Arendals Tidende - Uke 39 - Nr 38

Kronikk

Leder

Irriterende telefonsalg

Fra svingdør til betongmur

Livet er herlig. Du har nettopp kommet hjem fra jobb.

Det er like før middagen er klar. Total avslapping venter deg resten av kvelden. Telefonen ringer og det er ukjent nummer. Skal du ta telefonen eller ikke?

Det har vært for mye vold knyttet til NAV-kontorer landet rundt.

Sist uke toppet deg seg med et forferdelig drap og alvorlig skade ved et NAV-kontor i Bergen.

Side 24-25

Side 15

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 39 2021 | Nr. - 38. årgang | Pris kr 20,-

Med Hjerte For Arendal:

Medvirkning skaper møteplasser Foredrag og konsert på No9 Forfatteren av boken «Kameleon­jenta», Ragna Dahl holder foredrag på No9 i Arendal i oktober.

Side 20-21

ARBEIDSMARKEDET SKRIKER ETTER SJÅFØRER Vi gir deg god og hurtig opplæring til førerkortet Husk at lånekassa kan hjelpe til med lån og stippend

Ring oss for påmelding/informasjon 37025500 | post@agder-storbilskole.no www.agder-storbilskole.no

Det er viktig å se ressursene: Kommuner og ­beslutningstakere må i større grad tenke nytt og se v­ erdien av hvordan ildsjeler, organisasjoner og bidragsytere vel så

godt kan skape løsninger og drive bygninger og områder over lengre tid, i stedet for salg og kortsiktig økonomisk tenkning, sier Lisbeth Iversen.

Side 8-11

Arendals Tidende

2

AKTUELT Forrige skoleår:

Notiser:

Vil ha 4 felt vei gjennom hele Agder

Fylkesutvalget Agder kom under møtet sist uke med uttalelse om den videre utbyggingen av stamveinettet gjennom fylket.

Uttalelsen ordlyden:

har

denne

fartsgrensen blir minimum 100 km/t.

«Fylkesutvalget er positive til Nye Veiers arbeid for å få på plass trygg og god vei gjennom hele Agder så raskt som mulig. Utvalget er kjent med at det nå settes i gang en prosess hvor en i større grad skal vurdere gjenbruk av dagens E18.

Fylkesutvalget forventer at det legges til grunn at det skal bygges 4-feltsveg og at

Fylkesutvalget er positive til at en på resten av prosjektet i Agder vurderer mulighe­ tene for mer gjenbruk av dagens veg og ber fylkes­ ordfører gå i dialog med nasjonale myndigheter om å gjeninnføre vegnormaler som gjør dette mulig.»

I forbindelse med den planlagte motorveien mellom Tvedestrand og

Dørdal kom det kraftig kritikk fra blant annet t de berørte kommunene.

Hovedinnvendingene gikk på at Nye Veier ikke tok til­ strekkelig hensyn til natur og miljø. Av den grunn har Nye Veier bestemt seg får å se på planene på nytt.

Fylkesutvalget er positive til at det er lagt frem forslag til detaljreguleringsplan for ny E18, øst for Tvedestrand og at strekningen prioriteres av Nye Veier as.

Endrer tidene ved Stinta svømmehall Styret Arendal eiendom KF har vedtatt å sette i gang et arbeid for å omfordele tider til lag, foreninger og folkebadet ved Stinta svømmehall. Dette for å prioritere barn og unge i tidsrommet kl. 16 til 19.

Endringen vil medføre redusert tid til folkebadet.

Lag og foreninger og ansattgruppen med til­ litsvalgte skal involveres i prosessen.

Bakgrunnen for enderingen er et vedtak i Komite for sam­ funnsutvikling mars i år, det det heter: «Komite for samfunnsutvikling ber råd­ mannen om en sak knyttet til fordeling av halltid på Stinta Svømmehall, og fordelingen mellom idrettslagene og folkebadet. Komiteen ønsker at barn og ungdom skal pri­ oriteres samt folkehelsen og lavterskeltilbudene.

Komiteen ber spesielt om at det vurderes å kutte inn på tidsrammen på folkebad for voksne, og se på mulighe­ tene for å f. eks gå fra 16-20 til 18-20. Rådmannen bør invol­ vere de relevante idrettslagene og andre aktører i saksutred­ ningen. Den nye fordelingen for svømmetidene ønskes operativ fra høsten 2021.»

Reguleringsplan for Hoveodden Arendal kommune har utarbeidet forslag til detal­ jreguleringsplan for del av Hoveodden, som kommer til behandling i bystyret 30. september.

Planområdet

omfatter

et areal på ca. 73 dekar, og ligger på Hoveodden omsluttet av Raet nas­ jonalpark. Det ble varslet oppstart av planarbeid 7. juni 2019. Innen fristens utløp var det kommet inn 119 innspill fra private

parter og 8 innspill fra myn­ digheter og foreninger. Alle innkomne merknader ligger vedlagt planforslaget.

I tillegg er innspill som er kommet inn gjennom andre medvirkningsprosesser.

Sosiale kanaler:

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

Elever gikk glip Alle elever i videregående skole kan få utstyrsstipend fra Lånekassen, men de må søke om det. Forrige skoleår gikk 22 600 elever glipp av til sammen 40 millioner kroner i utstyrsstipend, fordi de ikke søkte om det eller fordi de ikke signerte for stipendet de hadde søkt om.

– Vi vet ikke hvorfor mange ikke søker om utstyrsstipend, som alle med ungdomsrett på videregående har rett på. Jeg oppfordrer alle til å søke, sier Anette Bjerke, kommunikasjons­direktør i Lånekassen. Elever søker om stipend via Dine sider på

lanekassen.no.

180 000 elever kan søke

Hvert år unnlater mellom 12 000 og 15 000 elever å søke om utstyrssti­ pend. I fjor droppet 15 000 av 181 300 elever å søke. I tillegg var det 7 600 som søkte, men som ikke signerte for og dermed heller ikke

Vil ha 0-visjon f Det var klar tale under representantskapsmøtet til Redningsselskapet i helgen: Den nye regjeringen må etablere en nasjonal nullvisjon for druknings­ ulykker og en tiltaksplan for drukningsforebygging.

Organisasjonen krever at myndighetene prioriterer fore­ byggende sjøsikkerhet på lik linje med trafikksikkerhet.

Pressemelding post@arendalstidende.no

Tiden er inne for nullvisjon for drukningsulykker. Dette ble vedtatt da Representantskapet, som er Redningsselskapets øverste myndighet, avholdt møte på sjøsikkerhetssenteret RS Noatun forrige helg.

– Stortinget må vedta en nasjonal nullvisjon for drukningsulykker og sette i gang arbeidet med en nasjonal tiltaksplan for drukningsforebygging, sier Jon Rysst, nyvalgt president i Redningsselskapets sentralstyre.

Kravet om nullvisjon og til­ taksplan var blant punktene i resolusjonen fra represen­ tantskapsmøtet. I tillegg ber Redningsselskapet om at offentlige myndigheter i større grad nyttig­ gjør seg av forebyggende arbeid utført av ideelle organisasjoner.

Tilbudet om holdningsskapende og forebyggende aktiviteter rettet mot barn og unge innen sjøvett og livredning bør også i større grad styrkes.

Dette er hovedpunktene fra res­ olusjonen til Redningsselskapets representantskap (les hele resolus­ jonen i vedlegget): Redningsselskapet mener at

myndighetene bør: • Etablere en nullvisjon for drukningsulykker og finne gode tiltak for å nå denne gjennom en egen handlingsplan for det drukningsforebyggende arbeidet • Gjennomføre flere samhandlingsøvelser, der beredskapsaktørene, både offen­ tlige, private og ideelle frivillige deltar • Prioritere bedre rammevilkår og sikre en best mulig utnyttelse av beredskapsressursene • Nedsette en total­ beredskapskommisjon som gjennomgår den samlede beredskapen i Norge med fokus på samarbeid og samhandling mellom alle beredskapsaktører • Styrke kystberedskapen i nordområdene Nytt presidentskap i Redningsselskapet Redningsselskapet fikk også nytt presidentskap. Jon Rysst, som er Senior Vice President & Director Global Business Development i DNV, blir president, mens tid­ ligere proff-seiler Siren Sundby tar over embetet som visepres­ ident. I helgen fikk han og flere i sentralstyret nye verv for en toårsperiode.

Arendals Tidende

3

pp av 40 mill. kroner fikk utbetalt pengene. Dette gir en andel på 87,5 prosent som søker og får pengene utbetalt. Lånekassen delte ut 312 millioner kroner i utstyrsstipend i fjor. Hadde alle med rett søkt og signert for pengene sine, ville beløpet vært 40 millioner høyere, beregnet ut fra gjennomsnittsbeløpet til de som har fått stipend.

Utstyrsstipendet skal bidra til å dekke det elevene trenger av utstyr på linjen de tar. Det er fire ulike satser, avhengig av utdanningsprogram.

Fire ulike beløp -avhengig avutdanningsprogram

Sjekk hvilken sats elevene har rett på, ut fra hvilken linje de skal gå: Stipend til elever i

I år er laveste sats 1 096 kroner, mens høyeste sats er 4 513 kroner. Beløpet utbetales én gang i skoleåret.

videre­gående skole

Kan også få andre stipend

Elever som skal bo borte for å gå på skole, eller som har foreldre med lav inntekt, kan også ha rett på andre typer stipend. Se lanekassen.no for fullstendig oversikt over hva elever kan ha rett på.Fristen for å søke stipend og lån fra Lånekassen er 15. november for høsten og 15. mars for våren.

for drukningsulykker

Siste nytt:

Fallende smitte i Arendal

Totalt antall som er eller har vært smittet: 705 personer. Fra forrige mandag til sist fredag var det registrert 11 nye smittetilfeller i Arendal. Det er færre enn samme tidsrom sist uke.

Kommunen vaksinerer nå alle over 18 år, og det tilbys drop-in-vaksinering i sentrum. Barn mellom 12-15 år får tilbud om vaksine på skolen. Barn født i 2009 vil inkluderes i vaksinasjonsprogrammet fra den dagen de fyller 12 år og innkalles av kommunen fortløpende avhengig av

kapasitet. Vaksinasjon vil skje i kommunens vaksinasjonssenter på Kloa. Kommunen samarbeider med spesialisthelsetjenesten og fastlegene, og gir beskjed om hvem som skal ha tilbud om dose 3. Hvis du er usikker på om du er prioritert, ta kontakt med fastlegen din.

Du kan bruke vårt dropin-tilbud i Kloa for dose 3. Da vil du få tilbud om Spikevax fra Moderna. Hvis du ikke ønsker dette tilbudet, vil du bli innkalt i løpet av høsten. Vær oppmerksom på at intervallet mellom dose 2 og dose 3 må være minst 4 uker.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

KRAV: Redningsselskapets representantskapsmøte krever at myndighetene etablerer en nullvisjon for drukningsulykker, noe både nyvalgt president i Redningsselskapet Jon Rysst og Siv Jensen skal arbeide med framover. Jensen skal lede en nystartet paraplyorganisasjon for alle aktører som jobber med drukningsforebygging.

Jon Rysst har ingeniørbakgrunn fra NTNU, og har jobbet i diverse lederstillinger i DNV siden 1995 i både Norge og utlandet. Han er i dag engasjert med global for­ retningsutvikling i DNV Maritime. Før han begynte i DNV har han jobbet med maritim forskning og som maritim rådgiver.

Han kom inn i sentralstyret som visepresident i 2019, og har før den tid vært i valgkomiteen.

– Først og fremst må jeg takke for den enorme tilliten jeg har fått med dette vervet. Det er mye spennende som skjer i Redningsselskapet fremover, og jeg gleder meg til å ta fatt på de utfordringer som ligger foran oss, sier Rysst.

– Det blir viktig for oss å utvikle Redningsselskapets nye strategi fra ord til handling der vi blant

annet vil sette søkelys på bærekraft og hvordan selskapet kan bidra til å bekjempe klimaendringene.

Vi skal også jobbe målrettet for at Stortinget skal vedta en nullvisjon for drukning, sier Rysst.

Fra OL-vinner visepresident

til

Siren Sundby, fra Son, tar over visepresidentjobben. Sundby har vært sentralstyremedlem siden 2017. Til daglig er hun visepresident i Capgemeni Invent, og har hatt en rekke styreverv, blant annet fra Sats. Som tidligere profesjonell seiler, med en rekke VM-gull og gull fra OL i Athen i 2004, er hun godt kjent med det maritime forholdene som våre redningskvinner- og menn møter langs norskekysten.

– Redningsselskapet har vært

DIPLOMATISK UBÅTKRISE

en trygghet for meg siden jeg begynte min karriere som seiler. Å få overta som visepresident er en ære. Jeg tror også det er svært positivt at dette sentralstyret blir en miks av sittende og nye medlemmer. Vi har mye god kompetanse som kan bidra til å sette Redningsselskapets visjon på den nasjonale dagsorden.

Nylig utløste Australias beslutning om å kansellere en bestilling på omtrent 66 milliarder dollar for franske ubåter til fordel for amerikansk og britisk teknologi en rekke diplomatiske uenigheter i store proporsjoner mellom mangeårige vestlige allierte. Ved siden av den økonomiske skaden for titalls milliarder euro, har Frankrikes reaksjon vekket oppsikt.

I tillegg til nytt presidentskap ble Fanny Olsen og Morten Haakstad valgt inn som nye vara­medlemmer. Olsen, hjemme­ hørende i Tromsø, er utdannet lege, og gir sentralstyret medisinsk kompetanse. Haakstad, som til vanlig er daglig leder i Arendal Næringsforening, har i en årrekke vært styreleder i datterselskapet Securmark Scandinavia AS og har god kjennskap til Redningsselskapets virksomhet.

Den nye avtalen erstatter dermed de opprinnelige 12 franskproduserte dieselelektriske ubåtene med åtte amerikanske atomdrevne ubåter. Avtalen inngår innenfor rammen av en ny allianse, kjent under forkortelsen AUKUS, som sikrer deling av avansert teknologi mellom Australia, USA og Storbritannia. Den australske statsministeren Scott Morrison sa de tre nasjonene var enige om «et nytt trilateralt

sikkerhetspartnerskap”. Til tross for et partnerskap som startet i 1778, har nå det franske utenriksdepartementet tilbakekalte sine konsulatambassadører i USA for første gang i historien, en politisk handling som flere europeiske ledere understreker alvorligheten av. Samtidig hentes franske ambassadører i Australia tilbake, med henvisning til “dobbelhet, forakt og løgn” som Frankrike mener begge landene har demonstrert.

Det nye partnerskapet og den ferske avtalen konsoliderer Australias strategiske forhold til USA og kan bidra til å endre marine-maktbalansen i Stillehavet, ettersom Australia får tilgang til å gjennomføre rutinemessige patruljer gjennom områder i Sørkinahavet, et allerede presset forhold.

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Akutt behov for dyktige folk i reiselivsnæringen Torsdag denne uken går Landskonferansen for restaurant og matfag av stabelen der temaet er hvordan sikre rekruttering til restaurant og matfag. NHO Reiseliv-sjefen mener årets konferanse er mer aktuell enn noen gang. − Årets konferanse kunne ikke vært mer aktuell. Det er et stort og akutt behov for flere dyktige folk i reiselivsnæringen, særlig kokker og servitører, og dette behovet har forsterket seg gjennom pandemien.

Det åpner seg et hav av muligheter for norsk reiseliv etter pandemien, og da er én ting sikkert; næringen kommer til å trenge mange dyktige ansatte med ulike bakgrunner, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.

Tapt omsetning

Mangelen på arbeidskraft eskalerte i sommer, da mange hoteller og serveringssteder ikke fikk tilgang til sine faste sesongansatte. NHO Reiselivs medlemsundersøkelse fra 16. august blant 375 reiselivsbedrifter viser at over halvparten av de bedriftene, som normalt er avhengig av utenlandsk arbeidskraft, ikke klarte å erstatte sine faste sesongarbeidere. Det fikk store konsekvenser for mange: • 3 av 10 måtte iverksette kortere åpningstid, og 1 av 5 måtte stenge én eller flere dager • Halvparten fikk redusert omsetningen sin i sommer – den viktigste sesongen for mange reiselivsbedrifter o 30 prosent fikk 1-20 prosent redusert omsetning o 13 prosent fikk 21-39 prosent redusert omsetning − Regjeringen har en ambisjon om å bygge Norge som en matnasjon innen 2030, og om få dager skal en nordmann konkurrere om å bli verdens beste kokk i Bocuse d’Or i Frankrike. Det sier mye om det enorme potensialet vi har til å bli en matnasjon i verdensklasse. Men

vi klarer ikke det uten flere faglærte kokker. Nå samles myndigheter, partene i arbeidslivet og rådgivere i skolen for å finne løsninger på disse utfordringene, fortsetter Krohn Devold.

Oppturen

NHO Reiseliv-direktøren har et krystallklart budskap til alle unge som lurer på hvilken yrkesvei de skal velge: − De som velger restaurant- og matfag er sikret jobb i en kreativ og sosial bransje der man opparbeider seg mange ulike ferdigheter: kreativitet og problemløsing, stressmestring og ledelse. De som går inn i denne bransjen nå, får være med på oppturen etter pandemien.

De kan forme og utvikle Norge til å bli et enda mer attraktivt og bærekraftig reisemål, og en matnasjon i verdensklasse, fortsetter Krohn Devold.

Konferansen

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) skal åpne konferansen og understreker viktig­heten av å sikre rekruttering til bransjen: − Det trengs fagfolk i alle deler av mat- og måltidsbransjen.

Kompetanse og kunnskap må stå sentralt i den videre utviklingen av denne viktige bransjen som sysselsetter over 200 000 personer og samlet bidrar med en verdiskaping på over 150 mrd. kroner hvert år, sier Bollestad.

Hun peker på at det har vært krevende å få ungdom til å ta fagutdanning og at situasjonen har vært ekstra vanskelig for matfagene. Nå maner hun til økt innsats for å synliggjøre alle de spennende

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv: − Det trengs fagfolk i alle deler av matog måltidsbransjen. Kompetanse og kunnskap må stå sentralt i den videre utviklingen av denne viktige bransjen som sysselsetter over 200 000 personer.

mulighetene som finnes i bransjen: − Det krever samlet innsats fra både offentlige og private aktører for å synliggjøre bredden av trygge og spennende arbeids­ plasser i verdikjeden for mat og drikke, ja i hele mat- og måltidsbransjen, fortsetter Bollestad.

Fakta:

•Reiselivet hadde sterk sysselsettingsvekst før pandemien. I 2019 hadde næringen 170 000 ansatte.

•Ifølge den nye reiselivsstrategien Innovasjon Norge lanserte i mai 2021 skal norsk reiseliv bidra til jobbskaping i hele landet. Antallet reiselivsrelaterte jobber skal økes med 25 prosent innen 2030.

•Regjeringen har en ambisjon om å utvikle Norge til å bli en matnasjon innen 2030; – Mat skal være en kilde til glede, stolthet, god helse

og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge. Norge skal bli internasjonalt kjent for en spennende matkultur, sin store sjømateksport og mat- og drikkeopplevelser med norske råvarer i verdensklasse, har Bollestad tidligere uttalt om Matnasjonen Norge 2030.

•Bocuse d’Or arrangeres 26.-27. sept. Norges kandidat, Christian André Pettersen, er en av favorittene. Norge er landet som innehar flest pallplasseringer.

Arendals Tidende

5

DEMENS

198,-

BILDE: Agder fylkeskommune.

Åpning av digital skolehelsetjeneste i Agder Torsdag 16. september gikk den digitale skolehelsetjenesten i Agder: «Preikes» Tirsdag 14. september var det en mark­ ering av åpningen av tjenesten på Sam Eyde videregående skole i Arendal. Samme dag gikk også nettsiden til prosjektet på lufta.

Tjenesten driftes av Arendal kommune, mens Agder fylkes­ kommune har tatt initiativ til og betaler for tjenesten. Det er budsjettert med 1,0 millioner kroner i året, foreløpig ut 2023.

Ideen ble først lansert av ung­ domspolitikerne i Ungdommens fylkesutvalg i Agder våren 2019.

Målgruppen

Tjenesten er åpen for elever i de videregående skolene og lærlinger.

–Vi er selvsagt spent på hvordan dette tilbudet blir mottatt. Vi har samarbeidet tett med ungdom både i utforming av tilbudet, navn og grafisk profil, forklarer

Marianne Sunde, prosjektleder for Digital skolehelsetjeneste Preikes.

Nyttig supplement

–Tanken er at «Preikes» skal være et supplement til den ordinære skolehelsetjenesten. Gjennom chat, der ungdommene kan være anonyme, vil de kunne få svar på det de lurer på knyttet til egen helse og hverdag, sier Sunde.

Det vil være helsesykepleiere og sexolog som sitter i andre enden av chaten og til å svare på meldingene. Hver torsdag er vi live, men spørsmål kan stiles hele uken. En del ofte stilte spørsmål vil vi også legge på nettsiden, men det kommer etter at vi ser hva ungdommene spør om, forklarer hun.

Gjøre tjenesten kjent

–Nå består mye av jobben å gjøre tjenesten kjent. Gjennom

de videregående skolene så når vi elever, mens læringer er litt vanskeligere å treffe. Her er vi avhengig av at både bedrifter, foresatte og venner er med og tipser om tjenesten. Så håper vi mange vil ha nytte av tilbudet, avslutter Marianne Sunde.

Forfatteren er spesialsykepleier, og har samlet dagligdagse utfordringer som pårørende til personer med demens, ofte møter. Hensikten med boken er å forstå demens bedre og på den måten bli en hjelp og støtte både for den som er rammet av demens og pårørende.

Film

Den offisielle åpningen 14. sep­ tember var på Sam Eyde vgs.

Arrangementet varte i 45 minutter.

Det ble orientert om tjenesten, bak­ grunnen for denne og presentasjon av helsesykepleiere og sexolog som skal drifte tjenesten. I tillegg deltok varaordfører i Arendal, Terje Eikin, hovedutvalgsleder for utdanning og kompetanse i Agder fylkeskom­ mune, Rune André Sørtveit Frustøl og ungdommens fylkesordfører i Agder, Johannes Strømberg. Vi hadder også invitert noen elever fra Sam Eyde vgs til å si hva de tenkrte om den nye tjenesten.

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Naturvernforbundets partiguide:

Grunnlag for taktskifte i miljøpolitikken Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide.

– Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

En gjennomgang av Naturvernforbundets partiguide viser at det er flertall på Stortinget for en lang rekke viktige miljøsaker. Her er noen av sakene med full støtte på rødgrønn side: - Minst 55 prosent kutt i utslippene av klimagasser innen 2030.

- Storsatsing på energisparing og økt støtte til enøk-tiltak i husholdningene.

- Lovfeste krav til produsenter om produkters levetid.

- Utbygging av jernbane i stedet for ny motorveibygging.

(Se hele listen nederst)

Enighet i store saker

– De rødgrønne partiene er enige om store og viktige miljøsaker.

Hvis de griper mulighetene det gir, kan landet få en langt grønnere og mer bærekraftig miljøpolitikk, sier Gulowsen.

Før valget gjennomførte Naturvernforbundet en undersøkelse om partienes miljøpolitikk. Vi ba partiene si ja eller nei til en lang rekke av de mest sentrale miljøsakene og -tiltakene. På bakgrunn av denne undersøkelsen lagde Naturvernforbundet en partiguide, som fikk stor oppmerksomhet i valgkampen.

Etter valget viser denne guiden at det er flertall for en rekke viktige miljøsaker blant partiene som er i sonderinger om regjeringsmakt.

Norge henger etter

Massive kutt i utslippene av klimagasser er blant sakene de tre partiene går inn for. De norske

utslippene har gått noe ned de siste årene, men vi ligger langt bak flere naboland. Norges klimagass­ utslipp i 2020 var 50 millioner tonn CO2, en nedgang på 3,2 prosent siden 2019, men høyere enn målet Norge har satt for 2020.

Sverige og Danmark har redusert sine utslipp med henholdsvis 29 og 38 prosent i denne perioden, ifølge European Environment Agency. Naturvernforbundets partiguide viser imidlertid at det er et bredt flertall på Stortinget for å kutte minst 55 prosent av de norske utslipp innen 2030.

– La oss få en klimapolitikk som følger klimaforskningen og Parisavtalen, Støre, Vedum og Lysbakken. Dere har støtte fra et bredt flertall på Stortinget til å gi Norge den ambisiøse klimapolitikken vi nå trenger, sier Gulowsen.

Motorveier

De siste ukene har diskusjonen om bygging av motorveier blitt satt på dagsordenen, etter at Naturvernforbundet viste de massive naturinngrepene bygging av firefelts motorveier for 110 km/t fører til. Arealinngrep er den største trusselen mot natur og arter, og økt veitrafikk gir også økte utslipp av klimagasser. Ved å gå ned til 90 km/t og heller ruste opp dagens veier blir miljøbe­ vzvvlastningen langt mindre.

I Naturvernforbundets undersøkelse svarte Ap, Sp og SV ja til at satsing på utbygging av jernbane i Norge gjøres som erstatning for ny motorveibygging, ikke i tillegg til. Ap, Sp og SV er også enige om å gi strandsonen bedre vern mot nedbygging, forbedring av togtilbudet, storsatsing på energisparing og lovfestet krav til produsenter om produkters levetid.

– Selv om de rødgrønne partiene er uenige i deler av miljøpolitikken, har de en lang rekke saker

som kan legges rett inn i regjeringsplattformen. Vi har tro på at de tre partiene kan gi Norge den grønneste regjeringen noensinne, sier Gulowsen.

Miljøsaker med bredt flertall

Her er en oversikt over saker med flertall i Stortinget og full støtte på rødgrønn side. Sakene er hentet fra Naturvernforbundets partiguide.

• Vern av strandsonen sikres gjennom styrking av plan- og bygningsloven.

- Støttet av R, SV, Ap, Sp, MDG og V, som har flertall med 108 stortingsrepresentanter.

• Satsing på utbygging av jernbane i Norge gjøres som erstatning for ny motorveibygging, ikke i tillegg til.

- Støttet av R, SV, Ap, Sp, MDG og V, som samlet har flertall med 108 stortingsrepresentanter.

• Forbedre togtilbudet med flere togsett for langdistansetrafikk i Norge og bedre togforbindelse til kontinentet.

- Støttet av R, SV, Ap, Sp, MDG, KrF og V, som samlet har flertall med 111 stortingsrepresentanter.

• Storsatsing på energisparing, minst 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030 og halvere energiforbruket innen 2040.

- Støttet av R, SV, Ap, Sp, MDG, KrF og V, som samlet har flertall med 111 stortingsrepresentanter.

• Øke støtten til energisparing i husholdningene, enten gjennom Enova eller nye virkemidler.

- Støttet av R, SV, Ap, Sp, MDG, KrF og V, som samlet har flertall med 111 stortingsrepresentanter.

• Lovfeste krav til produsenter om produkters levetid og krav om at produkter kan repareres.

- Støttet av R, SV, Ap, Sp, MDG, KrF og V, som samlet har flertall med 111 stortingsrepresentanter.

• Innføre forbud mot unødvendig engangsplast i Norge.

- Støttet av R, SV, Ap, Sp, MDG, KrF, V, H og Frp, som samlet har flertall med 168 stortingsrepresentanter.

• Kutte Norges klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030.

- Støttet av R, SV, Ap, Sp, MDG, KrF og V, som samlet har flertall

med 111 stortingsrepresentanter.

▪ Lage en opptrappingsplan for klimafinansiering til utslippskutt og klimatilpasning i land i sør, i tråd med våre globale klimaforpliktelser.

- Støttet av R, SV, Ap, Sp, MDG, KrF og V, som samlet har flertall med 111 stortingsrepresentanter.

Tlf: 37 05 88 00 www.agderrenovasjon.no

Strandryddeuka

Hold Norge rent inviterer til nasjonal ryddedugnad 11. - 19. september.

Målet er å engasjere frivillige til å bli med og rydde naturen for søppel. Vi oppfordrer til å rydde bl.a. langs strender, holmer og øyer. Ta med deg sekk/ pose og hansker du også og plukk søppel.

Sekker/poser fra Strandryddedagen kan leveres gratis på avfallsmottakene våre i Heftingsdalen og på Østerhus.

Arendals Tidende

7

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Byutvikleren og nettverksbygger Lisbeth Iversen:

Med sitt Hjerte for Arendal og Det som kun var tenkt å bli et lite juniorskrive­ prosjekt utført av kunstner og grafiker Rudolf Aarli Salvesen ved Tvende Media, utviklet seg raskt til å bli så mye mer da han møtte på den ambisiøse og engasjerte nettverksbyggeren, by- og stedsutvikleren fra Bergen.

Rudolf Aarli Salvesen post@arendalstidende.no

Først ut entret Lisbeth Iversen med sin lange erfaring som byråd og arkitekt fra Bergen. Lisbeth som både er gift, har fire barn og fem barnebarn, er nå bosatt i Arendal siden 2013, med sin mann og aller beste venn. Før det har hun også bodd i utlandet i Belgia, New Delhi i India og Dallas, Texas.

Lesehest

Lisbeth som både er en evig student og polymath, ja og så og si alt annet du kan tenke deg, leser bøker og studerer på noe når det byr seg en anledning. Hennes bakgrunn startet med studier i interiørdesign og arkitektur, for så å studere Regional utvikling ved Universitetet i Bergen, ledelse ved BI i Oslo og studier ved Høgskolen i Lillehammer med emnet Norsk Kommunesektor, EU og EØS. Deretter har hun drevet med forskning i samarbeid med Arendal kommune gjennom en offentlig PhD ved Arkitektur-og designhøgskolen i Oslo. Den er fullført om et år, og det har vært utstilling fra denne forskningen i sommer ved Munkehaugen Kultursenter i Arendal. Her har Lisbeth sett og forsket på hvordan kommunen kan samarbeide bedre med lag, kultur- og næringsliv i sin egen by.

Leder

Lisbeth har også en spennende yrkeserfaring bak seg. Først ledet hun sitt eget firma som interiørdesigner og arkitekt med noen dyktige medarbeidere, videre var hun byråd i Bergen med blant annet ansvar for byutvikling, bolig,klima og miljø i perioden 2003-2013. Bybanen var et av de største prosjektene som ble gjennomført i perioden.

Noen år senere bar det så

Det er viktig å se ressursene: Kommuner og b ­ eslutningstakere må i større grad tenke nytt og se v­ erdien av hvordan ildsjeler, organisasjoner og b og drive bygninger og områder over lengre tid, i stedet for salg og kortsiktig økonomisk tenkning, sier Lisbeth Iversen.

til Arendal hvor Lisbeth fikk oppdraget med å lede oppbyggingen av et nasjonalt pilotprosjekt, som leder av Samarbeidsrådet i Med Hjerte For Arendal.

-Jeg fikk jobben som fast leder av dette nettverket fra 1. januar 2017, og har arbeider gjennom lokal mobilisering, deltakelse fra sivilsamfunnet og samskaping med mange aktører i kommunen, lag, organisasjoner og forskningsfeltet for å utvikle en bærekraftig metode og modell for velferd og lokal utvikling sier Lisbeth.

-Jeg har også jobbet med det nasjonale pilotprosjektet «Levende lokaler» initiert av Design- og Arkitektursenteret i Norge, DOGA, som leder av piloten i Arendal «Levende LokalerArendal» i perioden 2017 og 2018.

Med Hjerte For Arendal

Med Hjerte for Arendal nett­ verket leder hun og engasjerer seg for i et samarbeid med et organisk klyngenettverk med over 100 lag- og orga­ nisasjoner, noen eksempler

er: fire frivilligsentraler, Arendal Voksenopplæring, Arendal Innvandrerråd, Arendal Kulturforum, Arendal Næringsforening og Agder Idrettskrets.

Nettverket er siden 1.januar 2017 fast etablert og daglig ledelse, kontor og basisdrift er finansiert av Arendal Kommune, basert på et bystyrevedtak høsten 2016, om videreføring av Med Hjerte for Arendal- samarbeidet.

-Vi skal fylle tomrom sier

Lisbeth. Derfor er det viktig å bygge broer over mellomrom.

Fokuset til dette samarbeidende nettverket handler om å bidra med å utvikle en bærekraftig modell for medborgerskap og velferd, hvor det gjennom et nytt samspill mellom ideell, sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv og offentlig sektor organiserer flere møter med Kommunens ledelse.

Lisbeth nevner stolt at hun mener at ingen andre kommuner så langt har denne plattformen og

Arendals Tidende

9

Det å utvikle en god og nær tilstedeværelse i en by, kan faktisk gi en veldig god kraft til den.

g Munkehaugen kultursenter

bidragsytere vel så godt kan skape løsninger Foto: Rudolf Aarli Salvesen

modellen. Konseptet er derfor noe helt unikt. Kort forklart vil det si å organisere møter og bistand mellom lag organisasjoner for å bistå organisasjoner og enkeltpersoner med å skrive søknader, søke støtte og navigere i det krevende byråkratiet og språket man må forholde seg til når det kommer til lover, normer og krav. Det å holde kontakten med alle og koble aktører er en viktig del av arbeidet

Arbeidsmetoder

-Hva vil du si er dine største profesjonelle styrker?

Lisbeth nevner kombinasjonen av det å være aksjonsrettet og handlingsorientert, samtidig er hun nærmest en utømmelig kilde når det kommer til drømmer og visjoner. For det er viktig å tenke på muligheter og øve seg på å se det store bildet.

- Min far sa en gang til meg at; Du vet at når du går i fjellet så kombinerer du det å se ned rundt deg, og det å se opp og frem? Du trenger begge deler.

Dette har Lisbeth tatt med seg videre når hun sammen med kommunen skulle forske ved arkitekthøgskolen, hvor arbeidstittelen ble “Helhet” og “Nærhet” i bærekraftig by-og stedsutvikling. Både detaljer og det store bildet. Hvis du ikke er nært på, eller du mister fokus, gir opp og ikke forstår relasjoner, kan for eksempel en by miste motet.

Likt som et lag kan stemningen i en by være høy eller lav. Et eksempel på lav er en depresjon, enten økonomisk, moralsk eller kulturelt, mens høy kan være

patriotisme, stolthet for sitt miljø, eller det å være Arendalitt.

Vi har litt lett for å tro at hjelpen skal komme utenfra i en by. Og det kan den jo, men det vi glemmer er at hva om vi tenker litt alternativt om hva de lokale faktisk kan bidra med, hvordan eldre offentlige bygg kan brukes før vi bestemmer oss bare for å selge unna. Vi må tenke lengre til fordel for kortsiktig profitt. Utvikling > fremfor salg.

Mapping

Ellers er Lisbeth glad i å se på kart, enten det er bykart, veikart, tankekart, eller egne fokuskart hun finner frem om grupper eller byrom. Mye gule lapper blir også brukt under researchen.

Spørsmål hun kanskje stiller seg er: Hvem jobber nå med ungdom? Hvilke prosjekter finnes allerede? En brainstorming utføres gjerne for så å drøfte tankene videre med noen.

Så stiftes det så kanskje en liten arbeids­ gruppe hvor man ser videre på større oppgaver.

Og skulle det ikke la seg gjennomføre, legges heller prosjektet i drømmeskuffen.

Motbakker

-Ja for du har vel også faglige

utfordringer?

-Det har jeg. Jeg kan for eksempel være et ja-menneske og ta på meg for mye. Noen ideer må kanskje vente. Når man påtar seg for mye, er det viktig å øve seg på prioriteringer.

Jeg har lært at det er mye bedre å begynne med noen små ting først. Heller prøve og sette seg litt kortsiktige mål, levere på noen av løftene først, la være å love for mye eller gape for høyt.

-En arbeidsuke for deg er vel også ganske hektisk?

Jeg jobber mye, men jeg har også stor glede i å jobbe i hagen eller det å ta en tur. Jeg er et naturmenneske og der finner jeg ofte min «time off».

Jobben min er klart en lidenskap og jeg har et brennende engasjement. Som leder er jeg derfor relativt påkoblet og alltid til­ gjengelig. Jeg prøver å svare så raskt som mulig på ting eller videre­føre dem til riktige personer.

Derfor prioriterer jeg kommunikasjon først, følger gjerne en liste, svarer folk, sender folk videre på riktig måte,så de kan klare seg selv. Jeg prøver likevel alltid å

holde en armlengdes avstand til prosjekt som igangsettes av ulike initiativtakere så jeg ikke overstyrer ildsjelene. Jeg liker også å holde meg litt bak i kulissene. Det gir mindre stress når man holder seg litt i ro. Min andre livsregel er at ikke alle må være enige hele tiden. Det er bedre med litt storm enn stillhet, for hvis vi klarer å samarbeide med folk, kan friksjoner bli til utvikling.

Det å kunne være flink til å håndtere konflikter er derfor viktig. La oss heller prøve igjen enn å gi opp og slenge skyld. Det å tåle mye ytringer er noe jeg er opptatt av, sier Lisbeth.

Brenner Arendal

for

byrom

i

-Jeg brenner for mennesker og byrom, sier Lisbeth og forteller videre at mange hus og rom står tomme i byen vår. Hun mener derfor at vi trenger å skape bedre utviklingsplaner for dem, og ikke minst det å gi folk mulighet til å påvirke i større grad.

Rom i dag kan gjerne stå tomme til de forfaller før de eventuelt kan gjøres noe med eller i verste fall rives vekk. Likevel er det mange gode ildsjeler og frivillige organisasjoner der ute som kunne gjort noe med dem, men blir holdt igjen av ulike grunner.

Saken fortsetter på neste side.

Arendals Tidende

10

a k t u e lt Det å utvikle en god og nær tilstedeværelse i en by, kan faktisk gi en veldig god kraft til den. Lisbeth er opptatt av å avklare om det faktisk er noen som kan bidra med noe eller drømmer om noe i byrommene hun studerer.

litt, og det finnes det allerede mange gode eksempler på som Canal street, Munkehaugen og Tedx. Det finnes mye frivillige tiltak allerede, men vi kan jo også gjøre så mye mye mer.

Møteplasser og muligheter

-Men så slipp oss til da! Ett av målene i Med Hjerte Kommuner og beslutnings­ takere må heller begynne å tenke nytt og se verdien av hvordan ildsjeler, organisas­ joner og bidragsytere vel så godt kan skape og drive områder over lengre tid, til fordel for salg og kortsiktig profitt.

Mange tomter og udefinerte byrom står jo tomme, og da er jo spørsmålet.

-Kan vi få lov til å slippe til?

Er det kanskje for mye vekt på for omfattende planer som resultere i for mye venting, i steden for å begynne i det små med mindre oppgaver?

Kan kommunene heller la andre ildsjeler, frivillige og organisasjoner få lov til å ta på seg arbeidet med å utvikle et bærekraftig og langsiktig fokus? Det hele blir nesten som en kampsak når Lisbeth forteller.

Mange små muligheter

Lisbeth har også funnet ut at Arendal har mange små og ivrige aktører til forskjell fra noen få store fisk i havet, og med mange små aktører kan man nettopp gjøre en ting, slå seg sammen som små fisk til en større stim. Med andre ord har byen store muligheter for delingskultur og samarbeid.

Det yrer av liv, kreativitet og engasjement her.

– Har kommunen faktisk oversikt over alle ressursene og mulighetene? Spør Lisbeth tydelig.

Flere møteplasser

Hvis Arendal kan fokusere på viktigheten av gode møteplasser og byrom, hvis man systematisk hadde jobbet med det, hadde man fått opp et utrolig rikt byliv.

Snakker folk faktisk sammen i miljøene de ferdes i? Heier vi på hverandre? Er moralen i byrommet god eller dårlig?

Derfor gjelder det å mobilisere

For Arendal har vært å redusere ensomhet ved å knytte personer til aktiviteter og sosiale nettverk, gjerne på tvers av generasjonene. Et av prosjektene er Urban Ung hvor mange har jobbet sammen, både lokalt og nasjonalt og hjulpet ungdommene frem.

Noen mister nettverk, har ikke orden på økonomi eller hver­ dagen sin. Andre overganger i livet kan bli vanskelige og kan føre til rus og fengsel. Her er det mye feil-logistikk i sys­ temene, eller kanskje fravær av ko­ordinering og samarbeid.

Munkehaugen

– Hva er forholdet ditt og videre ønsker på Munkehaugen da?

Jeg har brukt Munkehaugen mye i forbindelse med nettverket Med Hjerte for ­ Arendal, blant annet er det blitt holdt skrivekurs og inspirasjons­kurs her. Ellers har jeg jobbet tett med Ole Johan Lillegaard med kafe frekvens og vært litt støttespiller i prosjektsøknader.

Men jeg tror også mange er lei av ord og individuelle planer, og at kunst og musikk derfor kan gi andre mulighetsrom , at vi ikke bare sitter og drøfter, men heller skaper stemninger og handler mer sammen.

Her kan jeg bidra med noe gjennom nettverk ved å sette dagsorden for en møteplass med høy takhøyde. Gode innerom og uterom er også viktig å få til på huset. Ellers må folk trives i det daglige, økonomien må gå rundt og gode leietakere må flytte inn.

Huset har også mye historie, og er et sted blant annet besøkt av Thorvald Stoltenberg. Bygget representerer et møtested for å skape sammen og å finne løsninger.

– Så Munkehaugen var et naturlig valg?

– For Det urbane Grendehus

LEDER: I Med Hjerte for Arendal nett­verket leder Lisbeth og engasjerer seg for et samarbeid med et organisk klyngene Arendal Innvandrerråd, Arendal Kulturforum, Arendal Næringsforening og Agder Idrettskrets. Det å utvikle en god o

og folkeverkstedet, ja. Jeg tror likevel at man kan få til enda bedre samarbeid mellom fri­ villigheten og det profesjonelle artist- og kunstlivet. Lisbeth tror i det minste på en slik dynamikk.

–De profesjonelle aktørene må riktignok få lønn for arbeidet sitt. For eksempel bedre samarbeidet med musikere og arrangementer i

kombinasjon med næringslivet ved å hyre inn lokale artister.

Her kan Munkehaugen være med og bistå.

Munkehaugen.

–Hvordan opplever du styret og donasjonene fra lokalsamfunnet?

Andre planer kan være å få hjelp til å søke om midler.

Mange har allerede en god relasjon til Munkehaugen og derfor var det naturlig å flytte folkeverkstedet hit og selv leie kontor, for å støtte opp om engasjementet for å bevare

– Veldig inspirerende å se den bevegelsen som ble satt i gang når man måtte gå noen ekstra runder for å komme i mål. Men det løste seg til slutt fordi mange er handlingsorientert.

– Initiativtakerne gikk ut og

Arendals Tidende

11

– Arendal har mange små og ivrige aktører til forskjell fra noen få store fisk i havet. Med andre ord har byen store muligheter for delingskultur og samarbeid.

MULIGHETENES BY: Fra nytt kontor på Munkehaugen vokter Lisbeth Iversen med blikk over byen. Byen har store muligheter for samarbeid mellom små og mellomstore bidragsytere, for gode miljø skaper bedre bymiljø.

Illustrasjonsfoto: Eyvind Øyraas.

ettverk med over 100 lag- og orga­nisasjoner, noen eksempler er: fire frivilligsentraler, Arendal Voksenopplæring, og nær tilstedeværelse i en by, kan faktisk gi en veldig god kraft til den, sier Lisbeth.

Alle foto: Privat

kommuniserte: Vi trenger hjelp!. Det er viktig å være ærlig, da får vi flere støttespillere. Man lykkes jo ikke alene.

–Dine videre drømmer her på huset? ­ –Jeg kunne tenke meg at man lykkes i å utvikle en fagskole for at Arendal i større grad fikk ta del i

Kunst, design og arkitekturutdanning.Kanskje UiA og AHO kunne samarbeide med Arendal om ulike kurs og utdanningsløp her, og i andre bygg i byen.

–Tenk om man kunne ha med alle faggrupper i kommunen og sivilsamfunnet og organisere dette, for så å mobilisere og skape det over tid. Kanskje til og med en egen

campus midt i Arendal. Det ville vært fantastisk.

–Noe du føler vi har glemt?

– Like viktig som det er med et godt næringsliv og batterifabrikken tror jeg det er å spørre om hvilke boliger, byrom og aktiviteter folk ønsker slik at vi blir flinkere til å skreddersy behovet til nye tilflyttere, og til alle vi som bor her også. ■

Arendals Tidende

12

a k t u e lt Kjempeinnsats for sikkerhet til sjøs:

11 nye lys viser vei i A

PROSJEKTLEDER: Steinar Hansen i Kystverket i Arendal er ansvarlig for «århundres kystmerking» som skal gå fra Lindesnes og kysten rundt til svenskegrensen.

Kystverket er i fullt arbeid med å sikre leden langs kysten med lys – lanterner med indirekte belysning – som det heter på fagspråket. Den merkingen som nå pågår betegne som århundrets prosjekt knyttet til sjømerking.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

Arbeidene med å merke kyststrekningen fra Lindes til Risør har pågått i noen tid, og er et svært omfattende arbeid.

Det er det stekningen fra Eydehavn og til Tvedestransjorden som begynner å bli ferdig. I Alt er det satt opp 11 nye lykter her, på følgende steder: Romlingsbåene, Raudsteinskilen, Renneskjær, Kalvøybråta nord, Møkkalasset nord vest, Teistholmbåene, Kilsund, Kvaknesbåen, Klåholmen og Oksefjorden,

sier prosjektansvarlig ved Kystverket, Steinar Hansen til Arendals Tidende.

Ny lysløype

Et par-tre fyrlykter fra tidlig slutten av 1800-talelt har vist vei for sjøfarende gjennom mer enn 100 år i dette farefulle farvannet med mange små og store holmer og skjær. Nå er det kommet ut av mørke. Særlig vil den store flåten av fritidsbåter nå ha stor glede og nytte av «den nye lysløypa».

Stort prosjekt

Han forteller at arbeidene har pågått på flere strekningen og over lang tid, og at områdene vest for Grimstad begynner å bli ferdige. Nå skal i første omgang arbeidet fortette videre fra Tvedestrand til Risør.

- De arbeidene vi gjør nå er en helt ny form for sjømerking.

De gamle sektorlyktene som har vært i bruk fram til nå er fra 1880-årene og fram til 1920.

Altså i en helt annen tid. Nå har vi blant annet en stor fritidsflåte, og hele ferdselen på sjøen er i dag helt annerledes enn den var for 100 å siden, sier Hansen og legger til at målet er å kunne fortette merkingen videre fram til svenskegrensen.

Lys i mørke

Dermed er det nå kommet opp lys på staker og koster i skjærgården der det har vært mørkt. Mange lumske skjær og båer har nå fått et blinkende lys og tygger farvannet som igjen gjør det langt sikrere å ferdes på sjøen.

I forbindelse med de nye «lanternene» er lyktene på Bonden og Skinnfelltangen slukket.

- Lykta på Bonden skal overtas av Arendal Sjømandsforening og setter opp i Arendal sentrum, etter at det har lyktes oss å få den hjel ned fra holmen, sier Hansen.

KILSUND: I forbindelse med «århundrets sjømerking» er det kommet opp 11 lysmaste

Arendals Tidende

13

Arendals skjærgård

er med blinkende lanterner i skjærgården øst i Arendal. Her fra Kvaknes, med den gale lykte og det nye lyssignalet på Kvaknesbåen. I bakgrunnen Møkkalasset som også skap gjenoppstå som fyr.

Arendals Tidende

14

Mening Å heie sistemann over streken POLITIKK: Koronapandemien er maratonen det ikke handler om å vinne, men å få alle i mål.

Nylig kunne vi lese at flere enn 1,5 millioner barn har mistet foreldre eller andre omsorgs­ personer i løpet av det første året med korona. Forskerne bak rapporten bruker begrepet et «globalt minimumsestimat».

Altså er det reelle tallet enda høyere.

Og for hvert barn som opplever

den tragedien det er å miste en eller begge omsorgspersonene sine, står det mange flere som rammes av det som nå kalles pandemiens skjulte pandemi:

i generasjoner.

Barn tvinges ut av skolen og inn i arbeid. Det rapporteres om flere tenåringsgraviditeter og jenter helt ned i tiårsalderen som giftes bort. Den usikkerheten og det stresset mange familier opplever, gjerne i kombinasjon med rus, gjør at flere utsettes for fysisk og psykisk vold.

Grunnen til det er skjevfor­ delingen av vaksiner. I Norge har nå 75 prosent av alle over 18 år fått én eller to doser med vaksiner. I EU er andelen 55 prosent. I Afrika så vidt over fem.

Mens vi venter på vaksine

Disse konsekvensene av pande­ mien vil barn, familier og lokalsamfunn måtte leve med

Og den er langt fra over. Selv om vi nærmer oss målstreken her i Norge.

Og mens de venter på vaksinen, skyller viruset inn i bølger.

Derfor spenner SOS-barnebyers arbeid fortsatt fra nødhjelp til å styrke familier, sørge for skole­ gang og en sunn mental helse

– og sikre omsorg for de barna som eller blir stående alene.

Virus i baktroppen

På laget har vi heldigvis skoler over hele Norge. 23. sep­ tember skal de ut og løpe for de barna som nå trenger hjelp.

Skolejoggen er blitt et solidari­ tetsløp som i mange år har rettet oppmerksomheten dit vi alle trenger å se.

I år, som tidligere, er ikke det viktigste å vinne. Men denne gangen gjelder det faktisk å få sistemann raskest mulig i mål.

Fordi et virus som muterer i bak­ troppen, vil gjøre løpet lenger

for oss alle.

Distriktsleder Stine Jasmine Kristensen, SOS-barnebyer Norge

Åpning av digital skolehelsetjeneste i Agder POLITIKK: Torsdag 16. september gikk den digitale skolehelsetjenesten i Agder: «Preikes» Tirsdag 14. september var det en mark­ ering av åpningen av tjenesten

på Sam Eyde videregående skole i Arendal. Samme dag gikk også nettsiden til prosjektet på lufta.

Tjenesten driftes av Arendal kommune, mens Agder fylkes­ kommune har tatt initiativ til og betaler for tjenesten. Det er budsjettert med1,0 millioner

kroner i året, foreløpig ut 2023.

Ideen ble først lansert av ung­ domspolitikerne i Ungdommens fylkesutvalg i Agder våren 2019.

Målgruppen

Tjenesten er åpen for elever i de videregående skolene og lærlinger.

–Vi er selvsagt spent på hvordan dette tilbudet blir mottatt. Vi har samarbeidet tett med ungdom både i utforming av tilbudet, navn og grafisk profil, forklarer Marianne Sunde, prosjektleder for Digital skolehelsetjeneste Preikes.

Utleie av: Gravere - Stillas - Minilager Minigraver fra 1350,- pr døgn Vi utfører gravearbeid! www.arendalutleie.no

Tlf. 94 84 81 14

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Nyttig supplement

–Tanken er at «Preikes» skal være et supplement til den ordinære skole­ helsetjenesten. Gjennom chat, der ungdommene kan være anonyme, vil de kunne få svar på det de lurer på knyttet til egen helse og hverdag, sier Sunde. Det vil være helsesykepleiere og sexolog som sitter i andre enden av chaten og til å svare på meldin­ gene. Hver torsdag er vi live, men spørsmål kan stiles hele uken. En del ofte stilte spørsmål vil vi også legge på nettsiden, men det kommer etter at vi ser hva ungdommene spør om, forklarer hun.

Gjøre tjenesten kjent

–Nå består mye av jobben å gjøre tjenesten kjent. Gjennom de videregående skolene så når vi elever, mens læringer er litt vanskeligere å treffe. Her er vi avhengig av at både bedrifter, foresatte og venner er med og tipser om tjenesten. Så håper vi mange vil ha nytte av tilbudet, avslutter Marianne Sunde.

Film

Den offisielle åpningen 14. sep­ tember var på Sam Eyde vgs.

Arrangementet varte i 45 minutter.

Det ble orientert om tjenesten, bak­ grunnen for denne og presentasjon av helsesykepleiere og sexolog som skal drifte tjenesten. I tillegg deltok varaordfører i Arendal, Terje Eikin, hovedutvalgsleder for utdanning og kompetanse i Agder fylkeskom­ mune, Rune André Sørtveit Frustøl og ungdommens fylkesordfører i Agder, Johannes Strømberg. Vi hadder også invitert noen elever fra Sam Eyde vgs til å si hva de tenkrte om den nye tjenesten.

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

15

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

LEDER Fra svingdør til betongmur Det har vært for mye vold knyttet til NAV-kontorer landet rundt. Sist uke toppet det seg med et forferdelig drap og alvorlig skade ved et NAV-kontor i Bergen.

Dette reiser mange spørsmål. Blant dem om befolkningen er blitt mere voldelige?

Og et annet spørsmål, har NAV utviklet seg på en måte som skaper avmakt?

Da Nye arbeids og velferdsetaten, NAV, ble opprettet som kompetansereform ved å slå sammen arbeidsetaten, trygdeverket og kommunenes sosialkontor til en enhet, skulle alt bli så mye enklere. Folk skulle slippe å måtte springe fra dør til dør i forskjellige etater, «svingdørene» skulle bort. Nå skulle alt ordnes på ett kontor, ved én saksbehandler.

Dette var politikernes verden.

Mange som er avhengig av NAV, det gjelder de fleste av oss i hele eller deler av livet, er nok erfaringene at de svingdørene til politikerne som satte det hele i gang, er blitt til en massiv betongmur.

Levetidsmerking kan redusere forbruket vårt POLITIKK: Enkeltindivider kan ikke alene ta ansvar for å redusere overforbruket. Vi trenger kraftfulle politiske grep. Med levetidsmerking på produkter kan vi kjøpe produktene som varer lengst.

Nordmenn er verdensmestere i sløsing. Til sammen kvitter vi oss med over 180 tonn med klær hver eneste dag, vi kjøper ny smarttelefon omtrent annethvert år, og gjennom livet vil vi gjennomsnitt ha kjøpt hele 65 anorakker, 14 TV-er og over fem tonn møbler.

Overforbruket vårt har et enormt klima- og naturavtrykk.

Skal vi stanse sløsingen med ressurser, trengs politiske grep. Blant annet trenger vi tiltak som gjør at vi forbrukere får bedre informasjon om hvor bærekraftig det

vi kjøper egentlig er. Vi trenger en uavhengig merkeordning som sier noe om forventet levetid på produktene. Merkeordningen bør også gi informasjon om hvor enkelt det er å reparere produktet. Politikerne bør i tillegg utvide reklamasjonsfristene på en rekke produkter.

Det vil gi kvalitetsvarer et stort ­konkurransefortrinn, og vil for eksempel få kleskjedene til å konkurrere om å lage de mest holdbare klærne, ikke om å holde prisen lavest mulig. Det vil også gjøre det lettere for forbrukere å ta bærekraftige valg.

Når det gjelder selve forvaltningen har det vært flere mildt sagt svært uheldige saker, verst med personer som kan ha blitt kastet i fengsel som følge av ikke godt nok og grundig nok saksbehandling. Et forhold som også politiet og domstolene må ta en del ansvar for, men det ser vi jo ofte at de forskjellige autoritære virksomhetene støtter hverandre blindt.

Ser en bort fra disse aller verste tragediene, er det mye ved NAVs håndtering av saker som det kan stille spørsmåls ved. Ja, faktisk så mange at Stortinget har sagt seg enige i at det skal opprettes et eget NAV-ombud.

Hvorfor er det nødvendig med et slikt ombud? Det korte svaret på det er vel at så mange kjører hodet i veggen i møte med NAV at de ikke vet sin arme råd. De føler urettferdighet.

Det fremkaller frustrasjon. Og slik NAV-organisasjonen er bygget opp, er de allmektige sett fra den enkelte brukes ståsted.

Organisasjonen også fiffig bygget opp, med en slags infanteritropp av menige som møter befolkningen ansikt til ansikt i kommunen, men uten noe som helst ansvar ut over å fortelle om lover og regler og ta imot brukerens fremstilling og skrive rapport. Så sitte offiserskorpset tilbaketrukket fra frontlinjen i sine fylkesnavn med ekspertise der befolkningen ikke har adgang. Og aller lengst borte fra fronten sitter generalene i direktorater og departementer og sender ut sine direktiver, mye fullmaktslover som ikke engang politikerne kjenner rekkevidden av.

På den måten skrelles alt av menneskelighet i saksbehandlingen bort i beste Mao-stil.

Kanskje er det ikke akkurat slik, det skal ikke påståes. Men det er likevel noe galt med snøringen når vi opplever så mange voldsepisoder som tilfellet er i NAVs mange kontorer over hele landet. Hva er det som gjør at folk klikker?

En sak er nødvendigvis å sikre personellet i første linjetjenesten bedre, noe NAV-ledelsen også raskt på banene med si.

Norske SIFO-forskere mener levetidsmerking vil redusere forbruket vårt. EU vurderer å innføre liknende tiltak og i Frankrike har de allerede vedtatt å arbeide for en levetidsmerking av produkter. Nå håper vi vår nye klimaambisiøse regjering følger etter.

Men det er ikke der skoen trykker alene, det må bli politikernes oppgave å fine ut av hva det er som driver folk over streken.

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

For et slik samfunn der enkeltmennesket føler seg så hjelpeløs, så fortvilet og overkjørt og ute mulighet til å nå fram - er ingen tjent med.

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

16

REISE Reiselivsekspert:

Reiseoperatørene tar feil Reiseoperatørene mener at de vil være tilbake til normal drift i løpet av 2022, men reiselivsjournalist Odd Roar Lange er helt sikker på at de tar feil.

Anna Stjern NTB

– Slik vi holdt på før, med reiserally hvor alle skulle raskest mulig inn og ut – den tiden er over. Pris og antall soltimer kan ikke lenger være den eneste faktoren for hvor vi velger å reise.

Det sier reiselivsjournalist, foreleser og innehaver av reisebloggen «The Travel Inspector», Odd Roar Lange.

Han har i en årrekke vært reiselivsjournalist i nasjonale og internasjonale medier. Under det siste halvannet året med strenge reiserestriksjoner har han gjort seg opp noen tanker om hvordan reisevanene våre vil se ut i månedene som kommer.

– Her blir det jo litt spekulasjon, men om det er noe vi har lært de siste 15 månedene, er det at ting ikke blir slik vi tror. Det blir nok en høst ikke helt ulik sommeren, med moderat reisevirksomhet inn og ut av landet, sier han.

I tillegg til usikkerheten rundt pandemien har også sommerens klimahendelser satt en støkk i mange. Lange tror at årets skogbranner, hetebølger og flom har stor påvirkningskraft på fremtidens reisetrender.

– Vi har allerede i mange, mange år fått beskjed om at været vil bli mer ekstremt. Nå har vi kanskje lært – nå som vi faktisk kan se at byer brenner ned eller forsvinner i flom.

Dette kommer til å endre reisemønsteret vårt mye mer enn mange tror, og det er virkelig på tide, sier reiselivsjournalisten.

reiselivsaktørene selv tydelige planer om å komme seg raskest mulig på banen igjen.

Reiseoperatøren Ving er blant dem som planlegger å drifte som normalt i løpet av det kommende vinterhalvåret.

Marie-Anne Zachrisson er landssjef for Ving i Norge.

Hun tenker at selskapet skal være tilbake i normal drift så fort som mulig, til tross for et utfordrende år.

– Vi støtter oss på det vi vet om reiselyst blant nordmenn.

Derfor tror jeg at vi kommer tilbake til en normal hverdag med høy etterspørsel i løpet av det kommende året, sier Zachrisson.

Hun understreker at det viktigste spørsmålet for Ving i planleggingen fremover, er hvordan selskapet skal tilrettelegge for trygg bestilling, reise og eventuell avbestilling for kundene.

Når det kommer til sommerens mange naturkatastrofer, mener Zachrisson at det ikke påvirker fremtidige reiser i særlig stor grad. I forkant av hver sesong gjør selskapet en risikovurdering av sine destinasjoner.

– Dette opplever vi hver sommer, særlig rundt middelhavsområdet. Det brenner hver eneste sommer, og det har det gjort i mange år. Både vi og våre partnere i lokalområdene er vant til at det skjer. Det vi alltid legger vekt på, er kundenes sikkerhet, men fordelen vår er jo at vi har egne hoteller og egne fly, slik at vi kan kontrollere sikkerheten i hele reisekjeden, avslutter Zachrisson.

Ingen backpacking i – Raskt tilbake til normal jungelen Til tross for at Lange mener at vi har godt av en pustepause på reisefronten, har

Reiseoperatøren TUI ønsker også å komme tilbake til normal drift så fort som mulig.

– Om vi skal sammenligne med naboene våre, som Danmark som har åpnet opp for reiser i Europa uten innreiserestriksjoner, ser vi at reiselivsselskapene selger som aldri før. Men akkurat nå ligger Norge ganske langt etter Danmark. For vår del kommer det helt an på hvordan smittesituasjonen utvikler seg, men vi ser for oss å kunne drifte som normalt igjen i løpet av 2022, eller senest i 2023, sier Nora Aspengren, kommunikasjonsansvarlig for TUIs avdeling i Norge.

Hun forteller videre at selskapet har måttet tenke i nye baner rundt planleggingen av fremtidige reiser.

– Folk bestiller turer tetter opp mot avreise enn normalt.

Fleksibilitet er nøkkelen for fremtiden, og vi må kunne justere opp og ned hele tiden, sier hun.

I likhet med reiseoperatøren Ving avslører Aspengren at årets klimahendelser ikke påvirker TUIs kommende reiser i særlig stor grad.

– Nå som det har vært mye mediefokus på Hellas, Tyrkia og Frankrike, ser vi at litt færre kunder etterspør reiser dit. Vi må jo følge med på all utvikling, men i det store bildet utgjør ikke årets branner særlig stor forskjell for oss.

– Det som har størst innvirkning på oss akkurat nå, er jo smittetallene. Vi ser at reisemønsteret beveger seg i takt med det Solberg og Høie kommer med. 10. august, da de sa at vi sannsynligvis vil kunne leve relativt normalt i september, doblet salget seg.

Men med en gang det skjer noe skummelt, går salget ned igjen, forklarer hun.

Hun legger heller ikke skjul på at nordmenn er et trygghetssøkende folk, og at reisene fremover trolig vil preges av det ustabile året bak oss.

– Mange drømmer nok om

å reise til en fancy, tropisk reisemål når restriksjonene åpner opp for det, men det er jo sånn at majoriteten velger det tryggeste. Jeg tror neppe at det blir noe særlig backpacking i jungelen i nærmeste framtid, ler Aspengren.

vist oss, så er det nettopp det at vi hele tiden må jobbe for å holde forsikringsproduktene våre relevante. Vi gjort mange tilpasninger underveis, og i visse tilfeller har vi til og med gått utenfor egne vilkår, forklarer Handeland.

Forsikring dekker ikke Han understreker at alt forsikringsselskapet har jobbet Men reiselivsjournalist Lange er skeptisk til reiseoperatørenes innstilling. Han mener at risikoen for uforutsette situasjoner på reise vil bli høyere de kommende årene.

– Jeg tror at vi kommer til å reise igjen, men at endringene i reiselivsmønstre er større enn det reiselivsnæringen innser.

Reisebyråene prøver å fortelle oss at det er trygt å reise, for de har jo mange tunge motiver for å få oss tilbake der vi var før mars i fjor. Jeg er helt sikker på at de tar feil, og at vi kommer til å reise mindre, mener Lange.

Han legger heller ikke skjul på at mange reisende trenger en «wake up call» etter det foregående året – både når det gjelder pandemien og sommerens klimahendelser.

– Noen må lære seg at det ikke alltid finnes systemer som fanger deg opp hvis noe skulle skje. For det første har vi sett at forsikringer ikke dekker alt.

De har ikke dekket noe mer tidligere, men det har mange trodd fordi man ikke har støtt på de samme problemene. Det er ikke bekymringsfritt å reise selv om du har norsk pass.

– For det andre kan ikke penger løse alt. Å få for mye sol og varme hørtes ut som en vits for bare noen år siden. Men nå har helse, miljø og sikkerhet blitt en del av reiseplanen, sier reiselivsjournalisten.

Andreas Bibow Handeland er kommunikasjonsdirektør i If Forsikring, og han stiller seg bak Langes utsagn om at et norsk pass ikke garanterer sikkerhet hvor enn du er på reise.

– Er det en ting pandemien har

kontinuerlig under pandemien for å imøtekomme kundenes ønske om mer fleksibilitet, men legger likevel ikke skjul på at visse situasjoner er kjedelige å havne i.

– Selv om du har forsikringsdekning og den økonomiske tryggheten det innebærer, er det ikke noe hyggelig å gjennomgå isolasjon, tapte feriedager, forsinket innreise eller utreise-nekt. Det er mange kjipe situasjoner som kan oppstå, selv om vi bistår med noe. En forsikring dekker mye, men ikke alt, avslutter kommunikasjonsdirektøren.

Reis med hodet

Med fjorårets uforutsigbarhet i bakhodet, anbefaler reiselivsjournalist Lange å holde seg i nærheten av Norge. Jo lenger unna man er, desto vanskeligere kan det bli å komme seg hjem dersom flyselskapene plutselig skulle endre reiserutene.

– Jeg kommer til å endre reisemønster med tanke på lengre opphold på hvert i sted, heller enn å reise raskt inn og raskt ut. I tillegg bruker jeg enda mer tid enn tidligere på valg av gode reisemåter og overnattingssteder. Særlig da med fokus på hvordan eierne jobber med bærekraft, og omtanke for gjester og ansatte, sier han.

Lange legger til at han har kansellert alle oversjøiske reiseplaner, og at det i tiden fremover blir større fokus på Norge, Norden og Europa.

– Vi må reise smartere i år for å i det hele tatt kunne reise i årene som kommer. Nå ser vi tydelig at vi ikke kan fortsette som før, og at vi må ha med oss hodet når vi skal ut på reise, avslutter Lange.

Arendals Tidende

17

l om fremtiden

SYDENDRØMMEN: Mange drømmer om å få én eller to uker med sol og varme i løpet av året, men reisejournalist Odd Roar Lange er overbevist om at reisemønstrene våre vil endre seg. ? Det betyr ikke at sydenturismen blir borte, men den blir annerledes, mener han. Foto: Fritz / Plainpicture / NTB

FLYR MINDRE: Pandemien har naturligvis endret måten vi reiser på. Men også før viruset fikk fotfeste i Norge, reiste vi mindre med fly. Tall fra SSB viser at vi i 2019 benyttet oss mer av andre fremkomstmidler enn tidligere, til tross for at vi generelt reiste mer. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

BLIR I NÆROMRÅDET: Reiselivsjournalist Odd Roar Lange er skeptisk til reiseoperatørenes innstilling om å drifte som normalt i nærmeste fremtid. Men utgangspunkt i pandemien og klimakrisen, har han ingen planer om å reise på lange ferieturer i nærmeste fremtid.

Foto: Privat

MINDRE ATTRAKTIVT: Reiseundersøkelsen fra SSB viser at nordmenn reiste mindre med fly før pandemien, til tross for at vi generelt reiste mer. Bil og tog er de fremkomstmidlene som i størst grad erstatter kortere flyreiser. Foto: Shutterstock

Arendals Tidende

18

MAT

Verdens beste fisk Stjernekokken Even Ramsvik (35) vil gjøre det enkle perfekt - med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn.

FOTO: Cornelius Poppe / NTB

Den vidunderlige piggvaren krever overraskende lite av kokken.

Even Ramsvik NTB

De aller beste råvarene er ikke alltid tilgjengelige, slik er det dessverre med piggvar også. Men skulle du befinne deg ved en fiskedisk og skimter herligheten – altså en fersk piggvar som stadig sitter på beinet – så rask den med deg hjem med det samme!

Piggvar er den beste fisken jeg vet om. Den eneste som etter min mening kan knive om delt pallplass, er blodfersk skrei i sesong, eventuelt en skatevinge stekt knallhardt med masse smør, toppet med fersk sitronsaft og gode kapers.

Men skate er om mulig enda vanskeligere å oppdrive enn piggvar.

Har du vært heldig og fått tak i piggvar, vil du gjøre et riktig fra start. Og det er heldigvis ikke komplisert. Bare vit at det er en kjempefordel å behandle fisk på beinet og med skinnet på.

Dette gjelder uansett om skinnet skal serveres og spises, eller om skinnet skal fjernes etter tilberedning. Det ligger nemlig alltid et lag med fett mellom skinnet og fiskekjøttet, det samme pleier det å gjøre inntil beina. Dette fettlaget tilfører saftighet og setter god smak på fiskekjøttet. Takket være fettet kan man gi fisken tøff varmebehandling og deretter en skikkelig hvilepause uten at den blir tørr – slik en filet gjerne ville blitt.

I denne oppskriften har jeg bare bakt fisken i ovn med litt smør og aromater oppå. Man kan også sette god fyr på en trekullgrill, pensle

et tynt lag med olje på fisken så den ikke setter seg fast, og grille den knallhardt. Denne framgangsmåten gir masse herlig smak både fra karamelliseringen og grillrøyken.

De siste av årets kantareller er brukt i retten. Teknikken i oppskriften er alltid den klart beste når du tilbereder kantareller. Her har du i tillegg gleden av å kunne bruke den soppkraftbaserte smørsausen til fisken. Det er så enkelt – bare kantareller, vann, smør, litt salt, en skvis sitron og en neve finsnittet gressløk og sjalottløk – og det kunne ikke smakt bedre.

LUKSUS: Piggvar med kantarell gir deg en stor matopplevelse i bytte for relativt beskjeden innsats på kjøkkenet.

Bakt piggvarkotelett med kantarell Framgangsmåte Ingredienser (2 personer) 4–500 g piggvar (inkl. skinn og bein) 1 hel hvitløk 4 kvister timian laurbærblader

eller

2

1 sjalottløk 1 liten bunt gressløk 150 g meierismør 0,5 brokkoli 200 g ferske kantareller, vasket og renset 1 sitron salt

Skrap piggvaren for slim, skyll den, og tørk den med kjøkkenpapir.

Deretter kuttes fisken i koteletter à cirka 200 gram med en god, taggete kniv, for eksempel en brødkniv.

Legg fiskekotelettene på et stekebrett eller i en ildfast form, og salt dem godt. På hvert fiskestykke legges en raus klatt med smør, 4–5 knuste hvitløksfedd og noen kvister timian eller et laurbærblad. Bak fisken i forvarmet ovn på 160 grader i cirka 12 minutter, avhengig av tykkelsen. La fisken få hvile i 2 minutter før du med en liten kniv løfter bort fiskeskinnet og serverer.

Kutt av all den ytterste grønne «busken» på

brokkolien, som spares til en salat eller kan bli til en grønn og frisk brokkolipuré om du føler deg ekstra engasjert. (Grunnen til at jeg foretrekker å fjerne den grønne busken, er at den blir ferdig kokt før stilkene, og dermed blir overkokt og vandig.) Resten av brokkolien kuttes ned i mindre buketter, trim bare bort det aller tykkeste skallet på stilken. Ved servering kokes bukettene i godt saltet vann i 2–3 minutter.

Del kantarellene i mindre biter. Det spiller ikke så stor rolle hvilken form de får, men det er en fordel at bitene har omtrent samme størrelse, da trenger de lik behandlingstid. Så starter det som er viktig: Bruk en skikkelig varm kjele eller

panne – og heller en mindre, tykkbunnet kjele enn en stekepanne. Når kjelen er god og varm, kan du slippe oppi soppen, samt 3–4 spiseskjeer vann. Vannet hjelper soppen med å slippe væske, slik at den starter å koke i sin egen kraft. Når soppen har falt sammen og det gjenstår cirka 4–5 spiseskjeer med væske i kjelen, rører du inn smør i terninger som om det skulle vært en smørsaus.

Trekk kjelen litt til og fra varmen så det ikke koker, og rør jevnt slik at kraften og smøret emulgerer fint sammen til en tykk kantarellsmørsaus som henger godt rundt soppen. Smak til med salt og sitronsaft, og tilsett noen skjeer med finhakket gressløk og sjalottløk på slutten.

Server piggvarkotelettene med brokkolien, og topp med rause mengder kantareller og smørsaus.

Arendals Tidende

19

VIN: Fèlsina I Sistri Chardonnay 2018 , kr 269,90.

Foto: Produsenten

I stedet for burgunder Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Chardonnay dyrkes nesten overalt. Denne gangen velger vi en flaske fra varme trakter.

Knut-Espen Misje NTB

Bakt kotelett av piggvar er noe av det mest smakfulle og saftige havet har å by på. Fiskens ypperlige kvaliteter krever en konsentrert og fokusert hvitvin. Rødvin vil jeg ikke anbefale til piggvar, fordi fiskens fettstruktur i kombinasjon med rødvinens tanniner gir en ubehagelig smak.

Når piggvaren får følge av kantareller, er det lett å få til en kombinasjon med en vin som det virkelig svinger av. De gode valgene er mange: Moden champagne av høy klasse er en sikker vinner.

Litt moden, tørr riesling på grand cru-nivå fra Alsace eller Tyskland er også nydelig her. Men det jeg oftest velger, er en vellaget hvit burgunder – fordi smaks- og aromabildet passer både den bakte fisken, smøret og kantarellene nær perfekt. Utfordringen Caption FÅ INGREDIENSER: Kantarell og brokkoli er de to tilbehørene du trenger til ukas piggvar.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

med hvite burgundere nå til dags er imidlertid at de beste variantene er vanskelige å få tak i, og at de er blitt ganske kostbare. Jeg leter derfor stadig etter alternativer fra andre vinregioner, der forholdet mellom pris og kvalitet er gunstigere.

speilbilde av retten. Når vinen i tillegg har nok friskhet til å løfte fram smakene i maten, blir dette en fest for sansene.

Denne gangen falt valget på en vin fra kvalitetseiendommen Fèlsina i den sørlige delen av Chianti Classico.

Fèlsina I Sistri Chardonnay 2018 (varenr. 4197001, bestillingsutvalget, kr 269,90) demonstrerer tydelig at den kommer fra et varmt klima. Varmen gir Chardonnay-druer en aroma av både gule steinfrukter og tropisk frukt, sammen med sitrustonene.

Vinen er gjæret og modnet i eikefat, kombinert med teknikken «battonasje» som innebærer daglig omrøring av gjærbunnfallet. Eiken bidrar med kryddertoner av vanilje og brent tre, mens omrøringen som gir vinen tekstur og smak av smør. I smak og aroma oppleves vinen som et

Knut-Espen Misje er vinkelner, kurs­holder og medforfatter på flere kokebøker.

FOTO: Kent Skibstad / NTB

Arendals Tidende

20

KULTUR Folkeakademiet AKA:

Foredrag og kons

Forfatteren av boken «Kamelonjenta», Ragna Dahl holder foredrag på No9 i Arendal 12. oktober.

Hun har fått med seg Egil S Ødegård til å medvirke med musikk og sang. Etter foredraget er det konsert med Rebekka Lundstrøm.

«Kamelonjenta» ble lanser i 2019. Boken handler om hva det kan gjøre med et menneske å bli utestengt, ydmyket og utsatt for vold fra barne – og ungdomsårene. Historien gir også en forklaring på hvordan det er mulig å velge og fortsette å leve med vold i voksenlivet.

Den handler også om et enormt mot, stor kjærlighet og en enorm viljestyrke for å opprettholde det gode for at ikke det vonde skal vinne.

Forfatteren

Ragna Dahl (f.24.09.55) er utdannet sykepleier med videre utdanning innen administrasjon og ledelse. Hun har tidligere skrevet dikt, små noveller og sanglåter som har blitt fremført på ulike kulturarrangementer.

I 1979 deltok hun i en antologi fra Agder Litteraturlag. Sørland, Samtid Poesi og Prosa fra Agder.

J.W Cappelen Forlag A.S. Hun har også medvirket med tekster på en LP som ble utgitt i et samarbeid med andre musikere og forfattere.

Sangeren

Rebekka er singer og songwriter fra Arendal som debuterte som låtskriver i 2017, og debut­ albumet «Carousel» ble sluppet i mars 2020. Hun skriver tekster om tanker, følelser og opplevelser gjennom et liv hun beskriver som en eviggående karusell. Musikken hennes har klare referanser til conuntry og folk, og veksler mellom det melankolske og det håpefulle.

Lundstrøm har høstet gode kritikker for sine konserter, og etter hennes opptreden på Spornesfestivalen sommeren 2019, ble hun allerede omtalt som «Sørlandets dronning av americana og folk». Hun har holdt konserter rundt forbi i hele landet.

Arendals Tidende

21

HØSTENS GAVEBOK 2.opplag

sert på No9 298,Det er ikke alle tanker man deler med andre, selv om man antar at andre også tenker det samme. Med Ellen

Myrslo Johansens fantastiske n ­ aturfotografier­i­ kombinasjon med lyriske, dikteriske tekster av Anders

Myhren er denne boken blitt en sikker vinner.

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

22

Arendals Tidende

Arendals Tidende

23

NÅ ER DEN KOMMET!

BYD TANG

FRA VERDENS STØRSTE EL.BIL PRODUSENT byd.no

4x4 med 509 hk, 680 Nm 0-100 km/t på 4,6 sekunder 400-528km rekkevidde* 1500kg hengervekt og takstativ tilgjengelig LBH: 487 cm / 195 cm / 172 cm *WLTP kombinert-city **Executive pakke inneholder: 22” felger, panorama soltak, elektriske justerbare seter, skinninteriør, ventilerte seter, ambiente lys, 360 graders kamera, oppvarmet ratt, trådløs mobillading, Brembo bremser, Dirac lydsystem, elektrisk bakluke. Veil. Priser. Frakt og omk. kommer i tillegg.

kr 599.900,– med Executive pakke** og 7 seter inkl. i prisen

NÅ ER DET BILER PÅ LAGER

SUZUKI ACROSS STOR KLASSELEDENDE SUV PLUG-IN HYBRID AUTOMATGIR 75 KM ELEKTRISK REKKEVIDDE 306 HK 500 LITER BAGASJEROM LAVE UTSLIPP, KUN 22g CO2 0 – 100 = 6,0 SEKUNDER

549.900,– Leasing 3.987,– Fra kr

inkl mva pr mnd*

KJØP BIL NÅ - BEGRENSET ANTALL FOR LEVERING FRA SEPTEMBER

• Nye og brukte•biler inne • Kundeparkering Åpningstider: Salg: Man - fre 08 - 17 (Torsunder tak • Delesalg også på lørdag • Verksted dag 08biltyper - 19) (Lør 10 verksted - 14) • Verksted: Man for alle • Bobil • Delelager • fre Dekkhotell • Verksted leiebiler • Vaskehall 08 - 17 • Delelager: Man - fre 08 - 17

Vi tilbyr gunstig finansiering og svært gode forsikringsordninger

Åpningstider: • Salg: Man - fre 08 - 17 (Torsdag 08 - 19) (Lør 10 - 14) • Verksted: Man - fre 08 - 17 • Delelager: Man - fre 08 - 17

Arendals Tidende

24

Kronikk

Irriterende telefon Livet er herlig. Du har nettopp kommet hjem fra jobb.

Det er like før middagen er klar. Total avslapping venter deg resten av kvelden. Telefonen ringer og det er ukjent nummer.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Hvem er disse menneskene som ringer deg i tide og utide?

Skal du ta telefonen eller ikke? Det kan jo være det er noe viktig. Mest sannsynlig er det en selger. En irriterende selger som skal selge deg et helt nytt helsekostprodukt som på magisk vis kan løse alle dine problemer. Du kan kun få det “her på telefonen”.

Tiltros for manges irritasjon over denne yrkesgruppen, vil jeg du skal ha en ting i bakhodet når de ringer deg.

Å jobbe med telefonsalg er ofte en veldig utakknemlig jobb.

Veldig mange syns at telefon­ selgere er en pest og plage.

“Jeg er ikke interessert!” også slenger de på røret, uvitende om at de skal bli ringt opp x antall ganger til de neste dagene. Yrket er for mange så plagsomt at forbrukerombudet tidligere har vurdert å forby hele yrket. I dag er det ikke like enkelt å selge over telefon som det en gang var. Nå er det strenge regler og flere og fler mennesker har reservert seg.

I mange år så jobbet jeg med telefonsalg. I en periode så solgte vi nettopp et av disse fantastiske livs-forandrende helsekostproduktene. Jeg tør nesten ikke si høyt hva dette produktet lovet å kurere, men det kan ha vært kreft. De beste tilbudene får du på telefonen, pleide vi å si. Ja, det er en del tullete produkter som blir solgt over telefon, men det er også en del bra. Mange veldedige organisasjoner og foreninger kan takke telefonsalg for majoriteten av sine givere og støttespillere.

Respekt for jobben

Jeg vet ikke hvor mange tele­ fonselgere det er i Norge, men jeg vet at det er mange.

Kristiansand var lenge kjent for å være telefonselgernes mekka, og det tror jeg det er enda.

Det popper stadig opp nye callsenter, noe som vitner om at bransjen ikke er død enda.

De som ringer deg er på jobb.

De som ringer er ofte unge mennesker og kanskje er også dette deres første arbeidsplass og dermed deres første erfar­ inger i arbeidslivet. Behandle dem med respekt. Hva er vel bedre enn at ungdommen er i arbeid?

I telefonselger-yrket finner du også de gamle traverne. De som virkelig kan gamet og som har mye stolthet til yrket sitt. Du husker kanskje da det ble solgt leksikon over telefonen? Det er disse drevne menneskene jeg snakker om. De som kan selge sand i Sahara.

Husk at også en av disse kan sitte i andre enden av røret og de kommer nok mest sann­ synlig til å klare å selge til deg.

Denne jobben er ikke for pyser og har de først holdt ut i dette yrket lenge, så klarer de en samtale med deg også.

Telefonsalg er en kunst

Nordmenn elsker å kjøpe, men de hater å bli solgt til. Ingen skal bestemme hva og om vi skal kjøpe noe. Vi kjøper når vi er i modus. Det er det som er jobben til en telefonselger.

Selgeren skal få deg i kjøpsmodus. Det er de små ordene de bruker, tonefallet, pauser på rett sted, god timing, kartleg­ ging, riktig salgsargumenter til rett kunde og du må vite når det er tid for closing. Mye kan gjøres med et godt manus, men behersker du ikke teknik­ kene ovenfor og jobber med å finpusse den så har du ikke noe i dette yrket å gjøre.

Det å selge på telefonen er en

kunst. Tenk at noen er så flinke at de kan klare å selge deg noe du ikke ante at du trengte.

Selgeren har skapt et behov du ikke visste du hadde. Du ble mest sannsynlig irritert da du ble forstyrret midt i middagen.

Du hadde ihvertfall ikke tenkt å kjøpe noe. Likevel sitter du nå å venter på en levering av Omega 3 til din postkasse om ca 14 dager. Du var en av de heldige utvalgte, som i dag fikk lov til å få 40% rabatt på Superduper Omega 3 Fiskeolje. Det følger til og med med et gratis telefon­ nummer til kundeservice som du kan ringe, om du mot for­ modning en gang skulle ønske å si opp abonnementet. Er det ikke fantastisk?

Lover og regler

I dag er salg over telefon godt regulert. I 2009 ble “Godkjent Callsenter” stiftet. Ordningen er for virksomheter som ønsker å profesjonalisere Callcenterbransjen og sørge for at Callcenterne følger de samme lovpålagte krav samt utøver god forretningsetikk og moral.

Godkjenningsordningen er utviklet av Virke og ANFO og er et kvalitetsstempel for de callcenterne som er godkjente samt en trygghet for kjøperne av Callcenter-tjenester, slik at de kan føle seg trygge på at deres kunder blir ivaretatt på best mulig måte i henhold til lovverk, etikk og moral.

Sentrale lover for call­ center-virksomhet er markedsføringsloven, person­opplysningsloven og angrerett-loven. Disse lovene stiller blant annet krav til oppdaterte adressegrunnlag, vask mot reservasjonsregister, samtykke, mulighet til å angre kjøpet, dokumentasjon på inngåtte avtaler og databehan­ dleravtaler med oppdragsgivere og underleverandører. (Reff: Godkjent Callsente sine nettsider)

Oppfør deg pent

Har du likevel tenkt å oppføre deg mindre pent i dialog med menneske på andre siden, så

er det en ting du kan gjøre.

Ikke ta telefonen. Da må du også la være å ta telefonen de 21 gangene de ringer deg opp igjen i dagene fremover.

En annen mulighet er å reser­ vere deg mot telefonsalg.

I dag er det hele 2,1 mil­ lioner mennesker som har reservert seg mot telefonsalg i Brønnøysundregisteret. Nesten

Arendals Tidende

25

nsalg

Lisen Vennesland

Journalist & Illustratør

like mange har også reservert seg mot henvendelser fra fri­ villige organisasjoner. (Reff: Regjeringen.no) Til slutt. Husk at telefonsalg er en jobb. Selvom du kanskje aller

helst ville ha fjernet hele yrket, slik som forbrukerombudet en gang ville, så er kanskje ikke det så lurt. Det ville i så fall hatt store konsekvenser for mange bedrifter og mange hadde mistet jobbene sine. Det ønsker

man jo ikke.

Så skal du først engasjere deg, så kanskje du kan bry deg litt mer om lovene og reglene som nevnt ovenfor.

post@sorlandsavisen.noTlf: 923 34 189

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

26

Arendals Tidende

Arendals Tidende

27 - 16 ÅRS ERFARING -

SAITS MEDISINSKE LASER - HUD - HELSE - HÅR

Pedro R. Sait

• • • •

Føflekksjekk Fjerning av vorter/ utvekster Ingrodde negler Helseattester offshore/ sjømann Kosmetikk/migrene Fillers/btx Muskel- og skjelettplager Rynkebehandlinger

• • • •

Åreknuter Sprengte blodkar Fettfjerning med laser Overdreven svette i armhulene (laserbehandling)

Få den første vurderingen GRATIS

• • • • • • • • • •

LEGE, spesialist urologi (urinveisplager)

Vannlatingsproblemer Potensproblemer Prostatasmerter Testikkelsmerter Penisskjevhet Forhudsproblemer Sterilisering Sædanalyse Blæresmerter Urinrørsmerter

FOR KVINNER OG MENN

• •

LEGE, spesialist allmenn kirurgi/karkirurgi

NYHET!

• •

Per Christensen

Eirik Øvensen

LEGE, spesialist allmennmedisin

www.christensenurologi.com

Fatemeh Najafi

Anne-Lise Steffensen

SYKEPLEIER OG LASERTERAPEUT

HUD- OG LASERTERAPEUT

• • • • • • •

Hårfjerning med laser PMU makeuptatovering Fjerning av tatovering Phi behandlinger Rynker Microblading Fraksjonell CO2 laser

• •

Hår og tatoveringsfjerning med laser Softlaser behandlinger

TILBUD: Få hver 5. behandling GRATIS ved hårfjerning med laser på samme område.

(Gjelder fra september og ut året)

BESTILL TIME: 380 72 044 Vestre Strandgate 32 4612 Krisitansand www.saits.no

Vi samarbeider med: Zans Hud og Spa i Flekkefjord Ring: 38 62 53 38 Salongen på Langenes i Søgne Ring: 38 16 88 10 Gull hudpleie i Arendal Ring: 40 72 37 43

Arendals Tidende

28

S p i lStortl bildekryssord og m oro 39 2021 AVIS

DUK

SKUESPILL

BRA

HEDRE RYDDER

MØBEL

ROM (flert.)

SPØRRE

BUSKER

GENUIN

BEILEREN

GJØR REN

NATUREN

FATET ENKEL OMTALE

FUGL

FNIS

FLATEMÅLET

SLIT

BEHANDLERNE SNÅL

STØL

FLOKKENE HYRE

ER OFTE DONALD DUCK

EKSISTERE

3,14

RÅHELL

KOPP

URO GATE

F.EKS. LUDO

SINTE

DAMP

PRON.

ARBEIDE

DYREUNGE

PLAGGET

SPISE

INNREISEFENOMENET KV.-NAVN

VERT

FUGLEBOLIG

MANNSNAVN

KRIMINELL SVENSK SKUESPILLER

NATRIUM

LØP

AVTA

DYRET

LEVER

GNOMEN

UTROP STROPP

FUGL

FOLKETOMT STED

MYNT

GLI!

REGLENE

KLARERE

DRIKK

DYR OFRE

ASIAT

NAUT

KV.NAVN

BEHOL- ID EST DER KNADD

GUD

ALENE

VOKSER

NÅR MAN FÅR BARN

SJØDYR

GENI ØGLE

= ØSTERRIKE

VÆSKER

HANNFUGLENE

I ORDEN

KLEMME

ANTAR

DRAFTET

DRAMA

LYDPINNE

TRESLAG

HULE SLEM

BIB.DEL

GARN

STOFF

ODDE

HOVEDSTAD

MANNSNAVN

MORSOM BLOMSTER

KOPP KILOMETER

PUSSE

FOLKEVISE

LUFT

DRIKK

FUGLEN

SPURTE BRYGGE

STIRRE

TRESLAG

FISK

= TYSKLAND

LENGDEMÅL

KOMMUNE

LEDD

PREP. STAT

REDER

NYN. PRON.

KV.NAVN

TONE

PRON. DALSIDEN SJARM

OMRÅDE

KV.NAVN

BØNN

BEILER SKRIKE

EN HARALD

STYKKENE BESITTE

SKINN

SLITET OLDTIDSBY BÅTEN

VARSLER SKRYT DYR

FORFATTER

MAN

FLATEMÅL

ILDSTED

SKRÅ

KVIST

SUGE

ÅKER

SKIP

ATOM URIMELIGE

Løsningen finner du på side

TRAU

WEBSITE GRETNE

PRON.

Arendals Tidende

29

8 8 2 2 1 9 1 9

”

1 8 7 3 3 9 6 4 2 6 8 1 9

LØSNING

BARNESUDOKU 2 5 3 7 6 8 8 1 6 9 5 4 4 9 7 2 1 3 1 2 8 4 7 5 7 3 9 8 2 6 6 4 5 3 9 1 5 8 1 6 3 9 9 6 2 5 4 7 3 7 4 1 8 2

9 3 8 6 4 2 7 1 5

1 2 6 3 5 7 4 8 9

4 7 5 9 1 8 2 3 6

“

LØSNING

7 5 7 5 9 3 5 7 9 3 5 7 NÅDELØS NÅDELØS 3 7 6 3 7 6 8 6 5 8 6 5 5 8 2 NÅ5trenger jeg HJELP 8 2 3 4 tenkte Thore Guldahl.

3 4 5 Utenfor raste stormen, 5 9 8 mens 9 han lå hardt 8 skadet 2 3 7 og alene nede 2 3 7i båten.

4 2 5 4 2 5 6 6

6 4 5 1 2 7 4 2 8 6

8 5 3 9 4 2 6 1 7

8 8

1 4 7 3 6 5 2 8 9

6 6 8 8

9 9

1 3 2 7

1 8 4 1 9 5

BARNESUDOKU 4 2 6 3 8 3 5 1 9 2 8 1 8 9 2 7 3 1 7 9 5 3 7 9 1 4 2 7 5 6 8 6 3

9 6 2 8 1 7 4 3 5

2 2 7 5 7 5 8 8 6 3 6 3 7 7 6 6

5 5

29

2 5 1 8 4 9 2 9 3

BARNESUDOKU 2 6 3 5 7 4 9 7 1 2 8 3 8 4 5 1 6 9 7 1 2 6 4 5 3 5 8 9 2 7 6 9 4 3 1 8 5 3 7 8 9 1 4 2 9 7 5 6 1 8 6 4 3 2

7 7

BARNESUDOKU 3 5 6 8 1 5 4 7 2 1 3 1 2 8 4 7 5 6 7 1 6 5 6 9 6 2 5 4 3 7 4 2 1 4 5 9 3 7 8 2 6

1 1

2

3

9 3 6 4 2 8 5 7 1

4 4 9 9

8 4 7 6 6 4 9 1 2 3 8

BARNESUDOKU 8 7 6 3 4 5 2 5 9 2 1 7 6 8 4 3 1 2 8 9 7 3 8 7 5 1 2 6 6 4 5 8 9 7 1 2 1 9 6 3 4 5 7 2 3 4 6 1 9 1 6 4 9 5 8 3 9 5 8 7 2 3 4

4 4

5 1 7 5 1 7 9 8 9 8 3 3 6 5 6 5 1 9 1 9 3 3 7 6 7 6 2 2 8 4 5 9 8 4 5 9

5 1 9 3 6 4 7 8 2

VANSKELIG VANSKELIG 9 9 8 8 4 4 2 3 5 2 3 5 2 2

3 2 3 2 1 1 8 8 4 4 7 7

9

BARNESUDOKU 2 1 8 3 5 2 7 7 1 4 2 8 9 1 4 3 3 7 2 5 8 1 9 5 7 5 3 4 6 7 1

2 6 4 9 7 8 3 1 5

MIDDELS MIDDELS 8 4 6 9 8 4 6 9 7 4 7 4 5 6 5 6 2 9 2 9 5 5 6 6 8 1 2 8 1 2 5 6 4 7 5 6 4 7

BARNESUDOKU 1 7 6 4 9 2 1 7 4 3 1 2 8 3 5 2 6 5 8 4 1 7 3 4 6 1 1 6 4 9 5 8 7

BARNESUDOKU 9 1 6 4 8 7 3 3 4 8 5 9 2 7 5 7 2 6 3 1 8 1 5 4 8 7 6 2 2 8 9 1 4 3 5 6 3 7 2 5 9 1 8 2 1 9 6 5 4 7 9 5 3 2 4 6 4 6 3 7 1 8 9

SUDOKU

LØSNING

LØSNING

“Jeg er TOTALmedlem 75 26 34 17 69 7 2 3 1 6 VANSKELIG 3 2 6 9 1 VANSKELIG 83 52 76 49 31 98 15 47 64 73 29 61 34 56 87 72 96 13 25 68 57 49 81 12 96 45 34 28 71 59 14 73 52 87 45 61 87 95 38 24 6 8 9 3 2 NÅDELØS 5 1 3 7 6 NÅDELØS 75 81 23 47 16 67 48 92 54 81 26 94 69 35 58 12 59 86 63 45 31 75 48 96 24 83 67 54 29 92 48 26 75 12 39 94 32 17 81 73 9 3 1 8 7

83 8 8 28 52 45 34 73 67 96 19 1 2 92 39 83 78 17 41 54 65 6

48 4 7 17 21 92 59 65 86 38 43 4 4 64 76 17 91 59 35 83 28 2

52 5 4 94 39 73 87 28 12 61 56 5 8 38 13 41 24 62 76 97 59 5

91 9 5 65 86 18 41 34 93 29 72 7 9 59 25 72 37 83 18 61 46 4

- fordi jeg aldri vet når jeg eller andre trenger hjelp”

Thore er en erfaren seiler og har vært ute for all slags vær.

LØSNING LØSNING

Redningsskøyta kom akkurat i tide da Thore Guldahl trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke Thore kommet hjem igjen til sine kjære.

Bli Totalmedlem i dag ved å sende kodeordet TOTAL til 2366 (kr. 1095,-) Bli Fast Giver i dag og send kodeordet REDD LIV til 2366 (kr. 200,- pr. mnd) Les mer på www.rs.no - SAMMEN REDDER VI LIV.

LØSNING Rolf Jan Mjaassund, Arendal, f. 27. oktober 1942 døde 10. september 2021. Bisettelsen

Charles Kristian Hovd Nilsen, His, f. 17. mars 1922 døde 21. september 2021. Begraves fra Hisøy kirke fredag 1. oktober kl. 10.30.

Stort bildekryssord 39 2021

U H E L Ø L E R L I S T N H I N E G E U R

L E L D I E R E V I E K R K E K E N K E R A R O R E S E O R G N N D I

F R S K I U R

R O P E

P I G R I S U E F U L A K A S M E S N E E I

S P E I L L E L N A M E I O S K K A R V U S E A S S A D V E T I O T T F E R

A R G E I N G E N M A N N S L A N D

L I E R U A N E R K N E E I K A R E N I G

O L L S A U S M A A R E K E L A T G G E T E T N E S K A G A L I I A T S T S U

B Å T E I E R

A L E N

TOM

PIMBA

DAG

Nyhet! Nå med helelektrisk distribusjon!

– Vi distribuerer landets største gratisaviser til hele Agder.

–Vi dekker postkassene fra Søgne i Vest til Risør i øst.

–Godt voksne og arbeidsvillige bud med stolthet i sitt arbeid.

Vi kan også distribuere ditt budskap!

Kontakt: Tommy Bjørn Jensen – Tlf: 40 40 42 51 – Mail: tbj@tvende.no

TOMAS

4 7 5 9 1 8 2 3 6

1 4 7 3 6 5 2 8 9

8 5 3 9 4 2 6 1 7

Send oss en mail på: tbj@tvende.no

D E

priser ESPEN

1 2 6 3 5 7 4 8 9

Noe å fortelle?

Rimelige SVENN ERIK

9 6 2 8 1 7 4 3 5

B E R E E N I S N E E R R E N O N N I E S S E E N N E

AGDER

DISTRIBUSJON

BARNESUDOKU 2 6 3 5 7 4 9 7 1 2 8 3 8 4 5 1 6 9 7 1 2 6 4 5 3 5 8 9 2 7 6 9 4 3 1 8 5 3 7 8 9 1 4 2 9 7 5 6 1 8 6 4 3 2

1 8

LØSNINGER SPILL OG MORO

B E L S N I K E N K N A T E S E T

9 3 8 6 4 2 7 1 5

2 7 3 8 3 9 6 4 7 1 2 3 2 76 8 1 6 9 4 5 1

Besøk vår hjemmeside: arendalturbiler.no Følg oss på

S D E V Æ R R I E R E A L L E R M A P R A P R A R S V E I K O N T R A N R N I N G E E A I N F E F O R Ø E R I K N S T E O K A R T E R G I L D Ø F A N T I D E N E E N E T G R E N R U E

BARNESUDOKU 2 5 3 7 6 8 8 1 6 9 5 4 4 9 7 2 1 3 1 2 8 4 7 5 7 3 9 8 2 6 6 4 5 3 9 1 5 8 1 6 3 9 9 6 2 5 4 7 3 7 4 1 8 2

LØSNING

Lars Larsen, f. 6. juli 1927 døde 19. september 2021. Begraves fra Holt kirke fredag 1. oktober kl. 10.30.

PÅMELDING: arendalturbiler@outlook.com Telefon: 901 48 457

B A F T N E N P O S S T J E N

5 1 9 3 6 4 7 8 2

LØSNING Bente Haarklou, Arendal, f. 21. januar 1954 døde 16. september 2021. Bisettelse fra Arendal kapell onsdag 29. september kl. 12.30.

Send oss en mail på: tbj@tvende.no

Ukens bilde

2 6 4 9 7 8 3 1 5

LØSNING

har funnet sted i stillhet.

DAGSTUR 25. August Annonse?

TIL STRØMSTAD Kr. 560,- inkludert frokost.

BARNESUDOKU 9 1 6 4 8 7 3 3 4 8 5 9 2 7 5 7 2 6 3 1 8 1 5 4 8 7 6 2 2 8 9 1 4 3 5 6 3 7 2 5 9 1 8 2 1 9 6 5 4 7 9 5 3 2 4 6 4 6 3 7 1 8 9

2 27 5 4 12 8 48 9 2 9 36

Veselin Andreev Popdimtchev, Tromøy, f. 10.

Trygve Rasmussen, Nelaug, f. 12. august 1941 døde 3. september 2021. Bisettelsen har funnet sted.

1 4 5 9 3 7 8 2 6

1 89 48 4 7 16 96 54 9 1 2 3 8

Paul Kittel Svendsen, Grimstad, f. 2. juni 1955 døde 13. september 2021. Begraves fra Landvik kirke torsdag 23. september kl. 10.00.

Brit Lønnhaug Songe, Hisøy, f. 6. mai 1948 døde 18. september 2021. Bisettes fra Hisøy kirke tirsdag 28. september kl. 12.30.

9 3 6 4 2 8 5 7 1

2

Kjell Josephsen, Arendal, f. 21. november 1941 døde 14. september 2021. Bisettelse fra Arendal kapell onsdag 22. september kl. 14.30.

april 1957 døde 11. september 2021. Begravelsen har funnet sted i stillhet.

BARNESUDOKU 8 7 6 3 4 5 2 5 9 2 1 7 6 8 4 3 1 2 8 9 7 3 8 7 5 1 2 6 6 4 5 8 9 7 1 2 1 9 6 3 4 5 7 2 3 4 6 1 9 1 6 4 9 5 8 3 9 5 8 7 2 3 4

ARNESUDOKU 2 6 3 8 3 5 1 9 1 ARNESUDOKU 8 9 2 7 59 3 61 85 13 7 59 1 44 2 7 27 15 36 1 28 86 4 73 5 7 6 ARNESUDOKU 6 1 5 8 1 56 2 9 76 2 5 4 3 7 44 7 2

Dødsannonser Torunn Dalshov, Tvedestrand, f. 19. desember 1972 døde 13. september 2021. Bisettelsen vil foregå i stillhet.

Arendals Tidende

8 9 1 4 3 ARNESUDOKU 37 76 2 54 9 12 91 7 5 4 3 51 32 8 4 3 6 75 1 2 6 5 8 1 4 7 3 4 6 1 1 6 4 9 5 8 7

30

Tilpasset levering

100%

Elektrisk

Arendals Tidende

GENERE

31 EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

- INTERIØRGARDINER

MIDDELS 8 4 6 9 3 7 2 4 1 9 5 6 2 3 9 8 4 5 8 3 6 1 7 5 9 8 1 2 5 6 4 7 7 2 3 1

3 5 8 1 7 2 4 9 6

2 1 7 4 6 9 5 3 8

5 9 2 6 1 3 7 8 4

1 6 4 7 9 8 3 2 5

7 8 3 5 2 4 6 1 9

VANSKELIG 3 2 6 9 1 8 5 7 4 3 9 1 4 6 7 2 6 3 5 8 7 9 1 2 6 5 4 8 1 9 4 3 2 7 5 1 7 5 8 4 besøkt6 8 9 3 2

8 2 5 4 3 7 6 9 1

7 1 2 9 5 6 8 3 4

4 9 3 7 8 2 1 6 5

5 6 8 1 4 3 9 2 7

Vi sender 24 timer i døgnet!

Fortidens Kjendiser 4/6

LØSNING

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Mange kjente personer har bodd på eller Sørlandet gjennom historien. I dette programmet NÅDELØS skal vi høre om en eksentrisk forfatter.

5 1 3 7

LØSNING

MIDDELS 8 4 6 9 3 7 2 4 1 9 5 6 2 3 9 8 4 5 8 3 6 1 7 5 9 8 1 2 5 6 4 7 7 2 3 1

3 5 8 1 7 2 4 9 6

2 1 7 4 6 9 5 3 8

5 9 2 6 1 3 7 8 4

1 6 4 7 9 8 3 2 5

7 8 3 5 2 4 6 1 9

VANSKELIG 3 2 6 9 1 8 5 7 4 3 9 1 4 6 7 2 6 3 5 8 7 9 1 2 6 5 4 8 1 9 4 3 2 7 5 1 7 5 8 4 6 8 9 3 2

8 2 5 4 3 7 6 9 1

7 1 2 9 5 6 8 3 4

4 9 3 7 8 2 1 6 5

5 6 8 1 4 3 9 2 7

NÅDELØS 5 1 3 7 7 8 2 4 6 4 9 5 2 9 6 3 1 5 8 6 3 7 4 9 8 6 5 2 4 2 7 1 9 3 1 8

2 9 3 8 7 1 4 5 6

4 6 7 1 9 5 3 8 2

8 3 1 4 2 6 7 9 5

9 5 2 7 3 8 1 6 4

6 1 8 5 4 2 9 3 7

6 2 4 8 9 7 8 2 4 1 9 6 3 5 6 4 9 5 8 3 7 1 2 2 9 6 3 5 8 En 1 4 7 11 personer viser frem 11 forskjellige steder i Kristiansand.

1 5 8 6 4 7 9 2 3 film laget av Inge Fosselie og Johan Chr. Sandvand i 1989.

3 7 4 9 2 1 5 6 8 8 6 5 2 9 4 3 7 1 4 2 7 1 3 5 8 9 6 9 3 1 8 7 6 2 5 4 TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Her skal byen ligge 1/3

5 6

9 2 5 8 3

3 7 8 4 2 6

9 3 LØS 3 7 6

4 9 5 2 2

5 6 3 7 8

5 5 8 5 7 3

4 2

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Annonsehilsen: Neste tirsdag kommer ­Arendals Tidende ut igjen, til abonnenter og utsalgssteder!

Endelig ble det skattejakt

Til tross for «bråk i leiren» har vi ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss i det nye året, med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

LOPPIS: Varene var spredt rundt på området i boder og på bord

Lørdag 11. september kunne endelig Moland Lions avvikle sitt store loppemarked igjen.

Denne gangen utendørs ved Smelteverket på Eydehavn. Folk begynte å strømme på allerede før klokken ni kunne arrangøren fortelle.

Wenche Eriksen post@arendalstidende.no

– Vi trodde folk hadde tatt feil av tiden siden vi ikke skulle starte før kl 10, men nei, de ville være tidlig ute.

Det var boder og bord spredt rundt om på området, og et eget rom for møbler innendørs. Dette gjorde at

smittevernet ble ivaretatt så godt det lot seg gjøre for et arrangement som dette med mange ivrige sjeler på jakt etter noe de ikke visste de trengte.

Litt regn akkurat denne dagen etter ukevis med solskinn så ikke ut til å legge noen demper på stemningen.

Salget av vafler, pølser, kaffe og brus så også ut til å gå unna, og folk koste

Onsdag

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

14º

16º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

seg ved bordene som var rigget til som en liten kafe med presenning over. Klokka tolv var det også duket for en auksjon. Ikke så veldig høy temperatur og høye priser som det ellers pleier å være, men nå var det lite gjenstander i år sammenlignet med tidligere år.

Været Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

AUKSJON: Auksjonen startet klokka 12

3 m/s

5 m/s 8,7 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

16º 5 m/s 12 mm

13º 7 m/s 21 mm