Arendalstidende 20160314 000 00 00

Arendals Tidende Uke 11 2016 - Mandag 14. mars - Torsdag 17. mars - Nr. 20 - 11. årgang

Her er arkitektenes Fløyheia-drøm

Han vil ­hedre eldre med russefeiring Side 6

Side 4-5

E18 gjennom bymarka:

Turveier kan ødelegge for gårdsdrift

BEKYMRET: Grunneier Svein Torje Ljøstad og bymarkaforkjemper Bernt Finckenhagen.

Grunneiere i bymarka føler seg ikke hørt under planleggingen av ny E18.

Pris kr 20,-

Foto: Linda Christensen

Svein Torje Ljøstad frykter at neste trinn i prosessen kan hindre hans drift.

Side 18-19

– Norges første interaktive boligavis!

BOLIG Se egenavis på: arendalstidende.no

NORGESPREMIERE! BMW 225XE Hybrid

224hk - automat - firehjulsdrift

Pris kr 374.400,Prøvekjør i dag!

Bavaria Arendal www.bavaria.no Tlf. 3700 6900 – Stoaveien 2, Arendal

2

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

PULSEN på Arendal Hver uke tar vi pulsen på det politiske liv og hvordan hverdagen som politiker i Arendal ser ut.

Faste deltakere:

Robert Cornels Nordli Ordfører, Ap

Terje Eikin Vara­ ordfører, Krf

Anders Kylland Opposi­ sjons­leder, Frp Jelena HøeghOmdal, Bystyre­ medlem Ap

Harald Danielsen Rådmann

Nina Jentoft Leder kommune­ plan­ut­ valget, Ap

Rune Sævre SV

Redaksjon

post@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Applausen satt løst i hendene til Høyres gruppeleder da arkitekt­ forslagene for Fløyheia ble presentert i forrige uke. Favoritten holder han tett til brystet inntil videre.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Geir Fredrik Sissener sitter i juryen for arkitektkonkurransen for tomten der den gamle sjømannsskolen i Arendal ligger i dag. Mesteparten av bygningene som ble tilgjengelig for kommunen etter at den videre­ gående skolen flyttet ut og opp til Myra, er trolig klare for sanering. Eiendomsforetaket og politikerne i byen ønsker å utvikle byens tak.

Sissener har allerede gjort seg opp meninger om det beste forslaget, som nå står utstilt i «Kloa» ved Arendal kultur- og rådhus.

– Jeg har noen meninger om det, men det er for tidlig å gå ut med. Det blir feil for prosessen. Jeg sa også at det er fantastisk at vi har tre helt forskjellige forslag, og ser at det er elementer fra alle tre vi kunne ha brukt. Det er et parallelloppdrag, så det er ikke slik at en vinner tar alt. Vi har muligheter til å shoppe litt fra alle tre, sier Sissener.

En del felles elementer mener han det er i de tre forslagene, blant annet svømmehall og en del fellesfunksjoner som er ivaretatt.

– Dette er en prosess og det kan være det er elementer frem til neste styremøte jeg ikke så i går. Det er så mange elementer der. Tre kjempe­spennende forslag er det ingen tvil om at det er og det er helt på øverste hylle i ­arkitektoniske tjenester i Norge, mener Sissener.

Et av forslagene fra Snøhetta er å bygge nærmest en «spansketrapp» i forkant av tunnelmunningen ved Torvet, opp til Hylleveien og videre. Den gikk rett hjem hos hisøymannen.

– Trappa var veldig spennende. Den likte jeg veldig godt, så mye kan jeg si. Den var et spennende grep hvor en får bundet sammen Fløyheia, Torvet og byen på en veldig ­spennende måte, sier han.

– Tenkte du badeanlegg da konkurransen ble sendt ut?

– Jeg har tenkt litt på det, men ikke så mye. Alle tre leverte spennende løsninger til et svømme- skråstrek badeanlegg. I ­konteksten de presenterte på er det veldig forståelig, mener Sissener.

Til tross for at det er satt i gang en arkitekt­ konkurranse er det ingen automatikk i

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05 gah@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194 ehe@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024 lch@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

at vinnerforslaget blir bygget. Målet for kommunen er å få på plass en områdeplan på eiendommen.

– Målet er å lage en så god plan at vi kan forvalte, regulere og selge slik at en eller flere utbyggere kan ivareta funksjonene kommunen og innbyggerne etterspør, for å finne en miks av boliger, kontor og fellesskapsløsninger, sier han.

I forrige måned kunne rådmannen melde at kommuneregnskapet viser et overskudd på rundt 70 millioner kroner. Sissener er godt fornøyd med at det går mye bedre enn fryktet og at Arendal kommune fungerer økonomisk.

–Jeg synes det er veldig positivt og jeg synes det er veldig bra jobbet av administrasjonen.

Likevel må jeg reflektere over at vi ble beskyldt for ikke å ha økonomisk kontroll, men det viser at vi har hatt veldig god økonomisk kontroll de fire årene vi satt med makten, sier Sissener.

Han mener Høyre styrte godt både på ­administrasjon og på drift og at avviket som oppsto handlet om den uforutsigbare pensjonen.

– Nå tar vi grep for ytterligere å forbedre og få oversikt på pensjon. Retorikken fra Arbeiderpartiet i valgkampen står ikke da helt til lags, mener Sissener.

Han mener plussresultatet viser at kommunens økonomi generelt er rimelig bra og at det er positivt at regjeringen har gitt mer penger enn mange kommuner hadde ventet.

– Det gjelder å forvalte det på en god måte.

Jeg tror vi får god økonomi når vi er villige til å ta de riktige prioriteringene, for eksempel innen skole hvor vi har vært veldig krystall­ klare på det, og gode investeringer. Det er litt opp til bystyret og ikke minst oposisjonen å forvalte de pengene vi får på en god måte, sier Sissener.

Igjen og igjen har gruppelederen tatt til orde for at Eydehavn skole må legges ned for å få bedre økonomi. Igjen og igjen har partiet og Sissener fått flertallet imot seg.

– Hvorfor nevner du det igjen og igjen?

– Jeg nevner det fordi det er en dyr skole å holde når vi har en flott skole liggende rett ved. Det er mange millioner i året vi kan bruke på andre skoler. Det er det det går på, ­prioriteringene i budsjettet, sier han.

kommunene til nye samtaler etter at start­ skuddet gikk i forrige uke på det gamle rådhuset i Arendal. Sissener mener ikke nødvendigvis at Arendal kommune trenger å bli større, men at det er andre kriterier som taler for.

– Jeg tror regionen trenger det, og dermed også Arendal. Vi trenger å bli mer robuste og trenger å samhandle på alt fra arealplaner, nærings­liv og bedre velferdsordninger. Jeg tror den jevne innbygger vil tenke og få best mulig tjenester for en best mulig pris, sier Sissener.

Han trekker frem at det vil få negative ­konsekvenser for de fem kommunene å ikke gjøre noe, og viser til arendalsrådmannens anslag om at det kan handle om et tap på en milliard kroner i de tjue årene etter et nei til sammenslåing.

– Vi i Arendal Høyre er veldig innstilte på å få til en løsning som gir innbyggerne forutsig­ bare og spennende tjenester de neste 50-60 årene, sier Sissener.

Lenge satt det politiske Arendal på gjerdet inntil ordfører Robert C. Nordli fra Arbeiderpartiet slapp strikken og inviterte til samtaler om kommunesammenslåing.

Det får han klapp på skulderen for.

– Det er jeg veldig fornøyd med, må jeg si. I valgkampen mener jeg de var litt tilbakeholdne og de var ikke de ivrigste på kommune­ reformen, men signalene som Arbeiderpartiet og ordføreren nå gir synes jeg er veldig positive og det skal de ha all ære for så langt, sier han.

– Er det klart kommunisert hvorfor man trenger sammenslåing?

– Det ligger noe økonomisk i dette, men det viktigste er bedre tjenester. Det er slik at i lys av det som skjer nå håper jeg vi får det til. Får vi det ikke til må vi se på de inter­kommunale tjenestene, det er ikke tilfredsstillende å ha så mange tjenester lagt i interkommunale tjenester. Et av målene nå er å få redusert det kraftig, sier han.

Om noen kommuner velger å stå utenfor en ny kommune mener Sissener det må diskuteres hvordan et samarbeid skal være i fremtiden, med kommuner som bevisst velger å stå utenfor.

– Man kan ikke bare høste og så isolere seg og så høste uten å ta innover seg det ­mangfoldet vi håper å få til i en ny stor kommune, sier Sissener.

Ønsker storkommune

På lytterunde

Økonomisk optimist

Kommunereform er høyaktuell politikk i Arendal for tiden. Det kan gå mot sammen­slåing av fem kommuner i Østre Agder-samarbeidet. Samtalene mellom Arendal, Tvedestrand, Risør, Gjerstad og Vegårshei er i gang. Denne uken møtes

I valgkampen i fjor gikk Sissener sammen med sine Høyre-venner fra dør til dør for å høre på velgerne, og bedriftene ble avlagt besøk for å vise frem både gullmedaljer og ­baksidene. I forrige uke var partiet igjen på beina og besøkte bedriftene Norac og Norsafe

Annonseavdeling

Produksjon

annonser@arendalstidende.no Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

torbjorn.lillebo@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Mandag 14. mars 2016

Denne uken:

Trappa var veldig spennende Geir Fredrik Sissener Gruppe­leder, Høyre

3

LEDER Å nippe til en paraplydrink på byens tak Når arkitektene fra storbyen kommer til Arendal blir vi tvunget til å tenke større enn trehusbebyggelse og sørlandsidyll. Det kan komme til å lønne seg.

for å ta imot innspill om omstilling og nedgangstider.

– Vi er inne i et skifte i Norge hvor vi må ta innover oss at olje­ sektoren sliter med lave oljepriser.

Det må omstilling til. Den skjer på en god måte i mange bedrifter som har tatt det innover seg. Vi vil gjerne høre hvordan de ser på situasjonen, tiltak de setter inn og hvilke tiltak de er opptatte av som vi kan rapportere inn enten lokalt eller om det er til regjeringen, sier Sissener.

Mens Arbeiderpartiet omtaler situasjonen som nedgangs- og kristetider, bruker Høyre begrepet omstilling.

– Hvorfor er dere så uenige i hva man skal kalle situasjonen landet står oppi?

– Du må nesten spørre Arbeiderpartiet om det, men vi tror det er helt nødvendig omstilling.

Dette er en varslet omstilling, den kom bare litt raskere og med litt større tyngde enn vi trodde. Det er helt åpenbart at vi er nødt til å gjøre tiltak, men så kan man være uenige om hvilke tiltak man skal sette inn og derfor må vi lytte til bedriftene for å høre hva de sier, sier Sissener.

Han forteller at Høyre også har fått nevnt fra bedriftene at utvidelse av permitteringsregelverket, slik Arbeiderpartiet ivrer for. Det er ikke nødvendigvis løsningen.

– Vi må se hvilket perspektiv

de har på det. Hvis man vet at en bedrift har en slakk frem til mai kan de kanskje få en mer skjønnsmessig vurdering av dette. Det synes vi hadde vært en spennende idé, men hvis man ikke har noen planer på lang tid da er det kanskje ikke det verktøyet man skal ta i bruk. Da holder man egentlig arbeidstakeren for narr, mener han.

Sissener mener det i en slik situasjon er det beste for arbeids­ takeren å raskt komme inn i omstilling. Det partiet har fått mest tilbakemelding på i lytterunden er ønsker om mer fleksibelt arbeids­liv og arbeidstid, som midlertidige ansettelser.

Nasjonalpark

I sist ba politikerflertallet om til­ bakestilling av grensen til midt i Tromlingsund og endring av forskrifter, i høringsuttalelsen til fylkesmannens verneforslag og opprettelse av Raet nasjonal­ park. Fylkesutvalget fulgte opp vedtaket Arendal gjorde for å ta hensyn til grunneiere og nærings­ interesser. Debatten om Raet nasjonalpark har virkelig satt fart i arendalspolitikken.

– Det går på det at vi lytter til næringen og grunneierne, og tar det på alvor. Det må jeg si at jeg kritiserer Arbeiderpartiet og SV for ikke å gjøre. Jeg tror det er meget viktig, sier han.

Mens enkelte hevder at hele

nasjonal­parken står i fare for å bli realisert, mener Sissener at det ikke er så dramatisk.

– Vi er tilbake til planen som var i august 2015 og i 2013 med den streken som går fra Krossen, inn i midten ved Tromlingene over til tuppen av Botne og ikke inn i Alvekilen, sier Sissener.

Forslagene om vedtektsendringer mener han er gode og verdt å få prøvet ut i høringsprosessen.

– Dette er en høring og vi anmoder om å bli hørt i det videre arbeidet. Det viser bare hvor viktig prosess er og jeg er litt skuffet over Arbeiderpartiet og SV som tar altfor lett på dagens grunneiere og næringsdrivende. De har tross alt levd og bodd der i hundrevis av år, og de har tenkt å videreføre gårdene, sier Sissener.

Han vil gi nå prosessen videre en sjanse, for nasjonalpark mener han det blir.

– Vi kom med våre innspill og registrerer at posisjonen ikke holdt seg samlet. Det må bety at innspillet Høyre og Fremskrittspartiet hadde må ha hatt en god del gode sider ved seg, sier han.

Gå inn på arendalstidende.no for å høre hele intervjuet.

Forrige uke kunne du i Arendals Tidende lese at Arendal kommune er inkludert i et nytt forsknings­ prosjekt med fokus på utvikling av sentrum. Målet er mer liv og nye kreative måter å utnytte byrommene på. Nærmest i samme åndedrett ankommer arkitek­ tkontorene Snøhetta, Narud Stokke Wiig og Reiulf Ramstad arkitekter det kommende forskningsområdet.

I Arendal gamle rådhus legger de frem store planer for byens beste tomt: Fløyheia.

Med 100.000 kroner hver som lønn for strevet fikk de tre arkitektkontorene i oppdrag å vise frem mulig­ hetene de så på tomta. Alle tre har lagt frem forslag til svømmebasseng. Narud Stokke Wiig har tegnet bassenget utendørs, og det er ikke vanskelig å se for seg at man kan ligge på en lilla flytemadrass og slurpe i seg en paraplydrink med utsikt over sommerbyen Arendal og den vakre skjærgården.

Et eldresenter på toppen av byen inviterer til en drømmealderdom, det er ikke vanskelig å se for seg at gründere vil finne inspirasjon i en eventuell gründer­ terasse og leiligheter på tomta vil neppe være vanskelige å selge. Et hotell til trenger vi i Arendal, i det minste under Arendalsuka.

Aller viktigst for arendalitter flest blir nok imid­ lertid tanken som ligger bak Snøhettas tegninger.

Arkitektkontoret har tegnet en enorm trapp fra Torvet og opp til Fløyheia. Foruten at trappen kan fungere perfekt som et amfi og skape liv på Torvet, ville den gjort «byens tak» enklere tilgjengelig enn det den hullete asfalten i Bendikskleiv bidrar til.

Arkitektkontoret har også løftet bygningene opp fra bakkenivå for å gjøre området tilgjengelig for folk og besøkende. Med trapp og offentlig utkikkspunkt kan vi skape en ordentlig attraksjon i byen. Det er en svært god tanke som bør følges opp når den gamle skoletomta skal utvikles.

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

4

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

SAMFUNN FLØYHEIA-SKISSENE:

Foreslår «spansketrap Glassheis, «spansketrapp», høyhus og svømme­ anlegg er bare noen av elementene tre inviterte arkitekt­kontorer foreslår til fornyelse av Fløyheia.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Arendal Eiendom KF inviterte ­tidligere i vinter arkitektkontorene Snøhetta, Narud Stokke Wiig og Reiulf Ramstad Arkitekter til å delta i en konkurranse om å foreslå og å illustrere hva området der den gamle sjømannskolen ligger på Fløyheia kan gjøres med.

Kommunen er ikke forpliktet til å gjøre noe med forslagene utover at vinnerforslaget eller elementer fra alle forslagene kan tas inn i et planprogram som skal lages for området. En av ideene fra ­foretaket er at området skal gjøres mer tilgjengelig for offentligheten og knyttes tettere til sentrum av Arendal. I alle tre forslag til program for Fløyheia legger arkitektene opp til variert innhold med kontor, bolig, seniorboliger, barnehage, hotellmuligheter og badeanlegg.

Hvert arkitektkontor har fått 100 000 kroner fra kommunen til å jobbe frem skisser, illustra­ sjoner og planer for tomten på byens tak. Det mangler ikke på kreativitet i forslagene eiendoms­ foretaket og juryen, bestående av blant annet bystyrepresentanter, fikk se for første gang onsdag.

Varaordfører Terje Eikin fra Kristelig Folkeparti fortale at juryen etter ­ presentasjonene skulle samles til et kveldsmøte, men at den endelige avgjørelsen om en vinner av konkurransen ikke skal tas før etter påske. Han informerte om at alle de tre ­forslagene skal stilles ut i «Kloa» ved Arendal kultur- og rådhus, slik at innbyggerne skal kunne ta dem nærmere i øyensyn og også få mulighet til å komme med tilbakemeldinger.

«Spansketrapp»

Gjennomgangstonen

i

SPANSKETRAPP: Snøhetta foreslår en trapp fra Torvet til Hylleveien og derfra videre til Fløyheia.

kommentarene rundt møtebordet på det gamle rådhuset i Arendal var at presentasjonene er veldig spennende. Et av elementene som fikk møtedeltakerne til å sperre opp øynene var Snøhettas «Spansketrapp» og høyhus i Østregate. Snøhetta foreslår å stenge for parkering og trafikk gjennom tunnelen, og bygge en trapp som stenger tunnelåp­ ningen mot Torvet med adkomst til Fløyheia fra Hylleveien.

Jenny Osuldsen, som presenterte Snøhetta-visjonen, avslørte at under planleggingsarbeidet har «Fløytrappa» gått under navnet «Jazz stairs» på kontoret og pekte på at foruten å være adkomstvei, kan trappen brukes som et amfi for å skape aktivitet på Torvet.

Kommunalsjef Geir Skjævesland mente trappen kanskje var i overkant prangende og lurte på om det kunne gjøres på mindre

generøse måter, noe Osuldsen mente går an, og understreket at forslaget er en illustrasjon på en mulighet.

11 etasjer i Østregate

Osuldsen fortalte at det er vanlig praksis på kontoret å bevege seg utenfor tomtegrensene på idestadiet, dersom det er nød­ vendig for å få til de mest optimale løsningene. Det har blant annet resultert i et forslag om å bygge tre høyhus på opptil elleve etasjer på toppen av Østregate ved Munkejordet, i prosjektet døpt til «Munkeplassen» for å få til en god adkomst til Fløyheia med en heis. Den kommer i tillegg til heisen fra parkeringstunnelen mellom jernbanestasjonen og Torvet. Snøhettas forslag tar høyde for å bevare, men m ­ odernisere, det karakteristiske tårnet og fasaden til hovedbygget på Sjømannsskolen og mener det

kan egne seg til hotelldrift. I bakkant er det foreslått et bygg i skarp kontrast til det e­ ksisterende, for å understreke at det er noe som er noe helt annet og nytt.

Ved siden av hovedbygningen i underkant av masta på toppen av heia er det tegnet inn et bade­ anlegg senket ned i terrenget. Hun vektla for øvrig at forslaget har tatt utgangspunkt i kvartalstrukturen i sentrumskjernen, og planlagt at den skal gjenspeiles på toppen av Fløyheia. Ved å gjøre bygget totalt mindre enn den eksisterende bygnings­massen mener Snøhetta at større areal vil bli tilgjengelig for flere og slippe landskapet til.

«5-minuttersbyen»

I forslaget fra arkitektkontoret Narud Stokke Wiig legges det opp til en oppdeling av dagens markante bygningsfasade. Den vil de erstatte med nye bygg i en kombinasjon av boliger til alle

lllustrasjon: Snøhetta

livsfaser, næring- og kontor­lokaler – i tillegg til et badeanlegg med friluftsdel der en kan ta svømme­ takene også utendørs med full utsikt mot sentrum og horisonten.

Disse har også koblet sentrum til heia, gjennom en heis opp til Hylleveien og derfra videre via en ny tunnel inni Fløyheia med glass i øverste del og gangbro over til bygningene.

– Både i mellomstasjonen ved Hylleveien og når heisen kommer ut av terrenget på toppen åpner det seg en fantastisk utsikt utover den vakre byen, heter det i forslaget.

Også dette arkitektkontoret har beveget seg utenfor tomte­grensene på planområdet og foreslår nybygg langs Hylleveien på toppen av det eksisterende ­biblioteket, kalt «Gründerterrasse». Visjonen i forslaget fra Narud Stokke Wiig er «5-minuttersbyen» hvor tanken er at alt du trenger skal være til­ gjengelig innen fem minutters

Arendals Tidende

Mandag 14. mars 2016

5

pp» fra Torvet gangavstand. Her skal det både være fremtidens arbeidsplasser, rekreasjon- helseformål og boliger, i en miks som tar dagens behov og legger opp til fremtidens muligheter. Arkitektene har også fått med seg lokaliseringsdebatten om fylkesmannen og fylkes­ kommunen og foreslår fremtidig plassering i den nye bydelen.

Arkitektene Narud Stokke Wiig mener det eksisterende tårnet er bevaringsverdig, men åpner også for at aulaen kan være det om det er mulig å integrere den fornuftig i en ny sammenheng. Tårnet kan også utvides i høyden med glass og fremstå som det største fyrtårnet på Sørlandet, trekkes det frem i forslaget. I forslaget legges det opp til å bygge to underetasjer og opptil ni etasjer over bakkenivå og tar høyde for trinnvis utbygging.

RAET NASJONALPARK: Politikerne har nå sagt hva de mener om ­etableringen av Raet nasjonalpark.

Foto: Esben Holm Eskelund

Raet nasjonalpark: Fylkes­politikerne støtter Arendalsavgjørelse

SJU TÅRN: Reiulf Ramstad arkitekter har brutt opp fasaden i flere høyere tårn.

Ilustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter

GRETE HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Sju tårn

Reiulf Ramstad Arkitekter har i sitt forslag tatt høyde for trinnvis utbygging. Første trinn er bygging av hotell og spa. Et hotell skal være katalysator for videre bygging på området. Når hotelldriften er i gang foreslår arkitektkontoret at byen bør få en kreativ folkehøgskole, som kan stille ledige studentrom tilgjengelig for hotellet i sommermånedene.

I et tredje byggetrinn foreslås boligbygging og bygging av barnehage. I dette trinnet foreslås det ­eksisterende tårnet renovert.

I fjerde trinn legges det opp til videre boligutvikling. Forslaget legger opp til en betydelig økning i høydene og totalt seks nye tårn, bygget i treverk for å gjenspeile byens sjøfarts­historie og forslaget forutsetter at heisløsningen mellom parkeringstunnelen kobler sentrum og Fløyheia sammen. På bakkeplan på Fløyheia legger arkitektene opp til et badeanlegg, der en kan ligge og duppe i kanten i høyde med horisonten i Skagerrak. Ifølge presentasjonen som ble lagt frem for juryen i Arendal legges det opp til en miljørettet strategi for prosjektet, som tar sikte på å gjøre Arendal til et reisemål for å oppleve Fløyheia.

Med knappest mulig flertall vedtok fylkes­ utvalget å følge opp anmodningen fra arendalspolitikerne om å justere grensene for Raet nasjonalpark.

FORNØYDE: Varaordfører Terje Eikin fra Kristelig Folkeparti ga uttrykk for at juryen synes forslagene som er kommet er spennende. Her hører han på Jenny Osuldsen, under hennes presentasjon av Snøhettas forslag.

Foto: Noemy Clori

Tirsdag møttes fylkesutvalget for å gi en uttalelse om Raet nasjonal­ park før saken går tilbake til fylkesmannen. I forkant hadde politikerne i både Grimstad og Tvedestrand uttalt seg positivt om nasjonalparken. Til tross for at også arendalspolitikerne mener nasjonalpark kan være positivt har de uttalt at den vil gjøre et for stort innhugg i grunn­eieres ­rettigheter, og vedtaket fra Arendal kommune er en a­ nbefaling om at grensene justeres.

Et gruppemøte og flere forslag til vedtak ble nødvendig for at fylkes­ utvalget skulle klare å samle et flertall om et av vedtakene.

Ny runde

OPPDELT: Narud Stokke Wiigs forslag til sjøfasade på et nytt Fløyheia.

Legg merke til glassutvidelsen av det eksisterende tårnet.

Illustrasjon: Narud Stokke Wiig

Kristelig folkeparti og Arbeider­partiet foreslo et vedtak som slo fast at fylkesutvalget i hovedsak sluttet seg til fylkesmannens anbefaling. At et rådgivende organ hvor grunneiere var r­ epresentert ble opprettet og at det skulle tas initiativ til et felles møte med de berørte ­kommunene og fylkes­ kommunen for å se på spørsmål rundt blant annet beiterettigheter og justering av grensene for nasjonalparken.

Partiene ønsket også flertall for at et styre med to representanter fra hver av kommunene og to r­epresentanter fra fylkes­ kommunen skulle opprettes.

Forslaget fikk ikke støtte.

– Vi kunne ikke støtte det, jeg vet ikke helt hva resultatet av å gå en ny runde med grunneiere skulle være. Det er kanskje det samme som å si at vedtaket som er gjort ikke er godt nok, kommenterer Åshild Bruun Gundersen fra Frp i etterkant.

Grensejustering

Frp, Høyre, Senterpartiet og Venstre fikk til slutt flertall for sitt forslag. Samtlige representanter i utvalget stemte for forslagets første punkt som slår fast at ­etableringen av nasjonalpark er positivt for regionen. Med fem mot fire stemmer ble det vedtatt å anbefale at grensene for nasjonal­ parken skal trekkes ut til midt i Tromlingesund fra Krossen til Alvekilen, og krysse Alvekilen mot Botn. Utvalget vedtok også at bruk av hest kun skal begrenses på offentlig grunn, og at det skal være fri bruk på egen eiendom.

Utvalgte ba om at tangrettighetene til gårdene videreføres og at grunn­ eieres beiterettigheter videre­føres uten begrensninger på hva slags beitedyr de kan ha, eller søknads­ plikt for det. I tillegg til at styret for nasjonal­parken skal ­representere kommunene og fylkes­kommunen, mente opposisjons­partiene at en grunn­eier skal sitte i styret.

Vil kartlegge

Alle representantene i fylkes­ utvalget var enige om at 300 000 kroner skal settes av til å utføre en mulighetsstudie for nasjonal­ parken. Etter forslag fra Sp blir fylkesmannen også bedt om å samle alle kommunene og fylkes­ kommunen for å gå gjennom vedtakene og drøfte videre opp­ følging av saken.

6

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

AKTUELT Han er selvutnevnt president for eldrerussen Eldrup Andreas Hansen vil hedre dem som har arbeidet flittig hele livet med en egen russefeiring.

– Jeg har utnevnt meg selv enstemmig som russe­ president, forteller han.

Vi går i russetog. Jeg tenker på ­pensjonister som ikke kan gå.

Etabler en traktor med tilhenger.

Her kan de sitte, synge, skrike, juble, vifte med det norske flagg.

Eller henge to rader med rullestoler bak en ATV. Vi har vært med på det meste, nå kan vi også gjøre det rareste, sier pensjonisten.

GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Eldrefeiring

– Pensjonistene i Norge har arbeidet flittig i over 40 år siden krigen, og bygd opp verdens beste land å leve i. Når vi nå planlegger 17. mai-feiring pynter vi oss og står langs gater og veier å vinker til det ene toget etter det andre bestående av glade, festlige, feirende unge mennesker, sier Hansen.

I år mener han pensjonistene skal ta en mer aktiv rolle enn å vinke til forbipasserende på nasjonaldagen.

– Hvert år vi lever som pensjonister feirer vi russetid ­ og kronen på verket setter vi 17. mai. Vi lager fester og tilstelninger.

Årsaken til denne heller spreke ideen er at pensjonisten mener det må bli mer respekt for de eldres erfaring.

– Våre kunnskaper, erfaringer og arbeid, det vi har bygd landet på, betyr ingenting. De unge skal uten erfaring overta. Jeg er 75 år og lever fortsatt. Jeg vekker kroppen fysisk hver morgen og bader i sjøen hele året. Nå sender jeg ut en oppfordring til alle oss pensjonister.

Vårt arbeid for landet skal feires!

Hvert år heretter etablerer vi ett pensjonist­russestyre der vi bor.

Hansen har arbeidet som idrettsoffiser i forsvaret, han har vært fylkesidrettskonsulent

PENSJONISTRUSS: Eldrup Andreas Hansen vil at pensjonistene skal feire seg selv og delta i russetog om de så må dras etter firehjulinger i rullestol.

Foto: Privat

i Aust Agder i ti år og han har vært trenings og fritidskonsulent på psykologisk avdeling ved ­sykehuset i 20 år.

– I de senere år har jeg utviklet ELROBIC for pensjonister og jeg trener nå omtrent 100 pensjonister i uka. To partier på Eydehavn og to partier i Arendal sentrum, forteller han.

Luftet idé

Han har allerede luftet ideen for seks eldre damer på senior­senteret i Arendal.

– Etter presentasjonen sa jeg: Tenk å overnatte i en rundkjøring i russeutstyr med ei kasse pils sammen med glade ­mennesker.

Alle ble minst 20 år yngre i ­ansiktene med en gang. Etterpå sa en av damene at hun var over 90 år og kunne komme til å dø. Jeg var vel litt frekk, men da sa jeg: Det gjør ingenting, det er ikke farlig, det er verre å ligge på lindrende avdeling å dø sakte sammen med mange andre. Det var vi enige om alle sammen.

Den selvutnevnte ­russe­­­­­­­­­­­­-

presi­denten har allerede skaffet russeutstyr. Det blir en lilla russelue utformet som dem ­studenter som er ferdige på skolen tar på seg i USA. – De er firkantet. Fargen er lilla, dette for å passe til vårt gråe hår, snora i hatten er gul, med dusk i enden. Jakka er halvlang og gul.

Dette utstyret er mønster­beskyttet for oss, avslutter presidenten for seniorrussen som oppfordrer seniorer lokalt og over hele landet til å bli med på feiringen.

Nylansert nettside for lokal delingsøkonomi Arendalsmannen Rune Mikal Ravn Olsen står bak nettsiden Ringutleier.no som ble lansert forrige uke.

GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

I 2013 startet Olsen utleie av båter, bobiler og tilhengere på Facebook. Facebooksiden har etter det vokst og har i dag over 2 300 følgere. Tirsdag forrige uke utvidet Olsen med en egen nettside for virksomheten.

– Jeg har tenkt på dette i tre år, jeg begynte å leie ut egne ting og ønsket at folk skulle gjøre det samme, forteller han.

Delingsøkonomi

Bak lanseringen av nettsiden ligger en tanke om at flere skal

benytte seg av ressursene man har rundt seg.

– Du kan spare miljø, tid og penger på å leie av naboen din.

Du trenger ikke reise, sier Olsen.

Delingsøkonomi har de siste årene blitt en stadig større del av norsk økonomi, og er forventet å fortsette å vokse. Den nye delings­formen bruker nettsteder og mobilapper for å koble tilbydere og kjøpere sammen, slik at tradisjonelle institusjoner får en mindre viktig plass. AirBnB er blant annet en tjeneste for utleie av bolig, GoMore og Nabobil gjør privat utleie av bil enkelt.

– Her er alt samlet på en plass, sier Olsen om forskjellen på hans nettsted og de som allerede finnes.

Lokalt

Utleie av bil, båt, bygg og anleggs-

DELINGSØKONOMI: Arendalsmannen Rune Mikal Ravn Olsen satser på delingsøkonomi på nett.

Foto: Grete Husebø

­askinger, verktøy, MC og m lokaler er blant det som tilbys

på nettsiden. I tillegg har den en egen tjeneste for kjøp og salg, og

en oversikt over arrangement i nærmiljøet.

Arendals Tidende

Mandag 14. mars 2016

7

8

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

A K T U E LT Krever tiltak mot arbeidsledighet Gruppeleder for AustAgder Arbeiderparti i fylkestinget, Gro Bråten, og sekretær Agnes Nordgaard for Landsorganisasjonen (LO) i de

Arbeiderpartiet i AustAgder og LO i Austog Vest-Agder mener regjeringen gjør alt ­ for lite med arbeids­ ledigheten på Sørlandet.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

to agderfylkene, er begge svært bekymret for arbeidsledigheten i landsdelen. LO-sekretæren og fylkespolitikeren legger ikke skjul på at det foregår et politisk samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjonen og det politiske partiet for å presse på for å få til endringer. De mener det nå er prekære forhold på Sørlandet, også lokalt i vårt område og viser til de ferskeste arbeids­ ledighetstallene på 5,2 prosent for Arendal og 6,8 prosent i Froland.

– Det er ikke noe å legge skjul på at vi har et formelt fagpolitisk samarbeid. Det går ikke an å være upolitisk. Vi må vise at det er gjennom politisk påvirkning at vi får gode reformer, sier Norgaard og oppfordrer klubber og foreninger til også å diskutere politikk.

– Det er viktig at vi i sør står sammen for å jobbe inn mot statlige myndigheter for å gjøre det best mulig, sier Bråten og mener også regjeringspartiene i sør bør kunne stå på samme side for å få til løsninger lokalt.

Lite fokus

Begge to er forundret over at mediene lokalt ikke har tatt tak i ledighetsproblematikken i høyere grad.

– Det er ganske alvorlig for Sørlandet, men det har vært lite fokus på det, sier Norgaard.

Hun og Bråten deler opp­ fatningen om at regjeringen gjør lite for å bøte på krisen de mener arbeidsmarkedet befinner seg i og hevder regjeringen sitter og ser på og ikke har noen tiltak.

«Omstillingsmilliardene» ­regjeringen skulle gi til sørvestlandet mener de ikke har gitt noen konkrete resultater i det hele tatt, og sier det hadde nådd bedre ut om de fire milliardene hadde blitt øremerket til tiltaks­ plasser og regional utvikling.

MÅ GJØRE NOE: LO-sekretær i Aust- og Vest-Agder, Agnes Norgaard (t.v.) og gruppeleder for Arbeiderpartiet i fylkestinget, Gro Bråten mener konkrete tiltak må til for å motvirke arbeidsledigheten i landsdelen.

Foto: Esben Holm Eskelund

– Vi har hatt mange kriser, får man penger til regional utvikling kan en se hvor de skal brukes best, sier Norgaard.

Hun mener det opp gjennom tiden har vist seg at bedrifter på Sørlandet er gode på å tenke nytt og drive utvikling i både gode og dårlige tider og at det neppe er næringslivet det står på for å finne løsninger.

Ikke en god følelse

Arbeiderpartiets gruppe­leder i fylkestinget har flere konkrete utspill på hvordan arbeids­ ledigheten kan møtes med tiltak fra regjeringen.

Permitterings­regelverket, som også partisekretær Kjersti Stenseng tok til orde for at må endres da hun besøkte den nedbemanningsrammede bedriften Norsafe på Tromøy i februar, er en ting.

– Permitteringsregelverket er de ikke interesserte i å gjøre noe med. Da vi var i regjering

endret vi det flere ganger, påpeker Bråten.

LO-sekretæren sier det ikke er første gang det har vært krise i arbeidsmarkedet og mener det er tull når det nå hevdes at det er å låse arbeidstakere inne å la bedrifter kunne permittere lenger helt opp til 52 uker. Norgaard mener det er bedre for folk å kunne være permitterte lengre enn å skyve dem ut i arbeids­ ledighetsstatistikken. Det vil også sikre at bedriftene slipper å kvitte seg med kompetanse i dårlige tider.

– Å sitte hjemme og føle at ingen har bruk for deg, det er ingen god følelse. Jeg vil påstå at våre medlemmer er omstillingsvillige, sier Norgaard.

Ungdomsledighet

De to er også opptatte av arbeids­ ledigheten blant unge og peker på at mange av jobbene rett og slett er blitt borte. De er godt fornøyde med de politiske vedtakene som er gjort på kommune- og

fylkes­ nivå om å ta inn flere lærlinger og håper det skal være med på å hjelpe til at unge ikke havner direkte i ledighetskøen.

Et annet tiltak Bråten ser for seg er at statusen for å ta yrkesfaglig utdanning må heves. Norgaard peker på hodet og løfter hendene og viser tydelig at hun mener at fagarbeidere har kompetanse som sitter i både hendene og hodet, og at de sitter på attraktiv kompetanse. Hun mener at å ta fagbrev ikke er til hinder for å ta mer utdanning senere i livet og at det må de unge få kunnskap om.

Gro Bråten mener skolen må inkluderes mer i samfunnet og at i det tradisjonsrike industrifylket Aust-Agder er viktig å endre holdningen til skolen fra noe som er negativt til noe positivt.

Vil åpne skolene

Hun mener det må legges et grunnlag for at skole oppleves som noe som er bra, og som i dagens samfunn er nødvendig, i tillegg til fagkunnskap

om eksempel­­ vis hvordan en sveise­søm skal utføres. Bråten mener det kan gjøres ved at skolebyggene åpnes utenfor undervisningstidene for ­aktiviteter, gjerne i regi av fri­ villige. Et eksempel er å sette i gang aktiviteter på Sam Eyde videre­ gående skole, der de unge kan mekke, skru og drive med interessene sine i moderne miljøer og få et positivt inntrykk av skolen.

– Skolene må mer inn i samfunnet og åpnes på kveldstid.

Tenk så kjekt om de åpnet verkstedene sine, sier Bråten.

Hun mener skoler er bautaer i samfunnet som er veldig viktig at en ikke får dårlige opplevelser med for å sikre at folk ikke får et negativt forhold til skolen og fagutdanning. Bråten mener også skolebibliotekene i høyere grad bør utvide åpningstider og samarbeide med fylkesbiblioteket for å skape rom for kunnskap og kompetanse.

Arendals Tidende

Mandag 14. mars 2016

9

Lanserer markedets første interaktive boligavis På nyåret valgte de fire ledende eiendomsmeglerne i arendalsområdet å gå sammen om å produsere egen boligavis. Nå lanserer de markedets første interaktive boligavis.

GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

– Meglerbransjen er kjent for å være i forkant når det kommer til nyvinning innenfor markeds­ føring. Nå er vi først ute med interaktiv boligavis, og er veldig glade for dette. Det er veldig spen­ nende, sier daglig leder i Estate, Meglerhuset Arendal, Terje Hofvind i en pressemelding.

– Forenkler boligjakten

Den interaktive boligavisen kan leses på pc, nettbrett og mobiltelefon. Meglernes mål er

å forenkle boligjakten for kjøpere ved at de enkelt kan klikke seg videre fra annonsen til meglerens hjemmeside.

Privatmegleren er også positiv til den nye, interaktive boligavisen.

– Vår erfaring med våre annonser er at de er å betrakte som små «teasere» som invi­ terer leseren inn på nettsiden.

Nå slipper leseren å skrive inn lenkene, og kan enkelt klikke seg videre til prospektet de ønsker å lese mer om, sier daglig leder i Privatmegleren, Leif Christian de Presno i pressemeldingen.

– Det er en kombinasjonen av den tradisjonelle og den moderne måten å presentere eiendommer på, og er i aller høyeste grad ett skritt i riktig retning, mener han.

Målemulighet

De Presno poengterer at den

SAMARBEIDER: F.v. Terje Hofvind (Estate, Meglerhuset Arendal), Leif Christian de Presno (Privatmegleren), Helga Sverdrup Hvass (Sørmegleren), og David Ljøstad Bentsen (DNB Eiendom).

Foto: Privat

interaktive boligavisen åpner opp for å måle responsen på en helt ny måte.

– Det gir en større mulighet for å måle hvordan markedsføringen av de forskjellige eiendommene pågår, og ved å analysere dette kan vi finne ut av hva som fungerer, noe som er viktig for både

eiendomsmegleren og for å skape oppmerksomhet rundt en bolig, sier Privatmegleren.

Gode tilbakemeldinger

Helga Hvass er daglig leder i Sørmegleren i Arendal. Hun forteller at de allerede har merket resultater. Hun mener særlig

muligheten den digitale bolig­ avisen gir leserne til å sende en epost direkte til eiendoms­ meglerne er viktig.

– Den nye, interaktive bolig­ avisen er kjempeeffektiv. Så langt har vi fått mange treff og gode til­ bakemeldinger på tjenesten, sier Hvass.

Gullsmed flytter fra Gågaten til Langbryggen Einersen Gull åpnet torsdag dørene til nye ­ lokaler i Pollen, ­samtidig går butikken ut av kjeden Mestergull og blir selvstendig.

GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

– Noen kunder setter kanskje pris på at vi rendyrker vårt konsept som egen butikk. Som Einersen gull kan vi bestemme mer selv, forteller Line Einersen Kjerland som er daglig leder for butikken.

Mer vegg

Fra fredagen før nyåpningen ble

smykker, verdisaker og interiøret i butikken i Gågaten fraktet gjennom sentrum og inn i den nye butikken på Langbryggen.

Klokken tolv torsdag ble rød løper rullet ut for kunder som ville besøke den nyåpnede gullsmeden.

– Vi flytter for å komme litt nærmere ned mot sjøen. Vi føler kanskje litt at bybildet har flyttet seg og at vi har fått større ­konsentrasjon av butikker nede mot Pollen, forteller Kjerland.

Det nye lokalet er ikke større, men har mer veggplass enn det gamle hjørnelokalet i Gågaten.

– Vi får ikke mere plass, men vi får kanskje mere inn på mindre

plass, fortsetter den daglige lederen.

Uklart i Gågaten

Det siste året har det vært en trend i sentrum at butikker flytter nærmere sentrumskjernen.

Foreløpig er det ikke klart hva som er planene i de gamle lokalene til Einersen gull i Gågaten. Gårdeier Paul Georg Songe Møller opplyser til avisen at det har vært interesse for lokalet, men vil ikke si noe om hvem som er aktuelle overtagere.

Innehaver av restauranten Le Boulevard som holder til i lokalet ved siden av forteller at hun vurderer muligheten for å utvide driften inn i det ledige lokalet i fremtiden.

NYÅPNING: F.v. Bernt Einersen, Grace Einsersen, Tonja Andreassen, Line Einersen Kjerland og Mona Hauglid.

Foto: Elin S. Gjeruldsen

10

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

A K T U E LT

PÅ NY: Det er syv år siden sist Ivar Grødal designet for Foss bad, nå er han aktuell med to nye modeller.

Foto: Grete Husebø

Lokal designer bak nylansert baderomsinnredning Ivar Grødal har designet to av Foss bad sine 2016-modeller.

GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Stadig flere blir opptatte av å handle kortreiste produkter, særlig er kortreist mat i fokus.

Når en lokal designer står bak to nye baderomsmodeller fra Foss bad, kan du også innrede badet ditt med lokal forankring.

Presse grenser

– For syv år siden var denne veldig moderne og det var nesten så de var litt i tvil om de ville sette den i produksjon, sier industri­ designer og interiørarkitekt Ivar Grødal.

Grødal har tatt turen til Th. Bredesen på Strømsbusletta,

og her står en av modellene han designet for syv år siden utstilt. Den har et moderne preg med skuffer og en vask som gradvis munner ut i kanten på s­ervanten. I dag er denne nokså ­ukontroversiell, og en av ­produsentens bestselgere.

Da designeren fikk i oppgave å tegne en ny modell for Foss bad ville han presse nye grenser.

Bestillingen var ikke en ny best­ selger, men en eksklusiv modell.

Resultatet ble en et kommode­ inspirert møbel med ben og detaljer i eik, runde kanter og høyglans lakk.

– Jeg har tatt utgangs­ punkt i opplevelsen av et bad.

Opprinnelig var jo et bad bare en kommode med en bolle på, og det har jeg prøvd å spille videre på, sier han om modellen «Jazz» som i disse dager er ferdig ­produsert og i ferd med å sendes

ut til utsalgssteder.

Den lokale designeren står også bak modellen FB 3.0, som arkitektonisk har et strammere preg. Også her eksperimenterer han med hvitt og eik.

Samarbeid

Til hverdags er Grødal daglig leder på Henriksen snekkeri på Stoa. Det har kommet godt med under samarbeidet designeren har med Foss bad.

– Henriksen snekkeri laget prototypen, også blir det litt utveksling ved at vi blir kjent med ­hverandres leverandører. Vi er ikke konkurrerende virksomhet så det kaller jeg vinn-vinn, sier han.

Etter at prototypen var utformet ble modellene vist på interiørmessen «Bygg reis deg» i Lillestrøm i høst, og nå er de klare for butikk.

NYE GRENSER: Designeren vil utfordre grenser med modellen «Jazz».

Foto: Foss bad

Arendals Tidende

Mandag 14. mars 2016

11

12

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

Mening Raet Nasjonalpark gir ny næringsutvikling POLITIKK: I juni for snart tre år siden var jeg et av bystyremedlemmene som lot meg begeistre da fylkesmann Øystein Djupedal la frem visjoner, tanker og konkrete planer om å løfte Raet fra å være et landskapsvernområde til å bli ny nasjonalpark.

Sammen med ordfører Einar Halvorsen(H) og de øvrige medlemmene i salen opplevde jeg dette som en stor mulighet til å utvikle Sørlandet og Arendal på mange områder i fremtiden.

Derfor var nedturen og ­skuffelsen stor da et knapt flertall i by­styre­ salen denne måneden valgte en helt annen retning for Raet Nasjonalpark, enn det vi tok en felles bølge for i 2013.

Det finnes mange gode grunner til å opprette nasjonalparker, miljø­messig, kulturelt og ikke minst fra et folkehelse­perspektiv.

Og konseptet har fått både ­forskjellig innhold og karakter i forskjellige verdensdeler og land. Naturlig nok har det også vært betydelig utvikling og endring fra de første som kom i Yellowstone USA og The National Park i Australia i siste halvdel av 1880 tallet. Det samme kan sies om vår første nasjonalpark, Rondane, som kom så sent som i 1962. Men felles for alle nasjonal­ parker verden rundt er den genuine muligheten for å bygge en sterk merkevare. Ikke bare

overfor de som helst liker å ferdes i bevarte naturområder, men i særlig grad mot nye brukere og «kundegrupper.

Vi er inne i en tid med store endringer i nærings- og arbeidsliv. Vår landsdel er ­ særlig rammet av de kraftige ­omstillinger som skjer innenfor olje – og gassektoren. Det betyr at vi må bruke all vår kraft på ­ innovasjon og nyskaping, for å utvikle nye næringer og arbeids­ plasser. Opprettelse av Raet Nasjonalpark vil derfor være som å få en gavepakke i fanget. Erfaringer fra andre lands nasjonal­parker forteller at med riktig merkevarestrategi, tilrettelegging og oppbygging av unik nasjonalpark­kompetanse åpner det seg mange muligheter for nye næringer og bedrifter.

Men det betyr at vi må både evne og tørre å se ting i et større og lengre perspektiv. Derfor er det ekstra skuffende å ­konstatere at Høyre, som gjerne slår seg på brystet som det ­virkelige nærings­ partiet, helt mister fotfeste nå i innspurten. På et tidspunkt da vi alle burde heie den nye Nasjonalparken trygt helt frem til målstreken.

Nå får vi bare håpe at bystyrets flertallsvedtak ikke gir riks­ dekkende media grunnlag for å ta frem overskriften «Arendal satte bommen ned for ny nasjonalpark».

Morten Kraft Bystyremedlem, Ap

En åpen og fordomsfri debatt om Raet

POLITIKK: Etter at flertallet i Arendal bystyret 3. mars vedtok en høringsuttalelse som justerte fylkesmannens grenseforslag for Raet nasjonalpark, er nasjonalparkens fremtid blitt trukket i tvil.

Det er Venstre sterkt uenig i.

At det er uenighet om grense­ settingen for Raet nasjonalpark skal ikke underslås og det må være tillatt. Når tilhengere av fylkes­ mannens grenseforslag nå forsøker å true med nasjonalparkhavari, er det en lite konstruktiv måte å bringe prosessen videre på.

Saken og de reaksjoner vedtaket har fått, bringer opp interessante perspektiver rundt prosesser og beslutningsgrunnlaget for politiske vedtak.

For det første må det være hevet over en hver tvil at hele Arendal bystyre står bak ønsket om opp­ rettelsen av Raet nasjonalpark.

Dette burde være det overordnede fokuset, ikke at et flertall politikere

(deriblant Venstres bystyre- og fylkestings­representanter) ønsker å gjøre justeringer for å ivareta grunn­eiere og næringsdrivende så vel som fellesskapets interesser.

En slik krisemaksimering bidrar til å undergrave bystyret og fylkes­ tingets viktige oppgave – å være ansvarlige politikere som, etter beste skjønn, pliktoppfyllende vurderer helheten i de sakene som er til behandling.

Hvis det var riktig at endringer i fylkesmannens forslag ikke var mulig i raetsaken, ja da mister hele høringsprosessen sin betyd­ ning. En høring skal nettopp bidra til at impliserte parter får anledning til å uttale seg slik at man kan gjøre nødvendige just­ eringer til det bedre. Det er mulig at de grense- og forskriftsforslag som er blitt forelagt bystyret er ­absolutte vilkår for en nasjonal­ park, men da skulle dette kommet frem i saks­fremlegget og saken skulle aldri vært lagt frem som en høringssak, men som et ja eller nei til etablering av nasjonalpark under de gitte forutsetninger. Venstre er overbevist om at konstruktive

forslag, hvor man har et oppriktig ønske om å bidra med innspill for å gjøre en god sak enda bedre, ikke vil torpedere etableringen av Raet nasjonalpark. Snarere må vårt, og bystyre- og fylkestings­ flertallets engasjement tolkes som ­entusiasme for nasjonal­parken. I en sak hvor seier i en debatt er ­viktigere enn kvaliteten på debatten og utfallet, hører trusler og ulti­ matum hjemme. Har man derimot tro på at de med bedre argumenter vinner frem, må debatten være for­ domsfri og åpen. Det er ikke gitt at bystyreflertallet i denne saken sitter på det endelige og eneste rette vedtaket. Men at vi som politikere tør å stille spørsmål og bringe inn andre perspektiv, er vi sikre på at vil styrke den videre prosessen for Raet nasjonalpark og den endelige løsningen.

Sara Sægrov Ruud Fylkestingsmedlem, V Jan Kløvstad Fylkestingsmedlem, V Cathrine Høyesen Hall Bystyremedlem, V Pål Koren Pedersen Bystyremedlem, V

Skjøtting av kulturlandskapet POLITIKK: I boka Europas Kulturlandskap skrevet av den svenske ­professoren Urban Emanuelsen gir han et klapp på skuldra til Norge som forvalter av et av Europas viktigste kulturlandskap.

Han sier «Det er en myte at villmark og tett skog er det fineste som finnes, og at det er der dyr, sopp og vekster finnes. Det er riktig at mange arter lever i villmarken,

men mange er også avhengig av kulturlandskapet». Vi trenger begge landskapstypene for å bevare det biologiske naturmangfoldet.

Mye kunnskap er arvet gjennom generasjoner og ikke nedtegnet noe sted. Denne kunnskapen besitter de som har drevet og bodd i disse områdene vi nå snakker om.

Landskapet er formet av bruken av hvilke dyr som har beitet der og hvordan høstingsmetodene har vært. Hvordan noen kan sitte på et kontor og bestemme at her skal det

være sau og ikke ku er for det første fullstendig historieløst og dessuten ikke særlig godt begrunnet.

Om vi beveger oss i utmarka vil et trent øye se mange tegn på at landskapet ikke er uberørt av menneskehand. Dette gjelder steing­ jerder, hustufter, diker, dammer, men også biologiske arter er preget av tidligere og nåværende skjøtsel. Noen sopper vokser kun der det har vært beitet i flere århundrer og engblomster er avhengig av at jordene blir

slått og at frø­blomster står igjen.

Sommerfugler, innsekter og fugler er avhengig av ulike naturtyper. Jeg drar hver vår til utsida av Tromøy for å finne viba. Den liker seg best i åpent åkerlandskap.

Fortsatt beiter mange husdyr i utmarka. Tall viser ca 2 millioner sau, 250 000 storfe og over 50 000 geiter. Denne beitebruken tilsvarer en energi fra en kornmengde på 300 000 tonn. Vi vet at 25 prosent av de truede artene er knyttet til kulturlandskapet. Er ikke disse

artene like viktige som de artene som vokser i det arealet som ikke er kulturlandskap?

3 prosent av Norges areal er knyttet til matproduksjon gjennom jordbruk og kulturlandskap.

Hvorfor skal vi da båndlegge dette arealet?

Milly Grundesen Senterpartiet

Arendals Tidende

Mandag 14. mars 2016

13

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Legg Fylkesmanns­ embetet til Arendal I Solomos ordspråk i Bibelen står det: 1. Når du sitter til bords med en hersker, tenk nøye over hvem du har foran deg, 2. og sett en kniv på strupen hvis matlysten blir for stor.

Formannskapet i Kristiansand var gjester hos Formannskapet i Arendal forrige uke, og slik vi ble møtt, fikk jeg en assosiasjon til disse bibelske ordspråk. For sjelden har jeg vel fått bedre servering og bedre oppvartning i fantastiske omgivelser i Arendals gamle rådhus. Og som hoved­ steder for Sørlandsk kultur – midt i bibelbeltet, passet vel opphavet til ordspråkene enda bedre.

Arkivfoto

Raet nasjonalpark - en frem­­tids­ rettet mulighet for næringslivet POLITIKK: Det sentrale i saken om Raets Nasjonalpark er å verne de mest verneverdige natur­ verdiene langs kysten vår. Det er i landets interesse, og i AustAgder og Arendals interesse at disse områdene av vår kyst­ natur vernes for fremtidens generasjoner.

Vi har hatt et landskapsvern­ område i kystnaturen i 20 år. Dette har hatt konsekvenser for hvordan området kan forvaltes, og dette har grunneiere måtte forholde seg til i disse årene. Nasjonalparken er en gave fra myndighetene som gjør at vi rent næringsmessig kan få mer igjen for disse ­restriksjonene, dette vernet som har eksistert i 20 år.

Merkevaren «Raet Nasjonalpark» gjør at vi, hvis vi gjør de riktige grep, kan begynne å kapitalisere på en vernet natur for eksempel gjennom etablering av et nasjonal­ parksenter, økt interesse for området gjennom en sterkere «branding» og oppmerksomhet fra innland og utland.

Hvordan kan vi få næringsvekst i et vernet naturområde? Et vesentlig poeng er at det er ­ naturens betingelser som

næringsveksten skal bygges på.

Et godt vern av sårbare og verne­ verdige naturverdier er i denne sammenheng produktet vi skal selge. Dette vil kunne bidra til å forsterke og utvide eksisterende næring og få til nye nærings­ virksomheter. Tenk, hvis vår natur i enda sterkere grad kan bli en næringsvei for oss ved økning i turistsegmentet (overnatting, mat, opplevelse) og det maritime segmentet.

Forslaget som H, FrP, PP, V og KrF foreslo i Kommuneplanutvalget onsdag og som fikk flertall her og i bystyrebehandlingen torsdag, svekker vernet vi har hatt i 20 år og unnlater å innlemme noen av de mest verneverdige områdene vi har, for eksempel i Alvekilen og i Tromlingsundet. Vedtaket skaper usikkerhet rundt planen fordi en nasjonalpark er en gave en ønsker seg og etterspør, ikke noe myndighetene trer ned over oss. Signalene H, FrP, PP, V og KrF sender er at de ikke er villig til å gi det som er nødvendig for å få en park. Skulle forslaget fra de nevnte partier få prege designet i en even­ tuell fremtidig løsning, vil det svekke merkevaren og p­ otensialet vi fikk servert i fylkes­mannens forslag. Hvorfor velge Ladaen til vår fremtidstur når Mercedesen tar oss raskere og tryggere mot

våre mål? Ap ønsker å ivareta allmenhetens og nærings­ livets interesser og mener dette best gjøres gjennom den balansen som er valgt i fylkes­mannens forslag til Raet Nasjonalpark, fremkommet etter 3 års arbeid og en bredt forankret prosess.

Ap oppfatter at høyre­siden har hengt seg på en omkamp om landskapsvern­området vi har hatt i 20 år, og velger å ivareta hensynet til en håndfull grunneiere. Med det tapes en verdi som er langt større enn verdiskapningen ivaretakelsen av en håndfull grunneiere ytterst på Tromøya gir. Likebehandling kan tydeligvis heller ikke henge veldig høyt på høyresiden, for med flertallets vedtak «straffes» grunn­eiere som viser samfunnsansvar indirekte.

Partiene som ikke støttet forslaget fra fylkesmann bruker ­beskrivelser som: «vi ønsker park, men det må ivareta samfunns­ utviklingen». Det er viktig å være klar over at samfunnsutviklingen går i retning av at en skal verne mer av den uberørte naturen vi har igjen, ikke motsatt, som de foreslår.

Nina Jentoft, Bystyremedlem Ap og Kommuneplanutvalgets leder

For mange tror det er stor kultur­ forskjell på Arendal og Kristiansand. Det er det i grunnen ikke, men vi har våre interesser vi begge søker å ivareta. Dette er helt naturlig grunnet størrelsen på byene og geografisk plassering i hvert av agderfylkene.

Denne skepsisen ordspråkene referer til ligger latent når politikere fra aust møter politikere fra vest på Agder, men må det være slik?

Kristiansand er en stor by, og vil fortsette å vokse. Det er naturlig at viktige funksjoner ligger her, men det er ikke synonymt med at viktige funksjoner ikke kan ligge i Arendal også. Dersom man mener alvor av å styrke regionen, så trenger den flere ben å stå på, og flere steder å plassere bena.

For Kristiansand SV er det helt naturlig å tenke på helheten i regionen, fremfor bare Kristiansand sitt ve og vel. I den

forbindelse ønsker vi å si klart ifra om hvor vi mener vårt felles Fylkesmannsembete bør ligge: nemlig i Arendal.

Fylkesmannen er en viktig, solid og ikke minst stabil institusjon som vi vet vi til enhver tid trenger, og som ikke står overfor nært f­ orestående omorganisering. Etter at embetet først ble slått sammen, vil ro og langsiktighet være normalen.

Det samme kan vi ikke si om Fylkeskommunen. Vi vet med ­sikkerhet at dersom det blir utstrakt kommunesammenslåing, vil også Fylkeskommunen være gjenstand for diskusjon og ergo også plausibel omorganisering.

Ved å si at Fylkesmannen skal ligge i Arendal allerede nå, vil vi være i stand til å bygge opp et styrket regionsamarbeid tidlig, skape arbeidsplasser, styrke kompetanse samt gi incitament for at nasjonale myndigheter også tar på alvor at vi er en samlet region.

Det er svært mange gode s­ ynergier som kan skapes i industrien, nærings­ liv, forskning, turisme, handel og i øvrig arbeidsliv mellom Arendal og Kristiansand. Klart samarbeid er der allerede i dag, men om en i det daglige også kan ha kontakt, ville dette vært gunstig. Om et av våre viktigste forvaltnings­organ inn mot staten gjennom langt på vei geografisk plassering alene kan bidra til dette slik SV mener det kan, bør vi alle kunne være i stand til å bruke fornuften og ikke følelsene for å få dette til.

Melissa Jocelyn Lesamana Gruppeleder Kristiansand SV

Igjen buskap (beite­dyr) tilbake på Tromøy Etter flere magre år innen buskap­hold, har Tromøy igjen fått ny tilførsel av kuer. Rasen «Dekster» er innkjøpt fra Danmark.

12 stk. drektige hunner, kort­ beinte, men i meget godt hold, er innført av av Kristin Vågsnes på Vågsnes gård. Dyrene er satt i karantene for 6 månder, og har sonet ca. 3 uker av tiden. Det er satt opp høyt gjerde rundt området,

og Mattilsynet har vært på flere kontroller. To like av arten er også anskaffet av Gunnar Vågsnes og Fredrik Olsen på Bjelland.

Hensikten med anskaffelsen er å beite ned overgrodd krattskog, og kansje være behjelpelige med området rundt «Raet».

Regner også med tiden noe kjøttproduksjon.

Hans N. Terjesen Havstad

14

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

MENING

Hva skal vi bruke 400 kulturmillioner til?

POLITIKK: I programforslaget for den kommende kulturplanen skriver Arendal kommune: «En instrumentell tankegang er ikke nødvendigvis en trussel for kunst- og kulturarbeidet, det kan tvert imot styrke og forankre ­kulturens rolle i samfunnet».

Utsagnet åpner for at en kommune må ha anledning til å si hva den vil bruke kunst og kulturlivet til. Jeg er hjertens enig. Jeg tror i­ midlertid at lederen av kulturkomiteen i Arendal, Pål Koren Pedersen, har en sunn skepsis til denne tankegangen. I en velformulert kommentar på min Facebook-vegg skrev han for en tid tilbake: «Jeg er særdeles skeptisk til instrumentell kunst, men at kunstnere som medmennesker og samfunnsaktører må stille seg spørsmålet om hva de, med sin frie kunst, kan bidra med både i denne situasjonen og generelt, er helt betimelig».

Anledningen for ­kommentaren til Koren Pedersen var at jeg hadde delt et foredrag av en egyptisk venn av meg, Basma el Husseiny, som arbeider med kunst i Midtøsten.

Hun holdt foredraget ved åpningen av jubileums­konferansen til Norsk Kulturråd. Hun delte denne åpningsseansen med filosofen Einar Øverenget, som snakket om at den kunstneriske verdien er grunngitt i at den er fritatt fra nyttekrav og at den ikke skal virke innenfor instrumentelle

sammenhenger, altså at myndig­ heter eller andre autoriteter skal gi den et formål.

Basma sitt utgangspunkt er at hun arbeider med kunst fordi hun har tro på at den kan skape endringer i folk og samfunn, og hun velger derfor å arbeide med de kunstnere og kunstutrykk som hun mener kan gjøre hennes verden til et bedre sted. Om Basma var en myndighet, kanskje en despot, ville hennes valg sette kunstutøvelsen inn i den instrumentelle rammen som Koren Pedersen motsetter seg. Derfor vil han overlate dette valget til kunstneren selv, til de mange som arbeider med ­presentasjon av kunst- og kultur overfor et publikum og i siste instans til de som velger å delta i det k­ unstneriske arbeidet, altså hver enkelt publikummer. En slik tenkning sikrer folk tilgangen til fri kunst, som er en av våre menneske­ rettigheter. Myndighetenes rolle er å tilrettelegge for den frie kunstutøvelsen.

Omtrent på samme tid som han skrev innlegget på min Facebookvegg ville Koren Pedersen nekte musikanter med religiøse budskap tilgang til offentlige rom i byen vår. Om holdningen var basert på at dette kulturuttrykket var ­instrumentelt motivert, altså at musikken egentlig dreier seg om misjon, vet jeg ikke. Problemet i saken var at han som myndighets­ person hindret publikum tilgang til den opplevelsen misjonsmusikeren representerte. Dette vekket allmenne reaksjoner. Fra

Ja til tvillingbarn POLITIKK: «Artisten Elvis Presley var hele livet sterkt preget av av savnet etter sin tvillingbror Jesse Garon Presley» skriver Pastor Andreas Hegertun i Aftenposten 25. februar.

Jeg er selv tvilling og jeg vet jeg hadde hatt det samme savnet hvis jeg hadde mistet min tvillingsøster, uansett grunn. Det er med sorg jeg leser at myndighetene vil tillate abort av tvilling etter at justis­departementet har kommet frem til den tolkningen av abortloven samtidig som

denne hendelsen kan vi se at den kulturelle tilgangsretten står sterkt, kanskje like sterkt som ytrings­ friheten. Hendelsen demonstrerte også at skepsis til instrumentell kunst ikke bør resultere i politiske handlinger som kan medføre sensur av kunstuttrykk.

Arendal i inneværende valgperiode – og et annet spørsmål – hvor stor andel av budsjettet vil gå til slike formål kontra de formål som er innrettet på styrking av den frie kunstutøvelsen?

Det enkleste for en politiker er å tilrettelegge for en fri kunst­ utøvelse, ved støtte til bygg og fasiliteter, organisasjonsutvikling og ordninger for finansiering av kunstproduksjon, ­–­distribusjon og publikumsutvikling. Da slipper man å rote borti de ­kunstneriske prioriteringene, og man lar alle blomster blomstre. Verre hadde det vært om Koren Pedersen ville bruke 400 millioner på utvikling av misjonsmusikk, spesielt dersom han gjorde dette av religiøse årsaker. Vi forstår at dette ikke vil skje, men hvor langt vil Koren Pedersen gå i den ­instrumentaliseringen av det lokale kulturlivet som nå bebudes i planprogramforslaget? Altså – hva er det kunst- og kulturlivet skal tjene i

Når alt kommer til alt, vil vel stort sett hele summen på 400 millioner brukes til å opprett­holde kommunens egne kulturtjenester, med de ansatte på biblioteket, kulturskolen, Munkehaugen, Festivalkontoret, Bomuldsfabriken, park, idrett, tilskudd til museum, kulturhus og Canal-Street, og bittelittegrann i den store sammen­ hengen til lag og foreninger i kommunen. Vi må derfor tro at det er disse enhetene som skal settes inn i en ­ instrumentell tankegang – ­ alternativt tjene den frie kunstutøvelsen. For, når Arendal Kulturforum og andre interessenter bes om innspill til et kulturplanprogram, handler det egentlig og i bunn og grunn om hvordan kommunen bør drive egen virksomhetet, sine egne kultur-enheter og ansattes innstas, altså de forhold som Koren Pedersen nå har myndighet over.

Et springende punkt er om planprosessen vil kunne identifisere en eller annen samlet retning for kulturinnsatsen eller om hver og en av enhetene vil definere sine egne virksomhetsmål. Det er altså i kommunens egen organisasjon den faktiske kultur­sektoren i Arendal oppholder seg. Det er her nesten hele sektoren jobber.

Koren Pedersen har i denne sammenhengen ikke noe annet valg enn å være instrumentell. Han må

fagekspertisen går imot. Hvorfor velger regjeringen slik passivitet rundt spørsmålet? Er de redde for at det vil dra igang en ny abortkamp, en kamp de tydeligvis ikke vil kjempe for barnets beste. For det er barnets rettigheter som blir krenket når en abort gjennomføres. Det er mors kropp og hun må kunne selv bestemme, derav navnet selvbestemt abort.

Men en baby i mors mage er ikke

del av mors kropp, det er et selv­ stendig individ som trenger all den beskyttelsen samfunnet kan gi den. Og på helsenorge.no står det at de gjennom­fører ultralyd­ undersøkelse for å sjekke at barn og mor har det bra. Den første ultralydundersøkelsen foregår normalt i 8-10 svangerskapsuke.

Nå vil moren ut at hun er gravid med en, to eller? Terminologi er viktig i abortsaken, barnet blir

Når Koren Pedersen nå skal legge en plan for kommunens kultur­ politikk i kommende periode, må han utkjempe nye politiske slag. Han må kjempe for sine kjepphester slik man gjør som politiker i et demokratisk system. Koren Pedersen er her ikke ­publikummer, som lett kan velge bort det man ikke liker, men autoritet og myndighets­person, og han må ta stilling til hva de om lag 400 millionene han har til rådighet for perioden skal tjene.

prioritere de virke­midlene han har tro på for å få realisere de målene han har. Han må altså kjempe for sine kjepphester, og han må gjøre dette fordi han ønsker å utvikle det lokalsamfunnet han er en del av ved hjelp av kunst- og kultur.

Som kulturpolitiker må vi tro at han – som Basma - arbeider med kunst og kultur fordi han mener at dette kan skape positive endringer i folk og samfunn, altså at dette kan gjøre vår Arendals-verden til et bedre sted. Slik sett må han være instrumentell i sin tenkning.

Han må få opp politikk på områder som kultur og levekår, kultur og næring, kultur og samfunnsutvikling, kultur og internasjonalisering, kultur og integrering, kultur og sosial ­mobilisering – i tillegg til at han må etablere en kunstpolitikk. Jobbe for dens vilkår, for økt utvikling, ­produksjon og konsum, også i vår del av kongeriket. Som kommune­ politiker må han ta virkelig grep om disse områdene – og også engasjere seg i de av kommunens enheter som først og fremst forholder seg til de nasjonale feltpolitikkene, strategiene, diskursene og institusjonene, men som har et lokalt publikum. I denne lokal­ politiske sammenhengen må han anlegge den instrumentelle tankegangen som planprogramforslaget åpner for, og som de hevder vil styrke og forankre kulturens rolle i samfunnet.

Cato Litangen Arendal kulturforum

kalt; foster, celleklump. Graviditet kalles «venter barn», abort kalles «fosterreduksjon» og «fjerning av foster». Livet til et eller veien om en nemnd. Alt liv er hellig også barnet i mors mage før 12 svangerskaps­uke. Partiet De Kristne vil kjempe kampen for det ufødte barn.

Einar Christensen Leder Partiet De Kristne Aust-Agder

Arendals Tidende

Mandag 14. mars 2016

15

sport – Arendal er et eventyr for meg Arendal Fotballs nye svenskeimport Viktor Løvgren håper hans nye klubb slår igjennom som et publikumslag denne sesongen. ­ – Kjemper vi i toppen, kommer publikum, fastslår den sympatiske svensken.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Det ser bra ut så langt. Mine for­ ventninger til hvilken kvalitet laget og spillerne skal ha, er foreløpig innfridd, sier Viktor Løvgren drøye tre uker før hvittrøyene skal måle seg mot en av opprykks­ favorittene i sesongåpningen, ærverdige Moss FK.

Eventyr

Når Løvgren og hans nye lag­ kamerater løper ut på Melløs stadion 9. april, er det med visshet om at Arendal bør hamle opp med den gamle storheten. Knut Tørum har tidligere uttalt at han ser klubbens satsing i et treårs­ perspektiv. Den kommende sesongen, blir hans andre hele sesong. Klubbens målsetning er å klatre i divisjonssystemet. Det er en målsetning Løvgren gjerne vil bidra til.

– Jeg har kommet til Arendal for å kjempe i toppen av divisjonen, men det er mye som skal klaffe for at vi skal vinne divisjonen. For meg er Arendal et eventyr, mitt første utenlandsopphold, som er spennende i seg selv, sier han.

Han hadde tilbud fra flere ulike klubber, også fra nivå en i hjem­ landet. Eventyrlysten gjorde utslaget.

– Jeg valgte denne byen og klubben fordi prosjektet virker spennende, sier Løvgren som for øvrig tar nettstudier ved siden av hans nye hverdag på Myra og Bjønnes.

– Det er godt å ha normale rutiner i hverdagen, i tillegg til fotballen. Jeg tror ikke det er sunt bare å spille fotball.

Derfor studerer jeg fortsatt, sier Løvgren som kan titulere seg som sivilingeniør.

Ny hverdag

Løvgren har ikke bare byttet

klubb etter nyttår. Han kommer til Arendal fra IK Frej fra Uppsala, og har bodd i Stockholm de siste årene. Han har de to siste s­esongene spilt i svenske Superettan, tilsvarende nivå to i Norge. Han innrømmer at han er spent på overgangen fra storby­ livet i Stockholm til lille Arendal.

En overgang, medgir han.

– Noen vil kanskje si at jeg tar ett steg ned når jeg har takket ja til en klubb på nivå 3 i Norge, men klubben virker profesjonell og legger til rette for at målet om opprykk ikke er en drøm. I forhold til nivået jeg har vært på i Sverige, er det ikke stor ­forskjell på rammene her i Arendal. Klubbledelsen har tatt k­ onsekvensen av ønsket om å rykke opp en divisjon. Et solid opplegg i klubben. Byen og sentrum virker også bra foreløpig, skryter han av førsteinntrykket etter halvannen måned i sin nye, dog mindre hjemby det neste året.

Vil gjenta suksessen

Opprykket til Superettan med Sirius er svenskens høydepunkt så langt i fotballkarrieren. Hans daværende klubb brukte tre år på å ta steget opp.

– Folk må være bevisste om at opprykk ikke er en enkel sak, sier Løvgren.

– Tenker du at det lokale fotball­publikummet har for høye forventninger til Arendal denne sesongen, særlig når man ser på resultatene de siste sesongene?

– Som sagt er det mye som skal klaffe for at vi skal vinne serien, men spillerne virker seriøse og nivået er bra. Jeg vil ikke trekke frem noen enkeltspillere som har imponert meg, heller ­kollektivet.

Det gjør meg optimist med tanke på målet om å kjempe helt i toppen og kanskje bli dét laget som rykker opp til 1. divisjon, fortsetter han.

En som deler optimismen om Løvgrens kvaliteter, er sportslig leder Geir Fone. Han beskriver den høyreiste nykommeren som en smart spiller med god fysikk, gode tekniske ferdigheter og en meget sterk spilleforståelse.

– Viktor imponerte på prøve­ trening og har vært overbevisende så langt. En meget sympatisk kar, som er dønn seriøs, sier Fone.

– Så er jeg en svensk ­nordlending, og vi er kjente for

NY: Svenske Viktor Løvgren har stor tro på sin nye klubb kommende sesong.

å være stille og rolige. Som aren­ dalitter og sørlendinger flest også er kjent for.

– Det visste jeg ikke, men da passer jeg jo perfekt i min nye hjemby. Jeg gleder meg til vi

får vist oss frem for hjemme­ publikum, avslutter Viktor Løvgren overfor Arendals Tidende.

25-åringen har vikariert som

midtback i flere treningskamper, men spiller primært venstreback.

Løvgren er for øvrig en av fire spillere med utenlandsk pass i Arendal Fotball denne sesongen.

Håper Viktor vil herje på kanten Arendal-trener Knut Tørum har store ­forventninger til nyervervelsen.

Tørum trekker frem Løvgrens erfaring fra nivå to i Sverige.

– Han har kommet til Arendal for å få ny luft under vingene. Vi gleder oss til å se denne seriøse og offensive svensken herje på venstresiden vår, sier Knut Tørum.

16

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

La våre kreative eksperter skreddersy solskjerming til dine vinduer!

For frossne nordmenn, finnes det lite som er bedre enn at dagene blir lysere og du for første gang kjenner solens varme etter en lang vinter. Med vårsolen kommer også ønsket om å bytte ut gardiner og solskjermingsløsninger. Gardiner skal understreke din stil og du skal kunne glede deg over dem i mange år. Våre eksperter hjelper deg også med å tenke over hvilken funksjon gardinene skal ha i de enkelte rom.

La våre eksperter hjelper deg med:

• Skreddersydd solskjerming til vinduer i alle fasonger • Valg av materiale og farger som passer inn i ditt hjem • Måltaging og montering* *Enkelte butikker tilbyr ikke måltaging og montering.

Kontakt din nærmeste Fargerikebutikk for informasjon.

Ta frem telefonen nå!

Send oss bilde og vinn solskjerming!

Delta nå og vinn skreddersydd solskjerming! Det går mot vår og lysere tider. Last opp et bilde av et vindu du ønsker måltilpasset solskjerming til på Instagram og bruk #fargerikeskreddersøm.

Vi trekker ut en heldig vinner fredag 1. april

2 Følg oss på fargerike.no, facebook.com/fargerike, Instagram @fargerike_norge

Arendals Tidende

1

Lamellgardiner passer perfekt til store vinduer. De stilrene loddrette lamellene gjør det enkelt å regulere lysinnslipp. Det er flere bredder og et stort utvalg av farger og strukturer å velge mellom slik at du kan skape akkurat den stilen du ønsker.

4

Rullegardiner i et stort utvalg stilrene design i forskjellige farger og strukturer gjør at du kan finne den som passer både vinduet og stilen din best. Skal gardinen stenge ute alt lys eller filtrere det og skape en mykere stemning?

7

Liftgardiner er gardiner i svært høy kvalitet med vakre detaljer. Du kan få liftgardiner i vakre, ensfargede tekstiler, fine strukturer og flere forskjellige luksuriøse design og mønster.

Mandag 14. mars 2016

2

Twist™ er en vakker rullegardin som er lett å justere og som passer ethvert vindu. Fordi de transparente og tette stripene glir forbi hverandre kan du selv variere innsyn og lysinnslipp og skape et mykt og behagelig lys.

5

Plisségardiner er svært fleksible og kan brukes både i skråvindu, takvindu og trekantvindu. Med Top down/bottom up kan du trekke gardinen opp og ned som et trekkspill, og hindre innsyn samtidig som du får lys inn i rommet.

8

Facette® gir deg muligheten til å balansere avskjerming og lys ved å regulere posisjonen til de transparente og tettere stripene, eller heve hele gardinen som en rullegardin for å slippe inn fullt dagslys.

3

Silhouette® er en stilren kombinasjon av rullegardinens letthet og persiennens funksjonalitet, og gir et vakkert lysinnfall i hjemmet ditt.

De transparente vevene filtrerer lyset og myker det opp, mens du regulerer lyset med lamellene.

6

Persienner er en fleksibel og effektiv måte å skjerme for sollys på, og passer godt i alle slags rom. Du kan velge mellom alle regnbuens farger, flere forskjellige modeller og lamellbredder. Du kan til og med få flere farger i én og samme persienne!

9

Duette® kan tilpasses alle vindusfasonger og størrelser, og du kan velge mellom utallige ulike strukturer, farger og plissébredder. Kan også leveres med innebygd isoleringseffekt som holder varmen ute om sommeren og inne om vinteren.

3

17

18

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

kultur

UTFORDRING: Finckenhagen og Ljøstad peker utover området de mener blir en utfordring med ny vei og nye turstier.

Foto: Linda Christensen

Gårdbruker frykter for fremtiden Striden om ny tilførsels­ ­vei, ny E18 og nye turveier i bymarka fortsetter. Nå forbereder grunneierne seg til stor rettsak i juni.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Mandag forrige uke inviterte Arendal kommune til folkemøte om nye turveier i bymarka der hensikten var å informere og samtidig ta i mot innspill fra publikum.

Skuffet

Grunneier Svein Torje Ljøstad og bymarkaaksjonens Bernt Finckenhagen var en av dem som var møtt fram på møtet, med forhåpninger om ny informasjon og for å få svar på spørsmål om hvordan de vil samarbeide med

grunneierne i området. Etter møtet uttrykte de stor skuffelse for hva som kom fram.

– Vi fikk svært lite ut av dette møtet, og vi hadde forventet mer konkret informasjon om hvordan de vil samarbeide med oss som faktisk bor og driver gårdsbruk i området her, forteller grunneier og gårdbruker, Sven Torje Ljøstad.

Oppgitt

Ljøstad eier og drifter en stor del av bymarka. Her har han sitt levebrød både med skogbruk og landbruk. Nå frykter han for fremtiden om ikke han snart blir hørt, og tatt på alvor.

– Store deler av løypenettverket som har blitt foreslått berører min eiendom, og om det blir slik, vil dette blant annet hindre meg i å kjøre opp til de bruksområdene jeg til daglig jobber på, forteller han og viser vei opp i det berørte skogområdet.

Sammen med Finckenhagen bretter han ut et svært kart på panseret på bilen. De kjenner hver eneste meter i skogområdet, og de har full kontroll på hver en sti og vei som kommer til å bli berørt av både tilførselsvei, E18 og nytt løypenettverk.

– Nå står vi på min private vei som jeg daglig bruker for å komme opp til mine arbeidsområder.

Hvis det blir som kommunen har foreslått, skal dette bli en del av det nye løypenettverket, som igjen betyr at jeg mister retten til å ferdes her med kjøretøy. Jeg må da kjøre helt ned til Krøgenes og rundt for å komme opp til jordene, og det blir en stor omvei som jeg mener er unødvendig, påpeker han oppgitt.

Vil kreve kompensasjon

Han har tidligere sendt en skriftlig uttalelse til Arendal kommune om

problemstillingen, men mener at han aldri har blitt tatt hensyn til.

– Jeg har mange ganger bedt om å få et møte der vi kan komme i dialog, slik at de kan lytte til mine innsigelser, men det virker helt umulig å få til, sukker han.

Han har forståelse for ønsket om en løypeforbindelse mellom «Lysløypa» og «Engehavenløypa», men mener det må kunne vurderes andre løsninger som er til mindre ulempe for den den daglige driften av det som er hans levebrød.

– Dersom dette blir en realitet vil vi kreve forhandlinger om ulike former for kompensasjon, i forbindelse med redusert tilgang til arealer, behov for nye veiforbindelser, behov for gjerding av beitearealer mot turveier og generell utnyttelse av vår del av turområdet, forklarer han, og legger til at etter at prosjektet

startet, har han allerede blitt berørt av arbeidet.

– Vegvesenet har begynt å rydde i skogen her, og de har tettet og rusket til en del av bekkene, som igjen er drikkevann til dyra mine som går ute. Fram til nå har sauene kunnet gå i bekken og drikke vann, det kan de ikke lenger, noe som igjen påfører meg mye ekstra arbeid.

På gården leier Ljøstad ut stallplasser, og har i dag 12 hester på stallen. Med ny tilførselsvei og nye turstier mener han at de mister muligheten til å kunne komme til turstiene i marka.

– Deler av vår eiendom som benyttes som rideturområde for vår stallvirksomhet blir sterkt redusert, og mister naturlig veitilgang, og det er veldig synd for dem som driver med hester her.

Skader dyrelivet

Verken Ljøstad eller Finckenhagen

Arendals Tidende

forstår hvorfor de nye turstiene skal være så brede som fire meter, slik kommunen har vedtatt.

– Vi tror det vil ødelegge de resterende arealer av bymarka når det gjelder følelsen av forholdsvis uberørt naturområde, hvor vi i dag opplever å se dyreliv, fugleliv og virkelig kan føle skogen og naturen. Dette vil forsvinne med disse brede løypene, som i tillegg bygges parallelt med de gamle løypene. Kunne de ikke heller utbedret dagens turstier?, undrer de to motstanderne seg.

En dråpe i havet

De planlagte turstiene er imidlertid bare et av problemene Ljøstad sliter med. Det er egentlig bare en dråpe i havet, hovedproblemet er helt klart tilførselsveien, den nye E18 og krysningspunktene, ifølge gårdbrukeren.

– Vi mener at det ikke finnes en ordentlig konsekvensutredning for den nye veien. Her har vi heller ikke blitt hørt, og nå gjør vi oss klare til en rettsak som kommer opp i juni, sammen med cirka 150 andre grunneiere i området, forklarer han.

Løsningsorientert

Arealplanlegger i kommunen, Kristin Fløystad, sier til Arendals Tidende at planene om brede turstier med belysning bør sees på som en gladsak.

– Når en kommune som jobber med friluftsliv plutselig får mange millioner, da må vi tenke på hvordan bruker vi dem best mulig. Vi får jo de veiene, det er jo så, men da er det viktig å gjøre det som er igjen bra, og det ser jeg på som en gladsak, sier hun.

Hun påpeker også at det er mange som er positive, men at de ikke tørr å si noe.

– Det er ikke lett å si imot alle motstanderne, men jeg skulle ønske at de hadde reist seg og sagt noe på folkemøtet i forrige uke, sier hun. .

Når det gjelder saken til Svein Torje Ljøstad, tror hun at det finnes løsninger alle kan bli fornøyde med.

– Det er viktig for oss at det skal være veier som også grunneierne kan få nytte av. Men alt tar tid, og da tror folk at det ikke skjer noe, og jeg skjønner at mange blir fru­ strerte. Vi er fortsatt helt i starten og vi er ikke låst på noen måte når det gjelder disse traseene. Vi ser på alle innspillene, og jeg mener bestemt at vi skal finne løsninger som de fleste grunneierne også kan leve med, forsikrer hun.

Mandag 14. mars 2016

19

Strid om nye tur­veier i bymarka Da kommunen invi­terte til folkemøte om de nye turstiene i bymarka, møtte de mer motstand enn velvilje.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Hensikten med møtet var å informere, og samtidig ta imot innspill fra publikum for å utbedre og legge til rette for turveier i bymarka

Ventet lenge

Varaordfører Terje Eikin ønsket velkommen til møtet og påpekte at noen har ventet lenge på dette, og at de allerede har tatt i mot en rekke innspill og forslag. Deretter inntok Kristin Fløystad talerstolen der hun informerte om planene og prosessen så langt. Hun forklarte at siden reguleringsplanen ble utarbeidet og varslet om i høst, har prosessen stått stille.

– Vi har tatt en «timeout» fram til nå, og hensikten med møtet i dag er å informere og samtidig ta i mot innspill fra dere. Vi har sett på noen traseer, og har utarbeidet noen konkrete forslag som dere skal få se i kveld, sa hun.

Hun forklarte også at rollefordelingen i planprosessen er fordelt mellom Arendal kommune, Statens Vegvesen og veiselskapet Nye veier.

Minimum fire meter

Reguleringsplanbestemmelser for ny E-18 og tilførselsveier krever at utbygging av nytt sammenhengende turvegsystem i bymarka i Arendal skal være ferdigstilt senest to år etter veien er åpnet.

Planen er at E-18 skal være ferdig bygget i 2018. Arendal bystyre vedtok 22. mai 2014 at arealene skal benyttes til gruset turvei med lys i en bruksbredde på minimum fire meter. Fløystad informerte om at det har vært mye snakk om hvilken standard turstiene skal ha, og at overnevnte vedtak betyr at kommunen har valgt høy standard, med brede veier og belysning.

– Noen er for høy standard mens andre ikke er det. Vi ser likevel at de fleste er imot høy standard av hensyn til natur og

ENGASJERTE: Det var stort engasjement blant de fremmøtte på folkemøtet.

dyr. Vi har likevel valgt å følge standarden som er satt av Kulturog kirkedepartementet, sa hun.

Mange innspill

Det kom inn 29 innspill og kommentarer når det ble varslet at planarbeidet hadde startet opp. I tillegg til innspill fra kommunen og Fylkesmannen, og det kommet innspill fra naturvernforbundet i Arendal, Songe vel, IK Grane, Interessegruppa for Bevar Arendal bymark , enkeltpersoner og grunneiere. Noen er for høy standard av turveiene, andre ikke. Foreløpig har de ikke fått svar, siden arbeidet har stått i ro til bystyret fikk behandlet innbyggerinitiativet om endring av tilførselsveien fra Krøgenes til Longum. Fløystad forsikret imidlertid at alle innspill skal få en grundig vurdering i det videre arbeidet.

Massiv motstand

Blant de fremmøtte hersket det mest motstand både om de nye turstiene, krysningspunkter, trafikksikkerhet og at de nye løypene blir lagt nesten parallelt med de gamle. Selv om noen få prøvde å komme med noen forsiktige antydninger om at de nye turstiene kan føre til økt ferdsel i marka, ble de fort overkjørt av motstanderne. Den største motstanden gikk likevel mest på at den planlagte motorveien skal gå gjennom marka, og Fløystad

måtte minne forsamlingen på at dagens agenda var nye turstier, og ikke E18-utbyggingen. Hun fastslo også at man ikke får den stillheten etter at veien er bygd, men mente likevel at med gode turstier med høy standard kan det føre til at flere bruker marka, enn i dag.

– Det er viktig med tilrettelegging for mange, og ikke de få, sa hun bastant, før hun ga ordet videre til skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnesen.

Skog og friluftsliv

Tønnesen snakket blant annet om konflikt mellom skog og friluftsliv.

Han trakk fram tømmertransport fra gårdene, og mente at de med enkle tilpasninger kan fungere rundt de nye turstiene, uten at det skal ødelegge turløypene. Han trakk blant annet fram gårdeier Svein Torje Ljøstad på Songe, som vil stå midt oppi denne problematikken.

– Ljøstad har allerede i flere år tatt hensyn til turgåere, og med de nye traseene kan det faktisk bli enklere for tømmerhogsten.

Hva slags skog ønsker folk? Jo de ønsker en skog som er godt stelt, påpekte han.

Han trakk også fram hvilke konsekvenser utbygging av E-18 og omlegging av turstier vil påføre dyrelivet i området.

– Det vil bli mindre vilt som elg og hjort i de store leveområdene

Foto: Linda Christensen

på grunn av E-18, og turveiene vil medføre økt ferdsel, som gjør at visse dyrearter som er sky, også kan bli redusert, sa han.

Dette utløste flere reaksjoner fra forsamlingen som ga uttrykk for stor misnøye for situasjonen.

Nye Veier

Også Per Terjesen fra «Nye Veier» tok plass på talerstolen i bystyresalen. Han forklarte tilhørerne hvor de forskjellige krysningspunktene skal være på den nye veien de snart skal i gang med å bygge, og viste fram et kart der han hadde tegnet inn alle punktene.

Folk i salen ristet på hodet, og da han pekte på hvordan det vil se ut i område rundt Stea, Fossbek og Mjåvatn, haglet kommentarene fra fortvilte grunneiere og småbarnsforeldre som var redd for trafikksikkerheten til barna som i dag benytter seg av dette området.

Konkrete innspill

Etter at Fløystad fra Arendal kommune, skogbruksrådgiver Marten Due-Tønnessen og Per Terjesen fra «Nye Veier» hadde holdt sine innlegg, ble forsamlingen delt opp i grupper, der diskusjonen kunne fortsette.

Det var lagt fram store kart over områdene som folk kunne studere inngående. Politikerne snakket med engasjerte og fortvilte grunneiere, og tok i mot flere konkrete innspill i løpet av kvelden.

20

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

K U LT U R

Hedrer grandtanten med eget orkester

TANTE KA: Thorsten Thorstensen oppkalte bandet etter sin grandtante Ka på 90-tallet. Til lørdag spiller bandet på kaffe- og platebaren No9.

Da Torsten Thorstensen skulle lage et band på 90-tallet, var det naturlig å kalle det opp etter hans grandtante. Lørdag spiller «Tante Kas orkester» på kaffe- og platebaren No9.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

– Vi øvde på tunet til Tante Ka på Flangeborg på Tromøy, og hun var også med å spille trommer av og til, forteller trommis og grunn­ legger av bandet «Tante Kas orkester».

Latinojazz

Thorstensen syns det er ekstra hyggelig å minnes grandtanten gjennom orkesteret.

– Hun var en flott person og hun var veldig glad i musikk. Hun døde da hun var 98 år gammel, og orkesteret er en fin måte å hedre henne på, sier han.

Tante Kas orkester spiller lett moderne jazz, og er inspirert av cubansk musikk med stor vekt på percussion. Når de inntar scenen på No9 lørdag ettermiddag, lover Thorstensen at det blir en god dose med latinojazz.

– Det er nøyaktig ett år siden vi spilte på No9 sist, og det var

veldig hyggelig. Nå kommer vi tilbake med nøyaktig samme besetning, forteller trommisen, som er bosatt på Tromøy.

Forskjellig besetning

Orkesteret har ingen faste medlemmer, ­ bortsett fra Thorstensen selv, som grunnla bandet i sin tid.

– Vi har stort sett ­forskjellig besetning hver gang, og ­inviterer med oss gjestesolister og musikere etter behov. Mange av oss har likevel spilt sammen i dette kon­ septet flere ganger, sier han.

Lørdagens gjesteartist er gitaristen

Remek Kossarcz, som opprinnelig kommer fra Warzawa, og bosatt i Norge fra 1981.

– Han har lang bakgrunn som profesjonell musiker i Polen, og spilte blant annet i gruppen «Vox», som er Polens svar på Bee Gees, og med Kristyna Pronko. Det er veldig moro å få han med i orkesteret på denne konserten, forteller Thorstensen fornøyd.

Spennende

Den øvrige besetningen består av arendalsmusiker Kevin Miller på kontrabass, Torgeir Fiane på piano, Ola Grønseth på congas og Anders Balke på djembe i tillegg

Foto: Linda Christensen

til Thorstensen på trommer. Ifølge trommisen er dette en spennende sammensetning.

– Grønseth spiller i flere jazz­ grupper i Oslo og har blant annet hatt flere studieopphold på Cuba hvor han har deltatt på conga og rumbaseminarer.

Fiane er en ung og lovende bluegrassmusiker som for tiden studerer ved rytmisk linje på Unitversitetet i Agder. Kevin Miller fra Arendal er jo kjent for de fleste i lokalmiljøet som en multiinstrumentalist, og denne gangen har han også lovet å synge på noen av låtene, opplyser han.

Arendals Tidende

Mandag 14. mars 2016

21

Barne­familier besøker ­«Kuben» flittig

PÅSKEEGG: På Kuben kan barna bli med å male påskeegg. Foto: Kuben

JUBILANT: Petter Wettre feirer at det er 20 år siden han ga ut debutalbumet «Pig Virus» med konsert i Lille Torungen, onsdag kveld.

Arkivfoto: Jarle Kavli Jørgensen

Musikalsk «svine­influensa» i jazzklubben Onsdag kveld er det stor fare for å bli smittet av musikalsk virus når Petter Wettre etter 20 år skal gjenskape albumet «Pig Virus», i Lille Torungen.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Det er nøyaktig 20 år siden Petter Wettre ga ut det spellemanns­ nominerte debutalbumet «Pig Virus».

Musikalsk hysteri

Dette ønsker den anerkjente saksofonisten å markere på en

turnè med originalbesetningen der de skal spille musikken fra plata i sin helhet. Det skriver jazz­ klubben i en pressemelding. Selv sier Wettre at målet er å gjenskape hysteriet og den viralen som var rundt prosjektet for 20 år siden, og som han mener det m ­ usikalske prosjektet fortjener.

Sterkt lag

– Han har siden tidlig på 90-tallet markert seg som en av de ­sterkeste stemmene på den norske jazzscenen, og som en av de mest virtuose ­saksofonistene vi har her hjemme på berget, skriver Jørn Størkson fra jazzklubben.

Wettre har siden han startet sin karriere for 20 år siden gjestet jazzklubben regelmessig.

– Han har stått på scenen i Arendal ved ulike sammenhenger og han skaper alltid begeistring, ikke minst sist gang med Mingusbandet til Arild Andersen. Det vil han også gjøre denne gang, for det er et meget sterkt lag 20-årsjubilanten har med seg, sier Størkson.

Disse står på scenen onsdag kveld: Petter Wettre, saksofon Håvard Wiik, piano Terje Gewelt, bass Per Oddvar Johansen, trommer

SKOLEELEVER: I fjor besøkte nærmere 3 000 skoleelever og barnehagebarn Kuben. Her fra omvisning i «Barndom».

Foto: Kuben

Aust-Agder museum og arkiv «Kuben» satser stort på arrangement for barn, og i 2015 var over halvparten av de besøkende barnefamilier.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

– I tillegg er skoler og barnehager flittige bruker av vårt pedagogiske tilbud. Nærmere 3 000 elever og barnehagebarn deltok på våre opplegg i fjor, opplyser markedsog arrangementsansvarlig Hilde Jomaas i en pressemelding.

– Suksess

Jomaas forteller at etter de åpnet det nye bygget, Kuben, har de hatt stor suksess.

– Det er veldig gøy å se at så mange barnefamilier tar turen hit.

Det er veldig mange besøkende

på de tradisjonelle jule- og påske­ arrangementene våre, men også i helgene er det mange barne­ familier her. Spesielt skattejakten vår er populær, sier hun.

Tradisjon

Hver søndag før påske inviterer de til eggjakt og eggmaling. Det gjorde de også denne helgen. Her ble barna påkledd malerforklær før de blandet farger som de skulle male på medbrakte utblåste egg.

Men eggene tørket kunne de gå på jakt etter eggene som påskeharen hadde gjemt i utstillingen.

– Dette er en hyggelig tradisjon vi har hatt på Langsæ i mange år, og det er andre gang dette arran­ geres i det nye bygget, skriver Jomaas, og oppfordrer samtidig flere barnefamilier til å delta på familiearrangementene som arrangeres cirka en søndag i måneden.

22

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Mandag 14. mars 2016

23

30 år med kvalitet I 1986 startet Trygve Bergtun Agder Kobber og Blikk i Skarvedalen, og har siden den gang hatt stålfokus på rask levering, god service og arbeidskvalitet.

Joakim Øhlin fokusert på jobben.

Bedriften har syv svenner som utfører alt av tradisjonelt blikkenslagerarbeid, inkludert montering av takrenner, piper, gradrenner, israftbeslag til vindski og avansert båndtekking, for å nevne noen.

– Vi leverer og monterer også snøfangere som sikrer mot snøras fra taket og foretar befaringer. Hvis behovet skulle melde seg tar vi også av oss snømåking på tak, forteller Joakim Øhlin som har arbeidet ved AK Blikk i ti år.

Betjener dropp-inn

TORBJØRNSBU 2C, 4847 ARENDAL

Øhlin forteller at bedriften har et stort fokus på faglig kvalitet og kompetanse, samt å overholde avtale og avtalt avtaletid.

– Vi betjener også dropp-inn kunder i åpningstiden. Det er noe vi vet våre kunder setter stor pris på, smiler daglig leder Trygve Bergtun.

– Vi hadde nok ikke holdt på i 30 år hvis kundene våre var misfornøyde, legger han til.

Arendals Tidende beklager at det i forrige uke ble brukt feil adresse i annonsen.

En av de mange avanserte jobbene AK Blikk har gjort.

Her er Trygve Bergtun i oppstarten av bedriften.

24

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

kulturkalendeR Faste aktiviteter: Trim «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen.

På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.

Treff Morgenkafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral mandag - fredag kl. 09.0010.00 frem til 30. juni.

Kafé Katedral i Kirke­ basaren inviterer til åpen kafé hver tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11.00-15.00.

Utstilling Utstilling med arbeider av bildekunstnere, glasskunst­ nere og skulptører på Galleri Fløistad mandag til torsdag kl. 11.00-19.00.

Hva skjer denne uka?

Mandag 14. mars Foredrag Arendal bibiliotek inviterer til foredrag om maleren Hans Gude og hans elever i 1860 og 1870-årene, ved Frithjof Bringaker, seniorkurator ved Nasjonalmuseet.kl. 19.00.

Treff Temakafé i regi av Kreft­ foreningen i bibliotekkafeen til Arendal bibliotek hver mandag kl. 12.00-14.00.

Middagsservering på Tyholmen Frivillig­sentral hver mandag kl. 12.30-14.00.

Frokostkafé på Røde Korshuset i kafe Henri hver mandag kl. 10.00.

KIA norsktreningskafé i Kirke­ kjelleren under Tre­ foldig­hetskirken hver mandag kl. 18.00.

Knivklubb på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver mandag kl. 18.00-20.00 frem til 25. april.

kl. 10.30 frem til 20. juni.

Linjedans på Hisøy Frivillig­ sentral hver mandag kl.

19.00-21.00.

Linjedans på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver mandag kl. 17.30-19.30 frem til 20. juni.

Religiøst Strikkeklubb «Etter skoletid» på Øyestad menighetssenter på Nedenes hver mandag kl.

14.30-16.30 frem til utgangen av mai.

Tirsdag 15. mars Treff Lesetreff for flerspråklige kvinner i kaféen på Arendal bibliotek hver tirsdag kl. 15.0016.00 frem til 15. desember.

Kveldsåpent «bibliotek» på Eydehavn Kuben Frivillig­ sentral hver tirsdag kl.

18.00-20.00 frem til 28.juni.

Bakedag på Hisøy Frivillig­ sentral hver tirsdag i vedfyrt bakerovn kl.10.00.

Atelier Gjennom­skjæringa er åpent mandag til torsdag kl. 12.00-18.00.

Bridge på Tyholmen Frivillig­sental hver mandag kl. 10.30-15.00 i 2. etg.

Atelier S.G. er åpent mandag til torsdag kl.

12.00-16.30.

Strikkekafé på Tromøy Fri­ villigsentral hver tirsdag kl.

11.00-14.00.

Aust-Agder Parkinson­ forening inviterer til bowling på Arendal bowling hver mandag kl. 12.00 - 14.30.

Hobbykveld på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 18.00-21.00 frem til 28.juni.

Selvhjelpsgruppe for dem som er berørt av en annens drikking i Nedre Tyholmsvei 6, inngang i smuget mellom Poppes Plass og Thon Hotell, hver mandag kl. 19.30-21.00.

Håndarbeidsgruppe på Tyholmen Frivilligsentral fra kl. 14.30 annenhver tirsdag.

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent onsdag kl. 12.00-16.00, torsdag kl. 12.00-17.00 og søndag kl. 12.00-16.00.

Kreative aktiviteter Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin».

Utstillingene er åpne tirsdag – torsdag kl.

09.00-15.00.

Vitensenteret inviterer til energiske dager med Energiverkstedet, hvor en kan lære om strøm, el-sikker­­het og forny­ barenergi ut januar. Åpningstider tirsdag – fredag kl. 09.00-15.00.

Religiøst Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, tirsdag til torsdag.

Seniorkafé på Hisøy Frivillig­­sentral hver mandag fra kl. 10.30.

Bridge på Tromøy Frivillig­ sentral hver mandag kl.

11.00-13.00.

Datagruppe for seniorer på Tromøy Frivilligsentral hver mandag kl. 10.30-12.00.

Trim Arendal Swingklubb ­inviterer til åpen dansekveld i 2. etasje på Munkehaugen kultursenter, hver mandag kl.

19.30-22.00.

Lungetrim med LHL Arendal og omegn på Myra­tunet hver mandag kl. 15.00-16.00.

Elrobic for damer i alle aldre på Eydehavn Frivilligsentral

Seniortreff på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 10.00-13.00 frem til 28. juni.

Barneklubb Studio 38 i Eydehavn Kuben Frivillig­ sentral hver tirsdag kl.

17.30-19.30. Her møtes barn fra 2. til 7. klasse.

Auksjon Arendal Filatelistklubb inviterer til frimerkeauksjon der nesten 350 objekter bys ut i kantina på Plankemyra i Arendal kl. 19.00. Det er visning fra kl. 17.30.

Uteliv Shuffleboard-turnering på No. 1 Sportsbar hver tirsdag fra kl. 20.00.

Trim Elrobic for på Eydehavn

herrer Kuben

Frivillig­sentral hver tirsdag kl. 10.30-11.30.

Hjertetrim med LHL Arendal og omegn på Myra grendehus hver tirsdag og fredag fra kl.

16.30 frem til 17. juni.

Seniorbowling med Tyholmen Frivillig­s­entral hver tirsdag med oppmøte i bowling­hallen kl. 12.00.

Helsesportslaget inviterer til ved­likeholdstrening, svømming og boccia i gymsalen på Moltemyr skole hver tirsdag kl. 18.00-20.00 frem til 3. mai.

Arendal Tangoklubb inviterer til begynnerkveld Argentinsk tango i sine lokaler i Malmbryggen med inngang fra Torvgaten hver tirsdag kl.

20-22 fram til 21. juni. Disse kveldene kan du komme om du bare ønsker å ta en kopp kaffe og ta en prat eller kikke.

Det vil alltid være noen fra klubben der som kan hjelpe deg hvis du vil.

Seniordans på Hisøy Frivillig­ sentral hver tirsdag kl. 18.00.

Formiddagstrim med Tromøy Helselag og Tromøy Frivillig­sentral på Tromøy menighets­ ­hus på Tybakken hver tirsdag kl. 11.00-12.00.

Bassengtrim med LHL Arendal og omegn hver tirsdag på Bjorbekktunet kl.

15.00-16.00.

Klubbtrening for alle fra Birkenlund skole med Grane orientering kl. 17.30-19.00.

Onsdag 16. mars Trim Barnas svømmeskole «Trygg i vann» på Birkenlund skole.

Arendal Tangoklubb inviterer til practica/øving­ skveld i klubbens lokaler på Malmbryggen (inngang fra Torvgaten), hver onsdag kl.

19.30-22.00.

Turgruppe i regi av Eydehavn Kuben Frivilligsentral med gåturer i nærområdet med start fra Torvet på Eydehavn hver onsdag kl. 10.00 frem til 22. juni.

Gåturer med Tromøy Frivillig­­sentral med fremmøte på sentralen hver onsdag kl.

10.00.

Rusletur med LHL Arendal og omegn på Hove hver

onsdag kl. 12.00 hele året.

LHL Arendal og omegn invit­ erer til Bowling hver onsdag kl.13.00. Sted, City bowling, Friergangen 4.

Treff Kafé med «Hjemmelaget» bak­ verk hver onsdag på Arendal bibliotek kl.

11.00-15.00 Norskundervisning Eydehavn Kuben Frivillig­ sentral hver onsdag kl.

18.00-20.00 frem til 15. juni.

Hjemmelaget middag serveres på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver onsdag kl.

12.30-14.00 frem.

Bridge på Hisøy Frivillig­ sentral hver onsdag kl. 11.00.

Uteliv Quiz Show på Castelle Bar med livemusikk etter quizen hver onsdag fra kl. 20.30.

Livemusikk og underhold­ ning på Madam Reiersen kl.

22.00-02.00.

Religiøst Babysang i Arendal frikirke i Fredens vei hver onsdag kl.

11.30.

Konsert Arendal jazzklubb inviterer til konsert i Lille Torungen, Arendal kulturhus med Petter Wettre Quartet. Kl. 20.00.

Folkemøte Arendal kommune inviterer til folkemøte om kommune­ delplan for kultur. Arendal bibliotek kl. 18.00 til 20.00.

Torsdag 17. mars Treff Italiensk språkkurs med ital­ iensk lærer på St. Franciskus skole på Tyholmen hver torsdag kl. 19.00.

Arendalsbanens Venner har siste TREFF på Rise 17.mars for denne gang, men vi fort­ setter til høsten.

Vaffelhjertene steker vafler eller serverer kake i stua på Færvik bo- og omsorgssenter kl. 14.30.

Hjemmelaget mat på Tyholmen Frivilligsentral fra kl. 11.00 – 1300.

Strikkekafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver torsdag kl. 10.00-14.00 frem til 30. juni.

Kafé hver torsdag på Arendal bibliotek kl. 11.00-15.00.

Variert meny av europeiske og asiatiske retter.

Strikkekafé på Tromøy Frivillig­sentral hver torsdag kl. 16.00-19.00.

Angstringens selvhjelpsgruppe inviterer til treff der alle som sliter med angst kan møte andre med angst i Røde Kors-huset hver torsdag kl.

18.00-20.00.

Arendal og omegn husflids­lag Treff Songe torvkl.19.00. Vi får besøk av Ingunn Tørre Ris. Hun viser oss Alpakka fra Bolivia.

Alle er velkommen.

Trim Gjerstadvannets Venner ved Tromøy Frivilligsentral inviterer til dugnad ved Gjerstadvannet på Tromøy hver torsdag med fremmøte ved vannet kl. 09.00-12.00.

Turgruppe samles på Hisøy Frivilligsentral for å gå samlet tur hver torsdag kl. 11.00.

Elrobic-trim i regi av Tyholmen Frivilligsentral for alle 60+ på Kilden med Eldrup Hansen kl. 10.30.

Hjertetrim med fysioterapeut i Hisøyhallen kl. 15.00-16.00.

Litteratur Litterær Salong inviterer til litterær aften med forfatterne Marit Eikemo og Line Nyborg på Arendal bibliotek kl. 19.30.

Kunst Tone Minde holder tegne­ kurset «Finn din strek!» med forskjellige teknikker og uttrykk på Prana kafé på Tyholmen hver torsdag kl. 18:00 fram til og med 17. mars.

Uteliv Livemusikk og underhold­ ning på Madam Reiersen kl.

22.00-02.00.

Shuffleboard-turnering på No 1 Sportsbar hver torsdag fra kl. 20.00.

Religiøst Morgensang i Barbu kirke hver torsdag kl. 09.00 frem til 16. juni.

Hold deg oppdatert på hva som skjer i Arendal! Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen?

Send mail til: kultur@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Mandag 14. mars 2016

SPILL OG MORO

25

Ny i verden

Quiz Spørsmålene er hentet fra Pollen Quiz på Øyvinds Pub som er hver onsdag kl. 20.00. Laget av Marian Reigstad.

1. Hvilken jazzsangerinne hadde tilnavnet Lady Day? 2. Hvilken ullaktig hvit fjellblomst er et nasjonalsymbol i både Sveits og Østerrike? Hint: Blir sunget om i en veldig kjent musikal.

3. Hva heter bilfilmen som tok storeslem under Amandapris­ utdelingen i 2015 og vant fire priser?

4. Hvor stor var valgdeltakelsen ved kommune- og fylkestingsvalget i Norge i 2015? a) 59,94% b) 69,94% c) 79,94% 5. Hvilken medisinsk betegnelse for svimmelhet er også tittelen på en Hitchcock-film fra 1958?

6. Hvilken av disse hundene var den mest populære rasen i Norge i både 2013 og 2014? a) Border collie b) Cocker Spaniel c) Golden retriever 7. Hva heter den eneste katterasen som har opphav i Norge?

8. Hva er farfalle, fusili og penne eksempler på?

9. Hvilken østerrisk alpinist har ­vunnet verdenscupen sammenlagt for herrer fire år på rad – i 2012, 2013, 2014 og 2015?

16. Hvem var med på det norske mixed staffet-laget som tok bronse under åpningsrennet i årets VM i skiskyting?

10. Hvilken 53-åring åpnet i 2015 en Twitter-konto med brukernavnet @POTUS?

17. Hva var originaltittelen til filmen Gjøkeredet?

11. På noen språk kalles det for tungsten og har tradisjonelt blitt brukt til å lage glødetråder i lyspærer. Hvilket metall?

12. Hvilken matrett som assosieres med Portugal og Spania, består av blant annet klippfisk, poteter, løk og tomat?

13. Hva kaller vi på norsk blomsten som på engelsk kalles «Lilly of the valley»?

14. Vi har milliarder av bak­ terier i magen som er nyttige for fordøyelsen. Hvor mye er det egentlig av dem? a) Mer enn 2 kilo b) mellom 800 og 900 gram c) Maks 50 gram 15. Hvilken film fra 1937 ble tildelt en spesial-Oscarpris bestående av én vanlig og syv små Oscar-statuetter?

18. Ved hvilken by ligger flyplassen Barajas? a) Madrid b) Barcelona c) Sevilla 19. Hva heter hovedstaden i Laos?

20. I hvilken by arrangeres hoved­ delen av Festspillene i Nord-Norge? a) Tromsø b) Harstad c) Bodø 21. Fra hvilken sang er denne linjen hentet?: «Han har så sterke faste never og slike silkebløte kinn?»

22. Fra hvilken roman stammer begrepet «Big Brother»?

23. Hvilken superhelt heter Tony Stark i det sivile?

24. I hvilken tv-serie møter vi Doug og Carrie Heffernan?

25. Hva var originaltittelen til serien Presidenten?

Bildequiz 1. Hvem er dette?

2. Hvem er dette?

3. Hvem er dette?

4. Hvilket bilmerke?

Løsning Pollen Quiz

Vår vakre Sanne kom til verden, på termin, 28.02.16! Hun veide 4080 gram og var 50 cm lang! Eline er stolt og omsorgsfull storesøster. Lykkelige foreldre er Siri Kvist Fidje og Nils Olav Fidje

1. Billie Holiday 2. Edelweiss 3. Børning 4. a) 5. Vertigo 6. a) 7. Norsk skogskatt 8. Pasta 9. Marcel Hirscher 10. Barack Obama 11.

Wolfram 12. Bacalao 13. Liljekonvall 14. a) 15. Snehvit og de syv dvergene 16. Marte Olsbu, Tiril Eckhoff, Johannes Thingnæs Bøe og Tarjei Bøe 17. One Flew Over the Cuckoo`s Nest 18. a) 19. Vientiane 20. b) 21. Lykkeliten 22. 1984 (George Orwell) 23. Iron Man 24. Kongen av Queens 25. The West Wing BILDEQUIZ: 1. Marte Olsbu 2. Martin Fourcade 3. Henrik Kristoffersen 4. Lotus

26

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

LE S E R N E S H ISTORI E R

«Vi er minuttene» «Vi er minuttene, hør som vi går.

Time for time, år etter år.

Vi lever som ebbe og flo ved din strand.

Livsminuttenes tidevann.

Hva fikk du levd i oss, hva fikk du gjort?

Sakte renner vi – bort.

«Tikk» sa ditt pendelur.

Svarte du» takk» Andre Bjerke

FAR OG DATTER: Pappa og meg på Koltomta.

Begge foto: Privat

Da jeg var liten trodde jeg at parkerings­ vakter og politi­ betjenter var det samme. Nå er jeg stor…

­ anskje var det jeg som holdt å K tilte, fordi de holdt på å tilte da de til stadighet måtte ut å flytte bilene.

De brukte kanskje ikke akkurat disse ordene, men kanskje noen lignende og mere saftige.

helsikes parkeringssystemet i Oslo, det smakte kommunisme av hele dritten, mente de.

«Å i sava…»

De som stod parkert i Lofot­gata den ene dagen, måtte bytte side til Maridalsveien neste dag. Så der stod de å skrek og s­karret til hverandre på hver sin side av gaten: «Nå bytter mi». Så ble det et virvar uten like der de stod og skrek med sine blødeste ­konsonanter: «Å i sava, for et ­helsikes forbanna system».

Parkeringsmareritt

Jeg stod og hang ut av vinduet og håpet onklene snart ville komme inn, det tror jeg tantene gjorde også, om de ikke akkurat hang i vinduet, så satt de i stuen vår og toet sine hender og håpet at dette parkeringsmarerittet snart ville være slutt. De kom inn e­ tter hvert, onklene, men da var de om mulig enda mer forbanna på dette

Sørlandsreir

Da jeg var liten kom onklene og tantene fra Arendal på besøk til oss urbane i Oslo. Onk­ lene og tantene, da især onk­ lene holdt på å «tilte» av Oslos ­parkerings­­system. I gata vår, måtte de p ­ arkere den ene dagen der hvor det var oddetall, den neste dag hvor det var partall.

Jeg tror sikkert de lengtet hjem til Hisøy alle sammen, til veier og gater og husene sine. Der ­parkerte de akkurat hvor de ville, utenfor sitt eget hjem, som jeg i min troskyldighet trodde var de fineste villahus. Fra våres to-roms på Sagene, så var kanskje ikke det så rart. Men det handler ­egentlig ikke så mye om s­tørrelsen på

huset når en er liten, eller om alle barna hadde sitt eget soveværelse.

Det handlet om å føle seg trygg i det lille reiret en bodde i, eller det store. Da jeg ble litt større la jeg merke til at ikke alle hadde hus­ nummer i Arendal. Det var et par nummer, så kunne en kjøre langt og lenge, før det endelig dukket opp et husnummer igjen.

Det kan også være at de var godt gjemt fra veien. Da holdt jeg på å tilte. Når jeg skulle til en oppgitt adresse, så nytter det ikke å si til

Arendals Tidende

en Oslo-jente: «Det e det huset som liggå hen forbi Jonassen, rett ovenfor Eilertsen».

Jeg var på jobb her om dagen og ringte en kollega for å få en mer eksakt adresse. Kollegaen p ­ røvde etter beste evne og forklare hvor vedkommende jeg skulle til ­bodde. «Du vet, datteren bor i huset hen forbi». Bare en med bløde konsonanter kan gi en slik vei beskrivelse.

Pussige navn

På Sagene i «gamle dager» h ­ adde de pussige navn på folk. Det var gjerne navn som hentydet til hvor du kom fra, jobbet med, etc. Der kunne være navn som: «Oline-tater», «Harry-slugga», «Gurina-neger» eller ­«Osten».

Historien gjentar seg på Sagene i dag, eller i alle fall når jeg bodde der for 20 år siden. Da var det «Olav-søpla», ­ «Gunnar med ­beinet» (som manglet et ben), «Ole med øyet» (som manglet et øye), «Else-Ola» og «Spiker-­ Tom». Hva jeg ble kalt, gidder jeg ikke nevne, men det hadde veldig lite med kultur å gjøre.

Hadde dere det slik her i Arendal? Det hadde dere sikkert.

Jeg mener å ha hørt et par navn.

Det er jo egentlig en ære og få slike navn. Vel, vel, hadde det vært så v­ eldig ærefullt hadde vel jeg nevnt mitt… forresten, det kan jeg vel gjøre. Jeg jobbet på ­Gonokokk laboratoriet i Oslo. Så i veldig mange år, ble jeg rett og slett kalt for «Gonokokken». For de som ikke vet hva «gonokokk» er, så kan dere google det.

Liten og redd

Da jeg var liten var jeg redd for sigøynere. Jeg var redd fordi jeg ble fortalt at jeg skulle være redd. Når jeg møtte det jeg trodde var sigøynere på samme fortau, skiftet jeg fortau. Jeg gikk med hurtige skritt og stirret ned i ­bakken og håpet de ikke ville drepe meg eller det som verre var. De drepte meg aldri, jeg tror ikke de enset meg en gang.

Når jeg var liten ble jeg fortalt at det skulle være solformørkelse, tror dette må ha vært min første formørkelse, for jeg var ­veldig lutter øre på hva jeg måtte ­foreta meg, eller ikke foreta meg på denne dag. Mamma sa jeg ikke måtte se dirkete på solen. Nå ­hadde det seg ikke slik at jeg normalt gikk og stirret direkte på solen, men jeg forstod det slik at jeg helst skulle gå med lukkede øyne. Klassekameratene mine var litt mer dramatiske og sa at hvis vi så på solen denne dagen, så ville øya renne ut av huene våre.

Jeg valgte å tro på begge parter.

Hjem fra skolen stirret jeg intens

Mandag 14. mars 2016

27

ned i brosteina. Da fikk jeg ikke hilst på folk, for jeg trodde at barn skulle hilse på alle voksne mennesker, særlig mennene, ­ ellers var helvete laus og da ville de begynne å bable om krigen jeg ikke hadde vært med på i­gjen.

Men jeg så jo bare brostein og jeg håpet at mennene forstod at jeg egentlig bare var et ­veldig ­forsiktig og lydig barn, at det var solen jeg ikke ville hilse på og ikke dem. At de tilga meg ­fordi jeg ikke hadde vært med på ­krigen, i alle fall for denne gang, det var jo tross alt solformørkelse og jeg hadde andre ting å tenke på enn å gruble over en krig jeg ikke hadde vært med på.

Sagbruket

Da jeg var liten kom det menn og banket på døren vår, de spurte mamma om å få matpakke. Og mamma smurte til dem. De ­hadde vært med i krigen, de så i alle fall slik ut, hvilken krig det var, skal være usagt. Da jeg var ­liten var alt større enn meg selv.

Jeg husker så godt at jeg satt i ­vinduet på Guldsmedengen og tittet på kranene på ­Koltomta.

Det var vel ikke kraner, men koll­bokser, som «svevde i luften» frem og tilbake. Jeg gjorde forhåpentlig­vis andre ting enn å sitte å glo på de koll­boksene, men for meg, som kom fra Oslo, var det ganske e­ ksotisk å se på dette. Det var sagbruk på Guld­ ­ smedenga, jeg kan ikke huske det, men det er blitt meg fortalt. Jeg har også bilder av det, der jeg sitter på pappas fang og det er en haug med planke­stabler bak oss.

Da jeg var liten så ­regnet det i ­Arendal, hele tiden, det s­ toppet ikke å regne før i 1974 føler jeg.

Men jeg likte regnet og det grå været, alt ­passet inn, pluss en bestefar som rodde i regn. Det er ­nesten det eneste mentale ­bildet jeg har av min bestefar, at han kom ­roende inn fra ­Galtesund i regnvær. Jeg husker ingenting fra Arendal sentrum fra jeg var liten, bare Guldsmedenga, S­ andviga og Nato-anlegget. Jeg var ofte på Nato-anlegget. Da kunne jeg si til de gretne gubbene hjemme i gata at jeg hadde vært der hvor det hadde vært krig. Det gjorde ikke særlig inntrykk på gubbene. Jeg var også veldig mye på ­Akershus festning når jeg var liten, men ikke det heller ­mildnet gubbene.

Det kunne virke som om at de ungene som ble født etter 1945 bare var en jævlig dårlig ide.

Hekta på avis

Da jeg var liten jobbet p ­ appa i Morgenbladet, hos CC. Jeg ­ skjønte at CC var svært

BARNDOM: Min barndomsverden på Guldsmedenga.

betydnings­full, men ikke mer enn det. Pappa jobbet i flere ­aviser.

Blant annet Nordisk Tidene. Jeg var ofte på besøk der. De som jobbet der var jazzmusikere på kveldstid og pressefolk på dagtid, ikke en så veldig fin kombinasjon for et familieliv tror jeg. Men jeg likte så godt å sitte og høre på dem. Jeg dilta veldig mye i diverse avisredaksjoner da jeg var liten.

Nå er jeg stor og dilter ­fremdeles i avislokalene, jeg liker det. Jeg skulle gjerne jobbet i en avis.

Det virker som de lever i en helt annen verden, fjernt fra denne.

Jeg befinner meg ofte mentalt i en annen verden, fjernt fra denne, så jeg tror jeg ville gjort en bra jobb.

Dette er da en uformell søknad.

Jeg er jæskla god på historie, særlig krigen, alle sammen.

Da jeg var liten tok pappa tok meg med til Max Manus, for han hadde åpnet kontorlokaler i Maridalsveien i Oslo. Jeg visste ikke hvem Max Manus var, jeg synes bare navnet hans var fint.

Da jeg ble litt større fikk jeg en privat omvisning på hjemme-

frontmuseet i Oslo av Gunnar «Kjakan» Sønsterby. Han, kona Maj og jeg. Det var stas for en som hadde drømt om å bli motstandsjente fra hun så Nato-anlegget på Sandviga for første gang.

satt jeg og dinglet med beina på en søppelkasse i en bakgård på Sagene. Jeg hadde skoleferie, det var vår og jeg kunne ikke tenke på noe bedre sted å være enn nettopp på denne søppel­kassa.

Motstandsjente

Snart kom vennene mine til og vi kunne leke, eller vi kunne bare sitte der, på hver vår søppel­kasse og snakke om alt annet enn krigen. Vi kunne snakke om ­ hvor s­pennende det var med delfinen «Flipper» om ­kenguruen «Skippy» eller løveungen i ­ ­«Dak­tari», om tante Ragnhild eller det evinnelige maset fra «Postmannen», Ulf Weengård, om at det ikke ble hull i en tann som var ren. Det var fint å tilbringe påskeferien på en søppelkasse på Sagene, like fint som det var og tilbringe sommerferiene i en jolle i Arendal.

8. mai 1995 var det 50 år siden krigen sluttet i store deler av ­ Europa. Jeg hadde i den ­anledning fått meg en medaljong med våre tre konger inn­gravert, pluss en pins med Haakon den 7. på jakkeslaget. Jeg stod på festnings­ vollen og la merke til to andre som hadde denne medaljongen. Det var Albert ­ Nordengen og Henki Kolstad.

Det var drita flaut for en som ­hadde drømt om å bli motstandsjente fra den dagen hun for første gang satt sine ben på Sandviga fort. Jeg puttet medaljongen diskret i lomma. Det kunne se ut som vi hadde vunnet annen verdenskrig på egen hånd, Albert, Henki og jeg.

Søppelkassepåske

Da jeg var liten, i påskeferien,

Da jeg var liten trodde jeg at jorden var flat og bare min.

Nå er jeg stor og vet det. Iallfall min lille flik av jorden.

28

Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

Aust-Agders største boligavis – Norges første

interaktive boligavis!

>> Klikk deg videre til drømmeboligen din

BOLIG Se egenavis på www.arendalstidende.no

Arendals Tidende

Mandag 14. mars 2016

29

sjebad, badestrand og hemmelige stier.

30

RESTAURANT Mandag 14. mars 2016

Arendals Tidende

Nyt god hjemmelaget mat fra vår buffet og de herligste retter fra vår a la carte – utsikten er fantastisk.

SELSKAP OG KURS Smakfulle lokaler og hyggelige omgivelser for bryllup, jubileum, julebord, kurs og ulike arrangement – bordet er dekket og festen kan begynne..

56 092 arden.no 6 092 arden.no 6 092 arden.no 6 092 arden.no

VELKOMMEN TIL OSS

Enten du kommer alene eller sammen med mange andre, blir her en time – eller flere uker; velkommen som vår gjest!

Hotel & Resort

4865 Åmli - Tlf. 37 08 20 90 post@pangarden.no - 4865 www.pangarden.no Åmli T. 37 08 20 90

Søndager og helligdager: MIDDAG Spis så mye eller lite du vil! post@pangarden.no www.pangarden.no

kr 99,-

+ desserter kr 30,+ kaffe m/påfyll kr 20,Barn kr 10 pr år.

PS! Salg i butikken vår med 50 -70% rabatt.

Lekerom for barna. Åpent hverdager 17-20, søndager og helligdager 13-17.

Velkommen innom!

Tveit 38, 4865 Åmli - Tlf.37082090 post@pangarden.no - www.pangarden.no

ARENDAL BLIKKENSLAGERMESTER AS

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør

Pipebeslag, takrenner, snøfanger og div. beslag.

Jonny Kjos, tlf.952 34 083

Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

BOLIG Aust-Agders største boligmarked ANNONSE?

annonser@arendalstidende.no

- Hver uke i Arendals Tidende

Arendals Tidende

Mandag 14. mars 2016

31

Dødsfall Egil Øyrås 29.8.43-2.3.16 Magne, Bjørg, H ­eidi, Trond, Kjell Rune, Marthe, Merete, Helge, øvrige familie og venner.

Bisettelsen har funnet sted.

Yngveig Thaulow Christiansen 19.2.67-2.3.16 Anne Marie, Turid, Runar, Jorunn, Sebastian, Eline, Thea, Ida, Even.

Bisettelsen har funnet sted.

Ragnhild Marie (Lalla) Selaas 25.2.31-2.3.16 Tore Asbjørn, Marianne, Kirsten Liv, Jacob Egil, Oddgeir, Espen, Torstein, Runar, Erik, Emilie, Emil og øvrig familie.

Begravelsen har funnet sted.

Kåre Midttun 20.11.19-6.3.16 Leif, Grethe-Laila, Rune, Elin, Stian, Cecilie, Tine, Morten, Andreas,

Mathilde, Vilde, Kristian, Fredrik, Vegard og øvrig familie.

Begraves fra Engene kirke tirsdag 15./3 kl. 12.30 Oddny Ananda Ruud 12.3.24-6.3.16 Olav, Lilly Margrethe, Lars, Liv Marion, Harald, Odd Olav, Else Mari, Hans Petter, Astri, Barn, oldebarn, tippoldebarn og øvrig familie.

Begraves fra Arendal kapell torsdag 17./3 kl.12.30

Arendal Begravelsesbyrå

Byglands Begravelsesbyråer

Et rimelig og verdig alternativ.

Tlf. 37 01 02 51 Randi og Knut R Bygland

www.byglands.no

ANNONSE? annonser@ arendalstidende.no

Sommerjobb på Sørlandet?

Brenner du for å lage god journalistikk?

Trives du i et hektisk, men hyggelig arbeidsmiljø?

Da kan dette være sommerjobben for deg.

Arendals Tidende søker sommervikarer

Vikariatet vil gå fra 27. juni – 19. august, med mulighet for forlengelse.

Arendals Tidende er på jakt etter aktive og engasjerte medarbeidere som kan bidra til å lage agurknyheter og viktige nyheter av beste kvalitet i sommer.

Relevant utdanning og journalistisk erfaring er en fordel, du må ha førerkort for bil.

Søknadsfrist: 15.04.16 Kontakt ansvarlig redaktør Grete Husebø for flere opplysninger – tlf. 46697805 Elektronisk søknad med CV, referanser og attester/arbeidsprøver sendes til: grete.husebo@arendalstidende.no

Bilredning Sør AS

Cornys hjørne TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

Leserbilder

På forsiden for 10 år siden: Onsdag 15. mars 2006

NAV trolig til Harebakken

Været Mandag

5º

1 m/s

0 mm

Tirsdag

7º NYTT BYGG: Arendal Trygdekontor har sikret seg langsiktig kontrakt i en bygning som er under bygging på Harebakken.

Eikeblad i is. Foto innsendt av Hans N. Terjesen.

7 m/s

0 mm

Trygdeetaten, sosialkontoret og Aetat blir en etat, og skal hete NAV. Organiseringen av etatssammen­slåingen er i gang i Arendal, og NAV blir en realitet fra 1. juli 2006.

Men ennå er det usikkert hvor etaten skal ligge. Flere ønsker sentrum, men nå reises et nytt bygg på Harebakken som skreddersys til formålet.

Det skjedde på denne dag:

#mittarendal

Onsdag år siden På forsiden for 5 for år50siden:

7º

for 5 år siden 5 ÅR SIDEN

Lørdag 12. mars 2011

Pengedryss til Hoveleiren Utleieavtalen med Nymo og de andre aktørene på Eydehavn er lukrativ for Hove Drifts- og utviklingsselskap AS.

Blue forest @fruvarga

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

• • • •

UTLEIESUKSESS: – 2009 og 2010 var veldig gode år for selskapet. Vi håper, med de investeringene vi nå gjør, å opprettholde omsetningen fremover, sier daglig leder i Hove Drifts- og utviklingsselskap AS, Terje Stalleland.

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

Bare denne perioden sørger avtalen for 2,2 millioner i inntekt til selskapet. Pengene brukes til å ruste opp Hove til glede for befolkningen.

2 m/s

0 mm

Torsdag

6º

2 m/s

0 mm

SIDER ANNONSER Annonsebilag

N책r naturen kaller Side 26-27

Bort med br책ket

Unng책 falske mestere

Side 4-5

Side 30

2

Uke 11 2016

uke 11 2016

3

4

Uke 11 2016

TEMA: Hus og hjem

MYKE ROM: Før var stilen minimalistisk. Med harde overflater uten tepper eller puter. Der fikk romklangen leve i fred. Nå er det myke rom som gjelder og romklangen er borte.

Bort med bråket LYDGARN: Creation Baumann har utviklet en serie dekorative gardintekstiler som er spesielt testet med hensyn til akustikk. – Selv om tekstilet er tynt, slipper det lys inn. Dette passe på kontoret, sier Jannicke Sveen hos INTAG Interiøragenturer.

Romklang er «energityven» som gjør deg sliten i hodet. Nå sitter tyven i fengsel.

– La oss håpe den aldri slipper ut, sier Gro Welle-Watne hos Tapethuset.

Tekst: Robert Walmann/ifi.no Foto: Robert Walmann/ifi.no, Tapethuset, INTAG

Ingen gardiner, puter eller tepper.

Ei heller planter eller store stoffmøbler. Bare glass, metall og betong. Minimalismen ga oss harde og glatte overflater i huset.

Romklang og støy har lenge hatt gode levekår. Nå er det slutt.

lei romklang hjemme. Rom som ikke har tekstiler eller andre gode lydfangere blir støymaskiner.

Det er ikke rart at folk er slitne i hodet, sier Gro Welle-Watne hos Tapethuset.

Slitne i hodet

Det siste året har hun opplevd en voldsom etterspørsel etter

– Det er ingen tvil om at folk er

Tapetet som demper

LYDDEMPER: Produsenten hevder tapetet Leco Isodemp gir 28 prosent lyd- og støydemping.

– Dette tapetet egner seg i rom hvor man ønsker mindre støy, sier Gro Welle-Watne hos Tapethuset.

akustikkdempende og lyddempende tapet. Tapetet folk spør etter heter Leco Isodemp. Det er et tapet som har de samme egenskapene som gips. Det virker også lyddempende fra ett rom til et annet. Hele poenget med tapetet er å dempe akustikken i rommet.

– Vi selger svært mye av dette tapetet. Det er ferdig grunnet

og kan overmales eller overtapetseres slik at du kan få ditt eget uttrykk på veggen. Tapetet i seg selv er helt hvitt og ser ut som en slett fiberduk. Det har et syntetisk filt på baksiden som fanger opp lyd, forklarer Welle-Watne.

Tilbake til 80-tallet

Hun tror folk nå ser bakover når de skal innrede fremtiden.

– Mitt inntrykk er at vi tenker mer som på 70- og 80-tallet. Den gangen var det store planter, polstrede gardiner og møbler som dominerte. Teppe på gulvet var også noe alle skulle ha. En slik innredning vil ta livet av romklangen, sier hun.

Gardiner på kontoret

Jannicke Sveen hos INTAG

uke 11 2016

Interiøragenturer mener romklang er et problem også i prosjektmarkedet.

– Trenden de siste årene har vært å gi kontorbygg utvendig solskjerming. Det betyr at lyden i stor grad treffer rett på vindusflatene. Dette medfører mye unødig støy. Vi erfarer at mange velger å sette inn støyreduserende tiltak i nye og gamle kontorbygg.

Tekstiler er den beste løsningen for å dempe lyd og romklang, sier hun.

Dårlig inneklima

Sveen mener det kan gjøres mye i norske kontorlandskap for å dempe lyden.

– Vi gir stadig råd om hvordan lyd kan dempes. Mange velger å legge teppeflis eller tepper i gangområdene, særlig rundt åpne kontorlandskap. Skillegardiner mellom rom og avlukker er også gode løsninger. Det finnes mange gode støydempende tekstiler på markedet. Heldigvis ser vi at interiørarkitekter blir mer bevisste på dette temaet. For støy er dårlig inneklima, avslutter hun.

5

Uke 11 2016

6

Renault KADJAR

Motorjournalistenes favoritt * iRenault crossover-klassen KADJAR

Renault KADJAR er et friskt pust blant de kompakte SUV’ene.

Spennende design, fullspekket med utstyr og god bakkeklaring Crossoveren som tar frihetsfølelsen til nye høyder for norske forhold.

Kåret til best i test i Autofil nr. 14- og Bil nr. 10-2015.

*

KÅRET AV BIL OG AUTOFIL

Renault KADJAR fra kr

280.900,Fås med 4X4* BOSE EDITION fullspekket med utstyr Vi fortsetter å Renaultvere Norge!

Forbruk fra 0,38 l/m, utslipp fra 99 g/km

Renault KADJAR fra kr

274 900,-

Skrot den gamle bilen din og få kr 25 000,- ved kjøp av Renault KADJAR. Vi gir også tilsvarende tilbud i tillegg til innbyttebilens verdi.

Kampanjen er gyldig t.o.m. 31. mars 2016.

Stop watching. Start living.

Renault KADJAR – Crossoveren med SUV-, kombi-, og stasjonsvognegenskaper. Robust, kompakt, lettkjørt, romslig og fullspekket med avansert utstyr. KADJAR ZEN:

Renault KADJAR – Crossoveren med SUV-, kombi-, og stasjonsvognegenskaper. Robust, kompakt, lettkjørt, romslig og fullspekket med avansert utstyr. KADJAR ZEN: AutoAutomatisk klimaanlegg, 17’’ aluminiumsfelger, DAB+/Radio/CD/MP3/USB med Bluetooth, filskiftevarsler og trafikkskiltgjenkjenning, cruise control og hastighetsbegrenser og matisk klimaanlegg, 17’’ aluminiumsfelger, DAB+/Radio/CD/MP3/USB med Bluetooth, filskiftevarsler og trafikkskiltgjenkjenning, cruise control og hastighetsbegrenser og handsfree nøkkelkort (fra kr 274 900,-). KADJAR BOSE EDITION (utover ZEN): Frontlys med full LED, BOSE sound system, R-LINK: Multimedia system med berøringsskjerm, handsfree nøkkelkort (fra kr 280 900,-). KADJAR BOSE EDITION (utover ZEN): Frontlys med full LED, BOSE sound system, R-LINK: Multimedia system med berøringsskjerm, navigasjonssystem, parkeringssensor foran og bak, takrails i krom og oppvarmet frontrute (fra kr 299 900,-). Fås også med automat/EDC (fra kr 314 900,-) og som *4X4 (fra navigasjonssystem, parkeringssensor foran og bak, takrails i krom og oppvarmet frontrute (fra kr 305 900,-). Fås også med automat/EDC (fra kr 319 900,-) og som4X4 (fra kr kr 900,-).

354 900,-).

Forbruk blandet kjøring fra 0,38 l/mil, utslipp km.

5 års garanti/100 000 km.

Pris inkl.mva. mva.og ogfrakt/levering frakt/leveringArendal. i Oslo.

359 Forbruk blandet kjøring fra 0,38 l/mil, utslipp frafra 9999 g/ g/ km.

5 års garanti/100 000 km.

Pris inkl. renault.no

renault.no

MANDAG, TIRSDAG, ONSDAG, FREDAG: 08.00-16.00 TORSDAG: 08.00-19.00 LØRDAG: 10.00-13.00 www.facebook.com/jmautoas

firmapost@jmauto.no • www.jmauto.no

uke 11 2016

7

8

Uke 11 2016

uke 11 2016

10. – 19. mars

Sid IhU R N. gYenEeraP sjons ybr 4

knologi e t id r b y h e d Leden 19 år m o n n je g t u t v ik le Nye Prius fra kr: 297 400 ,-*

1,95% lanseringsrente

Vinn ekstrautstyr til din Nye Prius! Kjøper du Nye Prius med ekstra Toyota originalmontert tilbehør under Premieredager, er du med i trekningen av å vinne tilbehøret du har valgt. Gjelder alle kjøp av Nye Prius fra salgsstart tom 19. mars.

*Inkludert frakt, levering og registreringsomkosninger. Årsavgift kommer i tillegg. Fastrenten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. Billån: Betinger minimum 35% kontantandel.

Låneeksempel: Fastrente 1,95% Effektiv rente 4,7% 150 000,-/5 år Etableringsgebyr 2 917,- Totalt 168 238,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Fra 0,30 l/mil, 70 g/km, 16 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Toyota Arendal AS http://arendal.toyota.no

Skarpnesvn 3 4854 Nedenes Tlf 37 05 80 00

Åpningstider: Mandag - fredag 08.30 - 16.00 Tors. 08.30 - 19.00. Lør. 10.00-13.00

9

10

Uke 11 2016

KJØKKENFORNYELSE VI BYTTER DØRER, SKUFFER, BENKEPLATER OG VASK

- uansett type og alder på ditt kjøkken Kam

GRA TI BE pan

jetilb

ud

S

NKE PLA TER ELL ER KJØ KKE NVA VED HEL SK FOR NYE L SE

Gi oss en dag eller 2 Er du lei av  umoderne og slitte dører så skal vi forvandle  hakk og riper i benkeplate  utslitte hengsler kjøkkenet ditt til et  dårlige skuffer  stygg kjøkkenvask drømmekjøkken på  for lite plass  upraktiske løsninger en miljøvennlig Kontakt vår lokale kjøkkenkonsulent: måte!

Gratis hjemmebesøk og kostnadsoverslag

SMART www.smartkjokken.no

Kjøkken Kjøkken - Garderobe - Bad

Kurt E Åmodt: 9056 5649

GJØR ET TRYGT KJØP! Med 18 års erfaring kan vi tilby løsninger som kombinerer høy kvalitet og en konkurransedyktig pris fra serviceinnstilte medarbeidere

E-post: oivind@smartkjokken.no

uke 11 2016

11

12

Uke 11 2016

uke 11 2016

13

14

Uke 11 2016

uke 11 2016

15

16

Uke 11 2016

uke 11 2016

17

18

Uke 11 2016

uke 11 2016

19

20

Uke 11 2016

uke 11 2016

21

22

Uke 11 2016

uke 11 2016

p res e n t erer

musikalen

T ro l l Fmraa n n e n

OZ

EKSTRAFORESTILLING S ø n d a g s m at i n é 1 0 . a p r i l k l. 1 5 . 0 0

Torsdag 7. april kl. 19.30 Fredag 8. april kl. 19.30 Lørdag 9. april kl. 18.00

B i l l e t te r k j ø p e r d u p å Are n d a l Ku l t u rh u s w w w. a re n d a l k u l t u rh u s. n o eller tlf: 37 00 60 60

23

24

Uke 11 2016

www.volkswagen-nyttekjoretoy.no

Radio Composition Media med App-Connect

990,-*

eks. mva

Ryggekamera

990,-*

eks. mva

Vinterkampanje hos Volkswagen Nyttekjøretøy.

Vurderer du ny arbeidsbil bør du ta turen innom oss. Med Norges beste utvalg av varebiler finner du alltid en modell som passer din arbeidshverdag, og frem til 31. mars får du gode priser på attraktive utstyrspakker. For eksempel Radio Composition media med App-connect til Transporter som gir deg muligheten til å speile mobiltelefonen til radioen.

Besøk oss for prøvekjøring og se alle tilbudene på volkswagen-nyttekjoretoy.no.

Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. * Tilbudene gjelder ved kjøp av ny Transporter frem til 31.03.2016. Transporter fra kr 289.450,- eks.mva. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring: 6,0 - 9,4 l /100 km. CO2-utslipp 157-220 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

uke 11 2016

25

26

Uke 11 2016

TEMA: Hus og hjem

GRØNT: Naturen er en av våre viktigste inspirasjonskilder. Nå tas den også med inn i sine helt naturlige former – grønne planter skal pynte opp boligen.

Når naturen kaller I årevis har det blåst rundt oss. Teknologien har utviklet seg i rekordfart, og vi har beveget oss fremover i et slående tempo. Nå blir det stille etter stormen. Vi er slitne og vil tilbake til det enkle og ekte. Vi vil tilbake til naturen.

Tekst: Mari Andersen Rosenberg/ifi.no Foto: Borge, INTAG, Tarkett, Golvabia

Enhver kraft har en motkraft.

Lenge har pendelen svingt fremover med en voldsom fart.

Stor utvikling på mange fronter, hyppige utskiftninger og «bruk og kast». Nå er vi slitne. Vi har et behov for å gå tilbake til det mest elementære – til naturen.

– Det handler om hvordan vi lever i dag og hva vi beveger oss

mot. Når det skjer så mye rundt oss har vi behov for å skape vår egen lille «cocoon», et sted der vi kan lande litt. Da er det mange som vil søke tilbake til naturen, sier Camilla Jacobsen hos INTAG.

Naturen inn i stua

Trær, dyr, planter og naturfarger har vært til stede i trendbil-

de lenge. Det vi ser nå er at det ikke lenger holder å etterligne elementene. Nå skal vi ta med selve naturen inn. Vi vil ha grønne planter i hvert hjørne og i hver vinduskarm. Vi vil ha møbler laget av naturens egne materialer, og vi liker tanken på håndverkeren som sitter i skogen og syr tekstiler for hånd.

– Vi ser klart en økning av tekstiler og tapeter laget av naturmaterialer. Det skal være lin og ull, og alt skal være av høy kvalitet, forteller Jacobsen.

Farvel til «bruk og kast»

Naturens økende popularitet, både som interiørinnslag og i materialer, går hånd i hånd med et ønske om bedre kvalitet, ekte håndverk og økende miljøbeviss-

thet. Nå stiller vi høyere krav og investerer gjerne litt mer i gode produkter.

– Det er uten tvil et økende fokus på kvalitet. Vi ser at flere ønsker seg bort fra bruk og kast-samfunnet – vi er litt ferdig med det. Nå vil vi ha gode produkter, som kan holde en stund, sier hun.

Naturlige gulv

Forteller en historie

Tregulvene er som alltid populære i norske hjem, nå med økt fokus på å fremheve ujevnheter, synlige kvister og fargevariasjoner. De skal vise mer av sin naturlige skjønnhet og struktur.

At korkgulv er på vei oppover, viser også hvor opptatte vi har blitt av materialer, for kork er bærekraftig og naturlig – alt vi ønsker oss.

Det er ikke lenger bare det ferdige produktet som betyr noe. Historien bak er vel så viktig.

– Nå skal vi fortelle en historie med produktene. Flere og flere er opptatt av hvilke materialer som brukes og hvordan produktene lages – hvor de kommer fra og hva som er historien bak, sier Jacobsen.

Behovet for det naturlige og det ekte er lett å identifisere blant interiørnyheter og rundt om på ulike messer. Tekstilene skal være av naturmaterialer og malingen mer miljøvennlig. Tapetene oser av natur og økt fokus på historier.

Gulvene skal være så naturlig som mulig.

uke 11 2016

27

MATERIALER: Vi blir mer og mer opptatte av materialvalg. Det skal være naturlig og bærekraftig. Kanskje er det en av grunnene til at vi ser en økning i populariteten til 70-tallets korkgulv.

EKTE TRE: Også tregulvene skal være mer naturlig. Her skal ujevnheter, synlige kvister og fargevariasjoner fremheves, ikke gjemmes bort.

BACK TO BASICS: I kolleksjonen Woodland Walk fra Sanderson er motivene inspirert av de engelske skogene. Designet er tegnet opp for hånd og malt oppå, i tråd med våre ønsker om bedre håndverk.

28

Uke 11 2016

ITALIA er verdensledende på kjøkken ! De vinner på design, kvalitet, utvalg og pris !

Vårtilbud

40%

Kjøkkenet er der livet nytes og gode øyeblikk skapes. Velger du et italiensk kjøkken, velger du det beste, ikke bare på pris.

Vi kommer gjerne hjem til deg for et besøk for måltaging og planløsning, helt uforpliktende.

Et italiensk kjøkken gir boligen størst verdiøkning, og deg et bedre kjøkken !

Levering 3-6 uker. Montering 1-2 dager

STOA v/Fargerike Christensen

post@italiakb.no www.italiakb.no

Tlf. 37037900

Åpent 9-17 (10-14)

uke 11 2016

Aust-Agders største boligavis

– Norges første interaktive boligavis!

>> Klikk deg videre til drømmeboligen din

BOLIG Se egenavis på www.arendalstidende.no

29

30

Uke 11 2016

TEMA: Hus og hjem

Det finnes mange mestere som kan bære tittelen med stolthet. Det er disse det gjelder å finne.

Slik unngår du falske «mestere» Mange håndverkere smykker seg med fjonge titler. Men ikke alle som titulerer seg som «mester» i faget har rett til det.

Tekst: Mari Andersen Rosenberg/ifi.no, Foto: MLF, Mesterbrev

I fjor ble det ifølge Mesterbrev fulgt opp 70 saker som omhandlet misbruk av mestermerket og mestertittelen. Alle sakene unntatt én gjaldt byggfagene.

– I malerbransjen er falsk markedsføring av mestertittelen et stort problem. Jeg har selv sett mange eksempler på bedrifter som markedsfører seg som mestere uten å være det, sier Einar Hanisch, fagsjef i Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund (MLF).

Penger inn – kvalitet ut?

Nordmenn bruker milliarder av kroner på oppussing hvert år. Vi er opptatt av å ha det fint rundt

oss. Når vi bruker så mye penger på noe, ønsker vi selvsagt at resultatet skal bli best mulig. Da er det viktig at de som utfører arbeidet, er godt kvalifiserte.

– Når personer og bedrifter utgir seg for å inneha en kompetanse de ikke har, blir jo kunden lurt. Det er dermed stor risiko for at arbeidet utføres på feil måte, og at kunden får et dårlig produkt, advarer Hanisch.

Han er også bekymret for hvordan disse falske mesterne ødelegger bransjens renommé.

– Ved at kundene får dårlige produkter av det som oppfattes som fagfolk, svekkes også statusen til faget og bransjen. Det er

derfor avgjørende at vi bekjemper dette problemet, sier han.

Velg en ekte mester

Mestertittelen er et kvalitetsstempel. De som bærer tittelen rettmessig har fagbrev, godkjent utdanning og lang praksis.

De kan faget sitt. Derfor lønner det seg å hyre inn de ekte mesterne. Og du kan altså ikke stole blindt på alle som smykker seg med mestertittelen.

– Det tryggeste privatpersoner kan gjøre i dette markedet er å velge en av våre medlemsbedrifter i MLF. Der har alle bedrifter mesterkompetanse. Da er du sikret at håndverkeren er den han utgir seg for å være, sier Hanisch.

Du kan også sjekke om mesteren er registrert i Mesterregisteret.

Dette er en oversikt over mer enn 17.000 håndverkere, der alle som er registrert er godkjente, aktive mestere eller mesterbedrifter.

Meld fra

Mester er en beskyttet tittel.

Bruker du et firma under MLF-­ propellen, kan du være trygg.

Einar Hanisch, fagsjef i MLF, er bekymret for den falske markedsføringen av mestertittelen. – Det er et stort problem, sier han.

De som benytter seg av tittelen eller merket må ha fått tildelt mesterbrev av Mesterbrevnemda, og de må ha betalt en årlig avgift. Urettmessig bruk av mestermerket eller -tittelen er ulovlig. Derfor bør du alltid melde fra dersom du blir oppmerksom på urettmessig bruk. Dette er også av hensyn til andre, slik at ikke flere støter på samme problemer.

For å kunne smykke seg med mesterlogoen, må man ha fagbrev, godkjent utdanning og lang praksis.

– Det er viktig at bedrifter og privatpersoner som ser denne alvorlige typen falsk markedsføring melder fra til oss i MLF, til Mesterbrevnemnda eller eventuelt andre instanser, avslutter Hanisch.

uke 11 2016

Gunstig finansiering, også 100% Aut

4x4

Lav km

‘15 Peugeot Expert 4x4 2.0HDi, kun 4200 km 4x4, 6 gir, A/C, Fjernst.Sentrallås, Ryggesensor Km.stand 4.200

kr. 289.000

4x4

‘13 Volkswagen Golf 2.0TDi Highline

‘07 Volvo V70 D5 185hk

‘97 BMW 520i 150hk

4x4, 6 gir, A/C, Rails, Sentrallås, Navi.

Rails, Aut, Cruisectrl, Klima (skiftet motor/girkasse)

H.feste, Cruisectrl, Klima, Kjørecomp.

Km.stand 52.000

kr. 259.000

Aut

Ny EU

‘09 VW Touran 1.9 TDi, Aut DSG, Skinn Navi, A/C, Rails, Ryggesensor, Aut, Sent.lås.

Km.stand 189.000

kr. 109.000

A/C, Avtagbart h.feste, Rails, Sentrallås.

Km.stand 72.000

kr. 99.000

‘11 Ford Transit Connect 1.8 TDCi

‘10 Ford Mondeo 2.0 CDTi, 116 hk st.v 6 gir, Klima, Cruisectrl, Rails, Ryggesensor Km.stand 131.000

kr. 129.000

Km.stand 59.000

‘02 MB Sprinter 4X4 316 CDI, AUT. Pen bil 4x4, Aut, Sentrallås, H.feste.

kr. 20.000

Km.stand 221.000

Aut

Ny EU

‘11 Volkswagen Golf Plus 1.6 TDi, LAV KM A/C, Cruisectrl, Rails, Sentrallås.

Km.stand 19.000

‘08 MB Sprinter 315CDi AUT, Lang-Høy, Kjølebil Klima, Xenonlys, Farget glass.

kr. 159.000

kr. 89.000

Km.stand 505.000

Km.stand 395.000

Km.stand 25.000

Aut

‘11 Skoda Octavia 1.6 Tdi, 105 hk,St.v Klima, Fjernst.sentrallås, Rails.

kr. 79.000

A/C, 6 gir, Antispinn, Sentrallås, Påbegynt.

kr. 99.000

kr. 65.000

Aut

‘07 Citroen Jumper 2.2TDi, CAMPINGBIL

A/C, Cruisectrl, Just.ratt, Sentrallås.

Km.stand 463.000

Ny EU

Innr.

‘11 Ford Transit Connect 1.8TDCi, Høy utg.

Aut

kr. 128.000

kr. 119.000

Km.stand 119.000

‘00 Ford Focus 1.6l-16V st.v 101hk

H.feste, Rails, Cruisectrl, Aut.

kr. 29.000

Km.stand 330.000

‘03 Peugeot 307 2.0 HDi

H.feste, Rails, A/C, Sentrallås.

kr. 19.000

Km.stand 254.000

'98 MB E290 2.9TD Elegance

A/C, Sentrallås, EU-godkjent.

kr. 35.000

Km.stand 186.000

Aut

Ny EU

‘06 Toyota Yaris Verso 1.3i-16V Km.stand 202.000

Radio/CD, Kjørecomp, H.feste, Sentrallås.

kr. 45.000

Km.stand 164.000

‘01 Volvo S60 2.0 Turbo

‘06 Volvo V70 2.4 D5, 163hk

‘09 Volkswagen Caddy 2.0 SDi

A/C, Radio/CD, Rails, Sentrallås.

Aut

kr. 65.000

Rails, Cruisectrl, Regnsensor, Klima, H.feste.

kr. 69.000

Km.stand 491.000

A/C, Aut, H.feste, Kjørecomp, Just.ratt.

Km.stand 328.000

kr. 49.000

1 eier

Aut

‘06 Toyota Yaris 1.4 D-4D, AUT, 1 eier Aut, Rollo, Sentrallås, Servicehefte.

Km.stand 202.000

kr. 59.000

‘07 VW Golf 1.9 TDi Trend 105hk Meget pen A/C, H.feste, Farget glass, Fjernst.sentrallås Km.stand 158.000

kr. 75.000

Radio/CD, Sentrallås, Farget glass.

Km.stand 184.000

kr. 45.000

‘02 MB C200 2.2 CDi Classic Cruisectrl, Rails, Klima, Sentrallås, Aut. Km.stand 197.000

kr. 49.000

Cruisectrl, Xenonlys, Sentrallås, Restaurert

Radio/CD, A/C, Just.ratt,.

Km.stand 128.000

kr. 39.000

Ny EU

Aut

‘07 Toyota Aygo 1.0, Ny EU

‘01 MB E200 CDi

‘06 Renault Clio III, 1.2i, 75 hk, 5d

‘05 Volkswagen Caddy 2.0 SDi

Km.stand 467.000

99 Chevrolet Starcraft 6.5 TD/Aut...................... 99.000 04 Nissan Micra..................................................... 38.000 02 VW Passat 1.9 TDI, 131hk, Ny NAF/EU................. 32.000 12 Smart Bubble. «Smart-kopi» Bensin/gass................ 49.000 94 Mitsubishi 3000 GT 224 HK, FACELIFT................... 88.000 04 Ford Transit Connect T200LX 1.8i-16V.................... 29.000 98 MB E290T 2.9TD.................................................... 29.000 03 VW Passat 1.6i st.v............................................... 99.000 01 Hyundai Atos Prime 1.0i GLS, LAV km.................. 25.000 Følgende biler ventes inn:.

03 Opel Zafira 7-seter............................................... 29.000 12 VW Caddy MAXI AUT 1.6 TDI, 105 hk ................... 119.000 04 Peugeot 206 SW HDI DIESEL, STV........................ 28.000 03 Toyota Hilux 4-seter 4WD...................................... 95.000 03 Mitsubishi L200 pickup 5-seter 4WD...................... 85.000

H.feste, Servicehefte, Just.ratt.

Km.stand 236.000

kr. 45.000

kr. 39.000

Vi har utleie av varebiler, personbiler, 8-seters Caravelle og biltransporthenger.

Vi utfører polering, rens, lakkforsegling og bilpleie

31

-              -

-      



 

--  --  -  

-

 

-- - 

--  -

 --  

 -- -  -

-

-

-- -  

--   

-