Tannstikka 06-23

Tannstikka

NTpF samling – Lærerikt, sosialt og inspirerende

Utgave 06/2023

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Det er ingen pepper i denne mynten.

– Julia, 6 år

Nyhet!

TePe Daily™ og TePe Pure™

Nå lanserer vi en skånsom serie tannkrem for hele familien TePe Daily™ og TePe Pure™ er et nytt utvalg av tannkrem for hele familien med ulike behov, for sensitivt tannkjøtt og tørr munn.

En etterlengtet nyhet og et perfekt tilskudd til TePes høykvalitets munnhelseprodukter.

TePes tannkremer er merket med Bra Miljöval.

AD7237NO

TePe Daily™ Baby og TePe Pure™ Unflavoured er anbefalt av Asthma Allergy Nordic

Utgave 06/2023

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Tannstikka NTpF samling – Lærerikt, sosialt og inspirerende

[ Innhold ] Forsidefoto: Privat Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening

Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere. NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønnsog arbeidsvilkår for yrkesgruppen.

Utgiver Norsk Tannpleierforening Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale) Tollbugata 35 0157 Oslo Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no Abonnement kr. 600,- pr. år, utland kr. 700 Gratis for medlemmer Redaktør: Lily Kalvø lily@zoome.no 91795050 Fagansvarlig: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 95133580 Annonser: Linda Ludmann,NTpF E-post: post@tannpleier.no Tlf. 90 47 41 17 Neste materiellfrist: 12. januar 2024 Design: XIDE v/Cathrine Fuglei Opplag: 1200 Trykk: Merkur Grafisk AS

05 06 08 11 12 14 18 22 32 34

ekivalen i Ålesund L Barna sto i kø for å lære mer om tannhelse under årets «Lekivalen» i Ålesund. estlederen N NTpF-nestleder Benthe Sogn oppsummerer året som er gått. tyre- og administrasjonsnytt S Her er sakene styret og administrasjonen har jobbet med siden sist. li med på kurs i regi av Claire McCarthy B Den anerkjente og populære foredragsholderen Claire McCarthy holder et nytt kurs i Oslo.

DHF årsmøte E Europas tannpleiere var samlet til årsmøte i Malaga. Hele 22 av 24 medlemsland deltok. ral helse og OAS O Tannpleieren Kine Mathisen har kartlagt sammenhengen mellom oral helse og OAS i Nord-Norge. yst til å lære mer?

L Bli bedre kjent med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) sine mange kompetansehevende tilbud. an faste kjeveortortopediske retainere gi uønskede effekter?

K Denne artikkelen mottok Tidendes pris for beste oversiktsartikkel i toårsperioden 2021-2023. ærerikt, sosialt og inspirerende L 50 tannpleiere med verv i NTpF hadde samling på Sundvollen hotell. Jus, kommunikasjon, konflikthåndtering og diskusjoner om viktige tema sto bl.a. på programmet. ontaktinfo K Her finner du kontaktinfo til sentralstyret, hovedtilltsvalgte, administrasjonen og lokallagene.

Merkur grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

OPPLAGSKONTROLLERT

NTpF PRESISERER Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

3

[ Redaktør ]

REDAKTØR Lily Kalvø

Hva motiverer deg?

M

ot slutten av året er det naturlig å løfte blikket litt og reflektere, både over året som snart er omme og om fremtiden.

Da Odd-Bjørn Hjelmeset holdt et foredrag under NTpFs samling for lokalledere, tillitsvalgte og administrasjonen, pratet han bl.a. om hvordan vi alle kan bli enda bedre ved å evaluere våre egne prestasjoner for å se hva som må til for å yte litt ekstra. Og om hvordan vi kan lære av andre og gjøre hverandre gode. Dette er kloke ord som kan brukes på alle livets arenaer.

Motivasjon er en av de sterkeste drivkreftene som finnes. Derfor er det betimelig å tenke over dette og. Hva motiverer deg mest i tannpleieryrket?

Da statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen besøkte NTpF-fagkonferansen i mai, var hun tydelig på tannhelsetjenesten er sidestilt med helsetjenesten, og at de som jobber innen alle nivåer i tannhelsetjenesten nå opplever en brytningstid. Målet er at det forebyggende arbeidet innen tannhelse skal styrkes. Her er tannpleierne i førstelinjen.

Tannstikka har som mål å synliggjøre tannpleieres fagkompetanse.

Stadig flere tannpleiere tar videreutdanning, og mange spennende tema belyses. På side 14 kan dere lese om Jeg vil gjerne høre fra deg! sammenhengen mellom Send inn tips og innspill til oral helse og OAS. Dette 91795050 er et spennende tema lily@zoome.no og en tilnærming som er

Har du på hjertet?

4

lite belyst. Det trengs trolig mer forskning på hvordan OAS kan brukes i klinisk praksis opp mot oral helse.

Kompetanseheving blir det garantert når tannpleieren Claire McCarthy kommer til Oslo i januar for å holde kurset «Diamonds & dynamite». I januar fikk 63 tannpleiere en unik opplevelse da hun holdt et kurs i periodontitt og instrumentering. Tilbakemeldingene var at fagkurset var «midt i blinken», inspirerende og matnyttig, med mange gode, konkrete tips om bl.a. instrumentering og gode teknikker. Dere kan lese mer om innholdet i dette nye kurset på side 11.

Som Hjelmeset var inne på - det er viktig å samhandle, lære og spille hverandre gode. NTpF vektlegger å være representert i foreninger og fora for å være en naturlig del av diskusjonene om yrket og fremtiden, også på et europeisk nivå. I september deltok tannpleierforeningens leder, Ann-Elin Instebø, og styremedlem og internasjonal representant, Anne-Mai Nilssen, på EDHF-årsmøtet i Malaga for å drøfte tannpleieryrket i et europeisk perspektiv. Les mer om årsmøtet på side 12.

Som redaktør av Tannstikka har året 2023 vært veldig motiverende og inspirerende. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår!

[ Landet rundt ]

STO PÅ STAND: Tannpleierne Ida Eriksson og Marte Sæter Thu.

FELIX: Dinosauren Felix var populær hos barna.

TANNPUSS OG KOS: Barna fikk kos av Felix etter at de hadde pusset tennene hans.

Tannhelse og lek

Lek, mestring og tannhelsekunnskap var i fokus under årets «Lekivalen» i Ålesund.

TEKST OG FOTO: Bodil Kristin Høgstøyl

Lekivalen er et tilbud for barn mellom 0 til 12 år. I løpet av de to dagene festivalen varte kunne barna oppleve hele 30 ulike aktiviteter og fritidstilbud; blant annet badminton, e-sport, turn, innebandy, klatring og mye mer.

Midt «i smørøyet» var vi tannpleiere, godt utstyrt med nytt lykkehjul, flotte premier og mange «give aways». Køen av barn som ville være med og spinne lykkehjul ble lang! Men først måtte alle barna svare på en tannquiz.

For en fantastisk mulighet dette er til å formilde tannhelsekunnskap til barn og foreldre!

I år var hele 5123 personer innom

Lekivalen, og mange av deltagerne stoppet opp hos tannpleierne.

De minste barna fikk en kos av dinosauren Felix (utlånt av Technomedics) etter at de hadde pusset tennene hans.

Alle som spant lykkehjulet fikk seg en premie. seks barn var ekstra heldige, som vant hver sin elektriske tannbørste, sponset av Oral-B. Dette var kjempepopulært.

Tannpleierne som var på «vakt» hadde det kjempetravelt, og veldig kjekt. Dette ble en forfriskende variant av folkehelsearebeid, og vi gleder oss allerede til neste års Lekival.

For å lykkes med en slik stand trenger

man noe som kan dra folk til oss, og her gjorde lykkehjulet stor suksess. En må også ha premier å dele ut, så vi er takknemlige overfor alle som responderte positivt til å bidra. Tusen takk!

Tannpleierne som deltok var: Ida Eriksson, Marte Sæter Thu og Bodil Kristin Høgstøyl – Ålesund Kompetanseklinikk. Og Trine Søvik Rønning – Distriktstannklinikken Vatne Sponsorer av «give aways» var Colgate, Zendium, Dentaco, Møre og Romsdal Fylkeskommune, Ørskog Sparebank og Sparebank Vest. T

5

[ Nestleder ]

Tid for å oppsummere

Årets som har gått har vært spennende og lærerikt på flere måter, og jeg ser frem til et nytt år som nestleder i NTpF.

6

Vi er i årets siste måned, en måned som for de fleste er fylt med en rekke tradisjoner.

NTpF har en tradisjon om at nestleder skriver i Tannstikka.

Desembermåneden kan være hektisk, for det er mye som skal gjøres. Dette er en tid som kan være fin, og fylt med familie og venner – men også en tid som kan være tung for noen. Desember er også en fin måned for å reflektere over året som har gått.

For mitt eget vedkommende har det vært et spennende år. Det å bli valgt til nestleder på landsmøte i Trondheim var noe jeg ikke hadde tenkt på før jeg ble spurt. Men dette var en mulighet jeg måtte ta!

Det har vært mye å sette seg inn i, men lærerikt. Jeg har heldigvis gode støttespillere som alltid er behjelpelige.

I oktober ble det arrangert en samling på Sundvollen med lokalledere, tillitsvalgte og administrasjonen. Dette var to spennende og læringsrike dager, med fokus på blant annet arbeidsmiljøets påvirkning, det å spille hverandre gode og hvordan en bygger et lag gjennom foredraget «Korleis» av Odd-Bjørn Hjelmeset. Tilbakemeldingene fra tannpleierne etter samlingen har vært positive, og det er flere som allerede ser frem til neste samling.

I november sto en del av oss fra styret og administrasjonen på stand under landsmøtet til tannlegene, Nordental.

Mange mennesker kom innom, og det ble mange hyggelige samtaler. En stor takk til dere! Flere tannpleierstudenter og

videregåendeelever kom innom standen og fortalte at de var ivrige etter å komme ut i arbeid for å lære mer om tannpleieryrket.

Dette var motiverende å høre, de vil nok bli fine kolleger i fremtiden.

Uken etter at vi var på landsmøtet var det klart for nytt møte med styre og administrasjonen i Oslo. To dager var satt av til dette møtet, med mange saker som skulle drøftes. Blant annet hovedavtalen og hovedoppgjøret til våren, litt om forsikringer og budsjett.

I desember er vi åtte personer som skal til Sundvollen på Unio-konferansen. Vi er representert med fagansvarlig, tillitsvalgte, administrasjonen og styret. Her er et av temaene framtidas arbeidsliv i Norge, politikk og løsninger. Her blir det også muligheten til å bli bedre kjent med de andre i Unio. Året som har gått har vært spennende og lærerikt på flere måter, og jeg ser frem til et nytt år som nestleder i NTpF. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og godt nytt år!

Med vennlig hilsen

Den nye opplevelsen uten smak – med Enamelast™ fluorlakk, Flavor-Free

Når det gjelder profylakse, spiller fluorlakker en fremtredende rolle.

Men dessverre er det mange pasienter som ikke liker å bruke dem. Årsaken er åpenbar: mange fluorlakker etterlater et ubehagelig belegg på tennene og gir en vond smak i munnen. I tillegg begynner de å flasse av tennene i løpet av dagen.

Imidlertid har Enamelast fluorlakk fra Ultradent bevist igjennom mange år at forebyggende behandling kan være behagelig. Enamelast er en smakssatt, Xylitolsøtet lakk med 5% natriumfluorid og naturlige resiner som bærestoff. Den unike sammensetningen gir bedre adhesjon og muliggjør forbedret fluoravgivelse og absorpsjon.

Takket være den glatte, naturlige overflaten og at den er nesten usynlig, har pasientene ingenting imot at den sitter lenge på tennene, og dette gir maksimal effekt. Enamelast er tilgjengelig som sprøyter eller i dosepakning og dette sikrer enkel og komfortabel håndtering og presis applisering.

Før Enamelast fluorlakk.

Umiddelbart etter applisering av Enamelast fluorlakk.

Så langt har Enamelast vært tilgjengelig I de populære smakene Walterberry, Orange Cream, Cool Mint, Bubble Gum og Caramel..

Fra nå av er den nye Flavor -Free uten smak klar for behandlere og pasienter, og dette tilbyr en enda mere behagelig og subtil behandlingsopplevelse. Flavor-Free varianten er også søtet med Xylitol og gir en positiv opplevelse uten å etterlate noen forstyrrende smak i munnen.

Enamelast Flavor-Free passer perfekt for de pasientene som ønsker å unngå fremmede smaker i munnen og for dem som vil forsikre seg om at smaken på mat ikke blir påvirket av smak av lakk etter fluorbehandlingen. Enamelast Flavor-Free kan også brukes av allergikere. Pasientene dine vil elske den!

Skann QR-koden ovenfor, eller besøk www.ultradent.eu/products/ categories/prevent-hygiene/ fluoride/enamelast

eu.ultradent.blog

DEN GODE SMAKSOPPLEVELSEN AV ENAMELAST-FLUORLAKK NÅ OGSÅ TILGJENGELIG UTEN SMAK!

Orange Cream

Walterberry

Bubble Gum

Cool Mint

Caramel

U LTR A D ENT.EU

7

© 2023 Ultradent Products, Inc All rights reserved.

[ Styre- og administrasjonsnytt ]

Foto: Privat

DELTOK PÅ SAMLINGEN: Her er noen av de tillitsvalgte og lokalelederne som fikk faglig påfyll på Sundvollen.

TILLITSVALGT- OG LOKALLEDERSAMLING Den 17. oktober var det duket for en to-dagers tillitsvalgt- og lokalledersamling i vakre omgivelser på historiske Sundvollen. Samlingen bestod av et fellesprogram for de tillitsvalgte og lokallagslederne, og sesjoner hver for seg.

På fellesprogrammet sto bl.a. kommunikasjon og konflikthåndtering på programmet. De tillitsvalgte fikk også en sesjon med vår egen «husadvokat» Per Arne Tandberg, fra advokatfirmaet Legalis. Her fikk de en grundig innføring i arbeidsgivers styringsrett, og omstillingsprosesser.

En eventuell ny organisering ble også tatt opp under samlingen. Skal man beholde små lokallag som i dag, eller skal man danne større regioner? Dette er et viktig og stort tema som ble løftet inn til styret, og det er nå nedsatt en arbeidsgruppe i styret som skal jobbe med dette.

Les mer om denne samlingen på side 32.

Jubilanter 60 ÅR Tone Almo Unn-Kristin Gaustad Tone Solbraa

8

50 ÅR Karine Alvestad Cecilie Leirbakk Marianne Ekenes Kei Elisabeth Gardsteig Lene Kristin Hilde Ølnes

40 ÅR

Hege Aunan Lindsøe Torunn Linda Bernes Linda Brandhaug Kristin Clausen Gry Håvik May Elin Grande Nilsen

[ Styre- og administrasjonsnytt ]

LOKALE LØNNSFORHANDLINGER I HAVN Forhandlingene er gjennomført i offentlig sektor. I fylkeskommunal sektor har man forhandlet i kapittel 3. og 5. – dette vil si for ledere og rådgivere.

Foto: Privat

HOVEDAVTALEN I KS NTpF har levert krav til forhandlingene om Hovedavtalen i KS. Disse forhandlingene skal være ferdig innen 7.12, og ny Hovedavtale skal være gjeldene fra 1.1.24.

INNSPILL TIL STATSBUDSKJETTET NTpF og de andre helseforbundene i Unio, har sendt et felles innspill til revidert Statsbudsjett for 24 UTVIDET STYREMØTE Styremøte i NTpF ble gjennomført 8. og 9.november i møtelokalene våre i Tollbugata i Oslo. Mange nyttige saker ble behandlet, og veien videre ble enda klarere for styret.

– Vi hadde besøk av Pareto, hvor vi har aksjeog rentefond, og av Søderberg og Partner som snakket om suksessen etter innføring av grunnforsikring, forteller NTpF-leder AnnElin Instebø.

Etter endt første møtedag, ble alle invitert på en liten aperitif i NTpF sin leilighet i Oslo.

Derfra gikk turen til Lorry, hvor alle fikk en deilig julemiddag og dessert.

INNSPILL TIL HØRINGER NTpF har også i denne perioden levert flere høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet.

F

Markeringsdager 1. desember: Verdens AIDS-dag 3. desember: Internasjonal dag for funksjonshemmede 5. desember: Internasjonal dag for frivillig arbeid 10. desember: Menneskerettighetsdagen 24. januar: Internasjonal dag for utdanning 4. februar : Verdens kreftdag 20. februar: Verdensdag for sosial rettferdighet

Fra venstre: Gry Jakhelln, Anne-Mai Nilssen og Ann-Elin Instebø.

HELFO, NTF OG NASJONALT FAGORGAN NTpF-styremedlem Anne-Mai Nilssen, fagansvarlig Gry Jakhelln og leder Ann-Elin Instebø deltok i møte med Helfo og NTF angående brukerundersøkelsen om Helfos oppgjørsordning.

Ann-Elin deltok som observatør på Nasjonalt fagorgans møte ved UiO. Dette er en møtearena for alle utdanningsstedene i Norge, hvor vi får nyttig informasjon om hva som rører seg i fagmiljøet og på utdanningene.

I neste utgave..

NTpF sin store fagkonferanse skal arrangeres på Scandic Voss den 24. og 25. april 2024. I neste utgave kommer det informasjon om programmet og påmeldingen.

Det er bare å glede seg til vårens største begivenhet!

I neste utgave kommer det også en artikkel om PhD-samlingen på Det odontologiske fakultet i Oslo.

9

[ Nordental 2023 ]

Nordental 2023 Norsk Tannpleierforening hadde stand på Nordental 2.-4. november, som også i år ble avholdt i Nova Spektrum, Lillestrøm.

TEKST Gry Jakhelln FOTO: NTpF

Nordental, som blir arrangert i forbindelse med Den norske tannlegeforening (NTF) sitt landsmøte, er et stort faglig arrangement for hele dentalbransjen.

Rådgiver og hovedtillitsvalgt i Viken, Jonill Engesæter, nestleder og hovedtillitsvalgt i Vestfold, Benthe Sogn, styremedlem Anne-Mai Nilssen og styremedlem Synne Antonsen betjente standen de tre dagene messen varte. Til stede var også leder Ann-Elin Instebø og fagansvarlig Gry Jakhelln.

Det var betraktelig færre utstillere nå enn for noen år siden. NTFs informasjonstorg og “møtesone” fungerer veldig bra, og fint at det der ble presentert studentoppgaver.

LANDSMØTET NTF sitt landsmøte åpnet med full trøkk fra Blåsemafiaen, etterfulgt av tale fra presidenten Heming OlsenBergem.

Det var også debatt om den fremtidige tannhelsetjenesten der Kåre Hagen, leder av senter for velferd- og arbeidslivsforskning ved Oslo Met, innledet til debatten. I panelet deltok Ellen Rønning-Arnesen (statssekretær i HOD), Magnus Marsdal ( Tankesmia Manifest), Aslak Versto Storsletten ( Tenketanken Civita) og NTFs president,

10

NORDENTAL: NTpF hadde egen stand. Fra venstre: nestleder Bente Sogn og rådgiver Jonill Engesæter.

Heming Olsen-Bergem. Siri Lill Mannes var moderator.

FAGPROGRAMMET Denne delen av konferansen bestod av både korte introforedrag med forskning og annet som rører seg i fagfeltet vårt, som f.eks. munn- og halskreft og snus og e-sigaretter.

Det var også lengre foredrag om blant annet dyp karies og behandlingsvurderinger, og den komorbide pasienten.

Barn i risiko og oral helse, fedmekirurgi og tannbehandling var også interessante foredrag å få med seg. Det var også interessant å høre siste nytt fra spesialistforeningene.

NYTTIG ERFARINGSUTVEKSLING NTpF-styremedlem Anne-Mai Nilssen fikk pleiet nye og gamle forretningsforbindelser. Hun har sittet i styret lenge, og kjenner godt til mange av utstillerne fra tidligere.

Vår nye leder, Ann-Elin Instebø, fikk også opprettet nye og nyttige kontakter med flere samarbeidspartnere. Dette er en viktig arena for ny leder å være til stede på.

MØTEPLASS: Det ble mange gode samtaler under Nordental.

– GODT BESØKT Standen vår ble godt besøkt,både av samarbeidspartnere og studenter og andre som var interessert i tannpleieryrket. Det var flere som meldte seg inn i Norsk tannpleierforening.

NTFs landsmøte og Nordental gir nyttig kunnskap og viktige inntrykk med tilbake til hverdagen. Norsk Tannpleierforening ser at det er viktig at vi er til stede på tannlegeforeningens landsmøte, og vil også prioritere dette fremover.

– Vi ser fram til neste år, og gleder oss til å kunne stille med en ny og mer fargerik stand. T

[ Aktuelt ]

Foto: Peter Figueiredo

Diamonds & dynamite Bli med på kurs med den internasjonalt anerkjente foredragsholderen og tannpleieren Claire McCarthy.

NTpF gjentar suksessen fra i fjor og tilbyr et nytt kurs på Scandic St. Olavs Plass i Oslo den 26.-27. januar 2024.

Tema for kurset Diamonds & dynamite er blant annet: DAG 1 • Minimalt invasiv ikke-kirurgisk terapi (MINST) • Navigering av rotanatomi og kompleks morfologi • Avanserte rotinstrumenteringsteknikker • Modifiserte håndinstrumenter Indikasjoner, design, teknikk

DAG 2 • Maksimering av ultralydinstrumenter (utvalg og teknikk) • Diamanter og filer - indikasjoner, design, bruk og teknikk • Håndtere vanskelige kalkulus– (trinn-for-steg-teknikk for å nærme seg og fjerne innebygd kalkulus) • Implantatoverflatede kontaminering (bruk av titanium håndinstrumenter og ultralydspisser) Påmeldingsfrist: 20. desember 2023 (10. desember dersom du vil være sikret hotellrom på hotellet).

ANERKJENT: Claire McCarthy (t.v) holdt et kurs i periodontitt i Oslo i januar. Kurset fikk svært gode tilbakemeldinger.

Les mer og meld deg på kurset her: https://tannpleierforeningen.no/ aktivitetskalender/

[ NTpF Finnmark ]

Årsmøte og fagkurs Slik gikk det da NTpF Finnmark hadde årsmøte og fagkurs i idylliske Jergul Astu fjellstue i Karasjok.

TEKST: Marit Inger Grønnli FOTO: Privat

Det var et rekordstort oppmøte på årsmøtet i september, da nesten alle medlemmene deltok! Lokallaget valgte en ny HTV, og satte ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med felles årshjul for tannpleierne i DOT. Lilja Hansen fra Politiet, Ewa Hovden og Guro Nango fra Statens barnehus, holdt et viktig kurs om vold i nære relasjoner. Alle var veldig dyktige forelesere! Colgate tok også turen til Jergul for å informere om sine produkter.

Fjellstua arrangerte teambuilding for oss, der vi ble delt opp i lag og konkurrerte i bl.a. i luftgeværskyting og lassokasting. Vi fikk servert mye god mat og badet også i den iskalde Karasjokelva. Alt i alt ble dette et meget vellykket årsmøte og fagkurs!

TEAMBUILDING: Fra konkurransen i luftgeværskyting.

11

[ Aktuelt ] Foto: Privat

EUROPAS TANNPLEIERE: Delegater fra 22 medlemsland deltok på EDHF-årsmøtet i Malaga for å drøfte tannpleieryrket i et europeisk perspektiv.

Her er NTpF-leder Ann-Elin Instebø og styremedlem og internasjonal representant, Anne-Mai Nilssen.

Et felles europeisk løft for tannpleieryrket Hele 22 av 24 medlemsland var samlet i Malaga for å diskutere felles mål og videre arbeid for tannpleierne i Europa.

TEKST: Anne Mai Nilssen og Lily Kalvø

Medlemskap i EDHF er en viktig del av NTpFs aktivitet. I september deltok tannpleierforeningens sin leder, Ann Elin Instebø, og styremedlem,

12

T Anne-Mai Nilssen, på et to-dagers møte i Torremolinos, rett utenfor Malaga, for å diskutere felles mål og videre arbeid for tannpleierne i Europa.

Tips:

På EDHF sine nettsider finnes det mye relevant innhold for tannpleiere: https://www.edhf.eu/library

Harmonisering av tannpleierutdanningene i Europa og videre utvikling av CEF – common education framework, er fortsatt en viktig del av arbeidet. Det er store forskjeller i utdanningenes innhold og lengde i de forskjellige landene. Hovedfokus nå er å tilpasse dette dokumentet slik at det også er i tråd med WHOs globale strategi for oral helse sammen med EUs globale helse strategi.

Presidenten i EDHF, Gitana Rederiene, ga oss en oversikt over møter hun har vært med på det siste året.

DERFOR ER MEDLEMSKAP VIKTIG Det er viktig for NTpF, også på et europeisk nivå, å være representert i foreninger og fora der vi kan være en naturlig del av diskusjonene om fremtiden.

EDHF er medlem i flere internasjonale helseorganisasjoner, og tannpleierne kan derfor gjennom medlemskap i EDHF påvirke i viktige internasjonale diskusjoner.

Visepresident Ellen Bol representerer EDHF i møter med samarbeidsparter.

GODE DISKUSJONER Det er en del diskusjoner rundt temaer

Det er viktig for NTpF å være representert i foreninger og fora der vi kan være en naturlig del av diskusjonene om faget som er relevante i de forskjellige europeiske foreningene, noe er likt og mye ulikt. Forskjellige utfordringer skaper gode diskusjoner, og det er avgjørende for profesjonen at vi har en felles forståelse på europeisk nivå om hvem vi er som yrkesgruppe.

Man vil også se på muligheten for at Tannpleier kan bli en beskyttet tittel, da kan EU direktiv i fremtiden lettere tilpasses vår yrkesgruppe.

– For meg som ny leder i NTpF, var det to lærerike dager om internasjonalt arbeid til det beste for tannpleierne, forteller Ann-Elin Instebø.

Det ble også tid til å utforske nærområdet rundt Malaga. På dag tre arrangerte de spanske vertinnene en felles tur til Granada, med en guidet tur gjennom Alhambra. T

President i EDHF Gitana Rederiene

Visepresiden i EDHF Ellen Bol

F EDHF • European Dental Hygienist Federation (EDHF) er en ideell og uavhengig organisasjon som jobber for å styrke tannpleierens autonome rolle som yrkesutøver i Europa • EDHF er registrert i Nederland og representerer 24 nasjonale tannpleierforeninger over hele Europa • Til sammen representerer de 24 medlemsforeningene til EDHF omtrent 38 000 tannpleiere

SUNSTAR / EDHF Awards Of Distinction

Under EDHF årsmøtet ble vinnerne av Sunstar Award presentert. Dette er en pris tannpleiere i Norge også kan nomineres til. Prisen ble etablert for å anerkjenne og feire tannpleieres individuelle suksesshistorier. Dette kan være gode eksempler fra pasientbehandling, samfunnsarbeid, utdanning, forskning – alt som har løftet tannpleierfaget.

VIL DU VITE MER? Se: https://www.sunstar-foundation.org/en/awards/award-of-distinction-dental-hygienists INTERESSERT? SLIK SØKER DU OM PRISEN https://www.sunstar-foundation.org/en/awards/world-hygienist/how-to-apply

13

[ Tannpleiere som tar videreutdanning ]

T

Om Tannpleiere som tar videreutdanning Dette er en ny serie hvor vi intervjuer tannpleiere som tar, eller har tatt, videreutdanning. Vi ønsker å synliggjøre bredden i tema – og inspirere og motivere alle tannpleiere. God lesning!

Tips oss gjerne: lily@zoome.no

Oral helse og OAS Tannpleieren Kine Mathisen har kartlagt sammenhengen mellom oral helse og OAS i Nord-Norge.

TEKST: Lily Kalvø Foto: Shutterstock.

14

Deltagere med sterk OAS rapporterte i større grad om god oral helse

Dette er et spennende tema som det har vært forsket lite i her til lands. Men hva er egentlig OAS? – Opplevelsen av sammenheng (OAS) anses som kjernen i den helsefremmende teorien «salutogense», som betyr helsens opprinnelse. En salutogen tilnærming har fokus på helse, mestring og velvære, forklarer Kine.

Den salutogene tilnærmingen er altså annerledes enn den patogene tilnærmingen, som tradisjonelt har vært mye brukt innen forebygging (red.anm: Se faktaboksen).

ANTONOVSKYS TEORI OM SALUTOGENSE Det var den israelsk-amerikanske sosiologen Aaron Antonovsky som konkluderte med at helsen vår er nært knyttet til opplevelsen av at det finnes en sammenheng i livet

(OAS). Mennesker som har en sterk OAS, kan ha større sannsynlighet for å mestre potensielt helseskadelig stress, noe som antas å ha en positiv effekt på helsen. Personer med en sterk OAS opplever situasjoner i livet som begripelige, håndterbare og meningsfulle.

– Begripelighet handler om å forstå hendelser i livet som strukturert og klart på en kognitiv måte.

Håndterbarhet handler om å mestre, og være bevisst på ressurser for å løse stressende situasjoner. Meningsfullhet er nært knyttet til motivasjon, og handler om troen på at ting i livet er verdt å engasjere seg i.

FOKUS PÅ NORD-NORGE Hensikten med masteroppgaven til Kine var å kartlegge OAS i en generell voksen befolkning – og undersøke om sosiodemografiske faktorer, oral helserelatert atferd, selvrapportert oral helse og klinisk oral status er assosiert med OAS. Studien er basert på data fra befolkningsundersøkelsen Tromstannen– Oral Health in Northern Norway (TOHNN), som ble gjennomført i 2013-2014.

FUNNENE – Hva var de viktigste funnene du gjorde?

– Resultatene fra studien viste at det var en sammenheng mellom OAS og sosiodemografiske faktorer (alder, utdanning, inntekt, sivilstatus)

og tannpussevaner. Det var ingen sammenheng mellom deltagernes OAS og kliniske orale status, som for eksempel antall tenner, karies og periodontitt. Men det var en sammenheng mellom selvrapportert oral helse og OAS, forteller hun og utdyper det slik: – Deltagere med sterk OAS rapporterte i større grad om god oral helse.

OAS hadde en selvstendig effekt på selvrapportert oral helse når det ble justert for klinisk oral status og sosiodemografiske faktorer. Dette kan indikere at OAS kan påvirke hvordan personer vurderer sin orale helse, uavhengig av objektive mål relatert til klinisk oral status.

OAS I KLINISK PRAKSIS Ifølge Kine trenges det trolig mer forskning på hvordan OAS kan brukes i klinisk praksis opp mot oral helse. Men disse faktorene kan være relevant i en form for OAS-støttende pasienttilnærming: • Det å støtte pasientens begripelighet, f.eks. ved å gi pasienten individuelt tilpasset informasjon • Øke håndterbarheten, f.eks. ved å legge til rette for mestring, og identifisere resurser for mestring • Støtte meningsfullhet, f.eks. med logiske forklaringer. Utforsk hva pasienten opplever som motiverende

15

[ Tannpleiere som tar videreutdanning ]

Utdanningen har gitt meg en større forståelse for hvordan vi kan jobbe helsefremmende opp mot oral helse

Masteroppgaven er nå skrevet om til artikkel, sammen med medforfattere som var veiledere på oppgaven. Denne artikkelen vil publiseres i Tannstikka i løpet av våren 2024.

VILLE LÆRE MER Kine ble ferdig utdannet som tannpleier på det som da het Høgskolen i Tromsø (nå UiT) i 2003. Deretter begynte hun å jobbe som tannpleier på en privatklinikk i Tromsø. Her jobbet hun i åtte år, før hun gikk over til en stilling på tannhelsetjenestens kompetansesenter (TkNN) i 2011. Nå er hun ansatt som universitetslektor på tannpleierutdanningen ved UiT. – Hvorfor valgte du tannpleieryrket?

– En av grunnene til det, var at jeg ønsket ha et praktisk yrke og jobbe med mennesker. Jeg var bevisst på at jeg ikke ønsket å jobbe i turnus og ha fri i helger og på helligdager – noe som passet bra med tannpleieryrket!

– Hvorfor valgte du å ta høyere utdanning?

– Fordi jeg trivdes godt i yrket som tannpleier og ville lære mer om faget.

Dette var årsaken til at jeg startet på videreutdanning i tannpleie- og helsefremmende arbeid i 2018.

16

POSITIV ERFARING Det å ta høyere utdanning ble en positiv erfaring for Kine. Kullet bestod av tannpleiere fra mange forskjellige steder. Dermed ble det knyttet et faglig og sosialt nettverk over hele landet.

– Vi hadde mange gode, faglige diskusjoner og utvekslet erfaringer, forteller hun.

Kine startet samtidig med å jobbe på tannpleierutdanningen ved UiT. Etter endt videreutdanning valgte hun å fortsette å studere til en master i helsefremmende arbeid. Dette gjorde hun både fordi hun ønsket å lære mer om helsefremmende arbeid, og fordi denne utdanningen var relevant med tanke på videre jobb på universitetet.

Videreutdanningen dannet et godt faglig grunnlag for masteren, overgangen ble derfor ikke så stor.

og utdanningen har gitt meg en større forståelse for hvordan vi kan jobbe helsefremmende opp mot oral helse, forteller Kine Mathisen. T

F Foto: Privat

Kine Mathisen (42) DET GIKK FINT Å KOMBINERE STUDIENE MED JOBBEN Både videreutdannelsen og masteren i helsefremmende arbeid var samlingsbasert, slik at det gikk fint å kombinere arbeid og studier.

– Det var selvfølgelig litt krevende til tider og lang reisevei fra Tromsø til USN. Men med god planlegging, fleksibel arbeidsgiver og studiepermisjon, gikk det veldig fint.

– Helsefremmende arbeid er en viktig del av tannpleierens arbeidsoppgaver

• Tannpleier • Universitetslektor på tannpleierutdanningen ved UiT • Tok en mastergrad i Helsefremmende arbeid • Masteroppgaven er nå skrevet om til artikkelen «Sense of coherence in a general adult population in Northern Norway and its associations with oral health» • Den er skrevet sammen med medforfattere som var veiledere på oppgaven, og publisert i «BMC Oral Health»

F Det helsefremmende perspektivet og OAS • Det helsefremmende perspektivet ( med salutogen tilnærming) har et annet fokus enn det forebyggende perspektivet ( med patogen tilnærming) • Patogen tilnærming har fokus på det som kan gi sykdom og skade, og målet er å arbeide for å motvirke dette • Salutogen tilnærming retter heller fokus mot årsaker, sammenhenger og mestringsressurser som gjør at mennesker opprettholder god helse, også på tross av sykdom og plager • OAS anses som kjernen i salutogensen

#whnordic wh.com

WP-64M

Trippelseal

r! ppe o k Elite utfritt Spr

WP-64M Pussevinkelstycke

Pussevinkelstykke 4:1 Trippelseal med et lite og smidig hode for best mulig sikt.

Overlegen tilkommelighet, komfort og holdbarhet. 100% tett.

100% HYGIENE = Alle gummikopper på markedet er engangs 2 Kontakt din dentalleverandør eller W&H Nordic AB | t: 32853380 | office@whnordic.no

17

[ Aktuelt ]

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Spennende kursmuligheter for tannpleiere Lyst til å lære mer? Bli bedre kjent med TkØs mange kompetansehevende tilbud!

TEKST: Vibeke Almaas FOTO: Terje Skåre

18

[ Aktuelt ]

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) tilbyr opplæringstiltak for å gi mest mulig læring og heve tannhelsepersonells kompetanse.

- TkØ tilbyr kurs innen et bredt spekter av temaer. I tillegg finner du hos oss instruksjonsfilmer og mye fagstoff for fordypning. Våre spesialister kan bistå med veiledning ved pasientbehandling, og i tillegg har tannpleiere mulighet til å hospitere hos oss, forteller seniorrådgiver Merete Berg-Berthinussen.

Hun er fagansvarlig for kompetanse ved TkØ og leder arbeidet med å drifte og utvikle nye kompetansehevende tiltak.

Men først, hvordan utvikler TkØ tiltakene?

KURS OG TILTAK SOM SIKRER LÆRING – Det er viktig at tiltakene vi utvikler gjenspeiler behovet hos tannhelsetjenesten i fylkeskommunene. Vi har derfor en arbeidsgruppe, TkØ-kompetanse, som identifiserer opplæringsbehovene, forklarer Berg-Berthinussen.

Arbeidsgruppen foreslår tiltak, og av den grunn vil tiltakene variere over tid.

For å sikre best mulig læringsutbytte etterstreber vi variasjon, og er opptatt av å prøve ut ulike måter til å formidle kursinnholdet på. Det kan innebære ulike typer praktiske oppgaver for å øve inn ferdigheter, eller at vi bruker ulike flater i et kurs, for eksempel filmer og podkast, sier Berg-Berthinussen.

De fagansvarlige ved TkØ administrerer

og organiserer utviklingen av nye tiltak i samarbeid med kursholdere.

Kursutviklere og kursholdere kan være klinikere, spesialister, forskere eller andre fagpersoner utenfor TkØ.

GRUPPEKURS OM SMITTEVERN Flere særlig nyttige e-læringskurs er tilgjengelig på tkost.no. Her finner du kurs blant annet innen dekontaminering, meldeplikt til barnevern og periodonti. Kursene kan du gjennomføre akkurat når det passer deg best.

Et tidligere e-læringskurs, «Smittefritt på tannklinikk» er imidlertid endret til et gruppekurs.

– Dette kurset var opprinnelig et individuelt e-læringskurs, som vi under covid-19 pandemien valgte å videreutvikle fordi vi så et stort behov for slik kompetanseheving. Nå fungerer det som et gruppekurs rettet mot hele tannhelseteamet, Berg-Berthinussen .

Kurset består av fire moduler: smittespredning, basale smittevernrutiner, dekontaminering og forberedelser til kirurgi. Gruppekurset arrangeres lokalt av den enkelte klinikk.

Klinikkleder organiserer og leder kursdeltakerne gjennom kurset med veiledning fra TkØ via Teams.

– Ved å organisere kurset på denne måten kan klinikken i fellesskap repetere kunnskap om smittevern, Dette er bevisstgjørende og gir anledning til å oppdatere klinikkens egne smittevernsrutiner. I tillegg har slike kurs en samlende effekt når hele tannhelseteamet, uavhengig profesjon, deltar.

Kursutviklere og kursholdere kan være klinikere, spesialister, forskere eller andre fagpersoner utenfor TkØ.

Merete Berg-Berthinussen, Vibeke Almaas, senior seniorrådgiver ved TkØ rådgiver og nettredaktør ved TkØ

Slik felles kompetanseheving gir dypere læring og nye rutiner blir enklere å få på plass med felles bevisstgjøring og forståelse, påpeker Berg-Berthinussen.

LEGGER TIL RETTE FOR DIGITALE OG HYBRIDE KURS Tidligere i høst arrangerte TkØ digitale kurs i panoramabilder og strålevern, bruk av medikamenter i odontologien og kurset «Okklusjonsutviklingen: Hvordan styre den for å få god funksjon og estetikk?».

– Vi nærmer oss årsslutt, men vi har fremdeles noen kurs som er aktuelle for tannpleiere. Både kurset «Helfotakster ved tannbehandling» og kurset «Hvordan møte den redde pasienten?» er heldigitale kurs som er nyttige og praksisnære, sier Vibeke Almaas, seniorrådgiver og nettredaktør for TkØs nettsider tkost.no og tooinfo. no.

- Erfaringen vår med digitale kurs og hybride kurs er at de er populære og nok lettere for mange å delta med tanke på tid, reisevei og ressurser. Vi kommer derfor til å legge enda mer til rette for slike kurs, selv om vi ikke gir helt slipp på kurs i våre lokaler, understreker Berg-Berthinussen.

19

[ Aktuelt ]

Påmeldingsskjema og informasjon om det enkelte kurs blir publisert fortløpende på tkost.no. Selv om TkØ er eid av fylkeskommunene Innlandet og Viken, kan interesserte også utenom regionen og i det private, melde seg på kurs eller andre kompetansehevende tiltak hos TkØ.

- Følg gjerne med på kurskalender på tkost.no, den oppdaterer vi når det kommer nye arrangementer, sier Almaas.

PRAKTISKE INSTRUKSJONSFILMER Av og til vil tannpleiere ha behov for raskere opplæring med relevante praksisrettede filmer som det skal være mulig å få tid til i løpet av arbeidsuka. Særlig populære er filmene om kirurgisk håndvask og kirurgisk oppdekning, bruk av kofferdam, pasientkommunikasjon og tilrettelagt tannbehandling.

For å klare å yte god behandling ønsker mange tannpleiere å bli bedre på tilrettelagt tannbehandling. Her har TkØ en database med over 40 filmer til tannhelsepersonell og pasienter.

Filmene er utviklet gjennom prosjektet «Tenner, skam og angst».

Hensikten med filmene for tannhelsepersonell er å bidra til å gjøre de enda tryggere i møte med pasienter med tannbehandlingsangst.

– Filmene er korte, fra ett til fire minutter. De kan for eksempel brukes i forbindelse med pasientbehandling eller for å diskutere

teamet tannbehandlingsangst på klinikkmøter, forklarer Almaas, og anbefaler tannpleiere å ta en titt på filmene som er tilgjengelig på tooinfo.no.

HOSPITER PÅ KLINIKKEN MED SPESIALISTER TkØ er henvisningsinstans og har i dag spesialister innen pedodonti, periodonti, endodonti, protetikk, radiologi og oral kirurgi. Spesialistene jobber tverrfaglig ved kompliserte henvisninger av sammensatte problemstillinger for å yte hjelp på best mulig måte. Ved siden av pasientbehandling har spesialistene også en rådgivende rolle overfor tannhelsetjenesten. Det skjer blant annet gjennom tilbud om hospitering for tannhelsepersonell.

Hospitering gir mulighet til å jobbe sammen med en eller flere spesialister.

Hospitering kan for eksempel inne-bære at tannpleier følger og deltar i behandling av egne henviste pasienter eller andre pasienter ved TkØ. Målet med tiltaket er å heve kompetansen og gi tannpleiere praktisk kunnskap og ferdigheter.

Frister det å hospitere hos oss?

Hospiteringstilbudet er tilgjengelig hele året, men for å avklare kapasitet og læringsmål for oppholdet, fyller du ut et skjema om hospitering og sender inn din forespørsel.

F Tannhelsetjenestens kompetansenseter Øst (TkØ) • TkØ er et av fem regionale odontologiske kompetansesentre, og eid av fylkeskommunene Innlandet og Viken.

• TkØs oppgaver er spesialistbehandling, tilrettelagt tannhelsetilbud -TOO, kompetanseheving, forskning og fagutvikling.

• TkØ er lokalisert i Oslo.

• Mer om TkØ: tkost.no

Filmer om tannbehandlingsangst Prosjektet "Tenner, skam og angst" har laget en database med over 40 filmer om tannbehandlingsangst. Filmene er rettet mot tannhelsepersonell og mot pasienter som har en grad av tannbehandlingsangst. Filmene er tilgjengelig på www.tooinfo. no. Prosjektet var finansiert av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse. Prosjekteier var Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt) og TkØ var deres hovedsamarbeidspartner.

Skjemaet finner du på tkost.no, avslutter Berg-Berthinussen. T

Referanser: Strategi TkØ: «Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) strategi 2023-2026» Styringsdokument TkØ: «Plan for kompetansehevende arbeid ved TkØ 2023» Nettstedet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ: https://www.tkost.no/ Nettstedet «Tilrettelagt tann tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi – TOO»: https://www.tooinfo.no

20

NYHET! Den nye generasjonen MELLOMROMSBØRSTER med gummistrå som du og dine pasienter vil elske!

GUM® SOFT-PICKS®

PRO +50% mer effektiv*

GUM® SOFT-PICKS® ADVANCED

GUM® SOFT-PICKS®

PRO

S

80

M

L

152

strå

strå

erstattes av

fra 6 rader

til 12 rader

SOFT-PICKS®

PRO

*Sammenlignet med GUM® SOFT-PICKS® ADVANCED. Data on file.

For ytterligere informasjon, kontakt din lokale GUM® konsulent: JEANETTE VILBO Sales Representative jeanette.vilbo@se.sunstar.com +47 977 98 503

professional.sunstargum.com/no

THOMAS ELTON Key Account Manager thomas.elton@se.sunstar.com +47 900 93 530

Følg oss på INSTAGRAM:

21

[ Fag og forskning ] Denne artikkelen er gjenbrukt med tillatelse fra NTFs Tidende; Nor Tannlegeforen Tid. 2021; 132: 1106-19 DOI:10.56373/2021-12-5.

Presentasjonen er journalistisk bearbeidet.

Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Uønskede effekter ved kjeveortopediske retainere Kan faste kjeveortortopediske retainere gi uønskede effekter? Her er en systematisk litteraturoversikt og kliniske sjekkpunkter for allmenntannlegen.

Forfattere: Vegard Berg Vårum, Maria Mavragani, Marit Slåttelid Skeie, Sindre Andre Pedersen, Abhijit Sen

22

[ Fag og forskning ]

Kjeveortopedisk behandling med fast apparatur avløses gjerne av en retensjonsfase med uklar tidsbegrensning. Selv om limte retensjonstråder har en velbegrunnet hensikt i å motvirke uønsket residiv, er det grunn til å stille spørsmål ved oppfølging og mulige bivirkninger.

Hovedmålet med denne systematiske oversikten var derfor å undersøke om faste kjeveortopediske retainere gir uønskede effekter og foreslå kliniske sjekkpunkter for allmenntannlegen.

UNDERSØKTE 16 STUDIER Et systematisk litteratursøk ble gjennomført etter fastsatte kriterier i databasene MEDLINE, Cochrane Library (inkludert Central), Embase, Web of Science og SveMed+.

Nøkkelinformasjon ble presentert med utgangspunkt i PICO, mens kvalitative vurderinger ble gjennomført med tilpasset Newcastle-Ottawa scale og Cochrane’s Collaboration’s tool.

Totalt 16 studier (13 kohortstudier, 3 randomiserte studier) møtte alle kriteriene for å bli inkludert. Etter bruk av retainere viste 11 studier periodontale utfall, med tendens til økt plakk-, gingvitt- og tannsteinsdannelse, 3 studier påviste ulike biomarkører og 2 studier uventede endringer i tannstilling.

Klinikere bør være spesielt oppmerksomme på hygieneutfordringer og utilsiktet kraftpåvirkning ved faste retainere. Flere kvalitetsstudier med tilstrekkelig oppfølging er nødvendig.

Tydelige, oppdaterte sjekklister er viktig

for å håndtere komplikasjoner og sikre god rollefordelingen mellom tannlege og kjeveortoped.

MÅLET ER Å STABILISERE Kjeveortopedisk retensjon kan defineres som avslutningsfasen i kjeveortopedisk behandling (1), der målet er å stabilisere forflyttede tenner i korrigert posisjon (2).

Stabilitet tilstrebes ved bruk av passiv retensjonsapparatur (3), både som avtakbare plastplater og vakumskinner (4) og som fastmonterte tråder i ulike utforminger og strukturer (3). Gull, rustfritt stål, titan (5, 6) og fiberforsterkede kompositter (7) er eksempler på trådmaterialer.

Liming skjer ved bruk av polymerbaserte kompositter direkte på lingualflaten på fortenner og/ eller hjørnetenner, der antall limte tenner varierer med korrigert avvik og operatørpreferanser.

En overordnet hensikt med retainere er altså å minimere effekten av uønsket tilbakefall, både på kortere- og lengre sikt.

STABILITET OG RESIDIV Residiv er «tap av hvilken som helst korreksjon oppnådd via kjeveortopedisk behandling» (8).

Kortsiktig residiv gjelder rett etter at fast apparatur er fjernet (9) og skyldes remodellering i støttevevet.

Remodellering av periodondale ligamentfibre (PDL-fibre) tar omtrent to måneder (10), for gingivale fibre inntil 232 dager (11).

Kortsiktig stabilitet oppnås når biologisk likevekt i remodelleringen

Hovedmålet med denne systematiske oversikten var å undersøke om faste kjeveortopediske retainere gir uønskede effekter og foreslå kliniske sjekkpunkter for allmenntannlegen.

er nådd. Langsiktig residiv skyldes endringer i postretensjonsfasen (8), herunder aldersforandringer (3), kontinuerlig vekst (3) og bløttvevspress (3).

Langtidsstudier har vist at kjeveveksten fortsetter i voksen alder, gjerne i samme mønster som forårsaket bittanomaliet i utgangspunktet (12). Dette gjelder særlig i kjevenes mesiodistale - og vertikale plan (3). Kontinuerlig kjevevekst kombinert med tannslitasje

F

Om forfatterne

• Vegard Berg Vårum, tannlege.

Trøndelag fylkeskommune.

Spesialistkandidat i kjeveortopedi (2021-24), Institutt for klinisk odontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) • Maria Mavragani, kjeveortoped, dr.odont., førsteamanuensis.

Institutt for klinisk odontologi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB) • Marit Slåttelid Skeie, professor emeritus. Institutt for klinisk odontologi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB). Kompetansesenteret Tannhelse Midt, Trondheim (TkMidt) • Sindre Andre Pedersen, ph.d., Førstebibliotekar, Bibliotekseksjon for medisin og helsevitenskap, NTNU – Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Trondheim • Abhijit Sen, ph.d., epidemiolog/ seniorforsker. Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.

Kompetansesenteret Tannhelse Midt, Trondheim (TkMidt)

23

[ Fag og forskning ]

kan så føre til okklusale endringer.

Langsiktig stabilitet utfordres dermed av sammensatte individuelle faktorer, noe som skaper et behov for retensjon over en ubestemt tidsperiode (13). Av den grunn foretrekkes gjerne faste retainere siden pasientene slipper å ta de inn og ut.

ULIK PRAKSIS I NORDEN Retensjonsperioder som strekkes over flere år kan imidlertid by på utfordringer som kan være krevende å utrede. Retningslinjer for retensjonstype og retensjonstid spriker (14), og kjeveortopedien er dessuten ulikt organisert i de nordiske landene (15).

Tidligere undersøkelser har vist at norske allmenntannleger i liten grad sammenlignet med Danmark og Sverige, setter inn faste retainere på pasienter (16). Dette underbygges av en nylig publisert undersøkelse blant franske allmenntannleger, der 90 prosent av de spurte ikke ønsket å påta seg ansvaret for langtidsovervåkning av retainere (17). Organisering, diagnostikk og oppfølging kan derfor være en utfordring for allmenntannlegen.

I denne studien ønsker vi å fokusere på uønskede effekter ved faste retainere, som i motsetning til avtakbare kan bli stående i munnhulen i årevis.

Fullstendig retaineroverlevelse - og stabilitet av kjeveortopedisk behandlingsresultat kan neppe forventes, men det er grunn til å undersøke mulige bieffekter av selve tråden.

Figur 1. Flytskjema (PRISMA) for seleksjonsprosessen i det systematiske litteratursøket. (www.prisma-statement.org).

Hovedmålet med denne artikkelen er derfor å framskaffe tilstrekkelig pålitelig vitenskapelig informasjon for å besvare følgende forskningsspørsmål: gir faste kjeveortopediske retainere uønskede effekter? Videre er et underordnet mål å foreslå kliniske

Hovedfunnene i denne litteraturstudien var en tendens til økt plakk, gingival blødning og tannstein, men uten dokumentert festetap.

24

sjekkpunkter for kontroll og oppfølging av faste kjeveortopediske retainere.

SYSTEMATISK LITTERATUR GJENNOMGANG Inklusjonskriteriene for denne systematiske oversikten var studier publisert i tidsskrift med fagfellevurdering («peer review»), publisert fra år 2000 til søketidspunktet 05.11.2020.

Temaet oversikten skulle dekke var faste kjeveortopediske retainere, med utfallet uønskede effekter, inkludert tenner, periodontium og ev. lokale/

[ Fag og forskning ]

Figur 2. Strukturen av et utvalg retainere fra Universitet i Bergen høsten 2017, herunder flertvunnet tråd (A-B), flettet tråd (C) og komposittråd (E). Rombulær gittertråd (D) er en sjeldnere variant som ikke er omtalt i inkluderte studier. Skanning elektronmikroskopi.

systemiske faktorer. Intervensjon var alle typer faste retainere, inkludert tråd og resinmateriale, limt på samme tanngruppe. Både retainere limt i underkjeve, overkjeve eller begge kjever etter kjeveortopedisk behandling ble inkludert, uten begrensning i pasientgrupper.

Sammenligningsgrunnlaget var kontrollgrupper uten fast retensjon (ev. avtakbar retensjon) og ulike retainertyper, med gjentatte målinger på samme utvalg. Kun studier publisert på engelsk eller skandinaviske språk ble inkluderte. Studiedesign var begrenset til randomiserte kontrollerte studier og kohort-studier med prospektivt- eller retrospektivt design.

Eksklusjonskriterier var systematiske eller enkle oversiktsartikler, metaanalyser, kontrollerte kliniske studier, kasus-kontrollstudier, tverrsnittstudier, kasusrapporter, konferansepublikasjoner, in vitrostudier, dyrestudier og grå litteratur.

Studier som manglet kontrollgruppe ble også ekskludert.

Utfall som langtidsoverlevelse og

faktorer av betydning for denne, ble ekskludert, herunder tekniske faktorer (feil med lim eller retainermateriale), residiv og stabilitet av kjeveortopedisk behandlingsresultat.

Alle studier med avtakbar retensjon ble ekskludert når dette var eneste retensjonsløsning, samt studier med ulike typer tilleggsbehandling (for eksempel interproksimal reduksjon, fibrotomi eller andre kirugiske intervensjoner).

Dersom studier beskrev utfall som fordelte seg både blant inklusjons- og eksklusjonskriterier ble kun det som berørte inkluderte utfall vurdert.

LITTERATURSØK Et systematisk litteratursøk ble utført av bibliotekar (SAP) 05.11.2020 i de fem databasene MEDLINE, Cochrane Library (inkludert Central), Embase, Web of Science og SveMed+.

Søket omfattet en kombinasjon av fritekst- og emneord knyttet til begrepene faste kjeveortopediske retinere og uønskede effekter.

GJENNOMGANG AV LITTERATURSØKET Alle referanser ble først vurdert på bakgrunn av tittel og abstract av to hovedansvarlige (VBV og MM).

Studier ble kategorisert som «relevant», «ikke relevant» og «usikker». For studier som havnet i kategoriene «relevant» og «usikker», ble fullteksten av artiklene gjennomlest og eventuell inklusjon diskutert i samråd med en tredje forfatter (MSS).

Flytskjema for seleksjonsprosessen (18) er gjengitt i figur 1, som viser at etter duplikatkontroll ble opprinnelig antall på 1473 studiereferanser redusert til 1015. Etter gjennomgang av tittel og abstract gjensto 45 publiserte artikler fra studier som potensielt relevante, mens siste fulltekstlesning resulterte i endelig inklusjon av 16 publiserte artikler fra ulike studier.

UTFALL Overordnet utfall var uønskede effekter ved bruk av faste kjeveortopediske retainere. For produkter i rustfritt stål

25

[ Fag og forskning ]

Figur 3. Eksempel på klinisk bruk av flertvunnet tråd med henholdsvis seks limingspunkter i underkjeven (A) og fire limingspunkter i overkjeven (B).

innebærer «konvensjonell» at tråden er enstrenget/semirund.

• «Flertvunnet» benevner flere interntråder tvunnet i et sirkulært heliksmønster, mens «flettet» benevner flere interntråder i flattrykt, rektangulært flettemønster.

• «Komposittråd» er resinbasert og forsterket med fiberbunter, mens «Computer-aided design and Computer-aided manufactoring» (CAD-CAM), impliserer digitalt design og 3D-printing.

• Et utvalg retainere er illustrert ved skanningelektronmikroskopi i figur 2, og klinisk eksempel i figur 3.

F

KVALITATIV VURDERING Nøkkelinformasjon for evalueringen av de inkluderte studiene er presentert i tabell 1a og tabell 1b etter hva som regnes som sentrale emner fra PICO (19), herunder «Populasjon», «Intervensjon», «Sammenligning» (eng. «Comparison») og «Utfall» (eng.

«Outcome»).

Målet med PICO er å klargjøre problemstilling, utvelgelse og kritisk vurdering av studiene (20).

Kvalitetsbedømming ble utført av tre forfattere (VBV, MM og AS) med utgangspunkt i justert NewcastleOttawa scale (21) for kohortstudier, og Cochrane Collaboration’s tool (22) for randomiserte studier.

Hovedbudskap

• Faste kjeveortopediske retainere er tråder som brukes etter kjeveortopedisk behandling, ofte i kombinasjon med avtakbareplater eller skinner. Selv om bruken er utstrakt, med klar indikasjon om å motvirke residiv, er oppfølgingsrutinene uklare • Retensjonstråd kan gi uønskede effekter, hovedsakelig plakkakumulering og i sjeldne tilfeller utilsiktet tannforflytning • Kliniske sjekkpunkter bør omfatte regelmessig kontroll av støttevev og slimhinner, samt tannstilling, tråd og limingspunkter • Individuell risikoanalyse og tett samarbeid mellom kjeveortoped, tannlege og pasient er avgjørende

26

Se tabeller på https:// www.tannlegetidende.no/ journal/2021/12/m-726/ Uønskede_effekter%C2%A0ved_ kjeveortopediske_retainere RESULTATER OM STUDIENE Ut av de 16 studiene som møtte inklusjonskriteriene, var 13 kohortstudier (23, 24, 26, 27, 28, 29-36), der 9 hadde prospektivt longitudinelt design (23, 24, 26, 29, 31, 30, 32, 35, 36) mens 4 (27, 28, 33, 34) hadde retrospektivt longitudinelt design. 3 studier hadde randomisert studiedesign (25, 37, 38).

Studiene var geografisk representert ved 3 kontinenter og 14 land.

Halvparten var publisert i Europa med 8 artikler (25-28, 33-36), etterfulgt av Asia med 7 (23, 24, 29-32, 38) og Sør-Amerika med 1 (37). Tyskland (25, 27, 35) og Tyrkia (24, 29, 31) hadde flest publikasjoner med 3 studier hver. Jordan (23), Belgia (26), Hellas (36), Brasil (37), Serbia/Norge (28), Iran (38), Japan (30), Sør-Korea (32),

[ Fag og forskning ]

Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Nederland/Sveits (33) og Tsjekkia (34) var representert med 1 studie.

Oppfølgingstid/limingstid varierte en god del mellom studiene. 5 av de inkluderte studiene fulgte pasientene i 6 måneder (24, 27, 29, 35, 38). 5 studier hadde 1-6 md. (30-32, 36, 37) oppfølgingstid, mens 3 studier hadde henholdsvis 1-4 års oppfølgingstid (23, 25, 26) og 5 års oppfølgingstid (28, 33, 34).

Antall pasienter med i de inkluderte studiene varierte fra 15 til 3500 (34, 37). 5 studier hadde utvalg i intervallet 22-52 pasienter (24, 30, 31, 32, 35, 38), 4 i intervallet 60-98 pasienter (23, 25, 27, 36), mens 4 lå i intervallet 100-222 pasienter (26, 28, 29, 33).

Klinikere bør være spesielt oppmerksomme på hygieneutfordringer og utilsiktet kraftpåvirkning ved faste retainere.

Aldersfordelingen i utvalget var knyttet til tidspunktet for fjerning av fast apparatur og oppfølgingstid. Tenåringer og unge voksne i alderen 19-25 år var derfor overrepresentert, kun 1 studie oppgav aldersintervall i øvre sjikt på 22-56 år (27).

2 av de inkluderte studiene oppga ingen kjønnsfordeling (27, 37). For resterende studier var gjennomsnittlig kjønnsfordeling 39,3 prosent menn og 60,7 prosent kvinner. Kun 1 av disse 14 studiene oppga helt jevn kjønnsfordeling i utvalget (25).

Underkjeven var overrepresentert i intervensjonen. 11 av 16 studier omhandlet retainere i underkjeven (23-25, 28, 29-32, 34, 35, 37), mens 5 undersøkte retainere i begge kjever (26, 27, 33, 36, 38). Ingen av studiene så utelukkende på overkjeven. Det var noe spredning ift. retainertyper og antall limingspunkter.

27

[ Fag og forskning ]

PERIODONTALE EFFEKTER Blant 12 av de inkluderte studiene var periodontale effekter hovedutfallet, og dermed den mest rapporterte uønskede effekten i litteraturstudien (23-30, 36-38). 8 av disse hadde 2 eller flere retainere som sammenligningsgrunnlag (23-25, 27, 35-38), mens resterende 4 hadde kontrollgruppe, enten som avtakbar retensjon (29) eller uten noen form for retensjon (26, 28, 30).

Plakkindeks (PI) ble rapportert i flere studier. 4 studier fant ingen signifikante forskjeller i PI mellom ulike retainertyper (23-26). For 2 av disse studiene (24, 25) ble de likevel konstatert økende plakkmengder innad i kohortene utover observasjonsperioden.

I tillegg viste 1 studie høyere PI for retainergruppene målt mot kontrollgruppe uten fast retensjon (26).

Undersøkelser på samme flertvunnet tråd viste derimot ingen signifikant økning i PI ved kort og lang limingstid (36). Andre studier viste høyere PI for flertvunnet tråd, målt mot konvensjonell (37) og CAD-CAM-basert tråd (27).

Flertvunnet tråd hadde likevel bedre PIscore enn komposittråd (38).

Mineralisert plakk er sammen med bakterier hovedbestanddelen i tannstein, en uønsket effekt som ble knyttet til retensjonsbehandling i flere studier. Det ble for eksempel observert signifikant høyere tannsteinsnivå over en 5-årsperiode for pasienter med retainere målt mot kontrollgruppe (28).

I tillegg ble det rapportert høyere nivå av tannstein for pasienter med flertvunnet tråd enn de som fikk konvensjonell tråd (37).

I sammenligninger av flertvunnet og fiberforsterket komposittråd (38) ble det imidlertid ikke påvist signifikante nivåforskjeller i tannstein. Likevel økte akkumulasjon i begge gruppene etter 6 måneder (38). Det ble også påvist økende

28

nivåer av tannstein og dype lommer ≥ 4 mm ved 10 års limingstid (36).

Gingivale retraksjoner defineres som en apikal forskyvning av margo gingiva fra en normal posisjon på tannkronen til et nivå apikalt for emaljesementgrensen med blottleggelse av rotoverflaten (39).

En retrospektiv longitudinell studie undersøkte gingivale retraksjoner over en 5-årsperiode og konkluderte med at forekomsten økte uavhengig av om det var faste kjeveortopediske retainere på tennene eller ikke (28). En annen studie viste derimot at gingivale retraksjoner økte signifikant etter 10-års retensjonstid målt mot 3 til 6 måneders retensjontid for en type flertvunnet

tråd (36). I sammenligninger mot CADCAM-framstilt tråd, var det derimot ingen holdepunkter for at flertvunnet tråd gir økt risiko for utvikling av gingivale retraksjoner (24).

Gingival indeks (GI) og blødning ved sondering (BOP) måler graden av gingival inflammasjon. I likhet med PI ble det rapportert høyere GI for flertvunnet tråd, både i sammenligninger med konvensjonell tråd (37), CAD-CAM-framstilt tråd (27) og målinger mot avtakbar kontrollgruppe (29).

Andre sammenligninger av flertvunnet tråd og CAD-CAM-tråd, viste derimot ingen signifikante forskjeller, hverken for GI eller andre

[ Fag og forskning ]

når retainerpasienter og ikke eksponerte ble sammenlignet over 2 måneder (30).

Illustrasjonsbilde: Shutterstock

parametere som lommedybdemåling og BOP (24).

Både lavere GI (38), modifisert gingivalindeks (MGI) (26) og BOP (26) ble derimot rapportert i målinger mot komposittråd. Kontrollgruppen i den ene studien (26) hadde signifikant lavere MGI enn begge retainergruppene – et funn som underbygger uønskede effekter for støttevevet.

Likevel var det ingen evidens for signifikante endringer i røntgenologiske parametere ved 6 måneders bruk av komposittråd og flertvunnet tråd (38). En studie fant ingen signifikante forskjeller i periodontale indekser, hverken for PI, GI, BOP, tannstein eller lommedybde,

SYSTEMISKE EFFEKTER 3 av de inkluderte studiene undersøkte om retainere hadde noen form for systemisk påvirkning ved å måle ulike biomarkører.

Biokjemiske målinger fra pasienter med og uten faste retainere over 2 måneder, viste signifikante ulikheter i elastesaktivitet og proteininnhold (30) uten kliniske implikasjoner for støttevevet. Trådens vertikale posisjon hadde heller ingen signifikant påvirkning i denne studien.

En annen prospektiv longitudinell studie vurderte hvorvidt flettet tråd og fiberforsterket komposittråd hadde effekter på kroppens oksidantantioksidant-system (31). Studien målte oksidativ-stress-indeks (OSI), definert som forholdet mellom total oksidantstatus (TOS) og total antioksidantstatus (TAS).

Nevnte parametere ble målt i saliva over en 3-månedersperiode og resultatene viste høyest OSI for kontrollgruppen (Essix retainer), etterfulgt av flettet tråd (Bond-a-Braid) og deretter komposittråd (Super Splint).

TOS-verdiene fulgte eksakt samme mønster, mens TAS-verdiene gav høyere utslag for flettet tråd. TAS hadde en tendens til å avta utover i observasjonsperioden, mens TOS og OSI tenderte mot en økning. En tredje prospektiv longitudinell studie undersøkte frigjøring av Bisfenol A fra resinmaterialer via saliva og urin fra uspesifiserte typer retainere limt med flytende eller restorativ kompositt (32). Salivaprøver tatt umiddelbart etter liming, viste signifikant forhøyde verdier av Bisfenol A i forhold til utgangsverdier. Verdiene var stabile i hele observasjonsperioden og

høyere for restorativ enn flytende resinmateriale. Nivåene i urinprøvene var uregelmessige uten sammenheng med observasjonsperioden.

TANNSLITASJE OG UVENTET TANNFORFLYTTING Stabile bitt med lavest mulig risiko for postoperativ tannslitasje, er et viktig kriterium for vellykket kjeveortopedisk behandling.

En retrospektiv longitudinell studie sammenlignet anterior tannslitasje over en 5-årsperiode (33). Intervensjonen var flertvunnet og konvensjonell tråd i begge kjever med avtakbar retensjon som kontrollgruppe. Resultatene viste at faste retainere ikke hadde noen signifikant effekt på incisal slitasje.

Tvert imot ble det observert signifikant større hjørnetannslitasje i overkjeven ved bruk av avtakbare plater enn ved faste retainere. Totalt sett var det ingen signifikant økning i incisal slitasje i observasjonsperiodene, mens ekspandert hjørnetannsavstand i overkjeven ble assosiert med mindre incisal slitasje.

Blant studiene med observasjonstid på 5 år, inngikk en retrospektiv studie med 3500 pasienter (34). Her ble det påvist 1,1 prosent uventede komplikasjoner ved bruk av 2 typer flertvunnet tråd i underkjeven, beskrevet som «krysseffekt» (motsatt torque på nabotenner), «vridningseffekt» (motsatt torque på kontralaterale hjørnetenner) og «plassoverskudd» (kontaktpunkter har sklidd fra hverandre).

«Torque» er en adoptert kjeveortopedisk fagterm som betegner endringer i tannens aksestilling i buccolingual-planet. I 89 prosent av tilfellene med «vridningseffekt» hadde venstre hjørnetann en buccal inklinasjon som innebærer at akseretningen heller nedover mot leppen.

29

[ Fag og forskning ]

Mandibulærplanvinkel, alder ved fjerning av fast apparatur og posisjonene til mandibulære fortenner i forhold til A-pogonionlinjen, var signifikante prediktorer for nevnte komplikasjoner.

Tilsvarende prospektive analyser fra en studie med en kortere observasjonsperiode og mindre utvalg, viste tredimensjonale forandringer hos nesten alle undersøkte pasienter (35).

Blant 13,32 prosent ble forandringene karakterisert som «alvorlige», både som signifikant tipping og torqueendringer (målt i grader) og som forflytning (målt i mm) av tenner i retainerbuen.

Utslagene var klart større for hjørnetennene. Sammenstilling av resultatene mot kliniske observasjoner og modellanalyser, viste et rotasjonsmønster omkring retaineraksen med sentrum i midtlinjen.

Rotasjonsmønsteret ble assosiert med ekspandert hjørnetannsavstand og korreksjon av store overbitt.

DISKUSJON Hovedfunnene i denne litteraturstudien var en tendens til økt plakk, gingival blødning og tannstein, men uten dokumentert festetap.

Konvensjonell tråd hadde gunstigere effekt på de periodontale indeksene PI, GI og tannstein, målt mot flertvunnet tråd (37), mens komposittråd generelt kom dårligere ut på de samme indeksene (26, 38).

De systemiske effektene var begrenset til målbare biomarkører (30, 31, 32) kort tid etter liming, uten særlig belegg for kliniske langtidsimplikasjoner. Uventet tannforflyting ble dokumentert med lav prevalens, allikevel med desto høyere alvorlighetsgrad (34, 35).

Hygiene er en klar utfordring ved fast retensjon. Både limingspunkter og retensjonstråd gir potensiale for akkumulert plakk. Utilstrekkelig renhold fører til ugunstig forskyvning av likevekten i den orale mikrofloraen, og forholdene kan således legge til rette for dannelse av skadelig biofilm.

Andre studier har vist at biofilm dannes mer effektivt rundt konvensjonell tråd enn flertvunnet tråd (40), samt at få (41) tynne pålimingspunkter på 2-4 mm (42) er fordelaktig. Både tråd – og limingspunkters utforming må derfor vurderes kritisk.

Gingivale retraksjoner hadde lav rapporteringsfrekvens og resultatene var motstridende. Gingivale retraksjoner kan være en komplikasjon av kjeveortopedisk behandling snarere enn selve retensjonsbehandlingen, særlig hvis tannrøttene står i en protrudert, buccal posisjon når fast apparatur fjernes (43, 44, 45).

Postoperative beindehisenser, d.v.s. tap av alveolært bein langs rotoverflaten fra det marginale mot det apikale, som modifiseres av aggressiv tannpussing, er også diskutert som mulig etiologi ved gingivale retraksjoner (46). Denne foreslåtte årsakssammenhengen underbygges av en studie der flest gingivale retraksjoner ble målt på buccalsiden (36). Brå, ukontrollert ekspansjon av tannbuen med utilpassede retainere er også nevnt som sekundære årsaksfaktorer i tidligere oversiktsartikler (47).

Festetap i form av kronisk periodontitt er en multifaktoriell sykdom. Resultatene fra litteratursøket ga ingen holdepunkter for at retainere reduserer marginalt bennivå. Dette

Det er kjent at aktivering av faste retainere kan føre til utilsiktet tannforflytning.

30

underbygges av en nylig publisert systematisk oversikt på retaineres effekter for periodontal helse, som konkluderte med at effektene stort sett er akseptable, i den forstand at det ikke medfører vesentlig forringelse av periodontiet (48). Flere randomiserte, dobbelt-blinde studier med tilstrekkelig utvalg og oppfølging, er imidlertid nødvendig for å trekke sikre konklusjoner.

Fast retensjon over en lengre periode gir risiko for mikrolekkasjer, både fra tråd – og resinmaterialet. Studier har vist at det kan frigis metaller fra kjeveortopedisk apparatur (49), inkludert retainere (50), samt Bisfenol A og andre restmonomerer fra de polymere materialene brukt i limingen (51, 52). I sjeldne tilfeller kan slik frigjøring gi allergiske reaksjoner og hormonforstyrrelser (53). Klinisk overvåkenhet er derfor nødvendig.

Selv om hjørnetannsattrisjon var marginalt høyere blant pasienter med avtakbare plater enn med faste retainere (33), var den kliniske effekten i praksis neglisjerbar.

Nylig publiserte studier har likevel vist at fast retensjon ser ut til å gi raskere etablering av okklusjon (54, 55), med lavere tyggetrykk enn i tilfeller med kun avtakbare plate-løsninger (55). Fiksering av tenner innebærer likevel en risiko for redusert fysiologisk mobilitet, særlig ved stive og rigide materialer. Små tvangsføringer kan resultere i slitasje.

Det er kjent at aktivering av faste retainere kan føre til utilsiktet tannforflytning (56). Selv små interne brudd kan bidra til at materialets elastisitetsmodul overgås. Tråden går da fra passiv til aktiv form og kan katalysere uønsket tannforflytning.

Både flertvunnet og flettet tråd er utsatt.

For eksempel spekuleres det om heliksen, dvs. spiralmønsteret i flertvunnet tråd, kan være årsak til «vridningseffekt» (34). Foreslått etiologi er at retaineres geometriske orienteringen

[ Fag og forskning ]

utøver ulik kraft på kontralaterale hjørnetenner (34), konsekvensen blir dermed motsatt torque.

Flettet tråd har såkalte «dead-soft» egenskaper som gjør at materialet lett kan formes og tilpasses, optimalisert for passiv retensjon (57). Ulempen med dette er nettopp den lave elastisitetsgrensen som gir økt risiko for permanente deformeringer (57).

Det mekaniske dilemmaet er derfor at tråden skal retinere og motstå tyggetrykk uten at limingspunkt eller trådmaterialet brister, men samtidig tillate fysiologisk mobilitet slik at likevekten i støttevevet opprettholdes.

en detaljert sjekkliste rettet mot allmenntannlegen (se boks med klinisk sjekkliste). Sjekklisten refererer delvis til funnene i denne artikkelen, samt en nylig publisert oversikt med standardisert utvikling av retningslinjer (58).

Biologiske effekter kan avdekkes ved å kontrollere støttevev (gingiva og marginalt bennivå) og slimhinner, mens uventede tannforflytning kan avdekkes ved å inspisere tråd, limingspunkter, aksestilling og okklusale endringer for involverte tenner. Retensjonskontrollen bør bygge på en individuell risikoanalyse (58) der biomekaniske egenskaper og dentoalveolær harmoni og ivaretas.

KLINISKE SJEKKPUNKTER Spørreundersøkelser har vist at 67,1 prosent av spurte allmenntannleger stiller seg positive til klinisk trening i å håndtere retainere og at andelen som verdsetter kliniske retningslinjer, er ennå høyere, 92,3 prosent (17).

Denne litteraturstudien understreker at oppmerksomheten bør rettes mot de uønskede effektene (23-38) som kan oppstå.

På diagnosenivå har vi foreslått

KONKLUSJON Denne systematiske oversikten viste at faste kjeveortopediske retainere har hygieniske utfordringer, og at i sjeldne tilfeller kan utilsiktede endringer i tannstilling oppstå.

Det trengs også mer kunnskap om langtidsimplikasjoner for støttevev og mekanismene som induserer vridning og rotasjon i tråden.

Tydelige, oppdaterte sjekklister

er nødvendig å fremstille, både for håndtering av komplikasjoner og for forutsigbarhet i rollefordelingen mellom tannlege og kjeveortoped.

Retensjonsprotokoller bør baseres på en individuell risikoanalyse med hyppig oppfølging slik at pasientene får et eierskapelig forhold til behandlingsresultatet.

Artikkelen bygger delvis på en masteroppgave i odontologi ved Universitetet i Bergen, 2018. Den er fagfellevurdert og akseptert for publisering 19.10.2021.

Korresponderende forfatter: Vegard Berg Vårum, e-post: vegva@trondelagfylke.no Adresse: Rådhusveien 6, 7100 Rissa

For alle referanser: https://www.tannlegetidende. no/journal/2021/12/m726/U%C3%B8nskede_ effekter%C2%A0ved_ kjeveortopediske_retainere

Styrker og svakheter i denne studien Kvalitetsvurderingen viste at evidensverdien var høy for 3 av studiene p.g.a. randomisert studiedesign, som rangeres over kohortdesign i evidenspyramiden.

Bias-risikoen i de randomiserte studiene ble vurdert som usikker til lav, totalt sett. For kohortstudiene var evidensverdien litt ulik, med middels bias-risiko. Flere kohortstudier tok høyde for én eller flere konfunderende faktorer, hovedsakelig kjønn og alder.

Det var stor spredning i både oppfølgingstid og utvalgsstørrelse, med delvis skjevfordeling i kjønn.

Oppfølgingstiden kunne med fordel vært lengre for mer treffsikre data om ev. periodontittutvikling. Likeså ville flere studier på samme trådmateriale muliggjort metaanalyser.

En gjennomgående svakhet for samtlige studier var mangelfull beskrivelse av sosioøkonomisk status (SEM), som sår tvil omkring studienes representativitet. Geografisk spredning kan kompensere noe for dette. I tillegg var det relativt lav heterogenitet i alder og kjeveintervensjon.

Tidsbegrensningen på 20 år i inklusjonskriteriene kan også ha ført til at relevante studier har blitt utelatt.

En styrke ved de kliniske sjekkpunktene er at de delvis baseres på en systematisk oversiktsartikkel, mens svakheter er empiri og ekspertuttalelser med begrenset vitenskapelig belegg.

Flere kvalitetsstudier er nødvendig for å dokumentere både uønskede effekter og effektiviteten av kliniske råd. Samtidig peker sjekklistene på viktige momenter som kan forbygge at uønskede effekter går under radaren.

31

[ Samling tillitsvalgte ]

Lærerikt, sosialt og inspirerende På historiske Sundvollen hotell, i et nydelig høstvær, samlet vi 50 tannpleiere med verv i NTpF, enten som HTV, tillitsvalgt eller lokallagsleder.

TEKST OG FOTO: Ann-Elin Instebø

SUNDVOLLEN I SOLNEDGANG: 50 tannpleiere med verv i NTpF (enten som HTV, tillitsvalgt eller lokallagsleder) deltok på en todagers samling. Mange fikk se denne solnedgangen.

32

[ Samling tillitsvalgte ]

Det er ønske om tettere samarbeid –både lokallagene imellom, og mellom lokallagene og hovedstyret Den 17. oktober var det duket for en todagers samling i vakre omgivelser. Vi startet ankomstdagen med en god middag og livlig prat rundt bordet. Det ble presentasjonsrunde i plenum, slik at alle skulle få et innblikk i hvem som var representert, og hvor de hørte hjemme.

Samlingen bestod av både fellesprogram for de tillitsvalgte og lokallagslederne, og sesjoner hver for seg.

KOMMUNIKASJON SOM ET VERKTØY Fellesprogrammet bestod av en seanse med HR-rådgiver Cecilie Stenbro, og en seanse med Odd-Bjørn Hjelmeset. Dette var to vidt forskjellige foredrag, men som begge omhandlet kommunikasjon.

HR-rådgiver Cecilie Stenbro fra Saga HR snakket om hvordan vi kunne bruke kommunikasjon som et verktøy i vårt arbeid som tillitspersoner. Hun snakket om den formelle og uformelle samtalen, og hvordan kroppsspråket vårt spiller inn i en samtale. Hun var veldig tydelig på at de formelle samtalene skulle bestå av invitasjon/innkalling og referat, og at man skulle legge opp til konstruktiv dialog. Å stille åpne spørsmål i en dialog ble anbefalt. Dette vil si at man innleder et spørsmål med «når, hvor, hvordan og hvem». I tillegg fikk vi tips angående aktiv handling og effektiv lytting. Et annet viktig tema hun tok opp, var å ikke avbryte. At man må la andre få snakke ut før man tar ordet, da det virker negativt for de andre i samtalen at man blir avbrutt.

Dette var et lærerikt foredrag, og vi har nok alle noe å lære når det gjelder kommunikasjon.

KONFLIKTHÅNDTERING Cecilie Stenbro hadde også foredrag

om konflikthåndtering for de tillitsvalgte. Der fikk de råd og veiledning om forskjellige verktøy de kan bruke i arbeidet sitt ut mot medlemmene. Det ble også her lagt vekt på de gode samtalene og vinkling inn mot forrige foredrag.

Hun ga de tillitsvalgte noen «knagger» i forhold til det. NTpF ser behovet for å jobbe videre med dette, og da gjerne i mindre grupper.

Odd-Bjørn Hjelmeset snakket om å være idrettsutøver, og det å være bedriftsleder. Han sier at det er mange likheter mellom disse rollene. Å være ærlig mot seg selv er noe av det viktigste man gjør, både som menneske, idrettsutøver og som arbeidstaker/giver. Med dette mener han at dersom vi evaluerer våre egne prestasjoner, vil vi lettere se hva som må til for å yte litt ekstra. Han snakket om å glede seg over andres prestasjoner, og dra nytten av det gode arbeidet de har gjort. På den måten vil man lære av andre, og gjøre hverandre gode. Klarer vi dette, kan man skape et bedre arbeidsmiljø, og resultatene for hver enkelt vil bli bedre.

ROLLEAVKLARING OG JUS De tillitsvalgtes første sesjon, var med vår egen «husadvokat» Per Arne Tandberg, fra advokatfirmaet Legalis. De fikk grundig innføring i arbeidsgivers styringsrett, og omstillingsprosesser.

Her ble det en god dialog, og mange spørsmål fra salen.

I og med at NTpF har ny leder, og dette er første samling etter valget, var det viktig å snakke om rolleavklaring under sesjonen for lokallagsledere.

Vi gikk gjennom hva det vil si å være lokallagsleder, og vedtektene for lokallagene. Det ble også snakket om lokallagenes forventninger til leder.

Vi snakket også om en eventuell ny organisering. Skal man beholde små lokallag som i dag, eller skal man danne større regioner? Dette temaet ble løftet inn til styret, og det er nå nedsatt en

HVORDAN BLI ENDA BEDRE: Det er mange likheter mellom det å være idrettsutøver, og det å være bedriftsleder, mener Odd-Bjørn Hjelmeset.

KOMMUNIKASJON SOM NYTTIG VERKTØY: HR-rådgiver Cecilie Stenbro fra Saga HR snakket om hvordan vi kunne bruke kommunikasjon som et verktøy i arbeidet som tillitspersoner.

arbeidsgruppe i styret som skal jobbe med dette.

STAMMEN I NTPF Det var også mye snakk om at det er NTpF sentralt som er stammen i organisasjonen. Alle lokallag er greiner ut fra stammen, og står ikke aleine. Det er ønske om tettere samarbeid både lokallagene imellom, og mellom lokallagene og hovedstyret. Å ha jevnlige møter på Teams er en fin måte å gjøre dette på.

Det var fine, men slitsomme dager på Sundvollen.

Vi var heldige med været, og mange benyttet ettermiddagen på dag 1 til en tur til Kleivstua, mens noen gikk videre til Kongens Utsikt. På vei ned igjen ble man beæret med en fantastisk solnedgang. T

33

[ NTpF ]

Hovedtillitsvalgte NTpF

AGDER

INNLANDET

MØRE OG ROMSDAL

NORDLAND

Kirsti Helgesen 93 64 56 02 kirsti.merete.helgesen@ agderfk.no

Trine Bakke 99 59 13 58 trine.bakke@innlandetfylke.no

Monica Garshol 71 28 493 0 monica.garshol@mrfylke.no

Kari-Anne Hatlen 97 10 55 71 karhat@nfk.no

OSLO

ROGALAND

TROMS OG FINNMARK

TRØNDELAG

Vivi-Ann Hoff-Olsen 90 87 52 98 vivi-ann.hoff.olsen@hel. oslo.kommune.no

Tove Salte Kallelid 41 51 17 64 tove.salte.kallelid@throg.no

Therese-Marlene Wikbo 46 95 31 44 theresemarlene.wikbo@tffk.no

Zohra Sakhi 48 08 89 09 zohsa@trondelagfylke.no

Foto: Privat

VESTFOLD OG TELEMARK

VESTLAND

Benthe Sogn 90 66 7 3 17 benthe.sogn@vtfk.no

Ann-Elin Instebø 92 82 74 84 ann.elin.instebo@vlfk.no

VIKEN Jonill Engesæter 91 62 89 19 jonille@viken.no

34

[ NTpF ]

Norsk Tannpleierforenings styre 2023–27 NTpFs lokalavdelingsledere 2023

LEDER

NESTLEDER

STYREMEDLEM

Ann-Elin Instebø 928 27 484 leder@tannpleier.no

Benthe Sogn 906 67 317 benthe.sogn@vtfk.no

Anne-Mai Nilssen 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com

STYREMEDLEM

STYREMEDLEM

Slavica Pejic Durasovic 97 88 35 52 s.p.djurasovic@ odont.uio.no

Elise Pettersen 47 32 56 70 elise.pettersen@throg.no

1. VARAMEDLEM

2. VARAMEDLEM

3. VARAMEDLEM

Synne Antonsen 92 65 72 57 synne.b.antonsen@ gmail.com

Alida Hodzic 48 05 87 02 Alida.Hodzic@ uib.no

Mari Skeie Danielsen 40 88 51 79 tannpleierdanielsen@ gmail.com

NTpFs administrasjon

KONTORLEDER

FAGANSVARLIG

RÅDGIVER

LINDA LUDMANN 90 47 41 77 post@tannpleier.no

Gry Jakhelln 95 13 35 80 gry.jakhelln@ tannpleier.no

Jonill Engesæter 91 62 89 19 jonille@viken.no

AGDER: Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com Mobil: 90 36 13 12 BUSKERUD Kontaktperson: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com Mobil: 48 29 55 79 FINNMARK Leder: Marit Inger Kristine Eira marit.gronnli@tffk.no Mobil: 94 21 22 57 HEDMARK Leder: Marthe Stakvik marthe.stakvik@innlandetfylke.no Mobil: 940 22 462 MØRE OG ROMSDAL Leder: Ida Eriksson E-post: ida.beate.eriksson@mrfylke.no Mobil: 98 87 92 63 NORDLAND Leder: Elisabeth Klevstad elikle@nfk.no Mobil: 97 04 52 26 OPPLAND Leder: Anita Camilla Thune Anita@thune.nu Mobil:91 34 25 11 OSLO OG AKERSHUS Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com Mobil: 97 88 35 52 ROGALAND Leder: Ida Røneid Ntpf-rogaland@hotmail.com Mobil:90 26 48 28 TRØNDELAG Leder: Linda Brandhaug ntpf.sortrondelag@gmail.com Mobil: 97 13 20 35 TELEMARK Leder: Vårin Helene Larsen varin.hl@gmail.com Mobil: 48258322 TROMS Leder: Hanne Jakobsen h.jakobsen80@gmail.com Mobil: 48149472 VESTFOLD Leder: Minna Vale Sæter Minnavalesaeter@hotmail.com Mobil: 45289805 VESTLAND Leder: Marita Bjørkelund Marita.bj@hotmail.com Mobil: 97592838 ØSTFOLD Ikke aktivitet for øyeblikket

35

Returadresse: Norsk Tannpleierforening NTpF Postboks 446 Sentrum N-0104 Oslo

Bli medlem i Norsk Tannpleierforening (NTpF) Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere.

NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønns- og arbeidsvilkår for yrkesgruppen.

Vi arbeider med lønns- og arbeidsforhold og fagpolitiske oppgaver som påvirker tannpleiernes arbeidshverdag.

Meld deg inn via nettsiden vår: https://blimedlem.tannpleier.no/ Vil du komme i kontakt med oss?

Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo post@tannpleier.no 90 47 41 17