Jeg har sett med egne øyne en bombe sprenge barn, fedre, mødre og eldre i fillebiter, og der kroppsdeler, blod og annet gjorde øynene mine til smerte. Det var livene til sånne som meg, min kone, min mor, mine barn og barnebarn som var blitt avbrutt av ledere som ikke kan lede, men kun bruker vold som våpen for makt, som tok deres liv. Meninger og definisjoner betyr lite når liv går tapt.
Tar man tryggheten fra disse lederne så blir de fort sårbare og redde. Det er 109 væpnede konflikter i verden der uskyldige medlemmer av Guds skaperverk dør.
JESUS PEKER PÅ DE MINSTE
«Det dere gjorde mot én av mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.» Han sier ikke dette om møter, gudstjenester, lovsang eller bønnemøter. Ikke en gang om vekkelseskampanjer eller offergaver. Jesus har omsorg for nød og hjelpeløshet. Hans hjerte er rettferdig. Han er imot all urett. Kallet fra Gud til oss er ikke en følelse, det er praktisk utførelse av oppdraget.
TIL
ETTERTANKE
Hva tenker Jesus om barna og folkene i Gaza? Hva tenker Han om ofrene for terror i Israel gjennom generasjoner? Jeg er sikker på at Hans hjerte er like mye der bombene faller innenfor gjerdene i Gaza som i Israel som opplever terror og trussel.
Hva tenker Jesus om muslimer, buddhister, jøder og hinduer?
De er alle skapt av samme Kjærlighet og medregnet i Frelsen. Deres lidelser og dagligliv er like mye i Guds interesse som oss. Vi må bygge broer for evangeliet.
DE UTELATTE OG FATTIGE
2000 ganger er de utelatte og fattige nevnt i Bibelen. Der er et klart og tydelig budskap der vi er løsningen og representerer evangeliet i håp og forsoning. Det er kanskje det tydeligste tegnet Han har gitt oss om å formidle håp og forsoning.
INGEN UTELATT
Ingen er utelatt, ellers ville Gud ikke vært rettferdig. Vi er Hans rettferdige, skapt i Hans bilde. Din og min neste er Hans skapning. Det folk opplever fra oss, speiler vår Far i himmelen. La oss bli fylt av Hans tanker.
We gonna do something about it.
HVA SER DU I KURVEN?
Tekst: Apostlenes gjerninger 9, 25.
I Apostlenes gjerninger kapitel 9 leser vi om at Paulus nettopp har møtt Jesus på veien til Damaskus. Fra å være en kirkens forfølger blir han en ivrig forkynner. Men ganske raskt møter han motstand, og livet hans er i fare. Redningen hans var at han ble senket ned i en kurv.
Kurven som bilde på svakhet
En kurv er ikke et solid våpen. Det er ikke en borg eller en mur. Det er et enkelt hverdagsredskap, laget for å bære frukt, korn eller fisk. Likevel var det et middel Gud brukte til å redde Paulus.
Gud viser ofte sin kraft i det som er svakt. Det er ikke alltid de store, imponerende løsningene som bærer oss, men de enkle midlene.
Kurven som bilde på fellesskap
Paulus satt i kurven, men han kunne ikke fire seg ned selv. Det var andre som holdt tauene. Kristenlivet leves ikke alene. Vi trenger hverandre. Noen ganger sitter vi i kurven –hjelpeløse. Andre ganger er vi de som holder tauene for andre.
Kurven som et bilde på Guds plan
Gud hadde en stor framtid for Paulus. Men på dette tidspunkt kunne alt ha stoppet. I stedet ble han bevart – gjennom en kurv.
Hva ser du i kurven?
Et tegn på svakhet. Ja – men også på Guds kraft.
Et tegn på hjelpeløshet? Ja – men også på fellesskapets styrke.
Et enkelt redskap? Ja – men brukt av Gud til å fullføre hans plan.
De som firte Paulus ned, visste ikke hva dette ville føre til. De så bare en nyfrelst Paulus som var i kurven. Gud så mye lenger!
I kurven lå 13 brev. Tre misjonsreiser, planting av menigheter. Misjon og evangelisering til Europa. Åpenbaring og tro.
Brev som ville bli studert på bibelskoler og høyskoler. Brev som ville bli forkynt i kirker og bedehus gjennom tidene. For en ubeskrivelig rikdom og velsignelse som lå i kurven. Gud vet jo om alt fra begynnelse til slutt.
Hva ser du i kurven? Gud har heldigvis det store perspektivet og vet om alt. La oss se på mennesker i tro – om at Gud fortsatt gjør under og reiser opp mennesker til sin tjeneste. Ta til deg løftene om at Gud vil velsigne din familie og dine venner rundt deg.
Undervurder aldri de små tingene, de svake redskapene, eller de skjulte øyeblikkene – for Gud kan bruke en kurv til å bære sin store plan videre!
HILSEN FRA POKHARA, NEPAL
Ganesh og kona Saru leder et utadrettet arbeid rettet mot ungdom, hjemløse og mange med spesielle behov.
Kjære venner, takk for at dere ber for oss
Vi er alle trygge, men situasjonen her er svært vanskelig.
Dette er nå tredje dag det har vært portforbud. Mange lever i frykt. Vi bruker tiden til å ringe og oppmuntre folk via telefon og sosiale medier – og gi håp midt i mørket. Fra i morgen planlegger vi å gå ut og møte mennesker ansikt til ansikt igjen.
I Pokhara er mange offentlige kontorer ødelagt, private hjem har gått tapt i brann, og flere mennesker har mistet livet. Til og med politikere og deres familier er hardt rammet. Vanlige folk lider tungt i denne tiden.
Men vi holder fast i bønn og har tro for at Gud vil reise opp vårt land i sin tid.
Takk for at dere står sammen med oss i forbønn.
Gud velsigne dere
Ganesh og kona Saru utenfor kirken som også er blitt et senter for mange aktiviteter i Pokhara.
Ekteparet bruker mye tid på oppsøkende arbeid, bl.a. for offere av menneskehandel og fattige i landsbyer oppe i fjellene.
Siv-Grethe Bøhn-Pettersen og Sogneprest Leif Wikøren Nilsen viser noen av fuglebildene som ble solgt på kulturgudstjenesten til inntekt for Ingen Utelatt. Foto: Screenshot av reportasje i Dalane Tidende.
EGERSUND:
KULTURGUDTJENESTE FIKK INN
OVER 50 000 TIL INGEN UTELATT!
Mot slutten av august ble det en helt spesiell gudstjeneste i Bakkebø kirke i Egersund. Da gikk sokneprest Leif Wikøren Nilsen og illustratør og kunstner Siv Grethe Bøhn-Pettersen sammen om å arrangere en unik kulturgudstjeneste der inntekten går til det nye omsorgssenteret i Uganda.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
Det hele begynte over en kaffekopp en dag på jobb der sognepresten og kirkeforteller Siv Grethe Bøhn Pettersen fikk idéen om en kulturgudstjeneste med egen kunstutstilling.
Sogneprest for Egersund, Leif Wikøren Nilsen, holdt flere kulturgudstjenester da han jobbet i Vadsø. Siv Grethe Bøhn-Pettersen jobber i kirken en dag i uken som kirkeforteller/menighetsmedarbeider.
- Det som er spennende med en kulturgudstjeneste er at vi involverer flere lokale folk, som sangere, kunstnere, dansere og andre som kanskje ikke går i
kirken til vanlig, forklarer sognepresten.
Han hadde sett et par av Siv Grethes fuglebilder, og da han foreslo at hun kunne ha en utstilling med fuglebildene sine på kulturgudstjenesten, sa hun ja med en gang. Siv Grethe hadde et ønske om at inntekten fra salget av bildene skulle gå til prosjektet Ingen Utelatt. Da foreslo sogneprest Leif at takkeofferet under gudstjenesten skulle gå til samme prosjekt. Dermed ble det en samlet gave på over 50 000 kroner!
Siv Grethe har vært på Sommerstevnet i Sarons
To av fuglebildene Siv Grethe stilte ut på kulturgudstjenesten.
Busksvett og Gulbrynsanger.
Dal flere ganger, og fulgt med på arbeidet som drives ut fra Stiftelsen Ingen Utelatt. Hun er blitt sterkt berørt når hun har hørt og lest om det nye omsorgssenteret i Uganda for barn med funksjonsnedsettelser.
- Jeg må bare innrømme at jeg får tårer i øynene med en gang vi begynner å snakke om dem. Det som også er spesielt er at Bakkebø kirke var i sin tid en del av en institusjon for barn og voksne med funksjonsnedsettelser her i Egersund, forteller Siv Grethe.
Bakkebø Hjem og Arbeidsskole (1947-1991) var en av de første nasjonale institusjonene for psykisk utviklingshemmede i Norge. Det var et hjem og arbeidssted for flere hundre mennesker som var for friske til å bli innlagt på et pleiehjem, men trengte støtte og hjelp i hverdagen. Mange ble en kjær del av befolkningen på stedet.
- Jeg husker med glede flere av dem som ofte var å se rundt i bybildet i Egersund gjennom oppveksten min. De var og er en berikelse for byen. Dermed tenker jeg at det er fantastisk at det vi fikk inn av midler gjennom kulturgudstjenesten i Bakkebø kirke og utstillingen kan gå til barn og unge på
senteret i Uganda, som har samme bakgrunn som mange av dem som hadde sitt hjem her, forklarer Siv-Grethe.
SYMBOLSK
Men hvorfor akkurat fuglemotiv på utstillingen i kulturkirken? Siv Grethe har jobbet i mange år som illustratør og avistegner og brukt forskjellige teknikker i jobben hun hadde da. En dag i 2019 fant hun en nydelig grønn sisik som lå død på trappen på hytta. Den hadde antagelig fløyet rett i veggen. Hun ble helt betatt av de nydelige fargene på fuglen. Der og da kom inspirasjonen til å male en rekke små fuglebilder. Det minner henne også på det som står i bibelen om at ikke en spurv faller til jorden uten at Gud ser det. (Matt. 10,29).
- I tillegg har Sogneprest Leif oppdaget at det er over 40 fuglearter som er nevnt i bibelen, - og ble nesten for en bibelornitolog å regne, legger Siv Grethe til med en latter.
- Vi synes dette passet spesielt fint til konseptet rundt Ingen Utelatt. Gud ser absolutt alle, og alle har verdi for Han. Jeg tenker også på alle de «små fuglene» som bodde her på institusjonen Bakkebø i sin tid. Det ble veldig symbolsk.
F.h:
Mopedulykken som startet en bønneaksjon:
«GUD GJØR IKKE NOE HALVVEIS»
En februarkveld i 2025 blir 16 år gamle Lucas Hadland hardt skadet i en mopedulykke i Kvinesdal. En enorm bønneaksjon starter i bygda. Under en sofaprat i Kirken i Dalen forteller foreldrene hva som skjedde denne ulykkes natten, og det som både leger og pårørende i ettertid kaller et mirakel.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
Foto: Privat
Den 9. februar 2025 blir livet snudd opp ned for Svein Hadland og Tine Galdal. Sønnen deres er på vei hjem en sen lørdagsnatt da han blir utsatt for en alvorlig mopedulykke. Skadene er så omfattende at legene i utgangspunktet ikke tror han vil overleve.
– Jeg får telefon fra lillebroren min som hadde passert ulykkesstedet. Da jeg kom dit selv, fikk jeg bekreftet at det var Lucas. Han pustet, men med gurgle lyder. Det var helt forferdelig, forteller Svein.
KVELDEN ALT FORANDRET SEG
Det er en helt vanlig lørdagskveld. En time før ulykken sitter Svein og leser i en andaktsbok. Ordene treffer ham: »Når du føler at du synker i omstendighetenes hav, si Jesus hjelp meg. Om du så må si det tusen ganger hver dag, så mist ikke motet.»
Da vet ikke Svein at disse ordene skal bli livbøyen han griper fast i kun en time senere.
- Etter å ha mast på Lucas i løpet av kvelden at han snart måtte komme hjem, og at jeg kunne hente han, mister jeg kontakt, og han svarer ikke lenger. Da blir jeg urolig. Plutselig får jeg beskjed fra lillebroren min at det har skjedd en ulykke i nærheten.
Svein kler på seg og løper ut. Da han og broren
kommer frem til ulykkesstedet, kun ett minutt fra huset til Svein, blir han møtt av en kamerat som jobber for brannvesenet.
- Er det Lukas, spør jeg. Han sier ja og forteller at Lucas puster, men med gurglelyder fra brystet. Så går jeg bort til politiet. På vei bort ser jeg plutselig mopeden til Lucas. Da skjønner jeg at dette har gått veldig galt.
Politiet forteller at Lukas er hentet av luftambulanse, men de vet ikke hvor han blir flydd.
- Den ventingen var ubeskrivelig. Jeg ringer min bønnekamerat i bygda, Håkon. Jeg tenkte at vi må bare begynne å be.
– Vi forstår jo at dette er alvorlig. Da vi får beskjed om at han blir sendt til Ullevål, går det kaldt nedover ryggen, fortsetter Svein.
BØNNEMOBILISERING
Mens Lucas kjemper for livet, begynner Svein og Tine å mobilisere andre til å be. Meldinger blir sendt til familie, venner, menighet og kjente. Snart sprer budskapet seg på sosiale medier, og hundrevis slutter seg til.
– Jeg får meldinger fra folk vi ikke engang kjenner, fra
Foreldrene til Lucas, Tine Galdal og Svein Hadland, er ikke i tvil om at sønnen deres har trosset alle odds og er et levende mirakel.
Gran Canaria til Nord-Norge. Det blir tent lys og bedt bønner for Lucas over hele landet. Den støtten bærer oss, husker Tine.
Hvordan klarte dere å sette i gang en bønneaksjon midt på natten?
- Jeg ble fortalt i ettertid at det var jo flere som hadde hørt helikopteret, og de skjønte at noe hadde skjedd. Så når de får meldingen min om å be, så visste de hva det gjaldt med en gang.
TRE LANGE TIMER
Etter tre lange timer den natten kommer den første positive beskjeden: Lucas har overlevd helikopterturen og vil sannsynligvis klare seg. Men etter at han blir innlagt på sykehuset får de kontrabeskjed. De har funnet blødninger i hodet og vet ikke om han kommer til å overleve.
- Men på vei inn til sykehuset får vi det egentlig for oss at Gud gjør ikke noe halvgjort. Det er en setning som går gjennom hele prosessen. Personer som aldri hadde hørt oss snakke om det, kommer plutselig og sier det samme til oss; «Gud gjør ikke noe halvgjort». Det blir en styrke vi holder fast ved, fremhever Svein.
Fremme på sykehuset får foreldrene beskjed om Lucas
sin tilstand. Han har blødninger i hjernen, kraniebrudd, brudd i nakke, rygg, lår, nese, bekken og hofte og flere brudd i hånden. Legene legger han i kunstig koma.
LUCAS VÅKNER
Mens Lucas ligger i kunstig koma i 8 dager, fortsetter bønneaksjonen for fullt. Venner starter en spleis med tanke få fremtidige kostnader. Da Lucas endelig våkner, er spenningen stor: Vil det være «den gamle Lucas» som kommer tilbake? Vil han huske? Vil han kunne gå igjen?
– Han er forvirret i starten, men vi kjenner ham fort igjen. Allerede den første dagen får jeg håp. Jeg føler sterkt på at Gud ikke gjør noe halvveis, forteller Tine.
- Da vi prater med Lucas dagen etter han våkner, vil han ut og kjøre moped og han vil ha pizza. Og en smash burger på Nico, vår lokale matbutikk, minnes Svein med et lite smil i munnviken.
- Han klarer ikke å sitte oppe når han sier dette, men vi skjønner jo at dette er Lucas, vi har fått han tilbake. Han har allerede planene klare, og da begynner opptreningen.
MER ENN TILFELDIGHETER
Når Svein tenker tilbake på prosessen, ser han at det er flere «tilfeldigheter» som han ikke kan forklare.
Under et søndagsmøte i Kirken i Dalen fikk flere bygdinger som var med i bønneaksjonen for Lucas høre Tine og Svein fortelle hva som skjedde ulykkesnatten, og bønnesvarene de har opplevd under hele prosessen.
- Etter ulykken er det en venn og to naboer som kommer først til ulykkestedet. En av dem har hatt førstehjelps kurs bare to uker før ulykken. De er med på å holde Lucas i live inntil helikopterlegen kommer.
Mange tar turen til Ullevål for å besøke dem. En av dem er helikopterlegen.
- Han forteller at han ikke hadde trodd at Lucas kom til å overleve turen inn. Og dersom Lucas overlevde,
var han sikker på at han kom til å være lam. Han sier at Lucas er en av to pasienter han kommer til å huske resten av livet, og han har jobbet 25 år som helikopterlege!
- Alle leger som er inne og sjekker Lucas på sykehuset, kaller han bare et mirakel, legger Svein til.
LEGENE RISTER PÅ HODET
Men legene forberede familien på en lang og krevende vei. Prognosene er fremdeles dystre. Kanskje Lucas aldri vil gå igjen. Kanskje skolegangen må avbrytes i flere år. Kanskje er hjernen for skadet.
Allerede i begynnelsen av mars blir Lucas sendt til Sunnaas sykehus for å trene opp kroppen igjen. Med skadene som Lucas har, forespeiler legene at opptreningen på Sunnaas vil ta to år før han kan fungere som normalt igjen.
Men dag for dag kommer nye, uventede framskritt. Først små bevegelser, deretter korte turer i gangene på Sunnaas.
Mamma til Lucas, Tine, tar Lucas ut på en luftetur i rullestol mens han er på sykehuset. Foto: Privat
En fordel for Lucas var kanskje at han var i veldig god form før ulykken. Da trente han 5-6 dager i uken, forklarer Svein.
Han legger også til at flere av vennene til Lucas kom trofast på besøk i helgene, både på Ullevål og Sunnaas. Det var litt av en reise, gjerne med nattog fra Kvinesdal til Oslo og ferje fra Aker brygge over til Sunnaas, der de gjerne satt og spilte sjakk med Lucas, spiste pizza og tok han med på en tur ut. Foreldrene kan ikke takke vennene nok for måten de stilte opp på.
- I tillegg er familien vår også enorm støtte, legger Svein til.
Men fremskrittene til Lucas går så kjapt at alle rundt, inkludert legene, er nesten målløse. Etter mindre enn 8 uker etter ulykken, er Lucas, mot alle odds, klar for utskrivelse. Med andre ord, to år ble til to måneder.
UFORKLARLIG BEDRING
Som følge av de store fremskrittene, blir legene først enige om at Lucas skal få komme hjem den 30. april.
Med selv det blir for lenge for han. Lucas blir utskrevet og sendt hjem til Kvinesdal 4. april. Den 7. april begynner han på skolen.
- Vi var litt bekymret for sveisingen som han skulle begynne igjen med på skolen, da han hadde brukket den høyre armen tre steder, og det kunne ta litt tid før han fikk styrken tilbake i armen. Men da vi har den første legetimen i Kvinesdal, er legen helt sjokkert.
- Du skal ikke sitte her, sa han til Lucas, og erklærte han helt frisk. Det samme sa fysioterapeuten. Han var helt overgitt. Han sa til Lucas: -Ifølge mine papirer skulle du ikke sitte her, dette skulle ikke være mulig!
Lucas fikk fullføre skoleåret, og går nå andre året på industriteknologi.
Hva tenker dere at prosessen gjennom ulykken har gjort med troen deres?
- En tenker jo plutselig at ingenting er umulig for Gud. Det er helt vilt. Vi opplever det virkelig som et mirakel. Samtidig som vi vet jo at dette er ikke utfallet for alle
Lucas Hadland får kose med en terapihund på Ullevål sykehus.
Første gang Lucas kommer seg ut av rullestolen og går oppreist på sykehuset.
En tidslinje gjennom bønneaksjonen
• 9. februar 2025: Lucas havner i en alvorlig mopedulykke. Luftambulansen frakter ham til Ullevål sykehus.
• Samme kveld: En stor bønneaksjon starter. Familien får meldinger om forbønn fra hele landet – og til og med fra utlandet.
• 10.–18. februar: Lucas ligger i kunstig koma. Legene frykter varige hjerneskader eller lammelser.
• 19. februar: Lucas begynner å våkne. Familien ser raskt at personligheten og humoren hans er intakt. Allerede da snakker han om å kjøre moped igjen og spise pizza – selv om han verken kan sitte eller gå.
• Mars 2025: Overført til Sunnaas sykehus for rehabilitering. Legene anslår to år med opptrening.
• 4. april 2025: Bare åtte uker etter ulykken får Lucas reise hjem. Legene beskriver fremgangen som uforklarlig.
• 7. april 2025: Han er tilbake på skolen og fullfører første året på videregående.
• Sommeren 2025: Fremgangen fortsetter. Lucas får lov å kjøre bil allerede fra 1. august, mye tidligere enn forventet.
som ber og opplever lignende ting. Men det er allikevel med å gi håp. Og det er noe jeg ønsker å gi videre. Håp. Gud ser oss hele tiden, uansett. Vi er helt vanlige mennesker, ikke superkristne, ikke predikanter, men vi har en tro. Og Han er med oss, uansett hva utfallet blir. Det vet jeg helt sikkert, sier Svein.
Tine er også tydelig på at dette er ikke noe de gjorde alene.
- Vi var en hel gruppe som stod sammen. Som var med og ba og som fulgte oss opp. Det har betydd enormt mye. Spleis aksjonen er vi veldig takknemlige for. Og ikke minst at vi har hatt et fantastisk helsevesen som har stått sammen med oss og hele tiden gjort sitt beste. Vi har ikke stått alene. Det er vi veldig takknemlige for.
LEVENDE VITNESBYRD
I dag, et halvt år etter ulykken, lever Lucas, nå 17 år, et tilnærmet normalt liv. Han er tilbake på skolen, trener og har planer for fremtiden.
For foreldrene står én ting klart: Både behandling og bønnene reddet sønnen deres.
– Vi har sett Guds hånd i alt dette. Legene gjør en fantastisk jobb, men vi tror virkelig at det var bønnene som bar Lucas gjennom. Han er et levende vitnesbyrd på at Gud ikke gjorde noe halvveis i prosessen som vi har vært igjennom, sier Svein med en klar overbevisning.
Foreldrene har Lucas Hadland sin tillatelse til å formidle historien hans.
Foreldrene er ikke i tvil om at vennebesøkene under sykehusoppholdet betydde enormt mye for Lucas.
BØNNEEMNER OKTOBER – VÆR MED Å BE FOR ARBEIDET!
1) Be for våre nasjonale misjonærer, bl.a i Bangladesh, der vi nå skal sende ut flere. Bangladesh har langt mindre enn 1% kristne og trenger evangeliet sårt.
2) Be for Unåddkonferansen i Stavanger 24-25 oktober. Be om at vårt viktigste Oppdrag, de unådde folkegruppene i verden, skal få et enda større fokus i misjons-Norge.
Vi ser allerede nå en tydelig dreining. Du kan delta på konferansen (påmelding: unådd.no)
3.) Be for Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad og hele staben i Ingen Utelatt.
SEMINAR INGEN UTELATT MED TEMA:
UNÅDDE
Visste du at KrF-leder Dag Inge Ulstein går med et misjonærkall i sitt hjerte? Det røpte han under ettermiddagsseminaret onsdag i stevneuka.
Tekst: Harald Mydland
Onsdag ettermiddag inviterte misjonslederne Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad, KrF-leder, Dag Inge Ulstein til samtale om sentrale forhold vi alle er opptatt av.
Mye var med og samvirket til at Dag Inge gikk inn i politikken. Han poengterte at vi alle har ulike kall, og at det er viktig å ta troen med uansett hvor vi er. Hans familie hadde et sterkt misjonskall, noe som var med og formet hans oppvekst.
GA LIVET TIL JESUS PÅ LEIR
I likhet med mange andre kan Dag Inge vitne om at han ga sitt liv til Jesus på leir i ungdommen.
- Gud har møtt meg i ulike faser i livet, hvor jeg har fått bekreftet Hans nærvær. Troen har ligget der som en trygghet gjennom hele livet, medgikk Dag Inge, som til daglig sitter på Stortinget for KrF.
- Du ser andre mennesker og tar parti for dem som trenger det, poengterte Rune, og ville vite hvordan det var å ha ledende, politiske roller i landet. Dag Inge var opptatt av å hjelpe folk til å se nye muligheter, få noe å tro på. Hans håp er å kunne være med og påvirke i rett retning.
Hvor henter du styrke fra?
Rune ville vite hvor Dag Inge henter sin styrke fra når det røyner på. Svaret er at mange selvsagt har meninger om det politikerne står for og gjør.
- Jeg har fire barn. Vi tar valg som påvirker barna. Selv har vi ikke fått all verdens motstand, men jeg kjenner mest for barna. Både kona og jeg erfarer vår avhengighet av Gud. Det å godt å kjenne at folk ber for oss, svarte Dag Inge.
Rune påpekte den manglende interessen for kristne verdier i landet vårt. Hvordan skal vi vinne landet vårt tilbake? Dag Inge mente at utfordringen i stor grad ligger hos oss selv. Hvordan vi lever og praktiserer den kristne tro er viktig. Andre leser oss og våre handlinger.
- Mange unge i dag ønsker å lære mer om Bibelen. Noe er på gang. I denne situasjonen må kirkens folk være klare, understrekte Dag Inge, som minnet om at vi er i verden og skal infiltrere verden. Vi må bli venner med folk omkring oss, og prege våre omgivelser med de verdiene vi bærer på.
TRANSFORMERTE LIV
Dag Inge har fulgt misjonsarbeidet fra Sarons Dal i en årrekke og har hatt et nært samarbeidet, særlig med Rune Edvardsen. Samtalen kom inn på navneskiftet fra Troens Bevis til Ingen Unådde. Rune understreket at de aller fleste reaksjonene har vært positive.
- Ingen Utelatt er noe av det mest effektive arbeidet jeg kjenner til for å nå ut til de unådde. Vi snakker om transformerte liv. Ingen andre når så langt ut og påvirker så mange som dere, mente Dag Inge, og sa at han var stolt av å kjenne Rune, Hans Martin og teamet.
- Ja dere er litt «crazy», proklamerte Dag Inge med glimt i øyet, hvoretter samtalen ble dreiet inn på misforholdet mellom det høye antallet kristne i en del land, og det forhold at det fortsatt fins mye korrupsjon, voldtekter og mange andre negative forhold.
Dag Inge mente at det at flere ting som spiller inn. Hvilke maktstrukturer som finnes, graden av åpenhet og hvilken rolle kirken spiller. Dessverre finner vi at kirkene selv er en del av det korrupte systemet en del steder, hvilket er svært beklagelig.
MEDIA SPILLER EN VESENTLIG ROLLE
Hans Martin ville vite hvorfor mange politikere synes å engasjere seg mest i de hendelsene som får medias oppmerksomhet?
Dag Inge innrømmet at en del politikere nok kastet seg inn i det media er opptatt av for å få oppmerksomhet. Mye urettferdig skjer i verden, men media fanger bare opp en brøkdel av dette. De har ofte sin egen agenda.
- Men vi må ikke glemme at en del mennesker har et genuint engasjement også i saker som gjerne får medias oppmerksomhet, mente Dag Inge. Hans Martin spurte hvordan det er å sette forholdene i Norge opp mot den store urettferdigheten som skjer i verden.
- Vi trenger å være takknemlige for hvor godt vi har det i landet vårt. Dette er ingen selvfølge. Ulike partier har ønsket det beste for landet, men vi må hele tiden være opptatt av å ta de riktige valgene og vise engasjement, svarte Dag Inge.
POLITIKERNES SKJULTE AGENDA
- Føler du at norske politikere er bundet opp i kameraderi, ville Rune vite. Ja, svarte Dag Inge. Spesielt knyttet opp med konflikten i Midtøsten og Israel. Jeg er veldig skuffet over ledende norske politikeres manglende evne
til å ta avstand fra terrorhandlinger.
- Istedenfor å søke sannheten, tyr en del politikere til populistiske standpunkter og viser tydelig mangel på realpolitisk orientering. Dette er jeg svært skuffet over.
- Hva er din drøm for Norge, spurte Hans Martin. Dag Inge vil arbeide for et samfunn der alle opplever at de er verdifulle. Alla kan bidra, alle må bli sett, alle må være med og påvirke for å skape en bedre verden.
KALL TIL Å BLI MISJONÆR
- Hva gjør du etter politikken, spurte Rune. Dag Inge fortalte at han som ung hadde kall til å reise ut som misjonær. Planen var å reise til Vest Afrika. Men uansett hvor vi er har vi alle et kall til å være Hans vitner.
I etterkant av samtalen ble ordet gitt fritt for spørsmål fra salen. Noen ville vite hvilke tanker Dag Inge har for mulig regjeringsskifte til høsten. Andre spurte om forskjellen mellom partiet Konservativt og KrF.
Rune Edvardsen konkluderte med at det er behov for kristne i alle partier. Vi er kristne på det stedet vi er. Jo flere Jesustroende vi har på de ulike steder, desto bedre vil det bli å bo i Norge.
F.v.: Hans Martin Skagestad, Krf-leder Dag Inge Ulstein og Rune Edvardsen under Ingen Utelatt seminaret på Sommerstevnet.
VIL SE ET FORANDRET BANGLADESH -
og Shuvo er godt i gang
Shuvo* gikk som vanlig på jobb på markene den dagen for 9 år siden. Lite visste han hva som da skulle skje.
I Bangladesh: Glenn Tønnessen, Ingen Utelatt
Det er langt fra Norge til landsbygda i nordBangladesh, men det er kort vei nordover til buddhistiske Bhutan og til det enorme Tibetområdet.
En humpet landevei på en varm ettermiddag kjennes lenge på kroppen. En skal sannelig ha en god rygg for å bære slikt. Men snart blir det for mye for bilen å bære. Den hoster og harker før den stopper, noe som skjer 2-3 ganger, nok til å gjøre meg litt smånervøs.
Vi når likevel dagens mål, pastor Shuvos husmenighet, da det lir mot kveld.
På sin arbeidsplass på markene fant pastor Shuvo (57) en dag en enkel kristen traktat som ble veien til frelse for ham, og i neste omgang mange andre bengalere.
Shuvo er ivrig i tjenesten, og har nettopp plantet sin første menighet.
EN LYDHØR FORSAMLING: Mange har samlet seg utenfor huskirken da vi ankommer.
FORHOLD: Boligens
- Jeg kom over en traktat og fikk lese om en mann som gav sitt liv og stod opp igjen. Det forandret mitt liv og nå deler jeg dette budskapet med andre, forteller Shuvo.
Han innrømmer at det ikke alltid er like enkelt å dele evangeliet om Jesus.
- Men Gud gir meg likevel kraft og visdom til å dele, og min første menighet teller nå 9 døpte medlemmer. Skjer det noe spesielt, slik som i dag, så kommer det mange flere. Menigheten vokser. Jeg har sett 25 komme til tro det siste året og mange av disse skal nå døpes, og jeg tror at en del av dem da vil bli tillagt menigheten vår.
En av de nye troende er Swapon*. Fordi han er analfabet, liker han å høre på historiefortellinger. Denne muligheten benyttet Shuvo seg av, og han fikk dele evangeliet med Swapon da han var ute på en av sine evangeliseringsturer.
- Historiene som pastor Shuvo fortalte var interessante, og jeg besøker ham deretter 17-18 ganger for å lytte til historier fra bibelen. For en måned siden ber Shuva frelsesbønnen med meg, og jeg gav mitt liv til Jesus, forteller Swapon.
KOM TIL TRO PÅ JESUS: Swapon (t.v.) fikk lytte til bibelhistoriene som pastor Shuvo fortalte. Swapon deler umiddelbart evangeliet med kona, og hun kommer også til tro.
- Tross at vi opplever motstand fra landsbyboere kjenner vi det hele så godt og riktig. Men i likhet med pastor Shuvo opplever jeg også vanskelighetene med å dele evangeliet med andre. Men likevel; jeg er nå i kontakt med en mann som er klar til å ta imot frelsen, avslutter Swapon.
ENKLE
toalett, bad/brønn og kjøkken.
Pastor Shuvo har ett spesielt bibelvers i kofferten når han evangeliserer.
- Jeg går ut, banker på dører og skaper relasjoner, på ordene i Joh.14.6, der Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved Meg». Jeg opplever jo ofte å bli avvist, men mennesker kommer til tro og opplever helbredelse ved forbønn, forteller Shuvo høylytt.
Evangelist-pastor og tobarnsfar Shuvo snakker mye, gestikulerer og er skikkelig engasjert. Det kan komme godt med i møte med majoriteten av hinduer og muslimer.
- Å dele budskapet med mennesker med en annen tro er som sagt ikke det enkleste, men er det viktigste for meg, fortsetter Shuvo. Jeg er ikke ansvarlig for om de tar imot, men jeg er ansvarlig for å så ut ordet og fortelle det gode budskap. Vi vil se et forandret Bangladesh og planlegger derfor å plante to menigheter i to andre landsbyer der flere allerede har kommet til tro på Jesus.
Ingen Utelatt støtter nå 20 evangelister i Bangladesh, i nært samarbeid med Betesda Eiken. Flere skal sendes ut i løpet av neste måned.
Foruten Shuvo er to av våre evangelister til stede på gårdsplassen utenfor Shuvos husmenighet. De har kommer hit fra andre landsbyer, og det skinner fort
igjennom at evangelisering står høyt på agendaen.
- Det første vi gjør er å etablere en relasjon og deretter forkynner vi evangeliet, forteller Holland* og Sohag*. Vi har den siste tiden sett hhv. to og tre personer ta imot Jesus. De skal døpes når de er klar for det.
Motstand og forfølgelse er en del av deres hverdag, men evangeliet må ut.
- Vi ber for dem som forfølger oss og gir dem ikke opp. Vær så snill å be for oss, avslutter våre tre bengalske evangelister, som så inderlig ønsker å se ett forandret Bangladesh.
I det mørket senker seg over den idylliske gårdsplassen, som akkurat nå er gjort om til friluftsmøte sammen med høner, kuer, geit og mange fluer, får jeg snakke til de om lag 40 fremmøtte, og samtidig oppmuntre evangelistene til å gå til de unådde landsbyene. De bekrefter å ha funnet mange unådde, i denne folkerike nasjonen med langt under en prosent kristne.
Du kan være med å sende ut en evangelist med et valgfritt beløp pr. mnd: startnå.no
*Navn er endret av hensyn til sikkerhet
TRE EVANGELISTER: Shuvo, Holland og Sohag (fra v.) vinner mange mennesker for Jesus.
GI EVANGELISTENE DE REDSKAP DE TRENGER
For at Bangladesh skal bli forandret og forvandlet trengs det frimodige utsendte høstarbeidere med de beste redskaper. For å vinne flest mulig.
Derfor utruster vi nå evangelistene i Bangladesh, og i andre nasjoner, med gode «verktøy», slik som Gopack* og Introkurset «Det Nye Liv».
Akkurat nå sender vi inn flere Gopacks i Bangladesh for at mange flere skal komme til tro.
Vær med å gi våre evangelister effektive redskaper for å vinne mange flere for Jesus i muslimnasjonen Bangladesh.
Eksempel: 60 gir kr. 500 = 1 Gopack.
Takk fro din gave.
* for info se gopack.no
Mennesker som trenger Jesus. Du kan sende en som formidler dette.
GNISTEN FRA VIGELANDS-VEKKELSEN ANTENTE KONRAD GRIMESTAD:
INVITERT SOM BRANNVAKT, BLE SELV TENT I BRANN!
- Jeg ble dratt med motvillig. Arthur Robertsen sendte meg en tekst og inviterte meg med på første møte på bedehuset på Vigeland.
- Han skulle tale over temaet: «Hvor ble det av gnisten?» Jeg tror ikke at jeg svarte en gang, forteller Konrad Grimestad. I dag reiser han landet rundt og utbrer vekkelsesvinden fra Vigeland!
Tekst: Harald Mydland
Foto: Privat
- Vi har så vidt skrapt overflaten! Gud har mye mer på gang! I Lyngdal har fem menigheter nå gått sammen om felles bønnemøter. Det går på omgang! Vi vil forløse Guds kraft! Vi opplever en unik enhet og samhold!
- Mye skjer også i statskirken her. Vi ser flere og flere brennende kristne. Folk får budskap. Det fins en åndelig lengsel etter å oppleve mer. Folk ønsker å koble seg på det Gud gjør i tiden. Noe er i ferd med å skje over hele landet!
Dette sier Konrad Grimestad, som erfarte å bli satt skikkelig i fyr under vekkelsen som feide over Vigeland for halvannet år siden. Men det har ikke alltid vært slik for Konrad.
DET BEGYNTE GODT
Konrad ble født på gården Grimestad, og hadde sin barndoms- og ungdomstid i gamle Marnardal kommune. Han flyttet til Vigeland i voksen alder, og opplevde at livet noen ganger kan være vanskelig å leve.
- Jeg vokste opp i et kristent hjem med husmøter hjemme, og søndagsmøter på Betania Vigeland. I ungdomsårene tok jeg et standpunkt for Jesus på en tenåringsleir i regi av De Frie Evangeliske Forsamlinger på Solstrand leirsted utenfor Vigeland.
- Jeg var aktiv for Jesus i ungdomsårene med teamevangelisering og skoleandakter. Vi reiste rundt på videregående skoler med Skolelaget og Ny Generasjon, i tillegg til ungdomsaktivitetene på Betania Vigeland.
- Så traff hverdagen meg med utfordringer i nær familie. Livet ble vanskelig. Jeg gled mer og mer bort fra den aktive kristendommen. Ble passiv, og mistet frimodigheten. Jeg ble kort sagt stående på sidelinja, forteller Konrad, som vanskelig klarte å identifisere seg med mye av det en del kristne på den tiden holdt på med.
EN TEKST-MELDING FRA ARTHUR ROBERTSEN
- Jeg fant alle feilene hos de andre, og var mest opptatt med det negative. Vi hadde vært aktive hele tiden mens ungene var små, men etter hvert kom vi litt på siden av det hele, medgir Konrad.
- Dette var fire-fem år før vekkelsen på Vigeland. Jeg hadde ingen aktiv, levende tro. Det var ingen frukt ut av det livet jeg levde. Da møteserien begynte på Vigeland, ble jeg rett ut sagt dratt med motvillig.
- Jeg fikk en tekst-melding fra Arthur. Han fortalte om det første møte på bedehuset. Jeg tror ikke jeg svarte en gang, bare avfeide meldingen. Arthur skulle tale over
Konrad Grimestad driver naboens gård rett utenfor sentrum av Vigeland. Der har de bl.a.120 sauer i høst, fordelt på flere saueraser.
teksten: «Hvor ble det av gnisten?»
GUD BEGYNTE Å JOBBE
- Da jeg etter hvert kom på møtene, merket jeg det sterke Gudsnærværet. Gud begynte for alvor å jobbe med meg siste søndagen på bedehuset. Da var det 800 mennesker til stede. Vedkommende som var ansvarlig for brannvern og sikkerhet hadde blitt syk. Jeg tok på meg ansvaret, forteller Konrad, som på det tidspunktet
lite visste at han selv snart skulle stå i fyr.
- Jeg stod og så at folk ble møtt av Gud, frelst og helbredet, og følte meg ikke helt vel. Jeg kan i alle fall gjøre en praktisk oppgave, tenkte jeg. Men jeg kjente at det begynte å ta tak inni meg. Jeg måtte ta et oppgjør med meg selv, innrømmer Konrad.
- Gud fortsatte å jobbe med meg mellom møtene. Han
Konrad er glad i friluftsliv. Her på toppen av Dronningstien.
pekte på konkrete ting, og talte til meg gjennom bibelvers. Jeg var ikke i tvil om at det var Gud som jobbet med meg. Det skjedde i bilen mens jeg kjørte, og i løpet av dagen. Gud talte rett inn i livet mitt.
ETTERLATT ALENE PÅ BRYGGEKANTEN
- Innerst inne hadde jeg nok en tanke om at noe kom til å skje, og et skjult ønske om å kunne komme tilbake til Gud. En dag viste Gud meg et bilde, forteller Konrad.
- Jeg stor på kaien i Kristiansand og så Danskeferja legge fra land. Jeg stod alene igjen på kaien. Båten var full av folk som skulle til Danmark og ha det gøy. Her stod jeg etterlatt alene. Dette bildet talte sterkt til meg.
- En dag satt jeg på kontoret sammen med svogeren min. Han var tent i brann. Kan du ikke henge deg med, spurte han. Jeg merket at prosessen var i gang, men måtte bare ta tiden til hjelp. Ting begynte å skje.
LINDESNESHALLEN SPRENGFULL
- Gud jobbet fortsatt sterkt med meg! Brannen tok tak! Det skjedde fort, kraftig og nesten voldsomt. Møtene ble flyttet fra Betania til Lindesneshallen.
Konrad redder en dådyrunge på et jorde
som skulle slås.
- Jeg ble spurt om fortsatt å ha ansvaret for brann og sikkerhet. Selv om frimodigheten ikke var helt på topp, hadde jeg dermed et alibi for fortsatt å gå på møtene. Tilstrømningen av folk bare økte på, og forventningen steg mer og mer til neste møte.
Lindesneshallen ble etter hvert sprengt under de siste møtene. Mange møtte Gud til frelse og fornyelse, inntil beslutningen ble tatt om å avslutte møtene. Men vekkelsen stoppet ikke opp.
«SETT OG HØRT» TAR VEKKELSEN VIDERE
- I kjølvannet av vekkelsen på Vigeland startet svogeren min, Svein Kåre Dahl, opp organisasjonen: «Sett og hørt». Han satt på møtene i Lindesneshallen og opplevde et konkret kall fra Gud, om å utbre vekkelsen i hele landet, ved å reise opp en ressursgruppe av frivillige.
- I etterkant har flere hundre sluttet seg til. Vi reiser rundt i Norge og sprer de gode nyhetene. Vi er med på møter i kirker og bedehus. Nylig var et team på ni personer på evangelisering i Finnmark. I løpet av 2024 var 110 ulike personer med på team, en del av dem flere ganger.
- Vi bygger opp en ressursgruppe av forkynnere, deler vitnesbyrd, deltar i lovsang og forbønn. Vi har fokus på vekkelse og fornyelse overalt hvor vi drar, forteller Konrad begeistret.
TID FOR OVERGIVELSE OG SØKE GUD
- Jeg tror tiden er inne for oss alle å søke Gud. Vi må få tak i det Gud ønsker å gjøre på ethvert sted. I tillegg til å være med på «Sett og hørt» reiser jeg selv rundt og forkynner. Jeg ser folk søke frelse, bli helbredet og fornyet.
- Det er et privilegium å reise rundt som forkynner. Jeg ønsker å leve ut det kallet Gud har for meg. Ingen av oss «eier» vekkelsen. Hele landet skal få merke at Gud vil vekke sitt folk, og at evangeliet er svaret for oss alle.
- Et av vårens høydepunkt for oss blir møtekampanjen i mai, som er under planlegging i Jondal kirke i Hardanger. Vi er invitert der av sognepresten med full oppbakking fra menighetsrådet. De har gitt oss «frie hender» til å forkynne evangeliet og be for syke.
- Alle Guds folk må stå sammen i tiden som kommer! Vi må kjøre på for fullt og samarbeide med det Gud har planlagt for landet vårt i tiden som ligger foran, sier Konrad Grimestad avslutningsvis.
Han er ikke i tvil om at Gud har store ting på gang for Norge som nasjon. Det er tid for å ta vårt kors opp og følge Ham i denne spennende tiden vi lever i.
Ale Aweida fortalte at nå opplever kristne i Somalia det de kaller «hvit» forfølgelse. Kristne blir ikke drept like ofte, men de blir utstøtt, mister jobber og blir fratatt familiene sine.
FRA ISLAM TIL JESUS
Ali Awaida vokste opp i en muslimsk familie i Somalia. Da han valgte å følge Jesus, endret alt seg. Han mistet familien, ble forfulgt og måtte flykte. Nå hjelper han andre som er i samme situasjon.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Ali ble født i Somalia, men vet ikke nøyaktig hvilket år.
– Min mor sa jeg ble født da presidenten ble drept, sier han.
Han vokste opp i en tradisjonell muslimsk familie, hvor religion var en naturlig del av livet. Faren var en muslimsk predikant, og Ali lærte tidlig å respektere islam.
– Islam var ikke noe jeg stilte spørsmål ved. Det var en del av kulturen, en del av hverdagen, sier han.
Men allerede som tenåring begynte han å kjenne på en uro. Han følte at noe manglet. I 1983, da han var 15 år, begynte han å søke etter svar. Han lyttet til kristne radioprogrammer i skjul og fikk tilsendt bibelstudier
fra en misjonsorganisasjon i Kenya. Dette var i største grad ulovlig i hans kultur, og konsekvensen kunne vært døden om det ble oppdaget. Etter tre år med søken, tok han valget. I 1986 bestemte han seg for å følge Jesus.
FORFØLGELSE OG FLUKT
Ali visste at det å forlate islam ville få konsekvenser.
– Jeg forventet reaksjoner, men ikke i det omfanget det faktisk kom, forteller han.
Først kom truslene fra familie og venner. Deretter forsøkte et familiemedlem å drepe ham. De neste sju årene levde han med trusler, isolasjon og frykt. I 1993 ble forfølgelsen verre. Han og en kristen venn startet en husmenighet, og da begynte drapene. Totalt 12 av hans kristne venner ble drept for sin tro.
– Det var brutalt. Alle var unge mennesker i 20- og 30-årene, sier han.
I 1996 ble hans siste gjenlevende venn drept. Nå var Ali den eneste som hadde overlevd av hans kristne venner i husmenigheten, og var utmattet og traumatisert. Han gikk ned i vekt, sov dårlig og var konstant redd.
– Jeg visste ikke hva traumer var, men jeg forstår nå at jeg led av posttraumatisk stress, sier han.
Det førte til at han flyktet il Etiopia.
ET NYTT LIV I TJENESTE
I dag bor Ali i Etiopia, men han reiser ofte til Somalia for å støtte de kristne der. Han jobber med menighetsplanting, ledertrening og bibeloversettelse.
– Vi har ikke kirkebygninger, men vi møtes i hjemmene våre. Vi trenger ikke bygninger for å være en kirke, sier han.
Selv om drapene på kristne har avtatt, forteller Ali at forfølgelsen fortsatt er sterk.
– Nå opplever vi det vi kaller «hvit forfølgelse». Kristne blir ikke drept like ofte, men de blir utstøtt, mister jobber og blir fratatt familiene sine, forklarer han.
Men midt i lidelsen vokser kirken.
– Somaliere blir mer utdannede, mer åpne for nye tanker. Mange finner Jesus gjennom drømmer og visjoner. Evangeliet sprer seg, sier han.
Han ber kristne i andre land huske Somalia.
– Be for oss. Be for de som må skjule troen sin. Be for dem som lider. Vi trenger det, understreker han.
Gå ikke glipp av høstens unåddkonferanse i Imikirken Stavanger 24.-25 oktober.
Stiftelsen Ingen Utelatt har også seminarer under Unådd konferansen. Her underviser daglig leder og evangelist Hans Martin Skagestad.
Den somaliske nomade kulturen er bygget rundt kamelene, som verdsettes svært høyt. Denne kulturen må integreres i misjonsmetodene, forklarer
NOMADENE I SOMALIA OG EVANGELIET:
EN KULTUR BYGGET RUNDT KAMELER
Hvordan nå de mest utilgjengelige folkegruppene? Ali Aweida delte sin erfaring om hvordan de bringer evangeliet til nomadene i Somalia og Øst-Afrika. Hvert enkelt sted trenger ofte sin egen misjonstrategi.
Tekst: Redaksjonen
Somaliere er tradisjonelt et nomadefolk, sterkt knyttet til kameler. Disse dyrene er ikke bare et transportmiddel, men en livsnerve i kulturen.
Kameler gir melk, transport og status, og de er en viktig del av den nasjonale identiteten. Evangelisering blant nomader byr på unike utfordringer. Nomadene flytter stadig på seg i søken etter vann og beite, noe som gjør det vanskelig å etablere faste menigheter.
FRA HUSKIRKER TIL TREKIRKER
Kristne nomader samles ikke i tradisjonelle kirker, men under trær eller i enkle telt. Der nomadene går, følger kirken med. En annen utfordring er at nomader ofte er analfabeter, noe som begrenser skriftlig evangelisering. Løsningen har vært å bruke lydopptak av Bibelen og muntlig historiefortelling.
ENKELT UTSTYR – STOR EFFEKT
For å spre evangeliet bruker Alis team enkle, solcelledrevne enheter med lydopptak av Bibelen på somalisk. Mange nomader har også rimelige mobiltelefoner og deler kristne lydfiler med hverandre. Selv om mange antar at nomader er isolerte, har de nettverk på tvers av landegrenser, og budskapet sprer seg raskt når én person kommer til tro.
UTFORDRINGER OG FRUKT
Men evangelisering blant somaliske nomader innebærer også stor risiko. Kristne kan bli utstøtt, truet eller i noen tilfeller drept. Likevel øker åpenheten for evangeliet, og flere søker etter sannheten. Mange opplever også sterke møter med troen gjennom drømmer og visjoner, forteller han. Arbeidet fortsetter med mål om å nå flere mennesker og gi dem både åndelig og praktisk støtte.
Ali Aweida. Foto: Flickr.
Under Unådd konferansen formidlet Ali Aweida hvordan misjonærer ofte må tenke når de skal formidle evangeliet til fremmede kulturer.
Det var flere bønnestunder under konferansen med fokus på misjonsområder og personlige kall.
Troens
MISJONSNYTT:
FRA FJERNT OG NÆRT
KONGO: SKOLEN ÅPNER OPP ETTER BRANNEN
Den 8. september kunne Dina-skolen i Goma starte opp igjen med både barna fra Dinasenteret og mange andre barn fra området. Det er ca. 160 elever på skolen, inkludert de 56 jentene som bor på senteret.
- Om noen dager starter vi også gjenoppbyggingen av huset der jentene på Dina-senteret bodde, kunne Rune Edvardsen opplyse, og legger til; «Gi aldri opp!»
VIETNAM:
GODE TING SKJER I VIETNAM
De siste månedene har et team delt evangeliet i 13 provinser og byer i Vietnam. Det lokale misjonsteamet har reist fra sted til sted – ofte på motorsykkel, og når regnet gjorde veien ufremkommelig, til fots – for å nå mennesker med de gode nyhetene om Jesus.
Resultatet har vært stort:
• 600 mennesker har hørt evangeliet.
• 120 voksne og 400 barn har tatt imot Jesus.
• 3 nye møteplasser har blitt startet.
Det var den 31. juli at det brøt ut brann på Dina-senteret. Takket være rask respons og en enorm giverglede, er det kommet inn nærmere 2 millioner kroner som vil gå til gjenoppbygging av senteret.
I tillegg har Gud bekreftet sitt ord med tegn og under. En kvinne som hadde fått slag opplevde helbredelse etter forbønn, og hennes 81 år gamle mor – døv i mange år – fikk hørselen tilbake. Flere vitnesbyrd forteller om mennesker som har blitt helbredet og kommet til tro.
EGYPT:
LYS MIDT I LIVETS RUINER
Ingen Utelatt sin feltleder som var pastor i Gaza, måtte rømme landet en stund tilbake. Nå er han med og leder et stort arbeid i denne regionen, der også flyktninger, mange av dem kristne, får hjelp. Her forteller han om en episode som nylig skjedde i Egypt:
«Hvordan kan mennesker som selv har opplevd urett, likevel velge å elske, hjelpe og tilgi? I Egypt ble en muslimsk kvinne vitne til hva Kristi kjærlighet gjør. Det er en kjærlighet som bryter ned murer, leger sår og gir håp midt i splittelse.
I Egypt kom en palestinsk, muslimsk kvinne til en lokal kirke for å søke hjelp.
Hun ble kjørt dit av en egyptisk taxisjåfør. Da de ankom, og sjåføren forsto at denne kvinnen – en muslim – fikk hjelp fra en kristen menighet, ble han tydelig sjokkert.
Han snudde seg mot henne og sa, nesten vantro:
«Vi brant kirkene deres … og her står de og hjelper oss?»
Han klarte ikke å fatte hvordan de som hadde lidd urett, likevel kunne velge å elske, gi og tilgi.
Men dette er nettopp hva Kristi kjærlighet gjør – den bryter ned murer, leger sår og gir håp der det før var splittelse.
En slik kjærlighet får mennesker til å stanse opp og spørre:
«Hva driver disse menneskene til å bry seg, til å gi og til å tilgi på denne måten?»
Svaret er enkelt – men samtidig dypt: Det er Jesus.
Hans kjærlighet. Hans nåde. Hans tilgivelse.»
- Pastor Hannah Massad
INDIA:
FEIRET MED BARN I SLUMMEN
Oppe i Indias grenseområder mot Nepal, Bhutan og Himalaya, var et team med lokale evangelister ute og delte de gode nyhetene om kjærlighet og håp, mens de feiret nasjonaldagen med barn i slummen..
SLIK JEG SER DET
ET BØNNEEMNE FRA JESUS SELV
Seieren er ikke alltid i omstendighetene, men i indre kvaliteter til å bli stående og gående i utfordringer vi møter. Jesus Kristus hjelper oss til dette med sin nåde fra nådens trone.
Det er greit å sette sitt håp til personer, situasjoner og forståelse av utviklingstrekk, men det er enda sterkere å ha håp på innsiden mot alle odds. Ytre fred er positivt, men det er viktigere å leve midt i uro med en indre fred.
Det er godt å ha det bra, men det er også nydelig når vi tar det bra. Selv om omstendigheter føles som nederlag, kan klar tanke trumfe følelsene og vi leve seirende midt i motgang.
Paulus ramser opp en hel haug av det vi vil betrakte som negative og utfordrende livssituasjoner. Han fornekter dem ikke, og prøver ikke som Peer Gynt å gå utenom Bøygen. Tvert om konfronterer han negativiteten med seier og sier: «Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.»
Å være kristen og dermed Kristi etterfølger er ikke å være en livsfornektende pingle, men ved Guds nåde å stå oppreist i stormen og til og med på den onde dag bli stående etter å ha overvunnet alt.
Ha en realistisk seirende dag.
Av Frank Erlandsen
Ta kontakt med Mariell Talstad mariell@troensbevis.no for å kjøpe sponsorplass på disse sidene.
Din lokale maler og gulvsliper Tlf. 95 04 22 53 tarjei@tberge.no
Alleen 5, lyngdal
Spesialist på kristen litteratur i snart 90 år, og eget antikvariat.
• Tilgang til eget regnskap; gjøre en del av jobben selv.
• Skanne bilag inn i eget regnskap
SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND
• EHF-fakturering
• Elektronisk innhenting fra Tine og Nortura.
• Arv/dødsbo
Telefon: 51 40 24 00 post@lundregnskap.no
• Skilsmisse/skifte/barnefordeling
• Testament/fremtidsfullmakt
• Barnevern Spesialområder:
Sven J. Stray Advokat MNA stray@straywaaland.no
Tlf: 93 44 40 03
Erfaring, trygghet, integritet
Meg ergitt allmakt i himmelog på jord! Gå derforut og gjør ALLE FOLKESLAGtildisipler, idet dere døperdem tilFaderens og Sønnens og DenHelligeÅndsnavn,oglærerdemåholdealtdetjegharbefaltdere.Ogse,jegermedderealledagerinntilverdensende! MATTEUS 28:18–20
UNÅDDE
– Med lidenskap for de som enda ikke har hørt. Nasjonal mobilisering.
Det Norske Baptistsamfunn, Det Norske Bibelselskapet, Det Norske Misjonsselskap - NMS, Evangelisk Orientmisjon, Foursquare Norge, Frikirken, Frontiers, GodtNytt, Gå Ut Misjon, HimalPartner, Himmelpartner, IBRA Media Norge, IMI-kirken, Internasjonal Pionermisjon, Israelmisjonen, Jesus to all Nations (JTANS), Kristent Nettverk, Miracle Connect, Misjonskirken Norge, Mission Alliance, Mission Asia, NLM, Nordic Harvest Mission, Norea Mediemisjon, Norme, Normisjon, Operasjon Mobilisering, Pinsebevegelsen i Norge, QUIVER RELIEF, Reach the Nations, Salt & Glocal, Share Mission Network, Tent, Troens Bevis, Ungdom i Oppdrag, Wycliffe og Åpne Dører.
