Sørlandsavisen Kristiansand - Uke 51

DampeNissen kommer i år også Side 2

Kristiansand Ny teatersjef i Kilden fra 2020

Uke 51 | 2018 Onsdag 19. desember 2. Årgang Gratisavis for Kristiansand

Nissebesøk på Bråvann

Side 15

Til tross for ruskevær var det mange som våget seg ut i byen den første helga i desember. Med mange aktiviteter for både store og små, var det duket for en fin Side 4 førjulsfeiring.

2

SØRLANDSAVISEN

SA

NYHETER

DampeNissen kommer i år også GJENSYNSGLEDE: DampeNissen er kommet til byen og stemningen er til å ta å føle på hos de mange fremmøtte i Bryggebakken.

Bryggebakken er fylt til trengsel når DampeNissen gjør sin entre gjennom pipa til Dampbageriet og kommer ut på altanen for å ønske god jul. Det har han gjort i 15 år.

AV ARNE LUNDE

– Det har blitt en tradisjon at DampeNissen kommer til byen før jul. Og så kommer han altså gjennom lufta; fra taket på Sparebanken Sør, via Postgården og videre opp i høyden til taket på Handelens Hus, før han lander gjennom pipa og kommer ut på altanen, forteller Espen «Bager» Albert. Sammen med sine ansatte fant han ut at «Bageren i byen»

Redaktør

måtte gjøre litt ekstra ut av førjulstiden. Det er altså rundt 15 år siden. Tomhendt er han heller ikke, DampeNissen, han har med seg boller og andre godsaker til alle som møter opp, og, dessuten, sitt eget julehefte som forteller eventyret om DampeNissen.

Kommer på julaften

På en av sidene i heftet er det plass til å tegne, der kan alle barn under 12 år tegne sin versjon av DampeNissen. Alle som tegner kan fylle ut ønskelista på baksiden av heftet. Tre heldige vinnere blir trukket ut til å få i gave det som står øverst på lista. Det har det blitt mange gode opplevelser av, DampeNissen kommer nemlig på besøk på selveste julaften med gaven.

– Da er ofte hele slekta

Daglig leder

Produksjonssjef

Tomas Fordelsen tof@sorlandsavisen.no Tlf: 419 27 299

Odd Bjørn Jensen obj@sorlandsavisen.no Tlf: 404 04 250

Torbjørn Lillebø tli@sorlandsavisen.no Tlf: 920 47 345

Økonomispalten

Journalist

Journalist

Morgan Omdal post@sorlandsavisen.no Tlf: 93450112

Birte Runde post@sorlandsavisen.no Tlf: 97191630

Arne Lunde alu@sorlandsavisen.no Tlf: 918 84 590

TRENGSEL: Det er tett med folk i Bryggebakken når DampeNissen er på besøk, her fra et tidligere besøk. Boller og saft deles ut av mange «hjelpenisser» mens DampeNissen selv vinker fra altanen.

Foto: privat.

samlet for å forevige det som skal skje. De får jo beskjed på telefon på lille julaften om at en i familien er trukket ut, så det er en viss spenning i lufta, forteller Espen som er mannen bak DampeNissen, om du var i tvil om det.

Litt mystisk Når

DampeNissen

Mediegrafiker

Svein Knutsen skn@sorlandsavisen.no Tlf:913 02 394

Journalist

Per Kristian Pedersen pkp@sorlandsavisen.no

kommer

Mediegrafiker

flyvende, pleier det å være stor stemning i folkemengden. RaBa koret, Randesund menighet sitt tallrike barnekor, åpner showet med å synge i kjøreporten inn til bakeriet.

Det har også blitt tradisjon.

Tradisjon er det også med nisseverksted i kjelleren der DampeNissen gjør ferdig årets

Jan Erik Balle Alquist jeb@sorlandsavisen.no Tlf: 410 44 687

Journalist

Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no Tlf: 971 29 865

Mediegrafiker

Rune Jobsen rfj@sorlandsavisen.no Tlf:404 04 252

Journalis

Aina Ludvigsen post@sorlandsavisen.no Tlf:922 65 671

julegaver. Han kan betraktes gjennom glassene i fortauet.

– Barna får ikke hilse på ham ved direkte kontakt, han skal være litt fjern, litt mystisk. Men veldig snill, naturligvis, smiler Espen Bager. Årets besøk finner sted torsdag 20. desember om ettermiddagen.

Mediekonsulent

Wenche Eriksen wme@sorlandsavisen.no Tlf: 410 20 737

Mediekonsulent

Tommy B. Jensen tbj@sorlandsavisen.no Tlf:404 04 251

Mediekonsulent

Anita Johnsen ajo@sorlandsavisen.no Tlf: 481 81 265

Mediekonsulent

Øyvind Pedersen oyp@sorlandsavisen.no Tlf:90 47 14 11

Sørlandsavisen arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen.

Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

Telefonnr. 37 06 39 00 - Tvende Media AS - Org.nr. 983 753 442 / post@­sorlandsavisen.no / annonser@sorlandsavisen.no / Trykk: Amedia

3

SØRLANDSAVISEN

f

Advokatene i

Sørlandsparken Samlivsbrudd, mangelfullt hus eller en ubrukelig ansatt?

Dette er bare noen av problemene vi kan hjelpe deg med dersom du ikke når frem på egenhånd.

Vi bistår både private og næringsdrivende klienter i begge Agderfylkene.

Ta kontakt dersom du ønsker en uforpliktende vurdering av din sak.

Advokat Geir Skivik Tlf. 982 86 000 geir@skivikmail.no

Advokat Marte Aarthun Tlf. 971 83 779 marte@skivikmail.no

Barstølveien 112, 4636 Kristiansand Tlf. 926 15 100

4

SØRLANDSAVISEN

SA

NYHETER

Ny teatersjef i Kilden fra 2020 Kilden har valgt ny teatersjef for neste åremåls­ periode, og valget har falt på regissøren, skuespilleren, instruktøren og skribenten, Valborg Frøysnes fra Oslo.

AV TOMAS FORDELSEN

Kilden Teater og Konserthus har ansatt Valborg Frøysnes (41) som ny sjef for Kilden Teater for åremålsperioden 2020 - 2024.

Frøysnes kan skilte med bortimot 20 års erfaring som skuespiller, både i institusjonsteatre og i friteatre, i inn- og utland. Hun har en master i teatervitenskap fra Universitetet i Frankfurt am Main og klassisk skuespillerutdanning fra Rose Bruford College i London.

Agderslekt

Valborg Frøysnes er fra Oslo, men har et nært forhold til Agder gjennom foreldrene som er fra Setesdal. I Norge har Valborg Frøysnes blant annet vært

skuespiller ved Teatret Vårt i Molde fra 2004 til 2014.

I denne perioden fikk hun Heddaprisen for beste kvinnelige medspiller, for rollen som Mariedl i Presidentinnene i 2010. Frøysnes har også holdt regi, utviklet soloforestillinger og undervist barn og unge. Hun er også en aktiv skribent, tilknyttet Norsk shakespearetidsskrift. Akkurat nå jobber hun med scenekunstgruppen Susie Wang.

– Med Valborg har vi funnet den teatersjefen vi har letet etter; en erfaren scenekunstner med høy teaterfaglig kompetanse og vilje til å utvikle Kilden Teater til

NY TEATERSJEF: Valborg Frøysnes fra Oslo, blir ny teatersjef i Kilden ved neste åremål.

å bli ett av de mest betydningsfulle regionteatrene i Norge, sier Hans Antonsen, administrerende direktør ved Kilden Teater og Konserthus.

– Kilden er et unikt hus i norsk sammenheng og samtidig plassert i den byen i Norge som ligger

nærmest Europa. Jeg vil bruke hele min nasjonale og internasjonale erfaring til å utvikle nye muligheter for Kilden Teater, lover den påtroppende teatersjefen.

Kommer forberedt

Fram til den nye teatersjefen

overtar etter nåværende sjef Amalie Nilssen den 1. januar 2020, vil hun jobbe deltid med å klargjøre det kunstneriske programmet for sin åremålsperiode fra 2020 til 2024.

SØRLANDSAVISEN

5

6

SØRLANDSAVISEN

SA NYHETER

Digitalt monument over krigsseilere Sjøfolkene i handelsflåten stod for det viktigste norske bidraget til alliert seier under andre verdenskrig. Nylig ble krigsseiler nr. 40 000 registrert i Krigsseilerregisteret.

– Dette haster det med å få oversikt over, både for pårørende og for ettertiden.

AV TOMAS FORDELSEN

Nylig fikk krigsseiler nr. 40 000 sin egen side i Krigsseilerregisteret.

Sjøfolkene i handelsflåten stod for det viktigste norske bidraget til alliert seier under andre verdenskrig. Den viktige historien om krigsseilerne mellom 1939 og 1945 gjøres tilgjengelig for alle gjennom det nasjonale nettbaserte registeret krigsseilerregisteret.no, som ble lansert 19. januar 2016 – For første gang offentliggjøres pålitelig informasjon om krigsseilerne fritt tilgjengelig; hvem de var og hva de gjorde under 2. verdenskrig. Målet er i første omgang å dokumentere den

gruppen sjøfolk som i noen sammenhenger har vært omtalt som «nasjonens fremste soldater» og «de ukjente krigsseilerne», forteller Simen Zernichow, koordinator i Krigsseilerregisteret.

Offentlig informasjon

Krigsseilerregisteret er et digitalt monument, hvor hver krigsseiler får sin egen profil. Her publiseres det blant annet informasjon om skipene de seilte på, torpederinger de var utsatt for og utmerkelser de fikk etterpå. Stadig mer ukjent informasjon blir gjort tilgjengelig.

– Gjennom Krigsseilerregisteret får etterkommere etter krigsseilere

vite hva deres onkel eller bestefar gjorde under krigen, og nettstedet fungerer i tillegg som et minnested. Det er også mange andre utover etterkommere som har interesse for krigsseilerne og som ønsker å bidra til å dokumentere dette. Registreringen bidrar videre til å synliggjøre de norske skip og sjøfolks innsats til den allierte krigsinnsatsen. Samtidig, med tanke på den vanskelige etterkrigshistorien for krigsseilerne, forsøker vi gjennom registreringen å gi krigsseilerne økt status og samtidig skape større rom for menneskeverd for krigsseilerne, forklarer Zernichow.

Oversikt

Arbeidet med registeret ledes av Norsk senter for krigsseilerhistorie ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand, i partnerskap med Lillesand Sjømannsforening.

Registreringene av krigsseilere gjøres i hovedsak av frivillige i sjømannsforeninger og andre

bidragsytere rundt i Norge, som har arbeidet iherdig siden oppstarten av registeret i januar 2016. Målet er å få så god oversikt som mulig, over krigsseilere.

Stor interesse

Interessen fra publikum, spesielt pårørende, har vært stor.

– Det har vært stor pågang etter Krigsseilerregisteret ble lansert. I etterkant av bøkene til Jon Michelet, har det vært en stor etterspørsel etter informasjon om krigsseilerne. Det er tydelig at dokumenteringen av krigsseilerne har vært et sårt behov hos det norske folk, sier koordinatoren.

Han er ganske klar på at det haster: – Hvis ikke dette arbeidet gjøres nå, er det trolig aldri noen som vil gjøre det. Denne viktige delen av norsk maritim historie ønsker vi å bidra til å bevare for ettertiden.

Også utenlandske

Arbeidet er nå i gang med å

r­ egistrere utenlandske sjøfolk i den norske handelsflåten, slik at de også kan minnes for sin tjeneste.

Mer enn 4500 utenlandske krigsseilere er så langt å finne i registeret. For å fullføre dette arbeidet er det imidlertid nødvendig med privat kapital.

En innsamling til dette formålet er derfor nylig satt i gang blant skipsmeglere, rederier samt andre bedrifter og organisasjoner.

Vokser stadig

Kvalitetssikring av norske krigsseilere i Nortraship vil bli ferdig i 2019. Etter dette starter det systematiske arbeidet med å registrere øvrige norske krigsseilere, eksempelvis de som seilte i hjemmeflåten og marinen.

Krigsseilerregisteret vil trolig passere 60 000 før alle – både norske og utenlandske krigsseilere – kan sies å være minnet gjennom dette digitale monumentet.

SØRLANDSAVISEN

7

8

SØRLANDSAVISEN

SA

MENING

SEND INN DITT INNLEGG

meninger@sorlandsavisen.no Legg gjerne med bilde - Papirutgave onsdag

Unge mennesker skal ikke bo på aldershjem God jul og takk for i år LEDER:

Vidar Kleppe , Fylkestings og bystyrerepresentant for Demokratene

Demokratene vil arbeide for at det offentlige erkjenner sitt ansvar overfor mennesker med psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser. Det må sikres ordninger som fører til at de i størst mulig grad kan likestilles med den øvrige befolkningen.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne må sikres arbeid ut fra sine kvalifikasjoner, og loven mot diskriminering i arbeidslivet må brukes sterkere for å hindre at kvalifiserte mennesker med nedsatt funksjonsevne blir utestengt fra

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

• • • •

arbeidslivet.

Her må særlig det offentlige ta et mye større ansvar. Alle unge mennesker med funksjonsnedsettelser må ut av sykehjem og aldershjem.

Det er uverdig for Norge at flere har slike boformer mot sin vilje.

Det må satses på økt bruk av BPA (brukerstyrt personlig assistanse).

Demokratene vil følge opp at kommunene får nok penger til å oppfylle kravene som diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, pålegger kommunene. Dette betyr at

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

offentlige bygg og steder, samt gater og fortau må være tilgjengelige for alle. Demokratene ser økt mobilitet for mennesker med funksjonsnedsettelser som en selvfølgelig rett og som betinger en styrking av kommunenes økonomi. Demokratene ønsker et samfunn der alle kan delta.

Derfor har vi blant annet vært for rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

BPA er et viktig verktøy som gir mennesker med nedsatt funksjonsevne muligheten til å leve et aktivt og verdig liv, og BPA handler om å kunne bestemme over egen hverdag og få innflytelse over hvem som hjelper en.

BPA betyr i korthet at personer med varig og stort behov for kommunale tjenester som praktisk bistand og opplæring, kan velge å selv ansette tjenesteytere, og styre dem etter eget behov. BPA gir mulighet til større frihet og mer verdige liv for personer med funksjonsnedsettelser i det rike Norge.

Sørlandsavisen Kristiansand arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen.

Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

Sørlandsavisen Kristiansand tar juleferie frem til den 16. januar.

Samtidig kan avisen feire ettårsdagen sin. Det var en trang fødsel, på visse områder, og enkelte krefter mente det ikke var plass til oss i denne byen. Til tross for negative fremtidsutsikter i noens øyne, har vi klart oss kjempefint. Til tross for angrep fra både konkurrenter, forståsegpåere i fagkretser. og utenlandske hackere, har vi holdt oss på beina, fordi dere lesere forventer det.

Dere har tatt oss varmt imot, kommet med tips og forslag, sagt hva vi kan forbedre og hva vi er gode på, og vi forsøker hele tiden å lytte og tilnærme oss dere. For, hva er en avis uten lesere? Det er jo tross alt dere som utgjør lokalsamfunnet vi prøver å speile.

Vi har hatt som mål å være best på kultur, noe vi mener å ha klart. Vi har også hatt et fokus på gründere, noe vi mener er viktig. I tillegg har vi skrevet mye om bil, økonomi og forbrukerstoff, fordi det berører så mange. Likevel kan vi bli bedre. Likevel kan vi komme tettere på lokalmiljøet.

Der kommer dere inn.

Vi skulle gjerne ha skrevet mer om lokalsporten, om foreninger og korps, fordi det er en stor del av lokalsamfunnet. Vi ønsker å bli bedre kjent med ildsjeler som brenner for en sak, og hverdagshelter som gjør noe for andre uten å forvente noe tilbake, fordi vi tror du også har lyst til å bli bedre kjent med dem. Da trenger vi tips om det.

Selv om vi har ørene på stilker og alle følerne ute, er vi en liten redaksjon. Vi vet også at en liten aktør, uansett hva man driver med, fort kan drukne i støyen fra de større og mer sentraliserte. Da tenker vi på organisasjonslivet der ute, og individualistene. Derfor håper vi at nettopp du, hjelper oss å gi folk som fortjener det, et vennlig klapp på skulderen, litt velfortjent oppmerksomhet eller en god diskusjon.

For, vi er ikke konfliktsky. Vi har bare satt som formål å fokusere på gode nyheter. Selv om vi ikke vil spekulere i andres elendighet, er vi alltid åpen for en god debatt. Derfor er vårt juleønske at dere fortsetter å sende oss leserinnlegg.

Born in the dirt - to rule the streets! ftr 1200 fra kr 212.900,-

Vi ser frem til enda et fruktbart år sammen med våre lesere og annonsører, og ønsker dere en riktig god jul og et godt nyttår.

Redaktør

Tomas Fordelsen tof@sorlandsavisen.no Tlf: 419 27 299

penger! for s pe jø k n ka ke yk L Joda!

Butikk: Gunnar, mob +47 91360130 gunnar@twinthunder.no Verksted: Bias, mob +47 91543726 Tlf.: 38 33 11 11, Sandveien 12, Kvavik, 4580 Lyngdal

SĂ˜RLANDSAVISEN

Livet i dorjefart med

Granerevyen fekte Den per

en j u l e gi lagv lede

som v har alt den som

Billetter kjøper du pü Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Fredag 18. januar Lørdag 19. januar Fredag 25. januar Lørdag 26. januar

Billetter kjøper du pü Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

9

10

SØRLANDSAVISEN

SA

Advokat- og eiendomsspalten

Skivik & Co vil i denne spalten presentere forskjellige aktuelle tema innenfor juridiske emner og eiendomsmegling hver uke i Sørlandsavisen.

Du kan også lese artiklene i Sorlandsavisen.no under fanen forbruker/økonomi, samt i E-avisen hver uke

Samboer – ikke gå i 50/50 fella Eier du bolig sammen med samboeren din – og hvor stor andel eier du? Det er ikke sikkert du eier halve boligen selv om eiendomsmegleren satte 50/50 som eierbrøk da kontrakten ble skrevet og skjøtet tinglyst.

Intet skriftlig regelverk for samboere

Til forskjell for hva som gjelder for ektefeller har samboere ikke et særskilt regelverk å lene seg mot når det gjelder organisering av deres (felles) økonomi.

For samboere er det full avtalefrihet og det vil derfor være fornuftig å skrive en detaljert samlivsavtale hvor de økonomiske forholdene reguleres på en god måte. En ­balansert samlivsavtale gjør samlivet (i hvert fall den ­økonomiske delen) forutsigbar og er et godt grunnlag for at begge parter skal føle trygghet i forholdet.

Skriv samlivsavtale

En god samlivsavtale bør beskrive hvem som eier hva, hvem som eventuelt har skutt inn e­ genkapital i felles bolig, hvordan utgifter skal fordeles, hvordan eieforholdet skal være til ting som blir kjøpt mens man er samboere og ikke minst hvilke regler som skal gjelde dersom man velger å avslutte samlivet.

I følge en undersøkelse utført av Opinion i 2014 var det kun én av fire samboere som hadde samboeravtale. Det er grunn til å anta at andelen ikke er større i dag. Jeg våger den påstanden at de aller fleste som ikke har skrevet en samlivsavtale vil få seg en overraskelse den dagen samlivet avsluttes, og for mange vil det være en ubehagelig overraskelse.

Fra å være i et solid økonomisk ­fellesskap med god økonomi sitter man igjen med ansvaret alene – og ofte med langt mindre verdier enn man trodde på forhånd.

Det er ikke uvanlig at samboerpar kjøper bolig sammen. Det er også ganske vanlig at man har forskjellig egenkapital å skyte inn i boligen og ulik evne til å betjene lånet. Man opptar ofte et felles lån, og når kontrakten skal skrives står det i den at boligen skal eies 50/50.

Det samme står på skjøtet som tinglyses hos Statens Kartverk.

Men er dette nødvendigvis riktig

i forholdet mellom samboerne?

Vi skal nedenfor se på noen ­situasjoner hvor man absolutt bør ha et bevisst forhold til dette før bolig kjøpes.

Forskjellig egenkapital

Hvis partene har forskjellig ­egenkapital å skyte inn i boligen bør det som hovedregel ­gjenspeiles i eierandelene, både i kontrakten og på skjøtet. La oss si at et par kjøper en bolig sammen for 2,5 millioner. Hun har 500 000 i egenkapital, han har ingenting.

De låner felles 2 millioner som de skal betjene i fellesskap og med like store deler. I en slik situasjon bør det i kontrakten og på skjøtet stå at hun eier 60% mens han eier 40% av boligen.

Forskjellig nedbetaling av boliglånet

I tillegg til at partene i eksempelet over hadde forskjellige egenkapital kan vi tenke oss at hun også har mulighet til å betjene en større andel av lånet enn han. La oss si at hun kan betale det dobbelte av ham i renter og avdrag pr måned.

Da betjener hun i realiteten 2/3 av lånet, i tillegg til at hun hadde egenkapital. Dette bør gjenspeiles i eierforholdet mellom partene. I dette eksempelet ville det bety at hun eier 73% av boligen mens han eier 27%.

Hvis vi snur på eksempelet og sier at hun hadde egenkapitalen, men det er han som skal betale det dobbelte av henne i renter og avdrag på lånet, blir eierbrøken 53% på ham og 47 % på henne.

Forskjellig forsørgerbyrde, forbruk etc.

Mange samboere praktiserer felles økonomi og hvis det er et bevisst valg er det fint. Da kan man ikke i ettertid angre på at man har forsørget den andres barn eller finansiert den andres hobbyer.

En ikke uvanlig situasjon er at den ene parten bruker sine midler på varige verdier, for eksempel en bolig, mens den andre bruker

sine midler på felles mat, klær, ferier osv. Hvis det er tilfellet bør den som bruker sine penger på partenes felles forbruk sørge for å få en eierandel i de varige verdiene.

Hvis ikke står man gjerne på bar bakke når samlivet avsluttes.

Det samme gjelder der den ene parten tar ansvar hjemme og på den måten gjør det mulig for den andre å jobbe og tjene penger. Jeg har mange eksempler på at den ene (gjerne hun) er hjemmeværende og passer hus og barn, mens den andre jobber, tjener penger og investerer i varige verdier som for eksempel en bolig. Den som har valgt å stille seg til disposisjon hjemme og på den måten gjort det mulig for den andre å investere, bør avtale at man opparbeider et medeierskap i de varige verdiene.

Hvis ikke vil man, som i eksempelet over, sitte igjen som den økonomisk tapende part.

Endrede forhold Underveis

i

samlivet

kan

f­orholdene endre seg og det kan være naturlig å justere samlivsavtalen, eventuelt lage ­ en tilleggsavtale. Et eksempel kan være at den ene parten arver penger som blir brukt til å ­nedbetale på lånet eller pusse opp boligen.

andel tilbake til full markedspris fra en forsmådd eks.

Avtalefrihet

Man skriver gjerne en samlivsavtale i «godvær» mens den får prøvd seg i «ruskevær». Det er først når samlivsbruddet er et faktum og uenighetene mellom partene viser seg at man ser verdien av en gjennomtenkt og god samlivsavtale.

Som den store hovedregel bør man alltid oppsøke profesjonell bistand når man skal lage en samlivsavtale. Når solen skinner og forelskelsen blomstrer er det lett å være raus når avtalen skal lages.

Kanskje selger man halvparten av boligen til den andre til «gi-bort» pris. Jeg kan garantere at du angrer på det den dagen du må kjøpe

adv. Geir Skivik

982 86 000 /geir@skivikmail.no Dersom du har spørsmål til tema som tas opp i spalten eller har forslag til tema kan du kontakte oss på mail: post@skivikmail.no eller ringe oss på 926 15 100 Skivik & Co Barstølveien 112, Sørlandsparken

11

SØRLANDSAVISEN

VI HJELPER DEG!

KAMPANJEDAGER

STARTER TORSDAG 3. JANUAR!

SALG

NY GARDEROBE?

KNALLPRISER

SKYVEDØRS-

GARDEROBER OG INNREDNINGER

HELE JANUAR! SALG STARTER

3. JANUAR

NB! T G N E T S EN L U J M O R I

HUSK, VI HAR GRATIS OG UFORPLIKTENDE HJEMMEBEFARING! Amiga Garderoben Arendal Vesterveien 193, 4817 His Tlf.: 370 15 600/982 82 550 kurt@amigasystem.no www.amigagarderoben.no

12

SØRLANDSAVISEN

ANNONSE

«Grønn valuta» gir mer utvikling for pengene Lokalt engasjement, bærekraftig teknologi og vilje til å ­investere er suksessoppskriften for utvikling. Nå har stiftelsen Yme inngått et samarbeid med GreenCurrency, en online plattform for finansiering av vann, mat og energiprosjekter.

utenriksdepartement, NORAD, Innovasjon Norge, UNOCHA, UNDP, UNFAO, UNICEF og bistår andre humanitære organisasjoner.

Hovedprosjektet deres er å skaffe rent vann til mennesker i utviklingsland ved å bygge boreanlegg for vann.

Green Currency har utviklet en «stakeholder investment modell» hvor alle som bryr seg om et prosjekt blir invitert som investor mot fast avkastning.

bærekraft virker, sier Nicolai Løvdal som er en av grunnleggerne av selskapet Green Currency AS som stiftelsen Yme nå samarbeider med.

– GreenCurrency gjør det mulig for bedrifter og privatpersoner å gjøre det oljefondet skulle ha gjort: Investere i lønnsom grønn infrastruktur i utviklingsland. Det beste argumentet for dette er at lønnsom

Medvirkning viktig

Både Thore-André Thorsen i Yme og Nicolai Løvdal i Green Currency mener at vi må ta i bruk webteknologi for å få til mer effektiv finansiering, gjennomføring og oppfølging av prosjekter i utviklingsland. Sammen vil de gjøre det lettere å få til medvirkning fra både lokalbefolkning i utviklingslandene, og folk som har flyttet fra landet og som nå ønsker å gjøre noe for hjemlandet sitt.

– Vi har inngått et veldig fruktbart

Du har kanskje hørt om Stiftelsen Yme før? Yme på Agder er en stiftelse som jobber med utvikling og har gjort dette i 25 år. Yme jobber for Norges

samarbeid med stiftelsen Yme som har jobbet på denne måten i mange år med brønnboring, men som søkte etter en måte å skalere deres innsats på. GreenCurrency sørger for at alle som har investert kan få vite direkte over internett hvor mye rent vann «deres prosjekt» har levert og automatiserer håndtering av investorene. Vi vil invitere norske borgere med på noe som virker. Har du med den lokale interessen og de ressurssterke utflytterne, blir det mindre korrupsjon og tyveri, og lavere risiko, sier Løvdal.

Gi bort de samme pengene mange ganger Mens Yme konsentrerer seg i hovedsak om å konstruere brønner som borer etter

ANNONSE 13

SØRLANDSAVISEN

Thore-André Thorsen er daglig leder i ­stiftelsen Yme, og har gjennom en årrekke vært med på å bygge opp vannbrønner i flere land i Afrika. Vann er begynnelsen på alt, er Thore-Andrés erfaring.

rent vann, vil Green Currency gi dem en plattform for å skaffe interessenter og investorer til prosjektene. Samarbeid lanseres formelt i 2019. Da vil folk vil bli invitert til å finansiere og delta i de samfunnsbyggende næringsprosjektene.

Et prosjekt kan for eksempel være et borehull og renseanlegg for vann.

Prosjektet vil bli risikovurdert og presentert. Investorer – privatpersoner, bedrifter og profesjonelle investorer – låner så ut penger til prosjektet via GreenCurrency.

Investeringen tilbakebetales i form avdrag og renter. Lokalbefolkningen får i tillegg et litt annerledes tilbud. De kan investere et lavt beløp, og blir så garantert avkastning i form av mat, vann eller strøm. Dette skaper et engasjement for at businessen skal fungere siden alle parter vinner på det.

– Man kan velge å gi, men fremtidens bistand bør være basert på etablering av bedrifter, nye markeder og økonomisk vekst. Det er det som må til for å få folk ut av fattigdom og gi dem et verdig liv. All vekst må være innenfor rammen av bærekraftig utvikling, derfor må alle prosjekter støtte opp om ett eller flere av FNs bærekraftmål.

Enkeltpersoner og bedrifter kan være med på å muliggjøre dette ved å bli med på å investere eller donere. Det vil også skapes forretningsmuligheter for enkelte bedrifter og enkeltpersoner i kjølevannet av dette, presiserer Thorsen.

Alt begynner med vann

Uten vann kan verken folk eller forretning overleve.

– En grunnleggende faktor i det grønne skiftet er vann. Vann har vært og er bærebjelken for alt liv på jorden. Jordens vannressurser og menneskets tilgang til denne får mer og mer oppmerksomhet etter hvert som tilgangen til rent drikkevann blir vanskeligere og vanskeligere. Vi er nå så mange mennesker at vi forbruker mer enn hva som er tilgjengelig rundt oss. Uten tilgang til rent drikkevann dør vi. Uten tilgang til ferskvann kan vi ikke dyrke mat. Uten tilgang til vann begrenser vi muligheten til å drive industri og sikre en økonomisk utvikling, sier Thorsen i stiftelsen Yme.

Unge land

Yme er hver måned i Somalia, Kongo, Kenya, Mozambique og Uganda. Thorsen ser at der det har blitt etablert brønner, vokser også økonomien. Folk etablerer markedsområder rundt brønnen.

– Vi må ikke glemme at mange av landene er veldig unge land. De har vært kolonisert lenge, og skal nå begynne å styre sitt eget land. Vi skylder dem å dele av våre erfaringer, sier Thorsen, som engasjerer seg stort for miljø og bærekraftig utvikling.

– Det er både den økonomiske Fakta om Green Currency AS:

• Online teknologiselskap som gjør det mulig for alle å investere i og følge med på lønnsom grønne prosjekter – mat, vann og energi – i utviklingsland • Gir prosjektutviklere verktøy til å håndtere og dra fordelen ut involvering av ulike typer investorer • Etablert av et internasjonalt gründerteam • Spin-off fra «Gjøre-tanken for mer bærekraftig business» FutureFrogs AS i Lillesand.

• Støttet av Forskningsrådet og Innovasjon Norge • Green-currency.com/yme

velstandsmodellen og klimaendringene vi har nå, som skaper konsekvenser. Jeg føler vi har en plikt til å gjøre noe, tilføyer han.

Ved å samarbeide med Green Currency, som muliggjør mer fornybar og grønn energi, vil det bli utviklet enda flere smarte metoder for å utnytte energien på best mulig måte. Når vann er en mangel, må energien komme fra sol og vind.

til bærekraftig vannforvaltning og fornybar energi i utviklingsland.

Lønnsomt

I samarbeid med GreenCurrency vil vi invitere folk og bedrifter med for å få til lønnsom bærekraft i utviklingsland, avslutter Thorsen.

– Teknologien som er brukt til å utvinne olje og gass har vært viktig for vår velstandsøkning. Nå er den like viktig for å få

Det er klart lån medfører noe risiko, og i noen tilfeller er det fortsatt riktig å bruke donormidler, men gjennom lån til lønnsomme prosjekter kan de samme pengene investeres mange ganger. Da kan vi utgjøre en langt større forskjell – og det er det vi vil.

Dette er Yme:

• Yme er bistandsorganisasjonen på Aust-Agder, og en norsk humanitær organisasjon som har spesialisert seg innenfor fagområdene vann, sanitær, fred og forsoning og yrkesutdanning.

• Yme ser ikke på lokalsamfunnene som mottakere av bistand, men som aktive aktører som selv tar kontroll og leder utviklingen av sine liv og samfunn.

• Yme arbeider for å knytte bånd til næringsliv og kulturinstitusjoner på Agder. Enviktig del av deres visjon er å skape engasjement og økt forståelse for bærekraftigutvikling.

• Samfunnsutvikling og fattigdomsbekjempelse må starte med en myndiggjøring av enkeltmennesker. Det begynner med tilgang på rent vann.

• Thore-André Thorsen er daglig leder.

• Flere skoler på Agder deltar i prosjekter med å bygge yrkesskoler i Rwanda, Mozambique, Somalia og Kongo.

• Vil du støtte prosjektet, kan du enten gi et engangsbeløp eller bli fast giver. For kun 500 kroner kan du sørge for rent drikkevann til ett menneske.

Les her: http://www.yme.no/prosjekter/givann/ • Ønsker du å investere i kommende prosjekter i 2019, ta gjerne kontakt med yme@yme.no eller se www.yme.green-currency.com

14

SØRLANDSAVISEN

Barnas side Nissebesøk på Bråvann TRYGT PÅ ARMEN: Adine og Oda var litt skeptiske til nissefar som kom inn fra halvmørket utenfor vinduene. Trygt da å få være i armene til Ann-Christin Gaidi. Etter en stund så tødde de opp og våget å hilse på ham. Han var bare snill, fant de ut.

VARME VELKOMST: Mange gode klemmer fikk han av et anselig antall smånisser, selveste julenissen, idet han kom inn fra mørke og grått til varme og lys.

Ingen førjulstid i barnehagen uten at julenissen kommer for å hilse på alle snille barn og voksne. Gleden var stor og gjensidig i Læringsverkstedet sin barnehage på Bråvann.

AV ARNE LUNDE

Ute er det grått og vått og nesten mørkt en tidlig formiddagsstund.

Men, se- der ute i halvmørket er

det en skikkelse som kommer slepende på en stor sekk.

Skikkelsen beveger seg mot døra, nå kan alle se at han har rød og hvit drakt. Og skjegg. Er det – nei, jo,det er han, det er julenissen! Flere titalls smånisser stormer mot døra og tar i mot julenissen med varme klemmer. Nissefar trenger ikke et øyeblikk være i tvil om at han er sterkt ønsket. Gaver han også med seg i sekken sin, nok til alle.

– Hvor har du reinsdyrene dine? spørres det fra forsamlingen.

– De er ute i skogen og spiser, de må ha masse mat for de skal

GAVMILD: Opp av sekken trakk nissefar opp gaver til forventningsfulle barn.

reise langt i dag, jeg har mange barn jeg skal besøke, forklarer nissefar.

At han bor på Nordpolen er noe de fleste vet fra før. Dessuten at det er veeeldig langt dit. Så det er klart, reinsdyrene må få spise i fred inne i skogen.

Derfor kan ikke besøket vare så veldig lenge. Han må videre i denne travle førjulstid.

Adjø – og på gjensyn til neste år!

TAKK OG FARVEL: Nissefar takker pent for seg. Reinsdyra venter på ham ute i skogen.

15

SØRLANDSAVISEN

Vi har besøkt Læringsverkstedet barnehage i Bråvannsåsen i Vågsbygd. Der ventet de på julenissen.

Ukens spørsmål: Hvorfor feirer vi jul?

AV ARNE LUNDE

Julie Falkanger 5 år Fordi vi må få gaver av nissen. Jeg ønsker meg Lego Friends. Han kommer fra oppe på loftet.

Han har skjegg og hvitt og rødt tøy. Han er veldig snill. Jeg vet ikke hvor han bor.

Line Hatem Mohammed 5 år Det er fordi at hvis vi lager juletre så kan vi pynte det. Nissen liker å få gaver, jeg gir gaver til ham og jeg får gaver av nissen. Jeg har sett nissen hjemme, men ikke i barnehagen. Jeg har juletre hjemme, det er stort, med stjerne i toppen.

Birk Mathias Thorstensen Glenna 5 år Jeg vet ikke. Jeg gleder meg til å få gaver, det er julenissen som kommer med de. Han har vært hjemme hos oss, han hadde stor mage og rødt og hvitt tøy. Noen ganger er han i barnehagen.

Jeg tror han kommer på nissefesten.

Nikolai Chavine 5 år Det vet jeg ikke. Vi skal ha julegrøt på nissefesten. Jeg tror nissen vil bli med på festen. Jeg har truffet ham hos Maxim, det er min fetter. Han deler ut gaver. Jeg fikk kinder-egg, sabeltannbåt og Langemann og Pinky.

Adine Gullesen 5 år Det er fordi det snart er julaften. Vi får presanger av julenissen, det er leker. Vi spiser julegrøt.

Nissen kommer til hytta til mormor, vi synger rundt juletreet. Julenissen reiser med reinsdyr og han bor på Nordpolen.

Louise Tomine Rygnestad-Nielsen 3 år Det er ikke jul enda. Jeg har reinsdyr på genseren min. Det er julenissens reinsdyr. Jeg har kutta meg i fingeren hjemme, det var med en skarp kniv. Jeg har to kaniner, Tarzan og Jippi. De er bare gutter. Jeg har vært i Dyreparken, det var mange dyr der som var låst inne. Jeg var i spøkelseshuset også, jeg gjemte meg bak mamma.

Leander Thorstensen Fosse 5 år Nei, det vet jeg ikke. Det gøyeste med jul er gaver, jeg får gaver av julenissen og av mennesker. Jeg tror jeg får en Kai-robot, den er rød.

Jeg vil at nissen skal komme om natten, men han gjør det ikke. Han bor på Nordpolen, det er kjempelangt dit. Han reiser i himmelen.

Amelie Bianco Garaventa 4 år Jeg vet ikke. Det gøyeste er når julenissen kommer med gaver. Jeg ønsker meg en ponni som kan gå selv. Det er en lekeponni. Jeg har skrevet brev til julenissen om hva jeg ønsker, men jeg husker ikke noe mer. Mamma hjalp meg med å skrive. Jeg har pynta juletre hjemme med mamma og pappa og Andreas. Han er syv år, det er storebroren min.

16

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

17

18

SØRLANDSAVISEN

SA

Næring

VAKKERT HJEM MED STILFULLE INTERIØRGARDINER!

-30%

…som også gir god sol- og innsynsskjerming!

GRATIS BEFARING

911 50 200

fasadeprodukter.no

15.10. -25.11.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER MARKISER – SCREENS - INTERIØRGARDINER – GARASJEPORTER

Ønsker å hjelpe ungdommer som sliter Tim Nilsen er yrkesfagelev. Han er bekymret for alle nyutdannede og ikke-faglærte som sliter med å få seg jobb, til tross for at de har arbeidslyst. Nå oppretter han eget firma for å hjelpe dem som viser at de er arbeidsvillige, uansett bakgrunn.

AV TOMAS FORDELSEN

Tim Nilsen (18) fra Grim går siste året på videregående skole på Kvadraturen Skolesenter for å bli mekaniker. Hele oppveksten har han hatt problemer med å finne noe fornuftig å bruke fritiden på.

Inspirert av kamerater, ønsker han nå å starte for seg selv, slik at han samtidig kan hjelpe andre med å komme seg ut i jobb.

– Jeg tilbyr ungdom forskjellige typer oppdrag. Det kan være alt fra maling og sjauing til snørydding og hagearbeid. Har man lappen, kan man få oppdrag med å kjøre flyttelass og hageavfall, for eksempel.

Alle velkommen

Alle som har ønske nok til å være med på dette, er velkommen til å søke.

– Både arbeidsledige og nyutdannede er interessante.

De trenger ikke nødvendigvis være ungdommer heller, men oppdragene vi får er jo ofte på ettermiddagen og beregnet på ungdommer som går på skole.

Samtidig har jeg en 21-åring på teamet som var arbeidsledig men som har nesten en fulltidsstilling fordelt på en masse små oppdrag han gjør gjennom oss.

Mamma hjelper

Med «oss» mener han kameratgjengen som utgjør syv stykker.

Med seg på laget har han en kyndig person som skal veilede ham i opprettelsen av firmaet.

– Min mor er regnskapsfører og er opptatt av å gjøre dette

GRÜNDER: Tim Nilsen (18) fra Grim skal starte firma og er åpen for å ansette flere arbeidsvillige ungdommer.

riktig. Hun forklarer meg hele tiden, grundig, hva som må gjøres i forhold til budsjettering, Brønnøysundregisteret, skatt og lønn. Jeg ser bare muligheter. Det er mer enn nok oppdrag og arbeidskraft å ta av, tror han.

designet av en ungdom som også er delaktig i prosjektet.

– Han er strålende fornøyd med å få bidra til noe og samtidig tjene penger på talentet sitt. Man kan se det på ham at han har vokst med oppgaven.

Firmaet skal hete Nilsen Frakt og Vedlikehold.

Klar over nyttår

– Det dekker ganske mye. Det kan handle om alt som handler om fiksing og kjøring.

Logo og grafisk utforming er

Firmaet er i ferd med å registreres og Tim satser på å være formelt i gang fra januar av. Både oppdragsgivere og ledige er velkommen til å ta kontakt.

– Vi har foreløpig bare en

facebookside, men folk kan ta kontakt med oss på Messenger eller via kontaktinformasjonen som finnes der. Jo større oppdrag vi kan få, jo bedre er det.

Utvelgelsen vil være basert på hvem som kan og vil jobbe.

– Så lenge de har lov hjemmefra til å jobbe, og viser arbeidslyst, skal de få jobbe. Jeg kommer til å gi alle et prøveoppdrag før jeg ansetter dem, forklarer gründeren.

SØRLANDSAVISEN

19

20

SØRLANDSAVISEN

SA

Motor

Kia Ceed SW

Klassereise på autopilot Nye Kia Ceed kommer til butikkene i disse dager. Vi har prøvekjørt stasjons­ vognutgaven SW. AV ARNE LUNDE

KLASSE: Innvendig er det premiumfølelsen som synker inn i oss i Exclusive utgaven av Ceed. Det meste av utstyr er på plass, og dessuten er det intuitivt i bruk. Materialkvaliteten er også høy

NØKTERNT: Ikke mye tivoli preg i instrumentbordet, det enkle er ofte det beste.

Fakta Pris: 399 400 kroner (prøvekjørt modell) Motor: 4-sylinder bensinturbo, 1,4 liter, 140 hk, 242 Nm/1500-3200 o/min.

Drivlinje: 7A, forhjulstrekk 0-100: 9,4 sek Toppfart: 205 km/t

Forbruk blandet: 5,5/mil (ved prøvekjøring: 7,1/mil Co2: 125-129 g/km Lengde/bredde/høyde: 460/180/146 Bagasjerom: 625/1694 liter Egenvekt: 1307 kg Maks tilhenger: 1410 kilo

«Hold hendene på rattet!»

Beskjeden lyser illrødt mot oss i displayet og er ikke til å misforstå.

Samtidig piper det iltert slik at sjansen for å sløvne hen bak rattet er bortimot fraværende.

ett minutt, men så er det slutt på «tålmodigheten»- da er det sjåføren sin tur til å ta over styringen.

Eller, mer korrekt; sjåføren skal ha styringen hele tiden, selvsagt.

Vi er på vei mot Kristiansand sentrum fra Kia forhandler Motor Sør i Sørlandsparken og ønsker å prøve adaptiv cruise kontroll, filholder assistent og «Lane Following Assist» - intet mindre.

Ute på E18 setter vi cruisen på 79 km/t samtidig som alt av førerstøtte systemer er aktivert.

Så slipper vi rattet. Bilen holder på egen hånd sin rette posisjon på veien takket være kamera og radar som «leser» markeringene i veibanen. Samtidig følger den lydig etter bilen foran i henhold til sikkerhetsavstanden vi på forhånd har stilt inn med bryter på rattet.

Mot Varoddbrua tetter det seg og hastigheten går ned til under 50/ km/t uten at vi rører hverken gass eller brems. Eller rattet. Men så piper det. Først forsiktig, så iltert – «Hendene på rattet!!!»

– Nye Kia Ceed er på nivå 2 på skalaen for selvkjørende biler, en skala som går fra 1-5 og hvor fem er høyeste nivå, forklarer Dagfinn Berg, daglig leder hos Motor Sør.

Og utdyper: – Lane keep assist handler om at bilen følger markeringene i veien, mens Lane Following Assist betyr at den følger bilen som kjører foran. Dermed kan bilen holde seg på veien selv om veimerking skulle mangle.

– Hva skjer om den forankjørende havner i grøfta?

– Da vil bilen «forstå» at det har gått gale veien for bilen foran ut i fra at den også leser veikantene, den vil altså ikke følge etter ut i grøfta, forsikrer Berg.

Griper vi ikke inn nå,så vil det gå galt. Bilen styrer selv i inntil

Selvkjørende på nivå 2

Vi blir jo imponert, tenk at vi er på vei mot selvkjørende biler. Kia Ceed er i så måte et godt eksempel på det. Men, og det er et stort men, det er hele tiden snakk om

støttesystemer som skal være med å gjøre reisen tryggere for sjåfør, passasjerer og medtrafikanter.

Det er ikke en invitt til å sløve bak rattet. Du som sjåfør er sjefen og sitter med det fulle og hele ansvar for at ting skal går rett for seg til enhver tid. Det kan ikke understrekes sterkt nok.

Utstyrsbombe

Bilen vi har fått til disposisjon noen timer er en «Exclusive» utgave, det vil si høyeste utstyrsnivå. Da er det sant og si ikke mye du skal savne. Skinn seter, LED-lys, rattvarme, varme og ventilasjon i seter, Navigasjon, ryggekamera, 2-sone klima og et soltak som kan åpnes er bare litt av det som følger med. Pluss alt som er å få av sikkerhetssystemer.

Vi finner oss fort tilrette i førerstolen som har 8-veis el-regulering med to minner. Oversikten er god fra førerplassen, samtidig får vi hjelp av P-sensorer og kamera ved rygging.

Skinnseter gir jo et anstrøk av premium, det samme må vi si om dashbordet som er kledd i et stoff som kan minne om skinn

21

SØRLANDSAVISEN

– uten å være det. Men det likner ikke mye på hardplasten vi finner i mange andre biler. Stoffet bidrar utvilsomt til at det er lite støy i kupeen. En stor pekefølsom skjerm på 8 tommer dominerer instrumentbordet, noe som overflødiggjør en rekke fysiske knapper. Klima anlegget styres imidlertid med «ekte» knapper og er svært intuitivt i bruk. Når så rattet er skinntrukket, passe tykt og stort med ekstra grep på «ti på to» posisjonen, så kan vi knapt ha det bedre som sjåfør.

Plassmester

Ikke er det så verst i baksetet, heller. Etter å ha justert førersetet til å passe min 175 cm lange kropp, så er det helt ok å sitte «bak meg selv». Tre voksne bør ha tilstrekkelig plass i bredden, men den i midten sitter litt «på nåler» på grunn av utformingen av setet.

Sammen med et bagasjerom som måler 625 liter med baksetene i bruk så forsvarer Ceed’en avgjort en plass i familiebilsegmentet. Skal du storhandle på Ikea kan dessuten bakseteryggen slås ned og du får 1694 liter å laste inn på.

Bensinmotoren er en 1,4 liter med turbo som yter 140 hk. Koblet til en 7-trinns dobbelklutsjkasse sikrer det en behagelig flyt både i byen og på motorveien. Tråklende gjennom byens mange gatekryss høres knapt motoren og automatkassen skifter silkemykt. Sammen med passe stram styring og fjæring opplever vi at vi er på klassereise i nye Ceed.

ELEGANT: Ikke mye traust stasjonsvognpreg over nye Ceed SW. Her snakker vi om design strukket ut i lengderetningen, noe som gir et elegant og slankt uttrykk.

Den samme følelsen får vi ute på motorveien. Vi svinger inn på en parkeringslomme, trykker på knappen merket «Sport» og svinger ut idet vi tråkker hardt på gassen. Vi opplever ørlite nøling inntil dobbeltklutskassen får summet seg, så får vi fullt øs av krefter fra 1,4 literen, såpass heftig at vi merker det lugger i drivhjulene. Krefter i massevis, altså.

Fint å ha ved forbikjøringer og når det lastes tungt i bilen. Bilens egenvekt er drøye 1300 kilo og kan

laste opp til 1880 kilo, mens maks tilhengervekt er 1410 kilo. Kjekt da med litt ekstra kraftressurser.

Alternativer

Det finnes også en utgave med 1,0 liter bensinturbo med tre sylindre som yter 120 hk, den leveres med manuell 6-trinns kasse, kommer i Classic Edition og er priset til 277 400 kroner. Utvilsomt mye bil for pengene. 1,4 literen fås fra 344 400 kroner, da i Active utstyrsgrad. Så topper det seg med «vår»

bil, Exclusive til 399 400 kroner.

Et ganske stort sprang i pris fra rimeligste til dyreste, med andre ord. For de som sverger til diesel finnes det en 1,6 liter som yter 115 hk. Den kan skilte med dreiemoment på 300 Nm så den kan være et alternativ for de som skal trekke henger, for eksempel.

Dieselvarianten koster det samme som utgavene med 1,4 liter bensin.

Ceed’en kommer også som sedan, men det skiller kun 12 000 kroner i favør av denne, så

vi tror de aller fleste vil gå for SW som betyr Station Wagon.

Senere (neste høst?) kommer en Plug In versjon av nye Ceed. Den blir nok interessant for mange.

Ingen tvil om at Kia er i støtet for tiden, med modeller som imøtekommer behovene for folk flest.

At Kia topper det hele med syv års garanti/150 000 km er med å skape trygghet for kunden.

22

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

23

24

SØRLANDSAVISEN

SA

KULTUR

Musikknytt Her er utgivelsene vi har vurdert denne uka.

AV REDAKSJONEN

Underwing Where Gods Conspire HARD ROCK - SINGLE Da vi først hørte om dette arendalsbandet, trodde vi dette var et mer tradisjonelt heavy rock-band, etter plakaten å dømme. Etter å ha hørt Where Gods Conspire, kan vi fastslå at musikken er mer grunge-aktig enn vi hadde tatt høyde for, og kanskje en smule mer progressiv. Denne femte singelen låter som noe A Perfect Circle kunne ha gitt ut, samtidig som den har en del pompøse 80-tallselementer á la Queensryche.

Produksjonen er proff og bandet tight. Låta lyder gjennomtenkt og lydbildet er moderne nok, men singelen er litt for lang og mangler et tydelig refreng. Med et catchy refreng, kunne dette lett vært en hit.

Frida Ånnevik Elv VISE - SINGLE Frida Ånnevik er fra Telemark men studerte musikk og startet sin musikkarriere i Kristiansand for rundt ti år siden. Tydelig inspirert av Prøysen, med blikk for det jordnære, ga hun den 7. desember ut singelen Elv. Med en minimalistisk besetning viser hun hvor storslagen stemmen hennes er.

Singelen låter tradisjonell og pen i sin enkelhet, bedårende faktisk, og den setter seg mer og mer fast for hver lytt. Likevel savner vi det mer moderne og enda mer poetiske

uttrykket hun ble kjent for på sin platedebut i 2010.

Line Marie High on Coffee and Christmas POP - SINGLE Line Marie fra Gimlekollen pøser ut singler om dagen. Den seneste, utgitt den 30. november, er et forsøk på en julesang, eller i det minste en poplåt med et juletema. Åpningen virker lovende, med et uttrykk vi kjenner igjen fra diverse popartister i California, men akkordskjemaet røper et 80-tallspreg, og ikke av den typen som er tatt inn i varmen igjen. Det er noe med uttrykket som lyder umiskjennelig som Kim Wilde og Madonna, uten å helt leve opp til storhetenes standard verken når det gjelder tekst eller vokale prestasjoner.

Når Line Marie begynner å synge, låter det også som om stemmen er lagt oppå et karaokespor. Det hele fremstår som en kjellerdemo.

Melodien er likevel sjarmerende.

Haavard Skaatun Breaking Things COUNTRY - EP Haavard Skaatun åpner med en radiosingle i sjangeren americana, som er Travelling Wilburys verdig, superbandet med Tom Petty, Bob Dylan, George Harrison, Jeff Lynne og Roy Orbison.

Andrekuttet er mer moderne country-pop, mens tredjesporet går i retning skitten country-rock, før utgivelsen avslutter med et

VURDERT: Frida Ånneviks siste single er en av utgivelsene som er vurdert i denne ukes plateanmeldelser.

Foto: Anne Valeur.

nummer som i Nashville sikkert vil kalles for alternativ country.

Felles for alle sangene er at de har fengende refrenger og kassegitar i bånn. Innslag av banjo gjør ikke all musikk til country, men tekstene og taktene sørger for at det ikke er

noe tvil om hvilket landskap vi er i, og det er i sørstatene. Haavard Skaatun overbeviser med en amerikansk aksent, selv om den kunne vært enda mer cowboy.

Oppsummerende kan vi vel si at EP´en er mer variert i uttrykket

enn nødvendig. En trenger ikke være alt mulig for alle og enhver på en EP. Likevel er det en fin introduksjon for dem som ikke kjenner artisten fra før.

25

SØRLANDSAVISEN

Rampenissen til Danmark Anette Moe fra Kristiansand skrev en bok om Rampenissen Jomar i fjor. Nå er barneboka også å finne i butikker i Danmark.

AV TOMAS FORDELSEN

Rampenissen som fenomen ser ut til å ta av i Norge.

– Det er veldig gøy å se at rampenisser har blitt mer og mer populær de siste par årene, sier skribenten Anette Moe.

Lik alver

Rampenissen Jomar, som Anette Moe skriver om, er en avart av den amerikanske alven og den norske fjøsnissen. Lik Rampenissen hadde alvene en dør de gjemte seg bak, hvis man går langt nok tilbake i tid, men er Julenissens medhjelpere som skal se om barna er snille. På vårparten er rampenissene på Julenissens verksted for å hjelpe alvene.

UTE I DANMARK: Anette Moe fra Kristiansand har skrevet barnebok som nylig ble lansert i Danmark.

ble først gitt ut i fjor, men da kun i Norge. Anette Moe står for tekst og Liv-Sissel Kvarstein Åsen står for illustrasjonene. Den ble oversatt til dansk i fjor, men det var først i år at den ble lansert i Danmark. Det var nemlig ikke rent enkelt å gi den ut over dammen. Langformatet passet ikke danskene, og alle tengingene i boka måtte skaleres ned for å slippe å beskjære dem slik at de passet inn i det kvadratiske formatet.

grøten i stedet for på toppen. Da han ikke kunne se noe smørøye på grøten ble Fjøsnissen så sinna at han gikk og slo ihjel den beste melkekua.

– Det er lett å få barna opp av senga om morgenen, for da skal de se hvilke rampestreker han har funnet på i løpet av natta.

I boka «Klokka som forsvant» forsover rampenissene seg til juleforberedelsene fordi vekkerklokka ble borte på mystisk vis.

– Da ble det en litt større teknisk jobb. Derfor kom den ut litt sent på året, forklarer forfatteren.

Julekalender

– De ligger i dvale fra sommeren av, og til desember. Derfor handler ikke boka bare om jul. Den er gangbar også resten av året, mener utgiveren.

– Vi har jo alltid hatt rampete nisser i Norge. Fjøsnissene har jo vært en del av juletradisjonen lenge.

De kunne være ganske groteske i atferden i gamle dager. Det er jo en eldgammel historie om en tjenestepike som skulle tøyse med Fjøsnissen og legge smørøyet under

– De er mange og de er små. I hvert hus bor det en liten rampenisse, og han bor bak en liten dør i huset som ikke lar seg åpne før den 1. desember, kan skribenten fortelle.

Fantete

Rampenissen finner på mye fanteri, lik den gamle fjøsnissen, men det er fordi barna skal forstå at Julenissen faktisk eksisterer.

Ikke enkelt

Boken om Rampenissen Jomar

Når man oversetter til et annet språk, blir navn, rim og uttrykk ikke det samme, alltid. I Danmark kalles rampenisser for drillenisser.

Da han kom tilbake og oppdaget smørklatten på bunnen av tallerkenen, fikk han så dårlig samvittighet at han gikk og stjal melkekua til naboen, flirer Moe samtidig som hun forsikrer om at rampenissene ikke er like slemme.

For å stimulere til lesing og salg, gir Anette hver søndag i advent bort en bok til en organisasjon eller forening som gjør noe bra for barn, og man må nomineres av andre for å vinne.

– Jeg skulle gjerne gitt mer, men jeg er jo bare en uavhengig forlegger og har gitt bort ganske mye allerede.

Stine Sofies stiftelse får en andel av salget av Klokka som forsvant, noe jeg kommer til å fortsette med. Da jeg vokste opp lærte jeg at man skal dele det man har, noe jeg har forsøkt å få andre med meg på.

ILLUSTRERT: Det er Rampenissen Jomar som er illustrert i boka om «Klokka som forsvant».

26

SØRLANDSAVISEN

SA

KULTUR

Jobber med internasjonal popstjerne Hånes-jenta, Susanne Karin Moe, ble nylig valgt til å spille en sentral karakter i musikkvideoen til Alan Walkers siste single.

overrasket da hun få uker senere fikk en forespørsel om å spille en karakter i musikkvideoen til Different World, den siste singelen fra den bergenske EDM-stjernen Alan Walker.

– Plutselig befant jeg meg i en kjempeproduksjon i Paris. Det var helt uvirkelig.

AV TOMAS FORDELSEN

Hun synes det helle gikk fort for seg.

– Det er så rart, for jeg har måttet kjempe hardt for roller tidligere, og dette er et av de største prosjektene jeg har jobbet på, og den kom litt ut av det blå.

Susanne Karin Moe (25) er en fotomodell og skuespiller som jobber seg oppover karrierestigen i Oslo. Etter hun var ferdig på danselinja på Vågsbygd videregående skole i 2012, bar det rett til Oslo for å studere musikkteater med dans som spesiale, på akademiet Bårdar. I 2014 fikk hun fagbrevet. Siden har hun vært med på ulike foto- og filmprosjekter, hovedsaklig studentoppgaver og prosjekter på lavbudsjett.

– Jeg hadde meldt min interesse for å være med i en annens video gjennom samme produsent tidligere i høst. Jeg fikk avslag da men jeg fikk også beskjed om at de beholdt bilder og personalia med tanke på mulige prosjekter i fremtiden. Jeg tenkte ikke noe over det, for det har jeg hørt før, uten at det har skjedd noe mer, forklarer skuespilleren.

Paris

Susanne har nemlig vært på mange prøvespillinger. Hun ble

Rutinert

Innspillingene begynte i Oslo den 18. november. Etter to dager i Oslo, tilbrakte de tre dager i den franske hovedstaden.

– Det var deilig å jobbe med så rutinerte og hyggelige folk. Alt gikk på tida, røper hun.

Hånes-jenta fikk ikke anledning til å hilse på Alan Walker selv om de jobbet sammen.

– Han er jo også med i videoen, men når jeg hadde pause, var han opptatt med innspilling. Dessuten var jeg litt sjenert og redd for å forstyrre. Jeg får nok en anledning senere, tror hun.

Bein i nesa

Moe er glad for å ha fått

GJENNOMBRUDD: Susanne Karin Moe står foran et mulig gjennombrudd som skuespiller, med Alan Walkers kommende musikkvideo og dramaserien Semester.

Foto: Carina Borge

anledningen til å spille i en litt atypisk musikkvideo.

– Karakteren jeg spiller er en kul «babe» med bein i nesa. Jeg var glad for at jeg ikke måtte være pen kjæreste eller danser. I stedet spiller jeg en einstøing som er mye for seg selv, på museer og biblioteker. Hun går i sorte klær og med hette på hodet. Hun ser noen spor som hun oppsøker en professor for å få hjelp til å tyde.

Han avfeier henne, men så viser det seg at hun har oppdaget et utdødd, høyteknologisk samfunn, og at menneskeheten måtte starte

fra scratch og finne opp alt på nytt igjen.

I «traileren» som ligger på Youtube er det et stort miljøfokus i budskapet.

– Alan Walker er kjent for å være opptatt av global oppvarming og slikt, så jeg håper videoen vil få litt inflytelse.

Millioner

Nå kan Susanne se frem til mange visninger. Alan Walkers musikkvideoer får nemlig millioner av avspillinger.

– Jeg er mentalt forberedt på dette. Innerst inne har jeg jo alltid drømt om å bli oppdaget av en filmskaper. Dette kan jo være med å bidra til det.

Skam

Musikkvideoen lanseres den 28. desember, og neste år blir hun å se i andre sesong av den norske dramaserien Semester, som går på dansk og svensk fjernsyn, hvor hun spiller mot Herman Tømmeraas kjent fra NRK-serien Skam.

27

SØRLANDSAVISEN

SA KALENDER ONSDAG 19.DESEMBER

MusikkQuiz på Håndverkeren Teater i Kilden: Gutta i Juletrehuset LØRDAG 22.DESEMBER

Lørdagsbruchen på Både & Sparkling Saturdays på Jonas B Teater i Kilden: Gutta i Juletrehuset

3D Lysshow i Julebyen Kristiansand AquaYoung: Rabatterte priser i Aquarama for deg mellom SØNDAG 23.DESEMBER 11 og 15 år 3D Lysshow i Julebyen Kristiansand Dartkveld på Håndverkeren Den store førjulsfesten på Kick Julebyen Kristiansand Julebyen Kristiansand Julebyen Kristiansand Juleferien i Aquarama Juleevangeliet i Kilden Juleferien i Aquarama Kunstutstilling på SKMU: Jakob Weidemann Kristiansand Kunsthall: Avskygninger Juleshow på Kanonmuseet Byggmester Terje Øyna AS - halvside - 05 2018 - Otra hyttegrend_Bjunes økonomi - kvartside.qxd 12.12.2018 14:48 Side 1 LØRDAG 24.DESEMBER Kunstutstilling på SKMU: Jakob Weidemann Kristiansand Kunsthall: Avskygninger Musikkbransjetreff på Håndverkeren Kunstutstilling på SKMU: Jakob Weidemann Julaften Ost & ølsmaking på Håndverkeren Teater i Kilden: Gutta i Juletrehuset 3D Lysshow i Julebyen Kristiansand AquaYoung: Rabatterte priser i Aquarama for deg mellom 11 og 15 år Dampenissen kommer til Dampbageriet Julebyen Kristiansand Juleevangeliet i Kilden Kristiansand Kunsthall: Avskygninger Kunstutstilling på SKMU: Jakob Weidemann Teater i Kilden: Gutta i Juletrehuset Torsdagsquiz med Hummelvoll på Håndverkeren FREDAG 21.DESEMBER 3D Lysshow i Julebyen Kristiansand AquaYoung: Rabatterte priser i Aquarama for deg mellom 11 og 15 år Desemberstemninger – Ole Edvard Antonsen med gjester i Kilden Julebyen Kristiansand Juleferien i Aquarama Kristiansand Kunsthall: Avskygninger Kunstutstilling på SKMU: Jakob Weidemann

Stor familiehytte på fantastisk utsiktstomt

OTRA HYTTEGREND Drømmer du om hytte med kort kjørevei til byen, bør du sjekke ut Otra Hyttegrend. Stedet ligger ved Gåseflåfjorden, ved Øyna i Iveland.

VISNING Ring 916 48 495

VINTERTILBUD: Innredet loftsetasje inkludert:

Pris kr 2.640.000

Grunnflate 146 m2 BYA, hovedplan 98 m2 BRA, loftsplan 20 m2 BRA, Garasje 18 m2 og 2 overbygde terrasser, Eiertomt på ca. 1000 m2.

Illustrasjonsfoto.

GRAFISK PARTNER - KR.SAND - 90176681

TORSDAG 20.DESEMBER

Mer info finner du på www.otrahyttegrend.no For mer informasjon: Byggmester Terje Øyna www.otrahyttegrend.no

Telefon 916 48 495 post@terjeoyna.no Besøk oss på Facebook

– det blir som avtalt www.mesterhus.no

28

SØRLANDSAVISEN

SA

UKENS ILDSJEL

STRIKKEGJENGEN: F.v. (nærmest): Mette Bjorvand, Signe Refsnes, Heidi Beate Pettersen, Britt Gjermundnes, Linda Alvær, Liv Jakobsen, Dodda, Bente Hansen og Signe Britt Kåsi. To personer manglet akkurat da bildet ble tatt på Garnloftet.

Strikker for livet På Garnloftet i Vågsbygd sitter en gjeng med damer og strikker for harde livet.

De har nemlig lovet bort ­raggsokker, strikkeluer og votter til 20 selgere i gatemagasinet Klar, før jul.

AV TOMAS FORDELSEN

Ukens ildsjel er denne gangen ikke bare én eller to, men 11 damer fra Kristiansand og omegn som strikker tøy til dem som trenger det mest nå i vinter.

De samles på Garnloftet, i et industriområde på Bråvann, etter stengetid.

Avholdsforbundet tidligere.

– Da strikket vi luer for Klar, presiserer hun.

på hyller med garn. Det er ingen fare for at de går tom.

– Det blir ikke mye julebakst, heller, ler Britt.

– Heidi og jeg satt og strikket til uteliggere i Oslo, og fant ut vi heller kunne gjøre noe lokalt, sier Britt Gjermundnes.

Strikkepinnene går i ett. Det er som å høre en vaskemaskin med en masse tøy full av knapper og glidelåser.

Strømmer på

Terapi

For trengende

Duften av kaffe og julebakst henger i lufta. Det står stearinlys og og forfrisnkninger på bordet de alle sitter rundt. Praten sitter løst.

Bare to mangler i ­strikke- armeen denne kvelden.

Britt alene har så langt strikket 18 par raggsokker.

– Det strømmer også på med ting. Jeg har fått et par raggsokker og noen andre her har fått skjerf.

Målet er at alle 20 selgerne ved gatemagasinet Klar skal få sokker, votter, lue og skjerf til jul slik at de ikke trenger å fryse når de er ute.

Det er ikke første gang gjengen strikker for trengende. Tidligere har de strikket tepper til barnehjem og damebind til Afrika, slik at jenter kan gå på skolen, selv i puberteten. Heidis søster driver en facebookside som heter Prematurstrikk og andre hjertesaker, hvor mange ber om hjelp til strikking. Gruppen har over to tusen medlemmer.

Artig tidsfordriv

Heidi Beate Pettersen selv har vært med på å strikke for

– Det er jo gøyere å strikke sammen, kommer det fra en av damene i butikklokalet som har en stor, hjemmekoselig salong rett innenfor inngangsdøren.

På bordet ligger også noen få luer og votter i forskjellige mønstre og farger. Langs veggene er det hyller

De forskjellige plaggene strikkes i forskjellige størrelser.

– De er jo flest gutter, men også noen jenter. Vi har til dem også, sier Heidi.

– Men det blir ingen julegaver til dem hjemme. Det har vi ikke tid til, spøker Liv Jakobsen til de andres latter.

Damene ser ut til å nyte tiden sammen, og innrømmer at de strikker hele tida, også når de er hjemme.

– Det er terapi å strikke. Det senker pulsen og skuldrene. Man lever rett og slett lenger, mener Signe Britt Kåsi.

Velkomment

Oddmund Harsvik, daglig leder og ansvarlig redaktør i Gatemgasinet Klar, synes det er kjempeflott at det er flere som bryr seg om en gruppe mennesker som vanligvis føler seg utstøtt av samfunnet ellers.

– De har alltid bruk for omtanke og varmt tøy, spesielt på denne årstiden, så dette er svært gledelig, sier han på selgernes vegne.

SØRLANDSAVISEN

29

30

SØRLANDSAVISEN

31

SØRLANDSAVISEN

Annonse_JULEN_2018

04-12-18

16:37

Side 1

Bøker som er en lykke å få – og en glede å gi.

ARVEN ETTER DANNEVIG Denne arven, en sjelden fotoskatt, består av en rekke historiske bilder fra Agder fotografert av Alf Nicolay Dannevig – utvalgt av fotograf Alf Georg Dannevig og Erik Laukvik.

Her er det i tillegg til unike bilder fra pionértiden ved forskningsstasjonen Flødevigen i Arendal også interessante fotografier fra kyst og innland i øst og vest.

SØRLANDET SYNGER Praktbok med utvalgte sørlandsviser av Vilhelm Krag, Gabriel Scott m. fl. i utvalg ved Ivar Bøksle, Jo van der Eynden og med mange vakre og humoristiske illustrasjoner av Jarle Bjørklund.

Spesialutgave inneholder CD-en «ØEN» med Ivar Bøksle og Kristiansand kammerorkester. Kun kr 449,-

449

ROVVILTET PÅ AGDER (Tor Punsvik m. fl) Agder hadde i sin tid Nordens tetteste rovviltbestander, og i denne boka presenteres de fire store pattedyra ulv, bjørn, gaupe og rødrev, samt rovfuglene kongeørn, havørn og hubro.

I vår tid er naturmangfold viktig, og denne boka viser sammenhengene i naturen, og hvordan rovviltet preger vår kultur og våre holdninger til naturen som omgir oss.

349

379

449 m/CD Bøkene får du i bokhandel eller direkte fra Bokbyen Forlag. Bestill på Telefon 37 16 40 30 eller på e-post: post@bokbyenforlag.no

BOKBYEN Fw wOw. bRo k bLy eAn f oGr l a g . n o

SA

KJENTFOLK

Hva ser du mest frem til ved denne jula, og hvordan skal du feire?

Hilde Hefte, jazzartist – Det jeg ser mest frem til er å kunne gi og få varme, til lille juleaften da jeg alltid spiller Ray Charles sitt julealbum. Denne juleplaten har blitt spilt hver lille juleaften i over 30 år. Ikke minst gleder jeg meg til å tilbringe julaften med sønnen og svigerdatteren min, som jeg er fryktelig glad i. Tidligere år har jeg av og til sunget for folk på julaften, for mennesker som ikke har steder å gå til - folk som strever. Dette føles veldig godt å gjøre, men dette skal jeg ikke i år dessverre. I løpet av de to siste årene har livet mitt blitt snudd ganske voldsomt på hodet, så jeg ser også frem til å i romjula kunne oppsøke venner, gå ut og få med meg noen konserter.

Kurt Mosvold, investor – Det jeg gleder meg mest til med jula er at alle våre barn kommer hjem. I tillegg til minsten som bor hjemme, kommer ei hjem fra Bergen, ei fra Oslo og en fra California. Tid sammen med mine nærmeste er utvilsomt høydepunktet. Første delen av jula feires hjemme i Randesund. På selve julaften tar hele familien morgenbad og deretter julefrokost, mens vi ser «Tre Nøtter» på TV og tar en tur i kirka før kvelden feires hjemme med familien og kanskje en ekstra venn. Siste delen av julen feires på fjellet.

Hanna Aase, tech-gründer – Julen i år er noe preget av et hardt gründer-år med ubetalt juleferie denne gangen, så å si at det gledes over å jobbe i jula ville vært en overdrivelse. Men jeg ser frem til å feire selve julaften på Lund med bestemor på 93 og se henne glede seg over oldebarna som løper rundt. Når en ikke har familie selv og mistet mange, kan julen være tung. Jeg bruker høytiden til å se på alt det andre i livet som er fantastisk. Samtidig sender jeg ekstra varme tanker til de der ute som også har en annerledes jul, og minner om at man ikke er alene selv om det kan se sånn ut i sosiale medier.

Kjærlighet og feiring er det heldigvis mulighet for 365 dager i året.

Pål Hetland, forfatter – Det jeg gleder meg mest til denne jula, som alle andre, er selvsagt pakkene under juletreet.

Jeg håper alltid at de fleste er til meg, noe som dessverre ikke har skjedd siden min datter kom til verden for 18 år siden. I år har jeg levd et liv som bare må tilfredsstille julenissens krav til god oppførsel, så kanskje det blir en endring på dette nå. Vi feirer jul på rimelig tradisjonelt vis med mat, drikke, familien, julestjerner og alle nissene i fjøset. Eneste endringen fra i fjor er at vi bytter ut Rudolf og rosenkål med hummer og majones.

Marte Ulltveit-Moe, politiker – Jeg ser fram til en god pause fra politikken, og så ser jeg fram til å fortsette arbeidet for frisk luft, reint vann og god mat på nyåret. Det blir tradisjonell julefeiring med familieselskaper og mye sjokolade. Jeg håper på noen gode turer også i jula, på beina eller på ski.

Stein Roger Sordal, artist – Jeg ser virkelig frem til å lande etter et veldig hektisk og tungt år, med noen rolige dager hjemme med familien, mat, julefilmer og sikkert litt Play Station 4. Personlig har 2018 har vært tøft. Mamma gikk bort, så dette blir min første jul uten henne. Heldigvis har vi mange fantastiske mennesker rundt oss. Svigermor skal få kokkelere, og vi skal nyte hennes fantastiske ribbe. Det blir sikkert mange myke pakker, så jeg skal øve meg litt på å se fornøyd ut med enda flere sokker.

Herlof Herlofsen, hotellgründer – Jeg ser frem til mine svigerforeldres deilige julemat og suverene oppvartning. Vi pleier å være hos min svigerfamilie i Lyngdal store deler av julen og det er akkurat som å bo på hotell, bare enda bedre.

Svein Inge Olsen, festivalsjef – Forhåpentligvis kan jeg se frem til en rolig jul hvor alle er ved god helse og med minst mulig bekymringer. Det er nemlig sykdom i familien.

Julens budskap er viktig. Jeg tenker også på at vi skal feire 20 år med Protestfestivalen i 2019, og drømmer om hvor fint det hadde vært uten økonomiske bekymringer. I år feirer vi med alle tre barn, og det skjer ikke hvert år. Derfor blir det ekstra hyggelig. Vi skal ha kalkun.