Jeg syns det er trist å se at avstanden til kirkefremmede blir større og større. Min generasjon har ikke lykkes i å nå de utenforstående, og det må vi ta selvkritikk for.
Vi synger: «O store Gud når jeg i undring aner.» Min undring er heller hvordan vi ser ut til å bli mer og mer opptatt med «HMS» og ikke å redde mennesker. Dess hardere vi er mot dem som tenker annerledes enn oss, desto mer applaus får vi fra våre egne.
Nåden, den største kraft og kjærlighets erklæring og redning, blir nedtonet med såkalte bibeltro skriftsteder som passer til egne oppfatninger – av den samme bibel som er gitt til oss alle. Bibelen hjelper synderen, taperen, den syke – for det finnes ingen rettferdige som holder mål i seg selv. Det er Skriften som er vårt skjold og verge.
Når du leser dette som jeg skriver, så kan det være lurt å tenke på at kanskje står Jesus på de svakes side og sier til oss: «Hei mitt barn, du er fremdeles ikke kommet i den posisjonen du trenger for å være kvalifisert til å kaste stein.» Den er den som er uten synd som kan kaste stein, sa Jesus.
Jesus tilhører alle. Ingen utelatt.
Til ettertanke:
Er det slik at vi ønsker at folk skal være sinte på oss og ha minst mulig med oss å gjøre?
Er det mest bekvemt å bare være oss?
Er vi mer opptatt av å refse enn å redde?
Er unådde helt uinteressante for våre liv?
Er vi egentlig opptatt av å gjennomføre oppdraget som er gitt oss, eller koser vi oss i «garderober og spisesaler» og glemmer kampen?
Hva vil du svare på disse spørsmålene?
Av og til må jeg spørre meg selv om jeg virkelig har skjønt Kjærlighetens Budskap slik Han mente?
Rune Edvardsen
We gonna do something about it.
MERKELAPPER
Merkelapper kan være bra fordi en merkelapp kan fortelle hvem som eier plagget. Min far bodde på et aldershjem de siste årene. Da fikk vi beskjed om å sette en merkelapp med hans navn på hans klær. Det var en god og praktisk løsning.
En merkelapp kan også fortelle hvem som har laget plagget. For eksempel: Made in China.
En merkelapp kan også fortelle hvordan vi skal behandle plagget. Er det kok vask? Skal det vaskes i 40 grader? Kan det strykes? Ho mor vet alt om dette.
En merkelapp kan også fortelle om dets verdi. Er det noe billig skrammel, eller noe verdifullt?
VI mennesker setter også merkelapper på hverandre:
• Han er så morsom
• Alt hun sier er så teit
• Han er så sta
• Hun er flink
• Han er åndelig
Slike merkelapper kan forme oss og tvinge oss inn i roller som det kan være vanskelig å komme ut av. «Jeg er jo sånn. Alle forventer at jeg skal være slik.» Man spiller en rolle og blir fanget i et mønster.
La ikke mennesker definere deg. La heller ikke fortiden få det avgjørende ordet. Du er langt mer enn en merkelapp.
Tenk om Gud skrev din merkelapp. Hvordan ville den være?
La meg prøve å svare på det spørsmålet:
Hvor sier Gud at jeg kommer fra? «Han formet meg i min mors liv.» Salme 139. Han kaller oss sin øyensten. Sakarja 2, 12. Han elsker oss med en evig kjærlighet.
Jeremia 31, 3. Vi er dyrebare i Guds øyne. Høyt aktet og elsket. Jesaja 43, 4.
Merkelapper kan være kjekk å ha, men de kan også være usanne. De kan gjøre livet vanskelig for oss.
Gud elsker alle mennesker. Han er for oss og ikke mot oss.
«For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.»
Det er gode nyheter – det er evangeliet! Du er verdifull!
Diktskriveren referer til bilde av gutten som var på forsiden av bladet i juli.
BARNEANSIKTET
- dikt fra leser
Matt 25:40:
«Alt det dere gjorde mot en av de minste av mine søsken, det gjorde dere mot meg.»
Barneansiktet – jeg så det på Troens Bevis, ansiktet - med de såre øynene, og det alvorlige blikket.
Det fortalte meg om en verden som var din. En ond – glemt verden, med såre barneøyne, en helt annen verden enn min.
Nødens og smertens verden, du gav meg et lite glimt der inn.
Inn i ditt savn, - savnet av omsorg, av nærhet.
Et lite glimt av anderledeslandet.
Der ditt rop blir borte, og dine rop stenges inne.
Der tårene dine gråtes alene, gråter over det du ikke kunne finne, de varme hjertene, - de hjelpsomme hendene.
Men om ditt rop ikke nådde frem, så ropte dine øyne sterkere enn dem.
De ropte høyt inn i min verdenet rop fra en bror, - en liten ukjent en.
Et nødrop – om en hjelpende hånd, inn i min trygge, rike verden.
Et rop om et varmt hjerte, inn i mitt anderledesland.
-E.T.
FABELAKTIG RESPONS PÅ KRISEROP:
GJENOPPBYGGINGEN AV DINA-SENTERET HAR BEGYNT
Torsdag ettermiddag, den 31, juli, brøt det ut en voldsom brann i hovedbygningen ved Dina-senteret i Goma. 56 jenter er evakuert, men har mistet alt. Et rop om hjelp gikk raskt ut og responsen lot ikke vente på seg. I begynnelsen av august var det kommet inn over 1,5 million kroner. Behovet for å gjenopprette det som gikk tapt er 2 millioner kroner.
- Vi er utrolig grepet av den raske responsen etter rop om hjelp, inkludert all empati, omsorg og kjærlighet som vi opplever for jentene på Dinasenteret, sier Rune Edvardsen, daglig leder i Dinastiftelsen og grunnlegger av senteret.
Det var hovedbygningen der jentene bor og sover, som gikk tapt. Heldigvis spredde ikke brannen seg til skole og sanitær byggene. Jentene sover nå i klasserom.
- Nå holder vi på med tegningene, og byggingen begynner så fort som vi kan, legger Rune til.
Dina-senteret har vært et hjem og fristed for jenter som har overlevd seksuell vold i over 20 år. Samtidig
som brannen fant sted, befinner byen Goma seg midt i en aktiv væpnet konflikt, og sikkerheten er kritisk lav.
ET LIVSVERK I RUINER
– Dette er mer enn en bygning. Det har vært et symbol på håp, overlevelse og verdighet siden det ble startet i 2004, forklarer han nærmere.
Det brant fortsatt da lokale medarbeidere dokumenterte de første ødeleggelsene med mobiltelefon. Alle beboerne er i live, men står nå uten bolig, klær, skolemateriell og grunnleggende eiendeler.
- Jentene har mistet alt de eier. Vi har ingen
Tekst: Troens Bevis redaksjonen
forsikringer. I Kongo finnes det ingen systemer som dekker dette. Vi starter fra null, sier Edvardsen. I tillegg til de 56 jentene som bor på senteret, drives det også en skole på området med til sammen 160 elever.
ET SENTER FOR OVERLEVENDE
Dina-senteret ble etablert da en fortvilet mor plasserte en to år gammel jente i hendene på Rune Edvardsen i 2003. Dina, som jenta het, var blitt utsatt for grove seksuelle overgrep under borgerkrigen i Øst-Kongo. Det møtet ble starten på et arbeid som siden har hjulpet hundrevis av jenter med medisinsk behandling, psykologisk støtte, skolegang og ikke minst: trygghet. Siden oppstart har 1200-1300 mishandlede jenter fått hjelp og støtte, både innenfor og utenfor senteret.
Senteret drives av den norske organisasjonen
Dina-stiftelsen, i nært samarbeid med lokale partnere i DR Kongo. I over 20 år har stiftelsen arbeidet for å gi jenter et liv etter volden. Flere har fått kirurgi og hjelp gjennom Panzi-sykehuset ledet av Nobels fredsprisvinner Denis Mukwege.
SIKKERHETSSITUASJONEN FORVERRES
Goma er nå under militær kontroll av den væpnede opprørsgruppen M23, som tidligere i år tok over store deler av byen etter harde kamper med regjeringsstyrkene. I mai ble det rapportert om skyting i nærheten av Dina-senteret.
Jentene måtte da søke dekning på gulvet inne i bygningen for å unngå skudd.
Situasjonen er fortsatt ustabil. Vann og strøm er ute av drift. Mange humanitære aktører har trukket seg ut. Midt i denne uroen har jentene ved Dina-senteret - som allerede har vært gjennom alvorlige traumer - nå også mistet sitt eneste hjem.
- Uten et trygt sted å bo, risikerer disse jentene å bli ofre på nytt, sier Edvardsen.
- Derfor er vi utrolig takknemlige for alle dere som både har gitt og er med og støtter fremover for at jentene skal få sitt nye hjem så raskt som mulig.
De som ønsker å bidra med en gave til gjenoppbygging av senteret kan gi vippsnummer 97569 eller kontonummer 3000 37 22615.
Hovedbygningen der 56 fastboende barn sov og spiste brant ned 31. juli.
Barna sover nå på madrasser i klasserommene inntil den nye bygningen er ferdig.
Mimir og Olaug:
HUMØRFYLT PANELSAMTALE UNDER SOMMERSTEVNET
Rødt-politiker Mímir Kristjansson med Olaug Bollestad fra KrF på plattformen: - Jeg var aggressiv ateist. Nå har jeg nesten lest hele Bibelen. Hvis man har valget mellom et liv i rus og Jesus, ville jeg ha valgt Jesus, sier Mimir.
Mímir Kristjansson og Olaug Bollestad var i år på stevne i Sarons Dal for første gang. De er gode venner fra Stortinget, og fortalte torsdag kveld om sitt forhold til kristendom og tro.
FØLTE SEG VELKOMMEN
- Jeg føler meg veldig velkommen og godt tatt vare på, sa Rødt-politiker Mímir Kristjansson.
Han innrømmet at hvis noen hadde sagt til ham på videregående skole at han skulle sitte på scenen i Sarons Dal og snakket om Bibelen, da hadde han ledd av dem.
- Det er noe av det mest overraskende! Du skal ikke si veldig mye fint om kristendom før de kristne trykker deg til sitt bryst. Hvis det er en historie som går igjen, så er det at Jesus møter de som er utstøtte, spedalske og så videre.
- Men Jesus sier at det er nettopp dem Han er der for, og skal løfte opp, sa Mimir, og innrømmet at han likte godt historien om den bortkomne sønnen i Lukas 15.
RUNE
SOM HALVBROR
Også Olaug Bollestad var i Sarons Dal for første gang. Hun hadde hørt om Sarons Dal stevnet da hun var liten
Hun sier hun føler seg i slekt med daglig leder Rune Edvardsen, som hun ser på som en halvbror.
- Jeg er veldig glad i Mimir. Vi har sittet sammen på stortinget i fire år og jeg kan si mye godt om ham, ikke minst at han snakker så ærlig om livet. Han anerkjenner både opp og nedturer. Vi har alle en ryggsekk. Det er lurt at vi tar den opp av og til som kristne, for vi blir så vellykket av oss, og setter opp så mye regler.
Mimir la til at han føler venstresiden i politikken og de kristne har noe felles. De kan i begge grupper være skinnhellige og fremstille seg selv som bedre og prektige enn andre.
DOBBELTMORAL
- Det er ikke bare i kristne sammenhenger at du skal være bokstavtro. Det samme gjelder i mange sosialistiske miljøer. Det er noen uvaner vi har til felles, sa Rødt-politikeren, som har gått ut i Vårt Land, og sagt han sammen med sin kone vil lese Bibelen på tre måneder.
- Jeg er ikke kristen, og kommer fra en antikristen bakgrunn. Jeg har vært aggressiv ateist i perioder av livet. Men når du vokser opp i Stavanger, blir det mye Jesus selv om du vokser opp som ateist! fortalte han.
Kai Johansen (t.v.) ledet debattsamtalen mellom Mímir Kristjansson og Olaug Bollestad.
- Da jeg gikk på videregående skole, hadde jeg den vrangforestillingen jeg tror mange ateister har. Ikke nok med at du ikke skal tro selv, men du skal få andre til holde seg vekke fra troen også. Du står der med det ondes problem og skal banke ut troen av dem.
ATEISTENE OG DE SEKULÆRE
ER DE VIRKELIG INTOLERANTE
- Da jeg hadde bodd noen år i Oslo, begynte jeg å se de sekulære som veldig intolerante. I Norge i stort, så er det å være kristen, noe det ikke er toleranse for. Det er ateismen og det sekulære som er intolerant, mente Mimir.
Han understreket et det venstresiden mislikte med kristendommen, er det viktig at ikke ateistene gjentar etterpå.
- Jeg synes bare det er fint at andre folk tror på Gud. Selv om jeg ikke er der selv, men som jeg skrev på FB, det kan jo begynne i kveld! sa han til stor munterhet i salen. KrF-politiker Olaug Bollestad fremholdt at det for henne har blitt sånn at det hun har lest i Bibelen, er bærende i livet.
- Det som fenger meg mest, er hvor nådefull Bibelen er, selv om vi mennesker ofte gjør nådeløse ting mot andre. Det er ingen som spør hvor mye du har lest eller hvor mye du har gått i kirken. Bibelen gir oss det trenger. Dette har vi underkommunisert i kristne kretser.
Både Olaug og Mímir høstet stor applaus fra et opplagt stevnepublikum.
Se dette møtet fra 10.juli på stevnet.no/Stevne TV
Under møtet med Olaug Bollestad og Mimir Kristjansson var det også fokus på Ingen Utelatt og hva dette innebærer.
Det er plass til alle ved Kongens bord:
FOR GUD ER INGEN UTELATT!
- Jesus nådde ut til dem som samfunnet ville gjemme bord, men det er plass til oss alle ved Hans bord, sier Hans Martin Skagestad.
Møtet torsdag kveld startet opp med en spennende og humørfylt sofasamtale, ledet av Kaj Johansen, mellom Rogalands-politikerne, Mimir Kristiansson fra partiet Rødt, og KrF-politiker Olaug Bollestad.
Kveldens taler var misjonsleder, Hans Martin Skagestad. Gud gjør ikke forskjell på folk
- Hva representerer en tom stol ved et bord for Gud? Jo, det representerer én som enda ikke har fått høre. En som er glemt. Men de gode nyhetene er at det aldri var Guds tanke at noen skulle være utelatt.
- Guds hjerte banker for alle. Dette kan vi lese helt fra starten i Første Mosebok. Gud valgte Abraham, for gjennom ham å nå alle. Gud har aldri vært bare for de få, spesielt utvalgte. Budskapet om nåde og frelse er for alle mennesker.
- Det var det apostelen Peter forstod, da han i AP 10:34 utbrøt: Jeg forstår nå at Gud ikke gjør forskjell på folk. Paulus forkynte det samme i Rom 3:22-23 Det er ingen forskjell. Alle har syndet og blir rettferdiggjort ved Hans nåde, poengterte Hans Martin.
NÅDE NOK FOR ALLE
- Frelsen er Guds gave. Det er nåde nok for alle. Kom som du er, sier Jesus. Hvem brukte Jesus tiden med: Han rørte med de spedalske og snakket med de utstøtte. Han spiste sammen med syndere, og var deres venn.
- Det er dette som gjør Jesus og budskapet om Ham så fantastisk. Det er nåde nok for alle. Han gikk til dem som ingen andre ville være sammen med. Han så dem som alle andre gikk forbi. På grunn av Jesus er vi alle gode nok.
Tekst: Harald Mydland Foto: Tobias Sævik Torvholmen
Dette er talen Hans Martin Skagestad holdt etter debatten mellom Mímir Kristjansson og Olaug Bollestad.
Jesus nådde ut til dem som samfunnet ville gjemme bort, slik det står i Lukas 19:10: Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem. I
utgangspunktet er vi alle bortkomne, poengterte Hans Martin, og skildret den velkjente historien om den bortkomne sønnen i Lukas 15.
MEFIBOSJET FIKK SITTE VED KONGENS BORD
- En historie i Bibelen har grepet meg. Den viser oss hvem Gud er. Det er historien om Mefibosjet, han som ble lam som barn. Han var på flukt, knust og uten status. Ja, uten håp, fortsatte Hans Martin.
Mefibosjet var ikke verdig verken i egne eller andres øyne. David ville gjerne vise kjærlighet til noen i Sauls slekt. Mefibosjet var sønn til Jonatan, Sauls sønn. Han ble båret fram for David, men David så noe mer enn bare hans lamhet.
- Det er på samme måte med Gud. Han ser ikke slik vi mennesker ser. Gud ser ikke til det ytre, Gud ser til
hjertet. David sier om Mefibosjet: «Han skal spise ved mitt bord!» Selv om andre tenkte at han ikke var verdig, sa David at han skulle spise ved kongens bord, framholdt Hans Martin.
VI ER ALLE SOM MEFIBOSJET
Og ikke nok med det. Jonatan skulle være som en av Davids sønner. Kanskje var han redd. Han som hadde følt seg utelatt og utenfor hele livet. På en måte er vi alle som Mefibosjet. Vi har våre begrensninger, lammet av det livet har gjort med oss.
- Men sannheten er jo at Gud inviterer oss til å sitte ved Hans bord. Uansett våre feil og mangler. Jeg kan kjenne meg ikke verdig noen ganger til å sitte ved Hans bord. Men Jesus bærer oss til Hans bord hvor vi alle hører hjemme.
- Vår svakhet skjules av Hans godhet. Ved Hans bord er vi ikke lenger utelatt. Der er vi hans, avsluttet Hans Martin Skagestad.
Vendepunktet
kom på YouthPlanet:
- NÅ VET JEG AT JEG ER ELSKET!
Etter år med ensomhet, festing og mørke tanker var Rebekka Sognebro Aasen (18) bestemt på at sommeren 2024 skulle bli hennes siste. Men midt i mørket møtte hun en Gud som ikke hadde gitt henne opp, og som forandret alt.
- Jeg var ferdig. Jeg trodde ikke Gud kunne gjøre noe mer med livet mitt, forteller Rebekka.
Det er siste dag på Planetene under Sommerstevnet 2025, og hun har nettopp delt sin historie med over hundre ungdommer på YouthPlanet.
Det er helt stille i møteteltet. Historien hennes er sterk. Ærlig. Rå. Og full av nåde.
ENSOM
Rebekka vokste opp delvis i Sandnes og delvis i Paris. Hun flyttet til Frankrike som åtteåring sammen med familien sin. De startet opp et misjonsarbeid i byen, og hun ble boende der til hun var 16. De første årene var gode. Hun gikk på en svensk skole og hadde det ganske normalt. Men etter hvert begynte mørket å snike seg inn.
- Da jeg var 12–13 begynte jeg å få selvmordstanker. Jeg følte meg veldig alene. Og med tiden begynte jeg å føle at jeg ikke hadde noen jeg stolte ordentlig på. Jeg fikk et ødelagt bilde av Gud og begynte å skylde alle problemene på Ham. Jeg tenkte: “Det er jo Gud som har sendt oss hit.”
KULTURSJOKK
Da hun flyttet tilbake til Norge, kom kultursjokket. På videregående ble hun møtt av drikking, festing, kroppspress og en indre lengsel etter å passe inn.
- Jeg pushet alle grensene mine. Jeg søkte bekreftelse overalt, bortsett fra hos Gud. Jeg var jo vokst opp i et kristent hjem og jeg trodde Han fantes, men jeg ville ikke ha noe med Ham å gjøre, for jeg trodde ikke på at Han var god.
Rebekka begynte å feste mer for å slippe å tenke. Livet føltes tomt. Mørket ble dypere. Og til slutt var det ikke lenger bare en tanke i bakhodet. Hun begynte å planlegge sin egen død.
- En kveld bestemte jeg med for at det ville bli min siste. Den kvelden satt jeg med kniven i hånda og var klar til å avslutte livet. Jeg tenkte at jeg bare ville bort, ut av mørket, og så bare en vei ut av lidelsen.
Men akkurat da ble hun minnet på en leder hun hadde hatt på Planetene under Stevnet i Sarons Dal et par år tidligere. Sommerstevnet hadde vært en del av oppveksten hennes gjennom mange år.
- Hun hadde alltid vært der for meg. Svarte på meldinger. Snakket med meg sene kvelder. Tok seg tid. Lyttet og ga meg råd. Jeg hadde ikke snakket med henne på lenge, fordi jeg skammet meg over all drikkingen, men plutselig kom hun sterkt opp i tankene. «Hvor urettferdig ville det ikke vært mot henne, hun som har prøvd å hjelpe meg i så mange år?», tenkte jeg. I ettertid skjønte jeg at det var Gud, og at Han hadde ikke gitt meg opp.
UKJENT
LENGSEL
Rebekka tok kontakt med Kirkens SOS, som oppfordret til å si hvordan hun hadde det til noen hun stolte på. Dagen etter klarte hun å sende en melding til ei jente på skolen: “Jeg skulle ta livet mitt i går.” Da hemmeligheten var ute, stilte vennene opp. Helsesøster ble involvert. Hun fikk støtte, men fortsatt føltes det ikke som nok.
- Jeg hadde fortsatt en lengsel inni meg etter noe jeg ikke kunne beskrive. Jeg hadde gode øyeblikk, men mørket
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Da Rebekka Sognebro Aasen (18) opplevde av hun er elsket og at livet hennes har verdi, forandret det alt.
tok alltid over igjen. Jeg bestemte meg egentlig for at sommeren 2024 skulle bli min siste.
En uke før hun skulle på Sommerstevnet i Sarons Dal, møtte hun Kamilla, ei venninne som hun hadde truffet i på Stevnet et par år tidligere, på en kafé.
- Vi ble sittende å prate i 6-7 timer om alt som vi var så lei av med det kristne livet. Venninnen min hadde skrevet i dagboken sin at hun ikke trodde Gud kunne gjøre noe med mer livet hennes, og at det var deilig at jeg tenkte det samme. Men vi var begge enige om at vi gledet oss til Sarons Dal.
FRI
Men både Rebekka og venninnen skulle få oppleve at YouthPlanet ble et vendepunkt de ingen av de hadde forventet. Rebekka hadde sommerjobb og måtte jobbe fra mandag til fredag under Stevnet, men skulle komme i helgene.
- Jeg kom til dalen to dager før planlagt. På kveldsmøtet på torsdagen kom det en dame bort for å be for meg.
Bønnen var ikke særlig ekstraordinær, men da hun ba, kjente jeg at noe ble løftet av meg. Jeg visste ikke hva det var, men det var som om en tung ryggsekk bare ble borte. Jeg gikk bort til den lederen som jeg ble påmint om den kvelden jeg var klar til å avslutte livet. Jeg fortalte henne alt, og hun grep fatt i situasjonen min, og hun fikk meg til å fortelle det til mamma og pappa. De skjønte alvoret med en gang og at jeg måtte inn i ett nytt miljø.
Dagen etterpå fikk Rebekka en melding av lederen, som lurte på hvordan det hadde gått, og skrev at hvis hun hadde behov for å snakke, så hadde hun tid. Det samme gjaldt hennes venninne.
- Jeg fikk snakke med henne og to ledere til. De lyttet, og jeg fikk snakket ut om alt. De hadde ikke svaret på alt, men de så meg. Etter de to dagene under Stevnet var alle selvmordstankene borte. Tankene som jeg hadde slitt med fra jeg var 12-17 år.
NY VERDI
Det ble starten på en ny reise for Rebekka. Hun tok et år på OKS bibelskole. I Oslo fikk hun et nytt kristent
Ett år etter gjennombruddet, deler Rebekka vitnesbyrdet sitt for ungdommene på YouthPlanet.
fellesskap. Og ikke minst: en ny relasjon til Gud.
- Vendepunktet kom på YouthPlanet, men det året på bibelskolen ble også en helbredelsesprosess for meg, forklarer hun.
- Jeg innså at det ikke var Gud som stod bak det vonde. Det var han som bar meg gjennom det. Nå vet jeg at jeg er elsket. At livet mitt har verdi.
ALDRI FORLATT
I sommer var Rebekka selv gruppeleder på YouthPlanet. Nå i høst begynner hun å studere teologi og ledelse samtidig som hun er med på taleoppdrag for TB ung forkynner. Hun som trodde Gud var ferdig med henne har nå oppdaget at Han aldri ga henne opp.
- Når jeg ser tilbake, skjønner jeg at det aldri var over. Gud sto med meg midt i mørket. Han brukte mennesker til å vise kjærligheten sin. Jeg trodde ikke han kunne gjøre noe mer med livet mitt – men Han har fikset alt.
Kamilla. De opplevde begge å bli fulgt opp av ledere på YouthPlanet når de
Rebekkas råd til de som går med mørke tanker:
Det er ikke mange generelle råd å komme med i situasjoner som dette. Noen konkrete råd er å be for de som sliter med mørke tanker, ringe Kirkens SOS, be om hjelp fra åndelige ledere, eller ta kontakt med sjelesørgere. Men alle situasjoner er individuelle, og for meg var det å ha noen å snakke med, som jeg stolte på. Som i mitt tilfelle var det en ungdomsleder jeg hadde truffet på YouthPlanet. Hun har vært min åndelige storesøster gjennom det hele, spesielt gjennom helbredelsesprosessen - men også før. Det som har fungert i vår situasjon er å snakke, hun har tatt seg tid til meg, lyttet til meg, gitt meg råd, spandert kaffe, bare vært med meg, og ikke minst pekt på Jesus. Mamma og pappa har vært en viktig støtte, men fordi de har bodd langt unna, var det naturlig for meg å oppsøke folk i nærmiljøet, slik som rektor på bibelskolen og andre åndelige storesøstre med problemene, tankene og refleksjonene mine.
Rebekka sammen med venninnen
åpnet opp om sine tanker.
Meg ergitt allmakt i himmelog på jord! Gå derforut og gjør ALLE FOLKESLAGtildisipler, idet dere døperdem tilFaderens og Sønnens og DenHelligeÅndsnavn,oglærerdemåholdealtdetjegharbefaltdere.Ogse,jegermedderealledagerinntilverdensende!
28:18–20
FOLKEGRUPPER UNÅDDE NASJONAL KNFERANSE FOR
– Med lidenskap for de som enda ikke har hørt. Nasjonal mobilisering.
Det Norske Baptistsamfunn, Det Norske Bibelselskapet, Det Norske Misjonsselskap - NMS, Evangelisk Orientmisjon, Foursquare Norge, Frikirken, Frontiers, GodtNytt, Gå Ut Misjon, HimalPartner, Himmelpartner, IBRA Media Norge, IMI-kirken, Internasjonal Pionermisjon, Israelmisjonen, Jesus to all Nations (JTANS), Kristent Nettverk, Miracle Connect, Misjonskirken Norge, Mission Alliance, Mission Asia, NLM, Nordic Harvest Mission, Norea Mediemisjon, Norme, Normisjon, Operasjon Mobilisering, Pinsebevegelsen Norge, QUIVER RELIEF, Reach the Nations, Salt & Glocal, Share Mission Network, Tent, Troens Bevis, Ungdom i Oppdrag, Wycliffe og Åpne Dører.
UNGDOM I HIMALAYA KOMMER
TIL TRO GJENNOM EN ENKEL APP
I et av verdens mest krevende områder å bo og leve, får ungdom i Himalaya nå møte, ikke bare høre, evangeliet midt i hverdagen. Et enkelt Introkurs på en egen app, forandrer liv og skaper små, lokale vekkelsestegn.
Av Bente Rognmo Thakre/Pravesh Sharma, Himalaya
Denne sommeren har vært en helt spesiell og fruktbar måned i Himalaya. Den lokale evangelisten Pravesh Sharma og teamet hans har besøkt landsbyer og små tettsteder i fjellregionene for å dele en livsforvandlende ressurs: en app med Introkurset "Det Nye Liv". Den gir en helt enkel, men tydelig innføring i troen på Jesus.
– Det var utrolig å se hvordan unge mennesker tok imot innholdet, forteller Pravesh.
– De begynte ikke bare å bruke appen selv, men inviterte
også venner som ikke tror til å prøve den. Det skapte samtaler og nye spørsmål, og plutselig hadde vi nye bibelgrupper med nye troende. Det var fantastisk å oppleve!
Appen når spesielt den yngre generasjonen bestående av elever og studenter som aldri har satt sine bein i en kirke før. For mange av dem er det ikke noe problem å begynne sin nye trosreise gjennom mobilen. På steder der kristent fellesskap er mangelvare, blir teknologien et viktig redskap for tro.
Her viser en lokal evangelist en gruppe ungdom hvordan de bruker appen.
To unge gutter er nysgjerrige på appen.
Pravesh forteller at de ser flere unge som velger å følge Jesus selv når det koster dem relasjoner, familie eller status i samfunnet. For mange er dette en radikal livsforandring. Og det stopper ikke der.
- Vi har opplevd de siste par årene at flere av disse nye troende også begynner å evangelisere. De starter og leder smågrupper, deler troshistoriene sine og bruker Introkurset for å veilede andre. Det skjer en stille, men tydelig vekkelse i fjellene gjennom unge som nå møter Jesus!
APPEN FORANDRET LIVET HANS
Takket være en digital ressurs fikk Puran (18) fra Himalaya høre om Jesus. Nå deler han det videre.
I den vakre fjellbyen Mirik, langt oppe i Himalaya, vokste Puran Sewa opp i et miljø hvor evangeliet sjelden ble nevnt, og kirker nesten ikke fantes. Selv hadde han mange spørsmål om tro, liv og mening, men ingen steder å gå med dem.
Alt endret seg da en venn inviterte ham til å laste ned Introkurs "Det Nye Liv" appen under en campusaksjon på universitetet.
- Jeg var nysgjerrig og ville vite mer, forteller Puran.
- Så jeg begynte å lese gjennom leksjonene alene, i det stille.
Det Nye Liv appen kan enkelt lastes ned gratis fra App Store. Den har kurset på 21 språk, inkludert norsk.
Puran Sewa har allerede delt appen med flere av sine venner.
Det tok ikke lang tid før han ble grepet av det han leste.
– For første gang følte jeg at noen virkelig forstod meg. Det var som om undervisningen talte direkte til hjertet mitt.
Puran leste videre kveld etter kveld, ofte til langt på natt. Gjennom appen fikk han for første gang innblikk i evangeliet, og han bestemte seg for å gi livet sitt til Jesus.
Men historien stopper ikke der.
Puran har allerede delt appen med flere av vennene sine, deriblant endel som ikke hadde noe kjennskap til den kristne tro. Nå møtes de jevnlig for å snakke om det de leser og lærer.
– Jeg hadde aldri trodd at en enkel app kunne forandre livet mitt, sier han begeistret.
– Men gjennom den fant jeg Jesus. Og nå vil jeg hjelpe andre å finne Ham også!
YOGITA FANT NOE EKTE OG VAKKERT
Yogita Rai har begynt å komme på møter etter at hun oppdaget appen.
Yogita Rai er en flink og nysgjerrig student som aldri før hadde vært i en kirke. Men da noen venner inviterte henne med på et møte om Introkurset "Det Nye Liv" appen, ble hun nysgjerrig. Det var noe med stemningen som traff henne. Gleden, fellesskapet og budskapet, det var annerledes enn alt hun hadde opplevd før.
På møtet ble Yogita kjent med Introkurs appen, og med hjelp fra den lokale evangelisten Pravesh Sharma begynte hun å utforske undervisningen. Innholdet var enkelt, men samtidig dypt. For aller første gang begynte Yogita å tenke over livet, troen og hvem Jesus egentlig er. Pravesh fulgte henne opp, svarte tålmodig på spørsmål og forklarte evangeliet med tålmodighet og omsorg.
Yogita har ennå ikke tatt imot Jesus personlig, men hun går nå jevnlig i kirken, lytter nøye til forkynnelsen og trekkes tydelig mot Guds nærvær. Hun forteller ofte hvor fredelig og elsket hun føler seg i fellesskapet, der kirken er blitt et sted som hun gleder seg å komme til!
– Jeg forstår ikke alt ennå, sier hun, men jeg vil fortsette å komme. Det er noe spesielt her. Noe som er ekte og vakkert.
Yogitas historie er fortsatt underveis. Men den viser hva en enkel invitasjon, en app og god oppfølging kan bety i et menneskes liv.
GI EVANGELIET TIL DE SOM ALDRI HAR HØRT!
I Himalayas avsidesliggende fjellandsbyer finnes det ungdom som aldri har satt sine bein i en kirke. Mange har aldri hørt navnet Jesus. Likevel skjer det noe spesielt akkurat nå – gjennom en enkel mobilapp.
Lokale evangelister, som Pravesh Sharma og hans team, reiser milevis til fots og med buss for å møte ungdom der de er. De viser dem "Det Nye Liv"- appen, som på en trygg og enkel måte gir innføring i troen på Jesus. Resultatet? Nye bibelgrupper, ungdom som tar imot Jesus – og en stille vekkelse i fjellene.
Puran (18) fikk høre om Jesus gjennom appen. Nå deler han troen med vennene sine.
Yogita hadde aldri vært i en kirke, men kom fordi noen inviterte henne. Nå kjenner hun på en fred og glede hun aldri har opplevd før.
Dette er mulig fordi 1400 lokale evangelister er ute hver dag i 21 land med evangeliet – på steder vi aldri kunne nådd uten dem.
Din gave kan være med å gi ungdom i Himalaya og andre stengte områder muligheten til å møte Jesus for første gang.
Gi din gave i dag – sammen kan vi nå de som ellers aldri ville hørt!
– JEG FØLTE MEG NY!
Flere av barna på KizPlanet tok utfordringen og vitnet om sin tro under den siste samlingen torsdag kveld. Flere forteller at de ikke kommer fra kristne hjem. Historiene de delte med hverandre er tro i barnehøyde, og den er alt annet enn overfladisk.
Det er lett å tenke at barnetro er noe enkelt, naivt og lettglemt. Men på Kidz Planet, som er ungdomsleiren under Sommerstevnet i Sarons Dal som samler 11–12-åringer, fikk man høre det motsatte, fra barna selv. Den siste kvelden ble det åpnet opp for personlige vitnesbyrd på plattformen, og flere valgte frimodig å dele om troen og hva den betyr for dem.
- JEG VISSTE IKKE HVA JEG TRENGTE. MEN
GUD VISSTE DET
En jente forteller at hun egentlig bare ble med frem til forbønn på en samling fordi noen andre gikk. Hun visste ikke helt hvorfor hun skulle gå frem, eller hva hun skulle be om.
- Men de begynte å be for akkurat det jeg hadde tenkt på, men ikke sagt høyt! Jeg ble helt sjokkert. Jeg bare gråt og gråt. Det var så godt!
- JEG BLE FYLT AV GLEDE OG KJÆRLIGHET
En annen jente beskriver hvordan hun kom frem til forbønn og plutselig kjente noe godt fylle hele kroppen.
- Det var som om noe varmt og godt bare strømmet inn i meg. Jeg begynte å gråte – ikke av tristhet, men av glede. Alle rundt meg ble så snille mot hverandre. Det var som om noe hellig skjedde med oss alle.
- JEG VALGTE SELV Å FØLGE JESUS – SELV OM FORELDRENE MINE IKKE GJØR DET
En gutt som kommer fra en delvis muslimsk familie, fortalte at han hadde hatt lyst til å bli en kristen siden han var liten, men at det var vanskelig da det ikke var ønsket i hans nærmeste familie.
– Jeg ville bli kristen. Så jeg gikk til min norske bestemor og spurte om hun kunne be en bønn for meg for at jeg skulle kjenne meg velkommen i den kristne troen, og det gjorde hun. Og etter det har jeg hatt mange sterke møter med Jesus. Og nå er jeg her på Planetene, sier han, mens de andre barna i salen klapper høylytt for han.
Et annet barn fortalte:
- Foreldrene mine tror ikke på Jesus, men jeg har valgt å gjøre det. Jeg har bestemt meg, og dette er mitt valg.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
- JEG VILLE BARE HØRE GUD MER I HVERDAGEN
OG NÅ GJØR JEG DET
En jente delte at hun hadde vokst opp i en kristen familie og alltid trodd. Men noe endret seg denne sommeren.
- Jeg trodde jeg hadde fått det jeg trengte. Men så gikk jeg frem til forbønn, og da kjente jeg Guds nærvær på en ny måte. Jeg følte meg ny! Nå leser jeg Bibelen hver dag, og jeg snakker med bestemor om tro. Jeg kjenner også at Gud er nær i hverdagen min.
BARNA ER IKKE FREMTIDEN – DE ER OGSÅ
KIRKEN VÅR NÅ
Det som skjer på Kidz Planet er langt mer enn aktiviteter
og moro. Det er ekte, dypt og livsforvandlende. Barna forteller at de blir møtt av en levende Gud – og de responderer med hele seg.
- Vi så barn bli helbredet for indre sår, fylt av Den hellige ånd, og gråte av glede. Det er ekte tro, i barnehøyde, forteller en av lederne.
BARNA SELV SA DET MULIGENS BEST FRA PLATTFORMEN:
- Hvis du aldri har gått til forbønn før – bare gjør det! Gud er her. Og han vil møte deg også.
UNGE DELTE STERKE VITNESBYRD PÅ YOUTHPLANET
Tårer, latter og håp. På YouthPlanet under Sommerstevnet vitnet flere unge om hva Planeten har betydd for deres tro. Her er en smakebit av de ærlige vitnesbyrdene som ble delt– fra smerte og mørke til frihet og nytt liv.
Det er siste samling på YouthPlanet under Stevnet. De 184 deltagerne fra 13-17 år har hatt en fullpakket uke med aktiviteter, møter og sene kvelder med fantastisk leirstemning. Lovsangen har stilnet, og det blir gitt anledning til deltagerne å dele fra sine opplevelser. Stemmene kan skjelve litt, men ordene er tydelige.
- JEG BLE HELBREDET FRA SMERTER I HODET
OG MAGEN
Ei jente (15) deler ærlig om et tøft år med smerter og helseplager som gjorde at hun ikke klarte å gå på skolen. Hun ba mange ganger om helbredelse – men ingenting skjedde.
- Jeg følte meg som et spørsmålstegn foran korset. Hvorfor skjer det ikke noe?
Men på tirsdagsmøtet under YouthPlanet, fire dager tidligere, opplevde hun plutselig et gjennombrudd.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Barna på KidzPlanet fikk en pause under samlingen der de kunne gå til kiosken og få litt mat.
Det var ikke tvil om at barna å KidzPlaneten koste seg. Her er en morsom gjeng som gjerne stilte opp til et bilde.
Under forbønn ble hun helbredet og smertene i hodet og magen forsvant.
- Jeg trodde ikke det hadde skjedd, men jeg kjente det. Gud har gjort noe i meg!
- GUD MØTTE MEG I SORGEN
En annen ungdom deler om sorgen etter å ha mistet en god venn i en ulykke. Han bar på ubesvarte spørsmål, frustrasjon og indre uro, helt til en leder ba for ham.
- Det var som om Guds fred kom over meg. Jeg forsto fortsatt ikke alt, men jeg hadde ikke behov for å forstå lenger. Jeg visste at Gud bærer dette. Og det er nok.
- JEG VILLE BARE VÆRE USYNLIG. NÅ
VIL JEG HJELPE ANDRE FINNE JESUS
En gutt på 16 år forteller at han vokste opp i en kristen familie, men syntes tro var kjedelig og meningsløst. Etter konfirmasjonen falt alt fra hverandre. Han isolerte seg, mistet motivasjon og tro på seg selv. Men så ble han med på YouthPlanet. Der skjedde det noe.
- Jeg så en mulighet til å snu livet mitt. Jeg tenkte: «Hva om jeg velger å følge Jesus – for real?»
Nå vil jeg hjelpe andre. Jeg vil være en som viser at troen er ekte. Det har forandret alt for meg.
UNGDOM MØTER JESUS
– OG BLIR FORANDRET
Det er vanskelig å forklare med ord hva en levende tro gjør i en ungdoms kropp og sinn når den får slippe til. Men gjennom disse og mange flere personlige historier som ble delt fra plattformen, er det én ting de selv ikke er i tvil om:
Jesus lever. Han setter fri. Og han gir nytt håp og fred midt i kaos, smerte og spørsmål.
Det var tydelig at vitnesbyrdene gjorde inntrykk på dem som var til stede på YouthPlanet.
Flere av de 184 deltagerne på YouthPlanet vitnet frimodig under den siste samlingen.
Det var under en fellestur med besøkende fra Fosen til den nye omsorgsbyen i at Astrid Mjøen fikk inspirasjonen til musikk videoen.
DINA MUSIKKVIDEO NÅR UT I NYE MILJØER!
Ny musikk video fra omsorgsbyen i Uganda har nesten 200 000 tusen avspillinger etter 2 uker på Youtube!
Tekst: Bente Rognmo Thakre
Den kristne Metal vokalisten Astrid Fagerstrøm Mjøen fra Fosen har nettopp sluppet en ny musikkvideo om arbeidet til Dina-stiftelsen og Ingen Utelatt. Musikkvideoen heter «Time to Change the World». For tre år siden ble hun med på en tur til den nye omsorgsbyen i Uganda, noe som gjorde et sterkt inntrykk. Musikkvideoen er basert på en sang Lisa Børud skrev om Dina-stiftelsen sitt arbeid. En rekke andre kjente artister fra Fosen medvirker. Videoen har flere gripende bilder av barna i den nye omsorgsbyen og sprer budskapet om alle menneskers verdi.
Videoen har allerede over 66000 millioner likes på Youtube med flere sterke kommentarer:
« Så glad for at jeg fikk høre den nye sangen deres: "Time To Change The World."
Sangen har virkelig en sterk og modig stemning over seg – full av inspirasjon! Teksten og instrumentene er skikkelig bra. Alle sangerne gjorde en kjempejobb (spesielt den lille jenta som synger – så nydelig!).
«Videoen får helt klart toppkarakter fra meg: A+! Bra jobba! »
«For et meningsfullt og skikkelig godt stykke arbeid! Fantastiske artister»
Målet med videoen er å spre informasjon om arbeidet og oppfordre mennesker til å støtte og bidra.
En stor takk til teamet som har vært med å lage videoen!
VI GJØR ÆRE PÅ SENIORENE
SeniorPlaneten som var et nytt tilbud i under Stevnet i sommer, ble en stor suksess.
Kaffelukta kjennes når man nærmer seg teltet som er slått opp rett utenfor hallen. Klokka har bikket fem på ettermiddagen og det er tid for ettermiddagskaffe. Den ene etter den andre kommer inn i teltet og forsyner seg med kake og kaffe. Folk benker seg rundt bordene og småsnakker litt. Det er tid for «senior-planeten». Sten Sørensen griper mikrofonen og hilser de frammøtte velkommen og dermed er «festen» i gang.
- Vi er veldig klar over at vi har den eldste generasjonen å takke for at misjonsarbeidet har vokst til det det er i dag. Det er noen som har stått på og støttet arbeidet hele veien, sier Sten Sørensen. De fortjener takk. Det finnes mange tilbud her til barnefamiliene – men vi ønsker å gjøre ære på den eldre generasjonen med blant annet å gi dem en musikkstund på deres egne premisser.
VELLYKKET
Dette var et forsøksprosjekt. Helge Granly og Sten Sørensen var spente på mottakelsen. De hadde gjort det de kunne for å lykkes. Gode sangere var invitert, bordene var pyntet med blomsteroppsatser og kakene var bestilt hos fru Sten Sørensen. Kaffen kom fra stevnekjøkkenet.
Og det var bestemt: Denne gangen skulle det ikke koste noe. Her skulle folket serveres. Nå måtte bare folket komme - ville dette slå an? Jammen var de spente! Denne først ettermiddagen skled det stadig inn flere folk. Arvid Nymoens fløyelsmyke røst sivet ut gjennom teltduken og «lokket» på folk. Karl, bror til Sten, satt ved pianoet. Gode gamle kristne slagere ble bundet sammen med Jesus-refleksjoner. Det var ikke vanskelig å se at publikum storkoste seg da den ene gamle kjære sangen etter den andre ble spilt både som solo og som fellesanger. Det kom 72 gjester denne første ettermiddagen. De takket både for Brownie-ene og for musikken som «smakte» så godt.
MUSIKALSK TILBAKEBLIKK
Ved neste samling sørget jungel-telegrafen for at enda flere skulle finne veien til teltet. Mona Edvardsen Selseng har mange likhetstrekk med sin far Aril Edvardsen. Hun har fulgt arbeidets utvikling på kloss hold, og hun evner godt å formidle hvilken kraftig brann det var som drev hennes far. Denne ettermiddagen sang hun for det meste sanger som Aril hadde skrevet. Det var et musikalsk tilbakeblikk som skapte gode minner fra de tidligste sommerstevnene i Sarons Dal. De 85
Tekst: Elsbeth Sørensen
tilstedeværende ble minnet om at Gud er mektig og Gud er med. Å gå Guds vei er ikke alltid den letteste veien – men det er den aller beste!
RUNE TAKKER
Rykende kaffe og krydderkake ga god stemning i teltet og sangene traff strenger i hjertene. Kjente og kjære sanger ga lyst til å synge med. Arthur Robertsen med venner ledet musikken med gitar, piano og trekkspill til glede for de 125 frammøtte denne tredje ettermiddagen.
Dessuten var Rune Edvardsen invitert. Han visste å benytte anledningen til å takke de eldre for måten de hadde støttet opp om arbeidet i alle disse årene. Han kalte forsamlingen for «gullrekka», og takket dem ydmykt.
VARM MAT OG VARME INTERVJUER
Det siste samværet var på lørdag ettermiddag. Temperaturen hadde krøpet over 30 tallet. Teltdukene ble trukket til side og den svale brisen fra elva slo inn i teltet. Her var det godt å være.
Man kunne få kjøpt seg fiskesuppe eller lapskaus. Arrangørene hadde vært så heldige å få Kjetil og Inger Anita Olsen til å synge/lede i sang. Det ble både egne og gamle Jesus-slagere. De sang også sanger fra Jesus vekkelsen på 1970-tallet. Noen kunne fortelle at de hadde fått sitt første møte med Jesus nettopp under denne vekkelsen. Så ble det sunget Børud-sanger samtidig som man mintes Anne Marie Børud som akkurat har gått hjem til Herren. Det ble gitt stor applaus i takknemlighet over det Børud-familien har gitt oss av glade sanger.
Denne ettermiddagen var også Erling Thu invitert. Han kunne fortelle at han hadde vært med i Troens Bevis fra «tidenes morgen». Hans oppgave var da å jobbe med de unge i Operasjon Mobilisering. De kunne ha 300 ungdommer på stevne og 30 ungdommer i arbeid gjennom hele året. Det var veldig underholdende å høre Erling fortelle om kummerlige forhold i stevnets tidlige år. Det regnet gjennom taket der teltene var skøytet sammen. Regnvær og sommerstevnet har ofte vært to sider av samme sak og tilhørerne nikket gjenkjennende. Det var også gripende å høre hvordan Herren hadde hjulpet gjennom vanskelige økonomiske tider. En konvolutt under en madrass med store
brune 1000-lapper hadde reddet teltmøtene ved én anledning. Igjen var det bare å slå fast: Gud er trofast!
Sten Sørensen og Helge Granly var takknemlig for at Senior-planeten hadde gitt så god respons. Applausen på slutten ga tydelig beskjed: «Dette ønsker vi mere av!» Sten Sørensen er begeistret:
- Da jeg den første ettermiddagen så utover forsamlingen, slo det meg: Her er det samlet mye godhet under samme tak, her er det mye livserfaring og mange gudsopplevelser. De mange grå hår vitnet også om trofasthet. Så undret de seg over at bevertning var gratis, men disse menneskene fortjente virkelig mer enn gratis kaffemåltid. Jeg regner med at VÅR Herre står for lønna! Det var rett og slett en ære å være til stede! I løpet av disse ettermiddagene ble det poengtert – at her synger vi ikke gamle sanger – men tidløse sanger. Seniorplaneten har en rettmessig plass under stevnet. Dette vil det bli mere av!
Det var Sten Sørensen og Helge Granly som stod i spissen for det nye tilbudet gjennom SeniorPlaneten.
Bønnemøtene på morgenen er stevnets kraftstasjon, skriver Elsbeth Sørensen. Her sammen med sin mann Sten Sørensen, som hadde ansvaret for bønnesamlingene.
BØNNEMØTENE ER EN GOD
START
PÅ DAGEN
I alle år har sommerstevnet begynt dagen med bønnemøte. Fra mandag til lørdag er det morgenbønn. Bønnemøtene er stevnets kraftstasjon.
Slik er samlingen lagt opp: Etter et par lovsanger leses det et Guds ord med en kort kommentar før det bes først for dagens program. Barneplanetene og deres aktiviteter blir lagt i Herrens hånd. Alle barna, ungdommene og lederne blir bedt spesielt for. Ikke minst at barna får et møte med Jesus. Forbønn gir trygghet og er en velsignelse.
Deretter ber en for programmet for de voksne den dagen. At samlingene blir rikt velsignet og at det er godt å være til stede. Talerne og sangerne blir spesielt løftet fram i bønn.
Resten av bønnemøtet blir fokusert på de nasjonale misjonærene rundt omkring i verden. For tiden har Ingen Utelatt over 1300 misjonærer. Disse blir løftet opp i bønn sammen med familiene deres. De er gripende å be for disse som er vår forlengende arm.
Man ber for alle menighetene som blir startet gjennom
de nasjonale misjonærenes virke. Bønnen er omfattende og dekker alt misjonsarbeid som drives utfra Sarons Dal.
Det er heller ikke uvanlig at en ber for personlige behov. Det kan være en slektning som er blitt syk, eller andre behov. Samlingene preges av nærhet og tillit.
Bønnemøtene samler en trofast gruppe. Flere har kommet til disse samlingene i mange år. Man ber fordi det er store løfter knyttet til bønn.
I mange år har Sten Sørensen hatt ansvaret for bønnesamlingene. Med seg har han Helge Granly og Svein E. Andersen. De er et godt team. Sten har stor tro på bønn. Han sier: - Når vi ber «Fader vår», sier vi også: Jeg er ikke alene. Gud er ikke bare min – Gud er vår. Fellesskapet er fantastisk, det er Gud villet. La oss derfor stå sammen i bønn.
Tekst: Elsbeth K. Sørensen
ISJONSNYTT: FRA FJERNT OG NÆRT
MALI:
VITNET FOR 200 I MALI!
Stiftelsen Ingen Utelatt, tidligere Troens
Bevis, støtter 48 lokale evangelister i Mali. En av dem forteller at de nylig hadde de en samling med 80 troende. Alle ble utfordret til å dele sitt vitnesbyrd ute i gatene og med lokale folk. 200 ble kontaktet i løpet av de to dagene, og ca. 10 personer tok imot troen. Og helgen deretter døpte de 4 personer. Alle de 80 ble deretter med på en 20 dagers utfordring, der de skulle dele troen sin med minst en person hver dag.
KAMBODSJA:
Her er en evangelist på hjemmebesøk hos en familie som nettopp er kommet til tro, og underviser dem. Det er i dag 68 lokale evangelister som får støtte i dette landet.
- Det var veldig praktisk og motiverende å ta imot den utfordringen, og vi ser fremdeles gode ting som skjer blant de som deltok, bekrefter evangelisten i Mali.
Tusen takk til alle dere som er med og støtter dette arbeidet!
INDIA:
Her blir en godt voksen mann døpt i India. På tross av at India er ett av de landene som nå har høyest forfølgelse av kristne, opplever de 429 evangelistene at mange tar imot Jesus og at hungeren for åndelig sannhet er stor. Være gjerne med og be for dem.
SAMMENLIKNING OG BRUNSNEGLER
Ja, den er grundig omtalt og advart imot: Sammenlikningens forbannelse.
Men den kommer snikende tilbake, som brunsneglene i hagen. Plutselig er den der – uten at du aner hvordan den dukket opp. Slimete og stille åler den seg fram, og på veien ødelegger den alt som var ment å blomstre.
På samme måte fortærer sammenlikning alt som var ment å vokse i «vårt hjertes hage»
Sammenlikning som gledesdreper
På den ene siden gjør sammenlikning at jeg ser «oppover» mot de jeg beundrer.
Så får «slimålene» i hjertet frarøve deg den gudgitte gleden, frimodigheten og tryggheten som var ment å komme fra å kjenne min helt unike plass i Gud og av å vite hvem du er i Ham.
Sammenlikningens arroganse
Men andre ganger sammenlikner vi «nedover». Vi sammenlikner oss med dem vi ikke lar oss imponere av, og finner trøst i tanken: «I det minste er jeg bedre enn det der.»
Det ryktes at jeg er litt konkurransemenneske. Hvor folk har det fra, aner jeg ikke!
Men konkurranse kan være barnslig. Bare fordi jeg leder en gokartrunde mot noen middelaldrende menn med tregere reaksjonsevne, betyr jo ikke det at jeg er noe talent. Men i øyeblikket tror jeg gjerne det. Hvorfor? Jo, fordi jeg ligger foran de andre. (Noe jeg ofte gjør. I gokart. Ikke at det er viktig. Jeg bare nevner det.)
Sammenlikning gjør at jeg føler meg bedre enn det jeg egentlig er, og blir kanskje mindre lyttende ovenfor de som vil coache og hjelpe meg til å vokse. «Jeg trenger jo ikke coaching, jeg som ligger foran flere av de andre»
Med spill og lek kan dette være uskyldig, men i liv og tjeneste kan en slik ånd være en tragedie.
Vi løper ikke samme løp
Gud ser ikke på deg og meg som to ulike deltakere i samme løp. Han ser to separate løp, der vi er ment å stå igjen med hver vår seierskrans.
I Guds rike ligger jeg verken «langt foran» eller «langt bak» noen andre. Men jeg har mye å lære i mitt løp, ut fra det andre erfarer fra sitt løp. Uten sammenlikning.
SLIK JEG SER DET
Av
Thomas Åleskjær
Frihet fra sammenlikning kommer av tillit til Gud
Romerbrevet 12:6 sier det enkelt: «Vi har da gaver som er ulike, ifølge den nåde som er gitt oss.»
Sammenlikning er en form for mistillit mot den nåde og de gaver Gud har betrodd oss med.
Også det å måle sin egen åndelighet eller egen grad av overgivelse opp mot andres, er meningsløst når vi uansett løper et løp for Gud med helt ulike utgangspunkt.
Andres fremgang utgjør ingen trussel mot din seier.
Og andres tap utgjør heller intet potensial for din fremgang.
«Den enes død, den andres brød,» sier ordtaket. Slik er det ikke i Guds rike.
I stedet er det Jesu død som har sørget for vårt brød, så vi kan stå igjen med seierskransen i det løpet vi var ment å løpe.
Sleipe slimåler av sammenlikning har ingenting å gjøre i ditt hjertes hage.
BØNNEEMNER SEPTEMBER – VÆR MED Å BE FOR ARBEIDET!
1) Be for barn med funksjonsnedsettelse i Uganda: Nå er det 1,5 år siden den offisielle åpningsfesten av omsorgslandsbyen i Uganda, og utviklingen er helt enorm. 46 barn med funksjonsnedsettelse har fått dette som sitt hjem. Et hjem med omsorg, kjærlighet, pleie, latter og glede. 24. sep-8.okt er det planlagt en familietur med familier fra Norge, ned til omsorgslandsbyen. Vær med å be for turen – for en tur som vil sette spor både hos barn og hos voksne. Be for barna som har fått plass på senteret, og om Guds øyne til å se de som trenger vår hjelp.
2) Be for arbeidet i Norge. Hver helg utover høsten reiser våre evangelister og unge forkynner ut til ulike menigheter i hele Norge. Vær med å be om at mennesker skal få et møte med Jesus, og om vekkelse i landet.
3.) Be for Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad.
TAKK TIL OG FRA GROSÅS GÅRD
Den 7. august ble den årlige Cars, bikes and coffe konserten på Grosås går arrangert til inntekt for Dina Stiftelsen, der pengene fra konserten i år går til gjenoppbygging etter brannen på Dina-senteret i Kongo.
- Takk til sponsorer og all hjelp for å få til en sånn kveld! Takk til Rune Edvardsen som tok turen hit. En kjempekveld med god musikk og mye moro, og så kom det inn over 30 000 kroner til Dina-senteret i Kongo, det var bare fantastisk, sier ekteparet som står bak arrangementet, Anne May Grosås og Arild Tønnessen.
Ønsker din bedrift å være med på verdens viktigste oppdrag?
Ta kontakt med Mariell Talstad mariell@troensbevis.no for å kjøpe sponsorplass på disse sidene.
Din lokale maler og gulvsliper Tlf. 95 04 22 53 tarjei@tberge.no
Alleen 5, lyngdal
SIGBJØRN HJORTHAUG
Fysioterapeut/ Manuellterapeut
Fysioterapeut/ Manuellterapeut
manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no
manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no
• Etablering av selskap
Fakturering/Lønn/Remittering
EHF-fakturering
SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND
Telefon: 51 40 24 00 post@lundregnskap.no
• Elektronisk innhenting fra Tine og Nortura.
Tollbodgata 36 4614 Kristiansand
Spesialområder:
Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år
Spesialist på kristen litteratur i snart 90 år, og eget antikvariat.
