TheSign — Utgave3 2017 by TheSign

3 - 2017

FERMARE LA FORATURA DI OLIO I går var det stortingsvalg, og det endte som det måtte. Jeg hadde nesten forventet at Høyre og Frp skulle gå av med seieren. Men jeg ble likevel skuﬀet i går kveld da klokken bikket halv ett og Erna ledet Høyres seierstog til Stortinget. En av de sakene som har opptatt meg og mange andre unge velgere dette valget er klimapolitikk. Både Høyre og FRP har en klimapolitikk hvor de åpner for mer oljeboring, og spesifikt i nord-områdene Lofoten, Vesterålen og Senja. Verdenssamfunnet har blitt enige om at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke mer enn 2 grader og helst ikke mer enn 1,5 grad. Det betyr at 75% av de kjente reservene av olje, kull og gass på kloden må bli liggende. Likevel vil de to partiene som nå skal sitte fire nye år i regjering åpne for mer boring, og det i ett av de mest sårbare områdene vi har i Norge.

Lofoten, Vesterålen og Senja er et ekstremt viktig område for våre mest verdifulle fiskebestander: sei, hyse, sild og torsk. Områdene hvor det trolig er oje ligger midt i fødestuen til denne fisken. Rundt 70% av den fisken som blir fisket i havet utenfor Norge fødes her. Ved å ha oljeproduksjon midt oppi dette området, risikerer man å skade en av Norges mest verdifulle ressurser. Dette er kun risikoer, men hvorfor skal man risikere å ødelegge ett av de vakreste naturområdene vi har, til fordel for et produkt som kommer til å gå ut på dato? Selv om Norge produserer olje og gass relativt miljøvennlig, betyr ikke det at vi kan renvaske samvittigheten vår. Uansett hvor miljøvennlig vi utvinner oljen, så er hele formålet at den skal brukes. Når denne oljen og gassen forbrennes i utlandet forurenses det 10 ganger mer enn hele Norges totale utslipp på et år.

1. Tobias Wulwik, Direttore Artistico

For å nå målene i Parisavtalen må oljen bli liggende. Norge må satse på fornybar energiproduksjon og grønne næringer, kompetansen og naturen finnes. Nå må bare staten sørge for at den vokser. Nå er jeg ganske optimistisk og tror at opposisjonen klarer å holde området oljefritt. Men hvis det utenkelige skulle skje og regjeringen får igjennom en konsekvensutredning, foreslår jeg en felles IPD-konvoi opp til Lofoten for å protestere. Det kan helt sikkert godkjennes som et eller annet designprosjekt, f.eks. hvordan designe en velfungerende protestkampanje. Påmeldingsinfo vil eventuelt komme. P.S. Ønsker meg en “Leve havet”-genser i bursdagsgave, Edvard (1.) sin var så kul.

2. Danny Bao Nguyen 3. Ingrid Dahle 4. Elise Breivik Jacobsen 5. Leander Pantelatos 6. Marte Opsahl Søreng 7. Line Blom Salvesen 8. Carina Marie Nordli Krøger 9. Anders Støen

Illustrasjon: Line Blom Salvesen

Kvikk spĂĽr valget

Valg som endret historien

10 15 22

Den gjenglemte bananen

Fadderperioden

Ja dĂĽ var det ja-dagen ja

I N N H O L D

Hvem er du i Leonardo?

Trashion Show

UX av valgboder

08 12 20 25

Valg - mild raljering

Kvifor ikkje ete alt?

IL PRESIDENTE

Nå gjør eg det. Drøye seks timer før tidsfristen min, sitte eg å skrive det så komme te å bli min siste ledertekst i TheSign. Og akkuratt det, tanken på at mitt linjelederverv går mot slutten, e ein tanke så eg har et litt ambivalent forhold te.

For eg ville egentlig ikkje bli il Presidente. Eg ville ikkje være personen så sko ta opp stafettpinnen og bringa an videre. Grunnen va ikkje fordi eg syntes det virka så masse arbeid å vær president, ei va det fordi vervet føre me seg masse ansvar. Nei, grunnen va nettopp det du lese nå. Lederteksten i TheSign. Å måtte skriva någe halvveis klokt så bler skrevet ner sort på kvitt, distribueres te alle i Leonardo og lagra for all evighet. Det fikk hjertet mitt te å banka raskere, gjorde hendene mine klamme og det holdt meg våken om kveldene. Å styre, planlegge og gjerne micromanage litt, det greie eg. Men å måtte væra ein frontfigur for styret og linjeforeningå, det stressa meg. Og akkuratt lederteksten i TheSign, det såg eg på som ein kulminasjon av alt eg grua meg te som president. Så når eg da blei president, og tiden kom for å skriva te folket, te alle mine kjære Leonarditter, da hadde eg ikkje peiling. Eg visste ikkje ka eg holdt på med. Heldigvis fikk eg det tipset at eg bare sko gjøra min egen greie, og det va nettopp det eg gjorde. Eg spilte på mine usikkerheter. Eg begynnte å skriva ledertekst så viste még. Eg skreiv i stream of consiousness og på stavangårsk i håp om å trekka styret ner te et mer folkelig og ikkje- glorifisert nivå. Og det håpe eg, og føle eg har satt et preg på lederstilen min. Eg prøve å setta fellesskap i fokus og skapa et mer forent Leonardo kor styret ikkje sitte på ein høy hest, men heller går langs stien. Eg holde korte og improviserte taler ikkje fordi eg ikkje bryr meg om talen ellår folkene så hørre på. Tvert imot. Eg gjør det for å visa at selv ein så meg, ein såpass sosialt tebakestående person, faktisk og kan vær president. At å vær leder i ein linjeforening, ellår bare vær me i styret ikkje e forbeholdt ein spesiell type mennesker, men at alle, alle dåkkår fine rare mennesker der ude passe te å vær ein leder av et ellår annet slag. Eg har et ambivalent forhold te at vervet mitt snart e over. For uansett kor masse eg stressa og grua meg for mine oppgaver så president i starten, så har eg begynt å lika det. På ein måte e eg glad for å kunne være ferdig og ta ein liten pause fra alt og alle, men eg komme og te å savna å styre ein linjeforening, å kalle inn te og lede møter, å passe på at Leonardo går rundt, ja eg komme til og med te å savna å skriva ledertekster i TheSign. Eg ska ikkje sei at alt ordna seg og at det e ein dans på roser å vær president. For te tider e det stress og vanskeligt, men eg har aldri angra på at eg takka ja te stillingen. Og med det vil eg komma me ein anbefaling. Ellår et fint livsmotto om du vil. For uansett kem du e. Uansett kas personlighet du har. Uansett ka dine styrker og svakheter e. Hvis tanken på å søka på et verv i det heile tatt har streifa tankene dine, hopp i det. Eller om du bler benka te någen stillinger, ikkje avfei tanken om deg i den stillingen med ein gang. For uansett kas stilling det e og kas arbeid du får, så komme det te å gå fint. Det komme te å bli utroligt gøy. Og du komme te å gjør ein mer enn goe nok jobb. Du komme ikkje te å angra.

KVIKK SPÅR VALGET Tekst: Anders Støen | Foto: Tobias Wulvik

Valgkampen 2017 har vært noe utenom det vanlige. En ustabil sittende regjering, fanget i ambiguiteten av en kontraintuitiv samarbeidsavtale, har møtt en splittet venstreside og et Arbeiderparti i en sårbar politisk spagat. Et utall hendelser, særlig utenriks, har tvunget partene til å ta vanskelige standpunkt. Brexit, Donald Trump, borgerkrigen i Syria og ikke minst ulv er tennbrikker som har engasjert tidligere sofavelgere og politiske analfabeter – rundt 350 000 som ikke stemte ved forrige valg har sagt de er usikker på hvem de skal stemme på. Partiene kan tolke det på flere måter: enten kan dette bety lav valgdeltagelse og en svekket tro på demokratiet, eller så er det en invitasjon til eksplosive kampanjer og desperate stemmefrieri for å få tvilerne ned fra gjerdet. Temperaturen i debattene levner ingen tvil om at partilederne har oppfattet det sistnevnte som sant. Stortingsvalget 2017 ligger an til å bli det skitneste på lang tid. Det vi trenger er en sindig los for å gi klarhet i valgkampens kaos. Fenomenet orakeldyr er ikke hentet ut av fantasiverden. Da mennesket mistet tålmodighet og tro til noen tilfeldige damer i Delfi, høye på lystgass og sin egen sosiale anseelse, snudde de seg mot mindre forfengelige arter for

råd og spådommer. Beboerne i senantikkens Hellas, mer spesifikt byen Helike, satte sin lit til rotter, slanger, mark og biller for å forutse jordskjelv. Bevisst eller ikke, disse organismene satte som oftest på sprang allerede fem dager før et jordskjelv, skal vi tro kilder. Over to tusen år senere har ikke mye forandret seg. Det har faktisk eskalert. Vi legger bare ikke så mye vekt på biologiske pekepinner og naturlig instinkt lenger. Orakeldyrets renessanse ble vekket av en usannsynlig kandidat. En blekksprut i Oberhausen fanget Europas oppmerksomhet da den forutså riktig resultat i fem av Tysklands seks gruppespillskamper under europamesterskapet i fotball, 2008. Blekkspruten Paul begunstiget verden med sine spådomsevner i det påfølgende verdensmesterskapet to år senere, der den spådde riktig resultat for alle syv kamper Die Mannschaft spilte. Paul fullførte sin spåkarriere med å utkåre Spania som vinneren av finalen, to dager før kampen engang var spilt. Med unntak av en krass tirade fra Irans daværende president, Mahmoud Ahmadinejad – han hevdet Paul symboliserte vestens dekadens og forfall – forlot blekkspruten verden som et totem for orakeldyrets kredibilitet.

Dagens utvalgte dyr var og er en nær og kjær skikkelse på Institutt for Design. Han var det soleklare førstevalget, og med estetikkguru og eier, Ole Petter Wullum sin velsignelse var alt klart for at hunden Kvikk skulle ta opp arven etter Paul ved å spå det kommende stortingsvalget med eminent presisjon. Gleden var utvilsomt på Kvikk sin side. Etter en trasig tur ned fra matfars kontor i tredje etasje til fotorommet i andre, ivret han entusiastisk etter å komme i gang med sitt prediksjonsritual. Redaktør i magasinet og undertegnede hadde satt opp en nøye gjennomtenkt anordning med mål om å gjøre valget utvetydig og strengt upartisk. Det fotorommets valglokale manglet i planlegging og iterasjonskorrektur, ble gjort opp for med kritisk etterpåklokskap og intern rettferdiggjøring av den heuristiske praksisen. Det beste eksempelet var representasjonen av Miljøpartiet de Grønne i form av en plante vi fant på sparket, ettersom outsideren Rasmus Hansson beklagelig ble glemt i utskriftsstadiet. I ettertid ble denne beslutningen konkludert logisk og en opplagt selvfølge. En stemme til MDG er jo som alle vet å velge moder jord fremfor alt annet, og ingenting symboliserer menneskets brutalisering ovenfor vår begrensede regnskogflora som

en krydderplante holdt gissel på fotorommet. De andre partilederne ble fremstilt i samsvar med deres oﬀentlige image. Emulgatoren i prosjektet var en klype ovnsbakt leverpostei distribuert likt blant papirpartilederne, også brukt som insentiv for større logistisk behjelpelighet. Alt lå til rette for en redelig, rettferdig seanse. Tilsynelatende upåvirket av mediesirkuset og situasjonens alvor sprang Kvikk ut fra startbåsen. I noen sekunder så det ut som det ville bli et jevnt resultat. Alle alternativer ble raskt iakttatt og vurdert, men det hele skulle bli avgjort pinlig raskt. Det ble en klar avgjørelse og ikke annet enn en farse for samarbeidskoalisjonen. Den konservative maktbalansen ble rett og slett snudd på hodet i løpet av et sjokkerende halvminutt. Kvikks tiltrekning var overraskende venstrevridd, på grensen til revolusjonær. Det ble tatt liten til ingen hensyn overfor Gløshaugens tradisjonelt konservative orientering. Det vi først trodde var en sjokkseier for Bjørnar Moxnes og Rødt viste seg etter nærmere undersøkelse av fotofinish å være en knapp suksess for det rutinerte Sosiale Venstreparti og ringreven Audun Lysbakken. Kvikk la med dette grunnsteinen for en ytterst

radikal regjeringskoalisjon. Som et komplement til den røde kjernen snek de Grønne seg til en klar bronseplass. En lunken, men ikke umulig samarbeidspartner i kampen for solidaritet for planeten og dens beboere. Det konvensjonelle etablissementet fikk seg en på trynet. Arbeiderpartiet måtte ta til takke med rollen som sovende storhet inntil videre, mens Høyre hadde nok med å nå sperregrensen. Nest sist klinger ikke godt i et konkurranseutsatt samfunn der taperne må ta til takke med smuler. Den påfølgende ydmykelsen av Siv Jensen og ytre høyrefløy var et klart tegn på at vår vanntette plan kan ha slått sprekker tidlig i forløpet. Som oppmerksomme lesere og valgobservatører sikkert legger merke til, var oppsettet vårt organisert i tråd med et politisk lineært spekter. I ettertid ble det innsett at valget var mer eller mindre femti-femti, avhengig av hvilket ytterpunkt Kvikk først fikk sansen for. Med andre ord, dette kunne fort endt opp diametralt motsatt om Fremskrittspartiet hadde fristet først. Dette ville dessverre sådd tvil ved orakelets innsikt og Kvikks mestring ovenfor utsettelse av behovstilfredsstillelse. Slikt kan vi ikke ha noe av. Derfor må vi anta at Kvikk falt på sin avgjørende dom utelukkende som

resultat av hans personlige oppfatninger og inntrykk. Det provisoriske valgutfallet kan ikke sees på som noe annet enn den mest presise prognosen fra en politisk kommentator til dags dato. Så, hvilke aspekter av denne episoden kan vi ta med oss som lærdom? For det første, dyr i spåyrket lever utelukkende på publikums (over)tro på en relativt lite empirisk metode. Kamerat Kvikk kan definitivt en ting eller to om estetikkens prinsipper og pappfigurer, kanskje mer enn noen andre, men i ettertid sitter man igjen med en mistanke om at hans personlige fascinasjon for leverpostei veide tyngst på vektskålen. Alle har rett til å mene. Det betyr ikke at man egner seg til å forutse stortingsvalg på en veldig god måte. Uansett, Kvikk har nok spist flere sider fra Klassekampen enn Dagens Næringsliv i sin tid. Om du liker resultatet, bruk det for alt det er verdt. Gikk det bare sånn halvveis i riktig retning, se på det som en skarp kommentar. Pumper hjertet ditt mørkeblått? Vel, da kan ikke dette være noe annet enn en satirisk parodi av venstresidens evige naivitet og virkelighetsbenektelse. Til slutt, et poeng man må ta til seg uansett orientering: hunder har ikke stemmerett.

VALG SOM ENDRET HISTORIEN Tekst: Carina Marie Nordli KrÃ¸ger | Illustrasjon: Danny Bao Nguyen

n av historiens mest kjente taler ble holdt i 1963 av Martin Luther King jr., med den kjente frasen “I have a dream”. En frase som inspirerte og rørte en hel verden. Men Martin Luther King jr. hadde aldri planer om å nevne noen drøm, da han skrev talen på forhånd. “I have a dream” ble nemlig improvisert etter at gospelsangeren Mahalila Jackson ropte ut fra publikum at han skulle fortelle sin store drøm.

Berlinmurens fall, en av de viktigste hendelsene på 1900-tallet, skjedde ikke helt etter planen. Under en pressekonferanse leser Günter Schabowski de nye kunngjøringene fra politbyrået i Øst-Berlin, for første gang på live tv. Mumlende kunne han fortelle at muligheten for å reise gjennom muren skulle gjelde for alle, ”med en gang!”. Dette var ikke korrekt, men slik ble det.

En annen stor taler var den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt. Han var så glad i å holde taler at han i 1912 skrev en 50 sider lang tale som han puttet i brystlomma si. Dette skulle han bli svært takknemlig for da han senere ble skutt i brystet. Reddet av sin 50 siders tale kunne han stå på podiet og tale som aldri før.

Den tyske obersten Johann Rall var kommandør for troppene fra Hessel under den amerikanske revolusjon. Han mottok en beskjed om at George Washington var på vei over grensen til Delaware. Men han var svært opptatt med å spille poker, og i tillegg var beskjeden på engelsk, så han lot det vente til senere. Det ble ikke noe senere, da han ble skutt dagen etter.

Rock’n’Rollens store helter Buddy Holly, Ritchie Valens og J.P. ”the Big Bopper” Richardson hadde vært på turné lenge og begynte å gå tom for rene klær. Planen var å ta buss til deres neste konsert i Minnesota, men Holly hadde et sterkt ønske om rent undertøy og klarte å overbevise resten av gjengen til å ta fly sammen med han; slik at de fikk tid til å vaske klær før showet. Dette flyet krasjet i Iowa og dagen er senere kjent som ”the day the music died”.

Marie Antoinette sendte hele den franske kongefamilien i graven da hun insisterte på at de måtte ta den finere kongevognen i stedet for den de egentlig skulle ta. I tillegg valgte hun å ta veien gjennom palassets labyrint, hvor hun gikk seg vill. Da hun endelig kom fram til vogna, var det for sent.

Gavrilo Princip var en del av den Bosniske militærgruppen Den svarte hånd og ville felle det Østerriksk-Ungarske styret. Planen var å myrde erkehertug Franz Ferdinand ved å kaste en bombe under bilen hans. Men bomben eksploderte for sent og Ferdinand kom seg unna. Mange ble rammet av angrepet og Ferdinand ville besøke dem. Han tenkte det var greit å ta en annen rute denne gangen og ga beskjed om dette til sjåføren sin. Men sjåføren klarte å kjøre feil og endte opp i nøyaktig samme gate som bomben ble sprengt av. Og der satt Gavrilo Princip fortsatt og kunne ikke tro sine egne øyne da Ferdinand kjørte forbi. Han skjøt Franz Ferdinand og med dette startet 1. verdenskrig.

Etter Lenins død, lå Leon Trotsky an til å ta over som leder for det kommunistiske partiet. Men dette fikk Stalin fort gjort noe med da han fortalte Trotsky at Lenins begravelse var en dag senere enn det den egentlig var. Da Trotsky ikke møtte i begravelsen ble det ble sett på som respektløst overfor Lenins minne. Han mistet etterhvert tillit og Stalin var et skritt nærmere makten. Den greske matematikeren Arkimedes’ forklaring på calculus kunne ha endret matematikkens verden mange hundre år tidligere hvis ikke en munk på 1300-tallet, i mangel på skrivepapir, bestemte seg for å skrape bort blekket fra Arkimedes’ gamle tekster.

DEN GJENGLEMTE BANANEN

Tekst: Ingrid Dahle | Illustrasjon: Line Blom Salvesen 06:28. Et lett skydekke skjuler den - i motsetning til meg - allerede fullt våkne sola, og jeg stiger ombord Værnesekspressen med et gjesp. Et par dager har gått siden jeg forlatte Trondheim Spektrum for siste gang dette semesteret, og Tuborg Light og nudler skal byttes ut med pappas hjemmebrygg og grillmat. Mens jeg sitter der og halvsover, gir magen beskjed om at det er på tide med dagens første måltid. Jeg åpner sekken og stikker hånda nedi etter bananen jeg har spart til reisefrokost. Den befinner seg ikke i umiddelbar nærhet. Jeg dobbeltsjekker. Sjekker PClommen. Ingen banan. Jeg begynner å småsvette mens jeg leter videre. Ytterlommen. Den lille ytterlommen. Rotelommen mellom ytterlommen og den lille ytterlommen. Fortsatt ingen banan. Hjertet dunker stadig fortere mens jeg febrilsk begynner å tømme sekken for innhold. Til å begynne med har forvirringen den største rollen. Jeg vil ikke forstå, vil ikke innse, vil nekte. Etter mange lange sekunder med panikk begynner frykten sakte, men så utrolig sikkert, å slå rot, og jo tommere sekken blir, jo mer innser jeg den uunngåelige, nådeløse sannheten. Etter at den første bølgen av panikk har lagt seg, kicker overlevelsesinnstinktet inn. Jeg må tilbake. Det at jeg ikke rekker flyet får bare være, dette handler om langt viktigere ting. Mens bussen tar meg lengre og lengre vekk, blir bildene i hodet værre og værre. Først vil bananen bli gammel og brun. Etterhvert vil den begynne å råtne, der den ligger på pulten, i varmen og uten persienner trukket ned. Selvfølgelig ligger den på det mest soleksponerte stedet på rommet, midt i årets lyseste og varmeste tid. Etter ytterlige noen dager begynner

gulbrun banangugge å ese ut av den, ukontrollert, som en illeluktende, råtten, giftig vulkan. Det oppstår en oase for bananfluer, insekter, kakerlakker og maur. Ja - kanskje vil til og med rotter og mus slå leir på rom 205. Jeg begynner etterhvert å tenke på resten av beboelsen. I løpet av de tre ukene jeg skal være vekke kan utviklingen bli så voldsom og så aggressiv at hele Berg studentby potensielt kan ende i ruiner. Og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg innser at det blir for dumt å droppe flyet, og ber til banangudene om at naboen ikke blir gassforgiftet grunnet min glemskhet. Det er med klump i halsen og uten banan i magen jeg setter meg på flyet til Stavanger. Hjemme forteller jeg hva som har skjedd til familien. De blir umiddelbart bekymret og begynner å finne ut om slekt eller venner er der oppe slik at de kan hjelpe å avverge katastrofen før det er for sent. Det ser mørkt ut, og etterhvert innser vi at jeg blir nødt til å leve i frykten de neste tre ukene. Dagene går, og bananen begynner å bli et fjernt minne. På bra dager glemmer jeg totalt dens eksistens, og jeg lever lykkelig, likegyldig til grusomhetene som utspiller seg på hybelen min. Noen dager slår virkeligheten meg hardt i trynet. Når de tre ukene hjemme nærmer seg

slutt, begynner jeg å bli urolig igjen. Jeg er konstant nervøs, går rundt i sirkler med en udefinerbar klump i magen, og har til og med et mareritt eller to. Omsider ankommer dommedag. Jeg pakker koﬀerten, sier hadet til familien og vender nesa nordover igjen. Flyturen preges av nerver, traumer og skrekkscenarioer i hodet. Den snaue timen på Værnesekspressen tar mange år, hvert sekund er tortur, og etterhvert begynner jeg å kaldsvette. Pulsen øker, hjertet vil ut av brystkassen. Med alvorlige steg drar jeg meg opp vindeltrappa på Berg, tung til sinns, men lettet over at studentbyen fortsatt står, og at jeg ikke ser noen umiddelbare tegn til en bananinvasjon. En litt søtlig lukt slår meg idet jeg går inn hoveddøra til kollektivet. So far so good, etter forholdene. Jeg går sakte, men bestemt opp trappa, det er ingen vei tilbake nå. Lukten blir sterkere, men ikke overveldende. Idet jeg setter nøkkelen i døra inn til rommet, gjenopplever jeg frykten jeg følte den morgenen på bussen. De samme bildene surrer rundt i hodet, jeg forbereder meg på det verste. Døra glir sakte opp. Der ligger den. Bananen. Brun og innskrumpet, alene. Ingen fluer. Ingen skadedyr. Ingen giftige gasser og ingen esende banan-vulkan. Bare bananen. Jeg går ut og kaster den i søpla.

The Impostor Av Camilla DahlstrĂ¸m

HVEM ER DU I LEONARDO? Nei

Liker du Leonardo?

Har du en indre DJ?

Nei

Vil du arrangere?

Vil du se usensurerte fotoboksbilder?

Nei

Digger du papiraviser?

Nei

Redaksjonen digger deg ogsĂĽ!

Vil du lage noe?

Vil du ta nakenbilder?

Vil du styre?

Nei

Ser du best ut pĂĽ radio?

Festkom

Har du et helt sykt konsept til en fest du drømmer om å arrangere? Kribler det i magen etter savnet fra russetiden? Liker du å sørge for at andre koser seg og har det bra? Eller kanskje du bare har den feteste spillelista som får alle ut på dansegulvet? Festkomiteen er the place to be.

Vil du sitte på første rad under neste trashion show?

Fadderkom

Fadderkom har skapt alt det du opplevde som 1.klassing i dine første uker her på instituttet. Vil du være med bak kulissene når de nye elevene skal ønskes velkommen, er fadderkom et klart valg. Enten din fadderperiode var helt fantastisk eller egentlig ganske kjip - med deg bak rattet blir den neste helt syk!

Nei

Vil du være en av Leonardos sugardaddies?

Bedkom

Vi i Bedriftskomitéen er bindeleddet mellom studentene og næringslivet. Vi arrangerer bedriftspresentasjoner og workshops med studierelevante bedrifter. Et typisk arrangement går ut på at bedriften gir studentene en case som de må løse, før alle drar ut og koser seg med mat og drikke.

Ekskursjonskomiteen

Ekskursjonskomiteen, på folkemunne kalt “Arrkom”, steller i stand alle store og små arrangementer som finner sted utenfor IPDs fire vegger. I tillegg til spillkvelder og stipendpils, fikser vi den årlige skituren til Åre i januar. Dette blir alltid et vellykket vintereventyr med mye ski, en del fest og aller mest kos.

Nei

Vil du deportere en haug av Leonarditter til Åre?

Leonardo media

Leonardo Media (Medda) er en komité med rom for kreativ utfoldelse. Det er vi som lager alle plakater, barkart, banner og andre grafiske ting til Leonardo. I tillegg er det vi som opprettholder Leonardos nettside og driver facebookgruppa, instagram og snapchat. Vi prøver oss også på radio!

Fixkom

Vi er en gjeng muntre «mekkere» som er litt ekstra forelsket i verkstedet og det å bygge ting generelt. Vi bygger til linjeforeningen og felleskapets ve og vel. Vi har syke planer om å bygge et bordtennisbord til fellesområdet for å utvide den sosiale arenaen, samt bedre mulighetene for å prokrastinere.

Nei

Er du gira på bordtennisbord på IPD?

Redaksjonen

Redaksjonen er Leonardos viktigste og beste komité. Det er vi som står for produksjonen av nydeligheten du nå har i dine hender. I denne redaksjonen har vi ingen regler for hvordan magasinet skal lages, her kan du slippe kreativiteten fri med foto, tekst, illustrasjoner og grafikk.

Styret

Hvis du ønsker deg enda mer innflytelse enn et komitémedlemskap gir, er det verdt å vurdere å stille til styrevalg i oktober. I tillegg til lederstillingene for komitéene, kan en også stille til Il Presidente og Il Vice Presidente. Det er supergøy, og gir relevant ledererfaring, og mulighet til å bli kjent med andre styrer på NTNU gjennom diverse styrearrangementer og hytteturer.

Fast jobb eller sommerjobb i BEKK 2018? 24. september Søknadsfrist

Nysgjerrig på livet i BEKK? Følg oss på Snapchat og Instagram: @livetibekk Les mer og søk på bekk.no/jobb

2017

FADDERPERIODEN Tekst: Kari Stam Faugstad | Foto: Diverse

To uker med galskap er over, og Kari gir oss et lite tilbakeblikk pĂĽ alt som gjorde fadderperioden 2017 helt sykt bra.

et hele startet for fullt på immatrikuleringsdagen med vors hos fadderne. Det var en relativt spent gjeng som møtte opp, noen kjente noen og de fleste kjente ingen. Når det er sagt, og jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier dette, ble vi tatt veldig godt imot av fadderne. Selv om det stadig dukket opp nye drikkeleker og viser, var alle velkommen uansett om de drakk øl eller brus. Etter timer med lek, sang og moro tok vi turen til Samfundet, sammen med resten av Trondheim. Det tok ikke lang tid før dansegulvet på klubben var dominert av værende og kommende leonarditter. Det var høyt stemningsnivå og ryktene sier at det ble vist frem stadig mer spektakulære dance moves ettersom timene gikk. Denne kvelden var likevel bare starten på fadderperioden vi hadde i vente. Den besto imidlertid ikke bare av sene kvelder. Fra tid til annen fikk vi en etterlengtet pause med grilling i parken med kubb og volleyball, spillkveld på IPD-bygget eller søndagsrebus i Trondheimsregnet. Allikevel må vi nok si at det var temafestene som dominerte denne fadderperioden. Selv om det krevde litt ekstra å få til et skikkelig kostyme var det verdt det - for det er ingen ting som slår stemningen på temafest! Og med det må vi jo nesten trekke frem noen høydepunkter. Et av dem var den første temafesten vi ble kastet ut i, nemlig bokstavfest! Det var mange kreative antrekk som møttes på IPD, og det hele ble en herlig samling som sørget for høyt stemningsnivå og liv på dansegulvet.

Det var lykkens øyeblikk Kvelden som fulgte, ble også en vi sent vil glemme. Det var duket for togaparty! Vi surret oss inn så best vi kunne, i mer eller mindre dekkende laken, og ikke overraskende endte det

hele på Samfundet. Det skal sies at vi ikke var de eneste romerne som hadde funnet veien dit, og om du klarte å miste gjengen - som man som regel gjør på Samfundet - var ikke dette kvelden for å finne dem igjen. Med litt hell fikk en likevel øye på ID-gjengen, og man kunne endelig slippe dansinga løs blant kjente fjes! Det var lykkens øyeblikk. Uke to av fadderperioden startet med et smell, og kvelden ble for mange kanskje det absolutte høydepunktet i fadderperioden. Det var tid for vors til vors! Alle gruppene startet på hvert sitt vors, som var utrolig varierte og hadde svært gjennomførte temaer. Leonardo linjeforenings kvinnekor Dekor, hadde stelt i stand japansk karaokevors. Der var det diverse popsanger som sto for tur, og vi var til og med så heldige å få en liten ”privatkonsert” på stedet. Flott sang og sinnsykt koselige jenter! Også Leonardos styre arrangerte et noe annerledes vors på leonardokontoret på IPD. Der ble det gitt diverse utfordringer, med straﬀ i form av shots, og belønning i form av legoklosser. Dette resulterte i en konkurranse om å bygge den beste etterligningen av vår kjære ”Il presidente”, der selve premien også var shots. Et godt utgangspunkt for resten av kvelden! Vors på ekte sjømannsvis fikk vi oppleve hos Caroline og Ingrid, som bød på sydvester, bølgesus, brettspill og havets mat og drikke! Utfordringer ble trukket, og vi ble enda litt bedre kjent med hverandre. Tommel opp for skikkelig stemning og gjennomført tema! Det vorset vi ble mest satt ut av ventet imidlertid på loftet, og det var ikke bare lett å holde maska da master og mistress dukket opp i lateks og pisk i hånda. Men vi lærte fort at det straﬀet seg å le. På det røde loftet som aller mest minnet om en scene fra Fifty Shades of Grey, fikk vi oppleve en god blanding av småklein intimitet, smerte i flere former og høytlesning av erotiske noveller. Men det var master og mistress som gjorde det hele til en opplevelse. Ikke en eneste gang gikk de ut av

rollene, og de sørget for at de fleste gikk ned fra loftet delvis i sjokk. Vi fikk også brukt hodet litt denne kvelden. Hjemme hos Ida var det rigget i stand

Det ble med andre ord en svært innholdsrik kveld ”Escape room”, der flere ledetråder til slutt førte til nøkkelen til døra. Det skal sies at noen av gruppene fikk denne posten litt lenger ut på kvelden enn andre, der stigende promille førte til en noe klønete gjeng som ikke helt hadde styr på ledetrådene. Uansett var det et skikkelig genialt vors, med imponerende gjennomtenkte ledetråder! Sist men ikke minst var det Peder som sto for gamlisvors. Å gå inn i Peders leilighet var som å komme rett inn i bygdas bingolokale. Det ble servert kamferdrops, fortalt gamle skrøner og sunget viser for full hals. Det var umulig å ikke føle seg velkommen der! Det ble med andre ord en svært innholdsrik kveld, med mye opplevelser, og følelsen av at man egentlig gjerne skulle vært på alle vorsene litt lenger. Videre i fadderperioden sto stadig flere temafester for tur, nå også med andre linjeforeninger. Med Hybrida ble det ”Pimps and hoes”-fest, med mye bra kostymer, og ikke minst en forrykende konsert med Ståpels som spilte kjente og kjære sanger hele kvelden. Sammen med broderskapet ble det “Good vs. Evil” der vi selvfølgelig var goodguys. Helter og skurker møttes på IPD, og det ble en utrolig hyggelig kveld (tross noe dårlig oppmøte fra Broderskapet sin side…). Så var det Badcom sin tur til å arrangerte musikkfest, der vi fikk

utdelt sjangeren heavy metal. Vi tok på oss det sorteste vi kunne finne, og sminke og styling var på plass! Derfor ble det en liten overraskelse da vi møtte opp på lokalet og det ikke var noen andre musikksjangere å finne. Musikkfesten var nemlig blitt delt opp, og vi delte lokale med en facebookfest og en rave-fest. Men vi lot oss ikke stoppe, med sort sminke, hanekam og choker tok vi dansegulvet med storm. Det aller siste vorset var fadderbarna sin tur å arrangere! Gutta stilte med spakveld og jentene med typisk norsk. For jentefadderne ble det dermed en varm kveld med massasje, god stemning og lettkledde gutter. Guttefadderne fikk bli med på diverse drikkeleker med en norsk vri, spise grandiosa og drikke jägershots fra ski. Selv om dette kanskje ga en litt tøﬀ søndagsmorgen stoppet det ikke hele 26 av oss i å ta turen opp på Geitfjellet. Det ble grilling, soling og mulighet til å mimre over alt det morsomme vi hadde fått oppleve i fadderperioden. Med nydelig vær og en super gjeng er det ikke vanskelig å skjønne at det ble en perfekt avslutning på en utrolig innholdsrik og variert fadderperiode. Den har gitt oss muligheten til å bli godt kjent i flere sammenhenger, både med og uten promille. Tusen takk til fadderne for det utrolig gjennomførte opplegget dere har laget, for temafester, grilling, rolige kvelder og morsomme utfordringer. Dere er en bra gjeng som har hjulpet oss med å sette standarden for et utrolig godt klassemiljø, og det er mye takket være dere at vi allerede har blitt så godt kjent som vi har. Vi kunne ikke fått bedre faddere enn dere!

DESSVERRE...

Denne siden finner du kun i den fysiske utgaven

TRASHION

S H OW

JA DÅ VAR DET JA-DAGEN JA Tekst: Marte Søreng | Illustrasjon: Line Blom Salvesen Eg vakna av alarmen klokka 07:00 onsdag morgon. I dag var dagen for å snu kvart negative nei til eit optimistisk ja. Eg hoppa ut or senga, full av overdrive pågongsmot, og byrja på min vanlege innarbeidde rutine. Med sko, skjerf og sekken over aksla sprang eg ut or huset og hasta mot skulen. Skulle eg hoppe utom komfortsona og oppsøkje folk, slå av ein prat og invitere meg sjølv med på ting? Eller skulle eg late som ingenting og berre la dagen gå sin gong? Det viste seg at dette ikkje vart noko problem. Eg vart riven ut or tankane av ein mann i oljehyrefarga sykkelkledning. Han hadde punktert og trong hjelp til å pumpe opp dekket. Ikkje overraskande svara eg ja til dette, og vart opptatt ein halvtime med å prøve og pumpe luft inn i eit pannekakeflatt dekk medan han prøvde å surre gaﬀatape rundt hjulet. Som takk for hjelpen vart eg invitert med på lunsj på Mormors, men som den pliktoppfyllande (og altfor seine) studenten eg er fekk eg forhandla meg fram til lunsj klokka 12:30, etter forelesinga. I løpet av kjemiforelesinga hadde eg meldt meg friviljug til å vere referansegruppeperson i kjemi, innrømt at eg stal kaffi frå sit-kafeen og sagt meg samd i å betale ei bot på 3500kr. På veg ned til midtbyen plinga det frå mobilen, og Tobias lurte på om folk kom til frukostmøte med redaksjonen. Turen tok dermed ein uventa u-sving inn på IPD (ID, IfD), og mangfaldige ja seinare hasta eg nedover mot sentrum. No vart klokka 13:55. Sykkelmannen hadde nok for lengst forlate Mormors, men eg bestemte meg for å stikke innom likevel. Valboda stod på rekkje og rad langs gata mot torget, og eg måtte love å stemme

både Frp og SV. Vel inne på Mormors kikka eg litt rundt etter signaloransje, men utan hell. Derimot vart eg prikka på aksla og spurt om eg jobba der. Svaret var ja, og spørsmålsstillaren var sjølvsagd Trine Skei Grande. Ho skulle vere med i onsdagsdebatten på Samfundet og ville vitje yndlingskafeen sin fyrst. Kaffi var det ho ynskja, og det sa eg ikkje nei til. Då var gode råd dyre. Korleis skulle eg fikse kaffi til Trine? Eg enda opp med å kjøpe ein kopp av dama bak disken, og serverte han. Eg fann ut det var best eg trakk meg stille tilbake og lòt Trine nyte kaffien i fred. Det var best å ikkje utfordre skjebnen. Då eg var på veg heim att for å gjere meg ferdig med skolearbeidet vart eg dulta så hardt at eg ramla i bakken. Trur du ikkje det var Martin Garrix som “berre” skulle skunde seg forbi alle menneska med mobilkameraa retta mot honom. Han kunne ikkje berre late som ingenting når eg låg på bakken og sprella, så han bad høfleg om orsak og spurde om han kunne gjere det godt igjen med å gje meg to VIP-billettar til ein konsert i London. Ja svarte eg sjølvsagd, og vart eskortert saman med han av to livvaktar, inn på hotellet han budde på. Det var visst Thon Hotell Prinsen. Eg måtte naturlegvis ut med kontaktinformasjonen min, og love å ikkje saksøke han, også vidare også vidare. Martin, som hadde båe føter godt planta på jorda, heldt samtalen gåande, og me enda opp med å fortære vaflar i resepsjonen i eitt par timar. Deretter drog me på helikoptertur til Galdhøpiggen og… Ja nå har du sikkert for lengst skjøna at eg berre har funne på alle desse hendingane. Sanninga er at det skjedde like mykje spennande som ei turr brødskive med kvitost. Ideelt sett

skulle eg gjerne ynskja at dette hadde skjedd, for det hadde vore kjempeartig, og det hadde blitt ein mykje betre tekst. Men det er ikkje ofte det skjer ekstraordinære hendingar i kvardagen til ein vanleg nordmann. Det må me berre ta inn over oss og akseptere. Det kjem ingenting godt av å lengte etter det ein ikkje har, og det som berre er ynskjetenking (slik som meg og møte med Martin Garrix, kor kult hadde ikkje det vore!). Men kjære lesar, fortvil ikkje. For sjølv om den vanlege onsdagen der eg skulle seie ja til alt viste seg å berre vere ein vanleg, ordinær, rutinemessig, sedvanleg og gjennomsnittleg onsdag der eg prøvde så godt eg kunne å svara ja på alle spørsmål (men gløymde meg typ sju gonger), lærte eg noko verdifult. Det var nemleg mykje hyggelegare å seie ja til folk samanlikna med nei. Du har kanskje ikkje tenkt over det, men det blir ein heilt anna stemning i møtet med eit anna menneske når du er positiv og har eit positivt svar. Når nokon spør om du vil vere med på noko, og svaret er ja, tyder det på at du er open for nye impulsar, du er imøtekommande, positiv og generelt interessert. Det er i alle fall slik eg ynskjer å bli oppfatta når eg møter på gamle kjente eller helsar på nye personar. Berre ved å seie ja kan du få mange nye opplevingar og gode minner, som du elles aldri hadde fått viss svaret var nei. Tenk derfor på korleis du responderer i ulike situasjonar. Også oppmodar eg deg til å auke ja-kvota di, og bli eit nytt og betre menneske.

01101010 01101010 01101010 01101010 01101010 01101010 01101010 01101010 01101010 01101010

01100001 01100001 01100001 01100001 01100001 01100001 01100001 01100001 01100001 01100001

ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja

Redda tester:

VALGBODER Tekst: Ingrid Dahle | Foto: Carina Marie Nordli Krøger

Stemmer kan kanskje ikke kjøpes med penger, men kan de kjøpes med boller, drops og tomatplanter? Med åpne sinn og sultne mager møtte redaksjonen opp ved valgbodene i Kongens gate med kun ni dager igjen til valget.

Senterpartiet

Første bod ut er Senterpartiet, og vi vet ikke helt hva vi skal forvente. Det første som skjer er at vi får tilbud om epler, og vi blir positivt overrasket. Dessverre er dette kanskje også det beste med Senterpartiets bod. Boden består av en gammel trailer som er ombygd for anledningen, og de skal ha stort pluss for å ha en regnmarkise, noe en gjennomsnittsdag under valgkampperioden i Trondheim krever. Den grafiske profilen er helt ok. Boden bærer preg av tradisjonalitet som sklir over i noe umoderne og gammeldags, men brosjyren er mer moderne, til tross for bruk av default-fonten i InDesign. Hverken boden eller de som jobber i den er veldig innbydende, men de skal ha for et kult konsept og for utdeling av frukt og grønt. Grafisk profil Hygge Stæsj

SV har fått ny og mer moderne logo siden sist, og det virker som dette er retningen de vil gå. Selve boden har kul arkitektur, hvor logoen går igjen i bodens form. Veldig gjennomført, Ole Petter approves. Den grafiske profilen er stilren og fin, noen har tatt seg bryet med å kjøpe Adobe-pakken. Farger og tema går igjen i både de forskjellige elementene i boden, brosjyrene og det lille vi får av stæsj. For selv om SV gir et bra førsteinntrykk, har de bare kaﬀe og ballonger å by på, og vi blir ikke spurt om vi vil ha. Folkene vi møter er forsåvidt pratsomme nok, og vi har en hyggelig samtale om inkludering og et varmere samfunn før vi tusler videre uten kaﬀe og ballong. Grafisk profil Hygge Stæsj Bod

Bod

KRF Wow! KRF imponerer umiddelbart med vafler, drops, vifter og SÅPEBOBLER! Vi er solgt. Selve boden er en gammeldags hyttelignende konstruksjon. Den grafiske profilen er bra gjennomført, med alt stæsj, selve boden, serviettene og kaﬀekoppene i rød og gult. Dessverre gir brosjyren et amatørmessig og lite gjennomført inntrykk, og trekker partiet ned til midten av grafikktreet. Pluss for søtt bilde av Knut Arild Hareide. Folka er veldig hyggelige, kanskje de hyggeligste å snakke med, og vi liker at vi får stæsj uten å måtte spørre. Grafisk profil Hygge Stæsj Bod

Rødt

Boden til Rødt er en gammel campingvogn malt knallrød. Den ser veldig kul og retro ut, med vimpelrekke og tagging, men er dessverre ikke så veldig innbydende. Det neste vi legger merke til er at de deler ut chili. Chili?? Vi er forvirra. Det viser seg at chilien er et stunt som skal reflektere at partiet står for sterke saker. Javel, det var nå så som så, men vi får oss vertfall en chili. De har også noen stakkarslige drops de deler ut. Både brosjyren og boden har fine grafiske profiler, men dessverre har de ikke så mye sammenheng som vi hadde ønsket. De hadde også noen ulike kort med “FEMINIST”, “Vote for Bjørnie” og liknende på, noe som forsåvidt er kult, men virker litt tilfeldig. Teltet ved siden av vogna er litt rotete og vi får lite kontakt med de som står der. Rødt tjener likevel på å ha en av de kuleste utformingene av bod vi ser i Kongens gate denne lørdagen. Grafisk profil Hygge

FRP

*tumbleweed* Tilstedeværelse

Stæsj Bod

Høyre

Arbeiderpartiet

Venstre

MDG

Det første som slår oss med Høyres bod er at her er det mye som skjer. Mange folk, mye stæsj, lite oversikt. Vi får (tørre) høyreboller og blå slush, og i tillegg byr de på popcorn, saft, ballonger og drops. Det kunne blitt veldig hyggelig, men her er det kvantitet foran kvalitet, og de på stand bryr seg kun om å få ut mest mulig stæsj på minst mulig tid. Boden er kaotisk og uoversiktlig, preget av en slags masseproduksjon. Høyre har nå i hvert fall en helt OK grafisk profil å støtte seg på, og de får stort pluss for kreativ profilering gjennom for eksempel blå slush og egne gensere (selv om motivet kan diskuteres). Boden er helt OK, og selvfølgelig malt knall blå.

Det første vi legger merke til med Venstre sin bod er at de har en bitteliten lekehytte, noe jeg synes er veldig gøy, og går inn for å sjekke forholdene. På vei ut merker Tobias en skrivefeil på plakaten som henger på hytta! Det står nemlig “Venste”, men heldigvis har jeg en penn i hånda og fyller inn den manglende r’en fort som juling. Folka på standen får umiddelbart 10/10 hyggepoeng når de synes dette er helt innafor, og vi ler godt og lenge sammen. Et vakkert øyeblikk, rett og slett. Stæsjet Venstre har å by på er dessverre bare en blyant, og vi får ikke tilbud om å få. Den grafiske profilen er OK og delvis gjennomført, men det mangler litt sammenheng mellom de ulike brosjyrene.

Tobias: “Se, de har planter inni boden!”. MDG-mann: “Ja, vil du ha en?”. Og slik fikk Redda sin egen tomatplante, som passende nok er døpt Rasmus. Forøvrig passer det at MDG har diverse grønnsaksplanter inne i boden sin, i og med at hele boden ser ut som et drivhus. Den er lys og innbydende, og de får stort pluss for å være de eneste med en bod man kan være inni. Folkene på stand er unge og hyggelige, men mangler kanskje litt energi. Den grafiske profilen er veldig gjennomført og gir et moderne og hipt preg, samtidig som den er oversiktlig og lett forståelig. Alt i alt, Redda like.

Hygge

Arbeiderpartiet er selvfølgelig ute med AP-rose før vi får sagt regjeringsskifte, og de får pluss for at de har klart å skape et så gjenkjennelig symbol. Veldig bra profilering, og dette går også igjen i den grafiske profilen, som er ren og profesjonell, men brosjyren virker nesten litt kjedelig. Til tross for at AP har skaﬀet seg den beste plasseringen, med sol, stor plass og på hjørnet av to travle gater, blir plassen utnyttet dårlig. Boden består av et lite skur og et telt, og her er det mye folk og mye som skjer, uten at det virker som det er noe særlig system på ting. Boden virker litt kaotisk og usammenhengende, det mangler et sentralt blikkfang. De tar seg opp med å ha et stort lykkehjul hvor man kan vinne en fidget spinner, og JEG VANT <3 Dette, pluss rose, er det man får av stæsj fra AP.

Stæsj

Grafisk profil

Bod

Hygge

Grafisk profil

Stæsj Bod

Grafisk profil Hygge Stæsj Bod

VALG - MILD RALJERING Tekst: Anders Støen | Illustrasjon: Danny Bao Nguyen

Vi velger hele tiden. Vår eksistens avhenger på det. Det eneste som hindrer en verden uten bevegelse, et kaldt og øde sted i evig limbo, er det faktum at du i hvert eneste øyeblikk foretar et valg. Alle valgene vi tar har konsekvenser. Konsekvensene av våre valg forplanter seg og kommer tilbake som nye valg. På en måte er vi for evig bundet til en runddans med en bevissthet dedikert til utelukkende én kognitiv oppgave, å fortløpende foreta valg. Ganske skremmende greier. Det er ofte vanskelig å gjøre det riktige valget, om det nå finnes noe slikt som riktige valg i det hele tatt. Velge trippel iskaﬀe espresso fra SiT-kafe eller kranvann på gammel Pepsiflaske fra HC-toalettet. Velge å dra på forelesning kvart over åtte som du planlegger dagen før eller drite i det og se video en gang i helga. Velge 1mm eller 2mm eller 3mm papp. Det hele er til å bli gal av. Om det har seg slik at disse valgene er frie, hvordan har vi tid eller krefter til å gjøre noe annet enn å velge? Det finnes mange grunner til å hate valg. Oftere enn vi liker kommer de faktisk til å spille en rolle for våre fremtidige selv. Følgene kan være katastrofale. Vi er dømt til å velge, og dermed dømt til å velge feil. I alle fall av og til. Dømt til å være fri, som Sartre ville sagt om det stakkars mennesket som uansett hvor håpløs

eller låst en situasjon er må foreta et valg. Ansvaret som følger med friheten bærer vi i tunge sekker som legger press på oss hver gang vi må velge. Det skulle vært enklere om man bare kunne hoppe over de uviktige og fokusere all sin rasjonalitet og erfaring på de som betyr noe. Heldigvis er det vel på en måte slik det er. Slik vi har satt bygger våre samfunn og sosiale kretser minimerer vi det rene antallet valg vi må foreta. Vi delegerer de overhengende, kollektivistiske valgene til en mindre gruppe mennesker som deretter tar valget med våre interesser ivaretatt. Vi delegerer mindre valg til andre ved å ta hensyn til deres egne. De minste valgene skufler vi vekk til våre register av erfaringer, som i tur vil avgjøre valget på ren statistikk fra en samling av lignende valg. Jeg spør hvor hun vil spise slik at jeg selv slipper å velge. Når hun antyder at vi kan spise der jeg vil spise tilsier min erfaring at jeg må velge stedet der hun vet at jeg vet at hun vil spise. Kanskje var ideen om det å være dømt til å være fri litt søkt. De vi delegerer valgene våre til har en tendens til å skape konvensjoner. Dette betyr at vi fortsatt velger fritt. Men vi bør velge det de andre velger. Det er normalt og det er trygt. Det er konvensjonelt. Den tilsier at opp er opp, ned er ned og to pluss to er fire.

Ren metafysikk, men fullt begrensende om vi vil trosse konvensjonen og velge annerledes. Overalt er det hindringer og kanaler som geleider oss mot det riktige valget. Kjellermennesket kan aldri bli fri før det kan velge fritt, og da bør to pluss to kunne være minst fem. Mennesket må inntil videre klare seg med en eneste tidslinje. Det betyr at vi aldri kan vite hva vårt valg har utelukket. Optimalt sett kunne vi fått en oversikt med tidslinjer fra hver avstikker valget skaper. Utsikt mot meg selv med iskaﬀe og utsikt mot meg selv med vann. Viten om to forskjellige pappbokser, én robust og stabil av 3mm, og én som er skjev og lekker lim av 1mm. Det hadde vært på sin plass. Kanskje mindre spennende, men rettferdig. Før eller siden ville alle endt opp på cirka samme plass. Å ta riktige valg har liten egenverdi. Rette valg lyder mer nobelt. Gode valg er det for få av, og det bør vi gjøre noe med. Et godt valg er

et valg som ikke nødvendigvis er riktig eller rett. Det gode valget er mer usikkert, uforutsigbart og ganske mye kulere. Neste gang jeg skal ta et valg, helst et stort et med enorm potensiell innvirkning på mitt liv, skal jeg prøve å gjøre det godt. Man blir fort lei av å velge for mye riktig og rett. Jeg mistenker at det gode og det dumme valget har mange fellestrekk.

KVIFOR IKKJE ETE ALT Tekst: Marte Opsahl Søreng | Illustrasjon: Elise Breivik Jacobsen

Har du gått deg vill i “tarianarjungelen”? Her kjem det ein opplysande tekst om kva det går an å definere seg som og kvifor folk vel å avgrense matmogelegheitene sine. Tarianar-endinga er i vinden som aldri før, og diverse artiklar om matvanar og diettar florerer i media. I den påfølgjande teksten kjem “tarianar” til å bli brukt som eit samleomgrep om veganar, vegetarianar, fesketarianar (red.adm.), fleksitarianar, fruktarianar osv. Kanskje lærer du attpåtil nokre verktøy for korleis du finn ein tarianar, i tillegg til nokre nyttige tips å ta med seg viss du vel å flytte deg nedover ein av desse stiane i tarianarjungelen. Det er mange ulike individuelle grunnar til at folk vel å avstå frå ymse matvarer. Men det er stort sett dei same som går igjen innanfor dei ulike tarianarkategoriane. Det er fire hovudårsaker, nemleg omsyn til dyra, omsyn til eiga helse, omsyn til miljøet og til verdas matvaresituasjon. Dyr: Dei seinare åra har nyhendebilete florert av depressive artiklar om kjuklingar som lever under horrible forhold og om pelsdyroppdrett, berre for å nemne nokon. Mange reagerer kraftig på dette og ynskjer ikkje lenger å støtte opp om desse industriane. Det er for mange vanskeleg å ete dyr når dei har kjæledyr heime, og er genuint glad i dyr. Dyrevelferd er spesielt viktig for veganarar, som tek eit skritt lenger enn vegetarianarane og vel å halde seg unna alle animalske produkt. Helse: Forsking viser at det er mange helsefordelar med å ha eit meir plantebasert kosthald. Det reduserer risiko for hjerte- og karsjukdommar betrakteleg. Diabetes og andre kosthaldssjukdommar er også mindre utbreidd. Mange ynskjer å gå ned i vekt, og da tilrådast det gjerne å konsumere meir frukt og

grønsaker i staden for raudt kjøt og feitt. Dette er blant anna gunstig for kolesterolet, fordøyinga og huda. Det er i likevel viktig å passe på at ein får i seg nok vitamin og mineral gjennom eit variert kosthald. Miljø: Kjøtproduksjon (særleg kyr) bidreg til enorme utslepp av metangass i atmosfæren. Tarianarar ynskjer ofte å redusere klimagassutslepp og vel å ete matvarer som ikkje har så stor påverknad på miljøet. Plantebasert kost slepp ut monaleg mindre CO2 enn kjøtbasert kost og er langt meir berekraftig. Husdyrproduksjonen fører til konsekvensar som øydelegging av villmark, forureining av luft og vatn og tap av biodiversitet, for å nemne noko. Attpåtil påverkar fiskenæringa livet i havet og rømte oppdrettslaks er ein stor trussel mot villaksen. Alt dette er berre nokre av tinga tarianarane legg til grunn for kosthaldsvalet sitt. Verdas matvaresituasjon: Det viser seg at det trengast 10 kg korn for å produsere 1 kg kjøt. Viss fleire hadde åte meir vegetarisk ville verdas matvaresituasjon sitt annleis ut. Då hadde heile befolkninga på jorda fått dekkja matbehovet sitt, og ein ville truleg unngått framtidig hungersnaud. Avskoging på grunn av meir jordbruksareal ville også stagnert viss kjøtproduksjonen vart redusert. Mange tarianarar brukar dette som eit argument for å kutte ut kjøtprodukt. I tillegg til desse fire hovudårsakene kjem etiske og religiøse årsaker, slik som til dømes jødar og muslimar som ikkje et svin av di det blir sett på som ureint. I India et ein ikkje ku fordi ho er heilag. Når det kjem til etikk er dette meir individuelt. Nokre døme kan vere at folk er i mot slakting og utnytting av dyr, eller at ein tenkjer det er uetisk at menneske skal

drikke kalven si mjølk. Fruktarianarar meiner det er etisk uansvarleg å bryte av ein vekst sin livssyklus for at menneska skal få mat. Som ein konsekvens av denne tenkjemåten et dei berre vekstane si eiga frukt. Dei seinare åra har merksemda i mediebilete vore med på å gjere vegetarianisme og veganisme til ei trend, spesielt blant unge jenter. Dette er moderne og mange ynskjer å identifisere seg som vegetarianar/veganar. Kjendisar er ofte dei første til å slenge seg på ein ny trend innan trening og kosthald, og tenåringar ser opp til desse og finn ekstra motivasjon for å legge om matvanane. Til slutt har du dei som berre tykkjer kjøt er uappetittleg og har ein ekkel smak og konsistens. For desse personane er det ikkje noko vanskeleg å avstå frå kjøtetinga. Du plar ikkje å fortære ting du ikkje likar. Og for intolerante personar er terskelen inn i tarianarjungelen ofte ganske låg sidan dei likevel må passe på kva dei et. Så viss du går på butikken og ser nokon som kikkar på kikerter, med tofu og havremjølk i handa, då kan du vere rimeleg sikker på at dette er ein tarianar. Det er altså mange skilnadar mellom dei ulike tarianarane, men også mange likskapar. Valet og årsaken til valet er individuelt frå person til person, og det fins også fleire grunnar enn dei som er nemnt her. Eit råd du kan ta med deg viss du tenkjer på å bli tarianar er å lese deg godt opp på korleis du skal få i deg nok næringsstoﬀ og vurdere kor drastisk endring du er viljug til å gjennomføre. Men hugs, alle har godt av å ete meir frukt og grønsaker, og mindre raudt kjøt og feitt mat. Kjøtfri måndag er eit utmerka tiltak.

Vegetarianar

Veganar

Fesketarianar

Fruktarianar

Flexitarianar

Råkost-veganar

Person som heilt eller hovudsakleg lever av matvarer frå planteriket, dvs. kornprodukt, grønsaker, bønner, frukt, bær, poteter, nøtter og frø. Nokon er vegetarianarar av di dei ikkje har tilgang til animalske matvarer. Andre vel eit vegetarisk kosthald av religiøse, filosofiske, etiske, moralske, økonomiske, ressursmessige eller helsemessige grunnar. I tillegg er det nokre undergrupper. Ein skil mellom vegansk, laktovegetarisk og laktoovovegetarisk kost.

Person som berre et plantekost. Ein veganar vil ikkje ha nokon form for matvarer av animalsk opphav som ein del av sin diett. Dette inkluderer fisk, egg- og mjølkeprodukt og oftast honning. I tillegg brukast typisk ikkje skinn, pels og andre produkt laga med delar frå dyrekroppar. Veganske diettar reknast ofte som ein meir restriktiv type vegetarianisme.

Eller pescetarianar. Person som konsekvent ikkje et kjøt, men som et fisk. Fesketarianaren et også egg og meieriprodukt. Det er altså ikkje ein form for vegetarisme. Etymologi av italiensk pesce, ‘fisk’

Person som berre et frukta til ymse vekstar. Til døme eple, blåbær, nøtter og frø. Nokre fruktarianarar vel også å ete korn. Dei tek utgangspunkt i at mat i naturleg, ubehandla form er det alle burde ete, i likskap med råkost-veganarane.

Deltidsvegetarianar, person som vel bort kjøt, fisk, egg og mjølk når han/ho kan og vil. Fleksitarianaren vil ta omsyn til miljøet og ynskjer å redusere CO2-avtrykket sitt, men han vil heller ikkje takke nei til kjøt ein får tilbod om

Person som har eit vegansk kosthald, men et ikkje mat som er oppvarma høgare enn 48 grader. Dei er av oppfatninga av at maten mistar mykje næring og viktige enzym som kroppen treng for å fordøye maten. I tillegg prøver dei å ete mat i så naturleg form som mogeleg, til døme oliven i staden for olivenolje.

Etymologi av eng. vegetable, ‘grønsak’

Begrenset av fire vegger

Public relations

Nordenfjeldske

Vaskekar

Tresort Photoshopprodusent Skyer dannet etter vulkanutbrudd

Svulmer opp

Medie for videolagring Kviser Veier formet i skogen

Peter Behrens

Earl grey Blekksprut Virkelig, faktisk Norsk webdomene

Stat i USA

Oculus rift, HTC vive

Ikke signert

Systematisk fremgangsmåte

Ikke på

Dietter for å gå ned i vekt Ubstemt artikkel

Sangkonkurranse

Illustrasjoner

Introduksjonskurs på Bauhaus Flertall av geit Hue, saturation, luminance

Flire

Poltergeist i Harry Potter Dyr med slektskap til mennesket

Bevege seg jevnt og stille Ubestemt artikkel

Finnes i Sahara

Ikke helt spy

Jeg tenker altså _ jeg

Hånd

UX Fascinert observerer jeg en egen boble isolert fra den berusede og feststemte menneskemassen de lar seg ikke affisere av kjolene, pynten, musikken. Men vent, boblen brister et øyeblikk. “Kan jeg få en sure føtter”, “Vi har ikke mer igjen”, “Okei en GT da”. Boblen heles på magisk vis, og der inne, foregår en forheksende, dog klønete dans. Hvor var målebegeret igjen? Ingen vet. Kanskje der borte? Ja det var det. Vente litt, det er litt trangt. Hva var det nå? Is kanskje? Ja. Vente litt, det er litt trangt. Tålmodighet som en Buddha. Hva så nå? Hvor er ginen nå? Ingen vet. Åja der ja. Som en ballettdanser i sakte film. Gin. Pause. Tonic? Lete. Sånn. Vent litt. Lime. Han ser opp og bryter såvidt boblen igjen opp til den verden som går i normal hastighet. Værsågod. - Lightning McQueen

XOXO Det ryktes om at ipd har blitt så ille at alle studentene flytter til Australia. Emil og Nora hadde en vill kurtise-sesh i form av beinhard brytekamp på gulvet på nach. Video eksisterer Det sies at Bendik og Katinka hadde en klam seanse på dansegulvet.

Incest e fint det — Bao (2.) Det er som å hvitvaske seg, for så å bade i Ganghes — Sondre (2.) I år skal ikke pulten min bli stygg — En forhåpningsfull Neva (2.) Åh, hva heter det å oversette penger på norsk? — Rannveig (3.) Jeg kjøpte meg nye tusjer, nå føler jeg meg som en designer igjen — Maia (4.) Alle apper blir datingapp til slutt, uansett — Mia (3.) Hvordan gjør man en PC kortere — Caroline (2.) Jeg liker å chugge sprit — Victoria (2.) Rumpehullet er et klassisk sted å bli drita på — Aurora (5) Det beste er å tisse i offentligheten — Rikke (1.) Nå har jeg energi nok til å pine folk! — Torgeir før sado-vors etter bali kyllinggryte (2.) Rannveig: Vi må få budsjettet a jour Victoria: Hvem er Sjur? Hvis man går naken inne i et hus, er man da naken? — Amalie DJ (2.)

Transe barna Danse politisk Oagadogo gjennom kveld! Til tight Jesus gjorde en stilsikker sjamanisk dans Mellom lang blå kjøttfløyte og Gud? På våt Northug vandret under horisonten, tok du Min grisete pregnans!

Min kveld Glad musikk danse danse Tråle. Dame, transe? Lår. Bart. Din fabelaktige pølse Stilsikker kjøttfløyte Sprut! Våt Sølepytt

Klam mann Regn over horisonten en morgen kveld En ananas med Jesus gjorde sorgen sjamanisk Tråle Erna fra stilsikker til transe Tørr pølse i kjøtt i trang sprayboks Sølepytten danser i politisk hallusinasjon Gud 3D-printet korrupte barn, fabelaktig

Send inn dikt, leserinnlegg, sladder og sitater til direttoreartistico.leonardo@gmail.com