Utlendingsloven: Lovkommentar. 2. utgave

Denne andre utgaven gir oppdaterte kommentarer til alle bestemmelsene i loven, med grundige henvisninger til norske og folkerettslige kilder av betydning for anvendelse av loven.

Terje Einarsen (cand.jur., LL.M., dr. juris) er professor i rettsvitenskap og folkerett ved UiB og Senior Research Associate ved University of London.

Utlendingsloven

Utlendingsloven gir regler for utlendingers adgang til riket og deres opphold her. Loven trådte i kraft 1. januar 2010, og første utgave av denne lovkommentaren ble utgitt samme år. Siden da har loven blitt endret en rekke ganger. Det har skjedd flere mindre tilpasninger, men det har også funnet sted større endringer. Kapittel 11 A og 14 er helt nye, og den økte flyktningtilstrømningen i årene rundt 2015 medførte en rekke endringer i reglene for beskyttelse. I tillegg har ny grenselovgivning ført til endringer i reglene for innreise og grensekontroll.

Terje Einarsen og Kjetil Mujezinović Larsen (red.)

Utlendingsloven Lovkommentar 2. utgave Denne utgivelsen finnes på www.juridika.no

Kjetil Mujezinović Larsen (cand.jur., ph.d.) er professor i rettsvitenskap ved UiO med utlendingsrett og menneskerettigheter som sine hovedområder for forskning og undervisning.

Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 4 6 3 1 - 0

9 788215 046310

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Omslag.indd Alle sider

25.08.2023 07:38

Utlendingsloven

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 1

28.08.2023 09:51

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 2

28.08.2023 09:51

Terje Einarsen og Kjetil Mujezinović Larsen (red.)

Utlendingsloven Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her

Lovkommentar 2. utgave (1. utgave ved Vigdis Vevstad (red.))

Universitetsforlaget

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 3

28.08.2023 09:51

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget, Oslo 2023 1. utgave 2010 ISBN 978-82-15-04631-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslagsdesign: ANTI / Erik Johan Worsøe Eriksen Omslag: Universitetsforlaget Sats: ottaBOK Trykk: Aksell AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Times LT Std 10,5/12,5 Papir: 90 g Amber Graphic

NO - 1470

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 4

28.08.2023 09:51

Forord til 1. utgave Utlendingslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 14. desember 2001. Det la frem sin utredning som NOU 2004: 20: ny utlendingslov med lovutkast 19. oktober 2004. Ved kongelig resolusjon av 30. oktober 2009 ble det fastsatt at utlendingsloven skulle tre i kraft 1. januar 2010.

Det internasjonale migrasjonsbildet har i stor grad forandret seg siden forrige regelverk ble vedtatt. Departementet poengterer også dette i proposisjonen ved å vise til at vi lever i en langt mer globalisert verden og har en langt større innvandrerbefolkning enn på 80-tallet. Ikke minst har flere nordmenn uten egen innvandrerbakgrunn tilknytning til utlandet gjennom familiebånd, arbeid og reisevirksomhet. Antall ekteskap på tvers av landegrenser øker. Lovens formålsbestemmelse har derfor tilretteleggelse for lovlig bevegelse over landegrensene som et hovedformål sammen med hensyn til kontroll, regulering, rettssikkerhet og vern for utlendinger som har krav på beskyttelse etter folkeretten.

Den nye loven favner bredt med en mengde ulike temaer, som regler om visum, grensekontroll, oppholdstillatelse, straff, familieetablering, flyktningbeskyttelse, osv.

Loven har også berøringspunkter til andre rettsområder, blant annet arbeidsrett, sosialrett, strafferett, personvernrett og statsborgerskapsrett. I tillegg er loven internasjonalisert.

Den fastsetter eksplisitt at den skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av – så fremt de har til formål å styrke utlendingens stilling.

En rekke bestemmelser i loven er en direkte følge av folkerettslige forpliktelser, enten det dreier seg om flyktningbeskyttelse, arbeidsmigrasjon, grensekontroll eller politisamarbeid. Loven bærer dermed preg av både internasjonale konvensjoner og av regionale samarbeidsavtaler, som EØS-samarbeidet, Schengen- og Dublin-samarbeidet.

Internasjonaliseringen bekreftes allerede i mandatet som ble gitt til lovutvalget i 2001, hvor det står at utvalget skal ta hensyn til Norges rolle i det internasjonale samfunn og våre folkerettslige forpliktelser, for å tilpasse nasjonalt regelverk til internasjonale avtaler.

Det vises også til migrasjonsarbeidet og regelutviklingen i EU. Utvalget ble eksplisitt bedt om å utrede på hvilken måte lovverket burde gjenspeile denne internasjonale regelutviklingen.

Utlendingsloven bærer derfor preg av Norges geopolitiske virkelighet. Lovgiver har for eksempel latt seg inspirere av EUs asylregelverk ut over allerede inngåtte avtaler på områder hvor Norge ikke er forpliktet til dette. St.meld. 9 (2009–2010) om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv bekrefter EU-jusens betydning også for Norge. Internasjonale utviklingstrekk er inkorporert i kommentarene til de enkelte bestemmelsene. Samtidig er det viktig at brukeren av kommentarutgaven er oppmerksom på at utlendingsretten er i rivende utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

Vi oppfordrer derfor leserne til å foreta selvstendige undersøkelser og oppdateringer.

Utlendingsretten er komplisert, og mange rettsspørsmål krever spesialkunnskap.

Forfattergruppen er derfor bredt sammensatt. Alle har det til felles at de har arbeidet

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 5

28.08.2023 09:51

6

Forord til 1. utgave

med spørsmål knyttet til utlendingsfeltet i en årrekke. Enkelte var også medlemmer av lovutvalget. I dag jobber noen av forfatterne innenfor utenriks- og utlendingsforvaltningen, noen i politiet, noen innenfor forskning, noen som dommere, en er praktiserende advokat og en arbeider i en frivillig organisasjon. Fremstillingen bærer derfor preg av ulike tilnærmingsmåter. Noen kapitler er kortfattet, andre mer utfyllende, alt ettersom hva man har vurdert som hensiktsmessig for denne kommentarutgaven.

Vi har alle bestrebet oss på å gi en presentasjon av den enkelte paragraf i tråd med nasjonal så vel som internasjonal gjeldende rett. Vi har også gjort vårt beste for å koordinere stil og form. Samtidig har vi ment det er viktig å ta hensyn til at noe av stoffet er godt kjent og relativt ukomplisert, fordi loven i det alt vesentlige viderefører tidligere lov og forskrift slik at kommentarene bærer preg av dette. Andre bestemmelser er nye i utforming og innhold og får derfor en mer inngående teoretisk presentasjon. Kapittel 4 om beskyttelse er et eksempel i så måte.

Utlendingsrett krever forståelse av migrasjon både i et samfunnsfaglig og historisk perspektiv. Innledningen til boken er derfor viet en slik oversikt. Boken er ellers komponert etter lovens kapittelinndeling paragraf for paragraf. Det fremgår av forfatterpresentasjonen hvem som har skrevet hva. Vi alene er ansvarlig for eventuelle feil og mangler.

Et problem vi har støtt på underveis er at noen av bestemmelsene i loven er vedtatt, men foreløpig ikke trådt i kraft. Dette gjelder blant annet §§ 102–102 e (bestemmelser om VIS). Vi har valgt å ta inn den vedtatte lovteksten, og den er kommentert. Men vi gjør leseren oppmerksom på at bestemmelsene foreløpig ikke har trådt i kraft. Det samme gjelder vedtatte endringer i § 108.

For at boken skulle bli til, har vi vært avhengig av godt samarbeid oss forfattere imellom. Vi har også vært avhengig av hjelp og gode råd fra andre. Vår helt spesielle takk går til forlagsredaktør Merethe Fæhn som har fulgt oss gjennom hele prosessen og kommet med gode innspill underveis. Vi vil også gjerne få takke manuskoordinator Gunhild Eide og Universitetsforlagets øvrige stab for deres arbeid med boken. Takk også til prosjektassistent Carina Scheele Carlsen som har holdt styr på oss og våre utallige utkast og ytringer. Blant medforfatterne må Henrik Bull og Hans-Henrik Hartmann takkes for innsats med kilderegistrene. Videre retter vi en takk til vitenskapelig assistent Kine Knutsen ved Universitetet i Bergen som har vært til hjelp med kildeinnsamling og de mange andre som har hjulpet oss underveis, deriblant Tone Herbern og Vegard Vevstad.

Vi står i stor takknemlighetsgjeld til vår referansegruppe som har bestått av Eli ­Fisknes, tidligere spesialrådgiver i Utlendingsnemnda, Karl Erik Sjøholt, avdelingsdirektør i Utlendingsdirektoratet og Kenneth Adele Baklund, fagdirektør i Justisdepartementet for deres kommentarer, muntre tilrop og konstruktive kritikk.

Stor takk også til Justisdepartementet og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening for økonomisk støtte.

Til slutt vil jeg, som redaktør, rette en stor takk til alle mine medforfattere for deres enorme innsats med boken. Uten deres særlige kunnskap, engasjement, pågangsmot og humor ville boken aldri blitt til.

Son, 1. juni 2010 Vigdis Vevstad

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 6

28.08.2023 09:51

Forord til 2. utgave Utlendingsretten er et rettsområde i stadig utvikling, og utlendingsloven har vært gjennom en rekke større og mindre endringer siden første utgave av denne kommentarutgaven ble utgitt i 2010. Selv om første utgave på mange områder fortsatt er dekkende, blant annet på grunn av elektroniske oppdateringer på Universitetsforlagets digitale plattform Juridika, har den gradvis blitt utdatert og på visse områder helt foreldet. Det har i leng­ re tid vært åpenbart at det er nødvendig med en full gjennomarbeiding av teksten. Da første utgaves redaktør, Vigdis Vevstad, ikke hadde mulighet til å påta seg arbeidet med en slik gjennomarbeiding, spurte Universitetsforlaget oss om å overta stafettpinnen.

Denne utgaven står derfor i vårt navn, men det verken skal eller kan glemmes at boken bygger på det store arbeidet Vigdis gjorde med første utgave. Vi vil derfor få begynne vårt forord med å uttrykke en stor takk til henne for arbeidet!

Kommentarene i første utgave ble skrevet av en rekke ulike forfattere. Den lange tiden som har gått, har imidlertid gjort at en rekke av disse forfatterne av ulike grunner ikke har blitt med på revisjonen. Også til disse forfatterne retter vi uansett en stor takk for arbeidet som ble gjort tidligere. I deres sted har vi samlet en gruppe nye forfattere som er erfarne faglige eksperter fra en rekke ulike sektorer. Forlaget har, i samråd med første utgaves forfattere, stilt til rådighet manuskriptet fra første utgave, og alle nye forfattere har hatt anledning til å bygge videre på den eksisterende teksten. Det varierer likevel betydelig hvor store endringer som er gjort i de enkelte kapitlene, dels på grunn av stor variasjon i hvilke rettslige og samfunnsmessige utviklingstrekk som gjør seg gjeldende på området for hvert kapittel, og dels på grunn av den enkelte forfatterens vurdering av hva som er hensiktsmessig. Enkelte kapitler er for alle praktiske formål helt nyskrevet, mens andre kapitler har gjennomgått en langt mer begrenset revisjon. Vi understreker for ordens skyld at selv om mye av teksten fra første utgave kan være beholdt, og selv om det i hvert kapittel angis hvem som skrev første utgave, står førsteutgavens forfattere ikke til ansvar for denne utgavens tekst.

Også for denne utgaven har det vært en utfordring at det kontinuerlig vedtas nye lov- og forskriftsendringer og kommer ny rettspraksis og annen rettsutvikling – både nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke til å unngå at man må sette et skjæringspunkt for hva som kan tas med, selv om dette innebærer at man må utelate rettsutvikling man er klar over. En fysisk bok blir nødvendigvis bare et «snapshot» av rettstilstanden på en mer eller mindre tilfeldig dato. Samtidig vil en grundig fremstilling som den foreliggende kunne være nyttig et godt stykke inn i fremtiden selv om nyutvikling vil skje kontinuerlig. I denne utgaven har vi (med enkelte unntak – se kapittel 4 og 8) valgt å sette skjæringspunktet til 1. mai 2022. Boken er ment å være fullstendig med tanke på ikraftsatte og vedtatte lovendringer, samt rettspraksis og annen rettsutvikling, til og med denne datoen. Idet punktum settes for dette forordet, er vi klar over at det har skjedd relevant rettsutvikling i mellomtiden som ikke er tatt med. Denne rettsutviklingen vil i stedet innarbeides i den

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 7

28.08.2023 09:51

8

Forord til 2. utgave

elektroniske versjonen av denne kommentarutgaven, som vil finnes på Juridika (https:// juridika.no/), og som redaktørene vil oppdatere fortløpende med senere rettsutvikling etter utgivelsen av denne boken.

Bokens lesere vil merke at det på samme måte som i første utgave er variasjoner mellom de enkelte kapitlenes tilnærmingsmåte, stil og form. I forordet til første utgave pekte Vigdis Vevstad på at kapittel 4 om beskyttelse inneholdt en mer inngående teoretisk presentasjon av sitt tema enn de øvrige kapitlene, og dette gjelder også for andre utgave. Vi mener dette er forsvarlig (og kanskje til og med nødvendig) i lys av den helt spesielle stillingen dette kapitlet har, og vi håper at denne og andre forskjeller mellom bokens kapitler fremstår som forståelige.

Det angis i hvert enkelt kapittel (og i forfatteromtalen) hvem som har skrevet kommentarene. De fleste kapitlene har én forfatter, men det er tre unntak: Kapittel 2 har to forfattere som har fordelt kapitlets bestemmelser mellom seg, og bare står ansvarlig for hver sin del, mens kapittel 11 og 13 har henholdsvis tre og to forfattere, som sammen står ansvarlig for kapitlet som helhet. For hele boken gjelder det at mens bokens redaktører står ansvarlig for all tekst, er hver forfatter bare ansvarlig for teksten i sitt eget kapittel; en bidragsyter kan ikke tas til inntekt for noe som er skrevet i andre kapitler enn sitt eget.

Vi har forsøkt å gjøre teksten mest mulig feilfri og fullstendig, men i et bokprosjekt av denne arten er det vanskelig å sikre dette helt og holdent. Eventuelle gjenstående inkurier er redaktørenes ansvar.

Til slutt tillater vi oss å stjele Vigdis Vevstads avsluttende merknad i forordet til første utgave ved at vi, som redaktører, retter en stor takk til alle våre medforfattere for deres enorme innsats med boken. Uten deres særlige kunnskap, engasjement, pågangsmot og humor ville heller ikke denne nye utgaven ha blitt til.

Bergen/Oslo, august 2023 Terje Einarsen og Kjetil Mujezinović Larsen

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 8

28.08.2023 09:51

Om forfatterne

Vegard Bø Bahus, LL.M. Advokat i Advokatfirmaet Bahus AS og førsteamanuensis ved UiS. Han har utlendingsrett som spesialfelt og har skrevet artikler og fagbøker innen emnet. Bahus er eksamenssensor i utlendingsrett ved UiO og har tidligere vært nemndsmedlem i Utlendingsnemnda. Han har skrevet kommentarene til kapittel 3.

Sigurd Bordvik, master i rettsvitenskap. Departementsrådgiver i Innvandringsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet med erfaring fra Utlendingsnemnda og Datatilsynet. Han har arbeidet med utlendingsrett siden 2008 med hovedvekt på spørsmål knyttet til retur, straff, sikkerhetssaker m.m. Bordvik har skrevet kommentarene til §§ 14–22 i kapittel 2 samt til kapittel 14.

Mariamah Aurora Crona, master i rettsvitenskap. Seniorrådgiver i Utlendingsnemnda med lang erfaring fra behandling av saker om asyl, utelukkelse fra flyktningstatus og andre oppholdssaker. Hun har arbeidet for Justisdepartementets innvandringsavdeling samt for UNICRI i Italia med prosjektarbeid for Den internasjonale straffedomstolens praksisbase. Crona har skrevet kommentarene til kapittel 11 A sammen med Camilla Wohl Sem og Erik Mathisen.

Terje Einarsen, cand.jur., LL.M., dr.jur. Professor i rettsvitenskap og folkerett ved UiB og Senior Research Associate, University of London. Han har vært fast medlem av UNEs stornemnd. Einarsen er medredaktør for 2. utgave av «The 1951 Convention relating to the Status of Refugees and its 1967 Protocol – A Commentary» (Oxford, 2023). Han er bokens redaktør sammen med Kjetil Mujezinović Larsen og har skrevet kommentarene til kapittel 4.

Christian N.K. Franklin, LL.M., ph.d. Professor i EU-/EØS-rett ved UiB og leder for Centre on the Europeanisation of Norwegian Law (CENTENOL). Han har publisert en rekke arbeider innen den indre markedsjussen med et særlig søkelys på fri bevegelighet av personer i EØS-området. Franklin har skrevet kommentarene til kapittel 13 sammen med Félix Olivier Helle.

Andreas Furuseth, cand.jur. Juridisk seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) siden 2004. Han har siden 1999 arbeidet med utlendingsrett i Juss-Buss, Utlendingsdirektoratet og NOAS. Furuseth er medforfatter av «Lærebok i utlendingsrett» (Universitetsforlaget). Han har skrevet kommentarene til kapittel 6.

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 9

28.08.2023 09:51

10

Om forfatterne

Félix Olivier Helle, master i rettsvitenskap. Advokat hos Humlen Advokater med portefølje innen utlendingsrett, menneskerettigheter og asyl med særlig erfaring innenfor EU-/EØS-rettslige spørsmål. Han er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for asylog utlendingsrett. Han har tidligere arbeidet i UDI. Helle har skrevet kommentarene til kapittel 13 sammen med Christian N.K. Franklin.

Arild Humlen, cand.jur. Advokat siden 1985. Han har arbeidet både nasjonalt og internasjonalt med stor vekt på migrasjon, utlendingsrett og menneskerettigheter. Han har møterett ved Høyesterett siden 2011. Humlen har mottatt en rekke priser, blant annet Rettssikkerhetsprisen, Redd Barnas Rettighetspris, Jusstudentenes Menneskerettighetspris, Advokatforeningen Oslo Krets Ærespris og NOAS Hederspris. Han har skrevet kommentarene til kapittel 8.

Kjetil Mujezinović Larsen, cand.jur., ph.d. Professor i rettsvitenskap ved UiO med utlendingsrett og menneskerettigheter som sine hovedområder for forskning og undervisning. Han er ansvarlig faglærer i utlendingsrett. Larsen har tidligere erfaring fra Justisdepartementets lovavdeling og Sivilombudet. Han er bokens redaktør sammen med Terje Einarsen og har skrevet kommentarene til kapittel 1, 7, 10, 10 a og 15.

Erik Mathisen, cand.jur. Seniorrådgiver i Utlendingsnemnda (UNE) med mange års erfaring fra behandling av saker om asyl, utvisning og andre oppholdssaker. Han har tidligere arbeidet i Justisdepartementets lovavdeling. Mathisen har skrevet kommentarene til kapittel 11 A sammen med Camilla Wohl Sem og Mariamah Aurora Crona.

Mona Choon Rasmussen, master i rettsvitenskap. Jobber hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, hvor hun er seksjonssjef for seksjon for vergemål mindreårige. Hun har jobbet med vergemål siden 2013 og var tidligere ansatt i Utlendingsdirektoratet. Rasmussen er medforfatter av «Vergemålsloven og utlendingsloven kapittel 11 A med kommentarer» (Gyldendal). Hun har skrevet kommentarene til kapittel 11 A. Camilla Wohl Sem, cand.jur. Hun begynte som nemndleder i Utlendingsnemnda i 2013 og jobber for tiden i Fagavdelingen med generelle juridiske spørsmål og andre overgripende temaer. Hun har lang erfaring fra blant annet Sivilombudet. Sem har skrevet kommentarene til kapittel 11 sammen med Mariamah Aurora Crona og Erik Mathisen.

Torunn Skard, cand.jur. Fagdirektør i Utenriksdepartementet. Arbeider med Norges samarbeid med EU på justis- og innenriksfeltet. Hun har siden 1995 arbeidet med spørsmål knyttet til Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet, i UDI, i Innvandringsavdelingen i KRD og siden 2005 i Utenriksdepartementet. Hun er medforfatter av «Lærebok i utlendingsrett» (Universitetsforlaget). Skard har skrevet kommentarene til §§ 8–13 i kapittel 2.

Vera Vikki, master i rettsvitenskap. Hun har jobbet som advokat i Humlen Advokater AS med hoveddelen av sin saksportefølje innen utlendingsrett. Hun har også erfaring fra Statens sivilrettsforvaltning og som dommerfullmektig. Vikki har skrevet kommentarene til kapittel 12.

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 10

28.08.2023 09:51

Om forfatterne

11

Øyvind Dybvik Øyen, cand.jur. Seniorrådgiver i Utlendingsnemnda. Han har siden 1999 arbeidet med asyl- og flyktningrett i Justisdepartementet, UNHCR og Utlendingsnemn­ da. Han er redaktør av «Lærebok i utlendingsrett» (Universitetsforlaget) og har lang erfaring fra undervisning i utlendingsrett ved UiO. Øyen har skrevet kommentarene til kapittel 5 og 9.

I første utgave bidro i tillegg følgende forfattere: Grete Brochmann, professor i sosiologi Henrik Bull, høyesterettsdommer Mi Christiansen, underdirektør i UDI Hans-Henrik Hartmann, underdirektør i UDI Håvard Kampen, kst. statsadvokat Jan Eirik Thomassen, politiinspektør Paula Tolonen, spesialrådgiver i NOAS, ansatt i UDI Stein Ulrich, seniorrådgiver i Politidirektoratet Vigdis Vevstad, rådgiver/forsker i flyktning- og asylrett

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 11

28.08.2023 09:51

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 12

28.08.2023 09:51

Innhold

Forord til 1. utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Forord til 2. utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

Om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjetil Mujezinović Larsen § 1. Lovens formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 2. Lovens saklige virkeområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 3. Lovens forhold til internasjonale regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 4. Utlendingers rettsstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 5. Nærmere om hvem loven gjelder for . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 6. Lovens stedlige virkeområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 7. (Opphevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

21

Kapittel 2 Visum, kontroll og bortvisning mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Torunn Skard og Sigurd Bordvik § 8. Reisedokument . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 9. Visumplikt og visumfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 9 a. Fremreisetillatelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 10. Schengenvisum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 11. Visum av humanitære grunner mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 12. Innreisevisum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 13. Vedtaksmyndighet og utstedelse av visum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 14. (Opphevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 15. (Opphevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 16. Adgang til riket for sjøfolk som fratrer stilling mv. . . . . . . . . . . . . . . . . § 17. Bortvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 18. Vedtaksmyndighet i sak om bortvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 19. Utlendingens plikt til å gi melding til myndighetene . . . . . . . . . . . . . . § 20. Plikt i andre tilfeller til å gi melding til myndighetene . . . . . . . . . . . . . § 21. Alminnelig utlendingskontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 21 a. Tilbakeholdelse og innbringelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 22. Adgang til å gjennomføre utlendingskontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

42

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 13

21 25 26 37 37 39 41

44 45 49 49 55 56 57 60 60 61 62 76 79 80 83 85 88

28.08.2023 09:51

14

Innhold

Kapittel 3 Opphold i forbindelse med arbeid og studier mv. . . . . . . . . . . . . .

Vegard Bø Bahus § 23. Oppholdstillatelse for arbeidstakere som skal arbeide for en arbeidsgiver i riket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 24. Oppholdstillatelse for å yte tjenester som utsendt arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 25. Oppholdstillatelse for å drive selvstendig næringsvirksomhet . . . . . . . § 26. Oppholdstillatelse for studier og for vitenskapelig, religiøst eller kulturelt formål o.a. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 27. Tilsyn med at vilkår for tillatelser følges og tiltak ved brudd på vilkårene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 27 a. Misbruk av ordningen med tidlig arbeidsstart . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 27 b. Utestengelse av vertsfamilier fra au pair-ordningen . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 4 Beskyttelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Terje Einarsen § 28. Oppholdstillatelse for utlendinger som trenger beskyttelse (asyl) . . . . § 29. Nærmere om forfølgelse etter § 28 første ledd bokstav a . . . . . . . . . . . § 30. Nærmere om grunnlaget for forfølgelse etter § 28 første ledd bokstav a . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 31. Utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 28 . . . . . . . § 32. Internasjonalt samarbeid mv. om behandling av søknader om opphold av beskyttelsesgrunner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 33. Adgang til å stille saksbehandlingen i bero ved utsikt til bedring av situasjonen i et område . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 34. Kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 35. Overføring av utlendinger etter anmodning fra internasjonale organisasjoner mv. (overføringsflyktninger) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 36. Virkning av flyktningbedømmelse i annen stat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 37. Opphør og tilbakekall av oppholdstillatelse etter §§ 28 eller 34 . . . . . .

Kapittel 5 Adgang til opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øyvind Dybvik Øyen § 38. Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 6 Familieinnvandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andreas Furuseth § 39. Referanseperson . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 40. Oppholdstillatelse for ektefeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 40 a. Krav til referansepersonen om fire års arbeid eller utdanning i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 41. Oppholdstillatelse for samboere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 14

89

94 102 106 108 111 114 114 117 126 184 196 218 225 237 239 243 246 248 257

257 276 278 279 287 290

28.08.2023 09:51

Innhold

15

§ 41 a. 24-årskrav for familieetablering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 42. Oppholdstillatelse for barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 43. Familiegjenforening mellom barn med opphold etter §§ 28 eller 34 og barnets foreldre og søsken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 44. Familiegjenforening mellom norsk barn og barnets mor eller far . . . . . § 45. Oppholdstillatelse for mor eller far som skal ha samvær med norsk barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 46. Oppholdstillatelse for enslig mor eller far med barn over 18 år i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 47. Korttidsopphold for å besøke barn i riket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 48. Oppholdstillatelse for å inngå ekteskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 49. Familieinnvandring i andre tilfeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 50. Barn under 18 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 51. Unntak fra retten til familieinnvandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 52. Fortsatt oppholdstillatelse på grunnlag av samværsordning med barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 53. Fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag . . . . . . . . . . . . . . . .

292 294

Kapittel 7 Allmenne regler om oppholdstillatelse mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjetil Mujezinović Larsen § 54. Anvendelsesområdet for bestemmelsene i dette kapittelet . . . . . . . . . . § 55. Krav om oppholdstillatelse for å kunne ta arbeid og opphold . . . . . . . . § 56. Søknad om oppholdstillatelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 57. Oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 58. Krav til underhold og bolig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 59. Krav til utlendingens vandel mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 60. Oppholdstillatelsens varighet og innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 61. Fornyelse av oppholdstillatelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 62. Permanent oppholdstillatelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 63. Tilbakekall av oppholdstillatelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 64. Reisebevis for flyktninger og utlendingspass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 64 a. Schengen-standardisert oppholdskort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 65. Vedtaksmyndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

321

Kapittel 8 Utvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arild Humlen § 66. Utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse . . . . . . . . . . . . . . . . . § 67. Utvisning av utlendinger som har midlertidig oppholdstillatelse . . . . . § 68. Utvisning av utlendinger som har permanent oppholdstillatelse . . . . . . § 69. Vern mot utvisning for norske borgere og utlendinger som er født i riket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 70. Krav til forholdsmessighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 71. Utvisningens virkning og varighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 72. Vedtaksmyndighet mv. i sak om utvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

374

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 15

297 298 300 303 304 306 307 310 311 315 317

321 322 329 335 337 339 340 345 350 360 367 370 371

377 384 387 390 391 399 400

28.08.2023 09:51

16

Innhold

Kapittel 9 Absolutt vern mot utsendelse (non refoulement) . . . . . . . . . . . . . . Øyvind Dybvik Øyen § 73. Absolutt vern mot utsendelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 74. Oppholdstillatelse for en utlending som har vernet mot utsendelse etter § 73 som sitt eneste grunnlag for opphold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

402

Kapittel 10 Organisering av utlendingsmyndighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjetil Mujezinović Larsen § 75. Utøvelse av myndighet etter loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 76. Instruksjonsmyndighet og overprøving av vedtak . . . . . . . . . . . . . . . . . § 77. Utlendingsnemnda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 78. Avgjørelsesformer mv. i Utlendingsnemnda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 79. Søksmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

412

Kapittel 10 a Midlertidige saksbehandlingsregler for Utlendingsnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 (opphevet) . . . . . . . .

Kjetil Mujezinović Larsen Kapittel 11 Saksbehandlingsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Camilla Wohl Sem, Mariamah Aurora Crona og Erik Mathisen I. Alminnelige regler om saksbehandlingen, behandlingen av personopplysninger m.m. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 80. Forholdet til forvaltningsloven og personopplysningsloven . . . . . . . . . § 80 a. Parter, fullmektiger og personer med klagerett i utlendingssaker . . . § 81. Utlendingens rett til å uttale seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 82. Veiledningsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 83. Utlendingens møte- og opplysningsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 83 a. Behandling av personopplysninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 84. Opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt for offentlige organer . . . § 84 a. Utlevering av opplysninger til politiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 84 b. Opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt for opplysninger om beboere i mottak og omsorgssentre mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 85. Vandelsopplysninger i sak om familieinnvandring, jf. § 40 femte og sjette ledd og § 48 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 85 a. Vandelsopplysninger mv. i sak om utestengelse fra au pair-ordningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 86. Vandelsopplysninger i sak om visum, jf. § 10 fjerde ledd . . . . . . . . . . . § 86 a. (Opphevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 87. DNA-analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 88. Aldersundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 89. Gebyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 90. Iverksetting av vedtak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 90 a. Tilskudd i forbindelse med retur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 16

404 409

412 415 421 425 433 435

436

436 436 441 442 446 447 449 450 454 456 457 459 460 461 461 463 465 467 479

28.08.2023 09:51

Innhold

17

§ 91. Ansvar for utgifter mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 92. Rettshjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

II. Særskilte regler for søknader om beskyttelse (asylsaker) . . . . . . . . . . . . . § 93. Tidspunkt for fremsettelse av søknad om beskyttelse. Opplysning av saken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 94. Søkerens rettsstilling under behandlingen av søknaden . . . . . . . . . . . . § 94 a. Klagefrist ved åpenbart grunnløse asylsøknader . . . . . . . . . . . . . . . . § 95. Innkvartering ved søknad om beskyttelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 96. Tvangsfullbyrdelse i saker om innkvartering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 97. Politiattest for ansatte i mottak (barneomsorgsattest) . . . . . . . . . . . . . . § 98. Samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger. Oversending og utveksling av opplysninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

480 483 488

Kapittel 11 A Representant for enslige, mindreårige asylsøkere . . . . . . . . . .

Mona Choon Rasmussen § 98 a. Anvendelsesområdet for bestemmelsene i dette kapittelet . . . . . . . . . § 98 b. Oppnevning, opplæring mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 98 c. Hvem som kan oppnevnes som representant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 98 d. Representantens oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 98 e. Plikten til å høre den mindreårige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 98 f. Godtgjøring for representantoppdraget og dekning av utgifter . . . . . . § 98 g. Opphør av representantoppdraget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

511

Kapittel 12 Behandling av fingeravtrykk mv., tvangsmidler og straff . . . . .

Vera Vikki § 99. Generelt om bruk av tvangsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 99 a. Anke over kjennelser og beslutninger om tvangsmidler . . . . . . . . . . . § 100. Biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 100 a. Innhenting og lagring av biometrisk personinformasjon i standardisert oppholdskort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 100 b. Innhenting av biometrisk personinformasjon til kontroll av standardisert oppholdskort, jf. §§ 64 a og 100 a . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 101. Behandling av fingeravtrykk. Eurodac . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 102. Om visuminformasjonssystemet (VIS) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 102 a. Formålet med VIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 102 b. Opplysninger som skal registreres i VIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 102 c. Registrering i NORVIS, tilgang til og behandling av opplysninger i VIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 102 d. Behandlingsansvar for NORVIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 102 e. Tilgang til VIS for politimyndigheter med ansvar for å forebygge, etterforske eller oppklare terrorhandlinger og annen alvorlig kriminalitet . . § 102 f. Forskrifter om VIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 103. Undersøkelse av utlendingens person, bolig eller lignende . . . . . . . .

547

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 17

488 493 496 498 502 503 506

513 520 526 530 536 538 542

552 555 556 561 564 566 568 570 571 572 573 573 575 576

28.08.2023 09:51

18

Innhold

§ 104. Beslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 105. Meldeplikt og bestemt oppholdssted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 106. Vilkår for pågripelse og internering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 106 a. Pågripelse og fremstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 106 b. Internering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 106 c. Særlige regler om pågripelse og internering av mindreårige . . . . . . § 106 d. Fare for unndragelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 107. Utlendingsinternat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 107 a. Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet . . . . . . . . . . . § 108. Straff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 13 Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen) og Konvensjon om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Christian N.K. Franklin og Félix Olivier Helle § 109. Saklig virkeområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 110. Nærmere om hvem kapittelet gjelder for . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 111. Oppholdsrett i inntil tre måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 112. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for EØS-borgere . . . . . . . . . . . . § 113. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for familiemedlemmer som er EØS-borgere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 114. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for familiemedlemmer og andre utlendinger som ikke er EØS-borgere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 115. Varig oppholdsrett for EØS-borgere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 116. Varig oppholdsrett for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 117. Registreringsbevis for utlendinger med oppholdsrett etter §§ 112 eller 113 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 118. Oppholdskort for utlendinger med oppholdsrett etter § 114 som ikke er EØS-borgere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 119. Oppholdsbevis og oppholdskort for utlendinger med varig oppholdsrett etter §§ 115 og 116 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 120. Tilbakekall av oppholdsdokumenter mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 121. Bortvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 122. Utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet . . . . . . . . . . . . § 123. Utvisning av hensyn til folkehelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 124. Innreiseforbud og vedtaksmyndighet mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 125. Overgangsordninger for nye avtaleparter til EØS-avtalen . . . . . . . . . . § 125 a. Rett til fortsatt opphold for britiske borgere og deres familiemedlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 18

582 586 593 604 611 618 629 635 645 646

686 692 695 704 709 716 721 725 730 732 736 738 741 748 751 758 759 761 762

28.08.2023 09:51

Innhold

Kapittel 14 Særskilte regler for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sigurd Bordvik I. Materielle regler og saksbehandlingen i forvaltningen . . . . . . . . . . . . . . . . § 126. Betydningen av grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn i saker etter utlendingsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 127. Vedtaksmyndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 128. Instruksjonsmyndighet mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 128 a. Utveksling av opplysninger mellom offentlige organer . . . . . . . . . . § 129. Klageadgang mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 130. Tvangsmidler mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

II. Saksbehandlingen i domstolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 131. Forholdet til tvisteloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 132. Søksmålsfrister og saksforberedelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 133. Oppnevning av særskilt advokat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 134. Den særskilte advokatens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 135. Behandling av opplysninger som nevnt i tvisteloven § 22-1 første ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 136. Kommunikasjon mellom den særskilte advokaten, utlendingen og dennes ordinære prosessfullmektig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 137. Øvrige regler om rettens behandling av saken . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 138. Rettens avgjørelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19

765 768 768 776 781 783 784 786 789 790 791 792 795 796 797 798 799

Kapittel 15 Avsluttende bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjetil Mujezinović Larsen § 139. Forskrifter i medhold av loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . § 140. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

800

Forkortelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

803

Litteratur mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

805

Rettsavgjørelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

808

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

819

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 19

800 801

28.08.2023 09:51

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 20

28.08.2023 09:51

Kapittel 1

Alminnelige bestemmelser Kjetil Mujezinović Larsen Forfattere i 1. utgave: Vigdis Vevstad, Øyvind Dybvik Øyen og Mi Christiansen

§ 1. Lovens formål Loven skal gi grunnlag for regulering av og kontroll med inn- og utreise, og utlendingers opphold i riket, i samsvar med norsk innvandringspolitikk og internasjonale forpliktelser.

Loven skal legge til rette for lovlig bevegelse over landegrensene, og ivareta rettssikkerheten til utlendinger som reiser inn i eller ut av riket, som oppholder seg her, eller som søker en tillatelse etter loven.

Loven skal gi grunnlag for vern for utlendinger som har krav på beskyttelse etter alminnelig folkerett eller internasjonale avtaler som Norge er bundet av.

Lovtekst gjeldende pr. 01.05.2022.

Lovendringer Ingen Forarbeider Ot.prp. nr. 75 (2006–2007)

Lovkommentar 1. Bestemmelsen er lovens formålsparagraf og svarer i hovedsak til formålsbestemmelsen i utlendingsloven 1988 (utl. 1988) § 2 med enkelte justeringer, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 43. Formålsparagrafen viser at loven er ment å ivareta mange ulike, ofte motstridende hensyn, og den understreker lovgivers viktigste intensjoner med loven: kontroll- og reguleringshensyn, rettighetshensyn og beskyttelseshensyn. Hensynene er likestilte. Formålsparagrafen er ikke bindende for avveiningene i de sammenhengene hvor loven åpner for skjønn, men den vil likevel synliggjøre hva loven gjelder og står for, rettlede tolkningen, forskriftsarbeidet og skjønnsutøvelsen. Den gir derfor veiledning til både rettsanvendere og politiske beslutningstakere. Betydningen av å opprettholde en bestemmelse som skisserer hovedformålene i loven, ble anerkjent av departementet.

Paragrafen har stått uendret siden utlendingsloven 2008 (utl.) ble vedtatt.

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 21

28.08.2023 09:51

22

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

2. Utl. viderefører ellers ordningen med at utlendingslovgivningen fortsatt skal være samlet i én lov. Spørsmålet om en oppdeling ble reist i forbindelse med utarbeidelsen, men ble ikke foreslått verken av lovutvalget eller departementet med begrunnelse i lovgivningstekniske hensyn, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 45–46.

3. Under forberedelsene til utl. ble det påpekt at visse saker om utlendingers innreise til og opphold i Norge ikke skal behandles etter utlendingslovgivningen, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 57. Man fant det likevel ikke nødvendig å spesifisere dette direkte i ­loven.

Enkelte eksempler er inntatt i NOU 2004: 20 s. 367–368. Her nevnes utlendinger som hentes til Norge for straffeforfølgelse eller soning av straff, og utenlandske troppers adgang til Norge utover det som måtte følge av internasjonale konvensjoner. Det vil da være et forhold mellom Norge og vedkommende stat og bero på folkeretten.

4. Et viktig formål med 2008-loven sammenliknet med 1988-loven var å effektivisere, systematisere og tydeliggjøre det samlede lovverket på utlendingsrettens område ved å plassere flere hovedprinsipper og rammer for forvaltningens skjønn, vedtatt av Stortinget, i lovs form. På denne måten skulle det skapes en mer forståelig sammenheng mellom lov og forskrift. Begrunnelsen for å regulere flere prinsippspørsmål i loven fremfor i forskriften fremgår av forarbeidene. Departementet resonnerer rundt viktigheten av å ta hensyn til at vi lever i en langt mer globalisert verden enn da utl. 1988 ble utformet. Det er også en betydelig større innvandrerbefolkning nå enn i Norge på 1980-tallet, og stadig flere nordmenn uten innvandrerbakgrunn har tilknytning til utlandet gjennom familiebånd.

Et økende antall ekteskap over landegrensene viser dette. Loven har derfor betydning for en større del av befolkningen enn tidligere. Dessuten står innvandringsdebatten mye mer sentralt i den politiske debatten enn før, og dette nødvendiggjør Stortingets medvirkning i langt større grad når innholdet i regelverket skal besluttes, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 44–45. Dette innebærer en bevisst forskjell fra utl. 1988 og utlendingsforskriften 1990 (uf. 1990), hvor svært mye var forskriftsregulert. Dette spesifikke lovtekniske formålet kommer ikke direkte til uttrykk i formålsparagrafen, men følger av forarbeidene, jf.

NOU 2004: 20 s. 24 og Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 43–45.

5. I § 1 første ledd presiseres det at loven skal gi grunnlag for regulering og kontroll. I utl. 1988 var ikke begrepet «regulering» tatt inn. Tilføyelsen i utl. illustrerer hensikten med å rettsliggjøre og systematisere hva som er en ønsket innvandring til Norge. Inn- og utreise samt utlendingers opphold i riket reguleres og kontrolleres gjennom loven. Formålet knytter seg til at innvandringen må skje i samsvar med det som er politisk bestemt, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 401. Sånn sett antyder tilføyelsen indirekte, og med støtte i forarbeidene i forsiktige ordelag, det som nå for lengst har blitt en kjensgjerning: at også Norge er å betrakte som et innvandringsland. Støtte for denne forståelsen kan man også muligens finne ved å tolke annet ledd, som sier at loven skal tilrettelegge for lovlig bevegelse over landegrensene.

6. Formålet med kontrolltiltak er å sikre at reglene om lovlig innreise og opphold overholdes. Hensikten med kontroll, nedbygging av grensekontroll og økt bevegelighet for personer i Europa gjennom Schengen-samarbeidet betyr ikke redusert kontroll med

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 22

28.08.2023 09:51

§ 1. Lovens formål

23

utlendingers adgang til og opphold i Norge. Regulering og kontroll etter utl. gjelder i utgangspunktet for utlendinger, selv om også andre kan pålegges plikter i forbindelse med adgang til riket og opphold, jf. § 2. Begrepet «utlending» er nærmere definert i § 5.

7. Med tanken på opphold i riket bør det allerede nå understrekes at begrepet «oppholdstillatelse» har fått utvidet betydning i 2008-loven sammenliknet med 1988-loven.

Mens man tidligere opererte med både arbeidstillatelse og oppholdstillatelse, skal det nå kun søkes om oppholdstillatelse. Dersom opphold ikke gir rett til arbeid, må dette spesifiseres. Se nærmere i kommentarene til kapittel 7.

8. Første ledd presiserer videre at innvandringsregulering og -kontroll ikke bare skal skje i samsvar med loven og norsk innvandringspolitikk, men også i samsvar med «internasjonale forpliktelser». Denne siste henvisningen er ny sammenliknet med utl. 1988.

Man kunne anse en slik henvisning som overflødig, idet det er et gjeldende tolkningsprinsipp at norsk rett presumeres å stemme med folkeretten. Samtidig bør nok denne henvisningen i formålsparagrafen forstås som en påminnelse og presisering: påminnelse fordi utlendingsretten i økende grad er preget av en internasjonalisert rettsorden hvor Norge er en aktiv deltaker både globalt og regionalt, og presisering fordi mange av lovens bestemmelser er inntatt på grunnlag av folkerettslig forpliktende avtaler Norge har inngått – som Schengen-samarbeidet, EØS- og EFTA-samarbeidet og Dublin-samarbeidet. I tillegg til «operative» samarbeidsavtaler er Norge dessuten forpliktet til lojal oppfølgning av folkeretten. Tolkningen av utl. må derfor skje i tråd med relevante folkerettslige rettskildefaktorer. Ved tolkningen av for eksempel § 28 om beskyttelse og hvem som skal gis asyl, er derfor ikke bare kunnskap og lojal oppfølgning av Flyktningkonvensjonen (FK) avgjørende, men også andre menneskerettskonvensjoner kommer til anvendelse, jf. som eksempel kommentarene til §§ 28–30. Første ledd omfatter i prinsippet internasjonale regler om beskyttelse av individer, selv om tredje ledd inneholder en særlig formålsbestemmelse om Norges beskyttelsesforpliktelser. Dessuten omfatter første ledd at loven og tolkningen av denne fullt ut skal reflektere Norges deltakelse i GATS-avtaler, ILO-konvensjonene osv., jf. NOU 2004: 20 s. 79–93.

9. I tillegg til i § 1 presiseres forholdet til folkeretten i norsk utlendingsrett ytterligere i § 3, jf. kommentarene til denne. Alminnelig folkerett og internasjonale avtaler er grundig utredet i forarbeidene. Det vises til NOU 2004: 20 kapittel 4 og 6 og for øvrig til kommentarene til §§ 3, 28–30 og 73.

10. Annet ledd dekker to aspekter: tilrettelegging for lovlig bevegelse over landegrensene samt rettssikkerhet. Det første elementet er nytt i forhold til utl. 1988. Hensikten med tilføyelsen er å gjenspeile at utl. ble etablert i et annet og mer globalisert samfunn. Nedbygging av nasjonal grensekontroll, økt bevegelse på tvers av landegrenser og rekruttering av utenlandsk arbeidskraft ble fremhevet som sentrale deler av det innvandringspolitiske bakteppet, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 43. Bevegelse over landegrenser må anses som normalt og nødvendig og møte færrest mulig hindringer. Det fremgår av loven og Schengen-reglene hvilke grenseoverskridende bevegelser som er lovlige. Schengen-samarbeidet med nedbygget indre grensekontroll og felles yttergrensekontroll bekrefter i

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 23

28.08.2023 09:51

24

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

praksis mye av formålet om tilrettelegging for lovlig bevegelse over landegrensene i relasjon til inn- og utreise.

11. Forarbeidene antyder også at formålsbestemmelsen åpner for bedre tilrettelegging av utenlandsk arbeidskraft. I forarbeidene står det at loven skal legge til rette for lovlig bevegelse over landegrensene fordi samfunnet er globalisert. Dessuten står det at i dag er nedbygging av nasjonale grenser, økt bevegelse på tvers av landegrensene og behovet for å rekruttere utenlandsk arbeidskraft en sentral del av det innvandringspolitiske bakteppet. Samtidig fremhever departementet vanskeligheten med en formålsbestemmelse som skal balansere behovet for utenlandsk arbeidskraft, på den ene side, og behovet for streng regulering når arbeidsledigheten er høy, på den annen, jf. s. 43.

12. Annet ledd presiserer videre at loven skal ivareta utlendingers rettssikkerhet i forbindelse med inn- og utreise, opphold og i en søknadsprosess. I utgangspunktet kunne man anse henvisningen som overflødig i en rettsstat som Norge. Samtidig er det å synliggjøre grunnleggende rettsprinsipper ansett å være et gode.

13. Hensikten er å tydeliggjøre at rettssikkerheten til personer som berøres av loven, skal ivaretas. Likeså er det en hensikt å sikre at regelverket ikke tillater usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling (diskriminering). Innvandringspolitikken skal gjennomføres på en måte som gir den enkelte utlendingen den rettsstillingen vedkommende har krav på etter de til enhver tid gjeldende reguleringene. Saksbehandlingen skal dessuten foregå på en mest mulig betryggende måte.

14. I tråd med dette er det også et viktig rettssikkerhetsaspekt å ivareta personvernet for de personene som berøres av loven, selv om dette ikke sies uttrykkelig. Økte kontrolltiltak overfor utlendinger i form av dataregistrering av personopplysninger, DNA-testing, bruk av fingeravtrykksregistrering og andre registre som inneholder biometriske data, tilsier at denne formålsbestemmelsen er ment å ivareta hensynet til personvernet når kontroll og regulering utøves.

15. Det eksplisitte formålet om beskyttelse er inntatt i tredje ledd og viderefører utl. 1988, men med en noe utvidet formulering. I utl. 1988 refererte man til «utlendinger som er forfulgt», altså personer som kunne omfattes av FKs flyktningdefinisjon. Utl. favner en videre personkrets i og med den nye formuleringen i beskyttelsesbestemmelsen i § 28.

Her likestilles personer som faller innenfor FK, og personer som har rett til beskyttelse i tråd med øvrige folkerettslige forpliktelser Norge har påtatt seg, jf. kommentarene til § 28. Hensikten med henvisningen til folkeretten i formålsparagrafen er strengt tatt ikke nødvendig fordi dens innhold uansett ville omfattes av henholdsvis §§ 3 og 28 og kapittel 9. Likevel har lovgiver funnet det viktig å tydeliggjøre internasjonale beskyttelsesforpliktelser som et av lovens viktige hovedformål, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 43.

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 24

28.08.2023 09:51

§ 2. Lovens saklige virkeområde

25

§ 2. Lovens saklige virkeområde Loven gjelder utlendingers adgang til riket og deres opphold her. Også norske statsborgere og juridiske personer kan pålegges plikter etter loven.

Lovtekst gjeldende pr. 01.05.2022.

Lovendringer Ingen Forarbeider Ot.prp. nr. 75 (2006–2007)

Lovkommentar 1. Bestemmelsen viderefører utl. 1988 § 1 og viser at loven i første rekke gjelder utlendingers adgang til og opphold i Norge. Definisjonen av «utlending» er tatt inn i § 5. Annet punktum har en tilføyelse hvor det presiseres at også norske statsborgere og juridiske personer kan pålegges plikter etter loven.

2. Loven inneholder for øvrig mange unntak og særbestemmelser for bestemte grupper utlendinger, blant annet i § 5 og kapittel 13. Hva som menes med «riket» og «her», er nærmere avgrenset i bestemmelsen om lovens stedlige virkeområde, jf. § 6. De generelle og spesifikke vilkårene for adgang og opphold finnes i lovens øvrige bestemmelser samt i utlendingsforskriften (uf.).

3. Annen lovgivning enn utl. og andre vedtak om utlendingers rettsstilling i Norge danner i utgangspunktet ikke et selvstendig rettsgrunnlag for adgang til eller opphold i riket. I NOU 2004: 20 s. 366 nevnes barnevernets omsorgsovertakelse for et utenlandsk barn som mulig eksempel. Et annet eksempel gjelder opptak ved studieinstitusjoner i Norge. Slike vedtak danner ikke selvstendig rettsgrunnlag for adgang eller opphold, men kan ha betydning for avgjørelsen av om en søknad om adgang til eller opphold i riket skal innvilges.

4. Også norske borgere og juridiske personer kan etter § 2 pålegges plikter etter loven.

Hvem som er å anse som norsk borger, fremgår av statsborgerloven av 10. juni 2005 nr. 51.

5. Tilføyelsen om juridiske personer er en presisering av lovens virkeområde. Uten denne ville det ikke være åpenbart etter ordlyden at også juridiske personer omfattes, og kan pålegges plikter. Et eksempel på en juridisk person i relasjon til utl. kan være en arbeidsgiver. Det vil ofte kunne være en bedrift eller en organisasjon, og det har derfor stor praktisk betydning at myndighetene har hjemmel til å pålegge disse plikter etter loven.

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 25

28.08.2023 09:51

26

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

6. Etter ordlyden er det ikke klart om tillegget om juridiske personer kun gjelder norske juridiske personer, og dette er heller ikke nærmere presisert i forarbeidene. Det må likevel rimeligvis kunne antas at juridiske personer refererer seg til både norske og utenlandske sådanne.

7. Det kunne tenkes at § 2 har noe mindre betydning enn den tilsvarende bestemmelsen i utl. 1988, idet sistnevnte i store trekk var en fullmaktslov hvor en definisjon av lovens saklige virkeområde var høyst nødvendig. Selv om utl. går langt videre i å detaljregulere i loven, videreføres likevel en utstrakt forskriftsmyndighet. Paragraf 2 er derfor en viktig rammebestemmelse også etter 2008-loven.

§ 3. Lovens forhold til internasjonale regler Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke individets stilling.

Lovtekst gjeldende pr. 01.05.2022.

Lovendringer Ingen Forarbeider Ot.prp. nr. 75 (2006–2007)

Lovkommentar 1. Bestemmelsen regulerer lovens forhold til internasjonale (folkerettslige) regler og gir uttrykk for såkalt sektormonisme i utlendingsretten.

2. Forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett beror på rettssystemet i den enkelte stat. Det er vanlig å skille mellom monistiske og dualistiske stater. I monistiske stater er folkeretten en del av nasjonal rett og kan påberopes direkte ved nasjonale domstoler.

I dualistiske stater er folkeretten og nasjonal rett to atskilte rettssystemer. For at statens folkerettslige forpliktelser skal få direkte internrettslig virkning, må de gjennomføres særskilt i nasjonal rett.

3. Norsk rett bygger på det dualistiske prinsipp. Dersom det foreligger motstrid mellom norsk og internasjonal rett, er utgangspunktet at folkerettslige regler må vike. Det er likevel ikke et skarpt skille mellom de to rettssystemene. Dette følger av presumsjonsprinsippet, jf. Rt. 2000 s. 1811, Rt. 2001 s. 1006 og Rt. 2007 s. 234, som innebærer at norsk rett forutsettes å være i samsvar med folkeretten og så langt som mulig skal tolkes slik at det ikke oppstår motstrid.

4. Gjennomføringen av internasjonale forpliktelser i norsk rett kan i hovedsak skje på tre måter. For det første kan loven henvise til en konvensjon eller konvensjonsforpliktelse

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 26

28.08.2023 09:51

§ 3. Lovens forhold til internasjonale regler

27

og fastsette at den skal gjelde som norsk lov, såkalt inkorporasjon. Direkte anvendelse av inkorporerte bestemmelser forutsetter at de er selvkraftige («self-executing»), jf.

Ot.prp. nr. 3 (1998–1999) s. 11 og Rt. 2001 s. 1006. Videre kan loven gjengi teksten eller innholdet i en konvensjon eller konvensjonsbestemmelse på norsk, såkalt transformasjon. For det tredje kan man konstatere at konvensjonen er i samsvar med norsk rett uten å treffe formelle lovvedtak. Dette kalles konstatering av rettsharmoni eller passiv transformasjon. Dette har tradisjonelt vært den vanligste gjennomføringsmåten for menneskerettskonvensjoner i norsk rett, men rettsutviklingen de senere tiårene har gjort at stadig flere konvensjoner har blitt inkorporert eller transformert.

5. Gjennom menneskerettsloven av 1999 har en rekke menneskerettskonvensjoner med protokoller blitt inkorporert i norsk rett med forrang fremfor annen lovgivning i tilfelle motstrid. Dette gjelder Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 1950 (EMK), FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966, FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966, FNs barnekonvensjon av 1989 og FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner av 1979.

Disse konvensjonene og protokollene gjelder som norsk lov etter menneskerettsloven § 2 og går foran andre lovbestemmelser ved motstrid etter § 3. I tillegg er FNs rasediskrimineringskonvensjon inkorporert gjennom likestillings- og diskrimineringsloven § 5 og gjelder dermed som norsk lov, men uten forrang.

6. Viktig er også Grunnloven § 92, som sier at norske myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene. I HR-2016-2554-P avklarte Høyesterett at denne bestemmelsen «må forstås som et pålegg til domstolene og andre myndigheter om å håndheve menneskerettighetene på det nivå de er gjennomført i norsk rett».

7. Disse reglene og prinsippene innebærer at utl. må anvendes med de begrensningene som følger av sentrale internasjonale menneskerettskonvensjoner. I tillegg er utl. blant de relativt få lovene som sier uttrykkelig at de skal anvendes i samsvar med folkeretten eller med begrensningene som følger av folkeretten. Dermed etableres sektormonisme (eller delmonisme) innenfor lovens område. Det er utl. § 3 som etablerer sektormonisme på utlendingsrettens område.

8. Bestemmelsen fastsetter at loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av, såfremt de har til formål å styrke individets stilling. Slike regler har umiddelbar internrettslig virkning, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 47. Loven viderefører den generelle inkorporasjonsregelen i utl. 1988 § 4 med nærmest samme ordlyd.

Den eneste forskjellen er at § 3 viser til «individets stilling» i stedet for «utlendingens stilling».

9. Inkorporasjonsbestemmelsen i § 3 skiller seg fra liknende bestemmelser i andre lover ved at den gjelder internasjonale regler til gunst for individet. Dette er ikke en generell folkerettsreservasjon, som for eksempel i tvisteloven § 1-2 eller straffeprosessloven § 4, men en bestemmelse som i første rekke inkorporerer de internasjonale menneskerettighetene. Bak bestemmelsen ligger lovgivers ønske om å sikre gjennomføringen av

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 27

28.08.2023 09:51

28

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

menneskerettighetene i norsk utlendingsrett. Den må ses i lys av Grunnloven § 92, som sier at norske myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene.

10. Bestemmelsen omfatter ikke bare utvalgte konvensjoner, slik menneskerettsloven gjør, men alle konvensjoner og rettsregler til gunst for individet. Dette har særlig betydning for konvensjonene som faller utenfor menneskerettsloven, for eksempel Flyktningkonvensjonen, Rasediskrimineringskonvensjonen, Torturkonvensjonen og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

11. Loven skal anvendes i «samsvar» med internasjonal rett. Dette innebærer for det første at loven skal tolkes i tråd med presumsjonsprinsippet. Loven er naturlig nok utformet med sikte på å ivareta Norges folkerettslige forpliktelser. Dersom det skulle oppstå tvil om tolkningen av en bestemmelse, må man velge det tolkningsalternativet som harmonerer best med Norges folkerettslige forpliktelser, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 401. Dersom det likevel foreligger motstrid, vil internasjonale regler ha forrang. Dette fremgår ikke direkte av ordlyden, men er lagt til grunn i forarbeidene. Internasjonale regler skal benyttes til «tolkning og utfylling av loven, til erstatning for eller med gjennomslagskraft overfor lovbestemmelser som eventuelt går i motsatt retning», jf. NOU 2004: 20 s. 373 og Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 401. Dette ble også lagt til grunn i forarbeidene til utl. 1988 § 4.

12. Formålet med regelen i § 3 er å styrke utlendingers rettsstilling. Dersom loven gir et sterkere vern enn folkerettslige regler, skal den ikke settes til side eller fortolkes slik at beskyttelsen reduseres.

13. Med «internasjonale regler» menes både kjente og ukjente, nåværende og fremtidige forpliktelser etter folkeretten, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 401. Begrepet omfatter både universelle og regionale regler. Det stilles ingen krav til rettskildegrunnlaget.

Forpliktelsene kan bygge på traktat, sedvane eller alminnelige rettsprinsipper. Non refoulement-prinsippet anses i dag som en del av internasjonal sedvanerett i tillegg til at det er inntatt eller innfortolket i en rekke konvensjoner. Det sedvanerettslige vernet går ikke lenger enn det som følger av Norges traktatforpliktelser, og har derfor liten betydning for norsk utlendingsrett. Loven angir ingen bestemte konvensjoner. Det ble ikke ansett nødvendig eller ønskelig fordi det kunne gi inntrykk av at enkelte konvensjoner var viktigere enn andre, jf. NOU 2004: 20 s. 90 og Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 47.

14. Erklæringer, deklarasjoner og anbefalinger som ikke er rettslig bindende, såkalt «soft law», faller i prinsippet utenfor § 3. Soft law-instrumenter vil ikke i seg selv medføre noen forpliktelser, men kan bidra til tolkningen og utviklingen av internasjonal rett. På denne måten kan de også ha betydning for Norges folkerettslige forpliktelser, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 401. Dette gjelder blant annet erklæringer, anbefalinger og avgjørelser fra internasjonale organisasjoner, som UNHCR, FNs menneskerettskomité, Torturkomiteen og Europarådet.

15. Etter § 3 må de internasjonale rettsreglene ha til «formål å styrke individets stilling».

Ifølge forarbeidene må de gi individet «et spesielt vern eller spesielle rettigheter» og

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 28

28.08.2023 09:51

§ 3. Lovens forhold til internasjonale regler

29

ikke bare ivareta administrative hensyn, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 47. Det er for så vidt ikke tilstrekkelig at regelen etter sitt formål er til gunst for individet. Den må «rent faktisk» styrke individets stilling. Lovgiver har valgt begrepet «individets stilling» fremfor «utlendingens stilling», som ble brukt i utl. 1988 § 4. Begrunnelsen er at mange menneskerettskonvensjoner har til formål å styrke individets stilling generelt, og ikke utlendinger spesielt, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 47. Dette innebærer likevel ingen realitetsendring. Slike konvensjoner kunne også påberopes etter tidligere lov.

16. Selv om § 3 gjelder generelt for internasjonale regler til gunst for individet, har bestemmelsen i praksis særlig betydning for bestemte konvensjoner.

17. Grunnpilaren i norsk og internasjonal flyktningrett er Flyktningkonvensjonen av 1951 (FK), slik den er modifisert av New York-protokollen av 1967. Konvensjonen fastsetter hvem som er flyktning, og hvilke rettigheter som tilkommer en flyktning i tilfluktstaten.

Det følger av lovens § 3 at utl. skal anvendes i samsvar med Flyktningkonvensjonen. Dette er særlig relevant for lovens kapitler 4 og 9, og det kan generelt vises til kommentarene til disse kapitlene. Her skal bare noen generelle utgangspunkter beskrives.

18. Den generelle flyktningdefinisjonen fremgår av artikkel 1 A(2). Den omfatter enhver person som «på grunn av at han har en velgrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, befinner seg utenfor det land han er borger av, og er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse». Unntak gjelder i de tilfellene hvor behovet for flyktningstatus opphører etter artikkel 1 C, jf. kommentarene til § 37, eller hvor søkeren er utelukket fra flyktningstatus etter artikkel 1 D-F, jf. kommentarene til § 31.

19. FK regulerer ikke rett til asyl, men inneholder en rekke rettigheter i artiklene 3–33, blant annet religionsfrihet, foreningsfrihet, bevegelsesfrihet, reisedokumenter, adgang til domstolene osv. Konvensjonen innebærer også adgang til asylprosedyrer, selv om dette ikke er uttrykkelig regulert i ordlyden. For å kunne identifisere flyktninger etter artikkel 1 A(2) og sikre at ingen returneres til forfølgelse, er statene forpliktet til å ha en forsvarlig asylprosedyre.

20. Kjernen i flyktningbeskyttelsen er non refoulement-prinsippet i artikkel 33 nr. 1, som sier at ingen flyktning må sendes eller avvises til et område «hvor hans liv eller frihet ville være truet på grunn av hans rase, religion, nasjonalitet, politiske oppfatning eller det forhold at han tilhører en spesiell sosial gruppe». Til tross for en snevrere ordlyd er det alminnelig antatt at artikkel 33 nr. 1 omfatter samme personkrets som artikkel 1 A(2).

Artikkel 33 nr. 2 har unntak for personer som utgjør en fare for tilfluktsstatens sikkerhet.

Returvernet er derfor ikke absolutt, jf. kommentarene til § 73.

21. Konvensjonens bestemmelser er i stor grad transformert til norsk rett gjennom utl.

Det gjelder særlig reglene om flyktningstatus i artikkel 1 A–F. Begrunnelsen for å velge transformasjon som den sentrale gjennomføringsmåten fremfor inkorporasjon, som i

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 29

28.08.2023 09:51

30

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

utl. 1988, er å synliggjøre konvensjonens innhold, jf. NOU 2004: 20 s. 147. Flyktningdefinisjonen i artikkel 1 A(2) er gjengitt på norsk i § 28 første ledd bokstav a, mens det folkerettslige innholdet er kodifisert i §§ 29–30. Definisjonen må undergis en dynamisk fortolkning i tråd med den internasjonale rettsutviklingen, jf. NOU 2004: 20 s. 147 og Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 15 og 73. Eksklusjonsklausulene i artikkel 1 D–E er inkorporert i § 31 første ledd, mens artikkel 1 F er gjengitt på norsk i samme bestemmelse. Opphørsgrunnene i artikkel 1 C er angitt i § 37. Loven henviser i liten grad til de materielle rettighetene i artiklene 3–33. Innholdet i artikkel 28 om reisedokumenter fremgår av § 64. Non refoulement-prinsippet i artikkel 33 nr. 1 kommer til uttrykk i § 73 første ledd, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 117, men er ikke inntatt som et selvstendig beskyttelsesgrunnlag, slik som utl. 1988 § 15 første ledd første punktum. Dette er en folkerettslig riktig løsning ettersom artikkel 33 nr. 1 dekkes av asylbestemmelsen i § 28 første ledd bokstav a. Unntakene fra returvernet i artikkel 33 nr. 2 er gjengitt i § 73 første ledd bokstav b.

22. Implementeringen av flyktningbegrepet innebærer at også andre konvensjoner får betydning. Menneskerettskonvensjoner bidrar til å utdype innholdet av utl. §§ 28–30.

For eksempel defineres «forfølgelse» i § 29 som alvorlige krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter. Videre kan rammene for aksepterte ytringer i henhold til menneskerettighetene ha betydning for hvilken religiøs eller politisk aktivitet som kan anses som legitim, og dermed gi rett til flyktningstatus på grunnlag av «religion» eller «politisk oppfatning» i § 30. På samme måte må reglene om eksklusjon i artikkel 1 F fortolkes i lys av den internasjonale humanitære retten og strafferetten, særlig Statuttene til den internasjonale straffedomstolen av 1988.

23. Det finnes ingen internasjonal domstol eller komité som kan avgi rettslig bindende uttalelser om tolkningen av konvensjonen eller avgjøre individklagesaker. Fraværet av en internasjonal flyktningdomstol er et grunnleggende problem i flyktningretten og skaper også utfordringer for tolkningen av Flyktningkonvensjonen i norsk rett. En viktig kilde til å forstå konvensjonen er anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Etter konvensjonens artikkel 35 og UNHCR-statuttene artikkel 8 skal statene samarbeide med UNHCR, og organisasjonen skal føre tilsyn med konvensjonsanvendelsen. UNHCR utarbeidet i 1979 en «Håndbok om prosedyrer og kriterier for å fastsette flyktningers rettsstilling» (håndboken) etter anmodning fra Eksekutivkomiteen. Håndboken er ifølge forordet punkt 7 ment som «veiledning for statstjenestemenn som arbeider med fastsettelse av flyktningstatus». Den er ikke rettslig bindende, men tillegges normalt stor vekt.

Departementet understreker i Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 73 at UNHCRs anbefalinger om tolkningen av konvensjonen skal «veie tungt», at anbefalinger om beskyttelse i utgangspunktet skal tillegges «stor vekt», selv om de ikke er rettslig bindende, og at det kan forekomme sprik mellom anbefalingene og norsk praksis. Høyesterett har bygget på disse forarbeidsuttalelsene i flere dommer. I HR-2017-569-A, med senere tilslutning blant annet i HR-2020-2408-A, uttales det at «det generelt sett er grunn til å legge stor vekt på UNHCRs syn i flyktningspørsmål», men at UNHCRs syn ikke er ubetinget avgjørende.

I HR-2017-569-A angir Høyesterett følgende tolkningsprinsipper for konvensjonen: «Konvensjonen skal tolkes etter prinsippene i Wien-konvensjonen av 23. mai 1969.

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Lovkommentar 270623.indd 30

28.08.2023 09:51

Denne andre utgaven gir oppdaterte kommentarer til alle bestemmelsene i loven, med grundige henvisninger til norske og folkerettslige kilder av betydning for anvendelse av loven.

Terje Einarsen (cand.jur., LL.M., dr. juris) er professor i rettsvitenskap og folkerett ved UiB og Senior Research Associate ved University of London.

Utlendingsloven

Utlendingsloven gir regler for utlendingers adgang til riket og deres opphold her. Loven trådte i kraft 1. januar 2010, og første utgave av denne lovkommentaren ble utgitt samme år. Siden da har loven blitt endret en rekke ganger. Det har skjedd flere mindre tilpasninger, men det har også funnet sted større endringer. Kapittel 11 A og 14 er helt nye, og den økte flyktningtilstrømningen i årene rundt 2015 medførte en rekke endringer i reglene for beskyttelse. I tillegg har ny grenselovgivning ført til endringer i reglene for innreise og grensekontroll.

Terje Einarsen og Kjetil Mujezinović Larsen (red.)

Utlendingsloven Lovkommentar 2. utgave Denne utgivelsen finnes på www.juridika.no

Kjetil Mujezinović Larsen (cand.jur., ph.d.) er professor i rettsvitenskap ved UiO med utlendingsrett og menneskerettigheter som sine hovedområder for forskning og undervisning.

Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 4 6 3 1 - 0

9 788215 046310

9788215046310_Einarsen og Larsen_Utlendingsloven Omslag.indd Alle sider

25.08.2023 07:38