1 .4 .4 Synshemmede

Det kan være krevende å tilby alt innhold som tegnspråk. Vurder likevel om viktig innhold skal tolkes på tegnspråk. For mange sterkt hørselshemmede er det enklere å skjønne ting som blir formidlet på morsmålet, akkurat slik det er for alle som har et talespråk som morsmål .

1 .4 .4 Synshemmede

Betegnelsen svaksynt bruker vi når synet er redusert, men ikke borte . Blinde ser i prinsippet ingenting, men betegnelsen blind brukes også om en person som kan skille mellom lys og mørke (lyssans) . Synshemmet er en samlebetegnelse for blinde og svaksynte .

Ca . 320 000 nordmenn er synshemmede, og rundt 1000 er helt blinde . Hver tiende person over 70 år er praktisk blind av aldersrelatert macula degenerasjon (AMD) .

11

Blinde og svaksynte leser dokumenter på forskjellig måte . Det som er felles, er at mange synshemmede får presentert dokumenter i en form som gjør det vanskelig å få oversikt over dokumentene. Med tale leses ett og ett ord, og med punktskrift eller stor forstørring kan du kun lese noen tegn av gangen. For svaksynte er den visuelle presentasjonen avgjørende, og for alle synshemmede er det viktig å gjøre det enklest mulig å navigere internt i et dokument.

Blinde

Blinde kan benytte hørsels- og følesansen for å få tilgang til Office-dokumenter. Tekst kan leses høyt med syntetisk tale, eller den kan bli vist som punktskrift på en leselist. På leselisten er det åtte hull for hvert tegn. Opp av hullene kommer det pinner som danner punktskriftstegn. Med åtte hull, der en pinne kan være oppe eller skjult, kan 256 ulike tegn representeres . Leselister har vanligvis mellom 10 og 80 punktskriftceller.

Programvaren som styrer tale og leselist, kalles skjermleser. Punktskrift må du lese tegn for tegn, og syntetisk tale leser ett og ett ord. Selv om blinde får så lite informasjon om gangen, har skjermlesere funksjonalitet som gjør at blinde kan jobbe effektivt. Du kan gjøre mye for at skjermlesere skal fungere best mulig. I Word skal du for eksempel bruke stiler, og det blir nærmere forklart i kapittel 4.2 og 4.3. Skjermlesere og skjermforstørrere kan bruke stiler for å navigere i dokumentet, for eksempel å gå til neste sitat, og endringer i talesyntese kan gjøres basert på hvilken stil som blir brukt. Sitater kan for eksempel bli lest opp med en annen stemme. Det aller viktigste er å bruke stiler for overskrifter.

11 Fakta og statistikk om synshemninger (Blindeforbundet) https://www.blindeforbundet.no/oyehelse-og-synshemninger/fakta-og-statistikk-om-synshemninger

Foto fra Cantec AS.

Tradisjonelt har hovedoppgaven til en skjermleser vært å gjette hva brukeren vil lese eller høre. Åpner du en meny, vises det aktive menyvalget, trykker du Tab i en dialogboks, vises den aktive kontrollen, innsettingspunktet fokuseres i en tekstbehandler og så videre. Vil du lese tittellinjen, høre hva klokka er, stave et ord eller gjøre noe annet skjermleseren ikke kan gjette, må du bruke hurtigtaster. Skjermlesere kan ikke vise farger eller grafikk i form av bilder og symboler. Sørg derfor for å formidle den informasjonen fargene gir, på en alternativ måte. Gi bilder en alternativ tekst. Den alternative teksten er ekstra viktig for grafiske lenker, og da er det vanligvis lenkemålet du skal beskrive . For bilder uten lenke bør du forsøke å gi en kort beskrivelse av bildet. Grafisk pynt skal vanligvis ikke ha alternativ tekst. «Et bilde sier mer enn tusen ord», heter det, men ofte kan noen få ord være tilstrekkelig. Det kan være ganske vanskelig å lage alternative bildetekster, og det blir enda mer krevende for levende bilder . Det som skjer i filmer, og som ikke kan høres, skal du forklare. Dette kalles synstolking og beskrives i vedlegg 3 .

Svaksynte

Ingen svaksynte ser likt . Det er vanlig å måle syn ved hjelp av visus og synsfelt . Søker du på nettet, finner du derfor ofte henvisninger til disse synsegenskapene. Visus er et mål for hvor skarpt synet er, og synsfeltet sier noe om hvor stor del av synet som fungerer. Deler av synet kan mangle: sidesyn, sentralsyn eller flekker.

Det som fører til at det hele blir ytterligere komplisert, er at mennesker med sammenliknbar visus og likt synsfelt har helt ulike praktiske problemer.

En annen måte å dele inn svaksynte på, som sannsynligvis er vel så brukbar med hensyn til utformingen av dokumenter, er å benytte behovet for hjelpeteknologi:

• vanlig skjerm (ofte ekstra stor) • skjermforstørrer • kombinasjon av skjermforstørrer og skjermleser • skjermleser

Bruk av skjermleser er beskrevet ovenfor . Noen sterkt svaksynte bruker skjermleser i kombinasjon med skjermforstørring . Mange skjermforstørrere har også innebygd tale. En hovedutfordring med stor forstørring av skjermbildet er å få oversikt. Forstørring og tale gjør at helheten må settes sammen bit for bit, bilde for bilde . Brukerens «vindu mot verden» kan derfor være veldig lite . Skjermbildet kan være så forstørret opp at kun noen få bokstaver vises . Svaksynte må forsøke å danne seg et mentalt kart over skjermbildet. Utfordringene er sammenliknbare med dem du finner for skjermlesere. Brukeren flytter det forstørrede området opp eller ned og til venstre eller høyre i det opprinnelige skjermbildet. God visuell struktur og bruk av overskriftsstiler er derfor også viktig for å kunne navigere effektivt med skjermforstørrer og syntetisk tale.