TheSign – nr.1 2017 by TheSign

COLLEZIONE TONALITÀ

Nå er vi blitt en redaksjon bestående av seks førsteklassinger og en andreklassing. I år har redaksjonen gjennomgått en total utskifting i løpet av de to siste utgavene, hvor vi har tatt over for en redaksjon som var fylt med mange flinke og spesielt skrivesterke medlemmer. Denne utgaven er ikke like tekst-tung som de andre. Vi har heller satset mer på foto, illustrasjoner og andre typer tekster. Dette er min andre utgave som redaktør. Den første utgaven hadde vi ikke noe fast tema. Denne gangen har vi valgt temaet farge. Det å jobbe med en rød tråd gjennom bladet gjør det både enklere og mer utfordrende. Man får hele bladet til å virke mer helhetlig uten å jobbe så mye med kombinasjonen av enkeltsaker. Men så blir det vanskeligere å finne saker innenfor det valgte tema. Hele ideen til denne utgaven begynte med et portrett av en person i gul genser som blåste rosa tyggegummiboble mot en fiolett bakgrunn. Jeg ble så fascinert av fargebruken i bildet at hele bladets tema endte opp med å bli farger. Men å lage et blad som skal skrike farger når det åpnes er ikke bare lett. Som førsteklassinger har vi fortsatt et veldig utforskende forhold til fargebruk. Vi tester og ser om ting funker. Og gjør det ikke det, får vi bare gå tilbake til klassikeren blå og oransje. Neida, denne fargekombinasjonen er overraskende nok brukt veldig lite i denne utgaven. Det er det som er så fint med TheSign, vi får lov til å eksperimentere. En spesielt fargerik kombinasjon er på siden til høyre, hvor vi har tolv forskjellige farger i en side. Sånne eksperimenter er lettere å kjøre i magasinet. Som et studentmagasin har vi ingen krav vi må nå. Annet enn at det skal være morsomt å lese, eller bla igjennom. Livet er for kort til å være grått og kjedelig. Så nå gjør vi et forsøk på å fylle dagene deres med farge. God lesing. Avsluttende livsmotto: Betrakt deg selv som en fargeblyant. Du er sikkert ikke alles favorittfarge, men en eller annen dag vil noen ha bruk for deg for å fullføre sitt bilde. 2

INNHOLD MED PENNA I HANDA

TheSign tar en prat med vår kjære Jonas

S.6

HELSINGFORS S.10 Reisereportasje fra de tusen sjøers land

EXPO-TALKS PÅ FEM MINUTTER Vi intervjuer foredragsholderne

S.12

FOTOPUST S.16 Tobias har dratt frem kameraet

EVENTYRET ÅRE

S.22

TING DU IKKE TRENGER PÅ HYBELEN

S.24

SIDEN DU IKKE LURTE…

S.25

Fortellingen om børst brudd

Anders tenker utenfor hybelboksen

Nå får du endelig svaret!

IL PRESIDENTE Foto: Carina Marie Nordli Krøger

Okay. Då begynne me igjen her. Ka ska eg skriva om denne gangen mon tro? Du så lesår tenke gjerne: åja, nå skriver han på dialekt igjen. Hvorfor gjør han det?! Er jo helt umulig å forstå! Men sånn e det. Å skriva på dialekt gjør teksten møye ærligåre og trekke lesåren nærmåre skrivåren. Har dåkkår f.eks hørt om Per Inge Torkelsen? Vell, eg synes hvertfall at ting skreve på dialekt gir ein høgåre grad av personlighet te seg. Du tenke gjerne at eg kunne skrevet på nynorsk istedenfor, og at nynorsk gir samme effekt. Men nynorsk, det e ikkje meg. Eg e siddis, og selv om siddis høres ud så ein guttunge med selebukse så samle på iddiser og spele mablis, så e det bare ein person så komme fra Stavangår. Du vet, ein sånn person så seie ”græli”, ”eg” og ”løye”, og så har foreldre så jobbe i oljå såklart. Det e meg. Ikkje et oppkonstruert språk så e satt sammen av ymse dialektår. Nei, eg e siddis og eg skrive på stavangårsk. Og som ein siddis, så har eg visse spesielle egenskapår så eg har tatt te meg itte 20 vindfylte år i Stavangår. For det fyste så e eg græli goe te å bruga ein paraply i vind. Uvrengt siden Wallstreet blei sprengt seie eg bare. Eg e og goe te å gå på is uten å falla, siden det om vinteren i Stavangår

enten e regn og plussgrader, ellår minusgradår og vind. I tillegg har den lille byen så e Stavangår gitt meg ein vrangforestilling om at det tar 15 minuttår å gå te kor så helst i verden. Denne siste egenskapen e gjerne ikkje verdens beste egenskap, ittesom eg konstant estimere lange gåturår te å ta ca. akkuratt ett kvarter. Hjemme i Stavangår går det som oftest fint, men å gå fra Gløs te byåsen på 15 min... Det funke ikkje. Så som du kanskje har forstått te nå, så gjør disse kvarter-estimatene mine at eg plutselig befinne meg i uventa lange gåturår. Ja, ein kan nesten sei at eg lide av ein kronisk forsinkelse på avtalår så ligge mer enn 15 min unna på grunn av dette. Men heldigvis e ikkje disse gåturene bare bortkasta tid, fordi de gir meg tid te å tenka på ting. Og når eg ikkje tenke på kattår, så tenke eg på Leonardo. Om kossen Leonardo kan styras og driftas på best mulig måte, og ikkje minst kossen Leonardo kan gjøra mest for deg. Og det du må vita e at eg e glad i deg. Det e du så e Leonardo, og dine meiningår betyr masse. Så hvis du har någe på hjertet, sei det te meg. Eg høre på deg. For sånn eg tenke det, så e det gjerne ikkje alle så seie like møye, men alle har like møye å sei.

MED PENNA I HANDA ET INTERVJU MED JONAS ASHEIM

Tekst: Danny Bao Nguyen | Foto: Leander Pantelatos

Da jeg spurte Jonas om hva det beste med det å være designer er, svarte han: “Det å være flink i estetikk og form gir meg evnen til å skjule hvor skittent det er i leiligheten med minimum effort.” Det er vanskelig å ikke bli revet med når man snakker med Jonas. Som lærer tilfører han alltid et nytt perspektiv og en håndfull galskap til hvert prosjekt. Jeg har avtalt å møte ham utenfor designstudioet Nice, i håp om å forstå hva som driver denne evig energiske mannen. Morgensola fyller det åpne kontoret i en ellers traurig betongbygning, plassert midt i sentrum. Skinnende iMacs står plassert ved vinduene, skilt av røde lamper som forgreiner seg til hver arbeidsplass. Designbøker og tegnesaker fyller hyllene, og bokser med lego står stablet mot veggen. En inviterende huske henger fra taket. Det gir det kalde lokalet en leken atmosfære, som på mange måter reflekterer den Jonas jeg har blitt kjent med. “Jeg ønsker meg et bordtennisbord, men kollegaene mine mente det ble litt for stereotypisk oppstartsbedrift”, sier han skuffet mens hans gynger frem og tilbake. Etter fullført masteroppgave på IPD stod arbeidslivet på dørstokken og banket på. På denne tiden hadde Norge en delvis konservativ holdning til designere. Både tjenestedesign og interaksjonsdesign ventet fortsatt på det store gjennombruddet. “Det var veldig få som forsto at design kunne brukes til noe mer enn bare det visuelle. Det var veldig vanlig å fokusere

på “heavy” teknologiske produkter. Teknologi for teknologiens skyld, som vanlige forbrukere ikke fikk sett noe av.” Han ville skape et firma som kunne være en brobygger mellom teknologi og forbruker. I 2012 startet Jonas og to andre medstudenter Nice, et designfirma som fokuserer på skape gode brukeropplevelser og hjelpe bedrifter med å forstå og løse problemer. Å alltid være åpne for nye utfordringer har gitt dem muligheten til å jobbe med store aktører som St. Olavs Hospital og TrønderEnergi. Siden store deler av jobben går ut på å forstå klientens problem, er det til enhver tid et hav av informasjon som må dissekeres og analyseres. Blant annet holder Jonas på å sette seg inn i bank og finans for å kunne videreutvikle fremtidens banktjenester. Han føler han aldri har helt kontroll, men mener det er essensielt for en designers utvikling. Kreativitet er og har alltid vært Jonas sterkeste våpen. Som ung fylte tegning og formgiving hans hverdag, og drømmen om å jobbe med noe kreativt i fremtiden førte til at han ble dratt mot arkitektur. Det var ikke før mange år senere at han tilfeldigvis gikk forbi et lite verksted på Gløshaugen, fylt med ferske stoler. “Jeg likte egentlig ikke bygninger, men heller tanken på å kunne få lage ting. Industriell design var derfor noe som traff meg midt i hjertet”, sier han idet han fyller opp sin tredje kopp kaffe.

Å få muligheten til å uttrykke seg gjennom sitt arbeid var viktig for Jonas, men det fikk meg til å tenke på restriksjonene som karakterer legger på oss studenter. Nølende spør jeg om man burde fokusere på karakterer eller å slå løs håret. “Hell yeah!”, roper han ut før jeg klarer å fullføre spørsmålet. Han utdyper ved å fortelle at studenter som spiller safe og får gode karakterer de første årene kan oppleve å få dårlige karakterer senere, rett og slett fordi de ikke har kunnskap utenom det som blir spurt om i oppgavene.” Han forteller videre at fagene han presterte dårligst i var ofte de han lærte mest av. Det ga han muligheten til å ta et skritt tilbake og analysere hvert trinn. “Det jeg er mest redd for er at studenter som får dårlige karakterer de første årene tenker at de er dårlige designere. De må heller tenke at de nå har et veldig godt utgangspunkt. De beste designerne jeg vet om fikk ikke nødvendigvis toppkarakterer. Hvis en arbeidsgiver ansetter på grunnlag av karakterer så er det ikke en arbeidsplass du vil jobbe på.” Jeg stirrer på en enorm glassvegg som strekker seg over hele møterommet. Små lapper I alle regnbuens farger klamrer seg fast til den glatte overflaten. “Ikke ta bilde av lappene. Mange av prosjektene har vi ikke lov til å dele før lansering av produktet”, sier Jonas i det jeg nærmer meg glasset. Jeg blir gira og tar et kjapt blikk over havet av ord, i håp om å få med meg noen forretningshemmeligheter. Oppmerksomheten min tar en U-sving i det jeg får øye på en katt som er festet midt på veggen. Ved første øyekast ser det ut som en alminnelig krusedull, men jeg kan ikke la være å føle at noe er annerledes. Kanskje det er noe som lurer seg bak det frekke gliset eller er det posituren på halen? Man blir stående og undre over hva som hever denne katten over alle andre kattetegninger jeg har kommet over. Når overgår en skisse dens funksjon og streber etter noe mer; i et liv bortenfor arket den befinner seg på? Disse enkle skissene har blitt Jonas sin signatur. Med raske bevegelser og noen få fekt med tusjen fremdyrker han den mest primitive av alle karakterer; strekmannen. Strippet for pompøsitet og utsmykking, står

den igjen med kun sine empiriske, essensielle former og linjer, for å få frem sine poeng på den mest effektive måten. Jonas bruker dette til sin fordel i alle deler av undervisningen “Jeg har aldri vært flink til å uttrykke meg med ord. Gjennom tegningene mine kommer budskapet mitt bedre frem.” Med uttrykksfulle illustrasjoner klarer han å formidle abstrakte ideer, hvor ord ikke strekker til. De forteller en historie som går langt utover planet ved å visualisere konseptuelle ideer og utløse brukerens fantasi, noe som i sin helhet skaper en mye mer minneverdig opplevelse. “Har du sett den youtube-videoen hvor 20th Century Fox-åpningen spilles med blokkfløyte. Ikke? La meg vise deg den.” Jonas kaster seg over Macintoshen og setter på videoen. Jeg liker Jonas. Entusiasmen han har over de aller minste ting og tørsten etter ny kunnskap er både fascinerende og inspirerende. Som en ekte IPD’er har han pusset furu og kuttet papp til svetta rant. Mens jeg sitter i klasserommet og ser Jonas sprelle opp og ned, ivrig med å få ideene gjennom tusjen og ned på papiret, er det som å se et barn på kjøkkenet. Alltid nysgjerrig. Alltid full av energi. En ungdommelig aura som virkelig gir inntrykk hos en ung designer.

HELSINGFORS Tekst: Truls Ottesen Johansen

For å glemme NTNU og Donald Trump dro vi til Finland for å gå på tyngre rusmidler en ukes tid, før vi etter planen skulle drikke oss ihjel med vodka og sylteagurk i Aalvar Altos soveværelse. Ruth Morch hadde fått beskjed om å donere beståtte fag og produserte studiepoeng til trengende sjetteklassinger, og alle hadde solgt DropRacks-aksjene sine for å kjøpe en masse Mummieffekter og Alto-krakker til våre etterlatte. Alt var klappet og klart for å begå livene våre i nordisk designs Mekka. Samtidig hadde vi et stramt faglig program, det var jo en studietur delvis arrangert av NID. Og i stedet for å trekke på gata dro vi på hotellet og sovnet da vi ankom sent onsdag kveld. På Torsdag prøvde vi igjen, og da hadde også Astrid og Ada kommet til byen, og vi møtte Astri og Arne som utveksler til Aalvar Alto-universitetet. Men det som egentlig skulle bli en oppvarming til heroinismen med drikking av sterk, sterk mikrobryggeriøl sammen med noen finner jeg hadde funnet ved å rope “BIG DESIGN!!!” ble i stedet en slags kulturutveksling som avstedkom fire dobbeltsider i skisseboken fylt med navn på cafeer, kneiper og hipstersaunaopplevelser vi rett og slett ikke kunne gå glipp av. Åja, her må jeg forresten også fortelle at disse finnene, Eevi og Sauli, går i femte på Alto-universitetet, men de har allerede rukket å (blant annet) jobbe hos Demos Helsinki med å forberede borgerlønnseksperimentet Finland kjører nå. Hvis designere skal bidra der det virkelig gjøres Big Design så må jo nettopp “prototyping” - vår evne til å teste tidlig og ofte, være noe av det vi tar med oss inn. Derfor var dette et spennende møte for meg, også fordi vi fikk vite mer enn det litt glossy bildet media liker å vise. Borgerlønsseksperimentet er nemlig omstridt, ikke bare fordi folk er skeptiske til sosiale og økonomiske bieffekter, men (og det 10

er mer alvorlig) fordi mange mener det har blitt vingeklipt av politikere. Et godt eksperiment bør jo for eksempel ha referanser - kontrollgrupper men her er alle deltakere allerede arbeidsledige. Likevel er modellen ekstremt spennende, og jeg skal komme litt tilbake til det, for jeg hadde nemlig skreket meg til et møte med noen av de store gutta i Demos senere på turen. Fredagen var jo selve inauguration day, og startet med hangover og dårlig brygget te. Det var nesten så vi kom back on track med den opprinnelige reiseplanen, men så tok Astri og Arne oss med ut på en lang tur i frisk luft. Litt for frisk, egentlig - sånn er det i Finland. Turen gikk gjennom overraskende trivelige boligstrøk til Alto-universitets Arabia-campus. Faktisk er dette den gamle fabrikken til Arabia, et digert, rektangulært bygg på 9 etasjer som ble overtatt av design- og kunstdelen av Alto-universitetet. Nå er de i ferd med å samlokalisere seg, men det var mye kult igjen å se. Spesielt ble vi imponert over fete møbler og porselen designet av studentene. Fet kantine hadde de også, med øl på tapp og graffiti på veggene. Ja, og en ting vi burde hatt på IPD - bruktmarked for møbel og interiør! Og de hadde en Iittala-butikk med utrolig flotte glasskulpturer, på campus! Så dermed glemte vi Trump ei stund til. Og fredag kveld kom vår venn Marte fra Oslo, som er arkitekt og stor Alto-fan. Marte drar meg alltid med på kunstutstilling, siden jeg nesten aldri gjør det ellers. Så på lørdag fikk vi med oss en schwær Kusama-utstilling (pikker, prikker og speil), før vi hastet ut til siste omvisning i Altofamiliens egentegnede villa (kona Aino var en meget anerkjent designer/arkitekt). Glemt var planene om å drekke oss ihjel, for nå var stemningen på topp. Altos hus er et mesterverk, og det er jo noe helt eget ved å være der. Det som slo meg var hvor deilig humant

interiøret var. Moderne, men ikke kaldt, med mye naturlige materialer, men fortsatt stilig. Arbeidsområdet var en drøm - de hadde lenge arkitektkontor, representasjonslokale og bolig i samme bygg (men praktisk adskilt). Det eneste som trakk litt fra den nordiske følelsen var en liten tjenerfløy inkludert et bortgjemt kjøkken, men så var jo også det en av de få tingene som faktisk minnet oss om at huset var fra 30tallet. Så da var livsgnisten virkelig tilbake. I stedet for sprøytenarkomane ble vi livsnytere. Der blev shoppet desiiign på Arteks flaggskipsforretning, drukket cocktails på hipsterbar, spist kanelsnurr og middelhavsmat og namnam-taco, og noen levde nudistlivet i Helsinkis gamle svømmehall. Et meget sterkt inntrykk gjorde også det nye biblioteket ikke langt fra jernbanen. Det var bare så… riktig! Besøk det, finn deg en bok og sett deg og les i toppetasjen. Mandag besøkte vi hovedcampus på Altouniversitetet, og fikk med oss mer fet Alto-arkitektur og en interessant forelesning om Patagonia-merkevaren sammen med Astrid og Arne. Men så kom mitt høydepunkt: besøk hos Demos Helsinki. Demos har skapt rammeverket den Finske staten nå skal bruke for å eksperimentere seg frem til ny politikk. De bruker ofte designere og designmetodikk, men de er grunnlagt av byplanleggere, atferdsforskere og filosofer. Akkurat den type tverrfaglighet vi kunne drevet med her på NTNU. For min del ble besøket starten på en kontakt som jeg tar videre i London nå i slutten av mars - søk opp “Next Era initiative”. Og husk å smøre med sjokolade når dere drar på studietur!

EXPO-TALKS PÅ FEM MINUTTER Tekst: Marte Opsahl Søreng, Line Blom Salvesen og Leander Pantelatos

Bård Benum:

Paal Holter:

I sitt foredrag fortalte Benum om hvordan Powel aktivt brukt Design Thinking de siste ti årene i sine tjenester, og at dette er et viktig satsningsområde for bedriften. Det å forstå hva kunden virkelig trenger er essensielt, da han som regel ikke er interessert i produktet; men heller i at jobben blir gjort. Prosessen står i fokus, og med basis i lean startup og prototyping har designprosessen endret seg kraftig, og fått skapt større verdi for kunden. Benum avsluttet smilende: Dere går en lysende fremtid i møte.

Tidligere IPD´er Paal Holter hos EGGS opplyste om hva som venter der ute i den store verden. Generelt handlet det om ting han skulle ønske noen sa til han da han selv studerte ved NTNU. Der fremførte han hans tolkning om designhistorie og hvordan designerens rolle har endret fra å være en gjeng som prøver å skape noe vakkert, til en yrkesgruppe som tenker: “Shit hva skal vi gjøre med all makten vi har”. Videre delte han inn Design i tre kategorier der å skape noe sexy ligger i bånn, etterfulgt av problemløsning. Øverst troner “OMG” som forståes slik at man prøver å disrupte hele bransjen. Avslutningsvis presenterte han hans fem metoder for å selge design på: Den tyske, den amerikanske, den russiske, den norske og familiemetoden.

Sjef i Powel

Hva er livsmottoet ditt? Litt bedre i dag enn i går, men enda bedre i morgen. Se muligheten. Hvilken utdanning har du? Industriell økonomi, NTNU. Kull 1987. Hvilken blyantprodusent foretrekker du? Pilot Hva er favorittfargen din? Blå Har du noen råd til oss studenter? Finn ut hva du er interessert i å jobbe med, hvilke produkter og hvilke muligheter. Ikke tenk taktisk.

Designer i EGGS

Hva er livsmottoet ditt? Kan jeg sitere noen? Da vil jeg sitere min favorittinspirator Mike Monteiro: «Work like a scientist, talk like a snake charmer». Hvilken utdanning har du? Industriell design, NTNU. Gikk ut i 2003. Hvilken blyantprodusent foretrekker du? Jeg anbefaler alle å kjøpe denne, fet sort tusj fra Permapaque. Du kan skrive på tynne ark, uten at det går igjennom. Du bør skrive med fet tusj. Hva er favorittfargen din? Rød Har du noen råd til oss studenter? Lær dere å selge, og skap blest rundt studentarbeider slik at bedrifter og næringslivet får øynene opp for dere.

Matthijs Van Dijk

Truls Johansen

”Reshaping the future world” var tema. Kjernen i Matthijs’ budskap var at design som skapes i dag må legge fremtidens premisser til grunn for selve prosessen. Menneskeheten har alltid ved store skifter destruert alt det gjeldende for å skape noe nytt og bedre. Men dette er heller en sløsing av ressurser; ikke alt er dårlig.

Big Design var tema når disse to entret scenen. IPD student Truls snakket først om hvordan design kan brukes i store samfunnspolitiske sammenhenger, og uttrykte seg sterkt om at også politikere burde ha designbakgrunn, da disse er tverrfaglige og setter mennesket i sentrum. Dette ble underbygget av Kristian Mjøen som jobber hos Trondheim kommune og om ulike problemstillinger fra hans hverdag der dette er relevant.

Hva er livsmottoet ditt? This is going to be really cheesy, but; In everyone there´s something special - find it! Hvilken utdanning har du? Robotics Hvilken blyantprodusent foretrekker du? Paper-mate. We have them at my office, and I eat them. Hva er favorittfargen din? Brown Har du noen råd til oss studenter? It´s everyones own responsibility to find out where they fit best in the design world. Find out where is the most appropriate place for you. I tillegg: design is about both cognitive and intuitive skills. A designer must, in addition to KNOW, also DO.

Hva er livsmottoet ditt? Nei.. Eller Big Design. Hvilken utdanning har du? Bachlor i informatikk, NTNU. Studerer Industriell Design for øyeblikket. Hvilken blyantprodusent foretrekker du? Bic-penner liker jeg godt. Skulle ønske vi kunne hatt «tøm en Bicpen»-konkurranse. Der vi bare skisserte og tegna helt til pennen ble tom. Hva er favorittfargen din? Brun, men det varierer. Har du noen råd til oss studenter? Studenter må ikke bare kjøre safe. Ta risiko, ikke bare begynn å arbeid for det største konsulentfirmaet, hva kan du ellers gjøre?

Professor

Student

Kristian Mjøen PhD i organisasjonsledelse

Tore Myklebust Konsulent i Bekk

Fortsettelse fra Truls. Dette ble underbygget av Kristian Mjøen som jobber hos Trondheim kommune og om ulike problemstillinger fra hans hverdag der dette er relevant.

Tore fra Bekk, driver med biohacking. I sitt underholdende foredrag snakket han om chipen han har i hånden, hva den kan brukes til. Hvordan chipen kom i hånden ble også nøye gjennomgått, samt hvilke muligheter man eventuelt har i fremtiden. Spørsmålet man sitter inne med: Hvorfor gjøre noe sånt? Noe spøkefullt nevnte han at forbildet er Arnold Schwarznegger.

Hva er livsmottoet ditt? Lev i mellomrommet. Hvilken utdanning har du? Fysiker med doktorgrad i organisasjonsledelse. Hvilken blyantprodusent foretrekker du? Bruker ikke så mye blyant. Hva er favorittfargen din? Grønn Har du noen råd til oss studenter? Vær klar over at du kan endre ting. Ting trenger ikke være sånn som de er.

Hva er livsmottoet ditt? Ha det gøy! Hvilken utdanning har du? Bachelor Hvilken blyantprodusent foretrekker du? Har ingen favoritt Hva er favorittfargen din? Grønn. Det begynte da jeg var liten og heiet på Manchester United, da var målmannen grønn. Har du noen råd til oss studenter? Follow passion, not money! Eller hva det blir på norsk.

Bente Syversen

Rasmus Hansson

Bente fra Innovasjon Norge hadde Fra omstilling til ny særstilling – mulig uten designere” som tittel. Hun snakket om hvordan organisasjonen jobber for å skape innovasjon i Norge, og hva de anser som de viktigste satsningsområdene for at Norge skal ha et slagkraftig næringsliv også i fremtiden. Hun påpekte at Norge er en utmerket test-arena for å prøve nye tjenester raskt på grunn av den homogene befolkningsmengden som har gode kommunikasjonslinjer mellom seg, og at dette gjør Norge til et meget forskningsrelevant land.

Rasmus fra Miljøpartiet de Grønne avsluttet dagen med et foredrag om hvordan samfunnet må omstilles for å møte klimaendringene på en sofistikert måte. Han fortalte om hvordan endring møter motstand fra hans erfaringer, men at noe har blitt oppnådd. Man har blitt mer oppmerksom på miljøet, og man snakker om det. I vår tid er det et lite problem at klimaavgifter ofte virker mot sin hensikt, og at idealet er at forurenseren skal betale. “Vårt felles formål det grønne skiftet, hvor vi må gjennomføre endring raskt.” Spesielt designere er sentrale i dette.

Hva er livsmottoet ditt? Bry deg om det som er bra, og ikke heng deg opp i bagateller. Hvilken utdanning har du? Bachlor i produktdesign fra England. Og videreutdanning i innovasjonsledelse og prosjektledelse. Hvilken blyantprodusent foretrekker du? Faber Caster, det er hvertfall en jeg kjenner til. Hva er favorittfargen din? Rød Har du noen råd til oss studenter? Vær forberedt, ta egenmedisin og sett deg inn i kundebehov.

Hva er livsmottoet ditt? Den som ikke tørr å ta seg vann over hodet får aldri se mer enn toppen av isfjellet. Hvilken utdanning har du? Biologi pluss internasjonal politikk og business manager. Hvilken blyantprodusent foretrekker du? Har ingen favoritt. Hva er favorittfargen din? Hmm, det må vel være grønn. Har du noen råd til oss studenter? Ha det gøy. Ta sjanser.

Rådgiver hos Innovasjon Norge

Politiker fra Miljøpartiet de Grønne

Tekst & foto: Tobias Wulvik

I begynnelsen av februar dro seks designstudenter på koietur til Stakkslettbua, en koie like sør for Orkanger. Reisefølget bestod av meg, Aslak, Rannveig, Hege, Peder og Simen. Dagen før avreise, lette jeg fram kamerautstyret. Det var jeg som hadde fått ansvaret for bildene denne helga. Jeg satte batteriet på lading og tømte minnekortet. Det skulle bli godt med et avbrekk fra universitetet hvor jeg kunne få utløp for min fotointeresse. Morgenen etter hoppet jeg ut av senga og spiste frokost. Sekken ble slengt på ryggen og kameraet på skuldra, vi skulle møtes på IPD. På bussen satt jeg og fiklet med kamera, åpnet minnekortluka, ingen minnekort. Åpnet batteriluka, ingen batteri. Kameraet ble gjenforent med sine gjenglemte venner og vi var på vei mot koia. Under bilturen drev jeg med min vanlige sniknordlænisering med Kråkesølv over bilstereoen. I mulig ergrelse for de uheldige medpassasjerene Aslak og Peder. Siste delen av bilturen var langs en svært

humpete grusvei. Og innerst inne var det en fjellgård hvor vi parkerte bilene våre. Nå kunne vi endelig begynne å gå. Turen fra parkeringsplassen og opp til selve koia var ikke lang. Halve veien gikk langs en hard og isete traktorvei. Resten var på uskjendet skaresnø. Som i alle hytter på vinterstid, var også denne svært kald. Da hjalp det ikke at hedningene i NTNUI hadde bannlyst all skobruk innendørs. For å komme tilbake til Gløs med tærne i behold måtte vi lete frem øksa og begynne vedkløyvingen. Simen var den ivrigste av oss og tok øksa fatt. Et velplassert hugg sendte den ene vedkubben rett inn i haugen med sekker. Hvor vi hørte en umiddelbar brusing fra Aslaks ene øl. Etter at veden var kommet i hus og Aslaks sekk tørket for øl, snørte vi på oss skoene og dro til fjells. Fjellet rett over koia var Kårfjellet på 835 moh. Peder løp først i tights og joggesko, med resten følgende på. Som fotograf ble det spesielt slitsomt da jeg fant noe lyng å ta bilde av. Et lite fotopust i bakken så var de andre hundre meter lenger oppi bakken. Bildene jeg tok av de andre inneholdt derfor mye ræv. Da vi endelig nådde toppen måtte vi ta et gruppebilde. Hva er ellers vitsen med å gå på

en fjelltopp hvis man ikke har et bilde å skryte med? Vi la kameraet på en knaus og satte på en ti sekunders selvutløser. Planen var et hoppebilde, dette måtte bare gå bra. Bilde 1: Aslak og Rannveig er i lufta, resten har akkurat landet. Bilde 8: Aslak, Rannveig og Hege er i lufta, resten står på bakken. Bilde 14: alle er i lufta, bortsett fra Hege. Etter så mange forsøk var alle ganske lei, og Photoshop ble løsningen. Nedstigningen fra toppen var med en vakker solnedgang i øyekroken. Da vi kom ned igjen ble det vegansk thaisuppe, tilberedt på vedovn fyrt med nykløyvd bjørk. Om det egentlig var suppe, vet jeg ikke. Når væskeinnholdet er mindre enn nuddelinnholdet har det kanskje bikket over til gryte. Etter middagen dro Aslak frem “Secret Hitler”, et psykologisk spill som handler mer om praten rundt kortene enn kortene i seg selv. Her må man lyve og beskylde andre for å være fascister. Kjempemorsomt spill som overraskende nok ikke er like splittende som Monopol. Det må jo tyde på at å skylde andre penger er verre enn å bli beskyldt for å være fascist. Og med det var det kveld.

CARINA TESTER STRIPA

Tekst & Foto: Carina Marie Nordli Krøger

Der sitter jeg, forvirret over trippelintegraler i kvadruppel-koordinatsystemer med uendelige grenseverdier. Forvirret over all denne uendeligheten titter jeg tilfreds på klokka. Det nærmer seg det akademiske kvarter. Jeg følger folkemengden til vårt felles mål: stripa. En verden av stands og engasjerte mennesker åpner seg. På rekke og rad står bord med kaffekanner, kurver med viskelær og - hvis man er ekstra heldig - hjemmelaget brownie. Med brosjyrer i handa prøver de å lokke folk til seg, mens de hopper opp og ned av iver. “Nei, takk!” tenker jeg i mitt stille sinn, men ser en simpel kanne med gratis kaffe og blir med en gang veldig interessert. Fyren på standen spør om jeg har hørt om Klovneløpet. Jeg tenker at det har noe med løping å gjøre og fyller opp en kopp. For å unngå en nærmere samtale om Klovneløpet får jeg plutselig veldig dårlig tid. Unnskyldende forklarer jeg at jeg bare må gå og beveger meg videre med en smule dårlig samvittighet. Dette er fort glemt når jeg ser neste stand med mer gratis kaffe. “Ja, jeg er veldig interessert i teknologiporten”, sier jeg og tar meg en kopp. Den er herlig svak. Er det noe jeg setter stor pris på i hverdagen er det kaffe. Det passer uansett tid, uansett sted, og det kan redde enhver anledning. Den er svart og litt gjennomsiktig, smaker beskt og litt surt. Når den i tillegg serveres i pappkrus med grelle farger kan man ikke annet enn å elske den. Med fire kopper kaffe, en Marie-kjeks og en karamell går jeg tilbake til forelesningen, fornøyd med dagens fangst. Det er få ting som uansett hvor kjip og simpel den er, kan smake så godt. For en student på arenaen universitetet, hvor målet er å overleve studiedagen, er brukeropplevelsen fantastisk.

@IPD ITV Hei! Dette semesteret har vi instituttillitsvalgte fokus på å komme oss inn i varmen i vårt nye fakultet, Arkitektur og Design, og samtidig skape god kommunikasjon på vårt nye institutt, Institutt for Design. Instituttet vårt strekker seg nå over to byer, Trondheim og Gjøvik, og det har sine utfordringer å være på hver sin kant. I tillegg skal vi jobbe videre med kvalitetssikringssystemet ved NTNU. De kommende ukene skal et team jobbe med å bedre kommunikasjonen på fakultetet, og dette er noe hver og en av oss kan være med å spille inn på. Har du tanker om hva vi bør bruke som hovedkanal? Synes du innsida er oversiktlig nok? Bør vi ha en facebookside eller en hjemmeside? Alt dette kan du ta med deg opp i tredje etasje til Anne Kristin, da blir hun glad! Det er også verdt å nevne at det sakte men sikkert nærmer seg valg av ny tillitsvalgt, og dersom noen av dere lurer på noe i den forbindelse er det bare å spørre! Ellers oppfordrer vi dere til fortsatt å være engasjerte og prat med oss om hva dere ønsker for linja. Snart-påske-hilsen fra Sigve og Hanne

FIXKOM FixKom går som smurt! Vi er komiteen som mekker små ting og store ting mellom himmel og jord for Leonardos andre komiteer. Nylig fiksa vi en musikkboks til festkomitéen som de kan bruke til å oppbevare pc-en i under fest på huset. Men ikke minst har vi laget redaksjonens aller først «Juice box», en postkasse der man kan sende inn sladder, dikt og alt annet juicy. Denne finner du klar til bruk i idékafeen allerede nå! Ellers er det bare å vente spent (med kanskje en liten dose tålmodighet) på hva mer som kan dukke opp i IPDs ganger.

BEKLAGER... Midtsiden finner du i den fysiske utgaven

EVENTYRET ÅRE Tekst: Marte Opsahl Søring | Foto: Tobias Wulvik

Det var ein gong ein god gjeng studentar frå den legendariske lineforeininga Leonardo var på skitur i Åre. Kvar og ein hadde pakka med seg ullklede, alkohol og mobilladar, og var klare for fem dagar med ski, fest og moro. Det fysste stoppet på reisa var Storlien, der det var om å gjere å kontrollere beikentrongen. Rykta ville ha det til at det var mykje billigare i Åre sentrum, og alkohol kunne likevel ikkje kjøpast på ein søndag. Etter langt om lenge, og lenger enn langt kom leonardittane heilskinna fram til Åre. Stemninga sank når dei måtte bere bagasjen i sju lange og sju breie til den bittelitle varmestova ved skiheisen. Attpåtil vart det hard kamp om tacokjøtdeigen på Ica, så det vart kreative middagsløysingar på dei fleste søndag kveld. Det må også nemnes at systembolaget framleis var stengd… Trass i desse strabasane stod ein god gjeng på ski denne dagen. På kvelden var det duka for vorspiel og festen varte kvelden ut med mykje song og god stemning. Alle var samstemde om at det hadde vore ein fin dag. Sett bort i frå Olve som hadde knekt kragebeinet på snøbrett og måtte reise heim. Den andre dagen var stemninga igjen på topp og dei flinke studentane kom seg halvvegs ut i bakken denne dagen også. Nokre var kanskje litt trøytte, men elles var forma brukbar. Etter afterski og middag var det igjen tid for vors. Systembolaget var i dag opent, og butikkhyllene var nesten tomme på grunn av alle dei drikkfeldige studentane frå NTNU som hadde invadert Åre. Dette var ikkje det siste kassadama på Systembolaget såg til leonardittane. Men litt godt i glaset vart det no, og litt for mykje av det gode for nokon. Nakenbadstove attpå til. Festen varte til langt på natt, og alle var samstemde om at det hadde vore ein fin dag. Den tredje dagen ville leonardittane igjen stå på ski. I alle fall dei som klarte å nedkjempe bakrusen, men overraskande nok var ikkje Leonardo ramma så hardt av denne vondskapen endå. Etter nokre turar opp og ned bakken var tida inne for hamstring av gratis knekkebrød, nyting av kvalitetshamburgerar frå Eldorado og svenske

pølser. Vel og merke berre for dei som klarte å finne teltet midt i skibakken. Då alle var gode og mette i magen vart det litt meir ski, før gjengen tok seg ein pils og to på afterski. Kvelden var endeleg komen for å utforske det illgjetne Bygget. Omtrent halvparten la i veg for å prøve lukka. Reisa var hard og strabasiøs, men endeleg nådde dei fram til den uendelege køen. Leggen måtte fram og visast te dørvaktaren, og alle utan joggebukse kom seg velberga gjennom inngangen. På innsida var det trongt om plassen. Det var folk overalt og det var umogeleg å ikkje bli trakka på tærne og oldboge seg fram. Utfordringa var å ikkje miste kvarandre i den sveitte folkemengda. Men med alkohol i blodet og skyhøg stemning var det ikkje grenser for kor lenge leonardittane kunne halde ut på dansegolvet. Resten er historie. Den fjerde dagen er litt uklar.. I alle fall for Nora som knakk handleddet og prøvde å drukne smerten med sprit og smertestillande tablettar. Då torsdagsmorgon omsider kom, og husværet skulle striglast, hjelpte det ikkje akkurat på humøret at det dundra på ytterdøra i halv ni-tida, og brannalarmen ljoma i trappeoppgangen. Bakrusen hadde ramma dei fleste i større eller mindre grad. Dette førte med seg at ingen hadde spesielt lyst å vaske i utgangspunktet. Men dei pliktoppfyllande studentane fekk husværa til å skine, og fekk alle pengane igjen, trass i ei sprukken bordplate og eit uvisst tal knuste glas. Etter ein halv dag med avslapping, grunna regnvær, kom bussen og køyrde alle heim att. Og for dei som framleis hadde nokre pengar igjen, stoppa bussen atter ein gong på Storlien. Alle var samstemde om at det hadde vore ein fin tur. Så viss du treng ein konklusjon, så er moralen i historia at fire dagar med fest, fyll og ski endar i to beinbrot, tom bankkonto, reduserte menneske og masse gode minner, nye vener og svensk beiken. Snipp snapp snute, så var eventyret ute.

TING DU IKKE TRENGER PÅ HYBELEN Tekst: Anders Støen

Så, du bor på hybel. Full av iver, håp og drømmer har du tatt steget og frigjort deg fra barndomshjemmets lenker. Forut ligger den ultimate manifestasjonen av studentens kvantesprang, ut i den store verden, til et sted man kanskje kan finne på å kalle sitt eget hjem. Hva kan vel smake bedre enn ren, uforringet uavhengighet? I en tilstand av utilslørt skrekkfryd og bristende forventning kan det hende at studentlivet fremstår med en viss sjarm: en intens, men avslappet atmosfære, spennende nye mennesker, masse spillerom og et hav av muligheter. Men så var det dette med å ha et sted å bo. En lek for noen, en seig kamp for andre. Du har fått din uavhengighet, men balansegangen mellom komfort og klaustrofobi er en kinkig sak. Er man i den prekære situasjonen hvor man må innfinne seg med en uholdbar standard (trange rom, kalde gulv, frekke flatmates, fucka hvitevarer etc.) må man tenke kompromiss; hva skiller primære artefakter fra sekundære overflødighetsmoment, essensielle funksjoner fra herskapelige overdådigheter, livsviktige behov fra mindre livsviktige behov? Lærer man seg å se løsninger der andre ser problem og faenskap, vil tilværelsen vise seg å være høyst overkommelig, ja, kanskje til og med fornøyelig. Det koker ned til dette: med kreativitetens kraft kan man gjøre hele verden til sin hybel og forvise din bedrøvelige kvadratmeterkvanta til glemselen! Følgelig, her er et par ting du ikke trenger på hybelen: Internett – Til de som er så uheldige og betale for internett på bopel, ta imot vår inderligste kondolanse. At denne tjenesten ikke allerede er del 24

av den norske allmenningen, er intet mindre enn skammelig. Dog, man skal være ganske tett for å overse de mange løsningene lagt til rette for den frugale student. Den velkjente Eduroam-ordningen ringer kanskje noen bjeller. Bruk den for alt den er verdt. Utenfor campus kan det bli mer hårete. Trondheim er ikke mer enn et lappeteppe av cold- og hotspots. For den som vegrer seg mot å oppgi personlig informasjon eller skyr tanken å spørre en skummel barista om wifi-passordet, er ikke slaget tapt. Noen dører står alltid åpne. McDonalds på Torget er rå på gratis tilkobling, og er hyppig brukt av den jevne trønder. Ellers, min personlige favorittløsning: synk ned i skammen og lusk rundt veggene hos en intetanende ekskjæreste, og det er en god sjanse for at den automatiske tilkoblingen fortsatt sitter som ett skudd. Varme – Kle på deg. Kjøkken – Det er fremdeles ingen publikasjon som utvetydig kan fastslå at det er umulig for en student å overleve uten noe form for kjøkken, og kanskje mat i det hele tatt. Læreboken er klar på dette punktet: lær deg å lag mat som krever minimumsinnskudd av innsats, tid, penger og ferdigheter. En provisorisk ovn eller mikrobølgeovn finner man før eller siden, og da gjelder det å kunne bruke den for alt det er verdt, fort. Vi kunne selvsagt dykket dypere i dette temaet, men for den lommekjente designstudenten har man det meste timet og tilrettelagt fra før. I andre etasje på IPD står et strøkent kjøkken, utsmykket i tidløst design, hvor en kan eksperimentere med diverse

basisvarer. Her vil man alltid finne en ren og ryddig arbeidsflate og alle applikasjoner tenkelig. Ettersom kjøkkenmannen ikke lenger opptar en uproporsjonal andel av tilgjengeligheten, skriker benkeplatene etter kulinarisk finesse. (For ytterligere tips, les kjøkkenmannens eksklusive intervju med TheSign.) Dusj – Å si fra seg den mest grunnleggende kloakken på hybelen vil fremstå noe ekstremistisk. Dusjen derimot, ligger trygt og godt innen kategorien “herskapelige overdådigheter”. Solkongen Ludvig XIV av Frankrike skal etter ryktene kun ha badet tre ganger i sitt liv, sannsynligvis enda færre dusjer, og konge forble han. Om trangen blir for stor og stanken uutholdelig kan sentralbyggets kjeller by på flekkfrie garderobefasiliteter. Fellesbad og kalde dusjer (husk, du har allerede sløyfet varme og varmtvann med det) vil være historie på null komma niks. TV – Driver folk fortsatt med dette? Se paragraf angående internett. Distiller essensen i disse eksemplene og du vil med tid bli en autodidaktisk hybelkonge! Med frigjort rom og tid kan man utvikle hybelen fra en shabby shanty shack til en konkubine for selvrealisering, transcendens og forhåpentligvis en lystig liaison i ny og ned. Og slapp av, det er fortsatt plass til den bedrøvelige polaroidkollasjen din.

SIDEN DU IKKE LURTE… Tekst: Carina Marie Nordli Krøger | Illustrasjon: Line Blom Salvesen

…Når du blir født er du fargeblind og hvis du har brune øyne, er de egentlig blå under det brune pigmentet. …Hvis du har sett en regnbue opp ned, har det ikke tørna for deg, eller for regnuben. Du har bare sett en senitbue! Dette skyldes at solstrålene brytes i iskrystaller i tynne cirussskyer høyt oppe i atmosfæren. Når lyset går fra et medium, som for eksempel luft, til et annet, som is fra luft til is, og siden lyshastigheten er forskjellig, skifter lysstrålene retning. … Da du som liten så på blå som guttefarge og rosa som jentefarge, er ikke dette en tilfeldighet. I Midtøsten ser man på blåfargen som noe som kan avverge det onde. Tidligere brukte man blå klær på guttebarn fordi blå var himmelens og Guds farge og skulle beskytte mot ondskap som særlig skulle ramme guttene (de ble sett på som mer verdifulle og betydningsfulle enn jenter). … Når du blir blå på tunga skyldes dette fargestoffet i godteriet. Dette e-stoffet er omdiskutert blant skeptiske småbarnsforeldre siden det er allergiframkallende, men i framtiden kan man lage den blå fargen av blågrønne alger. Om noen år kan vi kanskje nyte blått alge-godt! … Sjiraffen har blå tunge. Dette er for å beskytte den mot solskading når den skal spise blader fra trærne. … De fleste mennesker velger blå tannbørste framfor rød tannbørste. … Coca Cola ville vært grønn om den ikke var tilsatt fargestoffer. … Det er større sjanse for at du husker det du har skrevet hvis du skriver det med blått. … Når du blir flau og rødmer blir innsiden av magen lyserød. … Hjerterkongen er den eneste kongen i kortstokken med bart

REDDA TESTER:

FARGA MAT Tekst & Foto: Leander Pantelatos

Fargelære er essensielt i våre studier, for å sjekke om teorien holder på kjøkkenet, har vi testet noen farger for å definere den estetiske verktøykassa.

Sjokoladen kan skilte med et vakkert mønster på toppen. Schwunge linjer inndelt i et stramt mønster av rigide brikker. Men fargevalget er ikke helt det store da det lett kan sammenlignes med bæsj. Når vi tar hendene fatt og knekker den, vil det ikke følge det pent oppsatte rammeverket, men det som blir igjen er rester med distraherende “knekkender”, som forringer helhetsinntrykket. I tillegg er det meget lett å lage riper i lakken, noe som gir den et småskittent uttrykk. Dessuten smelter den solide platen i hendene og får en til å se ut som en av disse som ikke vasker hendene etter toalettbesøket. Det er med god samvittighet vi gir skapergleden fritt spill når vi omformer den smeltede massen, for det vi makter å slikke opp er sunt; som å spise en grønnsak rett og slett. Demokratisk er den da den passer selv for de uten tenner. Når vi omsider har fått i oss litt av den brune massen er det kanskje litt i overkant mye surt og bittert, men likevel skriker vi etter mer. Ikke rart at det finnes sjokoholikere. Soliditet, anonymitet og avhengighet gjengis bare delvis i den brune massen. Derfor er nok ikke sjokoladen det reneste brune å finne.

SJOKOLADE

Det er et utrolig vakkert objekt som nå står foran oss. Organiske, glatte former i en temperamentsfull rødfarge, og øverst troner en velskapt stilk i komplementærfargen grønn. Her har ikke naturen spart på noe. Om man mot formodning ikke liker rødt, kommer denne også i flere farger. Paprikaen gir jevnt over en god brukeropplevelse da den er myk, god å stryke samt at det føles direkte tilfredsstillende å skjære den opp. Det som trekker litt ned er innsiden som må renses for hvite rester og frø. Smaken er god, litt uavklart da den ikke helt klarer å bestemme seg for om den skal være søt eller sur. Rød representerer egenskaper som kjærlighet, energi, mot, krig og revolusjon. Paprikaen er en liten hissigpropp visuelt, men dette underbygges ikke direkte av smaken. Mange vil nok hevde at paprikaen revolusjonerer osteskiva og omeletten. I tillegg er det et rungende ja til at det lille rød på toppen av et brød kan utfolde seg i et langvarig kjærlighetsforhold; derfor sånn midt på treet når det kommer til trohet mot sin farge.

PAPRIKA

Visuell Kvalitet:

UX:

Smak:

Trohet mot sin farge

Visuell Kvalitet:

UX:

Smak: Trohet mot sin farge

Sitronen satte smil i våre fjes. Man blir oppriktig glad av å se på en sitron. Den lekre formen og den knæsje, knalle fargen gir en oppfriskende opplevelse. Overflaten er litt ruglete, men myk og god; noe som direkte inviterer til å skvise den. Smaken er syrlig, men overraskende lekker. Sitronen er direkte oppkvikkende. Er du morgentrøtt og skimter sitronen: Skrell den og del opp i båter og du vil få en opplevelse. Symbolikken til fargen gul er som tatt fra sitronen; den er som en sol, gir varme og sprer glede. Litt misunnelig er den nok på slektning Appelsin som lettere finner innpass i de norske hjem.

SITRON Visuell Kvalitet:

UX:

Smak:

Trohet mot sin farge

Det første vi tenker når vi ser denne skapelsen er at den er farlig lik en innskrumpa penis. Noen minutters overvinnelse senere tar vi på den, og det føles egentlig ganske godt. Naturlig er det, nesten som å ta på et tre. Dessuten gir den fra seg en fin lyd når den kuttes opp. Når vi smaker på den får vi oss nok en overraskelse. Den lukter ikke så ille, men slipper virkelig raseriet løs når vi putter den i munnen. Den overdøver alle smaksløker og luktesans; det kan lett tenkes at dette er god erstatning for tyggis, da den også gir god ånde. Etter en stund sitter man igjen med en ganske digg følelse. For en ambivalent liten sak! Da beige gjerne assosieres med kjedsomhet, tørke og nøytralitet er det bare overflaten som kan minne litt om dette. Men ellers er ingefæren en potent liten luring.

Er det en ubrukt tampong vi ser? Eller kanskje en forminsket siloball? Vi sjekker posen en gang for å forsikre oss om at dette er spiselig. Håndholdt gir den et mye bedre inntrykk. Det minimalistiske designet har en stressball-faktor over seg. For mer liv kan man grille en slik, da krymper den og skifter farge - en helaften i seg selv. Den lille oppturen etterfølges av en kvalmende følelse så snart vi putter den i munnen. Alt for søtt! Man får assosiasjoner til en alkoholiker som er full av lovord bare for å være litt hyggelig. Hvit er renhetens og det godes farge, men kan også være sterilt eller følelseskald. Ikke noe av dette manifesterer seg i den “jallahyggelige” tampongen som burde vært rosa.

En ganske pen sak egentlig. Agurken har en fin dyp grønnfarge med et litt skrumpete, men stilig mønster. Lysere blir det på innsiden hvor agurkens tverrsnitt er prydet med små tetraeder i et symmetrisk design - et kunstverk i seg selv. Agurken er lett å skjære, men kan lett rulle unna om man ikke passer på. Den er rik på vann, noe som gir den et frodig preg - en vannflaske i organisk form. Diameteren og den avlange formen gjør at den er lett å smyge inn overalt egentlig. Smaken er ganske kjedelig, litt sur, men også mild og frisk. Likevel løfter dens iboende kvaliteter kvitost-skiva opp mange hakk. Vekst, frodighet, harmoni og framgang er assosiasjoner agurken lett kjenner seg igjen i. Men selv om den nesten er like lang som pinocchios nese, lyver den ikke.

INGEFÆR Visuell Kvalitet:

UX:

Smak:

Trohet mot sin farge

MARSHMALLOW Visuell Kvalitet:

UX:

Smak:

Trohet mot sin farge

AGURK Visuell Kvalitet:

UX:

Smak:

Trohet mot sin farge

FORSØKSRAPPORT Tekst & foto: Line Blom Salvesen

Hensikt Hensikten med dette forsøket er å gi mer farge til omgivelsene og få en dypere forståelse for hvordan farger er med på å skape stemning. Hypotese Jeg tror at fargene som omgir oss kan påvirke humøret. Utstyr 6 reagensrør stativ vann konditorfarge eller fargeblekk hvite blomster

Utførelse På Rema hadde de kun rød konditorfarge, så jeg måtte bruke blått og gult blekk. Konditorfarge kommer også tydeligvis på tube nå, i stedet for ﬂytende på glass, så det var ikke rent lett å blande ut. Reagensrør og stativ ﬁkk jeg låne da jeg spurte en snill mann i gangen i 2. etasje på realfagsbygget. Jeg fylte reagensrørene med vann, tilførte primærfargene og blandet i tillegg en grønn, en lilla og en oransje væske. Jeg splittet så de nederste 15 cm av stilkene i to og puttet hver delstilk i hvert sitt reagensrør. Jeg ventet og utførte de vitenskapelige observasjonene.

Observasjoner 18 timer – så vidt litt farge i tuppene på kronbladene, fra den røde og den blå væsken. 48 timer – bittelitt mer farge i tuppen av kronbladene. Hvordan fargen setter seg kommer an på blomsten. Nellik, som jeg brukte, får et ganske heftig mønster. Konklusjon Blomstene tok opp mye mindre farge enn forventet. Det påvirket humøret i og med at jeg ble litt skuﬀa. Mønsteret var kult da.

QUIZ

Laget av: Tobias Wulvik & Marte Opsahl Søreng

Vitenskap

Design

Film

Hva heter måleenheten for elektrisk effekt?

Hva slags designer jobber med b.la. javascript, html, php og java?

Hvem spilte rollen som trolljegeren Hans i “Trolljegeren” fra 2010?

Hvem har designet lenestolen “Barcelona”?

Hvem fikk Oscar for beste mannlige hovedrolle i filmen “Gjøkeredet” fra 1975?

Hvilken farge forbindes med taxiene i New York?

Hva var den norske tittelen på filmen “The Shining” fra 1980?

Hvem regnes som skaperen av “Arts & Crafts”-bevegelsen i England og USA?

Hva heter Jennifer Lawrence sin karakter i Hunger Games?

Hva het den fargerike stolen som Gerrit Rietveldt designet i 1923?

Hvem fikk i 1992 en Oscar for beste mannlige hovedrolle i filmen “Silence of the lambs”?

Hvilket grunnstoff har den kjemiske betegnelsen F? Hvilken farge lys har den korteste bølgelengden – blått, gult eller rødt lys? Hva heter den fargeløse, luktfire og brennbare gassen som har kjemisk formel C3H8? Hvem er opphavsmann til tallrekken 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34 ...? Hvilke to metaller består messing av? Hvilken farge er komplimentærfarge til fiolett?

Hva heter den italienske fotografen som er kjent for sine kontroverseille reklamekampanjer for Benetton?

Hvilken planet i solsystemet dreier månen Titan rundt?

Hvem blir regnet som deisgneren bak Volkswagens første folkevogn?

Fleip eller fakta

Øl

Norge

Kiwi er nasjonalfuglen i Australia.

Hvor mye øl drikker en gjennomsnittsnordmann?

Hva er norges nasjonalkake?

Mulluscofobi er frykt for snegler. Masseproduksjon av tannbørster ble startet i 1780 av en mann som satt i fengsel. Paprikaen karakteriseres på grunn av frøene i kjernen som en frukt.

Hva brygges norsk øl på? Hva er det mest solgte ølet i Norge? Det største norske bryggeriet? Er Sake øl eller vin?

På dansk heter Mikke Mus; Musse Pigg.

Hva kalles frykten for et tomt ølglass?

Tenner du på prompen din kan det brenne innover og du kan eksplodere om det går riktig ille.

Hvordan kan du se at ølet er smakløst?

Frem til 1912 var mandarin den europeiske betegnelsen på en kinesisk embetsmann pga. likheten mellom skallet på frukten og embetsmennenes silkedrakt.

Hvilke to drikker konsumeres mer enn øl på verdensbasis?

Hva heter animasjonsfilmen om rotta Remy som drømmer om å bli mesterkokk i Paris?

Hva er norges nasjonalfugl? Hva er norges nasjonalrett? Norges nasjonaldyr? Hva er norges nasjonalfjell? Hva er norges dypeste fjord? Norges høyeste fjell? Hva er norges nasjonalblomst? Norges nasjonalepos?

Hvor mange øltyper finnes i verden?

Norges nasjonalhund?

I hvilket land drikker de mest øl?

Når ble norges flagg utformet og vedtatt?

Frukten kiwi kommer fra New Zealand.

Svar Vitenskap Watt Fluor Blått lys Propan Leonardo Fibonacci Kobber og sink Gul Saturn

Svar Fleip eller fakta Fleip Fakta Fakta Fakta Fleip Fleip Fakta Fleip. Kommer opprinnelig fra Kina.

Svar Design Webdesigner Ludwig mies van der Rohe Gul William Morris Red & blue chair Oliviero Toscani Ferdinand Porsche

Svar Øl 50 liter i året Humle og malt Danske Tuborg Ringnes En type øl Cenosillicafobi Lite skum på toppen Vann og te Over 400 Tjekkiske republikk

Svar Film Otto Jespersen Jack Nicholson Ondskapens hotell Katniss Everdeen Anthony Hopkins Ratatouille

Svar Norge Kvæfjordkaka Fossekallen Fårikål Fjordingen Stetind Sognefjorden Galdhøpiggen Røsslyng og bergfrue Terje Vigen Norsk grå elghund 17. mai 1821 av Frederik Melzer.

KRYSSORD Laget av: Tobias Wulvik

LinjeUvitenforening het for data

Kjøttfløyte

Synlig monokromatisk lys

Kygo

Regnbue

Plastmateriale

HEX til RGB(255, 235, 251)

Norsk slange

Anonyme arkitekter

Ønske ugjort

Fargesystem for skjerm

Konge minus “o”

Ready, set, ...

Ikke inn

Plate med opplysning Natural colour system

Senterpartiet

Avkledd mal

Postskriptum

Fargesystem for trykk

Arctic Monkeysalbum

Natriumklorid

Serie fra TV2

Tidsskrift for norsk psykologiforening

Leder

Skomerke

Industriell design og arkitektur

Svensk film Sadomasochisme

Farge Verdens byggeklosser Sa i presens

Forsvarsdepartementet Gjøres på hest

Kløft Alkoholutsalg + F Tittel på doktor Norsk komStad - “s” ponist OL

Fargesystem Unge av høne

Personlig pronomen Fransk filosof

Løsningsforslag Øyne brukes til Symbol for svovel

Som reven Som eselet

Helt i Iliaden Bokstav i alfabetet

Laserjet

Prisforslag på hus

Fargetone Oksygen Engelsk ord for personer

Fosfor

Infrarødt lys

Gjøres under baking

Inkluderende arbeidsliv

Fotomerke

Farge

Tone

Uteklær for menn

elev + opptak

Gammel og glemsk

Religiøs handling

Holde til

Gate i Trondheim

Silicon graphics Akronym for “as fuck”

Personlig pronomen

Bygd i selje kommune

Symbol for elektrisk spenning

Universell seriebuss

TPD1111 + hjerte

Nederlandsk landskode

Bitterhet

Svensk ord for ovn Hodeplagg

Nintendo modell

Sand/ grus langs elv

Sugen på kaffe

Send inn bilde av ferdigløst kryssord til direttoreartistico.leonardo@gmail.com

ÅRET FOR DEG MED FARGER Tekst: Leander Pantelatos | Illustrasjon: Line Blom Salvesen

Usikkerhet er stress. Det er greit å være mentalt forberedt på det som ligger og lurer. Derfor presenterer vi et horoskop om hvordan året vil utarte seg for deg med en favorittfarge. Fortvil ikke! Kjedelig blir det ikke.

GUL! RØD! For deg med favorittfargen gul vil det bli et kreativt år fylt med energi og skaperglede. Du vil være selve solstrålen og gledessprederen i manges liv. I kjærligheten vil du være både omsorgsfull og sjarmerende. Men pass på din misunnelige side! Ikke se for mye på livets goder. Husk: Alle skal få!

Venner av den røde farge vil få et år med het kjærlighet. Du sniker deg unna sosialt samvær da du for tiden trives best på soverommet. Din nye spontantitet vil lede deg inn på nye veier du aldri har maktet å forestille deg. Du er gavmild og raus, og alltid en velkommen gjest når gjengen skal ut på byen. Men hold styr på raseriet når ditt livs kjærlighet utsettes for naboens lange øyne; for fredens skyld la balltreet stå!

GRØNN! BLÅ! Beroliget skal du være. Du vil være en fast klippe og en nøkkelperson for sorgmestring av sorgfulle menneskers sorger. Arbeidsplassen din vil blomstre av gode ideer, og få hele klassen til å vokse. Etter en dårlig dag setter du på Alf Prøysens ”Du skal få en dag i mårrå”, det er nettopp håpet du trøster deg med. Men pass på at du ikke lyver, nesen din er lang nok allerede.

Du er der alltid ærlig og trofast. Vanligvis en person som oser av håp, og som ikke sjeldent stepper inn som selve fredsduen. men det vil ikke alltid være lett å skjønne greia med deg. Du begynner å bruke store ord om livet, og om hvordan alt kommer til å forandre seg i fremtiden. For denne ser du meget klarsynt. Om du plutselig skulle føle deg misforstått: pass på slik at du ikke drukner i eller drukner dine sorger.

PURPUR! ORANSJE! Royalismen vil ta deg. Etter at Prince gikk bort, føler du på kallet som tronarving av den purpurfargede rockestilen. Om dagen vil du sitte og lytte på “Let’s Go Crazy” i reprise, men om natten vil du vandre rundt i fløyelspysjen din, samt høye hæler, og vente på det purpurfargede infernoet som du forventer vil komme. Ditt navn vil hylles, kongelige høyhet. Men innbillning er jo også en ting.

Plutselig vil du kjenne en livsglede du aldri har vært borti før. Du vil kunne glede deg over de minste ting. Trumps hårfrisyre vil du kunne more deg over en dag, mens poke-kriger lett kan bli en helaften. Du vil bli tidenes “insjmeister” og skape stemning slik at selv Kvikk begynner å le. Men pass på at du ikke overgår deg selv og skaper uro med dine eksessive påfunn. Om du skulle begynne å male estetikkmodellen din med dobørsten, burde du finne deg en annen farge.

INGEN FAVORITTFAGRE! Huff da! Finn deg en snarest mulig! Om det så måtte være spygrønn; ellers vil året være like fælt og trist som livet ellers fortoner seg. 32

UX Nå er det nok! Hver gang jeg må ta bilde av dritten jeg har laga i estetikk en uke etter innleveringsfristen har gått ut skal det faen ikke stå på motstanden jeg møter fra disse barbarene som ikke tar av seg skoene før de lager gulasj av lerretene på fotorommet sånn at jeg blir sittende over helga og shoppe vekk hundedritt og størkna tyggis og skit og lort og ender opp med D fordi mappen min ser ut som et sarva makkverk fordi noen ikke evner å gå litt i sokkelesten. Drakoniske lover må innføres snarest. Og mal de jævla lerretene. Aaaaaaaaa. -Sint

Her kommer et lite leserinnlegg der jeg endelig etter mangfoldige år skal få utløp for min frustrasjon over hensynsløse bilister. Jeg er vokst opp fem minutter fra hovedfartsåren i kommunen der det ikke finnes fotgjengeroverganger. Problemet er at det konstant er rushtrafikk, og mange bilister bryter fartsgrensa. Da jeg begynte å ta buss til skolen måtte jeg krysse veien fire ganger daglig. Jeg risikerte livet fire ganger daglig i seks år! Kryssing av veien innebærer å vente ti minutter på ei luke, fordi det selvfølgelig kjører biler konstant. Jeg rekker alltid ut armen for å symbolisere at jeg vil over veien, og venter håpefullt på at noen skal stoppe for meg. I samtlige tilfeller har selvfølgelig ingen av de hundre bilene som passerer tid til å stoppe i ti sekund. Det er jo ikke slik at de ikke ser at jeg står der, og jeg blir mer og mer stressa fordi jeg må rekke bussen. Hvor mange ganger har jeg ikke vært tvunget til å springe over veien og håpe på det beste? Hvor mye CO2 har jeg ikke måttet puste inn fordi jeg har stått kloss oppi veien og ventet på å komme over? Alt dette fordi folk ikke har tid til å stoppe i ti sekund. Nå skal jeg ikke gre alle bilister under samme kam og si at ingen stopper. Det er absolutt mange som har stoppet for meg, men det hjelper jo ikke når det kun er i den ene kjøreretningen! Så vær så snill alle dere vordende industridesignere. Tenk på de stakkarene som prøver å krysse veien der det ikke finnes fotgjengerovergang. Stopp opp! Du kommer mest sannsynlig ikke til å like jobben din så innmari godt at du ikke overlever å gå glipp av ti sekunder.

Jeg ønsker meg et renderingsprogram på pcene på datasalen. Keyshot for eksempel. Hadde vært sykt smud å lage gode renders uten å knote fire timer i SolidWorks. Jeg har vært snill i år. Plis. - Snill pike

- Hilsen en hyppig oversett myk trafikant.

HØRT AV FOLK Det verste jeg vet er sånn slapp “stabbing” - Jørgen 3

Adoptering er veldig bra i dagens overflødige samfunn, det er litt som dumpsterdiving. - Eirin 2. klasse

“Jeg er ferdig med å fiske” - Gjøril “Hva skal du gjøre da, tråle?” - Rannveig

Det viktigste er at jeg kjører trygt, ikke at jeg følger loven - Simen

“Jeg må jo innse at jeg virkelig ikke aner hva jeg gjør. Men ellers går det jo fint.” - Caspar (om estetikk 3)

“Oh my god! Look at that negative space, liksom” - Malin

“Når jeg møter noen jeg ikke vil si hei til pleier jeg å gi dem et “jeg anerkjenner at du eksisterer”-nikk” - Rannveig 2.klasse

“Jeg er så møkkete. Dirty Girl...” - Merete 1. klasse snakker til seg selv

Det er ikke guilty pleasure, det er bare pleasure - Redaktør

AVSLUTTENDE POESI KYLSKAPSPOESI Från utanför hög himmel vilar modig dröm Hård Rätt Stark Vänta Skugga är sanning Mellom vemod och viskning längtar lysande vår

Vondt i hodet Vondt i kroppen Hva har fylla gjort Med meg Jeg skal aldri Mere

Kvelden har gått forbi Jeg kom meg hjem, endelig Men klokka er 20 over fire Og jeg må bare si're Kanskje kommer jeg ikke 8.15, men halv ni

TheSign er avisa til Leonardo linjeforening. Send saker, inspill, ideer og kunst til direttoreartistico.leonardo@gmail.com