Merverdiavgiftskompensasjonsloven: Lovkommentar

Denne lovkommentaren inneholder grundige kommentarer til bestemmelsene i merverdiavgiftskompensasjonsloven med tilhørende forskrift og behandler mange av de spørsmålene som oppstår i forbindelse med praktisering av kompensasjonsregelverket.

Boken vil være nyttig for alle som arbeider med kompensasjonsrettslige spørsmål, som ansatte med økonomifunksjon i kommuner og fylkeskommuner, skattejurister, advokater og revisorer.

Oddgeir Wiig er advokat i Advokatfirmaet PwC AS. Han er cand.jur. fra Universitetet i Bergen (2002). Wiig har tidligere arbeidet som seniorskattejurist i Skatteetaten og er medlem i Advokatforeningens lovutvalg for avgiftsrett.

Anders Mauritzen Midbøe er advokat i Advokatfirmaet PwC AS. Han er master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2008). Han har tidligere arbeidet som advokat i Kluge Advokatfirma AS, dommerfullmektig i Jæren tingrett samt som seniorskattejurist i sekretariatet for Skatteklagenemnda.

Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 5 7 1 4 - 9

Merverdiavgiftskompensasjonsloven

Merverdiavgiftskompensasjonsloven har som formål å motvirke konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet gjennom at det ytes kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter.

Anders Mauritzen Midboe og Oddgeir Wiig

Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar Denne utgivelsen finnes på www.juridika.no

9 788215 057149

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar Overtrekk.indd Alle sider

24.11.2023 11:09

Merverdiavgifts­ kompensasjonsloven

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 1

27.11.2023 12:41

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 2

27.11.2023 12:41

Anders Mauritzen Midbøe og Oddgeir Wiig

Merverdiavgifts­ kompensasjonsloven Lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.

Lovkommentar

Universitetsforlaget

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 3

27.11.2023 12:41

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2023 ISBN 978-82-15-05714-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslagsdesign: ANTI / Erik Johan Worsøe Eriksen Omslag: Universitetsforlaget Sats: ottaBOK Trykk: Aksell AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Times LT Std 10,5/12,5 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

NO - 1470

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 4

27.11.2023 12:41

Forord

Merverdiavgiftskompensasjonsloven trådte i kraft 1. januar 2004 og erstatter tidligere lov 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner. Under den tidligere loven ble det kun gitt kompensasjon for merverdiavgift på enkelte tjenester, mens den nye loven i utgangspunktet gir rett til kompensasjon for alle anskaffelser såfremt anskaffelsen ikke rammes av begrensningene i ny lov § 4.

Merverdiavgiftskompensasjonsloven kan fremstå som krevende å sette seg inn i. Vårt siktepunkt med denne kommentarutgaven er å gi en grundig oversikt over regelverket, med henvisning til relevante rettskilder. Til forskjell fra saker som gjelder fastsettelser av merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven hvor klageinstansen er Skatteklagenemnda, så er det Skattedirektoratet som er klageinstans i saker som gjelder merverdiavgiftskompensasjon. Til tross for at Skattedirektoratet under årenes løp har fattet en rekke klageavgjørelser, er det kun et fåtall av disse som er publisert. Under arbeidet med denne kommentarutgaven har vi derfor i stor grad måttet hente ut anonymiserte klageavgjørelser og andre uttalelser fra Sticos’ database. Det er å håpe at Skattedirektoratet for fremtiden vil prioritere større grad av publisering av klageavgjørelsene.

En stor takk til advokat Odd Hylland for nyttige diskusjoner og gjennomlesning av manus, og alle andre vi har vært i kontakt med, for all velvilje og bistand – ingen særskilt nevnt og ingen glemt.

Med henblikk på senere utgaver av boken vil forfatterne sette stor pris på tilbakemeldinger. Innspill og kommentarer, og eventuelle feil som måtte bli funnet, kan sendes til anders.midboe@pwc.com eller oddgeir.wiig@pwc.com.

Stavanger, 23. oktober 2023 Anders Mauritzen Midbøe og Oddgeir Wiig

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 5

27.11.2023 12:41

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 6

27.11.2023 12:41

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

§ 1. Formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Merverdiavgiftskompensasjon med formål om å motvirke konkurransevridninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Nye konkurransevridninger som følge av kompensasjonsordningen . . . .

3 Konkurransevridninger som gjelder fast eiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Forholdet til det ordinære merverdiavgiftssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . .

17

§ 2. Virkeområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Første ledd bokstav a . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Virksomheter omfattet av kompensasjonsordningen . . . . . . . . . . . .

2.2 Kompensasjonssubjektet – hvem skal fremsette krav om kompensasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Første ledd bokstav b . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Virksomheter omfattet av kompensasjonsordningen . . . . . . . . . . . .

3.2 Kompensasjonssubjektet – hvem skal fremsette krav om kompensasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Første ledd bokstav c . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Bakgrunnen for private og ideelle virksomheters rett på ­merverdiavgiftskompensasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Subjekter omfattet av kompensasjonsordningen – «private og ideelle virksomheter» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.1 Om organisasjonsform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.2 Krav om næringsvirksomhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.3 Avgrensning mot private aktører som ivaretar egne behov ­(egenanskaffelser) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3 Nærmere om arten av de kompensasjonsberettigede tjenestene – «helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4 Vilkår om tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er «pålagt å utføre ved lov». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.1 Lovpålagte oppgaver – utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.2 Lovpålagte oppgaver – krav om hjemmel i rettighetsbestemmelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.2.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20 21 21 21

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 7

17 18 19 20

22 23 23 24 25 25 26 26 26 27 28 28 28 29 29

27.11.2023 12:41

8

Innhold

4.4.2.2 Særlig om Sivilombudets uttalelse SOM 2013/967 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.3 Krav om konkretisering av de lovpålagte oppgavene . . . . . .

4.4.4 Krav om tilknytning til det offentlige tjenestetilbudet? . . . . .

4.4.4.1 Utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.4.2 Krav om at den private tjenesteproduksjonen medfører bortfall av ­retts­krav på tilsvarende ytelser fra det offentlige? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.4.3 Krav om at privates tjenesteproduksjon må skje med grunnlag i ­kommunalt eller fylkeskommunalt vedtak? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.5 Pågående utredningsarbeid om vilkåret «pålagt å utføre ved lov» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5 Helse- og omsorgstjenester – vurdering av kompensasjonsrett for konkrete tjenestetyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.1 Tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven . . . . . . . . . . .

4.5.1.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.1.2 Privatpraktiserende allmennleger og fysioterapeuter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.1.3 Helsetjenester i hjemmet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.1.4 Personlig assistanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.1.5 Plass i institusjon mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.1.6 Medisinsk habilitering og rehabilitering . . . . . . . . . .

4.5.1.7 Tjenester som gjelder bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.2 Tannlegebehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.3 Tjenester etter spesialisthelsetjenesteloven mv.

– avgrensning mot statlige oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.3.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.3.2 Sykehustjenester mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.3.3 Ambulansetjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.3.4 Rusbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.3.5 Psykisk helsevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.4 Bedriftshelsetjeneste, herunder HMS-tjeneste . . . . . . . . . . . .

4.5.5 Formidling av helsetjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6 Sosiale tjenester – vurdering av kompensasjonsrett for konkrete tjenestetyper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6.1 Tjenester etter barnevernsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6.1.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6.1.2 Hjelpetiltak for barn og barnefamilier . . . . . . . . . . .

4.6.1.3 Særlig om fosterhjem mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6.1.4 Institusjonstjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6.2 Tilsyn under samvær etter barnelova . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6.3 Barnehager som ikke er godkjenningspliktige etter barnehageloven § 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 8

30 31 32 32 32 33 35 36 36 36 37 37 38 39 39 39 40 40 40 40 40 40 41 41 42 42 42 42 42 43 43 44 44

27.11.2023 12:41

Innhold

5 6

4.6.4 Asylmottak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6.5 Krisesentre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6.6 Vergetjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6.7 Midlertidig botilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6.8 Bistand til varig botilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6.9 Formidling av sosiale tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.7 Undervisningstjenester – vurdering av kompensasjonsrett for konkrete tjenestetyper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.7.1 Grunnskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.7.2 Skolefritidsordning (SFO) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.7.3 Musikk- og kulturskoletilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.7.4 Videregående skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.7.4.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.7.4.2 Særlig om International Baccalaureate (IB) . . . . . . .

4.7.4.3 Betydningen av eksamensrett . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.7.5 Videregående opplæring i bedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.7.6 Opplæring spesielt organisert for voksne . . . . . . . . . . . . . . .

4.7.7 Fagskoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.7.8 Folkehøyskoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8 Vilkår om produksjon av lovpålagte tjenester. . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8.1 Avgrensning mot rene støttetjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8.2 Privates kompensasjonsrett ved levering av tjenester i samvirke med kommunen – heldøgns omsorg og pleie . . . . .

4.8.2.1 Utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8.2.2 Kravet til samvirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8.2.3 Heldøgns omsorg og pleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8.2.4 Virksomheters salg av særskilt tilrettelagte boliger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8.2.5 Utleie eller salg til kommunen eller privat virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8.2.6 Personalbase for utleie eller salg . . . . . . . . . . . . . . .

4.8.2.7 Avgrensning mot selvbyggere/egenanskaffelser . . . .

4.8.2.8 Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8.3 Anvendelse av Alta-dommens prinsipper på kompensasjonslovens øvrige tjenestetyper – særlig om alternative opplæringsarenaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8.3.1 Utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8.3.2 Nærmere om kriteriene samvirke og vesentlig element . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8.3.3 Vurdering av kriteriene samvirke og vesentlig element i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Første ledd bokstav d . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.1 Generelt om barnehagers kompensasjonsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2 Særlig om familiebarnehager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Første ledd bokstav e . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 9

9 45 45 46 47 47 48 48 48 49 49 50 50 51 52 52 53 54 54 55 55 56 56 56 58 59 59 60 61 61 62 62 63 65 66 66 67 68

27.11.2023 12:41

10

Innhold

6.1 Kirkelig fellesråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Første ledd bokstav f . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.1 Internatdelen hos skoler godkjent etter privatskolelova . . . . . . . . . .

8 Første ledd bokstav g . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.1 Privatskolers undervisning til voksne uten rett til videregående opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9 Annet ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.1 Bakgrunn og begrunnelse for at borettslag og ­eierseksjonssameier er inntatt i kompensasjonsordningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.2 Nærmere om subjektkretsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.3 Vilkår for kompensasjonsrett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.3.1 Heldøgns helse- og omsorgstjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.3.2 Særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.4 Kompensasjonsrettens omfang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.4.1 Full kompensasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.4.2 Forholdsmessig kompensasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.5 Kompensasjonsberettigede kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.6 Når kan kompensasjon kreves?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.7 Foreldelse, dokumentasjon og justering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10 Tredje ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10.1 Vilkår om registrering i Enhetsregisteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

68 69 69 69

§ 3. Kompensasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Første ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1 Hva kompenseres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.2 Særlig om kompensasjon for uttaksmerverdiavgift. . . . . . . . . . . . . .

1.3 Dokumentasjon av inngående merverdiavgift. . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Annet ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Kompensasjonsrett for innførselsmerverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Kompensasjonssubjekter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.3 Kompensasjonssubjekter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

76 77 77 78 80 81 81

§ 4. Begrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Første ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1 Anskaffelsen må være til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1.2 Relevanskriteriet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1.2.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1.2.2 Særlig om rivningskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1.3 Tilordningskriteriet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

82 83

7

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 10

69 70 70 71 71 71 72 73 73 74 75 75 75 76 76

82 82

83 83 84 84 85 86

27.11.2023 12:41

Innhold

2 3

4

5

1.2 Særlig om samarbeidsprosjekter mellom kommuner og fylkeskommuner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.3 Anskaffelser til bruk i kommunens sosialhjelpvirksomhet. . . . . . . .

1.4 Anskaffelser i forbindelse med forsikringsoppgjør. . . . . . . . . . . . . .

1.5 Digitale læremidler og utstyr til bruk i videregående skole . . . . . . .

1.6 Kompensasjonsrett for advokathonorar som dekkes av tilkjente sakskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.7 Forholdsmessig kompensasjonsfradrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.7.1 Antatt bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet . . . . . . . .

1.7.2 Andel ikke-bruk må fordeles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.7.3 Anlegg som eies i fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.7.4 Anlegg som brukes i både kompensasjonsberettiget og avgiftspliktig virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.7.5 Forholdsmessig kompensasjonsrett for driftsmidler som hovedsakelig brukes til å tilgodese egne behov . . . . . . . . . . .

1.7.6 Privat kompensasjonssubjekt som leietaker . . . . . . . . . . . . . .

1.7.7 Ubetydelighetsregel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Annet ledd nr. 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Annet ledd nr. 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Kompensasjonsretten for kost og servering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Representasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4 Kunst og antikviteter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5 Utdeling av gaver mv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.6 Fast eiendom som dekker et bolig- eller velferdsbehov . . . . . . . . . .

3.7 Personkjøretøy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Annet ledd nr. 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Hva menes med leie?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3 Særlig om utleie til Nav. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4 Salg av tomt på avfallsdeponi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5 Internatdelen av skoler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Annet ledd nr. 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.1 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2 Vilkåret økonomisk aktivitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.2 Kulturområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.3 Svømmehaller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.3.1 Innledning – nærmere om problemstillingen . . . . . .

5.2.3.2 Nærmere om presumsjon 1 og 2 . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.3.3 Restkapasitetsvurderingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.3.4 Juridisk teori; kritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.4 Elev- og studentkantiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.5 Kommunale småbåthavner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.6 Fylkeseide folkehøyskoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 11

11

88 90 91 91 91 92 92 93 94 94 95 96 96 98 99 99 99 100 100 101 101 102 103 103 104 105 108 108 109 109 110 110 112 115 115 118 121 123 124 124 125

27.11.2023 12:41

12

Innhold

5.2.7 Den offentlige tannhelsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.8 Kommunalt ansatte fysioterapeuter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.9 Vaksinasjoner og smittevernråd knyttet til utenlandsreiser . .

5.2.10 Kommunalt vertskommunesamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.11 Kommunalt asylmottak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3 Konkurransevilkåret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3.2 Kulturområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3.3 Kommunale svømmehaller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3.4 Kommunal vederlagsfri ferjedrift og museumsdrift . . . . . . .

5.3.5 Elev- og studentkantiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Annet ledd nr. 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tredje ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.1 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2 Hva menes med boliger med helseformål eller sosiale formål?. . . .

7.2.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2.2 Vilkåret om at boligene må være særskilt tilrettelagte . . . . .

7.2.3 Vilkåret om at boligene faktisk må benyttes til helseformål eller sosiale formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2.4 Inventar i flyktningboliger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2.5 Utleie av boliger til vanskeligstilte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2.6 Særlig om rus- og psykiatriboliger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2.7 Tilleggsvilkår for private virksomheter . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3 Dokumentasjonskrav. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

125 126 126 126 127 128 128 129 130 130 131 131 132 132 133 133 135

§ 5. Finansiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

144

§ 6. Beløpsgrenser og tidfesting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Første ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Annet ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Tidfesting etter fakturadato . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Tidfesting ved tvil om fakturaens rettmessighet. . . . . . . . . . . . . . . .

145 145 146 146 146 147

§ 7. (Opphevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

148

§ 8. (Opphevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

149

§ 9. Krav på kompensasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Kompensasjonskrav som mottas etter leveringsfristen . . . . . . . . . . . . . . .

3 Kompensasjonskrav må fremsettes på riktig måte . . . . . . . . . . . . . . . . . .

149 149 150 150

6 7

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 12

137 138 139 140 143 143

27.11.2023 12:41

Innhold

13

§ 10. Foreldelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Første ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1 Lovens alminnelige foreldelsesfrist . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Annet ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Særskilt foreldelsesfrist for kommuner og fylkeskommuner . . . . . .

3 Tredje ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Foreldelsesfristens start . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Særlige tilfeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.1 Forsinket fakturering og uriktig fakturering uten avgift . . . .

3.2.2 Kostnadsfordeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.3 Manglende beregning av merverdiavgift ved kjøp av fjernleverbare tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.4 Oppføringskostnader til private barnehager . . . . . . . . . . . . . .

3.2.5 Oppføring av boliger med helseformål eller sosiale formål mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.6 Krav om justering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.6.1 Utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.6.2 Foreldelse ved forsinket utarbeidelse av dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Fjerde ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Femte ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

151 151 151 152 152 152 152 153 153 153

§ 11. (Opphevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

158

§ 12. Regnskap og kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Dokumentasjonskrav ved helse- og omsorgstjenester . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Private som produserer helse- og omsorgstjenester . . . . . . . . . . . . .

2.1.1 Krav om tildelingsvedtak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1.2 Nærmere om vedtakenes innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1.2.1 Taushetsbelagte opplysninger – forholdet til GDPR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1.2.2 Kravet til lovhjemmel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1.3 Avtale med kommunen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Annet dokumentasjonskrav for kommuner mv.?. . . . . . . . . . . . . . . .

158 158 159 159 159 160

§ 13. (Opphevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

165

§ 14. (Opphevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

165

§ 15. (Opphevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

166

§ 16. Justering av kompensert merverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Nærmere om rettskildesituasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

166 167 167

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 13

154 155 155 156 156 156 157 157

160 162 163 163

27.11.2023 12:41

14

Innhold

3

Første ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Hvilke anskaffelser omfattes av justeringsbestemmelsen? . . . . . . . .

3.1.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1.2 Offentlig infrastruktur (rekkefølgekrav) . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1.3 Tomter mv. – nedre grense for kapitalvarebegrepet . . . . . . . .

3.2 I hvilke tilfeller skal det skje justering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.2 Endret bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.2.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.2.2 Fra kompensasjonsberettiget bruk til ikkekompensasjonsberettiget bruk . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.2.3 Fra kompensasjonsberettiget bruk til bruk i merverdiavgiftspliktig ­virksomhet . . . . . . . . . . . . . .

3.2.2.4 Fra merverdiavgiftspliktig bruk til bruk i kompensasjonsberettiget ­virksomhet . . . . . . . . . . . .

3.2.2.5 Fra ikke-kompensasjonsberettiget bruk til merverdiavgiftspliktig bruk ved lovendring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.2.6 Særlig om tomme lokaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.2.7 Særlig om borettslag og eierseksjonseier . . . . . . . . .

3.2.2.8 Boliger særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.2.9 Foreldede krav kan ikke fremsettes gjennom justeringsreglene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.3 Overdragelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.3.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.3.2 Overdragelse av omsorgsbolig kombinert med tilbakeleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.3.3 Salg av omsorgsboliger fra privat virksomhet til kommunen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.3.4 Overdragelse av seksjon i boligsameier . . . . . . . . . .

3.2.3.5 Overdragelse fra privat bruk til kompensasjonsberettiget bruk . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.3.6 Omklassifisering av riksveinett . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.3.7 Overføring av fylkeskommunale fiskerihavner til staten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.4 Omtvistede tilvirkningskontrakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.5 Bagatellgrense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Gjennomføring av justeringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3.2 Årlig justering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3.3 Samlet justering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 14

168 168 168 170 170 171 171 172 172 172 173 176 177 178 178 179 180 181 181 182 182 183 183 183 184 185 186 186 186 187 189

27.11.2023 12:41

Innhold

15

3.3.4 Hvordan innberette justering på kompensasjonsmeldingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4 Overføring av justeringsplikt og -rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4.2 Vilkår for overføring av justeringsplikten . . . . . . . . . . . . . . .

3.4.3 Vilkår for overføring av justeringsretten . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5 Dokumentasjon ved anskaffelse og bruk av kapitalvarer . . . . . . . . .

Annet ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

190 191 191 192 193 193 194

§ 17. (Opphevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

196

§ 18. Forskriftshjemmel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

197

§ 19. (Opphevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

197

§ 20. Overgangsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

198

§ 21. Ikrafttredelse. Opphevelse av tidligere lov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

198

Regulering av kompensasjonsordningen i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Myndigheter for merverdiavgiftskompensasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Levering av kompensasjonsmelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Kompensasjonsmeldingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Elektronisk levering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Skattleggingsperiode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4 Leveringsfrist. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Revisors kontroll og attestasjon av kompensasjonskrav . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Bakgrunnen for krav om revisors kontroll og attest . . . . . . . . . . . . .

4.2 Nærmere om innholdet i revisors oppgave. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.1 Rettslig utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.2 Kompensasjonsforskriften § 4 nr. 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.3 Kompensasjonsforskriften § 4 nr. 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.4 Kompensasjonsforskriften § 4 nr. 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.5 Revisor finner feil i oppgaven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.6 Revisor er i berettiget tvil om kravet er korrekt . . . . . . . . . . .

4.3 Feilaktig unnlatt attestering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Utbetaling av kompensasjonsbeløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6 Tilbakebetaling av kompensasjonsbeløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 Skattemyndighetenes korrigering av uriktig utbetalt kompensasjon . . . .

199 199 199 199 199 200 200 201 202 202 203 203 204 204 204 205 205 205 205 206 207

4

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 15

27.11.2023 12:41

16

Innhold

8

Renter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.1 Renter ved forsinket utbetaling av kompensasjonsbeløp . . . . . . . . .

8.1.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.1.2 Særlig om forsinkelsesrente på kompensasjonsbeløp som utbetales i henhold til endringsvedtak . . . . . . . . . . . . . .

8.2 Renter ved tilbakebetaling av for mye utbetalt kompensasjon. . . . .

8.3 Vedrørende lemping (ettergivelse) av renter. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

207 207 207

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

210

Domsregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

211

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 16

208 208 208

27.11.2023 12:41

§ 1. Formål Formålet med denne loven er å motvirke konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet gjennom at det ytes kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter.

Forarbeider NOU 2003: 3, Ot.prp. nr. 1 (2003–2004), Innst. O. nr. 20 (2003–2004).

1

Merverdiavgiftskompensasjon med formål om å motvirke konkurransevridninger

Lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven eller kompl.) har til formål å motvirke konkurransevridninger som kan oppstå som følge av at merverdiavgiftssystemet gir incentiv til kommunal egenproduksjon i stedet for anskaffelser av varer og tjenester fra privat sektor. Gjennom kompensasjon av merverdiavgiften ved kjøp av alle varer og tjenester blir merverdiavgiften nøytralisert, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) punkt 20.10.

Selv om offentlig virksomhet etter lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven eller mval.) § 2-1 første ledd, jf. § 3-1 første ledd, er avgiftspliktig på samme måte som næringsdrivende når de omsetter varer og tjenester, vil likevel en stor andel av offentlig virksomhet være utenfor merverdiavgiftssystemet. Som påpekt i Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) punkt 20.3.2.1 skyldes dette flere forhold. For det første vil offentlige institusjoner i stor grad utøve offentlig myndighet. Omsetning av tjenester som ledd i offentlig myndighetsutøvelse er unntatt fra merverdiavgiftsplikten, jf. mval. § 3-9.

For det andre vil offentlige institusjoner i mange tilfeller ikke ha omsetningsvirksomhet, det vil si at tjenester ikke ytes mot vederlag. Det vil da ikke foreligge omsetning, og følgelig ikke merverdiavgiftsplikt. For det tredje vil offentlige institusjoner som eventuelt har omsetning, ofte omsette tjenester som er særskilt unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Dette gjelder eksempelvis for helsetjenester, sosiale tjenester og undervisningstjenester, som er unntatt merverdiavgiftsplikt etter mval. §§ 3-2, 3-4 og 3-5.

Ved at kommunal virksomhet i stor grad ikke er omfattet av merverdiavgiftsplikten, innebærer dette at kommunene og fylkeskommunene ofte heller ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i virksomheten.

Siden kommuner og fylkeskommuner dermed må betale merverdiavgift på anskaffelse av avgiftspliktige tjenester fra andre, kan merverdiavgiften gi økonomisk motiv til egenproduksjon av avgiftspliktige tjenester i stedet for at tjenestene kjøpes fra privat sektor.

I NOU 2003: 3 punkt 6.2.4 er det i boks 6.1 gitt følgende eksempel på konkurranse­ vridning mellom egenproduksjon og kjøp fra andre: «Anta at en kommune skal avgjøre om den skal kjøpe regnskapstjenester fra et privat regnskapsfirma eller ansette en person til å gjøre dette. Anta også som en forenkling, at den eneste innsatsfaktoren er arbeidskraft og at det ikke ilegges andre skatter enn merverdiavgift. Kostnaden for kommunen ved å produsere selv tilsvarer da lønnen. Anta at lønnen er på 124 kr/time. Gitt dagens merverdiavgiftssats på 24 prosent, må den private aktøren

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 17

27.11.2023 12:41

18

§ 1. Formål

da kunne utføre arbeidet for en timelønn på 100 kr/time (før mva.) for å være konkurransedyktig. I intervallet der den private aktøren kan produsere for mellom 100 og 124 kr/ time (før mva.) vil det lønne seg for kommunen å produsere tjenesten ved hjelp av egne ansatte selv om den private virksomheten kan produsere den samme tjenesten billigere.

Her bidrar altså merverdiavgiften til en konkurransevridning som gjør at tjenesten ikke produseres mest mulig effektivt. Merverdiavgiften vil ikke påvirke tilpasningen hvis den private aktøren kan utføre arbeidet for under 100 kr/time (før mva.). Da vil den private aktøren uansett få oppdraget. Merverdiavgiften vil heller ikke påvirke tilpasningen hvis den private aktøren må ha over 124 kr/time (før mva.). Da er kommunen uansett mest kostnadseffektiv.»

Ved at kommunen i eksemplet gis kompensasjon for merverdiavgift, vil det private regnskapsfirmaet være konkurransedyktig så lenge firmaet kan tilby sine tjenester til en nettopris som tilsvarer kommunens kostnader ved egenproduksjon – det vil si 124 kr/ time (før mva.). Kan den private aktøren utføre arbeidet for under 124 kr/time (før mva.), vil det lønne seg for kommunen å kjøpe regnskapstjenestene fra den private. Kompensa­ sjonsrett for merverdiavgift etter kompensasjonsloven vil dermed legge til rette for å velge eksternt tjenestekjøp i tilfeller hvor den private kan produsere tjenesten mest effektivt.

2

Nye konkurransevridninger som følge av kompensasjonsordningen

En generell kompensasjonsordning for kommunesektoren medfører fare for nye konkurransevridninger mellom kommunale og private virksomheter når private virksomheter driver tjenesteyting innen tjenesteområder som ikke er omfattet av merverdiavgiftsplikten. Eksempelvis gjelder dette tjenesteproduksjon innen helse og undervisning. I NOU 2003: 3 gis en beskrivelse av slike nye konkurransevridninger.

For det første pekes det i NOU 2003: 3 punkt 11.1.2.1 på at slike nye konkurranse­ vridninger kan oppstå når kommunen skal velge om velferdstjenester som er unntatt merverdiavgiftsplikten, skal produseres av kommunale eller private produsenter. En kommune som eksempelvis driver et sykehjem i egen regi, vil ved den generelle kompensasjonsordningen få kompensert alle innkjøp til denne virksomheten. Dette i motsetning til et privat sykehjem, i den grad dette ikke var omfattet av kompensasjonsordningen.

Kostnadene som skyldtes den ikke-fradragsberettigede merverdiavgiften, ville i tilfelle inngå i prisen det private sykehjemmet ville krevd av kommunen (skjult merverdiavgift), hvilket isolert sett ville medføre høyere kostnader enn ved kommunal egenproduksjon.

Dette vil kunne gi kommunen motiv til å drive sykehjemmet selv i stedet for å overlate driften til private.

For det andre pekes det i NOU 2003: 3 punkt 11.1.2.1 på at slike nye konkurranse­ vridninger også kan oppstå når ikke-avgiftspliktige tjenester omsettes til andre enn kommunen. Kommunal tjenesteproduksjon vil bli kompensert for inngående merverdiavgift gjennom den generelle kompensasjonsordningen, mens en privat produsent av tilsvarende ikke-avgiftspliktige tjenester derimot blir belastet med inngående merverdiavgift. Dette vil isolert sett gi den private produsenten høyere kostnader enn ved kommunal produksjon.

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 18

27.11.2023 12:41

§ 1. Formål

19

Dermed vil en generell kompensasjonsordning også kunne medføre at private produsenter må ta en høyere pris i markedet enn en kommunal produsent av tilsvarende tjenester.

I NOU 2003: 3 punkt 11.1.2.2 skisseres mulige løsninger som kan motvirke disse nye konkurransevridningene. Utvalget anbefalte i punkt 14.4 å motvirke de nye konkurranse­ vridningene ved å la private produsenter av oppgaver som kommunene har et lovpålagt ansvar for, omfattes av ordningen. Til dette kommenterte departementet i Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) punkt 20.8.2.2 at en generell kompensasjonsordning som skal omfatte alle private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver, kunne bli meget omfattende. Departementet så det derfor nødvendig, ut fra hensynet til finansiering og administrasjon av ordningen samt usikkerhet knyttet til omfanget av konkurransevridningene, å begrense ytterligere hvilke private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver som skulle omfattes av ordningen. Departementet foreslo derfor at de nye konkurranse­ vridningene motvirkes ved å la private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte helse-, undervisnings- eller sosialtjenester, omfattes av kompensasjonsordningen. Det vises til kompl. § 2 første ledd bokstav c og kommentarene til denne bestemmelsen.

3

Konkurransevridninger som gjelder fast eiendom

Foruten de lovpålagte helse-, undervisnings- eller sosialtjenestene mente departementet at det ville være på området for fast eiendom det måtte antas at kommunene i størst grad ville kunne komme i en konkurransesituasjon med ikke-avgiftspliktige private virksomheter, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) punkt 20.8.2.2. Fordi omsetning og utleie av fast eiendom ikke er merverdiavgiftspliktig, jf. mval. § 3-11 første ledd, kan en generell kompensasjonsordning gi kommunene en oppfordring til å føre opp bygg selv fremfor å kjøpe eller leie disse av andre. Hvis kommunen selv fører opp bygget, vil merverdiavgiften på byggekostnadene være kompensasjonsberettiget. En privat byggherre som leier ut et bygg til en kommune, vil derimot ikke være kompensasjonsberettiget. For å motvirke disse konkurransevridningene anbefalte utvalget at den frivillige registreringsordningen etter tidligere forskrift 6. juni 2001 om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven (nå § 2-3 første ledd i mval.), ble utvidet til også å omfatte utleie til kommunale virksomheter, jf.

NOU 2003: 3 kapittel 11.3.2.3. Private utleiere får dermed fradragsrett for inngående merverdiavgift og unngår konkurranseulempen ved å legge merverdiavgiftskostnaden på leievederlaget. Departementet sluttet seg til dette, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) punkt 20.8.3. Det vises til mval. § 2-3 første ledd bokstav b og c. Man kan merke seg at den frivillige registreringsordningen ikke ble utvidet tilsvarende til å omfatte utleie til kompensasjonsberettigede virksomheter etter kompl. § 2 første ledd bokstav c, d og e.

Virkeområdet for den frivillige registreringsordningen er dermed ikke det samme som omfanget av kompensasjonsordningen.

Kommunen vil også kunne få en betydelig konkurransefordel i forhold til private ved salg og utleie av fast eiendom til private ikke-avgiftspliktige virksomheter. Departe­mentet foreslo derfor videre at kompensasjonsordningen ikke skulle omfatte tilfeller hvor kommunen eller private virksomheter leier ut eller selger fast eiendom. Når det gjelder salg og utleie av fast eiendom til helseformål og sosiale formål, eksempelvis omsorgsboliger og tilrettelagte boliger for personer med funksjonsnedsettelser, foreslo departementet at

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 19

27.11.2023 12:41

20

§ 2. Virkeområde

dette likevel skulle omfattes av kompensasjonsordningen. Det samme gjaldt fellesanlegg i tilknytning til boligene. Det vises til kompl. §§ 4 annet ledd nr. 3 og 4 tredje ledd og kommentarene til disse bestemmelsene.

4

Forholdet til det ordinære merverdiavgiftssystemet

Kompensasjonsordningen ligger utenfor det ordinære merverdiavgiftssystemet. Både næringsdrivende og offentlige institusjoner med merverdiavgiftspliktig omsetning skal dermed på vanlig måte beregne merverdiavgift ved omsetning til kommuner, fylkeskommuner og andre som omfattes av ordningen. Kompensasjonsordningen er fullt ut basert på tilbakebetaling av merverdiavgift fra staten. Det er dermed tilbakebetalingen av pådratt inngående merverdiavgift i form av kompensasjon fra staten som skal bidra til å motvirke konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet. Hva angår finansiering av ordningen, vises det til kompl. § 5 og kommentarene til denne bestemmelsen.

§ 2. Virkeområde Denne loven gjelder: a. kommuner og fylkeskommuner med kommunal og fylkeskommunal virksomhet der øverste myndighet er kommunestyret, fylkestinget eller annet styre eller råd i henhold til kommuneloven eller kommunal særlovgivning, b. interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger organisert etter kommuneloven eller annen kommunal særlovgivning, c. private eller ideelle virksomheter som produserer helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov, men likevel ikke privatpraktiserende allmennleger og privatpraktiserende fysioterapeuter, d. barnehager som nevnt i barnehageloven § 6, e. kirkelig fellesråd, f. internatdelen ved skoler godkjent etter privatskolelova, som er en del av skolens tilbud til egne elever, g. opplæring av voksne elever uten rett til videregående opplæring ved skoler godkjent etter privatskolelova etter forskrift fastsatt med hjemmel i privatskolelova § 3-1 andre ledd fjerde punktum og ved skoler godkjent etter privatskolelova som er godkjent for å drive særskilt opplæring for funksjonshemmede, jf. privatskolelova § 3-1 andre ledd andre punktum.

Loven gjelder også for borettslag etter borettslagsloven og boligsameier etter eierseksjonsloven hvor botilbudet fremstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenestetilbud. Departementet kan gi forskrift om utfylling, gjennomføring og avgrensing av bestemmelsen i første punktum, herunder om vedtektsfesting av vilkår for hvem som kan bli andelseier eller sameier, kommunenes kontroll med at beboerne oppfyller de fastsatte kriteriene, samt krav om tilrettelegging av boligene.

Virksomheten skal være registrert i Enhetsregisteret.

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 20

27.11.2023 12:41

§ 2. Virkeområde

21

Lovendringer Endret ved lover 21. desember 2005 nr. 122 (ikr. 1. januar 2006), 9. mai 2008 nr. 24, 24. juni 2011 nr. 30 (ikr. 1. januar 2012 iflg. res. 16. desember 2011 nr. 1252), 20. desember 2016 nr. 112 (ikr. 1. januar 2017), 21. juni 2017 nr. 80 (med virkning fra 1. januar 2017), 18. juni 2021 nr. 106, 10. juni 2022 nr. 39 (i kraft 15. juni 2022 iflg. res. 10. juni 2022 nr. 997).

Forarbeider NOU 2003: 3, Ot.prp. nr. 1 (2003–2004), Innst. O. nr. 20 (2003–2004), Ot.prp. nr. 29 (2005–2006), Innst. O. nr. 19 (2005–2006), Ot.prp. nr. 31 (2007–2008), Innst. O. nr. 46 (2007–2008), Prop. 91 LS (2010–2011), Innst. 424 L (2010–2011), Prop. 1 LS (2016–2017), Innst. 400 L (2016–2017), Prop.

194 LS (2020–2021), Innst. 599 L (2020–2021).

1

Innledning

Bestemmelsen i kompl. § 2 angir lovens virkeområde. Med andre ord hvilke typer virksomheter som er kompensasjonsberettiget.

Etter § 2 første ledd bokstavene a og b gjelder en generell rett til kompensasjon for en del offentligrettslige rettssubjekter, så som kommuner og fylkeskommuner samt interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger. For å hindre at kompensasjonsordningen skaper nye konkurransevridninger mellom kommunale og private når det ytes tjenester innen områder som ikke er omfattet av merverdiavgiftsplikten, er det i bestemmelsens bokstav c gitt en begrenset rett til kompensasjon for private virksomheter.

Videre omhandler bestemmelsens bokstaver d, e, f og g kompensasjonsrett for henholdsvis barnehager, kirkelige fellesråd, internatdelen ved skoler godkjent etter privatskolelova og opplæring av voksne uten rett til videregående opplæring ved skoler godkjent etter privatskolelova.

Etter § 2 annet ledd gjelder loven videre for borettslag og boligsameier hvor botilbudet fremstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenestetilbud.

2

Første ledd bokstav a

2.1

Virksomheter omfattet av kompensasjonsordningen

Etter kompl. § 2 første ledd bokstav a omfatter kompensasjonsordningen kommuner og fylkeskommuner med kommunal og fylkeskommunal virksomhet der kommunestyret, fylkestinget eller annet styre eller råd i henhold til kommuneloven eller kommunal særlovgivning er øverste myndighet. Kompensasjonsberettiget er dermed de organisatoriske enhetene kommunen og fylkeskommunen slik disse er fastlagt i lov 22. juni 2018 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

I samsvar med bestemmelsene i kommuneloven kapittel 9 kan en kommune eller fylkeskommune velge å organisere deler av sin virksomhet som et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. Kommunale og fylkeskommunale foretak er ikke egne juridiske personer, men er en del av kommunen eller fylkeskommunen, jf. kommuneloven § 9-1 annet ledd. Organisasjonsformen er beregnet for de deler av kommunens eller

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 21

27.11.2023 12:41

22

§ 2. Virkeområde

fylkeskommunens virksomhet som har et forretningsmessig preg, men som skal drives som en del av kommunen eller fylkeskommunen som juridisk person. Av NOU 2016: 4 punkt 11.3 følger det at det er innenfor eiendomsforvaltning og byggdrift, kultur- og idrettsvirksomhet og havnevirksomhet man finner flest foretak. Videre nevnes undervisning og helse og sosial som områder hvor organisasjonsformen anvendes. Kommunale foretak og fylkeskommunale foretak er kompensasjonsberettigede på lik linje med kommunen eller fylkeskommunen, for øvrig jf. Finansdepartementets fortolkningsuttalelse om kompensasjonsordningen 2. mars 2004 (UFIN-2004-26A) punkt 3.1.

Kommunal eller fylkeskommunal virksomhet som er organisert som stiftelse, aksjeselskap eller lignende, er ikke kompensasjonsberettiget etter kompl. § 2 første ledd bokstav a. Slike enheter vil i stedet bli behandlet på lik linje med private virksomheter, jf. kompl. § 2 første ledd bokstav c. Om dette vises det til Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) side 154.

I klageavgjørelse 21. juni 2019 vurderte Skattedirektoratet om et fond for forvaltning av gevinst oppnådd ved forvaltning av konsesjonskraft var omfattet av kompl. § 2 første ledd bokstav a eller b. Fondet var opprettet i henhold til en samarbeidsavtale inngått mellom en fylkeskommune og åtte kommuner. Skattedirektoratet fant at fondet ikke var kompensasjonsberettiget etter kompl. § 2 første ledd bokstav a. Ved vurderingen la direktoratet til grunn at fondet var et selvstendig rettssubjekt, og at fondets styre fremstod som «øverste myndighet». Direktoratet tok her utgangspunkt i samarbeidsavtalen, hvor det var bestemt at fondet skulle ha et styre, samt vedtektene, hvor det fremgikk at styret hadde beslutningsmyndighet for fondet. Det ble videre vist til at fondet utad opptrådte som en selvstendig enhet i eget navn, inngikk avtaler som gjaldt forvaltningen av fondet, og kunne binde virksomheten uten samtykke fra fylkestinget. Styret disponerte fritt over fondets midler og fastsatte budsjett samt utarbeidet årsmelding og regnskap i revidert stand. Videre mente direktoratet at fondets styre heller ikke var å anse som et «annet styre eller råd i henhold til kommuneloven eller kommunal særlovgivning». Ved vurderingen av dette kunne direktoratet for det første ikke se at fondets styre var å anse som et styre opprettet i henhold til § 11 i tidligere kommunelov 25. september 1992 nr. 107 [§ 5-10 i ny kommunelov 22. juni 2018 nr. 83]. Avgjørende her synes å ha vært at bestemmelsen ifølge forarbeidene var rettet mot organisatoriske enheter av mer samfunnsmessig karakter. Videre slik at fondet ikke var å betrakte som et organ opprettet i medhold av kommunelovens bestemmelser, men med grunnlag i en privatrettslig avtale og dermed et resultat av fylkeskommunens private autonomi. For det andre kunne direktoratet videre ikke se at fondet kunne anses omfattet av tidligere § 11 i lov 14. desember 1917 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven) [bestemmelsen er nå videreført i vassdragsreguleringsloven § 14], da denne bestemmelsen gjelder fond for forvaltning av konsesjonsavgift, ikke gevinst oppnådd ved forvaltning av konsesjonskraft.

Subsidiært fant direktoratet at fondet heller ikke var kompensasjonsberettiget i henhold til kompl. § 2 første ledd bokstav b, jf. kommentarene til denne bestemmelsen.

2.2

Kompensasjonssubjektet – hvem skal fremsette krav om kompensasjon?

I henhold til merverdiavgiftssystemet skal alle virksomheter i en kommune eller fylkeskommune i utgangspunktet registreres som én avgiftspliktig virksomhet, jf. Merver-

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 22

27.11.2023 12:41

§ 2. Virkeområde

23

diavgiftshåndboken 19. utgave 2023 side 118. Utgangspunktet er dermed at kommunen eller fylkeskommunen leverer en samlet skattemelding for merverdiavgift for sine ulike virksomheter. Det foreligger likevel forvaltningspraksis for at kommunale virksomheter som har ordinær omsetning, og kommunale virksomheter som hovedsakelig tilgodeser egne behov, anses som to forskjellige avgiftssubjekter. Om dette vises det til kommentarene til kompl. § 3 første ledd punkt 1.2.

Finansdepartementet forutsetter i sin fortolkningsuttalelse 2. mars 2004 (UFIN2004-26A) punkt 3.1 at kommunen og fylkeskommunen skal sende inn en samlet kompensasjonsmelding for sine ulike virksomheter, såfremt disse ikke er skilt ut som egne rettssubjekter. Herunder legger departementet til grunn at det er kommunen som skal sende inn kompensasjonsmelding for kommunale foretak, og at det er fylkeskommunen som skal sende inn kompensasjonsmelding for fylkeskommunale foretak, da foretakene ikke anses som egne juridiske subjekter etter kommunelovgivningen. Det er med dette nærliggende å forstå departementet slik at den samlede kompensasjonsmeldingen også skal omfatte anskaffelser til kommunale og fylkeskommunale virksomheter registrert som forskjellige avgiftssubjekter, jf. avsnittet over. Hvem som er kompensasjonssubjekt, vil dermed ikke nødvendigvis fullt ut samsvare med de kommunale registreringsforholdene i Merverdiavgiftsregisteret.

Slik vi ser det, kan det stilles spørsmål ved departementets vurdering av dette, hvoretter subjektet for kompensasjonsordningen tilsynelatende knyttes opp mot hvorvidt enheten utgjør et selvstendig juridisk subjekt eller ikke. Vi viser i denne sammenheng til at et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kommuneloven § 9-1 tredje ledd skal registreres i Foretaksregisteret, hvilket betinger registrering i Enhetsregisteret.

Forutsatt registrering av foretaket i Enhetsregisteret, hvoretter vilkåret for kompensasjon i kompensasjonsloven § 2 tredje ledd oppfylles, kan vi vanskelig se at det foreligger noen hjemmel for å avvise et kompensasjonskrav fremsatt av et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. At et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak anses som kompensasjonssubjekt, kan ellers ha gode grunner for seg. Det vises til at selv om foretaket er en del av kommunen som juridisk person, så er foretaket likevel skilt ut som en egen regnskapsenhet med eget særbudsjett og særregnskap. Se i samme retning Gjems-Onstad mfl., MVA-kommentaren 5. utgave 2016, side 870–871.

3

Første ledd bokstav b

3.1

Virksomheter omfattet av kompensasjonsordningen

Etter kompl. § 2 første ledd bokstav b gjelder ordningen interkommunale eller interfylkeskommunale sammenslutninger som er organisert etter kommuneloven eller etter kommunal særlovgivning.

Dette innebærer at interkommunalt samarbeid i form av interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap regulert i henholdsvis kapittel 18 og 19 i kommuneloven 22. juni 2018 nr. 83 må anses omfattet av ordningen etter kompl. § 2 første ledd bokstav b. Som beskrevet i Prop. 46 L (2017–2018) punkt 19.3.2.1 tilsvarer disse samarbeidsformene interkommunalt samarbeid som tidligere var regulert i § 27 i den nå opphevede kommuneloven 25. september 1992 nr. 107.

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 23

27.11.2023 12:41

24

§ 2. Virkeområde

I klageavgjørelse 21. juni 2019 vurderte Skattedirektoratet om et fond for forvaltning av gevinst oppnådd ved forvaltning av konsesjonskraft var kompensasjonsberettiget. Fondet var opprettet i henhold til en samarbeidsavtale inngått mellom en fylkeskommune og åtte kommuner. Det var i klagen subsidiært anført at utviklingsfondet var en enhet som inngikk i interkommunalt samarbeid etter § 27 i tidligere kommunelov 25. september 1992 nr. 107, og at kompensasjonsrett dermed forelå etter kompl. § 2 første ledd bokstav b. Ved vurderingen tok direktoratet utgangspunkt i tidligere kommunelovs § 27, hvoretter to eller flere kommuner kunne opprette et styre til løsning av felles oppgaver.

Det var i saken ikke opplyst at fylkestinget hadde fattet vedtak om slikt styre, og fylkeskommunen hadde i etterkant også selv vurdert det slik at utviklingsfondet ikke oppfylte kommunelovens vilkår for slikt samarbeid. Skattedirektoratet la etter dette til grunn at utviklingsfondet ikke kunne anses som en interkommunal sammenslutning etter § 27 i tidligere kommunelov, og dermed ikke kompensasjonsberettiget etter kompl. § 2 første ledd bokstav b. Se kommentarene til kompl. § 2 første ledd bokstav a, om direktoratets vurdering av anført kompensasjonsrett etter dette alternativet.

Interkommunalt samarbeid gjennom interkommunalt selskap er regulert i kommunal særlovgivning, jf. lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Slike selskaper er dermed også omfattet av kompensasjonsordningen etter kompl. § 2 første ledd bokstav b.

Interkommunalt samarbeid kan også skje gjennom sammenslutninger som ikke er organisert etter kommuneloven eller etter kommunal særlovgivning. I kommuneloven 22. juni 2018 nr. 83 § 17-1 annet ledd nevnes interkommunalt samarbeid gjennom «[…] aksjeselskap eller samvirkeforetak, en forening eller på annen måte som det er rettslig adgang til». Kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav b omfatter ikke slike sammenslutninger. Av Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) følger det på side 148 og 154 at kommunalt eller fylkeskommunalt samarbeid organisert som egne selskaper etter aksjelovene eller selskapsloven, stiftelser eller lignende vil behandles på lik linje med private virksomheter, jf. kompl. § 2 bokstav c.

3.2

Kompensasjonssubjektet – hvem skal fremsette krav om kompensasjon?

Av Merverdiavgiftshåndboken 19. utgave 2023 fremkommer på side 1000 følgende sitat fra Finansdepartementets fortolkningsuttalelse 2. mars 2004 (UFIN-2004-26A): «For interkommunale samarbeider etter kommuneloven § 27 sender hovedkontorkommunen inn oppgave på vegne av samarbeidet. [Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 kan registreres som selvstendig rettssubjekt og derav i prinsippet bli berettiget til å innsende kompensasjonsoppgaver. Det følger av kommuneloven § 27 og dens forarbeider til endringene ved lov 12. desember 2003 nr. 114 (Ot.prp. nr. 105 (2002–2003) pkt. 4 at det er adgang til å etablere nye interkommunale sammenslutninger som har en slik grad av selvstendighet at de må regnes som egne juridiske personer, uten at de må organiseres som interkommunalt selskap. Når de er registrert som egne juridiske personer i Enhets­ registeret, jf. kompensasjonsloven § 2 tredje ledd, og ikke som et organisasjonsledd under en kommune, vil de kunne, og skal, sende inn egen oppgave]. Interkommunale selskap (IKS) sender selv inn oppgave.»

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 24

27.11.2023 12:41

§ 2. Virkeområde

25

Som redegjort for i punkt 3.1 er interkommunalt samarbeid etter § 27 i tidligere kommune­ lov 25. september 1992 nr. 107 erstattet av interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap regulert i henholdsvis kapittel 18 og 19 i kommuneloven 22. juni 2018 nr. 83. Av ny kommunelovs §§ 18-4 fjerde ledd bokstav b og 19-4 fjerde ledd bokstav b følger det at det i samarbeidsavtale som inngås ved opprettelse av henholdsvis interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap, skal fastsettes om den aktuelle sammenslutningen skal utgjøre et eget rettssubjekt. Dersom det i samarbeidsavtalen fastsettes at et interkommunalt politisk råd eller et kommunalt oppgavefellesskap skal utgjøre eget rettssubjekt, antar vi at den aktuelle sammenslutningen skal sende inn egen kompensasjonsmelding.

Interkommunale selskaper utgjør egne rettssubjekter, jf. § 2 i lov om interkommunale selskaper 29. januar 1999 nr. 6, og skal dermed etter ovennevnte uttalelse i Merverdiavgiftshåndboken levere egen kompensasjonsmelding.

4

Første ledd bokstav c

4.1

Bakgrunnen for private og ideelle virksomheters rett på ­merverdiavgiftskompensasjon

Som nærmere omtalt i kommentarene til kompl. § 1 ble det i NOU 2003: 3 kapittel 11.1.2.1 beskrevet nye konkurransevridninger mellom kommunale og private virksomheter som følge av en generell kompensasjonsordning for kommunesektoren. Det ble påpekt konkurransevridninger både når private virksomheter yter tjenester til kommuner innen områder som ikke er omfattet av merverdiavgiftsplikten, samt hvor private produsenter omsetter ikke-avgiftspliktige tjenester til andre enn kommunen. For å motvirke de nye konkurransevridningene foreslo utvalget å la private produsenter av oppgaver som kommunene har et lovpålagt ansvar for, omfattes av kompensasjonsordningen.

I Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) punkt 20.8.2.2 påpekte departementet at en generell kompensasjonsordning som skulle omfatte alle private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver, kunne bli meget omfattende. Departementet så det derfor nødvendig, ut ifra hensynet til finansiering og administrasjon av ordningen samt usikkerhet om omfanget av de nye konkurransevridningene, å begrense ytterligere hvilke private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver som skal være kompensasjonsberettiget.

Departementet foreslo at de nye konkurransevridningene motvirkes ved å la private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte helse-, undervisnings- eller sosialtjenester, omfattes av kompensasjonsordningen. Departementet antok at det var på disse områdene, foruten fast eiendom, at kommunen i størst grad vil kunne komme i en konkurransesituasjon med ikke-avgiftspliktige private virksomheter.

Private virksomheter er etter kompl. § 2 første ledd bokstav c følgelig gitt en begrenset rett til kompensasjon for nærmere angitte lovpålagte oppgaver. Dette i motsetning til den generelle retten til kompensasjon som gjelder for de offentligrettslige rettssubjektene i kompl. § 2 første ledd bokstav a og b.

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 25

27.11.2023 12:41

26

§ 2. Virkeområde

4.2

Subjekter omfattet av kompensasjonsordningen – «private og ideelle virksomheter»

4.2.1 Om organisasjonsform Subjektene omfattet av kompensasjonsordningen etter kompl. § 2 første ledd bokstav c er «private eller ideelle virksomheter». Av Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) under punkt 20.10, merknadene til § 2, følger det at med «[…] private eller ideelle virksomheter menes blant annet enkeltmannsforetak, selskaper, foreninger og stiftelser».

For retten til kompensasjon har det med dette neppe noen betydning hvilken organisasjonsform den private eller ideelle virksomheten har.

4.2.2 Krav om næringsvirksomhet?

Beskrivelsen av subjektene som omfattes av kompensasjonsordningen etter kompl. § 2 første ledd bokstav c – «private eller ideelle virksomheter» – kan tilsi at kompensasjonsordningen er begrenset til rettssubjekter som driver en virksomhet i tradisjonell forstand.

I merverdiavgiftsretten ellers er det et vilkår for fradragsrett at virksomheten skjer som ledd i næringsvirksomhet. I dette ligger at virksomheten må være av en viss varighet og ha et visst omfang, drives for eierens regning og risiko og være egnet til å gå med overskudd. Se her blant annet Høyesteretts dom 14. september 2020 (HR-2020-1777-A, UTV-2020-971, ANG AS) avsnitt 37.

Av kompensasjonslovens forarbeider Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) punkt 20.10, merknadene til § 2, uttales det imidlertid at «[d]et har ikke betydning om virksomheten driver næringsvirksomhet». Forarbeidene tilsier med dette at kompensasjonslovens virksomhetsbegrep innebærer et videre begrep enn det tradisjonelle næringsbegrepet.

Praksis tilsier likevel at momenter under det tradisjonelle næringsbegrepet vil være relevante ved vurderingen av om det foreligger en virksomhet i kompensasjonslovens forstand. Det vises til Borgarting lagmannsretts rettskraftige dom 8. januar 2021 (LB2020-5083, UTV-2021-1), nærmere omtalt i punkt 4.5.1.4. Retten kom her til at et aksjeselskap som leverte tjenester innen brukerstyrt personlig assistanse (BPA), drev virksomhet i kompensasjonslovens forstand, og oppsummerte innholdet i virksomhetsbegrepet på følgende måte: «På bakgrunn av lovens ordlyd, forarbeidene til loven og den begrensede rettspraksis som foreligger, finner lagmannsretten at den som kan kreve kompensasjon for merverdiavgift, for det første må være en virksomhet. I dette ligger noe annet enn at det drives næring, jf. forarbeidenes uttalelser om dette. Imidlertid må virksomhetsbegrepet forstås slik at det er tale om en aktivitet av et visst omfang og over en viss tid som drives for egen regning og risiko. […]»

Retten nevnte med dette ikke det alminnelige kriteriet om å være egnet til å gi overskudd som et moment ved vurderingen av om det foreligger virksomhet i kompensasjonslovens forstand. Slik vi ser det, vil et slikt moment, som knytter seg til aktivitetens økonomiske karakter/formål, være mindre fremtredende ved vurderingen av hvorvidt det foreligger virksomhet i kompensasjonslovens forstand. Dette tatt i betraktning at også ideelle

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 26

27.11.2023 12:41

§ 2. Virkeområde

27

virksomheter faller inn under den subjektkretsen som er omtalt i kompl. § 2 første ledd bokstav c.

4.2.3

Avgrensning mot private aktører som ivaretar egne behov ­(egenanskaffelser) Når det av kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c følger at loven gjelder private eller ideelle «virksomheter» som «produserer» nærmere angitte lovpålagte tjenester, så kan dette tas til inntekt for at kompensasjonsordningen gjelder aktører som tilbyr tjenester i et marked. Det kan dermed stilles spørsmål ved om kompensasjonsordningen må avgrenses mot private aktører som ivaretar egne behov, og som foretar anskaffelser i denne forbindelse.

Problemstillingen kom på spissen i Høyesteretts dom 5. februar 2013 (Rt. 2013 side 174, UTV-2013-541, Torneby sameie). Saken gjaldt en gruppe foreldre til barn med psykiske og fysiske funksjonshemminger som stiftet et sameie med formål om å skaffe/oppføre tilpassede boliger for sine barn. Det ble bygget ni boenheter, hvorav åtte var bebodd av sameierne (barna), og én benyttet som personalbase. Boligene hadde livsløpsstandard og universell utforming og var tilrettelagt for at beboerne skulle kunne motta heldøgns omsorgstjenester etter behov.

Sameiet krevde kompensasjon for inngående merverdiavgift ved oppføring av boligene. Krav om kompensasjon ble begrunnet med at det å stille bolig til rådighet måtte anses omfattet av kompensasjonsloven når dette skjedde i samvirke med leverandør av lovpålagte helse- og sosialtjenester – tilsvarende som i Høyesteretts dom 19. februar 2010 (Rt. 2010 side 236, UTV-2010-557, Alta).

Høyesterett mente vilkårene for merverdiavgiftskompensasjon ikke var oppfylt. Det ble vist til at kompensasjonsloven gir kompensasjon for merverdiavgift for private og ideelle «virksomheter» som «produserer» tjenester, og at anskaffelse av egen bolig ikke kan anses som slik virksomhet. Lovens forhistorie og forarbeider gav ikke holdepunkt for en utvidende forståelse av ordlyden i kompl. § 2 første ledd bokstav c, og det uttales i dommens avsnitt 43: «Det er da samlet sett ikke tvilsomt at lovforarbeider og lovhistorien bekrefter at loven er gitt for å sikre likeverdige konkurranseforhold mellom private virksomheter som konkurrerer med kommunal egenproduksjon. Det er ikke i forslag, utredninger eller i de ordinære lovforarbeider noen indikasjon på at det har vært vurdert å strekke kompensasjonsordningen så langt at den skulle kunne aktualiseres ved egenanskaffelser. Den konkurransevridning som tilsiktes korrigert, er mellom aktører på tilbydersiden.»

Kompensasjonslovens virksomhetsbegrep må med dette avgrenses mot private aktører som ivaretar egne behov, og som foretar anskaffelser i denne forbindelse.

Se punkt 4.8.2.7, hvor det redegjøres nærmere for problemstillingen i tilknytning til kompensasjonsrett for private som samarbeider med kommunen om tjenester vedrørende heldøgns omsorg og pleie, samt kompl. § 2 annet ledd og kommentarene til denne bestemmelsen.

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 27

27.11.2023 12:41

28

4.3

§ 2. Virkeområde

Nærmere om arten av de kompensasjonsberettigede tjenestene – «helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester»

Etter kompl. § 2 første ledd bokstav c vil private eller ideelle virksomheter som produserer lovpålagte «helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester», omfattes av kompensasjonsordningen.

At kompensasjonsordningen for private virksomheter er begrenset til helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester og sosiale tjenester, gjør at konkurransevridninger i forhold til private virksomheter som utøver andre avgiftsunntatte aktiviteter, typisk innen kultur og idrett, i utgangspunktet ikke hensyntas av kompensasjonsordningen. Avgrensningen til nevnte tjenestetyper ble gjort ut fra hensynet til finansiering og administrasjon av ordningen, samt usikkerhet når det gjelder omfanget av de nye konkurransevridningene. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) punkt 20.8.2.2, nærmere omtalt i punkt 4.1.

Hvor offentligrettslige rettssubjekter som angitt i kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav a og b utøver aktivitet innen kultur og idrett, vil dette imidlertid kunne anses som økonomisk aktivitet i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget, og dermed gjenstand for begrensninger i kompensasjonsretten etter kompl. § 4 annet ledd nr. 4. På denne måten begrenses altså konkurransevridninger for disse bransjene som følge av kompensasjonsordningen.

Siden det er avgiftsunntakene i merverdiavgiftsloven som gjør det nødvendig å motvirke de nye konkurransevridningene den generelle kompensasjonsordningen medfører, må «helse», «sosial» og «undervisning» forstås med utgangspunkt i merverdiavgiftslovgivningens bruk av disse begrepene, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) punkt 20.10 under merknadene til § 2. De aktuelle unntaksbestemmelsene finnes i mval. §§ 3-2 (helsetjenester), 3-4 (sosiale tjenester) og 3-5 (undervisningstjenester).

Det er viktig å understreke at selv om det leveres en tjeneste som etter sin art omfattes av en av disse unntaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven, så innebærer ikke dette i seg selv at den private virksomheten er omfattet av kompensasjonsordningen. Retten til merverdiavgiftskompensasjon gjelder kun tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er «pålagt å utføre ved lov». Om de prinsipielle sidene ved dette vilkåret for kompensasjonsrett vises det til punkt 4.4. En gjennomgang av hvorvidt konkrete helseog omsorgstjenester, sosiale tjenester og undervisningstjenester kan anses lovpålagte og dermed omfattet av kompensasjonsordningen, følger av punkt 4.5 til 4.7.

4.4

Vilkår om tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er «pålagt å utføre ved lov»

4.4.1 Lovpålagte oppgaver – utgangspunkt Det er et vilkår for private eller ideelle virksomheters kompensasjonsrett at disse produserer helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er «pålagt å utføre ved lov».

Når loven her omhandler lovpålagte oppgaver for «kommunen eller fylkeskommunen», så innebærer dette en avgrensning mot statlige oppgaver som da ikke omfattes av

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 28

27.11.2023 12:41

§ 2. Virkeområde

29

kompensasjonsordningen. Eksempelvis gjelder dette helsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven, jf. nærmere om dette i punkt 4.5.3.

Hva som forstås med tjenester kommunen eller fylkeskommunen er «pålagt å utføre ved lov», er nærmere presisert i Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) punkt 20.10, merknadene til § 2 bokstav c, hvor følgende fremkommer: «Med ‘tjenester som kommunen eller fylkeskommunen ved lov er pålagt å utføre’ menes oppgaver kommunal sektor er pålagt å utøve eller tilby, enten i medhold av formell lov eller forskrift med hjemmel i formell lov. Det siktes kun til oppgaver kommunen er pålagt i egenskap av å være kommune eller fylkeskommune, ikke oppgaver kommunen er pålagt fordi den eksempelvis fungerer som arbeidsgiver eller er en bedrift. Lovpålagte oppgaver vil stå i motsetning til oppgaver som ikke er tilknyttet en forpliktelse, men som utføres på frivillig basis. Med lovpålagt oppgave menes ytelser som den enkelte har et rettskrav på å motta. Hvor loven kun pålegger kommunen eller fylkeskommunen å ‘sørge for’ at en tjeneste finnes i en viss utstrekning, uten i særlig grad konkretisere hva ytelsen skal gå ut på, vil man derfor være utenfor begrepet.»

Forarbeidene avgrenser her privates kompensasjonsrett mot oppgaver kommunen er pålagt å utføre i kraft av å være «arbeidsgiver eller er en bedrift». Eksempelvis vil kommunen som arbeidsgiver ha plikt til å knytte seg til en godkjent bedriftshelsetjeneste. Da bedriftshelsetjeneste, herunder HMS-tjeneste, ikke er en type tjeneste som kommunen er pålagt i egenskap av å være en kommune, vil private som omsetter slike tjenester, ikke være omfattet av kompensasjonsordningen, jf. punkt 4.5.4.

Videre avgrenser forarbeidene mot oppgaver som kommunen påtar seg på «frivillig basis». Enkelte kommuner tilbyr kurs/undervisning til sine innbyggere, uten at kommunen er pålagt å tilby et slikt undervisningstilbud ved lov. Eksempler kan være kurs/ undervisning innen hverdagsøkonomi, kosthold og livsmestring. Private aktører som tilbyr tilsvarende tjenester som kommunen tilbyr på frivillig basis, vil følgelig ikke omfattes av kompensasjonsordningen. Hva angår kommunens kompensasjonsrett i slike tilfeller, må det derfor vurderes om begrensningen i kompl. § 4 annet ledd nr. 4 kommer til anvendelse.

I praksis har det særlig vært reist spørsmål om hvordan forarbeidene skal forstås når de lovpålagte oppgavene knyttes opp mot ytelser den enkelte har et «rettskrav» på å motta, nærmere bestemt om dette innebærer en avgrensning av kompensasjonsordningen til tjenesteyting med hjemmel i rettighetsbestemmelser. Videre oppstår her spørsmål om i hvilken grad ytelsene må være konkretisert for å anses lovpålagte, samt om tilknytning til det offentlige tjenestetilbudet kan oppstilles som vilkår for private aktørers kompensasjonsrett. Disse problemstillingene redegjøres for i punkt 4.4.2 til 4.4.4.

4.4.2

Lovpålagte oppgaver – krav om hjemmel i rettighetsbestemmelse?

4.4.2.1

Generelt Skattemyndighetene har lagt til grunn at vilkåret «pålagt å utføre ved lov» i kompl. § 2 første ledd bokstav c skal forstås slik at det kun er lovpålagte ytelser hjemlet i rettighetsbestemmelser som omfattes av kompensasjonsordningen. Dette under henvisning til bestemmelsens forarbeider, Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) punkt 20.10, hvor de lovpå-

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 29

27.11.2023 12:41

30

§ 2. Virkeområde

lagte oppgavene knyttes opp mot ytelser den enkelte har et «rettskrav» på å motta, jf. punkt 4.4.1.

4.4.2.2

Særlig om Sivilombudets uttalelse SOM 2013/967 Skattemyndighetenes rettsoppfatning er kritisert av Sivilombudet, jf. uttalelse 29. januar 2015 (SOM 2013/967). Sivilombudet vurderte her et vedtak fra Skattedirektoratet som gjaldt kompensasjonskrav fra et privat foretak som tilbød såkalte Inn på tunet-tjenester, som er kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Blant annet bestod tjenestene i avlastning med hjemmel i den tidligere barnevernloven 17. juli 1992 nr. 100 § 4-4 annet ledd. På tidspunktet for Sivilombudets uttalelse var ikke barnevernloven en rettighetslov i den forstand at den gav barn en lovhjemlet rett til tjenester og tiltak som omfattes av loven (dette ble endret med virkning fra 1. juli 2018, jf. barnevernloven 1992 § 1-5, videreført i barnevernsloven 18. juni 2021 nr. 97 § 1-6). Skattedirektoratet hadde derfor vurdert det slik at foretaket ikke hadde levert lovpålagte ytelser den enkelte hadde et rettskrav på å motta, og på dette grunnlag avslått krav om kompensasjon av merverdiavgift.

Sivilombudet var ikke enig med Skattedirektoratet. Ved vurderingen tok Sivilombudet utgangspunkt i ordlyden i kompl. § 2 første ledd bokstav c og mente at denne tilsa at det avgjørende for rett til kompensasjon er om den private virksomheten produserer en tjeneste som kommunen eller fylkeskommunen er forpliktet til å yte i henhold til lov.

Hverken alminnelig språkbruk eller ordbruken i merverdiavgifts- eller velferdslovgivningen kunne tilsi at «pålagt å utføre ved lov» skulle forstås som et krav om at tjenesten (også) måtte være hjemlet i en rettighetsbestemmelse. Sivilombudet mente videre at det ikke forelå tilstrekkelige holdepunkter for at vilkåret «pålagt å utføre ved lov» i kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c skulle tolkes så innskrenkende at kun produksjon av ytelser hjemlet i en rettighetsbestemmelse kunne gjøre private virksomheter kompensasjonsberettiget. Isolert sett gav departementets uttalelse i Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) punkt 20.8.2.2 og punkt 20.10 om at «lovpålagte oppgaver skal forstås som ytelser den enkelte har et rettskrav på å motta» støtte til avgiftsmyndighetenes tolkning av kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. Sivilombudets standpunkt var imidlertid at det var uriktig anvendelse av forarbeidene, og at det førte til feil tolkning av bestemmelsens ordlyd å fokusere isolert på meningsinnholdet i den siterte uttalelsen.

Uttalelsen måtte i stedet forstås i lys av den helhetlige sammenhengen den står og hører til i. Etter Sivilombudets oppfatning var det like nærliggende å forstå forarbeidene slik at det avgjørende er om kommunen har en ubetinget plikt etter en nærmere bestemt lov til å oppfylle den enkelte innbyggers behov for den aktuelle tjenesten helt og fullt.

Skattedirektoratet var ikke enig i Sivilombudets tolkning og ba Finansdepartementet vurdere uttalelsen. Finansdepartementets vurderinger følger av brev 8. desember 2015 (15/529 SL ABR/KR). Av hensyn til ombudsmannsordningen la departementet til grunn at tjenestetypen som den konkrete saken omhandlet (hjelpetiltak for barn og barnefamilier, jf. barnevernloven 1992 § 4-4 annet ledd, videreført i barnevernsloven § 3-1), skulle anses som lovpålagte i relasjon til kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. Utover dette var departementet imidlertid av den oppfatning at det fremdeles bare er tjenester som ytes med hjemmel i rettighetsbestemmelser, som kan gi grunnlag for private virksomheters kompensasjonsrett.

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar.indd 30

27.11.2023 12:41

Denne lovkommentaren inneholder grundige kommentarer til bestemmelsene i merverdiavgiftskompensasjonsloven med tilhørende forskrift og behandler mange av de spørsmålene som oppstår i forbindelse med praktisering av kompensasjonsregelverket.

Boken vil være nyttig for alle som arbeider med kompensasjonsrettslige spørsmål, som ansatte med økonomifunksjon i kommuner og fylkeskommuner, skattejurister, advokater og revisorer.

Oddgeir Wiig er advokat i Advokatfirmaet PwC AS. Han er cand.jur. fra Universitetet i Bergen (2002). Wiig har tidligere arbeidet som seniorskattejurist i Skatteetaten og er medlem i Advokatforeningens lovutvalg for avgiftsrett.

Anders Mauritzen Midbøe er advokat i Advokatfirmaet PwC AS. Han er master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2008). Han har tidligere arbeidet som advokat i Kluge Advokatfirma AS, dommerfullmektig i Jæren tingrett samt som seniorskattejurist i sekretariatet for Skatteklagenemnda.

Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 5 7 1 4 - 9

Merverdiavgiftskompensasjonsloven

Merverdiavgiftskompensasjonsloven har som formål å motvirke konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet gjennom at det ytes kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter.

Anders Mauritzen Midboe og Oddgeir Wiig

Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar Denne utgivelsen finnes på www.juridika.no

9 788215 057149

9788215057149_Midbøe og Wiig_Merverdiavgiftskompensasjonsloven Lovkommentar Overtrekk.indd Alle sider

24.11.2023 11:09