Arendals Tidende - Uke 16 - Nr 15

Side

Arendals Tidende

Om få uker starter han eget kunststudio og kurslokale

Leder

Exit for Helsehuset på Saltrød

Mange har nok lurt på og undret seg over byggingen av et så omfattende anlegg på Saltrød ut fra flere forhold. Da kunngjøringen om oppstart av planen fra 2017 kom i april 2018, var det med et ambisiøst prosjekt kostnadsberegnet i 2020 til 1,2 milliarder kroner.

«Vaktbikkjene» skal følge med

Det skal være bystyrets organ som skal se til at tjenestene som gis ved Sørlandets sykehus i Arendal utvikles til beste for våre innbyggere.

ÅPNER SNART: Opprinnelig fra Jamaica, har Alando allerede rukket å sette et lite spor på Arendal by, da han var med og dekorerte deler av fengsel hotellet i Arendal. Utenfor holdt han

også en life-painting session, mens forrige uke underviste han sin egne paint and sip male workshop på hotellet.

Side

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Oivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Leder

Exit for Helsehuset på Saltrød

Bystyret skal i møte 27. april ta stilling til om helsehuset på Saltrød skal bygges som planlagt, eller rett og slett skrinlegges. Kommunedirektøren er helt klar i sin anbefaling til politikerne: Hun anbefaler bystyre avslutte hele prosjektet med heldøgns omsorgssenter på Saltrød og at prosjektgruppa som har ansvaret for byggingen avvikles.

Mange har nok lurt på og undret seg over byggingen av et så omfattende anlegg på Saltrød ut fra flere forhold. Da kunngjøringen om oppstart av planen fra 2017 kom i april 2018, var det med et ambisiøst prosjekt kostnadsberegnet i 2020 til 1,2 milliarder kroner. Bystyret krympet da planen på grunn av kostnadsveksten til 722 millioner kroner, som ved budsjettbehandlingen i kommunen sist høst ble oppskalert til 823 millioner som følge av prisveksten. Nå har også dagens regjering strammet solid inn på overføringer til kommuner på denne type utbygginger og Husbanken har også endret kravene som rammer den påtenkte finansieringen.

Å få realisert et helsehus som er vesentlig barbert i omfang og tilbud fra de opprinnelige planene, til en pris som igjen beveger seg opp mot en milliard kroner, må være feil. Men investeringskostnadene og finansieringspakken samt den usikkerheten som ligger til driftskostnadene, er nå en sak.

riktig. Var det riktig å samle så mange funksjoner på en og samme lokasjon? Er det riktig å samle alle kommunens heldøgns omsorgsplasser på ett sted? Var dette en for stor grad av sentralisering av alle kommunens forskjellige omsorgsoppgaver og tjenester?

Det kommunens befolkning nok etterspør, er en bedre gjennomtenkt plan for å styrke antall omsorgsboliger med en større fleksibilitet og et desentralisert tilbud enn hva Saltrødprosjektet byr på. Nå er det også mange som spør om kommunen ikke ville komme letter og rimeligere i mål med en forbedret eldreomsorg ved å bruke penger på en betydelig opprusting av de eksisterende sykehjemsplassene og bygningsmassene ved Elin, Solhaug og Rød – som ifølge sakspapirene ikke er egnet for fremtidig drift.

Nå har kommunepolitikerne, kommunale etater og flere konsulentselskaper surret med Saltrød-prosjektet gjennom sju år uten å komme i mål med noe som helst i grunnen. Men det må ha kostet ganske mange skattekroner underveis. Det virker som om fornuftig og fri tenking har vært mangelvare, mens både kostnader, finansiering og behov har sklidd ut og stadig fjernet den opprinnelig kongstanken fra virkeligheten – har man kjørt på. Kanskje skulle prosjektet vørt stoppet allerede i 2020 da man barberte planetene ut fra et kostnadshensyn – og ikke ut fra et behovs- og brukersyn.

Annonseselger

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Men som kommunedirektøren skriver videre i saksutredningen, så vil Saltrød-prosjektet slik det nå foreligger selv med den oppjusterte prislappen fra i høst på 823 millioner kroner ikke kunne gjennomføres med den kvalitet og resultat som kreves innenfor eldreområdet i dagens kommune-Norge.

Det store spørsmålet er vel om planleggerne og de som har utredet prosjektet har tenkt

Det er prisverdig at kommunedirektøren tar belastningen med å ville skrote hele prosjektet og begynne omsorgsbiten med blanke ark. Så er det å håpe t bystyret ser de har vært på ville veier med Saltrød-prosjektet og viser et mer nøkternt og realistisk syn på behovet og hva innbyggerne ønsker – også med hensyn til å ta hele kommunen i bruk.

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende

AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

Gründerbedrift:

Fra NAV til gründer

For nesten tre år siden, etter mange år i industrien og midt under COVID nedstengninger, stod Klaus Espegard uten jobb, men med en idé og et ønske om å starte eget firma innen logistikk og teknologi. Idag er det fire fast ansatte i Arendalsbedriften og store planer for fremtiden.

Tvillingfabrikken jobber med utvikling av en digital tvilling til industri og produksjon.

De lager en programvare slik at bedriften kan overvåke hele produksjonen via en app. Her kan man blant annet kjøre analyser for forebyggende vedlikehold, og optimalisere produksjonslinjer ved å simulere ut forskjellige type produksjon før man setter det ut i livet.

– Gjennom vår plattform ser vi på fortiden, nåtiden og fremtiden, skyter Even Falkenberg Langås inn. Han er ansatte nummer en i selskapet, med en master i Mekatronikk fra Universitetet i Agder (UiA). Nå tar han en industriell PhD om digitale tvillinger ut ifra selskapet i samarbeid med UiA.

Vi ser på og analyserer data fra tidligere og observerer data fra maskinene eller produksjonslinjen i nåtid, og så prøver å forutsi fremtiden ved hjelp ad disse dataene for å forbedre prosesser og forhindre feil.

Arendals Tidende treffer de fire ansatte på kontoret i Arendal sentrum. Tre av de fire var uten arbeid på NAV før de med entusiasme begynte i denne jobben.

– Det er utrolig gøy at vi har klart å skape verdiskapende arbeid og en fremtidsrettet arbeidsplass for mennesker som av forskjellige grunner ikke var i arbeid, sier Klaus

Halima Bukhari, som flyttet fra Pakistan sammen med sin mann og to barn til Grimstad, ble engasjert i dette prosjektet fordi hun selv trenge et utviklingsprosjekt etter sin doktorgrad i kyberteknikk Ved UiA.

– Jeg var uten jobb i noen måneder og fikk støtte fra NAV da dette prosjektet dukket opp, og det har vært en spennende

reise fram til nå. Det er flott å jobbe med utvikling av et helt nytt produkt som det er masse interesse for og voksendemarked for.

Stian Robstad kom også via NAV og tiltaksbedriften Falck i Arendal. - Etter noen korte samtaler på kontoret til Falck så fikk jeg tilbudt om arbeidstrening her og det gikk ikke så lenge før Klaus ansatte meg også.

Samarbeid med UiA

Bedriften har et godt samarbeid med UiA. Det ble fra starten opprettet to doktorgradsavhandlinger som jobber med denne teknologien.

–Det har vært helt avgjørende å få med universitet i Agder på dette fra starten. Det har gitt oss en enorm kompetanseheving

Øivind crompton post@arendalstidende.no

teamet: Fra venstre: Stian Robstad, Halima Bukhari og Even Falkenberg Langås, sammen med gründer Klaus Epsegaard (bak)

teamet: Even Falkenberg Langås presenterer Tvillingfabrikken på konferansen på Hawaii.

gründer bedrift i Arendal

Hva er en digital tvilling?

En digital tvilling er en virtuell modell av et fysisk objekt, system eller prosess som kan brukes til å analysere og simulere egenskapene og funksjonene til den fysiske enheten.

Digitale tvillinger er derfor et kraftfullt verktøy som kan hjelpe industrien med å løse utfordringer som produksjonsprosessoptimalisering, reduksjon av nedetid, optimalisering av utstyr, forbedring av produktutvikling og optimalisering av logistikk og forsyningskjeder.

Dette er bilde fra appen for

tvillingen til Slamrensing AS. Her kan man se en digital kopi av et slamrenseanlegg og følge med på alle funksjoner vi appen. I appen kan man følge med på produksjon, utslipp og eventuelle feilmeldinger.

Selskapet har bl.a. utviklet digitale tvillinger for vannrenseanlegg til bruk i bygg og anleggsbransjen. Prosjektet har gitt et intuitivt og visuelt verktøy som viser anlegget i detalj med strømming av sanntidsdata. Det brukes til forebyggende vedlikehold og opplæring i bruk av anleggene og er levert med et brukergrensesnitt for både smarttelefoner og webapplikasjoner.

og innpass hos potensielle kunder og utviklere, sier Klaus Espegard.

Konferanse på Hawaii

Den første uken i år reiste Klaus og Even sammen med Filippo Sanfilippo, som jobber som professor på UiA, til en anerkjent teknologikonferanse på Hawaii for å presentere en forskningsartikkel om teknologiplattformen de har utviklet i Tvillingfabrikken. Hele teamet bidro til å skrive artikkelen som som distribueres over hele verden.

–Det er jo utrolig stort at et lite teknologisk utviklingsfirma fra Arendal ble invitert til en så stor konferanse. Vi fikk presentert prosjektet vårt og fikk veldig god respons fra folk i industrien.

Selskapet har, ved siden av tildelt støtte fra Forskningsmobiliering Agder og Kommersialiserings støtte fra Innovasjon Norge, hentet inn kapital fra markedet. Markedet for digitale tvillinger er ifølge forsking fra MarketsandMarkets i en voldsom vekst . I 2022ble det globale markedet verdsatt til 6,9 milliarder USD og med en forventet vekst til 73,5 USD innen 2027. Det er en forventet en årlig vekstrate på 58% i løpet av prognoseperioden.

Dette kan bety at den lille bedriften i Arendal kan vokse seg stor og langt utover fylkesgrensen, i løpet av kort tid.

–Hva er det gøyeste med å jobbe i denne bedriften?

Alle fire var enige i at det å jobbe så tett sammen, i et nytt marked med å utvikle noe som har så stort potensiale, er veldig gøy og utviklende. Vi løser problemer og utfordringer sammen, og på den måten vokser vi sammen med bedriften i kompetanse og erfaring, konkluderer de sammen.

Emisjon

Alle bedrifter trenger kapital og ikke minst i oppstarten. Tvillingfabrikken fikk støtte gjennom Innovasjon Norge og andre aktører i begynnelsen, men det er vel behov for mer finansiering før dere kan begynne å tjene penger?

– Ja vi har vært heldige å få med mange gode støttepartnere gjennom to tidlige

aksjeemisjoner og nå er vi i gang med vår neste. Vi har fått vår første kontrakt på levering av systemet vårt, men vi trenger fortsatt å styrke vår kapital for videre vekst og utvikling av selskapet. Blant de første som har blitt med på å investere denne runden er folk som allerede har invistert, samt de andre ansatte. Vi har akkurat blitt lansert gjennom «DealFlow» et selskap som har lansert en plattform for folkefinansiering. Her kan hvem som helst investere i selskapet og være med på den oppturen som vi forventer, sier daglig leder og gründer Klaus Espegard entusiastisk. Interessen har vist seg å være kjempegod og det er utrolig morsomt å få muligheten til å invitere flere mennesker med på denne spennende reisen.

aktuelt

Politisk oppfølging av sykehustjenester i Arendal:

«Vaktbikkjene» skal følge med

Arendal opprettholder «vaktbikkjeutvalget» for å følge å ha politisk nærhet i utviklingen av Sørlandet sykehus Arendal. Ordningen ble i sin tid opprettet som følge av det som ble oppfattet som overflytting av stadig flere funksjoner fra Arendal til Kristiansand uten politisk innsyn eller medvirkning.

I møtet 30. mars gikk et enstemmig bystyre inn for å opprettholde kontaktorganet for Sørlandet Sykehus Arendal, som det nå heter formelt. Kontaktorganet skal innarbeides i reglementet for folkevalgte organer 2023- 2026. Kommunedirektøren bidrar med sekretærfunksjon i møtene.

Kontaktorganets mandat er i følge bystyrets vedtak:

- Være bystyrets organ som skal se til at tjenestene som gis ved Sørlandets sykehus i Arendal utvikles til beste for våre innbyggere.

- Bidra til at Sykehuset i Arendal skal videreutvikle seg som et stort akutt sykehus (jfr. Nasjonal helse- og sykehusplan).

- Ha kontakt med styret i SSHF, administrasjonen i SSHF og Arendal kommune, hovedtillitsvalgte, innbyggere, ansatte, næringsliv, pasienter, pårørende og de som ønsker kontakt med organet.

- Bidra til en bedre og mer strukturert dialog mellom Sørlandet Sykehus Arendal og representanter for de folkevalgte i Arendal kommune.

- Sørge for at de folkevalgte i kommunen har en særlig innsikt og kunnskap innenfor dette området.

- At det kan gis tilstrekkelig og oppdatert informasjon om planlagte og pågående utredninger og strategier i SSHF som påvirker behandlingstilbudet ved Sørlandet Sykehus Arendal.

- Ha oversikt over hvilke saker som er til behandling i styret til SSHF.

- Bidra til at det politiske miljøet kan reagere tidlig på utfordringer i samarbeidet og med mål om å finne løsninger sammen med SSHF, og eventuelt sentrale myndigheter eller politisk miljø nasjonalt .

- Arbeide opp mot folkevalgte i andre kommuner, fylket, storting og regjering ved behov.

- Ha et samlet ansvar sammen med bystyret for bidra til et aktivt påvirkningsarbeid ved behandling av nasjonalt utredningsarbeid og strategiplanen for SSHF.

Bystyret oppnevnte kontaktorganet for Sørlandet Sykehus Arendal for kommunevalgperioden 2019– 2023 i 2019, og utviklingen synes å nødvendiggjøre ytterligere «overvåking».

Det har i ettertid kommet et omforent behov for å systematisere arbeidet i kontaktorganet på en mer hensiktsmessig måte. Kontaktorganet vil i dialog med ledelsen ved Sørlandet Sykehus Arendal være en arena for å styrke det helhetlige helsearbeidet i kommunen gjennom samhandling og koordinering slik at dette arbeidet gis økt politisk tyngde. «Det er et felles mål at innbyggerne i kommunen skal oppleve å få sømløst, relevant og kvalitativt godt helsetilbud for å kunne raskest mulig bli frisk og selvhjulpen. Det er ønskelig med et politisk

kontaktorgan som er et bindeledd mellom bystyret og sykehuset», heter det i utredningen fra kommunedirektøren. Utvalget består av fire representanter. Kontaktorganets medlemmer skal velges i startet av hver bystyreperiode og bestå av ordfører, opposisjonsleder, leder for helsekomiteen og en folkevalgt. Kontaktorganet skal ha jevnlige møter. Møtene annonseres i møtekalenderen til kommunen, hvor også referat vil fremkomme.

Nils p. vigerstøl post@arendalstidende.no

FOrtsAtt pOitisK OvervÅKiNg: Fortsatt politisk «overvåking» av utviklingen ved Sørlandet sykehus HFS relatert til situasjonen Arendal.

Plan for ny vei til Neskilen

Kommuneplanutvalget har vedtatt at forslag til detaljreguleringsplan for fylkesvei 475 Neskilen - Heftingsdalen med plankart og bestemmelser datert 17.03.2023, legges ut til offentlig ettersyn.

Agder fylkeskommune har i samarbeid med Arendal kommune utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for ny fylkesvei 475 mellom Neskilen og Heftingdalen.

Vegen blir en forlengelse av den nye vegen som er under bygging mellom Neskilen og Arendal havn Eydehavn. Ny vei vil ende i regulert rundkjøring i Kristian Birkelands trasé ved arealet der Batterifabrikken bygges.

Vegtraséen ble valgt basert på en siling mellom flere aktuelle traséer. Byggbarhet, ikke prissatte verdier og samfunnsøkonomiske forhold lå til grunn for silingen og valg av veglinje. En detaljert konsekvensutredning er gjennomført parallelt med optimaliseringsprosessen av valgte veglinje slik at denne i mest mulig grad tar hensyn til eksisterende forhold og kartlagte verdier i området. Avbøtende tiltak er vurdert underveis og noen av

disse er innarbeidet i planforslaget. Andre er anbefalt vurdert i prosjekterings- og byggefasen.

Målene for prosjektet, blant annet fra planprogrammet, har vært styrende for løsningsutviklingen. Planforslaget vil legge til rette for næringsutvikling i Eyde Energipark og etablering av andre næringsområder langs vegtraséen. Planen vil legge grunnlag for en sikker og effektiv vegforbindelse med god kapasitet til Arendal havn.

Veien vil gi en effektiv flyt av gods mellom havna og E18 og bidra til avlastning på eksisterende vegnett, samt bedre trafikksikkerheten på dette. Hensikt og mål for planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å sikre en god forbindelse til Arendal havn, samt å legge til rette for næringsutvikling i området. Vegen skal blant annet bidra til å unngå at næringstransport belaster det ordinære vegnettet. Den nye vegen vil gå forbi arealet der Morrow Batteries skal bygge batterifabrikk, og sikrer trafikk til og fra fabrikken på en forutsigbar måte.

aktuelt

Fra industri til bolig og rekreasjon:

Reguleringsplanen for Tangen Allé vedtatt

Under sist bystyremøte ble reguleringsplanen for Tangen Allé vedtatt. Planen ble første gang lagt ut til offentlig ettersyn på slutten av 2021, da det kom inn innsigelse fra Statsforvalteren og 16 merknader. Revidert plan ble lagt ut i fjor – og nå endelig vedtatt med 33 mot fire stemmer.

De som stemte for planen var 13 Ap, 2 KrF, 1 V, 3 SP, 1 Arendalslista, 8 H, 3 FrP, 1 Hp, 1 Pp, mot 2 SV, 1 MDG, 1 UAVH.

Et tilleggsforslag fremmet av Einar Krafft Myhren om å øke antall sykkelparkeringer under tak de 60 til 100 prosent falt med 19 mot 18 stemmer.

Planområdet ligger på Tangen er på 222 dekar, og omreguleringen av området skjer som følge av at de store industriarealene og bygningene skal bli et attraktivt boligområde og rekreasjonsområde for allmennheten.

Boligområdet skal ifølge den nå vedtatte planen ha varierte leilighetsstørrelser og gode uteoppholdsområder. Dagens industribygninger skal rives, og nye leilighetsbygg for 180-250 boenheter med tilhørende grå og blågrønn infrastruktur etableres i området.

Planforslaget er endret fra høringene på grunn av innsigelser og innspill som ble mottatt, men hovedmålsettingen består selv om noen formål i reguleringsplanen er tatt ut.

Kommunedirektøren skriver i sakens dokumenter at planforslaget etter endringene fremdeles viser et spennende prosjekt som følger opp flere av føringene i kommunens arealpolitikk. Forslaget er godt presentert med gode rapporter og analyser.

Området er mye brukt, både landområdene og vassdraget rundt. Den kommende omleggingen vil kunne påvirke mye både med tanke på landskap, naturverdier og allmennhetens bruk.

Dette ble diskutert i førstegangsbehandlingen, og flere av innspillene tar opp igjen disse spørsmålene.

Kommunedirektøren anbefalte i førstegangsbehandlingen endringer for å senke høyden på bebyggelsen, men vil på grunn av den politiske diskusjonen og vedtak som ble fattet av kommuneplanutvalget ikke foreslå dette på ny.

De økonomiske konsekvensene for kommunen knyttes mest opp til driften av natur- og rekreasjonsområdene som er beregnet til en halv million kroner årlig.

Konfirmasjon:

Stort flertallet velger Kirkelig konformasjon

Arkivfoto: Colourbox

Tallet for kirkelig konfirmasjon er høyere enn hva som kommer fram i media basert på Den Norske Kirke alene.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Flere medier har de siste ukene skrevet om endringer i konfirmasjonslandskapet. Bakgrunnen er ferske tall fra Den norske kirke sett opp mot tall fra Human-Etisk Forbund.

- Tallene for kirkelig konfirmasjon som ofte kommer frem i media er ofte kun basert på tall fra Den norske kirke. Overskrifter som «for første gang konfirmerte flere seg humanistisk enn kirkelig» kan derfor være misvisende. Kirke-Norge er ikke bare Den norske kirke! Og konfirmasjonstallene blir høyere når vi ser hvor mange som blir

konfirmert i en av de øvrige medlemskirkene i Norges Kristne Råd, sier generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd.

- I tillegg er det flere av migrantmenighetene som ikke har konfirmasjon.

Han viser til ferske tall som Norges Kristne Råd har innhentet fra sine medlemskirker utenfor Den norske kirke. Disse viser samlet sett at minst 3326 har konfirmert seg i en av disse i 2022. Tallene er trolig enda høyere, ettersom flere menigheter fortsatt ikke har rapportert inn tallene.

Det største antallet konfirmanter finner vi i Den katolske kirke hvor 1088 ble konfirmert og Pinsebevegelsen hvor mer enn 900 ble konfirmert. Det samlede tallet for konfirmanter som velger kirkelig konfirmasjon er derfor 35822, noe som gjør at Norges Kristne Råd sine medlemskirker inkludert Den norske kirke har en prosentandel på 54,6% av årskullet. I flere av Norges Kristne Råd

sine medlemskirker stiger også antallet konfirmanter.

Erhard Hermansen viser til et par lokale eksempel fra fjoråret. I Vegårshei kommune valgte 60% av niende klassingene å konfirmere seg i Guds menighet

Vegårshei, mens i Herøy kommune på Sunnmøre ble rundt 25% konfirmert i Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Lignende eksempler finnes en rekke andre steder, og er også vedvarende over år.

FLERE KIRKESAMFUNN: - Kirke-Norge

er ikke bare Den norske kirke! Og konfirmasjonstallene blir høyere når vi ser hvor mange som blir konfirmert i en av de øvrige medlemskirkene i Norges

Kristne Råd, sier generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd.

Kommunesamarbeid om E18-byggingen

Fra Fylkesutvalget

Mens Nye Veier tidligere arbeidet med helhetlig plan for en sammenhengende strekning for E18-utbyggingen for strekningen Dørdal – Grimstad, arbeides det nå med fire separate strekninger og delprosjekter. Dette er strekningene

• Bamble, Kragerø og Gjerstad

• Gjerstad

• Gjerstad, Risør, Vegårshei og Tvedestrand

• Arendal og Grimstad.

Dette gjør det nødvendig med en litt annen organisering av de forskjellige kommunenes plan- og reguleringsutvalg og tilliggende underutvalg.

Nye Veier anbefaler å videreføre arbeidet med detaljreguleringsplan for E18 Dørdal-Tvedestrand, men etter verdioptimaliseringen blir det med ulike typer planprosess for de tre delstrekningene

på grunnlag av hvilke traseer prosjektet vil gå videre med. Kommunedirektøren i Arendal anser det da som hensiktsmessig å dele opp i tre delstrekninger mellom Arendal og Grimstad for å få en mest mulig effektiv planprosess for hver av strekningene, og anser det som fornuftig med egne politiske underutvalg for disse. Kommunedirektøren anbefaler derfor bystyret at Arendal kommune slutter seg til forslaget til nye vedtekter for det interkommunale plansamarbeidet etter plan- og bygningsloven om interkommunalt plansamarbeid og om reguleringsplaner. Disse vedtektene erstatter gjeldende vedtekter fra 19. august 2020.

Kommunedirektøren anbefaler videre at Arendal viderefører den eksisterende sammensetningen av underutvalget. Bystyret forutsetter at styret og underutvalget organiserer arbeidet på en slik måte at vedtakene blir godt forankret i de enkelte kommunestyrene og ber om at bystyret må bli holdt godt orientert om planprosessen underveis.

Reetablering av Agder Europakontor

Fylkesutvalget anbefaler fylkestinget at Agder Europakontor kan reetableres som en selvstendig virksomhet – primært som forening - utenfor fylkeskommunens organisasjon i samsvar med anbefalingene fra en regional arbeidsgruppe I vedtaket fra fylkesutvalget mener de at fylkeskommunedirektøren bør gis fullmakt til å koordinere arbeidet med å reetablere kontoret, og i den forbindelse avklare organisasjonsform og tilhørende juridiske spørsmål. Samt at fylkestinget ønsker at Agder fylkeskommune blir medlem av det nye kontoret og vil bli informert når det er etablert.

Fylkesutvalget forutsetter at Agder fylkeskommunes tilskudd til driften av kontoret fastsettes gjennom årlige budsjettvedtak i fylkestinget. Og at det bør gjennomføres en evaluering av kontorets virksomhet etter tre år. Næringsalliansen i Agder involveres tett i arbeidet fremover med mål om å gjøre kontoret tilgjengelig for næringsliv i hele Agder.

Sunn fylkesøkonomi

Driftsregnskapet for Agder fylkeskommune for 2022 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 193 663 311 kroner. Etter reglene i ny kommunelov må mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond. Fylkeskommunen har et positivt netto driftsresultat på 319 millioner kroner, og driftsinntekter på 6,3 milliarder kroner. Netto driftsresultat er 5,0 prosent av driftsinntektene. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Netto driftsresultat viser hva fylkeskommunen har igjen av driftsinntektene når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Driftsinntektene omfatter skatt og rammetilskudd, andre statlige/kommunale/private overføringer og refusjoner, konsesjonskraftsinntekter, samt salgs- og leieinntekter. Driftsutgiftene omfatter alle utgifter tilknyttet den fylkeskommunale virksomhetsog tjenesteproduksjonen.

APRIL-MØTET: Fra fylkesutvalgets møte 11. april.

Arkivfoto: Colourbox

Boligprisoppgang i hele landet

– Eiendom Norges regionsrapporter for første kvartal 2023 viser en oppgang i boligprisene i alle områdene i landet, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge i en pressemelding.

– Det er normalt med oppgang i første kvartal, men selv med dyrtid og høye renter er det sterk vekst i de fleste delene av landet, sier Lauridsen.

Sterkest utvikling i Norge i første kvartal hadde Sunnfjord i Vestland (+5,3 prosent), Lindesnes (+5,1 prosent) og Stavanger Vest (+5,0 prosent). Andre sterke områder var bydel Nordre Aker i Oslo (+4,7 prosent), bydel Frogner i Oslo (+ 4,6 prosent), Stavanger Nord (+4,6 prosent) og Haugesund og Karmøy (+4,6 prosent). Svakest utvikling hadde Vestby i Viken og Midt-Telemark og Nome med en oppgang på 0,1 prosent.

Det er også blitt solgt godt med boliger nasjonalt i årets tre første måneder. Det er kun i rekordåret 2021 det er solgt flere boliger i første kvartal.

To millioner skal pusse opp

I en fersk undersøkelse oppgir to millioner nordmenn at de planlegger å pusse opp de neste årene. Det viser en ny undersøkelse fra Fremtind, utført av Respons Analyse.

– Skal du pusse opp eller bygge på, anbefaler vi å prioritere tiltak som gjør at huset tåler fuktigere klima og mer nedbør. Klimarelaterte skader øker sterkt, sier skadeforebygger i Fremtind, Therese Hofstad-Nielsen, i en pressemelding.

Det er flest med høy inntekt som planlegger å pusse opp. En av fem, tilsvarende 330.000 nordmenn, opplyser at de ikke har råd til å vedlikeholde boligen sin. En like stor andel svarte at de prioriterer andre utgifter.

Fordelt på boligtype sier 59 prosent av de som bor i villa eller enebolig, at de skal pusse opp, mot 32 prosent av de som bor i leilighet. Det er færrest fra Rogaland som planlegger oppussing, mens det er flest fra Nordland.

Kilde: Fremtind

OPPGANG: Boligprisene har økt mest i Sør- og Vest-Norge. Her fra Svennevik i Lindesnes kommune.

Foto: Shutterstock / NTB

OPPUSSING: To millioner nordmenn har planer. Foto: Shutterstock / NTB

Trubadur:

Hektisk vår med konserter

– Det er hektisk, men der er sånn det skal være, forteller en jordnær Arly Karlsen.

Solgt til gull

Mannen med den dype røsten har lang fartstid som country-artist og fikk sin første gitar på midten av 60-tallet. I begynnelsen av 80-tallet startet han sammen med Arne Løland og Liv Jorunn Heia bandet «Western Swingers» som gav ut fem album før de ble oppløst i 1996.

– Det var en fin tid. Det ble utgitt 5 plater, som har resultert i tre gullplater. Hvem husker vel ikke «Trailerjenta», forteller Arly om da det hele startet for ham på Tveit.

Turnerer med bobil

I disse dager er Arly på turne alene med sin gitar. Med bobilen går turen til Østlandet og helt opp til Trøndelag. I 2001 startet Karlsen for seg selv og ga ut sitt første soloalbum i 2003 «Beyond The Mountains». Siden kom «Country Home» i 2005 og «Sweet Honkey Tonk». Han har gjennom tidene utgitt 13 plater, både som solo-artist og sammen med andre.

I 2007 etablerte han sammen med sine kolleger G. Thomas og Ove Støylen, The European Highwaymen. Det ble et populært samarbeid og de ga ut platen «Spinning», som ble innspilt i Nashville med Bobby Bare som produsent. I de senere årene har Steffen Jakobsen erstattet Ove Støylen.

Spilt med mange stjerner

Arly har opptrådt sammen med mange av countrymusikkens legender opp gjennom årene, bl.a. Bobby Bare, Gene Watson, Bellamy Brothers og Joanne Cash.

Hans siste soloalbum, «Lost and Found», som ble sluppet i fjor, øker i popularitet og låter fra den plukkes stadig opp av forskjellige radiokanaler. Nå er låta «Boom Chicka Boom» listet på Sørlandsradioen.

Tilbake hvor det startet

Arly Karlsen bor for tiden i Arendal, etter noen år på Birkeland, og opptrer naturligvis mye på Sørlandet.

– Countryfestivalen på Ose gjenoppstår til sommeren etter pandemien. Det er 40 år siden den første festivalen ble arrangert i «Countryfestivalenes vugge» på Ose. Festivalen er fra torsdag 6. juli til lørdag 8. juli. Jeg var der på den første festivalen, men kun som publikummer, ikke artist.

Karlsen nevner også Posebyhaven Scene som startet opp i 2022, lokalisert i Posebyhaven i Kristiansand. Der skal han holde konsert sammen med Åsmund Åmli og band den 24. mai.

– Artisten Stein Roger Sordal har gjort

en kjempejobb med etableringen av Posebyhaven Scene forteller Arly.

Snart jubilant

Til neste år runder artisten 70 år, hvilket vil bli markert som seg hør og bør. Den joviale countryartisten har ikke tenkt å gi

seg med det første.

– Jeg har god energi, er i god form og ser frem til mange konserter i 2023 avslutter sympatiske Arly Karlsen.

ARENDAL: Arly Karlsen (69) startet sin musikalske reise på slutten av 70-tallet, og har siden den gang opptrådt i inn- og utland. Denne våren turnerer han på Østlandet, i Trøndelag og på Gran Canaria.

KULTUR

Kunstneren fra Jamaica:

–Om få uker starter jeg mitt eget

Alando Bernard har drevet med kunst siden han var 11, og driver både med dekor av klær, malerier og tatoveringer. Om få uker åpner han.

Opprinnelig fra Jamaica, har Alando allerede rukket å sette et lite spor på Arendal by, da han var med og dekorerte deler av fengsel hotellet i Arendal. Utenfor holdt han også en life-painting session, mens forrige uke underviste han sin egne paint and sip male workshop på hotellet. -Vi hadde det kjempegøy sammen med

en gjeng fra Jæren, som besøkte fengselet i forbindelse med teambuilding. I alt var vi 30 stk! Alle fikk i oppgave å male sommerfugler. Veldig moro, forteller kunstneren som sllipper inn i lokalet for en liten titt.

Vil holde kurs

Kunstneren vil også etter hvert kunne tilby enkle kurs i maleri, tegning og maling på klær. Hjemme i Jamaica dekorerte han blant annet sko og jakker. Og var aldri fri for jobb. Jeg har drevet med dette siden jeg var liten gutt, og har alltid måtte gjøre noe kreativt, fortsetter han.

- Jeg har også fått veldig god respons fra folk på arbeidet jeg gjør hittil. Det ligger

i blodet mitt og jeg tror alle kunstnere er født med en følelse av at de bare må gjøre dette, hvis ikke får de bare vondt i kroppen, forklarer Alan videre.

Street art

Inne i sitt nye lokale i Vestregate, side om side med butikken Trespråk, finner vi et bilde han har malt. Bildet viser mye kjendiser fra film og serier, satt sammen til en college.

Tegnerdualtforhånd?

-Dette arbeidet har jeg satt sammen ved hjelp av prosjekter, men jeg kan så klart også tegne for hånd. Det ville tatt mye mer

tid å lage det i så fall. Jeg liker street at godt, og liker også å male kjendiser, forteller han.

-Akkurat nå driver jeg å male ferdig lokalt og forsøker å få alt på plass. Jeg har dsv. ikke noe musikk, for mobilen har jeg lånt vekk til naboen, ler han. Jeg liker også Arendal veldig godt og flyttet hit for to år siden for å være med barna mine. Det er mange flinke kunstnere her i byen.

Hvaserdufordegålærebort?

-Jeg ser for meg å lære bort enkle malekurs, samt hvordan man kan male direkte på stoff eller klær. Det går veldig greit ann, men du må huske å ta i bruk tekstilmaling.

Street-art: Et av arbeidene til Alando, hvor han har tegnet og malt inn ulike kjendiser.

Alle foto: Rudolf Aarli Salvesen rudolf aarli SalVeSen post@arendalstidende.no

KPI

opp 6,5 prosent siste tolv måneder

Konsumprisindeksen (KPI) steg 6,5 prosent fra mars 2022 til mars 2023. KPI-JAE steg 6,2 prosent samme periode. Strømprisene bidro mest til at tolvmånedersveksten økte fra februar til mars. (SSB)

eget kunststudio og kurslokale

LIFE-PAINTING: En tilhenger utenfor fengselshotellet dekorert av Alando under en life-painting session.

Fengselshotell: Flere malerier laget på bestilling for fengselshotellet i Arendal.

Selv har jeg malt et bilde av the Joker på en jakke. Alle som ser den sier med en gang at de syns den ser rå ut. Jeg gjør selvfølgelig også andre ting alt etter som.

Nåråpnerdu?

Jeg satser på å åpne i løpet av tre ukers tid. Mot sommeren planlegger jeg også å gjøre noe på utsiden av lokalet så folk kan

bli bedre kjent med meg. Nordmenn har ingen ting å være flaue for, og må bare ta kontakt eller spørre om de ønsker å lære seg å tegne og male.

sneaker-art: Maling på sko er også en lidenskap, her påført med tekstilmaling.

Jeg håper så klart så mange som mulig kommer innom, avslutter Alan.

Gjenbruk:

Disse drivhusene bygger

Drømmer du om drivhus i hagen? Med fine gjenbruksmaterialer kan bygningen bli både rimelig og solid.

KaRen GjeRmundRød / nTB

– Dette er billigere og langt mer solid enn et kjøpedrivhus, noe som føles bra siden vi bor et sted der det blåser mye, sier Mariann Svingen i Valdres.

– Jeg er så stolt av fronten, med det flotte vinduet fra 1800-tallet som sitter over dørene, forteller hun.

Det hele startet med at hun og mannen Egil Bjørsland ønsket seg et lite drivhus til å dyrke tomater i.

– Så kom jeg over en reportasje i et blad om et lite veggdrivhus laget av gamle vinduer. Det inspirerte oss til å samle gamle vinduer selv.

Fine funn

Drømmen vokste til en plan om å lage et stort, frittstående drivhus. Det skulle kunne brukes året rundt, til både dyrking og hygge.

– Vi fulgte med på Finn og Facebook, samt at vi jevnlig besøkte den lokale miljøstasjonen. Der fant vi verandadører, to store trekantvinduer, et blyglassvindu og masse gammel murstein, forteller Svingen.

Basert på det de hadde fått tak i, tegnet de en skisse. Trekantvinduene la føringer for formen på drivhuset.

– Vi var nøye på å regne ut riktige mål. Da sommeren kom, startet vi med å støpe en ringmur som gikk cirka 60 cm ned i bakken, for at drivhuset skulle stå støtt også om vinteren med tele i bakken, påpeker hun.

Reisverket snekret de etter målene på tegningen. Nederst på veggene i fronten murte de opp hvit murstein, før vinduer og dører ble satt inn. Taket er av plastplater, og gulvet består av rød, gammel teglstein med patina.

– Den ene enden av drivhuset har åpent bed der det ikke er lagt mursteinsgulv. Her vokser vindruene. Vi murte også en vannkum for å ha temperert vann til vanning. Og vi la inn strøm som holder drivhuset frostfritt fra 1. april til 1. november, forklarer hun.

Fire vinduer i bakkant av drivhuset kan åpnes, og på to av disse er det montert automatiske vindusåpnere. To av lukene på kortveggene kan også åpnes for lufting.

Rundt i landet

Et lite sveip rundt i landet viser at mange har tenkt som Svingen og bygget seg funksjonelle drivhus av gjenbruksmaterialer.

I Sandefjord har Christine Dahl laget seg et hus der både kyllinger og agurker stortrives.

– Vi snekret et reisverk i «to-tom-fire», brukte gamle vinduer vi hadde stående, og kledde huset med resteplank. Snart skal nye kyllinger ut og rufse og rafse fram til jeg setter ut agurkene i mai, forteller Dahl.

En annen som har vært kreativ med gamle

vinduer, er Ellen Fullumoen i Sør-Odal.

– Her dyrkes det fram planter, i tillegg til at huset fungerer som en utestue, forteller hun.

Ønsker man et mindre prosjekt, kan et selvbygd «drivskap» være en ypperlig løsning. Et slikt har Lill Unni Henriksen i Kongsvinger bygd seg.

– Vi bruker det til nysådde planter om våren for å verne dem mot frost. Når de plantes ut, fyller vi miniveksthuset med urter, forteller Henriksen.

Drivhusprosjektet kan også gjøres enklere – med pallekarmer, rester av byggeplast og noen rette greiner. Karina Erstad i Samnanger har flere slike billige og funksjonelle løsninger på tomta.

– Jeg er veldig fan av å bruke de ressursene vi har tilgjengelig, fastslår hun.

Vil man ikke spikre eller snekre i det hele tatt, kan man kopiere den fleksible løsningen til Kristin Standal Søvik i Fana. Hun har brettet ut doble vinduer over plantekassene for å gi småplantene ly mot kalde vårvinder.

Stødig i ti år Tilbake i Valdres forteller Mariann Svingen at drivhusprosjektet – fra idéstadiet til et ferdigreist veksthus – har vært en givende reise.

– Vi føler at vi har lyktes godt med tankene og ideene vi hadde. Drivhuset er nå ti år gammelt og har stått stødig gjennom vær og vind. Et selvbygget drivhus er tingen på steder med værutfordringer, mener Svingen.

TReKanTVInduene BeSTemTe FORmen: Mariann Svingen fulgte med på Finn og Facebook og besøkte jevnlig den lokale miljøstasjonen for å samle

Små endringer i boligprisene

Sesongjusterte tall fra prisindeksen for brukte boliger viser en nedgang på 0,3 prosent fra 4. kvartal 2022 til 1. kvartal 2023. (SSB)

du selv

samle vinduer. Deretter tegnet hun og mannen Egil Bjørsland en skisse basert på gjenbruksmaterialene.

Foto: Privat

Hun råder andre som planlegger drivhus, til å tenke grundig over hva man vil bruke det til, og hvor det er best å plassere det på tomta. I tillegg må man ha en god skisse basert på det man har av gjenbruksmaterialer før man setter i gang.

– Gjør solid grunnarbeid. Velg tak etter hvor mye vind det må tåle. Har du råd, så velg gjerne polykarbonat. Monter automatiske vindusåpnere. Innlagt strøm og vann kan være kjekt å ha, dersom man har budsjett til det, sier hun.

Et naturlig midtpunkt i hagen

Svingen synes det er veldig praktisk å ha et annet sted enn stua til alle frøplantene om våren. Drivhuset er også velegnet til lagring av hageredskaper om sommeren og hagemøbler om vinteren.

– Om våren bor alle frøplantene våre i drivhuset før de plantes ut. Om sommeren og høsten bruker vi drivhuset på regnfulle dager til kos. Det samme gjør vi om vinteren. Da tenner vi tenner levende lys i vinduene og setter på varme. Vi koser oss skikkelig der og synes at gjenbruken lager en helt spesiell atmosfære.

Drivhuset har blitt et naturlig midtpunkt og smykke i hagen.

– Det aller beste med å ha drivhuset er at vi har et sted der vi kan trekke oss tilbake og bare nyte den spesielle atmosfæren og stillheten, og samtidig være midt i hagen, sier hun.

GJENBRUK: Reisverket er det eneste som er nytt i Lill Unni Henriksens veksthus i Kongsvinger. – Bakvegg, sidevegger, hyller og taktegl er fra et gammelt uthus. Dørene er to gamle sprossevinduer malt med dekkbeis, forteller hun. Foto: Privat

ENKLERE VARIANT: – Dette drivhuset er laget av materialer og byggplast som var igjen etter andre byggeprosjekter. Pallekarmene er plassert opp ned, slik at hjørnebeslagene holder drivhuset på plass, forteller Karina Erstad i Samnanger. Foto: Privat

KULTUR

Innholdsrik årbok fra Stokken historielag

Stokken historielag og Eydehavn Museet er klar med sin årbok nummer 11. En flott gjennomarbeidet og illustrert dokumentasjon fra den gamle kommunen som ble fusjonert inn i Moland kommune i 1962.

Redaktør for boken er også denne gangen Oddbjørn Johannesen, som ha hatt med seg en levende interessert skrivegruppe som har levert informative og gode historier. Og de her også hentet fram det aller første årsskriftet som historielaget ga ut i 1981 med tittelen «Årsskrift 1981» me3d blant annet Kåre Engbråten og Oddvar André Enggrav i redaksjonen. Hele dette årsskiftet som mange har etterspurt de siste prene, er nå trykket i sin helhet som første del av årets bok.

Årets redaksjonskomite har også hentet frem et annet spennende arkivmateriale som gir et levende bilde av Stokken gjennom mesteparten av forrige århundre, «Nitridposten». Dette var en internavis som ble utgitt gjennom mange år ved bedriften som ble etablert i 1912 og som sysselsatte flere hundre personer fram til nedleggelsen i 1975. Fra disse årgangene er det hentet fram større og lengre innlegg som viser livet i Stokken både sosialt, økonomisk og politisk i tillegg til utviklingen internt i denne hjørnesteinsbedriften for hele regionen.

Ellers inneholder den 280 sider store boken en rekke nye artikler.

Bård Andersen skriver blant annet om Harstein gård på Eydehavn og om sagbruket i Bekkevika. Inge Bethelsen ta for seg Gundersbu under Nadsland. Per Edvard Andersen henter fram historien om Frisøya av glemselen, og Einar

Bjørn Vigerstøl har en lengere artikkel om Mørnes, og han har vært i museets kjeller og funnet Nitridposten. Oddbjørn Johannessen skriver om industriplanene som forsvant.

Blant de mange artiklene er også en interessant historie under tittelen «Fra Svalbard til Eydehavn» av Dag Jonassen, om Ole Martin Juliua Lillegaard og hans famille. Blant høydepunktene i boken er kapitlet Krig og fred - Barndomsminner» skrevet av Ottar Lundstøl som nå er godt passert de 90 og er en glimrende forteller og formidler.

Boken er produsert av Gaveca Forlag.

FY l D ig O g i NT erss ANT: Årboken fra Stokken historielag er blitt et fyldig og interessant dokument som gir et levende bilde av folk og samfunn, næringsliv og politikk fra den gamle industrikommunen.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. vigersTøl post@arendalstidende.no

re DKT øre N: Redaktør for boken, Oddbjørn Johannesen.

VI TRENGER DEG

Bli en livredder du også!

Støtt oss med et valgfritt beløp på

VIPPS # 2366

HENNING GLAD

GLASSHEISEN

Glassheisen» er Henning Glads fjerde roman, etter at han debuterte med boken «En glad gutt». Boken er blant de første i Norge som tok opp temaet om hvordan mannlige ofre etter seksuelle overgrep har måttet takle livet. I sin nye roman tar han leserne til et veiløst samfunn utenfor Arendal. Her kommer vi nært på personligheter hvor relasjoner og utfordringer trollbinder leserne. Med god presisjon balanserer han humor og varme rundt alvorlige temaer de aller fleste av oss møter en gang i livet.

Mening

Hverdagsprat:

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Bilen min har fått kreft (rust)

Jeg begynner å lure på om bileiere liker å tape penger. Likevel er det jo fantastisk å bare kunne sette seg inn å kjøre de få km det er ned til jobben.

Det siste året har jeg blitt litt rundere rundt magen, og i fjor fikk jeg skaffet meg min første bil i en alder av 33 år. En liten Hånda Jazz, eller Honda Fitta som den egentlig skulle hete.

Ikke bare ble jeg fort vandt til luksusen av å sitte i en bil, men det ble også temmelig mye gomling av snacks og redbull på veien hit og dit. Sykkelen min ha jeg ikke rørt på godt over ett år. Livet med en bil er på mange måter ganske så behagelig, men det koster.

Mye må fikses

Når du har en bil, er det jo stadig stadig nye utgifter å forholde seg til, som jeg ikke har vært vant med før. Først og fremst bensin, så forbruksvarer som spylervæske, vindusviskere og lykter. Det skal jeg jo så klart alltids klare, for det er jo helt nødvendig tross alt.

Videre som vi alle vet, så må man jo også ha et par sett med dekk for sommer- og vinterføre, og fordi jeg ikke bremser så mye fordi jeg kjører som en pensjonist, hadde bremseskivene mine nå også klart å ruste! Jeg var heldig å fikk dem til halv pris, men. Det koster…..

Suger-car-owner

Å eie en bil føles på mange måter litt som om en flott dame (eller mann i disse moderne tider) har fått fri tilgang til bankkortet ditt, fordi du liker det. Plutselig må du ut med x-antall tusen på ditt, så datt og ikke bare det, men om du ikke vasker den eller kjøper deg en flott garasje, kan den i tillegg ruste. Nå har bilen min også fått det så det holder.

Biler er med andre ord ikke særlig tilpasningsdyktige, og hadde lett død ut i naturen alene. Nær sagt så var de vel kanskje litt bedre bygget før, men akkurat som moderne hus er ikke materialene

vi bruker, lenger egnet for særlig langvarighet. Salt er også en favoritt i Norden på de norske veiene. Litt som kreftfremkallende stoffer for oss mennesker.

Lyspunkt Heldigvis når alt dette er overstått, betalt

og i orden, er det lite som slår følelsen av frihet, komfort og eventyr med en bil.

Og Honda Jazzen min er både billig i drift og en av de mest romslige bilene for oppbevaring jeg har sett på grunn av at baksete og bagasjen er så rundt formet.

Fremover skal jeg fortsette og eie en bil, men har innsett at jeg må begynne å lære meg å ta bedre vare på den, og det har jeg definitivt lært på den dyre måten…

RudoLf AARLi SALveSen post@arendalstidende.no

Flosta – kollektivtransportens siste utpost?

MENING

«Mamma? Kan du hente meg på Saltrød kl18?» Min yngste datter ringer meg enda en gang denne uken og spør om å bli henta. Slik er hverdagen for alle oss som bor her ute i Flosta og omegn. Kollektivtilbudet eksisterer ikke etter kl17 eller i helgene.

«Mamma, jeg kan ikke fordra Kilsundcity, vi kommer oss jo ingen steder!!». Sier min 15-årige datter, med et hånlig trykk på «city». Dette er en lekse jeg hører nesten daglig. Hun vil som ungdommer flest, oppholde seg på ungdomsklubben på Eydehavn eller i Arendal sentrum. Da må mor Anniken eller pappa Helge ta bilen fatt. Og selvfølgelig så må vi kjøre. Det er alle foreldres «lodd» her i livet. Vi føler oss mange ganger som en taxi-sentral. Men likevel føles det urettferdig.

Hvis man bor på Eydehavn så kan man

komme seg hjem med buss helt fram til klokken 23 på hverdager. Men bor man på «feil» side av Neskil bru så er våre håpefulle avhengige av «foreldretaxi-sentralen». Visste dere at en av Arendal kommunes største private bedrifter holder til her i Flosta? Jo, dere leste riktig! Kitron er navnet og huser nesten 400 ansatte, ifølge proff.no. En av Arendals største og viktigste private bedrifter blomstrer her ute i havgapet!

Vi som bor her i Flosta har vært veldig heldige at Kitron valgte å flytte virksomheten sin fra Hisøya og til oss. Det bringer både liv og røre her ute, samt arbeidsplasser og vekst. Men det er ikke bare glitter og stas. Tvedestrandsposten hadde et oppslag forrige uke der de løftet parkeringsproblematikken som Kitron har fått den siste tiden.

For Kitron vokser! 60 nye ansatte har satt sine føtter i bygningen den siste tiden. I

forlengelse av dette trenger Kitron naturlig nok flere parkeringsplasser. Kitron er i dialog med Arendal kommune om å utvide parkeringsmulighetene for bedriften. Men vet dere hva? Noe som også ville løftet mulighetene, både for de ansatte på Kitron og ikke minst oss som lever og bor her i Flosta, er flere bussruter ut hit.

Til «kollektivtransportens siste utpost». Ja, for det slik det føles. Slik ståa er nå, så er det mer enn beskjedent hvor ofte det går buss hit. Nå har Arendal kommune en gylden mulighet til å få med AKT på å få økt antallet bussavganger. Kanskje 15-åringen min ikke villet vært så hånlig overfor «Kilsund-city» mer?

Vi skal heller ikke glemme at både kommunen og fylket har laget planer der man har en ambisjon om at skal man være med i det grønne skiftet. Det grønne skiftet innebærer blant annet å få ned utslipp. Da må flere naturlig nok benytte seg av

Sps forvridde historie om Noreg

Senterpartiets parlamentariske nestleiar Geir Pollestad tyr til svulstige vendingar og kreativ politisk historieforteljing når han for tida forsvarer regjeringa sin modell for skattlegging av havbruksnæringa – ein modell Senterpartiet sjølv var sterkt imot for berre halvanna år sidan.

I Pollestad si verd er det politikarane i Oslo som har skapt vekst og velstand i Noreg dei siste 100 åra – bygd på vasskraft og andre naturressursar i distrikta. No – i det herrens år 2023 – skal også havbruksnæringa takka vere Senterpartiet få lov å «bidra til fellesskapet» og «å ta steget opp i eliteserien av næringar som skal bygga Noreg vidare», for å sitere Geir Pollestad til NRK 3. april.

Når det gjeld å «ta steget opp i eliteserien», så er det freistande å minne Senterpartiet og Geir Pollestad på den vesle detaljen at fiskeri og havbruk allereie er landets største eksportnæring utanom olje og gass, men vi får la det ligge her.

For det mest alvorlege med Pollestad sin retorikk, er historieforteljinga om Noreg som eit land skapt ovanfrå – sentralstyrt frå byråkratiet og det sentrale politiske miljøet i Oslo.

Det er ikkje ei korrekt historieforteljing om korleis dagens Noreg har blitt til.

La meg ta min heimstad, Nordfjordeid på Vestlandet, som døme. Når vi i dag har vidaregåande skule, er det fordi private krefter i perioden 1850 til 1930 starta yrkesskule, gymnas og handelsskule. Først seinare har skulane blitt overtatt og ført vidare av det offentlege Noreg. Når vi i dag har sjukehus, er det heller ikkje staten si forteneste. Sjukehuset vart bygd og starta opp av privat initiativ på 1930talet, og først mykje seinare overtatt av det offentlege.

Dei første velferdsordningane til born og mødre i Noreg vart laga av private krefter som Sanitetsforeninga og andre, og først seinare tatt inn i ein offentleg velferdsstat. Sparebankane, som i dag er sentrale utviklingsaktørar og kapitalkjelder i heile Noreg, er heller ikkje skapt av Pollestad sin politiske nasjonale elite, men bygd opp nedanfrå.

For ikkje å snakke om mangfaldet av industribedrifter i nær sagt kvar minste krik og krok av Noreg. Dei er bygd nedanfrå, ikkje ovanfrå, alle som ei. Dei har skapt gode, trygge arbeidsplassar og

årvisst brukt opparbeidd overskot på å utvikle seg og lokalsamfunnet vidare. Dette er den ekte historia om Noreg. Havbruksnæringa er det førebels siste kapitlet i denne suksess-historia. Ringverknadene av havbruksnæringa er enorme. Næringa bidreg allereie sterkt til fellesskapet, både lokalt og nasjonalt. Gjennom å pløgje store verdiar inn i lokalsamfunna og kystregionane, og legge grunnlaget for mange andre bedrifter i andre bransjar langs kysten. Gjennom å betale skattar og avgifter – høgare enn mange andre næringar – til staten. Gjennom å produsere sunn mat og skaffe Noreg store eksportinntekter.

Venstre er klare for å forhandle med regjeringa om eit lakseskatt-forlik. For ja: Laksenæringa går godt, og kan bidra endå meir til fellesskapet enn i dag. Men det samla skattetrykket regjeringa foreslår, er altfor høgt for å skape nye arbeidsplassar, nye investeringar om meir vidareforedling langs kysten. Og når regjeringa kompaniskap med SV i tillegg kveler vekstkrafta også i andre distriktsnæringar med stadige høgare og til dels uføreseielege skattar, då er summen av dette alvorleg for distriktsog kyst-Noreg.

kollektivtrafikk. Å ha et anstendig kollektivtilbud burde gjelde for HELE Arendals kommunes innbyggere, også for dem som velger å bosette seg et lite stykke utenfor bykjernen. Så i et miljøperspektiv og ikke minst for å unngå enda mer biltrafikk og slitasje på veier som flere steder er langt over middagshøyden, ville dette være en vinn-vinn-situasjon.

Både for Kitrons ansatte og ikke minst for lokalbefolkningen på omtrent 1400 sjeler som bor her. Og i ferier og om sommeren er det enda flere her ute, som helt sikkert også villet hoppet av glede hvis busstilbudet hadde tatt seg en tanke opp!

Anniken Solfjeld Pedersen Flosta-patriot og listekandidat på 10. plass for Arendal Arbeiderparti

Skriv ikkje om historia, Pollestad. Ikkje lat som det fyrst er no havbruksnæringa blir «løfta inn i det norske fellesskapet». Der er ho allereie, og har vore det i 30 år. Sps parlamentariske nestleiar burde vite dette betre enn å argumentere for stadig meir skatt på distriktsnæringar som eit slags politisk kjærleiksbarn mellom økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe og Raudt-leiar Bjørnar Moxnes.

Venstre har vore med å bygge Noreg sidan 1884. Men vi har aldri innbilt oss at vi bygger Noreg åleine. I mi og Venstre si verd er lokalsamfunn og fellesskap to sider av same sak. Styrker du lokalsamfunna og det lokale næringslivet, styrkar du fellesskapet. Og havbruksnæringa er for lengst ein del av det fellesskapet – fellesskapet som byggjer Noreg.

Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant og næringspolitisk talsperson for Venstre

Alle skal med i boligmarkedet

mellom de som har mest og dem som har minst.

Vi gikk til valg på å gjøre noe med de økende forskjellene mellom folk, og da må vi ta aktive grep i boligmarkedet som i dag er den største katalysatoren for de økende forskjellene mellom de som har mest og dem som har minst. Tilgangen til boligmarkedet er begrenset. Vi vet at særlig unge sliter med å komme inn på boligmarkedet, og at nåløyet er enda smalere i de større byene som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vi gikk til valg på å gjøre noe med de økende forskjellene mellom folk. Da må vi ta aktive grep i boligmarkedet som i dag er den største katalysatoren for de økende forskjellene

Kommunene en av de viktigste rollene i boligpolitikken, og har ansvaret for å bygge boliger. Rundt om i hele landet har vi fremoverlente politikere som jobber hardt for at flere av innbyggerne deres skal komme seg inn på boligmarkedet. De er avhengig av at vi som sitter på Stortinget og i Regjering følger opp med lov- og forskriftsendringer, slik at ordførerne kan realisere deres sine politiske visjoner om å skape et boligmarked for alle.

I Stavanger har vår ordfører Kari Nessa Nordtun gått i bresjen for en ny boligpolitikk. Kommunen har nylig satt av 100 mill. kr til å finne løsninger for en finansieringsordning for boligkjøp for folk som sliter med å få kjøpt seg bolig.

I Oslo, med Raymon Johansen i spissen,

har de etabler nyskapingen OsloBolig der man kan kjøpe en bolig sammen med kommunen. Er man førstegangskjøper og tjener under 600 000 kr i året, eller har eid bolig tidligere og ønsker å komme tilbake på boligmakede, men tjener under 7500 00 kr i året, fyller man kriteriene for å bli en del av boligkjøpsmodellen. OsloBolig kjøper boliger fra utbyggere og selger dem til målgruppen. Denne ordringen er et spleiselag med flere aktører som bidrar til at flere kan realisere boligdrømmen sin. Vi har gjort endringer i utlånsforskriften for å dempe boligprisnedgangen vi opplevde i høst, og vi har lagt inn klimakrav i byggeprosessen av nye boliger. Vi er også i gang med forskriftsendringer, sånn at det blir lettere for flere å kjøpe bolig med Leie til eie eller andre boligkjøpsmodeller. Dette gjør vi for å støtte opp de

innovative nyskapingene som skjer iblant annet Oslo og Stavanger. Boligpolitikk betyr noe for oss alle. Det handler om våre hjem, og som for noen få år siden var det stedet vi tilbrakte all tiden vår. Boligpolitikk er viktig fordi det oppleves nært og personlig. For Regjeringen er det viktig at flere har et trygt sted å bo. Derfor forsetter vi arbeidet med å gjøre boligmarkedet tilgjengelig for flere, og da vil flere kunne eie sin egen bolig.

Gåsemyr Staalesen, Ap, boligpolitisk talsperson

REISE

Lagde sin egen drømme-airbnb

Oslo har mange vanlige hoteller, men også en underskog av originale og ofte ganske billige muligheter. Jørn Lein-Mathisen har gjort en sveitservilla om til et sosialt overnattingssted. Midt blant lavblokker fra

etterkrigstiden, innerst i Olav Kyrres gate i Oslo, troner en enslig, rødmalt sveitservilla. E18 og Frognerkilen ligger rett nedenfor hagegjerdet.

Det er under et år siden Jørn LeinMathisen (50) kjøpte det store huset. Kort tid etterpå åpnet han det første av husets rom for gjester.

– Og ganske fort tenkte jeg at dette er jo utrolig koselig, sier Jørn.

I utgangspunktet var planen å leie ut rom i huset for å finansiere vedlikehold og oppussing, og etter hvert konvertere deler av huset til leiligheter han kunne selge – og beholde én han skulle bo i selv.

Fra 80 land til Frogner

I den romslige stuen med nær fire meter under taket, sitter Jørn i en sofa han har skaffet seg nesten gratis. Salongmøblementet er litt slitt, men har ifølge Jørn en fin fortid – fra den franske avdelingen under verdensutstillingen i Stockholm på slutten av 1800-tallet.

– Alle møbler i huset er kjøpt gjennom Finn eller på loppemarked, forteller han.

I dag er villaen, som i sin tid var den innerste av strandvillaene langs Frognerkilen, omdøpt av Jørn til «Villa Internationals». Gjestgiveriet har ti rom, flere av dem med sørvendte vinduer og utsikt over til Bygdøy.

Selv er Jørn opprinnelig fra Karmøy. Hele sitt voksne liv har han reist mye, både i fritiden og via ulike jobber – blant annet som rådgiver for Erna Solberg. Men selv om han har vært i 80 land, har han aldri funnet det perfekte overnattingsstedet.

– «Villa Internationals» er mitt forsøk på lage min egen drømme-airbnb, forteller han.

Kommer i prat

De ti rommene fordeler seg over to etasjer, pluss ett i trappa opp mot loftet. Noen av dem er svært enkelt innredet og kalles «Oslo International Rooms» når man søker dem opp på nettet. De som har litt høyere standard, finnes man under betegnelsen «Villa Internationals».

De billigste rommene kan koste ned mot 500 kroner natta, mens de dyreste ligger på 1200 kroner.

– Mange av gjestene er utenlandske turister. Alt fra historieprofessorer fra

Berlin til rockeband fra Iran, sier Jørn. På kjøkkenet i andre etasje sitter en av gjestene, Tone, som har bodd her noen dager mens hun venter på overtakelsen av et nytt hus.

– Da jeg så prisen, tenkte jeg at det var et sånt sted med gjennomtrekk av bare backpackerungdommer, men det har det virkelig ikke vært. Her har det vært familier og vennegjenger, eldre og unge. Dette er et sted som passer for folk som liker å møte andre, sier hun.

– Jeg ønsker at det skal være et sted der

gjestene kommer i prat og omgås. Jeg blir ofte venner med dem, forteller Jørn selv. Mens vi prater med Tone, suser han rundt og snakker med gjester og fikser småting.

– Det er jo hjemmet hans, og man oppfører seg egentlig som om man er på besøk. Å treffe de andre gjestene blir som å møte Jørns venner, sier Tone.

Ikke alle forstår

Jørn forteller at ikke alle har skjønt hva slags overnattingssted dette er.

– Ikke alle liker konseptet. Det kom gjester

ORIGINALT: I et område preget av lavblokker har Jørn Lein-Mathisen, her med katten Skye, skapt Villa Internationals i en gammel sveitservilla.

Produsentprisindeksen (PPI) falt med 3,5 prosent fra februar til mars. Nedgang i naturgassprisene forklarer mesteparten av nedgangen. Industrien hadde en liten prisoppgang, hvor næringsmiddelindustrien bidro mest. (SSB)

drømme-airbnb

Flere interessante overnattingssteder i Oslo

GJESTER: Jørn er en vert som liker å slå av en prat med gjestene. Tone har bodd i huset noen dager mens hun venter på overtakelsen av en ny bolig. Hun forteller om et veldig sosialt sted.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

fra Israel for ikke lenge siden, de snudde omtrent i døra da de ikke fant en resepsjon. Det skjer en gang iblant. Dette er gjerne folk som ikke har tatt seg tid til å lese beskrivelsen min, sier Jørn, før han gjengir kortversjonen: – «This is a home, not a hotell».

Jørn eier hele huset, bortsett fra kjellerleiligheten. Der bor en fransk kvinne som driver et cateringfirma med leveranser både til ambassadene i strøket og Jørns gjester.

– Villa Internationals er prosjekt under

utvikling, der det spontant kan oppstå en pianokonsert, for eksempel, sier Jørn.

Han forteller at 20 til 30 av gjestene allerede har kommet tilbake en eller flere ganger.

– Planen var som sagt å lage leiligheter i andre etasje og selge dem, men dette er så gøy at jeg vet ikke lenger. Jeg er en vert som har lyst til være her. Det er jo litt rart, for det har aldri vært min drøm å drive et overnattingssted.

Camillas Hus er oppkalt etter en av husets første leietakere, forfatteren Camilla Collett.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Mathilde Rübberdt, kommunikasjonsrådgiver i Visit Oslo, trekker fram flere muligheter for å bo litt annerledes under et Oslo-opphold.

– Att Revier i Kvadraturen har eget kinorom. Att Stays åpner i blystadvillaen på Torshov i år. Hotelldirektøren bak konseptet Att er Wilhelm Hartwig, tidligere direktør på Amerikalinjen, forteller hun.

Att Revier i Kvadraturen har 65 rom og leiligheter. Et tomannsrom koster fra 1500 kroner. Hotellet har ikke resepsjon, i stedet er det bar og restaurant i første etasje. Målgruppen beskrives som «den selvstendige reisende».

Sommerro, bygningen som tidligere huset Oslo Lysverker ved Solli Plass, er i utgangspunktet et forholdsvis kostbart overnattingssted. Men Rübberdt forteller at hotellet har små loftsrom øverst som er billigere. Disse koster rundt 2000 kroner natten for to.

Det finnes også flere bygårder som er konvertert til overnattingssteder. Frogner House Apartments har steder på Frogner, Vika, Majorstuen og Grünerløkka. Her finner man tomannsrom til under 1500 kroner natten.

The Apartments Company opererer i samme sjanger, med flere steder på Frogner og i Homansbyen. Blant annet «The Sweet» i en fredet gård i Josefines gate 30, som har ett-, to- og treromsleiligheter med opptil fire sengeplasser. Prisen per natt starter på cirka 1500 kroner.

Rübberdt nevner også Camillas Hus, et «boutiquehotell» i en litt høyere prisklasse. Det åpnet i 2016 og har sju rom med høy standard og ulike uttrykk i en historisk stil. Et dobbeltrom koster fra 2950 kroner. Hotellet ligger rett bak slottet, i en bygning fra 1845 som skal være et av Oslos eldste sveitserhus. En de første leietakerne i huset var forfatter Camilla Collett.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

LUFTIG: Jørn Lein-Mathisen forteller at han har pusset opp hver centimeter av førsteetasjen, mens møblene er fra loppemarkeder eller Finn. Foto: Gorm Kallestad / NTB

COLLETT: «Boutiquehotellet»

Stort bildekryssord 16 2023

Side: 1/6

UKE 16 – 2023

Minikryssord:

UKE 16 – 2023

Mandag 17. april

Mandag 17. april

Vannrett

1. Millennium

Vannrett

8. Skitten

1. Millennium

9. Gitter

8. Skitten

Loddrett

1. Snodd

Loddrett

2. Styre

1. Snodd

3. Helleredskap

2. Styre

10. Strømmet

9. Gitter

11. Husdyr

10. Strømmet

11. Husdyr

13. Fortrinn

13. Fortrinn

14. Imøtegå

14. Imøtegå

16. Våpenlager

19. Liste seg

16. Våpenlager

19. Liste seg

20. Redusere

20. Redusere

Vannrett:

Vannrett:

4. Falsk

3. Helleredskap

4. Falsk

5. Holdt i det uvisse

5. Holdt i det uvisse

6. Håndverker

6. Håndverker

7. Score

7. Score

11. Tennisslag

11. Tennisslag

12. Blodåre

12. Blodåre

15. Endog

15. Endog

17. Plantedel

17. Plantedel

18. Røre

18. Røre

1. Millennium 8. Skitten 9. Gitter

1. Millennium 8. Skitten 9. Gitter

10. Strømmet 11. Husdyr 13. Fortrinn

10. Strømmet 11. Husdyr 13. Fortrinn

14. Imøtegå 16. Våpenlager 19. Liste seg

14. Imøtegå 16. Våpenlager 19. Liste seg

20. Redusere

20. Redusere

Loddrett:

Loddrett:

1. Snodd 2. Styre 3. Helleredskap

1. Snodd 2. Styre 3. Helleredskap

4. Falsk 5. Holdt i det uvisse

4. Falsk 5. Holdt i det uvisse

6. Håndverker 7. Score 11. Tennisslag

6. Håndverker 7. Score 11. Tennisslag

Stort bildekryssord 16 2023

AØL ANDAKTSFORM SEIGETOMA

Side: 1/6

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Til bunns med Fredensborg

Historien om Leif Svalesen og hans dykkerkolleger som fant slaveskipet Fredensborg utenfor Arendal i 1974.

Unike Dyrevenner - 3/8

Møt mennesker som har valgt ett eller flere litt utradisjonelle husdyr. I denne episoden besøker vi noen som har en minigris som kjæledyr!

Her skal byen ligge - 2/3 11 personer viser frem 11 forskjellige steder i Kristansand. En film laget av Inge Fosselie og Johan Chr. Sandvand i 1989.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Tlf: 404 04 251

Annonse?Annonse?

alternativ

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Nytt og

TIPS OSS: 40 69 22 22

post@arendalstidene.no

Svenneprøve i bunadsøm

Tre kandidater i Agder har bestått svenneprøven i bunadstilvirkerfaget – et verneverdig tradisjonshåndverksfag. Den sjeldne håndverksprøven ble markering hos Husfliden i Mandal. Dett er et verneverdig tradisjonshåndverkerfag i videregående opplæring som svært få kandidater tar på landsbasis.

– Det at Agder nå har fått tre nye fagarbeidere i bunadtilvirkerfaget er svært viktig for videreføring og kvalitetssikring av et lokalt tradisjonshåndverk. Sist Agder hadde svenneprøve i faget var i 2016. Derfor ønsker vi å gi en ekstra påskjønnelse til kandidatene og lærebedriften, Vestagder Husflid i Mandal, sier Ann Kristin Snekvik, rådgiver ved avdeling for fag- og yrkesopplæring i Agder fylkeskommune.

Vestagder Husflid i Mandal avviklet svenneprøvene for de tre

kandidatenei faget som fra 2019 er klassifisert som verneverdig tradisjonshåndverksfag. Verneverdig tradisjonshåndverksfag er ifølge Utdanningsdirektoratet fag som ivaretar tradisjonelle håndverksfaglige teknikker, metoder og materialer. Faget blir derfor vurdert til å ha

en kulturell verdi og det er spesielt viktig å ta vare på disse da det er lav rekruttering til fagene. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det var 10 personer som tok svenneprøve i bunadstilvirkerfaget på landsbasis i 2021/2022, avslutter Snekvik.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen

tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen

tlf 41 02 07 37

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal

Været

NYE SVENNER: Fra 2019 har bunadstilvirkingsfaget hatt status som verneverdig tradisjonshåndverk. Tre egder fikk sine svennebrev i faget like før påske.