Kollektiv arbeidsrett - en artikkelsamling

Alexander Sønderland Skjønberg (f. 1986) er master (2010) og ph.d. i rettsvitenskap (2018) på avhandlingen Fredsplikten i tarifforhold.

Han arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI. Skjønberg er fagredaktør for arbeidsrett for Karnov, «national expert» for European Centre of Expertise in the field of labour law, employment and labour policies og medredaktør i Nordic Journal of Labour Law. Han har tidligere blant annet vært konstituert dommer i Arbeidsretten.

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 6 0 1 2 - 5

9

788215

060125

Alexander Sønderland Skjønberg

Artiklene i denne boken behandler disse rettsreglene, og forfatteren undersøker blant annet tariffavtalens opprinnelse, begrep, formål og sentrale rettsvirkninger. Hovedvekten er lagt på hvilke rettsvirkninger tariffavtalen har for de individuelle arbeidsavtalene. Et sentralt spørsmål er hvilken betydning det har at tariffavtalens arbeids- og lønnsvilkår automatisk og tvingende blir del av arbeidsavtalene mellom tariffbundne parter.

Kollektiv arbeidsrett

Tariffavtaler er sentrale reguleringsinstrument i norsk arbeidsliv. I store deler av arbeidslivet blir arbeids- og lønnsvilkårene direkte eller indirekte fastsatt gjennom tariffavtaler. Rettslig sett er tariffavtalen en særegen kontraktstype.

Den har rettsvirkninger som skiller den klart fra andre kontraktstyper. Siden tariffavtalen ble innlemmet i rettssystemet med arbeidstvistloven 1915, er det utviklet egne, tilpassede, rettsregler – tariffrettslige regler – for denne kontraktstypen, i tråd med tariffavtalens formål.

Alexander Sønderland Skjønberg

Kollektiv arbeidsrett - en artikkelsamling

Kollektiv arbeidsrett

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 1

19.04.2023 09:54

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 2

19.04.2023 09:54

Alexander Sønderland Skjønberg

Kollektiv arbeidsrett En artikkelsamling

universitetsforlaget

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 3

19.04.2023 09:54

© Universitetsforlaget 2023 ISBN 978-82-15-06012-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget / Sissel K. Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk: Aksell AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Sabon LT Std 10,5/13 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

NO - 1470

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 4

19.04.2023 09:54

Forord

Denne boken er en samling av artikler som jeg har utgitt i kollektiv arbeidsrett i perioden 2011 til 2021. Formålet med å samle artiklene er å gjøre arbeidene ­lettere tilgjengelige. Jeg har også skrevet en innledning til boken hvor jeg fremhever sammenhenger mellom artiklenes temaer og problemstillinger. Boken inneholder også en nyskrevet artikkel om Høyesteretts dom fra 2021 i den såkalte Grefsenhjemmet-saken, som avklarer et av de mest diskuterte spørsmålene i arbeidsrett fra de senere årene.

Hvor artiklene opprinnelig er publisert, fremkommer innledningsvis til hver artikkel. Jeg har ikke gjort innholdsmessige endringer i artiklene. Jeg har likevel harmonisert referansestilen og språkformen samt utarbeidet en ny felles litteraturliste, slik at det blir lettere for leseren å finne frem til kildene. I notene er det tatt inn sidetallshenvisninger til de andre artiklene i samlingen der det er aktuelt (i tillegg til de opprinnelige referansene). Hver artikkel kan leses selvstendig, og det vil være en viss overlapp mellom dem.

En stor takk til Charlotte R. Strand som har bistått meg i arbeidet med littera­ turlisten, og takk til Universitetsforlaget ved blant andre Linn-Aurora Wengen og Gunhild Eide for bistanden i forbindelse med bokutgivelsen.

Den siste artikkelen er skrevet og boken er ferdigstilt mens jeg har vært gjesteforsker ved European University Institute i Firenze.

Alexander Sønderland Skjønberg Firenze, 6. desember 2022

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 5

19.04.2023 09:54

Fra piazzalens plads over Arnoen aner en guldskjæret dø i sletten – ute i tvelyset flimrer den, dômen, under den kuldskjære marmorhætten!

Fra «Firenze» (1930) av Olaf Bull

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 6

19.04.2023 09:54

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15

DEL I

Tariffavtalen og dens ­sentrale rettsvirkninger . . . . . . . . . . . . .

19

Tariffavtalen og dens sentrale rettsvirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Artikkelens opplegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Sentrale utgangspunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Arbeidsrettens to hovedområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Arbeidsrettens idégrunnlag, tariffavtalers begrunnelse . .

2.3 De sentrale rettskildene i den kollektive arbeidsretten . . .

2.3.1 Arbeidstvistlovgivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.3.2 Arbeidsrettens praksis, rettsoppfatninger, tariffavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4 Grunnleggende rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.5 Kort om organisasjonsbildet, tariffavtalestrukturer, avtaleterminologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Tariffavtalebegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Partskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Avtalekrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4 Innholdskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5 Skriftlighetskravet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Tariffavtalen og alminnelig kontraktsrett: ugyldighetsregler, ­misligholdsregler, avtaletolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Ugyldighet, avtalerevisjon med videre . . . . . . . . . . . . . . .

4.3 Tolkning av tariffavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Tariffavtalens normative funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2 Noen utgangspunkter: normative virkninger, den doble ­konstruksjonen, individuell ettervirkning . . . . . . . . . . . .

21 21 21 21 23 25 25

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 7

27 28 29 31 31 32 34 35 36 40 40 41 42 45 45 45

19.04.2023 09:54

8

Innhold

5.3 5.4

6

Nærmere om ufravikelighetsbestemmelsens kjerne . . . . .

Tariffplikter i relasjon til utenforstående . . . . . . . . . . . . .

5.4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.4.2 Arbeidsavtaler med utenforstående . . . . . . . . . .

5.4.3 Tariffavtaler med utenforstående . . . . . . . . . . . .

5.4.4 Noen fellesspørsmål, terminologi og begrepsbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tariffavtalens fredsfunksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.2 Fredspliktens grunnlag og begrunnelse . . . . . . . . . . . . . .

6.3 Fredspliktens rekkevidde i tariffperioden . . . . . . . . . . . .

6.3.1 Utgangspunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3.2 Arbeidskamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3.3 Rettstvister og tariffregulerte spørsmål, fredspliktens «kjerne» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3.4 Sympatiaksjoner, politisk streik og individualrettslig opptreden . . . . . . . . . . . . . . . .

6.4 Fredspliktens rekkevidde ved tariffavtaleinngåelse og tariffrevisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.4.1 Utgangspunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.4.2 Plassoppsigelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.4.3 Melding til riksmegler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.4.4 Fredspliktens varighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

49 51 51 51 52 55 56 56 56 57 57 57 59 60 63 63 64 66 66

DEL 2

Nærmere om ­tariffavtalens ufravikelighet og ettervirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den alminnelige regelen om ettervirkning av tariffavtaler . . . . . . . . . . . .

1 Tema for artikkelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Kort om situasjoner hvor spørsmål om individuell ettervirkning kan oppstå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Tariffavtalens normative virkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Normativ virkning; substitusjon og utfylling . . . . . . . . . .

3.3 Den doble konstruksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Den doble konstruksjonen som grunnlag for en alminnelig regel om ettervirkning av tariffavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Tilsier lovens ettervirkningsregel at det ikke gjelder en alminnelig regel om ettervirkning av tariffavtaler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6 Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 8

69 71 71 72 74 74 76 78 81 88 89

19.04.2023 09:54

Innhold

Ettervirkning – grunnlag, rekkevidde og betydning . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Nærmere om problemstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Grunnlaget for ettervirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Spørsmålet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Normtransformasjonens betydning og nødvendighet . . .

3.3 Fra normativ virkning, normtransformasjon, til ettervirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4 ARD 1926 s. 110 Akers Mek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Hva innebærer ettervirkning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 To sentrale spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Ettervirkningens saklige rekkevidde . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3 Endringsadgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tariffavtalens ufravikelighet og ettervirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

– en komparativ og rettsgenetisk undersøkelse Forord til opprinnelig publikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1 Tema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.2 Kort om spørsmålene i den pågående norske debatten . .

1.3 Tariffavtalen som avtaletype . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.3.1 Bakgrunn, tariffavtalens grunnformål . . . . . . . . .

1.3.2 Problemene med innlemmelsen av tariffavtalen i rettssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.3.3 Tariffavtalens egenart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.4 Begrepet ettervirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 De opprinnelige diskusjonene om «Unabdingbarkeit» og «Nachwirkung» i tysk arbeidsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Den ulovfestede ettervirkningsregelen i tysk rett 1918–1933 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2.1 Utgangspunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2.2 «Nachwirkungstheorie» . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2.3 «Nichtnachwirkungstheorie» . . . . . . . . . . . . . . .

2.2.4 Reichsgerichts avgjørelse 2. juli 1926 . . . . . . . . .

2.2.5 Ekskurs: ettervirkningsdebatten i Østerrike . . . .

2.3 Videre rettsutvikling fra 1933 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4 Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Ufravikelighet og ettervirkning i nordisk arbeidsrett . . . . . . . . . .

3.1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Ufravikelighet – lovbaserte løsninger . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Ufravikelighet – den danske løsningen . . . . . . . . . . . . . .

3.4 Kritikken mot den doble konstruksjonen . . . . . . . . . . . .

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 9

9

91 91 92 94 94 95 103 107 109 109 109 112 114 116 116 116 116 118 120 120 123 125 127 128 128 129 129 130 135 137 139 139 142 143 143 143 150 152

19.04.2023 09:54

10

Innhold

3.4.1 3.4.2

Problemstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bergströms kritikk og oppfatningen i svensk ­arbeidsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4.3 Betydningen for tilnærmingen i norsk arbeidsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5 Fra normativ virkning til ettervirkning . . . . . . . . . . . . . .

3.5.1 Ettervirkningens grunnlag og begrunnelse . . . . .

3.5.2 Ettervirkningens rekkevidde – noen utgangspunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

152

Etter hundre år var visst allting ikke glemt likevel . . . . . . . . . . . . . . . . . .

– Høyesteretts dom i HR-2021-1193-A Grefsenhjemmet II 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Nærmere om sakens bakgrunn og problemstilling . . . . . . . . . . . .

3 Høyesteretts tilnærming til ettervirkningsspørsmålet . . . . . . . . . .

3.1 Formulering av sakens problemstillinger . . . . . . . . . . . . .

3.2 Tariffavtalens karakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Forståelsen av tariffavtalens normative virkning . . . . . . .

3.4 Fougners kritikk av Høyesteretts tilnærming . . . . . . . . .

3.5 Ettervirkningsspørsmålet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5.1 Formulering av problemstillingen . . . . . . . . . . . .

3.5.2 Betydningen av lovfestede ettervirkningsnormer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5.3 Forarbeider og rettspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5.4 Reelle hensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Individuell ettervirkning – hva nå? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Ettervirkningens karakter og rekkevidde . . . . . . . . . . . . .

4.2 Særavtaler og individuell ettervirkning . . . . . . . . . . . . . .

171

Tariffavtalers virkning for utenforstående arbeidstagere . . . . . . . . . . . . .

1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Nærmere om emnet og problemstillingene . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Introduksjon. Rettsgrunnlag og opplegg . . . . . . . . . . . . .

2.2 Ufravikelighet – terminologiske bemerkninger . . . . . . . .

2.3 Hvilke tariffnormer er relevante for artikkelens problemstillinger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4 Noen avgrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.5 Litt om rettskildegrunnlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Ufravikelighetsnormenes betydning for arbeidsgiver . . . . . . . . . .

3.1 Problemstillingen og det videre løp . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Ufravikelighetsnormene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

199 199 201 201 201

4

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 10

152 154 157 157 165 168

171 172 175 175 176 177 178 182 182 183 184 188 191 191 195

202 204 206 206 206 207 207

19.04.2023 09:54

Innhold

3.2.2

4

Nærmere om ufravikelighetsnormen i relasjon til arbeidere uten egen tariffavtale . . . . . . . . . . .

3.2.3 Tariffavtalens anvendelsesområde som begrensning for ufravikelighetsnormene . . . . . . .

3.3 Sondringen mellom arbeideravtaler og funksjonæravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4 Gjelder ufravikelighetsnormene også for funksjonæravtaler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4.1 Problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4.2 Uorganiserte funksjonærer og funksjonærer uten egen tariffavtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4.3 Utenforstående funksjonærer med egen tariffavtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4.3.1 Problemstilling og innledende bemerkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4.3.2 Rettspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4.3.3 Juridisk teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4.3.4 Reelle hensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4.3.5 Avtalepraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4.3.6 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5 Hvilken tariffavtale skal legges til grunn der hvor det er konkurrerende tariffavtaler i virksomheten? . . . . . . . . . .

3.5.1 Problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5.2 Avtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5.3 Tidsprioritetsmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5.4 Andre modeller: tyngdepunktsmodellen, spesialitetsprinsippet mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsavtalen som grunnlag for bundethet . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Eksplisitt henvisning til arbeidsgivers tariffavtale . . . . . .

4.3 Eksplisitt henvisning til tariffavtale i annet skriftlig materiale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4 Skal en henvisningsklausul forstås dynamisk eller statisk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.2 Dynamisk eller statisk henvisningsklausul? . . . .

4.4.3 Særlig om opphør av tariffavtalen . . . . . . . . . . .

4.5 Tilfeller hvor det ikke foreligger en skriftlig henvisningsklausul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.1 Problemstilling og innledende betraktninger . . . .

4.5.2 Høyesterettspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.3 Annen rettspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.4 Juridisk teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.5 En ekskurs; svensk og dansk rett . . . . . . . . . . . .

11

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 11

209 211 213 215 215 215 218 218 219 222 223 224 225 225 225 225 226 226 227 227 227 230 231 231 231 233 235 235 236 239 240 241

19.04.2023 09:54

12

Innhold

4.5.6 4.5.7 4.5.8 4.5.9

5

6

7

Reelle hensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ufravikelighetsnormenes indirekte betydning . . .

Sammenfatning og konklusjon . . . . . . . . . . . . . .

Nærmere om utfyllingsnormens innhold og rekkevidde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.10 Forholdet mellom utfyllingsnormen og arbeidsgivers informasjonsplikt . . . . . . . . . . . . .

Betydningen av lovfestede «ekstensjonsnormer» . . . . . . . . . . . . .

5.1 Problemstilling og innledende bemerkninger . . . . . . . . . .

5.2 Vilkårene for ekstensjonsadgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3 Ekstensjonsnormenes betydning for utenforstående arbeidstagere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.4 Særlig om konkurrerende tariffavtaler . . . . . . . . . . . . . .

5.5 Arbeidsreglement etter aml. §§ 14-16 flg. . . . . . . . . . . . .

5.6 Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Særlig om utenforstående arbeidstagere i offentlig sektor . . . . . .

6.1 Innledning og problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.2 Likebehandlingsnormenes betydning for tariffpartenes autonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3 Likebehandlingsnormenes betydning for utenforstående arbeidstagere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3.1 Lik behandling av tariffbundne og utenforstående arbeidstagere . . . . . . . . . . . . . . .

6.3.2 Nærmere om lønnsbetingelser . . . . . . . . . . . . . .

6.4 Konsekvenser av brudd på likebehandlingsnormene . . . .

6.5 Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.1 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2 Avsluttende betraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

243 245 246 247 249 252 252 255 257 260 261 263 263 263 264 265 265 266 268 270 270 270 271

DEL 3

Nærmere om tariffavtalens fredsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Fredsplikten i tarifforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Fredspliktens grunnlag og begrunnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Fredspliktens personelle rekkevidde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Alminnelige regler om binding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Aksessorisk fredsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Fredspliktens saklige rekkevidde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 12

275 275 276 278 278 279 280 280

19.04.2023 09:54

Innhold

4.2

13

Fredspliktens objektive side . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.1 Utgangspunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.2 Streik, lockout, blokade . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.3 Annen arbeidskamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.4 Begrunnelse for fredspliktens vidtrekkende objektive side . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3 Tariffregulerte spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4 Rettstvistspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5 Sympatiaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6 Politisk streik, demonstrasjonsaksjon . . . . . . . . . . . . . . .

4.7 Individualrettslig opptreden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fredspliktens tidsmessige rekkevidde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rettsutviklingen på fredspliktens område . . . . . . . . . . . . . . . . . .

281 281 282 283

Riksmeglers inngrepskompetanse i arbeidskonflikter . . . . . . . . . . . . . . . .

– et forsøk på å beskrive det prinsipielle 1 Innledning, problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Utgangspunkter om forbudskompetansens rekkevidde . . . . . . . .

3 De opprinnelige diskusjonene om forbudskompetansens rekkevidde – en liten odyssé . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Ved avreise – arbeidstvistlovene av 2012 og 1927 . . . . . .

3.2 De første avtaleløsningene og lovforslagene: ingen forbudskompetanse – bare arbeidsstansforbud . . . . . . . .

3.3 Fra arbeidsstansforbud til betinget forbudsplikt . . . . . . .

4 Hjemad igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

300

5 6

284 284 286 289 291 294 296 298

300 301 303 303 304 306 309

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311 Rettspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 13

19.04.2023 09:54

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 14

19.04.2023 09:54

Innledning

En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening på den ene siden og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening på den andre siden om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold, slik det heter i arbeidstvistloven § 1 bokstav e. Tariffavtalen er en privatrettslig kontrakt, men har samtidig sider som gjør den til en særegen kontrakt. I 1930 beskrev Paal Berg den som en «helt egenartet kontraktstype», og som en «rettslig nydannelse».1 Tariffavtalens opprinnelse er nært knyttet til industrialiseringen og organiseringen av produksjonslivet, hvor kollektiv regulering av arbeids- og lønnsvilkårene ble sentralt. Avtalens egenart knytter seg særlig til dens grunnleggende formål om å normere andre avtaler. Hvordan tariffavtalen skulle betraktes rettslig sett, og hvilke rettsvirkninger avtalen måtte ha for å nå sine formål, ble et vesentlig spørsmål i den første fasen av den moderne arbeidsrettens utvikling. Arbeidstvistloven 1915 løste grunnproblemene med tariffavtalens rettsvirkninger; med ufravikelighetsbestemmelsen i § 3 nr. 3 ble tariffavtalens virkninger for de individuelle arbeidsforholdene etablert.

Som denne boken viser, har en vesentlig del av min forskning dreid seg om å undersøke tariffavtalens formål og rettsvirkninger. Det har funnet sted en betydelig rettsutvikling siden 1915, først og fremst i Arbeidsrettens rettspraksis. I bokens første artikkel, «Tariffavtalen og dens sentrale rettsvirkninger» (publisert første gang i Jussens Venner 2019), gis en introduksjon til norsk kollektiv arbeidsrett.

Her diskuterer jeg blant annet tariffavtalens begrunnelse, de sentrale rettskildene, grunnleggende rettigheter og tariffavtalebegrepet. Hovedvekten i artikkelen legges på å gi en oversikt over tariffavtalens to hovedfunksjoner og sentrale rettsvirkninger: tariffavtalens normative funksjon og tariffavtalens fredsfunksjon. Disse rettsvirkningene behandles deretter inngående i bokens øvrige artikler.

Med tariffavtalens normative funksjon sikter jeg til hvordan tariffavtalen fungerer som reguleringsinstrument for de individuelle arbeidsforholdene. Det er særlig tre sider ved dette.

Det ene er tariffavtalens tvingende virkning og ufravikelighet i arbeidsforhold mellom tariffbundne arbeidsgivere og arbeidstagere. Disse rettsvirkningene er regulert i arbeidstvistloven § 6 og tjenestetvistloven § 13. Det andre er hva som skjer med tariffavtalebestemmelser som har blitt del av arbeidsavtalen når tariffavtalen som de opprinnelig skrev seg fra, ikke lenger er bindende for a­ rbeidsforholdet.

1

Berg 1930 s. 157 og s. 168.

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 15

19.04.2023 09:54

16

Innledning

Dette spørsmålet om ettervirkning har sammenheng med spørsmålet om tariffavtalens tvingende virkning og ufravikelighet.

Begge disse emnene behandles grundig i tre artikler, men med ulike innfallsvinkler og perspektiver. Den første artikkelen, «Den alminnelige regelen om ettervirkning av tariffavtaler» (publisert første gang i Arbeidsrett 2019), drøfter ettervirkningsregelens grunnlag og begrunnelse og viser den nære sammenhengen mellom tariffavtalens normative virkning og ettervirkning. Artikkelen viser at tariffavtalens normative virkning må forstås slik at tariffavtalens arbeidsog lønnsvilkår blir del av arbeidsavtalen mellom en tariffbundet arbeidsgiver og arbeidstager, og at arbeidsavtalen er et selvstendig rettsgrunnlag for disse ­rettighetene og pliktene. Det gjøres en analyse av ufravikelighetsbestemmelsen i arbeidstvistloven § 6. Et sentralt poeng er at tariffavtalens normative virkning i arbeidsforhold har to hovedvirkninger: ugyldighet og utfylling, og at disse to virkningene kan inntre samtidig eller hver for seg. Det argumenteres videre for at det gjelder en alminnelig regel om ettervirkning, og at det motsatte standpunktet mangler rettskildemessig forankring. Artikkelen viser at det er flere situasjoner hvor ettervirkning kan være aktuelt, og at det i praksis er viktig å skille mellom situasjonene, særlig der hvor tariffbundethet opphører uten at en ny tariffavtale blir bindende i arbeidsforholdet og der hvor det er snakk om et tariffskifte.

Den andre artikkelen, «Ettervirkning – grunnlag, rekkevidde og betydning» (publisert første gang i Arbeidsrett 2020), utdyper ettervirkningsregelens rettsgrunnlag og tilbakeviser kritikk fremsatt i etterkant av den første artikkelen. I kritikken av mitt standpunkt problematiseres blant annet om tariffavtalens normative virkning i arbeidsforhold må forstås slik at tariffavtalens arbeids- og lønnsvilkår blir del av arbeidsavtalen, eller om disse vilkårene kan være bindende i arbeidsforholdet uten å utgjøre arbeidsavtalenormer. Et sentralt poeng i artikkelen fra 2020 er derfor å utdype hva som ligger i tariffavtalens normative virkning, og at dette er en forståelse som har solid forankring i rettskildene. I artikkelen drøftes også den prosessuelle betydningen av å betrakte tariffavtalens normative virkning på denne måten, nemlig at en tariffbundet arbeidstager erverver rettigheter som denne selv kan håndheve for de alminnelige domstolene. Artikkelen viser at den normative virkningen er grunnleggende for det dobbeltsporede systemet i norsk arbeidsrett.

Artikkelen går imidlertid videre og tar opp nye spørsmål om hva ettervirkningen innebærer: Ettervirkningens saklige rekkevidde, altså hvilke tariffbestemmelser som kan bli del av arbeidsavtalen og ha ettervirkning, samt hvilke muligheter arbeidsgiver har for å endre arbeidsavtalebestemmelser som er resultat av ettervirkning i kraft av styringsretten. Det problematiseres om Høyesteretts såkalte totrinnstilnærming til spørsmål om endring av arbeidsavtalen, slik denne tilnærmingen er formulert særlig i Rt. 2009 s. 1465 og HR-2016-2286-A, kan være anvendelig også i en ettervirkningssituasjon. Artikkelen peker på at det ikke finnes avgjørende rettspraksis, men går de sententia ferenda inn for at deler av tilnærmingen kan fungere som en god rettslig løsning i en ettervirkningssituasjon.

Det tredje arbeidet, «Tariffavtalens ufravikelighet og ettervirkning – en komparativ og rettsgenetisk undersøkelse» (publisert første gang i Karnov forlag 2021),

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 16

19.04.2023 09:54

Innledning

17

tar opp samme tema som de forrige artiklene. Perspektivet er imidlertid annerledes. Det er dels rettshistorisk og dels komparativt. Hovedformålet med arbeidet er å vise ettervirkningens opprinnelse og utvikling i nordisk og tysk arbeidsrett.

Det gjelder ulike ettervirkningsregler i de nordiske landene, men den eldste ettervirkningsformen, som er ulovfestet, er at normative tariffbestemmelser som har blitt del av arbeidsavtalene, fortsatt består selv om tariffavtalen ikke lenger er bindende. Slik ettervirkning var gjenstand for en omfattende debatt i tysk arbeidsrettslig teori i mellomkrigstiden. I artikkelen drøfter jeg de ulike posisjonene og hvilke argumenter som ble benyttet, og hva som ble lagt til grunn som gjeldende rett. Et hovedpoeng med artikkelen er at begrunnelsen for ettervirkningsregelen gjennomgående er den samme i alle landene, og at grunntanken om ettervirkning har vært tilstede i tysk og nordisk arbeidsrett siden begynnelsen av 1900-tallet.

I tillegg til disse tre artiklene inneholder boken en ny artikkel om ettervirkning i lys av Høyesteretts dom i HR-2021-1193-A Grefsenhjemmet II. Her analyserer jeg dommen og Høyesteretts tilnærming til ettervirkningsspørsmålet. Min konklusjon er at Høyesteretts avgjørelse er i tråd med den tradisjonelle oppfatningen i faglitteraturen, og at det sånn sett er lite overraskende og originalt ved den. Det er likevel sider ved rettens begrunnelse som kan diskuteres nærmere, og jeg tar også opp hvilke spørsmål som ikke er avklart med dommen.

Den tredje siden ved tariffavtalens normative funksjon er spørsmålet om tariffavtalens virkning for arbeidstagere som ikke er bundet av den. Dette spørsmålet dreier seg ikke direkte om tariffavtalens normative virkning, men har sammenheng med det. Siden arbeidsrettens formative år har det vært lagt til grunn at en tariffbundet arbeidsgiver har en plikt til å etterleve tariffavtalen også for utenforstående arbeidstagere som faller inn under avtalens virkeområde. Selv om dette er et klassisk tema i den kollektive arbeidsretten, har det blitt lite behandlet i norsk arbeidsrettslig forskning. I artikkelen «Tariffavtalens virkning for utenforstående arbeidstakere» (publisert første gang i Arbeidsrett 2011) behandles dette temaet inngående. Arbeidsgivers tariffplikt til å etterleve tariffavtalen for de utenforstående arbeidstagerne, er et viktig utgangspunkt for analysen. Men det sentrale for undersøkelsen i artikkelen er hvordan arbeidsavtalen gir grunnlag for at utenforstående arbeidstagere erverver rettigheter og plikter etter tariffavtalen. Artikkelen behandler også forvaltningsrettslige krav om saklighet og likebehandling som selvstendige rettsgrunnlag for en plikt for en arbeidsgiver i offentlig sektor til å etterleve tariffavtalen overfor utenforstående arbeidstagere.

Tariffavtalens andre hovedfunksjon er dens fredsfunksjon. Allerede i Arbeidsrettens første dom, ARD 1916–17 s. 1, slo Arbeidsretten fast at enhver tariffavtale bygger på en forutsetning om at det i tariffperioden skal være fred. Det gjelder en fredsplikt. I norsk rett har denne fredsplikten et dobbelt rettsgrunnlag: i tillegg til tariffavtalen følger det fredsplikt av arbeidstvistloven § 6 (arbeidstvistloven 1915/27 § 6 nr. 3) og tjenestetvistloven § 20. Fredsplikten var tema for min doktoravhandling (Fredsplikten i tarifforhold, disputasutgave 2017, bokutgave Gyldendal 2019). I avhandlingen gis en bred analyse av fredspliktens grunnlag, begrunnelse og rekkevidde. Størstedelen av avhandlingen dreier seg om hvor

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 17

19.04.2023 09:54

18

Innledning

grensen skal trekkes mellom aksjoner som er i strid med fredsplikten, og aksjoner og opptreden som er tillatt også i tariffperioden. Denne boken inneholder en artikkel, «Fredsplikten i tarifforhold» (publisert første gang i Arbeidsrett 2019) som sammenfatter doktoravhandlingen.

Bokens siste artikkel, «Riksmeglers inngrepskompetanse i arbeidskonflikter – et forsøk på å beskrive det prinsipielle» (publisert første gang i Mulder mfl., Sui Generis. Festskrift til Stein Evju Universitetsforlaget 2016), behandler en spesiell, men viktig problemstilling om meglingsinstitusjonens rolle og rettslige stilling i det norske tvisteløsningssystemet. I faglitteraturen er det ulike standpunkter om rekkevidden av riksmeglers kompetanse til å gripe inn i en arbeidskonflikt i medhold av arbeidstvistloven § 19. Gjennom en analyse av det opprinnelige rettskildematerialet til arbeidstvistloven av 1915 bidrar artikkelen til å klargjøre hva som var lovgivers opprinnelige intensjon, og hva som er rekkevidden av riksmeglers inngrepskompetanse etter gjeldende rett.

En problemstilling som går på tvers i alle arbeidene, er hvordan den kollektive arbeidsretten forholder seg til alminnelig avtale- og kontraktsrett. Grunntanken er, slik Ragnar Knoph uttrykte det i 1934, at «man [skal] være forsiktig med å overføre de vanlige avtaleregler og avtaleforestillinger på tariffavtalene».2 Det er i rettspraksis utviklet egne, tilpassede, rettsregler for denne avtaletypen. Ved utviklingen av tariffretten har særlig ønsket om å sikre tariffavtalen som et reguleringsinstrument og som et fredsinstrument stått sentralt.

Det er særlig to sider ved den kollektive arbeidsretten som gjør at det kan være krevende å lære seg rettsområdet. Denne delen av arbeidsretten preges i større grad av kontinuitet enn den individuelle arbeidsretten. Når det gjelder bakgrunnsretten, er det de lange linjer i rettsutviklingen som står sentralt. Det er ikke uvanlig at Arbeidsretten viser til og begrunner standpunkt i nyere avgjørelser med sin tidlige rettspraksis fra første del av forrige århundre. Metodisk er det ofte nødvendig å gå tilbake, undersøke de tidlige rettskildene og se hva om har begrunnet de ulike rettsnormene.

Dessuten er bakgrunnsretten bare én del av den kollektive arbeidsretten. Virkeligheten kan – som ellers – se ganske annerledes ut. I den kollektive arbeidsretten er dette særlig fremtredende ved at det er omfattende tariffavtaleordninger som skiller seg fra og/eller supplerer bakgrunnsretten og som i praksis utgjør sentrale normer for regulering av arbeidslivet. Kjennskap til organisasjonsbildet, tariffavtalestrukturene og vesentlige avtaleordninger er derfor også viktig for å få god forståelse for faget.

2

Knoph 1934 s. 267.

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 18

19.04.2023 09:54

DEL I

Tariffavtalen og dens ­sentrale rettsvirkninger

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 19

19.04.2023 09:54

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 20

19.04.2023 09:54

Tariffavtalen og dens sentrale rettsvirkninger*

Artikkelen gir en introduksjon til den kollektive arbeidsretten. I denne delen av arbeidsretten er tariffavtalen helt sentral. Tariffavtalen er en særegen kontrakt. Flere av dens rettsvirkninger skiller seg markant fra andre kontrakter. Som reguleringsinstrument har tariffavtalen klare likhetstrekk med lov. I artikkelen diskuteres tariffavtalens formål, begrep og sentrale rettsvirkninger. En sentral rettsvirkning som har fått fornyet interesse den siste tiden, er tariffavtalens virkning i individuelle arbeidsforhold, og det er tilsynelatende en viss uenighet om grunnleggende sider ved tariffavtalen. Artikkelen behandler også dette.

1

Artikkelens opplegg

Siden siktemålet med artikkelen er å gi en introduksjon til den kollektive arbeidsretten, vil jeg i del 2 ta opp endel sentrale utgangspunkter om arbeidsrett som rettsområde, den kollektive arbeidsrettens kjennetegn, rettskilder, tariffavtalens formål med videre. I del 3 er det begrepet ‘tariffavtale’ som er tema. Problemstillingene i del 4 er nært knyttet til dette. Det overordnede spørsmålet her er i hvilken grad alminnelige kontraktsrettslige regler er relevante for tariffavtalen. I del 5 og 6 diskuterer jeg tariffavtalens to hovedfunksjoner og sentrale rettsvirkninger: den normative funksjonen og fredsfunksjonen.

2

Sentrale utgangspunkter

2.1

Arbeidsrettens to hovedområder

Rettsområdet arbeidsrett består av de rettsreglene som regulerer forholdet mellom ulike parter og aktører i arbeidslivet. Tradisjonelt er det vanlig å dele arbeidsretten i to hoveddeler: den individuelle delen og den kollektive delen. I den individuelle *

Artikkelen er første gang publisert i Jussens Venner vol. 54 2019 s. 277–334. En takk til Tron Sundet og Kurt Weltzien for innspill til artikkelutkast. Alle standpunkter mv. er selvsagt helt ut mitt ansvar.

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 21

19.04.2023 09:54

22

Del I Tariffavtalen og dens ­sentrale rettsvirkninger

arbeidsretten er det rettsreglene om det individuelle arbeidsforholdet mellom en arbeidsgiver og en arbeidstager som utgjør kjernen.1 I den kollektive arbeidsretten2 står rettsregler om forholdet mellom kollektive parter, fagforeninger og arbeidsgiverforeninger sentralt.

Skillet mellom individuell og kollektiv arbeidsrett er først og fremst en praktisk-systematisk inndeling. Rettsnormene innenfor de to hoveddelene av arbeidsretten hører grunnleggende sett sammen. Arbeidsrett er ett rettsområde.3 Det er avgjørende for forståelsen av den individuelle arbeidsretten å ha kjennskap til kollektiv arbeidsrett og vice versa. Dessuten kan rettsområdet beskrives med flere hoveddeler, eller dimensjoner, enn den individuelle og den kollektive.

Grunnleggende rettigheter, menneskerettigheter, er en ytterligere sentral del av rettsområdet.4 Arbeidsrett er videre et eget rettsområde.5 Det er en selvstendig juridisk di­siplin med både privatrettslige og offentligrettslige innslag. Den privatrettslige kontraktsformen, og dermed kontraktsretten, ligger i bunn. Dette gjelder både i den individuelle og kollektive arbeidsretten, hvor henholdsvis arbeidsavtalen og tariffavtalen er sentrale rettslige instrumenter. Men særlig tariffavtalen med dens normative funksjon skiller seg fra kontrakter i sin alminnelighet. En tariffavtale skaper nemlig rettigheter og plikter for andre enn avtalepartene; også partenes medlemmer, for eksempel den enkelte arbeidstager, blir bundet. Dette er rettsvirkninger som ikke lar seg oppstille etter alminnelig kontraktsrett.6 Lov har vært nødvendig for å etablere virkningene, og dette er gjort med en bestemmelse om «ufravikelighet», se del 5. Lovgiver har på den måten gitt kontraktsparter, tariffpartene, kompetanse til å fastsette tvingende normer for andre enn seg selv, nemlig den enkelte arbeidsgiver og arbeidstager som er medlemmer av organisasjonene.

Selv om det ikke kan skilles skarpt mellom arbeidsrettens to tradisjonelle hoveddeler, kan vi si at den kollektive arbeidsretten i større grad preges av kontinuitet enn den individuelle arbeidsretten. Det rettslige rammeverket og de institusjonene som ble etablert for rundt hundre år siden, er i vesentlig grad de samme idag.

Denne kontinuiteten preger også Arbeidsretten og dens rettspraksis; ved utvikling 1

2 3

4

5 6

Den individuelle arbeidsretten omfatter også rettsregler som oppstiller plikter for arbeidsgiver i relasjon til andre enn arbeidstagere, som for eksempel arbeidssøkere eller selvstendige oppdragstagere. Se Hotvedt 2016, for en grundig analyse av grunnlaget for ulike arbeidsgiverplikter.

Den kollektive arbeidsretten betegnes av og til også som tariffretten.

Det er illustrerende at Paal Berg, som var den første som definerte arbeidsrett som en egen juridisk disiplin i Norge i sin bok Arbeidsrett (Berg 1930), ikke opererte med et skille.

Se for eksempel Bruun 2017 s. 17–35. Bruun påpeker at arbeidsrett i etterkrigstiden «was in essence a two-dimensional phenomenon», og at dette ikke lenger er dekkende (s. 18–19). Han vil beskrive arbeidsrett som «a four-dimensional field of law» (s. 19–20) og tilføyer «two new basic ideas», det han kaller «human rights approach» og «access to the labour market» (s. 20).

Se for eksempel Berg 1930 s. 5–8, Evju 2012 s. 1–29 og Skjønberg 2019a s. 76.

Se Skjønberg 2019a s. 79–81 og s. 137–142.

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 22

19.04.2023 09:54

Tariffavtalen og dens sentrale rettsvirkninger

23

av bakgrunnsretten er det de lange linjer i rettsutviklingen som står sentralt.7 Den individuelle arbeidsretten er derimot mer dynamisk, og arbeidsmiljølovgivningen endres relativt hyppig. En vesentlig grunn til dette er EU/EØS-rettens innflytelse. Gjennomføringen av EØS-avtalen innebar at det ble innført flere nye sentrale regler om for eksempel skriftlig arbeidsavtale, virksomhetsoverdragelse og masseoppsigelser, og senere har det blitt innlemmet en rekke nye direktiver.8 EU/EØS-retten har også fått økt betydning for den kollektive arbeidsretten. Dette gjelder særlig for reglene om arbeidskamp.9 EU/EØS-rettens vesentlige betydning for arbeidsretten preger både arbeidsrettslig og arbeidspolitisk diskurs.

EU/EØS-rettens innflytelse er én side ved internasjonaliseringen av arbeidsretten.

Også andre folkerettslige normer har stor betydning, se punkt 2.4.

2.2

Arbeidsrettens idégrunnlag, tariffavtalers begrunnelse

Den moderne arbeidsrettens fødsel, genese, knyttes til industrialiseringen. Den «formative fasen», hvor arbeidsrett ble utviklet som rettsområde og de arbeidsrettslige institusjoner ble etablert, tidfestes i norsk sammenheng fra ca. 1885– 1930.10 Denne historiske utviklingen har blitt fortalt mange ganger. Kjennskap til den er imidlertid viktig for å få en god forståelse for faget. Jeg nøyer meg med å peke på det som kan sies å være tre parallelle hovedlinjer i utviklingen.11 Den ene er statens inngripen i kontraktsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstagere ved å etablere ufravikelig (semidispositiv)12 lovgivning for å verne arbeidstageren.13 Den andre er fremveksten av organisasjoner og etablering av kollektiv avtaleregulering, tariffavtaler. Tanken bak arbeidstagernes organisering har vært at de ved å opptre kollektivt kan oppnå en sterkere og mer likeverdig posisjon overfor arbeidsgiver i forhandlingene om arbeids- og lønnsvilkår. Organisasjonsfrihet og rett til streik har vært viktige forutsetninger.14 Den tredje linjen gjelder statens 7 8 9

10 11

12

13 14

Dette betyr selvsagt ikke at Arbeidsretten ikke er rettsskapende, se Skjønberg 2019a s. 48.

Se for eksempel Hotvedt 2016 s. 74–81 og Skjønberg mfl. 2017 s. 33.

Se nærmere for eksempel Weltzien 2017 s. 197–205, s. 458–461 og Skjønberg mfl. 2017 s. 33–34 med videre litteraturhenvisninger. Her er EU-domstolens avgjørelser i den såkalte Laval-kvartetten sentrale. Det finnes neppe noen avgjørelser som har skapt så mye arbeidsrettslig diskusjon, og litteraturen om emnet er overveldende.

Evju 2012 s. 7.

For en diskusjon av den arbeidsrettslige utviklingen se Skjønberg mfl. 2017 s. 22–40 og Skjønberg 2019a s. 58–66, s. 72–77 og de henvisningene til norsk og internasjonal litteratur som finnes der. Se i tillegg Sundet 2018 s. 31–51 og Fougner 2019 s. 28–82. Av internasjonal litteratur vil jeg fremfor alt trekke frem Hepple 1986 s. 1–30.

Arbeidervernlovgivningen kan fravikes, men som alminnelig regel bare til arbeidstagerens gunst, se for eksempel lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1-9 og lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (ferieloven) § 3.

Individuelle vernehensyn er ikke de eneste hensynene bak arbeidsmiljølovgivning. Også bredere samfunnsinteresser har selvsagt betydning, se Skjønberg mfl. 2017 s. 25–26.

Se nærmere om grunnrettigheter i punkt 2.4.

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 23

19.04.2023 09:54

24

Del I Tariffavtalen og dens ­sentrale rettsvirkninger

inngripen i forholdet mellom organisasjonene. Staten har fastsatt preseptoriske regler for løsning av tvister mellom organisasjonene. Den primære begrunnelsen har vært hensynet til, og vern av, samfunnet. Men staten har også gjennom arbeidstvistlovgivningen sikret tariffavtalen rettsvirkninger i tråd med avtalens hovedformål. Bestemmelsene om ufravikelighet er et eksempel på det.

Et sentralt premiss, en grunntanke, i arbeidsretten er at det eksisterer asymmetri og avhengighet i forholdet mellom den enkelte arbeidstager og arbeidsgiver.15 Arbeidstageren anses normalt som den svakere parten. Forholdet mellom arbeidstageren og arbeidsgiveren kan typisk sett karakteriseres som «a relation between a bearer of power and one who is not a bearer of power».16 Ved ansettelse går arbeidstager inn i et underordningsforhold, og arbeidsgiver får en styringsrett. Arbeidsrettens fundament uttrykkes gjerne i maksimen «Labour is not a commodity», slik det heter i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konstitusjon.17 Idéen om asymmetri har flere elementer som det vil føre for langt å gå inn på her.18 Det er imidlertid særlig ett element som er viktig for forståelsen av den kollektive arbeidsrettens bakgrunn: arbeidstagers og arbeidsgivers ulike sosioøkonomiske utgangsposisjoner. Arbeidstagerens valgmuligheter vil ofte være mer begrensede enn arbeidsgiverens, og dermed vil forhandlingsposisjonen i markedet også være svakere. Dette skyldes at arbeidstager normalt må konkurrere med andre om å få arbeid. Konkurransesituasjonen kan føre til at arbeidstagerne underbyr hverandre, og at det blir «a race to the bottom».19 Der dette skjer, vil arbeids- og lønnsvilkår holdes på et lavest mulig nivå, og da oppstår det som gjerne forstås som del av begrepet om «sosial dumping».

En viktig del av formålet med arbeidstagernes organisering har nettopp vært å utjevne asymmetrien og gjøre det mulig for arbeidstagerne å ha reell frihet i forhandlingene om arbeids- og lønnsvilkår med arbeidsgiverne. Gjennom fastsettelse av kollektive og ensartede arbeids- og lønnsvilkår er tariffavtalen ment å motvirke uheldige virkninger av konkurransen.20 Konkurranseregulering ligger i tariffavtalens art. Det er illustrerende at konkurranseloven21 § 3 første ledd gjør unntak for «arbeids- og ansettelsesvilkår».22 Også arbeidsgiverne kan ha 15

16 17

18 19 20 21 22

Forestillingen om arbeidsrett som regulering av det avhengige lønnsarbeidet ble særlig utviklet av Hugo Sinzheimer, den tyske arbeidsrettens «far». Paal Berg, som altså introduserte arbeidsrett som egen disiplin i Norge (se note 3 over), bygget i betydelig grad på Sinzheimers idéer. Se nærmere Skjønberg 2019a s. 33.

Kahn-Freund 1972 s. 8.

Formuleringen er i Philadelphia-erklæringen fra 10. mai 1944. ILO ble etablert i 1919 med grunnlag i Versailles-traktaten og har dermed hundreårsjubileum. Formuleringen var da «that labour should not be regarded merely as a commodity or article of commerce» (min kursivering). Se nærmere Evju 2014b s. 222–229.

Se nærmere Skjønberg mfl. 2017 s. 36–38 og Skjønberg 2019a s. 73–77. Se også særlig Evju 2003 s. 3–32.

Weiss 2011 s. 43–56, på s. 44.

Se nærmere Skjønberg 2019a s. 77–79. Jf. også Skjønberg mfl. 2017 s. 73–74.

Lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven).

Et slikt tariffunntak gjelder også for konkurransereglene i EU/EØS-retten.

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 24

19.04.2023 09:54

Tariffavtalen og dens sentrale rettsvirkninger

25

en interesse i konkurransereguleringen. Tariffavtalen kan motvirke uheldig konkurranse mellom arbeidsgivere. Fastsettelse av kollektive og ensartede vilkår kan dessuten skape forutsigbare rammer for virksomhetene.

Et annet grunnformål med tariffavtalen er å skape en viss stabilitet mellom partene. For å oppnå konkurranseregulering må tariffavtalen fjerne partenes skiftende økonomiske motivering som oppstår med markedssvingningene og ønsker om å gjøre endringer i betingelsene i tråd med svingningene. Det som er avtalt, må ligge fast i en bestemt periode.

For å oppnå disse formålene har tariffavtalen særskilte rettsvirkninger. Den fastsetter for det første bindende og tvingende arbeids- og lønnsvilkår for de individuelle arbeidsforholdene (tariffavtalens normative funksjon). Den innebærer for det andre en fredsplikt. I tariffperioden er partene og deres medlemmer avskåret fra å bruke arbeidskamp for å få endret det avtalte (tariffavtalens fredsfunksjon).

2.3

De sentrale rettskildene i den kollektive arbeidsretten

2.3.1 Arbeidstvistlovgivningen Den sentrale loven på den kollektive arbeidsrettens område er arbeidstvistloven.

Dagens arbeidstvistlov23 er fra 2012 og avløste arbeidstvistloven24 1927, som igjen erstattet vår første arbeidstvistlov25 fra 1915. Veien frem til arbeidstvistloven var lang; det tok nesten 13 år fra det første lovforslaget ble fremmet i 1902 til loven ble vedtatt 6. august 1915. Arbeidskampene ble stadig flere og mer omfattende utover på 1900-tallet. De ble sammenlignet med «vulkanske utbrudd» som førte til «uopprettelig tap for det hele samfunds økonomiske liv».26 Hvordan – og hvor langt – staten burde gripe regulerende inn for å sikre samfunnsfreden, var et «brændende spørsmaal» i tiden.27 For myndighetene var det viktig at lovgivningen fikk legitimitet hos partene i arbeidslivet. Flere av reglene i arbeidstvistloven er da også en videreføring eller videreutvikling av avtaleregulering som allerede var etablert i forholdet mellom LO og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F., nå del av NHO).28 Andre regler ble utformet etter forslag fra organisasjonene.

Arbeidstvistloven bygger på to grunnleggende premisser. Den ene er at arbeidskamp er legitimt for å tvinge gjennom avtaleregulering av arbeids- og lønnsvilkår.

Streik og lockout er tillatt i interessetvister, altså tvister om opprettelse av tariff23 24 25 26 27

28

Lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven, arbtvl.).

Lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister (arbtvl. 1927).

Lov 6. august 1915 nr. 2 om arbeidstvister (arbtvl. 1915).

Ot.prp. nr. 29 (1912) s. 1.

Ot.prp. nr. 29 (1912) s. 1. Det store stridsspørsmålet var om det skulle innføres en ordning med tvungen voldgift i interessetvister. Prosessen frem mot arbeidstvistloven er dis­ kutert i flere arbeidsrettslige fremstillinger. Jeg viser særlig til Steinland 1994. Se også Skjønberg 2019a s. 110–124.

Den første avtalen mellom organisasjonene ble inngått 1. november 1902. Den inneholdt regler om «mægling og voldgift». Avtalen ble senere erstattet av tilsvarende avtaler om konfliktløsningsordninger. Se om dette Skjønberg 2019a s. 58–66 og s. 107–124.

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 25

19.04.2023 09:54

26

Del I Tariffavtalen og dens ­sentrale rettsvirkninger

avtale eller revisjon av en eksisterende tariffavtale.29 I rettstvister er derimot arbeidskamp forbudt, jf. arbtvl. § 8 første ledd. Loven bygger på et grunnleggende skille, en todeling, mellom disse tvistene, se del 6. Den andre grunnleggende forutsetningen er at partene anses som likestilte; rettslig sett er det symmetri, paritet, mellom arbeidstagersiden og arbeidsgiversiden i kollektive relasjoner.30 Med organisasjons- og tariffavtaleutviklingen ble det «en viss balanse i maktforholdet mellom kapital og arbeid», slik Paal Berg uttrykte det i 1930.31 Dette er dermed en viktig forskjell til den individuelle arbeidsretten, se punkt 2.2. Tanken om symmetri mellom de kollektive partene viser seg blant annet ved at begge parters kampmidler, streik og lockout, er likestilt rettslig sett.32 Bestemmelsene i arbeidstvistloven kan deles i tre hovedkategorier. Den første omfatter regler om tariffavtaler, deres rettsvirkninger og følger ved tariffbrudd.33 Disse reglene har i liten grad vært omstridt. For det andre har vi regler om løsning av interessetvister. Det sentrale her er meglingsreglene, som innebærer at staten ved en meglingsmyndighet, Riksmekleren, har kompetanse til å gripe inn i arbeidskonflikter med megling og arbeidsstansforbud, se del 6. Den tredje kategorien er reglene som omhandler løsning av rettstvister. Med arbeidstvistloven 1915 ble det etablert en særdomstol, Arbeidsretten. Kjernen i domstolens kompetanseområde er rettstvistene, jf. arbtvl. § 33 andre ledd. Arbeidsretten dømmer i første og siste instans innenfor sitt område, og dens avgjørelser kan som hovedregel ikke ankes, jf. arbtvl. § 58 femte ledd.34 Arbeidstvistloven gjelder for hele arbeidslivet bortsett fra statssektoren. Den gjelder med andre ord i privat sektor og i kommunesektoren. Det avgjørende er at det foreligger et arbeidsforhold, jf. arbtvl. § 1 bokstav a og b hvor henholdsvis arbeidstager og arbeidsgiver er definert. Begrepene skal i utgangspunktet forstås på samme måte som etter arbeidsmiljøloven.35

29 30

31 32 33 34

35

Med gjeldende arbeidstvistlov følger dette forsåvidt av § 3 annet punktum, jf. også Prop.

134 L (2010–2011) s. 73.

Hvorvidt det er reell paritet mellom parter på kollektivt nivå, er et vanskelig spørsmål.

Etter enkelte lands rett er lockout begrenset i større grad enn streik blant annet ut fra en tanke om at det ikke nødvendigvis er det. Lockout vurderes i visse situasjoner å motvirke den balanserende, utjevnende, funksjonen som streik anses å ha. Dette gjelder etter tysk rett og er særlig trukket frem der lockout brukes som første kampmiddel, se for eksempel Wolter 2011 s. 651–734.

Berg 1930 s. 156.

Lockout anvendes i dag ikke like hyppig som i den formative fasen, men forekommer også. Se om bruk av lockout i nyere tid for eksempel Alsos/Nergaard 2019 s. 182–201.

Disse reglene er i kapittel 2. Men en del av legaldefinisjonene i kapittel 1 § 1 berører også tematikken.

En kjennelse som avviser en sak fra Arbeidsretten, kan ankes til Høyesterett, jf. arbtvl. § 58 første ledd. Hvis en part får avvist sin sak fra Arbeidsretten og er uenig i det, kan avgjørelsen altså ankes. Videre kan en dom ankes inn for Høyesterett på det grunnlag at saken ikke hører under Arbeidsrettens domsmyndighet, jf. arbtvl. § 58 femte ledd annet og tredje punktum. Se for eksempel Rt. 2012 s. 1702.

Prop. 134 L (2010–2011) s. 72.

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 26

19.04.2023 09:54

Tariffavtalen og dens sentrale rettsvirkninger

27

For statssektoren gjelder tjenestetvistloven.36 Loven har mange fellestrekk med arbeidstvistloven. Samtidig er det også viktige ulikheter. En forskjell er tjenestetvistlovens regler om forhandlingsrett. Etter arbeidstvistloven kan enhver sammenslutning av arbeidstagere forhandle om og inngå tariffavtale, se punkt 3.2.

Etter tjenestetvistloven er det derimot bare forhandlingsberettigede organisasjoner som kan gjøre dette med staten, jf. tjtvl. § 11 og § 2. Utgangspunktet er at streikeadgangen følger forhandlingsretten.37 For å oppnå status som forhandlingsberettiget organisasjon må bestemte krav til størrelse og representativitet være oppfylt, se tjtvl. § 3. Denne særskilte ordningen er begrunnet i et ønske om å sikre et sentralisert og konsentrert forhandlingssystem hvor bare organisasjoner av en viss størrelse skal opptre i forhandlinger med staten.38 Jeg behandler ikke tjenestetvistloven særskilt i artikkelen, men det meste knyttet til tariffavtalen og dens sentrale rettsvirkninger er likt på arbeidstvistlovens og tjenestetvistlovens område.

2.3.2 Arbeidsrettens praksis, rettsoppfatninger, tariffavtaler Ved siden av arbeidstvistloven og dens forarbeider39 er Arbeidsrettens praksis sentrale rettskilder. Som nevnt er Arbeidsretten første og siste domstolsinstans i tarifftvister. På lignende vis som for Høyesteretts avgjørelser har Arbeidsrettens dommer prejudikatsvirkning.40 I likhet med Høyesterett bedriver Arbeidsretten rettsavklaring og rettsutvikling, og det er mange eksempler på at domstolen har vært rettsskapende.41 På samme måte som ellers kan rettsoppfatninger i juridisk litteratur ha relevans som rettskilder. Et særskilt trekk ved en del av den juridiske teorien på den kollektive arbeidsrettens område er at forfatterne også har vært toneangivende som formenn i Arbeidsretten, og dermed samtidig hatt innflytelse på utviklingen av rettspraksis.42 I perioder har det vært et betydelig samspill mellom rettsvitenskapen og Arbeidsrettens rettsutvikling.

Tariffavtaler er også relevante som rettskilder.43 Det er flere sider ved dette. For det første kan tariffavtalen sees på som en rettskilde for arbeidsavtaler, ettersom tariffavtalen fastsetter bindende og ufravikelige bestemmelser i disse, se nærmere 36 37 38 39

40 41 42

43

Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven, tjtvl.).

Evju 1982 s. 152 note 41 med videre henvisninger til forarbeidene.

Ot.prp. nr. 20 (1958) s. 17–18. Se også ARD 1998 s. 88 (s. 100).

Med forarbeider sikter jeg fremfor alt til forarbeidene til arbeidstvistlovene 1915/1927.

Loven fra 2012 er, som sagt, i all hovedsak en videreføring. Se for eksempel Berg mfl.

1973 s. 7–30 for en oversikt over forarbeidene.

Se nærmere Skjønberg 2019a s. 47–48.

Se Skjønberg 2019a s. 48 note 126, s. 318 og s. 426.

Et eksempel fra Kristen Andersens periode er dommen i ARD 1971 s. 49, hvor Arbeidsretten korrigerte rettstilstanden i spørsmålet om såkalt resignasjonsplikt og la til grunn en ny norm i tråd med synspunkter Andersen hadde forfektet på 1950-tallet, se ­Skjønberg 2019a s. 51–52 og s. 225–227. I denne artikkelen er spørsmålet om resignasjonsplikt omtalt i punkt 6.3.3.

Se Skjønberg 2019a s. 52 med videre henvisninger i note 159.

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 27

19.04.2023 09:54

28

Del I Tariffavtalen og dens ­sentrale rettsvirkninger

del 5. Den normative virkningen innebærer, som nevnt, at tariffavtalen får likhetstrekk med lov. For det andre kan tariffavtaleregulering danne grunnlag for, eller gi støtte til, alminnelige deklaratoriske normer, in dubio-normer/utfyllingsnormer, bakgrunnsrett. Dette er normer som utvikles på grunnlag av hvilke forutsetninger tariffavtaler i alminnelighet anses å bygge på. Tariffavtalens fredsplikt er et eksempel på en slik alminnelig kontraktsforutsetning, se del 6.44 For det tredje kan tariffavtaler være relevant ved tolkning av lovnormer.45

2.4

Grunnleggende rettigheter

Grunnleggende rettigheter, menneskerettigheter, har fått stadig større betydning også på arbeidsrettens område. Dette gjelder menneskerettigheter som har generell anvendelse, slik som for eksempel ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, rett til privatliv, rett til ikke å bli diskriminert med videre. Flere slike rettigheter har grunnlovsvern og er vernet etter ulike konvensjoner som Norge er bundet av, som for eksempel Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (1950) (EMK).46 ILO-konvensjoner gir omfattende og spesifikk beskyttelse knyttet til arbeid.47 De mest sentrale i vår sammenheng er ILO-konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisa­ sjonsretten (1948) og ILO-konvensjon nr. 98 om gjennomføring av prinsippene for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger (1949).

De sentrale kollektive rettighetene er organisasjonsfriheten og rett til kollektive forhandlinger og streik. Disse henger nøye sammen. Organisasjonsfrihet har flere sider og elementer.48 Dens individuelle side betegner både den enkeltes rett til å forme og slutte seg til en organisasjon (positiv organisasjonsfrihet) og rett til å velge hvilken organisasjon vedkommende ønsker å slutte seg til, eller å ikke være organisert (negativ organisasjonsfrihet). Dens kollektive side dreier seg om hvilke rettigheter fagforeninger og arbeidsgiverforeninger har, slik som rett til å regulere seg selv, arbeide for ivaretagelse av medlemmenes interesser med videre.

Organisasjonsfriheten var rettslig sett anerkjent da de første organisasjonene ble etablert i Norge på 1870-tallet, og disse ble ansett å ha rettsevne på samme 44 45 46

47

48

Andre eksempler er organisasjonsfrihet, styringsrett, plikt til å sikre likebehandling av tariffbundne og utenforstående arbeidstagere mv.

Se for eksempel Rt. 2001 s. 418 Kårstø (s. 425).

Andre konvensjoner er FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter (1966, SP) og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966, ØSK), og den europeiske sosialpakt (1961), som for Norges del er erstattet av den reviderte sosialpakt (1996, ESP). EMK, SP og ØSK er gjort til norsk lov med forrang foran annen lovgivning, jf. lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) §§ 2 og 3.

ILO-konvensjonene er ikke gjort til norsk lov, jf. note 46. Men EMD har lagt til grunn at ESP og ILO-konvensjonene med tilhørende praksis er relevante kilder ved tolkningen av EMK («den komparative metoden»), se særlig EMDs dom 12. november 2008 Demir og Baykara mot Tyrkia, se nærmere for eksempel Weltzien 2016 s. 157, s. 166 og s. 176–177, Hotvedt 2017, s. 86–109 (s. 90), Skjønberg mfl. 2017 s. 35 og Skjønberg 2019a s. 90–91.

Se nærmere Evju 1982 s. 26–48. Se også kort for eksempel Skjønberg mfl. 2017 s. 41.

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 28

19.04.2023 09:54

Tariffavtalen og dens sentrale rettsvirkninger

29

måte som andre foreninger.49 Organisasjonsfriheten ble utledet av den alminne­ lige handlefriheten og kontraktsfriheten. Streik og lockout ble ansett som tillatt i den utstrekning det ikke fantes begrensninger i lov eller avtale. Organisasjonsfriheten, og streikeretten, hadde da karakter av å være negative friheter.50 Etter gjeldende rett er ulike kollektive rettigheter positivt regulert i og beskyttet av flere internasjonale konvensjoner. Med grunnlovsendringene i 2014 er dessuten organisasjonsfriheten positivt regulert i § 101 første ledd, og Høyesterett har lagt til grunn at bestemmelsens innhold må fastlegges med utgangspunkt i EMK art. 11.51 Både en rett til forhandlinger og en rett til streik har vern etter art. 11.52 Disse rettsgrunnlagene stiller nærmere krav til de begrensninger som kan gjøres i de kollektive rettighetene. Hvorvidt de kollektive rettighetene har vern etter de ulike rettsgrunnlagene – og ikke minst vernets omfang/rekkevidde – varierer imidlertid og er et omfattende tema som jeg ikke kan forfølge videre.53

2.5

Kort om organisasjonsbildet, tariffavtalestrukturer, avtaleterminologi

Denne artikkelen behandler grunnleggende rettslige spørsmål i den kollektive arbeidsretten. Kjennskap til det rettslige rammeverket og bakgrunnsretten er en nødvendig, men i praksis ikke alltid tilstrekkelig, betingelse for å få god forståelse for faget. Jeg har allerede nevnt at kjennskap til den historiske utviklingen er viktig.

Men det er også nødvendig med en viss innsikt i det kollektive arbeidslivet. Med dette sikter jeg særlig til organisasjonsbildet og tariffavtalestrukturene i praksis.

I ulike tariffområder, som for eksempel LO–NHO-området, er det etablert avtaleordninger som i stor utstrekning supplerer og fraviker bakgrunnsretten.54 Det sier seg selv at det ikke er rom for en behandling av alt dette i denne artikkelen.55 Jeg vil likevel helt kort peke på noen hovedtrekk.

49

50 51 52

53

54

55

Noe annet er at arbeidstagernes organisering kunne møte, ofte betydelig, motstand i praksis, se for eksempel Andersen 1955 s. 14–15, jf. forsåvidt også Skjønberg mfl. 2017 s. 29 og Skjønberg 2019a s. 69.

Se nærmere Skjønberg 2019a s. 69–71 om det tradisjonelle utgangspunktet etter norsk rett.

HR-2016-2554-P Holship (avsnitt 81).

Se for eksempel EMDs dom 8. april 2014 National Union of Rail, Maritime and Transport Workers mot Storbritannia. Se nærmere for eksempel Skjønberg 2019a s. 239–240 og s. 327–333.

Et sentralt aspekt er også hvilket gjennomslag konvensjonsvernet har i norsk rett. Vernet av organisasjonsfriheten og streikeretten er for eksempel omfattende etter ILO-konvensjonene og ESP. Men disse konvensjonene er ikke, slik som EMK, gjort til norsk lov, se nærmere note 47.

Den kollektive arbeidsretten, slik den normalt fremstilles, får dermed et visst preg av å være en fremstilling av «regler om regler», eller «normer om normer», se Sundet 2018 s. 12.

En fremstilling som tar for seg både det juridiske, historiske og samfunnsmessige er S­ tokke mfl. 2013. Se også Sundet 2018 s. 53–107 og Fougner 2019 s. 281–319.

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 29

19.04.2023 09:54

30

Del I Tariffavtalen og dens ­sentrale rettsvirkninger

Som nevnt er det et skille mellom arbeidstagerforeninger (fagforeninger) og arbeidsgiverforeninger. Arbeidstvistloven skiller imidlertid ikke mellom ulike organisasjoner på samme side. I praksis finnes det organisasjoner på ulike nivå på både arbeidstagersiden og arbeidsgiversiden.

På arbeidstagersiden har vi fire hovedorganisasjoner: LO (Landsorganisasjonen i Norge), YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund), Unio og Akademikerne. LO er eldst og størst med over 900 000 medlemmer (2016).56 I LO er det 25 forbund som dekker ulike bransjer og yrker (2019).57 Det største forbundet er Fagforbundet, som organiserer arbeidstagere både i privat og offentlig sektor, blant annet innen helse og undervisning. Forbundene består igjen av underordnede enheter, lokale fagforeninger («klubber»). De tre øvrige hovedorganisasjonene er bygget opp på lignende vis. Flere av organisasjonene organiserer medlemmer innen samme bransjer og yrker, og det kan være konkurranse mellom dem.58 På arbeidsgiversiden er det også fire store hovedorganisasjoner: NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon), Virke, Spekter og KS (Kommunesektorens organisasjon). NHO ble etablert i 1989 da Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F.), Norges Industriforbund og Håndverkernes Arbeidsgiverforening slo seg sammen.

NHO er størst i privat sektor med over 25 000 medlemsbedrifter (2018).59 NHO er en sammenslutning av ulike landsforeninger som er inndelt etter bransjer.

Medlemsbedriftene er tilsluttet både landsforeningene og NHO. Tariffavtalestrukturen er nært knyttet til organisasjonenes oppbygning.

Selv om arbeidstvistloven ikke skiller mellom ulike tariffavtaler, vil likevel en ta­riffavtale ofte inngå i et hierarkisk system av overordnede og underordnede tariffavtaler. Dette betegnes gjerne som et tariffhierarki.60 Det varierer hvordan slike avtalesystemer ser ut i ulike tariffområder. I for eksempel LO–NHO-området er hovedavtalene inngått på øverste organisasjonsnivå mellom LO og samtlige forbund og avdelinger og NHO med samtlige landsforeninger og enkeltbedrifter.

Hovedavtalene inngås for en periode på tre år og har grunnleggende kollektiv regulering om for eksempel tvisteløsning, fredsplikt, medbestemmelse, tillitsvalgte med videre. Under hovedavtalene sorteres sentrale, landsdekkende overenskomster.

Disse har ofte et definert bransjemessig område eller dekker bestemte yrkesgrupper.

Overenskomstene inngås for en periode på to år og inneholder typisk regulering av arbeids- og lønnsvilkår. Overenskomstene er inngått mellom LO og et forbund på den ene siden og NHO og en eller flere landsforeninger på den andre siden.

Under overenskomstene kan det inngås lokale tariffavtaler, særavtaler, på den enkelte tariffbundne bedrift. De lokale avtalene kan regulere forhold som dekkes 56 57 58

59 60

https://arbeidslivet.no/Lonn/Fagorganisering/Antall-fagorganiserte-og-organisasjonsgrad-i-Norge/ [sist besøkt 3. oktober 2019].

En oversikt finnes på https://www.lo.no/hvem-vi-er/forbundene/.

Forbund i samme hovedorganisasjon, som for eksempel to eller flere forbund i LO, kan også overlappe hverandre. Det kan oppstå intern uenighet om hvem som skal organisere, se nærmere for eksempel Sundet 2018 s. 61–62. https://www.nho.no/om-nho/ [sist besøkt 3. oktober 2019].

Se Skjønberg 2019a s. 434 med videre henvisninger.

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 30

19.04.2023 09:54

Tariffavtalen og dens sentrale rettsvirkninger

31

av de overordnede tariffavtalene, eller de kan regulere noe som er uregulert.61 De kan imidlertid ikke stride mot overordnet tariffavtale, se nærmere punkt 5.3.

Særavtalene inngås mellom bedriften og den lokale fagforeningen, «klubben».

Lignende avtalestrukturer finnes i andre områder i privat sektor, for eksempel i YS–NHO-området og LO–Virke-området.

Tariffavtaler som inngås mellom et forbund og en uorganisert bedrift, betegnes gjerne som en direkteavtale. Hvis det bare er en kopi av en organisasjonsmessig tariffavtale, kalles direkteavtalen av og til for hengavtale. Alle de ovennevnte avtaletypene er, som vi skal se i neste del, tariffavtaler i arbeidstvistlovens forstand.

3

Tariffavtalebegrepet

3.1

Innledning

Ettersom tariffavtalen har særskilte rettsvirkninger, er det av stor betydning å skille avtalen fra andre avtaler. Den rettslige størrelsen tariffavtale er definert i arbtvl. § 1 bokstav e. Her heter det at en tariffavtale er «en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold».

Definisjonen har vært den samme siden arbeidstvistloven 1915. Vilkårene for hva som er en tariffavtale, kan utledes dels direkte av definisjonen og dels av Arbeidsrettens praksis. Etter arbtvl. § 4 gjelder et skriftlighetskrav. Vilkårene kan systematiseres på litt ulikt vis. Jeg velger å sortere dem i krav knyttet til hvem som kan være parter (partskrav), krav til at en bindende og gyldig avtale skal være inngått (avtalekrav), krav til avtalens innhold (innholdskrav) og endelig skriftlighetskravet.

Det siste er et formkrav. I arbtvl. § 4 heter det at en tariffavtale også «bør» inneholde bestemmelser om ikrafttredelsestidspunkt, varighet og oppsigelsesfrist.

Men dette er ikke vilkår. Hvis tariffpartene ikke har avtalt noe annet, vil lovens deklaratoriske regler komme til anvendelse. Den deklaratoriske regelen er at en tariffavtale gjelder i tre år fra den dagen den ble underskrevet, jf. arbtvl. § 5 første ledd. I praksis er det ofte avtalt en annen varighet, se punkt 2.5. Oppsigelse skal gjøres skriftlig, og den deklaratoriske oppsigelsesfristen er tre måneder før utløpstidspunktet, jf. andre ledd. Hvis en tariffavtale ikke sies opp innen fristen, forlenges (prolongeres) den med ett år, jf. tredje ledd.

61

Slike lokale avtaler er ikke alltid særavtaler i Hovedavtalens forstand, se nærmere Sundet 2018 s. 112.

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 31

19.04.2023 09:54

32

3.2

Del I Tariffavtalen og dens ­sentrale rettsvirkninger

Partskrav

For at en avtale skal være en tariffavtale, må den være inngått mellom «en fagforening» på den ene siden og en «arbeidsgiver» eller «arbeidsgiverforening» på den andre siden. Disse er definert i arbtvl. § 1.

Begrepet «fagforening» er vidtrekkende og omfatter «enhver sammenslutning» av arbeidstagere eller av arbeidstageres foreninger «som har til formål å vareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere», jf. arbtvl. § 1 bokstav c.

At det må være en «sammenslutning», innebærer, naturlig nok, at det må være minst to arbeidstagere. Utover dette er det ikke krav til et bestemt medlemsantall.

Det må være en viss grad av fellesskap mellom arbeidstagerne, selv om det ikke kreves noen formelle elementer som bestemte stiftelseshandlinger, vedtekter eller styre, jf. uttrykket «enhver». Fellesskapet behøver heller ikke å ha en fast struktur; det kan være dannet i anledning en konkret sak eller på annen måte være av midlertidig karakter. Dommen i ARD 1953 s. 81 Gullaug Sprængstoffabrikk illustrerer dette.62 Ved en bedrift ble det inngått en avtale mellom en bedrift og ca. 20 arbeidstagere om en produksjonspremieordning. Avtalen ble ikke inngått med fagforeningen på stedet, og avtalens varighet var fastsatt til bare seks måneder.

Arbeidsrettens flertall (4) kom imidlertid til at de aktuelle arbeidstagerne måtte regnes som en egen fagforening, og at avtalen om produksjonspremieordningen var en tariffavtale. Retten uttalte at arbeidstvistloven ikke krever at sammenslutningen skal ha en viss varighet, og at loven også omfatter «tilfeldige sammenslutninger som skapes for en enkelt anledning og for å sette en enkelt sak igjennom» (s. 83).

Lovens krav er med andre ord ikke strengt. Dette er et bevisst valg fra lovgivers side og er begrunnet med lovens fredspliktregler.63 I nyere rettspraksis er det uttalt at det i fagforeningsbegrepet ligger et krav om at sammenslutningen må ha «en viss struktur», jf. ARD 2010 s. 296 (avsnitt 47–48), se også ARD 2011 s. 206 Edgar Gjerstad (avsnitt 56). Det er ikke helt klart hva som ligger i dette. Et selvstendig vilkår om at sammenslutningen har en viss struktur vil være problematisk med tanke på lovgivers forutsetning i forbindelse med utvidelsen av fagforeningsbegrepet med arbtvl. 1927. Dette vil ikke være i samsvar med tidligere rettspraksis.64 Det virker imidlertid som om graden av struktur, etter Arbeidsrettens syn, først og fremst kan fungere som et moment i vurderingen av om sammenslutningen har tilstrekkelig uavhengighet. Arbeidsrettens uttalelser i Edgar Gjerstad støtter dette.65 Se om uavhengighetskravet like nedenfor.

Henning Jakhelln har tatt til orde for at fagforeningsbegrepet «[i] noen grad» er relativt, og at det må sondres mellom tilfeller hvor det er spørsmål om brudd på fredsplikten og tilfeller

62 63

64 65

Se også for eksempel ARD 1945–48 s. 129. Jf. dessuten Rt. 1935 s. 316 (s. 317).

Etter arbtvl. 1915 måtte en sammenslutning ha minst 25 medlemmer og et valgt styre for å anses som en fagforening. Dette ble fjernet med arbtvl. 1927, for å utvide lovens fredspliktregler, se nærmere Skjønberg 2019a s. 128–130.

Fougner 2019 s. 492 synes å mene at ARD 2010 s. 296 er et brudd med tidligere retts­ praksis.

Se i denne retning også Sundet 2014 s. 37. Evju er kritisk til dette, se Evju 2011b s. 311–325, på s. 321–325).

9788215060125_Skjønberg_Kollektiv arbeidsrett – en artikkelsamling.indd 32

19.04.2023 09:54

Alexander Sønderland Skjønberg (f. 1986) er master (2010) og ph.d. i rettsvitenskap (2018) på avhandlingen Fredsplikten i tarifforhold.

Han arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI. Skjønberg er fagredaktør for arbeidsrett for Karnov, «national expert» for European Centre of Expertise in the field of labour law, employment and labour policies og medredaktør i Nordic Journal of Labour Law. Han har tidligere blant annet vært konstituert dommer i Arbeidsretten.

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 6 0 1 2 - 5

9

788215

060125

Alexander Sønderland Skjønberg

Artiklene i denne boken behandler disse rettsreglene, og forfatteren undersøker blant annet tariffavtalens opprinnelse, begrep, formål og sentrale rettsvirkninger. Hovedvekten er lagt på hvilke rettsvirkninger tariffavtalen har for de individuelle arbeidsavtalene. Et sentralt spørsmål er hvilken betydning det har at tariffavtalens arbeids- og lønnsvilkår automatisk og tvingende blir del av arbeidsavtalene mellom tariffbundne parter.

Kollektiv arbeidsrett

Tariffavtaler er sentrale reguleringsinstrument i norsk arbeidsliv. I store deler av arbeidslivet blir arbeids- og lønnsvilkårene direkte eller indirekte fastsatt gjennom tariffavtaler. Rettslig sett er tariffavtalen en særegen kontraktstype.

Den har rettsvirkninger som skiller den klart fra andre kontraktstyper. Siden tariffavtalen ble innlemmet i rettssystemet med arbeidstvistloven 1915, er det utviklet egne, tilpassede, rettsregler – tariffrettslige regler – for denne kontraktstypen, i tråd med tariffavtalens formål.

Alexander Sønderland Skjønberg

Kollektiv arbeidsrett - en artikkelsamling