Arendals Tidende - Uke 15 - Nr 14

Nordmenn må vende seg til at reiselivet vi nøt fram til 2019, tilhører fortiden og ikke kommer tilbake.

Side 20 -21

Arendals Tidende

Uke 15 2023 | Nr 14 - Årgang 18 | Pris kr 20,-

Fra idé til arbeidplasser

Leder

Atomkraft og eierskap

Spørsmålet her hjemme er vel ikke om vi kan greie oss med vannkraft og fornybar energi fra vind og sol alene den dagen også gasskranene stenges.

Side 2

For nesten tre år siden, etter mange år i industrien og midt under COVID nedstengninger, stod Klaus Espegard uten jobb, men med en idé og et ønske om å starte eget firma innen logistikk

og teknologi. Idag er det fire fast ansatte i Arendalsbedriften og store planer for fremtiden.

Påskemorro fra by til bygd

Arendals Tidende har vært på farta i påska, og dekket både den utradisjonelle påskeharen i Arendal sentrum, som stjal barnas godteri, ski- og akeforholdene i Birtedalen samt en mer tradisjonell påskeeggjakt på Lundbergs Planteskole på Helle.

Side 4-5

Side 6-7

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Daglig Leder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Oivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Leder

Atomkraft og eierskap

Gjennom påsken opplevde vi nok en gang strømpriser som gikk i været. I en verden der etterspørselen etter energi øker og synes å gjøre det i uoverskuelig fremtid, er atomkraft den løsningen mange land velger. Status nå er at gamle atomkraftverk som skulle vært faset ut rustes opp og gis forlenget levetid, og nye anlegg er under bygging over hele kloden mens enda flere er under planlegging.

Spørsmålet her hjemme er vel ikke om vi kan greie oss med vannkraft og fornybar energi fra vind og sol alene den dagen også gasskranene stenges. Men når Norge må finne løsninger med atomkraft for å henge med i den teknologiske og produksjonsmessige utviklingen i verden.

Våkne investorer og forretningsfolk har for lengst konkludert med at atomkraft må og vil komme også her til lands. Et konstruktivt forslag om små atomkraftverk for regionale leveringer er allerede til debatt, finansiert og drevet av private selskaper. De ser markedet og mulighetene av å investere i pengemaskiner. Det er for så vidt vel og bra, for staten med alle sine eksperter, tjenestemenn og politikere sitter bare som fantasiløse drøvtyggere.

gi prioritet til det innenlandske forbruket i det gjeldende avtaleverket og i realiteten gitt fra seg styringsretten over vannkraftverkene våre. Paradoksalt nok mens kommuner stort sett sitter med en liten overvekt av aksjemajoriteten. Men disse offentlige eierne har i alle år hatt dette aksjeutbytte som kjærkomment tilskudd til sine egne kommunekasser, i realiteten en skjult beskatning, og har stor glede av at hver eneste kilowatt selges til høystbydende.

Etter hva en kan forstå av debatten om kraft fra vindmøller til havs, synes staten å gjøre samme feil her. Ved å gi utenlandske operatører tillatelser som favoriserer det internasjonale energibehovet og gir fra seg pengestrømmen til utenlandske investorer.

Det er fristende å trekke linjer tilbake til begynnelsen på oljeeventyret vårt for rundt 45 år siden. Hven hadde retten til oljen i havbunnene utenfor Norge?

Annonseselger

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Det er imidlertid et spørsmål knyttet til vitale deler at vår infrastruktur. Produksjon og kontroll med energiforsyningen er ett slikt basiske infrastrukturmiddel som igjen er grunnlaget for den samfunnsstrukturen vi ønsker. Spesialisthelsetjenesten, sykehusene, er at annet eksempel. Flere land vi kan sammenlikne oss med mener at dette er oppgaver i og for samfunnets beste som må eies av staten, og forså vidt kan driftes privat om ønskelig, men under full statlig kontroll – regulert av blant annet det statlige eierskapet.

Når vi i dag ser hvor klønete politikerne har håndtert forvaltningen av vannkraften, der staten ikke engang har maktet å sørge for å

I Danmark lot politikerne alle rettighetene utenfor kysten gå til det private selskapet A.P. Møllers undergrunds consortium. I Norge var det heller ikke forståelse for verdien av at landet som sådan tok et fast grep om full statlig eierskap til ressursene og behovet for en avklaring om grenser for økonomiske soner mot naboland. Bortsett fra én eneste mann, Jens Evensen – som senere ble havrettsminisiter. Uten ham hadde Norge med stor sannsynlighet gått i samme felle som våre danske naboer. Det viser litt av tafattheten til våre topp-politikere, embetsverk , eksperter og andre forståsegpåere.

Når det kommer til spørsmål om eierskap til fremtidig energiproduksjon på Norsk jord som omfatter naturressursen, noe også atomkraft gjør, vil det være avgjørende at staten sikrer seg suverene rettigheter til beste for både folk og næringsliv.

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside:

Gründerbedrift:

Fra NAV til gründer

For nesten tre år siden, etter mange år i industrien og midt under COVID nedstengninger, stod Klaus Espegard uten jobb, men med en idé og et ønske om å starte eget firma innen logistikk og teknologi. Idag er det fire fast ansatte i Arendalsbedriften og store planer for fremtiden.

Tvillingfabrikken jobber med utvikling av en digital tvilling til industri og produksjon.

De lager en programvare slik at bedriften kan overvåke hele produksjonen via en app. Her kan man blant annet kjøre analyser for forebyggende vedlikehold, og optimalisere produksjonslinjer ved å simulere ut forskjellige type produksjon før man setter det ut i livet.

– Gjennom vår plattform ser vi på fortiden, nåtiden og fremtiden, skyter Even Falkenberg Langås inn. Han er ansatte nummer en i selskapet, med en master i Mekatronikk fra Universitetet i Agder (UiA). Nå tar han en industriell PhD om digitale tvillinger ut ifra selskapet i samarbeid med UiA.

Vi ser på og analyserer data fra tidligere og observerer data fra maskinene eller produksjonslinjen i nåtid, og så prøver å forutsi fremtiden ved hjelp ad disse dataene for å forbedre prosesser og forhindre feil.

Arendals Tidende treffer de fire ansatte på kontoret i Arendal sentrum. Tre av de fire var uten arbeid på NAV før de med entusiasme begynte i denne jobben.

– Det er utrolig gøy at vi har klart å skape verdiskapende arbeid og en fremtidsrettet arbeidsplass for mennesker som av forskjellige grunner ikke var i arbeid, sier Klaus

Halima Bukhari, som flyttet fra Pakistan sammen med sin mann og to barn til Grimstad, ble engasjert i dette prosjektet fordi hun selv trenge et utviklingsprosjekt etter sin doktorgrad i kyberteknikk Ved UiA.

– Jeg var uten jobb i noen måneder og fikk støtte fra NAV da dette prosjektet dukket opp, og det har vært en spennende

reise fram til nå. Det er flott å jobbe med utvikling av et helt nytt produkt som det er masse interesse for og voksendemarked for.

Stian Robstad kom også via NAV og tiltaksbedriften Falck i Arendal. - Etter noen korte samtaler på kontoret til Falck så fikk jeg tilbudt om arbeidstrening her og det gikk ikke så lenge før Klaus ansatte meg også.

Samarbeid med UiA

Bedriften har et godt samarbeid med UiA. Det ble fra starten opprettet to doktorgradsavhandlinger som jobber med denne teknologien.

–Det har vært helt avgjørende å få med universitet i Agder på dette fra starten. Det har gitt oss en enorm kompetanseheving

Øivind crompton post@arendalstidende.no

teamet: Fra venstre: Stian Robstad, Halima Bukhari og Even Falkenberg Langås, sammen med gründer Klaus Epsegaard (bak)

teamet: Even Falkenberg Langås presenterer Tvillingfabrikken på konferansen på Hawaii.

bedrift i Arendal

Hva er en digital tvilling?

En digital tvilling er en virtuell modell av et fysisk objekt, system eller prosess som kan brukes til å analysere og simulere egenskapene og funksjonene til den fysiske enheten.

Digitale tvillinger er derfor et kraftfullt verktøy som kan hjelpe industrien med å løse utfordringer som produksjonsprosessoptimalisering, reduksjon av nedetid, optimalisering av utstyr, forbedring av produktutvikling og optimalisering av logistikk og forsyningskjeder.

Dette er bilde fra appen for

tvillingen til Slamrensing AS. Her kan man se en digital kopi av et slamrenseanlegg og følge med på alle funksjoner vi appen. I appen kan man følge med på produksjon, utslipp og eventuelle feilmeldinger.

Selskapet har bl.a. utviklet digitale tvillinger for vannrenseanlegg til bruk i bygg og anleggsbransjen. Prosjektet har gitt et intuitivt og visuelt verktøy som viser anlegget i detalj med strømming av sanntidsdata. Det brukes til forebyggende vedlikehold og opplæring i bruk av anleggene og er levert med et brukergrensesnitt for både smarttelefoner og webapplikasjoner.

og innpass hos potensielle kunder og utviklere, sier Klaus Espegard.

Konferanse på Hawaii

Den første uken i år reiste Klaus og Even sammen med Filippo Sanfilippo, som jobber som professor på UiA, til en anerkjent teknologikonferanse på Hawaii for å presentere en forskningsartikkel om teknologiplattformen de har utviklet i Tvillingfabrikken. Hele teamet bidro til å skrive artikkelen som som distribueres over hele verden.

–Det er jo utrolig stort at et lite teknologisk utviklingsfirma fra Arendal ble invitert til en så stor konferanse. Vi fikk presentert prosjektet vårt og fikk veldig god respons fra folk i industrien.

Selskapet har, ved siden av tildelt støtte fra Forskningsmobiliering Agder og Kommersialiserings støtte fra Innovasjon Norge, hentet inn kapital fra markedet. Markedet for digitale tvillinger er ifølge forsking fra MarketsandMarkets i en voldsom vekst . I 2022ble det globale markedet verdsatt til 6,9 milliarder USD og med en forventet vekst til 73,5 USD innen 2027. Det er en forventet en årlig vekstrate på 58% i løpet av prognoseperioden.

Dette kan bety at den lille bedriften i Arendal kan vokse seg stor og langt utover fylkesgrensen, i løpet av kort tid.

–Hva er det gøyeste med å jobbe i denne bedriften?

Alle fire var enige i at det å jobbe så tett sammen, i et nytt marked med å utvikle noe som har så stort potensiale, er veldig gøy og utviklende. Vi løser problemer og utfordringer sammen, og på den måten vokser vi sammen med bedriften i kompetanse og erfaring, konkluderer de sammen.

Emisjon

Alle bedrifter trenger kapital og ikke minst i oppstarten. Tvillingfabrikken fikk støtte gjennom Innovasjon Norge og andre aktører i begynnelsen, men det er vel behov for mer finansiering før dere kan begynne å tjene penger?

– Ja vi har vært heldige å få med mange gode støttepartnere gjennom to tidlige

aksjeemisjoner og nå er vi i gang med vår neste. Vi har fått vår første kontrakt på levering av systemet vårt, men vi trenger fortsatt å styrke vår kapital for videre vekst og utvikling av selskapet. Blant de første som har blitt med på å investere denne runden er folk som allerede har invistert, samt de andre ansatte. Vi har akkurat blitt lansert gjennom «DealFlow» et selskap som har lansert en plattform for folkefinansiering. Her kan hvem som helst investere i selskapet og være med på den oppturen som vi forventer, sier daglig leder og gründer Klaus Espegard entusiastisk. Interessen har vist seg å være kjempegod og det er utrolig morsomt å få muligheten til å invitere flere mennesker med på denne spennende reisen.

Påsken 2023 :

Påskemoro fra by til

Arendals Tidende har vært på farta i påska, og dekket både den utradisjonelle påskeharen i Arendal sentrum, som stjal barnas godteri, ski- og akeforholdene i Birtedalen samt en mer tradisjonell påskeeggjakt på Lundbergs Planteskole på Helle.

Tirsdag i påskeuka begynte i Arendal sentrum. Påskeharen ble beskyldt for å ha stjålet barnas påskeegg, dermed var jakten i gang.

Sentrum

Arrangementet var et samarbeid mellom kommunen og SFO (skolefritidsordningen) ved Roligheden og Hisøy skoler. I tillegg stilte Hummer og Kanari opp for å lede skattejakten fra Torvet til Teaterplassen. Da barna returnerte til Torvet etter en vellykket jakt, var det selveste påskeharen som gjorde seg til på utsiktspunktet i Glassheisen. Da tyven var lokalisert ble politiet varslet. Etter en kort løpetur med både barn og politi i hælene, ble snopet levert tilbake.

Birtedalen

Mange arendalitter har hytte i Birtedalen og omegn i Fyresdal kommune. Ved Solliåsen hyttefelt i Øvre Birtedalen, var både skiløypene og den nye, store akebakken nypreparert. Mang en stor akefører satte utfor fra toppen med smil og hvin og en susende rask fart. Langrenn kan du gå nesten så langt du vil, både mellom hytter og naboer eller på fjelltoppene i naturens ro. Appelsiner, kvikklunsj og kakao i sekken hjelper på motivasjonen for en ivrig langdistansejakter.

Påskeaften ble det arrangert skirenn for barna, med startnummer og det hele fra akebakken. Det var også demonstrasjon av hjerte- og lungeredning, en viktig påminnelse for oss alle.

Helleheia

Lundbergs Planteskole på Helleheia inviterte til eggjakt på dagen påskeaften. Den store, hvite påskeharen stilte opp og hadde gjemt mange egg fylt med smågodt til barna. I tillegg hadde de i år gjort en vri. Det var også lagt ut et påskeegg beregnet til de voksne, inneholdende et gavekort på planteskolen pålydende 1000 kroner. Mange lette godt og lenge, både store og små. Et hint ble gitt etter hvert; Naturlig, men ikke naturlig. Og ganske

riktig, et unaturlig påskeegg, innpakket og påklistret brune bladet som gikk i ett med hekken ble funnet til stor begeistring for vinneren, og litt skuffelse fra de som ikke fant det.

Refleksjon

Selv om noen, både barn og voksne, kanskje ikke tenker så mye over hva påsken egentlig handler om, er det

Heidi T. VigeRSTøl post@arendalstidende.no

MASKOTeR: Hummer og Kanari ledet av under skattejakten fra Torvet til Teaterplassen.

UTSiKT: Flere av deltakerne tok Glassheisen etter endt jakt.

bygd

der likevel. Det blir en del historier og forklaringer til de minste om både hvorfor Langfredag er like lang som alle andre fredager, hva man skal skjære på Skjærtorsdag og om det har noe med skjærer å gjøre, fuglene som flyr rundt

på denne tiden og fikser på redene sine. Hvorfor kan mamma og pappa si vi skal på fisketur på en mandag? Refleksjoner og tilhørighet, familie og venner, god mat og litt tid, er vel likevel akkurat det påsken handler om.

OVENIFRA: For akere som skal ned må man vente på klar bane. Flere familier koste seg rundt bålpanna ved siden av løypa.

OPPMØTE: Påskeeggjakt på Lundberg Planteskole er for mange blitt en tradisjon. De fargerike eggene er høyt beskattet. Harepusen vandrer rundt og hjelper til i letingen.

aktuelt Stopper helsehus på Saltrød

Når bystyret møtes 27. april, anbefaler kommunedirektøren at arbeidet med bygging av nytt helsehus med heldøgns omsorgsplasser innstilles. Dette skjer etter seks år med planlegging og prosjektering.

I sin konklusjon om prosjektet skriver kommunedirektøren at forutsetningene

for etablering av et helsehus/omsorgssenter på Saltrød har endret seg betydelig både faglig og økonomisk siden arbeidet ble igangsatt i 2017.

- Innsikt og forståelse av hvordan kommunen skal utvikle og drifte sine helse- og omsorgstjenester har også vært i betydelig endring. Kommunedirektøren er av den oppfatning at prosjektet på Saltrød er forbundet med stor usikkerhet og risiko og at en videreføring av prosjektet vil medføre betydelig høyere kostnader enn det bystyret har vedtatt i budsjettet for 2023-26, og prosjektet vil heller ikke

kunne la seg gjennomføre med en kvalitet og resultat som kreves innenfor eldreområdet i dagens kommune-Norge, skrives det videre i konklusjonen.

Kommunedirektøren anbefaler derfor at prosjektet med bygging av omsorgssenter på Saltrød avsluttes og at referansegruppen avvikles. Samtidig vil kommunedirektøren understreke at det er behov for at det jobbes videre med en utvikling av Saltrødområdet og at områdeplanen derfor skal sluttføres så raskt som mulig.

Sykehjemsplassene ved Elim, Solhaug og

Røed er på sikt ikke egnet for videre drift, og det vil derfor være nødvendig å vurdere det samlende behovet for omsorgs- og institusjonsplasser i kommunen gjennom en total kartlegging og etter nye anbefalte dekningsgrader.

Arendal Eiendom KF vil i samarbeid med kommunedirektøren komme tilbake til bystyret med en sak innen sommerferien om hvordan bygging av nye omsorgsboliger og institusjonsplasser kan skje i neste økonomiplan periode.

Ungdom i takt med arbeidslivets behov

– Vi ser en gledelig tendens til at økningen i yrkesfag er størst der Agder trenger det mest. Første gjennomgang av søkertallene til videregående opplæring for 2023/2024, viser at ungdom har lyttet til regionens behov for fagfolk.

Det ser vi på søkning til yrkesfag. Det sier Arly Hauge, direktør for utdanning i Agder fylkeskommune. Ungdommene

har lyttet til arbeidslivets behov, og søker seg til fag hvor det er god sjanse for å få læreplass og arbeid. Skal vi ha god velferd samtidig som vi utvikler Agder videre, er det en forutsetning å få nok folk til fremtidens jobber, sier Dagfinn Svanøe, leder av yrkesopplæringsnemnda

– Ungdommene har svart på arbeidslivets behov ved at flere søker yrkesfag som sitt 1. valg ved innsøking til videregående opplæring. Det er regionale variasjoner av behov, både mellom yrkesfag og studieforberedende og mellom de ulike yrkesfagene. Selv om flere velger yrkesfag har vi fremdeles noen utfordringer med å rekruttere til enkelte fag på vg2, som

bransjen etterspør. Det forteller Aina Bjørndal, avdelingsleder for inntak og elevtjenester i Agder fylkeskommune.

Demografi spiller inn

– Antall elever som søker videregående opplæring variere noe, i takt med demografisk utvikling. 2023/2024 ser vi en nedgang i søkere på til sammen 126 søkere. Likevel er det en rekke fag som har økning i søkertall. Dette gjelder halvparten av yrkesfagene og et studieforeredende fag, medier og kommunikasjon, forklarer Aina Bjørndal.

mest populære yrkesfagene De tre mest populære yrkesfagene er

helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsfag og teknologi- og industrifag. Den største økningen har derimot vært i teknologi- og industrifag (51 stk), bygg og anleggsfag (36 stk) og elektro- og datateknologi (27 stk). Helse- og oppvekstfag er fortsatt størst, men har hatt en tilbakegang på 16 søkere. Trenger flere læreplasser

– Nå utfordres skolene og arbeidslivet på å få på plass nok skoleplasser og særlig praksis- og læreplasser. Sammen med kommunene og næringslivet skal skolene våre gi ungdommene den opplæringen de trenger, for å fylle behovet i fremtidens arbeidsmarked, avslutter Arly Hauge.

Tom Ta: Her skulle helsehuset bygges

Nils P. VigersTøl post@arendalstidende.no reDaKsJoNeN post@arendalstidende.no

aktuelt

Tilskudd til normalladere for reiselivsnæringen i Agder

Agder fylkeskommune gir tilskudd til ladeinfrastruktur for elbil i Agder for 2023. Agder fylkeskommune har som mål at klima og miljø skal være premiss for samfunnsutvikling.

redaKsjonen post@arendalstidende.no

- Vi skal være en pådriver for klimaomstilling og nullutslipp innen 2030. Samtidig skal Agder utvikle fysisk og digital infrastruktur som sikrer mobilitet. Elektrifisering av bilparken er et av satsingsområdene for å nå målene om klimaomstilling. Det skal være praktisk å kjøre elbil i hele fylket, heter det fra fylkeskommunen.

Agder fylkeskommune har gitt bidrag til utrulling av det offentlige hurtigladenettet over flere år. Hurtiglading er et godt tilbud for folk i farta, og som skal raskt videre på veien. Nå ønsker fylkeskommunen å tilby støtte til reiselivsaktører som vil etablere et ladetilbud for reisende som oppholder seg over lengre tid (minimum 3 timer) ved turistattraksjon/opplevelsessenter eller overnattingsplass.

Ordningen er for reiselivsaktører som vil sette opp normalladebokser for besøkende. Ladeoperatører kan også søke på vegne av aktører i reiselivsnæringen.

Vilkår for tilskudd

• Det blir gitt tilskudd til 10.000 kroner per ladeuttak.

• Laderne skal være universelt utformet slik at bl.a. rullestolbrukere når opp til laderne.

• Tilskuddet kan delfinansiere ladere som blir etablert i 2023. Det kan ikke finansiere ladere som allerede er etablert. Søker kan ikke motta annen offentlig støtte til samme

Illustrasjonsb I lde: Colourbox

tiltak som det søkes om.

• Agder fylkeskommune bidrar med finansiell stønad. Mottaker må selv sørge for innkjøp og montering av utstyret.

• Tilskudd blir utbetalt etter at utstyret er satt i drift. Aktuelle mottakere vil bli informert når søknaden er godkjent i et tilsagnsbrev (via Altinn) om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for utbetaling.

• Når normallader er kjøpt inn og montert, må mottaker av støtten kunne fakturere Agder fylkeskommune med EHF faktura. Kvittering for innkjøpt utstyr må ligge som vedlegg til fakturaen.

• Enkeltforetak eller interesseorganisasjoner kan ta imot søknader på vegne av flere aktører. Søkeren er ansvarlig for gjennomføring og for at vilkårene til stønad er oppfylt.

• Ladeuttak skal være satt opp i samsvar med gjeldende krav og forskrifter knyttet til elbillading.

• Hvert ladeuttak skal kunne gi god ladeeffekt, slik at brukerne får god, praktisk nytte av ladningen.

• Mottaker skal selv eie ladeutstyret, men driften kan settes bort til tredjepart.

• Pris for lading skal svare til normal markedspris for elkraft.

• Alle reiselivsaktører kan søke om støtte til så mange ladestasjoner de ønsker.

• Et kriterium for mottak av tilskudd er at besøkstiden for gjester til aktøren normalt er over 3 timer (ved kortere stopp enn dette vil gjesten ha lite nytte av ladingen).

• Før fakturering kan skje må ladestasjonen/punktet være registrert på nettsiden Nobil (nettside med oversikt på ladestasjoner i Norge).

• Agder fylkeskommune vil kunne foreta stikkprøver i etterkant for å sjekke om normalladere er satt opp i henhold til søknad og kriterier for dette.

Agder Brass inviterer til skolekorpsseminar!

Har DU lyst til å spille med Sørlandets ledende brassband?

Agder Brass ønsker å invitere unge musikanter til en hyggelig og lærerik helg med masse spennende musikalske utfordringer! Helgen avsluttes med konsert for venner og kjente.

Praktisk info:

Tid: 15.-16. April (lør-søn), kl 10:00 - 16:00 begge dager

Sted: Dvergsnes skole, Valsvigveien 12, Kristiansand

Konsert: Søndag kl. 15:00, Dvergsnes skole

Aldersgrense: Musikanter på ungdomsskolen og videregående

For instrument: Trompet/kornett, trombone, horn, baryton/eufonium, tuba, slagverk

Høres dette ut som noe for deg eller noen du kjenner?

Påmelding: Agderbrass@gmail.com - Påmeldingfrist: 31.mars

Peer Gynt i Fjæreheia:

Ibsenkompaniet er tilbake

PUBLIKUMSSUKSESS: En av de største publikumssuksessene i Fjæreheia var Peer Gynt i Reidar Sørensens skikkelse fra 1999. Nå er det sønnen Kim Sørensen som har regi-ansvaret for denne intense og mektige versjonen av Ibsens udødelige klassiker.

Den kritikerroste forestillingen vender tilbake til steinbruddet utenfor Grimstad 20-27 juli. Du kan forvente deg en opplevelse helt utenom det vanlige i sommermørket.

Nils Golberg Mulvik er tilbake som en gnistrende Peer, Birgitte Victoria Svendsen er Mor Åse og Ellen Dorrit Petersen ikler seg igjen rollen som Knappestøperen. I tillegg fylles scenen av en mengde dansere og lokale statister.

Dette er en intenst visuell Peer Gynt som begynner etter mørkets frembrudd for å utnytte stemningen sommermørket gir

på en scene som Fjæreheia. Forestillingen evner, i Kim Sørensens regi å være full både av humor, brodd og ironi, samtidig som den behandler Ibsens tekst med den respekten den fortjener. Med steinbruddet som mektig kulisse er dette teater i stort format, med dansenumre, sang, lyd og lys. Desto mer gripende blir dermed de dempede scenene, som kommer i kontrast til de store tablåene. Fra bruderovet som

går opp fjellveggen, til mor Åses død som er sår og nær selv i et stort rom som Fjæreheia.

Forestillingen tar utgangspunkt i Geir Moens kritikerroste tegneserieroman og det visuelle utrykket i forestillingen, som er blitt til i samarbeid med Moen, vil gi publikum en helt ny opplevelse av møtet med Peer.

Livstil

Gamle hus:

For hvert hundreår har kvaliteten

– Kledningen er best på bygget fra 1797. Den er litt dårligere på hovedhuset fra 1897, og desidert dårligst på kårboligen fra 1997. For hvert hundreår har kvaliteten på det vi setter opp, blitt dårligere, konstaterer Ola Fjeldheim (55).

KarEn GJErMundrød

Ola Fjeldheim ble gårdeier før han visste ordet av det, da han som 26-åring i lærerjobb krevde odelsutløsning av barndomshjemmet. Mange år har gått med på restaurering av familiegården.

− Jeg har alltid vært interessert i historie og gamle bygg, og leste Snorres kongesagaer allerede som 11-åring. Foreldrene mine tok meg ofte med på steder som Gamle Hvam og Maihaugen, forteller Fjeldheim.

Med på bølgen

For Fjeldheim har interessen også blitt til jobb. I april har han vært generalsekretær i Fortidsminneforeningen i ti år.

– At flere ønsker å ta gode miljøvalg, er opptatt av godt håndverk og til dels å ta vare på historie, gjør at vi ikke er noe mindre aktuelle enn før. Vi er med på den bølgen, fastslår han.

Antallet lokallag har gått fra 10–12 til over 50 i løpet av det siste tiåret.

– Det lokale engasjementet øker. Det øker igjen bevisstheten og bidrar til at kunnskap deles, sier han.

Sakte, men sikkert

På tidspunktet han tok over familiegården Oppistua på Algarheim, var de gamle husene i dårlig forfatning. Hovedhuset hadde stått tomt i fem år. Her er første etasje en gjenbrukt tømmerkasse fra det tidligere våningshuset fra 1700-tallet.

− Jeg jobbet meg sakte, men sikkert framover. Det første jeg gjorde i hovedhuset, var å sette i stand kjøkkenet og finne ut hvilke farger det hadde hatt, forteller Fjeldheim.

Deretter etterisolerte han gulvet, restaurerte de gamle vinduene og fikk satt inn innervinduer. Kulturminnefondet støttet istandsettingen av vinduene.

For 20 år tilbake var det ikke enkelt å

finne informasjon om bygningsvern. Fjeldheim meldte seg derfor inn i Fortidsminneforeningen, som omtrent var det eneste stedet man kunne finne folk med kunnskap.

− Jeg har gjort mange feil underveis, som jeg har lært massevis av. For eksempel er spisestua malt med linoljemaling, og jeg brukte rull på veggene, noe som er helt uhørt. Overflaten ser helt corny ut for de som vet hvordan den burde være. Men jeg har valgt å beholde det slik fordi mine feilgrep også er en del av husets historie, forteller han.

Veien blir til

− Når du eier et gammelt hus, finner du fort ut at det er lønnsomt å skaffe seg

kunnskap. Det blir avgjørende å finne de rette å snakke med som kan hjelpe deg med å forstå huset og ta valg som fungerer, sier han.

Etter hvert fikk han selv flere jobber innenfor bygningsvern. Men også erfaringene fra restaurering av egen gård har kommet godt med som generalsekretær i Fortidsminneforeningen, i møte med både forvaltningen og huseierne.

– Fortidsminneforeningen holder ofte kurs og er der for å hjelpe huseierne, påpeker han.

Bryggerhus og tømmerlåve På sin egen gård måtte Fjeldheim berge bryggerhuset like etter overtakelsen.

Sammen med dyktige fagfolk ble de plukket ned bit for bit og satt opp igjen.

I en annen tømmerbygning på gården er det i dag festlokale som brukes til utleie. Bygningen på 160 kvadratmeter sto opprinnelig i Østerdalen, der den tjente som fjøs. Det ble tatt ned på fire dager og fraktet til Oppistua i 2009.

Og nylig reiste det seg nok en bygning på gården.

– Jeg hadde tatt vare på tømmeret fra en husmannsstue i nabolaget som ble revet for en stund tilbake. Jeg hadde egentlig gitt det opp, men så måtte jeg ha noe å finne på under pandemien. Her er det mest mulig gjenbruk og kortreist. Bjelkelaget kommer

MYE JOBB: Ola Fjeldheim overtok Onsrud Østre Oppistua i 1995, i et anfall av overmot, ifølge ham selv. I flere år brukte han alle ferier og fridager på til høyre for hovedhuset. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

kvaliteten blitt dårligere

på å jobbe her. Bryggerhuset ligger

KLEDNING: Bryggerhuset var ekstremt slitent og ble tatt ned og satt opp igjen med mye nytt tømmer. Husets panel, derimot, var i svært god forfatning. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

BYGNINGSVERN ER MILJØVERN: Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen brenner for bygningsvern og miljøvern, som han mener er to sider av samme sak. - De beste og mest klimaeffektive tiltakene for gamle hus er ofte små og enkle å gjennomføre, understreker han. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

PANELBORD: - Denne er fra bryggerhuset og ser litt ser rufsete ut. Men den er knallhard. Den er helt fin inni. Dette er furu med ganske tette årringer og en materialkvalitet som kan vare I Flere hundre år, sier Fjeldheim. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

fra en låve som ble revet, og panelet er fra det lokale sagbruket, forteller han.

Sist malt i 1840

Generalsekretæren brenner for å formidle miljøperspektivet knyttet til bevaring av gamle bygninger.

− Å ha respekt for andre enn seg selv er en viktig grunnholdning i livet. Å være bevisst klima og miljø handler om respekt for de som skal komme etter oss. Mens kulturminnevern på mange måter handler om å ha respekt for de som har vært her før oss. Jeg synes det er en fin ramme å fungere i, konstaterer Ola Fjeldheim.

Han påpeker at gamle hus gjerne er bygd med kortreiste og miljøvennlige materialer, med mye håndverk og lite fabrikkproduksjon. Og om husene skulle gå ut av bruk, er materialene gjenbrukbare og nedbrytbare.

− Panelet på bryggerhuset på Oppistua ble sist malt i 1840 og kan fint stå i 150 år til uten at vi trenger å gjøre noe. River man et gammelt hus og bygger et passivhus, er det først klimavennlig og «inntjent» om 40–60 år. Skal vi ta FNs klimarapport på alvor, så har vi ikke den tiden, påpeker gårdeieren og generalsekretæren.

FORHENG: Tunge tekstilforheng mellom flere rom hjelper til med å holde på varmen når man fyrer. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

Skogsdrift Hvordan man kan drifte skogen for å få materialer av bedre kvalitet, er også et tema han jobber med.

– Generelt kan man si at hus som har stått i 3–400 år, har bevist at de er av bedre kvalitet. Ser du nærmere på dem, får du en del svar og hint om hva som funker og ikke. Det i seg selv er en slags testlab, sier han.

Det skjedde noe med byggeskikken i Norge etter andre verdenskrig. – Vi bør bruke trevirke som varer lenger,

enkelt og greit. Det er bestandsskogbruket og flatehogsten som på mange vis punkterer kvalitetsmaterialer.

For å få materialer og hus som varer, bør skog få stå lenger og hogges slik at man tar ut modne trær og lar resten stå. Slik får vi også et bedre biologisk mangfold og binder mer CO2 i skogen, påpeker Fjeldheim.

Våre fugler:

Vis hensyn til sårbare sjøfugler

Nå starter hekkeperioden for fuglene – tiden hvor de er mest sårbare for forstyrrelser. Statens naturoppsyn oppfordrer folk til å vise hensyn når de ferdes i områder med sjøfugl, også i tiden før ferdselsforbudet trer i kraft den 15. april.

– Mer enn 30 år med fugleovervåking i Norge viser at klimaendringene i stor grad påvirker fuglenes trekkmønster. Mange fuglearter kommer stadig tidligere tilbake fra sørlige strøk til hekkeplassene i nord. Dette er nok et bevis på at naturen er i endring, og at det også påvirker den norske naturen, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

•Miljødirektoratet har gitt statsforvalterne Oslo og Viken, Vestfold og Telemark og Agder i oppdrag å vurdere om tidspunktet for ferdselsforbud bør starte tidligere, for å tilpasse reglene til endringer i hekketiden.

•En fjerdedel av alle sjøfugler i Europa hekker i Norge. Sjøfuglene har dessverre hatt en dramatisk nedgang i bestand de siste årene. Også kjente arter som fiskemåke og gråmåke er nå regnet som truet i Norge.

Gi deg selv ett år med fordypning i noe du liker

Begynn på folkehøgskole til høsten - søk nå.

På folkehøgskolene bor og lærer du sammen med dine medelever. Velg mellom 700 linjer på 85 ulike skoler over hele landet.

Sjekk linjer og tilbud på folkehogskole.no

•Så godt som alle ferdselsforbud er i verneområder, og de fleste starter 15. april.

Målet er at sjøfuglene skal få ro og fred til å hekke der de er mest sårbare.

•Statens naturoppsyn vil gjøre kontroll med ferdselsforbudet fra 15. april.

Arkivfoto: Colourbox

Skolen skal forberede ungdom til både arbeid og studier

Fredag før påske la regjeringen frem en ny versjon av en av landets viktigste lover for Stortinget: Opplæringsloven.

Det er en lov som følger ungene våre fra de som 1. klassinger går inn skoleporten med litt for store skolesekker – og helt fram til de har fullført et fagbrev eller har oppnådd studiekompetanse. Loven fyller i år 25 år, og det var på tide med en helhetlig gjennomgang.

Mye har endret seg gjennom disse årene, og det er behov for å gi elevene flere rettigheter slik at vi kan sikre at folk går ut av skolen med rett kompetanse til å få jobb, og at de er kvalifisert til å jobbe med det norsk arbeidsliv trenger.

I en tid hvor vi har mange uløste oppgaver er det viktigste vi kan gjøre å sørge for at alle unge blir kjent med sitt potensial og får muligheter til å bli kvalifisert til arbeidslivet eller videre studier som venter. De neste årene vil landet vårt kunne mangle tusenvis av fagarbeidere – så mange som 90.000 innen 2035 - om vi ikke snur trenden. Vi trenger alle med på laget, og vi trenger at flere tar et fagbrev.

Derfor foreslår Støre-regjeringen nå to sentrale grep i den oppdaterte opplæringsloven, for å sikre at flere blir kvalifisert til jobb og til å lære hele livet:

1. Evig rett til å fullføre: Alle skal få rett til å fullføre videregående skole helt frem til man oppnår studie- eller yrkeskompetanse, uansett om man stryker på eksamen eller ikke består fag. Og man skal få bytte linje som mange ganger man vil frem til man fyller 19 år.

2. Å kunne rekvalifisere seg: Alle skal få kunne ta et fagbrev, uansett om man har generell studiekompetanse eller fagbrev fra før. Slik gjør vi det mulig for både unge og voksne å skaffe seg ny, oppdatert kompetanse som arbeidslivet trenger.

Illustrasjonsbilde: Colourbox

Valget av videregående studieretning du tar som tenåring definerer i dag mye av hva du vil jobbe med og hva du tar av utdanning etter videregående. Det er i dag kun mulig å ombestemme seg og bytte fagretning én gang i løpet av videregående. Nå vil vi derimot gi elever rett til å bytte videregående opplæring så mange ganger man vil, fram til søknadsfristen det året man fyller 19.

Det må være lov å velge feil linje på videregående, for så å prøve en annen

– spesielt når man fortsatt er tenåring. På denne måten får flere muligheter til å kvalifisere seg til arbeidslivet eller videre studier i noe man faktisk interesserer - og er motivert for.

Vi skal i Norge utdanne verdens beste fagarbeidere og arbeidstakere, og Støreregjeringen har vært tydelig på at vi er i gang med et kraftløft på yrkesfag. Vi vil gjøre skolen like yrkesforberedende som den er studieforberedende. Derfor vil vi nå sørge for at flere får mulighet til å ta

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

fagbrev, også ett fagbrev til, om du har ett fra før eller studiekompetanse.

Etter planen er det 1. klassinger med skolestart høsten 2024, som går inn skoleporten med den nye opplæringsloven i ranselen. Da møter de en fellesskole hvor de kan lære sammen, hvor de kvalifiseres, inkluderes og mestrer skolehverdagen, og et skolesystem rigget for fremtiden.

Tonje Brenna, Ap

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Mening

Hverdagsprat:

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Skattejakter på finn.no

Å lete etter nye gamle ting til salgs, er noe av det gøyeste jeg vet. Her om dagen fant jeg seks stk art decostoler til mitt atleier, som var over 100 år gamle.

Når jeg trenger litt tid for meg selv, pleier jeg å låse meg inne på badet, for så å tappe vannet ekstra sakte. I tillegg finner jeg frem mobilen min for å scrolle igjennom… du gjettet riktig: finn.no.

Mer spesifikt liker jeg å scrolle gjennom torget, hvor det alltid er noe nytt å finne. Etter et raskt google søk, viser det seg at tjenesten har vært kjent, langs Norges land siden 1996!

Fattigdomsbekjempende

Jeg kjenner flere som sliter med økonomien, og spesielt en venn måtte innrede huset sitt med ting fra markedet. I alt klarte personen likevel å innrede mesteparten av huset sitt for under 5000,- kroner! Vi snakker ikke om luksus, men jeg synes det er imponerende likevel. Tenkt hva det kunne gjort i u-land?

Det fjerde året (Tegn fra markedet)

Andre ting jeg liker godt, er å se etter trender i hva som legges ut, for så og spekulere i hvorfor. Her må jeg innrømme at jeg til tider er ganske så fordomsfull, mens jeg ligger i badekaret og blar meg gjennom profil etter profil.

Kort fortalt, så har jeg vært overrasket over at det ikke ligger mer ting ute for salg

fra folk som sliter økonomisk, nå etter korona og nedgangstider i økonomien. Min bestefar, hadde et ordtak som lød:

Å da dei gekk inn i det fjorde, så var det det siste dei gjorde.

Løst oversatt, betydde det at alle gale ting, som regel ikke hendte før det fjerde året med nød. Nå er vi så vidt i gang med dette etter pandemien startet. Og jeg ser det også litt på hva som legges ut på finn.

Fra klær, til luksus I fjor på finn derimot, lå det mye billig ræl ute, mens i vinter begynte ting å endre seg litt. Da begynte nemlig folk å legge ut alt av luksusvarer de egentlig ikke trengte.

Nå etter påske, har mengden økt. Selv ligger jeg og venter på neste trend, hvor middelklassen ser seg nødt i å selge helt vanlige ting, til en ¼ av prisen. Fri fra skatt, prisfall osv. Det vil nok ta litt tid

enda, men jeg spår at det vil skje før Jul en gang.

Det kan også være lurt å ligge som krokodille i sivet etter høytider, når folk har brukt litt ekstra mye penger på snurr, eller i utlandet. For det er ingen skam i å dekorere huset sitt med ting fra finn. no, men selv, ønsker jeg heller å gå for luksus til en ¼ av prisen.

Lykke til med skattejakten!

RuDolF AARli SAlveSen post@arendalstidende.no

Vi trenger 44 000 kilometer trygge veier

veiformål i tiden fremover skal nedprioriteres gir grunn til å tro at situasjonene bare vil bli verre. Et veinett i forfall øker ulykkesfaren og slitasje på kjøretøy. Alle trafikanter taper på en slik politikk.

Det skulle skinne av kommuner og fylker bare Sp kom til makten, fasiten ble et vedlikeholdsetterslep som bare stiger og stiger på fylkesveiene

Fylkeskommunene har ansvaret for cirka 44 000 kilometer med vei. Det er store forskjeller i kvaliteten på veinettet hos fylkene og det har over tid bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep og moderniseringsbehov.

Store deler av vegnettet som fylkene overtok i 2010 etter Rødgrønn regionreform, var allerede den gang i dårlig forfatning med svært store vedlikeholdsetterslep.

Til tross for at bevilgningene til fylkene ble økt for å gjøre det mulig med mer veivedlikehold, er dette ikke nok til å kunne få kontroll på situasjonen.

Det er store variasjoner mellom fylkeskommunene og hvordan pengene til veivedlikehold faktisk blir brukt. Noen fylker bruker disse midlene til helt andre formål, derfor må disse midlene øremerkes.

AP/SP regjeringens signaler om at

Fylkesveiene har fått et så omfattende vedlikeholdsetterslep at det er vanskelig å kunne se at dette kan tas igjen uten betydelig statlig finansiering. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ble det prioritert 400 mill.kr ekstra for å redusere etterslepet på fylkesveiene. Tunellsikkerhetsdirektivet som Stortinget vedtok i 2014, har også bidratt til at fylkeskommunene sine utgifter har økt. SP spesielt, men også AP har fremmet mange forslag for styrking av fylkesveinettet, og står nå i en situasjon i regjering der forslag må omdannes til handling.

Sist år var det hele 118 døde i trafikken i Norge. Det er hevet over enhver tvil at mange av disse ulykkene kan rettes med grunnlag i dårlig vedlikehold og dårlig veibane. Fylkesveiene står også for en svært stor del av veinettet i hele landet, og hadde også en stor andel av disse ulykkene. Vedlikeholdsetterslepet må ned, og det må gjennomføres et krafttak i hele Norge for å bedre situasjonen for vedlikeholdet av veinettet.

Fremskrittspartiet mener situasjonen er nå så alvorlig at det er behov for et større statlig program med øremerkede midler

Meninger Bokloven bør endres

for å redusere vedlikeholdsetterslepet i samarbeid med fylkene. Programmet kan innrettes som en tilskuddsordning hvor staten bevilger egne øremerkede midler til formålet.

Det må legges opp til at staten etter søknad fra fylkeskommunene tar 50% av kostnadene for bruer, tunneler og vedlikehold på fylkesveinettet. Ordningen har som forutsetning at fylkene bruker midlene til vei, og det må planlegges slik at man bygger rimelig, med god kvalitet innen fornuftig tid.

Med bakgrunn i dette har Fremskrittspartiet løftet saken i Stortinget, der vi ber regjeringen fremme forslag til et program for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet. Programmet

skal skissere en opptrappingsplan for vedlikeholdet og der etterslepet for både vei, bruer og tuneller reduseres. Det etableres en forpliktene finansieringsmodell uten bruk av bompenger.

Det blir derfor viktig at alle fylkeskommuner landet rundt gjennomfører liknende vedtak i fylkestingene og støtter opp under ett slikt program, der staten også tar sitt ansvar.

Fremskrittspartiet krever handling og ikke tomme ord fra Sp og Ap, og forventer at denne saken møtes med respekt overfor alle som ferdes på fylkesveien landet rundt.

Fremskrittspartiets transportkomite, Frank Sve og Morten Stordale

MENING

Forleggerforeningen er glad for at fastprisen endelig lovfestes, men er svært bekymret over situasjonen for studenter, norsk fagspråk og små forlag.

Forleggerforeningen er glad for at mye er rettet opp fra høringen i forslaget til ny boklov. Men viktige svakheter er videreført, og den alvorligste rammer norsk fagspråk og norske studenter.

– Regjeringen gir i praksis oppskriften på mer engelsk i akademia. Den sterke konkurransen fra utlandet har allerede gitt mer engelsk pensum og færre utgivelser på norsk. Taperne er norske studenter og norsk fagspråk, sier Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen.

For Regjeringen foreslår å lovfeste fastprisen også i UH-sektoren, selv om dette bokmarkedet har helt andre betingelser enn allmennmarkedet. Markedet er svært lite, og norske akademiske forlag kjemper mot utenlandske utgivere som ikke må følge bokloven.

–På utdanningsfeltet er fastpris en klamp om foten, resultatet blir et dårligere tilbud for studentene. Norske forlag får ikke utviklet de digitale tilbudene UH-institusjonene og studentene vil ha, og som de i stedet får fra utenlandske forlag, sier Austlid.

Ufullstendig rabattregulering

Flertallet av Forleggerforeningens medlemmer støtter at bokloven vil regulere hvor stor innkjøpsrabatt bokhandlere kan få i fastprisperioden. Men forslaget uthules idet Regjeringen ikke vil forby den omstridte markedsstøtten. Små forlag får heller ikke noe tvisteløsningsorgan, slik

det var foreslått i forrige boklov.

–Skal rabattregulering faktisk virke, kan ikke verktøykassa være tom, her må Stortinget på banen. Når både små og store forlag peker på at markedsstøtten er en skjult rabatt, burde kulturministeren lyttet til våre høringsinnspill. Vi mener også at det er helt nødvendig med et eget tvisteløsningsorgan.

Uavklart om lydbøker

Forleggerforeningens direktør er også overrasket over at regjeringen ikke legger dødt forslaget om leveringsplikt til lydbøker i bibliotek.

–Det er riktig og nødvendig at Trettebergstuen holder ferske lydbøker unna strømmetjenestene. Men økonomien undergraves fra en annen kant når hun vil jobbe videre med leveringsplikt til bibliotekene, der Kulturdepartementet skal fastsette rabattnivået. Hvis ikke forfattere og forlag får skikkelig betalt for lydbøker i

bibliotek, vil mangfoldet for norske lesere på sikt bli svekket.

Handelsbetingelser låses i forskrift

Forleggerforeningen mener at bransjen fortsatt må kunne avtale viktige handelsvilkår, som betingelser for frakt, levering og litteraturabonnement. Dette sikrer fleksibiliteten man trenger i et marked i rask endring. Departementet foreslår likevel at en rekke forhold skal reguleres i forskrift, med den tregheten det vil gi.

– Det er uklokt å låse viktige handelsbetingelser til trege forskrifter, slik departementet foreslår. Aktørene må kunne snu seg raskt i et marked med økende digitalisering og mange internasjonale aktører

Heidi Austlid, administrerende direktør i Forleggerforeeningen

Seks av ti over 60 år vil bli boende der de bor

MENING

65 prosent av landets innbyggere over 60 år sier at de bor i den boligen de planlegger å bo i livet ut. De andre ønsker en annen løsning, eller vet ikke. Boligens størrelse og fysiske utforming er blant de viktigste årsakene til at seniorene ikke vil bo der de bor i dag.

Det kommer frem i årets Helsepolitisk barometer.

Store aldersforskjeller

Resultatene fra den årlige målingen som gjennomføres av Kantar viser at over halvparten av befolkningen ikke ønsker å bli boende der de bor i dag. Her er det tydelige forskjeller på de eldste og de yngste. De yngste sier det er for tidlig å ta stilling til dette, mens flertallet av de eldre vil bli boende der de bor.

På spørsmålet om hvorfor de anser det som usannsynlig å bli boende i dagens bolig

livet ut, er svaret fra om lag 60 prosent av de over 60 år at boligen enten er for stor eller at den er uegnet.

Boligene er ikke egnet

Ifølge forbrukerorganisasjonen Huseierne eier 8 av 10 nordmenn sin egen bolig. Og blant landets 50 – 66 åringer eier nærmere 90 prosent en enebolig, leilighet eller et rekkehus.

Siden de fleste av landets boliger er oppført i en tid da universell utforming ikke stod høyt på dagsorden, er det behov for tilpasninger. To tredeler av landets boliger har manglende tilgjengelighet, og er dermed ikke egnet å bli gammel i.

Selv om tiltak i eksisterende boligmasse vil gjøre det mulig for mange å bli boende, vil det være behov for boliger som er tilpasset slik at eldre kan greie seg selv. Dette gjelder både i bygd og by.

Ønsker å bo hjemme

Etter hvert som vi blir eldre, verdsetter vi betydningen av å bo hjemme. Familie og venner, bo hjemme og ivareta egne interesser er hva flest vil legge mest vekt på

Gjeldsfellene som kan velte privatøkonomien

MENING

Når det tårner seg opp med gjeldsproblemer, er det viktigste første steget å få fullstendig oversikt. Et inkassoregister vil gjøre hverdagen lettere for de som sliter mest.

Som programledere i Luksusfellen har vi hjulpet hundrevis av nordmenn med å rydde i egen gjeld. Mange har forsøkt på egenhånd først. De har snakket med kreditorer, ringt inkassoselskaper, tatt opp nye lån eller laget nedbetalingsavtaler. Men de gikk glipp av den ene regningen fra bilverkstedet, eller alle bomplasseringene

fra Autopass. Dermed kan hele nedbetalingsplan velte. Mange mister motet etter en slik runddans.

Uholdbart

I dag må du kontakte nesten 80 inkassoselskaper for å få fullstendig oversikt over egen inkassogjeld. Det er uholdbart. Inkassoselskapene møter også utfordringer med dette. De må behandle tusenvis av innsynsforespørsler manuelt, på grunn av manglende persondata. Alt dette mens stadig flere ønsker kontakt med inkassoselskapene for å betale ned gjeld.

Tiden er overmoden for et digitalisert inkassoregister, som gir folk oversikt, og som gjør at selskapene kan behandle innsynsforespørsler raskt, sikkert og effektivt.

når de blir pensjonist, viser barometeret.

− Å bli boende hjemme er ikke ensbetydende med at du må bo i den boligen du en gang flyttet inn i, sier Wenche Halsen, leder av Senteret for et aldersvennlig Norge. Dette kan f. eks også være seniorboliger eller trygdeboliger. Men det er en forutsetning at det er noe egnet å flytte til i lokalsamfunnet.

Ifølge NOVA som forsker på eldre har gruppen 60 pluss i løpet av de 10–15 siste årene blitt mer mobile. Eldre i byer flytter til sentrale boliger som er aldersvennlig, mens tilbudet av slike boliger ikke eksisterer på bygda.

Hvem skal betale?

I Helsepolitisk barometer er det også stilt spørsmål om hvem som bør betale for tilpasningene som gjør at de som ønsker det, skal kunne bo i boligen sin resten av livet? Her svarer 6 av 10 at beboerne bør betale selv, men med støtte fra stat eller kommune. En av fire mener at alt bør betales av stat eller kommune.

Å BO HJEMME: − Å bli boende hjemme er ikke ensbetydende med at du må bo i den boligen du en gang flyttet inn i, sier Wenche Halsen, leder av Senteret for et aldersvennlig Norge.

Personvern er selvsagt avgjørende. At det ikke samles inn mer data enn det er behov for. Og at brukeren får velge om informasjonen skal deles med NAV eller ikke.

Mindre gjeld i samfunnet

I dag har nordmenn 115 milliarder kroner i inkassogjeld. Det er 50 milliarder mer enn for ti år siden. Mye tyder på at innføringen av Gjeldsregisteret i 2019 førte til mindre gjeld generelt i befolkningen.

I Gjeldsregisteret kan man få oversikt over forbrukslån og kredittkortgjeld, men inkassogjeld mangler. Å få samlet inkassogjelden kan bidra positivt til mindre gjeld generelt i samfunnet.

Inkassoregisteret AS er godt på vei i arbeidet og har utviklet en portal som alle inkassoselskapene kan integrere seg opp mot. Store selskaper som Visma, Svea, Convene, Kreditorforeningen, Kredinor og Gothia er allerede med.

Fremover blir det en jobb å få hele bransjen og systemleverandører koblet på. I tillegg

Regjeringen bryter med den

MENING

Mens FrP og Høyre satt i regjering hadde Norge en politikk med balanse mellom stat, bedrifter og vanlige folk.

Nå har landet fått en Ap og Sp-regjering som ikke baserer ikke sin politikk på den norske modellen.

Den norske modellen bygger på en kraftfull privat sektor som skaper verdiene, og et fungerende velferdssamfunn som

fordeler etter behov.

Nå ser vi en regjering som elsker å dele ut andres penger, men ser ned på de som skaper dem.

Støre (Ap) vil ikke vil ta avstand når jobbskapere og bedriftseiere blir bedt om å «dra dit peppern gror.” Det er Norge som taper på regjeringens krig mot bedriftseierne.

Den norske modellen kan ikke baseres på at Widerøe-flyene bare fylles av byråkrater og statlige ansatte.

Det har en verdi for både distriktene og landet når ungdommen vil flytte ut til en værbitt øy for å sløye verdifull fisk som gir Norge eksportinntekter.

mangler statlig og kommunal inkasso før dette blir komplett. Virke har invitert regjeringen til et møte for å fortelle mer om det viktige bransjesamarbeidet som nå pågår.

Komplisert

Å ikke betale regningene sine skal få konsekvenser. Det gir store utfordringer for bedriftene og næringslivet som leverer varer og tjenester på kreditt. Heldigvis er det bare en liten promille av inkassosakene som ender opp i Luksusfellen. Men samfunnet er tjent med å hjelpe de som har mistet oversikten over egen gjeld, slik at de kan komme seg tilbake på beina igjen. Å få på plass et inkassoregister komplisert, og mange aktører skal koordinere seg. Her må både det offentlige og private samarbeide for et best mulig resultat. Vi har alt å tape på ikke å prøve.

Hallgeir Kvadsheim og Lene Drange i Inkassoregisteret AS, og Christine Spersrud Haug bransjeleder finans i Hovedorganisasjonen Virke

norske modellen

Nå har fiskerinæringen fått tidenes skattesjokk av Støre og Finansminister Vedum (Sp). Sakte, men sikkert vil den positive trenden snus, investeringene skrumpe inn, milliardærene flagge ut, og ungdommen flytte bort.

Den norske modellen vil ikke overleve over tid dersom Staten vokser og vokser, mens folk og bedrifter må bære en stadig tyngre bør. Nå begynner sekken å bli for tung for mange. Oljefondet går fort tomt om den eneste som er rik nok til å skape arbeidsplasser er staten. FrP foreslo i vårt alternative budsjett

skattelette, en makspris på strøm på 50 øre for alle, 8 kroner kutt i avgiftene på bensin, samt en halvering av matmomsen. Pengene henter vi blant annet gjennom kutt i bistand, innvandring, kultur og subsidier til landbruket.

Dette er tiltak som kunne bidratt til å hjelpe alle gjennom krisen og trygge den norske modellen for fremtidige generasjoner.

Hans Andreas Limi, Finanspolitisk talsmann, FrP

REISE

Reiseekspert advarer:

–Nå blir det viktig å følge

Med stupende kronekurs og prisøkninger snakker alle om hvor kostbar sydenturen blir i sommer. Men kan vi i tillegg risikere en repetisjon av reisekaoset fra 2022?

AxEl MunthE-KAAs hæRlAnD NTB

– Nordmenn må vende seg til at reiselivet vi nøt fram til 2019, tilhører fortiden og ikke kommer tilbake. Forsinkelser, kanselleringer og usikkerhet er den nye normalen.

Det sier reiseekspert Odd Roar Lange, også kjent som The Travel Inspector. I blogginnlegget «Derfor blir det en ny reisekaos-sommer» skriver han at alle passasjerer bør være beredt til å «redde seg selv» om avgangen deres kanselleres, eller om de plutselig blir sittende fast på grunn av streik.

– Det er mange skjær i sjøen fremover, fra redusert kapasitet og mangel på fly blant selskapene til potensielle streiker over store deler av kontinentet. Da gjelder det å være godt forberedt. De neste månedene blir det veldig viktig å følge med på hva som skjer om du skal ut å fly, sier han til NTB.

Kan bli bråk

For mange av oss sitter fjorårets sommer friskt i minnet, med kilometerlange køer på flyplassene, usortert bagasje stablet i høye hauger og talløse kanselleringer over hele Europa. Likevel mener Lange at nordmenn flest er dårlig forberedt hvis noe lignende skjer igjen.

– Vi nordmenn liker å tro at vi er reisevante, men de fleste av oss bestiller sommerferien i løpet av romjula og tenker sjelden mer over det før vi skal reise. Men hva gjør du egentlig om flyet ikke går?

Hvilke rettigheter har du? Hva dekkes av forsikringen, hva dekkes av reisearrangøren, og hva må du dekke selv? Dette er spørsmål verdt å stille seg i god tid før avgang, sier Lange.

Særlig ser han på streikefaren i Europa som en trussel mot ferieidyllen.

– Vi ser streiker eller trusler om streiker nesten hver uke nå. Mye av bakkepersonalet på de store flyplassene rundt om i Europa er misfornøyde og krever så mye som 12–15 prosent lønnsøkning. Sånt blir det bråk av, sier han.

Billigst er ikke alltid best

Den svake kronekursen er en annen grunn til at mange er bekymret for sommerferien i disse tider. Kanskje du akkurat nå googler billigst mulig flybillett og overnatting eller ser til lavprisland som Tyrkia, Polen eller Albania som alternativer til Hellas og Spania? Billigst er derimot ikke alltid best, understreker reiseeksperten, selv ikke når kronen er på sitt laveste.

– Billigst er som regel et annet ord for «ikke refunderbart» og byr derfor på trøbbel i usikre reisetider. Hvis flyet ditt blir kansellert eller utsatt i to dager, er det for eksempel veldig surt å ha betalt for et hotell du ikke får tilbake pengene for, sier han. Så hva foreslår reiseinspektøren?

– Hvis du ikke allerede har booket turen, vil jeg anbefale norgesferie i år også. Heldigvis er ikke det en straff. Det er uendelig mye fint å oppleve i eget land. Men med den dårlige kronekursen bør man være forberedt på å dele herligheten med langt flere internasjonale turister enn vi er vant til. Når danskene får 150 norske kroner for 100 danske, er det klart at de ser nordover når de planlegger ferien sin, sier han.

Krigen skaper usikkerhet

Hans Jørgen Elnæs er daglig leder, flyanalytiker og rådgiver i Winair. Han forstår Langes bekymringer for den kommende feriesesongen. Likevel er han ikke fullt så pessimistisk. – Får vi en normal reisesommer?

– Nei. Men den blir betydelig bedre enn i fjor, spår han.

Blant sommerens usikkerhetsmomenter fremhever Elnæs særlig krigen i Ukraina og effekten den kan ha på europeisk flytrafikk.

– Ingen kan fly i eller i nærheten av ukrainsk luftrom, noe som betyr at mange fly må omdirigeres. Dermed blir det økt press på hele flykontroll-situasjonen rundt om på kontinentet. Dette er ikke sikkerhetsmessig skummelt, men i høysesongen kan det bli mer enn systemet kan takle, og i verste fall kan det føre til forsinkelser og kanselleringer, sier Elnæs.

ADVARER: “Reiseinspektøren” Odd Roar Lange advarer om kaoset som igjen kan utspille seg på europeiske flyplasser. - Forsinkelser, kanselleringer og sier han.

med når du skal ut og fly

og usikkerhet er den nye normalen, Foto: Privat

BRÅSTOPP: Flyavganger ble avlyst over en lav sko i løpet av reisekaos-sommeren 2022. Er du forberedt om det skjer igjen?

Også potensielle streiker på bakken kan stikke kjepper i hjulene for flytrafikken.

– Skal du for eksempel til Malaga eller Alicante, flyr du gjennom fransk luftrom, der det er veldig mye uro blant bakkepersonalet og flygelederne om dagen. Blir det problemer der, kan det bli vanskelig å fly til og fra Spania, Portugal og Frankrike. Flyselskapene planlegger i disse dager nøye for å unngå slike situasjoner, men det er verdt å ha i mente, sier han.

Unngå mellomlandinger

Mye av flyplasskaoset i 2022 handlet om mangel på personale i kjølvannet av covid-19. Da gjenåpningen av Europa var et faktum, og alle skulle feriere på samme

Foto: Timm Reichert / Reuters / NTB

tid, oppsto et gedigent kapasitetsproblem – selv på kontinentets største og travleste flyplasser.

– Ett år senere er kapasiteten til å håndtere passasjerstrømmen betydelig bedre. Streikefaren er derimot en utfordring som må tas på alvor. Derfor er mitt beste råd for sommeren å fly direkte dit du skal, om det lar seg gjøre. Ser man at det også blir store utfordringer med bagasje, er det greit å være forberedt på å reise bare med det du får plass til i hattehyllen, sier Elnæs.

Mye folk overalt

Den økonomiske situasjonen kommer også til å sette sitt preg på feriesesongen, men kanskje ikke på måten mange

KLASSIKER: Etter et kraftig fall i kronekursen vil feriefavoritter som Italia, Spania, Frankrike og Hellas bli dyre for nordmenn i år.

Foto: Shutterstock / NTB

forventer, ifølge Elnæs.

– Vi ser at den norske kronen er sterkt svekket mot euro og dollar, men det virker ikke som om dette per i dag har hatt noen stor effekt på reiseplanene våre. Faktisk kommer det rapporter fra turoperatørene om at de ikke har sett maken til etterspørsel. I motsatt retning kommer vi til å oppleve at veldig mange rundt om i verden ønsker å komme til Norge, sier Elnæs.

Økningen av turister gir kroner i kassa for norske reiselivsaktører. Men for resten av oss – enten du planlegger sommerferie innenfor eller utenfor landegrensene – kan den økte trafikken bety dyrere billetter.

– Danskene, svenskene og tyskerne som flyr til Norge, gjør det også med Norwegian og SAS. Man får dermed økt konkurranse om plassene om bord, og til forskjell fra tidligere år har flyselskapene begrenset kapasitet til å sette opp ekstra avganger. Uansett tror jeg at vi har en knallsommer foran oss. Men det blir uten tvil mye folk overalt, avslutter Elnæs.

BEDRE: Hans Jørgen Elnæs er daglig leder, flyanalytiker og rådgiver i Winair. Han tror på mer strømlinjeformet reisesommer enn i 2022, men ser likevel potensielle problemer. Foto: Privat

UOVERSIKTLIG: Mangel på bemanning i kjølvannet av covid-19 skapte i fjor flyplasskaos over hele Europa. Her står bagasje usortert på Heathrow i juni. Foto: Henry Nicholls / Reuters / NTB

Stort bildekryssord 14 2023

UKE 15 – 2023

Minikryssord:

UKE 15 – 2023

Mandag 10. april

Mandag 10. april

DAGENS KRYSSORD

Vannrett

Loddrett

1. Andefugl

Vannrett

1. Andefugl

8. Vestsemittisk

8. Vestsemittisk gudinne

9. Steinbit

gudinne

9. Steinbit

10. Tsar

10. Tsar

11. Skyteskive

11. Skyteskive

13. Dekke med stein

13. Dekke med stein

14. Lumpen

14. Lumpen

16. Rusk

16. Rusk

19. Offiser

19. Offiser

20. Klodrian

20. Klodrian

Vannrett:

Vannrett:

1. Styrt

Loddrett

2. Isj

1. Styrt

3. Materiale

2. Isj

4. Opptak

3. Materiale

5. Lykkønske

4. Opptak

5. Lykkønske

6. Motor

6. Motor

7. Drive seterbruk

7. Drive seterbruk

11. Skjult

11. Skjult

12. Bryr

12. Bryr

15. Sluttord

15. Sluttord

17. Grunn

17. Grunn

18. Spansk folkedans

18. Spansk folkedans

1. Andefugl 8. Vestsemittisk gudinne

1. Andefugl 8. Vestsemittisk gudinne

9. Steinbit 10. Tsar 11. Skyteskive

9. Steinbit 10. Tsar 11. Skyteskive

13. Dekke med stein 14. Lumpen

13. Dekke med stein 14. Lumpen

16. Rusk 19. Offiser 20. Klodrian

16. Rusk 19. Offiser 20. Klodrian

Loddrett:

Loddrett:

1. Styrt 2. Isj 3. Materiale

1. Styrt 2. Isj 3. Materiale

4. Opptak 5. Lykkønske 6. Motor

4. Opptak 5. Lykkønske 6. Motor

Stort bildekryssord 15 2023

Side: 1/6

JCFH ALDERDOMEM IATASARI UBETENKSOMME RERRE

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Regina Maris - 6/6

Få med deg historien om den eksentriske kaptein Wilson fra Arendal og hans jordomseilinger på 1960 og 1970 tallet i ’’Regina Maris’’.

HØR!HER

HØR!HER sier vi, og arbeider for å mobilisere flere flerkulturelle stemmer i det offentlige rom gjennom filmproduksjon. Her er en film som dekker hvordan prosjektet gikk i 2023.

Her skal byen ligge - 1/3 11 personer viser frem 11 forskjellige steder i Kristansand. En film laget av Inge Fosselie og Johan Chr. Sandvand i 1989.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Tlf: 404 04 251

Annonse?Annonse?

Nytt og

TIPS OSS: 40 69 22 22

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 50

post@arendalstidene.no

Påskesnø

Anita Johnsen

tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen

tlf 41 02 07 37

enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5. Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang. Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum. alternativ meningsportal. Torsdag 8º 2 m/s0 mm Tirsdag 6º 2 m/s0 mm Fredag 10º 2 m/s0 mm Onsdag 6º 3 m/s0 mm ET MUST: Ingen snø uten snømann. Amita Malén og William Aleksander rullet raskt i hop denne her karen. Jørn Dønnestad tlf 97 53 26 00

HJERNETRIM Hjernetrim oppgave 10. april STØRRE ELLER MINDRE? 3 13 12 KAKURO 4 12 11 15 21 25 17 3 17 16 9 14 7 20 7 6 FILLOMINO 2671 1463 33 651 64 6254 833 353 RUNDKJØRING TELT 1 3 0 2 2 0 3 1 4 122213131 SUDOKU 685 12 453 478 962 381 496 12 931 Hjernetrim 3 13 12 15 21 17 3 9 20 RUNDKJØRING 122213131