Arendalstidende 20170214 000 00 00

Bilredning Sør AS

T E M A : Utvikling

o g f o r ny i n g

37 03 39 00

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Pris kr 20,-

Uke 7 2017 - Tirsdag 14. februar - Torsdag 16. februar - Nr. 12 - 12. årgang Samferdsel Side 4-13

FULL OVERSIKT: Arendals største boligprosjekt

Side 16-25

Slik vokser Stoa

Handel og næring

Bolig­utvikling

AF-GRUPPEN: E18 blir en virksom­het som om­setter for over én milliard i året

Arbeidsliv Side 28-41

Side 44-53

NAV: Den lange trenden er at det er underskudd av faglærte

www.bytage.no Arendal Maritime Hotell, Vestregate 11, 4836 Arendal

Langweekend i

BERGAMO fly én vei fra kr

183,direkte med

Fly til Bergamo – og bli der! Den sjarmerende, italienske byen er ypperlig for en avslappende weekend med døsige kvelder på trattoriaer og gourmetpåfyll dagen lang. Kosen starter på torp.no.

2

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

LEDER

Verdi­ skaping Med landets nest høyeste arbeidsledighet er det mange grunner til å bekymre seg i for politikere, Nav og arbeidstakere i fylket. 2.260 personer i Aust-Agder er i dag forhindret fra å utnytte sitt potensiale gjennom å ha en jobb å gå til hver dag.

Samtidig som man jobber mot velbegrunnet bekymring er det viktig å snakke opp prosjektene som settes i gang for å skape arbeidsplasser og aktivitet i lokalsamfunnet.

I denne temautgaven av Arendals Tidende har vi valgt å sette fokus på det som faktisk skjer, fremfor alt vi ønsker oss. Vi har satt oss et hårete og komplett umulig mål: Å omtale alle prosjekt som skaper arbeidsplasser, inntekter og aktivitet i kommunen. Vi hadde naturligvis ikke engang begynt å researche emnet før vi innså at det var en umulig oppgave, men jo større målene er desto mer har vi å strekke oss etter og i denne avisa som er dedikert verdiskaping kan vi love at du blir litt klokere på noe av det som skaper sysselsetting i lokalsamfunnet.

Gjennom de fire overliggende temaene boligbygging, samferdsel, arbeidsmarked og handel gir vi deg et overblikk over hvilke muligheter som allerede er på plass og hvilke muligheter som er på vei.

Les, nyt og bli klok!

U t v i k l i n g o g f o r ny i n g

Samferdsel

Arbeidsliv

Vegprosjekt i emning Side 4-5

Arbeidsledighetens utvikling Side 28-29

18 skaper arbeid

Side 6-7

NAV ser muligheter

Side 30-31

Havnevekst

Side 10-11

Kommentar: Hard start

Side 32-33

Jernbaneønsker

Side 12-13

Nye virksomheter

Side 36-37

Satningsvilje

Side 38-41

Boligutvikling Boliger bygges

Handel- og næringsutvikling

Side 16-17

Her skapes næring

Side 44-45

Nye boligers marked

Side 18-19

Heftingsdalen

Side 46-47

Boligbygging i sentrum

Side 22-23

Stoa

Side 50-51

De største boligprosjektene Side 24-25

MacGregor øyner håp Side 52 Bydelssentre på vei

Side 53

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Redaksjon post@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Kulturredaktør Linda Dyrholm Mob: 974 39 024

gah@arendalstidende.no

ldy@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

ehe@arendalstidende.no

tab@arendalstidende.no

Annonseavdeling

Produksjon/ Grafisk design

annonser@arendalstidende.no Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

torbjorn.lillebo@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

3

4

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

SAMFERDSEL

Vegprosjekt 1

E18 med tilførselsveier og turløyper

2

Vei til Arendal havn

3

Vei fra Krøgenes til Tromøybrua

4

Harebakken – Barbu

5

Myrene-StoaStrømmen

Aust-Agder Fk skisserer 80 millioner kroner, fylkeskommunen vil betale 40 millioner

skal kobles til tilførselsveien til E18 og minske rushtrafikken – rundt 65 millioner kroner

30 millioner kroner til tiltak for å bedre trafikkflyten

Skal planlegges

Illustrasjon: Statens vegvesen

5

4

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

5

÷40% UER PÅ VIND

GDØRER

ON OG BALK

Montér Fevik Blom-Bakke

Randulf Hansens vei 18, 4870 Fevik.

Tlf. 37 25 64 44. 8 –17 9 –14

monter.no

1

3 2

6

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

SAMFERDSEL

Venter E18virkninger i milliardklassen

TØFF OPPGAVE: Utbyggingssjef Tordis Vandeskog i Nye Veier og prosjektleder Erik Frogner i AF-gruppen håper også de gode historiene i E18prosjektet kommer frem.

Foto: Esben Holm Eskelund

Prosjektleder Erik Frogner i AF-Gruppen mener veiutbyggingen vil gi store ringvirkninger lokalt i Arendal og Tvedestrand.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

I forrige uke var E18-prosjekt­ lederen og utbyggingssjef for E18 Arendal – Tvedestrand, Tordis Vandeskog fra det statlige veiselskapet Nye Veier as, innom

politikerne i kommuneplan­ utvalget i Arendal for å drive brannslokning etter ny uro lokalt om E18-prosjektet. I møte med politikerne snakket både entreprenøren og vei­selskapet om flere av de positive sidene ved at motorveien mange i distriktet har ventet i minst 40 år på nå blir realisert.

– Dette er all time det største veiprosjektet AF-Gruppen har bygget og vi gleder oss veldig til å komme i gang, sa Frogner.

Vandeskog presenterte ideen vei­selskapet er tuftet på fra regjeringens side om bygging av gode

veier på en rask og smart måte.

– Vi skal ikke bygge fort og dårlig, men vi gjør ting noe annerledes enn det Statens vegvesen har gjort, sa hun.

Det betyr blant annet at AF-Gruppen i desember i fjor kunne signere kontrakt for både prosjektering av E18 ArendalTvedestrand som totalentreprenør for hele prosjektet verdsatt til rett under 3,1 milliarder kroner.

Arbeidsplasser Prosjektlederen

fortalte

at

mange mennesker knyttet til E18-utbyggingen allerede er lokalisert i distriktet og at enda flere vil komme.

– Vi kommer til å ha mange folk i sving. Jeg tror vi fyller all hotellkapasitet i Arendal og Tvedestrand om dagen, sa han.

Allerede på innkvartering starter også de omtalte ringvirkningene.

Det betyr arbeidsplasser i et så stort omfang at Frogner spår stor omsetning i prosjektårene frem til veien skal stå ferdig i oktober 2019.

– E18 kommer til å bli en

virksomhet som omsetter for over én milliard i året, anslo han.

Til stillingsutlysninger i forbindelse med AF-Gruppens veiprosjekt skal det ha kommet inn over 700 søknader. Ifølge Frogner er over 600 personer tilknyttet prosjektet, en vei som skal bygges svært raskt og vil kreve stor innsats.

– Det kommer til å bli mye synlige spor etter oss i traséen, sa han.

Mens AF-Gruppen oppbemanner kraftig til prosjektet vil ikke vei­ selskapets kontor på Longum i Arendal vokse noe særlig, ifølge Vandeskog.

– Det er entreprenøren som skal ha inn folk. Vi utvider ikke, men er en liten og slank organisasjon, sier hun til Arendals Tidende.

Tid for ufaglærte

Nav-leder i Arendal, Geir Svendsen, sier at E18-utbyggingen

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

7

MILLIARDSTRIPA: Den 23 kilometer lange motorveien (rød strek) som bygges mellom Arendal og Tvedestrand kan gi ringvirkninger i milliardklassen og skape flere arbeidsplasser de neste årene.

Illustrasjon: Nye Veier

er et viktig tilskudd for å bidra til arbeidsledighetsproblematikken.

Ifølge Nav er eksempelvis ungdomsledigheten på sju prosent av arbeidsstokken i aldersgruppene, noe som omtales som høyt.

Bygg- og anleggsbransjen går godt

i distriktet for tiden og Svendsen sier det er gode muligheter også for dem uten fagbrev.

– Det er en ganske sterk og økende etterspørsel etter folk uten fag­utdanning, sier han.

Svendsen mener E18-prosjektet

er en gullmulighet for unge mennesker som er på jakt etter jobb. Også lokale entreprenører og underleverandører til den 23 kilometer lange gigantjobben vil sannsynligvis oppleve økt etterspørsel.

– Det er alltid bruk for hender.

Det er mange som kan gå inn som hjelpearbeidere, eksempelvis som ufaglærte grunnarbeidere.

Det kan være en fin inngang til markedet, og da spesielt for de unge, mener han.

BEDRE TIDER: Nav-leder Geir Svendsen i Arendal mener E18utbyggingen kan slå positivt ut for ufaglærte som er på jobbjakt.

Foto: Esben Holm Eskelund

FROKOSTVISNING TORSDAG KL. 09-11

Arendal Maritime Hotell, Vestregate 11, 4836 Arendal www.bytage.no

8

Tirsdag 14. februar 2017

FAGERLI

FAGERLI

TERR

T E R R A S S E

I SALG NÅ!

12 leiligheter i vakre omgivelser ved Vippa på Skarpnes

Arendals Tidende

FAGERLI TERRASSE

Fagerli Priser fra kr. 2.180.000,-

TERRASSE

Størrelser fra 64,8 m2

4 elsykler medfølger prosjektet Å bo på Fagerli Terrasse skal gjøre livet enkelt.

• Gunstig husbankfinansiering

• Priser fra kr. 2.180.000,-

• Heis og carport

• Størrelser fra 64,8 m2

• Korte avstander til Grimstad og Arendal • Felles el-sykler medfølger

Har du lyst til å vite mer?

Helga Sverdrup Hvass

KONTAKT MEGLER I DAG!

tlf. 40 40 80 25

På

ed R k r E % a m 0 R r 1 VAe supe Få 00es størst 0 rg o 5fra N

MENY Krøgenes

har nå startet med egenprodusert, fersk, vegetardisk!

8-22 (8-20) Tlf. 37 06 20 00

MENY Krøgenes

Håndskåret, Menymerket og Jacobs Utvalgte

MENY.no

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

9

10

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

SAMFERDSEL

Havnevekst tvinger fre Både havnesjefen og styrelederen i Arendal Havn er sikre på at ny vei til havna på Eydehavn vil gi store ringvirkninger.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

I både fylkestinget i Aust-Agder og bystyret i Arendal er det vedtatt en intensjonsavtale om bygging av en ny vei fra Neskilen til havneanlegget på Eydehavn.

Prislappen er anslått til 80 ­millioner kroner og veien skal bygges for å avlaste hovedveien gjennom Eydehavn sentrum, som i dag er tungt belastet med tungtransport.

– Veien betyr veldig mye og det er et todelt ønske som ligger bak.

For det første kjører trafikken til havna gjennom Eydehavn sentrum og har et ulykkespotensiale som vi ikke kan leve med.

For det andre havnas vekst som binder sammen transportformer, forklarer Hvass.

Kraftig vekst

HAVNEAKTIVITET: Havnesjef Rune Hvass (t.v.) og styreleder i Arendal Havn, Jarl Steinar Odinsen (Ap) er ikke i tvil om at en ny vei til havna er helt nødvendig. I bakgrunnen ilandsettes brakker som skal transporters til E18-anlegget mellom Arendal og Tvedestrand.

Foto: Esben Holm Eskelund

Siden havnevirksomheten etter politisk vedtak ble flyttet ut av sentrumsområdet i 2008 har virksomheten på havna hatt en veldig vekst. Året 2015/2016 ble det skipet inn og ut 400 000 tonn gods over kaia i Tromøysund.

– Det tilsvarer nærmere 40 000 lastebiler om vi skulle fraktet alt på veien, sier havnesjefen.

Hvass forteller at fra 2018 vil godsfrakten totalt øke til et sted mellom 600 000 og 700 000 tonn og han anslår at 200 000 tonn skal ut fra havna med lastebiler. Det tilsvarer rundt 20 000 turer med tungtransport i tillegg til det eksisterende. Og det er utenkelig å transportere over det eksisterende veinettet gjennom Nesgata. Hvass sier jobben fremover handler om å få tilknyttet den kommende veien videre fra Neskilen og opp til nye E18 via Heftingdalen. Det er fornuftig, mener han, fordi nasjonal politikk går på at mer av transporten skal gå via sjø og bane fordi det koster mindre, er mer miljøvennlig, gir færre ulykker og mindre trafikkbelastning.

– Det må legges til rette for at slikt skal skje. Vi er et

omlastingssted og et viktig knutepunkt. Store deler av godset skal transporteres videre. Skal vi løfte regionen enda mer må veien komme raskt, mener Hvass.

Viktig for regionen

I 2006 lå Arendal Havn på sjuende­ plass over de største havnene på Sørlandet og på rundt 70.-plass på nasjonal basis. Både lokalt og nasjonalt har havna bykset oppover listen.

Hvass mener det er fordi havna ble flyttet og et dristig bystyre var med på å legge langsiktige planer før en ny vei var på plass og at det er et tydelig signal til aktører om at Arendal har et avklart forhold til havn og kan tilby langsiktighet.

– Heldigvis kom kaia først.

Arendal havn er definitivt nå den andre største havna på Agder, sier han.

Ifølge Hvass er havna på Eydehavn viktig for flere kommuner enn Arendal. Han trekker frem at både Åmli og Froland med skogdrift, Tvedestrand og innlandskommunene har et havnebehov Arendal havn bidrar sterkt til.

Asfaltverk på vei

I dag er det rundt 25 bedrifter og aktører som bruker havna på Eydehavn fast. Flere av dem er virksomheter med tung logistikk. Hvass trekker frem Bergene Holm AS, AT-Skog og Mesta som noen av dem.

Oljeservicenæringen er representert til tross for nedgangs­tidene, men flere aktører har lagerhaller på havneområdet.

Sjøteknologiselskapet Csub har 30 mann på havna. Virksomheten Norsk Skipsbrukt as holder til på havna og selger utstyr i bruktmarkedet blant annet for kvoteløse fiskefartøyer og flere selskaper er i gang med å etablere seg. Miljøkalk as er ett selskap som investerer mange hundre millioner kroner på kalkanlegg på Eydehavn. Skanska er i ferd med å etablere et asfaltverk på havna med investeringer i hundre­millionersklassen. Det skal etter planen være oppe i løpet av høsten.

– Paradoksalt kan ingen bygge vei uten havn. Det er store volumer som må inn over havn og vi er glade for å ha fått Skanska

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

11

em ny vei på lange kontrakter, sier Hvass.

Også lokale entreprenører engasjeres av havneforetaket i forbindelse med lessing og lossing av skip i stort monn.

Trafikksikkerhet

I bystyret i begynnelsen av februar tok Arbeiderpartiets bystyrerepresentant Arne Jenssen opp at det må gjøres noe for å få næringsarealer langs den kommende veien, men også med den eksisterende trafikksikkerheten. Mens Hvass mener havna har gjort mye for å bedre trafikksikkerheten gjennom Nesgata, blant annet med forhøyede fortauskanter og innsnevring av veibanen, mener Jenssen den er helt elendig og har en innstendig bønn til fylkeskommunen.

– Jeg håper inderlig fylket kan gjøre noe med dette.

Tungtransporten kommer bare til å øke og i tillegg kommer bygge­ prosessen med veien. Jeg sier bare som vi gjør der nede: hurra, la oss feire, men marsipankaken kan vente til veien ligger til E18, sa Jenssen.

Til Arendals Tidende sier Hvass at Nesgata vil bli ytterligere oppjustert for å gjøre veien enda mer sikker.

Næringsarealer

Havnesjefen mener nærings­ livet er opptatt av kostnader og er sikker på at regioner som kan tilby næringsarealer nær vei til havna vil vinne både i form av arbeidsplasser og verdiskap­ ning. Både han og styreleder Jarl Steinar Odinsen (Ap) ønsker

seg næringsarealer ved den nye veien opp til Neskilen og videre helt opp til nye E18. Noe som må avklares i første rekke er hvor langt opp på land havneforetaket skal bestemme før det kommer i konflikt med det kommunale eiendomsforetaket Arendal Eiendom KF når det kommer til næringsarealer.

– Jeg mener at det er havna som er best egnet siden det er kort vei. Det er viktig at bystyret gir oss den oppgaven. Det er egentlig på havna det skjer.

Arendal Eiendom KF har én kunde, Arendal kommune, mens vi har mange ulike aktører, sier Odinsen.

Styrelederen er veldig utålmodig rundt arbeidet med å få regulert vei helt opp til E18.

– Det er der den store bøygen ligger og vi har alle en viktig jobb å gjøre for å få veien, sier han.

Være tidlig på

Hvass og Odinsen mener næring­ sarealer må legges til rette for verksteder og lagerhaller nær til havna. Han mener transporten over en ny vei kan gi ring­ virkninger for mange aktører og kan skape arbeidsplasser. Hvass sier det er viktig å komme raskt i gang med regulering for å hanke inn næringsaktører. Det er nemlig ikke gjort i en hånd­ vending å få nye avtaler om etablering.

– Vi må ligge litt i forkant.

Tiden fra første kontakt til kon­ traktsfase er gjerne to til tre år, forklarer havnesjefen.

Odinsen mener både havnestyret og havnesjefen er foroverlent.

VEKST I SIKTE: Mens havneforetaket teller rundt ti personer vokser næringslivet rundt. I 2018 venter Odinsen og Hvass et sted mellom seks- og sju hundre tusen tonn gods over Arendal havn. Foto: Esben Holm Eskelund

– Hvass er både synlig og dyktig. Vi får ikke noe gratis, men jeg er veldig komfortabel med utviklingen og at bystyret er samarbeidsvillig, sier han.

Fremtidsrettet

Hvass er svært fornøyd med at da havna etablerte seg på Eydehavn ble det det lagt strøm under kaia.

Støttet av 15 millioner Enovakroner tar Arendal Havn sikte på å tilby landstrøm til samtlige skip fra 1. juli i år. I prinsippet skal alle skip kunne koble seg til, med unntak at skip som ikke er bygget for det og er avhengig av motorkraft. Hvass mener land­ strøm vil gjøre at flere aktører vil snuse på havna.

– Grønn landstrøm er vesentlig mye billigere og rederiene kan tjene penger på å skru av diesel­ motorene, lokker han.

Så var det plassen da. Det er ikke all verdens kaifront på Eydehavn og begrenset hvor mange som ligger til kai på fast basis for at det ikke skal gå utover den daglige driften.

– Vi ønsker oss mer kaifront.

Mellom Friisøya og Buøya er det plass til 1,5 kilometer kaifront og det kan bli aktuelt å søke om å få utvide, sier havnesjefen.

Tålmodige naboer

Havnesjefen og styrelederen er veldig opptatt av å få frem ros til

naboene til havna. Både dem på Tromøy, som av og til opplever støy, men først og fremst folk på Saltrød og Eydehavn.

– Folk der forstår industri og ønsker det velkommen. De har over 100 års industri i blodet og vi gjør vårt beste for å skjerme dem. Jeg er super-happy for at folk forstår at det ikke går an å drive havn uten litt støy. Vi er avhengige av goodwill fra gode, forståelsesfulle og krevende naboer, sier Hvass.

Styrelederen tilføyer at da Miljøkalk søkte om å få sette opp flere høye kalksiloer raste det ikke inn med protester. – Befolkningen på Eydehavn er veldig tålmodige, sier Odinsen.

12

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

SAMFERDSEL

Vil ha levende togtilbud lang Venstre jobber hardt for å fremme sitt forslag om ny kystjernbane mellom Gjerstad og Kristiansand med videre direktekobling både til øst og vest.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Agder Venstres førstekandidat til Stortinget, Petter N. Toldnæs, bor i Lillesand, likevel kjører han til Gjerstad for å ta toget til Oslo.

Det tregeste tilbudet

– Slik det er nå er det kjappere.

Men hvis det blir slik vi ønsker, så vil det i fremtiden bare ta 20 minutter med tog mellom Kristiansand og Arendal, og fra Arendal til Oslo vil det kun ta en time og femti minutter, sier førstekandidaten entusiastisk idet vi møter ham sammen med Arendal Venstres leder Lisbeth Haugmoen Handegard og valg­ kampleder Jacob Handegard i venteværelset på Arendal stasjon.

Det er ingen mennesker er å se verken på venterommet eller på togperrongen, og det er heller ingen tog er å se, bortsett fra et som står parkert på et sidespor.

– Det går kanskje ikke noe tog her lenger, spør Toldnæs undrende.

Fra Arendal stasjon går det tog til Oslo sju ganger daglig på en vanlig hverdag. Turen tar fire timer og tjueto minutter. Kjører du bil på samme strekning tar det cirka tre timer, og tar du buss bruker den cirka tre og en halv time. Per i dag er altså tog det tregeste tilbudet på denne strekningen.

– Det er veldig dumt, og det er jo fordi det brukes lokaltog opp til Nelaug, der det i tillegg kan bli venting før du kommer på sørlandsekspressen innover til Oslo. Det har skjedd veldig liten utvikling på togfronten de siste 20 åra, sier Toldnæs.

Bedre levekår

Visjonen til Venstre er å bygge ut hele kystlinja med ny kystjernbane med ekspresstog.

– Tog utkonkurrerer alle andre måter å reise på. Det er behagelig, du kan sitte og jobbe, se film og

DYTTE FREM TOGSAKER: Venstre jobber for kystjernbane i fremtiden, og mener det kan bidra til å knytte sammen regioner. F.v. Førstekandidat i Agder Venstre P

bevege deg fritt, i tillegg er det mer effektiv.t Det handler ikke bare om klima og miljø, det gir store muligheter til samkobling til de større byene som Oslo og Stavanger, og det binder også regionen mer sammen, sier Toldnæs.

Trekløveret fra Venstre mener at en kystjernbane er en god mulighet som vil gagne alle.

– Traseen skal gå der folk bor, i motsetning til slik det er i dag.

Det skal være enkelt og lett for folk å komme seg til og fra toget.

I dag er det tungvint når man

må helt opp til Nelaug, eller reise til Kristiansand eller Gjerstad som mange faktisk gjør, sier førstekandidaten.

De ønsker tre hovedstasjoner, en i Kristiansand, en i Arendal og på Brokelandsheia. Tangen i Kragerø ble i sommer løftet frem av Jernbanedirektoratet som det beste alternativet, men dette har vakt kraftige reaksjoner fra ord­ førerne øst i agder.

Førstekandidaten trekker fram fordelene ved å samkjøre Vestfoldbanen med

Sørlandsbanen, som han mener kan få stor betydning både for bolig og arbeidsmarkedet.

– Det kan være med på å løfte levekårene, og det blir lettere for folk å ta seg jobb lengre bort men likevel få kortere reisetid. Det gjelder også her i Agder. Tenk å kunne bo i Froland, og jobbe i Kristiansand når toget bare tar 20 minutter. Det blir en helt ny hverdag, sier han optimistisk.

Aktive flyruter

For å poengtere hvor viktig tog­ tilbudet er trekker Toldnæs fram flere eksempler der populære

flyruter er byttet ut med tog, fordi linjene er bygget ut og togene erstattet med høyekspress.

– Det blir stadig flere hurtigtog i Europa, og jeg kan nevne at i Spania er de fem mest trafikkerte flystrekningene nå byttet ut med togtrafikk. Det bør vi også få til i Norge, det er dette som er frem­ tidens løsning, sier han bestemt.

Verken han eller partifellene er i tvil; Med et godt og raskt togtilbud er de helt sikre på at folk vil velge tog fremfor noe annet.

– Når toget går tre ganger så fort som bilene, og du kan komme deg fra A til B på mye kortere tid,

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

gs hele kysten

Petter N. Toldnæs og leder av Arendal Venstre Lisbeth Haugmoen Handegard.

samtidig som det er mer behagelig og miljøvennlig, så er jeg ikke i tvil at det er det folk vil velge i fremtiden, sier han og får støtte fra de to andre.

– Dette er dessuten en kjempegod mulighet til å bedre kommunikasjonen mellom fylkene, både her i Agder men også i for eksempel Vestfold. Dessuten er det et godt miljømessig alternativ til både bil, fly og buss, supplerer Lisbeth Haugmoen Handegard.

Realistisk

På spørsmål om hvor realistisk de tre mener planen om ny kystjernbane er, er de ikke særlig bekymret for at det ikke skal bli noe av.

Foto: Linda Dyrholm

– Vi er overbevist om at dette er fremtiden. Mange i Kristelig Folkeparti støtter oss i dette, og stadige flere fra Høyre og Arbeiderpartiet ser at det er et godt alternativ og en god måte å binde landsdelene tettere sammen. Først må vi få på plass jernbanen, så får vi ta alt det andre etter hvert, sier han.

– Tidsperspektiv?

– Det er vanskelig å svare på. Først må koblingen mellom Gjerstad, Larvik, Vestfold- og Sørlandsbanen på plass, men om fem til ti år bør det være en realitet.

Det handler om å få en mer dynamisk og effektiv transportsektor og en vilje til å satse mer miljøvennlig, sier Toldnæs.

13

14

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

15

16

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

B O L IG U T V I K L I N G

Her bygges nye boliger Oversikten tar utgangspunkt i Arendal kommunes vedtatte reguleringsplaner, vi har satt en nedre grense på fire boenheter på prosjektene som er tatt med i oversikten. Vi har tatt med alle planer som er godkjent etter 1. januar 2015 i oversikten, i tillegg til store prosjekter som fortsatt er under bygging.

Kveldro – Solåsen Vedtatt: November 2016 Omfang: 18 boenheter fordelt på seks bygninger sammensatt av to- og firemannsboliger.

18

b o e n h et e r

Vedtatt: Juni 2016 Omfang: 11 utleiehytter og 13 tomter for frittliggende fritidsbebyggelse

Vedtatt: November 2016 Omfang: 5 eneboliger

Vedtatt: Oktober 2016 Omfang: 160 dekar som grenser mot Frolandsveien, Myra og Kringlemyr. Tomannsboliger, firemannsboliger, kjedehus og eneboliger.

160 dekar

Grødevigen hyttefelt - Hisøy Vedtatt: Oktober 2016 Omfang: 214 dekar og 24 hytter

Kuviga Vedtatt: I flere omganger, siste gang september 2016 Omfang: 21 leiligheter

Gamle skolevei – Rykene Vedtatt: September 2016 Omfang: 18-19 boenheter

Alveberget – Tromøy Vedtatt: September 2016 Omfang: 356 dekar med bygging av fritidsboliger

Skaveløkka – Tromøy Vedtatt: Juli 2016 Omfang: En firemannsbolig og en tomannsbolig

Skoghaven – Tromøy Vedtatt: Juni 2016 Omfang: 50 dekar med 46 frittliggende boenheter

Vedtatt: Juni 2016 Omfang: 30 boliger på 25 boligtomter, enkelte to og firemannsboliger

Sandå – Tromøy

Glibåsen – Rykene Seljåsen

Karishei boligområde - Tromøy

Strømsbusletta

80 dekar

Vedtatt: Juni 2016 Omfang: 80 dekar blandede funksjoner

Barbublokkene: Vedtatt: Juni 2016 Omfang: Tre blokker, 82 leiligheter

Øygarden – Stoa Vedtatt: Juni 2016 Omfang: 57 dekar, småhusbebyggelse og leilighetsbygg til sammen 70 boenheter

Romstølen Vest Vedtatt: Endring juni 2016, første gang 2013 Omfang: 72,3 dekar varierte boliger

Krøglevik – Tromøy Vedtatt: Mai 2016 Omfang: 98 dekar – hytter

98 dekar

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

Rønningen boligområde B1

Frivold – Torsbudalen

Vedtatt: Mai 2016 Omfang: Fire eneboliger

Vedtatt: November 2015 Omfang: 15-20 boenheter i småhusbebyggelse

Kirkeveien 137 – Hisøy

Flodda - Myra

Vedtatt: Første gang 2015, mindre endring 2016 Omfang: 30 dekar med 62 boenheter

Vedtatt: Oktober 2015 Omfang: 22 eneboliger

Kastellveien 30 og Feierheia 8 Vedtatt: Mars 2016 Omfang: Fire leiligheter i tillegg til å rive og ­gjenoppføre bolig på Kastellveien

Vedtatt: Første gang 2012, endring 2016 Omfang: 50 nye boenheter

Bratteklev Panorama Marisberg - Tromøy Vedtatt: November 2011 Omfang: 800 dekar, maks 500 boenheter

Vedtatt: Oktober 2015 Omfang: 40 boenheter i fire lave blokker

Hølen brygge Vedtatt: Første gang 2012, mindre endring i 2015 Omfang: 18 leiligheter i fire bygninger

Fagerli – Skarpnes

Vedtatt: Januar 2016 Omfang: Ombygging av eksisterende bebyggelse og fem boenheter

Nedenes park boligområde:

Blandalen 2 - Nyli Vedtatt: April 2015 Omfang: 21 leiligheter

98 dekar

Grandgården – Langbryggen 19 Vedtatt: Januar 2016 Omfang: Dagens bygg erstattes med fem etasjer, boligformål tillates i 2.-5. etasje, 4.-5. etasje er forbeholdt bolig

Gamle His skole Vedtatt: Januar 2016 Omfang: Den gamle skolen bygges om til inntil fem leiligheter

Bråten – Saltrød Vedtatt: Desember 2015 Omfang: To firemannsboliger

Nidelvåsen byggetrinn 5 Vedtatt: Desember 2015 Omfang: 112 boenheter, 75 dekar

St. Hansheia – Vollene Vedtatt: Mars 2015 Omfang: Bebyggelse rives og fire leiligheter settes opp

Skilsø båtbyggeri Vedtatt: Mars 2015 Omfang: 14 leiligheter

Eydehavn – Sam Eyde borettslag Vedtatt: Mars 2015 Omfang: 14 leiligheter

Vågsnes – Tromøy Bygging

Vedtatt: Februar 2015 Omfang: 25 boenheter

pågår

Broneset - Tromøy Vedtatt: 2014 Omfang: Noe bygging pågår fortsatt

Dybdalshei – Tromøy Vedtatt: Mai 2016 Omfang: 55 nye tomter, 36 ­flermannsboliger og 19 eneboliger

Kirsebær Allè – Hisøy Omfang: Syv eneboliger

Krøgenesåsen Omfang: 150 boliger Igangsetting 2018/2019

17

18

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

B O L IG U T V I K L I N G BOLIGMARKEDET:

– Det bygges for mye nytt Eiendomsmegler Tore Espeland er kritisk til at det bygges og planlegges nye boliger over en lav sko i Arendal.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

I 13 år har Espeland drevet som uavhengig megler gjennom Solgt Eiendom i Arendal. På kontoret løper han bort til datamaskinen og gjør et søk i eiendombasen på nettstedet Finn for å finne frem tall som han bruker til å underbygge at boligmarkedet i Arendal slett ikke er brennhett, slik man kan få inntrykk av at det er landet over gjennom landsdekkende medier.

– I dag er det 570 boliger til salgs i Arendal. Det er 1645 i Oslo. Det er tre ganger mer enn i Arendal og der bor det femten ganger flere mennesker. Her er det motsatt. Aust-Agder og Arendal har det tregeste boligmarkedet i hele landet. Her er det et overutbud, mens det i Oslo er mangel på boliger, sier han.

FOR MYE NYTT: Eiendomsmegler Tore Espeland i Solgt Eiendom i Arendal mener det bygges for mye boliger i kommunen.

Foto: Esben Holm Eskelund

mener Espeland at tallet på boliger burde ligger på rundt halvparten av det som er mulig å få kjøpt i dag.

– Det skulle egentlig vært 200 til 250 boliger til salgs i Arendal.

Jeg mener utbyggerne må vurdere markedet nøyere når de vurderer nye prosjekter, sier Espeland.

Espeland sier at gode eiendommer fortsatt selger godt i distriktet. Samtidig tror han ikke det blir færre bruktboliger til salgs lokalt om ett år, men han håper på en nedgang.

Billigsalg

Han mener myndighetenes stadig strengere krav til bankene som igjen må legge inn strengere krav til lånekundene er feil medisin.

Ifølge megleren er det riktige for hovedstadens del å legge til rette for mer utbygging, der presset for å få nye boliger er størst. I Arendal er det langt fra det samme presset på boligene og det ligger langt flere boliger for salg enn det markedet har lyst på, noe som igjen gir lavere priser. Det er naturligvis bra for kjøperen som kan velge og vrake, mens det slett ikke er god butikk for selgeren.

– Det er markedskreftene som rår. Det blir bygd for mye i Arendal. Det bygges over en lav sko, mener han.

Omsetningstakten i Arendal

Megleren mener utbyggings­ takten i kommunen vil være en hemsko for boligmarkedet i mange år fremover rett og slett fordi det bygges for mye nytt, mens brukte boliger blir liggende.

IKKE BRENNHETT: Eiendomsmegleren i Arendal mener boligmarkedet lokalt på ingen måte koker, slik som det gjør i Oslo.

Foto: Esben Holm Eskelund

Et grep han ser for seg som kunne få korken til å sprette hadde vært om kommunen markedsførte seg som en pensjonistkommune og fikk eldre mennesker fra andre steder i landet til å flytte hit.

sammenlignet med det brennhete markedet i Oslo mener han heller ikke er sammenlignbart. I Arendal mener han det er enkelt å få kjøpt en bolig til grei pris. Mens meglernes oppgave tidligere

– Hvis flere hadde oppdaget Arendal kunne det kanskje ha hjulpet. Mange pensjonister burde jo tenke på å flytte hit, for det er jo så flott her, sier han og legger til at det er kort vei til

handlet om å få oppdragene handler det etter hans mening nå å få solgt det som kommer inn.

Alt for mange

I et ideelt boligmarked i Arendal

flyplasser i vest og øst om sydentilværelsen om vinteren skulle lokke.

En balansegang

Cecilie Kaastrup Thorbjørnsen, leder i Huseiernes Landsforbund i Aust-Agder, synes det har vært en fornuftig og riktig bolig­ utbygging i kommunen. Hun peker på at Arendal kommune har netto befolkningsvekst, og at politikerne ønsker å styre den fremtidige veksten ved å fortette eksisterende bolig­områder langs det som er definert som kollektivknutepunkter, der transportetappene mellom arbeid, skole og barnehage blir korte.

– Kommunen vil trenge flere boliger på lang sikt, og etablering av nye boligområder vil være nødvendig. Det er mange spennende prosjekter på gang både på Hisøy og Tromøy, men det er klart at det er et metningspunkt i markedet, og at bygging av nye boliger kan gå utover bruktboligsalget, sier hun.

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

19

FORDELER OG ULEMPER: Cecilie Kaastrup Thorbjørnsen i Huseiernes Landsforbund i Aust-Agder har gode råd til både kjøpere av nye og brukte boliger.

Foto: Esben Holm Eskelund

TIPS

VED KJØP AV NY BOLIG:

FEIL PÅ NY BOLIG:

– Noen aktører går igjen

Cecilie Kaastrup Thor­ bjørnsen i Hus­ eiernes Lands­forbund i Aust-­Agder får stadig henvendelser fra fortvilte kjøpere av nybygde hus og leiligheter.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Når man velger å kjøpe ny bolig fremfor en som er brukt hender det at «barnesykdommer» melder seg. Ting man tenkte å slippe unna nettopp fordi boligen er nyoppført kan likevel oppstå. Thorbjørnsen

forteller at hun stadig vekk blir kontaktet boligkjøpere som opplever feil og mangler.

– Selv om en bolig er ny, er det ikke nødvendigvis problemfritt.

Det viser seg i mange tilfeller at den håndverksmessige utførelsen avviker fra regelverket, og mange henvender seg til oss fordi de har problemer med å få aksept for sin reklamasjon, sier Thorbjørnsen

Gode og dårlige

Hun mener utbyggere kan deles opp i to grupper. De dårlige følger dårlig opp i etterkant av at boligen står ferdig, mens de profesjonelle

utbyggerne ivaretar kjøperen også da.

– Jeg får stadig henvendelser fra kjøpere som har problemer av for­ skjellig karakter etter overtagelse av den nye boligen. Noen firmanavn går dessverre igjen og det synes jeg er synd, sier hun.

Hun viser til at bustad­­ opp­ føringsloven gjelder for kjøp av nye boliger.

– Dette er en av de viktigste for­ brukervernlovene vi har, og loven sørger for at du som forbruker ivaretas på en god måte. Utbygger må blant annet stille garanti for oppfyllelse av avtalen og garanti for

innbetaling av forskudd, sier hun.

–Nye hus bruker litt tid på å «sette» seg, men skjer det mer enn det som er forventet kan man ha krav på retting. Ettårs-befaring er viktig og følger direkte av loven, sier hun.

Hun oppfordrer utbyggerne til å tenke på omdømme, og sier at god oppfølging i etterkant av kjøpet vil gi positive ringvirkninger for utbyggerne ved god omtale og dermed også økt salg.

Thorbjørnsen har på oppfordring laget to oversikter med poenger som kan være verdt å ha med seg når en vurderer å kjøpe bolig, enten som ny eller i bruktmarkedet.

• Fast pris • Energiøkonomisk (Tek2017) • Lavere vedlikeholdskostnader • Bustadoppføringslova gir sterkt forbrukervern • Krav om ettårsbefaring • Dokumentavgift kun på tomten • Nye boligområder kan være byggeplass lenge

TIPS

VED KJØP AV BRUKT BOLIG:

• Lavere kvadratmeterpris • Ofte store tomter og god beliggenhet • Muligheter for egeninnsats • Ofte i etablerte områder med grøntareal og infrastruktur • Reguleres av avhendingsloven

sammen bygger vi fremtiden.

Veidekke Entreprenør AS veidekkeagder.no

20

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

21

22

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

B O L IG U T V I K L I N G

Nå bygges bybolige Politikere og byplanleggere i Arendal har i årevis lagt opp til at arendalitter skal bo i og rundt sentrum, nå er planene i ferd med å bli virkelighet.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Ti boligprosjekt står på trappene i Arendal sentrum i 2017, også rundt byen bygges boliger som aldri før.

Stor byggeaktivitet

Politikere og byplanleggere i Arendal ønsker boligbygging i og rundt sentrum, og etter at kommuneplanpolitikere har sagt ja og nei de siste årene er en rekke prosjekter sluppet gjennom nåløyet. Barbu er kanskje det mest synlige, og ikke minst det mest omdiskuterte prosjektet der tre blokker med 82 leiligheter er under ferdigstillelse. Også i Kuviga har det vært stor byggeaktivitet parallelt med Barbu. Her står nå et nytt leilighetskompleks ferdig med 21 leiligheter langs vannkanten.

I sentrum står flere prosjekter for tur, blant annet Grandgården på Langbryggen hvor det det er vedtatt at dagens bygg skal erstattes med fem etasjer, der fjerde og femte etasje er forbeholdt bolig. Går du over til den andre siden av byen, til Arendal Maritime hotell, er det enda et storstilt prosjekt på trappene. Ove Trøen, daglig leder i Sudrheimgruppen, har planer om å bygge ut leiligheter på hotellet.

Etter en omdøpning har hotellet fått navnet Bytage, der fastboende vil kunne benytte seg av hotellets fasiliteter som blant annet svømmebasseng, spa og treningssenter.

For å få dette til skal hele hotellet rives og bygges opp på nytt med en forventet ferdigstillelse i 2019.

Fortettingspotensial

Sjefsarkitekt og byplanlegger i Arendal kommune, Mike Fuller-Gee, jobber tett med bolig­ utvikling i Arendal. Han arbeider for bevissthet rundt at måten kommunen planlegger boligtilbud påvirker lokalsamfunnene.

– Det er viktig at kom­munen jobber med et felles mål for å bedre livskvaliteten for alle innbyggere, for å skape muligheter for trivsel,

SATSER: Ove Trøen satser på boliger i sentrum og selger leiligheter i hotellet.

Foto: Grete Husebø

BYNÆRT: Byplanlegger Mike Fuller-Gee ønsker flere boliger i sentrum og nær bydelssentrene.

Foto: Esben Holm Eskelund

inkludering, trygghet, mindre ensomhet og samtidig bidra til det grønne skiftet, sier han.

Hvor mange boliger som vil bli bygget i fremtiden mener han avhenger av befolkningsutvikling.

Han peker på at boligutbygging må ses i sammenheng med bedre utnyttelse av eksisterende infra­ struktur, tilgjengelighet, skole- og barnehagekapasitet og omsorgs­ tilbud. I tillegg kommer veier, vann og avløp.

– Kommunen kan, og bør påvirke bosettingen gjennom tilrettelegging av nye boliger og gjenbruk av eksisterende boliger.

I til­legg er det flere steder i Arendal et betydelig fortettingspotensial i nedslitte og ofte sentralt beliggende næringsområder, næringsbygg og parkeringsplasser, påpeker han.

20–44 år som blant annet omfatter familier med skolebarn blir nok mer beskjeden, sier han.

frivillige organisasjoner og direkte reklame.

Eldreproblematikk

I Arendal har boligbygging og byutvikling ifølge byplanleggeren de siste 20 åra ikke alltid støttet opp om skole- og oppvekstområdene.

– Vi har flere eksempler på utbygging langt fra skoler, men rettet mot barnefamilier som for eksempel utbyggingen på Nidelvåsen og Engene. Elevtallet ved Flosta skole, som er redusert med 40 prosent siste ti år, tyder på det samme. Vi har heller ikke lyktes med å tenke byutvikling i tilknytning til skolene fordi de stort sett ligger for seg selv uten andre offentlige bygg eller næringsvirksomhet i nærheten, påstår han.

Han mener mange innbyggere er stedbundne og ønsker å fortsette å bo i den delen av kommunen de bor i, men gjerne i annen boligform, som leilighet og bofellesskap, nær lokalsenter og knutepunkt.

– I Norge regner man at ideal­ avstand for flytting ligger mellom tre og fem kilometer, sier byplanleggeren.

Mange aleneboende

Ifølge Fuller-Gee er boligtilbudet og befolkningssammensetningen på kollisjonskurs i kommunen.

– Av totalt 21 300 boliger i

Arendal er kun 3 000 leiligheter.

Flere og flere bor alene, cirka 39 prosent er aleneboende, i tillegg er mange alene med barn, sier han.

Han mener at vi trenger flere lei­ ligheter i ulike størrelser og ulike botyper, der en bedre blanding av boligtyper er svært viktig.

– Det er mangel på leiligheter i sentrum og i lokalsentra. I Arendal er cirka 70 prosent av boligmassen brukte eneboliger. Dette er ikke i samsvar med befolkningens ønsker og behov, forklarer han.

Byplanleggeren mener planene som legges for fremtiden må fokusere på arealtilrettelegging for grupper som trenger et bo­­ kollektivtilbud, boliger av ulike størrelser, boliger tilpasset enslige og enslige alene med barn og eldre som er alene.

Mange eldre foretrekker fortsatt å bo der de alltid har bodd, uten at det er det mest hensiktsmessige med tanke på bevegelighet, fremkommelighet og tilretteleggelse. Følgen av dette kan være at eldre blir tidlig avhengige av tjenester fra familie og kommunen, kanskje fremskyndes også behovet for å flytte på et senter for heldøgns omsorg.

– Situasjonen kan bedres dersom innbyggerne, før de blir eldre og kanskje uføre, vurderer å flytte i en moderne, lun og lettstelt leilighet nær venner, familie og butikk, sier Fuller-Gee og mener at kommunen kan bidra på to måter:

Befolkningsutvikling og bolig­ utbygging vil ha store følger for skolekapasitet og omsorgstilbud.

Endringene i befolkningssammensetningen med stadig flere eldre må tas med i framtidig planlegging av hvilke boliger som bygges, hvor og til hvem.

– Arendal kommune vil i årene fremover oppleve en voldsom økning i både antallet eldre innbyggere og deres andel av totalbefolkningen. Antall innbyggere over 80 år vil trolig dobles innen 2035. Økningen i aldersgruppen

– For det første må vi sørge for at det finnes et tilbud av egnede leiligheter i sentrum og lokalsentrene. Det kan kommunen gjøre gjennom reguleringsplaner, dialog med utbyggere og samarbeid med Husbanken og det kommunale eiendomsforetaket. For det andre må kommunen stimulere de middel­aldrende og eldre, altså alle over 60 år, til å tenke over hva slags bolig de ønsker i den siste fasen av livet. Det kan vi gjøre gjennom å fremme dialog med denne gruppa i avisene, gjennom

Dårlig planlegging

Han trekker særlig fram at bolig­ tilbudet er et viktig virkemiddel for å trekke til seg nye innbyggere, og at Arendal trenger barnefamilier som kan bidra med ressurser til vekst og utvikling.

– Det er viktig å tilby spennende og attraktive boliger, det bidrar også til å styrke kommunens omdømme. Kvalitet på undervisning og skoleanlegg er viktig for familier som vurderer å flytte til en kommune. I fremtiden skal skolene kunne fungere som en viktig del av et lokalsamfunn og bidra til å styrke tilbudet i lokalsentrene med bruk

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

ene av skolebygg og uteplasser også utenom skoletiden, sier han.

Sunt boligmarked

Boligtilbudet påvirker hvilke innbyggere som velger å etablere seg, og hvor. Gode boliger skaper gode lokalsamfunn og byer. Jo bedre boligmarkedet fungerer, desto enklere kan boligbehovene imøtekommes på en økonomisk, rettferdig og miljøvennlig måte.

Fuller-Gee forklarer at i Arendal har det de siste årene vært et relativt sunt eneboligmarked sammenlignet med andre byer av lignende størrelse. Mange av dagens eneboliger ligger på «riktige» områder i kommunen, i nærhet av skoler og knutepunkt. Nye enebolig­ områder bør også plasseres med utgangspunkt i gangavstand til eksisterende skoler og knutepunkt, slår byplanleggeren fast.

– Hvor mange boliger du tror kommer til å bli bygget i fremtiden?

– Antall ferdigstilte boliger var i 2014 kun 173, men i 2015 var antallet 347, det vil si et snitt på 260 for disse to årene. Det innebærer at boligbyggingen de siste årene har vært tilstrekkelig for å dekke behovet og sikre befolkningsvekst. SSB sine anslag for befolkningsveksten de neste ti årene er at kommunens innbyggertall i 2026 vil være på 48343 – drøyt 4000 flere enn i dag. Tidligere har det vært anslått rundt 6000. Tar vi utgangspunkt i det antall boliger som har vært bygd til nå, kan vi gå ut i fra et gjennomsnittstall på 250 boliger per år. Behovet de neste ti år er da 2500 boliger, konkluderer han.

Dette er planene for prosjekter i Arendal sentrum 2017: 1 Grandgården

2

5 Sparebanken Sør

Kittelsbukt

3 KSH bygget

6 Torvet, Strandgaten (Doga)

4 Statens hus 7 Fløyheia

8 Maritim Hotell – Bytage 9 Jørgensen – Thommesengården 10 VGS, Lassens hage

23

24

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

B O L IG U T V I K L I N G

Dette er de største boligprosjekt

UTSIKTSTOMTER: Dybdalshei blir bygget med skjær­gårdsutsikt.

Foto: Norgeshus

Dybdalshei På Dybdalshei øst på Tromøy planlegges til sammen 55 nye boliger. 19 skal være eneboliger, mens 36 bo­­enheter skal bygges i flermannsboliger. Boligheltet har vært planlagt

i ti år og nå skisseres igangsetting så snart snøen letter.

– De første boligene skal være klare allerede i april.

I motsetning til mange andre har ikke vi delt opp i

byggetrinn, men bygger etter hvert som salga kommer inn.

Vi har tre signerte kontrakter nå, og bygger fortløpende, forteller Linda Terese Hansen i Norgesbygg.

500 boliger på Marisberg

GODT SALG: Sørmegleren forteller om stor interesse for boligfeltet. Illustrasjon: Sørbolig

54 enheter på Øygardåsen På Myra ligger feltet Øygarden eller eller Øygardåsen. Dette området er godkjent for utbygging av 70 boliger, men Rune Christensen i Sørbolig forteller at 54 boenheter ligger inne i planen nå. Det

blir eneboliger, flermannsboliger og lei­lighetsbygg.

De aller fleste av boligene er allerede solgt, kun en eneboligtomt og enkelte flermanns­ boliger gjenstår.

NYTT FELT: Ved den nye rundkjøringa på Tromøy bygges Marisberg.

Arkivfoto: Esben Holm Eskelund

En rundkjøring er på plass og arbeid med vei, vann og avløp er i gang på Marisberg, hvor eneboliger og flermannsboliger skal bygges.

Området er godkjent for inntil 500 bo­­ enheter og i det første byggetrinnet som inneholder 103 boliger skal ti prosent være husbankfinansierte.

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

25

tene i Arendal 82 leiligheter i Barbu

GODKJENT: Her er utbygging av nytt felt godkjent.

Skoghaven

SNART KLART: Barbublokkene skal stå ferdig i løpet av året.

Illustrasjon: Barbu brygge

Etter årevis med politisk splittelse og diskusjoner blant politikere i Arendal bystyre og naboer til tomtene, ble blokkene i Barbu en realitet.

De begynner nå å ta form. Bygget nærmest Kystverket, blokk A, skal stå klart innen utgangen av

Inntil 50 boenheter på Fagerli

Arkivfoto

I juni i fjor godtok politikerne i Arendal at inntil 46 frittliggende boenheter kan bygges ut på

Skoghaven. Filseth og Vågsnesselskapet Skoghaven Utvikling AS står bak planene.

Hauklitjenn hyttegrend

november, mens de to byggene nærmest byen, B1 og B2, skal stå klare allerede i april.

– I bygg A står syv av 32 lei­ ligheter igjen, mens i bygg B1 og B2 står kun seks leiligheter igjen, forteller Arild Aasen fra Dnb eiendom, som er megler for leilighetene.

På skarpnes ble det første gang godkjent utbygging av 50 bo­enheter i 2012.

Nylig fikk området sin egen barnehage og det bygges og selges fortsatt her.

Fine, høystandard utsiktstomter nær Gautefall til salgs. Nærhet til løyper, bakker, vann og flott natur. Solrikt.

Ta kontakt med Hans T. Gautefald; 908 48 724 eller eiendomsmegler Midgaard & Opthun; 35 98 99 30

26

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

SPAR

4.000,-

KAMPANJEN VARER T.O.M. LØRDAG 25. FEBRUAR 2017

Jøtul F 100 SE BP

NÅ 4.990,Veil. pris 8.990,-

SPAR

3.000,Scan 41-2

NÅ 13.990,Veil. pris 16.990,-

SPAR

3.000,Jøtul F 145 BP

NÅ 8.590,Veil. pris 11.590,-

SPAR

3.500,Jøtul F 134 BP

NÅ 10.990,Veil. pris 14.490,-

SPAR

3.000,-

Jøtul F 602 BP

NÅ 6.990,Veil. pris 9.990,-

Stoaveien 6, 4848 Arendal – Tlf. 416 19 311 post@ildstedetarendal.no – www.ildstedetagder.no

27

28

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

ARBEIDSLIV

2015

Arbeidsledighets­ utviklingen i Aust-Agder I januar 2017 var den nasjonale arbeidsledigheten på 3,2 prosent, mens arbeids­ledigheten i Aust-Agder ligger på 3,9 prosent. Arbeidsledigheten er høyest i Rogaland med 4,9 prosent, etterfulgt av Aust-­Agder og Vest-­Agder med 3,8 prosent. Tallene under oppgir antall som er helt arbeidsledige i Aust-Agder og er hentet fra NAV Aust-Agder

Januar

3,7 2135 personer

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

2016 Januar

Februar

Mars

April

Mai

4,7

4,5

4,3

3,8

3,6

2713 personer

2568 personer

2446 personer

2172 personer

2106 personer

Juni

Juli

August

3,7

4,2

3,9

2111 personer

2425 personer

2231 personer

September

Oktober

November

Desember

3,5

3,4

3,5

3,5

2034 personer

1974 personer

2001 personer

2015 personer

Januar

2017 3,9

2260 personer

29

30

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

ARBEIDSLIV

Oppfordrer arendalittene til å skape nye jobber Gjennom tre tiår har tradisjonelt sikre arbeidsplasser i landsdelen forsvunnet litt etter litt.

Både Nav Aust-Agder og Nav Arendal skisserer et arbeidsmarked i kraftig endring.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

I januar var ledigheten i Norge på 3,2 prosent, mens den for Aust-Agders del lå på 3,9 prosent av arbeidsstyrken. Ifølge avdelingsdirektør Øivind Svensen i Nav Aust-Agder er arbeidsledigheten i landet som helhet er på vei mot nivået den har ligget på i vårt fylke gjennom de sju siste årene, siden finanskrisen skyllet plastbåtindustrien på land.

– Ledigheten landet har nå, har Aust-Agder hatt siden 2009. Vi følger alltid konjunktursvingningene og følger industrien, men i vårt fylke slår det hardere ut, sier han.

10-årige sykluser

Svensen henter frem kunnskap om arbeidsmarkedet fra over tre tiår tilbake i tid når han forklarer hvorfor arbeidssøkere i Aust-Agder og Arendal opplever vanskelige tider. Ledigheten i fylket mener han alltid har hatt en sammenheng med globalisering.

Også effektivisering og automatisering hører med i bildet. Fordi fylket tradisjonelt har hatt mange virksomheter i eksportindustrien, til dels også sjøfart og teknologi, har regionen raskt blitt rammet i nedgangstider. Svensen trekker frem at effekten først de ti siste årene har gjort seg synlig ved at arbeidsplasser som er blitt borte

ikke er blitt erstattet når markedet har snudd igjen. Årene 1983, 1993 og 2003 trekkes frem som bunnår. Nedgangstider ble likevel raskt avløst av oppgang, men ved hver lavkonjunktur ble det skrelt bort noen arbeidsplasser på veien – På 1980-tallet fikk Aust-Agder høy arbeidsledighet for første gang siden andre verdenskrig. Det rammet særlig industri og til dels også sjøfart. Da gikk den globale etterspørselen ned og endel industri la ned, forklarer han.

På 80-tallet kunne sjøfolk med etterutdanning begynne i oljebransjen, på 90-tallet startet oppturen i IKT-bransjen og jobber ble skapt, men utover 2000-tallet ble mye av det som var bygget opp revet ned igjen. IKT-bobla sprakk tidlig på 2000-tallet og finanskrisen slo til for fullt mot slutten av tiåret.

Blant lokale virksomheter som ble hardt rammet i starten var teknologibedrifter som Ericsson, mot slutten ble bunnproppen dratt ut av plastbåtindustrien.

Færre nye jobber

– Før ledigheten begynte å øke har den alltid vært utrolig lav.

Mellom hver lavkonjunktur har det alltid vært lav arbeidsledighet fordi nedgangstidene har blitt relativt raskt avløst av oppgang, sier han.

I våre dager er det annerledes. Fra 2014 har pilene for oljenæringen pekt bare en vei, nedover. Færre investeringer og kraftig nedgang i oljeprisen har gitt dobbel negativ effekt, mener Svensen. Det har ført til at mange bedrifter har måttet senke kostnadene og i større grad automatisere og effektivisere. Samtidig har det offentlige kompensert med flere arbeidsplasser de siste åtte årene i fylket. Ifølge Svensen har det vært oppgang for helse- og

omsorg og undervisning. Skolene har fått flere lærere og helse- og omsorgssektoren har fått økning i antall helsearbeidere.

– Vi har ikke greid å skape vekst i industrien. Til en viss grad har fylket klart det i varehandel, kommunikasjon, reiseliv og bygg og anlegg, sier Svensen.

Han trekker frem blant annet industribedriften Nymo som et stort unntak. Virksomheten har sikret seg kontrakter og gir ringvirkninger for minst et par hundre andre arbeidsplasser.

Kompetanse

Mens politikere i Arendal roper til Oslo for å få staten til å flytte akademiske kompetansearbeidsplasser til kommunen, mener Svensen at fagarbeidere er kompetanse. Det er folk med fagbrev som vil bli etterspurt i fremtiden, både i helsevesenet og i bygg- og anleggsbransjen. Han trekker igjen frem Nymo som en kompetansebedrift som er avhengig av både dyktige ingeniører og fagkompetanse.

– En kompetansearbeidsplass kan også være fagarbeidere. Bygg og anlegg trenger også ingeniørtjenester og ny teknologi kan bli til den typen kompetansearbeidplasser over tid, sier han.

Svensen peker på blå sektor, utvikling av arbeidsplasser i den såkalte blå sektoren, vind, sjø og hav der mange av jobbene oppstår på grunn av endringer i eksisterende bransjer og folk med fagbakgrunn som starter opp.

Vridningen fra olje- og gassvirksomhet til grønn virksomhet og utvikling av ny teknologi har også behov for fagarbeidere.

– Mitt inntrykk er at folk som kommer fra oljebransjen har mye god vilje til omstilling og til å ten-

ke nytt. Å skape nye jobber er det vi trenger akkurat nå, sier han.

Mange gründere

Ved Nav Arendal opplever Nav-leder Geir Svendsen stor pågang fra folk uten arbeid som starter egne gründerprosjekter.

Støttet av blant annet dagpenger og arbeidsavklaringspenger kan personer som har en god idé få mulighet til å skape egne arbeidsplasser. Spesielt ettertraktet for både Nav og kommunens etablerersenter er idéer som på sikt kan gi arbeid til flere.

Ifølge Svendsen er det rundt 50 pågående gründerprosjekter i Arendal. Nav-lederen har tro på at flere vil bli noe av.

– Når det er et høyt volum blir noen av de realisert. Det er viktig for oss at det vil gi arbeidsplasser.

Det at vi har så mange prosjekter inne gir oss i Nav håp om at vi har en endringsvillig befolkning, sier han.

Begge de to Nav-lederne er enige om medisinen som må til for å bedre arbeidsmarkedet i regionen. Den ene resepten er at det må skapes nye arbeidsplasser, jobber som ikke finnes fra før og den andre er at folk starter på og fullfører fagutdanninger.

– Den lange trenden er at det er underskudd av faglærte i alle kategorier. Nav og fylkeskommunen samarbeider for at flere skal fullføre videregående skole. Det er et viktig oppdrag for begge etater, og særdeles viktig for samfunnet.

Før ble det sagt at fagbrev vil være avgjørende for å få jobb, nå sier vi at fagbrev er avgjørende for om du får beholde jobben, sier han.

Mer optimisme

Nav-lederen i Arendal var i fjor veldig bekymret for utviklingen i arbeidsmarkedet. Nå er de dystre

HAR OVERSIKT: Nav-leder Geir Svendsen

utsiktene snudd til optimisme hos han ettersom det ser lysere ut for flere bransjer.

– Bygg og anleggsbransjen går bra og det er en moderat økning i varehandelen. Gründerprosjektene er også lovende. Jeg var langt mer bekymret i starten av oljekrisen, men nå føler jeg det er mange elementer som peker i riktig retning, sier Geir Svendsen. Han trekker også frem at mottrekkene fra regjeringen med å tilføre penger som skal øremerkes kommunale rehabiliteringsprosjekter virker bra. Dette skaper økt aktivitet og demmer noe opp for arbeidsledigheten.

Arendals Tidende

i Arendal og avdelingsleder i Ă˜yvind Svensen (t.v.) i Nav Aust-Agder følger arbeidsmarkedet i fylket og kommunen tett.

Tirsdag 14. februar 2017

31

Foto: Esben Holm Eskelund

32

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

ARBEIDSLIV KOMMENTAR GRETE A. HUSEBØ | gah@arendalstidende.no

Krasjlanding i arbeidslivet Milenniumsbarna blir fortalt at de kan bli hva de vil, men når arbeids­ livet ikke trenger ­profesjonelle fotball­ spillere og ­ballerinaer kan fallhøyden bli stor.

3,9 prosent høres utrolig lite ut.

Det er så få at dersom det var snakk om et stortingsvalg had­ de man avskrevet det. For å bli ­representert på Norges storting må et parti ha fire prosent opp­ slutning. Likevel er det et enormt problem. Anslått å koste Norge rundt 35 milliarder kroner i året.

Arbeidsledighet rammet i januar 2 260 personer i fylket vårt og over 1000 mennesker i Arendal.

Årsaker til sjøs

Arbeidsledigheten i Arendal er høyere enn fylkesgjennomsnittet.

4,5 prosent står i dag uten jobb i vår kommune. Hvorfor det?

Mye av svaret finner vi i ­industrien. Båtproduksjon i Ar­ endal er nær sagt et tilbakelagt kapittel. Olja har ramma hardt.

Medieoppslag blandes sammen med ekspertuttalelser og noen man kjenner, eller en selv, mister jobben. Da skrus kranene igjen. Vi blir forsiktige med å bruke penger og det blir vanskeligere å drive en virksomhet. Sånn rammes vi alle sammen.

Øverste hylle

Med høy arbeidsledighet plasseres arbeidsgivere fra det s­ jarmerende Sørlandet midt i Midtøstens Mek­ka. De kan velge og vrake og ­plukke ut de aller best k­ valifiserte

kandidatene.

Rekrutterings­ firmaer blir satt på jobben og arbeids­søkere blir silt ut gjennom iq-tester som går påskekvissen en lang gang og personlighets­ analyser som går dypere enn de fleste ferdes til vanlig. Dagens arbeids­marked i Aust-Agder til­ later en ekstrem spissfindighet som helt sikkert sørger for at riktig person ender opp i jobbene som lyses ut. Den sørger imidlertid også for at erfaring i arbeidslivet snarere blir en selvfølge enn en kvalifikasjon.

Ungt problem

Arbeidskraftundersøkelsen til SSB viser at andelen unge i arbeid mellom 15 og 24 år sank med 1,3 prosent i fjor. I første kvartal lå arbeidsledigheten på 11,4 prosent i denne aldersgruppa. Det er de som enda ikke har fått innpass i arbeidslivet som rammes først når arbeidsledigheten stiger. De samme som enda ikke har hatt anledning til å etablere seg med huskjøp og bil. De samme som kanskje etter hvert skal starte en familie. Og de samme som enda ikke har hatt anledning til å opp­arbeide seg relevant arbeids­ erfaring.

Millenniumsbarna

I vrimmelet av lokale, nasjonale og internasjonale mediekanaler av det sosiale og originalet slaget er det sjelden undertegnede tar seg tid til å se en 15 minutter lang video. Jeg er imidlertid glad for at dattera til venninna mi for en stund siden viste seg å være en så stor skrikerunge at det tok lenger tid enn planagt å legge henne. Da ble det tid til å se et 15 minutter

langt klipp fra programmet IQ, eller Inside Quest hvor forfatter og foredragsholder Simon Sinek for­ teller om hvorfor det er ­vanskelig for såkalte «milennials» å passe inn i arbeidslivet. «Milennials» eller på bedre norsk millenniums­ barna, defineres som dem som er født på 80-tallet eller tidlig på 90-tallet. De som var ungdom under årtusenskiftet. Det er disse som gjør og skal gjøre sitt inntog på det norske arbeidsmarkedet nå, og ifølge Sinek er det mer enn manglende arbeidserfaring som gjør det vanskelig for dem å sikre relevante jobber.

Dobbeltunike

Barna som vokser opp i vårt ­samfunn i dag har alle muligheter foran seg, og det blir de minnet på fra starten. Foreldrene forteller hvordan de kan bli akkurat det de vil fordi de er fantastiske og unike.

Kanskje til og med dobbeltuni­ ke som en ikke ukjent verdens­ romsentusiast var så uheldig å mene for en tid tilbake. Problemet er bare at man kan ikke bli hva man vil. Du blir neppe en verden­ skjent ballerina om du sliter med koordinasjon. Jagerflypilot er ute­ lukket dersom du er fargeblind.

Og økonomi og ledelse er neppe veien å gå dersom du er redd for å heve stemmen i forsamlinger.

Sinek forteller hvordan barna som hele livet har blitt fortalt hvor fan­ tastiske de er og hvordan de kan få alt de ønsker seg, får et rent sjok­ kpreget møte med virkeligheten i arbeidslivet. De oppfattes som kravstore, narsissistiske, late og egoistiske når de oppdager at hver dag på jobb ikke er en fest og at

man noen ganger må stå midt i tunge tak.

For de færreste arbeidsplasser har kontorlandskapet pyntet med fargerike sakkosekker sånn man har sett i filmer om Facebook og Google. Det er ikke alltid du kan la motivasjonen styre arbeids­dagen og komme og gå som du vil. Og du er ikke mislykket bare fordi du ikke har forandret verden åtte måneder etter at du var ferdig på økonomi og ledelse. En av verdens beste studielånsordninger og et moderne syn på likestilling gjør ganske riktig at norske barn har mange muligheter, men mulighe­ tene er ikke uendelige og de kom­ mer med en pris.

For hva skjer når du hele livet har blitt fortalt at du er fantastisk, og når foreldre som har prøvd å skjerme deg mot vanskelige utfordringer plutselig må slippe taket? Sinek bruker som eksem­ pel at noen barn har opplevd at foreldre krangler med læreren og sørger for at barnet får topp­ karakter i alle fag, eller at man får medaljer for å delta, selv om man er dårligst. Han setter det i sammenheng med ­psykisk helse som blir et stadig større problem for barn, ungdommer og unge voksne.

Folkehelseinstituttet opplyser i en artikkel publisert i 2015 at opp til 20 prosent av barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst og depresjon. Hos omtrent åtte prosent skal problemene være så store at de kategoriseres som en psykisk lidelse.

Drømmer og realiteter

Til tross for at Aust-Agder sliter

med landets nest høyeste arbeids­ ledighetstall mener lokale NAVledere det er grunn for en f­ orsiktig optimisme. De trekker frem at varehandel, kommunikasjon, reiseliv og bygg og anlegg er bransjer hvor det skapes lokale arbeidsplasser, men sier det er i fagutdanningene fremtidens sikre jobber ligger.

I Norge kommer vi i 2030 til å trenge dyktige kunstnere, tydelige ledere og profesjonelle fotball­ spillere, men vi kommer trolig til å mangle over 40 000 helsefag­ arbeidere.

Arendals Tidende

Buss-Fly-Cruise

Tirsdag 14. februar 2017

CALIFORNIA ISLAND 15.-20.april Kr. 9590,-

Påsketur til spennende Påsketur sagaøya

Warszawa 10.-14.april Kr. 5995,-

HELSINGFORS Riga & Tallinn 10.-16.april Kr. 7990,-

Påsketur

Blomstringstur til

Overnatting, transport, mat, reiseleder, opplevelser & nye reisevenner inkludert!

18.-24.april Kr. 8890,-

www.dagaasbo.no

37 15 70 31

13.-17.august Kr. 7995,-

Sorrento Amalfi Capri BERLIN med

og

3.-10.april Kr. 9390,-

Den Italienske

Blomsterriviera 7.-12.mai Kr. 6890,-

Cruise Middelhavet

Holland Menorca-Sardinia-Malta-Sicilia

Gjensynstreff Skottland med Frederikshavn & Skagen Military Tattoo 12.-14.mars Kr. 1590,Sjarmerende

Grand Canyon & Las Vegas 21.mars-1.april Kr. 23990,-

Vårtur til historiske

26.-30.april Kr. 5890,-

Vårtur til vakre

Toscana 29.april-6.mai Kr. 8190,-

4 fantastiske øyer

5.-13.mai Kr. 10990,-

Idylliske

Flor & Fjære med Stavanger

23.-25.mai & 29.-31.mai Kr. 3090,-

BORNHOLM med St. Hans feiring 21.-25. juni Kr. 7390,-

Møt våren ved vakre

Provence GARDASJØEN 7.-11.mai Kr. 5950,30.april-5.mai Kr. 7590,Vårtur Albir Costa Blanca

4.-14.mai Kr. 9490,-

Madrid og Guggenheims Bilbao 9.-16.mai Kr. 10590,-

Sjarmerende Costa Brava

33

BLÅTUR 4.-8.juni Kr. 6490,Sommer i

Vilnius 5.-9.juli Kr. 5590,-

Nattopera

Verona

AIDA 19.-23.august Kr. 6995,-

Trondheim & Røros

Spelet Elden Barcelona med 19.-26.mai Kr. 7890,1.-5.august Kr. 5990,-

med

Vinfestival i

Rhindalen

29.aug-4.sept. Kr. 8290,-

St. Petersburg

Storslåtte

6.-12.august Kr. 8390,-

34

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

35

36

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

ARBEIDSLIV

Slik så 2016 ut for virksomheter i Arendal:

263

99

nye enkeltpersonforetak ble ­registrert i Arendal i 2016

bedrifter gikk konkurs i Arendal i 2016

3,5

2260

prosent av arbeidsstyrken i Aust-Agder var registrert arbeids­ledige i desember, fylket har landets nest høyeste tall

personer var registrert arbeidsledige i Aust-Agder i januar 2017.

190

94

nye aksjeselskap ble registrert i Arendal i 2016

har fått innvilget dagpengestøtte fra NAV mens de etablerer sin egen virksomhet i 2016

48

43

fikk innvilget dagpengestøtte fra NAV mens de etablerte sin egen virksomhet i 2015

fikk innvilget dagpengestøtte fra NAV mens de etablerte sin egen virksomhet i 2014

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

Vilkår for å motta dag­penger mens man ­etablerer egen virksomhet:

1 2 3 4 5 6

Etableringen må antas å føre til at du kan forsørge deg selv.

Virksomheten må være ny.

Loven stiller som absolutt krav at virksomheten er din «egen».

Det innebærer at virksomheten enten må være et enkeltper­ sonforetak, eller er et selskap hvor du eier flere enn halvparten av aksjene eller andelene Virksomheten skal etableres og drives i Norge.

Virksomheten må være meldt inn i de nødvendige offentlige registrene. Dette må dokumenteres før andre fase (opp­ startsfasen).

Du må innhente en næringsfaglig vurdering av etablerings­ planene fra en instans NAV har godkjent.

NAV dekker ikke utgiftene til dette.

37

38

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

ARBEIDSLIV SATSER: T.v. Glenn Frode Bjørgan og Geir Langemyr t.h. har satset på næringsdrift i et hardt marked.

Satnings­­­viljen Til tross for at arbeidsledigheten er blant landets høyeste og ­oljekrisa preger markedet satser store og små aktører i Arendal.

GRETE A. HUSEBØ | gah@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

Ønskereprise: Denne artikkelen sto første gang på trykk i Arendals Tidende HELG 13 januar, men trykkes på nytt i sammen­ heng med fokus på utvikling og nyskapning.

Vil du lese flere dyptgående r­ eportasjer om det som rører seg i Arendal? Send «JA» til 40404250 og bli abonnent for kun 600 kroner i året.

XXL, Rusta og Jula planlegger åpning av store varehus på Stoa. 190 nye aksjeselskap og 263 enkeltpersonforetak ble grunnlagt i Arendal i fjor. Til tross for at oljekrisa bringer Aust-Agder opp til andreplass på statistikken over landets høyeste arbeidsledighet er aktører villige til å satse i Arendal.

Satset

Bak en blå dør i et stort kontor på Industritoppen på Stoa sitter to menn ved hver sin pult.

Geir Langemyr og Glenn Frode Bjørgan hadde flere år som venner, kolleger og studie­kamerater bak seg da de bestemte at de ville starte opp sitt eget selskap. Nå har de satset oppsparte penger, tid og krefter på å realisere drømmen om Netto elektro.

– Vi gikk på fagskolen sammen jeg og han

der, sier Glenn og kikker bort på kompisen som er blitt forretningspartner etter at de bestemte seg for å skape sin egen arbeidsplass.

De har leid kontorer på Industritoppen og inn­ redet med møtepult, arbeids­stasjoner, lager og en uunnværlig kaffemaskin. Sammen med en tredje samarbeidspartner arbeider de nå i et selskap som startet med en skoleoppgave.

– På slutten av skolen hadde vi to, sammen med to andre, et hoved­prosjekt hvor vi skulle prosjektere et stort næringsbygg. Vi skulle være både rådgivende konsulenter og utførende firma. Så da lagde vi et fiktivt konsulentfirma og et elektrikerfirma, og da fant vi på navnet Netto Elektro. Etter at vi var ferdige med fagskolen tok vi ett år med elektroinstallatørpapirene sånn at vi kan drive selv. Når vi senere bestemte oss for å starte opp sammen tenkte vi at hvorfor ikke kalle bedriften Netto Elektro, det hadde

vi jo allerede hatt mye moro med på fagskolen, smiler Glenn.

I litt over et halvt år satt Glenn og Geir sammen på kveldstid og planla før drømmen ble virkelighet i august i fjor. Etter hvert fikk de også Cato Larsen med på laget, for at de skulle sikre seg kompetanse innen både vanlig elektro­ installasjon, alarmer, kameraovervåkning og installasjoner til telefon og data. De tok kurs på Etablerersenteret på Kunnskapshavna innen markedsføring, juss og økonomi. På dagtid hadde Geir fortsatt sin faste jobb, og han forteller at det var krevende på flere vis.

– Vi kommer alle tre fra Caverion, så jeg jobbet jo i konkurrerende virksomhet. Arbeidsgiverens syns vel ikke det var det greieste, men de hadde forståelse og vi prater greit sammen i dag.

39

40

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

ARBEIDSLIV På kveldstid var det rett hjem og p­ lanlegge, så det var tungt og en lang vei å gå, sier Geir.

Leker med lego

Noen tusen meter unna, ved Dampen, i et kontor fullt av demonterte data­maskiner og skruer sitter en annen mann som har bestemt seg for å satse på å bli sin egen arbeidsgiver. Joachim Ottersland oppdaget raskt at det ikke er flust av lokale verksted for PC-er, mobiler, TV-er og andre elektriske dibbedutter da han lette etter ny jobb etter å ha vært ansatt på Expert i ti år.

– Helt fra jeg var liten guttunge var jeg med min far og mekket på kasse-tver på Bergemoen. Så elektronikk har jeg fått inn med teskje, og jeg syntes det er utrolig gøy å holde på med r­ eparasjoner, forteller han før han byr på en kaffe fra kaffemaskinen som er et u­­­unngåelig tilskudd på ethvert kontor, stort som lite.

– For meg er dette som å holde på med lego, gliser han.

Gründerhjelp

Da Joachim begynte å undersøke mulig­ hetene for å få jobb på et verktsted for elektronikk så han raskt at det ikke var mange, kun ett stort firma var aktuelt.

Løsningen ble å benytte seg av et tilbud NAV gir mennesker som ønsker å starte opp sin egen arbeidsplass. Ved å presentere en godkjent forretningsplan og en skisse til budsjett kan man få godkjenning for å fortsette å få dagpenger i en periode hvor man planlegger sin egen bedrift.

Etter at oljemarkedet har stagnert de siste årene har antall brukere av tilbudet ­eksplodert, fra 43 aust-egder i 2014, til 94 personer i 2016.

– Veldig mange klager på NAV, men jeg syns ikke det er rett på den biten. Jeg fikk veldig god hjelp med en gang, de ville heller la meg gjøre noe enn at jeg skulle bli gående arbeidsledig, forteller Joachim.

Blytungt

Til tross for at han på mange måter fikk drømmetilbudet da han skulle starte opp sin egen jobb, har de siste to og et halvt årene vært tunge. Han takker venner, familie og en ekstremt raus utleier for at han har klart å holde dørene åpne. Han har tatt ut 20 000 kroner i lønn i løpet av to år og sliter med å få omsetnings­tallene opp.

– Jeg møtte en vegg i høst. Jeg fikk noen regninger som ikke var helt beregnet. Da var det tungt. De jeg leier av var veldig greie og ga meg fire måneders gratis leie så jeg fikk hodet over vannet. Da var det helt på nippet til at jeg gav opp, for jeg er ikke villig til å ta opp lån i banken for å holde dørene åpne, sier han.

I åpningsåret 2015 omsatte Joachim for 106 000 kroner, og i fjor var tallet økt til 530 000 kroner. Summene er fortsatt for små til at han kan ta ut lønn, men etter knekken i høst er han ved godt nok mot til å fortsette å satse.

BYGGEKLOSSER: Selv om det er tungt å starte for seg selv kan det meste holdes ut når man elsker det man driver med, mener Joachim.

– Noen ganger er jeg så trøtt at jeg ikke vet hvor jeg er, men sånn er det. Det er tungt, men det er annerledes når jeg synes det er gøy, sier han.

Og at Joachim koser seg på jobb er det liten tvil om. Han forteller at han hjelper alt fra folk som har ødelagt PC-en og mistet familiebildene, til folk som ikke forstår hvilken knapp de skal trykke på for å få opp TV-signalet og folk som sliter med at PC-en er blitt ubrukelig treg.

– Vi lever i et bruk- og kast-samfunn, men det er ikke bare bruk og kast heller.

Det meste kan fikses, og blir det så dyrt å fikse at det ikke er noen vits i gir jeg beskjed om det, sier han.

Blir kreative

Inge Juul-Petersen er daglig leder på Etablerersenteret på Kunnskapshavna i Barbu. Han tar imot dem som vil etablere egen virksomhet samtidig som de mottar dagpenger, sånn Joachim gjorde.

Ifølge ham er det særlig folk som er arbeids­ledige etter å mistet jobben i olje­ bransjen som søker om tilbudet.

– Det vi merker er at de som har mistet jobben blant annet i oljebransjen kommer til oss. Det kan du se på forskjellige måter, men vi prøver å vinkle det sånn at det har åpnet seg et tidsvindu som gjør at de kan realisere tanker de har hatt. Med støtte i å beholde dagpengene kan de bruke tid på å jobbe frem ideen et stykke lenger og se om det er realistisk. Vi har rådgivere som snakker med dem og tilbyr kurs i juss, økonomi og markedsføring, forteller han.

– Gjør ikke oljekrisa og usikker økonomi at det blir mer risikabelt å starte opp noe, og skremmer ikke det folk?

– Det at de ikke har jobb, men stor

arbeids­kapasitet gjør at de må bruke kreftene på noe fornuftig Det er ­selvfølgelig jobbsøking, men i tillegg kan de kanskje realisere noen tanker de har hatt. Folk blir kreative, og det skal de være. For eksempel kan det hende at noen har mye spesialkompetanse, men så mister de jobben fordi bedriften ikke har mulighet til å sitte med all den k­ ompetansen, da kan de kanskje leie inn sin kompetanse til fire forskjellige bedrifter som konsulenter. Det er mange forskjellige ideer, sier han.

– Aldri trodd

Det nyoppstartede elektrikerfirmaet på Stoa benyttet seg også av byens gründersenter før åpning. De tok kurs og fikk råd. Likevel krevde planleggingsfasen mye.

Glenn forteller at mange god­kjenninger og mye papirarbeid måtte på plass, og at det i elektrikerbransjen er særlig strenge krav til dokumentasjon og autorisasjoner.

– Vi hadde aldri vært gjennom det før, så vi gikk sikkert mange feile veier. Skulle vi gjort det igjen kunne vi sikkert halvert tidsforbruket. Det er litt byråkratisk å dra i gang egen virksomhet innen elektro, særlig å få de godkjenningene som skal til for å kunne kontrollere elanlegg var krevende, sier han.

Og nå som de først er i gang, merker de at heller ikke den neste tiden skal bli enkel.

– I fjor gikk det faktisk nokså bra, vi fikk en del oppdrag av venner, kjente, familie, gjennom jungeltelegrafen og fra helt ukjente som tok kontakt. Nå er vi usikre på januar, og noe særlig lenger enn det vil vi ikke se. Vi er optimister, men det er tungt å komme inn på markedet, sier Geir.

– Vi visste at det skulle være vanskelig, men at det er så vanskelig som vi ser i dag

SUPPORT: Behovene for dem som oppsøker Ottersland

hadde vi ikke trodd. Vi trodde det skulle løsne litt mer og at vi hadde fått litt mer henvendelser eller kommet inn hos noen større virksomheter, legger Glenn til.

«Drittjobbene»

De to elektrikerne er etterutdannet med fagskole og de har i tillegg tatt installatør­ prøven slik at de har lov til å drive eget firma. I ett lite selskap finnes det imidlertid ingen å delegere til, og på tross av høy utdanning må de ut til bedrifter og banke dører for å bli kjent og ta store og små opp­ drag for å sikre inntektene, i motsetning til hva de trolig kunne gjort som ansatte i et større firma.

– Det vi har sett er at å bli kjent i markedet, og å komme inn hos aktører som er på markedet i dag, er vanskelig. De fleste har sine folk og hvis de er fornøyde så bruker de dem fortsatt. Vi har vært rundt hos næring og industri og presentert oss og fortalt at vi er nye i markedet. Vi deler ut visittkort, telefonnummer og sånt. Vi håper det skal bære frukter etter hvert, men det har ikke vært så mye enda. Det

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

41

Ønske­ reprise

er mange. Noen skjønner ikke hvordan fjernsynet skurs på, mens andre har trege datamaskiner.

er ikke nok til at vi kan leve av det, forteller Geir.

Drift til å drive

I løpet av et par år håper de å vokse så mye at driften kan lønne seg, at de kan ansette en lærling eller to, og kanskje også en ordinær elektriker. Etter fem måneders

drift venter de spent på fasiten hva det økonomiske resultatet angår.

– Vi har hatt positiv stigning hele veien, men vi har også hatt mye kostnader i lovpålagt utstyr vi må ha i oppstarten. Oversikten fra regnskapsføreren har vi ikke fått enda, så vi vet ikke om vi har gått på en skikkelig smell eller om det er pluss i kassa, sier Glenn.

Felles for både elektrikerne på Stoa og reparatøren på Dampen er en ting: De har godt humør, mange utfordringer og et klart svar på hvorfor de har tatt sjansen.

– Som elektrikere liker vi å leve i spenning, ler Geir og fortsetter: – Det er moro å være sin egen herre og

kunne drive sin egen bedrift. Skape noe.

Det er mye av grunnen til at vi tør å satse.

– Det er en frihet å starte opp for seg selv. De dagene det er tungt må du bare bite i det sure eplet og komme deg på jobb, jeg tar ting litt som de kommer og for min del har nok det vært en god egenskap, avslutter reparatøren på Dampen.

42

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

VI TAR DEG GJERNE MED GJENNOM HELE PROSESSEN MED DITT BOLIGSALG. HVIS DU ØNSKER DET DA?

Mitt Boligsalg synliggjør hele prosessen med ditt boligsalg fra start til boligen er solgt. Appen gir deg statistikk på eksponert målgruppe, markedsføring, boligens nabolag og du kan virtuelt se interessen for boligen. Budrunden kan følges «live».

Et optimalt samarbeid med felles mål - høyest mulig salgssum for din bolig.

www.privatmegleren.no/mittboligsalg

Tlf 46 90 90 00 • arendal@privatmegleren.no Peder Thomassonsgt. 7, 4836 Arendal www.privatmegleren.no/arendal

NÆRING

- Verdiskaping i sør

NESTE UTGIVELSE mars 2017

Bestill plass nå

(Begrenset plass)

Til ledere i 5000 private og offentlige virksomheter i Aust-Agder

Deadline 1. mars

Vil du være med å bidra i neste magasin? Kontakt oss: Odd Bjørn Jensen: 40 40 42 50 | obj@tvende.no

Wenche Eriksen: 410 20 737 | wme@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

43

44

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

HANDEL- OG NÆRINGSUTVIKLING

Her skapes næring: Heftingsdalen • Vedtatt • 600 dekar vest for renovasjonsanlegget • Nærings og renovasjonsområder

1 Fløyheia

Strømsbusletta • Vedtatt • Ønske om en ny bydel med blandede funksjoner • 80 dekar

Stoa • Vedtatt • To nye næringsbygg • Store aktører under etablering

2

3

4

• Under planlegging • Ønske om bolig, kontor, næring og offentlig allmennyttig tjenesteyting. I tillegg er det ønske om grøntområder nær byen.

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

1

42

3 5

His brygge

5

• Under planlegging • Ønske om å utvide næringsvirksomheten som allerede er knyttet til Kokkeplassen og Hjemme hos Wenche

45

46

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

HANDEL- OG NÆRINGSUTVIKLING

Nyskaping på Heftingsdalen

I forbindelse med ny E18 har Arendal kommune en målsetning om å videreutvikle Heftingsdalen til et moderne næringsområde.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

600 dekar vest for renovasjons­ anlegget er vedtatt til bruk for næringsområde. Hvem vil drive virksomhet så nær søppelanleg­ get, og hva slags arbeidsplasser kan skapes her?

Kommune i vekst

Asplan Viak har utarbeidet areal­

kart og planbeskrivelse over hvordan området best mulig kan benyttes. Forslag til områdeplan ble vedtatt bystyret i Arendal i 2015 med bakgrunn i at Arendal kommune er en vekstkommune som vil satse på å kunne tilby næringslivet arealer.

– Vi vil bidra til opparbeiding av infrastruktur og utvikling av næringsareal med ulike kvaliteter og lokalisering i hele kommunen, og vår hovedmålsetting er vilje til vekst, miljø og verdiskapning, står det i saksdokumentet.

Planstatus

Vest for Heftigdalen er det avsatt område for deponi av steinmasser

Illustrasjon: Asplan Viak

fra veianlegget. Dette og tillig­ gende områder er foreslått som næringsarealer, der renovasjons­ anleggets areal inngår i planen.

het. Spørsmålet er om søppel­ området Heftingdalen vil bidra til at mange ikke ønsker å etablere seg i området.

Flere i jobb

Ulik aktivitet

Arbeidsledigheten i Arendal er svært høy, og alle prosjekter som kan bidra til å skape nye arbeids­ plasser ønskes velkommen.

Næringsprosjektet på Heftings­ dalen er et av prosjektene som på sikt kan bety at flere arendalitter får jobb, både under prosjekt­ utbyggelsen og med nye aktører i det nyskapende nærings­området.

Med den nye veien tett opp mot arealene vil området være attraktivt og gunstig i beliggen­

Daglig leder i Arendal Eien­ dom KF, Øystein Sangvik, tror ikke søppelanlegget til Agder Renovasjon vil skape særlig utfordringer for næringsdrift i området.

– Vi tror ikke at det vil være problemer med lukt i dette om­ rådet selv om det ligger direkte i tilknytning til anlegget til Agder renovasjon, sier han.

«Heftingsdalen Næringspark»

utgjør om lag 300 mål og ligger direkte ved den nye veitraseen for E18.

– Området blir frigitt for næringsformål i 2020-2021, ett år etter at den nye veien skal være ferdigstilt, forteller Sangvik.

På spørsmål om hvem han ser for seg at skal å drive næringsvirk­ somhet i området, mener han det er et stort spekter å ta av.

– Slik sett vil det være mye ulik aktivitet som kan tenkes lagt til området. Det er likevel virksom­ heter som vil ha vesentlig nytte av kommunikasjon direkte ved hovedvei, aktivitet som trenger mye areal og virksomheter som

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

47

Daglig leder i Arendal kommunale eiendomsforetak Øystein Sangvik.

erfaringsmessig ikke bør ligge ved detaljhandel som passer best her. Det kan bli en deling mellom dette området og Stoa-området hvor detaljhandel passer best på Stoa. Uansett vil det være avhengig av hvilke firma som er interessert i å etablere seg her og som dermed kjøper næringstomt, sier han.

ABC

I planbeskrivelsens vurdering av områdestatus på Heftingsdalen står det at området vil komplementere eksisterende og fremtidige næringsarealer i Aren­ dal kommune. Agderparken, eller Stoa, som er kommunens største næringsområde ligger i kort avstand fra sentrum og består hovedsakelig av handels­ rettet virksomhet med middels til høy besøksfrekvens, og middels god kollektivdekning, noe som ifølge beskrivelsen tilsvarer en klassisk «B-lokalitet» etter «ABC-prinsippet».

Prinsippet handler om områder med relativt god kollektivbetjening og biltilgjengelighet samt god tilgjengelighet for gående og syklende, bydelssentra og om-

PLANLAGT: Oversiktsbilde med nytt E18-kryss, ny Krøgenesvei og Heftingsdalen til høyre.

råder langs kollektivaksen og mindre utstrekning enn A-områder, som er typisk sentrums­ områder.

Arendal kommune jobber med å utvide Agderparken, med ønske om å legge til rette for ytterlige-

re handelsnæringer samt lettere håndverks- og produksjonsbedrifter. Slike bedrifter er ofte rettet mot et privatmarked og bør ligge i kort avstand fra befolkningsområdene og være lett tilgjengelige.

Ifølge planforslaget vil Heftingsdalen tilsvare en «C-lokalitet»,

• Natursteinsmurer • Belegningsstein • Fasaderenovering • Betongarbeid • Skifer • Fliser • Graving • Sprengning • Massetransport • Rivningsarbeid • Asbestsanering

FASTE PRISER - TLF. 911 17 859

som innebærer at området har lav kollektivbetjening og god bil­ tilgjengelighet, nærhet til hovedveg og god plass.

Området skal legges til redde for at såkalte bedriftsrettede næringer med lav besøksfrekvens kan

Illustrasjon: Asplan Viak

etableres på fremtidens nærings­ park på Heftingsdalen.

Fra 2020 kan vi bedrifter etablre seg på Heftingsdalen, og fremtiden vil vise hvem og hvilke bedrifter som kommer til å satser i området.

48

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

49

50

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

HANDEL- OG NÆRINGSUTVIKLING

Handelssenteret Stoa vokser kraftig Flere tusen nye kvadratmeter handelog nærings­ areal er under bygging. Flere kjente vare­huskjeder er på vei til arendalittenes handels­ mekka.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Både øst og vest på Stoa er det hektisk byggeaktivitet. På Stoa vest, i forbindelse med bygnin­ gen som i dag huser blant annet Biltema, Megaflis og Europris bygges det for tiden et tilbygg til den eksisterende bygningen. Her skal Finansgruppen Eiendom, som utvikler eiendomsmassen på Stoa vest på vegne av eierne, britiske Tristan Capital Partners og Nordica, sette opp et tilbygg over tre etasjer. Ifølge rammetil­ latelsen Arendal kommune ga i fjor høst, skal tilbygget inneholde seks forretningslokaler som hver for seg er på over 2 000 kvadrat­ meter. Deler av den eksisteren­ de bygningskroppen blir revet, og bygget som huset Vianor er allerede fjernet for å gi plass til både parkering og grøntareal i forbindelse med utvidelsen.

STOA ØST: Eiendomsselskapet O.G.Ottersland bygger stort på Stoa Øst 2. Jula og Megaflis skal flytte inn.

Den tredje leietakeren er ikke kjent, men grønnfargen til venstre på illustrasjonen legger grunnlag for å spekulere i om det er dagligvarekjeden Kiwi eller Coop Byggmix som er på vei hit.

Illustrasjon: Trafo Arkitektur/Ottersland.no

Nye aktører

Sportskjeden Xxl er en av leie­ takerne som flytter inn i nybygg­ et. En hel etasje skal tas i bruk og kjeden skal ha varslet et sted mel­ lom 60 og 70 nye arbeidsplasser.

Elektronikkjeden Expert, som i dag holder til på den andre siden av veien, i eget bygg, skal også ha meldt flytting til Sagvannsveien 16 og skal ha 3 000 kvadratmeter i nybygget. Hva som skal inn i bygningen der Expert har holdt til siden 2008 er ikke kjent.

Det lyktes ikke Arendals Tidende å få kontakt med eiendomssjef Nina Mack Korsfur i Finans­ gruppen Eiendom før denne utgaven gikk i trykken. I loka­ lene der Rema 1000 holder til på Stoa vest i dag skal kjeden Rusta flytte inn. Daglig leder for Rusta i Norge, Thomas F. Erlandsen, op­ plyste i desember til Agderposten at kjeden vil ha behov for 15 til

UTVIDER: På Stoa Vest gjøres grunnarbeid

NYBYGG: Finansgruppen Eiendom utvikler Stoa Vest for sine eiere. Slik blir fasadene sør (øverst) og øst (nederst) i tilbygget som reises i Sagvannsveien 16.

Illustrasjon: Voll Arkitekter

20 medarbeidere og planlegger åpning neste vår.

Ottersland satser

Eiendomsinvestor Ole G. Otters­ land og hans selskap satser også stort på Stoa, men det er på den østlige flanken han bygger ut for å tilby arendalittene mer å velge

i. Det tidligere dagligvarelageret ved Sørsvannveien er malt opp til småbiter, mens bygningen i bakkant blir bygget ut.

Utbyggingen har også krevd en helt ny adkomst og politikerne i Arendal har godkjent en om­ bygging av kryssløsningen til

rundkjøring. Til sammen byg­ ger Ottersland ut rundt 10.000 kvadratmeter og to av tre leie­ takere er offentlig kjent. Den svenske kjeden Jula AB skal leie det ene lokalet i nybygget, mens Megaflis flytter fra Stoa Vest til Otterslands Stoa Øst 2.

Det er ikke kjent hvilken lei­

etaker O.G.Ottersland as har til det ­tredje og siste arealet og om selskapet har en leietaker i det hele tatt.

Til sammen planlegges det nær 300 nye parkeringsplasser for biler til det nye handelsområdet, som ifølge selskapets nettsted skal stå ferdig i høst. Det var en svært ordknapp eiendomsinvestor Ar­ endals Tidende forsøkte å få i tale på spørsmål om han ville fortelle innbyggerne om storsatsingen på Stoa.

– Jeg har ikke tid nå og har ikke tid på nokså lenge, er daglig leder Ole G. Otterslands kommentar.

Arendals Tidende

for et tilbygg i flere etasjer som skal huse flere nye handelsaktører.

Tirsdag 14. februar 2017

51

Foto: Esben Holm Eskelund

52

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

HANDEL- OG NÆRINGSUTVIKLING

HØYTIDELIG ÅPNING: Næringsminister Monica Mæland fikk æren av å klippe den røde snora, mens president i MacGregor International Michel van Roozendal og direktør i MacGregor Norway Høye Gerhard Høyesen assisterte.

Foto: Grete Husebø

– Det blir 266 år her også MacGregor flyttet inn i nye lokaler til nyttår.

Torsdag ble nybygget høytidelig åpnet med klipping av rød snor og løfter om at bedriften skal skape arbeidsplasser i Arendal på tross av tøffe tak.

GRETE ARONSEN HUSEBØ gah@arendalstidende.no

– Jeg vil si takk til veldig mange for at vi står her i dag. Til min for­ gjenger Leif Haukom for å sette i gang prosessen mot å få til dette bygget. Til Arendal kommune som har vært en stor bidragsyter til at bygget står her i dag. Jeg vil gi stor honnør til JBU eiendom som har bygget vel innenfor buds­ jett og med nesten bare lokale håndverkere. Og tusen takk til alle ansatte som har stått for hele flytteprosessen selv, sa direktør Høye Gerhrad Høyesen da han ønsket velkommen til offisiell

åpning av de nye lokalene til den tidligere pusnesbaserte bedriften MacGregor i Barbu.

Høyesen kom rett fra London hvor MacGregor mottok en inter­ nasjonal pris for årets innovasjon fra bransjemediet Offshore sup­ port journal. Utmerkelsen ble gitt på grunn av en innretning som kan festes ytterst på kraner for bedre fleksibilitet.

Dystre tider

Åpningen av det nye bygget var imidlertid ikke bare preget av glede. Nedgang i offshore og shipping har tvunget frem per­ mitteringer og oppsigelser. Det 6 800 kvadratmeter store bygget kan ikke fylles av MacGregor­ ansatte alene som planlagt, og 1. april flytter arendalsselskapet Norac inn på kontorplasser som ellers ville blitt stående tomme.

– Dette blir nok et langsiktig prosjekt. På andre sida der, på Pusnes, var vi i 266 år. Så det blir nok 266 år her også, smilte Høyes­

en som dermed la premisset for at arbeidsgiveren i Arendal skal sysselette arendalitter i mange flere år, på tross av krevende tider i markedet.

– Vi er i en bransje som er i uvær. I krevende tider har vi vært nødt til å si opp folk. Tidligere har offshore og shipping vært mot­ vekter til hverandre i markedet.

Når det har vært dårlige tider i en bransje har det gått bra i en an­ nen, men nå er begge inne i veldig krevende tider, sa han.

Høyesen fortalte hvordan bed­ riften jobber med å se på hvilke områder de skal fortsette å satse i og nevnte blant annet fiske­ oppdrett, gruver og vindmøller i offshore.

Verdt å feire

Næringsminister Monica Mæland gav støtte til at markeringen av nyåpningen ble avholdt, til tross for at ansatte har fått en sluttdato for sitt arbeidsforhold.

– Dette er en åpning med bi­

smak, men også i dårlige tider skal man feire gode nyheter.

Dette er gjort på sørlandsk vis, nøkternt og uten unød­ vendige kostnader, sa hun.

Ministeren som selv er fra Aren­ dal fortalte til Arendals Tidende at hun mener MacGregorbygget som står ferdig, og blokkene som skal ferdigstilles i løpet av året vil gi Barbu et skikkelig løft. Stikk i strid med hva utbyggingsmotstan­ derne mener.

– Det ser kjempefint ut, da jeg vokste opp var dette på en måte baksiden av byen. Jeg synes de har vært ordentlig flinke til å utforme dette området, selv om jeg vet det ikke har vært enkelt for alle. Ut­ vikling er alltid en god ting, mente hun.

Svarte tall

President i det internasjonale selskapet MacGregor, Michel van Roozendal, tilbringer en hel uke i Arendal i forbindelse med åpnin­ gen. Han trakk frem hvordan tre av fem divisjoner i selskapet har ledere i bygningen, samtidig som han også fokuserte på fremtiden.

– Vi hadde gode, men langt fra fantastiske resultater i 2016.

Vi reddet oss fra røde tall ved å tilpasse oss, sa han.

Roozendal snakket om hvordan MacGregor må endre seg fra å være en utstyrsbedrift, til å være en bedrift som følger kunder gjen­ nom hele livsløpet. Han fortalte

TAKK: Direktør i MacGregor Norway Høye Gerhard Høyesen hadde mange han ønsket å takke under åpningen. Foto: Grete Husebø

om hvordan han ønsker det skal hjelpe MacGregor å forstå kun­ dene og hvordan de dermed kan hjelpe kundene til å bli bedre.

– Vi er lederen i vår industri og det er veldig viktig for oss. Vi vet at denne bransjen beveger seg i sykluser og det vil den fortsette med. Vi ser et veldig forsiktig lys i enden av tunnelen, sa han.

Ny teknologi

Etter en lunsj ble de som møtte opp på visningen invitert med på en omvisning i de nye lokalene, her kunne de blant annet få seg en virtuell tur på en oljeplattform hvor det var mulig å se hvordan utstyret MacGregor produserer fungerer i praksis. Henrik Bues­ tad har sammen med Thor Erling Grahl-Nielsen brukt åtte år på å utforme et system de skal kunne bruke til opplæring og markeds­ føring. I Barbu står nå to sett med såkalte Virtual reality-briller klare med programmet de kaller C-how.

– Her kan vi teste design og simul­ ere hvordan løsninger fungerer.

Vi har også hatt de med på messe for å demonstrere fortalte, Bues­ tad som selv var til stede under åpningen.

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

53

«Rullatorbyen» rykker nærmere Arbeidet med planene for å forvandle His til et levende lokalsenter er i full gang. Har du innspill har du fortsatt noen dager på deg til å si hva du mener.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Med strategiplanen for by- og bydelsutvikling for Arendal «Byplan 2023» som grunnlag pågår det et arbeid med fremtidens Arendal, hvordan kommunen skal utvikle seg fra nå og i tiden etter 300-års­ jubileumet Arendal skal feire om seks år. Det planlegges og skisseres for både sentrumsområdene og lokale knutepunkter rundt om i kommunen. Planene for det politikerne omdøpte fra bydelsenter til lokalsenter har kommet aller lengst på Hisøy. For tiden ligger kommunedelplanen for His ute til begrenset offentlig høring på kommunes nettsted, dog omtalt som bydelssenter. Fristen for å komme med innspill til planene er satt til 19. februar.

KIRKEVEIEN: Høyere bygninger langs Kirkeveien i en kombinasjon med butikker, kontorer og boliger i fire til seks etasjer kan bli fremtiden for His. Illustrasjon: Arendal kommune

Kirkeveien

Tre år siden start

Det er tre år siden byplan­arbeidet satte i gang. Byplanleggerne og politikerne var den gang enige om at en langt større del av ­befolkningen i Arendal må bo og jobbe i eller nær sentrum og definerte lokalsentre for å møte utfordringene som kommer. En befolkningsvekst totalt sett kan bli på rundt 6 000 personer i et tiårs­ perspektiv om Arendal ­klarer å holde på sin ­attraktivitet og vekst.

Det krever, ifølge beskrivelsene, 5 000 nye boliger og 3 000 nye arbeidsplasser. 80 prosent av nye boliger bør være leiligheter. 50 prosent bør bygges innenfor en

til resten av lokalsenteret. Også et større ubebygd areal sør for Lystheia forsvant samt at det ble gjort en mindre avgrensing vest for Plantasjen. Politikerne har vedtatt at Willumstad, som også inngår i kommunedelplanen skal ha status som LNF-område, og det begrunnes med at det er behov for rekreasjonsområder for et fullt utbygget lokalsenter på His. I 2011 kom et boligområde her med i kommunedelplanens arealdel og ble den gang vurdert som godt egnet til boligbygging. Block Watne og Arendal Eiendom KF har sam­ arbeidet om utbyggingsplaner og siden Willumstad fortsatt er med i lokalsenterplanen er det grunn til å tro at debatten om bygging eller ei vil blusse opp igjen når saken skal behandles etter den nye høringsrunden.

PLANOMRÅDET: Kartet til venstre viser planens avgrensing før offentlig ettersyn, mens kartet til venstre viser lokalsenterplanen etterpå.

Kart: Arendal kommune

kilometers omkrets rundt sentrum, mens den andre halvparten bør komme innenfor 500 meter av de definerte lokalsentrene. Det betyr fortetting langs kollektiv­akser, noe som på sikt kan gjøre folk mindre avhengige av bil, føre til mindre utslipp og forurensing og ­kortere vei til alt, også for dem som er ­avhengig av rullator for å komme

seg frem. Forvandlingen av det gamle kommune­huset på ­Bjorbekk til et kombinert f­orretnings- og boligområde vurderes som en mal verdt å skjele til, for å unngå å gjenta utviklingen som har skjedd på Nedenes og Krøgenes.

Redusert His-plan

Da arbeidet med kommunedel­

planen for His ble satt i gang omfattet det et stort område. Etter den første høringsrunden forsvant området ved Kokkeplassen ut av planen i august 2015 på grunn av pågående regulerings­ planer, at området nylig var grundig vurdert i forbindelse med revisjon av kommune­ planen og at området ikke hører naturlig med

Det er hovedveien gjennom His, Kirkeveien, som fremstår som ­rosinen i pølsa i lokalsenterplanene og som vil få de aller største endringene sammenlignet med hvordan området ser ut i dag. I planbeskrivelsen for hva kommunen ønsker skal skje her er at dagens næringsvirksomheter langs veien må suppleres med både boliger og kontorer i høyere bygninger enn dagens og det kommer frem at det bør stilles krav om å øke høydene til mellom fire og seks etasjer.

Konse­kvensutredningen for ­området Kirkeveien konkluderer med at planforslaget legger opp til store endringer i både infra­ struktur, utnyttelsesgrad og hva som kan bygges ved Kirkeveien.

Det mener kommunen ­imidlertid er så positivt samlet sett at det veier opp for det som måtte være negativt.

54

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

Snart ogsĂĽ i Arendal Symbolet for alt du trenger ĂĽ vite om eiendomsmegling.

Partners bygger fremtidens eiendomsmeglerkjede, og vi vokser raskere enn noen andre i bransjen.

Snart ogsĂĽ i Arendal

Eksklusive partnere som kan eiendomsmegling partners.no

Arendals Tidende

ANNONSE

Tirsdag 14. februar 2017

55

«Kinderegg-løsninger» med Smart Furniture FØR:

Gjesterommet står for det meste ubrukt og senga sperrer for bruken av de store ­skyve­dørs­garde­robene ETTER:

På dagtid kan nå mor bruke rommet til trening.

På kveldstid kan 17 åringen Emil bruke rommet til PC-spill og lekser.

Når 3 familiemedlemmer har ulike ønsker for ett og samme rom, har man behov for gode forhandlingskort for å dekke alle ønsker. Nå kan du finne mange slike forhandlingskort via Fair Deal sin nye kolleksjon av Smart Furniture løsninger.

Det etablerte gjesterommet har stått der i alle år, med en ruvende dobbeltseng som opptar nesten halve gulvarealet, og blir brukt kun de obligatoriske gangene der det dukker opp gjester for overnatting.

I tillegg sperrer senga for bruken av de store skyvedørsgarderobene slik at disse ikke blir særlig funksjonelle. Gjesterom er kanskje husets minst brukte rom i de fleste hjem, men er jo nødvendig ofte i feriesesongen og til de store høytidene. Mor i huset vil

gjerne ha eget treningsrom, og synes dette gjesterommet kunne vært godt egnet. Men hva da med gjestene når de dukker opp?

17-åringen Emil trenger et rom til PC-spill og lekser, og kunne tenke seg dette rommet uforstyrret fra mindre søsken. På 1-2-3 gjøres rommet med Smart Furniture om til et perfekt areal, både for trening til mor på dagtid, for pc-spilling på kveldstid, og i tillegg blir det frigjort masse lett tilgjengelig skap-plass der fotgavlen på dobbeltsenga engang sto og sperret.

Men hva med gjestene?? Selv uten å fjerne pc og rot på pulten, forvandles det nå all-nyttige rommet seg til et lekkert gjesterom med enkel, fjørbelastet teknikk, som selv den minste dame enkelt kan betjene.

Selv sengene er ferdig oppreid om det skulle melde seg uanmeldte gjester. Enklere enn dette kan man ikke utnytte kvadratmeterne – og fred og gjensidig enighet i heimen ble resultatet.

Kindereggløsninger faller i smak i alle aldre.

Fair Deal AS, Molland 50, 4887 Grimstad, post@fairdeal.no Tlf 90 19 51 10

56

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

Mening Pasientene trenger helsegfag­ arbeiderne UTDANNING: Vi trenger de beste til å ta seg av våre nærmeste. Det ­inkluderer helsefagarbeideren som ­sammen med alle de andre yrkesgruppene i helsesektoren, hver dag yter pleie og omsorg av høy kvalitet overfor de som trenger det mest.

Vi hører fra eksperthold at vi i fremtiden vil mangle over 50 000 helsefagarbeidere i 2035. Det blir tegnet et skremmende bilde av eldrebølgen som snart er over oss og som vil kreve mange varme hender og kloke hoder i helse- og omsorgssektoren. Staten har kjørt mange kampanjer for å lokke flere unge til helsearbeiderfaget.

Noen helsefagarbeidere opplever allikavel at kompetansen de har ikke blir verdsatt. Og når en får jobb er det sjelden full stilling. Det er en skam.

Kompetansen en helsefag­arbeider har etter fire års utdanning og

læretid er selvsagt god nok for å kunne jobbe med dagens og morgen­dagens pasienter. Mange tusen unge og voksne som har oppnådd fagbrev har i dag en meningsfulle og viktige jobber der de blir høyt verdsatte av både pasienter / brukere, pårørende og kollegaer.

Helsearbeiderfaget ble opprettet i 2006 og erstattet hjelpepleier­ utdannelsen og omsorgsarbeider­ faget. Yrkestittelen er helsefag­ arbeider og de har autorisasjon som helsepersonell. Det er det største yrkesfaget i videregående opplæring, og har blitt større år for år. Helsefagarbeiderne utgjør selve grunnmuren i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

En stor del av dagens helsefagarbeidere og hjelpepleiere nærmer seg pensjons­alder. En skulle tro at ­behovet for å erstatte disse var stort. Det er likevel ikke slik at det automatisk er nyutdanna helsefagarbeidere som får ­jobbene. Særlig på sykehus blir

Illustrasjonsfoto: colourbox

stillingene gjort om til sykepleierstillinger. Argumenta for hvorfor en heller vil ha sykepleiere enn helsefagarbeidere er velkjente: Alt har blitt så mye mer komplisert enn det var tidligere.

Fagforbundet mener like fullt at en trenger både sykepleiere og helsefagarbeidere.

Fagforbundet o ­rganiserer de

fleste hjelpepleierne, omsorgsarbeiderne og helsefagarbeiderne i Norge. Vi har spurt våre helsefagarbeidere hva som var motivasjonen bak yrkesvalget. Svaret er krystallklart: En helsefagarbeider vil være tilstede i enkeltmenneskets liv og bidra til at pasienten / brukeren får dekt sine grunnleggende behov, og får en meningsfylt hverdag.

Vi trenger fagfolk med akkurat den type motivasjon og kompetanse. Inngrodde forestillinger om at det bare er universitets- og høyskoleutdannet som kan gjøre en god jobb i helsevesenet, må bort.

Wenche Irene Steen SHS leder Fagforbundet Aust - Agder

Kjære alle landets ordførere; gi lærerne deres faglig påfyll, det lønner seg!

UTDANNING: Nylig meldte NRK at lærerne som deltar på regjeringens videreutdanningsløft oppgir at den har gitt dem bedre kompetanse i faget og lært dem nye måter å undervise på.

Etter mitt syn viser det at videreutdanning virker og at det er

riktig av regjeringen å prioritere det så høyt.

Så da passer det perfekt at årets søknadsrunde for etter- og videreutdanning for lærere er i full gang. Min oppfordring til de lærerne som lurer på om de skal søke eller ikke er klar: Søk! Dette er en unik mulighet til faglig påfyll, som både du, elevene dine og kollegene dine vil ha nytte av.

I fjor søkte over 10 500 lærere

om videreutdanning, og over 5000 lærere fikk et tilbud. Jeg håper engasjementet blir minst like stort i år. Deretter håper jeg kommunene godkjenner flest mulig søknader.

Høyres og regjeringens mål er at norske elever skal lære mer på skolen. En faglig sterk lærer er det som har størst betydning for en elevs læringsutbytte. Lærere gjør en fabelaktig jobb hver dag i

klasserom over hele landet. Derfor er det viktig å legge til rette for at de som ønsker det skal få mulighet til å ta faglig påfyll.

Regjeringen har de siste tre årene hatt en massiv satsing på videreutdanning for lærere. Det første Torbjørn Røe Isaksen gikk i gang med da han ble kunnskapsminister var et storstilt lærerløft. Skal lærerne stå best mulig rustet i klasserommet i årene som

kommer, må de få den videreutdanningen de ønsker seg og har behov for.

Så kjære lærere, søk innen 1. mars.

Og deretter forventer jeg at ordførerne i landets kommuner går i bresjen for å godkjenne så mange søknader som mulig. Elevene og lærerne våre fortjener det!

Kristin Vinje, Høyre Utdanningspolitisk talsperson

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

57

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Utbygging UTVIKLING: Så har skjedd enda en gang. Folk klager på massiv utbygging.

Denne gangen var det beboerne på Neset som klaget på Grandgården. Ikke at de skulle rive og bygge nytt, men på høyden. Hva ble resultatet? Protesten tas ikke til følge. Dette skjer hver gang noen klager på utbygning. Tar folk feil hver gang de protesterer?

Da kommer utbygger med påstanden om at hvis de ikke får bygge som de vil, er ikke utbyggingen lønnsom. Er det dermed sagt, at fordi en utbygger vil bygge, så må samfunnet sørge for at utbygger tjener nok penger? God gammeldags byggeskikk var at man tok hensyn til hverandre, men i dag er det bare pengene som rår. Jeg tror politikerne må begynne å lytte litt mere på folk.

Politikerne har fått det for seg at vi må bygge tett og konsentrert, å gi blaffen i de som bor der fra før. Miljøorganisasjoner påstår at da vil vi redde verden. Og særlig hvis vi bygger tett langs den såkalte kollektivaksen. For noe forbaska tøys. Hvilket belegg har de for den påstanden? Men svært mange politikkere kjøper den påstanden. De er livredde

«Våkne opp Norge»

for ikke å være miljøkorrekte.

Og utbyggerne griper selvsagt dette med begge hender og presser kommunen så langt de kan. Man så det i Barbu. Det ble sagt at vi måtte bygge for å skape nye arbeidsplasser. Jeg kan ikke se at det har skjedd. De som har flyttet inn i Barbu, kommer bare fra andre steder i kommunen.

Kollektivaksen er en gedigen bløff. Kollektivtilbudet her er ikke bedre enn mange andre steder. Og hvorfor skal ikke alle i kommunen ha et skikkelig kollektivtilbud? De betaler skatt, de også. Arendal kommune består av mye mere enn sentrum. Det er ingen som tenker på de menneskene som har bodd langs kollektivaksen i generasjoner. De har fått en mye dårligere hverdag, med det nye såkalte nye «grønne» skifte. En oppfordring til politikerne. Ta tilbake makta, og gjør en jobb.

Det er lettvint og behagelig å la utbyggere og administrasjon ordne med dette, men det er ikke derfor vi har valgt dere. Dere er der for å gjøre en jobb, eller hva?

Før så kjøpte kommunen opp arealer, opparbeidet vei, vann og kloakk og solgte så tomter til kommunens innbyggere til selvkost. Da kunne den enkelte bygge som de ville, innen visse grenser og det ble brukt loka-

POLITIKK:

Illustrasjonsfoto: colourbox

le håndverkere og den enkelte kunne gjøre en egeninnsats. Og vi fikk trivelig bo-områder. Da tok også politikerne hensyn til om det var infrastruktur som skoler o.l., som kunne dekke utbyggingen.

Mitt råd er å spre utbyggingen og at kommunen tar tilbake makta og kontrollen. Skap en trivelig kommune å bo i, og ikke vær så forbaska korrekte bestandig.

Savner noen politikere som tør stå opp å tale miljøorganisasjonene midt imot og ha sine egne meninger.

Tilslutt så vil jeg bare bemerke en ting. Jeg kan ikke se at det er så mange politikere som har flyttet til nybygg langs kollektivaksen.

Hvorfor det? Det skal jo være så flott å bo der eller tar jeg feil?

Jan Gundersen Nyli

I sin nyttårstale til det norske folket hyllet Kongen vår kristen­arv og pekte på viktig­heten av å KJENNE og TA VARE på vår kristen arv.

Han opppmuntret videre til å gå inn i «vårt eget skatte­ kammer« og gjøre innholdet levende for oss og hverandre.

Dette er viktige ord til enhver av oss og spesielt til våre ­ansvarlige politikere.

Vi opplever at de kristne ­verdiene som har gitt vårt land den frihet , den trygghet, den respekt for enkeltmenneske og det ansvaret for sin neste er i ferd med å smuldre bort.

Ugudelige lover tar over.

Partiet De Kristne (PDK) er et borgerlig parti som ikke lenger vil godta denne utviklingen uten å gjøre noe .

«Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider byggningsmenn forgjeves» står det i vår Fedrelandssalme.

Norge er vårt hus. Vi elsker landet vårt. Derfor er det ikke likegyldig hvem vi velger til byggemester og på hvilken grunn vi bygger huset. Det har store konsekvenser for vårt land og folk som er i en identitets­krise.

PDK tar derfor Bibelen på ­alvor og lar sin politikk preges av den . Den kristne kulturarven skal fortsatt være den grunn partiet bygger sin politikk på.

Det skal vises tydelig blant annet i familiepolitikken , i abortspørsmålet, i vårt forhold til Israel og jødene.

Ekteskapet skal bare være ­mellom en mann og en kvinne.

Barna våre skal ha rett til både en mor og en far. Vi sier JA til livet fra unnfangelsen og til naturlig død og vi vil stå med Israel.

Valget nærmer seg. Vil du at vårt land fortsatt bygges på våre kristne verdier så gi Partiet De Kristne din stemme .

Susanne Filseth Partiet De Kristne Arendal

Nei takk til bensin og øl POLITIKK: I rekken av alkoholliberale forslag er salg av øl på bensinstasjoner et av de dårligst ­begrunnede på lang tid.

I prinsippet er det bred til­slutning til at alkoholpolitikken skal være kunnskapsbasert. Når bransje­ organisasjonen Virke ivrer for øl på bensinstasjonene, er det ­vanskelig å se det som noe annet enn et profittmotivert framstøt.

«Når vi ikke kan tilby en onestop-shop på samme vilkår som konkurrentene, så vet vi at slaget er tapt», sier Torstein Schroeder, direktør for kiosk, bensin og ­service (KBS) i Virke. Bransje­

organisasjonen får støtte av et flertall i Frps programkomité, som vil tillate salg av øl i kiosker og på bensinstasjoner. «Vi ønsker å likebehandle bensinstasjonene og kioskene med dagligvare­ butikkene», sier stortingsrepresentant Bård Hoksrud.

La oss konsentrere oss om bensin­stasjonene: rett nok finnes det faktisk noen dagligvarebutikker i vårt langstrakte land som også selger bensin, men det er langt derfra til kroken på døra for hele bensinbransjen. Det var 1580 bensinstasjoner i 2015 og 1588 året før, altså en relativt svak nedgang.

Sakens fuktige alvor fortjener noen tørre fakta: • Øl er vanligvis det rusmiddelet

som norsk ungdom først prøver.

• Fra tenårene og fram til midten av tyveårene utgjør øl nærmere 60 % av det samlede alkohol­ forbruket.

• Det er i disse yngre årsklassene at alkohol i størst grad brukes til fyll, som igjen er forbundet med både akutte og eventuelle langsiktige skader.

Disse opplysningene forteller oss at øl er forbundet med problemer og skader, også med dagens tilgjengelighet og omsetningsform. Fra forskningen vet vi at tilgjengelighet er blant de aller viktigste faktorene i arbeidet med å forebygge skadelig alkoholforbruk. Det handler om unge mennesker i en relativt sårbar fase av livet.

Forslag om endringer i alkohol­ omsetningen blir ofte underbygget med at de ikke innebærer lettere tilgjengelighet i nevneverdig grad. Det argumentet kan i alle fall ikke brukes når det gjelder ølsalg på bensinstasjoner. Antallet dagligvarebutikker i Norge er ca.

3.800. Med andre ord vil forslaget medføre i overkant av 40 % økning i tilgjengeligheten, og det uten at kiosker er en del av regnestykket. Forslaget blir ikke bedre av at bensinstasjonene ofte har lange åpningstider, sju dager i uka.

Det viktigste er likevel at forslaget i alvorlig grad underminerer alt holdningsskapende arbeid. Norge har faktisk vært et foregangsland for å redde liv i trafikken. ­Gjennom mange tiår er mye gjort

for å skape et klart skille mellom bilkjøring og alkohol – fordi det er en farlig kombinasjon. Rus er, sammen med fart, den enkeltfaktoren som øker risikoen for trafikkulykker i størst grad.

Det er tungtveiende grunner for å forsøke å redusere forbruket av alkohol, og det foreligger mye og sikker kunnskap som våre folke­valgte kan dra nytte av. La oss håpe at hensynet til helse og trygghet settes foran nærings­ livspolitikken – bensinstasjoner bør ikke være et lett tilgjengelig sted for å fylle «øltanken».

IOGT Region Sør-Norge Berit Langseid Regionleder Svein Ole Samuelsen Agder

58

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

Inngjerding som holder orden på søppeldunkene i vind og snø Unngå at søppeldunkene ligger og slenger!

Inngjerding laget i kraftig stålramme og imp. materialer

Plass til 4 dunker kr 4.400,Plass til 5 dunker kr 4.900,Søppeldunkstativene selges fra Agder Renovasjon avd. Heftingsdalen

Bedriftsveien 11, 4841 Arendal - Telefon: 908 51 220 E-post: egil-sv@online.no

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

59

60

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

Best på kjøkken & bad !

Salgssuksessen fortsetter med 3 av italias ledenden produsenter, som produserer ca. 700 kjøkken pr dag og har en samlet omsetning på ca. 4 milliarder. Vi garanterer, best kvalitet og finish til lavest pris !

Vi tilbyr alle design. Vi er også best på granitt og quartz benkeplater. Bedre kjøkkentilbud får en ikke !

Italia er også størst på kjøkken og bad i Europa. Unn deg det beste til lavere pris ! Velkommen til Stoa !

Italia selger over hele verden, derfor må kvalitet og finish vinne fram med en konkuransedyktig pris !

www.arrex.it

www.arredo3.it

Compab BAD www.stosa.it www.compab.it

Alle kjøkken & Bad

-40%

Åpen 9-17 (Lørd 10-14) Også kveldsavtaler. www.italiakb.no post@italiakb.no Nye lokaler ved Stoa senter og FARGERIKE Arendal

Tlf. 37037900 Stoaveien 15, 4848 Arendal

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

SØRSVANNSVEIEN 27 - STOA INDUSTRIOMRÅDE, ARENDAL - Tlf: 370 25 222 - Mob 916 97 300

Gunstig finansiering, også 100% ‘11 VW Passat 1.6 TDl 105hk

‘02 Subaru Impreza WRC 2.0 Turbo 218hk

Rails, Klima, Cruisectrl, Radio/CD. Km.stand 175.000

4x4, A/C, Carbon int, Skinn, Sportsseter.

kr. 139.000

kr. 169.000

Km.stand 161.000

8-seter

Aut

‘05 BMW X3 2.0TDi 150hk Panorama 4x4, A/C, Sentrallås, Just.ratt, Cruisectrl.

Km.stand 155.000

kr. 129.000

‘05 CW Caravelle 2.5TDi 8-seter Ny motor Aut, 6 gir, A/C, Radio/CD, Just.ratt, ABS

kr. 169.000

Km.stand 151.000

‘08 VW Passat 1.9TDi BlueMotion 105hk Cruisectrl, Rails, Klima, Rails, H.feste.

Km.stand 268.000

kr. 49.000

4x4, H.feste, Klima, Rails, Radio/CD Km.stand 172.000

kr. 49.000

7-seter

Aut

‘06 VW Caravelle 2.5TDi 7-seter, Aut

‘07 Skoda Roomster 1.4TDi

6 gir, A/C, Radio/CD, Just.ratt, ABS Km.stand 333.000

‘08 Peugeot Partner 1.6HDi Ny EU.

H.feste, Nedfellb.baksete, EU-godkjent til 2019

kr. 169.000

Km.stand 160.000

kr. 45.000

5/9-seter

7-seter

‘13 VW Caddy 2.0TDi 140hk 7-seter A/C, Cruisectrl, Rails, nyoverhalt motor Km.stand 335.000

kr. 129.000

4x4

8/7-seter

‘95 VW Multivan 2,4D 8/7-seter

‘06 VW Caravelle 2.5 TDi 4motion 131hk

Klima, H.feste, El.speil/vinduer, Totalrest.

4x4, H.feste, Radio/CD, 6 gir, NY EU.

kr. 59.000

Km.stand 273.000

Km.stand 343.000

kr. 189.000

‘07 Renault Kangoo 1.5 DCi, 1 eier, ny motor Radio/CD, H.feste, Rails, A/C. Km.stand 150.000

kr. 28.000

7-seter

‘06 Renault Megane Scenic TDi 7-seter

‘05 Toyota Avensis 2.0 D4D 116hk 4-dørs

Soltak, A/C, Midtarmlene, Farget glass.

Cruisectrl, Rails, Klima, Rails, H.feste.

Km.stand 192.000

kr. 25.000

‘05 VW Caddy 2.0 SDi H.feste, Just.ratt, Radio/CD, EU-godkj.

Km.stand 236.000

kr. 39.000

Km.stand 240.000

‘04 Renault Laguna st.v Klima, H.feste, ABS, Airbag.

kr. 25.000

Km.stand 182.000

kr. 39.000

‘12 Toyota Prius Ladbar Hybrid Aut, Klima, Cruisectrl, Navi, Sentrallås.

Km.stand 58.000

kr. 189.000

/lang

‘01 Toyota Avensis 2.0 D4D st.v Rails, H.feste, A/C, S/V-hjul, EU-godkj.

Km.stand 270.000

kr. 25.000

kr. 89.000

Aut

‘05 Audi A3 2.0 TDi DSG S-line 140hk A/C, Rails, Sentrallås, Radio/CD. Km.stand 232.000

7-seter

‘99 VW Bora 1,6l, 101hk Klima, Radio/CD, H.feste, Farget glass.

kr. 55.000

Km.stand 297.000

kr. 21.000

‘08 Hyundai H-1 163hk, 3-seter.

H.feste, Klima, Sentrallås, EU-godkjent.

Km.stand 149.000

kr.59.000

‘06 VW Touran 1.9 TDi 7-seter 105hk 6 gir, Rails, Ryggesensor, Klima, H.feste.

Km.stand 322.000

kr. 29.000

Ny EU

4x4

‘03 Toyota Rav4 2.0l VVT-I 150hk A/C, H.feste, Rails, Radio/CD, skiftet motor Km.stand 349.000

kr. 35.000

00 Toyota Corolla 1.3l, 86hk............................. 18.000

‘02 Toyota Yaris Verso 1.4 D-4D Radio/CD, Farget glass, S/V-hjul.

Km.stand 116.000

kr. 39.000

‘06 VW Touran 2.0 TDi DSG 140hk.

Cruisectrl, A/C, Sentrallås, Rails, Aut. Km.stand 185.000

kr. 39.000

Vi har utleie av varebiler, personbiler, 8-seters Caravelle og biltransporthenger.

Vi utfører polering, rens, lakkforsegling og bilpleie

61

62

Tirsdag 14. februar 2017

Arendals Tidende

Bursdag

E kl 21 V I L på Andevinge!

Rasmuss med gjest 3/3

Arendal Elektro AS Hvilken gjesteartist Rasmus stiller med venter vi i spenning på! Uansett kan vi love høy stemning og en strålende helaften!

Vegard Hauge, 9.Februar 1.klasse og lese kan, matte er gøy synes han.

7 år og fremtidsutsikter, er å grave etter gull og diamanter.

Aktiv er du hele tiden, sitte stille gjør du siden. Omsorg du har for de som er deg nær, ikke rart vi har denne gutten så inderlig kjær. Gratulerer med dagen Vegard vår, mange bursdagsklemmer du får.

Hilsen Malene, Mamma, Pappa og Besteforeldre.

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

• • • •

Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70 | post@arendalelektro.no

Tyholmen, Arendal - Åpent fra kl. 16.00 Booking: Tlf 901 46 839 booking@lilleandevinge.no

The Producers Arendal Musikkteater

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

annonse? annonser@ arendalstidende.no

Arendal Musikkteater presenterer:

The Producers

30. mars 31. mars 1. april Arendal Kulturhus

Arendals Tidende

Tirsdag 14. februar 2017

63

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

ARENDAL KULTURHUS 1. MARS KL 19:00 Billetter: www.arendalkulturhus.no, tlf 37 00 60 60

t 4LJGFSQMBUUJOHFS t Betongbrygger 4LJGFSQMBUUJOHFS Betongbrygger t t Peiser 1BJTFS PH JMETUFEFS t t Trebrygger Peiser t 1BJTFS PH JMETUFEFS t Trebrygger t 4ÌMFS PH HSVOONVSFS t Natursteinsbrygger 4ÌMFS PH HSVOONVSFS Natursteinsbrygger t t Graving t t Moringer t Graving t Moringer t 4U QJOH PH GPSTLBMJOH t 4QSFOHJOH PWFS PH 4QSFOHJOH PWFS PH 4U QJOH PH GPSTLBMJOH t VOEFS WBOO t t Natursteinsmurer VOEFS WBOO Natursteinsmurer •t Bygging av naust og båthus

7J IBS NFS FOO ÌST FSGBSJOH Tlf. Roy: 41 25 41 10 - Jan: 95 94 75 55

TILBUD PÅ BYTTE AV INNMAT I SIKRINGSSKAP! TA KONTAKT FOR GRATIS PRISTILBUD!

Fyringsolje - Smøreolje Autodiesel - Parafin

Arendal - Tlf. 37 00 44 30 - Mob. 911 77 744