Pedagogisk ledelse i barnehagen 2. utgave

Forfatterne argumenterer for faglige, reflekterende ledelsesprosesser i barnehagen og beskriver begrepet faglegging som en del av en velfungerende pedagogisk ledelse. Det å reflektere kritisk sammen styrker de ansattes faglighet. Barnehagelæreren besitter profesjonskunnskaper om barnehagepedagogikken og har derfor et særlig ansvar for å øke den faglige kunnskapen internt i barnehagen. I boka knyttes barnehagefaglig teori nært til barnehagens indre liv.

Boka er skrevet for barnehagelærere og studenter i barnehagelærerutdanningen.

pia sundvall

tonje skoglund

ISBN 978-82-15-04248-0

9

788215

042480

Pia Sundvall er utdannet barnehagelærer med master i barnehagepedagogikk. Hun har mange års erfaring fra barnehage som assistent, pedagogisk leder og fagleder. For tiden er hun fagleder for flerkulturelt familiearbeid i en bydel i Oslo. Tonje Skoglund er utdannet barnehagelærer med master i barnehagepedagogikk. Hun har mange års erfaring fra barnehage som pedagogisk leder og assisterende seksjonsleder. I dag er hun høgskolelektor i pedagogikk ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet.

pedagogisk ledelse i barnehagen 2. utg.

I denne nye utgaven gir forfatterne sin egen stemme større plass i møte med praksisfortellinger, der de er inspirert av kritisk tenkning.

Det å spore diskurser og kritisk refleksjon i faglige ledelsesprosesser synliggjør hvordan disse prosessene kan åpne for stadig nye praksiser i barnehagen.

TONJE SKOGLUND og PIA SUNDVALL

Alle pedagogiske ledere har et viktig ansvar for å styrke og utvikle det faglige innholdet i barnehagen.

TONJE SKOGLUND og PIA SUNDVALL

pedagogisk ledelse i barnehagen 2. utgave

Pedagogisk ledelse i barnehagen

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 1

01.07.2021 12:32

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 2

01.07.2021 12:32

Tonje Skoglund og Pia Sundvall

Pedagogisk ledelse i barnehagen 2. utgave

universitetsforlaget

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 3

01.07.2021 12:32

© Universitetsforlaget 2021 1. utgave 2017 ISBN 978-82-1504248-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslagsillustrasjon: Chris Reddy Omslagsdesign: Universitetsforlaget / Sissel Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond 11,5/15,5 Papir: 100 g Munken Print White 1,5

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 4

01.07.2021 12:32

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Inngang til boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pedagogisk ledelse i møte med kollegaer . . . . . . . . .

Faggruppen og praksisfortellingenes funksjon i boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bokens innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 11

Kapittel 1 Pedagogisk ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnehagelæreren som pedagogisk leder . . . . . . . . .

Pedagogisk ledelse og barnehagebasert ­ kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Faglegging av barnehagehverdagen . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 17

13 14

21 26 31

Kapittel 2 Kritisk tenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Diskurser og diskursiv makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Refleksjon og kritisk refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . 41

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 5

01.07.2021 12:32

6

Innhold

Pedagogisk ledelse og kritisk refleksjon . . . . . . . . . . 44 Kritisk refleksjon og etisk praksis . . . . . . . . . . . . . . 55 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Kapittel 3 Synliggjøre profesjonskunnskaper . . . . . . . . . . . . Å møte motstand mot profesjonskunnskaper . . . . . .

Sett ord på det som skjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Profesjonsspråk som pedagogisk resonnering . . . . . .

Om å faglegge praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

60 61 66 74 85 93

Kapittel 4 Skap læringskultur gjennom møter . . . . . . . . . . . .

Avklar forventninger gjennom møtevirksomhet . . . .

Refleksjonsmøter med utgangspunkt i praksis . . . . .

Faglegging og pedagogisk dokumentasjon i møter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

94 95 100 106 111

Kapittel 5 Barnehagen i et spenningsfelt . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnehagelærerprofesjonen presses . . . . . . . . . . . . . .

Profesjonsutøvelse i møte med politiske forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forventninger fra foreldre/foresatte . . . . . . . . . . . . .

Pedagogisk ledermøte i barnehagen . . . . . . . . . . . . .

Styrer i profesjonell skvis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

117 126 132 140 143

Kapittel 6 Reflekterte ansatte ivaretar lekens egenverdi . . . . .

FNs barnekonvensjon artikkel 31 . . . . . . . . . . . . . .

Lekens nytteverdi – de lekende lærende barna . . . . .

Lekens egenverdi – de lekende barna . . . . . . . . . . . .

144 145 148 153

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 6

113 114

01.07.2021 12:32

Innhold

7

Personalets deltagelse i barns lek . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Etterord Veien til faglegging er sjelden rosenrød . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 7

01.07.2021 12:32

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 8

01.07.2021 12:32

Forord Da vi startet opp dette bokprosjektet, var vår fellesnevner barne­hagefeltet og hva vi mener barnehager trenger for å styrkes faglig. Vi oppdaget at vi hadde lignende erfaringer rundt pedagogisk ledelse, og ikke minst at erfaringene våre fra de enkeltstående barnehagene ikke var unike. Et viktig poeng vi begge har et sterkt forhold til, er at det ikke må være tilfeldig hvilke kunnskaper personalet i barnehager arbeider ut fra. Med interesser for barn og barnehagens utvikling diskuterte vi barnehagens innhold og særlig pedagogiske lederes utfordringer i å lede barnehagen som en lærende organisasjon. Vi samlet oss om den ideen at barnehage­ pedagogikk og barnehagens fag måtte tydeligere frem i lyset. Det var øyeblikkene i barnehagens hverdag som måtte fanges, «dyppes i fag», eller faglegges, som vi fant ut at vi ville kalle det. Som ved å legge farger på et hvitt ark måtte det være mulig å løfte hverdagshendelser tydeligere med barnehagelærernes profesjonskunnskaper.

Gjennom skriveprosessen med denne boken har vi møtt barnehage­ lærere som har fremstått engasjerte, stolte og trygge i sitt arbeid fra ulike posisjoner i barnehagefeltet. Disse kompetente barnehagelærerne har inspirert oss. Vi ønsker å rette en stor takk til alle dere som har hatt faglige diskusjoner og reflektert over barnehagens faglige innhold og

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 9

01.07.2021 12:32

10

Forord

pedagogiske ledelse med en eller begge av oss. Enten dere har vært en del av en faggruppe, en kollega, en fra «ABLU-verden» eller kjenner oss på annet vis, dere er der ute i ulike posisjoner og stillinger. Uten dere ville vi vært fattige. Dyktige kollegaer ved Høgskolen i Innlandet – takk for lesing, oppbakking og tro på bokens innhold. Takk til forlagsredaktør Laila Brantenberg, som hele veien trodde på prosjektet.

Til sist, tusen takk til våre familier som har vært tålmodige og forståelsesfulle for at helg etter helg har blitt prioritert til skriving, også i denne runden med 2. utgave.

Barnehagelærere trenger kunnskaper om pedagogisk ledelse. Fag­ legging i barnehagen går an!

Oslo, juni 2021 Tonje Skoglund og Pia Sundvall

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 10

01.07.2021 12:32

Inngang til boken

Pedagogisk ledelse i møte med kollegaer Stillingstittelen pedagogisk leder finner vi i alle landets barnehager.

Ifølge barnehageloven § 25 (KD, 2005) må pedagogiske ledere ha barnehagelærerutdanning eller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Når vi bruker betegnelsen pedagogisk leder i boken, er det de som har denne spesifikke barnehagekompetansen vi mener. Boken viser mulige fremgangsmåter for pedagogisk ledelse overfor barnehagemedarbeiderne, forutsatt at pedagogisk leder har barnehagefaglige profesjonskunnskaper innenfor barndom og barnehage.

En pedagogisk leder har skrevet frem sin historie om det å være leder, og hvem hun anser at hun leder i en base med de yngste barna:

Jeg jobber som pedagogisk leder i en barnehage, og min utdanning er barnehagelærer. På min base er det ni barn under tre år, og vi er tre ansatte inkludert meg. Jeg er den nærmeste lederen til de to andre

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 11

01.07.2021 12:32

12

Inngang til boken

ansatte. En av dem har tatt utdannelsen barne- og ungdomsarbeider, og den andre er ufaglært. Når mine venner som ikke kjenner så godt til barnehagens indre liv, spør meg om jobben min, så blir de ofte sjokkert over at jeg er leder for bare to personer. Det sitter sterkt i meg at min barndomsvenninne for et par år siden sa: «Er du lederen til bare to personer? Hva slags lederjobb er det, da?» Jeg fulgte opp med at jeg hadde ansvaret for elleve mennesker, hvorav barnas utvikling, læring og danning. I tillegg til å lede personalet til de forståelsene og arbeidsmåtene som skal til for å oppfylle ansvaret overfor barna. Det er faktisk en stor jobb! Min barndomsvenninne er leder i en mye større bedrift enn barnehagen min, og hun har et høyt tosifret antall ansatte som hun er leder for. Hennes jobb er å lede andre til å gjøre en spesifikk jobb. Jeg gjør jobben selv, jeg skal lede enkeltbarn og hele barnegruppen i ulike prosesser og aktiviteter gjennom hele dagen. Samtidig skal jeg lede barnehagemedarbeiderne i prosesser som fører til at de har samme forståelse for arbeidet som skal gjøres med utgangspunkt i barnehagens rammeplan. Det vil si at vi skal fungere som et team og gjøre mange av de samme oppgavene i møte med barna, og jeg leder dette teamarbeidet. De seneste årene har jeg også fått mange praktiske lederoppgaver lagt til min stilling, som for eksempel et større personalansvar enn jeg tidligere hadde. Jeg er på en måte leder på to ulike plan.

I praksisfortellingen peker barnehagelæreren på at hun leder avdelingen på to ulike plan. Vi ser at hun er opptatt av å lede barnegruppen, men

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 12

01.07.2021 12:32

Faggruppen og praksisfortellingenes funksjon i boken

13

også at hun er seg bevisst sitt lederansvar av faglige prosesser overfor de to barnehagemedarbeiderne i tråd med styringsdokumenter og samfunnsmandatet. Gjennom boken er det ledelse av barnehagemedarbeiderne vi ønsker å belyse, og hvordan pedagogisk leder kan bidra til kompetanseutvikling i personalgruppen ved å sette søkelys på faglig ledelse først og fremst i barnehagens hverdagsøyeblikk.

Faggruppen og praksisfortellingenes funksjon i boken I forkant av vårt bokprosjekt samlet vi barnehagelærere som jobbet som pedagogiske ledere i ulike barnehager til samtaler. Deltagerne var delt inn i tre grupper, og vi møtte hver gruppe med ulik hyppighet og mellomrom. Hensikten med faggruppene var å dele våre tanker om bokens prosjekt og utveksle innspill, erfaringer og praksisfortellinger som belyste det å lede barnehagemedarbeiderne i faglige prosesser. Vi reflekterte sammen over hvordan faglig ledelse overfor barnehagemedarbeiderne kan utøves i hverdagsøyeblikkene i barnehagen, og noen av erfaringene som ble delt, ble også prøvd ut underveis. I møter med faggruppene delte vi også våre egne erfaringer med faglige ledelsesprosesser, og en av oss jobbet også som pedagogisk leder mens prosjektet med boken pågikk. I utgangspunktet ønsket vi utelukkende å få deltagernes eksempler på når de opplevde at de hadde lyktes med å lede faglige prosesser i hverdagen.

Det viste seg imidlertid at vi ikke kom utenom diskusjoner om hvordan barnehagemedarbeidere som ikke umiddelbart ønsker faglige prosesser og refleksjoner rundt sitt arbeid med barn, kan ledes.

Gjennom boken presenterer vi erfaringer og praksisfortellinger som ble delt i faggruppen, i tillegg til våre egne erfaringer, observasjoner og

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 13

01.07.2021 12:32

14

Inngang til boken

praksisfortellinger gjennom mange års arbeid i barnehage som pedagogiske ledere. Refleksjoner over å lede faglige prosesser som ble delt i faggruppen, vies plass i kapittel tre.

Bokens innhold I dette avsnittet gir vi en kort presentasjon av bokens kapitler. Kapitlene fungerer sammen, men også hver for seg. Bokens oppbygging har til hensikt å gjøre det enkelt for leseren å bruke boken aktivt, gjennom fortløpende innledninger og oppsummeringer underveis. Alle oversettelser av direkte sitater fra engelsk er gjort av forfatterne selv.

I kapittel en retter vi blikket mot at barnehagelærerens profesjonskunnskaper må ligge til grunn for personalets faglige endringsprosesser og ivaretagelse av barnehagens samfunnsmandat. Vi introduserer og foreslår begrepet faglegging som en vei for barnehagelæreren til å lede frem faglige prosesser, og til å synliggjøre profesjonskunnskaper sammen med kollegaer i barnehagen.

Kritisk tenkning har fått plass i kapittel to. Som en del i dette har vi latt oss inspirere av den franske filosofen Michel Foucault når vi gir begrepene diskurser og makt innhold. Dette gjør vi ved hjelp av praksis­ eksempler der vi som forfattere i etterkant deler våre kritiske tenkninger.

Vi er klar over at vi har forenklet Foucault sine perspektiver, og for å få ytterligere forståelser av Foucault oppfordrer vi leseren til å gå til andre kilder. Kritisk refleksjon er avgjørende for å kunne spore diskurser, og vi skriver derfor frem hva som skiller kritisk refleksjon fra refleksjon. Vi tar til orde for at pedagogisk leder må bruke kritisk refleksjon for å kunne spore diskurser som kan åpne opp for nye og flere perspektiver på praksis.

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 14

01.07.2021 12:32

Bokens innhold

15

I kapittel tre skriver vi frem utfordringer barnehagelæreren kan oppleve i det å skulle lede frem endringsprosesser. Vi har fått delt eksempler på dette av deltagerne i faggruppen, og i denne sammenheng gir vi begrepet motstand innhold. Vi oppfordrer til at barnehagelærere må sette ord på det som skjer og synliggjøre profesjonskunnskapene sine som pedagogisk resonnering. Det innebærer å undersøke hva som er det pedagogiske i praksisen. Faglegging og igangsetting av refleksjoner i hverdagen løftes frem som et bidrag til å styrke hva som er det pedagogiske innholdet i hverdagen.

Kapittel fire gir innspill til hvordan pedagogisk leder kan bidra til en læringskultur i personalgruppen gjennom møter i barnehagen. Ved å bruke møtevirksomheten til å avklare forventinger til det pedagogiske arbeidet som skjer i hverdagen, vil det åpne for personalets kollektive endringsprosesser i praksis. Gjennom praksisfortellinger får leseren forslag til hvordan refleksjonsmøter kan gjennomføres, og hvordan pedagogisk dokumentasjon kan brukes til å faglegge barnehagen.

Barnehagen i et spenningsfelt er innholdet i kapittel fem. Forventninger og krav fra politisk hold medfører at barnehagelærere kan sies å stå i et spenningsfelt mellom en sosialpedagogisk og en skoleforberedende tradisjon. I tillegg til økte krav fra politisk hold kan det også se ut til at flere foreldre/foresatte tar en tydeligere stemme i debatten om hva innholdet i barnehagen skal være. Dette påvirker barnehagens innhold og får konsekvenser for profesjonsutøvelsen. Her blir det avgjørende at barnehagelærerne identifiserer seg med barnehagelærerprofesjonen og tar en aktiv stemme i debatten om barnehagens innhold. Vi slår et slag for at barnehagelærernes møtevirksomhet kan bidra positivt med tanke på profesjonsfellesskapet.

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 15

01.07.2021 12:32

16

Inngang til boken

I bokens siste kapittel, kapittel seks, peker vi på betydningen et reflektert barnehagepersonale har for lekens egenverdi. Syn på lek som nytteverdi, som omhandler lek som bidrag til barns læring, settes opp mot det synet at leken har egenverdi i seg selv. Kapitlet viser hvordan barnehagelæreren kan lede arbeidet i personalgruppen som bidrar til refleksjoner over lekens plass, og gir forslag til hvordan personalets deltagelse i lek kan forstås.

Avslutningsvis i boken løfter vi frem forståelser for at veien til faglegging sjelden er rosenrød, og at det kan ligge utfordringer i å få barne­ hagemedarbeidere med på faglegging.

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 16

01.07.2021 12:32

Kapittel 1

Pedagogisk ledelse

I

dette kapitlet gir vi først et innblikk i hva styringsdokumenter sier om pedagognormen og pedagogisk ledelse i barnehagen. Deretter tar vi med oss dette som et bakteppe når vi avgrenser pedagogisk ledelse til å omhandle faglig ledelse overfor barnehagemedarbeiderne. Med en forståelse av pedagogisk ledelse som faglig ledelse må ledelse inneholde profesjonskunnskaper og innebære kompetanseutviklende prosesser i barnehagens hverdag. Faglegging introduseres og eksemplifiseres gjennom en praksisfortelling. Pedagogisk leders bruk av faglegging kan bidra til kompetanseutvikling hos personalet. Slik kompetanseutvikling fremmer igjen barnehagen som en lærende organisasjon.

Barnehagelæreren som pedagogisk leder I rammeplan for barnehagen (KD, 2017a) løftes det frem at hele personalet må arbeide for å bidra til å oppfylle målene og kravene i ramme­ planen samt sørge for ivaretagelse av barnehagens samfunnsmandat, som lyder:

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 17

01.07.2021 12:32

18

Kapittel 1 Pedagogisk ledelse

Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng (KD, 2017a, s. 7).

Det er barnehagelærere som innehar profesjonskunnskaper og utdanning til å ivareta barnehagens oppgaver samt sikre at det pedagogiske arbeidet er i tråd med samfunnsmandatet. Når vi i det videre skriver pedagogisk leder, er det først og fremst denne gruppen vi har i bakhodet.

Samtidig fremkommer det av barnehageloven § 25, under pedagogisk bemanning, at likeverdig med barnehagelærerutdanningen er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk (KD, 2005). Det betyr at det er en del ansatte i stilling som pedagogisk leder som ikke har formell barnehagelærerutdanning. Men de kan ha vært gjennom andre godkjente utdanningsløp og derfor like fullt ha ansvar for å sikre det pedagogiske arbeidet.

I 2018 kom det en endring i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehagen (KD 2018a). Endringen innebar at peda­ gognormen ble økt til minst én pedagogisk leder per sju barn under tre år, og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Før denne endringen hadde normen vært minst én pedagogisk leder per ni barn under tre år, og én pedagogisk leder per 18 barn over tre år. Videre heter det i endringsforskriften (KD, 2018a) at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk bemanning og at ett barn til vil utløse krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder. Denne endringen har medført at det har blitt ansatt flere pedagogiske ledere i barnehagene enn tidligere. Til tross for at pedagognormen i barnehagene har økt med tanke på antall

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 18

01.07.2021 12:32

Barnehagelæreren som pedagogisk leder

19

barnehage­lærere, er det fremdeles varierende mangel på pedagogiske ledere, som gjør at det gis dispensasjon i stilling som pedagogisk leder til ansatte uten godkjent utdanning. Nøkkeltall fra 2020 (Udir, 2021) viser et nasjonalt gjennomsnitt av andel barnehager som oppfyller pedagognormen. Av tallene fremkommer det at 68,8 % oppfyller pedagognormen, mens 24,2 % oppfyller pedagognormen med dispensasjon, og 7 % oppfyller ikke pedagognormen. Til sammen utgjør barnehager som ikke oppfyller pedagognormen, eller oppfyller denne med dispensasjon, fremdeles et høyt tall. For pedagogiske ledere med formelt godkjent utdanning i disse barnehagene blir det særlig viktig at de deler sine profesjonskunnskaper for å sikre en pedagogisk praksis som ivaretar samfunnsmandatet.

Den yrkesgruppen som jobber direkte med barna størstedelen av dagen, er barnehagemedarbeiderne. Bakgrunnen til denne gruppen varierer fra ufaglærte barnehagemedarbeidere til faglærte barne- og ungdomsarbeidere, eller de har høyere utdanning som ikke er godkjent for å kunne inneha stilling som pedagogisk leder. Vi velger å bruke barnehagemedarbeider som en samlebetegnelse for personalet ved avdelingen som ikke er utdannet barnehagelærere eller innehar annen godkjent utdanning. Personalgruppen i barnehagen innehar altså ulike formelle og ikke-formelle kunnskaper og erfaringer i møte med det pedagogiske arbeidet, som kan medføre at praksisen de møter barna med baserer seg på praktiske erfaringer og egne forståelser av hva som anses som viktig og riktig måte å utøve praksis på.

En del kommuner har valgt å organisere to eller flere barnehager sammen under en felles leder. Lederens tittel benevnes ulikt fra sted til sted, som for eksempel enhetsleder, områdeleder, seksjonssjef,

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 19

01.07.2021 12:32

20

Kapittel 1 Pedagogisk ledelse

barne­hageleder eller styrer. I denne boken velger vi å bruke styrer som samlebetegnelse for de stillingene som er tillagt det daglige ansvaret i barnehagen i tråd med rammeplanens benevnelse av denne stillingskategorien. Dersom styrerne har ansvar for flere barnehager, varierer det hvorvidt de har et tilsvarende antall assisterende styrere under seg. Det betyr i praksis at styrer i barnehagen er fraværende i ulik grad gjennom arbeidsuken, og det gjør det nødvendig å styrke pedagogiske ledere som mellomledere. Samtidig ser det ut til at pedagogiske ledere får et større lederansvar jo mer administrativ funksjonen til styrer er (Barsøe, 2013; Hannevig, Lundestad & Skogen, 2020). Det løfter en argumentasjon om at pedagogiske ledere må se på seg selv som ledere som inngår i et lederteam sammen med styrer i barnehagen. At både pedagogiske ledere og styrer har tydelige lederoppgaver, fremkommer av rammeplan for barnehagen. Ifølge rammeplanen skal barnehagen jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet, og vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i (KD, 2017a). Her skal styrer lede og følge opp arbeidet samt sørge for at hele personalgruppen involveres, og pedagogisk leder skal lede arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene vedkommende er satt til å lede. Med bakgrunn i styrers varierende fravær og økte administrative funksjon kan det medføre at pedagogiske ledere i større grad blir alene om å lede og igangsette faglige refleksive praksiser ved avdelingen de er satt til å lede.

Med utgangspunkt i at pedagogisk leder skal sørge for at den daglige driften og det pedagogiske innholdet i avdelingen er i tråd med sentrale styringsdokumenter samt bidra til en tydeliggjøring og felles forståelse av barnehagens mål og rammer for hele personalet (KD, 2017a), mener vi at det er helt nødvendig at pedagogisk leder deler

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 20

01.07.2021 12:32

Pedagogisk ledelse og barnehagebasert kompetanseutvikling

21

sine profesjonskunnskaper tilegnet gjennom barnehagelærerutdanningen. For å kunne utvikle og endre barnehagepraksis til det beste for barnegruppen trengs et personale som stadig reflekterer over seg selv og den praksisen de møter barna med. Med denne forståelsen i bunn argumenterer vi for viktigheten av at både pedagogisk leder og det øvrige personalet reflekterer over egne holdninger og forståelser av den praksisen som barna møtes med i barnehagen, og at pedagogisk leder fremmer kollektive refleksjonsprosesser. Å lede b­ arnehagemedarbeidere til å utøve en reflektert praksis vil være viktig for barns opplevelser og muligheter til lek, omsorg, læring og danning. Stadige pågående kompetanseutviklingsprosesser med fokus på pedagogisk ledelse ut fra barnehagens indre liv har derfor en betydning.

Pedagogisk ledelse og barnehagebasert kompetanseutvikling Vårt utgangspunkt i egne profesjonskunnskaper, tilegnet gjennom bachelor- og masterstudier samt erfaringer og kritiske refleksjoner fra ulike stillinger i barnehagefeltet, har gitt oss et ønske om å løfte frem forslag til hvordan pedagogisk ledelse i møte med personalet kan gjennomføres, først og fremst med fokus i faglig ledelse av hverdagen.

Ledelse gis ulikt innhold og er et vidt begrep som trenger en tydeligere avgrensing. Når vi i denne boken omtaler pedagogisk ledelse, gjør vi en ytterligere avgrensning av ledelsesbegrepet i tilknytning til lærende organisasjoner med støtte i Wadel (2008). I lærende organisasjoner kreves det en kunnskapsorientert ledelse som betyr å integrere ledelse og læring. Dersom en leder vil prøve å bevege organisasjonen mot en

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 21

01.07.2021 12:32

22

Kapittel 1 Pedagogisk ledelse

sterkere læringskultur, vil dette innebære at en også er beredt på å lære om ledelse (Wadel, 2008, s. 106). Ledelse kan videre forstås som et mellommenneskelig forhold mellom ledere og ledede, der ledelse er en prosess som utspiller seg i et samspill og samhandling mellom disse (Wadel, 2008). En slik samhandlingsprosess har fokus på hva som skjer mellom ledere og ledede, og vi ser dette i sammenheng med pedagogisk ledelse i barnehagen. For å forstå ledelse må samhandlingsforløpet mellom ledere og ledede studeres (Wadel, 2008). Pedagogisk ledelse kan da forstås som den ledelsen som kreves for å initiere og lede refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Pedagogisk ledelse innebærer å initiere, tilrettelegge og lede utviklingsprosesser tilknyttet læring og endring med det mål å sette i gang hos personalet bevisstgjøringsprosesser som er relatert til barnehagens verdigrunnlag (Kvistad & Søbstad, 2005). Når vi avgrenser pedagogisk ledelse til å omhandle faglig ledelse, forsøker vi i det videre å gi eksempler på pedagogisk leders muligheter til å lede frem refleksjons- og læringsprosesser i personalgruppen, der vi også har fokus på hverdagsøyeblikkene. Med hverdagsøyeblikk mener vi uformelle og ikke-planlagte aktiviteter og situasjoner som oppstår her og nå.

Gjennom sin barnehagelærerutdanning skal barnehagelærere ha tilegnet seg kunnskaper om hvordan de kan dele sine profesjonskunnskaper med kollegaene, og sørge for at barna får et barnehagetilbud som er i tråd med barnehageloven (KD, 2005) og rammeplanen (KD, 2017a).

Kunnskapsdepartementets (KD, 2012) forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning peker på ulike læringsutbytter innenfor de definerte områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten skal ha oppnådd etter fullført studium. Under området ferdigheter viser to av læringsutbyttene til at kandidaten skal kunne

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 22

01.07.2021 12:32

Pedagogisk ledelse og barnehagebasert kompetanseutvikling

23

lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning, samt at kandidaten skal kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. Under området generell kompetanse innebærer to av læringsutbyttene følgende krav: (Kandidaten) har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage, og (kandidaten) kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Går vi da tilbake til rammeplanen og det den sier om at det pedagogiske arbeidet skal ledes i tråd med et godt faglig skjønn (KD, 2017a), vil det være interessant å løfte frem hva et faglig skjønn kan innebære. Faglig skjønn kan forstås som den profesjonelle vurderingen av teorier og modeller som den enkelte pedagogiske leder gjør som bakgrunn for egen utførelse av ledelse (Hannevig et.al., 2020, s. 48). Forfatterne Hannevig et al. (2020) fremhever at et faglig skjønn i pedagogisk ledelse må være knyttet til kunnskap innenfor pedagogikk og ledelse, og faglig skjønn må utøves kontinuerlig og i øyeblikkene. I 2017 oppnevnte kunnskapsdepartementet en ekspertgruppe som skulle utrede barnehagelærerrollen (KD, 2018b). I rapporten fremkommer det at profesjonsutøveres skjønnsutøvelse baserer seg på komplekse kunnskapsgrunnlag som omfatter både akademisk og praktisk kunnskap. Det faglige kunnskapsgrunnlaget er en forutsetning for at skjønnsbaserte vurderinger ikke skal medføre en tilfeldig praksis. Når dette ligger til grunn, må et av pedagogisk leders fremste fokus være å styrke barnehagemedarbeidernes praktiske erfaringer med faglig kompetanse. Samtidig skal de pedagogiske lederne

9788215042480_Skoglund og Sundvall_Pedagogisk ledelse i barnehagen 2 utg.indd 23

01.07.2021 12:32

Forfatterne argumenterer for faglige, reflekterende ledelsesprosesser i barnehagen og beskriver begrepet faglegging som en del av en velfungerende pedagogisk ledelse. Det å reflektere kritisk sammen styrker de ansattes faglighet. Barnehagelæreren besitter profesjonskunnskaper om barnehagepedagogikken og har derfor et særlig ansvar for å øke den faglige kunnskapen internt i barnehagen. I boka knyttes barnehagefaglig teori nært til barnehagens indre liv.

Boka er skrevet for barnehagelærere og studenter i barnehagelærerutdanningen.

pia sundvall

tonje skoglund

ISBN 978-82-15-04248-0

9

788215

042480

Pia Sundvall er utdannet barnehagelærer med master i barnehagepedagogikk. Hun har mange års erfaring fra barnehage som assistent, pedagogisk leder og fagleder. For tiden er hun fagleder for flerkulturelt familiearbeid i en bydel i Oslo. Tonje Skoglund er utdannet barnehagelærer med master i barnehagepedagogikk. Hun har mange års erfaring fra barnehage som pedagogisk leder og assisterende seksjonsleder. I dag er hun høgskolelektor i pedagogikk ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet.

pedagogisk ledelse i barnehagen 2. utg.

I denne nye utgaven gir forfatterne sin egen stemme større plass i møte med praksisfortellinger, der de er inspirert av kritisk tenkning.

Det å spore diskurser og kritisk refleksjon i faglige ledelsesprosesser synliggjør hvordan disse prosessene kan åpne for stadig nye praksiser i barnehagen.

TONJE SKOGLUND og PIA SUNDVALL

Alle pedagogiske ledere har et viktig ansvar for å styrke og utvikle det faglige innholdet i barnehagen.

TONJE SKOGLUND og PIA SUNDVALL

pedagogisk ledelse i barnehagen 2. utgave