INNHOLD
Fra fotballdrøm til misjon i krigsherjede Ukraina
350 elever fikk inn over 500 000 til Ingen Utelatt!
Diagnosen ingen ønsker: Opplever freden som overgår all forstand
- Vi er vitne til et levende evangelium!
troensbevis.no Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS REDAKSJONEN
Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Glenn Tønnessen, Harald Mydland, Anne Christiansen, Rune Edvardsen, Sten Sørensen. ABONNEMENT
Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377 Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425
Ikke store ord, men nådefull kjærlighet
Det største tegnet på at et menneske følger Jesus er kjærligheten.
Jesus selv sa det tydelig:
«Av dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Johannes 13,35)
Ikke kjærlighet som bare er følelser, men en livsstil som bærer andres byrder, som tilgir, som inkluderer, som står opp for de små, og som elsker selv når det koster. Den typen kjærlighet som speiler Jesus selv – han som gav sitt liv for andre.
Tegnet på et liv i etterfølgelse av Jesus er altså ikke først og fremst store ord, religiøs aktivitet eller perfekt moral – men en dyp, praktisk, nådefull kjærlighet til mennesker. Særlig de som verden ofte overser.
Kort sagt: Jo mer et menneske ligner på Jesus i måten de behandler andre på, jo tydeligere ser man hvem de følger.
JESUS I SENTRUM
«Uten Jesus har vi ingen ting å si. Med Jesus har vi alt å si.»
Det bør vel være opplagt at Jesus skal være sentrumet i våre liv? Men er det så enkelt når det kommer til stykke? Vi lever i en tid der mange ting krever vår oppmerksomhet: Familie, jobb, økonomi, helse, bekymringer for fremtiden. Osv. Disse tingene er med og preger troen, kanskje mer enn vi er klar over. Livet får en annen retning når Jesus får være sentrum. Ikke fordi alle problemene forsvinner, for det gjør de ikke, men vi får et annet perspektiv. Med Jesus i sentrum, ser vi oss selv med nye øyne, vi ser omgivelsene og verden med nye øyne – med Jesu øyne. Alt blir lettere.
Jesus er vårt forbilde. Han var verken opptatt av sitt utsende eller om han var godt likt. Han var heller ikke bekymret for sitt liv. «Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?» Matt 6, 26.
Jesus i sentrum. Hvem er han? Han er mer enn en historisk person. Han er mer enn en lærer. Han møter oss med åpne armer – de knuste med helbredende blikk. De stolte med sannhet og nåde. Han er kongen som valgte korset fremfor kronen, fordi hans rike er bygd på kjærlighet og ikke makt.
Ingen kjenner oss så godt som ham, likevel elsker han oss helt og fullt. Han reiser oss opp
når vi ikke klarer å stå. Han er det vakreste som finnes!
Han ønsker ikke bare å være en del av livet vårt. HAN ØNSKER Å VÆRE LIVET VÅRT!
Jeg har lyst til å bli enda mer preget av Jesus. Noen ganger tenker jeg når jeg møter mennesker: «Han er preget av stress.» «Hun er preget av bekymring.» Det kan merkes utenpå.
Jeg har også tenke noen ganger: «Han er preget av Jesus.» Det ses utenpå og oppleves i samtalen.
Troen vår starter på det personlige plan, for det gjelder jo først og fremst ditt og mitt forhold til Jesus. Det forholdet vil prege våre omgivelser. Troen er personlig. Ingen kan på dine vegne være en disippel. Du må være det selv. Troen handler ikke først og fremst om bud og regler, men om et personlig forhold til Jesus. Det er det viktigste.
Velsignet dag!
STOR JUBEL UNDER ÅPNINGSFEST AV BASSENG I UGANDA
Det var ca. 250 beøkende, inkludert flere artister og influensere, som sammen med de 50 barna på senteret feiret åpningen av det nye bassenget for terapi og lek.
Den 8. mai ble svømmebassenget for fysikalsk terapi og lek åpnet på det nye omsorgssenteret i Uganda.
- For en fest det var for de 50 barna på senteret og de ca. 250 besøkende på den offisielle åpningsdagen for bassenget i Uganda, sier Rune Edvardsen.
Han hadde tatt turen til den nye omsorgsbyen for barn med funksjonsnedsettelser for å hjelpe til med planleggingen av åpningen, der kjente artister, gjester og en skare med influensere deltok.
For de fleste av barna er det aller første gang de er ute i et svømmebasseng. Det ble en opplevelse som førte til mye plask og latter og en enorm glede for dem!
- De kjente influenserne som var til stede, førte til at sosiale medier i Uganda var fulle av «Kill the Stigma» opplysninger, som jo er det ultimate vi ønsker for den nye omsorgsbyen for barn med funksjonsnedsettelser. Nemlig at barna skal bli anerkjent som mennesker med verdi og få den respekt og hjelp som de har behov for. Og ikke minst at det skal komme en dag da vi ikke trenger å ha redningsaksjoner for å redde dem fra et liv ofte fylt av mishandling og misbruk, legger Rune til.
- Men det vi ser nå er at senteret er blitt et foregangsbilde for verdien av disse barna, ikke bare i Uganda, men andre steder i Afrika også.
Han legger til en spesiell takk til alle sponsorer og givere her hjemme i Norge som har vært med på å skape et slikt treningstilbud, som også er til masse glede for barna!
Det var veldig tydelig at barna koste seg i bassenget, som kommer til å bli viktig fysisk terapi for de som har funksjonsnedsettelser.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
SÅ 800 UNGDOMMER TA IMOT JESUS:
FRA FOTBALLDRØM TIL
MISJON I KRIGSHERJEDE
UKRAINA
Elias Martin Flø hadde en lysende fotballkarriere foran seg. Som ung gutt i Ulsteinvik drømte han om Premier League og trente opp mot tolv timer i uken for å nå målet. Men livet tok en uventet vending. Sammen med kona Veronika Flø, valgte han å legge fotballskoene på hylla og reise til Ukraina for å drive misjon.
Elias vokste opp i Ulsteinvik, en liten by på vestlandet med rundt 8000 innbyggere og en sterk fotballkultur. Som ung gutt drømte han om Premier League og trente opp mot tolv økter i uken for å nå målet.
- Fotball ble guden min, sier Elias ærlig.
- Gud kom alltid i andre eller tredje rekke. Han var et stjerneskudd, en del av aldersbestemte landslag og konkurrerte mot noen av de beste spillerne i Europa.
- Målet var å bli så god som mulig, flytte til utlandet og spille i en toppklubb, forteller han.
Men etter å ha blitt vraket fra landslaget som 18-åring og opplevd tillstanden i fotballen under koronapandemien, begynte Elias å reflektere over livet sitt. Det var på en sommerleir på Sørlandet han fikk en ny og sterk opplevelse av Gud.
- Jeg forstod at det jeg virkelig lengtet etter, var Guds kjærlighet og mening med livet, sier han.
FRA FOTBALL TIL MISJON
Etter en periode med bønn og refleksjon, bestemte Elias seg for å legge fotballskoene på hylla. Han gikk da i Jesus Church i Oslo, og begynte på bibelskolen som tok over navnet til Troens Bevis Bibel og Misjonsinstitutt da Troens Bevis la ned bibelskolen i Sarons Dal i 2003. Her ble han også en del av Jesus Revolution, en misjonsbevegelse med fokus på å nå ungdom med evangeliet.
Det var her han møtte Veronika Flø. Opprinnelig fra Ukraina, hadde hun flyttet til Norge som 11-åring. Hun hadde hørt om Jesus Revolution gjennom en venn, og bestemte seg for å vie et år til misjon.
- Det ble fem, sier hun og smiler.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
TILBAKE I KRIGSTID
I 2023 giftet Elias og Veronika seg, og en måned etterpå dro de til Ukraina for å starte en misjonsbase i samarbeid med Victory Church i Kyiv.
- Vi visste at det var stor åpenhet for evangeliet på grunn av krigen, sier Elias.
Under deres første misjonsreise til grenseområdene i Ukraina, så teamet hans 1500 flyktninger ta imot Jesus på en uke.
- Jeg satt på flyplassen på vei hjem og gråt. Jeg forstod at dette var det jeg var kalt til å gjøre, forteller Elias.
BYGGET OPP MISJONSBASE
Sammen med et lite team på seks personer, inkludert en ukrainsk hovedleder, begynte Elias og Veronika å trene ungdommer til å evangelisere.
Resultatene lot ikke vente på seg. På et halvt år så Elias og Veronica rundt 800 ungdommer ta imot Jesus. Da hadde de besøkt ca. 15 av 22 fylker i landet. Nøkkelen til all misjon de gjorde var å koble seg til lokale menigheter som de trente opp til evangelisering, gjerne utenfor menigheten.
- Vi tror gjerne at folk kommer til oss, og skal bli frelst.
Veronika og Elias Flø ser en sulten generasjon med ungdommer som søker etter mening og sannhet. Her på tentroleir på Solstrand.
Elias og Veronika er ute og evangeliserer i Kiev med en ungdomsgjeng fra en lokal menighet.
Men Jesus har jo sagt at dere må gå ut. Til hele verden, til alle personer, og gjøre disipler. Det er misjonsbefalingen, som jo også krever handling. Det er nøkkelen, forklarer Elias.
- En 10-åring vi møtte, ba for skolen sin hver kveld i et halvt år. Så var det en 16-åring som ba for en venn i klasserommet, og han ble helbredet. Han inviterte så de andre elevene på møter utefor skolen, og snart var de hundre stykker som samler seg regelmessig. Vi så at Gud beveget seg på en utrolig måte, forteller Veronika.
- OPPLEVDE ALDRI FRYKT
Selv om de bodde midt i et krigsherjet land, legger Elias til at de aldri var redde.
- Vi hørte bombing kanskje tre-fire ganger på et halvt år, selv om vi reiste over hele landet. Det føltes som om Gud ledet oss unna de verste kampene.
Men den siste turen hans til Kyiv i høst var annerledes.
- Jeg var der i to uker og hørte bombing hver dag. Det var mer enn jeg hadde hørt på et år.
EN NY SESONG
Etter halvannet år i Ukraina, vendte de nylig tilbake til
ber på gaten i Ukraina.
Norge. Nå er han aktivt rundt og underviser ungdom.
- Vi planla å bli lenger, men så fant vi ut at Veronika var gravid. Det føltes som Gud ledet oss hjem, forklarer Elias.
Nå jobber han med Jesus Movement i Oslo, et initiativ for å hjelpe studenter og unge til å leve ut sin tro. Han var også ansvarlig for en stor evangeliseringskampanje i Molde i april med lokale ungdommer. Over 60 personer kom fra andre steder i landet for å støtte opp om kampanjen.
- Målet var ikke en konferanse for kristne, men å se nye mennesker ta imot Jesus, fortalte han.
68 TIL TRO
Kampanjen i Molde, som ble holdt kort tid etter intervjuet med Elias og Veronika, gikk veldig bra.
- I løpet av fem kvelder var det 68 mennesker som responderte på evangeliet i form av at de sa at de ville bli frelst. Vi så flere helbredelser og mange som ble fylt med Den Hellige Ånd. Under oppfølgingsmøtet med de nye troende, kom det 40 personer. Det blir nå satt i gang Alpha-kurs for dem i regi av Sion Molde, legger evangelisten Elias til.
Ungdommer
EN SULTEN GENERASJON
Det var på en tentroleir for konfirmanter på Solstrand i Lindesnes at undertegnede først traff Elias og Veronika. Da hadde Elias talt på flere møter med bortimot 60-70 tentro-elever fra Sørlandskysten. Flere av elevene var sterkt berørt, og den første kvelden var det 21 som gikk frem under frelsesinnbydelsen.
- Vi har sett at evangeliet fungerer. Det er ikke meningen at vi bare skal sitte i kirkene våre og vente på at folk kommer til oss. Vi må gå ut, akkurat som Jesus ba oss om, både utfordrer og oppsummerer ekteparet.
- Stopp å si at unge ikke bryr seg om Gud. Jeg ser en sulten generasjon, hvor mange søker etter mening og sannhet. Evangeliet virker, liv blir transformert og Jesus får all ære!
«Stopp å si at unge ikke bryr seg om Gud. Jeg ser en sulten generasjon, hvor mange søker etter mening og sannhet. Evangeliet virker, liv blir transformert og Jesus får all ære!»
- Elias Flø
Elias og Veronika evangeliserte i 15 av 22 fylker i Ukraina.
Veronika og Elias Flø har vært med på å vinne 800 ungdommer for Jesus under krigen i Ukraina. Her er de i Kyiv.
350 ELEVER FIKK INN OVER 500 000 TIL INGEN UTELATT!
Russen ved KVS Lyngdal klarte å mobilisere 350 elever til misjonsløp for Ingen Utelatt. Prosjektet engasjerte både elever og lærere der resultatet ble en ettermiddag i Lyngdal sentrum med fullt trøkk og høy skøyer puls.
Det var fullt trøkk og høy puls da russen ved KVS Lyngdal arrangerte årets misjons løp til inntekt for prosjektet «Ingen Utelatt» i sentrum av Lyngdal. Prosjektet ble valgt etter en avstemning blant skolens elever på begynnelsen av året, der tre veldedige formål fikk presentere seg gjennom video pitcher i skolens gymsal. En video fra det nye omsorgssenteret som nå bygges i Uganda for barn med funksjonsnedsettelse, vant elevenes hjerter – og stemmer.
- Det er et veldig konkret prosjekt, og vi så tydelig hva pengene skulle gå til, forteller Joakim Helgøy Wingaard (18), som er med i både misjonsprosjekt styret og årets russestyre på KVS i Lyngdal.
- Vi tenkte av her kunne vi virkelig gjøre en forskjell. Vi vet med sikkerhet at vi har fått inn over en halv million kroner til Ingen Utelatt bare gjennom misjons løpet, men akkurat nå venter vi fremdeles på det helt nøyaktige tallet.
Det var over 350 av de ca 420 elevene på skolen som deltok i misjons løpet 7. mai i sentrum av Lyngdal. Flere av løperne var utkledd i kreative kostymer, og alle som deltok hadde solide heiagjenger i ryggen. Det ble også mye latter da flere i heiagjengen hadde vannpistoler og «avkjølte» løperne med en frisk sprut når de passerte dem under runden rundt sentrum.
Det var mulig å sponse deltakerne enten med et fast beløp, eller per runde som de løp. Det som også var spesielt er at KVS Lyngdal har sitt eget studietilbud
for barn med spesielle behov, og flere av disse barna deltok i løpet, med god støtte fra sine medelever.
- Jeg var så heldig å få besøke det nye omsorgssenteret i Uganda i høstferien, siden vi valgte å støtte dette prosjektet, sier Marie Hodne (18), som er leder for årets innsamlingsprosjekt og med i misjonsprosjekt styret på skolen.
- Jeg tror at det ble veldig viktig for meg personlig, og at jeg fikk bli kjent med flere at dem som faktisk får nytte av disse pengene, og hva det betyr for dem. Det har vært en stor motivasjonsfaktor for meg i løpet av året. Det føles meningsfullt å kunne bidra til noe som er større enn oss selv.
Misjons løpet er ett av flere arrangementer elevene har stått bak i løpet av skoleåret, som også har inkludert idrettsdag, juleball, julemesse og Nattcup. Arbeidet har vært både lærerikt og krevende, men først og fremst givende.
- Vi har lært mye om organisering, samarbeid og ansvar. Det har vært travelt, men verdt det. Det er flott å se hvordan hele skolen stiller opp – dette er ikke bare russen sitt prosjekt, det er hele skolens, er både Marie og Joakim enige i.
Resultatet av hele årets innsamling til Ingen Utelatt vil bli kjent i juni. Elevenes innsats vil uten tvil forandre liv – og medvirke til at enda flere av de som har vært Utelatt, blir inkludert gjennom støtte og et verdig liv.
Tekst og foto:: Bente Rognmo Thakre
Joakim Wingaard er med i både Russe- og misjonsprosjekt styret, mens Marie Hodne er leder for misjonsprosjektet på KVS Lyngdal. De var begge med og løp til inntekt for Ingen Utelatt.
Det var ca. 350 elever som var fordelt på 2 løp på en time hver rundt Lyngdal sentrum. En del av elevene ble sponset med en fast sum for å delta, mens andre fikk et bestemt beløp for hver runde de klarte å gjennomføre.
F.v.: Ida, Elina og Laura er elever ved KVS Lyngdal koste seg under misjonsløpet.
- Vi var med i fjor, og det var veldig gøy. Men tenker kostymet mitt var litt dårlig planlagt da det ble vamere enn jeg hadde tenkt, ler Laura inne i gress kostymet sitt.
Jon Vegard Arnesen (18) støttet sin blinde kamerat og medelev Marc Dean Hoffman under løpet.
- Jon gjorde at jeg ikke gav opp, sier Marc Dean Hoffman, som fikk støtte under løpet fra Jon Vegard Arnesen. -Det var bare en fornøyelse, vi trenger å få så mye penger som vi kan til de barna i Uganda, svarer Jon mens begge ler fornøyd etter fullført misjonsløp.
Løven Ibra besøkte misjonsløpet sammen med daglig leder Hans Martin Skagestad og Ellen Foss fra Troens Bevis.
Ingrid Syvertsen (i midten) fra Kvinesdal er en av elevene på KVS Lyngdal som går på en egen linje som er tilpasset deres behov.
Johan Tobiassen:
Sten Sørenen foretter under begravelsen til Johan Tobiassen i Kvinesdal kirke, 25. april 2025.
Til minne om en bautastein i Troens Bevis
Den 25. april ble tidligere styremedlem Johan Sigvald Tobiassen i Troens Bevis gravlagt i Kvinesdal Kirke. Han ble 93 år gammel. Det ble en verdig og fin begravelse der Johan ble husket for det han har betydd for mange mennesker både i bygda, i Kirken i Dalen og ikke minst i Troens Bevis. Både Rune Edvardsen, Sten Sørensen og Rune Svindland delte gode ord fra et minnerikt og betydningsfullt liv som har satt evige spor etter seg.
Johan ble født i Flekkefjord 9. januar 1932 og døde fredfullt 12. april 93 år gammel. Hans foreldre het Bertha og Paul. Johan hadde to søsken, en søster – og bror Børge som er her i dag. Han vokste opp i et godt kristent hjem. 18 år gammel reiste han til sjøs, men det var på land han skulle få sitt arbeid. I Kristiansand utdannet han seg til telegrafist. Der traff han også sin kjære, Karin. Det var på Filadelfia i byen de møttes. Kjærligheten vokste og de gifte seg i 1956. Thoralf Gilbrant viet dem.
Telegrafistutdannelse gjorde at Johan fikk en karriere i jernbanen, og i 1957 flyttet de til Storekvina. I 23 år jobbet han i jernbanen og var vid kjent ved jernbanestasjonene.
De 25 siste årene i hans yrkesaktive liv var han daglig leder hos Kvina bilruter.
Karin og Johan fikk fire døtre: Elisabeth, Miriam, Eva og Jane. Johan var så stolt av dere alle. Familien vokste med fire svigersønner, 13 barnebarn og 19 oldebarn. Og Johan var det naturlige midtpunkt i familien. Dere elsket han og Johan elsket dere!
Johan var et friluftsmenneske som likte å gå på ski. Han likte å være med på elgjakta. For ikke å snakke om alle bærturene. Han tok gjerne et tak i skogen og på gården til familien når det var behov.
Tekst: Sten Sørensen/Foto: Bente Rognmo Thakre
Som sagt kom han til Kvinesdal i 1957. Han engasjerte seg og var sentral i pinsemenigheten som etter hvert ble Kirken i Dalen. Han var bærer av en viktig historie, og var på møtet i Flekkefjord da Aril Edvardsen ble frelst. De var nære og gode venner. Johan hadde et stort engasjement både i Kirken i Dalen og i Troens Bevis Verdens Evangelisering. Han var «mister» Kirken i Dalen, og var med i styret for Troens Bevis fra dag én, i 1965 og i hele 37 år, til sin 70 års dag.
Johan var respektert og anerkjent av alle i Kvinesdal. Han nøt stor tillit.
Fra 2019 bodde Johan på Fjotland Omsorgssenter. Der likte han seg godt. Han var med og skapte et godt miljø og brukte også trekkspillet sitt jevnlig på møtene på heimen helt inntil for to uker før han døde fredfullt.
Sigvald
Johan hadde en drøm: Som jernbaneansatt i 23 år ønsket han en siste tur med toget fra Storekvina til Oslo tur/ retur. Høsten 2024 ble det en virkelighet. Han hadde med seg sine fire døtre. De fikk egen togvogn da det var lite reisende den dagen. Johan fortalte stolt jentene historien om alle togstasjonene underveis. Han var i sitt ess.
Toget var forsinket og måtte ta returen til Sørlandet med en gang. Konduktøren fikk høre at Johan hadde jobbet på jernbanen i 23 år, og ble naturligvis imponert, men han ble lei seg over at toget måtte returnere med en gang slik at ikke Johan fikk se Oslo. Derfor sa han til Johan: «Som kompensasjon skal du få drikke kaffe og brus gratis så mye du orker på veien hjem.»
Johan ble så begeistret. Han slo ut med armene og sa spontant: «Kan jeg få lov til å be for deg?» Det ville konduktøren gjerne. Det ble en gripende stund. Da toget stoppet i Kristiansand kom togføreren som var ferdig med sin tur inn i kupeen, og spurte Johan: «Var det du som ba til Gud for konduktøren?» «Ja, svarte Johan», og lokomotivføreren spurte: «Kan du ikke be for meg også?» De ba sammen. Det ble en sterk og hellig stund, også for døtrene.
For en vakker togtur, for bare vel et halvt år siden. Nå har Johan reist for siste gang. Han har nådd fram til sitt store hjemland!
var styremedlem i Troens
Johan Tobiassen måtte amputere det ene benet mot slutten, men han var fremdeles i godt humør og deltok på mange
Johan
Tobiassen
Bevis fra 1965 i 37 år, helt til han fylte 70 år.
ting. Her får han nattverd under Sommerstevnet i Sarons Dal.
DIAGNOSEN INGEN ØNSKER:
Opplever freden som overgår all forstand
Når Tina Engedal får beskjed om at hun har lungekreft med spredning til skjelettet og hjernen, er det mange som undrer seg over hvordan hun kan møte diagnosen med en slik ro.
- Det store er at ingen skjønner hvordan jeg kunne hatt roen. Det har vært fra dag én, sier Tina.
Når Tina Engedal er 13 år, dør hennes mor av kreft. Ettersom hun vokser opp, blir hun selv bærebjelken i familien. Hun viser stor omsorg for de rundt seg, og har en stor vennekrets. Det fører også til at hun starter bruktsalg for Dina-stiftelsen gjennom Dina Second hand i 2021. Men når Tina på nyåret får en kreftdiagnose, er det troen, barna og vennene som bærer henne.
SJOKKET
Tina oppdager kreften etter et epileptisk anfall på vei hjem fra jobben som prosess ingeniør ved Eramit i Kvinesdal. Hun får et plutselig illebefinnende og må kjøre ut i veikanten. Der ringer hun nødnummeret 113. Det tar ikke mange minutter før ambulansen er på plass. Den kjører henne rett til Sørlandet sykehus i Kristiansand med fulle sirener og blinkende lys.
- Den dagen fant jeg ut at jeg hadde en svulst i hjernen. Først fikk jeg beskjed om at den var godartet, men senere viste det seg å være lungekreft i fjerde stadiet med spredning til skjelettet og hjernen, forteller hun.
Med andre ord, den mest alvorlige kreft diagnosen hun kan få.
Til tross for den alvorlige beskjeden, føler Tina en sterk ro og fred, noe hun tilskriver sin tro på Gud. Allerede første dagen da hun ble innlagt på sykehuset, blir hun minnet om bibelverset i Romerne 14,8: «Om jeg lever eller dør, så hører jeg Herren til.»
- Jeg kjenner på en vanvittig ro og fred og glede. Den roen og freden har vært helt uforståelig. Han har vært med fra dag én! Det er ikke et løfte om jeg skal overleve, men jeg har fått en utrolig ro. Jeg er også der at jeg tenker at det er ikke dette livet som er målet. Freden forsvant ikke når jeg et par uker senere fikk vite at kreftdiagnosen tilsier at jeg skal dø. Den freden ligger over meg som en sky. Det er freden som overgår all forstand, forklarer hun nøkternt.
MISTET MOREN
Som ung vokser Tina opp på Fjotland, en vakker bygd i Kvinesdal kommune. Men når hun begynner på tenårene, skjer det et brutalt inngrep i hennes oppvekst. Hennes mor, Solveig Engedal, en brennende kristen og aktiv i Fjotland kirke og bedehus, får kreft i spiserøret, og dør.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Det blir en tung sorg for familien å bære.
VALGETS KVALER
Hun forteller at hun på den tiden har en levende barnetro i hjertet. Men hun har få kristne venner, og da valget etter hvert ble å enten sitte hjemme alene eller å være med vennene på fest, er det ikke vanskelig å velge.
- Men hvis bare noen hadde sagt til meg, ”bare ikke drikk deg full”, tror jeg det hadde forandret alt for meg, sier Tina.
Det tar 20 år før Tina finner veien tilbake til troen.
- Når jeg da først bestemmer meg for å følge Jesus, er det ikke vanskelig. Jeg så at jeg hadde ikke levd i frihet, slik jeg trodde, jeg var bundet og satt fast. Jeg hadde stått så på, tatt lang utdannelse, hadde god jobb, hadde bygd hus og hadde alt jeg trengte, men livet var allikevel så tomt, reflekterer hun.
Tina får raskt et innholdsrikt liv på nye områder. En at tingene som overrasker henne mest, er livet i en menighet, som da var Kirken i Dalen.
- Det var heller ikke slik jeg trodde det var. I menighetsfelleskapet har vi det gøy sammen, vi ler og tuller, men vi kan også prate om dype ting, vi ber og oppmuntrer hverandre og står sammen. Og jeg er heller ikke redd for å være alene mer, tvert om begynte jeg å trives for første gang i mitt eget selskap, husker hun.
DINA SECOND HAND
I 2021starter hun Dina Second Hand, der hun selger bruktklær til inntekt for Dina-stiftelsen. Dette skjer på samme tid som byggingen av den nye omsorgsbyen for barn med funksjonsnedsettelser i Uganda begynner. Midler til leiligheter for disse barna blir raskt fokuset for bruktsalget, og inntil nå har hun fått inn over 410 000 kroner!
Når Tina får kreftdiagnosen, er venner raskt på plass og stiller opp for Dina Second Hand. Nå skjer salget i første rekke i resepsjonen i Sarons Dal hallen. Butikken har åpent hver lørdag fra kl. 11-14 sammen
har betydd for henne etter at hun fikk en kreftdiagnose i januar, 2025.
med «Strikk for Dina», under konserter og arrangement i hallen, og under Sommerstevnet.
OPPLEVER FRED OG STYRKE
Så spoler vi kjapt frem til i dag. Livet til Tina blir snudd på hodet nå hun får kreft diagnosen i januar. Hun er sykemeldt, og bor hjemme i huset sitt i Kvinesdal når hun ikke er til behandling i Oslo eller i Kristiansand. Nå er det livsforlengende behandling som gjelder. Det er mye hun klarer, men en del hun også trenger hjelp til. Og hun er ofte tappet for energi.
Men det Tina ser helt klart er hvordan troen hennes har vært en avgjørende faktor siden hun fikk kreft diagnosen.
- Det bibelverset som jeg fikk samme dag som jeg får den første feildiagnosen, «Om du lever eller dør, så tilhører du
Tina Engedal har et sterkt personlig vitnesbyrd. Her forteller hun hva troen
Tina Engedal med god hjelp fra hennes venninne Mailin Igland, selger bruktkklær til inntekt for Dina-stiftelsen sitt arbeid. Her under Sommerstevnet i Sarons Dal.
Herren til», har virkelig vært en nøkkel, sier hun.
- Jeg har hatt en ubeskrivelig ro som gjør noe med både meg og de rundt meg, legger hun til.
STOR STØTTE
Støtten fra venner og familie har også vært uvurderlig for Tina.
- Jeg får hjelp på alle områder, fra praktisk hjelp i hverdagen til emosjonell støtte, forteller hun.
Venner stiller opp og hjelper henne med alt fra husarbeid til å være der for henne i vanskelige stunder.
- Det har vært en stor trøst og hjelp for både meg og barna mine, som jo er voksne nå, legger hun til.
EN NY KJÆRLIGHET
Gjennom hele prosessen opplever Tina det hun også mener er mange små mirakler og tegn på Guds nærvær.
- Jeg har fått en dypere forståelse og empati for andre som sliter, sier hun.
En av tingene hun trekker frem er medisinen hun fikk de første 2-3 ukene etter diagnosen, mens hun ligger på sykehuset.
- Det var medisiner som ruset meg, og for første gang
kunne jeg forstå hvordan venner, som jeg har forsøkt å hjelpe gjennom årene, har hatt det. Det gav meg en helt ny innsikt og empati for dem. Det førte til at jeg fikk en sterk forståelse av at det de trenger før de kan bli fri fra rusen, er kjærlighet. Jeg lærer helt nye ting om kjærlighet. Den må komme først, så kan de få hjelp og behandlingen de trenger.
STYRKE I SVAKHETEN
Mens hun ligger på sykehuset, blir hun også kjent med en kvinne på naborommet.
- Hun har hatt et hardt liv, og jeg får vise henne litt kjærlighet, men også forklare det enkle evangeliet. Hun blir så glad, og på en måte fri. Da jeg plutselig blir innlagt på sykehuset på nytt noen uker senere, hadde hun vært på sykehuset akkurat den dagen og levert en hel pose med gaver til meg. Jeg kunne ikke tro det.
Tina henter frem mobilen og viser frem bilder av alle gavene hun fikk.
- Jeg sitter der nesten helt urørlig, for jeg var blitt veldig syk, og pakker opp og pakker opp gaver. Og vet du hva hun het? Hun heter Dina, smiler Tina.
- For meg ble dette igjen en bekreftelse på at Gud ser meg.
- Jeg har vært i kontakt med så mye helsepersonell og
besøkende, og jeg forteller dem om den freden jeg føler, og folk blir stående å lytte. Jeg har fått helt andre muligheter til å dele troen min enn det jeg hadde før, legger hun til.
- Jeg har aldri vært så svak, men samtidig aldri vitnet så mye om min tro, understreker hun.
- Også tenker jeg at det er Han som har siste ordet. Folk ber jo om at jeg skal bli frisk. Og det håper jeg jo. Men i denne perioden så føler jeg at jeg har fått leve så tett innpå Gud at jeg har omtrent glemt å be om helbredelse, det har vært veldig spesielt.
- Jeg kjenner i stedet på at det er så mange ting inne i meg som Han har satt på plass, det er der fokuset egentlig har vært. Jeg har jo en livslyst og vil veldig gjerne være der for mine to barn og tre barnebarn fremover. Men uansett hva som skjer, så vet jeg at om jeg lever eller dør, så er jeg med Herren.
Under Røst konserten i Sarons Dal i april fikk konferansier Olaug Bollestad både Tina Engedal og Mailin Igland opp på scenen for å fortelle om Dina Second Hand.
Tina Engedal i 2011 da hun blir intervjuet for Troens Bevis bladet om hvordan hun etter 20 år fant tilbake til barnetroen sin i 2010.
Den nasjonale evangelisten Suresh og kona Parmila tilhørte en annen religion, de ser nå helbredelser og nye komme til tro. Glenn Tønnessen til høyre.
TEAM FRA SARONS DAL PÅ REPORTASJE TUR I INDIA :
- VI ER VITNE TIL ET LEVENDE EVANGELIUM!
I skrivende stund har vi nettopp ankommet India, verdens mest folkerike nasjon. Samtidig er det også i India vi finner flest unådde og minst nådde folkegrupper, hele 2041 ifølge joshuaproject.net.
I India: Glenn Tønnessen, Emilia Johansen, Per Gunnar Økland og Simen Hinderaker
Det anslås 90% av Indias befolkning ikke har hørt verdens beste nyheter.
Vi er i den nordvestlige del av det enorme landet. Det er urolige tider her med angrep og fare for krig mellom atommaktene Pakistan og India. Vi er bare noen timer unna grensen til Kashmir, som er sakens kjerne og har vært problemområde siden inndelingen i 1947.
Jeg, Glenn Tønnesen, er ikke alene på reise denne gang. I teamet fra Sarons Dal inngår også den unge evangelisten Emilia Johansen fra TB Ung, mediaog kommunikasjonsleder Per Gunnar Økland, samt fotograf Simen Hinderaker. Vi er her for å møte en del av våre indiske nasjonale evangelister, se noe av det gode arbeidet i aksjon og rapportere og kommunisere dette hjem til alle dere flotte partnere, og til alle de som fremover skal bli partnere.
Naseeb, som var spedalsk, intervjues og deler sitt vitnesbyrd til fotograf Simen Hinderaker og Glenn Tønnessen. Slikt blir det film av.
Vi treffer mange som har blitt helbredet og med det har gitt sitt liv til Jesus. De forteller om nye og mye bedre liv. Det er så vakkert!
Møtet med våre evangelister det oppmuntrer oss og det rører oss. Alle forteller om menighetsvekst. Pastor Ram (52) og hans kone har plantet 10 husmenigheter/kirker og sett 50 personer kommet til tro i løpet av det siste året. Vi møter her Naseeb (18) som har vært spedalsk, i ferd med å amputere hender og føtter, bli helbredet ved bønn, og hans familie og fem andre familier kom til tro på Jesus som følge av dette.
Noe av husmenigheten samlet på gulvet i kirkerommet. De samles under enkle kår men ser stadig nye komme til tro på Jesus.
Det gjøres mange intervjuer. Emilia Johansen og fotograf Per Gunnar Økland gjør opptak for å nå unge på sosiale medier.
Pastor Suresh tilhørte også en annen religion, men han og hans hus ble frelst. Han ble så kastet ut fra hele sin slekt, før han plantet mange huskirker. Han har sett 25 komme til tro siste året og i tillegg har 20 fra hans slekt, som kastet ham ut, kommet til tro. Her møter vi unge Vicky som opplever at hans dødssyke far blir helbredet gjennom Suresh's bønner, og han og hele hans familie, og nabofamilien kom til tro.
Slik kunne jeg fortsatt. Men dette var litt kjapt på. Klokka har passert midnatt og vi skal tidlig opp i morgen for å dra i retning Kashmir, der det i dag rapporteres om fred mellom Pakistan og giganten India.
Du skal få høre flere av de fantastiske historiene, og se videoer og reportasjer i løpet av de neste månedene.
Kua lever det gode og hellige liv i Indias gater.
BLI MED PÅ FISKETUR
Mer enn noen gang behøver evangelistene støtte og de redskap de trenger for å nå flest mulig mennesker, bl.a Gopack, som gir dem anledning til å vise film midt på landsbyers torg (gopack.no). Vi ser det her vi nå er i India.
Forfølgelsen i India øker, men der er fortsatt et vindu. Bli med på "fisketur" i verdens største fiskedam!
Dette evangeliet om Riket skal bli forkynt i hele verden (overalt hvor der er hus), som et vitnesbyrd for alle folkeslag (etniske folkegrupper), og så skal enden komme (Matt.24:14).
Nå håper vi at du vil være med og støtte en evangelist i dette landet. Folk lengter etter sannhet, men de må få høre den!
Støtte til en evangelist i India i 1 måned er kr. 665. Takk for din gave.
Hilsen Emilia, Simen, Per Gunnar og Glenn
Hinduer i India trenger Jesus.
KOM FRA HINDU PRESTESKAPET, NÅ ER HAN EVANGELIST OG
VINNER UNIVERSITETSSTUDENTER
I VEST-BENGAL!
En av Troens Bevis sine yngre evangelister i Himalaya har en gripende historie. I dag vinner han og kona studenter og høyskole elever i Siliguri, en indisk storby midt i Vest-Bengal. Han kommer fra en kjent familie i byen som tilhørte hinduenes øverste kaste. Men en bønn til Jesus forandret alt.
I Bangkok: Bente Rognmo Thakre
Under den årlige evangelist samlingen i Bangkok for feltarbeidere i Asia, var Pravesj (36) en av dem som delte sin historie. Han bor i byen Siliguri, som ligger på en tynn landstripe i delstaten Vest-Bengal i India, mellom Bangladesh og Nepal. Siliguri er et strategisk knutepunkt for fly, vei og tog i denne regionen, samtidig som Indias silkevei for handel med Kina går gjennom byen. Det gjør byen til et strategisk punkt for misjon og evangelisering. Mennesker fra flere store geografiske områder i Asia kommer på besøk til denne byen, samtidig som evangelistene lett kan krysse grensene og besøke unådde områder i landene rundt dem. Pravesj har selv et sterkt vitnesbyrd om hvordan evangeliet forandret hans familie.
RØMTE TIL KRISTEN ONKEL
Han er vokst opp i den øverste kasten i India, som er Braminer kasten for det hindu presteskapet. Faren hans var en kjent offentlig person i Siliguri. I tillegg til å være hindu prest engasjerte han seg politisk, og hadde ofte innlegg i avisene.
- Dermed ble jeg oppdratt i et konservativt og ortodokst hjem. Vi var en familie som feiret alle hindu festivalene og var sentrale i de store begivenhetene i byen. Vi både sponset og organiserte flere slike ting, forteller Pravesj.
- Men personlig var jeg ikke interessert i det religiøse eller alle ritualene. For meg handlet det kun om å praktisere tradisjoner.
Det kom som et sjokk på familien da Pravesj sin onkel på farens side plutselig ble en kristen. Som ungdom kom Pravesj i opprørsalderen og var lei av alt han måtte være med på som følge av familiens kaste og posisjon i samfunnet. Det førte til at han flyttet inn hos den kristne onkelen sin.
- Jeg bodde hos onkelen og var med på alle møtene i menigheten hans. Jeg vasket og ryddet der, og slik fikk jeg etter hvert høre evangeliet. Men det tok meg 5-6 år før jeg bestemte meg for at jeg ville ta mot troen på Jesus.
HELBREDET FOR SLAG
Det samme året som Pravesj var klar til å ta imot den kristne troen, fikk faren til Pravesj hjerneslag. Han ble lam på den ene siden, blind på det ene øyet, og kunne hverken skrive eller huske navnet sitt lenger. Legen gav han maks 3 måneder igjen å leve.
- Det som da skjedde var at min onkel fikk flere kristne til å gå sammen om å faste og å be for faren min. Jeg ble med og gjorde det samme, selv om jeg ikke hadde tatt imot troen enda. Det som da skjedde var at i stedet for å dø, ble faren min helt frisk igjen etter tre måneder!
Det førte til at hele familien til Pravesj ble kristne, inkludert faren.
KALL TIL TJENESTE
Faren gjenopptok sine daglige oppgaver og arbeid.
Men da han døde av et hjerteanfall ett år senere, ble hele familien fryst ut av samfunnet på grunn av deres kristne tro. Pravesj fullførte utdannelsen sin og jobbet hardt for å tjene penger. Men han følte ikke noe tilfredsstillelse ved jobben, og begynte i stedet å få et kall til tjeneste.
- Det er nå 12 år siden, og jeg har aldri sett meg tilbake, sier han.
Gjennom menigheten ble han kjent med Dawa, Troens Bevis sin feltleder i Siliguri, og begynte jobbe med evangelisering på fulltid. Nå har han ansvar for New Life School, som bruker verktøyet Introkurset «Det Nye Liv» for å nå ut til nye mennesker med evangeliet. Slik har tusenvis av mennesker kommet til tro i dette området.
- Dawa ble som min nye far, og vi er svært takknemlige for at vi kan være en del av denne tjeneste, legger Pravesj til.
VINNER STUDENTER
Pravesj og hans kone har de siste årene hatt et fokus spesielt på universitets studenter som kommer fra hele regionen for å studere i Siliguri.
- Vi tar kontakt med studenten på internatene og invitere dem på te eller middag hjemme hos oss. Min kone er flink til å lage god mat! Akkurat nå har vi en gruppe på 40 studenter som møtes jevnlig, og hver uke er det 2-3 nye studenter som kommer til menigheten vår. De kommer alle fra forskjellige religiøse og kulturelle bakgrunner. Vi hjelper og støtter dem, og blir deres familie her i Siliguri. Det vi opplever er jo at mange av dem kommer til tro. Også gir det den videre til andre!
De arrangerer også morsomme sammenkomster for studentene, der de deler ut Introkurset «Det Nye Liv» til elevene. Det gir dem et enkelt og direkte innblikk i den kristne tro. Rett før jul inviterte de til et karneval, og 100 studenter kom.
Pravesj og kona inviterer universitetselever hjem til seg, der de også får høre om appen til Introkurset Det Nye Liv". Flere er kommet tro gjennom denne appen.
- Det vi tenker er at hvis 10 av de 100 kommer til kirken vår, har vi nådd målet. Da får vi beholde 10 av de hundre, som vil fortsette å påvirke 10 andre studenter i miljøet deres.
Hvordan er relasjonen med Braminene nå?
- Vi valgte å snu det andre kinnet til, og i stedet prøvde vi å hjelpe dem, på tross av hvordan de behandlet oss etter at vi ble kristne. Nå inviterer de oss til sine arrangement og alt er gjenopprettet i vår relasjon til dem. Det er virkelig helt utrolig, legger Pravesj til.
Pravesj deler fra arbeidet i Nepal og Himalaya under konferansen i Bangkok.
BØNNEEMNER JUNI
– VÆR MED Å BE FOR ARBEIDET!
1.) Be for Burkina Faso:
I Burkina Faso møter kristne, spesielt konvertitter fra islam, diskriminering, trusler og vold både fra ekstremistiske grupper og deler av samfunnet.
- Be om beskyttelse for kristne og evangelistene, spesielt i områder preget av vold og forfølgelse.
- Be om mot og visdom for evangelistene som deler evangeliet, at de må få nåde til å stå fast i troen under press.
- Be om fred i landet, og at flere mennesker skal få møte Jesus gjennom kjærlighet, tjeneste og forkynnelse.
2.) Be for arbeidet i Norge.
3.) Be for sommerstevnet, og at mennesker skal få møte Jesus.
4.) Be for Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad.
FREDAG 6. JUNI - SØNDAG 8. JUNI
Celebrate Music Festival
Rune Larsen & Anne Vedding, Lewi Bergrud, Kinsey Rose, Emilia Lindberg og mange flere.
Se: celebratemusicfestival.no
SØNDAG 29. JUNI KL.19.00
Grand Ole Opry
SOMMERSTEVNET 5.-13. JULI
FØLGENDE MENIGHETER FÅR BESØK AV TROENS BEVIS
13.-15. juni Leirvåg Bedehus
Hans Martin Skagestad
20. juni Filadelfia Kristiansand kl. 20:00
Hans Martin Skagestad
Fra Troens Bevis til
I mai begynner overgangen i navneskiftet til Ingen Utelatt.
Det er ikke noe problem om folk fortsetter å si Troens Bevis, vi kommer nok alle til å glemme oss litt de neste par årene, forsikrer Rune Edvardsen. Det kommer mer informasjon om det gradvise navneskiftet under Sommerstevnet. Men her har vi tatt opp flere spørsmål som det er naturlig å spørre i forbindelse med denne overgangen:
Tekst: Ranjan Thakre
1. Hvorfor endrer dere navnet på organisasjonen til Ingen Utelatt?
Høsten 2023 lanserte vi en innsamlingskampanje, Ingen Utelatt. Responsen var overveldende. Nye givere, hvorav mange var unge, begynte å støtte arbeidet. Vi så også en positiv reaksjon under Sommerstevne 2024 og på møter rundt om i Norge og Danmark, noe som resulterte i nye partnere og nye avtaler fra eksisterende partnere. Noen hadde kanskje innledende bekymringer, men responsen var tydelig da vi avslørte navnet på Sommerstevnet.
Ingen Utelatt treffer mennesker dypt. Det taler til selve kjernen av misjon – at ingen skal bli utelatt. Dette er mer enn en navneendring; Ingen Utelatt er en erklæring om Guds hjerte for de fortapte og de sønderknuste, basert på Skriften. Se Matteus 25:31-46.
2. Hva er galt med navnet Troens Bevis?
Det er ingenting galt med navnet Troens Bevis. Det har tjent misjonen godt siden grunnleggelsen. Men verden vi lever i har endret seg dramatisk. Aldri før i historien har det vært så mange unådde mennesker og så mange muligheter til å dele evangeliet. Men en ny og multikulturell generasjon krever nye, kreative tilnærminger. Ingen Utelatt representerer en inkluderende, multikulturell tilnærming til å dele evangeliet, hånd i hånd med praktisk hjelp til de minste nådde og mest utsatte.
3. Betyr navneendringen at dere endrer visjonen deres?
Vår kjernevisjon forblir den samme. Siden 1964 har vi vært:
Et inspirasjonssenter for verdensevangelisering
Et sted for fornyelse og forsoning for alle kristne
Et vitnesbyrd om at Jesus Kristus lever
Vi fortsetter å holde fast ved disse grunnleggende prinsippene gjennom støtte til nasjonale misjonærer, praktisk hjelp til de minste nådde og mest utsatte, Sommerstevnet, Planetene for barn og ungdom, og evangeliske møter i Norge og andre land. I tillegg har vi utvidet vårt virke for å inspirere en ny generasjon gjennom TB Ung.
4. Betyr det nye navnet mindre fokus på evangelisering og misjon?
Siden lanseringen av Ingen Utelatt har vi utvidet vår evangeliske rekkevidde. I januar 2025 begynte vi å støtte nasjonale misjonærer i Bangladesh. Per i dag kanaliserer vi støtte til 20 nasjonale misjonærer i dette fattige landet dominert av islam. I Kina planlegger vi å øke antallet misjonærer vi støtter fra 250 til 320, så snart vi får inn støtte til de resterende 70. Vi håper det skjer innen sommeren 2025.
5. Hvorfor skifter dere fokus til humanitær hjelp?
Humanitær hjelp har vært en del av misjonen i flere tiår. I 1991 leverte misjonen medisinsk utstyr verdt over 6 millioner kroner til Russland gjennom Europa Aid. Misjonsgrunnleggerens kone lanserte Karis Misjon på slutten av 1980-tallet for å gi humanitær hjelp til barnehjem, sykehus og andre institusjoner i India, det tidligere Sovjetunionen og Afrika. Ingen Utelatt er en videreføring av denne tradisjonen, der humanitær hjelp åpner dører for evangeliet. Flere av de humanitære grenene vinner nye folk som aldri hadde kommet til kristne evangeliserings fremstøt. I dag gir vi praktisk hjelp gjennom flere prosjekter, inkludert et barnehjem og et rehabiliteringssenter for rusavhengige i Myanmar, et opplæringssenter for unge musikkinteresserte i Nepal, en mobil medisinsk klinikk i Zanzibar, og en spesialbygd landsby for barn med alvorlige funksjonsnedsettelser og deres familier i Uganda. Hvert av disse prosjektene går hånd i hånd med evangeliseringsarbeid, som har ført til at mange tusen mennesker har kommet til tro på Jesus Kristus.
6. Vil mine donasjoner gå til humanitær hjelp eller evangelisering/misjon?
Det valget er ditt! Du kan gi akkurat der Gud leder deg. Hvis du ønsker å fokusere utelukkende på evangelisering/misjon, kan du støtte en nasjonal misjonær, Introkurset eller en evangeliseringskampanje. Hvis du velger å gi til humanitær hjelp, kan du støtte et prosjekt som Omsorgsby i Uganda. Hvis du bare ønsker å støtte visjonen til Ingen Utelatt, kan du gi til "der behovet er størst".
7. Må jeg endre bankkontoen eller VIPPS-nummeret jeg bruker for donasjoner?
Bankkontoene og VIPPS-numrene du bruker i dag vil ikke endres. Du kan fortsette å bruke de samme kontoene og numrene.
8. Hvordan vil dette påvirke givere utenfor Norge?
Skandinaviske, europeiske og internasjonale givere vil fortsatt sende gaver til de samme bankkontoene, betalingstjenestene og institusjonene. I Danmark vil Fonden Troens Bevis fortsatt administrere donasjoner på vegne av våre danske partnere og overføre dem til riktig konto hos Stiftelsen Ingen Utelatt.
9. Vil deres kontaktinformasjon endres?
Våre e-postadresser og nettsider vil få nye domener. E-postadresser vil endres fra tbve.no og @troensbevis. no til @ingenutelatt.no. Imidlertid vil e-post sendt til de gamle adressene automatisk bli videresendt til det nye domenet. Vår hovednettside vil oppdateres til ingenutelatt.no. Nettsiden for Sommerstevne vil fortsatt være stevnet.no. Hvis du besøker de gamle domenene, vil du automatisk bli omdirigert til den nye nettsiden.
10. Hvor mye vil navneendringen koste?
Så og si ingenting! Logoen til Ingen Utelatt er tilpasset fra logoen som ble laget for den opprinnelige innsamlingskampanjen, noe som betyr at vi kan fortsette å bruke eksisterende materiell som bannere, reklameartikler og mer. Vi planlegger å bruke eksisterende Troens Bevis-brevpapir, konvolutter og annet materiell til det er tomt, før vi bestiller nytt med Ingen Utelatt-branding. Forvalterskap er en viktig prioritet!
11. Hva skjer med Troens Bevis-magasinet?
Troens Bevis-magasinet vil beholde sitt navn. Mange respekterte misjonsorganisasjoner, inkludert Frelsesarmeen, utgir magasiner med titler som er forskjellige fra organisasjonens navn.
Sarons Dal Arena
4. juli
19:00 UV = Unge Voksne møte med Zoè Skjæraasen
5. juli
19:00 Åpningsmøte med Thomas Neteland 22:00 Lovsangskonsert med Østby /Jarandsen /Neteland
6. juli
11:30 Formiddagsmøte med Siri Iversen 19:00 Kveldsmøte med Rune Edvardsen 22:00 Konsert med Lewi Bergrud med band
7. juli
08:30 Bønnemøte med Sten Sørensen 11:30 Formiddagsmøte med Øystein Gjerme 19:00 Kveldsmøte med Thor Haavik
8. juli
08:30 Bønnemøte med Sten Sørensen 11:30 Formiddagsmøte med Lars Christian Gjerlaug 14:00 Pastor & ledersamling
16:00 Aksjonsløp
19:00 Kveldsmøte med Flavia Perez 22:00 Nattåpent
9. juli
08:30 Bønnemøte med Sten Sørensen 11:30 Formiddagsmøte med Egil Elling Ellingsen 16:00 Ingen Utelatt seminar - Unådde 19:00 Kveldsmøte med Thomas Åleskjær 21:30 Konsert med Hans Inge Fagervik
10. juli
08:30 Bønnemøte med Sten Sørensen 11:30 Formiddagsmøte med Rune Edvardsen 19:00 Kveldsmøte med Hans Martin Skagestad.
Gjester: Olaug Bollestad og Mimir Kristiansson 22:00 Damer i byen apell - Berit Iversen Drivdal
Gjester: Sofie, Elin og Thomas Børud
11. juli
08:30 Bønnemøte med Sten Sørensen
11:30 Formiddagsmøte med Andreas Hasseløy 19:00 Jesus Kveld – Det som rører seg blant de unge i Norge
12. juli
08:30 Bønnemøte med Sten Sørensen 11:30 Sangmøte med Arthur Robertsen med flere 19:00 Kveldsmøte med 22:00 Konsert med Russ Taff, Peter Hallström og Solveig Leithaug
13. juli
11:30 Felleskirkelig nattverdsgudstjeneste med Erhard Hermansen og Sten Sørensen
Kirken i dalen møtesalen
5.-12. juli kl. 19:30 Barnemøter
7. juli kl. 16:00 Ingen Utelatt seminar - Hvordan nå ut?
8. juli kl. 14:00 Pastor & ledersamling
9. juli kl. 16:00 Ingen Utelatt seminar - Unådde
10. juli kl. 16:00 Ingen Utelatt seminar
11. juli kl. 16:00 Ingen Utelatt seminar - Psykisk helse
12. juli kl. 17:00 Konsert med Sevenjentene
7. juli kl. 21:30 Tidløs
juli kl. 21:30
Fagervik
juli kl. 21:30
UNGE VOKSNE STARTER
SOMMERSTEVNET MED EGET PROGRAM
Som start på årets Sommerstevne blir det egne samlinger for unge voksne fra 4.-6. juli under åpningshelgen.
- Dette er tilbud for dem mellom ca. 20 og 30 år, forteller Hans Martin Skagestad, daglig leder for Troens Bevis.
Tilbudet for denne aldersgruppen ble lansert i fjor sommer med stor suksess. Da var det bortimot 100 som hadde meldt seg på.
En del av hensikten med UV, som er forkortelsen på Unge Voksne tilbudet, er også å inspirere til misjon. Flere opplever å ikke lære så mye om misjon i sine egne kretser lengre, og andre har kanskje ikke vært med i kristen sammenheng tidligere. Under samlingene vil de få et dypere innblikk i betydningen av misjon.
I år blir det besøk av evangelist ekteparet fra Nepal, Ganesh og Saru. De driver et stort arbeid blant ungdom, deriblant annet fritidsklubben Rock House med musikk undervisning, fellesskap og møter. De hjelper også gategutter og redder kvinner som har vært utsatt for menneskehandel. Deres spesialitet
gjennom alt er å se dem som gjerne blir forbigått av andre.
På dagtid er det også hyggelige fritidsaktiviteter, som i tillegg er en god måte å bli kjent med de andre deltagerne.
For påmelding, gå til stevnet.no og klikk deg inn på Dette skjer/Unge Voksne.
MEDARBEIDERE/FRIVILLIGE
Sommerstevnet har behov for deg som kan være frivillig gruppeleder for barn og ungdom på Planetene, eller som kan bidra med andre praktiske oppgaver under Stevnet. Det trengs alt fra møteverter, renholdsarbeidere, parkeringsvakter, ledere og praktisk arbeidere til barne- og ungdomsleiren. Gå til Stevnet.no/Bli Frivillig for mer informasjon og påmelding.
Tusen takk til dere som stiller opp for at alle som ønsker skal kunne komme på Stevnet!
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Kafé treff for de hundre deltagerne på unge voksne i fjor under åpningshelgen.
UV har også gøyale fritidsaktiviteter på dagtid.
PAULINE OLIVIA JENSEN (16) STARTET
SIN EGEN INNSAMLINGSAKSJON
FOR INGEN UTELATT ETTER Å HA SETT EN VIDEO FOR 4 ÅR SIDEN!
- Jeg har hverken vært med til Uganda eller vært i Sarons Dal, men da jeg fikk se en video om Ingen Utelatt da jeg var 12 år gammel, tenkte jeg at når jeg blir stor, skal jeg samle inn penger til de barna, forteller Pauline Olivia Jensen fra Råhold på Eidsvoll.
På videoen fikk hun se hvordan barn med funksjonsnedsettelser i Uganda, som er blitt mishandlet og gjemt i skur, blir reddet og får et nytt liv. Den videoen har hun aldri glemt. Hun har selv en bror med alvorlig funksjonshemning, og ble sterkt berørt.
STARTET ELEV BEDRIFT
I fjor startet Pauline sin egen elevbedrift gjennom skolen som heter Fet Fugl, for å lære om økonomi. Der solgte hun fuglemat i kopper. Det hun tjente investerte hun i mer fuglemat, der 100 prosent av overskuddet skulle gå til Ingen Utelatt.
Inntil nå har hun solgt over 450 kopper med fuglemat, som gav et overskudd på 6500 kroner. Hun vant også en miljøpris på skolen til 5000 kroner. I januar bestemte hun seg i tillegg for å ha en egen Facebook aksjon for å samle inn ekstra midler til Ingen Utelatt. Målet var i utgangspunktet å få inn 10 000 kroner. Men med salg av fuglemat, miljøprisen og innsamlingsaksjonen, har hun fått inn over 15 000 kroner til barna som hjertet hennes blør for. Tusen takk Pauline!
Pauline hadde bl.a. en stand til jul der hun solgte fuglemat i kopper.
MANGE BIDRO TIL EN STOR
RØST FOR «INGEN UTELATT»
Siste søndag i april var det på nytt konsert i Sarons Dal Arena. Under navnet
«RØST» bidro både lokale og nasjonale artister til en flott og minneverdig kveld til inntekt for det nye omsorgssenteret i Uganda.
Med artister som Jonas Fjeld, Tor Vidar Rennestraum (også kjent fra The Voice), Arly Karlsen, Rune Edvardsen, Ove Frøytlog og Nashville Sound, koret Scala og Kvinlogsjentene, ble det en innholdsrik og variert kveld med flere musikkstiler. Med Olaug Bollestad som konferansier ble det også en konsert med mye humor og latter. Bollestad besøkte selv det nye omsorgssenteret i Uganda under åpningen i januar i 2024, og ble sterkt berørt av det som hun da var vitne til.
HYLLET FEDRENE
Ett av høydepunktene denne kvelden var uten tvil duetten til Tor Vidar Rennestraum og Rune Edvardsen der de sang Rune Edvardsens kjente sang, «Free Like an Eagle». Det ble også en hyllest til begge fedrene til de to artistene da Rennestraum stemte i med sangen «Father’s son», der lysbilder av både Runes far og grunnlegger av Troens Bevis, Aril Edvardsen, og Rennestraum sin far Vidar, ble vist under sangen.
Rune Edvardsen innledet også innsamlingen til kveldens formål, der han bevitnet betydningen av den nye omsorgslandsbyen i Uganda med sterke historier om barna som nå får hjelp.
SISTE KONSERT
Jonas Fjeld hadde også et publikum i salen som gav god respons på flere av hans kjente låter, deriblant «Engler i Sneen». Jonas Fjeld, som har fått MS, hadde gjort det klart i forkant at denne konserten antageligvis ble hans siste før hans avskjedskonsert i Drammen, høsten 2026.
- Det ble en veldig flott kveld med masse gode tilbakemeldinger, forteller Glenn Tønnessen, leder for Sarons Dal Arena.
- På bakgrunn av det høye publikumstallet som vi hadde på fjorårets konsert for Ingen Utelatt, hadde vi håpet på litt flere, men 400 publikummere på en søndagskveld i Kvinesdal er ikke verst allikevel.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Konferansier Olaug Bollestad intevjuer Tina Engedal fra Dina Second Hand og Inger Marie Egeland fra Strikk Dina under konserten. Til sammen har de fått inn ca. 700 000 kroner til Ingen Utelatt!
700 TUSEN FRA STRIKK OG BRUKTKLÆR
Med fokus på kveldens innsamlingsaksjon, trakk Olaug Bollestad også frem Tina Engedal som startet Dina Second Hand, og Inger Marie Egeland, som startet Strikk for Dina. I løpet av de siste 3-4 årene har de engasjerte damene og deres medhjelpere fått inn ca. 700 000 kroner (!) på salg av brukttøy og strikkeplagg til det nye omsorgssenteret i Uganda.
- Nå vil jeg bare få minne om konserten Grand Ole’ Opry Show med 7 stjerner den siste søndag i juni. Bla. får vi her se og høre Grand Prix-vinner Elisabeth Andreassen fra Bobbysocks, Hanne Sørvaag og Bjøro Haaland. Håper vi sees der, legger Glenn Tønnessen til med et smil.
Jonas Fjeld var en av hovedartistene under konserten.
Røst er en årlig veldedighetskonsert for Ingen Utelatt. Her deler Rune Edvardsen hva midlene går til.
Tor Vidar Rennestraum (t.v.) og Rune Edvardsen synger sangen «Free like an eagle».
Kvinlog jentene deltok også på konserten.
EN VIDÅPEN DØR
Høsten som var fikk jeg være med på en hendelse som kom overraskende. Vår gode venn gjennom mange årtier, Kjell Halltorp, skulle på en reise til Midtøsten, og spurte om jeg ville være med. Han, og en gruppe fra Norge, skulle holde en pastor- og leder konferanse i Egypt. Jeg ankom noen dager etter de andre, og innflyvningen til Kairo var fascinerende; Sahara-ørkenen bød på sand så langt øyet kunne se, før den enorme millionbyen plutselig kom til syne i det golde ørkenlandskapet.
Ettermiddagssolen som møtte meg straks jeg satte føttene på bakken, var rød og varm og fylte hele horisonten. Jeg skilte meg helt klart ut der jeg kom gående, og en gruppe unge jenter begynt å le og knise under sine fotside drakter, mens de sendte meg hjerter med hendene. Det var som en herlig velkomst til dette landet, som jeg aldri noensinne hadde besøkt tidligere.
Konferansen var allerede begynt da jeg ankom, og jeg gikk straks igang med forberedelser, for brødrene ville at jeg skulle tale dagen etter, og gav meg en hel time i programmet. Takknemligheten var stor over budskapet jeg fikk å dele med de 750 pastorer og ledere som var samlet fra ulike hold både geografisk og i kirkelandskapet; her var et trettitalls kirkesamfunn samlet. Dette ligger jo som et typisk trekk over Kjell Halltorp sin tjeneste; enhet, samhørighet, og kjærlighet til hele Kristi kropp.
Der jeg sto på talerstolen overfor alle disse lederne som var samlet, kjentes det som jeg sto foran en stor, vidåpen dør. Jeg tenkte på Herrens tjener Aril, som hadde gått foran, jeg tenkte på alle de banebrytende budskap, og alle de bøker, jeg hadde fått del i fra hans liv og tjeneste. Han hadde vandret i det samme; forbrødring, forsoning, storsinn og kjærlighetens forenende vennskapshandlinger. Han holdt forsonings- og fredskonferanser på så mange steder, og arbeidet for å finne veier til å føre mennesker sammen.
SLIK JEG SER DET
Abrahams grav forenet brødre; Isak og Ismael begravet sin far sammen. Det finnes en annen grav som forener alle, som har brutt ned all form for fiendskap og forskjellsbehandling av mennesker. Den graven er tom, og gjennom Jesu Kristi lidelse, død på korset og oppstandelse, er det ikke lenger tale om jøde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne; vi er alle ett i Kristus Jesus. Evangeliet er verdens viktigste og beste budskap å formidle til verdens 8 milliarder mennesker. Jesus korrigerte sine disipler når de betraktet høsten som noe som skulle skje i fremtiden: Høsten for Guds rike er moden, og den hører nåtiden til. Det gjelder både i Midtøsten, og i ditt og mitt nabolag.
Av Anne Christiansen
Alleen 5, lyngdal
Spesialist på kristen litteratur i snart 90 år, og eget antikvariat.
BOKHANDEL
37 00 46 60 - Østregate 7, 4838 Arendal post@hoyerbok.no - www.hoyerbok.no
Fysioterapeut/ Manuellterapeut
manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no
