Arendals Tidende - Uke 7 - Nr 6

Kan få Norges flotteste bykjerne!

Leder

Fallet mellom to stoler

Helse-Norge har sjeldent vært under større folkelig press en nå i opptakten til kommunevalget.

Side 2

BYKJERNE:-Alt ligger nå til rette for at Arendal kan får Norges flotteste bykjerne. Det sier Erling Okkenhaug som for mer enn 30 år siden lanserte ideen om å

gjenåpne deler av det gamle kanalsystemet i sentrum og la byen få tilbake imaget som «Nordens Venedig».

Side 14-15

Arendal har vedtatt å bygge nytt helsehus for kommunen på Saltrød, som et knutepunkt for alle tilliggende helsetjenester.

Side 16

Nervøse kommunepolitikere Økende ledighet i Agder

Ledigheten i Agder økte i januar. Ved inngangen til februar var 5 222 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV Agder.

Side 4

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Daglig Leder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Leder

Fallet mellom to stoler

Helse-Norge har sjeldent vært under større folkelig press en nå i opptakten til kommunevalget. En selvfølgelig konsekvens av at regjeringen vil skjære ned i et allerede presset helse- og omsorgsbudsjetter, samtidig som flere trenger tjenestene både i spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og omsorgssektoren. Og dette for virkeområder som allerede nå før nedskjæringer etter oppfatningen av folk flest ikke er gode nok som det er.

Flere forhold er kritikkverdige, men særlig problematisk synes grenselandet mellom pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten, altså sykehus, men ikke friske nok til å bo hjemme eller ordinære omsorgsboliger. Dette skulle den såkalte Samhandlingsreformen ordne opp i. Noe som aldri har fungert. En kortfattet forklaring på denne reformen er enkelt sagt, at når sykehuseier staten har gjort sitt med en pasient, dyttes både det praktiske og økonomiske ansvaret over på kommunen.

Dermed blir syke og særlig eldre en slags kasteball mellom staten og kommunen, kort sagt de faller mellom to stoler.

å ha kvittet seg med den mest brysomme og ganske krevende sykehjemsdelen som de parkerte under kommunalt ansvar.

Mange synes så glemme at den førte tiden der fylkeskommunen ble opprettet som eget folkevalgt forvaltningsorgan, eide var de også sykehuseiere. Men samtidig både eide og drev sykehusene sykehjemmene rundt om i kommunene. De lå direkte under hvert enkelt sykehusstyre. Kommunen drev eldreomsorgen helt uavhengig av både stat og fylkeskommune, med tilrettelegging for trygdeboliger og aldershjem, organiserte hjemmehjelp og andre tjenester ved behov.

De blir det jo et spørsmål i debatten, hvorfor ikke la våre statseide sykehus få drive sykehjem slik vi kjente det i 1970- og 80-årene? La de selv få sitte med budsjett- og driftsansvar rundt om i kommuner som for det meste sliter med å oppfylle aller de øvrige statlige kravene som pålegges i nær sagt alle sektorer – uten at det følger nok penger med.

Da ville vi i det minste få slutt på den ørkesløse debatten vi opplever fra regjeringen, at dette er kommunene ansvar, dette må kommunen rydde opp i. Og vis versa, kommunen kritiserer staten for ikke å følge opp med penger, slik strides det. Og midt mellom parten stat og kommune, sitter fylkeskommunene som egentlig ikke lenger har noe de skal ha sagt innen helsesektoren og heier på den ene eller den annen part etter som det passer seg.

Annonseselger

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Vi lever i ett og samme land. Hvorfor har vi da fått det system der bosted i kongeriket er avgjørende for hvilke helsetilbud, men får? Og dernest, hvor i samfunnsregnskapet ligger forskjellene i besparelsene, merforbruk eller sunn fornuft i at en syk person som etter loven har rett på den og den tjeneste finansiert av forskjellige offentlige budsjetter?

I dag er sykehusene helt og fullt sentralstyrte ned til minste detalj. Kort og godt, hvorfor kan ikke hele dette helseområde ligge direkte under staten? En stat som tok spesialisthelsetjenesten ut av regional forvalting i 1990-åra, etter først

Den behandlingen vi nå seg av syke, av eldre og pleietrengende innenfor både det statlige og kommunale helsetilbudet er uverdig og ikke i tråd med befolkningens forventning til å bo i et av verdens rikeste land som samtidig har råd til flest ansatte i forvaltningen i verden i prosent av befolkningen.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende

AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

NAV:

aktuelt Økende ledighet i Agder

Ledigheten i Agder økte i januar. Ved inngangen til februar var 5 222 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV Agder.

- Det er 463 flere enn forrige måned. Samtidig er det nå 223 flere registrerte permitterte enn i desember, sier direktør i NAV Agder, Øyvind Vedal.

I Arendal er 2,2 prosent av arbeidsstyrke arbeidsledige, totalt 461 personer. Høyest prosentvis ledighet i fylket har Tvedestrand og Bykle med 3 prosent.

3 109 personer er registrert som helt ledige hos NAV i Agder. Det utgjør 2 prosent av arbeidsstyrken. I Norge er 1,9 prosent av den samlede arbeidsstyrken helt ledige.

Antall helt ledige i Agder har økt med 407 personer siste måned. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 3 866 personer, eller 2,5 prosent av arbeidsstyrken i Agder. Bruttoledigheten i Norge er på 2,2 prosent.

1 356 personer er nå registrert som delvis ledige arbeidssøkere. Dette er 47 flere enn forrige måned. Totalt var dermed 5 222 personer, eller 3,4 prosent av arbeidsstyrken, registrert som arbeidssøkere hos NAV Agder. 371 av de helt ledige er permitterte, og det samme gjelder 297 av de delvis ledige. Til sammen er 668 personer permittert. Dette utgjør 0,4 prosent av

arbeidsstyrken og er en økning på 223 personer fra desember.

-Ledigheten øker som forventet i Agder i årets første måned. Mange arbeidskontrakter går ut i desember, særlig innen bygg og anlegg, reiseliv og transport og butikkarbeid.

Økningen i ledighet skyldes til en viss grad flere permitterte, men sammenlignet med januar 2020 som var siste normalår uten covid 19, er det nå 1 200 færre arbeidssøkere. Det er også verdt å merke seg at antall utlyste stillinger holder seg på rekordnivået fra i fjor. Dette indikerer en fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft i Agder, sier Øyvind Vedal

Utfordrer regjeringen på klima, arbeidsliv og boligbygging

Under Arendalsuka 2023 vil Bygg

Arena Arendal (BAA) rette søkelyset mot løsninger som sikrer at Norge skal klare den grønne omstillingen, skape trygge arbeidsplasser, bygge nok boliger og sikre god by­ og stedsutvikling.

Bygg Arena Arendal er et fellesskap av 40 ledende nasjonale virksomheter og foreninger i Norsk bygge, anleggs- og eiendomsnæring. BAA deltar under Arendalsuka for å synliggjøre næringen. – Norge skal gjennom en omstilling som er helt avhengig av at byggenæringen er med på laget. Vi skal vise fram byggenæringens løsninger og hva som er mulig å få til når rammebetingelsene er riktige, sier Hege Njaa i Statsbygg, som er leder av Bygg Arena Arendal.

Programmet for Arendalsuka 2023 er under utvikling med hovedtemaer som klima og miljø, sosial bærekraft og

jobbskaping og rekruttering: – I 2022 hadde Bygg Arena Arendal mer enn 3 000 besøkende fordelt på 30 arrangementer. Det viser at det er stor interesse for byggenæringens viktige bidrag i samfunnet, og dette blir hovedtemaer for oss i år, klima og miljømessig bærekraft.

Det haster med økt innsats for at Norge skal nå sine klimamål innen 2030. Siden 1990 har Norge kuttet rundt 5 % av klimagassutslippene – klarer vi 50 % til på kun 7 år? Naturen har i årtier blitt bygget ned i høyt tempo - kan vi snu utviklingen og bygge veier og boliger uten at naturen blir skadelidende? Norge er 2,4 % sirkulær, mens Nederland er over 24 %. Er det grep i byggenæringen som får fart på sirkulærøkonomien i Norge? Klimaet i Norge blir varmere, villere og våtere. Hvordan må vi bygge i framtida for å håndtere klimaendringene? Er det mulig å elektrifisere anleggsarbeidet i store veiprosjekter? Kan broer, støyskjermer og infrastruktur på vei bli kraftprodusenter? Sosial bærekraft Hvordan kan

vi få boligforsyningen tilbake på sporet og hva er egentlig en god bolig? Handler det om størrelse og svingradius, eller bør politikerne gi utbyggerne og arkitektene mer handlingsrom? Hvordan kan næringsutvikling sikre god stedsutvikling.

Hva må kommune-Norge gjøre for å sikre seg at stedene får gode kvaliteter og tiltrekker seg næringsliv som gir arbeid til folk? Regjeringen kommer med ny arkitekturpolitikk. Hvordan kan vi få samtalen til å gå fra estetikk til hvordan arkitektur kan løse behov bygget, brukere og omgivelsene rundt trenger? Hvor godt er dagens planverk skodd for å sikre at vi får god sosial bærekraft i det vi bygger? Hva må endres? Et anstendig og rettferdig arbeidsliv Tre-part-samarbeidet har vært et av de viktigste virkemidlene i Norge for et arbeidsliv med lavt konfliktnivå – særlig i tider hvor samfunnet står i krevende utfordringer. Dagens regjering har gjennomført store endringer i arbeidslivspolitikken. Vi stiller spørsmålet om regjeringen bruker trepart-samarbeidet for å få til en

forutsigbar og samlende politikk, eller om den beveger seg bort fra et balansert samarbeid mellom partene i arbeidslivet?

Bransjen vår ønsker å verdsette ulikheter blant mennesker, og vi etterstreber å reflektere det reelle mangfoldet i samfunnet. Kan vi tenke oss at bransjen tar et mer aktivt ansvar for å inkludere de som faller utenfor arbeidslivet? Spør Aschim.

Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen er Norges største fastlandsnæring. Næringen sysselsetter 1 av 5, har over 90 000 bedrifter og bidrar med over 66 milliarder i verdiskaping i året.

Ny bok fra Knut Henning Thygesen

Is ommer lanserte Knut Henning

Thygesen sin nye roman « Arr » i hjembyen Risør. Forfatteren er en sterkt samfunnsengasjert, spennende og interessant mann som med formidlerglede behersker forteller kunsten på en mesterlig måte.

I dialog og opplevelser tar han leserne med på en levende kulturell, økonomisk og politisk reise gjennom kystbyens tjuende århundre. Ei bok med mye varme, følelser og refleksjoner.

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal.

Kr. 329,-

Kr. 339,-

Kr. 298,-

Betydelig økning:

Konkursøkning på 64 prosent i januar

Nye tall fra data- og analyseselskapet Experian, viser en økning i antall konkurser på 64 prosent når januar sammenlignes med samme måned i fjor. Når de siste 12 månedene sees under ett, er den totale økningen i antall konkurser på 16 prosent.

I januar gikk totalt 352 aksjeselskap konkurs. Tilsvarende tall for januar i fjor var på 215. Totalt har 3 127 aksjeselskap gått konkurs de siste 12 månedene. Julie Berg, analytiker i Experian, sier den største prosentvise økningen når januar sammenlignes med tilsvarende måned i fjor, var i Rogaland med en vekst på 163 prosent.

– I Vestland var det en tilsvarende vekst på 135 prosent, mens konkursveksten i Oslo og Viken var på respektive 80 og 85 prosent. Nordland og Vestfold og Telemark var de to eneste fylkene med en nedgang i antall konkurser på henholdsvis 33 og 5 prosent, sier hun.

– Rogaland er også det fylket med størst vekst i antall konkurser i løpet av de siste 12 månedene med 35 prosent. Tilsvarende tall for Troms og Finnmark var på 34 prosent. Ingen fylker opplevde negativ konkursutvikling i løpet av de siste 12 månedene. Færrest konkurser var det i Nordland fylke med en vekst på 2 prosent, sier hun videre.

61 bedrifter i segmentet overnatting og servering gikk konkurs i januar. Hvilket er en økning på hele 281 prosent sammenlignet med fjorårets januar da 16 bedrifter gikk konkurs. Tilsvarende tall for varehandelen og bygg- og anleggsbransjen er på henholdsvis 69 og 47 prosent.

– Bygg- og anleggsbransjen er segmentet med totalt flest konkurser de siste 12 månedene med 851 konkurser. Hvilket er en vekst på 7,4 prosent sammenlignet foregående 12 måneder. I varehandelen var den prosentvise konkursoppgangen på 33,3 prosent med 629 konkurser, sier Julie Berg.

– Den største prosentvise veksten for de

siste 12 månedene er i overnattings- og serveringsbransjen med 55,3 prosent. Gjennomsnittet på tvers av alle bransjer er i perioden en prosentvis konkursvekst på 16,2 prosent, legger hun til.

Totalt gikk 352 aksjeselskap konkurs i januar. Julie Berg sier at det ikke har vært så mange registrerte konkurser på en måned siden januar 2020 da tilsvarende tall var på 356.

– Antallet månedlige konkurser har siden pandemien startet ligget på et lavere nivå enn før pandemien. Det er først nå vi ser trenden snu. Antall konkurser i januar tilsvarer en vekst på 64 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, sier Julie Berg.

Usikker fremtid

På spørsmål om det er noe man kan gjøre for å redusere risikoen for å gå konkurs, svarer Julie Berg at den økonomiske utviklingen er uoversiktlig og at det derfor er krevende.

– Det er viktigere enn noen gang å bruke innsikt i form av data for å ta kvalifiserte beslutninger om for eksempel avtaler, kreditter og eventuelle lån. Mye kan unngås ved å gjøre et grundig forarbeid for å unngå eventuelle overraskelser, avslutter Julie Berg.

Agder Brass inviterer til skolekorpsseminar!

Har DU lyst til å spille med Sørlandets ledende brassband?

Agder Brass ønsker å invitere unge musikanter til en hyggelig og lærerik helg med masse spennende musikalske utfordringer! Helgen avsluttes med konsert for venner og kjente.

Praktisk info:

Tid: 15.-16. April (lør-søn), kl 10:00 16:00 begge dager

Sted: Dvergsnes skole, Valsvigveien 12, Kristiansand

Konsert: Søndag kl. 15:00, Dvergsnes skole

Aldersgrense: Musikanter på ungdomsskolen og videregående

For instrument: Trompet/kornett, trombone, horn, baryton/eufonium, tuba, slagverk

Høres dette ut som noe for deg eller noen du kjenner?

Påmelding: Agderbrass@gmail.com - Påmeldingfrist: 31.mars

aktuelt

Naturvernforbundet:

Kommuneplanutvalget fastholder den foreliggende Hove-planen

Kommuneplanutvalget tok ikke klagen til Naturvernforbundet i Arendal og Bevar Hoveodden til følger under møtet sist onsdag.

NILS p. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt.

Kommuneplanutvalgets anbefaling er at reguleringsplanen for del av Hoveodden opprettholdes. Og at saken nå sendes over til Statsforvalter for endelig avgjørelse. Klagen fremsatt av Sverre Torjussen ble

avvist da han anses ikke å ha klagerett, etter forvaltningsloven § 28. Klagen gis delvis oppsettende virkning, slik at det ikke kan gjennomføres irreversible inngrep og tiltak som kan skade naturen.

Torjussen mener at reguleringsvedtaket er ugyldig og ikke tar hensyn til mange heftelser, vern og klausuler. Ønsker settestatsforvalter fordi han mener Statsforvalteren er inhabil.

Det vises videre til økonomiske forhold i saken tilknyttet dagens drivere og investorer. Torjussen ønsker at området skal være et LNF-område og innlemmes i nasjonalparken, og at det ikke åpnes for noe camping.

Ta del i felleskapet og møt nye venner

Hei og velkommen til Salvesen Fineart Kunstkursprogram

Salvesen Fineart er Sørlandets første og kanskje eneste kunstkurs program med pensum i tråd med en klasssisk atelierskolegang fra 1800-tallet. Ikke minst er tilbudet ­modernisert slik at flere skal kunne få muligheten til­å­studere det, uten­å­ måtte sette av flere år­i­ utlandet for­åsikre seg tilgang til den samme kunnskapen. Folk flest har jo ikke tid eller råd til slikt.

Jeg har også full forståelse for at klassisk tegning kan virke skummelt og vanskelig, og fant fort ut at vi måtte forsøke å gjøre tilbudet og oppgavene litt mer lettfattet, så alle kan få føle på god mestringsfølelse.

Jeg har derfor laget et forenklet kurssystem som både sørger for at du blir godt veiledet og hjulpet undeveis, så vel som at oppgavene skal være både enkle nok til å mestre, men også riktige nok til at du lære deg faget. Jeg ser frem til å høre fra deg!

MVH Rudolf Aarli Salvesen - Salvesen Fineart

En møteplassen for alle tegneglade

Våre tegnekvelder på onsdager er nok den enkleste måten å komme i gang på. Her tilbyr jeg tilgang til å tegne en aktmodell en gang i uken. TIlbudet er ment både som en sosial møteplass for tegneglade, og et sted for å øve seg på teknikk og studier av menneskekroppen.

Miljøet passer og like godt for nybegynnere som avanserte. Her tegner du etter egen stil og nivå. Vi går i gang hver onsdag fra kl 18:00-20:00 og er du litt lur, kan du også spare noen kroner ved å kjøpe et klippekort til redusert pris. Et perfekt tilbud for mengdetrening.

Litt rusten? Vi hjelper deg i gang

Er det lenge siden du har tegnet, anbefaler vi å bestille en prøvetime med kursholder for å avklare dine ønsker, mål og behov. Prøvetimen er gratis.

Sammen finner vi et tilbud som tilpasser seg deg, ditt nivå og det som trengs for å nå dine mål. Det kan variere fra å få spesialsydd og kjøre gjennom et treningsprogram, prøve ut øvelser, oppfølging av resultater eller pushing til neste nivå.

Ved Salvesen Fineart lærer du:

Proporsjon, lys og skygger

Klassisk tegning steg for steg

Teknikkøvelser Figurtegning

For deg som vil bli god

Ønsker du å lære deg faget best mulig, tilbyr Salvesen Fineart et eget modulbaserte kursprogram, enkeltkurs og privattimer. Alt etter hvor mye tid og økonomi du måtte føle for å investere mnd til mnd. Les mer om tilbudene våre på: www.salvesenfineart.com

E-post: salvesenfineart@gmail.com

Epost:­salvesenfineart@gmail.com

Mob: 90022399

Mob: 90022399

Lær figurtegning steg for steg.

Få hjelp til å komme i gang, steg for steg

Øv deg på teknikker og skyggelegging

Distriktsungdom nøler lenger

Studenter fra distriktet har høyere gjennomsnittsalder når de begynner i universitets- og høgskoleutdanning sammenlignet med studenter fra mer sentrale steder. (SSB)

Kvotejakta på gaupe er stanset inntil videre

Kvotejakta på gaupe i rovviltregion 2 er stanset inntil videre. Ny melding gis dersom det åpnes for videre jakt, heter det fra statsforvalteren i Agder.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Kovta for voksne hunngauper er fylt i jaktområde I, II og IV. I jaktområde III er kvota for antall dyr totalt fylt.

Kvotejakta er derfor stanset inntil videre. Rovviltnemnda v/leder vil vurdere om jakta skal åpnes igjen. Vi vil informere om dette på vår nettside så snart det foreligger ny informasjon.

Historie fra virkeligheten:

Sykehustjenestene i Norge - verdens beste?

Norge har verdens beste helsetjeneste. Det kan være like sant som usant. Denne gangen forteller jeg en historie der både pasient og hjelper er anonyme.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Ikke alle orker å stå frem i full offentlighet med sine historier. Det er likevel viktig å få frem aktualitetsbilder. Dette dreier seg om en eldre kvinne som har vært enke noen tid, og blitt stadig dårligere til å gå. Nå bor hun alene i et stort hus, men er blitt så dårlig at hun nesten ikke makter ta seg fram innendørs.

Fastlegen hennes har sendt henvisning til Sørlandet sykehus Arendal om utredning og hofteoperasjon. For noen dager siden mottok hun brev fra sykehuset, ventetiden for utredning var sju måneder, deretter lang ventetid på operasjon.

Dette mente hjelperen ikke var forenlig med verken den aktuelle kvinnen eller hvordan norsk helsevesen og da særlig spesialisthelsetjenesten funger.

Hjelperen tok straks kontakt med Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo. Der var ventetiden tre måneder, og

operasjon kunne foretas nokså raskt etter utredningen.

Dette fant hjelpemannen som et langt bedre tilbud, men mente de kunne gå ennå raskere annet sted. Dermed ble sykehuset i Kongsberg kontaktet, der kunne kvinnen komme til utredning innen tre

uker etterfulgt av snarlig operasjon.

Allerede et par dager etter gikk henvisningen fra fastlege til Kongsberg.

Der hører til sjeldenheten at vi setter slike anonyme historier på trykk. Undertegnede går god for historien og

at personene er virkelige. Det får være like god dokumentasjon på at historien er virkelig og sann, som politikernes påstand om at Norge har verdens beste helsestell.

Giverglede:

Sparebanken Sør 226 millioner i

– Resultatet for 2022 viser at vi er en solid bank. Når vi nå har muligheten til å dele ut kundeutbytte for første gang, er det positivt med et overskudd som legger til rette for det.

Heidi T. VigersTøl post@arendalstidende.no

Det sier administrerende direktør i Sparebanken Sør, Geir Bergskaug, som fredag presenterte et resultat for 4. kvartal på 566 mill. kroner før skatt. Det bidrar til et årsresultat før skatt på 1 615 mill. kroner. – Med et år preget av markedsuro og krevende tider for mange, er det ekstra gledelig å kunne dele av overskuddet når det går bra med banken. Styret har foreslått å sette av 226 mill. kroner av overskuddet til kundeutbytte, 149 mill. kroner til allmennyttige gaver for 2023, og 250 mill. kroner til utbytte til bankens eiere – som er 6 kroner per egenkapitalbevis.

Overskudd til kundeutbytte og gavefond

– Som sparebank skal vi gi tilbake til den landsdelen vi er en del av, og bidra til å skape bærekraftig vekst og utvikling. Kundeutbytte er for oss en ny måte å gi tilbake på – direkte til kundene. Jeg er stolt av å kunne dele av overskuddet.

Det sier Bergskaug, som også forteller at det ligger an til rekordstor avsetning til bankens gavefond.

– I 2022 delte vi ut 100 mill. kroner til allmennyttige formål. Når styret nå foreslår å sette av 149 mill. kroner til gavefondet, så gir det enda større mulighet til å bidra til aktivitet og utvikling i landsdelen. Det er forstanderskapet i mars som formelt behandler kundeutbytte og avsetning til gavefondet.

Økte inntekter og krevende makrobilde Norges Bank sine mange renteøkninger i 2022, har gitt økte inntekter for bankene. Samlet for 2022 utgjorde netto renteinntekter for Sparebanken Sør 2 368 mill. kroner, noe som er en økning fra 1 939

mill. kroner året før. – Rentenivået påvirker naturlig nok bankenes rentemargin, og når rentene stiger, stiger også rentenettoen. Det gir et godt resultat i 2022, forteller Bergskaug, som samtidig forteller om krevende markedsforhold.

– I 2022 har det vært store endringer i makroøkonomiske forhold som har påvirket rammevilkårene til både næringslivet og privathusholdninger negativt. Det har medført økte modellbaserte tapsavsetninger for banken. I tillegg gir svært urolige finansmarkeder en nedgang i finansinntektene.

MILLINDRYSS TIL KUNDER: Administrerende direktør i Sparebanken Sør, Geir Bergskaug, som fredag presenterte et resultat for 4. kvartal på 566 mill. kroner før skatt. Det bidrar til et årsresultat før skatt på 1 615 mill. kroner, nå skal det regne millio0ner

Høyeste lønnsvekst siden 2008

Gjennomsnittlig månedslønn økte med 4,6 prosent fra 2021 til 2022. Det er den høyeste lønnsveksten på mange år. (SSB)

Sør vil dele ut i kundeutbytte

aktuelt

Kanal-skaperen Erling Okkenhaug:

Arendal kan få Norges

-Alt ligger nå til rette for at Arendal kan får Norges flotteste bykjerne. Det sier Erling Okkenhaug som for mer enn 30 år siden lanserte ideen om å gjenåpne deler av det gamle kanalsystemet i sentrum og la byen få tilbake imaget som «Nordens Venedig».

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Sits onsdag sa kommuneplanutvalget med støtte fra Arbeiderpartiets to representanter, en fra Venstre, to Høyre og en fra Fremskrittparitet ja til å begynne arbeidet med en detaljreguleringsplan

med tanke på å realisere kanaldrømmen. Kun Senterpartiets representant sa nei.

-Den som ikke gir seg vinner, sier en smilende Erling Okkenhaug som har brukt både tid og penger gjennom årene for å få gehør for kanalplanene.

Berømmer Arendal

Han gjorde seg først bemerket da han tok til motmæle med politikerne i Oslo der han lanserte tanken om «Dittendammen», i stedet for å bygge høyhus i dette kjerneområdet i det met urbane strøket i hovedstaden. Det skapte støy, og mindre bråk ble det ikke da han kom

til Arendal med kanalbudskapet sitt. I ettertid fikk vi foreninger og folkemøter både for og mot kanaler. Av arendalitter er han derfor elsket av mange og ønsket dit pepper’n gror av andre. I ettertid har han stått for mange flott prosjekter som på 90-tallet da han vant kampen for Oslos sjøside til byutvikling.

Etter å ha vært en kompromissløs og nådeløs kritiker av mye av den senere tids utbygging i Arendal, som Arenakomplekset på Sanden og Barbubukt, har han dette å si om byen:

-Jeg vil berømme Arendal for særlig to forhold. Det er at byen har klar å skaffe

seg internasjonal oppmerksomhet, ikke minst takket være det flotte tiltakene knytte til Pollen. Det andre er at man hare klart å løse parkeringsproblemet i sentrum, som nå gjr det mulig å utvikle bykjerna til Norges vakreste, sier han.

Bygger på bystyrevedtak Kommuneplanutvalget har gått inn for å igangsette arbeide med detaljreguleringsplan for kanal basert på opplysninger i såkalt planinitiativ datert 25. september i fjor. Dette ble igjen beseglet i bystyret 25. november i2021 der det heter i flertallsvedtaket: «Bystyre stiller seg positive til at det bygges en kanal fra Kittelsbukt til

BJ ør V i KA: Erling Okkenhaug kjempet mot Oslo Havnevesen på 90-tallet og vant kampen for Oslos sjøside til byutvikling. Her er han avbildet ved kanalene i prosjektet Vannkunsten i Bjørvika. Foto: Andreas Diesen

Mest transport på utenlandske lastebiler

I 2022 hadde utenlandske lastebiler omtrent den samme andelen av grensetransportene som i 2021, rundt 70 prosent. De norskregistrerte lastebilenes andel var om lag 30 prosent. Norske lastebiler har over tid tapt markedsandeler. (SSB)

Norges flotteste bykjerne!

Pollen med utgangspunkt i fremlagt for prosjekt og tegninger fra Asplan Viak og Snøhetta. Arendal bystyre vedtar, med henvisning til oversendt materiale, å la Stiftelsen Kanal 2023 gjennomføre en privat reguleringsplanprosess vedrørende omdisponering av kommunalt gateareal i Arendal sentrum til kanal mellom Pollen og Kittelsbukt. Arendal bystyre kan ikke forskuttere resultatet av en framtidig reguleringsprosess etter Plan- og bygningsloven. Arendal bystyre forutsetter at bygging av kanalen skjer gjennom en privat og egnet juridisk enhet, og at kanalutbygging ikke skal gi merkostnader på investering og/eller drift, for Arendal kommune.» Stiftelsen Kanal 2023 leverte planinitiativ i oktober 2022.

Planens målsetting

Planarbeidet som kommuneplanutvalget fir grønt lys for har tre hovedmålsettinger:

• Sikre tilstrekkelig areal og avklare konsekvensene ved gjennomføring av prosjektet.

• Forankre prosjektet hos, og finne løsninger med myndigheter med interesser i området.

• Gi grunnlag for kostnadskalkyler og finansiering. Det er videre et mål at kanalen skal bidra til aktive og sosiale møteplasser som prioriterer gående i sentrum. Det er avholdt nødvendige oppstartsmøter, og avklaringer er gjort.

Administrasjonens vurderinger

I sine vurderinger viser kommunedirektøren til at internt oppstartsmøte med representanter fra de ulike fagavdelingene i kommunen er avholdt. Informasjon er formidlet til Kanalselskapet i oppstartsmøte, der det ble klart at visse avklaringer måtte gjøres før oppstart kunne saksbehandles. Det ble drøftet om planforslaget ville utløse krav om konsekvensutredning, og hvilken planform det ville være riktig å benytte. Kommunedirektøren v/planavdelingen er etter en grundig vurdering, kommet til at krav om konsekvensutredning utløses etter vedlegg II i «forskrift om konsekvensutredninger», siden det er et større infrastrukturprosjekt /

Agder Høyres fylkesmøte:

byutviklingsprosjekt som kan få konsekvenser for miljø og samfunn. Det vises til at kulturmiljøet som kanalen skal anlegges igjennom, er omfattet av Riksantikvarens register over områder med nasjonale interesser. Virkninger og evt. konsekvenser vil derfor havne på nasjonalt nivå. Videre må det avklares og konsekvensutredes om det vil gi forurensing til sjø ved at det legges til rette for rennende vann gjennom fyllmasser, både i kanalkorridoren og i fyllmasser i Pollen og Kittelsbukt.

En rekke andre temaer må også utredes, men ikke etter den samme omfattende metodikken. Et planprogram som går igjennom alle berørte temaer og beskriver hvordan de skal utredes anbefales også. I et planprogram kan «0-alternativet», som konsekvensene skal vurderes opp mot, fastsettes og det vil bli mulig for overordna myndigheter å kommentere det. Det er også avklart hvilken planform som skal benyttes, og hvordan samarbeidet med kommunen skal være. Det ble avholdt et eget møte om dette 6.1.22. Det er utarbeidet en

avtale med utgangspunkt i tidligere nevnte bystyrevedtak av 25.11.2021, som er godkjent av Kanal 2023.

I avtalen står det at det skal være en privat reguleringsplan utarbeidet av Kanal. (detaljreguleringsplan jf planog bygningsloven § 12-3) Oppstart av planprosess jf. plan- og bygningsloven § 12-8 I følge plan- og bygningsloven § 12-8, annet ledd skal kommunen ta stilling til planspørsmålet så fort som mulig etter at et planinitiativ er mottatt. Det må gis skriftlig samtykke til å gjennomføre varsling og kunngjøring om planoppstart. Kommunens reguleringsmyndighet er undergitt et fritt planfaglig og -politisk skjønn.

Et planinitiativet som har fått tilslutning, gir ingen garanti for at planforslaget vil føre frem. Kommunen binder altså ikke opp sine vurderinger ved å gi denne tilslutningen. Kommunedirektøren anbefaler at kommuneplanutvalget slutter seg til at arbeidet med detaljert reguleringsplan for Kanal i Arendal sentrum kan varsles og planarbeid igangsettes, hetere det avslutningsvis i kommunedirektørs vurdringer.

Vil ha kjernekraft i og 4-felts vei gjennom hele Agder

3. og 4. februar avholdt Agder

Høyres fylkesårsmøte. I tillegg til å vedta nytt fylkestingsprogram for perioden 2023-2027, behandlet fylkesårsmøtet 2 resolusjoner og 1 uttalelse:

REDAKsjoNEN post@arendalstidende.no

1. Det må bygges firefeltsvei gjennom hele Agder NÅ

Høyre mener at veiutbygging er et av de viktigste tiltakene for bedre trafikksikkerhet. I 2022 var det nesten 50 prosent flere omkomne i trafikken enn året før, og vi må tilbake til 2016 for å finne et år med flere omkomne. Agder Høyre vil derfor øke bevilgningene til Nye

Veier for å sikre gjennomføringen av firefeltsvei gjennom hele Agder NÅ, og vil sørge for at næringsforbindelser til GE Lindesnes og Morrow i Arendal ferdigstilles.

2. Energi til næring Norges og Agders konkurransefordel med sikker tilgang til rimelig kraft til husholdninger og bedrifter må bevares. Agder Høyre vil blant annet bygge mer vind-, vann- og solkraft, og ha som mål at Norge på sikt skal etablere kjernekraft som en pålitelig energikilde i landet.

3. Uttalelse fra Agder Høyre om luftforsvarets skolesenter på Kjevik Planene om å flytte Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes må stoppes sett i lys av den

sikkerhetspolitiske- og økonomiske situasjonen Norge nå står i. Ved en flytting av skolesenteret på

Kjevik, så løper man en høy risiko for tap av svært verdifull og kritisk kompetanse som det kan ta lang tid

å erstatte.

aktuelt

Nervøse kommunepolitikere etter regjeringens helse-kutt

Arendal har vedtatt å bygge nytt helsehus for kommunen på Saltrød, som et knutepunkt for alle tilliggende helsetjenester. Komplekset skal også romme 20 heldøgns omsorgsplasser.

Etter at regjeringen har lagte opp til et så stramt budsjett at selv Husbanken er gått tom for penger øremerket tilskudd for institusjoner for eldre og syke, er kommunepolitikerne usikre på hvordan det går med finansieringen av prosjektet på Saltrød. - I formannskapsmøte sist torsdag tok vi situasjonen opp som følge av de siste dagenes utvikling, og vi har nå bedt kommunaldirektøren forberede en sak for oss der vi får klarlagt hvor vi står, sier ordfører Robert Cornels Nordli til Arendals Tidende. Og han legger til at det ikke bare er helsehuset han er bekymret for, men også et betydelig antall andre omsorgsboliger som også står på det vedtatte planprogrammet.

Kommunen har siden bystyret vedtok bygging i 2019, arbeidet med å sikre tomteareal for både helsehuset på Saltrød og omsorgsboliger, detter kort og godt tilbud vi nå er nødt til å ha, sier ordføreren. Men han byggingen av disse anleggene beløper seg etter en galopperende prisstigning til et sted mellom 800 og en milliard kroner, der statlige tilskudd er en vesentlig del av finansgrunnlaget.

De pengene har tydeligvis ikke regjeringen heller etter å ha lagt opp et statsbudsjett langt under den forventede pris- og kostnadsøkningen. Dermed er håpet for både Arendal og andre kommuner som sitter klar med byggeplaner for å få omsorgen inn i lovlige, verdige og vedtatte former på nye

ORDFØREREN: Robert Cornels Nordli vil ha svar på hvordan det ligger an med statelige tilskudd til bygging av det nye helsehuset på Saltrød, etter de siste dagens utvikling med nedskjæringer og kutt fra regjeringen. – Men dette tilbudet må vi ha på plass, sier han.

bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett i mai. Når det gjelder det vedtatte helsehuset i Arendal, der rom og funksjonsprogram ble vedtatt allerede i oktober 2021, har

prosjekterings- og de øvrige arbeidene kommet godt i gang.

- Planen er at vi skal påbegynne selve

byggingen i 2023, og ferdigstille helsehuset i 2025. Og sånn må det bli, sier Robert C. Nordli.

Nils P. VigERstØl post@arendalstidende.no

Vi var bare MINUTTER fra å bli knust mot svaberget!

I fire meter høye bølger mistet de propellen under trekking av en hummerteine utenfor Kristiansand.

Bli livredder i dag!

VIPPS valgfritt beløp til 2366.

Redningsskøyta kom akkurat i tide da ekteparet trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke de to hummerfiskerne kommet hjem igjen til sine kjære.

Bli Fast Giver i dag og send kodeordet REDD LIV til 2366 (kr. 200,- pr. mnd)

Du kan også bli fast giver ved å kontakte oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757

Bli Totalmedlem i dag ved å sende kodeordet TOTAL til 2366 (kr. 1245,-)

Som Totalmedlem hos Redningsselskapet får du inntil tre timer fri assistanse, fire ganger i året

- samtidig som du støtter beredskapen og vårt livsviktige arbeid på sjøen.

Sammen redder vi liv. Les mer på www.rs.no

Hjerneforsker om skjermbruk:

–Man skal være utrolig sterk

Et barn født i dagens Norge vil bruke mer enn 11 år av livet sitt på mobilen. Hvordan kan du beskytte deg og dine mot den digitale tidstyven?

AxEL MUntHE-KAAS HæRLAnD/ntB post@arendalstidende.no

Gunhild Dahlberg (47) var forberedt på sterke motreaksjoner da hun i et VG-innlegg nylig luftet sine bekymringer for skjermbruk. Men det tok ikke lang tid før støttemeldingene strømmet inn.

– Responsen på innlegget har stort sett vært overveldende positiv. Jeg har hørt fra foreldre til barn i alle aldre, frustrerte lærere som prøver å undervise, og besteforeldre som vil være sammen med barnebarna uten at de hele tiden distraheres av telefonen. Det er åpenbart at skjermtid er noe som bekymrer veldig mange om dagen, sier Dahlberg, som er kjent som programleder i TV2-serien “Jakten på kjærligheten”.

Mobilen i barnevognen

Dahlberg ønsker å kalle folk fra alle arenaer i samfunnet inn på banen. Hun mener det er på høy tid at vi snakker sammen om hvordan skjermene har overtatt livene våre.

– Telefonen er jo nærmest sydd fast til ansiktet vårt, fastslår Dahlberg.

– Folk lufter hunden mens de ser på mobilen, triller barnevogn mens de ser på mobil, eller de har satt telefonen i barnevogna så barnet kan se på mobilen. Barn som gråter eller er urolige, får telefonen stukket i hånden. Jeg ser familier som er på kafé og sitter med hver sin telefon. Er ikke dette litt rart? spør hun.

Det er ingen tvil om at temaet opptar mange. Dahlberg er selv medlem av gruppa «Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen» – ironisk nok en Facebook-gruppe – som ble startet i januar i år. I skrivende stund har gruppa nådd 10.800 følgere.

Debatten fikk også luft under vingene da videregående-læreren Fredrik Øiestad (43) delte en undersøkelse av skjermtiden blant hans egne elever. I gjennomsnitt var de registrert med cirka 6,5 timer per dag – altså 45,5 timer i uka – på mobilen. Til sammenligning regnes 37,5 timer som en normal arbeidsuke i Norge.

Under overskriften «En tredjedel av min

våkne tid på mobilen» fulgte Dagbladets Geir Ramnefjell opp med en kommentar om sine egne 5,5 daglige skjermtimer. “Ikke visste jeg at all denne skjermtida som kom og gikk var selve livet» er Ramnefjells nye vri på et velkjent sitat.

Begrenser skjermtiden

I Dahlbergs hjem er de digitale kjørereglene tydelige. Sønnene på 7 og 10 år får en halvtime med TV eller Nintendo på hverdager og én time på lørdager og søndager. Nettbrett og telefon er ikke tillatt. Har de spilt eller sett på TV hos venner, får de ikke se når de kommer hjem.

– Vi har prøvd perioder hvor de kan spare opp tiden sin og være på skjerm lengre enkelte dager, men det skeier bare ut i det lange løp. Etter hvert har vi landet på at det er enklest for både dem og oss om vi er tydelige og konsekvente på det, sier hun.

Samtidig som hun forsøker å skåne sønnene for usunne skjermvaner, anerkjenner Dahlberg at hun selv, som de fleste av oss, bruker uønsket mye tid på telefon og datamaskin.

– Jeg har dessverre et avhengighetsforhold til telefonen min. For å gå foran med et godt eksempel forsøker jeg å legge den ute av syne eller skru på flymodus så ofte jeg kan. Men siden du knapt kan gjøre noe som helst lenger uten å gå via en app, trekkes den fram oftere enn jeg skulle ønske. Jeg har nettfri på ferier når vi er borte i tre-fire uker på sommeren. Det er befriende, sier hun.

Urovekkende statistikk

Ny teknologi har alltid blitt møtt med dommedagspredikanter, helt siden Sokrates advarte om hvordan skriftspråket ville få mennesker til å bruke hukommelsen sin mindre.

Hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle (52) mener likevel at overgangen til internett og den digitale tidsalderen ikke kan sammenlignes med noe annet punkt i historien.

– Det er veldig rart å tenke på at mine egne barn bruker fire timer eller mer om dagen på noe jeg ikke tenkte på overhodet da jeg vokste opp. På den tiden prøvde foreldrene våre å få oss til å komme hjem for å gjøre lekser og spise middag. I dag må vi overtale barna til å gå ut av huset, sier Hjelle.

52-åringen har mange eksempler på hvor omfattende skjermbruken vår har blitt – og utelukker ikke seg selv fra den urovekkende

statistikken.

– En gjennomsnittlig nordmann sjekker mobilen 150 ganger hver dag og scroller i underkant av 9 kilometer hvert år. Om vanene vi har i dag fortsetter i samme spor, vil et menneske født i 2023 ha brukt mer enn 11 år av livet sitt på telefonen før det fyller 80. Som forsker og lege er jeg klar over effektene av denne skjermbruken, men jeg bruker likevel telefonen mer enn jeg selv ønsker, forteller han.

Uimotståelig dopaminrush

I 2022 utga Hjelle «Det digitale dopet –Hvordan bli kvitt skjermavhengigheten». Mer enn innholdet vi inntar gjennom skjermene våre er hjerneforskeren bekymret over alt vi ikke gjør mens vi scroller, spiller,

binger serier og sitter stille.

– Vi vet for eksempel at 70 prosent av den norske befolkningen ikke møter myndighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet. Dette vil utgjøre en enorm belastning på helsevesenet vårt i årene som kommer, sier han.

Tilgangen på internett gir oss store muligheter til å jobbe, ta til oss kunnskap og holde kontakt med andre mennesker over hele verden. Men for det meste bruker vi skjermtiden vår på ting som bryter oss ned mentalt, hevder Hjelle.

– Mange aspekter av den nye teknologien er fantastisk. Ironien er at de fleste av oss bruker mest tid på de plattformene som

HELSERÅD: Ifølge Verdens helseorganisasjon bør barn under to år ikke bruke skjerm i det hele tatt, mens

Norge blant landene med flest i jobb

Få land har like mange i arbeidsfør alder i jobb som Norge. I EU/EØS-området er det kun Nederland og Island som har en høyere andel av befolkningen i arbeid enn Norge. (SSB)

sterk for å motstå virkemidlene

mens barn i alderen to til fem år ikke bør tilbringe mer enn én time per dag foran skjerm.

ifølge forskningen gjør oss mindre lykkelige, som Facebook, Tik-Tok, Instagram og Snapchat. Disse plattformene er alle utformet ned til minste detalj for å frigjøre dopamin i hjernen og gjøre oss avhengige. Man skal være utrolig sterk for å kunne motstå disse virkemidlene, sier Hjelle.

Hvem tjener teknologien?

Hjelle tror det å sette tydelige begrensninger for når og hvordan man har tilgang på skjerm, vil bli mer og mer vanlig.

– Jeg tror det er kjempelurt å lage noen regler for seg selv. Det kan være at man legger telefonen fysisk vekk i noen timer av dagen, for eksempel ved å opprette en «no-phone»-sone ved middagsbordet eller

på soverommet. Særlig sistnevnte tror jeg er et godt sted å starte. Alt tyder på at mobilbruk før vi legger oss er med på ødelegge søvnkvaliteten vår, sier forskeren.

Så har forskeren noe håp for at vi skal klare å snu trenden?

– Det har jeg. Jeg tror vi nærmer oss et metningspunkt, der de negative effektene av skjermbruken vår etter hvert blir så åpenbare at både privatpersoner og myndigheter kommer til å sette klarere grenser. Vi må huske at teknologien skal være til for å tjene oss, ikke motsatt, avslutter han.

INAKTIVITET: Hjerneforsker Ole Petter Hjelle er mer bekymret for hva vi ikke gjør mens vi tilbringer tid med skjermen, enn hva vi får i oss av innhold. - 70 prosent av befolkningen er inaktiv, og dette vil få enorme konsekvenser for helsevesenet på sikt, sier Hjelle. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB

våre

i samme spor, vil et menneske født i 2023 ha brukt mer enn 11 år av livet sitt på telefonen før det fyller 80, sier hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB

MINIMALISTISK: Såkalte ?dumtelefoner? brukes av mange for å begrense skjermtid. De koster bare noen hundrelapper og gir verken tilgang på nett, apper eller kamera.

Foto: Karen Gjermundrød / NTB

TIDSBRUK: - Hvis vanene

fortsetter

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB

Mening

Hvordan kan flere under 30 år få delta i arbeidslivet?

MENING

Har du noen tanker og erfaringer?

Da vil vi høre fra deg!

I dag er det nærmere 100.000 unge under 30 år som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Situasjonen til disse menneskene er veldig forskjellig, men de har likevel til felles at de ikke har fått god nok oppfølging av samfunnet. Det her

er unge folk med både evner og drømmer. De fortjener flere muligheter. Frem mot landsmøtet til Arbeiderpartiet i mai vil vi utvikle ny politikk. Derfor ønsker vi å høre fra deg. Kanskje har du selv kjent det på kroppen hvordan det er å være ung og arbeidsledig. Sett det som en mor eller far hvor systemet burde bli bedre. Eller jobba med tiltak i skole, helse og arbeidstrening og tenkt på at noe konkret kan bli bedre.

I statsbudsjettet for 2023 har vi satt i gang en betydelig satsing for å flere unge ut i arbeid, men vi er utolmodig på å gjøre mer. Vi tror

det finnes mye bra kunnskap og lokale eksempler. Både på grep som fungerer, og på det som virkelig må bli bedre.

Skriv gjerne til oss på innspill@arbeiderpartiet.no før 27. mars og markerer det med «Flere unge ut i arbeid»:

1) Hva tenker du er viktig for at vi kan hjelpe flere unge ut i arbeidslivet?

2) Hvordan kan vi forebygge, gi tidligere, og mer tilpasset oppfølging til unge?

3) Hvilken politikk innenfor skole, helse og NAV kan gi en mer fleksibel og tilpasset

hjelp til de som virkelig trenger det? Vi setter pris på alle gode råd og eksempel vi kan få lære av. For noen kan dette utgjøre en forskjell for resten av livet. Takk for at du ville lese. Vi ønsker deg en riktig fin dag.

Tonje Brenna, Torbjørn Vereide og Even Røed

Kunnskapsminister og stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

50 år: Bjørg Synnøve Johanese

En god og glad kvinne fyller 50 år 9.2.23. Mange gleder seg over deg, for det du er for oss alle! Fra hele landet, ja også fra Sverige roper vi hipp hipp hurra for BJØRG I DAG!

Helse:

MENING

Uten større grep i helsevesenet nå, må en av tre jobbe med helse for at ting skal gå opp i fremtiden.

I forrige uke kom rapporten fra helsepersonellkommisjonen. Konklusjonen er brutal men ikke overraskende: det vil bli færre fagfolk pr pasient. Det blir flere eldre, som vil leve lengre med mer komplekse helseutfordringer og andelen som er yrkesaktive vil reduseres. Det er heller ikke kun helsetjenesten som trenger flere folk, det gjør også skolen og næringslivet.

Dette kan vi verken bemanne eller betale oss ut av. Ingen andre land i Europa har flere leger eller sykepleiere pr pasient enn Norge. Vi kan ikke løse utfordringene med å hente personell fra andre land. Det er verken solidarisk eller klokt med tanke

på beredskap.

Så hvordan skal vi da ta vare på vår aller viktigste og knappeste ressurs – fagfolka? Kommisjonen har foreslått en rekke tiltak, som vi må skal bruke tid på å vurdere og diskutere. Bildet som tegnes krever mye av oss, men det er ikke mulig å pumpe helsefagarbeidere, leger eller andre helsepersonell opp fra Nordsjøen eller Barentshavet.

Når vi ikke får mer helsepersonell må vi prioritere mye hardere, vi må slutte å utføre behandlinger som vi vet at har lav eller ingen effekt. Det betyr også at vi må bruke helsepersonell der de trengs mest - i den offentlige helsetjenesten. Vi må dele enda bedre på oppgavene mellom ulike yrkesgruppene og innleie skal reduseres slik at vi får flere hele og faste stillinger. Det er behov for flere helsefagarbeidere.

Folkehelse er også en nøkkel for fremtiden. Blir vi mindre syke, har vi mer

kapasitet. Det må bli lettere for deg og meg å ta sunne og gode valg, slik at vi utsetter behov for helsehjelp og tjenester. Det vil øke livskvaliteten og redusere de sosiale forskjellene.

Spørsmålene blir da hvordan sikrer vi at alle har tilgang på et liveverdig helsetilbud også i fremtiden? Fagforeninger, fagfolk, utdanningsinstitusjoner og pasientgrupper

må jobbe sammen. Går vi ned i skyttergraver fremfor å finne løsninger så har vi tapt. Vår felles helsetjeneste er for viktig til at det bare er politikerne som skal utvikle helsepolitikken.

Cecilie Myrseth, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet

Vår viktigste ressurs – fagfolkene Eldreomsorgen må bli bedre

Vi blir stadig flere eldre i landet vårt, det er positivt, men gjør at det vil bli enda viktigere at vi tilbyr god tilpassa helsehjelp så eldre kan fortsette å leve sine liv og bidra på alle områder i samfunnet selv når helsa skranter.

Eldre er like forskjellige som alle oss andre, og de fleste klarer seg fint selv. Vi må tette hullene i eldreomsorgen, men vi må også lage gode aldersvennlige lokalsamfunn med innhold, aktiviteter og frivillighet som gjør alderdommen aktiv og god. Eldre ønsker å delta og bidra, og med over en million pensjonister må vi se og verdsette dette bedre og mer.

Eldre har alltid ønsket å delta aktivt i planleggingen og tilrettelegging av livet. For Arbeiderpartiet og sosialdemokratiet er det avgjørende. Vi ønsker et samfunn med små forskjeller, et samfunn med gode velferdstjenester nært folk. Målet til regjeringen er å skape helsefremmede samfunn, at vi forebygger sykdom når det er mulig. Vi må utjevne økonomisk og

sosiale forskjeller for å skape samfunnet hvor alle lever gode og fulle liv. Eldre skal være trygg på at hjelpen er der når du trenger den, hjelpen skal gis uten tanken på lommeboka og hvor en bor i landet.

Nå er vi i gang med å løse krisene og problemene i eldreomsorgen. Ekspertutvalget for helsepersonell leverte sine forslag på torsdag til hvordan vi kan unngå en bemanningskrise. Vi skal løse fastlegekrisen, og vi skal prioritere at sykehusene fortsatt skal være ryggraden i vårt helsevesen. Den gode nyheten slikt sett er at det vil bety mer enn før at befolkningen lever gode liv med aktiviteter og forebyggende helsetilbud som fungerer som de skal.

De eldre kan stole på Arbeiderpartiet vil gjøre vårt ytterste, vår eldreomsorg er vår felles omsorg. Samfunnet skal stille opp når en trenger det. Gjennom alderdommen vil omsorgsbehovet variere, det betyr at den dagen en trenger støtte og hjelp i hverdagen skal det være tilbud i kommunen.

Trygghet og tillit til vår helse og omsorgstjeneste er viktig for Arbeiderpartiet. Vi trenger hverandre, uansett alder

Vi løser oppgavene best sammen og sammen skal vi skape og legge til rette

for en god og trygg alderdom.

Tove Elise Madland Arbeiderpartiet, eldre politisk talsperson

Mening

Hverdagsprat:

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Gutten med frimerkesamlinga

Er du som meg og spretter opp tidlig om morgenene, kl 05:00 eller så sent utpå dagen som kl 07:00? Da skulle dere sett meg før puberteten traff!

for folk flest, men ikke for “prisen av Heldal”, som stort sett bare satt å gomlet i seg mat med gul eller brun farge, bestående av pommes frites, banan loff og sjokolade.

og skattejakter etter mineraler, gull eller dinosaurer.For hvem tar med seg frimerkeboken i første klasse for å imponere, og vil heller leke filosofi ute i skolegården? Det gjorde jeg.

I barndommen var jeg skikkelig lat, og brukte gjerne 8-12 timer foran TV-skjermen hver eneste dag. På kanalen Fox Kids var jeg heller ikke fremmed for å se de samme episodene dagen etter som jeg allerede hadde sett kvelden før, da kanalen jukset litt med å sende sendingene to ganger i døgnet.

Sært barn

Trening og gruppeaktiviteter var

Tross pappas gjentatte forsøk med å få meg med på landslaget i fotball, måtte han til slutt gi opp når Guffen etter 10 forsøk som tafatt forsvarsspiller, slapp alle motspillere forbi med hendene i lomma. Jeg hatet å trene. Jeg likte heller ikke lagaktiviteter.

Litt asperger?

Jeg vet ikke om jeg var et veldig sært og spesielt barn som liten, men i forhold til andre barn rundt meg, var jeg i det minste annerledes. Jeg hadde mange akademiske interesser tidlig, og elsket naturvitenskap, romskip, akeologi

-Jeg tenker!

Da jevnaldrende skolebarn kom bort til meg på vippa under friminutter, hendte det at de forsøkte og få meg med på mer sosialt aksepterte aktiviteter. Selv ville jeg heller holde på meg mitt.

Spesielt Marius en gammel skolevenn spurte hvorfor jeg satt med hånden inntil haken hele tiden. Da skrek jeg tilbake til han og kammeraten at de ikke skulle forstyrre meg!

Det kan sikkert være greit å legge til historien at jeg var et enebarn, for det meste

kun omgitt av voksne, og ikke hadde noen særlig form for sosial trening sammen med andre jevnaldrende barn. Det resulterte i at andre barn på min alder ofte ble ansett som veldig barnslige, og jeg som en raring. Så kom heldigvis omsider puberteten.

Kickstart my heart

For når hormonene begynte å bruse i blodet, var det som om maskineriet inni meg ble byttet ut fratjæretil rakketfuel og volumet skrudd opp på full gnu. Nå er jeg blitt den rake motsettning til latskap og sær eremittisk tilstand. Jeg fikk plutselig en enorm driv, energi og motivasjon.

Kanskje var jeg bare som alle andre barn, men bare enda ikke ferdig utviklet da Marius ville ha med med på fotball ?

RudoLf AARLi SALveSen post@arendalstidende.no

REISE

Spania:

Alle veier leder til Santiago

Stadig flere går verdens mest populære pilegrimsvandring. Men hva er det egentlig som hvert år trekker hundretusenvis av mennesker mot katedralen i Santiago de Compostela? Og hvilken av rutene til den spanske byen bør man velge?

KarEn GjErMundrød post@arendalstidende.no

Læreren Hugo Ferreira hadde lenge ønsket å gå seg en skikkelig fottur. I oktober 2022, i kjølvannet av et fullført vikariat, var plutselig muligheten der.

– Jeg hadde ikke mange dagene på å forberede meg, men hvor ofte har man sjansen til å ta seg fri i én måned for å dra på eventyr?

Det føltes som om det var nå eller aldri, forteller 35-åringen.

Mange som planlegger pilegrimsvandringen til Santiago de Compostela, gjør det ett år eller mer i forveien. For Ferreira tok det knapt to uker fra ideen oppsto i hjemkommunen Hurdal til han satte seg på flyet til Frankrike.

– Jeg visste nesten ingenting om hva som ventet meg når jeg kom fram. Men det var også en del av det som gjorde det så spennende, sier han.

Idiotsikkert

Da Ferreira ankom den franske landsbyen

Saint Jean Pied de Port, brukt av mange vandrere som startpunkt for turen, var det vanskelig å se for seg hvordan de neste 800 kilometerne ville bli. Hvor skulle han sove?

Var veien godt merket? Ville landskapet underveis være lettgått eller krevende, vakkert eller kjedelig, tomt eller befolket?

– Jeg hadde mange spørsmål, men så snart jeg besøkte turistkontoret i Saint Jean Pied de Port, ble det åpenbart at veien til Santiago de Compostela er temmelig idiotsikker. Terrenget er stort sett lettgått, det er umulig å gå seg vill, og infrastrukturen er svært godt tilrettelagt for pilegrimer, sier han.

Camino de Santiago – også kjent som Way of St. James – brukes som en samlebetegnelse for et eldgammelt nettverk av pilegrimsruter som alle ender opp i den galiciske hovedstaden Santiago de Compostela. Det endelige målet er byens katedral, som ifølge tradisjonen huser relikvier etter apostelen Jakob.

Selv om Camino de Santiago defineres som en katolsk pilegrimsvandring, trekker den

mennesker fra alle mulige trosretninger og livssyn.

– Folk går ruten av ulike årsaker. Noen gjør det for å reflektere over en hendelse fra fortiden eller et veivalg de må ta i livet sitt. Andre går bare for utfordringens skyld. De færreste vandrerne jeg møtte, hadde en tydelig religiøs motivasjon for å gå, sier Ferreira.

Enkel overnatting

Ferreira valgte ruten som strekker seg fra Frankrike gjennom innlandet i NordSpania, også kjent som Camino Francés. Dette er den mest populære veien til Santiago de Compostela, der cirka 55 prosent av pilegrimene går. Andre kjente alternativer inkluderer ruten fra Portugal (Camino Portuguese, med 27 prosent) og nordkysten av Spania (Camino del Norte, med 5 prosent) Jo flere pilegrimer som vandrer langs stien, desto større og bedre tilrettelagt vil tilbudet være. Som pilegrimer flest tilbrakte Ferreira nettene på herberger, ofte i sovesaler med 20 til 50 andre.

– De fleste byer du passerer, har minst ett statlig herberge som sjelden koster mer enn ti euro per natt. Det er også mange private alternativer om disse blir fulle. Det tar kanskje noen dager å venne seg til aktiviteten og snorkingen på herbergene, men de er fantastiske steder å møte andre pilegrimer. Og etter 20–30 kilometer på stien er det uansett ikke vanskelig å sovne, sier Ferreira.

Hinsides bra

Caminoens historie strekker seg mer enn tusen år tilbake, men det er ikke før i nyere tid pilegrimsruten ble omfavnet av et stort og internasjonalt publikum. I 1985 – året da spanske myndigheter åpnet den nyrenoverte veien – ble det skrevet ut drøyt 2500 Compostela-pass, et slags diplom for pilegrimer som har vandret minst 100 km på leden. I 2022 hadde antallet økt til rett under 430.000. Trafikken av pilegrimer er i realiteten langt større, da mange foretar reisen uten å registrere seg. Så hva er det som gjør veien til Galicia så populær?

– Kultur, landskap og historie er selvfølgelig viktige faktorer, men jeg tror mye handler om at det har blitt satset på pilegrimen. Den gode merkingen av stien, de rimelige overnattingene og muligheten for å sende bagasje fra by til by mens man går, gjør det attraktivt. Infrastrukturen på de populære rutene til Santiago de Compostela er hinsides bra sammenlignet med lignende turer ellers i verden, mener Ferreira.

Eivind Luthen er religionshistoriker

og styreleder i Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, en ideell organisasjon med mål om å fremme pilegrimsvandring. Første gang han bega seg ut på stien til Santiago de Compostela, var i 1978 – sju år før ruten ble renovert.

– Kulturen for å gå på pilegrimsvandring hadde stort sett gått tapt i Spania og Europa på den tiden. Da jeg kom hjem og fortalte mine venner at jeg hadde gått til Santiago de Compostela, trodde de jeg snakket om hovedstaden i Chile. Det er veldig gøy å se hvordan flere og flere oppdager gleden og

utfordringene med å gå på pilegrimsvandring, sier han.

Veien er målet

Fortvil ikke om en hel måned på stien ikke passer med ferieplanene dine. Ingen sier at Camino de Santiago – eller noen annen pilegrimsrute – må gjennomføres i ett jafs. I disse dager gjør Luthen seg klar for å gjenoppleve sin personlige favorittstrekning: en 200 kilometer lang rute fra Le Puy i Frankrike til byen Conques i regionen Occitanie.

– Denne delen av Camino de Santiago byr

MEKTIG MÅL: Det endelige målet for pilegrimsvandringen til Santiago de Compostela er byens katedral.

Talet på nyetableringar tilbake

Det vart registrert 18 131 nye føretak i 4. kvartal 2022. Det er ein nedgang på 6 prosent sidan 4. kvartal 2021. (SSB)

Santiago de Compostela

på en fantastisk kombinasjon av urørte middelalderbyer, frodig landskap og nydelig matkultur. Det er en vanlig misforståelse at man må nå et bestemt mål for å kunne kalle seg pilegrim. Tvert imot er det viktigere å fokusere på gleden av å vandre der man er, steg for steg, sier Luthen.

Hugo Ferreira forteller om den første dagen og den kriblende gleden av å ha hele eventyret foran seg.

– Bare i løpet av noen timer hadde jeg sett så mye vakkert. Det var en fantastisk

opplevelse å endelig stå foran katedralen i Santiago de Compostela en måned senere, men det er vandringen og menneskemøtene på veien som gjør at jeg planlegger å dra tilbake så snart jeg har muligheten, sier han.

katedral. Foto: Shutterstock / NTB

LANGS KYSTEN: Den portugisiske veien til Santiago de Compostela går fra Lisboa eller Porto og byr på dramatisk natur langs Atlanterhavskysten. Foto: Shutterstock / NTB

HISTORISK: Eivind Luthens favorittstrekning av Camino de Santiago går fra Le Puy i Frankrike til landsbyen Conques i regionen Occitanie. Turen er 200 kilometer lang og tar cirka ti dager. Foto: Shutterstock / NTB

FELLESSKAP: Er man åpen for en sosial vandring, blir man kjent med andre pilegrimer både på veien og herbergene. Foto: Shutterstock / NTB

Stort bildekryssord 07 2023

UKE 7 – 2023

UKE 7 – 2023

Minikryssord:

Mandag 13. februar

Mandag 13. februar

Vannrett

Vannrett

1. Avskrapet belegg

Loddrett

Loddrett

1. Hyl

8. Beitemark

1. Avskrapet belegg

8. Beitemark

9. Nordstjernen

9. Nordstjernen

10. Dø

10. Dø

11. Arbeidsperiode

11. Arbeidsperiode

13. Sted i Bærum

13. Sted i Bærum

14. Gi nådestøtet

14. Gi nådestøtet

16. Ryddet

16. Ryddet

19. Godsak

19. Godsak

20. Periode

20. Periode

Vannrett:

Vannrett:

1. Hyl

2. Spenning

3. Original

2. Spenning

3. Original

4. Asiatisk språk

4. Asiatisk språk

5. Toger

5. Toger

6. Skrivemåte for øy i Hellas

6. Skrivemåte for øy i Hellas

7. Maskin

7. Maskin

11. Sløse

11. Sløse

12. Skrek

12. Skrek

15. Vise

15. Vise

17. Harsk

17. Harsk

18. Den beste legen

18. Den beste legen

1. Avskrapet belegg 8. Beitemark

1. Avskrapet belegg 8. Beitemark

9. Nordstjernen 10. Dø

9. Nordstjernen 10. Dø

11. Arbeidsperiode 13. Sted i Bærum

11. Arbeidsperiode 13. Sted i Bærum

14. Gi nådestøtet 16. Ryddet 19. Godsak

14. Gi nådestøtet 16. Ryddet 19. Godsak

20. Periode

20. Periode

Loddrett:

Stort bildekryssord 07 2023

Side: 1/6

ØSSA ALFABETISKE EDILAEKUT MALTRAKTERE ILLMUTTEN ANTEHEANK ITUJAPRT

FAØSHAKESPEARE

CHARLESGRATINEREOBO

ETASKISRTTNICE

RADBREKKEANEMIENSKO

LBASKUTTEOGSÅKS

ØKHEHORDHELTLI

MANBLIOPPLYSTBASS

HENNING GLAD

-40%

Kampanjen varer til 5. mars

UTVALGTE DOBLE PLISSÉGARDINER 400 02 678 GRATIS BEFARING fasadeprodukter.no

Annonse?

Tlf: 404 04 251

En roman der budskapet er hvem er jeg, egentlig? Hvem er vi egentlig? Forfatteren løfter på sløret på jakt etter de ærlige svarene på hvordan vårt indre egentlig liv er og hvordan vi tilsynelatende lever.

Kr. 298,-

Besøk vårt utsalg i Havnegaten 4, Arendal eller www.gaveca.no.

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Vikinger på Agder - 5/6 - Blot

Mange av våre viktigste kulturminner på Agder er fra vikingtiden. Sverd, smykker og graver.

Men også i dag lever det vikinger blant oss. Bli med til mystiske Tingvatn!

Sam på Gården - 10/10

Vi fortsetter å følge den sjarmerende bonden

Sam som har en drøm om å bli selvberget på gården sin utenfor Lindesnes.

går i loop

Husker du - streif i svunden Kristiansand tid - 2/3

Unik lokalhistorisk film fra Kristiansand, filmet før, under og etter 2. verdenskrig, helt frem til 1970-tallet.

Bil er alt - Lakkering og tuning

Møt den unge bilentusiasten Adrian som har hobbyen som jobb; lakkering og tuning av biler.

TV

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000.

19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen

hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*

*RiksTV

helgen.

Vi var bare MINUTTER fra å bli knust mot svaberget!

I fire meter høye bølger mistet de propellen under trekking av en hummerteine utenfor Kristiansand.

valgfritt beløp til 2366

trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre hadde kanskje ikke de to hummerfiskerne kommet hjem igjen til sine kjære.

til 2366 (kr. 200,- pr. mnd)

Du kan også bli fast giver ved å kontakte oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757

TOTAL til 2366 (kr. 1245,-)

Som Totalmedlem hos Redningsselskapet får du inntil tre timer fri assistanse, fire ganger i året - samtidig som du støtter beredskapen og vårt livsviktige arbeid på sjøen.

TIPS OSS!

Tlf: 404 04 251

alternativ

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-)

3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 50

TIPS OSS: 40 69 22 22

post@arendalstidene.no

Folkeverkstedet -Det Urbane Grendehus:

Legende designer til Munkehaugen

15. februar kommer Designer Håkon Dyngeland Solem for å holde foredrag for ungdom ved Det Urbane Grendehus på Munkehaugen.

Håkon har mye erfaringer å dele fra en lang karriere som designer, etter å ha vært creative director hos Julian Reed, designer for brands som Moods of Norway, Swix, Bjørn Dæhlie, Pitti Filati mm.

Håkon er utdannet designer ved esmod i Oslo og videreutdannet med en master innen mote og skredderyrke på mote akademier i Firenze. Han har spesialisert seg innen strikkedesign, og han er kjent for å flette sammen italiensk tradisjon og skandinavisk tidløshet. Vi gleder oss veldig til å høre hva Håkon har å dele, forteller det Urbane Grendehus.

MUNKEHAUGEN:

HJERNETRIM Hjernetrim oppgave 30. januar

Anita Johnsen

tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen

tlf 41 02 07 37

Været

Håkon Dyngeland Solem holder tirsdag 15. februar foredrag for ungdom.

inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

en strek som uten

ganger i en sum.