Arendalstidende 20170110 000 00 00

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 2 2017 - Tirsdag 10. januar - Torsdag 12. januar - Nr. 2 - 12. årgang

Pris kr 20,-

37 ÅR ETTER AT ALEXANDER KIELLAND KANTRET:

Mener ulykka var uunngåelig AKTUELT

Var i ferd med å sette i gang nytt søk etter 80-åring

Side 8-9

SPORT

Gir ikke opp landslagshåp

Side 20

SANNHETEN: Skipsingeniør Nils Gunnar Gundersen og Merete Haslund som mistet sin far i Alexander Kielland-ulykka.

Skipsingeniør Nils Gunnar Gundersen Merete Haslund som mistet sin far i sier han har den etterspurte forklaringen på ulykka synes det er godt å få det hun ­mener Norges største oljeulykke. virker som en realistisk forklaring.

Side 14-15

2

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

PULSEN på Arendal Hver uke tar vi pulsen på det politiske liv og hvordan hverdagen som politiker i Arendal ser ut.

Faste deltakere: Terje Eikin Vara­ ordfører, Krf

Anders Kylland Opposi­ sjons­leder, Frp Geir Fredrik Sissener Gruppe­ leder, Høyre Jelena HøeghOmdal, Bystyre­ medlem Ap

Harald Danielsen Rådmann

Nina Jentoft Leder kommune­ plan­ut­ valget, Ap

Rune Sævre SV

Åshild BruunGunderse, Frp

Redaksjon

post@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Ordfører Robert Cornels Nordli mener kommunen kan gjøre det godt i en ny region Agder.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Arbeiderpartiets ordfører har verken nyttårsforsetter eller store personlige mål for det nye året, men trekker frem sykehusets fremtid og regionreformen som to av de virkelig store politiske sakene for Arendal i begynnelsen av 2017.

– Jeg tenker det er viktig å ha litt fokus på det med sykehuset og vi skal ha dialog med ledelsen ved Sørlandet sykehus. Jeg tror det er viktig at vi er på banen der og ser hvordan planer de har når de begynner å jobbe med strategi­ planen og utviklingsplanen for Sørlandet sykehus, ikke minst med tanke på det som har vært knyttet til akuttmottaket, sier Nordli.

Han gir uttrykk for at han er fornøyd med at helseminister Bent Høie (H) har slått fast at akuttmot­ taket i Arendal skal bestå og at det skal være et stort akuttsykehus med de funksjonene som er. Ordføreren er også svært fornøyd med bud­ sjettet for Arendal i år, som ble vedtatt uten kutt, noe som har vært nær sagt fasit for politikerne siden han startet i 1999. Med unntak av i 2006/2007 da det var litt oppbe­ manning i omsorgstjenestene, men som endte med kutt året etter.

Frykter ikke kutt

– I år er jeg mer optimist. Vi bemanner opp med et sted mellom 48 og 49 årsverk for 2017. 2016 har vært veldig krevende fordi vi måtte hente inn et underskudd fra 2014.

Vi hentet inn mesteparten i 2016.

Nå skal vi ansette og styrke barne­ verntjenesten først og fremst med fem årsverk i løpet av året. Det er jeg veldig glad for og det er høyst nødvendig. Vi skal styrke hjemme­ baserte tjenester med 19 årsverk.

Det er nesten ti prosent økning på bemanningssiden, enorme løft vi greier i 2017, sier jan.

Ordføreren trekker frem at

bystyreflertallet ønsker mer tillits­ basert omsorg enn det har vært og at stoppeklokken ikke skal styre.

– Vi ønsker at det skal være med tid til pasienten og innbyggeren ute. I tillegg har vi litt oppbe­ manning knyttet til aktivitører i omsorgsentrene og litt mer på tjenestekontoret. Vi bemanner opp en del av tjenestene våre, som jeg er veldig glad vi får til. Det blir også en del av fokuset i 2017 og at vi styrker de kommunale tjenestene i et riktig tempo på riktig sted, sier han.

Nordli sier han ikke er redd for at budsjettbehandlingen allerede i desember i år vil sende kommunen ut på nye kuttrunder.

– Vi prøver å være så tett som mulig på budsjettet som folkev­ algte. Formannskapet skal jobbe tett mot budsjett og kommer til å ha fokus på at vi ikke skal gå på en ny smell. Så langt har jeg ikke noe å frykte for det, sier han.

Ett Agder

Sammenslåing av de to fylkene på Agder til ett peker ordføreren på som en av de viktigste politiske sakene i år. Arendal må legge et løp.

– Hva som ligger inne i det for Arendal og ikke minst hvilke muligheter det gir. Jeg tror det er store muligheter for Arendal til å komme i riktig posisjon der. Det handler ikke om motsetninger til Kristiansand, men handler om motvekt. Vi skal vekte hverandre

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Kulturredaktør Linda Dyrholm Mob: 974 39 024

gah@arendalstidende.no

ldy@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

ehe@arendalstidende.no

tab@arendalstidende.no

og hvis vi finner riktig vektepunkt til hverandre i det nye Agder tror jeg det vil bli bra for Sørlandet, sier han.

I uminnelige tider har det på folke­ munne vært et motsetningsforhold mellom de to sørlandsbyene som hovedstad i hvert sitt fylke. Det gir arendalsordføreren langt på vei mediene skylden for.

– I de siste årene har det ikke vært så mye motsetninger mellom Arendal og Kristiansand, det er mer media som konstruerer en motsetning. Da må jeg si spesielt medier i Kristiansand og Fædrelandsvennen, som er veldig kritiske. Jeg husker i fjor vi hadde en julelunsj med sørlandsbenken og fylkesordførerne. Det var et fint oppslag i Fædrelandsvennen og så gikk det bare et par dager så kom det noen bemerkninger fra journalister i spørsmålsstillinger til oss folkevalgte som var veldig spesielle. Når vi ikke var negative nok måtte de spørre, som hør og bør, noen ganger til. De prøvde å få ut noen negative ting. Jeg opplever det som konstruksjon, sier han.

Blir ikke hovedstad

Ordføreren i Arendal mener det er naturlig at Kristiansand stikker av med tittelen hovedstad i en ny region.

– Jeg vil nok si at det er Kristiansand som blir det. Det

handler om at de er et tyngdepunkt for kommunikasjon, utdanning og en del ting. Også den politiske ledelsen i det nye Agder blir å ligge i Kristiansand, sier Nordli.

Det er han slett ikke så glad for.

– Jeg er ikke for det. Jeg synes at Kristiansand ville ha de fortrin­ nene jeg ramset opp i stad uansett knyttet til næringsliv også videre.

Derfor synes jeg det er riktig å vekte opp mot utviklingen til Kristiansand. Jeg tror det ville vært bra for Arendal å få både Fylkesmannen og den fylkes­ kommunale administrasjonen.

Det ville også vært bra for Arendal om fylkes­tinget for Aust- og VestAgder og den politiske ledelsen, hadde ligget i Arendal. Det tror jeg ville vært en stor fordel for regionen, sier arendalsordføreren.

Kan bli ramaskrik

I avtalen mellom de folkevalgte i fylkestingene legges det opp til at Arendal skal få en rekke statlige arbeidsplasser i forbindelse med fylkessammenslåing fra 2020.

Nordli er optimist med tanke på hvordan det ser ut når det endelige kartet er tegnet.

– Jeg er veldig optimist. Det er en avtale som er bundet, det vil si at hele regionen skal jobbe for at Arendal skal få flere statlige arbeids­plasser. Jeg ser frem til å få det samspillet og jobbingen fremover for å få flere statlige arbeidsplasser på plass. Jeg har ikke grunn til å være noe annet enn optimist per dags dato, sier han.

I avtalen er det lagt inn sikrings­ bestemmelser som sier at om en ikke greier å få på plass statlige arbeids­plasser nok i Arendal, skal det erstattes med fylkeskommunale arbeidsplasser.

– Da tror jeg det blir mer rama­ skrik organisasjonsmessig for fylkeskommunen, sier han.

Nordli trekker frem at om eksem­ pelvis utdanningseksjonen i det nye Agder skal være i Arendal, mens resten skal være i Kristiansand kan det bli en vanskelig nøtt.

Lite tro på omkamp

I Fremskrittspartiet ble det virkelig

Annonseavdeling

Produksjon

annonser@arendalstidende.no Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

torbjorn.lillebo@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

3

Denne uken:

Jeg tror det er store muligheter for Arendal Robert Cornels Nordli Ordfører, Ap

bråk etter at tre fylkestingsrepresentanter i Aust-Agder stemte for sammenslåing av fylkene, deriblant listetopp og gruppeleder Åshild Bruun-Gundersen. Det bråket vil neppe legge seg med det første, ettersom flere lokallag i partiet undersøker muligheten for å gjennomføre en ny nominasjonsprosess til stortingsvalget til høsten.

Ordføreren i Arendal kan ikke se for seg at det også kan ligge an til en ny runde om regionreformen i fylkestinget.

– Per dags dato ser jeg ikke det, det er mer interne anliggender i Fremskrittspartiet nå knyttet til det vedtaket som er. Det er ingen som har ymtet frempå at det skal opp til ny avstemning, sier han.

Personlig berørt

Like før jul i fjor kom meldingen om at en kvinne var savnet fra en institusjon for personer med demens på Tromøy. Etter to uker ble kvinnen funnet omkommet av pårørende få kilometer unna bokollektivet på Færvik.

– Først og fremst tenker jeg på de pårørende. Det å miste noen og å forsvinne på den måten er aldri noe hyggelig. Det er trist og krevende på alle mulige måter, sier Nordli.

Han sier hendelsen også er krevende og trist også for de ansatte på institusjonen og at det har vært hans hovedfokus i saken.

Morgenen da leteaksjonen etter kvinnen ble satt i gang for fullt, troppet ordføreren opp for å oppdatere seg på situasjonen.

– Jeg var veldig tidlig ute på Tromøy og fulgte opp de ansatte og det som var knyttet til redningsarbeidet. Det må jeg si gikk inn på meg. Det er krevende også personlig og jeg var på flere møter der ute avslutningsvis med de ansatte også, sier han.

– Hva gjør kommunen for at noe slikt ikke skal skje igjen?

– Først og fremst må jeg si at vi har et pleie- og omsorgstilbud. Vi driver ikke fengsel. Det er viktig å si. Vi låser ikke folk inne i Arendal og det har vi ikke tenkt å gjøre i fremtiden heller, sier han.

Nordli sier imidlertid at det er en del tiltak som allerede finnes i kommunen som skal vurderes om fungerer som det bør og at rutiner skal gjennomgås.

– Ingenting tyder på at rutinene i Arendal var dårlige, heller tvert imot. Vi har gått gjennom og sett på de for å se på forløp og slikt. Jeg må berømme de ansatte på måten de har fulgt opp rutinene både i forkant og etterkant med varsling og så videre. Det gikk veldig kjapt, og så er det mange tilfeldigheter inne i bildet vil jeg tippe, uten at jeg vet noe mer om det, sier Nordli.

Han lover en gjennomgang av rutinene for å se hva kommunen kan gjøre av tiltak for at det ikke skal skje igjen.

Nasjonalpark-glede

16. desember i fjor vedtok Kongen i statsråd opprettelsen av Raet Nasjonalpark. I 2017 vil arbeide pågå for fullt med å utvikle den nyvunne statusen. Nordli er veldig fornøyd med at store deler av arendalsskjærgården nå er en nasjonalpark.

– Det er jo fantastisk. Den dagen det skjedde var jeg inne hos klimaog miljøstatsråd Helgesen og feiret sammen med fylkesmannen og Kragerø og Jomfruland, som fikk samme status. Jeg tror det har uante muligheter hvis vi gjør de riktige tingene. Vi har en fantastisk skjærgård vi skal forvalte videre, men også formidle kunnskapen vi har fremover. Jeg tror at hvis Arendal får et nasjonalsparksenter skal vi etablere et forvaltningsstyre og ansette en forvalter av dette, sier han.

Arendal, Tvedestrand og Grimstad er enige om at et nasjonalparksenter skal legges til Arendal kommune. Nordli trekker frem institusjoner som Vitensenteret Sørlandet, Havforskningsinstituttet og Grid-Arendal som nøkler til å skape en unik attraksjon.

– Vi har ikke bare nasjonal, men internasjonal kompetanse som ingen andre har. Å få satt det sammen med formidling tror jeg vil være enestående. Vi har institusjoner lokalt som faktisk

skriver rapporter til FN innenfor dette maritime miljøet som vi nå skal formidle videre og hva er ikke mer naturlig enn å knytte de til oss, sier han.

Ordføreren mener det er vanskelig å slå fast når et nasjonalparksenter kan stå ferdig, men han er helt sikker på at det blir noe av. Arbeidet med lokalisering på Hove pågår.

– Også her må det statlige midler til for å få det til og det handler om å få en status knyttet til det. Vi må etter hvert brette opp ermene og se på mulighetene fremover for å få det etablert, sier han.

Turisme og arbeidsplasser

Et slikt senter kan skape arbeids­ plasser, men turismen det kan dra med mener Nordli er gull for Arendal.

– Hvis vi formidler og forvalter denne muligheten på riktig måte vil det gi store ringvirkninger, tror jeg. Jeg tror det bare er muligheter.

Vi oppsøker jo selv slike sentre når vi er i utlandet. Vi går på museer, ulike institusjoner og ønsker å bli opplyst om forskjellige ting og det tror jeg vi også får mulighet til her, sier han.

I Norge i dag er det en lang rekke nasjonalparker. Raet nasjonalpark er en av få maritime. Det mener ordføreren er et stort pre.

– Det er også den eneste nasjonal­parken på Sørlandet og der har vi et fortrinn. For turismen tror jeg vi har enda mer å hente ved å være et bindeledd mellom Norge og resten av Europa via fergeleie og flyplass enn vi benytter oss av i dag. Man snakker stadig om at ting går forbi oss på E18, sier han.

Et skilt til Raet Nasjonapark langs europaveien forbi Arendal står på ordførerens forventningsliste.

– Ja, hva annet ville ha vært naturlig? Jeg synes det er på sin plass, jeg, sier han.

LEDER

Sorgspørsmål Når noen mister livet venter sorg og vonde tak for de pårørende, uavhengig av om personen er ung eller gammel, syk eller frisk. I denne utgaven av Arendals Tidende kan du lese om to tilfeller hvor de pårørende til mennesker som har mistet livet har møtt en ytterligere påkjenning, de har ikke fått svarene på hvordan deres kjære omkom.

Et av tilfellene er Merete Haslund som mistet sin far i Alexander Kielland-ulykken for nesten 40 år siden.

Hun leter fortsatt etter svar om hvordan ulykka forløp, og hun mener måten det offentlige taklet hendelsene på har gjort at hun i dag fortsatt plages av ubesvarte spørsmål. I Arendals Tidende forteller skipsingeniør Nils Gunnar Gundersen hva han mener har skjedd med Meretes far og hva han mener er svarene på spørsmålene hun stiller.

Du kan også lese politiets forklaring på hva som skjedde da ei 80 år gammel dement kvinne forsvant fra bo- og omsorgssenteret på Tromøy. Til tross for at kvinnen kun lå i overkant av en kilometer borte fra bo- og omsorgssenteret klarte ikke politi og letemannskap å lokalisere henne, og søket ble avsluttet etter kun litt over et døgn. I dagens avis forklarer politiinspektør Bård Austad hvilke vurderinger som ble gjort før aksjonen ble avsluttet, og hvordan han ser på at det til slutt ble kvinnas egne pårørende som fant henne omkommet etter at flere uker var gått.

I begge tilfellene beskrevet over har nære pårørende blitt sittende igjen med vonde spørsmål etter at det er konstatert at deres kjære er omkommet. At det blir opp til sivile pårørende å finne det savnede liket etter en de er glad i gjennom private leteaksjoner er vondt å tenke på. At man kan bli gående nesten 40 år uten å vite hva som ligger bak at ens egen far mistet livet likeså. I det norske samfunnet bør vi klare å ta bedre vare på hverandre enn i disse to tilfellene.

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Gå inn på arendalstidende.no for å høre hele intervjuet

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

4

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

AKTUELT KJØPER FORTSATT HEMMELIG:

Holder Trollneskortene tett til brystet

UKJENT: Hvem som har kjøpt tomta på Trollnes er fortsatt ikke kjent.

Verken Esso Norge eller eiendomsmegleren som har stått for salget er villige til å opplyse hvem som står bak godkjent bud på Esso-tomta.

GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

I oktober i fjor meldte Arendals Tidende at den gamle Esso-tomta på Trollnes var solgt. Ifølge Essos kommunikasjonsdirektør Tore Revå var salget godkjent internt i Esso.

Eiendomsformidler Terje Sorteberg fra selskapet DTZ realkaptal opplyste at salget ville bli tinglyst i løpet av november,

og hvem som var kjøperen ville dermed bli kjent.

På etterskudd

To måneder senere er salget fortsatt ikke tinglyst og kjøper ønsker fortsatt ikke å stå frem. Revå fra Esso opplyser at selskapet forventer at de siste formalitetene kan være på plass i løpet av februar og at det dermed kan bli kjent hvem som har kjøpt strandlinjetomta i Tromøysund.

Da det i september ble kjent at tomta som er regulert til landskapsverneområde skulle selges var Arendal kommune raske om å komme på banen for å sikre seg området. Et bud på 250 000 kroner ble lagt inn, men troen på at det skulle være nok til å sikre tomta i kommunalt eie var heller laber.

Da Arendals Tidende i oktober

gjorde det klart at tomta var solgt kunne daglig leder i eiendoms­ foretaket til kommunen, Øystein Sangvik, opplyse om at det ikke var kommunen som hadde vunnet budrunden.

– Jeg er ikke kjent med det og

har heller ikke fått vite noe nytt, sa han til Arendals Tidende.

Formaliteter

Eiendomsformidler Sorteberg forteller at salget vil gå som planlagt, men at enkelte saker må avklares.

Dette skal ikke ha noe med kravene

Esso har satt om at eiendommen ikke kan brukes som bolig- eller forsamlingsområde på grunn av fare for lekkasje av gifter som kan ha forurenset grunnen å gjøre.

– Helt rutinemessige avklaringer pågår, men de har tatt lenger tid enn forventet, opplyser Sorteberg.

Nabotomt tvangssolgt Tomta ved siden av Essoeiendommen er solgt.

Eiendomsmegler Phong Thanh Tran i Estate meglerhuset Arendal bekrefter at tomta like ovenfor den gamle Essoeiendommen er solgt, på grunn av oppløsning av et sameie.

Tomta ble solgt på samme tid som salget av Esso-tomta ble godkjent, og også han opplyser at det tar tid å få på plass enkelte formaliteter.

Denne eiendommen har også strandlinje, men tomta er trolig ikke preget av ­problemene ved grunnen slik som den gamle Esso-tomta.

Ifølge megleren skal dette handle om fordelingen av salgssummen.

Eiendommen er regulert for bolig.

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

5

6

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

a k t u e lt

Åpner nytt trenings Lørdag 7. januar åpnet treningskjeden Nr1 Fitness nytt senter i lokalene til det som før var Kick trenings­senter på Krøgens.

Nå satser de nye eierne på mosjo­ nistene med trenings­glede i fokus.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Bare et drøyt år etter at Kick Krøgenes åpnet nytt senter, har de solgt det videre til treningskjeden Nr1 Fitness. Avtalen ble signert i november.

Folkelig konsept

Det nyåpnede treningssenteret er det 17. i rekken, fordelt over hele landet.

– Vi er en av landets raskets voksende treningskjeder, og vi har ingen planer med å si oss fornøyd med veksten med det første, sier den nyansatte daglige lederen, Mari Justad.

Justad kommer opprinnelig fra Oslo og har 20 års erfaring fra helse­ studio. Hun er utdannet personlig trener og livsstilscoach, og skal sammen med flere andre personlige trenere sørge for at kundene får god oppfølging og service. For fem år siden flyttet hun til Arendal, og nå gleder hun seg til å være med å bygge opp N1 Fitness i Arendal.

– Vi er et folkelig treningssenter.

Vi satser på mosjonistene og kjører lavterskeltilbud slik at det skal bli enklere og overvinne dørstokkmila. Det skal være gøy å trene, og vi skal ha stort fokus på trivsel og livsstilsendring. Vi tenker helhetlig og har et mål om å være en av de mest folkelige og triveligste treningssentrene, sier den daglige lederen.

Høy standard

Ifølge Justad blir det enda flere saltimer på menyen fremover, og selv om det skal være lavterskel lover hun at det blir høy puls, uten at det skal være vanskelig.

Hun ønsker også å tilrettelegge for småbarnsforeldre med å opprette barnepass på senteret.

– Det er ikke så mange som har barnepass lenger, og vi kommer til å sysselsette ungene med aktiv leking mens foreldrene går på trening, sier hun.

PERSONLIG TRENER: Justad er utdannet personlig trener og livsstilscoach. Her hjelper hun Pål Endresen med å komme i gang med årets styrketrening.

Foto: Linda Dyrholm

Hun forsikrer at de kommer til å beholde de mest populære timene som allerede er godt innarbeidet gjennom Kick, og medlemmene trenger heller ikke å bekymre seg for å ikke beholde medlemskapet.

– Alle medlemmene fra Kick blir automatisk overført til oss, og de som ikke ønsker det kan bare gi oss en beskjed. Alle har fått et skriv med informasjon, og vi kommer til å kjøre gode tilbud den første tiden, blant annet med gratis veiledning av personlig trenere, forteller hun.

I dag har senteret rundt tusen medlemmer, målet er å komme opp i 1 500 i løpet av året.

– Det tror jeg vi skal klare. Vi skal ha en høy standard på godt utdannede personlige trenere og vi skal ha døgnåpent slik at folk kan trene akkurat når de vil, opplyser hun.

Trening hele året

Januar er en av de beste månedene i året for å kapre nye kunder til treningssentrene. Justad har imidlertid en plan om å beholde nye kunder litt lengre enn bare januar.

– Det er ingen hemmelighet at

folk strømmer til etter jul, og vårt mål er å få dem til å fortsette å trene resten av året. Vi skal hjelpe folk i gang, motivere og tilrettelegge slik at det bli moro og gøy å være her, sier hun.

Årets trenigstrend

Ifølge Justad er årets trend å trene styrketrening. Tall fra Virke Trening viser at nesten 20 prosent av alle nordmenn trener jevnlig på treningssenter, og innbyggerne i Arendal er intet unntak. Da er det kanskje ikke så rart at levekårsundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå fra 2016 viser at styrketrening blir en av de store treningstrendene i 2017.

– Styrketrening er en viktigere treningstrend enn mange innser.

Vi mennesker mister naturlig muskelmasse allerede fra midten av 30-årene og vil kunne høste store helsefordeler av styrketrening.

Ikke minst er god styrke viktig for å redusere sykefravær og bedre folkehelsen i samfunnet generelt, forklarer Justad.

Hun påpeker videre at det er mange fordeler for de som velger å trene

styrke for å bygge muskelmasse.

– Du forebygger benskjørhet og styrker skjelettet, du får bedre styrke og balanse, du tåler bedre fysiske anstrengelser og fysisk arbeid, du forebygger livsstils­ sykdommer som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer, du forebygger overvekt og du kan bruke styrketrening i forbindelse med rehabilitering etter sykdom og skade for å nevne noe, opplyser den ivrige daglige lederen.

DAGLIG LEDER: Mari Justad er ansatt som d

GLEDER SEG: Mari Justad gleder seg til å bygge opp nytt treningssenter på Krøgenes.

Foto: Linda Dyrholm

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

7

s­senter på Krøgenes

daglig leder på Nr1 Fitness på Krøgenes.

Foto: Linda Dyrholm

Mange opplever krenkelser og trusler – har du opplevd det?

Nasjonal kontakttelefon er et råd- og veiledningstilbud til personer over 62 år som er utsatt for vold og overgrep. Betjenes hverdager 9 – 15 av fagpersoner som har tid til å lytte. Du kan være anonym. www.vernforeldre.no

8

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

a k t u e lt SAVNET KVINNE PÅ TROMØY:

Skulle sette i gang Nytt søk etter kvinnen som ble funnet omkommet på Tromøy etter å ha vært savnet i to uker i desember i fjor var under planlegging.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Det forteller stabssjef for Agder politidistrikts felles operative enhet, politiinspektør Bård Austad, til Arendals Tidende. Da leteaksjonen etter 80-åringen som bodde på Tromøy bokollektiv ble avsluttet hadde politiet, Sivilforsvaret, Røde Kors og fri­villige brukt rundt halv­ annet døgn på å lete etter kvinnen, som hadde demensdiagnose.

Samtidig med at politidistriktet jobbet med savnetmeldingen i Arendal måtte politiet også håndtere et dobbeltdrap ved en skole i Kristiansand. Austad sier leteaksjonen etter kvinnen i Arendal ikke ble nedprioritert på grunn av manglende ressurser.

– Svaret er nei. Så lenge vi kan definere noe som livreddende rednings­­søk, altså å redde noen fra å dø i aktuelle områder å lete i. Da er det ikke bunn i ressursbøtta og vi holder på og holder på, sier han.

Fikk tips – sent

I håp om å få inn tips gikk politiet ut med en melding om den savnede kvinnen. Ifølge Austad hadde politiet tidlig i letearbeidet ikke et eneste holdepunkt eller observasjon å gå etter.

– Det var litt spesielt at det ikke var noen observasjoner av savnede.

Vi fikk en melding om en observasjon ved kirken, men da først på onsdagen, sier han.

Kvinnen ble meldt savnet på kvelden mandag 5. desember. På morgenen tirsdag 6. desember ble søket trappet opp før det ble avsluttet tidlig onsdag 7. desember.

Ifølge Austad ble leteaksjonen avsluttet etter en vurdering av at politiet da ikke lenger så noen flere operative tiltak eller realistiske søk som kunne gjennomføres. Ifølge stabssjefen starter slike søk med klarering av et kjerneområde på en kvadratkilometer fra siste observasjon, som i dette tilfellet var bokollektivet på Færvik.

– Det må være realitet i søkene vi tar. Vi bruker mye frivillig mannskap som trekkes ut av sitt

HOVEDBASE: Innsatsleder Nils Erik Usterud i Agder politidistrikt (foran) i teltet ved Tromøy bokollektiv der letingen etter en kvinne som var meldt savnet b Eskelund

faste arbeid og må prioritere. Vi fortsetter å søke så lenge vi har realistiske steder å søke og som regel har vi observasjoner, sier han.

Austad sier at politiet var i kontakt med både fylkeslegen og hovedredningssentralen før det ble avgjort å avslutte etter å ha fått en overlevingsvurdering basert på kvinnes helsetilstand og antatt bekledning, som ifølge politiinspektøren gikk i negativ retning.

Skulle gjenoppta

For seks år siden skjedde en tilsvarende hendelse der en kvinne forsvant fra det samme bokollektivet. Da pågikk leteaksjonen i to døgn før den ble avsluttet på grunn

av snøfall og dårlige leteforhold.

Etter ei uke satte politiet i gang med en ny leteaksjon og timer senere ble den savnede kvinnen funnet omkommet få hundre meter fra kommunens institusjon på Færvik. Ifølge Austad var Agder politidistrikt i gang med å legge planer for et nytt søk da kvinnen som forsvant i desember ble funnet av en pårørende i et strandområde på Slåttøya, like ved Færvik kirke.

– Ja, vi hadde planer om å oppta søket igjen. Det var allerede en eks hundeleder og en operasjonsleder som var i gang med å planlegge for søk etter en omkommet. De hadde begynt å skaffe ressurser og personell, sier Austad. Han forteller at

politiet alltid gjør nye søk på senere tidspunkt uansett om det er til sjøs eller på land.

– Kunne ha gjort mer

Etter å ha vært savnet i to uker ble kvinnen funnet av en pårørende ved Slåttøya. Det ligger rundt halvannen kilometer fra bokollektivet og rett utenfor kjerneområdet der leteinnsatsen pågikk for fullt to uker tidligere. Austad sier at om søkeområdet hadde blitt utvidet er det muligheter for at det ville vært letemannskaper som gjorde funnet.

– Hadde vi utvidet søket hadde vi kanskje funnet henne. Det gir jo også litt profesjonell irritasjon

om at søren og vi kunne ha gjort mer, sier han.

Austad sier at søkene som gjøres baseres på de hjelpemidlene som er tilgjengelige, men at ingen av disse gir ett hundre prosent sikkerhet om funn.

– Historisk finner vi nesten alle.

Jeg er alltid litt spent i ettertid hvor en personen finnes omkommet, om det er et sted der vi har lett eller ikke har lett, sier han.

Heller ikke det at politi­helikopteret med varmesøkende utstyr var i lufta over Tromøy og Arendal i morgentimene denne desembertirsdagen var til hjelp.

– Hvorfor ble ikke helikopteret satt inn tidligere?

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

g nytt søk POLITIINSPEKTØR: Bård Austad er stabssjef for den felles operative enheten i Agder politidistrikt.

Foto: Politiet.no

Arendal og Kristiansand har blitt gode på håndtering av tragiske hendelser, kriser og ulykker og at terskelen for å få hjelp er langt lavere enn tidligere.

– Det har blitt mye bedre.

Før skulle det omtrent være en flystyrt før man fikk oppfølgning. Arendal og Kristiansand synes jeg er flinke til dette her, sier han.

Kan ikke hindres

ble trappet opp på morgenen 6. desember i fjor.

– Det har noe med res­ surser å gjøre. Vi har bare ett politihelikopter i Norge og det er jo også bare et hjelpemiddel. Noen ganger har det funnet og andre ganger ikke, sier Austad og legger til at det avhenger av hvor god varmeavgivning det er fra objektet det søkes etter.

Funnet av pårørende

Mens politiet og letemannskaper er trent opp i å finne mennesker som er omkommet eller skadet, er det langt mindre vanlig for privatpersoner å ha den samme kompteanse til å takle

Foto: Esben Holm

hendelsen. Ifølge Austad er det kommunene som har ansvar for eventuell oppføl­ gning etter traumer, men at politiet vurderer i hvilken grad det er behov for det.

– Vi stiller ofte det spørsmålet og leser personen.

Politiet snakker med disse for å gjøre en vurdering, men det er kommunen som har ansvaret, sier Austad.

Hans mener det alltid er van­ skelig når man blir personlig involvert og at det å finne noen av sine egne kan være traumatisk. Hans vurdering er at større kommuner som

Til tross for at to personer i Arendal har mistet livet fordi de har forsvunnet fra omsorgsinstitusjonen de har bodd på de siste seks årene, mener politiinspektøren at det ikke kan hindres at det kan skje igjen.

– Kommunen klarer ikke å hindre en slik hendelse og det gjør ikke politiet heller, sier Austad.

Han forteller at Agder politi­ distrikt hvert år får røfflig et par hundre savnetmeldinger og at det erfaringsmessig settes i gang operative søk etter rundt halvparten. Fordi letemannskaper må hentes inn fra sitt vanlige arbeid er det grenser for hvor lenge politiet kan holde i gang en leteaksjon på fullt trøkk.

– Noen finner vi ikke med en gang. Det er ikke uvanlig at de finnes av pårørende, som har en sterkere per­ sonlig interesse. Pårørende kan holder på i uker og måneder og så finner de dem fordi de holder på med det, sier Austad.

9

10

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

a k t u e lt

Naboene i ferd med å kampen mot disse byg Rådmannen mener skole­ veien er for utrygg til å takle tolv nye ­leiligheter i Vikaveien på Hisøy.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Onsdag får politikerne i kommune­planutvalget i Arendal planforslaget om bygging av tolv leiligheter i Vikaveien 16 til behandling. I planene som er utarbeidet for Nidelva Utvikling as av Pollen Bygg og eiendom og Tyholmen Arkitektkontor as legges det opp til å rive en eksisterende enebolig for å få plass til flere mindre bygg med leiligheter med parkeringskjeller. Opprinnelig var det planlagt 15 nye leiligheter, men tallet er redusert til tolv i arbeidet med planen.

Farlig skolevei

Rådmannen mener imidlertid at politikerne må si nei til planforslaget fordi veien til Hisøy skole er en stor utfordring og at det av praktiske årsaker ikke er mulig å pålegge utbygger trafikksikkerhets­tiltak langs Vikaveien.

– Rådmannen har vurdert å sette et rekkefølgekrav til planen om at planlagte tiltak langs Vikaveien må være iverksatt før reguleringsplanen realiseres, men mener dette vil være uheldig da det er usikkert om og når t­ iltakene på Vikaveien blir iverksatt, skriver rådmannen i sitt forslag til vedtak.

Dermed kan det ligge an til at naboene får viljen sin om at det ikke blir noen utbygging. I mai i fjor gikk flere naboer ut i Arendals Tidende og krevde byggepause på Hisøy i forbindelse med saken.

Fremskrittspartiets gruppeleder og opposisjonsleder i bystyret, Anders Kylland og Høyres gruppleder Geir Fredrik Sissener mente forslaget fremsto som litt for ambisiøst med tanke på blant annet volumet.

Kritikk og protest

Da planarbeidet ble startet opp i fjor vår kom det inn til sammen åtte innspill. Rådmannen peker på at naboer har protestert og

LEILIGHETSBYGG: Om politikerne i Arendal følger rådmannens anbefaling blir det ikke noe av et leilighetskompleks med fire bygninger og tolv leiligheter eiendom Innfelt: PROTESTERTE: Naboer til utbyggingsområdet i Vikaveien var i fjor svært bekymret for planene om et nytt leilighetsbygg langs den

at offentlige myndigheter har vært kritiske til byggeplanen med hensyn til kulturmiljø, trafikk og skolevei. I sin gjennomgang mener rådmannen å ha ryddet opp i hensyn til både kulturmiljøet og trafikk, men konkluderer med at manglende sikring av skoleveien veier så tungt at det er grunn til å avvise planen. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder trekker frem at utbygging kan by på utfordringer for

skoleveien fordi Vikaveien er smal, delvis uten fortau og at relativt stor trafikk kan gjøre det vanskeligere for myke trafikanter og da spesielt barn og unge.

Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder Fylkeskommune peker på at alle bygninger, bortsett fra det som eventuelt rives, langs den aktuelle delen av Vikaveien er registrert i SEFRAK og viser til hensynssonen i kommuneplanen

som skal sikre kulturmiljøet.

Kulturminnevernseksjonen mener det er vanskelig å se for seg at et leilighetsbygg med 15 lei­ ligheter kan bygges så det ivaretar interessene og varsler innsigelse om det vedtas et planforslag i strid med disse verdiene.

Grøntområde

Både Strømmen velforening og flere naboer til adressen peker i sine klager på at et stort

leilighetsbygg vil ødelegge miljøet og at en grønn lunge vil gå tapt.

Trafikkbelastningen og sikkerheten for barn og unge løftes frem som potensielle kilder til konflikt.

Tap av utsikt for enkelte naboer bemerkes også, mens rådmannen tilbakeviser dette og viser til skisser og sol- og skyggeanalyser som viser at utbyggingen vil få liten konsekvens for naboene.

Rådmannen innrømmer at å

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

11

vinne gningene

STÅLBJELKER: Langs veggen bak trampolinene i Bulder Lekeland står det H-bjelker ut, men sikkerhetsnettet har ikke sikret at det er umulig å treffe dem og skade seg alvorlig.

Foto: Privat

POLSTRET: Stolpene som holder sikkerhetsnettet rundt selve trampolinene i Bulder Lekeland er polstret for å hindre harde sammenstøt. Dette bildet viser imidlertid skade på stolpen.

Foto: Privat

Trampolinelek førte til dypt kutt i hodet 11-åring ble skadet da han krasjet mot en stålbjelke i Bulder Lekeland i Arendal.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

i Vikaveien på Hisøy. Fotomontasje: Tyholmen Arkitektkontor/Pollen Bygg og trafikkerte veien.

Faksimile: Arendals Tidende 30.05.16

erstatte en enebolig med fire leilighetsbygg vil få en viss effekt.

Skolekretsen

På den andre siden av Strømbrua ligger Strømmen skole nærmere enn Hisøy skole og barn og unge kan ferdes trygt dit på en kortere og sikrere vei. Vikaveien hører imidlertid til skolekretsen Hisøy.

Rådmannen mener barn her vil kunne søkes inn på Strømmen skole som alternativ, men at de

ikke er garantert plass nettopp på grunn av at adressen tilhører Hisøy skolekrets.

I et vedlegg til saken bekrefter oppvekstsjefen i kommunen at det er fullt mulig å søke om skoleplass hvor som helst i Arendal, men at det fordrer at det er plass. Det slås også fast at noen elevkull på Strømmen skole i dag er relativt fulle.

I forbindelse med lek på en av trampolinene i lekelandet skal den uheldige gutten ha krasjet borti en såkalt H-bjelke, en kraftig bjelke i stål, som det finnes fire av langs veggen ved trampolinene. Uhellet førte til at gutten måtte sy flere sting i hodet etter å ha pådratt seg et dypt kutt. Etter hendelsen henvendte guttens mor seg til kommunen med en klage på uforsvarlige forhold i lekelandet. Bakgrunnen for at kollisjonen med stålbjelken kunne skje skal være at trampolinene står for nærme veggen og at sikkerhetsnettet rundt ikke hindrer at man kan treffe disse bjelkene.

– Det skal lite kraft mot nettingen til for å støte på disse bjelkene da nettingen bare er et par cm fra bjelken, påpeker kommuneoverlege Preben Aavitsland i Arendal kommune i et brev til Bulder Lekeland.

Ikke godt nok sikret

Etter at hendelsen ble meldt til kommuneoverlegen i desember i fjor dro Aavitsland på befaring.

Under tilsynet ble det sett på tre trampoliner på rundt fire ganger tre meter, som har taunetting rundt seg og polstrede stolper.

Kommuneoverlegens konklusjon er at lekelandet må sikre at hoppende barn ikke kan treffe veggen om de skulle hoppe andre steder enn midt på trampolinene.

ALLEREDE FIKSET: Daglig leder John Vidar Martinsen ved Bulder Lekeland sier kravet om sikring er rettet opp i. Kommunen har satt frist til 10. januar i år. Arkivfoto

– Jeg mener at disse H-bjelkene så nær trampolinene er en klar og unødvendig faktor som kan medføre helseskade ved tilnærmet normalt bruk av trampolinene og ved tilregnelige uhell under bruk av trampolinene, skriver Aavitsland.

Han vurderer det slik at barn vanligvis vil hoppe i midten av trampolinen, noe som i seg selv er ganske langt unna veggen.

– Men barna vil også bevege seg langs kanten av trampolinene under lek, og de kan miste kontrollen over hoppingen. I disse situasjonene kan barna støte mot nettingen med stor kraft, skriver kommuneoverlegen.

Han mener nettingen kan hindre at barna treffer veggen i slike tilfeller, men stålbjelkene som står utenpå veggen er bare et par centimeter unna og en oppstramming av nettet vil ikke kunne stoppe et sammenstøt med H-bjelken.

Må rettes opp i

Aavitsland bruker folkehelselovens

paragraf 14 når han i brevet pålegger Bulder Lekeland å sikre bedre, ettersom han mener ulempen ved å gjøre retting står i forhold til de helsemessige hensynene som tilsier at forholdet rettes.

– Ulempene ved å rette opp i forholdene er små. Det vil være små kostnader forbundet med å flytte trampolinene lengre bort fra veggen eller ved å polstre H-bjelkene, skriver kommuneoverlegen.

Innen 10. januar må lekelandet skriftlig ha bekreftet at kravet om enten å endre plasseringen av trampolinene, polstre stålbjelkene eller gjøre andre sikkerhetstiltak er utført.

– Har ordnet opp

Daglig leder John Vidar Martinsen ved Bulder Lekeland sier til Arendals Tidende at lekelandet allerede har rettet opp i forholdet.

Løsningen ble å flytte trampolinene ytterligere 20 centimeter fra veggen, slik at det ikke lenger skal være mulig å støte borti verken vegg eller stålbjelker. Dermed er det litt mindre plass i lekelandet på samme tid som det skal være litt sikrere.

– Det er allerede rettet opp i.

Alle trampolinene sto for nærme veggen, sier han.

Martinsen forteller at han ikke har tenkt på at det gikk an å treffe de aktuelle bjelkene under lek på trampolinene, men at det ble oppdaget etter hendelsen. Han sier det hører til sjeldenhetene at noen skader seg alvorlig i lekelandet og trekker frem at det ofte går ganske vilt for seg når barn er i lek.

12

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

13

14

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

a k t u e lt

– Alexander Kielland ble « Skipsingeniør og arendalsmann Nils Gunnar Gundersen er skuffet over å ikke bli hørt i det han mener er sannheten om hva som skjedde under Alexander Kiellandulykka 27. mars 1980.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

I forbindelse med lanseringen av boka «Råolje» som setter nytt fokus på Norges største industri­ elle ulykke der 123 menn mistet livet, har Gundersen nå valgt å fortelle det han mener er de baken­ forliggende årsakene.

– Bruken av åtte ankere i stedet for ti er etter min mening en ves­ entlig årsak til at ulykka skjedde, sammen med blant annet svært mangelfull opplæring i marine­ operasjoner, sier Nils Gunnar Gundersen til Arendals Tidende.

– Sannheten skal fram

I AT-Helg i november i fjor kunne du lese om Merete Haslund fra Tromøy som mistet faren i den tragiske ulykka da hun var 13-år. I dag, snart 37 år etter søker hun fortsatt svar på hvordan denne ulykka kunne skje, svar Gundersen mener han kan bidra med. Skipsingeniøren kommer opp­ rinnelig fra Hasselåsen i Arendal, men flyttet til Randaberg på Vestlandet som ung mann etter først å ha tatt fire års skips­ingeniørutdannelse ved Universitetet i Newcastle, og deretter jobbet som skips­ inspektør i to forskjellige rederier.

Under et besøk i Arendal møter han Haslund i redaksjonen til Arendals Tidende. De har ikke truffet hverandre før, men de har hatt flere samtaler på telefon, og nå skal de endelig møtes for å for å snakke om det de begge er opptatt av, nemlig den egentlige årsaken til ulykka. Gundersen har vært engas­ jert i Alexander Kielland-ulykka siden den oppsto. Han har gått gjennom alle detaljer, og mener han sitter inne med de bakenfor­ liggende årsakene til den tragiske hendelsen.

– Jeg går ikke i grava før jeg har sagt min klare mening om hva jeg mener er grunnen til den svært tragiske ulykka, sier han.

Feiloperert

Gundersen har gjentatte ganger forsøkt å fortelle hva han mener hendte til

GJENNOMGANG: Nils Gunnar Gundersen forklarer Merete Haslund hva han mener skjedde for snart 37 år siden på Alexander Kielland. Foto: Linda Dyrho

undersøkelseskommisjonen, både rett etter ulykka og i nyere tid.

– Jeg er veldig skuffet over ikke å ha blitt hørt, og at svært sentrale bakenforliggende årsaker til ulykka har blitt oversett eller «feid under teppet». Grunnen er manglende operativ kunnskap hos de som har vurdert årsakssammenhengen.

Jeg mener selv jeg er en av de i landet som vet mest om Pentagon, som er en spesiell type plattform som er delvis nedsenkbar med fem bærende søyler plassert i en femkant, forklarer han.

Allerede på mandagen etter ulykka ble han ringt opp av politiet og spurt om å bidra i undersøkelsen, noe han sa ja til, og ifølge arendals­ mannen tok det ikke lang tid før han mente at plattformen var feil operert.

– Det begrunnet jeg med at Veritas hadde godkjent et åtte punkts oppankringssystem i stedet for ti punkts. Operasjonsmanualen om bord satte klare krav om at kun ti+ punkts ankersystem skulle benyttes. Dette forholdet er, etter min mening, svært dårlig belyst i

undersøkelsesrapporten, sier han, og legger til: – Jeg har selv hørt kommis­ jonens leder professor Torgeir Moan si at det anvendte oppank­ ringssystemet hadde lite eller ingen betydning for årsaken til ulykka.

Han har hevdet at det kun var sprekken rundt hydrofonhold­ eren, et lytteinstrument sveiset fast til plattformbenet, som var årsaken, sier han.

Høy kompetanse

Skipsingeniøren regner seg som en av landets mest erfarne personer på pentagonrigger med til sammen åtte års tilknytting til den typen plattformer der han jobbet både med konstruksjon, drift og ombygging. Han var Sigurd Herlofson’s representant i Le Havre under bygging av «Drill Master» – Pentagon 83 – i et år. I fire år var han assistent til den franske operasjonssjefen under boring i Nordsjøen. Han var også operas­ jonssjef da «Drill Master opererte som boligplattform på Forties feltet til BP og teknisk rådgiver i to år til

BP under ombyggingen fra bore­ plattform til produksjonsplattform på Hebridene utenfor vestkysten av Skottland.

Ble avvist

Like etter ulykka ble det av reg­ jeringen Brundtland oppnevnt en undersøkelseskommisjon, der Gundersen ble spurt av politiet om å gi en innføring i design og drift av denne type plattformer. I løpet av fire kvelder underviste han kom­ misjonen i det som er spesielt i design av en Pentagon i forhold til andre. Han la også spesielt vekt på de operative kravene når denne type plattform opereres som bolig­ plattform slik Kielland-plattformen ble.

– Jeg hadde selv skrevet operasjons­ manualen til «Drill Master» og kjente disse prosessene svært godt. Ingen av medlem­ mene hadde verken kunnskap eller erfaring fra konstruksjon eller drift av en halvt nedsenkbar boreplattform av denne typen.

Kun en person hadde litt drifts­ erfaring som plattformsjef av en

flyterigg, men det var en plattform av typen H3. Spørsmålene fra deltakerne avslørte fort at de ikke hadde noen bakgrunn for å sette seg inn i de tekniske og operative ­problemene som hadde oppstått med Alexander Kielland, mener han.

Han tilbød seg å være rådgiver i operative spørsmål, men det ble blankt avslått av kommisjonen med den begrunnelse at de hadde nok ekspertise allerede, ifølge skipsingeniøren.

– Jeg fikk heller ikke anledning til å snakke direkte med med­ lemmene i kommisjonen. Alle henvendelser måtte gå via politiet.

Et av mine forslag var å benytte en lokal person som hadde mer enn tre års erfaring som plattformsjef om bord i en Pentagon, det ble også direkte avvist, forteller han.

Parallelt med at undersøkelsene pågikk fra kommisjonen jobbet han i undersøkelsesgruppen til politiet med å finne svar på hva som hadde forårsaket at riggen gikk rundt.

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

«voldtatt» Edda-plattformen og rørledningene på bunnen. Dette kan være en del av årsaken til ulykka, mener han.

– Ble «voldtatt»

FORKLARING: Slik skisserer Gundersen hvordan søyler og ankerfester fungerer på en Pentagon. Foto: Linda Dyrholm

olm

– Jeg var spesielt opptatt av oppankringen til plattformen.

Da ulykka skjedde var som sagt tidligere kun åtte av ti ankere lagt ut på bunnen. Ankrene på kolonne C var ikke lagt ut på grunn av restriksjoner med strukturene på

Han finner fram et blankt ark og begynner å tegne for å vise Haslund hvordan han tenker.

Han skisserer opp fem søyler, A, B, C, D og E og setter streker for å vise ankerkreftene fra de fem pontongene, konstruksjoner som forbinder søylene under havflaten, som normalt skal tas opp i alle de nedre horisontale stagene, som er sylindriske rør som er skrudd eller sveist sammen.

– Når det ikke ble brukt ankerwirer på C-søyla, fikk ankerkreftene som går ut fra B- og D-kolonnene ekstra belastninger i form av både større strekkspenninger og bøyespenninger, og da blir spenningsbildet et helt annet, forklarer han mens han tegner.

Ifølge skipsingeniøren ba han om at disse opplysningene måtte bringes videre til kommisjonen, men kommisjonens tekniske leder Torgeir Moan takket nei.

Gundersen forklarer at kommisjonen fant ut av det var to mindre sprekker rundt en vertikal hydrofonholder på D6 staget som var årsaken til ulykka, men han sier alle plattformer har mindre og ofte usynlige sprekker, selv når de forlater byggeverkstedet.

– Jeg er enig i at de to små sprekkene kan ha hatt en betydning for dannelsen av det store tretthetsbruddet i D6 staget, men det er ikke hele sannheten. Det at en plattform har en sprekk som du nesten ikke kan se er ikke grunn nok alene til den skal gå rundt, det

Støtter teorien Rolf Olaussen fra Hisøy var om bord på Alexander Kielland da ulykken inntraff.

– Jeg var med helt rundt, men kom fra det med livet i behold, forteller han til Arendals Tidende.

Olaussen har lang erfaring med oppankring og forhaling av båter og rigger, og hadde seilt i 13 år før han kom til Ekofisk i 1978 der han jobbet for Ugland. I 1988 begynte

han i Statoil i sikkerhetsavdelingen og ble etter hvert sikkerhetsleder i offshore, før han pensjonerte seg i 2015. Han er tydelig på at han støtter teorien til Gundersen, og mener at saken bør komme opp til ny granskning.

– På meg virker det som om kompetansen ikke var på plass.

Det ble blant annet overhørt fra mannskapet at de måtte trekke litt til for å få god klaring til Edda, og det ble ikke observert at det ble slakket tilsvarende på motsatt side, sier han.

aksepterer jeg ikke. Sannheten er at plattformen, under hele operasjonsperioden på cirka fire år, ble «voldtatt», sier han.

– Hylte og skrek

For å forklare hva han mener med at den ble «voldtatt» tar han igjen pennen fatt og tegner mens han forklarer videre: – Sprekken som oppstod var et typisk tretthetsbrudd, men hvorfor og hvordan oppstod denne sprekken? Etter min mening ble området rundt den aktuelle hydrofonen på D6 staget utsatt for unormalt store påkjenninger.

Dersom påkjenningene hadde vært normale, som ville ha vært tilfellet med riktig oppankring, så hadde den lille sprekken som ulykkeskommisjonen mener hadde oppstått under verkstedoppholdet, enten ikke utviklet seg eller vokst langt senere enn det som var tilfellet med «Kielland».

Plattformen ble dratt inn og ut med kraftige vinsjer, og saken er at de ikke hadde nok operativ kompetanse og opplæring i å utføre denne jobben. Det som blant annet er viktig, er å lytte. Hvis vinsjen «skriker» må du stoppe og justere belastningen, den er sårbar og du må være forsiktig. Mannskapet om bord har beskrevet at det hylte og skrek da de brukte vinsjen, og da skulle de stoppet og justert før de fortsatte. Derfor mener jeg det er en «voldtekt»!, sier han.

Det at D og B kolonnene måtte ta tilleggskreftene som normalt skulle ha vært tatt av C-kolonnen mener han også hadde mye å si.

Opprørt

Han trekker pusten og legger pennen fra seg. Han er ganske sikker i sin sak, og er tydelig opprørt.

– Det er gjort så mange feil

Merete Haslund som mistet sin far i ulykka syns det har vært både oppklarende og interessant å høre Gundersens teori om ulykka, og hun håper det blir ny granskning slik at hun og andre etterlatte kan få noen endelige svar.

– Til og med Kåre Willoch støtter en ny granskning. Alle i regjeringen har fått tilsendt boka, og når de leser den tror jeg det skjer noe, sier hun og fortsetter: – Jeg har lest mange av artiklene til Gundersen, og da han tok kontakt med meg sa det bare «smokk». Logikken rundt det som skjedde med Kielland høres veldig riktig ut, og jeg kan se for meg hva som kan ha skjedd med slitasje

i forbindelse med denne operasjonen, og for meg er det helt utrolig at en slik ting kunne skje.

Jeg har alltid hatt, og har fremdeles, stor tillit til de som designet pentagonplattformen. Forutsetningen for sikker operasjon er imidlertid at den opereres i henhold til de kriterier og krav som designer Forex Neptun har beskrevet i sin dokumentasjon. Jeg så tidlig, ved besøk på D-leggen at det var tretthetsbrudd i D6 staget, og at det ikke var struktur igjen for å holde

Faksimile Arendals Tidende Helg 18. november 2016.

den gjenværende horisontale delen av strukturen på plass. Etter ulykka har derimot alle Pentagoner fått installert to ekstra stag mellom kolonnene B&C og C&D, forteller han.

Avviser sabotasje

Etter at han ble avvist på 80-tallet har han ikke vært veldig framtredende i sine uttalelser, men nå velger skipsingeniøren omsider å snakke høyt om det han mener er den egentlige årsaken. Han mener at både pårørende og overlevende fortjener å få noen svar slik at de kan legge lokk på saken for godt.

Mange teorier finnes om hva som skjedde på oljeplattformen, blant annet spekulerer noen i

som blir feil over tid og når noe ikke er i stabilitet. For meg høres det logisk ut når han forklarer og jeg føler at det er ting som ramler på plass.

Med åtte års erfaring med Pentagon er det vel neppe noen andre i Norge som har den kompetansen, og jeg syns det er rart at ingen vil høre på ham. Jeg tror at mange har forstått at plattformen har blitt brukt feil, og da skylder man både de som overlevde og de som mistet livet å finne en sannhet, sier hun.

Hun tror også det er mange skjulte agendaer og et maktspill

15

sabotasje, det avviser Gundersen.

– Ulykkeskommisjonen har ingen tiltro til at det har funnet sted en eksplosjon om bord, og der er vi på «samme bølgelengde».

At et rederi vil iverksette en slik aksjon for å få utbetalt en større forsikringssum, betrakter jeg som en absurd teori, sier han.

Ny vending

– Hvis mine teorier skulle vise seg å stemme, som det tyder på, og som også stemmer overens med franskmennenes konklusjon i deres egen undersøkelseskommisjon, så kan det føre til en ny vending i saken som vil kunne aktualisere en langt dypere diskusjon om ansvarsforhold til både operatøren, rederiet som drev plattformen, Det Norske Veritas og myndighetene, mener Gundersen.

Han foreslår at myndighetene krever at det blir nedsatt en egen gruppe med personer som har lang og relevant erfaring i operasjon av flyttbare innretninger og som kan vurdere de operative sider av Aleksander Kielland på nytt. Ifølge ingeniøren bør denne gruppen blant annet finne ut av forskjellene mellom belastningene på ti og åtte ankere med like sterk vind, like store bølger og like mange innhalinger.

– Hva blir stressnivået i D6 staget i de to nevnte tilfellene her? Jeg vil sterkt anbefale at to uavhengige selskaper vurderer dette ut fra de samme kriteriene.

Hvis det skulle vise seg at min teori er feil, at ankersystemet har ingen betydning, da skal jeg i full offentlighet si «sorry», men inntil man får det klarlagt ut fra de kriteriene jeg har lagt inn med vind, bølger og design samt beliggenheten ved Edda, så aksepterer jeg ikke påstandene til professor Moan, fastslår Gundersen.

både politisk og når det kommer til penger.

– Jeg tror det er mange trusler ute og går. De som jobba der så at plattformen ikke ble brukt på riktig måte og så blitt pålagt og ikke snakke om det, med trusler om å miste jobben. I den tiden, 1980, var det mye som sto på spill pengemessig, og jeg tenker det kan ha vært en cowboyvirksomhet.

Bare se på dykkerne og hvilken behandling de har fått i ettertid, til tross for den jobben de gjorde. Alt dreier seg om penger, og folk som vet noe kommer ikke til ordet. Nå er vi inne i 2017 og det er på tide å få alt på bordet. Dette må komme fram i lyset, mener hun.

16

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

Mening Vi fortsetter yrkesfagløftet i Aust-Agder UTDANNING: Norge trenger i størrelsesorden 90 000 nye fagarbeidere i 2030.

Vi ønsker å være i landstoppen når det gjelder kompetanse, kvalitet og gjennomføring i videregående opplæring. AustAgder er heldige, for vi har allerede mange ungdommer som ønsker en fagutdanning.

Av høstens søkere til vg1 ønsket nesten 51.5 % seg en yrkesrettet utdanning. Det gjør de lurt i, for arbeidslivet trenger arbeidskraft med fagbrev.

Vi trenger flere læreplasser til alle ungdommene som søker fagutdanning. Posisjonen fortsetter derfor yrkesfagløftet fra i fjor. Det gjør vi ved bla å ha fokus på tidlig formidling til lærekontrakt. Pr 5. august i høst stod 306 elever uten lærekontrakt - over 60 % av ungdommen visste ikke når høsten kom, om de fikk lærekontrakt. De hadde gått en hel sommer og lurt på hva som kom til å skje, ville de få lærekontrakt eller ikke? Det er lett å tenke seg at det gjør noe med motivasjonen til ungdommene. Skolene får nå et utvidet ansvar for elevene frem til de får lærekontrakt gjennom funksjonen formidlingsko­ ordinator. Det fordeles en viss prosentsats ut til alle skolene utfra antall elever på yrkesfag på vg1 og vg2. Denne ressursen skal gå til å styrke samarbeidet mellom skole og næringsliv for å sikre tidlig formidling.

De kan invitere til speeddate med arbeidsgivere, lage møteplasser, kontakte nye arbeids­givere, følge opp lærlinger: her er det mange muligheter.

Formidlingskoordinatoren skal ikke erstatte innsatsen som gjøres innenfor faget yrkesfaglig ­fordypning, men komme i tillegg.

Hele tankegangen må legges om når det gjelder arbeid med formidling; jobben må gjøres på våren og ikke høsten.

Jeg er sikker på at også fagopp­ læringen ønsker å være med på å endre årshjulet når det gjelder formidling. Alle elever på vg2 yrkesfag skal vite før sommerferien hvor de skal møte opp ved skolestart. Posisjonen bevilget

Illustrasjonsfoto: colourbox

ressurser tilsvarende 150 % stiling fra høsten 2017 til arbeid med tidlig formidling.

Vi ønsker å styrke veilederen ute i bedrift. Fagopplæring er pedagogisk arbeid som har lang tradisjon i norsk arbeidsliv. Veilederens forutsetning for å gå inn i rollen som “mester” og det pedagogiske arbeidet dette krever, vil derfor være viktig både på kvalitet og gjennomføring. Vi har et ekstra

ansvar for framtidens offentlige tjenester for barn, ungdom og eldre.

Vi starter derfor et forsøk innen de offentlige lærefagene ved at det settes av 80.000 til å utvikle innholdet i et opplæringstilbud til veiledere for lærlinger.

Utviklingsarbeidet bør skje i nært samarbeid med opplæringskontoret for offentlige fag, fagopplæring og andre aktuelle,

og knyttes opp til Fagskolen.

Opplæring og videreutdanning for yrkesfagene bør skje i regi av faglærte, og naturlig høre inn under tilbudet til Fagskolen.

Det er fortsatt en utfordring med for få læreplasser. Vi sørger for at de som ikke får læreplass kan få fullføre sin opplæring mot fagbrev gjennom ordningen fagopplæring i skole.

I tillegg holder vi lovnaden fra samarbeidsavtalen til posisjonspartiene og dobler antall læreplasser i egen virksomhet ut fra 2014-talla. Innen 2020 skal vi ha 58 lærlinger; det er å gå foran med et godt eksempel. Nå må vi få statlige etater til å øke sin andel.

Gro Bråten, Gruppeleder Aust-Agder Arbeiderparti

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

17

Sats på kompetanse, NHO! ARBEIDSLIV: Norske arbeidstakere kan takle digitalisering, omstilling og endringer i arbeidslivet, men når arbeidsplassene flyttes ut av landet mister de motet.

Det er derfor prisverdig at NHO har valgt «Made in Norway» som parole for sin årskonferanse 5. januar.

Da skal NHO sin region­direktør for Agder, Siri Mathiesen, sammen med mange politikere og arbeidsgivere fra fylket vårt til Oslo for debattere hva som skal kjennetegne en vare, tjeneste eller idé som er «Made in Norway».

Ett av hovedbudskapene fra oss ingeniører som vi håper Siri Mathiesen & co tar med seg til hovedstaden er at satsingen på etter- og videreutdanning må skjerpes!

En helt grunnleggende forutsetning for «Made in Norway» er at vi vedlikeholder og utvikler den norske kompetansen.

Kompetente medarbeidere som tør å tenke selv og er med på å utvikle sin egen arbeidsplass er en suksessoppskrift. Den bidrar til at en del norske bedrifter allerede nå flagger hjem fordi de ser at produksjonen blir mer effektiv, rimeligere og forutsigbar.

Kompetanse er ferskvare. NITOs undersøkelser viser at mange ikke

Illustrasjonsfoto: colourbox

får muligheten til etter- og videreutdanning. Det skyldes både manglende tilbud, men også at arbeidsgiver ikke legger til rette i en presset hverdag. Som landets største fagorganisasjon for ingeniører får vi nå stadig tilbakemeldinger på at tøffere tider og økende arbeidsledighet

gjør det ekstra utfordrende å prioritere kompetansepåfyll og at mange arbeidsgivere svikter.

Dette er sikkert ikke unikt for NITOs medlemmer.

Her har arbeidsgiverne og NHO et stort ansvar. Vedlikehold og utvikling av kompetanse hos

medarbeidere er en av grunnpilarene i den norske modellen, som bygger på trepartssamarbeidet mellom myndigheter, arbeidstakersiden og arbeidsgiverne. Det blir en solid «trekant».

NHO og arbeidsgiverne har ansvaret for at deres «side» i trekanten forblir sterk, og det

Om nye veier og mørklagte veier SAMFERDSEL: Nye veier har nå sendt søknad til Vegdirektoratet for å få fritak til å ha belysning på nye E-18 mellom Tvedestrand og Arendal, med unntak av tunneler og kryss.

Nye veier anslår selv at dette vil føre til besparelser på 15- 20 mill i anleggsfasen(montering/utstyr).

Dette er småpenger i et prosjekt

til over 3 mrd. Man vil også få ca 1,5 mill i årlig besparelse på drift.

Dersom man ganger 1,5 mill på 50 år, har man totalt spart rundt 90 mill kr, ved 50 års drift.

Dersom man legger samme pris (90 mill) til grunn for at man skal kunne bygge mer vei, vil man kunne bygge hele 500 meter med by firefelts motorvei i løpet av de 50 årene, da kostnaden for en meter ny firefelts vei ligger på mellom kr 145 000,- og kr 230 000,- pr meter.

(Har i mitt regnestykke gått ut fra en meterpris på kr 185 000,-) Nye veier argumenter selv med både miljøgevinst og med at man kan bygge «mer vei for pengene» andre steder ved å kutte veibelysningen. For det første er miljøgevinsten minimal dersom man bruker LED- lys, noe som burde være en selvfølge. Samtidig som da også driftskostnadene går ned, grunnet strømforbruk og mye lengre levetid på armaturene.

I følge hjemmesiden til Nye veier, «foreligger det lite nyere forskning på bruk av veibelysning langs motorveier». Men når forskning etter at veien står ferdig viser at belysning faktisk fører til økt trafikksikkerhet, ja da sparer Nye veier seg til fant. Det blir mye dyrere å ettermontere belysning, enn å montere det under anleggsperioden.

At det er mer anstrengende å kjøre i mørket uten veibelysning,

håper vi årskonferansen vil bidra til. Fjerner man den ene siden, blir trekanten raskt en «brukket kvist.»

Jan Egil Hopen Avdelingsleder NITO Aust-Agder

kan det ikke være noen tvil om!

På en såpass trafikkert vei blir det nesten aldri sjans til å kjøre med fjernlys, man må hele tiden dimme opp og ned, og man blir blendet av motgående trafikk. Det i seg selv er trafikkfarlig. Det kan heller ikke være noen tvil om at det er to steg frem og ett tilbake med ny E-18 uten belysning, det er nye E-6 i Hedmark et godt eksempel på.

Jeg gleder meg til den nye veien står ferdig, og jeg forventer at alle 23 km har lys!

Ole Glenn Tvermyr Bystyrerepresentant Arendal KrF

18

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

Politikk inn i 2017 KANALER: Jeg leser Arendals Tidende 27 des – 16 flere fine leserinnlegg.

Det første jeg leser er innlegget til Glenn Ager-Wick, synspunkter og meninger jeg støtter og som vanlige folk bør tenke over og reagere.

Dette er ikke synspunkter for Folk Flest. Jeg skulle også ha lagt inn hva kroppsøving i skolen kunne ha lært Ola Normann hvordan mange lidelser sykdommer kunne forebygges med fysisk aktivitet.

Her vil jeg vise til mitt tidligere innlegg, hvordan politikere og idrettsansvarlige forholder seg til disse mulighetene i Aust Agder.

Det blir aldri kanaler i Arendal

skriver bystyre rep fra Høyre Roar Gundersen. Det er jeg enig med ham i, selv om innlegget ikke legger for dagen at han vil arbeide mot kanaler. Jeg vil bare minne om at Arendal ikke er slik byen var. Nå er Flosta også Arendal. Flosta er en viktig del av Arendal og består av to store øyer Tverdalsøya og Flosterøya og noe fastland. Arbeidet med kanaler i Arendal er 30 år gammelt. Hvor mange penger har kanalselskapet på konto? Er der 30 mil på kontoen, bare en mill pr år? Selv synes jeg området i Arendal sentrum er helt fint og gir store muligheter.

Nå som Arendal også omfatter fine øyer er det naturlig for meg og andre som bor utenfor området rundt POLLEN. Sørg for at avstanden fra Pollen og til

Budsjettkampen OMSORG: I budsjettforhandlingene som nylig har vært har Høyre, Frp, Krf og Venstre blitt enige om å fjerne gratis helsehjelp for kroniske syke, skadede og mennesker med multihandikap.

De dette kan ramme er for eksempel brannskadede. Når man blir brannskadd ønsker man selvsagt å bli fortest mulig frisk, og komme tilbake i jobb. Med disse egenandelene tror jeg det er mange

som ikke blir motivert til å ønske å komme tilbake på jobb. Forskning viser også at noen steder brenner det oftere enn andre, og dessverre er det slik at det ofte er hos de som er mindre ressurssterke.

Dette er nok et kutt i velferdssamfunnet Norges stoltheter. De det rammer er de som allerede er svake, og ikke er like ressurssterke.

Noe det denne regjeringen har vist at de er gode på er smålige kutt i budsjettet, dessverre.

Norge er et rikt land, og vi ønsker at alle skal kunne ta en del av

oss kortes ned. Hva med å ta opp båtforbindelsen med fine personbåter, som kan bringe oss godt til Pollen og virke som en turistmagnat både vår, sommer og høst.

Dette vil kunne føre turister til hele kommunen og vi i Flosta vil ta godt imot både sentrums arendalittene og sommergjester.

Hvis kanalselskapet har penger på konto eller andre som har lovt å støtte kanaler: sats på båter fra sentrum. I tillegg trenger ingen å grave opp å lage kanaler vi har kanaler kysten til Tromøy til Tverdalsøy, Flosterøya og Hisøy, helt naturlige KANALER. HA ETT RIKTIG GODT NYTT NATURLIG KANALÅR. Eldrup Andreas Hansen Staubø samfunnet og være like mye verdt.

Med de nye egenandelene vil mange med funksjonshemninger føle at de blir staffet, og det er absolutt ikke riktig! Mange er avhengig av fysioterapi for å opprettholde en livskvalitet, det gjelder mange mennesker med funksjonshemninger.

Jeg mener at for at velferdsnorge skal fungere optimalt, og ha plass til alle, kan vi ikke gå inn for forslag som dette. Det setter store deler av befolkningen som allerede ikke er som «alle andre» enda lenger ut av samfunnet. Derfor mener vi i AUF at dette forslaget er dritt!

Annette Lyberg Olsen Nestleder, AUF i Aust-Agder

Barnefattigdom og forskjeller i Norge burde ikke være nødvendig POLITIKK: Norge trenger ny politikk frem mot neste valg. vi trenger mindre forskjeller og bedre fordelingspolitikk.

Norge har ved dagens regjering sakte men sikkert bygd ned felleskapets universale trygde og sikkerhetsnett. Dette har hendt ved kutt i bostøtte trygde­brukere samt kuttet netto trygd for mange med ny trygde ordning.

Kronikere får det værre med kutt i hjelpemidler og blå lapp medisiner og medisinsk utstyr. kutt i dekning av fysioterapi for flere kronikkere. kutt i sos satser og krav om aktivitet som mot enkelte grupper som mentalt syke, kronikere og rusavhenge vil gjøre livet vanskeligere. Økte egenandeler i helse, barnefamilier på sosial­ hjelp er eneste gruppe som ikke får barnetrygd og bostøtte i Norge samt at de heller ikke får andre tilleggs­ ytelser heller da dette trekkes ifra sosialhjelp. Det virker mot sin hensikt om vi vil bli kvitt fattigdom i barnefamilier i Norge. dette kommer til å bli verre på

Kommuneøkonomi på rett vei!

POLITIKK: I september 2015 ga innbyggerne i Arendal kommune Arbeiderpartiet et krystallklart mandat. Oppdraget var å ta over styringen av kommunen i de neste fire årene.

Denne oppgaven tar vi på største alvor. Det helt sentrale fra første dag har vært å rette opp en kommuneøkonomi med flere titalls millioner i akkumulert underskudd, og unngå trusselen om å havne på den fryktede Robeklista.

Noe som i utgangspunktet kunne virke som «Missison impossible».

Det er derfor med betydelig lettelse og inspirasjon å kunne konstatere at det politiske flertallet i bystyret (Ap, Krf, SV, V, Sp) står sammen om et budsjett for 2017 der «underskuddsspøkelset» er historie, og at vi igjen kan konsentrere oss om å levere gode og bærekraftige tjenester til kommunens innbyggere.

Og ikke minst tillate oss å rette blikket lenger frem i planleggingshorisonten enn til neste tertial.

Jobben med å få på plass en robust kommuneøkonomi er likevel nettopp startet, der en sentral oppgave blir å bygge opp

fondsmidler for å møte fremtidige og uforutsette hendelser.

Uten å måtte «høvle ned» nødvendige driftsutgifter til helse og omsorg samt skole og oppvekst til et minimum. Eller tvinges til å selge unna kommunale bygg og eiendommer til dårlig pris. Det betyr blant annet at kommunen må få på plass konkrete og langsiktige mål for driftsresultat, fondsopp­ bygging og gjeld. Dette stiller også krav til stødig politisk styring og prioritering, uten for mange ­ ­populistiske «feilskjær».

Når alt kommer til alt er det egentlig ikke stor forskjell på å styre

familieøkonomien og den kommunale økonomien. Det handler om å styre utgiftene etter inntektene, og prioritere deretter. Dessuten må de inntektene man forventer gjennom året bære preg av realitet. Det var derfor med en viss undring at vi konstaterte at det politiske mindretallet i bystyret hadde bevilget seg flere titalls millioner i «budsjettinntekter» som følge av fortsatt forventet rentenedgang.

Renten er som kjent allerede på et historisk lavt nivå, og det må i «beste fall» forventes at dette blir tilfellet også i 2017. Å budsjettere kommunale driftsutgifter, eller

utvikling av sosiale sykdommer samt høyere mentale utfordringene og mer rus. Også i forskning blir det mer vold, segregering og somatiske helseplager av fattigdom. Vi trenger ikke fattige i Norge. vi vil bli kvitt mobbing. vi vet fattigdom fører til sosial ekslusjon og mobbing.

Vi må få slutt på dette en gang for alle. Istedenfor har avskriving på aksjer blitt mere gullkantet. blant annet ved at skjermingsfradrag på utbytte har økt fra 2 til 2 og et halvt prosent. Formueskatt er kraftig redusert. Arveskatt kuttet ut. Dette betyr at de rikeste i Norge har fått gigant­ skattelette. Mens de med minst har fått mindre. Jeg blir redd av tanken når arbeidsledige om noe tid har brukt opp retten til dagpenger og mange av disse må på sosialhjelp. Denne regjeringen har med budsjett fått høyeste pris på bompenger og bensin/ diesel noensinne målt verden. Vi har fått flyseteavgift, økte avgifter på nesten alt du kan tenke deg. Så rikfolk med mye aksjer kan juble vanlige innbyggere og fattige tar regningen for skattefesten til landets mest rike.

Oddvar Mykland His

nye investeringer på grunnlag av ytterligere rentekutt fremstår derfor som «risikosport», og lite troverdig økonomisk politikk.

Arbeiderpartiet ser på det som et stort ansvar å legge frem et ­realistisk budsjett for kommunen.

Nå skal vi bygge flott skole på Tromøy, det vil være behov for nye store løft innenfor helse og omsorg i fremtiden, og også vi har lyst på nytt svømmeanlegg. Dette vil kreve hardt og målbevisst arbeid over flere år.

Den jobben og det ansvaret er vi beredt til å ta.

Morten Kraft, Bystyrerepresentant Arbeiderpartiet

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

19

20

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

sport

SOFAEN: Tidligere landslagsspiller Sondre Paulsen må se VM fra sofaen. Han har likevel ikke gitt opp videre landslagsspill.

Paulsen har ikke gitt opp landslaget For ett år siden overrasket Norges håndballherrer med 4.plass i EM. Når Norge VM-åpner mot Polen kommende torsdag blir det uten Sondre Paulsen i troppen. ØIFspilleren har likevel ikke gitt opp landslaget.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Jeg griner ikke lenger om ikke navnet mitt står på landslags­ uttakene, men håpet vil selvsagt alltid være til stede når jeg fortsatt

satser for fullt og spiller på høyeste nivå i Norge, sier 28-åringen som har vært med på hele ØIF Arendals opptur siden 2006.

Ingen dialog

Høyrekanten, som står bokført med 40 kamper og 80 mål, har ikke hørt noe fra landslagsledelsen etter rekruttsamlingen han deltok på i 2015. Det lokale håndballpubli­ kummet fikk oppleve Paulsen som norsk høyrekant, da Litauen var gjester i Sparebanken Sør Amfi i juni 2014. Han var også en del av VM-troppen i 2011.

– Alt kan for så vidt skje i frem­ tiden, men tiden min er nok høyst sannsynlig over av flere årsaker. Jeg

har innsett at jeg ikke står på blokka til Berge. Skaden min sist sesong har heller ikke gjort det enklere for meg å spille meg inn i diskusjonen.

Dessuten er konkurransen på min posisjon ekstremt sterk. Det eneste jeg kan gjøre er å jobbe knallhardt videre, spille godt og levere varene her i ØIF Arendal, sier Paulsen hvis navn heller ikke var å finne i den såkalte bruttotroppen til VM.

Glad

Norge har i en årrekke slitt med å finne en høyrekant som leverer stabilt på høyt nivå. Landslagets soleklare førstevalg i Paulsens posisjon, Tyskland-proff Kristian Bjørnsen, har levert varene både

på klubb og landslag de siste ses­ ongene. Bjørnsen har også vært solid i Champions League. Paulsen gleder seg over Bjørnsen nivå, selv om det betyr at hans sjanser for landslagsspill synker.

– Norge reiser til Frankrike med kun én høyrekant og det sier vel det meste om både Bjørnsens nivå og tillitten han nyter. Han holder et høyt, europeisk nivå og han impo­ nerer, skryter han av spilleren som tok steget utenlands og siden ikke har sett seg tilbake.

Paulsen har sett flere lagkamer­ ater dra utenlands de siste årene.

I fjor sommer ble Magnus Jøndal hentet til Danmark og for tre uker siden ble Lars Jacobsen kjøpt av

hardtsatsende HC Midtjylland. En av arkitektene bak det historiske seriegullet i 2015 og cupgullet i 2014, svenske Marcus Dahlin, er toppscorer i sin danske klubb.

Paulsens halmstrå er at danske og europeiske klubber har fått opp øynene for ØIF som klubb og arbeidet som gjøres.

– Jøndal, Dahlin og Jacobsen viser at det er mulig å bli oppdaget i norsk håndball og at jeg er i en klubb som er kjent på kartet.

Ligaen har også fått en høyre anseelse etter landslagets gjen­ nombrudd i fjor. Selv om det ser mørkt ut for landslagsspill har jeg verken gitt opp spill i utlandet eller et comeback på landslaget. Det blir

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

21

÷40% UER PÅ VIND

Montér Fevik Blom-Bakke

Randulf Hansens vei 18, 4870 Fevik.

Tlf. 37 25 64 44. 8 –17 9 –14

spennende å følge årets VM, selv om jeg selvsagt skulle vært der selv, presiserer han.

Proff-tanker

Pengebruken i europeisk håndball er heller ikke det den var før finanskrisa. Paulsen mener det ikke lenger er spillernes marked.

Derfor er han usikker på hva han vil gjøre om han får muligheten til et proffeventyr.

– Da jeg var yngre var det nesten bare å si at man ville prøve seg i utlandet, men slik er det ikke lenger.

Europeiske klubber p ­rioriterer ofte heller ikke å bruke de store pengene på kantspillere. Da jeg var 20 år kunne jeg hoppet på hva som helst av sjanser, men nå er jeg mer satt her hjemme og det skal være et godt tilbud til før jeg søker lykken, sier han om egen fremtid.

Lykke blir det likevel nok en gang i de tusen hjem fra torsdag av, skal vi tro Nedenes-mannen. Han har stor tro på tidligere lagkamerat Magnus Jøndal & co.

med denne gangen og det gjør de andre lagene mer skjerpet.

Samtidig har vi et toppnivå som er veldig høyt. På papiret er Japan den eneste motstanden som enkelt bør slås, men jeg tror de kommer seg videre til mellomspillet.

En nytt, godt mesterskap kan forhåpentligvis føre til enda flere publikummere på våre hjemme­ kamper etter VM-pausen, håper han.

Elverums Josef Pujol (Sverige), Petter Øverby og André Lindboe (begge Norge) er sammen med Paulsens klubbkompis, brasilianske Cæsar Almeida norsk eliteseries representanter i VM. – Håpet er at Cæsar gjør et kanon­sterkt mesterskap og tar med seg energien hjem til Arendal igjen.

Den trenger vi for å få en solid vår­ sesong her hjemme. Han må spille veldig godt, bare ikke mot Norge, humrer en av ØIF Arendals bærebjelker, Sondre Paulsen.

HELSEFARLIG LYD: I et brev til seks treningssentre i Arendal oppfordres sentrene til å sjekke at lydnivået på trening er forskriftsmessig og forsvarlig.

Foto: Esben Holm Eskelund

Håndballekspert:

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

– Sondres tid er ikke over

Like før jul i fjor sendte kommune­ overlege Preben Aavitsland i Arendal kommune et brev til flere treningssentre der han oppfordrer sentrene til å gå gjennom rutinene for musikkspilling i treningslokalene sammen med både instruktører og andre som jobber der.

– Jeg har hittil ikke sett det som nødvendig å foreta inspeksjoner for å vurdere om lydnivået er for­ svarlig, skriver Aavitsland i brevet.

Han minner om at det er senterne selv som etter forskrift om miljø­ rettet helsevern har ansvar for at brukerne ikke pådrar seg hørsels­ skader av å trene der. Aavitsland peker på at høy lyd over tid kan medføre hørselsskader og andre uheldige effekter på helsen.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Kristian Bjørnsen ligger godt foran både ham og de andre aktuelle høyrekantspillerne i Norge, men slik behøver det ikke å være de neste 7-8 årene. Om Paulsen leverer solid kantspill, kanskje får et profftilbud og gjør jobben på treningsfeltet hver eneste dag, kan alt skje de neste årene.

Ingenting er fastlåst på dette nivået, mener Svele om Paulsens potensielle landslagsfremtid.

Han trekker frem at Paulsens

alder – 28 år – er relativ lav i håndballsammenheng.

Han viser til Danmark, hvor kantspillerne på landslaget sjelden får fast plass før de nærmer seg 30-årene.

– Kantspillerne holder gjerne på litt lenger enn resten av utespillerne. Andre Lindboe og Magnus Jøndal har vist at det er mulig å spille i Norge, være på landslaget og gjøre jobben som kreves. Ingenting er for sent for Sondre, han har også vært med tidligere og vet hva som kreves.

Derfor er ofte veien kortere tilbake, forklarer Svele videre samtidig som han påpeker at Christian Berge har gitt tydelige signaler ved å utelate Paulsen fra bruttotroppen.

– Berges signaler nå er ikke til å misforstå, men i håndball kan man aldri avskrive spillere i sin beste alder og som satser for fullt, gjentar Svele.

monter.no

Ber treningssentre i Arendal sjekke lydnivået

Seks treningssentre oppfordres i et brev fra Det har ikke lykkes Arendals kommuneoverlegen i Energi Tidende å få en kommentar fra – Alle vet hva Norge kommer landslagstrener Christian Berge. Arendal å sjekke om de spiller for høyt.

Håndballekspert og TV2-kommentator Bent Svele sier det er fullt mulig for Sondre Paulsen å kapre en plass på landslaget i årene fremover.

GDØRER

ON OG BALK

Økende støynivå

Kommuneoverlegen trekker frem i brevet til senterne at de klagene han av og til får går på høy lyd fra musikk i gruppetimer for spinning og andre treningsøvelser.

I en e-post fra en treningssenterbruker til kommuneoverlegen, som Arendals Tidende har fått innsyn i, kommer det frem at lydnivået har økt over tid.

– Jeg har i lengre tid opplevd følelse av at støydosen som vi

– Jeg har sagt ifra en del ganger og da blir man sett rart på, eller at de unge heller vil ha det enda høyere, skriver han.

KOMMUNEOVERLEGE: Preben Aavitsland i Arendal kommune er bekymret for om brukerne av treningssentre lokalt utsettes for farlig høyt lydnivå og følger opp en klage fra en treningsbruker med råd til treningstilbyderne.

Foto: Esben Holm Eskelund

utsettes for når vi trener spesielt spinning på treningssenter øker, og det er noen ganger lite kontroll på dette i og med at mye er overlatt til instruktøren, skriver vedkommende.

Mannen som har sett seg lei på høyt støynivå under treningsøkten poengterer at instruktøren sitter bak høyttalerne og har et helt annet støybilde enn ute i salen.

– Jeg har vært på 2-3 forskjellige sentre og mener at det ofte spilles uforsvarlig høyt, står det i e-posten.

Blindtest

Han opplyser imidlertid at noen av instruktørene han har vært borti er flinke til å spørre om lydnivået er for høyt eller akseptabelt, men at det ikke har så mye hensikt ettersom de færreste ønsker å be om lavere lyd.

Vedkommende utfordrer i brevet kommunen til å foreta en blindtest på forskjellige treningssentre. Ved et treningssenter i Arendal skal det være et «desibeløre» montert, en innretning som sier ifra når lyden blir for høy, men det mener han ikke er spesielt nyttig ettersom lydmåleren i dette tilfellet skal være montert bak høyttaleren og også være av en eldre type.

– Den har forskjellige innstillinger og det er ikke sikkert at den står på anbefalt maksgrense eller at den er rett kalibrert, skriver han.

Kostbar trening

Han trekker frem personlig kjennskap til flere personer som er uføretrygdet på grunn av tinntus, øresus og peker på at dette er kostbart for samfunnet i tillegg til at det er unødvendig å utsette seg for farlig høy lyd når man trener og som man attpåtil betaler for.

Aavitsland påpeker at lydmålere bør plasseres der lydnivået er høyest og at det er lurt for sentrene å ha i tankene at behagelig eller ubehagelig musikknivå varierer fra person til person.

Han oppfordrer treningssentrene om å be om anonyme tilbakemeldinger fra brukerne om lydnivået, ettersom det kan være vanskelig for en kunde å klage på det fordi de da kan tro at de ødelegger for andre brukere på treningssenterne.

22

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

23

24

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

kultur Rockeband vil erobre Norge

LOTUS: Bassist Enyeto Kotori setter seg gjere i lotusstilling for å hente inspirasjon til ny musikk.

Foto: Linda Dyrholm

Vinnerne av talent­ konkurransen til Rytmiske fabrikk i november, rockebandet «Underwing», er straks klare med sin første EP. Nå skal de først erobre Norge, så verden.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

De skulle bare spille inn et par demolåter, nå lanserer de straks sin første EP. – Vi satt oss inn i studioet til trommisen for å spille inn et par låter til en demo. Vi ble litt ambisiøse og endte opp med en EP som snart er i boks, forteller bandmedlemmene fra Underwing.

Hardtslående og melodiøst

De fire medlemmene kaller seg for et arendalsband selv om halvparten kommer fra Grimstad.

– Det er i Arendal vi treffes, vi øver fast på Munkehaugen,

forteller bassisten Enyeto Kotori idet vi treffer tre av gutta i øvelseslokalet.

Magnus Christiansen, Thomas Myhren og Enyeto sitter lettere henslengt i en godt brukt sofa.

På bordet står det en ølboks, en sliten laptop, litt snop, plastposer og gamle musikkmagasiner. Det er akkurat slik som forventet i et rocka øvelseslokale. De kaller seg for et hardrockband, men poengterer at de ikke utelukkende spiller hardtslående mørk musikk.

– Vi spiller egentlig akkurat den musikken vi vil, og har mye melodiøst på repertoaret, sier bassisten, som også er initiativtaker til å etablere bandet.

Filosofiske tekster

Alle medlemmene har tidligere spilt i andre mer eller mindre kjente rockeband i distriktet som blant andre Klepp, Valerie og Seventh. For cirka et år siden bestemte de seg for å skape et helt nytt band ettersom de andre konstellasjonene ble oppløst.

– Jeg hadde allerede et par låter ferdig, og de ble lagt til grunnlag

for den veien vi har valgt å gå i dag, sier Enyeto.

Tekstene er dypgående med erfaringer fra eget liv. Gutta mener det er viktig å fremføre tekster som kan bety noe for andre, og de er ikke redde for å skrive om verken følelser eller politikk.

Bassisten kaller seg selv for spirituell, han mediterer jevnlig og setter setter seg gjerne i en lotusstilling for å finne ro og inspirasjon til å skrive tekster.

– Det gjenspeiler seg ofte i tekstene. Jeg skriver mye om meditering og tekstene er egentlig ganske filosofiske. Vi skriver mye om menneskeheten og om det å forandre seg i en positiv retning selv når ting er vanskelig og vondt, og vi blander inn egne erfaringer som alle kan relatere seg til. Jeg ble selv formet at musikktekster da jeg var yngre.

Vi ønsker å kunne gi det samme tilbake til vårt publikum, sier Enyeto.

Terapeutisk

I august i fjor holdt de sin første konsert, og siden har det gått slag i slag.

UNDERWING: Bandet har satt seg langsiktige mål, og satser på å bli kjent både i

– Det har tatt litt av, og vi har fått overveldende gode tilbakemeldinger fra publikum. Ekstra stas var det å vinne talentkonkurransen til Rytmisk fabrik, det var dritgøy, sier gitarist Magnus Christiansen.

Han forteller videre at han sliter mye med angst, og at musikken har hjulpet ham til å takle den bedre.

– Jeg og de andre medlemmene syns det er viktig å være åpne om

slike ting, og vi både skriver om det i tekstene og snakker om det.

Hvorfor skal det være så farlig å si at du har angst? Det er jo så mange som sliter med dette i dag.

Bandmedlemmene og musikken har hjulpet meg til å takle min angst bedre, det er min terapi, sier gitaristen.

Bandet har stort fokus på psykisk helse, et tema de syns er viktig å fokusere på, og ufarliggjøre.

– Vi har fått høre fra folk som sliter eller har det vondt, at det

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

i Norge og i utlandet.

hjelper å høre på musikken og tekstene våres, og det er stort å høre. For oss er det også viktig å ta oss tid til å prate med publikum, sier bassisten.

Sjanger

Musikken til bandet er inspirert av de siste fem tiårs musikalske eskapader, og gutta beskriver sjangeren som en blanding av de «groovy» rytmene man finner i 70-tallets rock, den melankolske atmosfæren som kjennetegner 90-tallets grunge og den soniske kompleksiteten

25

Foto: Linda Dyrholm

i moderne progressiv metal.

Kvartetten begynte innspillingen av sin fem spors debut EP «Kaela Upsweep» sommeren 2016, og er produsert av Joachim Walle Michalsen som også er bandets trommis. EP-ens visuelle design er utarbeidet av Enyeto.

– Målet vårt er å drive med musikk på heltid og kunne leve av det. Vi har lagt langsiktige planer og håper å bli kjent innenfor vår sjanger. Først vil vi etablere oss i Norge, deretter satser

vi på utlandet, forteller de ivrige musikerne.

Målbevisste

For å nå målet om å bli kjent i Norge skal de spille flere konserter på landsbasis i tillegg til festivaljobber til sommeren. De ønsker også å appellere til folk som egentlig ikke pleier å høre på rock.

– Vi har store planer, og jobber under mottoet «hvis man vil noe så får man det til, får du det ikke til, så vil du det ikke nok», sier Magnus.

– Det handler om å se mulighetene, ha selvtillit og være litt frempå. Drit i janteloven! Det er mange som er redd for at andre skal tro at vi tror at vi er noe. Vi vet at vi har et bra produkt, og det er det vi skal tro på. For oss er det viktig å kunne tilby en god pakke, og levere ekte og ærlig musikk. Vi er bare oss selv, og det er en del av vår greie, sier Enyeto.

Selv om de fleste lytter til musikk på internett i dag, velger de likevel å gi ut en fysisk plate.

– Vi har lyst til å ha et produkt

vi kan selge på konsertene våre, det er fortsatt mange som liker å ha en fysisk plate. Vi er selvfølgelig også på alle streamingstjenester og har per i dag cirka 4 000 månedlige lyttere, forteller Magnus.

Underwing består av: Enyeto Kotori – Vokal & bass Joachim Walle Michalsen – Trommer Thomas Myhren – Gitar Magnus Christiansen – Gitar og vokal

26

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

K U LT U R UTSTILLING:

Den feminine sjelen

DEN INDRE SJELEN: Maleriene til Melinda gjenspeiler den indre sjelen.

Café Lindvedske opprett­ holder de månedlige kunst­utstillingene og presenterer nå januar­ utstilling med malerier av Melinda Hegedus.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Melinda bor og arbeider i Arendal, men kommer opp­ ­ rinnelig fra Ungarn. Hun blir inspirert av den vakre norske naturen, folkekunst, farger og den ­feminine sjelen, noe som også gjenspeiler seg i maleriene hennes.

Følelsesladet

Nakne kvinnekropper og farge­ rike mennesker pryder veggene på kafeen på Lindvedske. Utstill­ ingen er den første i rekken av det Melinda håper blir mange flere. Hun er svært spent på mottakelsen, og gleder seg til å se ansiktsuttrykkene på folk når de studerer bildene hun har lagt så mye sjel i.

– Det er veldig mye følelser i bildene mine, og i denne ut­ stillingen er det spesielt den feminine sjelen som blir belyst.

Jeg maler nakne kropper fordi

det er så vakkert, og alle maler­ iene er malt etter hvilken sinn­ stemning vi kvinner er i når vi for ­eksempel står opp om morgenen.

Noen ganger er vi glade, sinte, lei oss og fortvila, vi kvinner har et veldig stort følelsesuttrykk.

Den feminine sjelen snakker til oss på en helt annen måte enn alt annet, hun er vill, men myk og fredelig, og hun er irrasjonell og uforutsigbar, sier hun.

Hun sitter i kafeen, drikker en kopp kaffe og nyter synet av bild­ ene som nettopp har blitt hengt opp på veggen. Hun forteller at hun både er stolt og rørt over at så mange har uttrykt at de liker det de ser.

– Bildene blir på en måte mine babyer, det blir veldig personlig, derfor er det også veldig spesielt for meg å skulle stille dem ut, sier hun.

Arendalsmotiv

Det er ikke bare nakne kvinne­ kropper den ungarske arendal­ itt­­en maler. På veggene henger det flere fargerike akrylmalerier av mennesker med forskjellige uttrykk. Kjennetegnet er at in­ gen har øynene åpne, og ifølge kunstneren har det en forklaring.

– Det er fordi at det er den inn­ vendige sjelen som skal komme

Foto: Linda Dyrholm

fram, ikke det utvendige uttryk­ ket. Jeg ønsker at når folk ser på bildene så skal de kjenne på den indre følelsen, sier hun.

Et av bildene skiller seg imidler­ tid helt ut fra alle de andre. Med friske farger har hun malt Tyhol­ men i Arendal, og på bildet har hun montert en liten spilledåse med munter musikk.

– Denne er ganske festlig, og folk må nesten komme inn og lese teksten på bildet for å forstå, sier hun med glimt i øyet.

Støtter dyrebeskyttelse

Når hun først skulle ha en ut­ stilling har hun valgt å gi deler av inntekten til foreningen Dyrenes beskytter i Aust-Agder.

– 20 prosent av alle salgs­ inntektene går til dem. Jeg mener det er viktig å gi noe til de som jobber for dyra, de har jo ikke har noen stemme. Vi mennesker har en stemme og kan bidra til at de får det bedre, sier hun, og opp­ fordrer alle til å ta turen innom.

– Hvis du ikke ønsker å kjøpe en original så selger jeg print av maleriene også, det blir litt bil­ ligere. Men det koster ­uansett ikke noe å komme inn å se, jeg gleder meg mest til å se på de ­forskjellige reaksjonene, sier den blide ­ungarske jenta.

NY UTSTILLING: I hele januar kan du få med deg utstillingen med malerier av kunstner Melinda Hegedus.

Foto: LInda Dyrholm

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

27

n i fokus Pressefoto

Nyttårskonsert med stjerner i sikte KVINNEKROPPEN: Kunstneren har malt kvinnekropper ut i fra ulike følelsesmessige tilstander.

Foto: Melinda Hegedus

Torsdag kveld ­ holder ­Kristiansand Symfoni­ orkester (KSO) ­tradisjonen ved like med sin årlige nyttårs­konsert i Arendal kulturhus.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Under ledelse av dirigent Nick Davies skal symfoniorkesteret ta publikum med på en reise til Hol­ lywood med tema «The Golden Ages of Hollywood».

Storfint

Kveldens sangsolister er ­ingen ringere enn Sara Fox og Pet­ ter Vermeli. Den engelske operasangeren Sarah Fox har opptrådt på flere av verdens le­ dende operahus som blant annet Royal Opera House Covent Gar­ den. Hun er utdannet ved Royal Holloway University of London og Royal College of Music i Lon­ don, og ble i 2012 tildelt en ære­ spris fra Royal Holloway.

Allsidig EKSTRA STOLT: «You’ll never be alone» står det ved disse bildene, som kunstnere forteller hun er ekstra stolt av.

Foto: Linda Dyrholm

Petter Vermeli er utdannet ved Statens Taterhøgskole og Bårdar Akademiet, og har blant annet

TRADISJONELL: Torsdag kveld inntar Kristiansand Symfoniorkester storsalen i Arendal kulturhus. Pressefoto

medvirket i «Skjønnheten og udyret» på Christiania Teater, spilt Kaptein Krok i «Peter Pan» og Kav Arnesson i «Olav den Heldige» i Landeparken i Sarps­ borg. Han har skrevet og produs­ ert en rekke show og konserter og blant annet medvirket i Oslo Nyes Teaterkonsert med sanger av Leonard Cohen, Lenge leve livet, Karius og Baktus og Den Glade enke.

Førsnakk

– Det blir vakker, svingende dra­ matisk og litt nostalgis musikk,

samt kjente sanger, duetter og overveldende orkestermusikk, skriver Elise Hannaas fra kultur­ huset i en pressemelding.

På programmet står musikk av George Gershwin, Cole Porter, Erich Korngold, Frank Loesser, Michel Legrand, Henry Mancini og Bernard Herrmann.

– Det inviteres til førsnakk med KSO i forkant av konserten.

Dette er en fin måte for publi­ kum å forberede konserten på, sier Hannaas.

28

Tirsdag 10. januar 2016

Arendals Tidende

kulturkalendeR

Hva skjer i Arendal denne uka?

Tur «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjenna­åsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.

Shuffleboard-turnering på No 1 ­Sportsbar hver torsdag fra kl. 20.00

Tirsdag 10. jan Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, tirsdag til torsdag.

Seniorbowling med Tyholmen Frivilligsentral hver tirsdag med oppmøte i bowlinghallen kl. 12.00.

Tyholmen Frivilligsentral inviterer til sang- og litteraturkafé hver første og tredje tirsdag hver måned.

Seniordans på Hisøy Frivilligsentral hver tirsdag kl.

18.00.

Formiddagstrim med Tromøy Helselag og Tromøy Frivilligsentral på Tromøy menighetshus på Tybakken hver tirsdag kl. 11.00-12.00.

Klubbtrening for alle fra Birkenlund skole med Grane orientering kl. 17.30-19.00.

Bakedag på Hisøy Frivilligsentral hver tirsdag i vedfyrt bakerovn kl.10.00.

Strikkekafé på Tromøy Frivilligsentral hver tirsdag kl.

11.00-14.00.

Barneklubb Studio 38 i Eydehavn Kuben Frivilligsen-

tral hver tirsdag kl. 17.3019.30. Her møtes barn fra 2. til 7. klasse.

Shuffleboard-turnering på No. 1 Sportsbar hver tirsdag fra kl. 20.00.

Bassengtrim LHL Arendal og omegn ønsker velkommen til bassengtrim på Bjorbekktunet hver tirsdag kl.

15.00. Trimmen er åpen for alle. Gratis for medlemmer.

Hjertetrim LHL Arendal og omegn ønsker velkommen til Hjertetrim/ Nivå 3 på Myra Grendehus hver tirsdag og fredag kl.16.30.

Trimmen er åpen for alle.

Gratis for medlemmer.

Lesegruppe for flerspråkelige kvinner hver tirsdag i kafeen på Arendal bibliotek kl. 15-16. Tilbudet er for kvinner som har lyst til å lytte til fortellinger og snakke norsk sammen med andre kvinner. Tilbudet følger skoleåret.

Station Nordica kultur inviterer til tirsdagsklubb på Skytebaneveien 3. Kl.18-22.

Utstillinger: Januarutstilling på Café­ Lindvedske med malerier av Melinda Hegedus. 20 prosent av salgsinntektene går til Dyrenes Beskytter Aust-Agder. Utstillingen henger fram til 31. januar.

hver torsdag med fremmøte ved vannet kl. 09.00-12.00.

Strikkekafé på Tromøy Frivilligsentral hver torsdag kl.

16.00-19.00.

Turgruppe samles på Hisøy Frivilligsentral for å gå samlet tur hver torsdag kl. 11.00.

Angstringens selvhjelpsgruppe inviterer til treff der alle som sliter med angst kan møte andre med angst i Røde Kors-huset hver torsdag kl. 18.00-20.00.

Elrobic-trim i regi av Tyholmen Frivilligsentral for alle 60+ på Kilden med Eldrup Hansen kl. 10.30.

Tyholmen frivilligsentral inviterer til strikkekafe hver torsdag kl. 14.00.

Er du glad i å strikke? Eller har du lyst til å lære? Vi samles hver torsdag, uhøytidelig og inspirerende. Ta med strikketøy og kom.

Kafé Katedral i Kirkebasaren inviterer til åpen kafé hver tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11.00-15.00.

Elrobic for herrer på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 10.3011.30.

Variert meny av europeiske og asiatiske retter.

Arendal bibliotek inviterer til broderiutstillingen ­«Bestemors klimaprotest» med Elisabeth Briseids broderier i forbindelse med Klimafestivalen. Hennes budskap er klart: “Vi har en

Onsdag 11. jan Barnas svømmeskole «Trygg i vann» på Birkenlund skole.

Arendal Tangoklubb inviterer til practica/øvingskveld i klubbens lokaler på Malmbryggen (inngang fra Torvgaten), hver onsdag kl. 19.30-22.00.

Gåturer med Tromøy Frivillig­ sentral med fremmøte på sentralen hver onsdag kl. 10.00.

Rusletur med LHL Arendal og omegn på Hove hver onsdag kl. 12.00 hele året.

LHL Arendal og omegn inviterer til Bowling hver onsdag kl.13.00. Sted, City bowling, Friergangen 4.

Kafé med «Hjemmelaget» bakverk hver onsdag på Arendal bibliotek kl. 11.00-15.00 Hjemmelaget middag serveres på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver onsdag kl. 12.30-14.00.

Dans på lokalet på Tyholmen Frivilligsentral annenhver onsdag kl. 17.30.

Quiz Show på Castelle Bar med livemusikk etter quizen hver onsdag fra kl. 20.30.

Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl.

22.00-02.00.

Butterfly Friends inviterer til Grendemarked hver torsdag kl. 11.00 til 16.00 på Kvastad.

Bruktmarked med stort utvalg i dameklær og ting og tang. Salg av kaffe og vafler.

Hjertetrim med fysioterapeut i Hisøyhallen kl. 15.0016.00.

Bowling LHL Arendal inviterer til bowling hver torsdag kl. 13.30 på City Bowling. Åpent for alle.

Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl.

22.00-02.00.

Gjerstadvannets Venner ved Tromøy Frivilligsentral inviterer til dugnad ved Gjerstadvannet på Tromøy

Shuffleboard-turnering på No 1 Sportsbar hver torsdag fra kl. 20.00

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent onsdag kl. 12.00-16.00, torsdag kl. 12.00-17.00 og søndag kl.

12.00-16.00.

Torsdag 12. jan Arendal kulturhus inviterer til nyttårskonsert med Kristiansand Symfoniorkester, under ledelse av dirigent Nick Davies. Store Torungen kl. 19.00.

Italiensk språkkurs med italiensk lærer på St. Franciskus skole på Tyholmen hver torsdag kl. 19.00.

Vaffelhjertene steker vafler eller serverer kake i stua på Færvik bo- og omsorgssenter kl. 14.30.

Hjemmelaget mat på Tyholmen Frivilligsentral fra kl. 11.00 – 1300.

Bridge på Hisøy Frivilligsentral hver onsdag kl. 11.00.

Kafé hver torsdag på Arendal bibliotek kl. 11.00-15.00.

jobb å gjøre for å redde planeten og det spiller en rolle hva hver enkelt gjør”.

Dette er noe hun har brent for hele livet, og som nå får uttrykk i form av broderi. Utstillingen varer fra 6. januar til 28. januar.

«Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne tirsdag – torsdag kl.

09.00-15.00.

nere og skulptører på Galleri Fløistad mandag til torsdag kl. 11.00-19.00.

Utstilling med arbeider av bildekunstnere, glasskunst-

Atelier S.G. er åpent mandag til torsdag kl. 12.00-16.30.

Kuben viser utstillingene

Åpen kafe på Tyholmen Frivilligsentral med servering av smørbrød, kaffe og kake. Fra kl. 11.00.

Atelier Gjennomskjæringa er åpent mandag til torsdag kl.

12.00-18.00.

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2016

ANNONSE

Et nytt år er i startgropa.

Et år vi ikke har sett maken til, nye muligheter, nytt verdensbilde, og et lokalsamfunn med mange spennende utfordringer.

Odd Bjørn Jensen | Daglig leder

«Restart anno 2017»

Troen er på vei tilbake - alt ligger til rette for positive overraskelser som følge av de nye valgene vi alle er med på å gjøre. Som Arendals Tidendes daglige leder, og med klokketro på lønn i himmelen, ønsker jeg å komme med en høyst personlig appell og oppfordring til Arendals befolkning. Et valg vi alle kan være med på å påvirke direkte i handling.

Arendals Tidendes lokalpatriotiske og hardtarbeidende team er jeg meget stolt av. De har vist at mye er mulig i løpet av 2016.

Se for deg hva Arendals Tidende, med sine to og et halvt årsverk på journalistikk får til med sine begrensede ressurser, opp mot hva de kan utrette med fem journalister. Det er enkelt å tenke seg at sluttproduktet kunne blitt dobbelt så bra, dobbelt så informativt og til dobbelt så stor glede for lokalbefolkningen. Til syvende og sist er det leserne selv som bestemmer hva de skal få i postkassen.

Regnestykket er svært enkelt: en reportasje koster ca Kr 600,- å utarbeide, og et abonnement hos oss koster Kr 600,- per år. Jeg gir min personlige garanti for at alle abonnementsinntekter går 100% uavkortet til å forbedre journalistikken i vår avis. De fleste avishus har tung administrasjon, lederlønninger, mellomledere, selgere og kontormedarbeidere. Arendals Tidende har rensket vekk alle unødige kostnader, og garanterer nå at ditt abonnement med 100% sikkerhet gir direkte payback i form av enda en lokalrettet reportasje!

En journalist (hos oss er de effektive) produserer ca 800 reportasjer i året, altså med 800 flere abonnenter får Arendals befolkning en helt ny, dyktig medarbeider i full stilling i

felten for å lage stoff om vårt kjære lokalmiljø. Med 1600 nye abonnenter er jeg sikker på at vi vil passere alle høyder noen aviser noen sinne har klart å levere. Med 2000 nye abonnenter kan vi doble bemanningen, og blir tilgjengelige for alt som skjer blant de rundt 18 700 husstandene som danner

Jeg oppfordrer alle til å dosere en liten andel av lokal­ patriotisme i retning Arendals Tidende

vårt kjære Arendal! Da er vi i mål, da kan vi fortsette å være verdens beste lokalavis for Arendal! Dere lesere fortjener et slikt produkt, og Arendals Tidende kan gi dere dette.

Vi ber ikke om mye for å gjennomføre vår «Restart anno 2017». Langs hele sørlandsstripa er Arendal den eneste byen uten noen lang historikk for egen lokalavis.

Arendals Tidende venter på folkets anerkjennelse, vi vil gjerne, men du bestemmer!

Arendals befolkning har gitt tilliten sin til den store regionsavisa i over hundre år. Jeg oppfordrer alle til å dosere en liten andel av lokalpatriotisme i retning Arendals Tidende.

Det er på tide med en restart, et signal om at du ikke er fornøyd med hva du mottar i postkassen av ren gammel rutine - det er på tide å gi Arendals Tidende en sjanse! Jeg tror 2017 blir året der Arendal vil legge merke til at de virkelig har fått sin egen lokalavis!

Ha et strålende godt nyttår kjære leser vi sees i postkassen, på nett og via sosiale kanaler.

29

30

Tirsdag 10. januar 2017

Arendals Tidende

Fyringsolje - Smøreolje Autodiesel - Parafin

Arendal - Tlf. 37 00 44 30 - Mob. 911 77 744 t 4LJGFSQMBUUJOHFS t Betongbrygger 4LJGFSQMBUUJOHFS Betongbrygger t t Peiser 1BJTFS PH JMETUFEFS t t Trebrygger Peiser t 1BJTFS PH JMETUFEFS t Trebrygger t 4ÌMFS PH HSVOONVSFS t Natursteinsbrygger 4ÌMFS PH HSVOONVSFS Natursteinsbrygger t t Graving t t Moringer t Graving t Moringer t 4U QJOH PH GPSTLBMJOH t 4QSFOHJOH PWFS PH 4QSFOHJOH PWFS PH 4U QJOH PH GPSTLBMJOH t VOEFS WBOO t t Natursteinsmurer VOEFS WBOO Natursteinsmurer •t Bygging av naust og båthus

7J IBS NFS FOO ÌST FSGBSJOH Tlf. Roy: 41 25 41 10 - Jan: 95 94 75 55

TAKSTMANN

Roy Paulsen

til salgs

Uavhengig kontrollør

Kjøp ved av våre medlemmer i ditt nærområde.

Kvalitetsved leveres over hele landet.

Vedportalen:

Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

TILBUD PÅ BYTTE AV INNMAT I SIKRINGSSKAP! TA KONTAKT FOR GRATIS PRISTILBUD!

annonse?

Ved

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

www.norskved.no

annonser@arendalstidende.no Forum for vedprodusenter

NV rubr Vedtilsalgs 38x70 TAB 10-07.indd 25-10-07 11:03:11 1

Arendals Tidende

Tirsdag 10. januar 2017

Velkommen til Visningshelg 14. - 15. januar kl. 13 - 15 Illustrasjon: Enebolig Moy

Illustrasjon: Leiligheter

Illustrasjon: Enebolig Aspen

Moytoppen Grimstad Helt nytt boligområde. Finn deg et godt sted å bo - sentralt nok, men likevel landlig. Velg mellom eneboliger og leiligheter.

Enebolig hustype Moy på 144 m2 BRA. Pris fra 4 148 000,-. Enebolig hustype Aspen på 127 m2 BRA. Pris fra 3 348 000,-.

3-roms leiligheter fra 65-72 m2 BRA. Pris fra 2 098 000,-. Sted: Ny visningsbolig i Ravnåsen 98, Grimstad. blockwatne.no/moytoppen

Få gavekort

til møbler

på kr. 30 00 ved kjøp av lei

0,-

lighet

Illustrasjon: Enebolig

Borgåsen Grimstad

Engene Platå Nedenes

Frittliggende enebolig med carport på 122 m2 BRA. Pris fra 3 309 000,-.

Sted: Ravnåsen 17, Grimstad.

Frittliggende eneboliger fra 122 m2 BRA. Pris fra 3 448 000,3-roms leiligheter fra 62 m2 BRA. Pris fra 1 998 000,-.

Sted: Tjæreblomstheia 35 G og H, Nedenes.

blockwatne.no/borgaasen

blockwatne.no/engeneplataa

Kontakt: Wenche Sveum Eliassen, 91534103, wenche.eliassen@blockwatne.no Alle våre boliger leveres nøkkelferdige og med ferdig hageanlegg. Mulighet for husbankfinansiering.

31

Bilredning Sør AS

Cornys hjørne TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

Været

UKENS HJEM­LØSE­ KATT

Tirsdag

5º

Pusur

6 m/s

0 mm

#sunsets #sunset #hisøya #mittarendal

@ircarls

Onsdag

6º

9 m/s

0 mm

Torsdag

3º The little pond is decorated with a thin layer of ice and colored by the pastel morning light. .

@mettebeni66 8 m/s «Pusur» er en stor, flott hannkatt som har gått ute på Nedenes et halvt års tid. Han var tynn og redd i starten, men etterhvert husket han at han er en trygg katt som er glad i folk. Og mat.

Han veier nå rundt syv kilo, er blitt en skikkelig kosegutt, som liker å bli klappet og han er glad i å «prate».

Pusur er kastrert, ID-merket og vaksinert, og er klar for å flytte til sitt eget hjem.

Fredag

Ta gjerne kontakt med Dyrenes Beskytter Aust-Agder på: https://www.facebook.com/DBAustAgder/ dersom du har lyst til å komme og hilse på Pusur.

@mettebeni66

#mittarendal

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

Lighthouse view. The day’s are getting a little longer....

2º

5 m/s

• • • •

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

0 mm

0 mm

SIDER - ANNONSER Annonsebilag

TEMA: Hus og interiør

Harmonisk helhet SIDE 2-3

2

Uke 2 2017

TEMA: Hus og interiør

Harmonisk helhet

En knallrød sofa har blitt det nye midtpunktet i storstua. Sofaen er en virkningsfull bindeledd mellom det mørke spisestuemøblementet og de lyse veggene.

Små dekorative elementer, som dette skrinet med ­gamle smykker, gir liv, varme og ­personlighet til leiligheten.

– Ovnen er flott, og vi ønsket og gi den større plass og oppmerksomhet. Løsningen ble marmorering og en markeringskant som prikken over i-en, forteller Lønnestad.

Blå harmoni

To lyse sofaer og et salongbord i lyst treverk dominerte den ene halvdelen av stuen. Kontrasten mellom den lyse sofakroken og det mørke spisestuemøblementet ga rommet et ubalansert uttrykk.

Hvit kommode mot gang.

Bevisst fargebruk, myke tekstiler og en aldri så liten opprydning ga nytt liv til klassisk leilighet.

Tekst: Øyunn Syrstad Høydal/ifi.no | Foto: Espen Grønli/ifi.no

Den 100 kvadratmeter store leiligheten, et steinkast fra Bogstadveien i Oslo, hadde behov for et lite friskt pust av farger. Det hvite og lyse ble i all hovedsak beholdt, men et blått soverom og nye detaljer gir mer liv og tyngde til rommene.

Balanse med farger

Med unntak av et stort mørkt

gulv­teppe og spisebord, var stuen holdt i hvite nyanser. Den opprinnelige møbleringen ga imidlertid rommet et litt ubalansert uttrykk.

De mørke møblene var nemlig samlet for seg på den ene kanten av rommet, mens to hvite sofaer og et salongbord i lyst tre var plassert mot den andre veggen.

– Vi skiftet ut de hvite sofaene med en rød sofa, og dermed fikk

rommet en bedre symmetri.

Dersom eieren hadde ønsket å beholde de hvite sofaene, kunne jobben hvert gjort ved hjelp av mørkere puter og tilbehør. Ofte er det ikke så mye som skal til, mener interiørarkitekt Ellen Skifjeld Lønnestad.

Den nye sofaen fikk også praktiske settbord, som kan skyves i

hverandre. Bordene er i pleksiglass og skaper en spennende kontrast til det tyngre og mer klassiske interiøret i resten av rommet.

Oppmerksomhet med maling

Veggene i stuen var slitte og preget av dårlig grunnarbeid. De ble malt på nytt og fikk samtidig en spennende murlook. Dermed ble det lyse inntrykket beholdt, men veggene fikk mer liv og varme. Nisjen bak den klassiske støpjernsovnen fikk også nytt liv med kreative penselstrøk.

Soverommet fikk ny tapet i en turkisblåfarge, som er en farge i tiden. Fargen gjør seg godt på et soverom, men har også gitt liv til resten av leiligheten og binder rommene sammen til en helhet.

– Den samme fargen har blitt brukt i taket på hagestuen og på gardiner og puter. Det har gitt en varmere stemning og en større sammenheng i hele leiligheten.

Det lune forsterkes i valget av tekstiler og detaljer. Kvaliteten i putene gir et varmt og hyggelig inntrykk.

Helhet med fargevalg

På soverommet er det både tapetserte vegger og vegger i ren mur. Fargen er den samme på alle. - Vi er nærmest opplært til å male murvegger og tak hvite, men her har vi valgt å unngå et stort hvitt felt i den blå helheten.

Derfor er muren malt slik at den går i ett med den tapetserte delen av rommet, forteller Lønnestad.

uke 2 2017

3

Inni mellom må man være litt modig for å få et spennende resultat.

Ute inne

Blåfargen ble bindeledd mellom leilighetens glassveranda og soverom. Dermed ble hagestuen en tydeligere del av resten av leiligheten og fikk et utvidet bruksområde. I utgangspunktet var dette lille rommet møblert med mye smått løsøre. Planter og småbord tok mye gulvplass og et mørkt teppe skjulte flisegulvet.

En opprydning og ommøblering gjorde rommet mer åpnet og innbydende. Ved hjelp av en spesialbygd hjørnebenk ble sitteplassene og overnattingsmulighetene beholdt, men samtidig fikk rommet større gulvplass enn før.

Avlastningsbordene ble fjernet og plantene ble samlet i ett hjørne. Opprydningen ga rom til en kjærkommen arbeidsplass, men likevel økte romfølelsen.

– Containere er løsningen på de fleste problemer. De aller fleste av oss har for mange ting stående utover, mener Lønnestad, som i hvert fall anbefaler å sette ting i grupper, om det er umulig å kaste dem. Tynne gardiner i en blanding av lin og bomull skjermer mot innsyn i mørke kvelder, men bevarer følelsen av luft og åpenhet. Lune puter innbyr til bedagelig dagdriveri.

En spesialbygget sofabenk er sentrum i den nye hagestuen. En innbydende oase i leiligheten.

Kjølige, lyse blåtoner er som skapt for ro og hvile. Samtidig er det blå soverommet en spennende kontrast til leilighetens øvrige hvite vegger.

4

Uke 2 2017

uke 2 2017

5

Vi hjelper deg

med hele garasje­ prosjektet!

Vi ordner med grunnarbeid og støping av såle og ringmur.

Grunnarbeid

Såle og ringmur

Igland Garasjen er Norges største garasje­ leverandør. Siden 1963 har vi levert over 100 000 garasjer og vi leverer over 2000 garasjer hvert år. Har du ikke plass til garasje på tomten din, men likevel har et behov for lagringsplass, vil våre boder og hagestuer kunne være til stor nytte. Alle produktene blir levert i samme gode kvalitet, direkte til deg fra fabrikken i Grimstad, uten fordyrende mellomledd.

Kontakt oss i dag for et godt tilbud 37 25 70 70 | garasjer@igland.no | garasjer.no

Annonse – Bo Bygg og Bolig – b200h133 – Igland Garasjen 2016.indd 1

29/06/16 13:19

6

Uke 2 2017

uke 2 2017

Ned mot vannet fra rundkjøringa ved Maxis.

Du finner oss i Hansnesveien 27c - Ned mot vannet fra rundkjøringa ved Maxis

BARN

UNGDOM

VOKSNE

Torsdag 17:00 – 18:00

Torsdag 19:30 – 21:00

Torsdag 19:30 – 21:00

7 – 12 år

13 – 15 år

fra 16 år

www.ajjk.no

7

8

Uke 2 2017

uke 2 2017

9

10

Uke 2 2017

Tradisjonelt glassmesterarbeid • Reparasjon av glass • Skifting av punktert isolerglass • Drivhusglass • Sikkerhetsglass • Plexiglass

• Glass over kjøkkenbenk • Rehab. av gamle vinduer • Speil • Vi leverer også dusjløsninger, dette brukes ofte der det ikke passer med standard løsninger

4909 Songe Tlf.:371 64 229 Mob.: 958 03 000 post@lindlandglass.no

uke 2 2017

11

12

Uke 2 2017

uke 2 2017

13

14

Uke 2 2017

uke 2 2017

15

16

Uke 2 2017

uke 2 2017

17

18

Uke 2 2017

uke 2 2017

19

20

Uke 2 2017

uke 2 2017

21

22

Uke 2 2017

uke 2 2017

23

24

Uke 2 2017

ATM SERVICESENTER GRIMSTAD

UTFØRER SERVICE PÅ ALLE TRAKTOR- OG LANDBRUKSMASKINER

Eget reservedelelager!

Vi skaffer alle merker.

• Redusert timepris på traktorer og redskap eldre enn år 2000 • 670,- pr. time

Ta kontakt dersom du trenger deler til din Valtra/Valmet.

Vi fører og skaffer tilveie deler til både traktor, presser og øvrige traktorredskaper.

Vi er et traktor og landbruksverksted med lang erfaring på flere merker. ATM Service AS har serviceansvar for alle produkter fra Eik senteret på Hægeland, Valtra Traktor og alt av redskaper. Med verksted i Østerhus industriområde i Grimstad, samt flere servicebiler dekker vi både Aust og Vest-Agder.

Agrol kvalitetsolje til alle traktorer og anleggsmaskiner får du hos oss.

Vi jobber hele tiden for å være best på service!

Geir Hansen Ronny Olsen Martin Birked Tlf. 477 06 341 Tlf. 908 66 136 Tlf. 954 67 426

ATM servise AS Grimstad Østerskogen 30, 4879 Grimstad - Ronny.olsen@lmb.as - Tlf. 908 66 136

uke 2 2017

25

Nyttårssalg!

SALG!

P P U K T E R Ø J G G O M O – K T MØBELSALGET HAR STARTE

HARTFORD/ BONUS Grå 150x272x201 cm.

Hartford Grå150x272x201 cm.

Kan bestilles speilvendt.Nakkestøtte kr. 595,Kan bestilles speilvendt Nakkestøtte kr. 595,-

5.995,KJEMPETILBUD

18.995,ORD. 28.770,-

40% PÅ PALERMO BYGGESETT GJELDER STOFF 291 OG 491 ALLE FARGER.

Velg mellom masse fine farger!

Se mere s.3

VI SES TIL KJEMPESALG HOS Kontakt: • Mobil: 474 78 899 • e-post: post@ABCLagerhotell.no

TVENDE MEDIAS NYTTÅRSAVIS

4

26

Uke 2 2017

uke 2 2017

E V I L

på Andevinge!

kl 21

13/1 - 14/1 Vi gleder oss til å gjenskape den magiske stemningen Solveig skapte hos oss før jul! Med seg har hun sin danske pianist Nis Ross.

Dette blir en helg utenom det vanlige i en mørk januar tid - kom tidlig.

Cover Kr 100,for alle uten Gullvingekort.

20/1 - 21/1

Kom på konsert og hør låter du ikke hører til vanlig på pub\cafeer. Akustisk og melankolsk.

Stikkord: Nick Cave, John Frusciante, Tom Waits, Springsteen, Eddie Vedder, Sufjan Stevens, Dylan, Cohen mfl.

Sverre Høegh-Omdal og Simen Svanevik Bendiksen er to musikere som har spilt sammen i godt over et tiår i forskjellige bandprosjekter som strekker seg fra metall til norsk visesang. Begge har musikkutdanning og jobber til daglig med musikk i sine respektive yrker.

Disse to kveldene på Lille Andevinge vil det bli servert lun og stemningsfull musikk innpakket i en akustisk setting, perfekt for mørke vinterkvelder.

Vi gleder oss - cover Kr 100,-

28/1 Man får en følelse av veltilpasset ro når man lytter til Inger Marie. Stilen er tilbakelent og vokalen urokkelig sikker i fraseringene. Og har man bare èn gang lyttet til hennes delikate fortolkninger av sanger som står hennes hjerte nær, så er hun lett gjenkjennelig.

Den usedvanlig sympatiske musikeren og komponisten Michael Villmow’s CV er omfattende såvel som beskrivende for hans talent. Samarbeid med Ray Charles, Sammy Davis Jr., Randy Brecker, Bendik Hofseth, Manfred Schoof, NDR Bigband og hans eget KölnBigBand, Kölner Kantorei, European

Chamber Choir og Capriccio Baroque orchestra vitner om stor bredde i hans musikalske repertoire og karriere.

en intim, intens og „dyp” atmosfære på Andevinge.

Vær tidlig ute denne kvelden, og vær forberedt på noen virkelig store musikalske øyeblikk!

Michael tror de tre musikalske sjelevennene vil lage

Cover Kr 100,-

Tyholmen, Arendal - Åpent fra kl. 16.00 | Booking: Tlf 901 46 839 | booking@lilleandevinge.no

27

28

Uke 2 2017

The Producers Arendal Musikkteater

Arendal Musikkteater presenterer:

The Producers

30. mars 31. mars 1. april Arendal Kulturhus

uke 2 2017

Gunstig finansiering, også 100% Gass/ bensin

Aut.

Lav km

‘14 Chevrolet Tahoe 5.3 LTZ 3-s, gass/bensin H.feste, Aut, Rails, Klima, Cruisectrl m.m.

Km.stand 25.000

kr. 599.000

7-seter

7-seter

Aut

‘06 VW Caravelle 2.5TDi 7-seter, Aut 6 gir, A/C, Radio/CD, Just.ratt, ABS Km.stand 333.000

kr. 169.000

‘13 VW Caddy 2.0TDi 140hk 7-seter

'11 Peugeot 107 68hk 5-dørs Aut A/C, Sentrallås, Radio/CD, Meget pen.

Km.stand 63.000

kr. 55.000

A/C, Cruisectrl, Rails, nyoverhalt motor

kr. 129.000

Km.stand 335.000

4x4

8-seter

Aut

‘05 BMW X3 2.0TDi 150hk Panorama 4x4, A/C, Sentrallås, Just.ratt, Cruisectrl.

Km.stand 155.000

kr. 139.000

‘05 CW Caravelle 2.5TDi 8-seter 131hk Aut 6 gir, A/C, Radio/CD, Just.ratt, ABS

kr. 169.000

Km.stand 151.000

Aut

‘05 Toyota Land Cruiser 3.0 D4D 5-seter 4x4, Aut, H.feste, Klima, Rails.

Km.stand 172.000

‘95 VW Multivan 2,4D 8/7-seter

‘06 Renault Clio III 1.2l, 75hk, 5-dørs

Klima, H.feste, El.speil/vinduer, Totalrest.

Airbag, EU-godkjent, Servo, A/C Km.stand 133.000

kr. 39.000

kr. 59.000

Km.stand 273.000

Aut, Klima, Cruisectrl, Navi, Sentrallås.

kr. 199.000

8/7-seter

‘12 Toyota Prius Ladbar Hybrid

kr. 199.000

Km.stand 58.000

7-seter

‘06 VW Touran 1.9 TDi 7-seter 105hk 6 gir, Rails, Ryggesensor, Klima, H.feste.

Km.stand 322.000

kr. 29.000

‘03 Mitsubishi L200 2.5TDi 5-seter 4-dørs 4x4, H.feste, El.vinduer, Just.ratt.

Km.stand 195.000

kr. 85.000

7-seter

‘06 Renault Megane Scenic TDi 7-seter Soltak, A/C, Midtarmlene, Farget glass.

Km.stand 192.000

kr. 29.000

‘05 VW Caddy 2.0 SDi H.feste, Just.ratt, Radio/CD, EU-godkj.

Km.stand 236.000

kr. 39.000

‘04 Peugeot 307 1.6L 5-dørs

‘06 VW Tiguan 2.0 TDi 4-motion

A/C, Skinn, S/V-hjul, Metallic.

A/C, Sentrallås, Klima, Kjørecomp., Radio/CD

Km.stand 265.000

‘04 Renault Laguna st.v Klima, H.feste, ABS, Airbag.

Km.stand 182.000

kr. 25.000

kr. 25.000

Km.stand 95.000

kr. 186.000

/lang

‘01 Toyota Avensis 2.0 D4D st.v Rails, H.feste, A/C, S/V-hjul, EU-godkj.

Km.stand 270.000

kr. 25.000

kr. 89.000

Aut

‘05 Audi A3 2.0 TDi DSG S-line 140hk A/C, Rails, Sentrallås, Radio/CD. Km.stand 232.000

kr. 59.000

‘05 Peugeot 307SW 1.6l 109hk

‘08 Hyundai H-1 163hk, 3-seter.

Rails, Klima, H.feste, Varmeseter.

H.feste, Klima, Sentrallås, EU-godkjent.

Km.stand 162.000

kr. 35.000

Km.stand 149.000

kr.59.000

Gass

‘94 VW Multivan 2.5L, reg for 8 personer Russebil. Må på EU-kontroll.

Km.stand 270.000

kr. 19.000

01 MB E200 CDi...................................................... 39.000 03 Peugeot 307 2.0 HDi........................................... 35.000 08 Ford Transit Connect 1.8 TDCi........................... 35.000 07 Volvo V70 DS Aut 136hk.......................................... 59.000 07 Ford Transit Connect T220LX 1.8TDCi............... 35.000 05 VW Caravelle 2.5TDi 131hk 8-seter.................. Gi bud!

06 VW Touran 1.9TDi 7-seter................................ 29.000

‘12 Smart Bubble 4-seter. Bensin/gass.

A/C, Rails, Sentrallås, Radio/CD. Km.stand 47.000

kr. 49.000

‘00 Toyota Corolla 1.3l, 86hk.

H.feste, Radio/CD, Just.ratt.

Km.stand 323.000

kr. 18.000

‘06 VW Touran 2.0 TDi DSG 140hk.

Cruisectrl, A/C, Sentrallås, Rails, Aut. Km.stand 185.000

kr. 39.000

Vi har utleie av varebiler, personbiler, 8-seters Caravelle og biltransporthenger.

Vi utfører polering, rens, lakkforsegling og bilpleie

29

30

Uke 2 2017

Granerevyen

med rett til å mobbe!

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Fredag 20. januar Lørdag 21. januar Fredag 27. januar Lørdag 28. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

31

KAMPANJEN VARER T.O.M. LØRDAG 28. JANUAR 2017

uke 2 2017

Stoaveien 6, 4848 Arendal – Tlf. 416 19 311 post@ildstedetarendal.no – www.ildstedetagder.no