Strategi for bærekraftig forretningsdrift: Fra teori til handling by Universitetsforlaget

Med blikk på den historiske utviklingen av samfunnsansvar, beveger denne boken seg fra akademisk teori til praktisk anvendelse. Caroline D. Ditlev-Simonsen viser hvordan vi kan tenke nytt om sammenhengen mellom samfunnsansvar og forretningsdrift. Boken du holder i hånden er en guide som er en uunnværlig ressurs for enhver bedriftsleder som vil ta det neste skrittet mot bærekraftig suksess. Du lærer hvordan du i praksis kan ta i bruk FNs bærekraftsmål i din virksomhet, og hvordan du skal navigere gjennom stadig mer komplekse reguleringskrav og utvikle en helhetlig tilnærming til sirkulær økonomi og finansiell bærekraft i et internasjonalt perspektiv.

Caroline D. Ditlev-Simonsen er professor ved Handelshøyskolen BI og meddirektør for BI Senter for bærekraft og energi. I over tretti år har hun arbeidet med miljø, bedrifters samfunnsansvar og etikk og bærekraft i næringslivet, organisasjoner og akademia. Hun har vært med i utviklingen av lover og regler på feltet gjennom oppdrag i ulike regjeringsoppnevnte utvalg og styrer. Med stort engasjement formidler hun om bærekraft i mange kanaler; i sin undervisning, gjennom artikler, foredrag og podkaster.

Caroline D. Ditlev-Simonsen

Forfatteren drar deg steg for steg gjennom en strategisk oppskrift for innføring av bærekraft som hjelper deg fra den akademiske teorien til konkrete tiltak som fungerer i praksis. Boken er full av eksempler fra både store og små bedrifter, slik at du kan finne inspirasjon og samtidig oppdage løsninger på utfordringer du kan kjenne deg igjen i. Enten du er en ambisiøs bedriftsleder eller en kunnskapshungrig student, gir denne boken deg en helhetlig forståelse og de mest effektive strategiene for å drive din virksomhet mot bærekraftig suksess.

Strategi for bærekraftig forretningsdrift

Bærekraftige bedrifter kan være både konkurransedyktige og lønnsomme. Å ta vare på folk og miljø er ikke bare riktig, det er også veien til å lykkes hos kunder og eiere når det er gjort på rett måte. Det er utfordringer og muligheter for selskaper i en tid som verdsetter bærekraft og krever samfunnsansvar.

Strategi for bærekraftig forretningsdrift Fra teori til handling Caroline D. Ditlev-Simonsen

ISBN 978-82-15-05670-8

9 788215

056708

Barekraft_170x240_Omslag.indd 2

28/11/2023 12:16

Strategi for bærekraftig forretningsdrift

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 1

23.11.2023 12:38

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 2

23.11.2023 12:38

Caroline Dale Ditlev-Simonsen

Strategi for bærekraftig forretningsdrift Fra teori til handling

Universitetsforlaget

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 3

23.11.2023 12:38

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2023 ISBN 978-82-15-05670-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighets haverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ole-Peder Juve / Juve Design Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Aksell AS Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14 Papir: 100 g Amber Graphic

NO - 1470

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 4

23.11.2023 12:38

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forkortelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1 En beskrivelse av innholdet i boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 16

Kapittel 2 Bedriftens bærekraftsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Selskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Begrensninger for vekst: Fra et miljøperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . EKSPERT Midt i en varslet katastrofe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Forente nasjoner (1945) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Verdenserklæringen om menneskerettigheter (1948) . . . . . . . . . . . . 2.5 FN og bærekraftig utvikling: Vår felles framtid (1987) . . . . . . . . . . . 2.6 FN og bærekraftig utvikling: Rio-konferansen (1992) . . . . . . . . . . . 2.7 Bedrifters ansvarsengasjement: Fra reaktivt til proaktivt . . . . . . . . . . 2.8 FNs konferanse om bærekraftig utvikling, Rio+20 (2012) . . . . . . . . 2.9 Ansvar: Fra et etisk synspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.10 Fra miljøhensyn til bærekraft og bedriftens (sosiale) ansvar (C(S)R) . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

21 21 22 25 26 27 28 31 33 35 36 40 43

Kapittel 3 Økonomiske teorier og bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Økonomer som var skeptiske til samfunnets streben etter økonomisk vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Eksempler på sentrale økonomer forankret i økonomisk vekst . . . . . 3.3 Flere syn på teoriene om ansvar hos enkeltpersoner og bedriftsledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Økonomisk vekst, bruttonasjonalprodukt (BNP) og bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5 Forretningsmodeller for bedrifters samfunnsansvar og bærekraft . . .

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 5

46 47 52 54 54

23.11.2023 12:38

Innhold

3.6

Trender og teorier som fanger opp bærekraftsproblemene i forretningsmodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 4 Sentrale verktøy og initiativer knyttet til bedrifter og FNs bærekraftsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 FNs Global Compact (2000) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 FNs tusenårsmål (2000) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (2011) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . EKSPERT FN og menneskerettighetene. Om regler med relevans for vår tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 FNs mål for bærekraftig utvikling (2015) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5 Hvorfor og hvordan er bærekraftsmålene relevante for næringslivet – og hvordan anvendes de? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . CASE Bærekraftsmål i praksis: Ett eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 5 Ledende miljø- og sosiale initiativer for sertifisering og rapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1 Sertifiseringsinitiativer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Klimagass- og klimarapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . EKSPERT Med dagens klimapolitikk når vi ikke norske klimamål . . . . . . EKSPERT Å snakke om klima: frykt eller løsninger? . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Rammeverk for bærekraftsrapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4 Retningslinjer og juridisk tilnærming til ansvarlig næringsliv i en global ramme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . EKSPERT Politiske målsettinger og rettslig regulering av bærekraft . . . . . . 5.5 Åpenhetsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 6 Bærekraft som forretningsmulighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 Hvem tar initiativ til å jobbe med bærekraft i selskaper – og hva har det å si for utfallet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Oppfatning av ledelsens motivasjon for samfunnsansvar . . . . . . . . . 6.3 Verdien av bedriftens ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.4 Strategier for ansvarlig bærekraftig virksomhet, steg for steg . . . . . . . 6.5 Fire eksempler: Nike, Arthur Andersen, Volkswagen og Rana Plaza . . 6.6 Responsanalyse av de fire sakene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 6

59 62

64 64 67 68 71 72 84 88 90

93 93 98 102 103 104 108 109 111 118 119 120 121 123 125 127 132

23.11.2023 12:38

Innhold

6.7 Forretningsmodeller for bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Kapittel 7 Sirkulær økonomi og nye forretningsmodeller . . . . . . . . . . . . . EKSPERT Er bærekraft en fordel eller ulempe? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.1 Hvorfor har vi en lineær økonomi som skaper så mye avfall? . . . . . . CASE Elkem – fra avfall til milliardbutikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Sentrale elementer i den sirkulære økonomien . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 Å bruke mindre handler om å avstå og om å redusere . . . . . . . . . . . 7.4 Gjenbruk: Forleng produktenes levetid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.5 Utfordringer og muligheter i den sirkulære økonomien: Lover og forskrifter har stor betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.6 Fra produkt til tjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

142 144 145 146 149 151 152 155 156 161

Kapittel 8 Strategi for bærekraftig drift: En trinnvis oppskrift . . . . . . . . . . 164 8.1 Trinn 1: FORANKRE i toppledelsen og integrere i hele selskapet . . 165 8.2 Trinn 2: KARTLEGG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 8.3 Trinn 3: PLANLEGG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 8.4 Trinn 4: TEST . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 8.5 Trinn 5: LANSER OG KOMMUNISER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 8.6 Trinn 6: IMPLEMENTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 8.7 Trinn 7: RAPPORTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 CASE Vinmonopolet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 CASE Elkjøp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 CASE Innføring av bærekraft – steg for steg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Kapittel 9 Forhold til interessenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 9.1 Eiere, aksjonærer og ledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 9.2 Ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 9.3 Myndigheter: Offentlig sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 9.4 Leverandører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 9.5 Kunder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 9.6 Ikke-statlige organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 9.7 Andre interessenter: Journalister, sosiale medier, forskere og flere . . . 210 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 7

23.11.2023 12:38

Innhold

Kapittel 10 Bærekraft og finans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.1 Miljø-, sosial- og styringsforhold (ESG) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . EKSPERT Den vesentlige ESG-analysen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.2 EUs taksonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.3 I hvilken grad kan et søkelys på bærekraft og «riktig» bruk av ESG påvirke fortjeneste? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.4 SRI-strategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.5 Investorenes dilemma: Hva er et bærekraftig og ansvarlig selskap? . . EKSPERT Forretningsmuligheter i forurensning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.6 Statens pensjonsfond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.7 Effekten av bærekraftig investeringsvektlegging i et langsiktig perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

216 217 220 221 223 223 226 228 229 232 233

Kapittel 11 Antikorrupsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 11.1 Sentrale elementer i en plan for antikorrupsjon . . . . . . . . . . . . . . . . 236 11.2 Forskrifter og bedriftspolicyer mot korrupsjon – og virkningen av disse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 EKSPERT Hvordan skader korrupsjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 11.3 Sentrale utfordringer i bekjempelsen av korrupsjon . . . . . . . . . . . . . 239 11.4 Sosiale normer og antikorrupsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 11.5 Fra de store skandalene til småkorrupsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Kapittel 12 Bærekraft i utviklingsland: Eksempel fra Afrika sør for Sahara . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.1 Tilbakeblikk: Hvorfor er situasjonen som den er? . . . . . . . . . . . . . . 12.2 Erfaringer fra mer enn 50 års bistand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . EKSPERT De viktigste ingrediensene for bærekraftig utvikling i Afrika sør for Sahara . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.3 Reduksjon av eksport av uforedlede naturressurser . . . . . . . . . . . . . . 12.4 Involvering av interessenter og samarbeid i hele distribusjonskjeden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.5 Produksjon av industrivarer fra lokale ressurser, til både eget forbruk og eksport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . CASE Empower – fra problem til ressurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . CASE Nøtter fra Ghana blir til salve i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.6 Gjøre det mer attraktivt å drive landbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.7 Refleksjon over hva som er målet for utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 8

245 247 247 248 251 254 255 256 258 259 259 260

23.11.2023 12:38

Innhold

Kapittel 13 Veien videre: Er bærekraftig utvikling realistisk? . . . . . . . . . . . 13.1 Tenke positivt og løsningsorientert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.2 Hva ønsker vi egentlig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.3 Kan vi leve bærekraftig og være lykkelige? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . EKSPERT Bedriftenes samfunnsansvar har to dimensjoner – en moralsk og en strukturell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

263 265 267 269 271 272

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 9

23.11.2023 12:38

Forord

Bærekraftig samfunnsansvar er et komplekst tema som berører flere ulike kunnskapsområder. God dialog og konstruktive tilbakemeldinger fra relevante eksperter, forskere, praktikere og ansatte fra både små og store bedrifter og organisasjoner har vært avgjørende i prosessen med å skrive denne boken. Jeg er veldig takknemlig for alle deres bidrag. I tillegg vil jeg rette en spesiell takk til Harald Brandsås, Emmanuel Chao, Kirsten Margrethe Hovi, Kristin A. Koppang, Mette Morsing, Knut Myrum Næss, Atle Andreassen Raa, Nanna Ringstad, Guro Slettemark, Olav Bjerke Soldal, Tonny Stenheim, Mathilde Emilie Thue, Kristel Tonstad, Elisa Dahl Walderhaug og Søren Wenstøp. Anna Czerwinska-Andreassen, min forskningsassistent, har vært en uunnværlig hjelp gjennom hele prosessen med å skrive denne boken, og har bidratt i konkrete caser. Denne boken bygger på en engelsk utgave, A Guide to Sustainable Corporate Responsibility – From Theory to Action. Teksten er oversatt av Kari Anne Dreliozis og deretter bearbeidet og oppdatert, da det stadig skjer endringer innen dette fagfeltet. I tillegg er den norske utgaven utvidet med praktiske caser og ekspertuttalelser for å gjøre innholdet enda mer tilgjengelig og relevant for leserne. En stor takk til de som har bidratt med caser eller intervju for å dele ulike tilnærminger til bærekraft i praksis: Jørgen Randers, Sigrun Gjerløw Aasland, Per Espen Stoknes, Kristel Tonstad, Kirsten Margrethe Hovi, Tore Bråthen, Magne Dåstøl, Sveinung Jørgensen, Lars Jacob Tynes Pedersen, Elisabeth Biering, Camilla Gramstad, Guro Slettemark, Wilhelm Myrer, Lanre Akinola, Pearl Hamre, Erik Osmundsen, Hilde Nordbø og Gudmund Hernes. Allikevel vil jeg poengtere at innholdet i boken er mitt eget, og at de nevnte personene ikke har noe ansvar for det som er skrevet i den. Karrieren min i bærekraftbransjen startet for nesten 50 år siden, da jeg som barn samlet flasker og returnerte dem mot pant. Dette var omtrent samtidig som rapporten Limits to Growth ble publisert, og ca. 15 år før Brundtland-rapporten Vår felles framtid ble utgitt. På den tiden var mitt lille resirkuleringsprosjekt bra for inntekten min og bra for miljøet, og jeg håper dette vil være forretningsmodellen for samfunnet vårt også fremover. Jeg har observert utviklingen av bærekraft helt fra da flertallet av mennesker ikke var klar over, og langt mindre bekymret for, miljøforringelse, klima-

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 10

23.11.2023 12:38

Forord

endringer, overforbruk og så videre. Jeg har sett overgangen fra uvitenhet til bekymring, engasjement og vilje og kunnskap til å gjøre endringer for en mer bærekraftig fremtid. Likevel er det så mye som må endres for å gjøre fremtiden vår bærekraftig. Det er så mye kunnskap «der ute», og i ulike fagfelt. Vi kan gjøre store fremskritt hvis vi klarer å samarbeide og kombinere og anvende denne kunnskapen. Ulike felt er nødt til å snakke sammen og samarbeide – vi trenger broer mellom kunnskapssiloene. Bærekraft er et komplekst tema og krever kunnskap om en rekke disipliner. Et sentralt vitenskapelig bidrag denne boken gir er en mer helhetlig forståelse om temaet, og forslag til bedre kommunikasjon, slik at vi bedre kan se de ulike brikkene i puslespillet. Å skrive denne boken har vært en unik opplevelse, og mine tanker har blitt utfordret. Det har vært mye frustrasjon, spenning, øyeåpnende opplevelser, ny kunnskap, inspirasjon og mye mer. En stor takk til familien min som har holdt ut denne prosessen – og gitt gode bidrag som «ikke-eksperter». Spesielt stor takk til våre tre barn, som er del av den neste generasjonen vi forlater planeten til. Oslo, oktober 2023 Caroline Dale Ditlev-Simonsen

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 11

23.11.2023 12:38

Forkortelser

AA ACCORD B2B BCSD BNP BP BRT CARB CDSB CEO CO2 CoP COP CR CSDD CSR CSRD CSV DJSI EFRAG EMS EPA ESG ESRS ETI EU FAO FCAS FSC FT

Arthur Andersen Accord on Fire and Building Safety in Bangladesh Business-to-business Business Council for Sustainable Development Bruttonasjonalprodukt British Petroleum Business Roundtable California Air Resources Board Climate Disclosure Standard Board Chief Executive Officer Karbondioksid Communication on Progress Conference of the Parties Corporate Responsibility Corporate Sustainability Due Diligence Directive Corporate Social Responsibility Corporate Sustainability Reporting Directive Creating Shared Value Dow Jones Sustainability Index European Financial Reporting Advisory Group Environmental Management System Environmental Protection Agency Environment, Social, and Governance European sustainable reporting standards Ethical Trading Initiative Den europeiske union FNs organisasjon for ernæring og landbruk Fragile and Conflict-Affected States Forest Stewardship Council Financial Times

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 12

23.11.2023 12:38

Forkortelser

GHG GMO GNH GRI IAEA IAHR ICC IEB IIRC ILO IMF IMO ISO kWh LCA LOHAS MSC MSCI NCP NFRD NGOs ODA OECD PETA PETCO PMI PRI SAGCOT SASB SDGs SFAP SMB SRI TCFD TISC TNC UDHR UN UNCAC UNCED

Greenhouse Gas Genmodifiserte organismer Gross National Happiness Global Reporting Initiative Det internasjonale atomenergibyrået Investor Alliance for Human Rights Det Internasjonale Handelskammer International Environment Bureau International Integrated Reporting Council Den internasjonale arbeidsorganisasjonen Det internasjonale pengefondet Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen Kilowattimer Life Cycle Analysis Lifestyles of Health and Sustainability Marine Stewardship Council Morgan Stanley Capital International Nasjonalt kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv Non-Financial Reporting Directive Ikke-statlige, frivillige organisasjoner Official Development Assistance Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling People for Ethical Treatment of Animals PET Recycling Company Philip Morris International Prinsipper for ansvarlige investeringer Southern Agricultural Growth Corridor of Tanzania Sustainability Accounting Standards Board FNs bærekraftsmål Sustainable Finance Action Plan Små og mellomstore bedrifter Socially Responsible Investment Task Force on Climate-Related Financial Disclosures Transparency in Supply Chains Act Transnational Corporation Verdenserklæringen om menneskerettigheter United Nations | FN (De forente nasjoner) FNs konvensjon mot korrupsjon UN Conference on Environment and Development

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 13

23.11.2023 12:38

Forkortelser

UNGC UNGP UNODC VRF VW WB WBCSD WCED WHO WICEM WRI WWF

United Nations Global Compact | FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights UN Office on Drugs and Crime Value Reporting Foundation Volkswagen Verdensbanken World Business Council for Sustainable Development Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, også kalt Brundtlandkommisjonen Verdens helseorganisasjon World Industry Conference on Environmental Management World Resource Institute Verdens naturfond

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 14

23.11.2023 12:38

Kapittel 1

Introduksjon

Fra den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet og frem til i dag har både befolkningsveksten og økningen i produksjon vært enorm. På 1960-tallet begynte flere å bli klar over forholdet mellom industriutvikling og miljøødeleggelser, og flere begynte å forstå hvilke omkostninger dette kom til å få for oss alle. De forente nasjoner (FN) initierte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (WCED), senere kjent som Brundtland-kommisjonen. I 1987 utga kommisjonen en rapport kalt «Vår felles framtid». Begrepet «bærekraftig utvikling» har sitt utspring derfra. Siden da har samfunnet blitt stadig mer opptatt av temaet. Samtidig ser vi at global produksjon og forbruk fortsetter å vokse i et ikke-bærekraftig tempo. I dag lever rundt en tiendedel av verdens befolkning i ekstrem fattigdom, samtidig står folk i industrialiserte land for et stort overforbruk. Om alle levde som nordmenn, ville vi i henhold til Global Footprint Network trenge tilsvarende 2,7 jordkloder for å skaffe ressursene vi forbruker og for å absorbere avfallet vi skaper. Vi lever i en verden med stor økonomisk ulikhet, for mye utarming av de ressursene vi har til rådighet, og for mye forurensning. I dag lever over 40 millioner mennesker i slaveri, vi ser en vedvarende økning i klimagassutslipp (GHG), og mer enn 20 prosent av verdens dyrearter er utrydningstruede. Å fortsette på denne måten vil utvilsomt ødelegge planeten vår, både fra et samfunnsperspektiv og fra et miljøperspektiv. FNs bærekraftsmål (SDG) ble offisielt vedtatt i 2015 av de 193 medlemslandene, nettopp for å svare på de globale utfordringene vi står overfor. Arbeidet med å nå bærekraftsmålene innen 2030 er godt i gang. Næringslivets rolle er avgjørende for å komme i mål. Selv om miljø- og samfunnsproblemer innebærer store utfordringer, innebærer også disse utfordringene muligheter gjennom mer miljøvennlige produkter produsert under akseptable forhold. Selskaper bruker stadig mer tid, oppmerksomhet og penger på å bli mer bærekraftige. I henhold til kartlegging gjennomført av UN Global Compact og Accenture mener 94 prosent av verdens toppledere at bærekraft

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 15

23.11.2023 12:38

Kapittel 1 Introduksjon

er sentralt for fremtidig suksess. 88 prosent av økonomistudenter mener sosiale og miljømessige spørsmål bør være en prioritet, og nesten 70 prosent ønsker å innlemme miljøspørsmål i sin neste jobb (Hoffmann, 2018). Men selv om selskaper er klar over utfordringene og mulighetene knyttet til bærekraft og ønsker å bidra, er mye av innsatsen deres ineffektiv. Resultatet er at de kaster bort både tid og penger. Nye forretningsmodeller, bærekraftige forretningsstrategier, systemendring og sirkulærøkonomi er alle eksempler på mulige løsninger. Nye forretningsmodeller er nødvendig for å nå FNs mål om bærekraft, sammen med endret holdning og adferd knyttet til forbruk. Denne boken tar for seg bedrifters rolle og deres ansvar for å nå bærekraftsmålene. Boken er basert på over 30 års praktisk erfaring og forskning innen bærekraft i selskaper, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner – både nasjonalt og internasjonalt. Denne praktiske tilnærmingen er forankret i teori innen blant annet forretningsdrift, organisasjon og ledelse. Hensikten er å komme med anbefalinger til praktiske steg for hvordan selskaper kan bli mer bærekraftige på en effektiv måte, som gagner forretningsvirksomheten på samme tid som den er økonomisk forsvarlig.

1.1 En beskrivelse av innholdet i boken Boken består av tretten kapittel, som sammen gir veiledning i hvordan man kan komme videre og skape endring for en mer bærekraftig fremtid. Hvert kapittel gir en omfattende oversikt over forskjellige komponenter relatert til bærekraft. En stor utfordring i dagens samfunn er at forskningen har blitt smal og spesialisert. Det er samlet mye kunnskap om mange temaer knyttet til bærekraft. Hele bøker kan være viet et lite tema, for eksempel knyttet til bærekraft og ledelsesteori i en spesifikk bransje. En slik bok kan lett bli for spesialisert hvis man ønsker en mer praktisk oversikt over bærekraft. Bærekraft må settes i et større perspektiv, det holder ikke å bare tenke ledelse, men andre felt og teorier er også relevante, for eksempel lover og regler, markedsføring og rapportering etc. Den eksisterende spesialiseringen gjør dialogen mellom de ulike kompetanseområdene ganske vanskelig – folk vet mer og mer om mindre og mindre temaer. Det gjør det vanskeligere og vanskeligere å holde oversikten, noe som resulterer i kunnskapssiloer. Ambisjonene med denne boken er derfor å sette noe av denne samlede kunnskapen inn i en større sammenheng, i tillegg til å sette temaet bærekraft inn i et større bilde. Skal vi klare å skape en mer bærekraftig verden, må teorier og interessenter være involvert og samarbeide på tvers av de forskjellige kunnskapssiloene. FNs bærekraftsmål er et viktig grunnlag for slikt samarbeid, og disse knytter forskjellige kompetanseområder sammen. Noen kritiserer bærekraftsmålene for å være overfladiske. Andre hevder at de er det mest effektive verktøyet for internasjonalt samarbeid med hensyn til å identifisere de viktigste utfordringene verden står overfor, og hvordan vi sammen

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 16

23.11.2023 12:38

1.1 En beskrivelse av innholdet i boken

kan tilnærme oss dem. Bærekraftsmålene er uansett de viktigste referansene vi har til bærekraft internasjonalt, og de er derfor helt avgjørende. Ulike interessenter må involveres, og de må samarbeide om selskaper skal drive bærekraftig. Derfor er tanken med denne boken å samle sentrale spørsmål og tilnærminger som er relevante for mange selskaper. For å forstå hvilken retning vi skal ta videre og hvor vi står i dag, må vi også forstå hvorfor vi er der vi er. Ved å lære om feil andre selskaper har gjort tidligere, kan vi unngå å gjenta dem. Aller viktigst er det likevel å sette søkelys på alle de nye mulighetene som finnes. Kapittel 2, Bedriftens bærekraftsansvar, innledes med en refleksjon over opprinnelsen og den historiske konteksten til begreper knyttet til bærekraft og forretningsvirksomhet. Her blir bedriftenes samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility – CSR) behandlet. Det er samtidig nyttig å påpeke at ansvar for bærekraft ikke er begrenset til dette. Videre blir begrepenes betydning diskutert, hvilke formål de har – og hvilke begrensninger. De forskjellige multilaterale initiativer og rammeverk knyttet til bærekraft blir utforsket, spesielt de som er vedtatt av FNs medlemsland. Vi ser spesifikt på hvordan disse er relevante for selskaper. Avslutningsvis i kapittelet tar vi diskusjonen om hvilken rolle selskapene kan ta: Hvordan kan selskapenes bidrag gå fra et reaktivt til et proaktivt engasjement for bærekraft? Bedrifters ansvar sett fra et filosofisk perspektiv, inkludert viktige etiske tankeretninger, blir også behandlet. Kapittel 3, Økonomiske teorier og bærekraftig utvikling, gir en kort introduksjon til noen av de viktigste økonomiske teoriene og hvordan, og i hvilken grad, de kan relateres til bærekraftig utvikling og samfunnsansvar. Hvordan økonomi, internasjonal handel, organisasjoner, skatt, verdier, banker, myndigheter og så videre fungerer i dag, kan tilskrives en eller flere av de økonomiske teoretikerne som blir introdusert i dette kapittelet. Flere av disse teoriene var utviklet for flere hundre år siden, i en tid da miljøutfordringer som klimaendringer og utarming av ressurser ikke var presserende spørsmål, og derfor ikke oppe til vurdering. Kapittelet gir også en oversikt over de sentrale økonomene og filosofene som eksplisitt inkluderer bærekraft og samfunnsansvar knyttet til samfunn og næringsliv. I tillegg inneholder kapittelet en diskusjon rundt nye trender og teorier som fanger opp det bærekraftige elementet i forretningsmodeller. Kapittel 4, Sentrale verktøy og initiativer knyttet til bedrifter og FNs bærekraftsmål, starter med refleksjoner rundt hvilken rolle bedriftene kan spille for bærekraft. Bedriftens ansvar gir grunnlaget for bærekraftig utvikling. Dette er et komplekst felt. Det finnes en rekke ulike tiltak som er ment å hjelpe selskaper med å innlemme bærekraft. Mengden av tiltak kan lett skape forvirring. Fra et internasjonalt perspektiv er det FN-initiativene som har hatt størst innvirkning. Dette kapittelet gir en kort introduksjon til historien om viktige FN-initiativer knyttet til miljømessige og sosiale spørsmål og hvordan de forholder seg til næringsliv og selskaper. Ettersom

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 17

23.11.2023 12:38

Kapittel 1 Introduksjon

FNs bærekraftsmål er et sentralt globalt rammeverk for bærekraftig utvikling, vil de bli diskutert i detalj med særlig vekt på utfordringer og praktisk relevans for selskaper. Kapittel 5, Ledende miljø- og sosiale initiativer for sertifisering og rapportering, presenterer velkjente og mye anvendte tiltak for å evaluere bedriftens bidrag til bærekraft. Disse er blant annet sektor- og produktsertifisering, mer generelle standarder som ISO 14001, ulike initiativer for å rapportere på drivhusgass og klima som GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol), CDP og Task Force on Climate- Related Financial Disclosures (TCFD). Andre anerkjente rammeverk for rapportering på bærekraft som Global Reporting Initiative (GRI) blir også belyst. I tillegg finner du veiledninger for distribusjonskjeder og selskapsgjennomgang som OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, og dessuten nye regler for åpenhet og ansvar i leverandørkjeden i dette kapittelet. Kapittel 6, Bærekraft som forretningsmulighet, diskuterer hvordan ulike selskaper forholder seg til utfordringer knyttet til bærekraft. Kapittelet begynner med noen ulike tilnærminger en bedrift kan ta for å ta ansvar for bærekraft. Deretter belyses hvordan selskaper blir sett på fra interessentperspektivet, og hvordan andre utenfor selskapet ser på ledernes motivasjoner for å engasjere seg i bedriftens samfunnsansvar. De fleste selskaper er fremdeles motivert av risikoreduksjon og/eller markedsføring i sitt arbeid med bærekraft. I dette kapittelet vil vi omforme motivasjonen til noe mer positivt – en forretningsmulighet. Fire caser vil bli presentert: Nike, Arthur Andersen, Volkswagen og effekten av Rana Plaza-tragedien på selskaper som var involvert. Selskapenes tilnærminger til følgende strategier vil bli diskutert: reaksjon, forsvar, tilpasning og til sist en proaktiv strategi der bedriftens lønnsomhet er forankret i bærekraft. Dette kapittelet avsluttes med refleksjoner rundt forretningsmodeller for bærekraft. Kapittel 7, Sirkulær økonomi og nye forretningsmodeller, starter med en oversikt over de viktigste utfordringene samfunnet står overfor med en lineær økonomi. Deretter ser vi på begrepet sirkulærøkonomi – både potensialet i denne formen for økonomi og tilhørende utfordringer. Sentrale elementer i den sirkulære økonomien vil bli tatt opp, inkludert temaer som refuse (avstå), reduce (redusere), reuse (gjen bruk), refurbish (pusse opp / istandsette), og recycle (resirkulere). Flere eksempler illustrerer de forskjellige tilnærmingene i praksis. Rollen til ulike interessenter i prosessen med å oppnå en sirkulærøkonomi blir diskutert. Avslutningsvis er det en drøfting om overgangen fra å selge produkter til å tilby tjenester. Kapittel 8, Strategi for bærekraftig drift: En trinnvis oppskrift, skal vi bli kjent med en strategi for å tilnærme seg bærekraft i selskaper. I kapittelet blir det understreket betydningen av å forankre tilnærmingen i toppledelsen og integrere den i hele selskapet, få oversikt over dagens situasjon via kartlegging av sosialt og miljømessig avtrykk, referansemåling i henhold til FNs bærekraftsmål og et rammeverk for en vesentlighetsanalyse. Videre i kapittelet ser vi på hvordan man kan utvikle en plan for bærekraft, hvordan denne kan prøves ut på viktige interessenter, og hvordan den kan

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 18

23.11.2023 12:38

1.1 En beskrivelse av innholdet i boken

lanseres, kommuniseres og iverksettes. Og, ikke minst, hvordan man kan rapportere på fremgang. Dette kapittelet inneholder praktiske råd om fremdrift og konkrete eksempler fra næringslivet basert på erfaring. Kapittel 9, Forhold til interessenter, tar for seg den nøkkelrollen interessenter spiller for bedriftene, spesielt relatert til bærekraft. Selv perifere interessenter kan ha stor innvirkning på selskaper. Dette er det viktig at selskapene er klar over og tar med inn i diskusjonene i selskapet. I dette kapittelet utforsker vi rollene til forskjellige typer interessenter som eiere, investorer, ansatte, myndigheter, leverandører, kunder, ikke-statlige organisasjoner og medier, og dessuten hvordan man kommuniserer med og involverer disse interessentene på en konstruktiv måte. Vi skal se på funksjonen til hver enkelt interessent og mulige områder for positivt samarbeid. Ikke-statlige organisasjoners makt og innvirkning på selskaper vil få spesiell oppmerksomhet da de ofte fungerer som representanter for miljømessige og sosiale interesser – og retter andres oppmerksomhet mot slike spørsmål. Ulike caser vil illustrere problemene som presenteres. Kapittel 10, Bærekraft og finans, tar for seg den nøkkelrollen finans spiller i næringslivet. Tidligere ble miljø-, sosial- og styringsforhold og sosialt ansvarlige investeringer kun satt på dagsordenen i små og spesialiserte fond. I dag har dette blitt en del av normalen for investorer og analytikere. ESG (Environment, Social and Governance) er stadig mer aktuelt både for selskaper og for investorer. I dette kapittelet vil vi se nærmere på hva miljø-, sosial- og styringsforhold, sosialt ansvarlige investeringer, miljømessig og sosial risikovurdering og etiske investeringer handler om, og dessuten forskjellige investeringsstrategier som tar hensyn til disse. Videre i kapittelet presenteres dilemmaer som oppstår, for eksempel hva som er en bærekraftig sektor eller produkt, og hvordan synet på dette varierer ut fra ulike individers verdier. Overgangen fra å tenke på risikoreduksjon til å se forretningsmuligheter blir diskutert. Til slutt brukes Statens pensjonsfond, verdens største statlige investeringsfond, som eksempel for å illustrere hvordan ekskludering foregår, basert på produkt og adferd. Kapittel 11, Antikorrupsjon, er forankret i utfordringene knyttet til bærekraft når korrupsjon finner sted. Korrupsjon utgjør minst fem prosent av verdens BNP og er en stor utfordring generelt, og spesielt knyttet til bærekraftig virksomhet både nasjonalt og internasjonalt. I dette kapittelet blir refleksjoner om hvordan man kan håndtere korrupsjon og antikorrupsjonspraksis tatt opp. Typiske former for korrupsjon inkluderer bestikkelser, tilretteleggingsbetalinger, utgifter knyttet til gaver og representasjon, politiske bidrag, veldedige bidrag, sponsorstøtte, frivillige samfunnsbidrag, påvirkningshandel, interessekonflikt og upartiskhet. Korrupsjon fører til svake institusjoner og urettferdighet, mindre respekt for rettigheter slik at folk ikke får det de har rett til – eller at prisen blir uforholdsmessig høy. Mye av verdens miljøødeleggelser og tragedier er forbundet med korrupsjon. Studier viser at nesten halvparten av verdens selskaper har opplevd svindel de siste to årene. Vi ser på utfordringene knyttet til

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 19

23.11.2023 12:38

Kapittel 1 Introduksjon

korrupsjon, hvordan de blir behandlet av selskaper og sentrale internasjonale lover, og dessuten utfordringer knyttet til normer og adferd. Hvordan oppdage og unngå korrupsjon vies spesiell oppmerksomhet. Antikorrupsjon er et stort tema, men emnet vil i denne boken bli presentert fra et mer generelt perspektiv. Selv om antikorrupsjon ofte blir utelatt når vi snakker om bærekraft, kan det ikke utelukkes fra en bok om bærekraft og ansvar. Kapittel 12, Bærekraft i utviklingsland: Eksempel fra Afrika sør for Sahara, er forankret i det første av FNs bærekraftsmål: Utrydde fattigdom. I 1995 levde ti prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Mer enn én milliard, nesten 13 prosent av verdens befolkning, bor i Afrika sør for Sahara. Dette området står for to tredjedeler av verdens ekstreme fattigdom. Samtidig har Afrika den raskest voksende befolkningen med en medianalder på under 20 år og om lag 30 prosent av jordens gjenværende mineralressurser. Denne dynamikken krever spesiell oppmerksomhet, og bærekraftig utvikling i Afrika sør for Sahara er et fokusområde i dette kapittelet. Kapittelet innledes med en kort analyse av Afrikas nåværende situasjon når det gjelder utvikling; den beskriver utfordringer og muligheter, og gjennom konkrete saker oppsummeres hva som har fungert og hva som ikke har fungert. Med dette som grunnlag vil vi ta for oss sentrale spørsmål rundt en bærekraftig fremtid i Afrika sør for Sahara. Eksempler på virksomheter bygd på bærekraftige ressurser og forretningsmuligheter presenteres også. Kapittel 13, Veien videre: Er bærekraftig utvikling realistisk?, tar for seg fremtiden for bærekraftig utvikling. En endring er helt nødvendig, gitt det faktum at dagens forbruk i industriland ikke er bærekraftig, og at et tilsvarende forbruksnivå i utviklingsland ville være ødeleggende fra et miljøperspektiv. Dette kapittelet handler om våre menneskelige behov og diskuterer i hvilken grad forbruket vårt, som er uholdbart høyt, er nødvendig for å kjenne lykke. Kapittelet beskriver alternative tilnærminger til BNP for å måle et lands suksess, som brutto nasjonal lykke (BNH) og Happy Planet Index (HPI). Du vil finne argumenter for et skifte bort fra økt forbruk av naturressurser til mer oppmerksomhet på sosiale spørsmål som trivsel, helse og lykke. Til slutt handler det om dette: Bærekraftig utvikling og lykkelige mennesker er faktisk mulig, men det vil kreve reviderte forretningsmodeller, beregninger og mål.

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 20

23.11.2023 12:38

Kapittel 2

Bedriftens bærekraftsansvar

Dette kapittelet starter med refleksjoner over opprinnelsen til noen begreper vi knytter til bærekraft, og hva de egentlig betyr. Her vil begrepenes betydning og historiske kontekst bli utforsket. Deretter skal vi se nærmere på de forskjellige multilaterale rammeverkene for bærekraft, spesielt de som er vedtatt av FNs medlemsland. Til slutt ser vi på hvilket ansvar bedrifter har fra et filosofisk perspektiv, blant annet med utgangspunkt i viktige etiske teorier.

2.1 Selskapet I henhold til selskapsloven er et selskap en «økonomisk virksomhet som utøves for to eller flere deltageres felles regning og risiko». Ved å danne et selskap, kan man skaffe flere ressurser for å realisere en forretningsidé, samtidig som man deler ansvaret med flere. Det er lettere å nå et mål sammen enn alene. Selskaper har blitt etablert i hundrevis av år, men det er først i løpet av de siste tiårene at vi har sett en betydelig vekst i antall og størrelse. Dette er en direkte konsekvens av industrialiseringen. Den første industrialiseringen innebar overgangen fra landbrukssamfunn til en økonomi dominert av mekanisert produksjon og tjenester. Dernest handlet den om større enheter, større fabrikker og etter hvert større selskaper og konserner. Denne overgangen har ført til behovet for lover som regulerer selskaper. I dag spiller store selskaper en viktig rolle i samfunnet. Fem av verdens største økonomier, målt etter omsetning, er selskaper: Walmart, State Grid, Sinopec Group, China National Petroleum og Royal Dutch Shell. Omsetningen deres overstiger den samlede omsetningen til Mexico, Sverige, Russland og Belgia (Global Justice Now, 2018). Den makten disse store selskapene dermed har i verdensøkonomien, medfører et stort ansvar.

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 21

23.11.2023 12:38

Kapittel 2 Bedriftens bærekraftsansvar

Selskaper har mange av de samme rettighetene og vilkårene som enkeltpersoner har. De er i besittelse av eiendeler, betaler skatt, tar opp lån og oppnår fortjeneste og tap. Det er imidlertid en stor forskjell mellom selskaper og enkeltpersoner, nemlig det at selskaper har begrenset ansvar. Mens enkeltpersoner er personlig ansvarlig for handlingene sine, er de som investerer i et selskap, bare ansvarlig for beløpet de investerte. Når kapitalen er tapt, er også deres ansvar borte. Bedrifter betaler ikke for skader som er gjort tidligere, eller etter at selskapet er konkurs eller opphører. Selskaper blir vanligvis etablert av enkeltpersoner, og som aksjonærer trakter disse etter å lykkes med sine forretninger på en måte de ikke kunne ha klart på egen hånd. Generelt sett er målet for selskaper å delta i aktiviteter som er gunstige for investorene, slik at de kan oppnå fortjeneste. Imidlertid samsvarer ikke dette alltid med bærekraftsmålene, og det er her reguleringer kommer inn i bildet. Myndigheter regulerer selskaper for å sikre at de skaper fortjeneste uten å påføre samfunnet og planeten vår overdreven skade. Bedrifter har et ansvar for å overholde lover og forskrifter. Men de fleste reguleringsregimer gir ikke et rammeverk som resulterer i en bærekraftig utvikling, mange av målene for forbedret drift blir ikke iverksatt. Det har vært mye diskusjon rundt bedrifters rolle og ansvar i samfunnet. Næringsliv er gjennom produksjon og arbeidsplasser helt nødvendig for oss. På den annen side er det mange som mener at selskaper er dårlig for samfunnet når de får for mye makt. Fra å være løsningen, altså et gode for samfunnet, blir bedrifter også karakterisert som psykopater som hensynsløst jager profitt. Om myndigheter ikke kontroller disse, vil bedriftene ødelegge samfunnet i sin jakt på lønnsomhet (Bakan, 2006). I boken vil vi se nærmere på hvordan bedrifter opererer, og hvordan disse, i samarbeid med ulike interessenter, kan bidra til samfunnet på en bærekraftig måte. Vi må heller ikke glemme at det er vi, forbrukerne, som i stor grad styrer selskapene gjennom hva vi handler og hvordan vi oppfører oss.

2.2 Begrensninger for vekst: Fra et miljøperspektiv Før den industrielle revolusjonen var det bare rundt én million mennesker på jorden, og de fleste av dem var bønder. «Bærekraftig utvikling» var ikke et relevant tema på en planet med en liten befolkning med lavt forbruk og knapt noe avfall. På 1970-tallet hadde verdens befolkning nesten tredoblet seg, og for mennesker i den industrialiserte verden hadde forbruket økt enormt – hovedsakelig basert på produkter produsert av industribedrifter. Dette resulterte i betydelige miljøskader så vel som mange andre samfunnsutfordringer. Man ble mer klar over jordklodens begrensninger, og et søkelys på bærekraftig utvikling ble satt på dagsordenen. Diskusjoner rundt graden av jordens begrensninger har imidlertid pågått i flere århundrer, men tidligere var dette hovedsakelig fra et knapphetshensyn. Allerede på 1800-tallet hevdet Thomas R. Malthus at vi ville ha en endeløs ressurs- og matmangel

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 22

23.11.2023 12:38

2.2 Begrensninger for vekst: Fra et miljøperspektiv

på jorden. Hans argument var at så snart matproduksjonen økte, ville befolkningen vokse og alt matoverskuddet ville bli konsumert, noe som til slutt ville føre til hungersnød. Dette hadde også vært tilfelle i store deler av historien. Den industrielle revolusjonen fant imidlertid sted i samme periode, og overgangen til fabrikkproduksjon endret denne situasjonen i det minste på kort sikt. Mennesker som bodde i den delen av verden som var midt i industrialiseringsprosessen ble rike, mens de i den ikke-industrialiserte delen av verden først og fremst opplevde de negative konsekvensene av endringene. Bøker som Den tause våren av Rachel Carson, utgitt i 1962, skapte også oppmerksomhet rundt de negative følgene av industrialiseringen og dens skadelige påvirkning på planeten. Hun var spesielt opptatt av produkter som forsøkte å kontrollere naturen, for eksempel plantevernmidler som DDT som hadde langsiktige økologiske virkninger. Hun hevdet at slike produkter ville føre til utryddelse av sentrale «aktører» i den naturlige livssyklusen og til slutt ødelegge grunnlaget for samfunnet vårt, noe som ville resultere i en «taus vår». Til å begynne med var verken industribedriftene eller myndighetene klar over denne potensielle, langsiktige, negative effekten. Man forsto ikke hele omfanget av den negative miljøpåvirkningen noen produkter hadde, noe som gjorde det spesielt utfordrende å vurdere forretningsrisiko og innføre reguleringer. Planeter

1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0

1961 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Økologisk fotavtrykk

Bærekraftig forbruk

Figur 2.1. Veksten i forbruk i forhold til planetens kapasitet – økologisk fotavtrykk.

Fra 1970-tallet økte søkelyset på miljøhensyn betydelig. Det var i 1970 at det øko logiske fotavtrykket oversteg jordens bæreevne. På figur 2.1 illustrerer den heltrukne linjen jordens kapasitet, mens den stiplede linjen illustrerer veksten i forbruk og det kollektive fotavtrykket til verdens befolkning.

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 23

23.11.2023 12:38

Kapittel 2 Bedriftens bærekraftsansvar

Økologisk fotavtrykk er en metafor for å beskrive hvor mye naturressurser mennesker bruker gjennom sitt forbruk. Fotavtrykket måles ved å se på hvor stort areal med biologisk produktivt land og vann som er nødvendig for at naturen skal kunne fornye de ressursene som brukes. Vi måler vanligvis det økologiske fotavtrykket i global hektar. Fordi handel er verdensomspennende, innbefatter et individ eller lands fotavtrykk land eller sjø fra hele verden. Når det ikke spesifiseres ytterligere, refererer økologisk fotavtrykk generelt til det økologiske fotavtrykket fra forbruk.1 Rapporten The Limits to Growth, på norsk Hvor går grensen?, ble utgitt i 1972 og er av mange regnet som starten på en ny epoke med hensyn til bevissthet og oppmerksomhet på miljøproblemer. Etter dette ble myndigheter og til slutt bedrifter og større selskaper bekymret, følgelig ble det satt i gang mange initiativer for å møte de utfordringene som følger med dette. Ulike miljøutfordringer, fra lokal forurensning til det globale avtrykket, krevde en internasjonal tilnærming. De forente nasjoner (FN) var en av få internasjonale organisasjoner som til slutt tok på seg en ledende rolle i å ta tak i globale miljøutfordringer, selv om FN riktignok ble etablert mange år tidligere av andre grunner. Videre følger en introduksjon til FN og hvordan de ble en sentral aktør i kampen for bærekraftig utvikling.

2000: UN Global Compact. 1987: Brundtlandrapporten Vår felles framtid, FN.

1970

1980

1990

1972: FNs første miljøkonferanse, Hvor går grensen?

2011: FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter

2000–2015: FNs tusenårsmål. 2000

2015–2030: FNs bærekraftsmål 2010

2002: Rio+20.

2020

2016: Parisavtalen

1992: Rio-konferansen, FNs konferanse om miljø og utvikling.

Figur 2.2 viser en tidslinje over de viktigste hendelsene siden lanseringen av Hvor går grensen?

https://data.footprintnetwork.org.

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 24

23.11.2023 12:38

2.2 Begrensninger for vekst: Fra et miljøperspektiv

EKSPERT Midt i en varslet katastrofe Jørgen Randers, professor emeritus ved Handelshøyskolen BI* For vel 50 år siden ble The Limits to Growth publisert. Rapporten skapte stor debatt, både om konsekvensene av vekst og om hvilke tiltak som må til for å begrense menneskenes økologiske fotavtrykk. Ved hjelp av datasimuleringer viste rapporten til seks krisescenarioer som vil føre til velferdsproblemer, og seks løsningsscenarioer som krever upopulære bærekraftstiltak. Rapporten varslet om faren for overskridelser og kollaps («overshoot and collapse»). At menneskeheten først vil kunne vokse utover klodens bæreevne, for deretter å bli tvunget til å redusere aktivitetsnivået. Kollaps kan ta form av redusert befolkning eller redusert velferd, som for eksempel lavere inntekter eller dårligere tilgang på likhet, offentlige tjenester, mat, ressurser eller et bærekraftig naturgrunnlag. I store trekk har verdensutviklingen fulgt rapportens hovedscenarioer. Veksten i befolkning, ressursbruk og utslipp har fortsatt, og verden er nå over tålegrensen – spesielt på klimasiden. Heldigvis har vi ikke sett en stor global kollaps, bare lokale miljøkollapser, som oversvømmelsen i Pakistan, skogbrannene i California, tørken i Sør-Sudan og det faktum at mye av verdens korallrev nå er bleket. Dagens livsstil trenger 2,7 jordkloder for å være bærekraftig. Vil klimatrusselen lede til en global kollaps i løpet av de neste 50 årene? Forskergruppen bak Earth for All-rapporten svarte på dette høsten 2022 med å si at sannsynligheten er større for sosiale kollaps («national breakdown») frem mot 2050. Blant annet fordi arbeidet med å utsette klimakollapsen virker – selv om det skjer for lite og for sakte til å løse klimaproblemet I mine øyne er det klart hva som vil skje i de neste 50 årene – dersom det ikke vedtas helt ekstraordinære tiltak i global skala. I stedet for en stor miljødrevet global kollaps vil vi oppleve en gradvis forverring gjennom en rekke lokale sosiale kollapser forårsaket av arbeidsledighet, ulikhet, fattigdom, ekstremvær og frustrasjon over myndighetenes passivitet. Dette vil fortsette inntil kraftfulle koordinerte tiltak er satt i verk, som faktisk medfører lavere temperatur, mindre press på global biodiversitet og økt tillit til at samfunnet kan løse problemene. Det vil være vanskelig, og det vil kreve upopulære høyere skatter og mer regulering. Det er mulig å heve velferden for folk flest innenfor klodens grenser. Men det vil kreve bred folkelig støtte for kollektiv handling. Denne støtten må bygges fort – før lokale sosiale kollapser reduserer folks tillit til egne myndigheter og verdens evne til å handle. *

Medforfatter av boken Limits to Growth (utgitt på ni språk og antatt trykket i over 9 millioner eksemplarer). For øvrig doktorgrad fra MIT, tidligere rektor på BI, nestleder i WWF, ledet det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget og har næringslivs- og styreerfaring knyttet til bærekraft.

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 25

23.11.2023 12:38

Kapittel 2 Bedriftens bærekraftsansvar

2.3 Forente nasjoner (1945) FN ble opprinnelig etablert i 1945, etter andre verdenskrig, som et forum for å opprettholde fred og for å løse konflikter mellom nasjoner. Andre verdenskrig hadde brakt med seg store ødeleggelser på mange områder. Krigen hadde krevd mer enn 70 millioner menneskeliv og ført til ødeleggelser av industriell produksjon og offentlig infrastruktur som fikk betydelige økonomiske konsekvenser. FN så hvordan mange av de sosiale utfordringene var globale, og de spilte en avgjørende rolle i å identifisere, samarbeide om og utvikle løsninger. På den tiden var kommunikasjon og dialog over landegrenser både komplisert og lite tilgjengelig. Radio var tilgjengelig, men TV var vanlig for folk først i midten av forrige århundre. Å reise med fly var noe for de færreste, og telefonsystemet var analogt og for mange vanskelig å få tilgang til. I tillegg var det svært dyrt å ringe utenfor landegrenser. Dette gjorde at folk flest var lite orientert om hva som foregikk i andre deler av verden. Sånn sett var en bedre dialog og kunnskap på tvers av landegrenser viktig. Som svar på utfordringene menneskeheten sto overfor, ble FN-pakten undertegnet i juni 1945. Sentrale elementer i artikkel 1, De forente nasjoners formål, var først og fremst å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, å utvikle vennskapelige forhold mellom nasjoner, å få i stand internasjonalt samarbeid og å være et sentrum for samordning av nasjonenes virke for å nå disse felles målene (FN-sambandet, 2022). Under San Francisco-konferansen i 1945 ble FN som en «international organization designed to end war and promote peace, justice and better living for all mankind» en realitet. Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble lansert i 1948. FNs engasjement har endret seg over tid. Organisasjonen rettet tidlig oppmerksomheten mot å sikre menneskerettigheter og unngå krig. Og trussel om bruk av atomvåpen, avkolonialisering og lignende sto sentralt. Etter hvert kom andre viktige og nye interessenter, som ikke-statlige organisasjoner (NGOs), på banen. I 1961 ble Amnesty International etablert og i 1978 Human Rights Watch. Disse ikke-statlige organisasjonene rettet søkelyset på hvordan nasjoner brøt menneskerettighetene, og det de fant ut, ble etter hvert fulgt opp av FN. Fra 1970-tallet rettet FN i stadig større grad oppmerksomheten mot verdenskultur og miljøspørsmål. De utvidet både sitt virkeområde og organisasjonen, i dag er FN en «familie av organisasjoner». Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken (WB), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAA), Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) er noen av de 15 uavhengige organisasjonene knyttet til FN gjennom samarbeidsavtaler. I dag er FN verdens største mellomstatlige organisasjon med 193 medlemsland, som er nesten alle verdens land.

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 26

23.11.2023 12:38

2.4 Verdenserklæringen om menneskerettigheter (1948)

I en internasjonal sammenheng er avtaler som gjøres mellom land gjennom FN, viktige tiltak. Men mange av disse initiativene er ikke juridisk bindende. Land kan forplikte seg til å følge FNs prinsipper, men kan ikke bøtelegges hvis prinsippene ikke følges. Likevel danner FNs prinsipper ofte grunnlag for nasjonale lover, og mange av disse lovene påvirker selskaper. FNs bærekraftsmål ble lansert i 2015 og er det viktigste bidraget fra en bærekraftig utviklingssammenheng. Mer om dette i kapittel 4.

2.4 Verdenserklæringen om menneskerettigheter (1948) Verdenserklæringen om menneskerettigheter er ikke juridisk bindende, men etablerer en samling med normer for hvordan land skal operere. Det er verdt å merke seg at ytringsfrihet, religion og borgerrettigheter var store utfordringer på det tidspunktet menneskerettighetene ble erklært. Disse utfordringene er aktuelle også i dag, men gjennom menneskerettighetserklæringen har land i det minste blitt enige om et universelt mål med hensyn til rettigheter knyttet til spørsmål som etnisitet, kjønn og lignende. Hovedprinsippet er beskrevet i artikkel 1: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter» (FN, 1948). Så hvorfor er menneskerettighetserklæringen relevant for bedrifter? Flere av artiklene i erklæringen er knyttet til arbeid og arbeidstagernes rettigheter – selv om begrepet «selskap» eller «virksomhet» ikke er inkludert i erklæringen. Et eksempel er fra artikkel 23.1: «Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet» og 2: «Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.» Artikkel 24 erklærer også at: «Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.» Alle disse prinsippene gjelder også for selskaper. Arbeidsplasser som med uakseptable arbeidsforhold bryter menneskerettighetene, kaller vi «sweatshops». I dag representerer for eksempel klesindustrien 80 prosent av Bangladeshs totale eksportinntekter, og det er fremdeles ganske vanlig for ansatte å jobbe 80 timer per uke (Menke, 2017). Bærekraftsutfordringer i distribusjonskjeden vil bli behandlet nærmere i kapittel 8. Men vi trenger ikke nødvendigvis å dra over landegrenser for å avdekke uakseptable arbeidsforhold. Det har mange ganger vært avdekket hvordan utenlandske håndverkere i Norge arbeider for lønn under femti kroner per time, under kritikkverdige arbeidsforhold innen helse, miljø og sikkerhet, og med ulovlige mengder overtid. Av mer internasjonal karakter, men som likevel berører oss som forbrukere, er for eksempel VM i fotball i 2022 der systematiske brudd på menneskerettigheter har blitt avdekket blant migrantarbeidere. Det var lenge snakk om at Norge, og flere andre land, skulle boikotte VM grunnet dette. Mange har også uttrykt at de lot være å se på kampene grunnet disse bruddene på menneskerettigheter.

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 27

23.11.2023 12:38

Kapittel 2 Bedriftens bærekraftsansvar

I dag er mange av menneskerettighetene fortsatt ikke oppfylt. Fortsatt er mer enn 40 millioner mennesker fanget i moderne slaveri, der de fleste jobber i selskaper, eller det som er enda mer vanlig – de tilbyr produkter og tjenester til selskaper. Slaver er på bunnen av distribusjonskjeden. Dette innebærer at alle i dag kan bruke klær eller produkter, som mobiltelefoner, som er produsert ved hjelp av slavearbeid. Sånn sett er menneskerettighetsspørsmål svært relevante når det gjelder selskapers drift og ansvar. FN, som en internasjonal organisasjon støttet av 193 nasjoner, er den viktigste kilden til felles mål for bærekraftig utvikling, særlig med tanke på menneskerettigheter og miljø. Kapittel 4 belyser FNs initiativer og avtaler som gjelder selskaper, som United Nations Global Compact (2000), FNs tusenårsmål (2000) og FNs mål for bærekraftig utvikling (2015). Disse initiativene ble alle utviklet i samarbeid med selskaper, så de gir grunnlag for avtaler ikke bare mellom nasjoner, men også mellom selskaper og myndigheter.

2.5 FN og bærekraftig utvikling: Vår felles framtid (1987)

Figur 2.3. Rapporten

Mange av miljøutfordringene verden står overfor i dag, er internasjonale. Klimagassutslipp i Europa og Nord-Amerika påvirker Afrika og Asia ved å bidra til for eksempel ekstreme værforhold. Effekten merkes enten et land selv er ansvarlig for utslippene eller ikke. Dette var en sentral pådriver for den første verdenskonferansen om miljøutfordringer som ble holdt i 1972, Stockholmskonferansen (United Nations Conference on the Human Environment). Konferansen ble et vendepunkt i utviklingen av internasjonale miljøspørsmål og miljøpolitikk. Problemer knyttet til en verdensomspennende forurensning av luft, vann og hav ble anerkjent sammen med behovet for å ta fatt på dem på internasjonalt nivå.

Som en oppfølging av denne konferansen ble boken Vår felles framtid, ofte omtalt som «Brundtland-rapporten», utgitt av FN i 1987. Rapporten var et resultat av Brundtlandkommisjonens mandat fra FNs generalforsamling i 1983. I rapporten skriver leder Gro Harlem Brundtland om mandatet på følgende vis: Fra De forente nasjoners Generalforsamling lød en inntrengende oppfordring om å: · Utarbeide forslag til en langsiktig miljøstrategi for å fremme en bærekraftig utvikling frem til og forbi år 2000

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 28

23.11.2023 12:38

2.5 FN og bærekraftig utvikling: Vår felles framtid (1987)

· Anbefale hvordan miljøhensyn kan fremmes gjennom sterkere samarbeid både mellom utviklingslandene og mellom land som står på ulike trinn i den økonomiske og sosiale utvikling, slik at samarbeidet bygger opp om felles og gjensidig forsterkende målsettinger som tar hensyn til sammenhengene mellom befolkning, ressurser, miljø og utvikling · Vurdere hvordan det internasjonale samarbeidet om miljøspørsmål kan gjøres mer effektivt · Bidra til å definere felles oppfatninger av langsiktige miljøspørsmål og av tiltak som er nødvendige for å verne og styrke miljøet, og utarbeide en langsiktig handlingsplan for de kommende tiår, og felles målsettinger som verdens nasjoner kan arbeide frem mot Konseptet «bærekraftig utvikling» ble lansert etter utgivelsen av denne boken, noe som ga det en konkret definisjon som alle kunne forholde seg til og anvende. Selv om begrepet er ganske bredt, blir det en inkluderende indikator som gjør dialogen mellom forskjellige interessenter enklere. Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (FN-sambandet, 2021). 120 000

100 000

80 000

60 000

40 000

1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

20 000

Figur 2.4. Søk på «bærekraftig utvikling» («sustainable development»). Factiva Database.

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 29

23.11.2023 12:38

Kapittel 2 Bedriftens bærekraftsansvar

Figur 2.4 illustrerer veksten i oppmerksomheten «Bærekraftig utvikling» har fått i medier. Brundtlandkommisjonen besto av representanter fra 21 nasjoner – både industriland og utviklingsland – politikere, embetsmenn og miljøeksperter. Det tok omtrent 900 dager å skrive rapporten. Selv om selskaper ikke var inkludert i kommisjonen, ble de invitert til å bidra sammen med andre interessenter. Rollen til transnasjonale selskaper (TNC) og deres ansvar ble gjentatte ganger tatt opp i rapporten. Dette er et eksempel på en slik uttalelse: «Transnational corporations have a special responsibility to smooth the path of industrialization in the nations in which they operate.» For å illustrere deres betydning peker rapporten på at tre til seks av de største transnasjonale selskapene er involvert i over 80 prosent av handelen med viktige landbruks- og metallvarer som te, kaffe, kakao, bomull, skogprodukter, kobber, jernmalm, bauxitt og lignende. Dette søkelyset på transnasjonale selskaper i en miljømessig og sosial kontekst var riktignok ikke helt nytt. Men mens oppmerksomheten tidligere var på hvordan man regulerte dem, skiftet den nå mot å samarbeide om å løse utfordringer. Problemer knyttet til plantevernmiddel, i tillegg til risiko og ulykker i kjemisk industri, hadde allerede fått mye oppmerksomhet på 1970- og 1980-tallet. Rapporten tar opp og krediterer konstruktive tiltak ledet av selskaper for å håndtere miljøutfordringer. World Industry Conference on Environmental Management (WICEM) fra 1984 er nevnt eksplisitt. I rapporten nevnes også en annen oppfølger av denne konferansen, International Environment Bureau (IEB), som er en gruppe selskaper fra en rekke industriland som forpliktet seg til å bistå utviklingsland med deres utviklingsbehov. «Such initiatives are promising and should be encouraged», står det i rapporten (s. 271). Det er skuffende at utfordringene Brundtlandrapporten la frem i 1987, er de samme utfordringene vi står overfor i dag. Hovedforskjellen er at problemene knyttet til disse utfordringene er enda mer omfattende og kompliserte i dag enn de var for 35 år siden. Internasjonal økonomi, befolkning og menneskelige ressurser, matsikkerhet, truede arter og økosystemer og energi (kjernekraft, trebasert bioenergi, fornybar energi og energieffektivitet) blir trukket frem som eksempler på områder som krever handling. Fossilt brensel identifiseres som et vedvarende dilemma, kjernekraft som et uløst problem, trebasert bioenergi som forsvinnende ressurser og fornybar energi som en kilde til uutnyttet potensial. Industrinæringen oppfordres til å produsere mer med mindre. Det er behov for innsats for å forvalte allmenningene: hav, verdensrom og polarområdene. Fredsbevaring og forslag til endring i reguleringer er nødvendig. Allerede da Brundtland-rapporten ble lagt frem, ble utfordringen med CO2-utslipp og global oppvarming diskutert. Den eneste forskjellen mellom nå og da er at mens årlig CO2-utslipp i 1986 var på 20 milliarder tonn, hadde det i 2019, altså litt mer enn 30 år senere, nesten doblet seg til 36

9788215056708_Dale Ditlev-Simonsen_Strategi for bærekraftig forretningsdrift Ny ombrekking 190923.indd 30

23.11.2023 12:38

Caroline D. Ditlev-Simonsen

Strategi for bærekraftig forretningsdrift

Strategi for bærekraftig forretningsdrift Fra teori til handling Caroline D. Ditlev-Simonsen

ISBN 978-82-15-05670-8

9 788215

056708

Barekraft_170x240_Omslag.indd 2

28/11/2023 12:16