore deleravtallteoriensiesåværeren.Menkryptologene(kodeknekkerne) følgernøyemed!Uttrykkene«ren»og«anvendt»erupresiseoglittkontroversielle.StorhetersomNewton,Euler,GaussogPoincaréoperertepå beggesideravskillet.Dehaddebeggebeinagodtplantetimatematikken –mendehaddeogsåenfotiomverdenen!Idagharvietøkosystemav matematiskefagsomutviklersegpåuforutsigbaremåter,mednyebroer segimellom,nyebåndtilomverdenenogstadigdypereteori.

Selvomjegtarinnovermegsidervedsamspilletmeddeandrevitenskapene,erhovedtanken,idenneboken,åfremstillematematikksomen autonomogsæregenkunnskapsgren.

Detervanskeligådefinerematematikksettutenifra.Fagfelteterparadoksalt:Sidendeterrentanke,ogdermedintimtknyttettilobservatøren,hvordankandetpåberopesegperfektobjektivitet?Bokenerskrevet utifraenfølelseavatdetmatematiskespråketikkebareeretformelt

xv

spill,medtildelsvilkårligereglerogobjekter.Jegpåståratdetuttrykker noeessensieltogvesentlig,påmenneskeligepremisser.Matematisktekst oppstårgjernesomentenktdialogmedenleser.Stringensenispråket fungerersomfundamentforennærmestperfektverden,hvordefinisjonsmakteneruendelig.Atrammenersåpresis,menmulighetenesåmange, gjøratkreativitetenfårbrynesegpåutalligefruktbareproblemstillinger. Matematikkerentenkemåte.Ikkeallesannematematiskeutsagnerlike interessante,såhererdetogsåmulighetforåutviklepersonligstil,for ikkeåsismak.Menakkurathvahandlerdetom?Godtspørsmål!Jeg harikkenoebedresvarennåvisetilinnholdetidennebokenfornoen utfyllendeeksempler.

Bevisogmatematiskebyggverk Detsomkarakteriserermatematikeres omgangmedpåstander,eratsannhetenetableresvedhjelpavbevis.Selv omallefagfeltharsinargumentasjon,stårdenmatematiskevarianteni ensærstilling.

Matematikereenespåforhåndomhvasomergrunnleggendesannheter oghvasomutgjørgyldigargumentasjon.Vierikkeistandtilådefinere allematematiskeobjekter.Noenvilforeksempelsiatnaturligetaller etslagsurkonsept,somikkelarsegdefinerevedhjelpavenklerekonsepter.Menvikanenesomnoengrunnleggendeegenskaperveddenaturlige tallene,somvikallerforaksiomer.ForeksempelkanmanbrukePeanos aksiomer(1889)(viformulererdemiAksiom3.1.1).Derettervilvikunne utledemerkomplisertepåstanderomdenaturligetallene,foreksempel atdeharenunikprimtallsfaktorisering(ditkommerviiTeorem7.2.4).

Eventueltkanvispekulereoveruløsteproblemstillinger.Detmestkjente erkanskjeriemannhypotesen(1859).DeteretavMillenniumprisproblemeneformulertavClayMathematicsInstitute.

Bevistepåstandersomfremstårsomspesieltviktige,kallesteoremer. Påveifraaksiomenetilteoremeneintroduseresgjernenyematematiske objekter,vedhjelpavdefinisjoner.IHilbertsaksiomatiseringavgeometrien(1899)varforeksempel«punkter»,«linjer»og«plan»urkonsepter.

Deteruviktighvilkenavnmanbrukerforåbetegneegenskapervedobjekter:prinsipieltskullemankunneerstattedetreordenemed«bord», «stol»og«øl-glass»,6 sålengemanerenigeomhvilkerelasjonersomgjeldermellomdemogmanerkonsistentiordbruken.Deretter,utifradisse urkonseptene,vilmanforeksempelkunnedefinerehvaentrekanter,og kunnebeviseegenskapervedtrekanter,somathøydenemøtesietpunkt.

6 Detteertittelenpåetkapitteli[29].

xviForspill

Nårmantenkeraksiomatisk,forandresfokusfrahvamatematiskeobjektererisegselv,tilhvamankangjøremeddem,hvordanderelaterer tilhverandre.Detharblittsagtomaksiomeratdeerdefinisjoneriforkledning.

Etavdemestkjenteteoremeneieuklidskgeometrierdetoppkaltetter Pytagoras.Pytagoras’teoremerenrelasjonmellomarealenetiltrekvadraterknyttettilsideneientrekantmedenrettvinkel.Dennepåstanden erikkeopplagt,ogsannhetsinneholdetkanfremståsomnoeåstudere, kontemplereogmeditereover.Etymologientilordet teorem tilsierogså det.7 ForPytagoras’disiplervarikkereligionogvitenskapadskiltsomi dag.Pytagoras’teoremvarforøvrigtidligerekjentiMesopotamia,India ogKina,medvarierendegradavgeneralitetiformuleringenogstringens iargumentasjonen.

HvavildetsiåbevisePytagoras’teorem?ForPytagorasbestonok argumentetessensieltiintuitivtopplagtebetraktningerkringenfigur, hvordetikkeerheltklarthvamantarforgitt,hvautgangspunkteter. Euklidsverk Elementene inneholdertobevisforPytagoras’teorem,ut ifradefinisjonerogaksiomer.Defærrestemodernematematikerevilleha noeåutsettepådissebevisene.Deterbemerkelsesverdighvorgodtbyggverketharståttseg.Mankanlikevelstusseoveratdenførstesetningeni Elementene erdefinisjonen«Etpunkterdetsomikkeharnoendeler»,og atdenførsteproposisjonenfaktiskikkefølgeravaksiomene.Euklidvar ikkeklarovernødvendighetenavudefinertekonsepter.Sompoengtertav Leibnizmanglerdet,foråbeviseProposisjon1,etaksiomsomgaranterer attosirklersomgårigjennomhverandressentrevirkeligmøtes,dvs.har fellespunkter.8

Euklidsverkvaretfyrtårnforkulturenimillennier.Detharblittkalt verdensmestfremgangsrikelærebok.Fravårtsynspunkterdetlikevelet poengatHilbertryddetoppigrunnlagetdahanfremstilteennyaksiomatiseringavgeometrien.Dettearbeidetkomikjølvannetavoppdagelsenav ikke-euklidskegeometrier(iperioden1813–1832)ogendypereforståelse avparallellpostulatet.9 Selvomplangeometriikkelengersespåsomet sentralttemaimatematikken,skulleopprydningenfåstorinnflytelsepå

7 Fragresk, theorema (forestilling,skue,detmanbetrakter), theorein (sepå,spekulere), theoria (kontemplasjon,spekulasjon,betraktning), thea (syn,gudinne), theos (gud).

8 Meddegitteaksiomeneerdetikkenoeiveienforatmankunserpåpunkteriplanetmedrasjonalekoordinater.Davilikkesirkleneskjærehverandre.Argumentersom tolkeraksiomsystemerimerkompletteaksiomsystemerledettiltankenom modeller forgitteaksiomer.

9 Envarianter:Gittenlinje,ogetpunktikkepålinjen,finnesdetenuniklinjesom

xvii

vårmoderneforståelseavhvaenmatematiskteorier.DenvarenhjørnestennårHilbertformulerteettilsvarendeprogramformatematikkensom helhet.Spesieltvarmanuteetteråkunneutelukkeatdetvarselvmotsigelserimatematikken.Dendyperematematiskeforståelsenavhvageometri kanvære,skullebaneveiforEinsteinsrelativitetsteori(1915).

Mankanjobbemedgeometrivedhjelpavkoordinater.Selvomde gamlegrekernekunneutføredetviidagvilkallekoordinatutregninger, fårDescartesogFermat(ca.1630)ærenforatdettesynspunktetvirkelig fikkblomstre.Nårkoordinatererpåplass,kanmanbringeinnalgebra somverktøy.FradenmodernesynsvinkelenfremstårPytagoras’teorem nestensomendefinisjon.MantarutgangspunktiPytagoras’intuisjonfor ådefinerelengder(merpresist:skalarprodukt)ietgittkoordinatsystem ogutledersåPytagoras’teoremforgenerellerettvinkledetrekanter(ikke baredevisskatetererparallellemedkoordinataksene).

Grekernevarfortroligemedheletall.Lengdererikkeakkurattalli denfysiskeverden:dermåenmåleenhetspesifiseres.Menforholdmellom lengderfremstårsomrenetall.Forholdmellomheletallgiropphavtildet vikallerderasjonaletallene.Pytagoreernevarnokklaroveratforholdet mellomlengdenpådiagonalenienfirkantoglengdenpåsideneikkekan væreetrasjonalttall.LegendeneratHippasusmåttebøtemedlivetforå harøpetdenhemmeligheten(ca.450f.Kr.).Hvaslagstallerrotenavto da?Viskalkommetilbaketildetsenereiboken,bådehvordandettetallet, ogreelletallgenerelt,kandefineresfraaksiomer(detgjørviiKapittel 8)oghvordandetkanbevisesatdetikkekanværeetrasjonalttall(se Teorem1.5.15).

Manbehøverikkegåsålangtforåstøtepåinteressantepåstander.

BådeLeibniz(1704)ogPoincaré(1902)hardiskutertbevisforat 2+2=4

WhiteheadogRussellharpåsinsidepresentertbevisforat1+1=2,hva nådemåttemenemeddet.Iderestobindsverk PrincipiaMathematica (ca.1910)forekommerdettebevisetibind2,etteretlangtforspillog medenpikantfotnote.10 Detharblittspøketomat Principia barehar blittlestavKurtGödel.Sistnevntesteoremer(1931)skulleslåsprekkeri ambisjoneneiHilbertsprogram,dadeviseratinnenforhvertsterkenok aksiomatiskesystemvildetværeutsagnsomhverkenkanbeviseseller motbevises.Spesieltkanmanikkebevisekonsistensentilsystemet,atdet ikkefinnesselvmotsigelser.

erparallellmeddengittelinjenogsomgårgjennomdetgittepunktet.Mangetrodde detteaksiometkunneutledesavdeandre.

10 Setegneserien[11]formeromdetteekstravaganteprosjektetogbrytningstiden detoppstoi.Se[33]eller[13]fororiginaltekster.

xviiiForspill

Nårvisøkersannheterdetistorgradforåoppnåenfølelse.André Weilharpoengtertatdenmatematisketilfredsstillelsenhardetfortrinnet atdenkanvareitimerogdager.Ihansselvbiografi, Theapprenticeship ofamathematician (1991)skriverhan:

Everymathematicianworthyofthenamehasexperienced...the stateoflucidexaltationinwhichonethoughtsucceedsanother asifmiraculously...thisfeelingmaylastforhoursatatime, evenfordays.Onceyouhaveexperiencedit,youareeagerto repeatitbutunabletodoitatwill,unlessperhapsbydogged work...

Ikrisenrundtmatematikkensfundament(ca.1870–1930)skulleErnst Zermelossåkalteutvalgsaksiom(1904)giosslikemyehodebrysomparallellpostulatetenganggjorde.Detteaksiometskalvidiskutereiboken (deterAksiom2.4.1),spesielthvordandetkanbrukestilåbeviseZorns lemma(formulertiLemma5.3.12).Pådenenesidenfølesaksiometunødvendigut,såopplagterdet.Pådenandresidenvekkerdetskonsekvenser demestblandedefølelser.Banach-Tarski-paradokset(1924),spesielt,er jofantastiskgøyalt.Detsieratmankandeleoppentredimensjonalball ifembiter,flytterundtpåbitene(vedhjelpavtranslasjonerogrotasjoner)ogoppnåtolikestoreballer!Andrekonsekvenser(somatenhver kroppharenalgebraisktillukning)erdetvanskeligågislipppå.KurtGödel(1938)harvistatutvalgsaksiometikkemedførerselvmotsigelser,med mindredeterselvmotsigelseralleredeivåreandreaksiomer.PaulCohen (1963)harvistatdetikkekanbevisesvedhjelpavdisse.OgsomJerry Bona(1977),enmatematikermedflerestrengerpåsingitar,spøkefullt sierdet,velvitendeomatdetreutsagneneerekvivalente:«TheAxiom ofChoiceisobviouslytrue,theWell-OrderingPrincipleobviouslyfalse, andwhocantellaboutZorn’sLemma?»

Dermedkanmanspørre,ogsåimatematikken:Hvaeregentligsannhet?

xix

Introduksjon–omboken

Ambisjonenminidennebokenerdobbel.Deteråhuggeutenstringent fremstillingavmatematikkensfundament,ihenholdtilhvordanmoderne matematikkformuleresogmedfokuspådenlogiskeoppbyggningen.Det erogsååviseenveigjennomdettelandskapet,ihvertfalleninngangsport dit,somvekkerinteresseogskaperforståelse.Deviktigstegrunnleggende matematiskekonsepteneogverktøyenevilbliintrodusertgradvis.

Detbesterådetjegkangileseren,erågjørematematikkentilsin egen,kanskjeskrivesinegenbok,omennbareitankene.Matematikk erikkebareetkorpus,deterogsånoemangjør,enpraksis.Alleharvi gledeavågjøretinglittforskjellig.Omjeginoengradkanlærebortdet åbevisepåstander,avdekkemønstre,forståsammenhengerogfinneopp nyekonsepter,harjeglykkes.

Filmen Thebigshort (2015),omfinanskrisenanno2008,hvormatematikkspilteenvissrolle,servertedennegodbiten:

Truthislikepoetry.

Andmostpeoplefuckinghatepoetry.

Bethatasitmay,harjeginkludertnoendikt.Manbehøverikkelesedem. Menmatematikkskapernoesååsiutavintet,ikkeminstvedåbearbeide språket.Dengreskeetymologien poeisis betegnerenskaperaktivitet,det åbringenoetileksistens.Sliksettermatematikkenpoesi.

Bokenkansespåsometinnspilltilvårsamtid,dersannhetenharblitt erklærtdød[19].Matematikkerkanskjedenenestevitenskapenhvorman heltpåegenhåndkanavgjøredetsanne.Harmansattseginniden,står manbedrerustettilågyveløspådeandre.Detskalogsåfortsattvære mulig,fordesomønskerdet,åtrekkekontemplativelinjerfrateoremer oglogikktilTheosogLogos,settpåsombetegnelserforenguddommelig fruktbarintelligens.

Myeavmaterialetibokenerimplisittpensumpånorskvideregående. Fokushererpåargumentasjonogoppbygning,pådelogiskesammenhengenemellomdefinisjonerogresultater.Presisjons-ogabstraksjonsnivået tilsvarerdetsomernaturligdeførsteårenepåuniversitetet.Deflestevil oppleveetklartavbrekktilskolematematikken.Bokenforberedertilde meravansertebacheloremneneialgebraoganalyse,vedåryddeoppi kjelleren.

Fornoenkanbokenutgjøreetførstemøtemeduniversitetsmatematikk,mensdenforandrevilfungerebestlittsenere,somoppsummering ogutdypningavnoensentraletemaer.Altialtrepresentererbokenca. 15studiepoeng.Sammenliknetmedmangeengelskspråkligeintroduksjonertilbevisoggrunnleggendematematiskekonseptererdennebokenlitt strammere,littskarpere.Enforelesersveiledningkankommegodtmed!

Vinklingenernoengangerlittfilosofisk,ihåpomåpirrenysgjerrighetentiletvidtspekteravsannhetssøkere.

Iprinsippetskalikkepresentasjonenkrevematematiskeforkunnskaper.Detkanlikevelværeenfordelpåforhåndåhamøttnoenmatematiske konsepter,problemerogtenkemåter,forådannesegnoenbilderavhvilket byggverkvihartilhensiktåreise.Detvilogsågjøredetlettereåfordøye demerellermindrespiseligeidéene,ograskereåøveoppdeautomatismenesomtrengsforåbevegesegi,ogutforske,dettetidløsepalasset.Det utsmykkes,utformesogutvidesstadig.Ferdighetersomåkunnesetteseg inni–ogfølge–spillereglerellertaetskritttilbakeforåfåoversikter detsomtrengsiførsteomgang.

Leserensomkommertildennebokenharsannsynligvisalleredevært eksponertbådeforlittkalkulus(eksemplerpåfunksjoner)oglitttallteori (noenbetraktningeromprimtall).Vedkommendeharsikkertogsåetforholdtilkardinalitet(detåtelleobjekter).Alledissesteneneskalvivende ompå!Sliksettskalvifordetmestebevisetingvialleredevet.Menvi skalgjøredetheltfrabunnenav,fradetaksiomatiskegrunnlaget.Mottoet er:Tvilpåaltduharlært!Begynnpånytt!

Detkrevesstoreoglangsiktigeanstrengelserforånåforskningsfronten,menveienditerstrøddmedoverraskelser,ogvedrasteplassenekan manskueoverstorslåttelandskap.Tålmodighetogpresisjonitankegangenernødvendigforålæresegmatematikkogløsedensgåter.Forå skapematematikkkrevesdetfantasiogkreativitet.Mangefremheverat sistnevnteegenskapererdeviktigste.Utoverdetrommerfagetalleslags personligheter.Foretfagfeltsomtildegraderbeståriågripeinnitankeverdener,vilinnsikteripsykologiogfilosofiogsåkunnekommegodtmed. Såmåalleutviklesinpersonligemetode.Detblirikkedansmedmindre refleksenesitteriryggmargen.

Måletforbokeneraltsåikkesnauereennåleggegrunnmurenfordet matematisketempelet.Viønskeratrammeverketskalforblisåfleksibelt oglettsommulig.Vikanforberedeosspååmåtteomkonfigurerebyggverketomhøyeremaktervildetslik.

11 Kanskjetilogmedpakkesammen

11 Detersomsagtenvisshistoriskpresedensfordette.Itilleggkandetnevnesat

xxi

xxiiForspill

ogreisevidere.Isåfallkanvitrøsteossmedatdeterlikemyeprosessen somresultatetsomeravinteresse.Ogsådenmatematiskeveiblirtilmens mangår.Sporenevietterlaterossvilreflektereatvistammerfrahavet, allemulighetersmor.Pytagoras,foreksempel,kunnetilogmedhuskeat hanhaddeværtfisk.12

Forhåpentligviskandennebokenformidlenoeinspirerendeommatematikkenskraft,skjønnhetogmysterium.

tallsystemenevistuderer(foreksempeldeheletalleneogdereelletallene)bareer definertopptilunikisomorfi.Akkurathvilketvalgsombørgjøresblantallevariantene erlittuklart.Muligensvilkategoriteoretiskeperspektiverryddeoppislikeproblemer. 12 Sesidexviforordettil[12].

Matematisk fundament – Spill i grenseland er en lærebok i grunnleggende matematiske konsepter. Her får du innføring i klassisk logikk og mengdeteori, samt trening i abstraksjon og bevisføring. De fundamentale tallsystemene konstrueres fra bunnen. Forfatteren introduserer kardinalitet og relasjoner, og begynnende algebra, tallteori og analyse.

Boken fungerer som en bro mellom begynneremner i kalkulus og lineær algebra og de mer avanserte matematiske emnene i analyse, algebra og diskret matematikk.

Det er mange oppgaver å bryne seg på underveis, og de fleste av disse har løsningsforslag bak i boken.

Anbefalte forkunnskaper for å dra nytte av boken er full fordypning i matematikk fra videregående, litt matematisk modenhet og en god dose nysgjerrighet.

Snorre H. Christiansen er professor i matematikk ved Universitetet i Oslo. Han forsker på numeriske metoder for partielle differensiallikninger.

ISBN 978-82-15-06566-3

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.