Arendals Tidende - Uke 17 - nr 16

Arendals Tidende

Ti år med musikkteater

Leder

Streiken – en punktmarkering?

Det må være direkte pinlig for særlig Arbeiderpartiet å oppleve og få en storstreik i fanget, det første i et mellomoppgjør siden krigen.

Sist torsdag vare det premiere på Den Spanske Flue på Arendal kulturhus, til stor glede og god stemning for et stort publikum Store Torungen. En topp profesjonelt gjennomført forestilling som Arendal Musikkteater og aktørene skal ha full honnør av.

I år er det 10 år siden Arendal Musikkteater presenterte sin første forestilling, Bør Børson. Den Spanske Flueleverte tre forestillinger i forrige uke. Foto: Jan Espen Thorvildsen.

Lyden av Arendal

-Alle som vil kan nå høre tåkelursignalet fra Store Torungen når en ny innbygger blir født på fødeavdelingen på sykehuset vårt.

Side 2 Side

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Streiken – en punktmarkering?

Overraskelsen var ikke særlig stor blant folk da storstreiken brøt ut forrige mandag. De som synes mest forundret var regjeringen. Det forteller vel litt om den bakkekontakten vår sosialdemokratiske regjeringen vi har.

Det må være direkte pinlig for særlig Arbeiderpartiet å oppleve og få en storstreik i fanget, det første i et mellomoppgjør siden krigen. Det pynter heller ikke på tilliten i den sosialistiske leiren at det var nettopp LO, Arbeiderpartiets trufaste heiagjeng, som takket nei til NHOs tilbud.

For Arbeiderpartiets ledelse bør streiken være en oppvekker, som også forklarer mye av den katastrofale tilbakegangen partiet har hatt på meningsmålingene hittil i år. De synes å føre en politikk med døve ører mot folk, altså sine velgere, uten å ta grep som demmer opp for de betydelige problemene både folk og næringsliv sliter med om dagen.

Den ene statsråden etter den andre står frem som rene snakkemaskiner. Der de også er flinke til å fortelle hvordan det bør være, og uten forståelse for hvordan det er i dag, og heller ikke hvordan de tenker seg løsningene. Det eneste de synes å bedrive er skalt «avbøtende tiltak», for å bruke politikernes egne ord fra den ene krisen til den andre.

Når streiken ble avblåst etter noen få dager omtrent med samme resultat som ved bruddet, tyder det på at «noen har snakket sammen» i kulissene. For dette kunne regjeringen ikke leve med. Noen ha fått en lærepenge.

Lyden av Arendal- genialt påfunn Foreningen Torungens Venner vil blåse liv i den gamle tyfonen på Store Torungen å få tåkeluren tilbake. Mange har savnet tåkeluren fra havet etter at luften gikk ut av den i 1987. At vi igjen kan få høre den brumme vil glede mange. De mest gledelige og geniale er likevel at vi kan bruke dette lydikonet til noe så spennende som å markere hvert nyfødte barn på Arendal sykehus, gi nedkomsten her en skikkelig salutt fra tåkeluren – dette er noe av det mest kreative og fantasifulle forslaget som er kommet på bordet noen gang for å synliggjøre en positiv utvikling i Arendal! Og faktisk også sende t tydelig politisk signal om at, jo, vi har en lokal fødeavdeling her, den er i full drift, og slik vil vi ha det!

Joda – vi er vel oppegående!

Om noen skulle lure på det i tider med lokal spredning av «Fake news» og ond vilje, Arendals Tidende er fullt oppegående og ikke berørt av andre selskaper som sliter i dagens marked. Vi har nå vært lokalavis i Arendal gjennom 18 år gleder oss til vårt 20-års jubileum om to år!

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

For å bruke en gammel sjømannssjargong, de styrer en skute gjennom et stormfullt hav for fulle seil, der de burde tatt rev i seilene. De har den såkalte verktøykisten sin full av verktøy som kan brukes mot både høye levekostnader til mat, energi, huslån og andre nødvendigheter, men har verken handlekraft eller forståelse til å gjøre annet enn å utrede, vente og se på at deres fortreffelige nye vei fører til mål. Nå hentes nok verktøyet fram.

Nils P. Vigerstøl Redaktør valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement:

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nå har vi kampanjetilbud!

Kjøp eller lease ny Kodiaq Style 150hk 4x4 DSG-automatgir

Spar kr 68.510,- på Kodiaq 4x4 DSG automat Vi har biler på lager for rask levering!

Privatleasing

kr 5.590* pr mnd

Totalpris 3år/45.000km kr 301.240,-

Spar kr 73.166,- på elektriske Enyaq iV80

Vi har biler for rask levering!

Privatleasing kr 4.990* pr mnd

Totalpris 3år/45.000km kr 279.640,-

- 25.000,- i avslag på 4x4 firehjulstrekk

- 17" vinterhjul Nanuq felger til kr 0,-

- Service- og vedlikeholdsavtale 3 år/45.000 km til kr 0,-

Kampanjepris ved kjøp kr 684.900,-

Med 4x4 firehjulstrekk, DSG automatgir og høy bakkeklaring er Kodiaq den perfekte bilen for eventyr - også utenfor allfarvei. Utforsk kraften i Kodiaq!

Velkommen innom til en prøvetur

Tilbudene gjelder tom 30.06.2023. Vi tar forbehold om evt. feil, endringer og avvik. *Privatleie ved innskudd kr 105.300,- 3år / 45.000km løpetid, totalpris kr 301.240,-. Kontakt oss for annet innskudd eller kjørelengde. Vi tilbyr leasing fra kr 0,- kontant. Strømforbruk bl. kjøring fra: 16,0 kWt/100km og CO2-utslipp: 0 g/km, kan variere med valgt utstyr. Avbildet modell kan avvike. ** Eff. rente 6,36% ved lånebehov kr 150.000 o/5år, etabl.gebyr kr 3.024. Totalt kr 176.265. Forutsetter 10% egenkapital og finansiering i Škoda Financial Services. Flytende kampanjerente de tre første årene (p.t. 3,99%, som deretter justeres til gjeldende produktrente (p.t. 7,75%). Både kampanje- og produktrente er flytende og følger normal renteutvikling hele låneperioden.

Kjøp eller lease ny Enyaq iV med bakhjulstrekk og få:

Kjøp eller lease ny Enyaq iV80 med 2WD og få

-Vinterhjul med 19’’ Crystalfelger til kr 0

-Service- og vedlikeholdsavtale

3 år/45.000 km til kr 0

Service- og vedlikeholdsavtale

- Tilhengerfeste

- El.bakluke

3 år/45.000 km til kr 0,Tilhengerfeste

El.bakluke

- El-førersete med minne

El førersete med minne

- Metalliclakk

- Vinterhjul med 19’’ Crystal felger til kr 0,---

Metalliclakk

- 12# infotainmentskjerm

- 13” infotainmentskjerm

Kampanjepris ved kjøp kr 559.900,Enyaq iVer en romslig elektrisk SUV med imponerende mye standardutstyr, innovativ design av høy kvalitet og topp komfort til fornuftig pris. Prøv den idag.

Kampanjepris ved kjøp kr 559.900,-

Enyaq iV er en romslig elektrisk SUV med imponerende mye standardutstyr, innovativ design av høy kvalitet og topp komfort til en fornuftig pris.

Tilbudene gjelder tom 31.03.2023. Vi tar forbehold om evt. feil, endringer og avvik. *Privatleie ved innskudd kr 104.540,- 3år / 45.000km løpetid, totalpris kr 270.375,-. Kontakt oss for annet innskudd eller kjørelengde. Vi tilbyr leasing fra kr 0,- kontant.

Tilbudene gjelder tom 30.06.2023. Vi tar forbehold om evt. feil, endringer og avvik. * Pris veil. levert forhandler. Strømforbruk bl. kjøring fra: 16,0 kWt/100km og CO2-utslipp: 0 g/km, kan variere med valgt

*Privatleie kr 4.990,- pr mnd ved innskudd kr 104.540,- 3år / 45.000km løpetid, totalpris kr 279.640,- Kontakt oss for annet innskudd eller kjørelengde. Vi tilbyr leasing fra kr 0,- kontant.

Strømforbruk bl. kjøring fra: 16,0 kWt/100km og CO2-utslipp: 0 g/km, kan variere med valgt utstyr. Avbildet modell kan avvike. ** Eff. rente 6,36% ved lånebehov kr 150.000 o/5år, etabl.gebyr kr 3.024. Totalt kr 176.265. Forutsetter 10% egenkapital og finansiering i Škoda Financial Services. Flytende kampanjerente de tre første årene (p.t. 3,99%, som deretter justeres til gjeldende produktrente (p.t. 7,75%). Både kampanjeog produktrente er flytende og følger normal renteutvikling i hele låneperioden.

* Gromstad Motor Stoa

Stoaveien 39, 484 Arendal Tlf. 37 40 10 50 . gromstad-arendal.skoda.no

Gromstad Motor Stoa

Stoaveien 39, 4848 Arendal

Tlf. 37 40 10 50 . Gromstad-arendal.skoda.no

Torungen fyr:

«Lyden av Arendal»

Foreningen Torungens Venner vil ha liv i tåkeluren på Torungen igjen som har vært taus siden 1987.

redaksjonen post@arendalstidende.no

Nå ønsker venneforeningen at Kystverket gir tillatelse til at den gamle tåkeluren på Store Torungen blir restaurert. For å få mer oppmerksomhet omkring tåkeluren har foreningen etablert et prosjekt som de m kaller «Lyden av Arendal»

Lyden av Arendal går ut på at hver eneste gang det fødes et nytt menneske på fødeavdelingen ved Arendal sykehus, så skal lyden av tåkeluren fra Torungen høres på noen utvalgte steder i byen. To meter høye kopier av Store Torungen er satt opp på

Arendal kultur- og rådhus, Arendal bibliotek og Vitensenteret SØR.

-Som det neste i prosjektet introduserte Torungens Venner i går, forrige onsdag følgende:

-Nå klan du høre Lyden av Arendal på din egen mobiltelefon.

-Alle som vil kan nå høre tåkelursignalet fra Store Torungen når en ny innbygger blir født på fødeavdelingen på sykehuset vårt.

Du laster bare ned appen Lyden av Arendal på mobilen din, så er du i gang. Husk å tillate at Lyden av Arendal kan sende deg varslinger. Det er det som gjør at du hører tåkeluren. Oppstart av denne tjenesten startet med at ordfører Robert Cornels Nordli lastet ned appen på

sin mobil.

FØ rs T UT: Ordfører Robert C Nordli laster ned appen Lyden av Arendal på sin mobil. Bjarne Hiis, leder av prosjektet Lyden av Arendal til venstre og formann i Torungens Venner Toralf Tallaksen til høyre.

Ta U s : Siden 1987 har tyfonen – tåkeluren på Torungen vært taus. Ny teknologi gjorde den vaslingstjenesten overflødig – men den velkjente lyden har vært savnet – også som miljøfaktor.

Bystyret:

Bygging av bofellesskap

Formannskapet anbefaler enstemmig at bystyre fendrer investeringsbudsjetter fort å nå målsettingen om flere bofellesskap som tidligere vedtatt. Dette medfører en endring i investeringsbudsjettet for 2023 på to millioner kroner. Samt at endringer i drift- og investeringsbudsjett

tre kommunale prosjekter. I dialog med de ulike foreldre- og pårørendegruppene har det nå blitt klart at det ikke vil bli realisert mer enn fem private bofellesskap. Bystyret har gjennom vedtak i stadfestet at «Det er avgjørende å holde oppe fremdriften på bygging av bofellesskap, slik at de som trenger det får et hjem og at det frigjøres kapasitet på avlastningen.»

Skal bystyrets ønske om fremdrift og bygging som muliggjør at alle som trenger det får et hjem, må vedtaket om etablering av ti bofellesskap de nærmeste årene, opprettholdes, skriver kommunedirektøren i sakspapirene.

for resterende år, innarbeides i perioden 2024- 2027.

Under saksbehandlingen fremmet Terje Eikin (KrF) et tilleggsforslaget som også fikk enstemmig tilslutning med denne ordlyden:

«Bystyret ber kommunedirektøren lage en sak om en midlertidig lokasjon for avlastning for personer med funksjonsnedsettelse over 20 år i påvente av egen bolig til gruppen. Målet er at tilbudet senest skal være i drift fra.

Det nye tilbudet skal være godt for de over 20 år som trenger et tilbud i påvente av egen bolig, og sikre tilstrekkelig kapasitet på Fagerheim, Røed m.fl. for foreldre som har behov for avlastning for sine barn.»

Bystyret har tidligere vedtatt at det skal bygges ti nye bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det har ifølge kommunaldirektørens utredning vært jobbet for at flere av disse skal bygges som private bofellesskap.

Bystyret har derfor lagt inn i investeringsbudsjettet en fordeling på åtte private og

Tre av de planlagte private fellesskapene må konverteres til kommunale og man må fremskynde investeringsplanen som ble vedtatt for. Ved å sørge for at bygging av bofellesskapene blir realisert så raskt som mulig, vil man også redusere trykket på avlastning for pårørende til voksne med nedsatt funksjonsevne, skrives det videre. Kommunedirektøren mener derfor det er riktig at kommunen skal bygge ut fem kommunale bofellesskap de kommende årene, samtidig som kommunen bistår og fasiliterer de fem gruppene som jobber med etablering av private bofellesskap. Eventuelt nye private bofellesskap som måtte bli initiert i fremtiden, må årlig innarbeides i fremtidige handlings- og økonomiplaner. På grunn av at flere voksne med nedsatt funksjonsevne ikke bor i egen bolig, men i foreldrehjemmet, medfører dette store avlastningsbehov hos de foresatte, en tjeneste som utføres på Fagerheim og Røed tunet.

MIDLERTIDIG AVLASTING: Varaordfører Terje Eikin fikk formannskapet med seg på at det skal prioriteres midlertidig lokasjon for avlastning for personer med funksjonsnedsettelse over 20 år i påvente av egen bolig til gruppen.

En halv milliard til utvikling og kompetanse

REDAkSjoNEN post@arendalstidende.no

Aust-Agder utviklings- og kompetansefond viser per 28. februar 2023 en avkastning på fondets kapital på ca 5,1 %, noe som

er 0,5 % bedre enn indeks. Samlet verdi på porteføljen utgjør ved utgangen av februar 2023 i overkant av 500.000.000 milloner kroner noe som er ca. 8 millioner kroner ned fra utgangen av januar 2023. Samlet avkastning i avviket er først og

fremst knyttet til den del av porteføljen som ikke er realisert. I grove trekk har man i 2022 hatt driftskostnader på ca. 3,4 mill. og netto negativt resultat på finans på minus88,7 mill. Resultat blir rundt – NOK 92 mill. Egenkapitalen ved

årsskiftet var på i overkant av NOK 461 millioner.

Foto: Arendal Kommune

NILS p. VIGERSTøL post@arendalstidende.no

aktuelt

Ny daglig leder i Agder Næringsselskap:

Håper å samle inn 100 millioner

Terje Johnsen er ansatt som ny daglig leder i det regionale investeringsselskapet som skal tilby risikovillig kapital til bedrifter på Agder.

redaksjonen post@arendalstidende.no

Johnsen skal kombinere oppgavene som daglig leder med sin stilling som rådgiver i avdeling for virkemidler og entreprenørskap i Agder fylkeskommune. Han har store ambisjoner for selskapet, og jobber for en emisjon hvor alle kommunene i Agder er med på eiersiden.

–Ambisjonen nå er å få landet en emisjon så alle kommunene på Agder er med på eiersiden, samt noen flere private aktører. Når vi har satt sluttstrek for emisjonen i juni, håper vi å ha opp mot 100 millioner kr som kan brukes til investeringer i selskap som befinner seg i såkalt såkorn-/ tidlig fase utvikling.

Formålet med Agder Næringsselskap er å gjøre investeringer i små og mellomstore Agder-bedrifter på Agder og løfte disse.

–I vår investeringsstrategi står det at vi er en medinvestor. Det betyr at når vi går inn så er det andre investorer som også går inn

med kapital. At Agder Næringsselskap går inn på eiersiden er ofte utløsende for at andre investorer også blir med. I tillegg vil vi med vår inntreden på eiersiden bidra til å utløse andre tilskudd f.eks fra Innovasjon Norge.

Når våre bedrifter får mer tilgang til kapital vil de kunne utvikle seg raskere og dermed bidra til raskere og mer verdiskapning og kjøpekraft i sine lokalsamfunn og høyere sysselsetting, det er noe vi trenger på Agder i dag, sier Johnsen.

Torunn Ostad, styreleder i Agder Næringsselskap, er svært fornøyd med å få på plass en ny daglig leder i selskapet.

–Terje har lang erfaring fra det private næringsliv innenfor produkt- og tjenesteutvikling og finans. Han kjenner også virkemiddelapparatet på Agder svært godt og har et stort kontaktnett. Vi gleder oss virkelig til fortsettelsen slik at Agder Næringsselskap kan bli et unikt investeringsselskap for hele Agder.

Agder fylkeskommune og alle kommunene i gamle Aust-Agder samt en rekke av de store regionale bankene er på eiersiden i selskapet. Agder næringsselskap er det eneste regionale investeringsselskapet i Norge hvor aksjemajoriteten består av kommuner og fylkeskommunen.

n Y L eder : Terje Johnsen skal kombinere oppgavene som daglig leder med sin stilling som rådgiver i avdeling for virkemidler og entreprenørskap i Agder fylkeskommune.

Flere sliter med å betale Lånekassen

Stadig flere av Lånekassens kunder ber om betalingsutsettelse. Samtidig øker antall purringer og regninger som går til inkasso.

Alle som betaler på studielånet, kan utsette regningen i 36 måneder. I første kvartal 2023 søkte 146 000 kunder om minst én betalingsutsettelse, mens før koronapandemien var det i snitt 121 000 kunder i løpet av hele året som søkte om det. – Vi ser at

redaksjonen post@arendalstidende.no

flere kunder benytter seg av muligheten til å utsette betalingen, og kundene søker om flere betalingsutsettelser når de først søker, sier administrerende direktør Kjetil Moen i Lånekassen.

Fortsatt på «koronanivå»

Under pandemien var det mulig å utsette betalingen uten å bruke av kvoten på 36 betalingsutsettelser. Bruken av betalingsutsettelser økte betydelig i denne perioden, og fortsetter å øke selv om man nå må bruke av kvoten.

– Tiltaket med ekstra utsettelser ble innført på grunn av forventninger om høyere arbeidsledighet under pandemien. Etter at pandemien er over, kan prisvekst og økte renter være grunner til at mange velger å utsette betalingen, sier Moen.

Når man utsetter betalingen, forlenges nedbetalingstiden like lenge som man har utsatt. Man må betale mer renter totalt, og terminbeløpet for resten av terminene blir litt høyere.

Flere purringer og inkassosaker

Samtidig som flere ber om betalingsutsettelse, øker også antall purringer og regninger som går til inkasso.

– Både purringer og inkassovarsler har økt med 30 prosent første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor. Samlet tegner dette et bilde av at flere har betalingsproblemer og at det er vanskeligere økonomiske tider. Vi følger nøye med på utviklingen, sier Moen.

søk selv på lanekassen.no

Lånekassen har flere ordninger for kunder

som har problemer med å betale regningene. Du kan få slettet renter hvis du har lav inntekt, for eksempel på grunn av sykdom eller arbeidsledighet. Hvis du får slettet renter, kan du også ha rett på betalingsutsettelse i samme periode. Kunder som ikke betaler regningene og heller ikke søker om utsettelser eller sletting av renter, vil etter hvert få lånet sitt oppsagt og overført til Statens innkrevingssentral. Det betyr at regningen går til inkasso.

– Når lånet er oppsagt, løper det forsinkelsesrenter på hele gjelden. Det betyr at beløpet du skylder, øker veldig raskt. Studielånet er et godt lån, men det kan bli dyrt om du lar være å betale. Derfor er det viktig å unngå at regningen går til inkasso, sier Kjetil Moen.

aktuelt

Salg og igangsetting av nye boliger:

Dramatisk nedgang av nye boliger

Det har ikke vært målt svakere tall for boligbyggingen første kvartal siden denne typen målinger startet i 1999. Dette er en alvorlig situasjon i hele landet, og de store motorene for boligforsyningen som Akershus, Trøndelag, Rogaland, Hordaland og Oslo, stopper opp. Nå er det krise for næringen og landets boligforsyning, sier adm. direktør i Boligprodusentenes Forening, Lars Jacob Hiim.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I de kommende kvartalene vil dette medføre lavere sysselsetning i byggenæringen mener han. Renteøkningene, de høye byggekostnadene og den økonomiske usikkerheten får skylda for at nyboligmarkedet stopper opp. Varslede renteløft tilsier raske tiltak nå for å unngå at boligkrisen biter seg fast og blir langvarig.

Dette hevder boligprodusentenes forening:

•Husbankens rammer til boligkvalitet må utvides vesentlig i revidert nasjonalbudsjett

•Husbanken må få flere virkemidler, som: deleie-modeller for å avlaste boligkjøperes egenkapitalkrav o risikoavlastninger for utbygger for å få igangsatt prosjekter

•Etablere et samarbeid mellom stat, kommune, Husbank og utbyggere for å bygge boliger for flyktninger, eldre og utleie

•Høre en finanspolitikk som demper rentepresset og får kontroll på inflasjonen Salg nye boliger

• Salget av nye boliger i mars 2023 er 44 prosent under mars 2022

• Solgte nye boliger i første kvartal 2023 er 3 499 boenheter, det er 45 prosent under første kvartal 2022. Salget pr boligtyper i første kvartal 2023 viser at eneboliger er 36 prosent under, småhus er 38 prosent under og leiligheter er 50 prosent under første kvartal 2022. Det er solgt 974 eneboliger, 601 småhus og 1 924 leiligheter i første kvartal 2023.

•Totalt antall solgte nye boliger i siste tolvmånedersperiode er 16 541 boenheter, som er 36 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Antall solgte nye eneboliger er 4 300 boenheter, som er 32 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Antall solgte småhus er 3 364

boenheter, som er 31 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Antall solgte leiligheter er 8 877 boenheter, som er 39 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Igangsetting nye boliger

• Igangsetting av nye boliger i mars 2023 er 64 prosent under mars 2022.

• Igangsatte nye boliger i første kvartal 2023 er 2 425 boenheter, det er 52 prosent under første kvartal 2022. Igangsettingen pr. boligtype i første kvartal 2023 viser at eneboliger er 23 prosent under, småhus er 58 prosent under og leiligheter er 62 prosent under første kvartal 2022. Det er igangsatt 929 eneboliger, 449 småhus og 1 047 leiligheter i første kvartal 2023.

•Totalt antall igangsatte nye boliger i siste tolvmånedersperiode er 20 614 boenheter, som er 19 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Antall igangsatte eneboliger er 5 280 boenheter, som er 18 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Antall igangsatte småhus er 3 642 boenheter, som er 28 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Antall igangsatte leiligheter er 11 691 boenheter, som er 17 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Side 2 av 2 Fritidsboliger

• Solgte nye fritidsboliger i første kvartal er 66 prosent under første kvartal 2022.

•Antall solgte nye fritidsboliger i siste tolvmånedersperiode er 2 461 enheter, som er 60 prosent under forrige tolvmånedersperiode.

•Igangsatte nye fritidsboliger i første kvartal er 35 prosent under første kvartal 2022.

•Antall igangsatte nye fritidsboliger i siste tolvmånedersperiode er 4 600 enheter, som er 20 prosent under forrige tolvmånedersperiode

Tallene fra Agder

Solgte nye boliger i første kvartal 2023 er 102 boenheter, det er 62 prosent under første kvartal 2022.

Solgte nye boliger i siste tolvmånedersperiode er 672 boenheter, det er 37 prosent under forrige tolvmåneders periode.

Igangsetting

Igangsatte nye boliger i første kvartal 2023 er 134 boenheter, det er 33 prosent under igangsettingen i første kvartal 2022. Igangsatte nye boliger i siste tolvmånedersperiode er 687 boenheter, det er 18 prosent under forrige tolvmåneders periode.

Bilde: Jürgen Rübig fra Pixabay

Program 1. mai 20 23 i Arendal

Kl. 11:00 Gudstjeneste i Trefoldighetskirken m/tekstlesing fra tillitsvalgte.

Kl. 12:00 Kransenedlegging på bautaen over falne fra 2. verdenskrig

v/Thor Åge Christiansen Fellesforbundet Østre Agder Arendal ungdomsmusikkorps spiller.

Kl. 16:00

Samling tog ved Fagforeningenes Hus

Kl. 16:30 Tog fra Fagforeningenes Hus på Tyholmen til Sam Eydes plass

Kl. 17:00

Kl. 17:20

Appeller

Hovedtale v/ ordfører Robert Cornels Nordli

Kl. 18:00 Arrangement på Tyholmen Hotell , m/bevertning

Kl. 18:00-18:20 - Sang og musikk v/Rebekka Lundstrøm (trio)

Kl. 18:20 – Velkomsthilsen fra leder av 1. mai -komiteen Vanja Grut

Elisabeth Meidel fra Morrow Batteries, ordfører Robert Cornels Nordli og Thor Åge

Christiansen fra Fellesforbundet Østre Agder skal holde innlegg om følgende tema:

«Et raskt voksende industrieventyr i Arendal – hvordan kan vi få dette til uten a t det går på bekostning av et seriøst arbeidsliv?»

Paneldebatt med innlederne og spørsmål fra sa len, ledet av Atle Svendal.

Kl. 20:00-20:20 – Sang og musikk v/ Rebekka Lundstrøm (trio) og avslutning

Etter toget blir det appeller og hovedtale ved Sam Eydes plass. Om det blir regnvær så holdes arrangementet innendørs på Tyholmen hotell.

Appellanter:

1. Mette Gundersen på vegne av LO Agder

2. Jakob Tørå Hæier på vegne av Arendal AUF

3. Christin Haslestad på vegne av Fagforbundet /Norsk Sykepleierforbund

Hovedtaler for dagen blir ved ordfører Robert Cornels Nordli, Arendal Arbeiderparti

Hovedparole

Politisk styring av kraften

Paroler

1. Alle innenfor, ingen utenfor. Arbeid for alle

2. FRITT PALESTINA

3. TEKNOLOGIGIGANTENE MÅ TEMMES

4. Slitne kvinner Skadde menn

Vi krever likestilte yrkesskaderettigheter

5. Anstendig arbeid og mindre ulikheter

6. 100.000 klimajobber nå

7. Anerkjenn Palestina NÅ! – hva venter vi på?

8. Pensjonsgapet mellom kvinner og menn øker – rett til heltid nå

9. Fordi fellesskap fungerer

10. KRAFTA ER VÅR. NEI TIL EØS

11. Russland ut av Ukraina NÅ

1. mai-komitéen i Arendal sentrum.

Helgestenging av butikker:

Statsforvalteren kan gi dispensasjon

Det nærmer seg sommersesongen og dermed ønske fra næringslivet om søndagsåpne butikker. Nå kommer statsforvalteren i Agder med en redegjørelse som har vært etterspurt av blant annet kommunene, samtidig som det varsles strengere krav til dispensasjon.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Statsforvalteren i Agder vil fremover og i tråd med lovens ordlyd og forarbeider, legge til grunn en restriktiv praktisering av dispensasjonssøknader. Hovedregelen er at faste utsalgsteder kan holde åpent 24 timer, seks dager i uka, men skal i utgangspunktet ha stengt på søndager. Dette gjelder også ubetjente/selvbetjente butikker.

Lov om helligdagsfred gir likevel noen definerte butikker og virksomheter rett til å holde åpent på søndager, og alle butikker kan holde åpent de tre siste søndagene før jul. Reglene om åpningstider håndheves av politiet.

I tillegg til hovedreglene kan Statsforvalteren etter søknad dispensere

fra regel om søndagsstengt når:

• Det foreligger særlige grunner

• Når det sted blir definert som «typisk turiststed»

Statsforvalteren i Agder er kjent med at praktiseringen av slike dispensasjoner har variert mellom embetene. Eksempelvis har 14 kommuner på Agder steder som er definert som «typisk turiststed», mens ingen kommuner eller steder i Rogaland er definert som dette.

Dette er kriterier som skal til for å kunne få dispensasjon til søndagsåpent fra statsforvalteren i Agder:

Særlige grunner: Statsforvalteren kan gi dispensasjon ved enkeltanledninger når det foreligger særlige grunner til det, for eksempel i sammenheng med større hendelser, idrettsmesterskap, jubileum, stevner og markeder. Statsforvalteren vurderer da mange sider ved arrangementet og situasjonen.

Vi henter inn uttalelse fra flere parter, og den som søker bør derfor sende søknad om dispensasjon et par måneder i forkant av den aktuelle enkeltanledning som kan gi grunnlag for å holde åpent på søndagen. Med søknaden må det vedlegges en uttalelse med støtte fra kommunen, samt en oversikt over hvilke butikker og i hvilket

geografisk område disse butikkene ligger.

Typisk turiststed:

Statsforvalteren kan etter søknad fra kommunen avgjøre at et bestemt område skal regnes som «typisk turiststed» for hele eller deler av året. Butikkene kan da holde åpent i tråd med forskriften som da blir vedtatt.

For ikke å undergrave formålet med loven, må det utvises forsiktighet ved bruk av adgangen til å definere et sted som «typisk turiststed», mener statsforvaltning i Agder. Statsforvalteren vil derfor innenfor bestemmelsens rammer og lovens formål foreta en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering der mange forhold skal vurderes.

Salget skal i perioder det søkes om hovedsakelig gå til turister. Hva som defineres som «hovedsakelig» avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle, og ikke isolert på grunnlag av at stedet opplever en markant økning i omsetning i turistsesongen.

Med «typiske turiststeder» er det tenkt på steder der de faste innbyggerne er få relatert til tallet på tilreisende, eksempelvis steder som Geilo, Hovden, Øvre Sirdal og Lyngør. Et «typisk turiststed» er dessuten kjennetegnet ved at det tiltrekker seg turister grunnet noen særpreg som gamle bygg, spesielle aktiviteter og festivaler ol., og dette kan være årsak til at

noen særegne områder på et sted får denne definisjonen, men tilgrensende områder ikke får det.

Det praktiseres ikke en objektiv definisjon, og derfor får regelverket ulike utslag i forskjellige kommuner.

De næringsdrivende er ofte avhengige av turistsesongene, da kundegrunnlaget er for lite til bærekraftig drift ved salg til fastboende. Butikker i mange byer og på større steder kan oppleve omsetningsøkning i turistsesongen, men denne økningen er neppe så vesentlig at den kan gi grunn til søndagsåpent.

Et sted der folk tar seg en trivelig, fin, lønnsom eller innholdsrik pause på vegen, vil heller ikke bli definert som «typisk turiststed».

En avgjørelse om «typisk turiststed» er ikke knyttet til bestemte personer, og avgjørelsen er derfor en forskrift som etter forvaltningsloven ikke kan påklages. Det gjelder også for kommunens avgjørelse om å ikke fremme søknad til Statsforvalteren, og i de saker Statsforvalteren avslår å fastsette forskrift om typisk turiststed. Forskrift om sted som er definert som «typisk turiststed» publiseres på lovdata.no

KILSUND: Gjennom flere år har dagligvarehandelen i Kilsund hatt søndagsåpning i skoleferien om sommeren, noe som har sikret de fastoboene helårsåpen butikk. Nå varsler statsforvalteren mer respektive krav til dispensasjoner om søndagsåpne butikker.

Arendal Musikkteater:

Den Spanske Flue

I år er det 10 år siden Arendal Musikkteater presenterte sin første forestilling, Bør Børson. Torsdag var det premiereforestilling med Den Spanske Flue på Store Torungen i Kulturhuset.

REDAksjONEN

post@arendalstidende.no

Den første gangen forestillingen ble spilt i Norge var på Nationaltheatret 6. mai

1915. Henrik Meisel ble den gangen spilt av Hauk Aabel. Senere ble stykket oppført samme sted i 1929, 1937 og 1970, siste gang med Per Aabel i rollen som Ludvig Klinke.

Den mest kjente versjonen ble satt opp av ABC-teatret i 1990, instruert av Runar Borge. Musikken ble da komponert av Einar Schanke og arrangert av Egil Monn-Iversen. Librettoen var skrevet av Alfred Næss og Einar Schanke. En av forestillingene ble tatt opp av NRK. Denne innspillingen har blitt vist nesten hvert år

i romjulen på NRK. Det er nok og denne forestillingen mange kjenner.

Det er mange som har spurt om hvem som spiller Kjersti Holmen, Henki Kolstad eller Øyvind Blunck.

Heldigvis har vi så mange dyktige amatørskuespillere i denne byen som bekler de samme rollene som disse spilte på en slik måte at det er med stor stolthet at vi trygt kan si at de dere ser på scenen fyller skoene godt, og leverer sin egen tolkning av karakterene på en ypperlig måte.

Om Arendal Musikkteater

Arendal Musikkteater setter hver vår opp musikkteater med lokale amatører på Store Torungen i Arendal Kulturhus. Og har siden oppstarten i 2013 satt opp ‘Bør Børson jr.’, ‘My Fair Lady’, ‘Sweeney Todd’, ‘Trollmannen fra Oz’, ‘The Producers’, ‘Spillemann på taket’, ‘Rockeulven’ ‘Cabaret’, ‘Spamalot’ og ‘Into the woods’ som alle har blitt veldig godt mottatt av publikum. Into the woods er den 10. produksjonen til Arendal Musikkteater. Arendal Musikkteater er en forening som drives på dugnad og til hver produksjon

IMPONERENDE: Kom Fangen i hovedrollen som Ludvig Kinke, her i imponerende og kraftfull utfoldelse. I Sofaen Kjell Johnsen som Anton Tiedemand. fOtO: Jan Espen Thorvildsen

Forventa levealder falt i 2022

Forventa levealder for menn var 80,9 år i 2022. Det er et fall på 0,7 år sammenligna med 2021, som er den største nedgangen fra ett år til det neste etter andre verdenskrig. (SSB)

Rollelisten:

Kim Fangen, Ludvig Klinke

Øyvind Kolnes, Henrik Meisel

Marit Kjønnhaug, Emma Klinke

Aleksander Rakicevic, Fritz Bergstrøm

Thomas Wisløff, Albert Vinlund

Irene Holmstrøm, Paula Klinke

Kjell Johnsen, Anton Tiedemand

Gunn Alise Andersen, Marie

Johan Simonstad, Edvard Løvberg

Anne Tvede Mortensen, Fru Meisel og telefondame

Nils Ingebretsen, Viktor Meisel

MISFØRNØYD FRUE: En heller misfornøyd Emma Kinke spilt av Marit Kjønnhaug, med sin lystige ektemann herr Kinke. Foto: Jan Espen Thorvildsen

er det det et stort antall personer som er involvert, litt avhengig av hvor mange roller det er i stykket som settes opp. Det avholdes audition til alle forestillingene.

Arendal Musikkteaters

sentrale personer er:

Produsent:

Leif Gerhard Andersen jr. (Liffe)

Instruktør: Marianne Løge

Musikalsk leder: Leif Rino Müller

Koreograf: Merete Blåka

I tillegg har de en fast gjeng superengasjerte damer med ansvar for kostymer. Alle jobber frivillig for å få på plass forestillinger for å glede det lokale publikum, og håper at også i år kommer mange og hygger seg med flinke amatører både på scenen.

VERDIG: En særdeles verdig gru Messel i Anne Tvede Mortensens skikkelse.

Foto: Jan Espen Thorvildsen

aktuelt

Jakten på Årets unge bonde

For fjortende gang skal Norges Bygdeungdomslag, Felleskjøpet og McDonald’s finne unge bønder som stikker seg litt ekstra ut. Vinnerne stikker av med 20 000 kroner i reisestipend, et gavekort på Felleskjøpet til en verdi av 10.000 kroner og avløser i inntil en uke, levert av Norske Landbrukstenester.

Fjorårets kåring var en gigantsuksess, med nesten 1000 nominasjoner i nominasjonsrunden og rekordmange stemmer i semifinalen. Til slutt falt juryen, med mat- og landbruksminister Sandra Borch i spissen, ned på Trine Pedersen og Ole Otto Grønning som vinnere av den gjeve prisen.

–Det var utrolig artig å bli sett for den jobben vi gjør. Det krever mye å tørre å ta sjansen og satse, sier Ole Otto.

Nominasjonsperioden er nå i gang, og hvem som helst kan nominere enten seg selv eller noen de mener fortjener anerkjennelse. Den eller de nominerte må være en matprodusent på under 35 år.

–Vi er helt på bunnen i Europa når det kommer til selvforsyningsgrad, og i

en turbulent verden spiller den norske bonden en viktigere rolle i dagliglivet vårt enn noen gang før. Det fortjener de anerkjennelse for, og det er det som er så fint med denne prisen. Vi trenger at enda flere heier på den norske bonden og landbruket, sier styreleder i Felleskjøpet Agri, Anne Jødahl Skuterud.

–Norge trenger nye hoder og hender i landbruket, og vi har sett de foregående 13 årene at kåringen av «Årets unge bonde» har vært svært populær. Det er like mye en plattform der unge bønder kan inspirere

hverandre og bringe kunnskap ut til forbrukere som en pris, følger Nordisk Leder for bærekraftig landbruk og mat, Hilde Stenhaug opp.

Både Skuterud og Stenhaug sitter i juryen som ledes av landbruks- og matminister Sandra Borch. Med i juryen er også leder i Norges Bygdeungdomslag, Henrik Nordtun Gjertsen.

Etter at nominasjonsperioden er over, velges det ut en gruppe semifinalister. Disse stemmes på av folket, før vi står

igjen med tre finalister. Blant disse velger juryen ut vinneren. Nytt av året er at selve utdelingen skjer på Norges viktigste møteplass for mat og landbruk, Dyrsku’n, 8. september.

– Det er veldig gøy at prisen skal deles ut på Dyrsku’n! På denne måten får vi enda mer velfortjent oppmerksomhet til vinnerne, avslutter leder i Norges Bygdeungdomslag, Henrik Nordtun Gjertsen.

ko M M ed F ors L aG: Nominasjonsperioden er nå i gang, og hvem som helst kan nominere enten seg selv eller noen de mener fortjener anerkjennelse. Den eller de nominerte må være en matprodusent på under 35 år.

Mening

Hverdagsprat:

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Her kommer våren!

Liker du å grafse? For nå er det endelig sesong for å pløye litt i hagen, og dytte ned løken.

Den siste uken har det vært helt nydelig her hjemme, med både sol og høy temperatur. Familien min har også fått fart under beina og begynt med sitt faste rituale, hagearbeid!

Dette forutsetter en del faste årlige tradisjoner, som rydding av hagen, kjøring på søpla, maling og innkjøp av nye planter og hagemøbler. Våren er på mange måter starten og forberedelsen til resten av årets faste tradisjoner og gjøremål.

Gjentagelser

For det er mye som gjentar seg år for år og måned for måned, selv om vi mennesker liker å tro at vi er objektive og selvstendige når vi foretar valg og beslutninger. Individuelt er vi jo selvfølgelig forskjellige, men i større grupper oppstår likevel gjentagende atferdsmønstre.

Årlige tradisjoner

Hvert år flirer jeg derfor litt for meg selv når vi nordmenn blir tatt på sengen av snøkaos i mars, sommertemperaturer i april, for så å oppleve snø før frigjøringsdagen vår igjen i mai. For er det ikke slik hvert år?

Mat-sykluser

For noen år siden jobbet jeg også med produksjon av kampanjemagasiner for konsernet REMA 1000, hvor hver måned hadde sitt eget mat-tema. Januar-Februar, var ofte slanke måneder med sunne innslag av wok og asiatisk kjøkken, så i mars, gjerne skrei. Konsernet viste tydeligvis godt hvordan kundene deres oppførte seg, og hvordan handlemønsteret deres fungerte. Hvert år var temaene også stort sett de samme. Tilfeldig?

Sommerdekk?

Nå som det er så varmt ute, frister det jo også å bytte til sommerdekk fordi det er så fint og varmt ute, men erfaringsvis vil vi fremdeles kunne risikere både 1-2-3 runder til med snø og sprell av vinteren

ut mai måned. Jeg har derfor bestemt meg for å vente så lenge som mulig før jeg tar turen over til verkstedet for dekkskifte.

For slik har det vært før. Kanskje er det et alderdomstegn?

Rudolf AARli SAlveSen post@arendalstidende.no

Skoda vil bli kulere

Nylig var noe så sjeldent som en konseptbil på besøk i Norge. Konseptbiler, som viser produsentens fremtidsvyer, dukker ellers bare opp på store bilutstillinger.

Skoda Vision 7S er en stor SUV som skal gå i produksjon i 2026. Produksjonsmodellen vil ligne på konseptbilen, ifølge Skoda, men en del av detaljene kommer opplagt til å forbli på konseptstadiet. Innen produksjonsstart skal Skoda ha lansert to andre elbilmodeller, forteller Christine Eiken Winther, kommunikasjonssjef hos den norske importøren. Neste år kommer en bil som hun beskriver som «lillebroren til Enyaq», altså en mellomstor SUV, og i 2025 kommer en «city-SUV». Sistnevnte skal baseres på samme plattform som Volkswagens kommende småbil, ID.2.

Vision 7S viser Skodas nye designspråk,som skal bli dristigere enn dagens.

– Vi har hatt det man kan kalle tradisjonelle kunder. Nå er målet å nå det Skoda internasjonalt kaller «contemporary explorers», sa Winther.

Farge for aktive folk

Skoda i Norge har ikke funnet noe godt norsk uttrykk for målgruppen ennå, men forklarer at det dreier seg om friluftsmennesker og andre med en aktiv fritid – en beskrivelse som uansett passer godt på mange nordmenn. Som en del av hamskiftet kommer en ny logo, i tillegg skal farger brukes for å vise vei inn i framtiden.

– Vision 7S er den første bilen fra Skoda som er lakkert i matt finish. Fargen heter Explorer Green, opplyser Winther.

Mest iøynefallende med Vision 7S er kanskje dørløsningen, der dørene til baksetet slår bakover. Dette gir en

enorm åpning når begge sidedørene åpnes. Samtidig er det grunn til å tro at dørløsningen er blant tingene som blir borte innen modellen går i produksjon

– og at den er valgt på showbilen mest for å vise fram interiøret. Det er ventet at Vision 7S får en rekkevidde på 60 mil og en ladefart på 200 kilowatt.

Morten AbrAhAMsen NTB

nY stIL: Skoda være dristigere i designen i tiden som kommer. Vision 7S viser retningen.

Foto: Morten Abrahamsen / NTB

tre r AD er : Vision 7S kommer med tre seterader. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

8 av 10 mener vi må ta større ansvar:

Ansvar for egen alderdom

I dag er vi i snitt 65,5 år når vi går av med pensjon. Det vil si at vi kan forvente å leve som pensjonister i 20–30 år.

Derfor er det gledelig at det begynner å gå opp for oss at et godt liv i eldre år ikke er noe vi kan overlate til andre å sørge for. Åtte av ti nordmenn mener at hver enkelt av oss må ta større ansvar for å sikre en god alderdom.

Fra 60 års alderen har de aller fleste av oss gjort oss noen tanker om hvordan vi vil ha det, eller langt planer for pensjonisttilværelsen. Og blant landets 30 til 44-åringer har hele 3 av 4 begynt å planlegge for det å bli eldre.

Trygg økonomi har høyeste prioritet. Deretter å holde seg fysisk aktiv og å ha noe å fylle tiden med. Det viser tallene fra Kantars Helsepolitiske barometer som ble lansert mars.

Mye må endres

Vi blir flere og friskere eldre som lever lenger. Og vi blir færre yngre. Om kun 10 år er vi flere mellom 60 og 69 år enn mellom 20 og 29 år. Og om 30 år er antallet skattytere bak hver pensjonist redusert fra fire til to. Det vil være helt avgjørende for velferdsstaten at hver enkelt av oss bidrar. Skal vi sikre et bærekraftig samfunn i tiden som kommer, må mye endres. Vi må tenke nytt på tvers av kommunale etater, på tvers av det private, det offentlige og organisasjonsliv.

Eldre må involveres og få bidra i et arbeidsliv som varer lenger enn i dag. De er en viktig kilde til kunnskap og innovasjon. Vi må også å se verdien som ligger i eldres frivillige engasjement. Frivillighet er for mange veien til en aktiv og sosial alderdom – men de eldre må bli spurt om å bli med!

Hvor og hvordan vil du bo?

Bolig opptar mange. I barometeret svarer flere at de har tenkt på eller lagt planer for hvor og hvordan de skal bo nå de blir eldre. Vi ser at det å kunne bo hjemme lengst mulig er noe av det viktigste for oss. Jo eldre vi er, jo viktigere er det.

Så må vi huske på at det å bo hjemme ikke er ensbetydende med å bo i det huset vi

flyttet inn i da vi giftet oss og fikk våre tre barn. Og bo hjemme er å ha sin egen nøkkel til sin egen bolig – enten det være seg en privateid lettstelt leilighet eller en leilighet som kommunen eller private eier og leier ut.

Når vi har passert 60 år, har også flertallet av oss funnet den boligen vi vil bo i livet ut. For de som svarer at det er lite sannsynlig at de vil bo i dagens bolig hele livet, oppleves boligens størrelse og fysiske utforming som de viktigste årsakene.

Her må storsamfunnet på banen. Det må være boliger som vi kan flytte til, eller vi må få veiledning og bistand med å tilrettelegge de boligene vi har. Majoriteten

av oss mener også at stat og kommune bør bidra med tilskudd slik at vi kan gjøre de tilpasningene som må til.

Så må vi ikke glemme at en egnet bolig for eldre år er mer enn selve boligen. Nabolag og tilhørighet er like viktig. At det er møteplasser, transportmuligheter og tilgjengelige uteområder. Her har kommunene og lokalsamfunnet et ansvar for at vi skal greie oss selv og bo hjemme så lenge som mulig. Slik skapes et aldersvennlig samfunn som igjen bidrar til at vi når våre bærekraftsmål.

Vil ikke tenke tanken Planlegging og tanker om pensjonisttilværelsen følger naturligvis alder. Mange

av oss har ikke lyst til å ta innover oss at vi blir eldre, og vi skyver det foran oss. Men 20 til 30 år som pensjonist betyr at det er mange dager som skal fylles med innhold. Det krever initiativ, at vi bor slik at vi enkelt kan delta i ulike aktiviteter, og at vi har sørget for en økonomi som gjør at vi kan være med på det vi ønsker. Overgangen fra arbeidsliv til pensjonistliv går greit for de fleste. Men mange sliter med motivasjon og leter etter innhold. Tenk på dette i tide og planlegg. Mulighetene er der. Frivilligheten trenger deg. Kanskje har du hatt en jobb som trenger tilkallingsvakt, eller skal du vurdere å starte en seniorvirksomhet?

AV WencHe HAlsen Senteret for aldersvennlige Norge

Foto: Wenche Halsen er leder for Rådet for aldersvennlig Norge Foto: NTB

Mening

Norsk ressurspolitikk i fare

Høyre og Miljøpartiet De Grønne (MDG) ivrer i ferske vedtak etter norsk EU-medlemskap. Høyre snakker om at vi må ta plass ved bordet i Brüssel. MDG vil ha Norge inn i EU for å stramme inn norsk olje- og gasspolitikk, skriver Marit Arnstad.

MDGs leder Arild Hermstad sa i politisk kvarter 27. mars: «Oljepolitikken til Høyre er dundrende feil i forhold til at de vil inn i EU, fordi at de ikke har tatt innover seg at vi da ikke kan fortsette å lete etter mer olje ...»

Jeg er uenig med MDGs EU-standpunkt, men de har rett i at EU fører en politikk som kan gå på tvers av vår plan om å utvikle norsk olje- og gassnæring.

Høyre har vært enige med Senterpartiet om at vi må utvikle norsk olje- og gassnæring. Utvikling, ikke avvikling, er avgjørende for å sikre den vestlige energisikkerheten, og for å gi leverandørindustrien vår bein å stå på når de utvikler seg innen nye grønne næringer.

Høyre ser dessverre ut til å være så ivrige etter å få en plass ved bordet i Brüssel at de glemmer hvor viktig olje- og gassnæringen er for arbeidsplasser, velferd og utvikling i Norge. For realiteten er jo at MDG vil inn i EU for å få gjennomført en innstramming i norsk oljepolitikk som de ikke får flertall for i det norske Stortinget. Gjennom å stå utenfor EU har vi blant annet selvråderett over matjorda vår, fisken vår og makt til å si nei til EUs fjerde

energimarkedspakke. Alle naturressurser som er viktige for beredskapen og tryggheten vår for mat, energi og økonomi.

Vi i Senterpartiet sier nei til Norsk EU-medlemskap, og ja til norsk suverenitet. For i mange saker er norske interesser motstridende med EUs interesser.

Et norsk EU-medlemskap vil gjøre at vi må gi fra oss nasjonal kontroll i saker hvor EUs interesser ikke sammenfaller med våre interesser.

Erna Solbergs ord på Høyres landsmøte om at «Norges plass i Europa er ved bordet» gir et varsko til alle oss som er opptatt av norsk suverenitet og kontroll over naturressursene våre.

Vi i Senterpartiet vil ta mer nasjonal kontroll, og bruke den for å bygge et sterkere og bedre Norge.

Derfor roper vi varsko om at Høyre og MDGs iver etter norsk EU-medlemskap vil svekke norsk suverenitet. Derfor sier vi nei til EU.

Marit Arnstad, parlamentarisk leder for Senterpartiet

Russere på norske skip

– er vi helt naive her i landet?

MENING

I april 2020 så hadde jeg et innlegg i Maritim Logg som tok for seg alliert transport med norske skip fra USA til Norge i en krigssituasjon. Jeg viste da til at vi mangler nordmenn som kan bekle stillingene på slike skip dersom Norge kommer i krig. Mitt innlegg var knyttet til studien av Åse Gilje Østensen og Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen som omhandler transport av tropper og materiell fra USA til Europa i en beredskapssituasjon eller krigssituasjon.

Forvaret/staten har i mange år hatt avtaler med norske rederier som eier bilbåter, containerskip og ferjer som kan gjøre transatlantiske reiser i krigs – eller beredskapssituasjoner. Norges Rederiforbund har påstått tidligere at de kunne stille 100 skip på kort/lenger varsel om USA/NATO ville trenge slik transport. Dette har jeg trukket i tvil pga mangel på norske sjøfolk.

Ser man tilbake til 1940, så var det essensielt at norske skip var bemannet med

nordmenn. Utenlandske sjøfolk ville den gangen som nå være en stor sikkerhetsrisiko, og utenlandske sjøfolk vil heller ikke være lojale mot norske myndigheter, og det norske rederiet. Norge og våre allierte i NATO er i dag i en slags krigssituasjon med Russland, og mange norske skip har russiske kapteiner og offiserer om bord, og man kan anta at mange av disse har sjømilitær bakgrunn.

I DN 13 april 2023 har en ansatt fra Inteligence & Cyber Risk, Deloitte AS, og norsk stabsoffiser et viktig innlegg i hvor de påpeker nettopp dette at nå er vi i krig, men vi bemanner fortsatt mange skip med russere. De skriver følgende: «Det hersker bred oppfatning i det maritime miljø om at de fleste har liten eller ingen tro på at norske fartøyer med russisk besetning under noen omstendigheter vil gå til norsk kai, eller overgi fartøyet til norske myndigheter».

Norge har nå knapt diplomatiske forbindelser med Russland, men gad vite hvor mange russiske sjøfolk som er satt på land fra norske skip siden 24. februar 2022. Her må også norske rederier utvise samfunnsansvar. De må finne en måte å avløse

russerne. En teknisk utfordring, men ja, den må løses. Man kan anta at russerne i fredstid er lojale mot rederiet, men slik situasjonen er blitt så kan man forvente at russernes lojalitet ligger i Russland. Det at norske skip med russisk kaptein og styrmenn kan seile i norske farvann som inkluderer norske oljeterminaler burde ikke tillates.

Er vi så naive i Norge at vi ikke tror at de russiske kapteinene gjør sine nedtegnelser og tar bilder som sendes til russiske myndigheter? Når tyskerne uten internett og mobil kunne lage gode norske kart og farvannsbeskrivelser på 1930- tallet, så blir jo det blåbær mot det russerne kan få til i dag uten at noen oppdager det. På toppen av det hele har norske myndigheter i mange år utstedt farvannsbevis til russiske kapteiner og styrmenn. Er vi bare naive, eller vil vi gjøre det enklest mulig for russerne å orientere seg?

Selvfølgelig skjønner norske myndigheter dette, men de har faktisk i all for stor grad tiet saken i hjel selv som om media har hatt saken oppe en rekke ganger. Saken om farledsbevis er også omtalt i Maritim Logg en rekke ganger, men våre myndigheter

har «toet sine hender» akkurat som i 1939-1940.

Regjeringen/Forsvaret avsluttet i fjor samarbeidet med rederiet Wilhelmsen vedrørende mulig transport av tropper og materiell. Forsvarsministeren sier at saken er Forsvarets ansvar. Forvaret skal i stedet se seg om etter en annen transportør, og det midt under en konflikt?

Det er jo forsvarsministeren og regjeringen som sitter helt på toppen, og som kan gripe inn som de ellers gjør når midler til Forvaret skal settles? Den politiske ledelsen må her ta grep. Dette minner om avgjørelsene til den tafatte norske regjeringen våren 1940. Krigen var på vei mot Norge, men Nygårdsvold og Koth var like naive som den britiske statsminister i 1938 da han sa «peace in our time». Dog la meg til slutt minne om at stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H) kritiserer Forvarets handlemåte i Maritim Logg nr 3/2023. Det er jo noe, men nå må staten ta grep.

Lars Vidar Moen pensjonert skipsfører Formann Arendals Sjømandsforening

Interpellasjon om nytt helsehus på Saltrød

MENING

For ca. 4 år siden ble det av bystyret bestemt at nytt helsehus på Saltrød skulle se dagens lys.

Flott tenkte jeg. Fint supplement til utvikling øst i vår kommune.

Vi var alle spente på fremdriften. Spørsmål ble stilt til administrasjonen og jeg følte at ting var på gang. Jeg etterspurte også om muligheten for bygging av leiligheter for utleie for eldre nær sykehjemmet slik at de kunne gjøre seg bruk av kantinen og andre fasiliteter som vi anså det nye helsehuset skulle ha. Dette følte jeg også at administrasjonen jobbet med.

Tiden går og vi er vel alle spente på hva som skjer.

Sjokket ble stort for mange av oss når den nyansatte kommunedirektøren ville sette den politiske behandlingen av nytt omsorgssenter på Saltrød på vent da hun ville ha en ny gjennomgang av kommunens behov for omsorgsplasser. Dette er jo noe administrasjonen før hennes tid i kommunen hadde kartlagt. Behovet er stort både i dag og fremover.

Det kom også opp i media at plasseringen av helsehuset ville ligge i støysone rødt. Dette er jo noe man visste i starten av prosjektet. Når det er sagt kommer det om ikke lenge ny vei fra havna på Eydehavn noe som vil avhjelpe tungtransporten.

Jeg føler vi er blitt holdt for narr i denne saken -trenger derfor svar på noen spørsmål ordfører:

1. Hva har egentlig skjedd i denne saken?

2. Har kommunen søkt Husbanken om støtte til Helsehuset?

Jeg og flere med meg føler vi er blitt holdt for narr. Det er ikke slik vi skal ha det i vår kommune.

Håper flertallet i bystyret støtter helsehus på Saltrød. Det gjør i hvertfall jeg.

Ingrid Skårmo

Bilde: Tomten der det planlagte helsehuset skulle ligge. foto: Arkiv

Elefanten som svømmer i rommet

MENING

Da jeg var ung, var det å «drikke» noe av det mest stigmatiserende som kunne sies om et menneske. Jeg vokste opp på 1950og 60-tallet, da avholdstanken fremdeles sto veldig sterkt i manges bevissthet, enten man var organisert som avholdsperson eller ikke. I kristen-Norge ble avholdslinja tatt for gitt, i hvert fall i frikirkeligheten, lavkirkeligheten og vekkelsesbevegelsene. Slik var det også i arbeiderbevegelsen. Det som derimot var, om ikke godtatt, så akseptert, var røyking. Det foregikk alle steder: På gata, i møter, på kafeer, i hjemmene, i pauserommene, på kontorene.

Nå kan det se ut som oppfatningene om hva som er verst av å røyke eller drikke har snudd 180 grader. Mens røyking blir mer og mer uglesett, blir det å drikke alkohol

mer og mer akseptert. Lover er blitt liberalisert, man får stadig flere salgssteder og det blir stadig lengre åpningstider. Konsekvensen blir at folk drikker mer.

I den nylig framlagte Folkehelsemeldingen ble tobakk og sukker framhevet som de største utfordringene folkehelsa står overfor. For første gang er også den absolutt største elefanten i folkehelserommet, alkoholen, nevnt, men har likevel vært forholdsvis lite framme, både i presentasjonen og kommentarene. Dette gir fort et litt skjevt bilde av hva som er de største utfordringene for folkehelsa. Selv om de aller nyeste tallene tyder på en viss vekst i tobakksforbruket, er hovedtrenden at den har vært synkende over lang tid. Forbruket av alkohol har imidlertid vært økende lenge.

Jeg skal ikke invitere til noen kappleik om hva som er «verst» av røyking og drikking i et folkehelseperspektiv, selv om

jeg kanskje har gjort meg noen tanker om det. Begge deler representerer store helsepolitiske utfordringer, og det er klokt med både et lovverk og holdningsarbeid som setter fokus på problemene, enten disse er knyttet til vanen som sådan eller til de skadevirkningene som følger i kjølvannet av enten en drikkevane eller en røykevane.

Jeg synes det er flott at vi har helsemyndigheter som er offensive i forhold til tobakksskader. Men jeg savner en tilsvarende offensiv når det gjelder å få alkoholforbruket ned. Tobakksreklame har vært forbudt i mange år, og bør være det, mens alkoholreklame er noe man støter på hele tiden, selv om den ofte skjuler seg bak fikenblad som «informasjon» og «journalistikk».

I debatter om alkoholvaner og alkoholpolitikk blir det ofte etterlyst at noen snakker mer om «hyggen ved alkohol». Den «hyggen» kan det sies mye om,

Au pair-ordningen har utspilt sin rolle for lengst

MENING

Jeg har selv vært Au pair i USA på slutten av 1980-tallet. Det var kulturutveksling hvor jeg lærte språket, tok kurs på universitetet og ble en del av det amerikanske samfunnet. Slik er det dessverre ikke lenger. I dag har det blitt en ordning som skal sikre norske familier billig arbeidskraft og ikke noe annet. Derfor var det på høy tide at ordningen avvikles.

Når regjeringen og arbeidsminister Marte Mjøs Persen nå har bestemt at Au pair-ordningen skal avsluttes er det en god dag for alle som ønsker et anstendig arbeidsliv. Ordningen kom til som en følge av at jenter, i likhet med sine brødre som reiste til havs, også ville se verden. Men den gang var det ikke allment akseptert at unge kvinner reiste ut av landet på egen hånd.

Det var utgangspunktet for den europeiske Au-pair konvensjonen i 1969, å regulere at familier åpnet sine hjem for unge kvinner i bytte mot lettere barnepass og lommepenger.

Debatten omkring Au pairer blir ofte, naturlig nok, tatt med norske perspektiv. De fleste av oss kan bare forsøke å forstå hva foreldre gir avkall på når de forlater sine småbarn med tusenvis av mil mellom seg.

Dagens Au pair-ordning hører til fortiden og har forandret seg mye etter det som var intensjonen med kulturutveksling. I dag kommer de fleste Au-pairer fra Filippinene. Det er svært få filippinske kvinner som reiser til Norge for kulturutvekslingens skyld. De kommer til Norge fordi lønnen er høyere enn hjemme. Prisen de ofte betaler er å måtte overlate barna sine til andre slektninger. Men fra et arbeidstakerperspektiv i Norge er lønnen skammelig lav. Det er ikke mulig å forsvare den ut fra et likelønnsperspektiv.

Jeg mener at alle skal ha skikkelig arbeidsforhold, også når arbeidet skjer i noens hjem. Selv om mange Au pairer har det fint hos familiene de bor hos, handler ordningen nå først og fremst om tilgang til billig arbeidskraft. Den tiden der au pair-ordningen reelt sett var en kulturutvekslingsordning er over.

noe så vel et livslangt medlemskap i Frelsesarmeen som en fortid som medarbeider i Evangeliesenteret har vist meg. For meg vil det være lettere å snakke om «hyggen ved tobakk» (med en periode som piperøyker og sigarrøyker langt bak meg), selv om jeg har heiet på skjerpelser i røykeloven hver gang det har vært et tema. Jeg savner ikke lukten av røyk verken på tog, spisesteder eller andre steder, men jeg savner et langt større mot fra både myndigheter, medier og den generelle allmennhet når det gjelder å adressere den jevne nippingen til vinglass, ølglass og drammer som det enorme folkehelseproblemet det faktisk er.

Nils-Petter

Forfatter

Enstad

og avholdsmann

Trine Lise Sundes Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

REISE

Tyskland må være verdens letteste

Tyskland er ikke lange bilturen unna Norge. Her er ekspertenes beste tips til en knirkefri og opplevelsesrik bilferie i landet.

Morten ABrAHAMsen NTB

Med stadig høyere priser på flybilletter, blir bil et mer aktuelt alternativ for mange. Da er Tyskland et godt valg for sommerens ferietur, mener Håkon Sæbø, biljournalist i Finansavisen.

– Tyskland må være verdens letteste land å kjøre rundt i. Veiene er ofte svært godt skiltet. Tyskerne er dessuten påpasselige med sin veistandard, sier Sæbø.

På tyske veier trenger man ikke å tenke på bompenger, men mange byer krever at man har kjøpt et såkalt miljøoblat – en Umweltplakette – hvis man skal ta med bilen inn i bykjernen.

– I tillegg hjelper det at tyskere ofte er gode til å kjøre bil, de kjører i alle fall ikke aggressivt slik man gjerne gjør i omkringliggende land. Tyskland er rett og slett et behagelig land å kjøre bil i, sier Sæbø.

Han har kjørt mye i Tyskland både i jobb og privat, og har flere reisemåltips spredt utover landet. Det har også Tysklandsentusiasten Janicke Hansen, som driver reisenettstedet Let’s get lost.

Hamburg Hamburg ligger i den nordlige delen av Tyskland, snaut ti mil sør for Kiel. Har du ankommet med Kielfergen, får du med andre ord en myk start med bare én time i bilen.

– Hamburg er en spennende by med mye historie og et spesielt fascinerende havneområde kalt Speicherstadt. Her er det mange brygger, kanaler og lagerhus bygget på slutten av 1800-tallet, og det er også her man finner museet Miniatur-Wunderland, sier Sæbø.

Han tilføyer at det kan virke en smule eksentrisk å dra på et slikt museum, men mener over én million besøkende per år taler for seg. Miniatyr-Wunderland har verdens største modelljernbane med over 16 kilometer spor over en flate på i overkant av 1500 kvadratmeter, omgitt av modellmiljøer. Ifølge hjemmesiden har det kostet 37 millioner euro å bygge opp utstillingen.

Bamberg

Universitetsbyen Bamberg ligger i Bayern. Bykjernen har fått plass på Unescos verdensarvliste.

– Her kan man spasere rundt og slappe godt av i byens rolige atmosfære. Det gamle rådhuset fra 1386 ligger artig nok midt i en elv, og det skal godt gjøres å vippe fram kameraet uten å fange et motiv andre blir misunnelige på, sier Sæbø.

Heidelberg

Sørvest i Tyskland, ikke så langt unna grensen til Frankrike, ligger den vakre byen Heidelberg.

– Heidelberg må være en av Tysklands flotteste byer. Heidelberg slott er i seg selv en god grunn til å reise innom, men byen har mye mer å by på, sier Sæbø.

Han trekker fram Karl Theodor-broen fra 1788 som fører så å si rett inn i gamlebyen. Takket være broen spiller det ikke spiller noen rolle hvilken side av elven man eventuelt velger å overnatte på.

– Hovedgaten er full av trivelige restauranter og mye liv. Heidelberg er en studentby, og universitetet er en av Europas eldste institusjoner, grunnlagt i 1386. Det hyggelige med Heidelberg er at det ikke bare er masse amerikanske turister

med rumpetaske der, men også en hel del studenter som tilfører byen sjel. München

München er hovedstaden i delstaten Bayern. Med sine 1,4 millioner innbyggere er byen landets tredje største etter Berlin og Hamburg.

– München er en rik og spennende by, med mye kultur, vakker arkitektur og god mat. Et sted som definitivt bør besøkes, er Deutsches Museum, verdens største tekniske museum. Et mektig sted som passer for store og små, anbefaler Sæbø.

Lübeck

Janicke Hansen, som driver Let’s get lost,

GAMLeBY: Bamberg ligger i Oberfranken i den tyske delstaten Bayern. Gamlebyen står på Unescos verdensarvliste.

4,3 millioner flypassasjerer i mars

Antall passasjerer ved norske flyplasser endte på 4,3 millioner i mars. Dette er en oppgang på 21 prosent sammenlignet med mars 2022, men er fortsatt 10 prosent lavere enn i mars 2019. (SSB)

letteste land å kjøre rundt i

Foto: Shutterstock / NTB

TYSKLANDS-ENTUSIAST: Janicke Hansen, som driver nettstedet Let’s get lost, har vært på kryss og tvers av Tyskland. Foto: Privat

VEIVISERE: Tyske veier er godt skiltet, noe som gjør det enkelt å være bilturist.

Foto: Shutterstock / NTB

FART: Jan Harry Svendsen, rådgiver i Naf, er en erfaren autobahn-sjåfør. Han mener 130 km/t er mer enn raskt nok, selv om det finnes strekninger på autobahn med fri fartsgrense. Foto: Naf

har reist Tyskland på kryss og tvers. Hun trekker fram flere steder som er verdt et besøk.

Lübeck er en interessant historisk by ved nordkysten av Tyskland. I tillegg til å være Unesco-listet som hansaby, har den usedvanlig mange vakre bakgårder, forteller hun.

Bakgårdene inneholder alt fra småhus og gatetun til hageanlegg, restauranter, barer, kafeer og selvbetjente boder med salg av hjemmelagd syltetøy og andre småskalavarer.

– Ellers er det massevis av spektakulære historiske bygninger spredt utover byen, og mange store butikker med ekte

Lübeck-marsipan. Lei gjerne en elektrisk båt og ta en båttur rundt øya som sentrum av Lübeck ligger på, anbefaler Hansen.

Warnemünde

– Badebyen Warnemünde ligger også langs nordkysten. Om sommeren er det et yrende folkeliv på den tre kilometer lange hvite sandstranden og langs havnekanalen. Stedet har perfekte forhold for surfing, kiting og annen actionfylt vannaktivitet, sier Hansen.

Warnemünde passer ifølge Hansen godt for barnefamilier, da det meste finnes innen gangavstand. Byen har anløp for cruisetrafikk og ferger fra Sverige, noe som gjør det enkelt å komme dit til hvis du kjører via Sverige.

BAKGÅRDER: I Lübeck er bakgårdene en attraksjon. Foto: Janicke Hansen

– Det er massevis av store og små hoteller langs stranden og et artig konteinerhotell like utenfor byen, tipser Hansen.

Hameln

Hameln ligger i den nordtyske delstaten Niedersachsen.

– Det er en koselig liten by, kjent fra Brødrene Grimm-eventyret «Rottefangeren fra Hameln». Byen formelig syder av effekter, detaljer og tegn som henspiller på eventyret, sier Hansen.

Vil man høre mer om eventyrets tilknytning til virkeligheten, kan man bli med på guidede rundturer i byen.

– Hameln er spennende både for store og

små, med sine trange gater med kafeer og lokale butikker. Byen er også et godt utgangspunkt for sykkelturer på tilrettelagte og trygge sykkelstier.

Hansen anbefaler også en dagsutflukt til Schloss Hämelschenburg, som er et av Tysklands mest populære og best bevarte slott. Det ligger cirka 15 kilometer fra Hameln, ved elven Weser. Turen ut er en fin kjøretur i seg selv:

– Her passerer du små, koselige landsbyer, vakker natur og historiske vindmøller, forteller Hansen.

Stort bildekryssord 17 2023

UKE 16 – 2023

Minikryssord:

UKE 17 – 2023

Mandag 17. april

Mandag 24. april

DAGENS

Vannrett

1. Millennium

Vannrett

8. Skitten

1. Privilegium

9. Gitter

8. Fottøy

Loddrett

1. Snodd

Loddrett

2. Styre

1. Verktøy

3. Helleredskap

2. Nukleinsyre

10. Strømmet

9. Dovenhet

11. Husdyr

10. Mesket malt

11. Polere

13. Fortrinn

14. Imøtegå

13. Gjennom

14. Sokk

16. Våpenlager

19. Liste seg

16. Superstisjon

19. Trygger

20. Redusere

20. Del av møbel

Vannrett:

Vannrett:

4. Falsk

3. Konspirere

5. Holdt i det uvisse

4. Myntenhet

6. Håndverker

5. Veier 130-160 gram

6. Bruskfisk

7. Score

7. Feier

11. Tennisslag

11. Simpelt

12. Blodåre

12. Grovt bor

15. Endog

15. Hakkeredskap

17. Plantedel

17. Besynderlig

18. Røre

18. Tiltak

1. Millennium 8. Skitten 9. Gitter

1. Privilegium 8. Fottøy 9. Dovenhet

10. Strømmet 11. Husdyr 13. Fortrinn

10. Mesket malt 11. Polere

14. Imøtegå 16. Våpenlager 19. Liste seg

13. Gjennom 14. Sokk 16. Superstisjon

20. Redusere

19. Trygger 20. Del av møbel

Loddrett:

Loddrett:

1. Snodd 2. Styre 3. Helleredskap

1. Verktøy 2. Nukleinsyre 3. Konspirere

4. Falsk 5. Holdt i det uvisse

4. Myntenhet 5. Veier 130-160 gram

6. Håndverker 7. Score 11. Tennisslag

Annonse?Annonse?

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

For første gang ble det felt flere hjort enn elg

Jaktrapporten for 2022 fra jegerne i Agder viser at det igjen ble satt ny fellingsrekord for hjort i Agder. Rapporten viser at kondisjonen for hjort fortsatt er akseptabel. For elg derimot er bestandskondisjonen dårlig.

Det ble felt til sammen nesten 3 000 elg og hjort i Agder i 2022. Det er en økning på ca. 300 dyr fra året før. Antall felt hjort (1 630) var for første gang høyere enn antall felt elg (1361). Hjorten utgjør dermed den viktigste jaktressursen i fylket.

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen

tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen

tlf 41 02 07 37

Rådgiver i avdeling for bærekraftig utvikling i Agder fylkeskommune, Katrine Gunnarsli forteller at rapporten gir viktige svar og status for bestanden.

STOR BESTANDSØKNING: 1 630 hjort ble felt under jakta i fjor, ca. 260 flere enn elg. Etter at hjorten begynte innvandring i Agder på 1960-tallet, har bestanden økt voldsomt de siste prene.

Fellingsdataene kan si oss mer enn bare antallet dyr som felles - for eksempel kan vi se at kondisjonen for hjort fortsatt er akseptabel. For elg derimot er bestandskondisjonen dårlig.

Elgkalvene i Agder har fortsatt svært lav vekt og aldri har antallet elgkuer som får kalv vært så lavt som nå, sier Katrine Gunnarsli fra viltforvaltningen.

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne