Fra skolefravær til skoledeltagelse: barrierer og løsninger

Skoledeltagelse

Fra skolefravær til

skoledeltagelse

Fra skolefravær til skoledeltagelse Barrierer og løsninger

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2023

ISBN 978-82-15-06097-2

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Ellen Lorenzen

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Aksell AS

Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/15,5

Papir: 100 g Amber Graphic

Denne boka dedikeres til barn og unge som ikke vil være på skolen, og uten å legge skylden på dem eller deres foreldre. Den dedikeres også til dem som har kommet tilbake til skolen og vil være der.

Forord

Problematisk skolefravær hos barn og unge har lenge vært et komplekst og relevant tema for psykologer, lærere og forskere. I denne boka omtales dette stadig mer vanlige og potensielt alvorlige problemet ut fra nyere pedagogiske og psykologiske faglige perspektiver.

Fenomenet «skolefravær» blir belyst ved å gjennomgå aktuell forskning om betydningen av miljøsensitivitet, skolerelatert stress, skoleangst og overdreven internettbruk, som antas å bidra til utviklingen av skolefravær hos barn og unge. I tillegg til det presenteres noen intervensjoner (forebyggingsprogrammer og tiltak) som skolen kan anvende i behandlingen av problematisk skolefravær.

Videre redegjøres det for ulike forhold og faktorer som fremmer skoledeltagelse. Med utgangspunkt i nyere teorier viser jeg hvilke utfordringer skolen har i arbeidet med forebygging og redusering av skolefravær og økning av skoledeltagelsen. Boka presenterer metodiske tilnærminger, metoder og strategier som PPT og BUP kan anvende i sitt kliniske arbeid og rådgivningsarbeid overfor barn og unge med kronisk skolefravær, for å hjelpe dem til å få et regulært skoleframmøte.

Jeg vil takke alle som har inspirert meg til å skrive en slik bok, men aller mest takk til Svein Lie, min mann, for hans støtte. Til slutt en stor takk til forlagsredaktør Evelinn Throne-Holst for faglige råd gjennom skriveprosessen.

Oslo, august 2023

Branca Lie

DEL I

Redegjørelse for årsaksforhold og risikofaktorer bak problematisk skolefravær

Kapittel 1

Innledning

Skolefravær er fortsatt en utfordring for norsk skole. Problemene med uregelmessig oppmøte og kronisk fravær er fortsatt utbredt og muligens økende. Innledningsvis vil vi gjøre rede for fenomenet skolefravær og de utfordringene som dette innebærer, ut fra nyere pedagogiske og psykologiske faglige perspektiver.

Skolefravær er et komplekst og både et individuelt og et offentlig problem. Det henger sammen med en rekke faglige, sosiale, psykiske og fysiske problemer hos barn og unge. Skolefravær er også en god indikator på skolefrafall, som igjen er en årsak til psykososiale problemer i voksen alder (Ingul et al., 2011; Kearney, 2016; 2019; Lie, 2021).

Problematisk skolefravær er en gjentagende hendelse som er langvarig, og som innebærer årsaksfaktorer som direkte eller indirekte spiller en avgjørende rolle for at barn/unge nekter å gå på skolen. Dette begrepet knyttes også til fenomenene skolevegring og skolefobi. Skolevegring refererer til en barnemotivert nektelse av å gå på skolen eller problemer som gjør at de ikke vil være i klassen en hel dag. Skolefobi refererer mer spesifikt til fryktbaserte skoledeltagelsesproblemer, som for eksempel å unngå en spesifikk person, en situasjon på skolen eller angst relatert til skolemiljøet som resulterer i skolefravær (Kearney et al., 2019).

Videre refererer det problematiske skolefraværet i boka til skoledeltagelsesproblemer på grunn av elevenes personlige egenskaper, som hypersensitivitet, opplevd skolestress og skoleangst, men også på grunn av skjermoverbruk som kan medvirke til skolefraværet.

Hva karakteriserer barn og unge med problematisk skolefravær?

Forskere viser at elever som nekter å gå på skolen, har søvnvansker, høyere forekomst av frykt/bekymringer, somatiske plager (hodepine og magesmerter), dårligere relasjoner til jevnaldrende, men også flere symptomer på personlighetsproblemer. Videre har barn og unge med høyt skolefravær flere psykososiale problemer, de har flere negative livshendelser, færre nære venner, skolevansker, lavere motstandskraft og sosiale angstproblemer. Forfatterne viser også til høyere forekomst av angstlidelser, affektive lidelser, forstyrrende atferd, rusmisbruk, eller en kombinasjon av disse, sammenlignet med elever uten noe problematisk fravær (Ingul et al., 2011; Ingul & Nordahl, 2013; Thastum et al., 2019).

Risikofaktorer som medvirker til utviklingen av skolefravær Risikofaktorer som leder til problematisk skolefravær, er ifølge NakamuraThomas et al. (2021) helsemessige, individuelle, familiemessige og sosiale faktorer, inkludert mobbing og opplevd utrygghet.

Ingul og Nordahl (2013) påpeker at negativ personlighetsmessig innstilling (sinnsbevegelser, negativ affektivitet) og relasjonsproblemer er de viktigste risikofaktorene for skolefravær. Og ifølge Gottfried (2019) er risikofaktorer som fører til kronisk skolefravær, lavere sosioøkonomisk bakgrunn, lavere foreldreengasjement og større lærerutskifting. Dette er i samsvar med Fornander og Kearney (2020) som i sine studier fant at det var høyt skolefravær hos elever som hadde negative barndomsopplevelser – som økonomiske vanskeligheter, skilsmisse, dysfunksjonelle foreldre, vold i hjemmet eller nabolaget samt psykisk lidelse i familien.

Det er også slik at mange barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser (ADHD, autismespekterforstyrrelse, tourettes og andre diagnoser) står i risiko for å utvikle alvorlig skolefravær. Og det gjelder spesielt der hvor skolen ikke tilrettelegger skolemiljøet for disse elevene i henhold til deres funksjonsnedsettelser.

Forskningen tyder på at risikofaktorer som fører til kronisk skolefravær, knyttes til elevene selv, hjemme- og skolemiljø

Ifølge Ingul et al. (2011) er angst og depresjon risikofaktorer, men også elevenes negative opplevelse av trygghet på skolen leder til skolefravær. Og Lie (2021)

nevner visse personlige egenskaper som påvirker elevenes skoleavvisningsatferd. Det gjelder sårbarhet og sensitivitet – underliggende personlighetstrekk ved barnet som betegner sterk følsomhet for miljømessige og sosiale stimuli, vanskelig og reservert temperament (de med vanskelig temperament har svak kontroll og reguleringsevne, og de reagerer intenst på stimuli som framprovoserer angstfølelse hos dem, mens de med reservert temperamentsstil er sosialt tilbaketrukne og lite kontaktsøkende. De er sjenerte, redde og usikre og trekker seg unna i nye situasjoner eller i møte med nye mennesker), og selvfølelse (lavt selvverd resulterer i usikkerhet og angst, og barn med lavt selvverd reagerer med enten underdanighet eller aggressivitet).

Risikofaktorer knyttet til skolen er skolenes inkonsekvente håndheving av fraværet, dårlig skoleklima, lærerens personlighet og undervisningsstil, mangel på tilpasset opplæring i samsvar med elevenes behov, manglende tilpasning av skolemiljøet for elever som er sårbare og mangler sosiale ferdigheter, sosialt press fra medelever og lærere, skolevold og mobbing, mangelfull faglig kunnskap og dårlige sosiale relasjoner elevene imellom og mellom lærer og elev (Ingul et al., 2011; Lie, 2021).

Forskningen viser at familiestruktur, familieforhold og foreldreproblemer (separasjon, skilsmisse, alkoholisme, mangel på omsorg, mishandling og kronisk eller psykisk sykdom), men også foreldrenes mangel på engasjement i skole- og skolerelaterte saker er risikofaktorer knyttet til hjemmemiljøet (Ingul et al., 2011; Gottfried, 2019; Lie 2021).

Lie (2021) nevner noen risikofaktorer som har med familieforhold å gjøre, og som kan føre til utvikling av barns skoleangst, som igjen kan resultere i alvorlig skolefravær. Det er blant annet foreldrepress og foreldrenes mangel på forståelse og støtte for barnets behov og emosjonelle vansker, inkonsekvent foreldrestil (noen ganger er de ettergivende og andre ganger avvisende) og negativ foreldrestil (avvisning og kontroll).1

Årsaker til utviklingen av problematisk skolefravær

Det er nokså komplisert å identifisere de underliggende årsakene til barns mangel på skoledeltagelse. Årsakene kan være faglige eller sosiale utfordringer på skolen, konflikter i familien (foreldre med psykiske problemer og hjemme-

1 En kan lese mer om risikofaktorer som knytter familieforhold til utvikling av skolefravær, i Lie (2021): Redde for skolen. Universitetsforlaget.

DEL I Redegjørelse for årsaksforhold og risikofaktorer bak problematisk skolefravær

miljø med utrygg oppvekst), mangel på adekvat støtte på skolen eller mangel på omsorg og støtte i hjemmemiljøet. Men elevens individuelle egenskaper kan innvirke på skolefraværet.

Internaliserende og eksternaliserende problemer, familie- og skolerelaterte faktorer, vil direkte påvirke skolefraværet, mens kontekstuelle faktorer (skoleklima) antas å ha indirekte påvirkning på skolefravær. Eksternaliserende problemer (forstyrrende atferd o.l.), men også flere personlighetsproblemer (internaliserende problemer) er indikatorer på skolefravær (Ingul et al., 2011; Fornander & Kearney, 2020).

Potensielle indikatorer for skolefravær er ifølge Fornander & Kearney (2020) mangel på initiativ og interesse, følelse av likegyldighet (apatisk), bekymring for hva som vil skje, frykt for å snakke foran klassen, redd for å sove aleine, tvangstanker, bekymringer om andres oppfatninger av dem og at noen blir sint på ham/henne, bekymring for å gjøre feil, og behov for å gjøre ting på den riktige måten (tvangshandling/ perfeksjonisme).2 Andre indikatorer på skolefravær er sosial tilbaketrekning,3 søvnforstyrrelser og lav fysisk aktivitet.

Ifølge Kvello (2019) er noen barn disponert for å utvikle angst, og Ingul og Nordahl (2013) argumenterer for at noen barn som begynner på skolen, har en tendens til fraværstilbøyelighet («absence proneness») på grunn av individuelle risikofaktorer som for eksempel angst og negative personlighetstrekk4 eller på grunn av negative holdninger til skolegang som de adopterer fra foreldrene sine. Og gjennom skolegangen kan eventuelle læringsvansker og et utrygt eller dårlig skolemiljø øke risiko for skolefravær.

Avslutningsvis kan vi si at skolefravær er et sammensatt problem med en rekke årsaker og negative konsekvenser. Risikofaktorene som barn og unge er utsatt for, og som kan være fysiologiske, psykologiske, kognitive eller miljømessige, har sammenheng med utvikling av skolefravær, og barn som vokser opp med flere risikofaktorer i skolemiljøet, har større risiko for å utvikle kronisk skolefravær. Og når barn og unge ikke møter opp på skolen, må skoleadministrasjonen reagere så fort som mulig, for konsekvensene kan bli alvorlige, blant annet akademisk svekkelse og funksjonsnedsettelse.

2 Å måtte gjøre ting om og om igjen.

3 De trekker seg tilbake fra venner og andre jevnaldrende på skolen.

4 De gitte psykologiske egenskapene, f.eks. de negative, er å tolke ting på en negativ måte og å mislike å gå på skolen, å overgeneralisere o.l.

Ifølge Nakamura-Thomas et al. (2021) har hyppig skolefravær i tidlige skoleår umiddelbare og langsiktige negative effekter på akademiske prestasjoner, utdanning, sosial fungering, helse og jobbmuligheter i voksen alder.

I den videre redegjørelsen for det problematiske skolefraværet skal vi gjennomgå årsaksforhold og risikofaktorer bak alvorlig skolefravær (jf. kap. 2). Redegjørelsen for det problematiske skolefraværet er organisert i fire temaområder: 1. miljøfølsomhet (environmental sensitivity), 2. skolerelatert stress, 3. skoleangst og 4. problematisk interaktiv mediebruk.

Disse temaene oppfattes som et sammensatt årsaksforhold som forklarer utvikling og opprettholdelse av problematisk skolefravær. Og de utgjør et rammeverk for forståelse av hvordan lidelser og tilstander hos barn og unge samspiller med skolefravær. Det antydes med andre ord her at problemene bak elevenes alvorlige skolefravær har både biologiske, psykologiske og sosiale årsaker.

Selv om alle de nevnte risikofaktorene virker inn på utviklingen av skolefravær, blir de ikke behandlet likt i dette kapittelet, for det vil bli lagt mest vekt på miljøfølsomhet (environmental sensitivity) og problematisk interaktiv mediebruk.

Begrepsavklaring

Det er mange begreper som brukes i dag i den norske faglitteraturen for å betegne elevers skolefravær. Det kan føre til at forståelsen av fenomenet er uklar. Derfor trenger vi en mer presis definisjon. Så i denne boka vil vi bruke begrepet skolefravær slik Nakamura-Thomas et al. (2021) gjør det, som definerer problematisk skolefravær som fravær fra skolen i mer enn 30 dager i året, hvor helsemessige eller økonomiske årsaker ikke er årsak til fraværet.

Denne boka handler om problematisk skolefravær og hvordan skolebarn kan overvinne det. Og den viser hvilke utfordringer skolen har i arbeidet med forebygging og redusering av skolefravær.

I boka presenterer jeg ulike pedagogiske og psykologiske hjelpetiltak, strategier og råd til fagfolk (lærere, pedagoger og PPT-rådgivere) som arbeider med elever som har langt skolefravær. Det legges også vekt på forhold som kan bidra til å fremme et positivt miljø, der elevene er bedre i stand til å håndtere utfordringer de møter i skolemiljøet, og å forebygge, redusere og overvinne problemer som skyldes skolefravær. Skolerelaterte interveneringsprogrammer

DEL I Redegjørelse for årsaksforhold og risikofaktorer bak problematisk skolefravær

som presenteres her, går ut på å støtte elevene med kronisk skolefravær til å bygge opp ressurser for å takle bedre stressende og utfordrende situasjoner i skolemiljøet, og dermed bli motiverte til å komme tilbake til skolen.

Videre presenteres det i boka en generell innføring i årsaksforhold som har betydning for utvikling av elevenes problematiske skolefravær. Det er imidlertid en svært vanskelig oppgave å presentere alle risikofaktorene som kan resultere i skolefravær, og derfor velger vi noen sentrale faktorer – temaer som er lite behandlet i faglitteraturen i Norge, især i sammenheng med skolefravær. Boka gjør rede for hvorfor miljøfølsomhet, skolestress, skoleangst og vansker med internettoverbruk kan føre til utvikling av skolefravær. Den viser også hva skolen kan gjøre for å få elever med problematisk skolefravær tilbake til regelmessig skoleframmøte.

I boka omhandles og drøftes begrepet «miljøfølsomhet»5 – høysensitiv respons på stimuli i omgivelsene. Og det redegjøres for fenomenet «høysensitivitet» og «sensorisk prosesseringssensitivitet», som brukes i boka som synonymer i drøftingen av aspekter ved det vitenskapelige begrepet «miljøfølsomhet». Enkelt sagt er miljøfølsomhet evnen til å registrere og behandle eksterne stimuli – ens evne til å oppfatte og behandle informasjon om sitt miljø. Her snakker vi om en genetisk basert egenskap assosiert med større sensitivitet og respons for miljømessige og sosiale stimuli. Miljøfølsomhet nevnes i boka som en signifikant risikofaktor fordi forskningen tilsier at problemer med miljøsensitivitet kan være en utløsende årsak til skolefravær.

Det er viktig å understreke her at i et belastende oppvekstmiljø kan interaksjon mellom miljø og gener øke miljøsensitiviteten, men det gjelder også gode omgivelser. Noen barn er mer genetisk sårbare og tåler påkjenninger og stress svært dårlig, mens andre er mer resiliente – de tåler bedre store belastninger (Urnes et al., 2020).

I boka beskrives og diskuteres utfordringer som høysensitive barn og unge (de med sensorisk prosesseringssensitivitet) møter i nære omgivelser (hjemme- og skolemiljøet), og hva det innebærer. Og det diskuteres hvordan læringsmiljøet påvirker høysensitive elever slik at det fører til at de nekter å gå på skolen.

Skolerelatert stress benevnes i faglitteraturen som «akademisk stress», som en fellesnevner for ulike stressorer knyttet til skolemiljøet. Det er en psykologisk tilstand som oppstår når elevene møter fysiske eller psykiske vanskeligheter i

5 High environmental sensitivity.

skolemiljøet. Det melder seg i forbindelse med studiepress, skolearbeidsbelastning, bekymring for karakterer og selvforventninger. Vi velger å utdype dette med akademisk stress siden det er en årsakssammenheng mellom det akademiske stresset og skolefravær.

Stress er en uunngåelig del av dagliglivet i et moderne samfunn, og det gjelder skolebarn også. I boka benytter vi nyere forskning for å belyse stresslidelser relatert til skolen (skolestress) blant barn og unge. Og vi argumenterer for at stressnivået kan reduseres ved å gjøre den stressende situasjonen mindre truende ved bruk av effektive mestringsstrategier.

Skolerelatert stress kan være positivt og utviklingsfremmende, men i boka diskuteres skolestress som negative opplevelser av påkjenninger i skolemiljøet som kan føre til store stressreaksjoner hos elevene.

Vi redegjør for hva som forårsaker skolerelatert stress (triggere som utløser stress), og nevner noen vanlige stresskilder knyttet til akademisk stress. Vi poengterer dessuten at sosiale relasjoner i skolen – elevenes samhandling i komplekse relasjoner med lærere og medelever – er en vanlig kilde til stress.

Det vil også bli presentert noen psykososiale stresskilder som kan utløse stress hos elevene, og som er direkte relatert til mangel på skoledeltagelse. Det er lærerens og foreldrenes holdninger og oppfatninger, og mangel på tilpasning i skolen for sårbare og nevrodivergente elever.

Her belyses problematikken rundt elevenes stress i skolen, årsakene til skolestress (stresskilder), kjennetegn på skolestress (stress-symptomer) og strategier for å håndtere skolestress.

Videre argumenteres det i boka for at skoleangst er en signifikant risikofaktor for elevenes skolefravær. Når angstlidelsen føles uoverkommelig og uløselig, kan det føre til skoledeltagelsesproblemer. I boka beskrives og forklares ulike årsaksfaktorer for utviklingen av skoleangst, og pedagogisk-psykologiske metoder for hvordan skolen kan støtte og veilede sensitive barn med skoleangst.

Nakamura-Thomas et al. (2021) poengterer at noen elever er redde for å være på skolen.6 De blir frustrerte og engstelige av problematiske relasjoner og skolens krav, noe som kan føre til unngåelsesatferd. Og Fornander og Kearney (2020) understreker at angstbasert skoleavvisning er en årsak til problematisk skolefravær.

I boka presenterer vi ulike årsaksfaktorer som virker inn på utviklingen av skoleangst. Vi ser også nærmere på elever med skoleangst og utfordringer og 6 Se mer om det i Lie, B. (2021): Redde for skolen. Universitetsforlaget.

mestring av skoleangst i skolesituasjoner. I denne forbindelsen nevnes det at barn og unge som tenker annerledes, kan ha ekstra grunner til å føle seg engstelige i skolemiljøet.

I de siste årene har det foregått stor utvikling i den digitale verden, og disse forandringene har hatt en stor innvirkning på barn og unges liv. Det har vært økende interesse for elevenes problematiske internettbruk, en problematikk som har vært lite framme i den norske faglitteraturen, derimot har det vært mye oppmerksomhet rundt dette i den internasjonale forskningen. Med utgangspunkt i dette går vi nærmere inn på elevenes internettbruk og de enkeltfaktorene og spesifikke forholdene som er avgjørende for at de kan utvikle internettavhengighet.

I boka forklares og diskuteres problematisk interaktiv mediebruk som overdreven og dårlig kontrollert skjermbruk (mobil, dataspill, sosiale medier o.l.) som kan føre til internettavhengighet.

Internettavhengighet er en impulskontrollforstyrrelse som vanligvis refererer til en vedvarende og tilbakevendende maladaptiv atferd. Den fører til betydelige funksjonsnedsettelser og svekkelse av barn og unges psykologiske tilstand (både mentale og emosjonelle), i tillegg til deres utdanning og sosiale interaksjoner (Vondráčková & Gabrhelik, 2016; Sheng et al., 2022).

Dagens medier framhever at det er et stort antall av barn og unge som er helt «hekta» på bruk av digitale enheter, og at foreldrene sitter med usikkerhet og avmakt. En stor del av denne boka handler nettopp om barns og unges overbruk av Internett (jf. kap. 2), hvor en ser nærmere på den negative effekten av økt skjermbruk. Det presenteres og drøftes forebyggende tiltaksarbeid innenfor skolen, i arbeidet mot skjermoverbruk (jf. kap. 3).

Internett har blitt en ny livsstil hos både barn, unge og voksne. Bruk av digitale enheter og programvare har blitt viktige ferdigheter, men svært få studier i Norge rapporterer om skade av overdreven skjermbruk og forebygging av internettavhengighet, og denne problemstillingen har først nylig begynt å få mer oppmerksomhet hos pedagoger og pedagogiske psykologer.

Skoleverdenen har blitt mer kompleks og læringsmiljøet mer utfordrende på tross av digital teknologi som skal lette læringen. Den digitale teknologien kan gjøre barn og unge skjermavhengige, for tilgang til ulike digitale plattformer gir dem meningsfulle opplevelser, og de er ikke bevisste nok til å kontrollere tidsbruk og til å se at det kan påvirke deres mentale kapasitet negativt.

I boka belyser vi skjermbruken i en skolesammenheng. Skjermoverbruk har relevans for elevenes fysiske og psykiske tilstand, for den påvirker negativt deres fungering i læringsmiljøet og kan lede til skolefravær. Når elevene bruker enormt mye tid på Internett, blir de overstimulerte og for trette til å bevare konsentrasjonen om det som læringsmiljøet krever. Og lærerens (skolens) håndtering angående elevenes skjermbruk vil kunne ha betydning for om elevene vil ha økt risiko for internettavhengighet eller ikke. (Jf. kap. 3 i Del II.)

Denne boka skisserer viktigheten av problemet internettavhengighet, som vi ser lite av i norsk forskning. Og den poengterer at barnas overbruk av skjermtid ikke bare er foreldrenes ansvar – det er også et skoleanliggende. For skolen setter også rammer for elevenes muligheter og valg av digitale medier. I denne sammenhengen har det blitt behov for skolebaserte intervensjoner. Det understrekes at det ikke finnes en enkel fasit for hvordan barn og unge kan bruke mobil og Internett på en fornuftig måte. Derimot kan skolen bruke skreddersydde forebyggende programmer og holdningsskapende arbeid for å gi elevene en grunnleggende forståelse av fordeler og ulemper ved bruk av digitale medier. Og foreldrene kan jobbe bevisst med positiv innvirkning på barns internettbruksatferd og i samarbeid med skolen.

Ved siden av å presentere og klargjøre ulike faktorer som har betydning for utviklingen av skolefravær, har boka også søkelys på elevenes skoletilstedeværelse. Det redegjøres for det som skolen kan gjøre for å få elever med problematisk skolefravær tilbake til regelmessig skoledeltagelse.

Skoledeltagelse (skoleframmøte) defineres som elevenes fullstendige fysiske tilstedeværelse i klassen i løpet av en akademisk skoledag (Kearney et al., 2019). Det er denne definisjonen vi legger til grunn i bokas framstilling av elevenes skoleframmøte.

I boka presenteres og drøftes skoledeltagelse ved å se på faktorer som har avgjørende betydning for elevenes frivillige tilstedeværelse på skolen (skoletilknytning, tilhørighet, skoleengasjement, oppmerksomhet på ikke-akademiske egenskaper og praksisbasert opplæring), og forebyggings- og intervensjonsprogrammer som har betydning for å fremme elevenes regulære skoleframmøte. Det redegjøres også for tiltak og strategier som øker regelmessig skoledeltagelse, basert på evidensbasert forskning (empirisk undersøkelse).

For å kunne gi god opplæring til elever med alvorlig skolefravær er det nødvendig med gode pedagogiske tiltaksprogrammer. Boka inneholder anerkjente pedagogisk-psykologiske tiltak og viser hvordan bruk av disse tiltakene vil styrke

DEL I Redegjørelse for årsaksforhold og risikofaktorer bak problematisk skolefravær

elevenes mestring av skolefravær (jf. kap. 4 og 5). Her ser vi på det komplekse samspillet mellom generelle risikofaktorer, sårbarhetsfaktorer og opprettholdende faktorer. Det handler om enkeltfaktorer eller spesifikke forhold som er avgjørende for at barn og unge ikke vil være på skolen, eller for at de trives og vil være på skolen. Det krever en systematisk og gjennomtenkt pedagogisk tilnærming, noe som forutsetter lærerens kompetanse på det området.

Bokas bakgrunn og oppbygging

Van Den Berghe et al. (2022) framhever at noen tiltaksprogrammer viser positive effekter, mens andre programmer viser at skolefraværet ikke endres på lang sikt. Dette oppfattes som et viktig argument for at det er behov for flere intervensjonsprogrammer og tiltaksstrategier for å fremme skoledeltagelse, siden skolene har vært lite effektive med å håndtere skolefravær.

Denne boka handler om en pedagogisk-psykologisk tilnærming (kortsiktige og langsiktige tilpasninger) til elevenes skolefravær og skoledeltagelse basert på nye perspektiver i faglitteraturen. Den inneholder en rekke tiltaksstrategier og en del forebyggings- og intervensjonsprogrammer som skolen kan bruke for å identifisere, forebygge og redusere elevenes skolefravær, og om hva skolen kan gjøre for å få elever med problematisk skolefravær tilbake til regelmessig skoleframmøte. Dette er det skrevet relativt lite om i den spesialpedagogiske og psykologisk-pedagogiske faglitteraturen i Norge.

Hovedhensikten med boka er å belyse at skolefravær kan ha komplekse årsaksforhold, og å gi lærere og pedagogiske rådgivere et verktøy for økning av skoledeltagelse. Formålet med boka er også å styrke kunnskapen til fagfolk. Det er viktig at lærere/pedagoger og PPT-rådgivere kan få økt kunnskap om risikofaktorer som bidrar til skolefravær hos elevene, for å tilby elevene den pedagogiske støtten som de trenger for å kunne komme tilbake til skolen. Det er også viktig for dem å vite mer om hva som virker inn på økning av skoledeltagelse.

En stor del av boka handler om negative effekter av den økte digitaliseringen av elevenes hverdag, og bokas hensikt er også å vise hvordan forebyggingsarbeid i skolen kan inngå i den digitale opplæringen som skolen er pålagt.

Bokas hensikt er også å utfordre til debatt om skolens og foreldrenes ansvar for å støtte barns og unges internettbruksatferd og samtidig beskytte dem mot eventuell utvikling av internettavhengighet. I boka nevnes også at hjemme-

miljøet kan innvirke på utviklingen av skolefravær og skoledeltagelse, og hva foreldrene kan gjøre med det.

Boka er inndelt i to hoveddeler (Del I og Del II) med til sammen fem kapitler. Del I er en teoretisk tilnærming – en beskrivelse og drøfting av biologiske og psykososialrelaterte årsaker som bidrar til utviklingen av skolefravær. Den er en teoretisk ramme for å forklare årsaksforhold og risikofaktorer for skolefravær og de utfordringene som kjennetegner dette fenomenet.

Kapittel 1 er en introduksjon til innholdet i boka.

Kapittel 2 er en redegjørelse for årsaksforhold og risikofaktorer bak problematisk skolefravær. Disse er: miljøfølsomhet, skolerelatert stress, skoleangst og problematisk interaktiv mediebruk. Her legges det vekt på relevansen av disse faktorene for skolefravær, og noen risikofaktorer beskrives mer omfattende enn andre. Her diskuteres også konsekvenser av problematisk skolefravær.

Del II omfatter en rekke ulike pedagogiske og psykologiske hjelpetiltak, strategier og råd til fagfolk som jobber med spesielt utsatte elever (høysensitive, de med skoleangst og stress og dessuten de som har vansker med å kontrollere internettoverbruk). Den inneholder også intervensjonsprogrammer for det pedagogisk-psykologiske arbeidet i skolen som gjelder problematisk skolefravær, og ulike måter å få elever med problematisk skolefravær tilbake til skolen.

Tiltaksstrategier og forebyggende programmer som tas opp i del II, relateres til pedagogisk virksomhet i skolen, med tanke på både den ordinære undervisningen og den spesialpedagogiske.

Kapittel 3 beskriver vesentlige forutsetninger for å øke elevenes regelmessige skoleoppmøte. Her beskrives og drøftes bestemmende faktorer som har betydning for elevenes frivillige tilstedeværelse på skolen: skoletilknytning/tilhørighet, skoleengasjement, vekt på ikke-akademiske egenskaper og praksisbasert opplæring. Det rettes dessuten oppmerksomhet mot universelle faktorer som kan øke skoledeltagelsen.

Kapittel 4 handler om intervensjonsprogrammer – pedagogisk-psykologiske tilnærminger som viser hvordan skolen kan få elever med problematisk skolefravær tilbake til skolen.

DEL I Redegjørelse for årsaksforhold og risikofaktorer bak problematisk skolefravær

Kapittel 5 viser hvordan teorien i den første delen kan brukes som et praktisk verktøy. Det gjelder temaer framstilt i teoridelen (kap. 2). Her gis det eksempler på skolerettede forskningsbaserte pedagogisk-psykologiske tiltak som skolen kan anvende i sitt pedagogiske arbeid med elevenes skolefravær, og metoder og strategier som PPT/BUP kan anvende i sitt kliniske og rådgivende arbeid for å fremme regelmessig skoledeltagelse. Det er utarbeidet en del refleksjonsoppgaver i tilknytning til kapitlene (jf. kap. 2, 3, 4 og 5).

Avslutningsvis kan vi si at det er stort behov for endring av skolesystemet, som for mange skolebarn ikke er godt nok. Skolen kan skape tiltaksstrategier, tilpasninger og forebyggende programmer som kan gjøre skolen til et bedre sted å være. Dette handler også denne boka om.

Figuren illustrerer innholdet i boka.

• Hvilken rolle spiller miljøsensitivitet i forhold til elevenes skolefravær?

• Hvordan kan høysensitivitet forstås i et pedagogisk-psykologisk perspektiv?

• Hvilken betydning har skolerelatert stress og skoleangst for utviklingen av skolefravær?

• Hva er internettavhengighet, og hvordan kan det påvirke utviklingen av skolefravær hos elevene?

• Hvordan kan skolen og PP-tjenesten i samarbeid med foreldrene hjelpe barn og unge med problematisk interaktiv mediebruk?

I denne boka peker forfatteren på faktorer som kan ha betydning for skolefravær hos barn og unge, og drøfter hva skolen og andre rundt eleven kan gjøre for å få dem tilbake til skolen. Det finnes ikke entydige svar på disse problemstillingene, men forfatteren drøfter dem ut fra nyere litteratur og forskning på fagfeltet, og ut fra forfatterens egen forskning og praksiskunnskap.

Målgruppa for boka er lærere i skolen, ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste, barneverntjenesten, og sosial- og helsefagarbeidere. Den er også relevant for studenter i psykologisk, spesialpedagogisk og allmennpedagogisk utdanning. Boka kan også være av interesse for pårørende og andre faggrupper som arbeider med risikoutsatte barn og unge.

Branca Lie er førsteamanuensis em., dr.scient. og har mange år med erfaring fra undervisning på ulike nivåer i spesialpedagogikk og pedagogisk psykologi. Hun er faglig tilknyttet som forsker ved Handelshøgskolen Innlandet og har lang erfaring som foreleser ved ulike høyskoler i Norge og utlandet.

ISBN 978-82-15-06097-2