1 .4 .5 Bevegelseshemmede

Noen typiske funksjoner i en skjermforstørrer er:

Fargefilter: Hvilke farger som brukes, kan bety mye for om en svaksynt kan lese teksten. Skjermforstørrere inneholder derfor ofte fargefiltre som kan endre fargene i skjermbildet .

Panorering: Dette er funksjoner for å flytte det forstørrede området.

Tilpasse og flytte musepekeren: Utseende, farge og størrelse på musepekeren kan tilpasses. Det kan være lett å miste oversikten over hvor pekeren er, og derfor har noen skjermforstørrere funksjoner som hjelper brukeren med å finne den .

Syntetisk tale: For mange svaksynte kan syntetisk tale avlaste bruk av synet. Noen leser også mye fortere med tale enn med forstørring .

For mennesker med nedsatt syn er skrifttyper, størrelse, farger og kontrast ekstra viktig. Dette har imidlertid stor betydning for langt flere enn svaksynte, og det er så viktig at jeg har laget egne underkapitler i boka. Se kapittel 3.4, 3.5 og 3.6.

1 .4 .5 Bevegelseshemmede

Hver eneste dag er mange nordmenn borte fra jobb på grunn av «musearm» (senebetennelse i armen) eller andre PC-relaterte plager . Noen plager er midlertidige, mens andre utvikler seg til kroniske og varige funksjonsnedsettelser. Å tilrettelegge godt for gruppen med nedsatt armfunksjon har derfor positive samfunnsøkonomiske konsekvenser . Mange bevegelseshemmede leser dokumenter på helt vanlig måte. Det finnes ingen nøyaktige tall for hvor mange som har nedsatt funksjonsevne i armene i Norge, men det er anslått at nærmere 350 000 mennesker har nedsatt bevegelsesevne. For mennesker med nedsatt funksjonsevne i armene kan imidlertid utformingen av dokumenter bety mye for hvor brukbare de er .

Hovedutfordringen for mennesker med nedsatt funksjonsevne i armene er skriving på tastaturet og styring av musen. Det finnes hjelpeteknologi som kan erstatte vanlig mus og tastatur:

Talegjenkjenning: Det er mulig å diktere tekst og gi kommandoer for å styre datamaskinen eller annen teknologi. Diktering finnes i mange Microsoft 365-pro-