Troens Bevis magasinet: April 2024

- Vi kan ikke bruke talere fra Vesten, så nå ser vi hva vi har i huset!

Barn og unge kan også engasjere seg i misjon

Når en mamma ikke kjenner sin sønn

REDAKSJONEN

Ansvarlig

design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Sten Sørensen, Harald Mydland, Anne Christiansen, Glenn Tønnessen, og Wendy Wakode

ABONNEMENT

Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377

Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 |

Finland: 800014 70201790 |

9570 16580546 |

9870-4300425

7 42 87-4 |

RUNE FORTELLER

På jakt etter skjulte perler

Hele verden handler om å skaffe og skape rikdom. Kapitalismen «ruler» og regjerer hos alle verdens ledere og i hvert eneste hjem på jord. Man leter etter nye verdier å bli rik på. Fordelingen er det så som så med, og jakten på rikdommen er brutal og urettferdig. Afrika er Vestens og de rike nasjoners varelager. Kolonienes historie minner oss på en grusom tid og er kanskje ikke over.

Perlene i det store bildet er mennesker av forskjellig rase og etnisitet. Skapelsen ville ikke fungere uten mennesker og menneskers intelligens. Med all den intelligens og fremgangsteknologi vi har nå, er det umulig å si at vi ikke vet hva som skjer.

Likevel skjer det med full viten. De utelatte er fortsatt utelatt og skjult uten menneskeretten til verdige liv.

Jeg leter etter disse perlene. Flere hundre millioner skjules i land hvor vi drar på luksusferier og safarier. Strender og natur som blender oss. Som besøkende tar vi det beste som passer oss selv og lar de store urettferdigheter ligge der. Verdens ledere er mer interessert i stemmer fra korrupte ledere enn at de utelatte skal bli en del av mulighetenes verden. Fattigdom tillates. Vanstyre tillates. Handel med varer som er utvunnet av slavelignende forhold aksepteres. Bare det gagner oss så er det greit.

Perlene blir liggende på harde skitne gulv bortgjemt fordi skammen og forbannelser får lov til å vinne over rett og rettferdighet.

Jeg kan fortelle hva mine egne øyne har sett. Dresskledde diplomater og statsledere har ikke syn for de utelatte. De har syn for kapitalismens råe kjør.

Mens Kaliango, Kakoza og Nakato dør sakte i mørket der på gulvene mens kortesjene kjører forbi med blinkelys

og militære vakter. De virkelige verdiene ligger der på gulvet. De som er perler med all rett til liv, helse og beskyttelse har ingen verdi. Universet ser dem og vil en dag ta igjen det stjålne. De uviktige verdiene vil en dag ikke gå opp i balansen til universets egentlige plan. Vi ser og har sett denne kampen og stoltheten den fører med seg leder til krig etter krig. Hat fører til mere hat. En feilslått skattejakt.

«Ingen utelatt» skulle vært enhver nasjons grunnlov. Da hadde verden sett annerledes ut.

Bli med på de skulte perlers skattejakt og du blir en «gamechanger».

VI HAR FOR MANGE FORSVARSSPILLERE

Om man bruker bildet på et fotballag om kristenfolket i Norge, er det altfor mange som spiller i forsvar. Spillet kretser stort sett om defensive forsvarspillere. De står tett i tett og forsvarer laget sitt, og da er det også stor fare for selvmål og at man taper kampen.

Kampen vinnes ikke i forsvar. Det laget som scorer flest mål vinner. Slik er det. Selvsagt har et godt fotballag gode spillere i alle posisjoner. Men det gjelder å score mål.

Jeg leste en tankevekkende kommentaroverskrift av redaktør Tarjei Gilje i Dagen. Han skrev: «På tide at kristne ikke bare markerer det de er imot, men også det de er for.»

Jeg er så enig. De siste årene oversvømmes sosiale plattformer og Facebook statuser av det deler av kristenfolket er imot. Og det er ikke lite. Alvorlige skriftsteder blir også brukt, og man er imot det meste. Man kommenterer også andre kristne som har et annet syn enn dem selv og lager fronter.

Hva er vitsen, og hva vinner man med et slikt forsvarsspill? Jo, de som er enige applauderer og trykker like. Men avstanden til den verden som vi skal vinne, blir bare større og større. Det er virkelig trist og alvorlig!

Jesus som er vårt forbilde, brukte en annen strategi. Han var ingen forsvarsspiller. Han oppsøkte mennesker og besøkte de utstøtte som levde i synd. Han ble omtalt av motstanderne som en storeter og vindrikker. «Da Menneskesønnen kom, anklaget dere Ham for å være en storeter og en vindrikker, siden Han både spiste og drakk. Så klaget dere over at Han var venn av de utstøtte i samfunnet! Men dere forstår først hva virkelig visdom er når dere ser resultatet av menneskers handlinger.»

En annen gang sier Jesus: «Men Jesus svarte dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»

Vi får ikke nye venner, eller folk i tale, ved alt vi er imot. Evangeliet er jo de gode nyheter. La lyset skinne og si noe godt om Jesus.

Vi har brukt mye tid de senere årene med å forsvare den rette læren. Det er bra, men nå bør fokuset være å nå den verden som ikke går i våre kirker. Det er jo vårt egentlige oppdrag og kall. Nå er det tid for å markere det vi er for!

Evangeliet, ikke våre meninger, er Guds kraft til frelse.

Jeg har tro på evangeliets kraft. Det forvandler menneskene!

Ansvarlig redaktør

VI MINNES VÅR MISJONSHELT I MALI: EMMANUEL DEMBELÉ

Det var med stor sorg Troens Bevis mottok beskjeden at vår feltleder i Mali, Emmanuel Dembelé, var blant de 11 personene fra Ungdom i Oppdrag som døde i den tragiske bussulykken i Tanzania lørdag 24. februar.

Følget var på vei til et masterprogram for ledere i regi av Ungdom i Oppdrag. Til sammen omkom 25 personer i kjøretøyene som var involvert i ulykken.

- I 2016 satt jeg og Emmanuel sammen og kikket på et kart over Mali for å legge en plan om hvordan vi kunne forkynne evangeliet om Jesus til unådde i bygder og byer i landet, forteller Hans Martin Skagestad, evangelist og leder i Troens Bevis.

- Siden dette møtet har Emmanuel vært feltleder for Troens Bevis. Han har vært med og plantet mange kirker og organisert 15 av mine kampanjer i Mali.

Emmanuel var en samlende kirkeleder i landet og var opptatt av at kirkene skulle stå samlet om oppdraget om å dele evangeliet til de unådde. Han har også i mange år vært en viktig leder for Ungdom i Oppdrag i Mali. Hans Martin Skagestad deltok i begravelsen i Mali på vegne av Troens Bevis.

- Det ble en veldig fin minnestund for Emmanuel. Det var ca. 2000 mennesker som kom i begravelsen, sier Skagestad.

- Men kone og to barn sitter nå fortvilet igjen og bærer på et stort savn. Vær gjerne med å be for familien og det videre arbeidet i Mali.

Hans Martin Skagestad var allerede satt opp til å ha en kampanje i Mali i mars. Der kommer de til å se videre på hvem som overtar som feltleder og følger opp de 53 nasjonale evangelistene i Mali som får støtte gjennom Troens Bevis.

Nærmere 2000 kom i begravelsen for å ære sin høyt elskede og respekterte kristne leder i Mali.

Hans Martin Skagestad deltok i begravelsen til feltleder Emmanuel Dembelé i Mali.

Her er Emmanuel Dembelé (t.h.) i 2016 sammen med Hans Martin Skagestad og feltleder for Burkina Faso, Samuel Yaldia.

GARN, GØY OG MAT!

Torvløbakkan gård på Fjotland samler damer fra Lister regionen 8-9 ganger i året. Da får de en hyggelig kveld med tradisjonell mat, sosialt samvær og lotteri til inntekt for Dina-stiftelsen. I februar var Rune Edvardsen hovedgjest, og i tillegg hadde «Strikk for Dina» stand og orientering om strikkeoppdraget.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Til vanlig er jeg bare en vanlig deltaker som kommer og koser meg, men i februar fikk jeg lov til å invitere med «Strikk for Dina», som jeg driver, forteller Inger Marie Egeland. «Strikk for Dina» er et initiativ der de som er strikkeglade blir oppmuntret til å donere strikketøy, som igjen selges til inntekt for Dina-stiftelsen sitt arbeid blant barn i Afrika.

Rune Edvardsen var spesielt invitert for å fortelle om åpningen av omsorgslandsbyen i Uganda, som Troens Bevis og Dinastiftelsen er sammen om. - Dermed kunne jeg invitere de lokale strikkerne, som er med i denne gruppen til å bli med til Torvløbakkan gård denne kvelden. Det ble en sterk opplevelse for alle som var med, fortsetter Inger Marie Egeland.

Samlingene på Torvløbakkan gård ble startet opp i 2020 av tre gode venninner, gårdseier Marit Haddeland, Tone Røyseland og Ellen Aamot.

– Vi startet dette da pandemien kom. Mange satt alene, men vi kunne samle rundt 20 personer med litt avstand. Jeg har jobbet sammen med Marit i mange år, og vi fant ut at vi sammen med Tone Røyseland kunne få til noe. Vi kalte det «Garn, Gøy og Mat». Jeg er best på gøy, Marit tar seg av maten og damene

sørger for garnet. Det har blitt veldig populært, sa Ellen til Avisen Agder etter sammenkomsten.

Inger Marie Egeland legger vekt på at «Strikk for Dina» er for alle, uansett menighetstilhørighet eller trosretning.

- Troen på Jesus er viktigst for meg, det er Han som har gjort «Strikk for Dina» mulig. Men det viktigste er at de som strikker ønsker å være med og forandre livet til unge. For det er det Dina-stiftelsen handler om, fremhever hun.

Damene denne kvelden følger godt med når Rune Edvardsen forteller om den nye omsorgslandsbyen i Uganda. Han forklarer at målet er å endre holdningene som den generelle befolkningen har til barn med spesielle behov, både i Uganda og etter hvert andre steder. Selv var han svært fornøyd med resultatet fra denne kvelden.

- Basaren er noe av det gøyeste på lenge. Tusen takk for gaven og tidligere gaver til de mest utstøtte og sårbare. 9800 kroner til Special Pearls of Africa landsbyen i kveld, takket Rune Edvardsen på Facebook siden sin etter en særdeles hyggelig aften på Torvløbakkan gård.

Rune Edvardsen deler fra Uganda prosjektet under samlingen på Torvløbakkan gård i februar.

SENIORTREFF: ØNSKER DERE BESØK

FRA TROENS BEVIS?

Høsten 2024 og våren 2025 skal Hans Martin Skagestad sammen med Kari Edvardsen og Mona Edvardsen Selseng besøke seniortreff/ formiddagstreff i Agder.

Det blir både samtaler og historier fra Troens Bevis sine 60 år som misjonsorganisasjon, og deling av spennende misjonsplaner fremover. Om det er mulig ønsker teamet gjerne å ta opp en kollekt til misjon blant unådde folkeslag. Ta gjerne kontakt om dere ønsker besøk av dem eller om det er noe dere lurer på.

For besøk kontakt Sarah Alfsen Hammersmark: sarah@tbve.no

Her er programmet som er satt opp inntil nå:

3.september: Kirken i Dalen og Kvinesdal menighet eldretreff

4.september: Farsund Misjonskirke eldretreff

10.september: Filadelfia Kristiansand Seniortreff kl.11:00

25.september: Formiddagstreff Eydehavn

31.oktober: HYGGETREFF i Søgne menighetssenter

5.november: Formiddagstreff i Salem i Kristiansand kl.11:00

F.v.: Hans Martin Skagestad, Kari Edvardsen og Mona Edvardsen Selseng kommer til å besøke en rekke Seniortreff kommende høst og våren 2025.

FORFØLGELSE FØRER TIL AT DEN INDISKE KIRKEN REISER SEG:

- VI KAN IKKE BRUKE TALERE FRA VESTEN, SÅ NÅ SER VI HVA VI HAR I HUSET!

- Forfølgelsen har ført til at den indiske kirken reiser seg og står sammen og sier, dette skal vi klare! Før handlet det mer om å invitere store talere fra Vesten. Nå er ikke det mulig lengre, så vi ser hva vi har i huset, sier Jyoti Komanapalli, styreleder for Troens Bevis sin samarbeidspartner i India.

I Bangkok: Bente Rognmo Thakre

Under en inspirasjonssamling i Bangkok i januar der arbeidere fra 10 misjonsfelt i Asia delte siste nytt fra feltene, var også Manna Ministries fra India representert. Troens Bevis begynte et omfattende samarbeid med Manna Ministries grunnlegger biskop Ernest Komanapalli i 2001. Nå er det sønnene hans som har tatt over arbeidet. De overser 1600 menigheter og 1300 evangelister, deriblant 400 som får støtte gjennom Troens Bevis. De driver også et omfattende hjelpearbeid med barnehjem, skole, bibelskole, og humanitær helsehjelp med sykehus og tannklinikk.

I tillegg var de arrangører for Rune Edvardsens musikkfestivaler i India, som førte til at ca. 1200 nye menigheter ble plantet. Evangelistene deres har fått bruke Introkurset "Det Nye Liv" fra Troens Bevis som evangeliseringsredskap, og Dina-stiftelsen har støttet et senter for spedalske som Manna Ministries har hatt ansvar for.

- Faren min sa alltid at vi har to hender, en for evangelisering og den andre for å hjelpe med. Så det er blitt de to bærebjelkene i tjenesten vår. Det er å elske Gud og å elske vår bror og søster uansett kjønn, etnisk gruppe, klasse eller tro, forklarer Jyoti Komanapalli.

STORE FORANDRINGER

Men tidene har forandret seg, også i India. Dører som åpnet muligheten for evangelisering, er blitt stengt. Jyoti var leder for et omfattende TV-arbeid, som hadde direktesendinger av bl.a. Rune Edvardsens musikk

festivaler. Selv forkynte Jyoti evangeliet gjennom TVsendingene i over 20 år.

- I løpet av 20 år hadde vi 1,1 millioner TV-seere som tok kontakt og ble frelst. Men så begynte myndighetene å sette inn restriksjoner. Og da dagens styresmakter kom til makten, kansellerte flere sekulære kanaler som solgte oss sendetid, kontrakten med oss i løpet av en uke. De hadde fått beskjed om å gi sendetid til andre religioner. Det ble en brå stopp på den tjenesten, forteller Jyoti.

«Jesus elsket India»

Den økte forfølgelsen og nye, restriktive regler, gjorde at Manna Ministries måtte sette søkelys på andre måter å nå ut med evangeliet, nå spesielt gjennom hjelpetjenester.

- Det er et bibelvers som sier at vi må arbeide mens det ennå er dagslys. Det er virkelig sant. Vi vet aldri når dørene blir stengt. Vi vet at Jesus elsket India. Han elsket India så høyt at han sendte to av sine disipler til India. Utfordrende tider er kommet, men Han holder oss oppe og ser oss igjennom. Det har Han alltid gjort. Jeg tror også at vi kommer til å se en åpen himmel over India.

Betyr det at dere bruker andre kanaler for å nå ut med evangeliet?

- I en viss grad, men det har i større grad ført til at vi investerer mer i våre egne folk. Fordi vår største ressurs er våre pastorer, våre evangelister og den nye generasjonen. Det som forfølgelsen har ført til, er at den indiske kirken har reist seg og står sammen og sier, dette skal vi klare!

Før handlet det mer om å invitere store talere fra Vesten. Nå er ikke det mulig lengre, så vi må se hva vi har i huset. Det har vært en øyeåpner. Vi ser plutselig at vi har kjempegode talere i nabobyen! Så det har fått kirken til å oppdage ressursene som vi har på innsiden av menighetene, og å se hvordan vi kan bruke dem. Det andre er at det faktisk er flere folk som blir frelst i India i dag enn tidligere.

MÅTTE TENKE NYTT

Hva tenker du er grunnen til at flere kommer til tro i India nå?

- Det som skjedde var at covid pandemien tvang oss til å tenke nytt. Covid var med og forandret alle de små menighetene, pastorene og evangelistene. De ble nå

multimedia eksperter. De streamet møtene sine over mobilene, og lærte hvordan de kunne bruke dagens teknologi. Jeg pleier å si at under covid pandemien var det mer konsentrert forkynnelse av evangeliet enn noen gang tidligere. Det var på Facebook, Instagram, YouTube, over alt. Og folk delte det de så med andre i nabolaget. Slik fikk helt kirkefremmede, som aldri hadde satt føttene sine i en menighet, høre evangeliet på rommet sitt.

Så dere oppdaget at folk er mer hungrige etter evangeliet i India enn tidligere?

- Hele den indiske kulturen, inkludert familiekulturen, er grunnfestet i åndelighet. Indiske mennesker er åndelige mennesker. De erkjenner Guds eksistens,

F.v: Deevon Kumar, John Wesley og Jyoti Komanapalli fra Manna Ministries i India. Under evangelist samlingen i Bangkok delte de fra arbeidet sitt.

den åndelige verden, behovet for frelse, for helbredelse, utfrielse, de lengter etter bønnesvar. De erkjenner at dette kan komme fra Gud, så de er alltid på søken. I den vestlige verden stenger folk seg for evangeliet da mange ikke tror at Gud eksisterer. Så jeg tenker at det er mye vanskeligere å ta evangeliet til Vesten, selv om det er trosfrihet der, enn i et land som India. På tross av restriksjonene er folk på jakt etter åndelig sannhet.

FOSTRER NESTE GENERASJON

Hva er din oppgave nå i tjenesten deres?

- Jeg er styreleder for Manna Ministries. Jeg er blitt en pastor for pastorene i tjenesten vår. Min oppgave er å gi dem anledning til å vokse og utvikle seg og fostre opp den neste generasjonen av troende i India. De er så klare. De må bare få en mulighet. De venter på å bli spurt. I India kan du fremdeles se oksekjerrer på veiene. Men en indisk gårdbruker sa en gang til meg at du spenner aldri to gamle okser sammen, ei heller to unge sammen. Det må alltid være en ung og en gammel i tospann. Det får meg til å tenke på at Jesus sa «ta mitt åk på dere», det er altså en balanse her. For at den yngre generasjonen skal trives og vokse, må den gå hånd i hånd med den voksne generasjonen. Også må vi tenke at akkurat som den yngre generasjonen går fra å være barn til student til voksen, går vi i den eldre generasjonen fra å være foreldre til besteforeldre. Rollene forandrer seg, men vi er en familie, og alle er viktige. Slik er det også i tjenesten!

Arbeidet til Manna Ministries har hatt stor vekst tross forfølgelse.

Troens Bevis støtter i dag 400 evangelister gjennom arbeidet til Manna Ministries.

ALDRI FOR SENT Å VELGE JESUS!

Nydelige og ferske bilder fra Laos, der de har hatt dåp. Bildene kommer fra en av Troens Bevis sine feltledere i landet, som overser 45 nasjonale evangelister.

I fjor døpte Troens Bevis sine 1400 evangelister 16 697 nye troende, og hele 1666 nye menigheter ble plantet. Alle mennesker teller og har verdi!

BARNA STRØMMER INN

Etter at den nye omsorgslandsbyen i Uganda for barn med spesielle behov åpnet i januar, er det kommet flere titalls nye barn til senteret. Faren til en av dem ville ofre barnet i et okkult heksedoktor rituale for å bli kvitt «forbannelsen» i slekta. Den lille gutten er nå i trygge omgivelser. Når barna først kommer blir de undersøkt av et helseteam så de kan få hjelpen de trenger så snart som mulig. Nå er også skolen kommet i gang for barna som er friske nok til å delta.

BER OM FORBØNN FOR NOE HELT SPESIELT

Bildet viser en menighet som ble plantet nord i Thailand for to år siden. Nå ber den lokale evangelisten om forbønn for noe helt spesielt:

- 90 prosent av barna kommer på møtene uten foreldrene sine. De kommer fra ikke-kristne hjem, men foreldrene stoler på oss. Nå prøver vi å nå ut til foreldrene på annet vis, så vær gjerne med og be for visdom for oss, oppfordrer han.

BARN OG UNGE KAN OGSÅ

ENGASJERE SEG I MISJON

Helt på egenhånd bestemte Elias (7) og Emilie (5) Foss seg for å samle flasker og pante til inntekt for barna i Uganda. Og bare etter en måneds tid hadde de samlet inn 7.000 kroner til Aksjon Ingen Utelatt.

Tekst: Thomas Grønvold

– Det er så mange ulike måter man kan bidra til for å bringe Jesus til de mest unådde stedene, og hjelpe de mest utelatte. Jeg tror det er så viktig at barn og unge engasjerer seg i misjon, forteller mor Ellen Foss.

I januar reiste hun sammen med sin mann Espen Foss og flere fra Troens Bevis med Rune Edvardsen til Uganda.

– Det var en inspirerende tur med mange sterke inntrykk. Vi fikk også være med på den offisielle åpningsdagen av omsorgslandsbyen som var den 20. januar. Og det var fantastisk å se livsgleden og smilene til de barna som bodde der, sier Ellen.

Hun forteller at det var fint å se at personalet som jobber der hadde så mye omsorg å gi til barna. Det var samtidig veldig sterke inntrykk de opplevde ute i feltet. De fikk se de umenneskelige forholdene som barn med funksjonsnedsettelse lever under.

– Vi var ute på tre husbesøk, og barna var tydelig underernært og lå stort sett hele døgnet på et jordgulv. Det sterkeste inntrykket var nok det siste husbesøket, hvor jenta var 12 år og veide 10 kg. Naboene hadde aldri sett henne, så hun hadde antakelig aldri vært ute i dagslys. Vi tok henne med ut, og først da så vi arrene. På hele ryggen var det merker etter slag og mishandling, og dette hadde tydelig pågått over lengre tid. Vi kontaktet myndighetene med det samme, og etter to-tre timer fikk vi godkjennelse av mor til barnet og myndighetene til å ta henne med til senteret, forteller hun.

Dagen etter var åpningsdagen av omsorgslandsbyen, og barna kom trillende opp i rullestol – også denne jenta. Smilet og gleden fra denne jenta kan ikke beskrives med ord, forteller Ellen.

– Det var stor kontrast fra dagen før – nå danset hun i takt med musikken sammen med de andre barna. Traumene sitter nok enda igjen, og må jobbes med – men det er ingen tvil om at omsorgslandsbyen er det beste stedet for denne jenta, sier hun.

Inntrykkene er sterke etter en slik tur, og nøden etter å redde flere barn ble bare større.

– Den samme nøden kjenner jeg på i å spre budskapet om Jesus, når jeg daglig sitter på kontoret i kontakt med våre feltledere i Asia og Afrika, sier Ellen Foss

– Vi bor i Lyngdal, men ungene våre har tilbrakt hver sommer på Stevnet i Sarons Dal, og har blitt eksponert for misjonstanken hele sitt liv. Men det var først da vi fortalte om Uganda og barna på senteret at de fikk sin hjertesak, sier Ellen.

Elias (7) og Emilie (5) ble så engasjert da de fikk se bilder fra turen.

– De verste bildene utelot vi, men de fikk høre om hvordan disse barna er lite verdt i Uganda, og at de settes vekk. Helt på egen hånd bestemte Elias og Emilie seg for å samle flasker og pante til inntekt for barna i Uganda. Og bare etter en måneds tid hadde de samlet inn 7.000 kroner, sier hun.

– Vi støtter selvfølgelig opp om engasjementet deres, og hver helg er vi innom butikken og panter flasker som de har skaffet. Hver eneste flaske teller for dem, og vi må rett som det er stoppe bilen dersom de ser en flaske på veien som kan tas med til panteautomaten, sier Ellen.

Engasjementet er fortsatt brennende, og de synes det er så spennende å høre om hva som skjer i Uganda når Rune Edvardsen legger ut et nytt innlegg på Facebook.

Elias (7) og Emilie (5) har samlet inn og pantet flasker for å hjelpe barn med funksjonsnedsettelse på det nye omsorgssenteret Troens Bevis har bygd i Uganda.

– Jeg tror det er så viktig at barn og unge får erfaring og kjenne på gleden ved å gi, og utvide horisonten fra meg og mitt til noe som er så mye viktigere – som prosjektet Ingen Utelatt så tydelig viser. Barn kan hjelpe barn, og barn kan gjøre en forskjell i misjon, forteller moren engasjert og legger til:

– Til tross for at de er små så skjønner de at de er heldige som bor i Norge, og derfor er det også så viktig å lære dem at de kan bruke muligheten til å hjelpe andre. Barna i Uganda er med i kveldsbønnen til ungene hver kveld, og de har virkelig kjent på glede den siste måneden ved å kunne bety en forskjell. Jeg håper så inderlig at prosjektet Ingen Utelatt kan inspirere deg og dine også til å gjøre en innsats og bidra på ulike kreative måter.

TIPS TIL AKTIVITETER FOR Å SAMLE INN

TIL INGEN UTELATT:

Garasjesalg: Rydd boden og garasjen og selg unna det du ikke trenger!

Loppemarked: Rydd huset og se om det er noe du ikke har bruk for! Arrangere loppemarked hvor inntektene går til Aksjonen Ingen Utelatt

Salg av mat og drikke: Sett opp et utsalg med mat og drikke i nabolaget, f.eks. boller og saft.

Husarbeid og hagearbeid: Hva med å hjelpe til med arbeidsoppgaver hjemme eller hos noen andre? Det kan være alt fra å rydde i huset eller i hagen.

Pante flasker

Digital innsamling på Facebook eller spleis: Det er relativt enkelt å opprette en digital innsamling på Facebook eller spleis. Mange pleier å gjøre dette i anledning bursdag.

Basar: Gå sammen en gjeng og arranger en basar. En idé kan være å spørre lokalt næringsliv om sponsing av premier.

I LAOS: Glenn Tønnessen sammen med Maichan og Dunh (bakerst).

NÅR EN MAMMA IKKE KJENNER SIN SØNN

Dunh gikk bort til sin mamma og viste frem bildet som han alltid hadde båret på. Hun kjente ham ikke igjen. Dette ble begynnelsen på et nytt liv for den unge gutten.

I Laos: Glenn Tønnessen, Troens Bevis

Maichan (44) har sett mange mennesker komme til tro. Før han ble feltleder for Troens Bevis i det kommunist-sosialistiske og buddhistiske Laos, ledet han en kirke fra 17 til 350 medlemmer før han overlot kirken til andre.

- Deretter fikk jeg et kall til å plante en kirke for den neste generasjon. Vi startet 15 personer, nå er vi 100. Og før jeg dør måtte jeg plante enda en kirke. Den fikk navnet Cornerstone (hjørnesten) ut fra Efeserne 2.20. Vi bygger på fjell, forteller firebarnsfaren Maichan.

Pastor Maichan forteller videre at mange kommer til tro ved forbønn for sykdom eller andre problemer som de måtte stri med.

- Men flere titalls ble også frelst under et offentlig julemøte sist jul. Jeg bygger nå min kirke hovedsakelig for den neste generasjonen, unge single voksne, familier og barn, fortsetter feltleder Maichan. Og så er min lidenskap å nå de unådde og minst nådde i vår nasjon ut fra Matteus 24.14; Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

Men det har ikke alltid vært slike tilstander i buddhistnasjonen. Selv om Maichan alltid har vært en kristen så var der få andre Jesustroende i nasjonen i oppveksten.

- I 1975 tok kommunismen over og kristne gikk under jorda eller reiste ut av landet. I 1990 var det

kun en kirke med 20 medlemmer i hovedstaden. Nå har vi 1100 kirker spredt ut over store deler av Laos, forteller pastor Maichan som har ansvaret for 45 av Troens Bevis’ nasjonale misjonærer.

I det hele blåser det en kraftig vekkelsesvind gjennom den kraftige forfølgelsen i Laos. Ett resultat av dette, og av Maichans arbeid, er den unge mannen Dunh.

- Jeg vokste opp i en buddhistisk familie, men tok faktisk en slags enkel bestemmelse om å følge Jesus allerede som 6-åring. Min far døde, og vi var veldig fattige. Som 13-åring måtte jeg dra til Thailand for å jobbe. Jeg jobbet der i fire år og ble rusavhengig.

Thailand var intet blivende sted for Dunh og han vendte snart tilbake til Laos for å treffe sin mor.

- Huset var tomt, og jeg stod med to tomme hender. Jeg hadde ikke en gang et teppe å legge over meg. Det viste seg at mamma i mellomtiden hadde giftet seg på ny og flyttet til hovedstaden.

Dunh ble i huset til sin mor, samtidig som han prøvde å skaffe seg litt jobb. I mellomtiden kom noen for å ta huset siden det ikke var betalt. Dunh måtte bruke av det lille han tjente for å beholde huset.

HEKSEDOKTOR: Feltleder Maichan sammen med en tidligere heksedoktor som kom til tro på Jesus nokså nylig. Takk at du er med og gir evangeliet videre gjennom de nasjonale misjonærer.

FRIMODIGHET HAR STOR LØNN: Dunh vitner for en buddhistisk dame. Den sporadiske samtalen avsluttes med en bønn.

DISIPPELGJØRING: Hjemme i sin egen hage instruerer Maichen (til v.) sin disippel Dunh. Dunh gikk fra et håpløst liv i rus og problemer til et liv som evangelist, med støtte fra dere som er Troens Bevis’ partnere.

- Jeg savnet mamma og begynte å lete i hovedstaden. Mitt hjerte gråt. Jeg fikk noen tips gjennom familien til min stefar. Jeg klarte etter hvert å lokalisere hvor mamma var og fant ut at vi hadde gått rett forbi hverandre uten å gjenkjenne hverandre.

Dunh gikk bort til sin mor og viste henne et bilde som han alltid hadde båret på. Hun kjente ham ikke igjen, forteller Dunh meg lavmælt.

- Kjenner du dette bildet, spør jeg mamma? «Nei, har du stjålet det», svarer hun? Etter en tenkepause går det opp for henne, og hun spør: «Er du min sønn Dunh»? Vi gråt sammen av glede.

Dunh fikk være sammen med sin mamma i tre dager før han flyttet videre til sin kristne søster.

- Jeg var nå rundt 18 år, kjente på en stor ensomhet, og flyttet tilbake til Thailand for å lete etter en jobb der. Det endte opp med at jeg ble rusmisbruker. Vi sloss på gatene.

Dunh forteller videre at han giftet seg i Thailand, fikk en sønn som i dag er 14 år gammel, og ble i en periode rusfri. Men snart fant Dunhs kone en annen mann og han vendte igjen tilbake til rusen.

- Jeg hadde ikke noe. Jeg var alene, og livet var meget komplisert. Jeg giftet meg på ny, men fortsatte å ruse meg mens jeg og min kone jobbet sammen for å produsere klær. Vi hadde på det tidspunktet 15 symaskiner og 15 ansatte.

Når covid-pandemien brøt ut ville Dunh selge alle symaskinene.

- Men før vi kom så langt ble jeg anholdt av politiet og måtte bruke de pengene vi hadde for å ordne meg lovlig opphold i Thailand. Det endte med at vi solgte symaskinene og ga opp klesbedriften, fortsetter Dunh nesten gråtkvalt.

Dunh forteller videre at han fortsatte i sin rusavhengighet og flyttet med sin nye kone tilbake til Laos.

- Jeg var lei av alt og tok en overdose. Jeg var døden nær, men følte meg oppi skyene. Noen tok min hånd og sa: «Stopp å ødelegge deg selv»! Jeg tror det var Jesus.

Dunh gråter nå og klarer nesten ikke å snakke.

- Jeg bestemte meg for å slutte med rus og oppsøkte Maichan, som jeg kjente fra tidligere. Jeg omvendte meg. Pastor Maichan ledet meg tilbake til Jesus og disippelgjorde meg. Min kone tok også imot Jesus.

Maichan forteller videre at han utfordret Dunh til å vandre sammen, tjene og leve helt for Jesus, og jobbe som fulltids evangelist.

- Min kone og jeg har endelig fått Livet. Jeg er helt forandret. Vi har sett Guds mirakler blant oss, og ekteskapet som var truet har blitt legt. Min kone har blitt helbredet og vi har fått en sønn sammen, avslutter Dunh sterkt berørt.

Dunh får nå økonomisk støtte av Troens Bevis.

- Dunh jobber som evangelist i kirken min nå, tilføyer pastor Maichan. Han har forkynt evangeliet for

mange, også på gaten, og nylig ledet han tre naboer til Jesus. Vi har sett 50 kommet til tro på i underkant av ett år, avslutter pastor Dunh som er feltleder for Troens Bevis’ 45 nasjonale misjonærer som står midt i den store forfølgelsen i Laos.

Dunh har i dag en god relasjon til sin mor, som har flyttet tilbake til landsbyen der han vokste opp. Navn er endret pga. sikkerhet

Du kan underholde din egen nasjonale misjonær. Gå inn på: evangelist.no

PÅ FARTEN MED EVANGELIET: Pastor Maichan instruerer Dunh slik han har instruert ham til etterfølgelse av Jesus.

Vi ser det igjen og igjen. De nasjonale misjonærene vinner utrolig mange for Jesus.

På side 14-17 følger vi feltleder Maichan som gjennom sine nasjonale misjonærer ser flere tusen i Laos komme til tro hvert år.

Historien om Dunh griper oss. Ved hjelp av Maichan gikk han fra et liv i rus og håpløshet til et evangelist- og familieliv i troen på Jesus.

Vekkelsesvinden blåser over den forfulgte nasjonen, men evangeliet finner sine veier.

Takk for din gave som går til at mange, slik som Dunh, skal finne troen på Jesus i den mulighetstiden vi nå går inn i.

Wendys hjørne Da to ungdommer ble tatt av terrorister:

En guddommelig inngripen!

Tekst: Wendy Wakode, IE konsulent

Evangelistene i Burkina Faso forteller om de urolige tilstandene i landet og motstanden de møter som kristne. Men de er ikke i tvil om at Gud svarer på bønn.

Her forteller en av evangelistene denne fantastiske historien:

«Kirken vår var nylig vitne til et stort mirakel. To yngre medlemmer i kirken vår ble tatt av terrorister, og tvunget med seg til et hemmelig sted. Kirken og hele nærmiljøet ble da svært engstelige for dem, fordi slike type kidnappinger har som regel et veldig tragisk utfall. De som blir tatt til fange kommer sjelden tilbake igjen.

I mørkets time, som vi da stod midt oppe i, bestemte vi oss for å be. Bønn er vårt sterkeste våpen! Vi ba inderlig for dem i 6 dager!

Og så; ble disse to unge mennene befridd, uskadet! Det er noe som hører til sjeldenheter! Men det er fordi Gud hørte våre bønner, og ga oss dette fantastiske svaret!

Det hadde seg slik at lederen for terroristgruppen kunne fortelle at fra den dagen disse to unge mennene var kommet inn i leiren deres, så hadde han sovet dårlig og var plaget av forstyrrende tanker.

Han hadde tenkt at det var noe rart med disse to, så han beordret noen i terror-gruppen om å forsikre at de var beskyttet, og sørge for å frakte dem tilbake til kirken.

Så nå er de tilbake, i god behold! Det er et mirakel! Vi priser Herren for dette fantastiske mirakelet.

Måten Gud snudde rundt på denne situasjonen, har styrket vår tro og vi er blitt enda mer takknemlige! Ja, vi er så takknemlige til Gud for denne velsignelsen av at våre brødre kom tilbake, uberørt! At de ble sluppet fri gir oss enda større håp og er en mektig påminnelse om den kraften som er i bønn når vi er i vanskeligheter. Denne hendelsen, en guddommelig inngripen, var en som virkelig berørte menneskene i nærmiljøet.»

Videre forteller evangelisten:

«De pågående vanskelighetene har i løpet av de siste månedene økt i styrke. Det dreier seg nå i hovedsak

om den politiske uroen og urolighetene som påvirker sikkerheten, samt at vi i tillegg har blitt møtt med et enormt regnvær, som har ført til at vi har blitt forhindret i å holde på med de vanlige aktivitetene vi ellers driver på med i kirken.

I forhold til den pågående uroen, så ber vi stadig om at Gud griper inn, og gjenoppretter freden i landet. I tillegg, er det også en utfordring i forhold til at det er mange som strever på grunn av mangel på mat. Det er noe som virkelig tynger hjertene våre, og vi søker guddommelig veiledning i forhold til hvordan vi skal gripe an denne situasjonen, og hvordan vi skal komme i møte med disse andre utfordringene vi står overfor.»

Bønn for Burkina Faso:

Vær gjerne med å be for evangelistene og andre kristne i Burkina Faso, om beskyttelse!

Be gjerne også om Guds visdom og ledelse i det videre evangeliseringsarbeidet, og om at det åpnes nye dører og nye muligheter til å nå ut til enda flere mennesker på enda flere steder, med evangeliet om Jesus! Det står i Bibelen at vi skal be for våre fiender. Be gjerne også for terroristene, for de trenger virkelig å bli møtt av Jesus og bli fylt med hans kjærlighet!

EKTEPAR KLAR FOR SITT 50. STEVNE I SARONS DAL!

- Sommerstevnene i Sarons Dal opp gjennom årene har gitt oss mange mektige minner som har forandret livene våre, gitt retning og bygget oss opp. Dette gjelder både oss voksne og de fire barna våre, sier Svein Ivar Trondahl fra Fevik.

Tekst: Harald Mydland

- Min mor og far var støttespillere for Aril Edvardsen helt fra begynnelsen. Den første utgaven av Troens Bevis blad kom i vår postkasse sommeren 1961. Fra da av ble de faste støttespillere for Aril. - Bladet som kom i vår postkasse ble forresten ikke returnert, humrer Svein Ivar, med tanke på at alle de øvrige bladene av førsteutgaven juli 1961, ble returnert med påskriften: «Nektet mottatt!»

Sammen med kona, Siri Christine, har han stått i spissen for Filadelfia Fevik i en årrekke. I tillegg har paret grunnlagt og er eiere samt daglig ledere for den populære barnehagen, «Solstrålen barnehage» på Fevik i snart 30 år. Barnehagen er for øvrig oppkalt etter Siri Christine, humrer Svein Ivar.

PIONERTID I TELT OG PØSENDE REGN

- Jeg fikk misjonsbrannen inn tidlig. Mine foreldre hadde ikke bil den gang, og var derfor ikke så mobile, men i 1967, da jeg var 10 år gammel, bestemte tre vennepar i menigheten som hadde bil seg for å reise til Sarons Dal på dagstur. Min mor, far og jeg ble med. Vi dro fra Fevik klokka 07 om morgenen og nådde fram til formiddagsmøtet. Vi fikk med oss 3 møter i løpet av dagen før turen gikk hjemover seint på kvelden. Dette gav mersmak!

- Vi reiste opp til to-tre ganger på dagsturer under stevnene i årene som fulgte. Det var jo kummerlige forhold den gang! Møtetelt, utedoer og ofte pøsende regnvær. Vi så de samme sliterne igjen og igjen. Agnes og Olaf Nomedal fra Mandal sammen med flere andre fra Mandal og Lyngdal var trofaste misjonsvenner, som stilte opp hvert år som frivillige i stevnet. Uten slike som dem hadde det vært umulig for Kari og Aril å arrangere slike stevner år etter år.

- Min far fikk sertifikat i 1969. Fra da av ble vi mobile. Vi dro til Sarons Dal og møtte familien vår fra Rogaland; min onkel og tante og deres familie. Siri og jeg giftet oss tidlig; hun var

18 og jeg 21. Det ble fast hvert år at vi skulle til Sarons Dal, forteller Svein Ivar.

- Etter hvert fikk vi mange nye venner. I begynnelsen lå vi i telt, men etter at vi fikk barn nummer tre ble det campingvogn. Ungene har «vokst opp» i Sarons Dal. Alle møtte Jesus der. Vårt fjerde barn har vært med på «Planetene» de senere årene og fått mange gode venner og kontakter.

STERKE OG MEKTIGE MØTER

- Det som har fascinert meg er det trofaste publikummet som kommer til Sarons Dal. I likhet med mange andre er vi nå tilbake med barnebarn på planetene. Det går fra generasjon til generasjon og vi treffer mange venner og kjente hvert år.

- Vi var på alle de «store kanonene» sine møter; David Yonggi Cho, Reinhard Bonnke og Daniel Kolenda med flere. Vi var selvsagt fascinert av disse store og verdenskjente forkynnerne, men vi trives faktisk best med de kjente, trygge nordmennene og svensker som også har hatt sterke møter opp gjennom årene, understreker Svein Ivar.

- Et av de mektigste minner vi har fra sommerstevnene var den gangen Aril Edvardsen skulle introdusere satellittkanalen med direktesending fra stevnet. Lynet slo ned i samme øyeblikket sendingen skulle gå live. Det ble rabalder og tordenvær og et høljende regnvær trass i at sola hadde skint hele dagen. Møtehallen ble mørklagt.

- Aril stod fram og fastslo at dette var djevelens angrep. «Men», understreket Aril: «Han er beseiret!» En veldig spesiell opplevelse! Vi har ligget i campingvogn år etter år blant annet sammen med sigøynere, og truffet utrolig mange spennende mennesker vi ellers aldri ville ha møtt. Sarons Dal har virkelig beriket livene våre!

Svein Ivar og Siri Christine Trondahl har lang fartstid som stevnedeltakere i Sarons Dal. Til sommeren besøker de stevnet for femtiende gang.

Tusener fyller stevneområdet i Sarons Dal hver sommer både før og etter at hallen ble renovert. Her fra stevnet i 2007.

BESØK FRA SARONS DAL PÅ FEVIK

- I pionertiden kom Erling Thu, sammen med team fra bibelskolen, på besøk til oss på Fevik. De kom i en gammel, rusten folkevognbuss der gulvet var gjennomrustet på mange steder.

- Min far tok bussen sammen med noen fra teamet med til Nymo Mekaniske verksted, der han var leder og sveiste inn ny bunn i hele bilen. Jeg var med og malte hele gulvet med oransje mønje etter at sveisejobben var gjort. Teamet holdt møter på Fevik og i Arendal, minnes Svein Ivar.

I flere år kom det team fra Sarons Dal til Fevik. Oddvar Tegnander, Martin Meland, Åge Åleskjær, Sten Sørensen m/ fl. som var rektorer på bibelskolen kom alle med team.

- Vi hadde også besøk av Mona og Tove Edvardsen. Slike minner sitter dypt i oss. Vi var alle i dyp sorg da budskapet kom om at Tove hadde gått bort så tragisk i ulykke. Vi hadde blitt så nære venner. Det gjorde vondt! I det hele tatt har vi svært mange og sterke røtter i Sarons Dal. Disse lever vi med videre.

BERIKELSE FOR HELE FAMILIEN

- Sommerstevnene i Sarons Dal opp gjennom årene har gitt oss mange mektige minner som har forandret livene våre, gitt retning og bygget oss opp. Dette gjelder oss, men også våre barn, svigerbarn og barnebarn.

- Også barna har fått erfaringer for livet. Det var ikke så mye å ta seg til for dem før badeanlegget kom. Da badet de i elva. Noen ganger var elva så stri og den økte fra dag til dag på grunn av store regnbyger, men alt har vært tilrettelagt på en svært god måte for hele familien opp gjennom årene.

- Jeg har fått være med på mye. Alt fra vasking av toaletter sammen med Tove til det å be med noen til frelse. Jeg var for øvrig «livvakt» for Reinhard Bonnke da han besøkte stevnet i 2009. Ellers har jeg vært både møtevert, kollektør og parkeringsvakt, men også forbeder under møtene i hallen.

- Jeg minnes også bønnekonferansene vi hadde utpå høstparten i noen år. Aril Edvardsen ønsket å samle noen til bønn om høsten før de store kampanjene han skulle ha i innland og utland. Vi var ofte ikke mer enn 20-30 stykker, men disse konferansene ble en veldig berikelse for meg, sier Svein Ivar. Godt fellesskap, og vi ble koblet på de planer Aril hadde for en periode.

EN MEKTIG STEVNEOPPLEVELSE AV GUDS KRAFT

- Under et formiddagsmøte kom det et budskap som traff meg. Arnfinn Clementsen talte og sa at han hadde fått et budskap til folk som var i små menigheter. Mens jeg lyttet fikk jeg nød for en mann som befant seg i salen. Mannen satt rett ovenfor meg.

- Jeg så ikke noe spesielt, kjente han ikke, men begynte å be

for ham. Jeg hadde samtidig ansvar for en av våre barn som satt i sportsvogn. I samme stund fikk Siri en følelse av at hun måtte hente Espen og vogna, slik at jeg kunne være fri.

Arnfinn inviterte ledere og medarbeidere i små menigheter frem til forbønn. Det ble en fin stund i Guds nærvær. Etter forbønn ba han oss bli stående der fremme. Så inviterte han frem de i salen som var syke eller hadde noe de ønsket forbønn for. Det kom frem en del med behov. Den personen jeg nevnte, som Gud hadde minnet meg om, kom frem og stod like foran meg.

- Arnfinn Clementsen ba oss å gå fram til personen foran oss og be for dem. Jeg spurte hva mannens behov var. Han hadde hatt sukkersyke i mange år og dette hadde ført til at han hadde blitt nesten blind. I tillegg hadde han store smerter i skuldre og nakke som følge av anspenthet på grunn av synet. Jeg ba en enkel bønn og merket Guds nærvær på en sterk måte.

- Plutselig utbryter mannen: «Jeg ser helt klart!» Jesus grep inn og gjorde mannen frisk. Jeg følte meg ganske liten, men her gjorde Gud store ting som jeg fikk være vitne til. «De flaggene har jeg aldri sett før!»

- Neste dag stod mannen i bokkiosken og leste i en bok. Han tittet opp på alle flaggene og sa: «I går opplevde jeg helbredelse. Jeg fikk synet mitt tilbake. Det var en ung mann som ba for meg».

- Det var Jesus som berørte deg slik at du nå kan se igjen, svarte jeg. «De flaggene som henger der, har jeg aldri sett før. Har de hengt der lenge?», spurte han. Jeg svarte at de hadde hengt der i mange år. Det er flaggene til de landene hvor Troens Bevis har misjonsaktivitet.

- Jeg har ikke møtt mannen senere, men opplevelsen har satt sterke spor. Det var en mektig opplevelse av Guds kraft og helbredelse. Gjennom veiledertjenesten har jeg ledet noen til Jesus og har hatt mange gode samtaler med folk jeg ikke kjenner.

«Hvordan er det å være kjendis i Sarons Dal?»

- En mann tok feil av meg en gang. Jeg kjente ham ikke, men han spurte: «Hvordan er det å være kjendis og være her i Sarons Dal?» Jeg forstod at han tok feil av meg, men sa ikke noe. «Jeg så deg i hallen at du var med i lovsangen, men synes du er på kanten nå du er på TV?

- Synes du det, svarte jeg. Jeg traff ham igjen neste dag. «Jeg så deg på TV" i går kveld, det var vel et opptak?», sa han. «Hvem mener du at jeg er da?», spurte jeg. «Jo, du er jo han Tore Skoglund i Rorbua", svarte han. Beklager måtte jeg da si, jeg er bare en enkel forstander i Filadelfia Fevik!

Til sommeren bærer det igjen til Sarons Dal for det entusiastiske ekteparet fra Fevik. Denne gangen for å markere sitt femtiende sommerstevne.

Yrende liv på planetene har kjennetegnet sommerstevnene i mange år.

NYTT LEIRTILBUD UNDER STEVNET:

VIL TENNE UNGE VOKSNE I BRANN FOR MISJON

I forkant av Sommerstevnet vil det bli en egen helg for unge voksne. Målet er å lansere et nytt tilbud som vil gi grobunn for nye vennskap, en voksende tro og et hjerte for misjon.

- Nå har vi planlagt en helg fra fredag til søndag 5.-7. juli der vi skal samle unge i alderen 18-30 år for å snakke om viktigheten av misjon, samtidig som vi skal ha det sosialt og veldig gøy sammen, forteller Jonas Hompland (26).

Hvorfor vil dere samle akkurat denne aldergruppen?

- Det er et viktig spørsmål. Vi ser at det er en generasjon som vokser til som ikke er like godt kjent med hverken misjon eller arbeidet til Troens Bevis. Så vi lager den helgen for å se om det er grobunn for at vi gjør noe mer for unge voksne i hele Norge etter hvert. Vi håper det kan vokse til et arbeid som kan tenne de unge i brann for misjon og sette sitt eget preg på Norges misjonsarbeid, slik som tidligere generasjoner har gjort. Norge har jo vært ett av de største sendeland for misjon i verden, i forhold til befolkningen. Nå håper vi at vi på ny kan bli en misjonsmakt med innflytelse i verden.

Hva tenker du kan være årsaken til at den unge voksne generasjonen har mistet fokus på misjon?

- Jeg tror at noe av det er at det har vært vanskelig mange steder å bygge menighet i en sekulær kultur, og da har fokuset vært innad, og ikke så mye utad lengre. Jeg tror vi kan gjøre dette mye enklere, at hver person kan ta eierskap til misjonsoppdraget, akkurat som vi har sett i de tidligere kristne generasjonene. Dette handler ikke om å bli med på en misjonstur, det handler om en måte å leve på i hverdagen.

Du har selv vært ungdomspastor og aktiv i ungdomsarbeid siden du var 13 år gammel. Hva tenker du om den oppvoksende generasjonen?

- Jeg tenker at misjonsinteressen er stigende. De yngre generasjonene, generasjon Z (1997-2012) og generasjon Alfa (2012 - i dag) er aktivist generasjoner. Så vi må bare gi dem rett sak å kjempe for. Jeg tenker Troens Bevis må hjelpe menigheter i Norge til å fortsette å peke på misjon ved å peke på Jesus.

Opplever du at ungdom blir tent i brann når de får høre om hva som skjer i misjonsfeltene?

- Ja, det erfarer vi virkelig. Inntrykket er at det er veldig mange som blir gira. Vi var på Østlandet i begynnelsen av februar. Mens vi besøkte en ungdomsgruppe og snakket om misjon, la de en plan om hvordan de kunne støtte et barn som flytter inn i den nye omsorgsbyen til Troens Bevis i Uganda med 5000 kroner. Det ble vi virkelig imponert over!

Hvem er det dere inviterer til å komme?

- Vi inviterer naturligvis de som er ferdige på YouthPlanet under Sommerstevnet. Mange av de til tidligere Planet ungdommene fra Stevnet som kommer til arrangementet vårt, blir også med som ledere på YouthPlanet resten av uken, så det er helt topp! Også har vi invitert unge voksne og studenter rundt om i Norge gjennom ungdomsarbeidene som vi besøker i løpet av året. Men påmeldingen ligger ute på check-in, så det er bare å melde seg på, oppfordrer Jonas.

UNGE VOKSNE HELG:

DATO: 5.-7. JULI

ALDERSGRUPPE: 18-30 ÅR

TALER: TB TEAM OG THOMAS NETELAND, (LØRDAG KVELD).

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Jonas Hompland (26) har vært ungdomspastor i flere år. Nå er han med i Troens Bevis sitt Unge Voksne team og reiser rundt og besøker ungdomsarbeid rundt om i Norge.

«FRAMELSK HVERANDRES GAVER»

Her forteller pastor Grete Andersen hvordan hun redegjorde for kallet sitt som kvinnelig pastor i en tid der det fremdeles er debatt rundt likestilling i menighetens tjenester.

Av Grete Andersen, pastor i Filadelfia Lyngdal

Foto: Bente Rognmo Thakre

Gud kaller mennesker i dag. Han kaller både kvinner og menn. Skulle vel halve befolkningen ikke være regnet med i Guds Ord? Det vi ser i Bibelen er akkurat det motsatte. Jesus løftet opp kvinner, og blant de første kristne var det mange kvinner som på ulike måter var aktivt med i tjeneste. Den Hellige Ånd ble utgytt over både kvinner og menn, og vi kan lese om flere kvinner som var særdeles aktive i både lederskap og tjeneste. Det at Jesus ga misjonsbefalingen til både kvinner og menn har gitt meg en frimodighet.

Jeg leste en bok da jeg var rundt tretten år, som forklarte og besvarte det man finner i Bibelen som kan virke som motargumenter til at kvinner skal være i tjeneste, og det gjorde meg frimodig. Jeg visste at jeg ikke kunne gjøre noe med hvilket kjønn jeg har, men det jeg kunne gjøre var å være trofast og gå der hvor Gud sendte meg.

Det har vært en debatt rundt det om kvinner skal underordne seg, eller om det skal være likestilling. Det kan se ut som at dette er to motsetninger, men jeg ser på det slik at det er et bibelsk prinsipp å underordne seg. Først og fremst handler det om å underordne oss Jesus og Hans Ord. Men vi skal også underordne oss hverandre, og dette er en del av kjærlighetens språk i et ekteskap. Vi kan underordne oss hverandres gaver og roller. Det handler ikke om undertrykkelse eller makt, men om å elske og ære. Dette perspektivet er den eneste måten et ekte kjærlighetsforhold kan fungere på.

Når det gjelder likestilling, er jeg i den forståelsen at vi står likt innfor Gud. I 1. Mosebok 2,18 står det: «Så sa Gud Herren: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.» (NB88) Vi kvinner ble skapt for å være en medhjelper, og vi er mannens like. Det må jo bety at vi er like innfor Gud, med lik verdi. Vi er skapt forskjellig og har ofte ulike gaver og interesser. Vi kan ha ulike roller, men er likevel satt til å forvalte og ta ansvar sammen.

Vi har ofte satt kvinner og menn i bås, i stedet for å gi hverandre rom til at man kan blomstre og utfolde seg. Jeg tror at vi var ment til å leve som mann og kvinne i harmoni, fred, kjærlighet og glede.

Underordning var et naturlig kjærlighetsspråk, og det å hedre hverandre, hjelpe hverandre og løfte hverandre opp var en del av hverdagen. Men så skjedde det noe i syndefallet. Vi kan lese i 1. Mosebok 3,16b: «Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg.» Her ser vi at mannen plutselig skulle råde over kvinnen. Det forteller meg at kvinneundertrykkelse er et resultat av syndefallet, og er ikke slik Gud skapte oss til å leve. Ved Jesu verk på korset ble forholdet mellom mann og kvinne gjenopprettet. Vi lever fortsatt i denne verden med mye kvinneundertrykkelse, men i Guds rike er det annerledes. Vi kan lese i Galaterbrevet 3,28: «Her er verken jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.» Her ser vi at Jesus igjen gjorde oss like.

Den Hellige Ånd kom over både kvinner og menn – noe som må bety at både kvinner og menn kan stå i tjeneste. Både kvinner og menn skulle forkynne frimodig, og vi har alle fått et oppdrag om å gjøre disipler.

Jeg er likevel motstander av holdninger som sier at man må albue seg fram for å oppnå likestilling. Selvfølgelig har kvinner mye å bidra med, men la oss heller framelske hverandre. Det nytter ikke at vi som kvinner blir bitre, eller skylder på andre for at situasjonen er som den er. Jeg vil oppfordre alle kvinner til å være ydmyke, trofaste og samtidig frimodige i de gaver som Gud har gitt deg.

Gi ikke opp og mist ikke motet. Bevar ditt hjerte slik at du kan bli stående i tjeneste over tid. Det er helt naturlig at det er både kvinner og menn med i ulike fora som forkynnere, pastorer og ledere. Jeg er ikke tilhenger av at en blir kvotert inn i et lederskap bare på grunn av kjønn.

«Etter alle de årene jeg har vært i Kristen- Norge på kryss og tvers, har jeg sett hvor viktig kvinnene er i Guds rike. Likevel har det ofte vært mest menn som har hatt de mest framtredende oppgavene. Dette er ulogisk.

Vi må heie fram kvinnene. Dessuten har kristenheten generelt historisk plassert kvinnene bak mennene. Det er det ingen grunn til. Jeg håper jeg kan være med gjennom boka og påvirke disse tanker og ikke minst praksis. Jeg tror egnethet og nådegaver er viktigere enn kjønn.

Rollemønsteret i hjemmet har jo endret seg kraftig. Nå er fedrene i mye større grad delaktige i barns liv helt fra fødselen av. Dette bør gjenspeiles i Guds forsamling - at oppgave blir fordelt uavhengig av kjønn.

Dette har det offentlige Norge oppdaget for lengst da vi har hatt kvinnelige statsministre og statsråder m.m.

Det er ingen åndelig grunn til at kvinner og menn ikke skal likestilles i Guds menighet. Dyktighet, kapasitet og nådegaver bør være avgjørende.

Det er Gud som gir nådegavene, og hvem er vi som ikke kan slippe alle til. Vi trenger alle ressurser. Her gjelder «alle mann på dekk.»

I boka deler flere kvinner sin opplevelse av sin tjeneste.

Sten Sørensen, redaktør for boken «Kvinner i tjeneste»

Pastor Grete Andersen underviser en Tentro gjeng (konfirmant elever) i Filadelfia Lyngdal.

VERD ET BESØK: NORDISK BIBELMUSEUM I OSLO

Visste du at Norge har Nordens første bibelmuseum? I 2018 ble det nordiske bibelmuseet åpnet midt i kvadraturen i Oslo. Her finnes det over 4500 både nye og eldgamle bibelutgaver. Under en guidet tur blir du med på en spennende reise gjennom Bibelens historie.

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

- Jeg vil si at museet er ikke et religiøst museum. Så det tilhører ikke et trossamfunn. Men vi vil gjerne gi folk informasjon om verdien Bibelen har hatt både for språket vårt, kulturen vår, for kunsten og musikken, sier guiden som heter Jael. Hun er rask til å legge til at hun har selv et bibelsk navn fra Dommerboken i Det gamle testamentet.

- Det var en kvinne som reddet Israel, sier hun til med et smil. I bibelmuseet ligger det vakre bibler, gamle bibler, mini utgaver, gigantiske utgaver, og bibler på en mengde språk. 1600 av dem var starten på museet og kommer fra en kolleksjon som sørlandsrederen Jan Olaf Tønnevold kjøpte fra Hans Beckhaug.

En av biblene på museet er f.eks. den første Bibelen som kom ut i Grønland i 1766 gjennom norske og danske misjonærer. Den grønlandske oversettelsen bidro til utviklingen av det grønlandske språk og kultur. Bibelen var folket på Grønlands første møte med et skriftspråk.

- Samtidig ble Bibelen en fullstendig ny måte for dem å se verden på, forklarer Jael.

På verdensbasis er det trykket mellom 5 og 7 milliarder bibler siden den ble satt sammen til en samlet bok for ca. 1500 år siden. I det 21. århundre er det blitt trykket ca. 80 millioner eksemplarer hvert år, og er den bestselgende boken gjennom alle tider, ifølge nettsiden til Guinness World Records.

Nordisk Bibelmuseum åpnet dørene 31. mai i 2018, og virksomheten er drevet og finansiert ved dugnadsarbeid, private midler og gaver. Mange av de frivillige har kunst- eller kulturbakgrunn, eller de har relevant erfaring fra tidligere arbeid i museer eller biblioteker. Flere har også annen høyere utdanning som er relevant for museet.

I dag kan museet by på en tidsreise, fra de første biblene som ble skrevet på skinn eller pergament, fram til dagens digitale bibler. Det er også en unik mulighet til å gjøre et dypdykk i nordisk bibelhistorie.

- Også må jeg legge til at vi som stiller opp som frivillige her stortrives. Vi har et veldig godt miljø. Det er til og med muslimer som jobber frivillig her for å fronte Bibelen. Det er ikke verst, legger Jael til.

Her en plakat med kjente ordtak som har sin opprinnelse i Bibelen.

Jael gir en guidet tur av bibelmuseet i Oslo.

Det nordiske bibelmuseet har i dag 4500 forskjellige bibler.

EN INNTRENGENDE OPPFORDRING

I Esters bok finner vi den gripende historien om den foreldreløse jenta, Ester, som blir dronning i perserriket. Ester er jødisk og da hennes eget folk blir lagt for hat, og utsatt for en grusom plan som skal ende med deres utslettelse, får hun en nøkkelrolle i kampen om å redde dem fra undergang.

Ester befinner seg langt unna de rystende hendelsene som setter hele riket på hodet. Hun lever sitt liv i trygghet innenfor det kongelige palassets høye murer, men gjennom sin onkel og fosterfar, Mordekai, blir hun utfordret til å bruke sin posisjon som dronning til å påvirke situasjonen.

Gjør hun det, kan det koste henne livet. Dette holder hun frem som en forklaring på at det beste hun kan gjøre er å forholde seg passiv i situasjonen. Men onkelen hennes gir seg ikke. Han sender henne en beskjed som gjør at alt endres. Hun blir villig til å gjøre det som kreves, koste hva det koste vil.

De gjennomtrengende ordene som når inn til henne har utfordret generasjoner siden: ”Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unna fordi du er i kongens hus. For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme.”

Når en leser dette kan en ikke unngå å trekke paralleller til oss som Guds menighet i dag. Er vi som Ester? Lever vi som er troende bak høye murer der vi enten ikke aner hva som foregår omkring oss, eller vi forsøker å skyve det unna?

Vi er kalt til å være lys og salt for den verden som er så høyt elsket av Gud at han gav sin Sønn for oss alle. Esters bok er viktig til alle tider, men ekstra viktig nå. Jødene står igjen overfor et voksende jødehat, og antisemittismen tiltar. Hva gjør vi i møte med dette? Forholder oss stille og passive til den lidelsen som Guds folk igjen er utsatt for?

Mordekais ord til Ester fortsetter: ”Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?”

Ester får Guds perspektiv på sitt liv. Det handler ikke lenger om henne selv, det handler om Guds plan. Ester leder folket inn i tre dager med bønn og faste, og situasjonen endres fullstendig! Den onde planen om å utrydde jødene avsløres, og jødene redder sitt liv.

SLIK JEG SER DET

Av Anne Christiansen

Mordekai sine ord til Ester, tjener som et bilde på Den Hellige Ånd som vil vekke oss overfor ansvaret vi har. Gud kaller sitt folk ut av passivitet, og inn i aktiv bønn og handling. Vi vil la oss vekke og være med i den bønnebevegelsen som nå pågår over hele verden med bønn for jøder og arabere, for Israel og situasjonen i Midtøsten. Betydningen av disse bønnene kan ikke overvurderes!

støtteannonsører

38 35 75 00 for støtteannonser for ditt firma

Hegland Trykk

Din lokale maler og gulvsliper Tlf. 95 04 22 53 tarjei@tberge.no

Takk til våre annonsører!

SIGBJØRN HJORTHAUG

Fysioterapeut/ Manuellterapeut

manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no

Ribes Elektro

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

Avdeling BOKHANDEL

TELEFON 37 00 46 60

TELEFAX 37 02 81 88

Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no

Avdeling

VESKEHUSET

TELEFON 37 00 46 50

TELEFAX 37 02 81 88

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

28.01.13 12.53 Side 1

NORGESSTØRSTE VAREHUSFORMOBILFERIE

SALG - SERVICE - VINTEROPPL AG

YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER

LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no

Spesialområder:

• Arv/dødsbo

Tollbodgata 36 4614 Kristiansand

• Skilsmisse/skifte/barnefordeling

• Testament/fremtidsfullmakt

• Barnevern

Sven J. Stray Advokat MNA stray@straywaaland.no

Tlf: 93 44 40 03

Erfaring, trygghet, integritet

FØLGENDE MENIGHETER FÅR BESØK AV TROENS BEVIS UTOVER VÅREN:

APRIL:

5.-7. FILADELFIA KRISTIANSAND

9. DAMER I BYEN - FILADELFIA KRISTIANSAND

12. HØVÅG BEDEHUS

14. CONNECT KARMØY

- LANSERING AV NY PARTNERMENIGHET

MAI:

1. MISJONSKIRKEN LYNGDAL

12. FILADELFIA LYNGDAL

12. HØVÅG BEDEHUS

24. UNGDOMSMØTE- FILADELFIA KRISTIANSAND

26. SENTRUMS KIRKEN FARSUND

JUNI:

2. FILADELFIA DRAMMEN.

2. OASEN SØGNE

2. SION KONSMO

7.-9. LEIRVÅG BEDEHUS

9. OASEN MANDAL

14.-16. BETESDA EIKEN/BETANIA ÅSERAL

16. KIRKEN I DALEN

29.-30. SARONS SLETTE DANMARK

JULI:

6. - 14. SOMMERSTEVNET I SARONS DAL

SARONS DAL ARENA VÅR OG SOMMER 2024:

DINA MUSIC FEST "INGEN UTELATT" SØNDAG 28. APRIL KL:18:00

GRAND OLE OPRY: SØNDAG 30. JUNI KL.18:00 Countrykonsert.

SOMMERSTEVNET I SARONS DAL 6.-14. JULI Planetpåmelding for barn og unge er åpen www.tbve/Sommerstevnet

COUNTRY/GAITHER-KONSERT:

SØNDAG 11.AUGUST KL.18:00 I samarbeid med Skjærgårdssang

Mange flotte artister og aktører er klar. Her er noen av dem: Ulf "Uffe" Christiansson, Stavanger Gospel Company, Thor Haavik, Morten Abel, Dion Pride og Lynda Randle.