Arendals Tidende - Uke 4 - Nr 3

Det er merkelig å følge den offentlige debatten om heltidog deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren.

Leder

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Leder

Heltid, deltid og vikarer

Det er merkelig å følge den offentlige debatten om heltid- og deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren. I NRK-programmet «Brennpunkt» ble det benyttet skjult kamera for å avdekke og dokumentere virkelighetens verden. Det er et virkemiddel som etter journalistiske etiske regler er tillatt når situasjonen er alvorlig nok for å kunne avdekke noe som er galt og som ikke lar sannheter komme fram på annet vis.

At NRK valgte å bruke dette virkemiddelet understreker alvoret i den situasjonen som helse- og omsorgs-Norge befinner seg i. Politikere og administrative ledere, både sentralt og kommunalt, har ikke gitt det hele og fulle sanne bildet.

Nå kommer de ansvarlige fra både politisk og administrativt hold krypende frem og innrømmer systemsvikt. Men er det egentlig systemsvikt? Det virker snarere som politisk uvilje gjennom mange år.

Aldri har vi vært flere eldre, og vi blir stadig flere. Likevel viser statistikken at det blir stadig færre plasser på bo- og omsorgssentre. Kommuner over hele landet, som også her i Arendal, har hatt den forståelsen at hjemmebaserte tjenester er rett vei å gå.

Nå synes vi å være kommet i en situasjon der det gjennom år har vært etablert for få institusjonsplasser, samtidig som de hjemmebaserte tjenestene ikke er tilført tilstrekkelige ressurser. Nå er vel de fleste lei av å høre kommuneledere på tjenestemannsnivå og politikere fortelle hvordan ting og tang i helse-Norge skal være.

NRK har vist oss et glimrende bilde på hvordan eldreomsorgen i Norge er.

Midt oppi denne situasjonen med flere eldre, færre omsorgsboliger, en haltende hjemmetjeneste og mangel på kvalifisert faglig arbeidsstokk – har vi dette merkelige deltids-systemet. Mange fagpersoner i helsevesenet har de rareste stillingsbrøker. Et forunderlig system som er konstruert ut fra økonomi alene for å få vaktplaner og administrative løsninger til å gå opp.

Det i seg selv er underlig, etter at kommuner gjennom flere år har hatt denne heltids-deltidsutforingen på dagsorden, uten at man synes å være kommet ett steg videre. Bare her i kommunen kan en bare gå tilbake til fjoråret for å finne metervis med saksutredninger om hvordan denne kabalen innen helse- og omsorgsbiten synes å ha ført til endringer. Lederen av Fagforbundet sa som en kommentar etter NRKs Brennpunkt at eneste vei ut av uføre er flere faste heltidsstillinger.

Det er vel noe de fleste kan være enige i, både de som trenger tjenesten og de ansatte som skal utføre jobben. Var det ikke 21 forskjellige omsorgs-personer som i løpet av 16 dager besøkte 90-åringen vi så på det skjulte opptaket?

Svaret på hvorfor det er slike tilstander kan nok gis og forklares og bortforklares på mange måter, det vesentligste er likevel at omsorgstjenestene er nedprioritert av politisk ledelse fra øverst til nederst i forvaltningen.

I et land som Norge er det ikke pengene som er til hindre får en velfungerende tjeneste over for mennesker i den høyeste aldersgruppen av befolkningen - det handler om politisk vilje og politiske prioriteringer.

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

aktuelt

Trafikksikkerhet:

Er det mulig å nå nullvisjonen?

DivisjonsDirEkTør PEr MorTEn LunD, sTaTEns vEgvEsEn, TransPorT og saMFunn.

I Norge er alle som jobber for trafikksikkerhet samstemte om nullvisjonen: Ingen skal bli drept i trafikken i 2050. Er det mulig å nå? Er vi villige til å gjøre det som skal til? I fjor døde 118. Det er 118 for mange.

Nullvisjonen ble vedtatt av Stortinget i 2002. Bak denne står Helsedirektoratet, Trygg Trafikk, Utrykningspolitiet, fylkeskommunene og vi i Statens vegvesen. Et viktig etappemål er maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030. I 2021 omkom 80 og 565 ble hardt skadd. Det er det laveste antallet i Norge i nyere tid, og plasserer oss i verdenstoppen på trafikksikkerhet. Så kom 2022, som viser oss at vi ikke kan slappe av. I fjor mistet 118 mennesker livet på norske veier. Hver alvorlig skade og hvert dødsfall berører og endrer livene til svært mange. Ett ødelagt eller tapt liv, er ett for mye.

Er vi villige til å begrense friheten?

Vi når ikke nullvisjonen uten å innføre langt strengere sikkerhetstiltak. Men hvor mye er politikere og veimyndigheter villige til å innskrenke den personlige friheten? Hvor mye av vår «handlingsfrihet» er vi trafikanter villige til å gi avkall på? Kan vi, for eksempel, forby motorsykler for å unngå hardt skadde og drepte? Dette ville vært et drastisk tiltak, men like fullt viktig å reflektere over. Også «blandet trafikk», med biler, motorsykler, sykler og fotgjengere i samme veibane, gjør det vanskelig å garantere at ingen skal bli hardt skadd eller miste livet på norske veier.

Mye virker – hva mer kan vi gjøre?

Vi har en nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet. Den inneholder 179 punkter, og alle som jobber med trafikksikkerhet, står samlet bak og følger opp denne. Vi vet mye om hva som virker. Det viktigste er å holde fartsgrensen, kjøre rusfritt og å ha oppmerksomheten på veien og bilkjøringen. Midtdelere (fysisk sperre mellom kjøreretningene) redder liv, automatisk trafikkontroll (ATK) demper hastigheten og forebygger ulykker. Strekningskontroll som måler gjennomsnittsfart, har særlig god effekt. Sammen med god føreropplæring, reduserer disse faktorene sannsynligheten for ulykker og begrenser skadeomfanget når ulykken først er ute. Så er spørsmålet

hva vi skal gjøre mer av eller annerledes for å nærme oss visjonen om null drepte og hardt skadde. Nå analyserer vi 2022ulykkene. Vi må vite noe om årsakene for å sette inn flere målrettede tiltak i tillegg til de vi vet virker.

Trafikksikkerhet versus frihet

Nye biler får stadig mer avanserte førerstøttesystemer, som med tiden kan legge begrensninger på sjåførens frihet. Med restriksjoner, sperrer, teknisk overstyring og sikkerhetssystemer, minsker vår egen handlefrihet. Bilen blir et rent transportmiddel. I et slikt system mister vi bilkjøring som en aktivitet og interesse, som mange har glede av. Vi får samtidig et etisk dilemma; er handlefriheten og selvbestemmelsen viktigere enn å redde ett ekstra menneskeliv? Brutalt sagt; hvor mange liv vi er villige til å ofre for å beholde individuelle friheter?

Fire av ti bryter reglene

Undersøkelser viser at de fleste av oss følger regler og retningslinjer. Vi holder fartsgrensen, tar hensyn til forholdene, er edrue når vi kjører og respekterer påbud og forbud. Dessverre viser de samme undersøkelsene at fire av ti ikke følger

lover og regler. Disse som bevisst bryter reglene, utgjør en stor fare i trafikken. Vi vet at rus er en faktor i om lag en fjerdedel av alle alvorlige ulykker. Vi vet at for høye hastigheter både forårsaker ulykker og gir fatale konsekvenser når ulykken inntreffer. Vi vet at edrue, oppmerksomme og konsentrerte sjåfører er en forutsetning for at alle skal komme trygt frem.

I dette arbeidet har vi mange spørsmål. Skal redusert reisetid veie tyngre enn sikkerheten ved å sette ned hastigheten? Skal bilene inneholde alle tilgjengelige teknologiske funksjoner, også hvis disse går på bekostning av førerens oppmerksomhet på veien? Er det en menneskerett å kjøre bil, uavhengig av helsetilstand eller vilje til å følge regler? Er det sjåførens ansvar å vurdere egen kjøreevne?

Fartssperre og alkolås

i bilene Allerede i 2023 kommer det nye regler for nybiler; de skal ha opplegg for alkolås og for fartssperre, som varsler eller bremser når du kjører over fartsgrensen. De skal også ha en «svart boks», som registrerer bilens bevegelser i forbindelse med ulykker. Målet med den «svarte boksen» er å lære av ulykker for å kunne forebygge tragedier på veiene. Det ligger langt frem i tid å erstatte dagens bilpark med selvkjørende biler. I mange år vil fortsatt føreren ha ansvaret for å styre bilen – og dermed for å opptre sikkert. Mens vi venter på «den absolutte sikkerheten» skal vi jobbe sammen, systematisk og målrettet, med de tiltakene og midlene vi har til rådighet.

Hvor mye av fellesskapets penger skal vi bruke på sikrere veier?

Det vil alltid være en diskusjon om hvor mye av samfunnets ressurser vi skal bruke på å bygge veier, og om samferdselspolitikken skal utformes på bilens premisser.

Felles innsats og ansvar

Vi gjør mye for å bedre sikkerheten; vi bygger nye, brede veier med midtdeler, utbedrer eksisterende veier, salter og strør, gjennomfører holdningskampanjer og vi kontrollerer og straffer. Men like viktig er den enkelte trafikants holdninger og handlinger. Hver og en av oss må ta stilling til vårt eget ansvar og vår egen oppførsel. Hvis alle følger reglene, er oppmerksomme og tar hensyn, vil vi ta store skritt mot målet om at ingen skal bli drept eller og hardt skadd i trafikken.

aktuelt

Stor økning:

Nesten 3 000 aksjeselskap gikk konkurs i fjor

Nye tall fra data- og analyseselskapet Experian, viser at 2 990 aksjeselskap gikk konkurs i 2022. Hvilket er en økning på 12,8 prosent sammenlignet 2021, da 2 650 aksjeselskap gikk konkurs. Når desember 2022 sammenlignes med samme måned året før, er det en økning i antallet konkurser på 18 prosent.

Når desember i fjor sammenlignes med samme måned året før, er det i byggog anleggsbransjen det har vært flest konkurser. Totalt måtte 76 bedrifter melde oppbud, mot 54 året før. Hvilket er en økning på 40,7 prosent. Størst prosentvis økning var det overnattingsog serveringsbransjen med 59,1 prosent i samme periode.

Konkursnedgang når det sammenlignes med 2020

Julie Berg, analytiker i Experian, sier Troms og Finnmark er fylket med størst økning i antallet konkurser når fjoråret sammenlignes med 2021. – I Troms og Finnmark var økningen i antall konkurser på 33,7 prosent. Nest størst økning var det i Vestfold og Telemark med en økning på 23,7 prosent. Alle landets fylker har opplevd en økning når 2022 sammenlignes med 2021. Lavest økning var det i Viken med 4,8 prosent, sier hun.

Flest konkurser i overnattings- og serveringsbransjen

De nye tallene viser at det er i overnattings- og serveringsbransjen det var størst prosentvis økning i antallet konkurser i 2022. Totalt gikk 351 aksjeselskap konkurs i nevnte segment. Hvilket er en økning på 37,6 prosent sammenlignes med 2021. – I segmentet varehandel var det totalt 600 konkurser i fjor. En økning på 27,1 prosent sammenlignet med året før. I byggog anleggsbransjen var det en økning i antallet konkurser på 6,2 prosent, sier Julie Berg.

Selv om de ferske tallene viser en generell konkursoppgang på 12,8 prosent når 2022 sammenlignes med 2021, er det en nedgang på 13,8 prosent når fjoråret sammenlignes med 2020 da 3 468 bedrifter gikk konkurs.

Julie Berg sier vi er i svært usikre økonomiske tider, og at det derfor er viktigere enn noen gang at långivere benytte seg av data for å på en ansvarlig måte gi lån og innvilge kreditter.

– Det å se hele det økonomiske bildet uten bruk av innsikt i form av data er krevende. Data er avgjørende for å kunne beregne risiko, lønnsomhet og for å få en oversikt over økonomiske forpliktelser. De fleste av oss merker økte matvare-, drivstoff-, energi- og renteutgifter på lommeboken, og det er viktigere med profesjonell og presis rådgivning enn noen gang, avslutter Julie Berg.

VAREHANDELEN: – I varehandelsbransjen var det en økning i antallet konkurser på 32,6 prosent når desember 2022 sammenlignes med desember 2021, sier analytiker i Experian, Julie Berg.

aktuelt

Fullriggeren Sørlandet:

Natur og Ungdoms Miljøskute

Sommeren 2023 skal til sammen over 120 ungdommer seile langs med Natur og Ungdom for å sette fokus på klima og miljø med fullriggeren Sørlandet. I juli ankommer miljøskuta Arendal. Nå åpnes det for påmelding til Ungdommens Miljøskute.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Med denne ekspedisjonen vil Natur og Ungdom spre kunnskap om hav, aktivisme og demokrati. Deltakerne vil være ungdommer som selv skal være mannskap på skipet og i tillegg lære om hvordan man kan bruke sitt miljøengasjement. Skuta vil seile ut fra Kristiansand 26.juni og på veien besøke Stavanger, Vevring, Ålesund, Bergen og Arendal, før toktet ender i Fredrikstad etter tre uker på havet. Underveis vil

skuta by på spennende arrangementer i havnene som deltakerne selv er med å arrangere.

-Vi håper dette kan kickstarte mer frivillig engasjement i hele landet og vise ungdom at i møte med klima- og naturkrisen og handlingslammede politikere, er det som gjelder å engasjere seg. Målet med Ungdommens Miljøskute er å bygge dyktige klima- og miljø ambassadører som kan ta med seg opplevelsene til sine hjemsteder og spre kunnskapen videre. Dette skal også være et fint ferietilbud for unge folk som ikke har så mange muligheter om sommeren. Jeg gleder meg til å sette seil med en stor gjeng miljøaktivister!

sier Tuva Mjelde Refsum, prosjektleder for Ungdommens Miljøskute.

Om bord på skipet blir det et tett program. Deltakerne skal selv drifte

39 millioner grasrotkroner til Agder

Miljøskute til Arendal

skipet ved å gå vakter og samarbeide for å komme seg framover ved hjelp av naturkreftene. Samtidig planlegger Natur og Ungdom et undervisningsopplegg om havet, politisk påvirkning og aktivisme gjennom aktiviteter, bedriftsbesøk, kystkultur, strandrydding, dykking og faglige bolker. Forskere, lokale aktører og internasjonale gjester skal få mønstre om bord. Målet er at deltakerne skal bli trygge på løsninger på miljøproblemene og finne de beste måtene å bruke sitt eget engasjement på.

-En viktig del av prosjektet er å skape samhold og selvtillit blant unge miljøengasjerte. Vi skal også ha mange praktiske aktiviteter knyttet til naturen og livet i havet, og bare å seile med den 96 år gamle skuta langs den flotte kysten vår vil by på utrolige naturopplevelser. Det

man er glad i tar man også bedre vare på. Det budskapet håper jeg ungdommene tar med seg videre til både unge og voksne, sier Refsum.

Arrangørene håper mange forskjellige unge søker om å være med, både egne medlemmer og andre som ikke har så mye erfaring fra miljøkampen.

I tillegg ønsker de å særlig involvere lokal ungdom underveis. I havnene der Miljøskuta legger til underveis planlegger Natur og Ungdom alt fra konserter og dagsturer, til politiske debatter og aksjoner. Seilskipet Sørlandet vil legge til i Arendal 13.juli. Arrangørene håper dette blir en flott mulighet for å involvere lokale aktører, lokallaget i Arendal og at interesserte kan komme om bord på skipet for å møte ungdommene.

Strammer tølyene for hva våre folkevalgte kan gjøre på egenhånd

Kommuneadministrasjonen vil ikke at folkevalgte skal snuse rundt i de offentlige virksomhetene helt på egenhånd og uten videre. Derfor ber kommunaldirektøren bystyre om å vedta fire punkter som regulerer folkevalgtes kontakt med kommunenens virkeområder.

RedakSjonen post@arendalstidende.no

Slik ønsker kommunedirektøren regelverket:

1. Folkevalgte må være tydelige på sin rolle og opplyse om at besøket skjer i kraft av å være folkevalgt, og ikke på vegne av et folkevalgt organ.

2. Folkevalgte må avklare på forhånd når og hvor besøket/samtalen skal finne sted. Dette av hensyn til driften av virksomheten, og for å i størst mulig grad skjerme de som er mottakere av de aktuelle tjenestene virksomheten har ansvar for. Besøk skal derfor på forhånd avklares med kommunalsjef, som avklarer videre med enhetsleder.

3. Både den folkevalgte og representant for den enkelte virksomhet må være bevisst på taushetsplikten og personvernet i slike situasjoner.

4. I den grad folkevalgte besøker brukere

i ulike enheter, i kraft av å være pårørende eller bekjent, vil de bli betraktet og håndtert på samme måte som andre pårørende/bekjente.

Dette er retningslinjer for besøk i tjenestene, der utgangspunktet er at folkevalgte kan besøke kommunens ulike virksomheter. Dette, mener kommunedirektøren, er retningslinjer som må til for å unngå at slike besøk påvirker driften negativt, eller

skaper uklarheter med tanke på styring og kontroll. I saksfremlegget til bystyret viser administrasjonen til at kommunen har et bredt spekter av ulike oppgaver og tjenester mot innbyggerne. Og at flere folkevalgte den senere tid har bedt om å besøke de ulike tjenestene / enhetene i kommunen.

«Det at folkevalgte har god kjennskap til tjenestene i kommunen er positivt. Det er også naturlig at folkevalgte, som har det

overordnede ansvaret, får grundig informasjon om tjenestene som kommunen leverer. For å unngå negative konsekvenser for driften, samt sikre at det ikke oppstår uheldige situasjoner med tanke på taushetsplikt og personvern, er det viktig at slike besøk avklares i forkant.

Dette er særlig viktig i virksomheter der vi har sårbare bruker, samt i skoler og barnehager.» skriver kommunaldirektøren.

I Agder mottok lag, klubber og organisasjoner over 39 millioner kroner i støtte via Grasrotandelen i 2022. På toppen ligger idrettsklubben START, Barnekreftforeningen og Vindbjart fotballklubb.

aktuelt

Økt bruk av mekling:

Flere sivile saker til Konfliktrådet

Nye tall fra konfliktrådet viser at det i 2022 ble sendt 2 599 sivile saker til konfliktråden e i Norge. Det utgjør en økning på 21% sammenliknet med året før. Dette kan tyde på at økt oppmerksomhet gir økt bruk av mekling i konfliktråd i samfunnet.

– Dette er en betydelig økning. Henvendelsene kommer i stor grad fra privatpersoner som trenger bistand, og da i saker som oftest omhandler økonomiske konflikter, nabokonflikter og familiekonflikter, sier Helge Bie Riber som er leder av Konfliktrådet Agder.

-Vi har mye kontakt med ulike organisasjoner og etater som videreformidler muligheten som finnes i ordningen med konfliktråd.

Lokalt mottok Konfliktrådet Agder 344 sivile saker i 2022. Det betyr 75 flere saker sammenlignet med 2021, som utgjør 28% økning.

-Det har de senere år vært en markant økning av oversendte sivile, henlagte saker fra politiet – økningen var nesten 40% fra 2021 til 2022. På denne måten får folk mulighet til et oppgjør med en motpart selv om politiet henlegger saken som straffesak, sier Helge Bie Riber. -Bl.a. får mange unge under 15 år muligheten til å skvære opp i straffbare forhold de har utført.

Godt innenfor resultatkravet

Saksbehandlingstiden fra Konfliktrådet mottar en sak til saken mekles var på landsbasis i 2022 bare 34 dager. Det betyr at Konfliktrådet handler raskt uten unødig ventetid. I Agder er denne saksbehandlingstiden faktisk nede i 24 dager i snitt.

– Vi er raske, og raskere nå enn før, til å behandle sakene vi mottar. Vi vet at personene i sakene som kommer til oss kan være sårbare med behov for rask hjelp og oppfølging. Derfor har vi et kontinuerlig fokus å holde behandlingstiden nede. For å lykkes med dette, samarbeider vi godt med lokale ressurser som politi, påtale og domstoler, skoler og andre relevante aktører i samfunnet, sier Helge Bie Riber.

Høy fullføringsprosent i ungdomsreaksjoner

Konfliktrådet har et spesielt ansvar for unge i konflikt med loven, og gjennomfører blant annet ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Saksbehandlingstiden for ungdomsreaksjonene endte opp med 52 dager på landsbasis, som er godt innenfor resultatkravet på 55 dager. I Agder klarte vi å få dette ned i 44 dager – en markant nedgang fra 2021.

– I tillegg er fullføringsprosenten høy i ungdomsreaksjonene. I Agder gjennomførte ca 80% av ungdommene i de igangsatte straffesakene mot 62% i 2021. Ungdommene får da bl.a. ta ansvar for handlingene sine, samt at de får innsikt i hvilken skade de har forårsaket. Dette kan bidra til å forebygge at de begår nye lovbrudd i fremtiden, sier Helge Bie Riber.

Tradisjonelt i Agder har de aller fleste av disse ungdomreaksjonene kommet fra domstolene. Vi ser nå en tendens til at flere og flere ungdomsoppfølgingssaker kommer direkte fra påtalemyndigheten.

Fakta:

Konfliktrådet legger til rette for møtene mellom partene i en konflikt. Hensikten med et slikt møte er at de gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd, eller rette opp i mellommenneskelige relasjoner. Metoden som brukes, kalles gjenopprettende prosess.

Konfliktrådet nasjonalt har 12 konfliktråd med 550 meklere. Konfliktrådet Agder til enhver tid ca 30 meklere.

Konfliktrådet er gratis og for alle.

aktuelt

Skolepolitikk:

Slik vil Høyre løfte

Høyre legger frem 80 tiltak for å øke mestring og læringsglede på ungdomsskolen og gjøre elevene bedre faglig forberedt for videregående opplæring.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

– Vi vet at elever som strever med fag på ungdomsskolen sannsynligvis vil streve med å fullføre videregående. Vi må ta tak i små utfordringer før de får vokse seg store. Derfor vil vi sørge for at alle lærer seg å lese, skrive og regne skikkelig, samtidig som elevene får økt mestring og læringsglede, sier partileder Erna Solberg (H).

Høyres helhetlige forslag til ungdomsskolereform rommer 80 politiske tiltak som skal bidra til mer mestring og læringsglede på ungdomsskolen.

– Det er store variasjoner i elevenes faglige nivå når de begynner på ungdomsskolen, alt for mange kan ikke lese, skrive og regne skikkelig, det er store kjønnsforskjeller og det er stor forskjell på om kommunene klarer å løfte skolen og elevenes resultater. Vi har ikke klart å tilpasse undervisningen godt nok til den enkelte elev, og mens noen strever, kjeder andre seg, motivasjonen synker og det samme gjør opplevelsen av mestring, sier nestleder Jan Tore Saner. Har tenkt nytt

Høyre viderefører Solberg-regjeringens skolepolitikk, med fokus på tidlig innsats. Solberg-regjeringen innførte en plikt for skoler til å sette inn ekstra tiltak for elever som ble hengende etter i lesing, skriving og regning i 1-4. Klasse. Nå skal dette innføres på ungdomsskolen.

– Tidlig innsats må bli en arbeidsform i hele skoleløpet, og elever som henger etter i 8. klasse i lesing, skriving og regning skal ha rett til å få intensivopplæring.

Vi kan ikke tillate at noen ikke får den opplæringen og kompetansen de trenger for å klare seg i videre utdanning og arbeid, sier partilederen.

Samtidig har Høyre også tenkt helt nytt. De vil få utredet en flytting av ansvaret for karriereveiledning fra kommunen til fylkeskommunen, styrke rådgivningskompetansen og sikre en mer helhetlig veiledningstjeneste.

– For mange elever opplever i dag at de ikke får god nok rådgivning på ungdomsskolen

til å ta et informert utdannings- eller yrkesvalg, for å hindre at elevene velger feil og ikke trives med valget de tar, må vi styrke karriereveiledningen. Vi vil innføre kompetansekrav for de som i dag veileder elevene og styrke kunnskapen om yrkesfag og arbeidsliv, sier Sanner.

Utvalgte punkter fra Høyres ungdomsskolerefom:

• Innføre en plikt for skolene til å gi intensiv

opplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved start på 8.trinn, samt plikt til samarbeid i overgangen ungdomsskole og videregående.

• Øke antallet naturfagstimer med en time i uka på 8.-10. trinn.

• Gi elevene på 9. og 10. trinn mulighet til å velge mellom en mer teoretisk eller praktisk tilnærming til matematikk i deler av undervisningstiden.

• I større grad ta i bruk tidsbegrenset nivådeling i fellesfagene på ungdomsskolen

slik at elevene møter faglige utfordringer som gjenspeiler deres faglige nivå.

• Gjennomføre forsøk med å flytte 7. klasse til ungdomsskolenivå

• Innføre et nasjonalt fraværsregister, innføre fraværsføring fra første trinn på grunnskolen og gi skolene en plikt til oppfølgingsaktivitet fra dag én. Samt øke kunnskapen om skolefravær og skolevegring.

• Koble inn Oppfølgingstjenesten (OT) på ungdomsskolen for bedre å fange opp elever som står i fare for å droppe ut.

80 PUnkTeR: Høyre-leder Erna Solberg lanserer Høyres ungdomsrefom i 80 punkter.

Dårligere livskvalitet blant enslige

løfte ungdomsskolen

• Gjøre det lettere for skolene å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for elever som står i fare for å droppe ut og gi skoleleder, lærer, foreldre og elev makten til å ta beslutningen å ta dette i bruk. Skoleeier har ansvar for kvalitetssikring av tilbudet.

• Sikre bedre tilpasset opplæring for elever med høyt læringspotensial, mer kompetanse hos lærerne om denne elevgruppen og flere tilbud om ekstra opplæring eller mulighet til å forsere fag og nivåer.

• Styrke rådgivnings- og

karriereveiledningstjenesten og innføre kompetansekrav til rådgivere i skolen.

• Utrede muligheten for å gi fylkeskommunen ansvar for rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for å sørge for helhetlig veiledning gjennom hele yrkes- og karriereløpet.

• Innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag, styrke rådgivningen og motivere flere til å velge et yrkesfag på videregående.

• Beholde antall timer valgfag som i dag, men åpne for at elevene kan velge nye valgfag oftere og åpne for opprettelsen

av valgfag som tar utgangspunkt i lokale behov og ønsker.

• Innføre en tverrfaglig prosjekteksamen som tar utgangpunkt i de tverrfaglige temaene. Oppgaven skal gjennomføres i skoletiden. Målet at elevene skal få vise mer av dybdekompetansen sin.

• Beholde Solberg-regjeringens krav til fordypning i norsk, matematikk og engelsk og vurdere å innføre kompetansekrav i flere fag.

• Gjeninnføre lærerspesialistordningen og etablere flere karriereveier i skolen for lærere.

Livskvalitetsundersøkelsen viser at sosiale relasjoner er viktig for livskvaliteten. Enslige har dårligere livskvalitet enn de med partner, og særlig er enslige menn mindre tilfreds med sine sosiale relasjoner sammenliknet med enslige kvinner. (SSB)

aktuelt

85 år med bøker hos Høyer:

Generasjonsskifte

Tredje generasjon, Andreas Høyer, har overtatt den daglige driften av bokhandelen i Østregate etter sin far Harald, som kan se tilbake på 60 år bak disken. Samtidig er det skjedd store forandringer med selve bokhandelen som nå breier seg over hele etasjen og med nye avdelinger for hobbyartikler og tegnesaker, rammer- og kunst – og ikke mint, et eget antikvariat er under oppbygging i underetasjen. Bokhandelen har også 85 års jubileum i år.

NIls P. VIgERsTøl post@arendalstidende.no

Den nye fullassorterte Bokhandelen bærer navnet Knut A. Høyer Bokhandel AS. De fire veskebutikkene drives videre som før med Signe Høyer som eier og daglig leder. Harald er 81 år – og selv om han nå har trukket seg litt tilbake, synes han like kvikk og sprek som da han daglig var å finne i butikken, enten bak disken eller aller helst i gode samtaler med kundene.

Junior

33 år gamle junior, Andreas, er utdannet grafisk designer ved Oslo kreative fagskole. Kanskje hadde han ikke sett for seg å gå i farens fotspor, men slik ble det nå engang. Den tidligere fotballspilleren på Granes juniorlag stortrives i hjembyen, og nå har han grunn til å smile som daglig leder i det som nå er blitt Arendals største bokhandel. Andreas sier at han vil drive stort sett i samme spor som faren, med stor vekt på lokallitteratur som har vært et særlig varemerke for bokhandelen i Østregate. Han har de siste årene arbeidet i butikken og kjenner bransjen godt. Det er med en viss stolthet han nå får anledningen til å drive den velrenommerte bokhandelen videre – fortsatt som såkalt fribokhandel uten kjedebinding. Han er med andre ord herre i eget hus.

Det var vel også Herren som hadde en finger med da bestefar til Andreas, Knut A. Høyer etablerte virksomheten som kristelig bokhandel for 85 år siden. Knut A. var blant drivkreftene i Filadelfia- menigheten som ledende eldstebror og en rakke andre verv innen kristent arbeid, også redaktør og bladutgiver. Etter tips fra menigheten fikk hangreie på et ledig lokale nederst i Østregate, et kjellerlokale i bygården til Harald Gundersen.

Harald overtok

Dessverre strevde gründeren med en alvorlig kreftsykdom, og 20 år etter

etableringen døde han i 1958. Da steppet kone, Anna født Måmonen, fra Åmli inn i driften sammen mede sine tre barn Harald, Veslas og Signe som alle var ganske unge.

- Det var en forferdelig vanskelig tid for oss, at vi lykkes i å drive forretningen videre må vi takke vår mor for. Hun hadde et motto, «Gudsfrykt med nøysomhet» som hun praktisere og levde etter. På den måten kom vi oss gjennom de svært vanskelige økonomiske tidene, forteller Harald som selv måtte steppe inn like etter realskolen og handelsskolen. i 1959.

Ja, han legger til at de hadde det så trangt at middagene svært ofte var «Åmligraut» som de kalte det, stampegrøt, og han forteller at de måtte gjøre alt mulig for å skaffe penger. - Blant annet plukke blåbær for å selge.

Han husker da de var i Åmli, det må ha vært rundt 1960, syklet Harald til Hovedes butikk på Simonstad:

- Da sendte hun med meg en gul tikroneseddel. Det var alt hun kunne bruke, og det skulle holde til brød, smør og det vi ellers trengte for hele uken, forteller han som et eksempel på den knallharde budsjettdisiplinen hennes – både for butikken og privat forbruk.

Etter som tiden gikk utvidet Høyer sortimentet av varer. De begynte med varer, hansker, paraplyer, rammer og mer til i den gata. Tre ganger bygde de om butikken i kjellerlokalet og utvidet – for hver gang å bli møtt med økning av husleien fordi gårdeiere fant ut at lokalene da ble mer verd. Likevel, den beinharde jobbingen ga resultater, i

1977 leide de eget lokale i Liland-gården for veskeavdelingen, Veskehuset.

- Det var fem forretninger som solgte vesker og den type bare i Sentrum på den tiden vi begynte med dette, nå er det bare oss igjen, sier Harald. Han tilskriver den nøysomheten og forsiktigheten fra arven etter moren, som gjorde at de klarte å styre innkjøp og lagerbeholdning på en måte som gjorde dem konkurransedyktige.

Egen bygård

I 1989 tok så familiebedriften det store spranget – de lykkes i å kjøpe hele den tidligere Kleppe-gården. Der samlet de både bokhandelen og veskebutikken i egne avdelinger. Men det stoppet ikke der, de åpnet flere veskeavdelinger i prene som fulgte, blant annet på Harebakken og

ANTIKVARIAT: Andreas, 33 Har overtatt som daglig leder av Høyer bokhandel, som nå er betydelig utvidet nå i butikkens 85-jubilleumsår. Her i antikvariatet

85 prosent av skogareal i privat eie

Til sammen eier enkeltpersoner 78 prosent av det produktive skogarealet, mens andre private eiere har hånd om litt over 6 prosent. I 2021 utgjorde hogst på eiendommer eid av enkeltpersoner 86 prosent av samlet hogstkvantum. (SSB)

og frisk ny satsing

Med den satsingen som de nå gjør med en fullassortert bokhandel med tilliggende avdelinger har far og sønn en klar filosofi:

- Det har vært og er utfordringer knyttet til handel her i Sentrum, men vi har tro på Sentrum og ved å tilby et enda bredere varespekter tror vi at vi vil tiltrekke oss nye kundegrupper, sier Andreas og Harald.

Antikvariat

Senior har så lenge han har drevet som bokhandler i Arendal, drømt om å få åpne et eget antikvariat.

- Dette er et tilbud Arendal har manglet.

Selv elsker jeg bøker, og får vondt hver gang en bok må kastes. Det er så mye fint, verdifullt og gammelt å ta vare på, og med den omorganiseringen vi nå har gjennomført kan vi bygge opp et bra antikvariat her i underetasjen undre selve bokhandelen. Det er Andreas allerede i gang med, og det gleder med stort, da går denne drømmen i oppfyllelse, sier nestoren blant Sørlandets bokhandlere.

Avkastningen fra antikvariatet skal gå til stiftelsen Open hart hous Ukraina.

FAR OG SØNN: Harald og Andreas Høyer utenfor butikken i Østregate det som nå er blitt byens største bokhandel.

antikvariatet som er undre etablering i underetasjen, som Arendals enste og førte i sitt slag.

FORTSATT AKTIV: Harald Høyer har 60 år bak seg i bokhandelen som hans far etablerte i 1938. Men selv om han nå har gitt tøylen over til sønnen, er den 81 år gamle bokhandelen nærmest daglig en tur i butikken.

UTVIDELSE: Fra utvidelsen av bokhandelen i avdelingen for kunst, rammer, hobby og

Generasjonsskifte

i Oddensenteret i Grimstad. Nå har de fire veskebutikker.

Kronikk

Digital bildedeling:

Ta nakenbildepraten for å forebygge

Halvparten av jentene og hver femte gutt på 13–14 år er blitt spurt om å dele nakenbilder av seg selv. Vi voksne bør starte samtalen om digital bildedeling tidligere enn vi kanskje tror.

I forrige uke la Medietilsynet fram tall fra undersøkelsen Barn og medier 2022 om unges erfaringer med deling av nakenbilder. Halvparten av de yngste jentene som har fått dette spørsmålet i undersøkelsen (13–14-åringer), har blitt spurt om å dele nakenbilder. Av guttene på samme alder har 20 prosent blitt spurt om å dele. Nær halvparten av jentene i alderen 13–18 år har fått tilsendt nakenbilder fra andre. Noen er fra venner eller kjæreste, men for jentene er det vanligst at bildene kommer fra ukjente.

Intimitet, tull og tillit Redd Barna har i forbindelse med sin rapport «Hvis du liker meg, må du dele et bilde» fra 2018, intervjuet en del ungdommer om hvorfor de deler nakenbilder. Flere fortalte da at nakenbilder kan være en morsom måte å flørte på og å øve seg på å fremstå som seksuelle subjekter. Noen sa også at det å dele nakenbilder kan sees på som et uttrykk for nærhet, intimitet og tillit mellom kjærester, eller mellom venner «på tull», for å vise frem undertøy og få bekreftelse og komplimenter for kroppen sin. Samtidig kommer det frem i rapporten at mange unge opplever press om å dele bilder av seg selv eller om å videresende bilder de har mottatt, for eksempel i en kjæresterelasjon.

De unge ønsker støtte, ikke kjeft Dette er det viktig at vi voksne er klar over – og vet hvordan vi bør forholde oss til. Ungdommene selv mener spredning av nakenbilder kan forebygges ved at de voksne får en større forståelse for hvor viktig bildedeling er i barn og unges hverdag, ifølge Redd Barnas rapport. De unge råder oss voksne til å åpne for en samtale både om positive og negative sider ved deling. Foreldre

må vise forståelse for at ungdomstiden er en fase hvor man kan ta uoverveide valg, og skape en trygghet for at de unge har noen å snakke med dersom de kommer opp i problemer. Det er viktig at unge føler seg trygge på at de kan fortelle om vonde opplevelser på nett eller noe dumt de selv har gjort, uten å få kjeft eller «straff», som for eksempel å bli nektet tilgang til telefonen, eller til den tjenesten der bildet er delt. I stedet ønsker de unge støtte og hjelp fra de nærmeste voksne.

Grensesetting og risikokunnskap

Samtidig er det viktig at grensesetting og risiko ved å dele seksualiserte bilder, blir snakket om både på skolen og på hjemmebane.

Det er viktig å få fram at det ikke er vanlig å dele nakenbilder – kun 15 prosent av 13–18-åringene har gjort dette, ifølge Barn og medier 2022. Det er også viktig å lære de

unge å sette egne grenser, og formidle at de ikke må føle seg presset til å gjøre noe de ikke vil. Når man er ung, kan det være vanskelig å overskue konsekvenser av valg som blir tatt i øyeblikket. Å dele et nakenbilde, kan framstå som uskyldig moro i det det skjer.

Men det er viktig å være klar over at risikoen for å miste kontrollen er stor, slik at bildene blir spredt videre. Å dele slike bilder med ukjente, kan også øke faren for utpressing og i verste fall overgrep. I tillegg bør ungdommene gjøres klar over at forhold rundt både å ta, oppbevare og spre seksualiserte bilder er ulovlig, og kan medføre straff.

Foreldremøte og samtaleguide

Presset om å dele bilder starter tidlig, og kanskje tidligere enn mange av oss voksne tror. Medietilsynet har laget en veiledning til foreldre som vil ta praten med sin ungdom, men som kanskje synes det er vanskelig å

vite hvordan en slik samtale bør angripes. Nettpatruljen i politiet og Medietilsynet samarbeider også om et digitalt foreldremøte om bildedeling, som strømmes digitalt den 19. januar, men som vil være tilgjengelig i opptak i etterkant. På foreldremøtet svarer vi på spørsmål fra publikum om både hva som er lov og ikke, og hva man kan gjøre for å hjelpe egne barn i å ta gode valg i møte med en krevende delingskultur. Mange unge trenger voksenstøtte, både for å få hjelp til å håndtere press, og til å gjøre riktige valg dersom uhellet er ute.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

Anne Katrin Storsveen Oppegaard, leder for politiets Nettpatrulje i Oslo

Livstil

Naturlige referanser:

Kiki senker stressnivået

Mønsterdesigner Kiki PlesnerLöfroth vil ta naturen med inn. Inspirasjon finner hun i alt fra knust eggeskall til en mosekledd skogbunn.

KAReN GjeRmuNdRød/NTB post@arendalstidende.no

Mange originale detaljer i huset fra 1957 er bevart. Da Kiki Plesner-Löfroth (45) og familien flyttet tilbake til barndomshjemmet hennes for ti år siden, tok de noen valg hun er glad for i dag. Blant annet beholdt de lampene og marmorskivene i vinduskarmen og ved peisen. Samt dørhåndtakene i messing.

– Jeg er glad vi flyttet inn etter «rustfritt stål-fasen». Hvis ikke hadde vi kanskje byttet ut de gamle dørhåndtakene, sier Plesner-Löfroth.

Nå har huset karakteren og sjelen sin i behold, og det trives hun godt med. Særpreget understrekes av stoffer i ulike mønstre og farger, designet av huseieren selv.

– Det hele startet med at jeg så en dame med veldig fine blomstrete bukser. De buksene fikk meg til å tenke at det hadde vært gøy å designe mønstre. Så det kom litt tilfeldig til meg, forteller Plesner-Löfroth, som hadde jobbet som grafisk designer i mange år.

De vevde stoffene produserer hun i Norge.

– Disse tekstilene er laget ved at jeg malte akvarell på papir først, før jeg avfotograferte og lappet det sammen i et dataprogram, sier hun om LK Hjelle stolene i mønsteret som opprinnelig ble laget for en japanskinspirert hage nær de østerrikske alpene.

– Jeg liker at det systematiske og det rotete spiller sammen. Et mønster er på en måte litt rotete, men samtidig må det være systematisk for å kunne bygges opp.

Bærekraft for sjelen Veldig mange av mønstrene i hjemmet hennes er inspirert av naturen. PlesnerLöfroth er opptatt av såkalt biofilt design, som går ut på å omgi seg med naturlige referanser. Målet er en opplevelse av at naturen har blitt med inn.

– Egentlig er det ikke mer komplisert enn

at mennesker trenger å føle tilknytning til naturen. Det er bærekraftig for sjelen. Hvis vi gi hjemmene våre en biofil karakter via små detaljer, kan stressnivået senkes. Man kan bli roligere av det, påpeker hun.

Hun viser fram et par puter fra sofaen.

– Denne puta har et reinlav-mønster. Og denne har stjernemose-mønster. Jeg plukket sopp i skogen, satte fra meg kurven og la merke til det nydelige grønne mønsteret, forteller hun.

Et annet stoff har mønster er som er formgitt ved hjelp av knuste eggeskall. Ungene fikk jobben med å tråkke på eggeskallene før de ble avfotografert.

– Jeg synes det er gøy å minne folk på naturen på uventede steder. Jeg vet ikke hvorfor jeg begynte å samle på eggeskallene, men jeg liker at de representerer livet vårt. Det er fint å forevige små hverdagsøyeblikk, sier Plesner-Löfroth.

Hun legger til at biofilt design ofte er like aktuelt for arbeidsplasser som for folks boliger. Tanken er at man kan bli mer produktiv når man er omgitt av naturlige elementer.

– Planter inne er åpenbart. Men man kan også omgi seg med naturlige elementer via bilder, mønstre, organiske materialer og andre referanser til naturen, sier hun.

Skaper stimuli

Mønstrene trenger ikke å være enkle og selvforklarende selv om de har naturen som forbilde.

– Det er spennende å se på noe som gir litt motstand, som man kan la tankene dykke inn i. Jeg liker å sette sammen mønstre som gir et nytt uttrykk eller uventede estetiske opplevelser. Kanskje tar man ikke inn mønsteret helt umiddelbart, men opplever at det gir en ny dimensjon etter hvert, forklarer Plesner-Löfroth.

Den kjente svenske tekstil- og tapetdesigneren Josef Frank mente at mens ensfargede overflater virker urolige, er mønstrede flater beroligende. Årsaken, ifølge Frank, er at betrakteren ufrivillig påvirkes av den langsomme tilvirkningen som ligger bak. Denne skapelsesprosessen tar det tid å utforske.

– Det jeg liker best med mønstre, er at man kan la tankene gå seg bort i dem. Da kan

det oppstå nye ideer. Det opplever jeg ofte i naturen, i møte med mønstrene som finnes der, sier Plesner-Löfroth.

– Bruker vi mer mønstre innendørs, tilrettelegger vi samtidig bedre for å la tankene drive av sted i små lommer av tid.

HØY TOLERANSEGRENSE:

For tida er det en høy toleransegrense for miks av mønstrede tekstiler og tapeter, ifølge interiørstylist Christine Hærra. Foto: Sveinung Bråthen

ORGANISK: Kiki Plesner-Löfroth har sansen for å gi hjemmet en biofil karakter ved hjelp av mønstrede

Dårligere livskvalitet blant enslige

stressnivået med biofilt design

mønstrede tekstiler og planter.

Foto: Karen Gjermundrød / NTB

KLASSIKER: Jobs Handtryck står bak mange tidløse og unike designklassikere, som på tekstilet på denne sofaen. Fortsatt, 80 år etter at de stoffet kom i salg første gang, håndtrykkes de blomstrede stoffene. Pute fra Plesner Patterns. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

SOFA: - Min mann har arvet sofaen fra sin bestefar i Sverige. Vi trakk den om i et tekstil fra Jobs Handtryck, sier Plesner-Löfroth.

Foto: Karen Gjermundrød / NT

BRAZIL: Dette Josef Frank-mønsteret er inspirert av den brasilianske floraen.

Foto: Svenskt Tenn

BOTANISK INTERESSE: Josef Frank blandet gjerne sine blomsterfavoritter som bellis, tulipaner, roser, praktvindel, forglemmegei, fioler, liljekonvall, krokus og perlehyasint med rene fantasiblomster.

Foto: Svenskt Tenn

Livskvalitetsundersøkelsen viser at sosiale relasjoner er viktig for livskvaliteten. Enslige har dårligere livskvalitet enn de med partner, og særlig er enslige menn mindre tilfreds med sine sosiale relasjoner sammenliknet med enslige kvinner. (SSB)

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22

Mening

Transportplanen:

Kysten nedprioritert – igjen!

MENING

Den nye transportplanen blir ikke lagt frem før våren 2024, men allerede nå ser det ut til at fremtidens arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten blir nedprioritert.

Langs kysten er det forventninger om ny kurs i samferdselspolitikken. Forventninger om at en aktiv næringspolitikk blir understøttet av en aktiv samferdselspolitikk. En politikk som støtter opp der verdiene skapes – langs kysten.

I Hurdalsplattformen har regjeringen bygget opp store forventninger. De var tydelige på at kystens samferdselsinfrastruktur skulle få et løft. De ville ruste opp havner og farleder gjennom en styrket satsing på tiltak innen kyst, havn og farleder – og redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, som er viktige transportårer inn til havnene.

Dessverre ser det ut til at både fiskeri- og havministeren, næringsministeren og samferdselsministeren har glemt dette, og at kystinfrastrukturen ofres allerede nå. Arbeidet med den nye transportplanen (NTP) avviker nemlig fra regjeringens egen politiske kurs, og er i full fart på vei tilbake til fortidens transportsystem.

I føringene for arbeidet med NTP 20252036 har regjeringen beholdt den historiske fordelingen mellom de ulike formålene. Uansett hvor mye penger som brukes i NTP, skal veiformål få like stor andel som

før, mens kyst og sjøtransport fortsatt må samle opp smulene som blir igjen.

Videre er det et paradoks at satsingen på byområdene er nærmere 60 % høyere enn viktige næringsveier langs kysten. Så næringstransporten langs kysten skal tydeligvis også i framtiden starte på en dårlig fylkesvei arvet fra fortiden, og sjøtransporten skal lide av manglende investeringer i havneinfrastruktur. Mangelfulle ordninger gjør også at flytting av gods fra landevei til sjøvei fortsatt bare vil eksistere i festtalene. Regjeringens arbeid med ny NTP ser ut til

å grunnstøte lenge før første utkast er sendt til Stortinget. Problemet er manglende nytenkning i samferdselspolitikken, og at alt strategisk arbeid starter som en videreføring av tidligere års politikk.

Samferdselsministeren har fortsatt tid til å ta styring på arbeidet, og være arkitekten bak en strategisk transportplan for framtiden. For eksempel bør han lytte til fylkeskommunene, som er opptatt av å utbedre transportårer som gir mer næringsvekst. Det finnes mange lokale veier som i teorien ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, men som

vil bidra til å styrke Distrikts-Norge, gjøre lokalsamfunn mer attraktive og skape flere grønne arbeidsplasser langs kysten, der vi vet at framtidens verdier kommer til å bli skapt.

Hvis regjeringen fortsatt står ved ambisjonene i Hurdalsplattformen om å satse på bosetting og næringsaktivitet i hele Norge, er det på tide med en langt mer nytenkende og framtidsrettet NTP.

Bernt Christoffer Lind-Aaby, daglig leder, Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK)

Ikke lenger vanlige folks tur

Statsminister Støre sa nylig til Aftenposten at slagordet «Nå er det vanlige folks tur» egentlig ikke var Arbeiderpartiet sitt slagord, og at han ikke likte det noe særlig.

Slagordet preget likevel plakater og valgannonser, og ikke minst ble det flittig brukt i hele valgkampen av alle som kjempet for et regjeringsskifte i 2021. Etter valget fikk regjeringsplattformen også et eget kapittel viet til budskapet om at dette er en regjering for vanlige folk. For moro

skyld gikk jeg inn og kikket i referatene i Stortinget, og i trontaledebatten etter at Støre overtok ble «vanlige folk» nevnt 163 ganger, og i finansdebatten litt senere hele 121 ganger.

I de siste debattene er det knapt nok nevnt, og nå mener Støre at det aldri har vært et slagord for Arbeiderpartiet. Hva er det som har skjedd siden valget, som nå gjør at dette ikke lenger er en regjering for vanlige folk? Jo, det skyldes at vi har fått de største årlige skatte- og

avgiftsøkningene noensinne, på ca. 55 milliarder kr, samtidig som vi har fått en cocktail av økte priser på både strøm, mat og bensin, men også økt rente. Det ble vanlige folks tur til å betale.

Fremskrittspartiet har foreslått endringer for vanlige folk, som kraftige reduksjoner på drivstoff, og en strømstøtte også til næringslivet fordi det sikrer arbeidsplassene til vanlige folk. Frp har også foreslått redusert matmoms, noe som kunne redusert matkostnadene til en gjennomsnittlig

familie med om lag 8 000 kroner. Mens Arbeiderpartiet har snakket om vanlige folk, har Frp vært mer opptatt av å fremme forslag som vil bety noe for vanlige folk. Det har vi tenkt å fortsette med, selv om Ap nå retter blikket en annen vei.

Roy Steffensen

Stortingsrepresentant, Rogaland Medlem av Finanskomiteen

Mening

Hverdagsprat:

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Fremtidens arbeidsplasser

Hva gjør du når CV-en din blir ti meter lang og du sitter på jobbintervju i fremtiden som frisk 120-åring?

Rudolf AARli SAlVeSen post@arendalstidende.no

Se for deg at du driver din egen bedrift i fremtiden, og nå har lyst ut en ledig stilling. Responsen er god og rundt 50-100 søkere skal inn på en ildprøve. Hver med sin egen CV.

Som jobbsøker selv, ble jeg sjeldent lengre i en stilling mer enn 2-3 år, før jeg valgte å prøve lykken en annen plass. Ganger du det opp med 70 år i arbeidslivet (siden

vi lever lengre og lengre), kan jeg som 90 åring og jobbsøker på Mc Donalds, skilte med 30-40 ulike jobber, sjefen må bla seg igjennom.

Det blir jo noen sider, og så må det kanskje gjøres med alle deltakerne. Det er kanskje på tide å finne andre måter å måle den beste kandidaten på?

Kun de heldige

Min far fortalte meg en gang at han kjente en kollega som valgte å løfte opp halvparten av søknadsbunken, for så å kaste den rett i søpla. Moralen var at bedriften kun ansatte folk med flaks. Andre skummer kanskje fort over de siste to-tre jobbene du har hatt før samtalen.

For la oss være ærlige, et jobbintervju

handler hovedsakelig først og fremst om å bli kjent med hverandre, for så å snakke løsninger rundt fag, egne interesser og til slutt teste ut en liten kløe om man er hypp på et videre “samarbeid”. Litt som dating.

Med andre ord, avgjør kjemien mellom jobbsøker og ansetter mest. Selve CV-en sikrer deg heller selve intervjuet.

Vaner vil avgjøre Så hva gjør man, når dårlige vaner først skinner igjennom etter bryllupsreisen og ansettelsen er blitt et endelig faktum?

Jeg har selvsagt ikke alle svarene, men kommer gjerne med noen påstander i form av en liten liste, for å unngå angreretten:

1) Dine verdier, vaner og personlighetstrekk vil telle mer og mer, fremfor arbeidserfaring.

2) Ansettelsesprosessene vil ta lengre tid og gå gjennom flere stadier, for å høste info.

3) Hvem vi jobber med, vil fremstå flytende og øke i antall, mens prosjektene blir kortere.

4) Karaktertrekk som omfatter samhandling, samarbeid og kultivering blir mer avgjørende.

5) Du vil kunne bli utfordret på etiske, moralske og vanskelige problemstillinger.

6) Målt på hvor mye du har hjulpet andre med å lykkes, og ikke bare din egen egoboost.

REISE

Opplev historien:

Reis til vikingtiden

Vikingtiden sluttet for rundt 1 000 år siden, men lever videre i en rekke former tilrettelagt for turister. Over hele Norge samarbeider fagfolk og entusiaster om å skape autentiske opplevelser.

MORTeN AbRAHAMseN post@arendalstidende.no

Vikingtiden slutter aldri å fascinere. Vil man bruke en helg eller noen feriedager til å sette seg inn i den sagnomsuste epoken, er mulighetene mange. Fra sør til nord i Norge finnes det alt fra markeder, museer, båter og bygninger til rent virtuelle opplegg. Felles for vikingdestinasjonene er at de ønsker å tilby en mest mulig autentisk opplevelse.

– Mye av interessen kommer nok fra at Norge på mange måter ble til på den tiden, sier historiker Kim Hjardar.

Blant bøkene han har skrevet, er «Audr, Kvinneliv i vikingtid», «Vikingenes største slag» og «Havets herskere – Vikingene i krig og fred». Han har i tillegg vært konsulent på filmproduksjoner og for vikingdestinasjoner i Norge.

Hjardar påpeker at vikingene hadde en kunst- og håndverkskultur på et nivå få i dag klarer å gjenskape. Sporene de etterlot seg, strekker seg fra Ukraina til Amerika. Eksempelvis er det i dag over 200 lånord i engelsk fra vikingtiden.

– Vikingene var pragmatiske, de var klare for å ta sjanser hvis det kunne berike livene deres. Det er fascinerende å tenke på at de levde et totalt annerledes liv enn oss, men på de samme stedene, sier Hjardar.

Siden 1990-tallet har han vært aktivt med i det han kaller «reenacting» (levendegjøring). Konseptet innebærer at deltakerne lever som man gjorde i vikingtiden, med de samme klærne og de samme redskapene.

Hjardar understreker at det er noen sentrale forskjeller på da og nå. Ikke minst var gapet mellom de sterke og de svake i samfunnet veldig mye større

– Selv om det er morsomt og interessant å sette seg inn måten de levde på, er det virkelig ikke noe man ville tatt del i på ordentlig. I dag slipper vi all sykdommen, volden og monstrene i skogen.

Virtuelle vikinger The Viking Planet, ved Rådhuset i Oslo, er

et av stedene Hjardar har vært konsulent for.

– Dette er verdens første virtuelle vikingmuseum. Museet skal være en digital port til vikingtiden, forteller Rasmus Ramstad, sjef for The Viking Planet.

Museet åpnet i juni 2019 og skal bygges ut som en franchise. Ved påsketider åpnes en avdeling i Haugesund, og senere i år kommer filialer ved Saltstraumen og i Reykjavik.

The Viking Planet består av en rekke forskjellige avdelinger, med alt fra plansjer og filmer til hologrammer, VR-film, VR-spill og interaktive skjermer.

– Vi har ønsket å få til en unik måte å fortelle om vikingtiden på ved bruk av teknologi, sier Ramstad, som selv har bakgrunn fra filmbransjen.

VR-filmen skal gi publikum en følelse av å være med på et dramatisk tokt der vikingene ror inn en bukt, med bølgebevegelser i stolen, som ender i en kamp med brennende piler og sverd.

Museet har også en egen seksjon om Vikingskipshuset på Bygdøy, som er under ombygning fram til 2026. Her er båter og gjenstander fra museet er skannet i 3D og kan oppleves interaktivt på skjermene.

Ramstad forteller at det tar rundt halvannen time å gå gjennom hele museet, to timer hvis man også prøver VR-spillet. Stedet skal passe for folk i alle aldre. Barn under seks år kommer inn gratis, barn opptil 12 år betaler kroner 100, mens prisen er 249 kroner for ungdom og voksne – og 399 kroner hvis man vil prøve VR-spillet.

På grunn av pandemien har The Viking Planet ennå ikke hatt et normalt år, men fremover håper de på mellom 100.000 og 200.000 besøkende årlig.

Rollespill

Mange av vikingdestinasjonene i Norge har arrangementer der man prøver å gjøre vikingtiden levende – med musikk, kultur og til og med kamper.

– Det er mange entusiaster som deltar, ofte folk med rollespillinteresse. Og det er mange familier som kommer på disse arrangementene, særlig når barna er små. Det er trygt og morsomt. Vi ser også at folk som var med da de var barn, kommer tilbake senere, når de selv har blitt voksne. Flere av stedene er også vitenskapelige

sentre, som samler profesjonelle og folk som har vikingtiden som hobby, sier Hjardar.

Om sommeren arrangeres det vikingmarkeder på destinasjonene. Markedene går gjerne over en helg og kan ha over 10.000 besøkende, i tillegg til alle som medvirker for å gjøre opplevelsen mest mulig autentisk.

Vikingdestinasjonene finnes fra Vestfold til Lofoten, og flere er åpne året rundt. Hjardar trekker fram høy kvalitet og spektakulære opplevelser som kjennetegn ved mange av

dem.

– Avaldsnes er et godt eksempel. Stedet har en fin bygningsmasse som ofte brukes i filmer, sier Hjardar.

Historisk område

Målet med Avaldsnesprosjektet, som ble initiert tidlig på 1990-tallet, var å løfte fram det historiske området som et kulturminne. Avaldsnes var et kongesete fra år 200 til 1400. I dag er blant annet en vikinggård bygget opp der.

ACTION: På The Viking Planet vises en film på 270-graders lerret. Filmen er spilt inn på Haugalandet,

vikingtiden

– Gården har blant annet langhus og naust, bygget med vikingtidens byggeskikk etter funn som er gjort i Hordaland. Målet er at alt skal være så autentisk som mulig, sier Monika Hausken, avdelingsleder i Historiske Avaldsnes. TV-serien «Vikingane» er spilt inn på vikinggården.

– Om sommeren har vi Vestlandets største vikingfestival her. I år blir det fra 8. til 11. juni. Festivalen er rettet mot barn og unge og går over fire dager. Vi pleier å ha mellom 10.000 og 15.000 besøkende, forteller Hausken.

På festivalen treffer gjestene mellom 150 til 200 «vikinger». De får oppleve et marked med musikk, smaksprøver og salg av håndverksprodukter og mat. Festivalen inkluderer også bueskyting, hesteriding, gjøgling og teater. Inngangsprisen er 70 kroner for barn og 160 for voksne.

– Det som er gjennomgående for vikingdestinasjonene i Norge, er en fin blanding av entusiasme og faglig tyngde. Mange av stedene har kommet i stand gjennom samarbeid med universiteter eller andre kunnskapsinstitusjoner. Det gir troverdighet, sier historiker Hjardar.

varer i 12 minutter og er regissert av Erik Gustavson.

Foto: The Viking Planet

GJENSKAPING: På vikingfestivalene kler entusiastene seg i plagg og utstyr som ligner vikingtidens.

Foto: Vikingfestivalen

KOPI: Saga Oseberg, som ligger i Tønsberg, er en naturtro kopi av Osebergskipet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

VIKINGAKTIVITETER: Mange av vikingdestinasjonene har markeder og festivaler. På Vikinggarden Avaldsnes arrangeres hvert år en festival med tidsriktig mat, musikk og håndverk. Foto: Ørjan Iversen

Ny bok fra Knut Henning Thygesen

Is ommer lanserte Knut Henning

Thygesen sin nye roman « Arr » i hjembyen Risør. Forfatteren er en sterkt samfunnsengasjert, spennende og interessant mann som med formidlerglede behersker forteller kunsten på en mesterlig måte.

I dialog og opplevelser tar han leserne med på en levende kulturell, økonomisk og politisk reise gjennom kystbyens tjuende århundre. Ei bok med mye varme, følelser og refleksjoner.

Kr. 298,-

John Unsgård

Henning Glad

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal.

TIPS OSS: 40 69 22 22 post@arendalstidene.no

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-)

3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

I uke to kontrollerte Statens vegvesen 670 tunge kjøretøyer på E18 på Stoa og Østerholtheia. Av måtte 65 gjennom utvidet kontroll.

Det resulterte i en avskilting på grunn av manglende forsikring, og to mistet skiltene for manglende periodisk kjøretøykontroll. Fire fikk gebyr for overlast, og måtte laste av for å kunne fortsett kjøringen. To førere fikk gebyr for ikke å ha med rett antall kjettinger, samt at det ble skrevet ut en del tekniske mangler.

Ca. 200 sjåførdøgn ble også kontrollert, uten at det ble funnet alvorlige brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsenes.

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen

tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

Været