Arendals Tidende - Uke 13 Nr 12

SPORT

AKTUELT

Celina Vatne opp i Eliteserien

Rekordopplag av Marianne Drivdal i Tvedestransposten

Side 12-13

Side 2-3

Side 2-3

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 13 2020 | Nr. 12 - 15. årgang | Pris kr 20,-

Trompet mot korona-depping

GLEDESSPREDER: Odd Bjørn Jensen står opp til halsen med utfordringer som følge av korona-effekter. Han har blant annet måttet permittere alle ansatte i Arendals Tidende.

Likevel, avisen får han ut og han spiller trompet for å glede andre.

Side 16-17

Sørv ødelegger fiskevann i Arendal

Side xx

De siste årene har forskere arbeidet med 10 vann i Arendalsregionen for å se nærmere på virkningen av sørv.

En karpefisk som trolig er innført av utenlandske sportsfiskere en gang på 1970-tallet. Resultatet er nedslående, stedegen dør nesten helt ut og vannkvaliteten blir dårlig. Ett av disse vannene er Solborgvannet.

Side 2-3

2

Uke 13 2020

Arendals Tidende

AKTUELT Sørven tok knekken på Solborgvann Forskere har i flere år fulgt utviklingen i Solborgvann i Arendal. Fra år til år har de registret dramatisk tilbakegang av aure, tryte og ål. Med årene er vannet blitt mer og mer misfarget og blågrønnalger dukker opp i flak på overflaten.

Den store synderen er sørven.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

Bladet «pH-status», forum for sur nedbør og kalking, bringer i siste nummer en flere siders reportasje om forskernes overvåking av Solborgvann. Et vann som også er kjent for å være et av landets første med innslag av suter, eller suddre som de heter i Arendal.

En karpefisk som trolig ble satt ut av tyske gruvearbeider for mer enn 200 år siden. Denne fisken har levd greit sammen med de opprinnelige fiskelagene, spred seg til en rekke vann i Agder.

Uten at det har påvirket miljøet i særlig grad.

Det store problemet kom rundt 2008, da man først oppdaget en annen karpefisk, den lille sørven, i Solborvann. Siden da har det meste gått galt, både med den stedegne fisken, plankton og vannkvaliteten. For fire-fem

år siden riktig eksploderte bestanden, i dag kan man se hele stimer av sørv som store flak i vannet.

Sørsvann er ikke alene om problemet med sørv, etter at de første individene duket opp midt på 1970-tallet her i distriktet, er fiskevann etter fiskevann ødelagt.

Den eneste fisken som syne å holde ut sammen med sørv, er tryta. Den har litt andre matvaner og holder seg på andre jaktmarker enn sørven, det samme gjelde delvis suddra. Den store taperen er auren.

Forskerne har i alt fulgt 10 fiskevann i 2018 og 2019 for å se nærmere på hvilken betydning spredningen av sørv har på vannkvalitet og stedegen fiskebestand.

Rapporten dokumenter den ødeleggende effekten, omtrent som vi finner det i Sørsvann.

Forskerne har også sett på mulige tiltak for å redusere bestanden av sørv – noe som synes svært vanskelig. Noen effektiv metode har de så lang tikke kommet opp med.

I vårt distrikt ble sørven første gang påvist i østre deler av gamle Moland kommune, og mistanken er sørv bruk som levende agnfisk av tyske eller andre utenlandske sportsfiskere. Både bruk av levende agn og utsetting av nye arter er strengt forbud.

ØDELAGTE FISKEVANN: 10 innlandsvann er i likhet med Solborgvann i Arendal, bildet, er grundig undersøkt av for

Tvedestrandsposten med rekordopplag Tvedestrandsposten gjør spådommen om papiravisers død til skamme. Antall betalende abonnenter er nå 5 025, historiens aller høyeste opplag.

NILS P. VIGERSTØL

– For førte gang i avisens 148 år lange historie har vi et opplag på over 5 000 betalende abonnenter. Det er virkelig en milepæl for oss, skriver redaktøren Marianne Drivdal i sin avis. Hun forklarer fremgangen

på nær 10 prosent med en sterkere løpende nyhetsdekning på nett, samt satsingen i Åmli etter at Åmli-avisa gikk inn.

Nett og papir

– Hva har dere gjort riktig?

– Jeg synes vi har lykkes med to forhold, både ved å klare den digitale transformasjonen, samtidig som vi har klart å holde papiravisen på et høyt nivå.

Altså, vi har lykkes i begge deler, ser en godt fornøyd redaktør

Arendals Tidende

Uke 13 2020

Arendals ­Tidende kommer ut som normalt Alle ansatte i Arendals Tidende er permittert. Avisen vil likevel komme ut som normalt etter som eierne går aktivt inn sammen med nødvendige ressurser i utgiverselskapet Tvende Media AS. Dette for å sikre kontinuitet inntil situasjonen blir mer oversiktlig og å på den måten sikre fortsatt drift og sikre arbeidsplasser.

KOMMENTAR NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

I Tvende Media vil salgs­ apparatet arbeider hardt for å kompensere tapene som har oppstått etter nedstengingen av store deler av landet.

Dette har ført til et brutalt bortfall av annonseinntekter, etter som mange av våre faste kunder innen næringslivet, alle kulturarrangementene og også andre annonsører er rammet av Koronapandemien. Dermed var dessverre beslutningen om permitteringer eneste utvei for å komme gjennom en vanskelig periode.

Avisen blir inntil videre redigert av tidligere redaktør og medeier Nils P. Vigerstøl

i konstituert stilling, og redaksjonelt stoffet til avisen blir innkjøpt av frilansere og byråer som vanlig. Innsending av debattinnlegg, samt øvrige redaksjonelle innlegg går som normalt.

Dette betyr at våre abon­ nenter kan hente Arendals Tidende i postkassen som vanlig, og ellers finne avisen på løssalgsstedene. Også de øvrige produktene som eier­ selskapet Tvende Media står for, som magasinet «Næring – Verdiskaping i sør», går som normalt.

Avisen går altså over på et maksimalt sparebluss, der ­hensikten er å komme gjennom en særdeles utfor­ drende tid for å kunne videreføre driften på ordinært vis etter hvert som forholdene normaliserer seg. Stikkordet for å kunne lykkes er maksi­ malt samarbeid mellom alle parter, eiere, ledelse og ansatte.

Dessverre må de ansatte ut i permisjon.

Ledelsen har ett bestemt mål; Dette skal vi komme oss gjennom. I den forbin­ delse vil ledelsen takke for den gode jobben som er gjort gjennom flere år av en trofast stab, forut for denne svært krevende situasjonen.

Ledelsen er takk­nemlig for den forståelse som er utvist når gode med­arbeidere må legge ned arbeidet for en uviss tid, og den usikker­heten dette skaper for hver enkelt.

rsker de siste årene for å så på sørvens betydning for stedegen fisk og vannkvalitet. Resultatet er nedslående.

Marianne Drivdal til Arendals Tidende. Som nøkkelfaktor trekker hun også inn staben: – Uten den fantastiske gjengen i både redaksjonen og annonsea­ vdelingen hadde vi ikke fått til denne veksten, sier hun.

Vinner

Tvedestransposten er dermed den store vinneren blant

Flere leser Arendals Tidende

avisene i regionen ifølge tallene fra Mediebedriftenes Landsforbund som ble offen­ tliggjort sist uke.

Bortsett fra at Aust-Agder Blad i Risør som fikk en mindre vekst, var det til­ bakegang for Agderposten, Grimstad Adressetidende og Lillesandsposten.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

FORNØYD: Redaktør Marianne Drivdal leder avisen med størst fremgang i regionen, en vekst i abonnement på nær 10 prosent!

Foto: Tvedestrandsposten.

Arendals Tidende hadde et netto opplag i andre halvår i fjor på 1.340 betalende abonnenter. Dette er en frem­gang for papiravisen på 75 fra første halvår. Også nettavisen er i vekst og viser en endring digitalt for andre halvår på 23.

3

4

Uke 13 2020

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Uke 13 2020

5

6

Uke 13 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt – Det verste er at ingen har trodd meg Etter mange års smertehelvete tok Elisabeth Berg turen til London for å få svar på hva som egentlig hendte under en rideulykke for 15 år siden. Nå ønsker hun sammen med kiropraktor Jonathan Verderame å få frem sin historie for å kunne hjelpe andre i samme situasjon.

AINA LUDVIGSEN

– Hesten «Shanee» feilberegnet avsatsen på et hinder og i stede for at vi begge landet trygt på den andre siden, krasjet vi midt oppi, forteller Elisabeth Berg, som opprinnelig kommer fra Trøndelag.

Det var under finalen i et kretsmesterskap i sprangridning at det gikk galt for den erfarne konkurranserytteren. Det som skulle være en helt ordinær konkurransedag skulle i stede

vise seg å bli en årelang kamp mot helsevesenet.

– Jeg landet på hodet og fikk hele kroppen trykket sammen.

Jeg ville egentlig ikke på legevakten, men ble overtalt av familien til å dra samme kveld.

Jeg ble sendt hjem igjen med smertestillende og beskjed om å ta det med ro en ukes tid, beretter Elisabeth før hun legger til at alt gikk fint med hesten.

Stress

Vi treffer Elisabeth i lokalene til Vital Kiropraktik på Stoa i Arendal. Hun smiler og ler, og det kan være vanskelig å skjønne at det feiler henne noe. Det er først når hun skal begynne å fortelle historien om kampen hun i mange år har kjempet at man skjønner at rideulykken har påvirket mer enn man ser ved første øyekast.

– Jeg sliter litt med korttidshukommelse og kan noe ganger falle ut av samtaler. Det føles ut som om hodet mitt kortslutter. Når nakkevirvlene ikke er på plass der de skal, er det problematisk å se folk inn i øynene, for da blir jeg

så svimmel, sier hun stille.

Etter fallet med «Shanee» gikk ting sakte men sikkert bedre og noen år fungerte Elisabeth tilnærmet normalt. En marsmorgen i 2010 skulle det derimot si fullstendig stopp for den aktive hestejenta som våknet opp med det som hun beskriver som en ekstrem svimmelhet og lysskyhet, og hun var ute av stand til å bevege på nakken til sidene.

Dette var symptomer Elisabeth ikke hadde opplevd tidligere.

– Jeg fikk beskjed om at det var stressrelatert migrene, og slo meg til ro med det. Smertene ga seg derimot ikke og de neste årene hadde jeg klippekort hos fastlegen, forteller hun.

Intense smerter

Elisabeth ble utredet med både bildediagnostikk og forskjellige behandlinger hos kiropraktorer, fysioterapeuter og lignende, men ingenting kunne gi noe svar på smertene og de kognitive plagene.

– Etterhvert blir man desperat og begynner å leite etter svar på egenhånd. Jeg har løpt ned

HISTORIE: F.v: Kiropraktor Jonathan Verderame og Elisabeth Berg ønsker å få f

dørene hos leger og behandler.

Til slutt fikk jeg beskjed om at smertene bare måtte trenes vekk, men det er ikke så lett å trene når kroppen bare sier stopp til alle øvelser jeg fikk utdelt. Jeg kunne peke på hvor smerten satt, men siden det ikke syntes på MR-bildene, opplevde jeg at ingen tok det seriøst, forklarer hun.

London

KONKURRANSE: Elisabeth har alltid vært aktiv konkurranserytter, men skaden satt en stopper for rytterkarrieren. Her er hun på hesten Costa Del Sol. Foto: Privat

Til tross for smertene, fullførte hun skolegangen og flyttet etter hvert til Arendal hvor hun fikk seg jobb og egen leilighet.

Elisabeth så frem til en ny start og stod på med liv og lyst.

– Det har aldri stått på viljen.

Jeg elsker jobben min og livet

mitt, men smertene og de kognitive plagene har lagt mange hindringer i veien for meg, mener hun.

En allerede fortvilet situasjon skulle derimot vise seg å bli enda verre under en rutineoperasjon for å fjerne mandlene for et år siden.

– Jeg tenkte ikke over å fortelle kirurgen om nakkesutfordringene mine og når jeg våknet etter operasjonen var smertene tidoblet. Etter dette fungerte jeg overhodet ikke og det eneste jeg klarte var å ligge på sofaen med gardinene trukket for vinduene.

Kollapset

Elisabeth ble etter å ha fjernet

Arendals Tidende

Uke 13 2020

7

for første gang på alle disse årene følte at jeg fant en behandler som tok meg alvorlig. Jonathan Verderame kunne kjenne skaden som sitter øverst i nakken med én gang og ville ikke justere noe før han hadde sett bilder av hvor stor skaden egentlig var. Jeg har tidligere opplevd at de behandlerne jeg har vært til har forvekslet det med hypermobilitet og dermed strekt ukritisk i allerede skadede leddbånd.

Kiropraktor Jonathan Verderame er utdannet fra Palmer College i USA og forteller at nakkeskader er en av hans fanesaker. Han forteller at Stortinget flere ganger har tatt opp om Norge skal tilby denne typen bildediagnostikk, men at det enda ikke har blitt vedtatt.

– Det er dessverre ikke uvanlig at vanlig pasientene får verken hjelp eller forklaring på smertene sine. Vi skal ikke lenger enn til litt nedover i Europa før stående MR er en del av behandlingstilbudet. Jeg har en rekke pasienter i denne gruppen som har følt at de overhodet ikke har blitt sett av det norske helsevesenet og dermed heller ikke har fått hjelp mot plagene sine, sier han.

frem Elisabeths historie for å vise at man ikke skal gi opp.

mandlene tvunget til å legge hestelivet på hyllen og hun opplevde å bli mer og mer isolert.

– Jeg har alltid vært en hestejente og det var veldig tungt for meg å måtte selge hesten. I mange år beit jeg tennene sammen fordi det ga meg så mye glede i en tung hverdag, men på et punkt var det ikke forsvarlig å fortsette.

Det ble også vanskelig å opprettholde normal aktivitet.

– Jeg ble igjen bedt om å trene både mer og hardere, men hvordan skulle jeg kunne gjøre dette når kroppen sier stopp og kollapser? Jeg hadde så mange skjevstillinger i kroppen som følge av mange års kompensasjon for nakkeskaden at all

fysisk aktivitet ga intense smerter, bedyrer hun.

Kompetanse

I mars 2019 begynte Elisabeth en desperat jakt på noe som kunne gi henne svar. Hun kom over Stavangerfirmaet Inova Medical AS som de siste seks årene har hjulpet rundt 700 nordmenn med turer til den private klinikken Medserena Upright MRI-centre i London for et diagnostikk- og utredningstilbud som ikke finnes på det norske markedet.

– De fleste som benytter våre tjenester, har kjempet i mange år i det norske helsevesenet uten at de har funnet årsaken til smertene de lider av. Over 90 prosent har kommet hjem igjen med nye svar

som norsk diagnostikk ikke har avdekket, røper daglig leder Mari-Ann Sæle.

Hun forteller at Medserena Upright MRI-centre tilbyr MR-bilder i sittende stilling som er et hyppig brukt diagnosehjelpemiddel i mange land.

Mari-Ann forklarer at når man sitter i stedet for å ligge under skanning, vil tyngdekraften vise hvordan du har det når du er oppreist eller i sittende stilling.

Det er som regel da smertene er størst.

– Man legger seg ned når en har vondt. Dessverre finnes det for lav kompetanse på dette området i Norge, spesielt innenfor nakke og kranie-problematikk. Det finnes

heller ikke nok kompetanse til å lese av bildene. Vi har arbeidet i mange år for å få denne kompetansen hit også. Alt for mange pasienter avskrives med psykiske problemer når de egentlig har alvorlige nakkeskader som er årsaken til plagene, forsikrer hun.

Ikke fått hjelp

Pasienter som velger å ta turen til London må betale alt av egen lomme. For Elisabeth havnet turen på 43.000 kroner som dekket fly, hotell og diagnostisering.

– Det er veldig mye penger, men jeg følte til slutt at jeg ikke hadde noe annet valg. Rett før avreise kom jeg over Vital Kiropraktikk i Arendal hvor jeg

Verderame henviser til en artikkel publisert i VG tidligere i vinter hvor svenske forskere blant annet kobler sykdommer som ME og fibromyalgi til nakkeskader.

Smertelege Bo Bertilson er også forskningsleder på ME-senteret Bragée, og understreker i et intervju med VG at han ikke tror at alle innenfor denne pasientgruppen har nakkessader, og at feltet krever mer forskning – 80 prosent av ME-pasientene vi har undersøkt, har tegn på skader i nakken. Når man undersøker pasienter med ME og fibromyalgi er det slående: Det er vanskelig å treffe én pasient som ikke har tegn på en tidligere nakkeskade, sier legen til VG.

Kasteball

I løpet av en time i den stående MR-maskinen kunne legene fortelle Elisabeth hva som har plaget henne i alle disse årene.

– Jeg sitter igjen med en skrekkfølelse etter å ha vært kasteball her hjemme i så mange år. Når jeg sto med svaret i hånden, følte jeg med både lettet og forbanna på samme tid. I tillegg til nakkeskaden har jeg også fått følgeskader andre steder i kroppen.

Fortsetter neste side

8

Uke 13 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt

NAKKE: En nakkevirvel på avveie kan skape mye problemer.

Mange av behandlingene jeg har fått utført kunne i verste fall gjort meg helt invalid, sukker hun.

Ikke etterspurt

Tone M. Mikalsen fra Sørlandet sykehus bekrefter at sykehuset ikke har tilbud om stående MR-undersøkelse av nakke.

– Oss bekjent finnes dette tilbudet heller ikke andre steder i Norge. Dette har heller ikke vært diskutert eller vurdert som aktuelt for Radiologisk avdeling her på sykehuset.

MR-maskiner er generelt dyre i innkjøp og bruksområdet for en Upright-MRI er snevert, samt at klinikken ikke har etterspurt et slikt tilbud.

På grunn av magnetfeltets størrelse skal bildekvaliteten på slike undersøkelser være dårligere enn ved en ordinær MR-undersøkelse.

En Upright-MRI kan gi noe tilleggsinformasjon ved for eksempel trange forhold nederst i ryggvirvlene.

Endelig fremover

Etter å ha fått bildediagnostikk og dermed korrekt behandling føler Elisabeth at ting endelig går fremover.

– Nå som nakken er mer på plass, merker jeg effekt av

treningen, og jeg fungerer bedre enn jeg har gjort på veldig mange år. Jeg synes det er rart at ingen tidligere virkelig har kjent på nakken min. Jonathan kjente hvor skoen trykket allerede i første behandling. Skaden er dessverre permanent og jeg må ta hensyn til denne resten av livet.

Jeg håper at interesseområdet for å kunne øke kunnskapen om slike skader med tiden også vil øke i Norge.

PRØVD MYE: Elisabeth hadde prøvd det meste av behandlinger på markedet før hun kom til bunns i plagene sine.

Hun legger til at det er skummelt å stå frem med historiene sine, men hun ønsker å sette fokus på at det finnes hjelp for andre i samme situasjon.

– Det gjør også jobben så mye enklere for meg som kiropraktor når jeg sitter med bilder i hånden som forklarer hva som feiler pasienten foran meg. Noen typer skader skal man være ekstremt forsiktig med å behandle. Ikke minst kan jeg gi en mye bedre prognose, hevder Jonathan.

Sykehuset, som opererte bort Elisabeth mandler, har fått anledning til å kommentere, men avstått fra dette. Elisabeth presiserer at hun ikke klandrer sykehuset fordi hun ikke nevnte nakkeplagene for kirurgen på forhånd.

FEILBEREGNET: Hesten Shanee feilberegnet avstanden til et hinder, og både hesten og Elisabeth gikk i bakken. Hesten kom uskadd fra hendelsen.

Foto: Privat

Arendals Tidende

Uke 13 2020

9

10

Uke 13 2020

Arendals Tidende

Mening

Illustrasjonsfoto: colourbox

Hode, hjerte, hender I krisesituasjoner er [hode – hjerte – hender] en god huskeregel.

spørsmål om rådene de får; om de er riktige, om hvorfor andre land opptrer annerledes og så videre. Mange er forståelig nok bekymret. Vårt klare råd er å følge rådene og tiltakene fra myndighetene.

Bruk hodet, lytt og etterlev rådene som kommer fra myndighetene, fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Bruk hjertet, og ta hensyn til menneskene rundt deg. Og bruk hendene: vask og desinfiser, vær forsiktig med hva du tar på, og hvor og når du tar deg til ansiktet.

Som helsepolitiske talspersoner for regjeringspartiene får vi mange henvendelser fra bekymrede innbyggere. Mange har

De tiltakene som iverksettes i Helse-Norge er det bred enighet om. Selv om det er tidlig, så ser vi at de virker. Norge er et av landene i verden som tester desidert flest. Vi tester stadig flere, men må bruke testkapasiteten der det er helt nødvendig, ikke minst fordi testing må gjøres av en hardt presset helsetjeneste.

Det viser med all sannsynlighet at smittetiltakene og hygienetiltakene fungerer. Det er også

POLITIKK:

viktig at folk overholder karantenereglene, at man holder seg hjemme og for eksempel ikke reiser på hytta. Vi har et ansvar for å ikke påføre helsetjenesten unødvendige utfordringer, ved at helsetjenesten i små hyttekommuner med to tusen fastboende til daglig får ansvar for det tidobbelte. De aller fleste følger disse rådene, og det bidrar til å begrense smitten.

Vi er nemlig helt avhengige av dem som nå står ute i frontlinjen.

Det er helsepersonellet vårt. De har vi faktisk ikke råd til å sette i spill. Derfor har helsemyndighetene prioritert helsepersonell og sårbare grupper for testing. De som jobber i helsetjenesten må

prioritere det aller viktigste og de aller sykeste først. Derfor må vi andre noen ganger vente.

Det er også en del av dugnaden.

Regjeringen jobber med å sikre tilgang til nødvendige legemidler og smittevernutstyr, og norsk næringsliv er med på den dugnaden. Akevittprodusenten Arcus forsyner nå norske sykehus med håndsprit.

Vi står i en helt unik situasjon.

Viruset og konsekvensene er nye, og det er også tiltakene vi setter i verk. Tonen i den offentlige samtalen kan bli sint og skarp mot dem man mener gjør feil eller dumme ting. Det er naturlig at bekymring og frykt gjør oss sintere og skapere i kantene.

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Derfor ønsker vi å komme med en oppfordring: Denne tiden er tøff nok som den er. La oss derfor være rause og runde i kantene.

Bruk oss, som de ombudsmennene vi er, politikerne på Stortinget og i kommunene og fylkene skal ta deres bekymringer og innspill på alvor.

Til slutt: Følg rådene og tiltakene fra myndighetene. Ta vare på hverandre. Send en tanke til alle dem der ute i landet som nå jobber på spreng for at dette skal gå bra.

Sveinung Stensland (H), Carl-Erik Grimstad (V), Geir Jørgen Bekkevold (KrF), stortingsrepresentanter og helsepolitiske talspersoner.

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

Uke 13 2020

11

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Ledelse i disse korona-tider L E D E R POLITIKK: Utfører Erna, Bent og de andre i regjeringen god eller dårlig ledelse? Eller synes du at de har overlatt kriseledelsen til Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet?

Vi leser fortsatt om folk som bor i hyttene sine, ungdom som ikke følger anbefalt avstand på en meters mellomrom, og så videre. Det er fortsatt mange som ikke har tatt inn over seg at korona utgjør en stor smittefare, og at den er dødelig for mennesker med dårlig immunforsvar.

Vi hører også fagpersoner og andre mene at regjeringen ikke går langt nok, og tar til orde for å innføre enda strengere tiltak.

Hovedparten av nordmenn befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene.

Vi kan illustrere dette med en fisk. Tenk deg at fiskens kropp fylles av alle oss som synes at tiltakene fra myndighetene er fornuftige. Ideelt burde alle tatt plass i kroppen, men vi nordmenn er individualister.

Mange av oss er kritiske til å bli styrt av andre, er usikre på om tiltakene er faglig godt nok begrunnet eller betviler at korona er et problem. Kritikerne deler seg i hovedtrekk mellom dem som mener myndighetene har gått for langt og de som mener vi burde gått mye lenger.

De som mener regjeringen går for langt, eller fornekter at viruset er noen krise, er de som er plassert lengst frem i fisken.

Det er de som butter imot alle tiltakene regjeringen setter i live, de vil bremse ned alle tiltakene, og det er de som kaller oss andre for hysteriske.

I halen finner vi dem som vil ha mer fart på sakene. De mener regjeringen gjør for lite, bruker for svake virkemidler, og vil innføre nye og strengere tiltak.

Ved ryggfinnen står Erna, Bent og andre regjeringsmedlemmer og leder landet sammen med direktørene av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Fagfolkene er sersjantene med spisskompetanse innenfor sine fagområder.

Regjeringsmedlemmene er generalene som skal se de faglige rådene i en større sammenheng: Hvordan vil tiltakene påvirke næringslivet, arbeidstagere, helsevesenet, landets økonomi, innbyggernes kriseforståelse og så videre?

Det er ikke noe poeng å innføre de strengeste tenkelige tiltakene fra dag-én dersom ikke innbyggerne mener det har noe for seg, og dermed saboterer det hele. En leder bør navigere slik at det er så kort avstand som mulig mellom hode og hale. De langt fleste av oss bør være innenfor fiskens kropp.

Det er alltid noen som ikke finner sin plass inne i fisken. I parallelle samfunn finner vi små grupper av konspirasjonsteoretikere og andre som har særdeles avvikende meninger. De kan for eksempel mene at viruset er konstruert av Trump for å svekke sine motstandere. Det kan også være mennesker som mener at vaksiner ikke virker.

Det siste vi trenger i en krise er at rådene og forskriftene fra kriseledelsen blir satt i tvil.

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet er tre tunge fagmiljøer fylt opp av fagpersoner som har større samlet kunnskap og faglig bredde enn hva enkeltpersoner vi ser uttale seg i mediene har. Skal vi som nasjon lykkes gjennom denne krisen på en god måte, må vi stå samlet og være lojale til ledelsen vi har, uansett om vi er enige eller ikke.

Det er mange kommuner som trenger hjelp. Har du anledning, så bidra i vår nasjonale dugnad og tilby din hjelp der du bor. Til dere som arbeider i helsevesenet: Takk for en fantastisk innsats, vi er stolte av dere og innsatsen dere gjør!

Erlend Larsen (H) Stortingsrepresentant, medlem av Helse- og omsorgskomiteen

SI DIN MENING

meninger@arendalstidende.no

Til mine gamle og nye lesere Som følge av våre underlige tider i samfunnet nå, og tilfeldige omstendigheter ellers, setter jeg meg nok en gang i redaktørstolen for Arendals Tidende. Som konstituert denne gangen, og for en avgrenset periode.

Det er ni år siden jeg slapp roret i denne avisen jeg var medgünder av høsten 2005. Avisen som ble spådd den visse død på rekordtid av bransjen og alle som ellers mente å ha greie på avisdrift. Vel, tidene var vanskelige. Nettbaserte løsninger der blant annet sosiale medier blomstret opp på denne tiden, rensket i stor grad avissidene for annonser.

Den viktigste inntektskilden smuldret kort og godt opp i papirspaltene. Gratis nettaviser florerte, ingen ville betale for redaksjonelt stoff. Kort sagt, inntektsgrunnlaget falt som en stein.

Likevel, det er 14 år siden første eksemplar kom ut! Så var vel denne etableringen av en lokalavis for Arendal noe mer seiglivet enn hva pessimistene og andre som ønsket en brå død over oss trodde og ønsket.

Siden min siste opptreden i redaksjonen til Arendals Tidende, har den redaksjonelle driften vært godt ivaretatt. Avisen har hatt sin misjon og vært viktig med sin tilstedeværelse, et korrektiv til monopol, et supplement i nyhetsbildet og informator på mange vis som har bidratt til å åpne opp og avdekke store og små saker i lokalsamfunnet. Og viktig, som bærer av folks meninger og ytringer med innsendte debattinnlegg.

Som konstituert redaktør vil det ikke bli de store forandringene, håpet mitt er at den unntakstilstanden vi nå opplever blir av så kort varighet som mulig. Det er viktig for tiden etter koronaangrepet at det ikke blir opphold i utgivelsen av avisen, men tvert om at vi vil være til stede slik at spaltene bidrar til å til å knytte oss alle mer sammen, at Arendals Tidende skal bli den avisen folk gleder seg til å få i postkassen. Den nære og nyttige. Derfor ønsker jeg også at så mange som mulig tar kontakt med oss og gir oss innspill.

Siden jeg forlot hjertebarnet Arendals Tidende har jeg vært engasjert i utgivelse av bøker, og driver i dag et landsomfattende forlag i Longum Park under navnet Gaveca, samtidig som jeg har hatt en eierandel i avisen. Forlagsvirksomheten er i god vekst og vil kreve mye av tiden min – likevel har jeg påtatt meg redaktøransvaret som en midlertidig løsning og med et brennende ønske om vekst også for Arendals Tidende.

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

12

Uke 13 2020

Arendals Tidende

sport

«Ukjent» arendalitt rykket op For to år siden pakket Celina Vatne håndball­ ­ bagen og skoleveska med seg til den daværende 2.divisjonsklubben Flint Tønsberg og Wang Topp­ idrett videregående skole.

For to uker siden var un­ gdomslandslagsspilleren en del av laget som feiret opprykk til eliteserien.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Jeg må innrømme at opprykk til eliteserien ikke var i tankene mine, da jeg valgte å flytte til Tønsberg som 16-åring, sier en naturligvis strålende fornøyd Celina Vatne.

Tidlig ambisiøs

Det er likevel ikke tilfeldighetene som har gjort at arendalitten har gått hele veien fra aldersbestemt håndball i moderklubben Grane - og noen sporadiske innhopp i 1.divisjon for damelaget – og til en plass i troppen som sikret Flint Tønsberg opprykk til eliteserien. Da Vatne var 10 år viet denne avis en helside til den høyreiste storskytteren i forbindelse med en aktivitetsturnering for 10-åringer. Hun var allerede da tydelig på at målet er å spille med og mot de beste spillerne i verden. Hun har i flere år vært fast inventar på 2002-landslaget for kvinner.

– Hvis du sier at jeg har sagt dette en gang, så stemmer vel det, humrer Vatne.

Siden avisen sjelden farer med tøys, sto følgende sitat på trykk: «Jeg skal landslaget og bli like god som Linn Jørum Sulland.» Om Flint Tønsberg og trener Tonje Larsen finner plass til Vatne i neste sesongs spillertropp – står i alle fall Linn Jørum Sulland klar som motstander i eliteserien. Sulland spiller i Vipers Kristiansand.

– Først og fremst flyttet jeg til Tønsberg for å utvikle meg som håndballspiller. Derfor har jeg lovet meg selv at jeg skal skynde meg langsomt for å bli best. Det eneste jeg foreløpig vet, med tanke på neste sesong, er at det

OPPRYKK: Celina Vatne fra Arendal flyttet til Tønsberg og Flint Tønsberg som 16-åring. For to uker siden sikret klubben og Vatne opprykk til eliteserien.

Foto: Flint Tønsberg/privat

er stor kamp om plassene. Min eneste plan er å fortsette her, sier Vatne som for øvrig tilbrakte nær tre måneder på sidelinja grunnet

skade denne sesongen.

Landslag

– Jeg har faktisk ikke en

plan B, utover at jeg skal være i den klubben som gir best utvikling, fortsetter den ambisiøse 18-åringen som

tross skadeproblemer fikk 11 kamper for Flint Tønsberg denne sesongen.

Hun opplyser at hun jevnlig er i

Arendals Tidende

Uke 13 2020

pp i eliteserien dialog med gamleklubben i Arendal.

– Man skal aldri si aldri, men det sier seg selv at min hovedprioritet er å få en ny kontrakt med klubben min her borte. Jeg har også ett år igjen av videregående skole, svarer hun.

Uavhengig om hun blir tilbudt ny kontrakt, er hun klar på at opprykket kun er et steg på veien til det store målet: landslagsspill og en dominerende rolle i eliteserien. For den 10-år gamle utgaven av Celina Vatne mente alvor – noe den 18 år gamle versjonen av samme jenta fortsatt forfekter. Vatne har for øvrig en tettpakkede uker, med fire treningsøkter i skoletida samt seks økter med klubblaget gjennom uka.

– En vakker dag spiller jeg blant de aller beste. Jeg er fortsatt like bestemt og jobber hardt hver eneste dag for å nå det målet. De tankene jeg hadde som 10-åring er ikke spesielt endret nå. Et stikkord er tålmodighet, sier hun.

Selv om seriespillet er ferdigspilt, blir det likevel ikke ferie med det første for den tidligere Grane-spilleren. Allerede i morgen venter Scandinavian Open for 2002-landslaget, med Danmark, Sverige og Ungarn som motstandere. Det er i skrivende stund ikke avklart hvorvidt mesterskapet blir avviklet som følge av korona-situasjonen.

– Etter mesterskapet skal jeg jobbe videre med eget spill, utvikle overblikket og skuddet videre. Veien mot toppen tar tid og krever hardt arbeid, avslutter Celina Vatne.

Etter alle solemerker har arbeidet allerede ført henne til eliteseriespill som 18-åring.

Arendals Tidende har ikke fått kontakt med den trener Tonje Larsen – bedre kjent som landslagets og den gamle storheten Larviks bauta i flere tiår.

13

14

Uke 13 2020

Arendals Tidende

MOTOR Prøvekjørt: Skoda Superb iV Plug-in hybrid stasjonsvogn

Skodas plassmester er blitt strømførende Skoda Superb har lenge vært manges favoritt – raust med plass, gjerrig dieselmotor og trekk på alle fire er ting som det norske folk setter høyt.

2020-utgaven stiller med bensinmotor og stikkontakt.

for de fleste kan gjøres helt utslippsfritt forutsatt at man er flittig med å lade.

ARNE LUNDE

Dessuten slipper Superb som plug-in hybrid unna engangsavgiften til staten og blir dermed prisgunstig sett opp mot tilsvarende modeller med konvensjonell fossil drivlinje. Men skal du ha 4-hjuls­trekk må du finne noe annet enn hybriden, den kommer kun med forhjulstrekk.

Drøyt fem mil på strøm skal det være mulig å kjøre, det vil i praksis si at hverdagskjøringen

Det kan nok virke som en bremse for salget av nykommeren. Men for alle som ikke har behov for trekk på alle fire, så må

hybridversjonen være verdt å kikke nærmere på.’

Passat i forkledning

Teknisk er den lik konsernsøsken Volkswagen Passet GTE (hybrid-versjonen) men er noe lavere priset. Som vi vet; Skoda er «billigmerket» under VAG paraplyen, mens VW er middelklasse og Audi er premium. Men glem det med «billig-stempel», det tsjekkiske merket har svingt seg opp på et nivå hvor det absolutt ikke er grunn til å skamme seg.

Innstegsrprisen er 415 450 kroner for Ambition utgaven, og allerede på laveste trinn er det bra med

Vi synes Skoda Superb i stasjonsvognutgave er en vakker kreasjon med skar Böhmen, Skoda sin hjemstavn.

utstyr i pakken. Demobilen er toppmodellen Laurin & Klement som med litt ekstra utstyr på toppen havner på 514 450 kroner.

100 000 kroner skiller altså fra laveste til høyeste nivå. Motor og drivverk er det samme i alle, 1,4 TSI bensin som sammen med elektromotoren leverer 218 hestekrefter gjennom en 6-trinns dobbeltkløtsjkasse.

Komfortabel langturer

Tysk nøkternhet: Ja, vi vet at Skoda er tsjekkisk, men det er liten tvil om at påvirkningen fra det tyske VAG-konsernet har smittet over på halvbroren lenger øst. Mye her likner påfallende på Volkswagen sine modeller og det er slett ingen ulempe. Det meste er oversiktlig og intuitivt i bruk.

Det kler den store bilen godt, her der det rikelig med krefter, erfarer vi der vi cruiser i motorveifart mot Lillesand. Gjennom svingene i Høvåg merker vi jo at det er en stor bil med mye tyngde vi har med oss, men styringen føles presis og fjæringen er såpass fast at vi opplever lite krengning. Automatkassen kan virke

litt nølende når vi skal kjøre aktivt, da hjelper det å trykke på «Sport», noe som gjør bilen mer responsiv. Forutsatt nok strøm på hybridbatteriet så vil bilen starte i elektrisk modus. Vi valgte Hybrid modus for å finne ut hvordan bilen veksler mellom bensin og strøm som energikilde.

Bensinmotoren hører vi knapt når den fyrer opp, den er stillegående, og bilen virker ellers ganske godt støydempet. Alt ligger til rette for lange kjørestrekk uten å bli sliten. En egen «Eco» modus er og så tilgjengelig, da går alt mer rolig for seg, og dyre dråper spares ved at rekkevidden på strøm blir noe lenger.

Snill i matfatet

Faktisk forbruk er alltid i fokus når vi skriver om «sparebøsser»

Arendals Tidende

Uke 13 2020

15

Plassmester: Det skal ikke stå på benplassen for å trives i baksetet til Superb.

Langt frem: Bagasjerommet sluker det meste selv om 150 liter går vekk til hybridsystemet. 510 liter bør uansett holde for folk flest.

rpe vinkler og slankt karosseri. Designet har visstnok hentet inspirasjon fra den berømte krystallproduksjonen i

som plug-in hybrider er. Og her er de nakne fakta fra vår tur: Vi startet med toppet batteri, kjørte en variert løype på 87 kilometer der vi ikke gikk inn for å kjøre spesielt sparsomt.

sitter godt i skinntrukne seter som har elektrisk regulering.

Bakseteplassen er et kapitel for seg, her kan selv langbente strekke på bena, og ikke er det problem med takhøyden heller.

Ved målgang hadde vi tømt batteriet mens gjennomsnittsforbruket endte på 0,34 liter på mila. Det er det ingen grunn til å gremmes over. Nå er riktignok forbrukstallet fra fabrikk oppgitt til 0,15 liter/mil, men det blir nokså hypotetisk. Alt avhenger av kjøremønster. På langkjøring uten ladestopp vil antagelig forbruket bli som på en «normal» bil.

Bagasjeplassen er fremdeles blant de beste i klassen, til tross for at batteri og ekstra motor stjeler 150 liter. Da står man igjen med 510 liter i et rom som er lett å utnytte med sine rette vegger.

Interiøret med førerplassen er funksjonelt og nøkternt, typisk tysk, vil noen hevde. Vi

Topp spekket

Vi savner ikke noe av utstyr i demobilen som altså er toppmodellen Laurin & Klement.

For riktig å toppe kaka har den i tillegg panorama glasstak (åpningsbart) til 12 900 kroner.

Foldbart hengerfeste til 9 400 kroner er også plusset på, samt

annet smått og godt som er kjekt å ha.

Allerede fra innstegsutgaven er ting som adaptiv cruisekontroll, LED Matrix hovedlys, blindsonevarsler, city safe nødbrems, adaptivt understell og parkeringssensorer foran og bak standard. Og selvsagt er paraplyen på plass i venstre fordør, isskrape i tanklokket mangler heller ikke. Slike detaljer kalles Simply Clever hos Skoda.

Skoda Superb har en stor tilhengerskare i Norge, og vi tror ikke den blir mindre med hybridversjonen. Kan du klare deg uten trekk på alle fire så bør den være et interessant alternativ til utgavene med diesel -og bensinmotor.

Grei beskjed: Klart og tydelig digitalt førerdisplay som kan settes opp etter sjåførens preferanser.

Fakta: Pris: fra 415 450,- (Ambition) Prøvekjørt: 514 450,(Laurin & Klement) Motor: 1,4 liter bensin 156 hk + el-motor 116 hk.

Samlet effekt 218 hk, 400 Nm Drivlinje: 6-trinns dobbelkløtsjkasse, forhjulstrekk Ytelser: 0-100 km/t: 7,4 sekunder Toppfart: 224 km/t.

Forbruk: 0,15 /mil (WLTP) Rekkevidde på strøm: 55 km Dimensjoner: Lengde/bredde/høyde: 485/186/148 cm Bakkeklaring: 15 cm Bagasjerom: 510 liter Vekt: 1677 kilo Maks tilhengervekt: 1600 kilo

16

Uke 13 2020

Arendals Tidende

lokalt Avismann for full musikk Der andre kanskje hadde trukket dyna over hodet og stengt verden ute – tar Odd Bjørn Jensen fram t­ rompeten sin for å gjøre andre glade. – Så blir jeg litt glad selv også, smiler han.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

Som svært mange andre i næringslivet sliter også Odd Bjørn med dagens korona-tilstand. Han er daglig leder av tre aviser, blant dem Arendals Tidende.

Økende opplag

Den store og gledelige nyheten kom sist uke med opplagstallene fra Mediebedriftens Landsforbund som forteller at avisen er i vekst. Andre halvår kom ut med et bekreftet netto opplag på 1 340 betalende abonnenter, en økning på 75 i siste halvår.

Skåret i gleden er det brutale bortfallet av annonseinntekter som skyldes nedstengningen av Norge. Inntektstapet er så blodig at han dessverre måtte permittere alle ansatte i avisen: – Dette var tvingende nødvendig for å sikre videre drift fram til tidene igjen normaliserer seg, sier han. I mellomtiden trør eiere av avisen inn sammen med salgsstaben fra hovedselskapet Tvende Media til, derfor garanterer han fortsatt avis ut til abonnentenes postkasser og løssalgssteder.

Trompeten kom fram

I denne tunge stunden fant han fram trompeten sin. I to dager nå har han motvirket korona-angst og depresjon med å gjøre folk glade. Han har tatt oppstilling utenfor alders- og sykehjem, andre institusjoner og boligblokker både i Arendal og Kristiansand og gitt livekonsert til stående applaus, smil og godord fra altaner og vinduer.

– Der er så godt å se den gleden

som følger dette stuntet, og for meg gir det nye krefter og mot der alternativet kunne være å deppe.

Derfor, i dagene som kommer skal jeg og trompeten min være alle steder hvor vi er ønsket, tips Arendals Tidende, så skal dere få trompetspill, lover den glade trompetisten. Han vil holde på så lenge folk vil ha ham.

Humor og glede

Det ligger også litt alvor bak de muntre tonene hans, en feiring av at Arendals Tidende forteller at opplagskuven bøye oppover: – Derfor vil jeg også markere at Arendals Tidende er ønsket som avis i lokalmiljøet, at vi er viktige og bidrar til noe positivt i samfunnet. Å opptre som gatemusikant er et muntert innslag, og det er nettopp med munterhet, godt humør og humor vi skal vinne videre fram.

Så håper jeg da også at folk ser viktigheten av å abonnere på oss, lese oss og bruke oss, tipse oss og ja – kort sagt bli en del av hverdagen, er Odd Bjørn Jensens oppfordring. – Ja, det er viktigere enn noen gang, legger han til før trompeten på ny lokker folk ut i balkonger og vinduer.

HUMOR SOM KRAFT: Odd Bjørn Jensen bruker humor som kraft mot tunge tanker i håpløse korona­ tider. I to dager nå har han fartet rundt med trompeten sin og spilt for aldershjem, sykehjem, utenfor boligblokker og eller der han kan muntre opp hverdagen. Det vil han fortsette med i dagene som kommer. – Dette er mitt koro­ na-bidrag, smiler han.

Arendals Tidende

Uke 13 2020

17

18

Uke 13 2020

Arendals Tidende

MAT God tid og gulrøtter

TO TIMER: Start to timer før du skal spise, og la gulrøttene godgjøre seg i ovnen mens du gleder deg til en smaksrik middag. FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Hvordan smaker tid?

Svaret finner du ved å ovnsbake gulrøtter på lav varme.

Even Ramsvik / NTB

Smaken av god tid har en egen energi. Råvaren har kanskje blitt slapp i konsistensen, siden den er bakt eller kokt til den er ekstremt mør. Og fargene har kanskje blitt blasse. Konturene av en frisk råvare er for lengst borte. Men smaken, den er alt annet enn slapp, blass og konturløs. For å beskrive smaken trenger vi de samme adjektivene som kan beskrive en litterær tekst: intens, rik, dyp.

Det som skjer, er at råvaren

kvitter seg med vann og blir til et konsentrat av seg selv. Om du ikke blir filosof av å meditere over dette, kan du i det minste bli enda bedre på kjøkkenet.

For prinsippet – redusert vannmengde gir økt smak – er det samme enten vi koker inn sjy til en god saus, lager «dry-aged» biff av et stykke storfekjøtt eller tilbereder noen enkle gulrøtter som skal fylle store sko som helten i sin egen rett.

Bakt hvitløk, som inngår i ukas rett, er noe jeg lager altfor sjelden.

De fleste tenker nok på hvitløk som en skarp råvare som skal brukes med omhu, i relativt små mengder. Men baker vi den, brytes den sakte den, helt til den er søt og myk og kan smøres rett på brødskiva – sammen med godt

smør og noen krystaller flaksalt.

Det tar tid å bake hvitløk, så du kan med fordel lage en del ekstra når du først er i gang. Den oppbevares enten i olje i kjøleskapet eller fryses inn. Greit å ha liggende til den mer impulsive grillsesongen, da hvitløken kan brukes i tilbehøret eller smøres på en ferdiggrillet biff.

Ukas rett kan brukes som hovedrett eller som en vegetarisk rett i en meny. Den er også veldig fin som universaltilbehør til ikke-vegetariske middager, både til fugl, kjøtt og fisk.

Har du en bit fast ost, som parmesan eller lignende, blir gulrøttene ekstra glade av et dryss på toppen

Stjernekokken Even Ramsvik (35) vil gjøre det enkle perfekt - med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Arendals Tidende

Uke 13 2020

19

Perlende pet nat

SMØR: Smeltes og brunes og blandes med bakt hvitløk. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix /

Knut-Espen Misje er vinkelner, kursholder og medforfatter på flere kokebøker. FOTO: Kent Skibstad / NTB scanpix /

Pétillant naturel, ofte forkortet til pet nat, er en gammel metode for å lage perlende eller musserende vin. Nå har metoden fått et comeback.

Knut-Espen Misje / NTB

MANDLER: Hakkes og strøs over når gulrøttene er ferdigbakt. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix /

HVITLØK: Skal ha minst to timer i ovnen på 160 grader. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix /

Ovnsbakte gulrøtter med hvitløkspuré, smør og mandler Ingredienser (2 personer) 4 mediumstore gulrøtter, gjerne i flere farger 2 hele hvitløk 100 g friterte, saltede mandler 4 ss smør 1 sitron 1 bunt timian dill eller gressløk solsikkeolje salt Framgangsmåte Skrell og vask gulrøttene, og legg dem på bakepapir på brett eller i en ildfast form. Ha på hakket timian og et tynt lag solsikkeolje. Skvis på saften fra en sitron. Ha på litt salt. Bakes i ovn på 160 grader i 1,5–2 timer avhengig av tykkelsen.

Kutt av toppen på hvitløkene, så du eksponerer feddene på innsiden. Legg en teskje solsikkeolje på toppen, så den flyter inn i hvitløken, og dryss også salt på toppen. Pakk hvitløkene inn i aluminiumsfolie og bak dem i ovnen sammen med gulrøttene, minimum 2 timer.

Ved servering brunes smøret i en kjele. Skvis ut hvitløkspureen rett i smøret, visp sammen og smak til med salt og sitron.

Varm opp gulrøttene hvis de har blitt avkjølt, og server dem med hvitløkssmøret på. Dryss over hakket dill eller gressløk og hakkede mandler.

Pet nat lages ved at vin som ikke er helt ferdig gjæret, tappes på flaske der den får gjære ferdig.

Kullsyre vil da oppstå naturlig, samtidig som gjær omdanner sukkeret i juicen til alkohol.

Resultatet er en perlende eller musserende vin som blir litt uklar fordi de døde gjærcellene fremdeles finnes i flasken.

Christoph Hoch tilhører den nye generasjonen vinmakere som fremstiller økologisk og biodynamisk sertifisert vin som havner i kategorien naturvin.

Vinmarkene i Hollenburg i Kremstal, Østerrike har høyt innhold av kalk og ligner på mange måter på jordsmonnet i deler av Champagne.

Christoph Hoch Kalkspitz 2018 (varenr. 7617401, kr 209,90, basisutvalget) er en deilig pet nat laget av 75 prosent Grüner Veltliner, 10 prosent Zweigelt, 5 prosent Sauvignon Blanc, 5 prosent Riesling og 5 prosent Blauer Portugieser.

Druene håndplukkes og presses forsiktig før juices spontangjæres.

Deler av vinen får noe skallkontakt under kort modning i både ståltanker og brukte eikefat, før gjæringen gjøres ferdig i flaske.

Før vinen gjøres klar for salg,

Foto: Produsenten

fjernes de groveste gjærrestene.

Vinen er litt uklar i glasset og dufter av syrlig og moden frukt med innslag av honning og nøtter. Dette harmonerer godt med de bakte røttene og mandlene. Vinen har frisk syre og er helt tørr, men den kremede teksturen og boblene henger godt med i møtet med rettens sødme.

Alt i alt er dette en herlig kombinasjon! Det er ikke noe poeng å lagre denne vinen, den er drikkeklar og bør nyttes umiddelbart og godt avkjølt.

20

Uke 13 2020

Arendals Tidende

kryssord S p i lTabloid l o g 13m2020 oro VINNE

DE KAN MØTES PÅ FJELLET

DANSEGLADE KVINNER

SEKK NAUT

NUMMER

DRIKK

PLOG

SETTE I DRIFT

VISNE

ID EST

HANNFUGL

ENGEL

FORESTILLINGER

MATEN TALLORD

PLANTE

FORFEDRENE

BEHOLDER

HELE

ATAL

KEISERNAVN

SKADE

AVSKJÆR

TRENER

KOMMUNE

ADV.

LYD KONJ.

CANYON

FORSTAND

FATTE

BUSK

KVIST

FASE

HUDPYNTEN

NEDBØR

INNMAT

LEDER

MORENENE

DRIKK

BORDPYNT

BY I NORGE

ALENE

HELLIG HYGGELIG

BOKS

BETENE

FUGL MUSIKKSTIL

BEILER

AKTIVE ART.

FIN

KV.NAVN

SLIKE FÅR MAN MED ÅRENE

FEIL

FISK PUBLISERER

GIR

JORDBRUKER

BIB.NAVN

ARTE

PÅ MOTEN

GREI

FUKTIG

RØYKSTUENE

MORSOMME-

REPARERE

ORG. GARNBUNT

MUR

UTKAST

NEE

KV.NAVN

BILE

KOMMUNE

EN VÅR

TENKENDE

GREVE

RENKESPILLET KV.NAVN

BØNN

AULA

FUGLEN

MATTELDUKKE

HYLE

EN PÅ ENGELSK

SKRIVE NED

HISSE

MEGET

= SPANIA

INERT

SPILTE

KJENNER TIL PREP.

GOLFUTTR.

MARKED

LØP

BY I NORGE

LEDELSE KAN RAPPORTER VÆRE

STILLHETEN

I ORDEN

ART.

ENER

SKUESPILL

TRAU

PÅ NORSKE FLY

PRON.

BARE

MANNSNAVN

MESTERSKAP

UNG

VURDERINGER

PLUSS

MÅNE

BIB.NAVN

VIS

STEMME

MANNSNAVN

LEVER

UKJENT

LUFT MEN

LIDELSEN

JEVNT

LEGGE STEIN

MAN

MAS

BRØD

BAG

TRYLLEORD

AVDØD LADY

LEDER

DAGSAVIS

GRIS

SÆRS GODT

PLAGGENE

EN AL

PLAGE

Løsningen finner du på side 22

STROPP AVTAR

DRIFT

KLOKKESLETT

TAU

BRA

MIKKEL

RYDDE

TONE

TALLORD

LUFT

UKE 13 - 2020

UKE 13 - 2020

Mandag 23. Uke mars 13 2020

Arendals Tidende

Mandag 23. mars

6 6 6 3 3 3 4 4 4

8 8 8 6 6 6 1 1 1

2 2 2 4 9 4 9 9 4 7 7 7 7 3 7 3 3 7 8 8 8 9 9 9 8 8 8 6 6 6 5 3 5 3 5 3

5 5 5 1 3 1 3 1 3 3 4 3 4 3 4 2 8 7 2 8 7 7 2 8 7 8 7 8 8 7 NÅDELØS NÅDELØS NÅDELØS 8 2 5 8 2 5 8 2 5 7 7 7 1 6 1 6 1 6 3 5 1 2 3 5 1 1 2 2 3 5

9 9 9 4 1 4 4 1 1

Loddrett

1. Ypping 7. Verktøy 8. Keiserinne 9. Skapning 10. Opptrekkeri 12. Bil 13. Uhygge 15. Isolasjon 17. Glad 18. Vindfri kant

1. Gamme 2. Insekt 3. Sover 4. Hellig fu 5. Spise 6. Soppsyk 7. Møbel 11. Rape 13. Begeistr 14. Dikte 16. Gratis

Loddrett

1. Ypping 7. Verktøy 8. Keiserinne 9. Skapning 10. Opptrekkeri 12. Bil 13. Uhygge 15. Isolasjon 17. Glad 18. Vindfri kant

1. Gammelkjæreste 2. Insekt 1. Ypping 7. Verktøy Vannrett: Sover 8.3.Keiserinne 9. Skapning 4. Hellig fugl 10. Opptrekkeri 12. Bil 13. Uhyg 5. Spise 15.

Isolasjon 17. Glad 18. Vindfr 6. Soppsykdom Loddrett: 7. Møbel 1. Gammelkjæreste 2. Insekt 11.

Rape 3. Sover 4. Hellig fugl 13.

Begeistring 5. Spise 6. Soppsykdom 7. Møbe 14.

11.Dikte Rape 13. Begeistring 14. Dik 16.

Gratis 16. Gratis

Loddrett Vannrett Vannrett: 1. Ypping 7.LØSNING Verktøy2 Dagens krysso BARNESUDOKU 1 BARNESUDOKU

1. Ypping 1 2 6 7. Verktøy 3 9 4 8. Keiserinne 6 7 9 9. Skapning 3 6 8 10. Opptrekkeri 1 Bil 2 9 6 12.

7 4 Uhygge 5 13.

1 2 15. Isolasjon 6 Glad5 3 17.

18. kant 2 Vindfri 7

4 2 3

1 1 2 6 7 4 6 5

Vannrett: 1. Egling 7. Skrubor 8. Keiserinne 9. Skapning 1. Gammelkjæreste 9 4Tsarina 69. Vesen 8 10. Åger 12.

10. Opptrekkeri 12. Bil8.13.

Uhygge 2. Insekt 1 6 15. Isolasjon 1 17.

5 Glad 7 18.

8 15.kant 2 17.

3 Opprømt 13. Vindfri Gru Treflis 3. Sover 18. Leside Loddrett: 2 6 81. Gammelkjæreste 2 9 7 5 4. Hellig fugl Loddrett: 2. Insekt 3. Sover 4. Hellig fugl 1. Eks 2. Graveveps 4 6 4. Ibis 5. None 6. Granru 9 3 3.17.Lurer 5. Spise 6.4Soppsykdom Møbel 5. Spise 14.7Dikte11. Gurpe 7 8 11. Rape 4 13. Glød 3 13. Begeistring 8 9 7. Stråstol 6. Soppsykdom 16. Gratis 6 8 14. Rime 4 16.

3 Fri 6 7. Møbel 7 7 7 6 9 4 1 11. Rape LØSNING Dagens kryssord 2 8 3 5 6 13. Begeistring Vannrett: 1. Egling 7. Skrubor 14. Dikte 2 9. Vesen410. Åger 7 12. SUV 8 8. Tsarina 13. Gru 15. Treflis 17. Opprømt 16. Gratis 18. Leside BARNESUDOKU 4

BARNESUDOKU 3 Loddrett: 1. Eks 2. Graveveps 1 2 6 4 9 4. Ibis 5. None 46. Granrust 6 3. Lurer 3 9 4 1. Ypping 2 7. Verktøy 1 6 7. Stråstol111.5Gurpe 7 13. Glød 8 Vannrett: 14. Rime 16. Fri 6 7 9 9. Skapning 3 2 6 8 2 9 7 8. Keiserinne 3 6 8 10. Opptrekkeri 12. 1Bil 413. Uhygge 4 9 3 1 6 7 8 7 1 2 9 6 3 8 9 15. Isolasjon 17. Glad 18. Vindfri kant 7 1 2 6 8 4 3 4 5 7 Loddrett: 1. Gammelkjæreste 1 2 6 7 7 6 9 4 2. Insekt 3. Sover 4. Hellig fugl 6 5 3 7 4 2 8 3 5 5.2 Spise 6.

Soppsykdom 7.

Møbel 7 6 5 2 4 7 8

11. Rape 13. Begeistring 14. Dikte 16. Gratis Løsningen finner du på side 22

LØSNING Dagens kryssord

8 2 3 5

4 6

1 6

LØSNING

1 1 1 8 7 6 8 8 7 7 6 6

6 6 6

Vannrett

Vannrett

LØSNING

7 7 7

2 2 2

4 4 4

7 7 7

3 6 4 5 8 9 7 2 1

3 3 3 5 5 5

6 6 6

5 1 2 4 7 6 3 9 8

2 7 2 2 7 7

1 1 1

BARNESUDOKU 8 1 2 7 6 4 9 3 9 4 5 8 2 7 5 6 7 9 1 3 8 7 3 6 8 2 9 1 1 2 9 6 4 5 3 4 5 8 3 7 1 2 9 4 1 2 5 8 6 6 8 5 1 3 7 4 2 7 3 4 9 6 5

1 1 1

5 5 5

1 3 5 8 4 6 2 7 9

8 8 8

4 4 4

9 9 9 6 6 6 3 3 3 7 7 7 4 4 4 8 8 8 2 2 2 5 5 5 1 1 1

8 2 4 7 5 9 1 6 3

1 1 1

BARNESUDOKU 9 7 3 5 4 2 6 4 1 5 7 6 8 9 6 8 2 1 3 9 7 5 4 9 3 1 6 2 3 6 8 9 2 7 1 7 2 1 8 5 4 3 8 3 7 6 9 5 4 1 9 4 2 8 3 5 2 5 6 4 7 1 8

3 3 3 4 4 4

DAGENS KRYSSORD

DAGENS KRYSSORD KRYSSORD

SUDOKU MIDDELS MIDDELS MIDDELS 6 3 6 3 6 3 1 5 7 1 5 7 1 5 4 7 4 3 5 4 8 3 5 8 3 5 8 7 2 7 2 7 4 1 2 6 5 4 1 6 5 4 1 6 5 6 1 5 9 5 6 1 9 5 6 1 9 2 2 2 7 2 7 2 7 2 VANSKELIG VANSKELIG VANSKELIG 3 8 3 8 3 8 8 5 8 5 8 5 6 6 6

21

A

T

A B

A A E A R L R E N N

E F E M O N E A G T E O R R T G E

L A Y O U T N E E R

1 2 5 9 3 7 8 6 4

2 4 7 1 5 9 3 8 6

9 6 3 7 4 8 2 5 1

5 8 1 2 6 3 4 7 9

VANSKELIG 3 9 4 8 7 7 8 1 5 6 2 6 5 4 3 5 2 9 6 4 1 3 6 7 9 8 4 7 1 2 6 1 3 9 5 9 5 2 3 8 4 7 8 2 1

1 2 9 8 5 3 4 7 6

6 3 1 7 8 9 2 4 5

5 4 8 3 2 6 7 1 9

2 9 7 1 4 5 8 6 3

NÅDELØS 3 8 9 4 7 2 5 3 1 6 4 8 6 4 3 9 8 5 7 2 2 9 1 6 9 1 2 5 4 7 6 1 5 3 8 7

2 6 7 5 1 4 8 3 9

6 8 9 1 4 3 7 5 2

5 1 3 2 9 7 6 8 4

7 4 2 8 6 5 3 9 1

1 9 5 7 3 8 4 2 6

LØS

LØS 4 9 8 6 1 2 7 3 5

LØSNING

T M A O R O R A N G A R N A R N N I Ø N T R V I G E I N

LØSNING

S I L R E G N

MIDDELS 6 8 7 3 1 3 5 7 9 2 4 6 3 5 8 4 7 9 2 8 4 1 6 5 5 6 1 9 2 4 9 1 8 7 3 2

8. Keiserinne 9. Skapning

BARNESUDOKU 3 BARNESUDOKU 4 12.

8 7 6 3 5 10.

4 Opptrekkeri 9 1 2 9 7Bil113.3Uhygge 2 8 6 5 9 3 1 2 7 15.

8 Isolasjon 6 5 4 17. 8Glad 2 18.

6 5Vindfri 4 9 kant 3 7 1. Gammelkjæreste 5 4 2 6 9 Loddrett: 1 7 3 8 4 5 3 7 6 1 9 2 3 7 3.5 Sover14.3Hellig 8 7 2 4 2 9 4 8 1 2.6 Insekt 5 6fugl 1 26.9Soppsykdom 5 4 1 3 6 8 5 4 3 5.7 Spise 7 8 9 7.2Møbel 5 Rape 4 8 13.

6 Begeistring 9 Dikte 1 3 7 8 3 1 7 9 2 11.

2 6 4 14.

7 2 9 5 6 16.

3 Gratis 8 4 1 5 9 7 4 3 6 8 1 4 6 3 1 8 2 5 9 7 6 4 8 1 7 2 5 9 1 5 8 7 4 9 2 6 3 3 1 2 8 9 5 4 6

LØSNING Dagens kryssord

Vannrett: 1. Egling 7. Skrubor 8. Tsarina 9. Vesen 10. Åger 12. SUV 13. Gru 15. Treflis 17. Opprømt 18. Leside Loddrett: 1. Eks 2. Graveveps 3. Lurer 4. Ibis 5. None 6. Granrust 7. Stråstol 11. Gurpe 13. Glød 14. Rime 16. Fri

4 1 6 5 2 7 8 5 6 1 9 2 2 3 8 5 7 7 2 5 6 1 VANSKELIG 3 8 1 2 8 5 6 4 9 6 3 7 4 7 3 3 5 8 4 1 3 9 4 8 8 7 6

S

L L T E E O S I R E O F R K E V A N I I E N E N T A V T A B E R E R G I R A G N O K G A V L D E N N A T U B R O E R A K T

A A D R I K Ø D E T I S K A V T O N E S R G E N E R L E E I D N G E R D I S J E F G A L T G I O G E N D E D A N K E N E N O E T T V R E E T E R L I G E

3 2

P E N G E S K R V I E N D L L I K L E E H A O L T D E E T

U D E U T T V E

A

S R W E I I N N G F D A L A T O M K E S K R E I N V D E Å T I G

R T A F A N N E R B R S E E V Å L Ø Y T E V E T T V E R I N I R E E R R F A R I R E A L L I N G S U R E E E S N Ø S T E E K T E R S A L E U L E M D A G E G E R R E S E L E S K A P E

4 1 8 9 6 5 2 3 7

7 8 5 3 DOKU BARNESUDOKU NÅDELØS 3 887 4 9 8 2 5 9 33 17 76 5 6 149 8 1 6 3 8 3 5 5 1 2 82 244891 6 DOKU 5BARNESUDOKU 6 8153463 1 2 4 4 1628 6 4 3 1 7 8 9 5 5 4 8 6 2 6 3389 4 92 153 2 6 2 87 1 1 1 9 7 1 958 3 28 7 6 4 1 749673 2 1 66874 9 1 6 4 916348 172 9 64 7 8 4453 67 1 2 6 9 4112 6 7 863 556 3 7 4 72 78 6 5

LØSNINGER SPILL OG MORO

S E I R E

LØSNING

Tabloid kryssord 13 2020

Loddrett

1. Ypping 1. Gammelkjæreste 7. Verktøy 2. Insekt Arendals Tidende 8. Keiserinne 3. Sover 9. Skapning 4. Hellig fugl 2 1 BARNESUDOKU BARNESUDOKU 10. Opptrekkeri 5. Spise 8 1 2 7 6 12.

4 Bil 9 5 3 9 7 36. Soppsykdom 5 4 2 6 8 1 3 9 4 5 8 13.

2 Uhygge 7 1 6 4 1 57. Møbel 7 6 8 9 2 3 5 6 7 9 1 15.

3 Isolasjon 8 2 4 6 8 11.

2 Rape 1 3 9 7 4 5 9 Glad 1 4 5 3 1 6 2 7 8 7 3 6 8 2 17.

5 4 13.

9 Begeistring 5 Vindfri 3 7 kant 8 9 2 7 1 5 4 1 2 9 6 4 18.

3 6 14.

8 Dikte 8 5 4 3 9 6 4 5 8 3 7 1 2 6 9 7 2 16.

1 Gratis 9 4 1 2 5 8 6 3 7 8 3 7 6 9 5 4 1 2 6 8 5 1 3 7 4 9 2 1 9 4 2 8 3 5 6 7 2 7 3 4 9 Vannrett: 6 5 8 11. Ypping 2 57. Verktøy 6 4 7 1 8 3 9

TIPS OSS

post@arendalstidende.no

7 4 1 3 9 8 6 2 4

Uke 13 2020

22

Vannrett

Arendals Tidende

Uke 13 2020

23

Sitter du hjemme?

Les bøker!

Gaveca har et rikt utvalg:

Krim | romaner | sakprosa/fakta barnebøker | historie og mye annet

Kjøp i vår netthandel: www.gaveca.no Nå får du bøkene tilsendt fraktfritt!

Gaveca Forlag

Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal Postadresse: Gjerdalen 82, 4920 Staubø Telefon 478 13 047 | post@gaveca.no | www.gaveca.no

www.arendalstidende.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

RAET nasjonalpark - 3/8

Ny serie om livet i og rundt Raet nasjonalpark. For å kunne forvalte nasjonalparken på en god måte, må man ha kunnskap og det er det denne episoden handler om.

Unike Dyrevenner - 7/8

Møt mennesker som har valgt ett eller flere litt utradisjonelle husdyr. I denne episoden besøker vi en liten gutt som har en unik dyrevenn.

Frokost – kortfilm, Sørnorsk Filmmagasin Et glimt inn i et ekteskap som begynner å forandres når den ene har begynt å glemme. En film av Ola Røyseland.

Troende i Telemark - 6/8

Vi besøker mennesker i trossamfunn i Telemark.

Hva tror de på? I denne episoden blir vi kjent med Smiths Venner.

Snekkerverkstedet - 5/6

Snekker Ole, kjent fra Eventyrlig oppussing (TV3) lærer oss å snekre puff og bokstøtte!

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

annonse? annonser@ arendalstidende.no

Bilredning Sør AS

Cornys hjørne TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

Barnas side

BAKKEDOVENDYRET: Var 100 ganger større enn dagens dovendyr.

Åshild Skadberg / NTB

Enorme fortidsdyr Visste du at mange nålevende dyr har utdødde slektninger i gigastørrelse?

I urtiden var geparden, for eksempel, dobbelt så stor som i dag. Dovendyret var hele hundre ganger større.

Og i havet levde megalodon, en hai som kunne

bli 18 meter lang. Den største nålevende haien er hvalhaien, som kan bli 13 meter.

Det var ikke bare lett å være stor, for man trengte veldig mye mat for å holde den digre kroppen i gang.

Fortidens dovendyr, som var 3 meter høye og veide 1000 kilo, måtte stappe i seg helt enormt med planter før de var mette. Akkurat som vår tids dovendyr var de nemlig vegetarianere. De kunne ikke klatre i trær på grunn av vekta, men måtte

holde seg på bakken.

Fortidens geparder var kjøttetere slik dagens geparder er. For å holde vekta måtte kjempegeparden som levde for to millioner år siden, spise over 20 kilo kjøtt om dagen.

Fisker i lufta

FLYGEFISK: Bruker finnene som vinger, og kan “fly” en halv kilometer.

Flygefiskene kan seile nesten en halv kilometer gjennom lufta. De flyr ikke bare langt, men også høyt – opptil 6 meter over vannoverflaten.

egentlig fiskens brystfinner. Og så finnes det noen flygefisker som har fire «vinger», da brukes både brystfinnene og bukfinnene som vinger.

Noen av flygefisker har to «vinger», nesten som fugler. Vingene er

Flygefisk hører hjemme i varme strøk, og er bare sett i Norge noen få

ganger. Grunnen til at de flyr, er at de prøver å rømme fra rovfisker som vil spise dem.

De bruker halen som en propell som pisker rundt og rundt i vannoverflaten idet de tar fart. Farten kan komme opp i 70 km/t.

Quiz for barn Spørsmål 1. Hvilken elefant er størst, indisk eller afrikansk?

2. Har hjort gevir? A) Ja, både hunn- og hanndyret B) Ja, bare hanndyret C) Nei 3. Elefant er det største dyret på landjorden.

Hvilket dyr på landjorden er nest størst?

er krypskytterne ute etter?

5. Hva er en vombat? A) En fisk B) En geitebukk C) Et pungdyr

8. Trives kaniner best alene, eller er de flokkdyr?

7. På grunn av ulovlig jakt er neshornene utrydningstruet. Hvilken del av dyret

Pantanal i Sør-Amerika er verdens største våtmarksområde. Dessverre står hele området i fare for å bli ødelagt av menneskelig utbygging. Mange frivillige organisasjoner jobber for

å bevare området og de fantastiske artene som lever der.

Pantanal-området strekker seg over deler av tre land – Brasil, Bolivia og Paraguay.

Over 4700 dyr og planter finnes her. En av dem er den blå papegøyen som kalles hyasintara. Alle artene er avhengige av at økosystemet (= samspillet mellom artene) fungerer.

Været

4. Hva lever lopper av?

6. Er neshorn kjøttetere eller planteetere?

4700 arter

AFRIKANSK ELEFANT: Er den større eller mindre enn den indiske?

4º

4º

9. Finnes det ville kaniner, eller er alle kaniner tamme?

10. Hva heter den største arten skilpadde? A) Landskilpadde B) Havlærskilpadde C) Sumpskilpadde

Onsdag

Tirsdag

5 m/s

5 m/s

0 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

6º

5º 3 m/s

0 mm

3 m/s

0 mm

1. Afrikansk elefant 2. B) Ja, bare hanndyret 3. Neshorn 4. Blod (fra dyr eller mennesker) 5. C) Et pungdyr 6. Planteetere 7.

Hornet 8. De er flokkdyr 9. Det finnes ville kaniner. De kommer opprinnelig fra Spania, Portugal, Sør-Frankrike og NordAfrika, men er spredd til flere land. 10. B) Havlærskilpadde (den kan bli 1, 7 meter lang og 700 kilo tung)