Tannstikka 02-23

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Tannstikka

Claire McCarthy Gode metoder i en klinisk hverdag

06

Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening

NTpF er en partipolitisk uavhengig, selvstendig fag- og yrkesorganisasjon for autoriserte tannpleiere i offentlig og privat sektor, studenter og yrkespassive tannpleiere.

Utgiver

Norsk Tannpleierforening

Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale) Stortingsgt 2 0158 OSLO

Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no

Abonnement kr. 600,- pr. år, utland kr .700 Gratis for medlemmer

Redaktør: Lily Kalvø lily@zoome.no

91795050

Fagansvarlig: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 95133580

Annonser: Linda Ludmann,NTpF E-post: post@tannpleier.no Tlf. 90 47 41 17

Neste materiellfrist:6. juni

Forsidefoto: Peter Figueiredo Design: XIDE v/cathrines Fuglei Opplag: 1200

Trykk: Merkur Grafisk AS

Merkur grafisk er godkjent som svanemerket bedrift.

Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Lederen har ordet

Tannpleierforeningens leder, Hilde Aga, takker for seg etter 13 år i lederrollen. I sin siste leder gir hun oss et tilbakeblikk på arbeidet i NTpF.

09 Styrenytt

Her er sakene styret har jobbet med siden sist.

10 Den nye tannhelseutfordringen

Den økte forekomsten av dentale erosjoner blant barn og unge skyldes langvarig syrepåvirkning. En hovedårsak til dette er økt inntak av syreholdige drikker, deriblant energidrikker. Men tannhelseproblematikken er ikke blitt vektlagt til nå.

14 Faglig påfyll på høyt nivå

Den anerkjente foredragsholderen og tannpleieren, Claire McCarthy, holdt kurs og workshop om periobehandling. Her sto bl.a. scaling, ergonomi og finpussing av instrumenter på programmet. Og vel så viktig: Hvordan endre pasientens negative holdninger til god tannpleie?

22 Brukermedvirkning i tannhelsetjeneste n

Les mer om funnene i en unik, kvalitativ studie om erfaringer blant pasienter med behov for tilrettelagt tannbehandling i TOO.

32 Pasientsikkerhetskonferansen

– Det skal være trygt å melde om feil og mangler, fastslo Bjørn Guldvog, som er helsedirektør i Helsedirektoratet. Men hvordan skape en trygg arena som også styrker pasientsikkerheten?

35 Kontaktinfo

Her finner du kontaktinfo til hovedstyret, fylkeslederne og lokallagene

NTpF PRESISERER

Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

Claire McCarthy Gode metoder i en klinisk hverdag

En hjertesak

Tannpleiere har en enestående enestående mulighet til å utgjøre en skikkelig forskjell for pasienten. La oss gripe den!

Jeg har fått gleden av å tiltre som redaktør. Målet mitt er å lage et medlemsblad som er relevant og som kan inspirere til faglig fordypning. Noen ganger vil tema overraske, eller til og med provosere. Forhåpentligvis vil Tannstikka også bidra til større debatt i samfunnet om temaer som opptar tannpleiere. Det politiske arbeidet som NTpF gjør er svært viktig, å synliggjøre dette vil derfor være et av satsingsområdene for medlemsbladet.

Vi lager medlemsbladet for dere, og jeg setter stor pris på å få tips og innspill på innhold som kan passe godt i Tannstikka. Dere sitter på fagkunnskap og erfaringer som er gull verdt. Et annet viktig mål er at Tannstikka skal ha innhold fra hele landet.

I klinikkene er mye fokus rettet mot tannlegen når pasienten kommer til timen sin.

Men tannpleieren er nærmere pasienten, og vet ofte hvor skoen trykker. Er pasienten bekvem og motivert, eller engstelig, urolig eller til og med uvillig til å gjøre en innsats for å bedre tannhelsen sin?

Har du på hjertet?

Jeg vil gjerne høre fra deg! Send inn tips og innspill til 91795050 lily@zoome.no

God kommunikasjon som fremmer brukermedvirkning kan være svært avgjørende for behandlingsforløpet. Dette viser bl.a. studien «Brukermedvirkning i tannhelsetjenesten - en kvalitativ

studie om erfaringer blant pasienter med behov for tilrettelagt tannbehandling i TOO. Målsetningen var å vise hvordan brukere av TOO opplevde muligheten for brukermedvirkning i sitt møte med tannhelsetjenestene. Ifølge forfatterne har ikke dette vært belyst før i norske publiserte studier. Lese mer om funnene på side 22.

Tannpleier Claire McCarthy er en internasjonalt anerkjent foredragsholder. Den siste helgen i januar i år tok hun turen til Oslo for å undervise og inspirere tannpleiere i privat sektor. McCarthy bød på mange gode tips og hands-on trening. Dette seminaret ble svært godt mottatt av deltagerne. NTpF har derfor arbeidet med å få til flere seminarer med Claire McCarthy, slik at enda flere kan dra nytte av hennes kunnskap. Nå har hun takket ja til å holde et nytt seminar i januar neste år. Les mer om dette på side 14.

Vårens største begivenhet blir fagkonferansen og landsmøtet i Trondheim. Her blir det relevant og nyttig faglig påfyll, gode diskusjoner og sosialt samvær med tannpleierkolleger. Valget av et nytt NTpF styre på landsmøtet blir et viktig høydepunkt. Dette ser vi frem til - og en fyldig omtale av begivenhetene og valget kommer neste utgave.

Beste hilsen

REDAKTØR Lily Kalvø

Målet mitt er å lage et medlemsblad som er relevant og som kan inspirere til faglig fordypning

Vil du drive Tannpleierklinikken AS videre?

Det finnes ikke mange klinikker som blir drevet i regi av tannpleiere i Norge. Men i Larvik har Tannpleierklinikken eksistert i snart 16 år.

Svanhild Botnen startet den i 2007, da hun var 50 år gammel. Når hun nå skal trappe ned og selge klinikken, ønsker hun at den fortsatt skal være drevet av tannpleier.

– Det har vært en eventyrlig reise, med fornøyde pasienter og henvisende tannleger. Fokus har hele tiden vært på forebyggende tannhelse, og periopasienter er hovedgruppen. Jeg har hele tiden styrt utviklingen, forteller hun.

Tannlege og kjevekirurg er blitt ansatt på deltid, slik at klinikken nå utfører alle former for tannbehandling. Ifølge Botnen er rapportene fra tannlegene at den stabile pasientgruppen føler seg trygge og godt ivaretatt.

Tannpleierklinikken AS har 3 fullt operative behandlingsrom med røntgen, OPG og godt med ekstrautstyr. Det utføres komplette periobehandlinger og vedlikeholdsbehandling på pasienter som er blitt behandlet av spesialist. Dette utgjør en stabil «kundegruppe» som gir et godt omset-ningsgrunnlag.

Botnen mener at fremtidsutsiktene for å drive Tannpleierklinikken videre er gode, da grunnlaget for videre drift allerede er lagt.

– Nå fyller jeg 66 år og ønsker av hele mitt hjerte at en tannpleier overtar stafettpinnen.Det tar år å opparbeide en klinikk og her ligger alt ferdig til å overta. En tannpleier og tannlege kan jo evt. dele eierskap. Fremtiden er tannpleierens!

Interessert i å vite mer?

Kontaktinfo:

Svanhild Botnen, Tannpleierklinikken AS Nansetgata 13 Larvik svanbotn@online.no

92011779 www.tannpleierklinikken.no

Tannpleierforeningen sponser odontologiforening

Foreningen i Tromsø er linjeforeningen til tannlege- og tannpleierstudenter, og jobber for at det skal være et trivelig studentmiljø på tvers av kull, samt på tvers av tannlege- og tannpleierstudiet.

De arrangerer flere sosiale arrangementer og aktiviteter, eksempelvis nyttårsball, idrettsarrangementer, foredrag, julegrøt, turer o.l for sine medlemmer

Tannpleierforeningen ser det som positivt at foreningen er med på å skape samhold mellom studentgruppene ved å ha arena for sosialt samvær. Samhandling i studietida kan legge til rette for økt samhandling i yrkeslivet. Det er viktig, og så er det kjekt for NTpF å støtte våre studentmedlemmer til positiv aktivitet!

Odontologiforeningen i Tromsø. Foto: Privat

SELGER KLINIKKEN: Svanhild Botnen ønsker at Tannpleierklinikken fortsatt skal drives av en tannpleier. Foto: Privat

Takk for meg!

Det er godt å sjå at interesse for foreiningsarbeid og lysta til å vera med å utvikla foreininga, har auka. Det lovar godt for framtida for NTpF.

Eg vart valt som leiar i 2010 på benkeforslag. Å seie ja til å stilla til val var ei krevjande avgjersle, men etter at den var tatt var svaret «never look back»! Det var kun ein veg: iherdig jobbing for utvikling og framgang for foreininga og medlemmer. Å ha ein visjon på vegne av foreininga var ein god drivkraft i arbeidsintensive år. Eg var overtydd at utvida kunnskap hos tannpleiarane var nødvendig skulle fagfeltet få gjennomslag politisk og hos vår arbeidsgivarar og myndigheiter. Det var også eit stort behov for tannpleiarar med masterkompetanse ved utdanningsinstitusjonane. I tillegg ville utvida utdanning blant tannpleiarar gi ein moglegheit til å koma i posisjonar for å påverke og å gi grunnlag for meir forsking på fagområda våre. Difor var arbeidet med å kunna tilby vidareutdanning for yrkesgruppa ein viktig målsetting.

Grundig jobbing ved Benthe Hansen i nyoppretta stilling som fagansvarleg, styret og eit godt samarbeid med Helse- og omsorgsdepartement og politikarar, var nødvendig. I 2016 var vidareutdanning for tannpleiarar, med moglegheit for påbygging til master ved Universitetet i Sørøst-Norge, ein realitet. Eg er stolt på vegne av yrkesgruppa at det i dag er 5 nye PhD kandidatar på gang. I mellomtida hadde vi fått utarbeida rapporten «Tannpleierfunksjon, oral helse og tannpleierfunksjon mot 2025» – som var med å gi nødvendig forankring og yrkesidentitet.

Sjølvstendig refusjonsrett for tannpleiarar var eit viktig arbeid som styret tok over i 2010. Endringa av folketrygdlova, slik at tannpleiarane også kunne praktisera på trygda si rekning på enkelte områder, forsterka sjølvstendigheita.

Denne tilpassinga har gitt pasientane eit betre tannhelsetilbod.

Det kjennes godt at sorti for meg og noverande styre,

vart ein overgang frå Delta til Unio. Overgangen til hovudorganisasjonen for yrkesgrupper med bachelor og masterutdanning var tenkt av styre før mi tid, og i 2022 vart dette ein realitet – med godt samarbeid også med lokalavdelingane. Fokus framover må vera at alle tannpleiarar ser behovet av å stå samla i ein organisasjon som i fellesskap utviklar yrkesgruppa og fagfeltet. Saman er vi sterke og det klare målet er at Norsk Tannpleierforening i Unio skal voksa og bli endå sterkare med ei felles tannpleiar-stemme.

Eg er heldig som har hatt anledning til å møta mange interessante og kjekke menneske både i Norge og utlandet. Saman med styret og administrasjonen har eg fått høve til utvikla organisasjonen og profesjonen gjennom mange år. Takk til styremedlemmer i dei ulike styra for godt samarbeid desse åra. Vidare vil eg spesielt takka administrasjonen. Deira innsats har vore avgjerande i organisasjon med avgrensa ressursar og frikjøp. Kontorleiar Linda har vore nyttig samtalepart, og vi har følgt kvarandre gjennom 12 år. Det var godt og konstruktivt samarbeid med Benthe fram til ho vart pensjonist, og dei siste åra med fagansvarleg Gry som også har vore aktiv i å modernisera organisasjonen. Takk til dykk for ein idealistisk innstilling til ein hektisk arbeidssituasjon. Med liten administrasjon og mange ulike oppgåver som det er i organisasjonslivet, har vi 3 hatt eit bredt spekter av saker som er løyst i fellesskap.

Eg har alltid vore, og vil fortsetja å vera, overtydd at tannpleiaryrket er eit framtidsretta yrke. Sjukdomsbildet som ein gong var, og som tannhelsetenesta fortsett blir organisert utifrå, er endra. Paradigmeskifte i tannhelsetenesta er nødvendig, slik at tenesta blir organisert og har kompetanse som er i samsvar med sjukdomsbildet vi har i dag.

Eg ønskjer nytt styre og administrasjon lukka til med framtida og det vidare arbeidet for utvikling av yrkesgruppa og Norsk Tannpleierforeining.

Med venleg helsing

Fokus framover må vera at alle tannpleiarar ser behovet av å stå samla i ein organisasjon som i fellesskap utviklar yrkesgruppa og fagfeltet

Tida mi som leiar av Norsk Tannpleierforeining, nærmare seg slutt og nye tannpleiarar er klare til å ta over styret i Tannpleierforeininga.

FOR EN FORSKJELL! OVERBEVISENDE BLEKERESULTAT MED OPALESCENCE GO™ BLEKEMIDDEL

En brukerrapport av tannlege Sara Jalili

Tannblekingsprotokoller kan være like komplekse som valget av egnet blekemiddel. Når pasienter med misfargede tenner krever en fleksibel, komfortabel og ukomplisert kosmetisk blekebehandling, er løsningen på vårt tannlegekontor alltid Opalescence Go blekegel. Årsakene er enkle og sier seg selv: Blekegelen med 6 % hydrogenperoksid er bruksklar rett fra pakken. Det er et pålitelig materiale, takket være enkel håndtering, korte brukstider og fantastiske resultater. Bleking med Opalescence Go er ideelt egnet til nesten alle pasienter så lenge de ikke har for mange restaureringer i det anteriore området, da disse naturligvis ikke kan blekes.

Før vi starter blekeprotokollen, får våre pasienter en profesjonell rensebehandling av tennene for å fjerne flekker, plakk og overflatisk misfarging. Etterpå instruerer vi pasientene på tannlegekontoret i hvordan de skal bruke Opalescence Go blekemiddelet korrekt:

1

Etter å ha børstet tennene skal de eksklusive UltraFit-blekeskinnene med Opalescence Go sitte i munnen i 60-90 minutter.

VERDENS LEDENDE VAREMERKE INNEN PROFESJONELL TANNBLEKING

Etter å ha blitt instruert i dette på vårt tannlegekontor, er pasienten i stand til å fortsette blekeprosessen hjemme, vanligvis ved å bruke en blekeskinne per dag, helt til resultatene er oppnådd. Vanligvis er det tilstrekkelig med 5-10 blekeskinner.

2

3 Takket være PF-sammensetningen (kaliumnitrat og fluorid) er Opalescence-blekegel svært skånsom. Sensitivitet oppstår svært sjelden. I slike tilfeller kan det brukes fluorlakk eller gel under og etter behandlingen.

Fig. 2 viser en 24 år gammel mannlig pasient før og etter blekebehandling med Opalescence Go blekemiddel. Etter syv dager var et fantastisk resultat oppnådd, og pasienten var svært fornøyd med sitt nye, naturlige smil. Opalescence-blekemiddel er bare tilgjengelig på tannlegekontorer, noe som bidrar til at pasientene bevarer sin tillit til oss.

SARA JALILI (tannlege)

Ensjø Tannklinikk

Oslo, Norge

Skann QR-koden for å lese hele artikkelen

Fig 1: Pasient som bruker UltraFit™blekeskinner.

Fig 2: Før og etter blekebehandling med Opalescence Go blekemiddel.

OG ÆRE: Tannpleierforeningen ved leder Hilde Aga og fagansvarlig Gry Jakhelln deltok på avslutning for fjerde avgangskull for videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid ved USN.

Avslutning for kull fire ved USN

Enda flere tannpleiere med videreutdanning gir nødvendig kompetanse til tannhelsetjenesten.

Videreutdanning innen tannpleie og helsefremmende arbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge, er et samlingsbasert deltidsstudium som vektlegger å styrke tannpleieres kompetanse innen klinisk tannpleie. Undervisningen er godt tilrettelagt for arbeidstakere og foregår både digitalt og ved fysisk oppmøte.

Nylig kunne stolte studenter i kull fire feire at de er i mål med studien. Både Tannpleierforeningens leder, Hilde Aga, og foreningens fagansvarlig, Gry Jakhelln, deltok i avslutningsmarkeringen.

F

MARKERINGSDAGER

5 mai Verdens Håndhygienedag

– Dette kommer befolkningen tilgode og vil være en pådriver i å endre fokus til en mer helsefremmende tjeneste. Tannpleierforeningen har vært pådriver til etablering av videreutdanningen, sier Hilde Aga.

Videreutdanninning gir tannpleiere økt mulighet mulighet til å jobbe i tråd med politikernes og myndighetenes etterspørsel etter mer helsefremmende og forebyggende tjenester slik også tannhelsetjenestens samfunnsoppdrag er. Tannstikka omtalte denne studien i utgave 0123.

Studentene som var tilstede ved avslutningen var:

Mariam Asadi, Liv Eigeland, Kristin Lund Forren, Kamilla, Blomberg Grov, Bodil Høgstøyl, Sarune Lipskyte, Feride Memedi, Solin Shoresh-Ramberg og Tyri Thorvaldsen.

Tre studenter fulgte undervisningen digitalt denne dagen.

Vil du vite mer?

https://www.usn.no/studier/tannpleieog-helsefremmende-arbeid/

Opptak av nytt kull til høsten. Søknadsfristen er 15. mai

Om studiet

• Samlingsbasert deltidstudie ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold

• Gir 60 studiepoeng. 45 av dem godkjennes a opptak til Master i samfunn og helse, studieretning helsefremmende arbeid

• Tannpleiere som jobber i offentlig sektor får støtte til reise, opphold og studiemateriell til utdan-ningen dekket av Helsedirektoratet/HOD

• Skal bidra til at tannpleiere styrker sin kompetanse og i større grad kan ivareta ulike befolk-ningsgruppers behov for tannhelsehjelp med økt fokus på tverrfaglig folkehelsearbeid, som beskrevet i folkehelseloven

Jubilanter

60 ÅR

Kristi Marie Hilde

12 mai Gum Health dayEuropean Federation of Periodontology

31 mai Verdens tobakksfrie dag

6 juni «Hva er viktig for deg?»- dagen

23.juni - 1. juli Oslo Pride

Uke 38 Munn- og halskreftdag/uke

21 september Verdens Alzheimer dag

29 september Verdens Hjertedag WHO

1 oktober Eldredagen

50 ÅR Gry Jakhelln Gry Iren Moen

40 ÅR

Ch ristine Forum Ekeland

Stina Olsen

HEDER

Landsmøtet nærmer seg

Det er mange saker det skal stemmast over på eit landsmøte og som styret saman med adiministrasjon førebur for Landsmøte 2023. Det er bl. a. Arbeidsprogram for det komande styret, budsjett, val av styret, innkomne saker. Arbeidsgruppe er blitt oppretta NTpF har sett ned arbeidsgruppe med eksterne deltakarar og deltakarar frå styret for å diskutere Tannhelseutvalet sitt mandat. Det vil gi styret nyttige innspell før styret sender sine endelige synspunkt til utvalget. Arbeidsgruppa hadde sitt første møte (digitalt) i midten av mars og det var spennande å høyra synspunkt og diskutere mandatet til Tannhelseutvalet.

Les meir om arbeidsgruppa her: https:// tannpleierforeningen.no/arbeidsgruppeforinnspilltiltannhelseutvalget/ Les landsmøtepapirene på våre nettsider: tannpleier.no

«Gjør kloke valg»

-

om yrkesetiske retningslinjer

Styret ønskjer at NTpF blir med i Legeforeininga sin kampanje «Gjør kloke valg». Kampanjen er ein internasjonal kampanje retta mot reduksjon av overbehandling i helsesektoren og behandling som pasienten ikkje har nytte av. Fysioterapeutforbundet, Sjukepleiarforbundet, Tannlegeforeininga er medlemmer. Parallelt jobbar Tannpleierforeininga med yrkesetiske retningslinjer.

Tannpleierforeininga skal ha felles grunnlag for å styrka tannpleiarane sin yrkesetiske bevisstheit. I etiske utfordringar må tannpleiarane reflektera og bevisstgjera seg over val som blir tatt med grunnlag i etiske retningslinjer for foreininga. Saka blir sak medlemmene skal engasjerast i.

Hvem blir æresmedlem?

Styret har diskutert mottatt forslag til æresmedlem. Styret skal utnevne eit æresmedlem på fagkonferansen i Trondheim i mai.

Plan for studentmedlemskap

Det er viktig at Tannpleierforeningen utviklar tilbodet om medlemskap for studentane. Styret har difor utforma ein plan for arbeidet.

Det vart ny struktur for lokalavdelingane

Etter diskusjon på samlinga med leiarar av lokalavd og HTV, har styret vedtatt at lokalavdelingane skal følgja fylkesgrensene. Informasjon er sendt lokalavdelingane.

Utvida arbeidstid

Styret har mottatt spørsmål frå enkelte fylke om utvida arbeidstid for tannpleiarar. Styret er positive til forslaget, som er på frivillig basis.

I neste utgave..

Norsk Tannpleierforening og lokallaget har invitert medlemmer fra hele landet til to fantastisk lærerike, sosiale og inspirerende dager i på Clarion hotel Trondheim. I neste utgave kommer det en fyldig reportasje fra fagkonferansen.

NTpF har flyttet

Tannpleierforeininga har flytt inn i og leiger kontorlokale hos Akademikerforbundet. Det gir begge foreiningane eit nyttig fellesskap. Den nye besøksadressa er: Tollbugata 35, 0157 Oslo.

Stønadsdekning på periodontitt

Arbeidsgruppa som vurderar folketrygda si stønadsdekning på periodontitt, fortset arbeidet. Gruppa skal foreslå ny innretning i takstsystemet med utgangspunkt i utgiftsvekst dei siste åra, og innretninga skal vera i tråd med prioriteringskriteria nytte, alvor og ressursbruk.

I tillegg skal NTpF sitt landsmøte avholdes på samme sted. Landsmøtet er det høyeste beslutningsorganet i organisasjonen og avholdes hvert fjerde år.

I neste utgave skal vi presentere det nye landsstyret og medlemmene i valgkomitéen for perioden 2203-2027.

TEKST: Lily Kalvø FOTO: shutterstock.com

Energidrikkenes konsekvenser for tannhelsen må utredes

Syreskader er blitt den nye er blitt et stort tannhelseproblem blant barn og unge, og må tas på alvor.

Da helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) la fram Folkehelsemeldingen den siste fredagen i mars ble det klart at det ikke blir innført noen aldersgrense på kjøp av energidrikker. Regjeringens standpunkt vekker motreaksjoner.

Salget av slike drikkevarer har økt betydelig de siste årene: I 2019 ble det solgt 41 millioner liter, mens i fjor var salget 73 millioner liter, ifølge statistikk fra Bryggeri og drikkevareforeningen.

HVA MED TANNHELSEN?

Regjeringen har uttalt bekymring for helseskader blant barn og unge som følge av et økende konsum av energidrikker. Men kun med fokus på det høye innholdet av koffein i disse.

– Det finnes imidlertid flere problemstillinger knyttet til barn og unges store forbruk av energidrikker, sier tannpleier Anette Johannessen i Troms og Finnmark fylkeskommune (TkNN). Hun utdyper det slik:

– Forekomsten av dentale erosjoner har økt de senere årene. Årsaken til dette er langvarig syrepåvirkning, som i stor grad skyldes økt inntak av syreholdige drikker, deriblant energidrikker.

KREVER NY UTREDNING

Situasjonen er så alvorlig at energidrikkenes konsekvenser for barn og unges tannhelse bør inngå i en ny,

helhetlig vurdering, mener hun og kollega tannlegespesialist Andreas Schmalfuss i TkNN. De vektlegger dette i et innspill til Folkehelsemeldingen. Tannpleierforeningen støtter innspillet.

– En dramatisk økning i salget av energidrikker er til stor bekymring, da

drikken er vanedannende, inneholder koffein og har en alvorlig negativ effekt på tannemaljen. Den viktige dokumentasjonen i helseundersøkelsen «Fit Futures» ved TkNN bør gi et godt grunnlag for innføring av aldersgrense, sier NTpFleder Hilde Aga. T

«Fit Futures» funnene

Høy forekomst av syreskader kan blant annet bekreftes i helseundersøkelsen «Fit Futures» ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge og Institutt for klinisk odontologi ved UiT Norges arktiske universitet.

Ved undersøkelse første gang i 2011 var deltagerne 16 år gamle og hver femte deltager hadde allerede da alvorlige syreskader. Nå, 10 år senere er disse deltagerne undersøkt på nytt – og foreløpige funn fra undersøkelsen viser en drastisk forverring der over halvparten av deltagerne har alvorlige syreskader. Det antas at særlig energidrikk har en betydelig rolle i denne utviklingen. Slike drikkevaner utsetter tennene for permanente skader og vil kreve omfattende behandlinger som på sikt vil bety store kostnader for både individ og samfunn. Forebyggelse må prioriteres fremfor behandling, og det trengs flere virksomme, kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge

syreskader.

STARTER TIDLIG: Gjennomsnittsalder for å første gang drikke energidrikk er 12.5 år, 12 år blant gutter og 13 år blant jenter, og økningen er størst blant jenter og i yngre aldersgrupper, viser Forbrukerrådets siste kartlegging.

PROUD TO CARE

Har dine pasienter TANNKJØTTPROBLEM?

Å skifte tannkrem er en god start!

GUM® PAROEX® 0,06 CHX + CPC tannkrem er den første antiseptiske tannkrem for langvarig bruk!

• God smak

• Inneholder klorhexidin, CPC og Fluor (1450 ppm)

• Dobbeltvirkende antibakteriell effekt og kan brukes daglig over en lengre tid for de som trenger mer enn en vanlig tannkrem

• Pasienter bør børste tennene med GUM® PAROEX® 0,06% tannkrem morgen og kveld, akkurat som med en vanlig tannkrem

• For pasienter som trenger mer enn en vanlig tannkrem!

PASIENTER KAN LIDE AV

SENSITIVE TENNER I MANGE ÅR, MEN LØSNINGEN FINNES. HELDIGVIS!

En liten samtale om ising i tennene kan gjøre en stor forskjell.

Ta det opp med dine pasienter i dag!

Oppdag en verden av kunnskap innen munnhelse. For å finne ut mer og få tilgang til Sensodyne prøvetuber, skann QR-koden og registrer deg på www.haleonhealthpartner.com

Portvakten

Orale sykdommer er blant de vanligste helseproblemene på verdensbasis.

- Å få pasienten engasjert i det som foregår inne i hans eller hennes munn, er det viktigste en tannpleier kan gjøre. For dette er nøkkelen til god munnhelse, sier Claire McCarthy.

Den anerkjente foredragsholderen reiser verden rundt for å lære tannpleiere gode instrumentelle teknikker og om strategier som kan øke pasientengasjementet.

Slik gikk det da hun nylig holdt et kurs i Oslo for 63 tannpleiere i privat sektor.

TEKST: Lily Kalvø FOTO: Peter Figueiredo

Motivert, engasjert og hands-on

Gardermoen: Fagkurset i periodontitt ble en helt unik opplevelse for tannpleierne som deltok.

Det de lærte kan med fordel brukes i hverdagen

Det er gått over tiden for undervisningsøkten, men inne i konferansesalen på Thon Hotel er det få som vil gi slipp på temaet og foredragsholderen. Claire McCarthy fyker rundt i salen, viser teknikker og gir konkrete tips. Bak pultene sitter 63 tannpleiere, utstyrt med instrumenter og ekte tenner satt opp i gips. Hensikten med dette er at de skal prøve selv mens Claire forklarer teknikker.

Den irske tannpleieren og foredragsholderen er livlig, munnrapp og blid. Hun behersker rett og slett kunsten med å undervise, snakke alvor og gjøgle i løpet av hver eneste kursøkt. Du

merker fort at hun er ekte engasjert og brennende opptatt av faget.

– Hvor kommer drivkraften din fra?

– Jeg elsker rett og slett alt som har med

munn- og tannpleie; tenner, tannkjøtt, tannbørster, tanntråd. Alt, sier hun med glimt i øyet. – Og jeg liker svært godt å undervise, det gir meg energi.

Tema for fagkurset er periodontitt og instrumentering, et tema Claire har undervist mye i. Periodontitt er en alvorlig og kostbar sykdom, både for pasientene og for de offentlige støttesystemene. Tilstanden er den største årsaken til tap av tenner blant folk over hele verden.

God munnhelse er avgjørende for menneskelige aktiviteter som å spise, prate og sosialisere med andre. Periobehandling handler om å redusere bak-

Det gjelder å ha fokus på den viktigste oppgaven, nemlig det du som tannpleier kan gjøre mest med

Foto: Privat

Tannpleieren er nøkkelen, selveste portvakten

teriemengden totalt i munnen. Et hovedmål sett ut ifra et tannpleierperspektiv er å motivere og hjelpe perio-pasientene til å ta ansvar for munnhelsen sin.

– Tannpleieren er nøkkelen, selveste portvakten. De kan absolutt legge til rette for et pasientforløp som fører til en bedre munnhelse hos pasientene sine.

Det er viktig å få pasienten engasjert, samt å lære og vise han eller henne hvordan det er mulig å ta vare på tannkjøttet og tennene. Samhandling mellom pasienten og tannpleieren er helt nødvendig for å lykkes, poengterer Claire.

Og lykkes kan man, både ved å minske risikoen for utvikling av periodontitt eller ved å stoppe utviklingen der tannkjøttsykdommen allerede har fått grobunn.

– Tannpleiere bør bruke mye tid på å lære pasientene sin hvordan de skal ta vare på tannkjøttet og tennene, sier Claire McCarthy og fortsetter:

– Start med å bygge en tillitsbasert relasjon. Jeg har veldig tro på ærlighet. Det er langt mer sannsynlig at en trygg pasient vil være motivert til å lære hvordan han/hun kan få til god munnhygiene, og følge anbefalingene fra tannpleieren.

Ifølge fagansvarlig og arrangør Gry Jakhelln i Tannpleierforeningen var hensikten med fagkurset i periodontitt bl.a. å lære hvordan man kan jobbe mer målrettet og effektiv på klinikken. Med riktig fokus og bruk av instrumenter kan man få mest mulig ut av hver eneste pasientbehandling.

– Tiden du har sammen med pasienten er begrenset. Ikke bruk tid på å behandle områder som ikke trenger behandling. Fokuser heller på områder som blør ved sondering og som har en aktiv betennelse.

– Et fantastisk kurs!

Vi spurte tre kursdeltakere om hva de syntes om fagkurset med Claire McCarthy. Alle var samtemte.

➜ Valmira Haxha Tannpleierklinikken i Larvik

FORNØYD: – Det er utrolig givende å arrangere slikt kurs med så mange fornøyde deltakere og gode tilbakemeldinger, sier kursansvarlig Gry Jakhelln i Norsk Tannpleierforening. Her sammen med kursholder, Claire McCarthy.

– Det gjelder å ha fokus på den viktigste oppgaven, nemlig det du som tannpleier/fagperson kan gjøre mest med. Gjør du dette bra, øker det sannsynligheten for at pasienten blir bedre, sier Claire McCarthy. T

Munnhelse tips til tannpleiere

• Start med å innhente objektive data om pasientens munnhelse

• Claire McCarthy gjør dataene om til tall som utgjør en score som indikerer tilstanden i munnhulen

• Hun viser pasienten først scoren som representerer friskt tannkjøtt og tenner. Så sammenligner hun dette med scoren hun har funnet hos den aktuelle pasienten

• Målet er å motivere. Det er essensielt å forklare pasienten om innsatsen som trengs for å kunne oppnå en forbedring i scoren, og dermed redusere ytterligere negativ utvikling av periodontitt

• Pasienten må lære seg riktige teknikker, for eksempel om hvordan de skal håndtere tannbørsten og bruke tanntråd riktig. Dette er helt grunnleggende og noe det bør brukes tid på.

– Det er veldig inspirerende at at NTpF har hentet inn en internasjonalt anerkjent og dyktig foredragsholder som Claire McCarthy. Jeg kommer til å dele det jeg har lært med kollegene mine, og innføre dette i pasientbehandlingen hos oss.

➜ Elisabeth Kveum Saga Jobber i Notodden og Bø i Telemark

– Dette fagkurset var midt i blinken! Liker godt at innholdet var så konkret og relevant. Kursholderen er helt fantastisk, hun er lett å forstå og en veldig morsom dame. Jeg kommer til å jobbe litt annerledes fremover.

➜ Geirvild Alstadsæter Jobber i Trondheim

– Jeg ble så positivt overrasket. Det er kjempeviktig å holde seg faglig oppdatert. Dette var et fantastisk bra kurs med bl.a gode tips i forhold til instrumentering og teknikker. Alle som ikke kunne delta her har gått glipp av noe veldig stort!

Det blir et nytt kurs med Claire McCarthy

Sett av datoene 26. og 27 januar 2024. Følg med på kurskalenderen tannpleierforeningen.no/ aktivitetskalender/

Periodontitt – behandling og instrumentering

Målet med periobehandling er å redusere bakteriemengden totalt i munnen. Tannpleier fjerner subgingival, mens pasienten må ha ansvaret for å fjerne biofilm over gingiva. Claire McCarthy utfører «bleedingon-probing»registrering på hver enkelte pasient hver gang de er inne til behandling. Dette for å kontrollere aktiviteten i lommene.

Det ultimate målet er å unngå tap av tenner og vi ønsker å bevare mest mulig av rotflate, sement, papille. 100 prosent tannsteinsfjerning er sjelden, men 75 prosent av pasientene blir friskere til tross for dette.

Undersøkelser har vist at det ikke nødvendigvis gir bedre resultater med håndinstrumenter enn med ultralydscalerbehandling. Jobb med hygienetilpasning/ oppfølging for/med pasienten ved HVERT besøk og begynn gjerne timen med dette, for da er pasienten litt mer lydhør.

God ergonomi

• Pass på stolens posisjon. Sitt helt inn på stolen, ha støtte i ryggen. Føttene skal være plantet i gulvet. Bruk hele omkretsen rundt pasienten. Ved avansert fiksering (fulcrum) er det viktig å fokusere på hvor man henter kraften i depurasjonen fra.

• OptraGate er et godt hjelpemiddel i hverdagen når man depurerer

MÅLET FOR BEHANDLINGEN

• Kontrollere og forebygge gingivitt, periodontitt, peri-implantat sykdom, dental karies

• Unngå sykdomsprogresjon som fører til tap av tenner

• Behold et funksjonelt tannsett livet ut

• Bevar selvtillit og forbedre livskvaliteten

Håndinstrumentering: Det er viktig å depurere fra bunnen av lommen med kyretter, slik at ikke øverste del av gingiva tilheler, og det blir vanskelig å komme ned i lommen ved neste besøk.

Gå ned i lommen ved papillens base, ikke på toppen/mellom tennene. Prøv å unngå å ødelegge papillen. Man må jobbe veldig detaljert. Hvert strøk må overlappe det forrige, og hvert drag fjerner bare ca. én mm av gangen. Når man skal jobbe seg rundt kurvaturen av tanna er viktig å tenke på at man skal bruke fremre 1/3 av arbeidsdelen. Man må tilpasse og vri instrumentet for å komme inn i furkasjonen. Blodkoageleti lommen etter instrumentering skal ikke renses ut, dette er en viktig del av regenerering og tilheling etter behandlingen.

Nøkkel elementer for å maksimerere pasienttimene: Kartlegg bleeding on probing (BOP). Fokuser på BOP-steder både med tanke på profesjonell tannrens

OG fokus på hygieneoppfølging/demonstrasjon med pasienten.

Hvis man renser i friske lommer kan man komme til å ødelegge omliggende vev og kunne gjøre mer skade enn nytte: «If it aint broke – dont fix it”

Vi må være spesifikke og bruke riktig terminologi når vi prater med pasientene, kollegene og mennesker i samfunnet. Pasientene skal ikke «bare komme inn for en rens». Tannpleiere bekjemper sykdom målrettet. T

Ultralyd instrumentering

• Vi renser annerledes ved ultralyd scaling enn ved hånd instrumentering. Når vi bruker ultralyd, skal vi starte øverst i lommen og jobbe systematisk nedover i lommen. Hvis du begynner nederst, som ved håndinstrumentering, risikerer man at tannsteinen glattes ut og det blir vanskeligere å fjerne den. Bruk riktig teknikk: Start på toppen av tannsteinen og jobb nedover i lommen. Overlapp. Ta korte drag – maks. 3mm. Bruk tapping strokes – not sweeping.

Implanter

• Periodontitt vil overføres til implantat, og bennedbrytningen vil skje mye raskere enn hos en naturlig tann fordi Implantater mangler periodontale fibre. Etter ca 5-7 år vil implantatet kunne tapes. Desto tidligere du reagerer, jo større sjanse er det for å redde implantatet. Behandle umiddelbart eller henvis pasienten til en spesialist.

Her er et sammendrag av noen tema som ble tatt opp.

TEKST: Gry Jakhelln FOTO: Peter Figueiredo

Fra venstre: Kristin Holtan Saga, Gry Jakhellen og Anne-Mai Nilssen

SKÅNSOMME OG EFFEKTIVE PRODUKTER

TIL DIN TANNPLEIERUTINE!

HJELP DINE PASIENTER MED Å STOPPE OG FORHINDRE BLØDENDE TANNKJØTT

parodontax er en unik fluortannkrem til daglig bruk som inneholder 67% natriumbikarbonat

58%

reduksjon av blødende tannkjøtt*1

bedre plakkfjerning*2

Oppdag en verden av kunnskap innen munnhelse. For å finne ut mer og få tilgang til parodontax prøvetuber, skann QR-koden og registrer deg på www.haleonhealthpartner.com/en-no/oral-health/

*sammenlignet med en vanlig tannkrem ved børsting to ganger daglig

1. Akwagyiram et al. Efficacy and Tolerability of Sodium Bicarbonate Toothpaste in Subjects with Gingivitis: A 6-month Randomized Controlled Study. Oral Helth Prev. Dent. 2017; 16(5): 401-407.

2. Jose A et al. J Clin Dent. 2018; 29:33–39.

[ Fag og forskning ]

Denne artikkelen er gjenbrukt med tillatelse fra NTFd

Brukarmedverknad i tannhelsetenesta

i TOO

Forfattare: Ingrid Kristin Moe, Therese Thornton Sjursen, Regina Skavhellen Aarvik, Torill Helene Tveito og Maren Lillehaug Agdal

Helsetenestene har plikt til å involvera brukarane og brukarane har rett til å medverka i saker og avgjersler som omhandlar og påverkar dei. Dette er ein lovfesta rett i Noreg, nedfelt i Pasientog brukerrettighetsloven [1]. Prosessen som set brukaren i stand til å ta større kontroll over avgjersler og handlingar som påverkar til betre helse er ein helsefremjande prosess og er definert i omgrepet empowerment [2].

Brukarmedverknad med mål om at brukarane bidreg til utvikling av helsetenestene er ei form for empowerment. Når brukarane får påverka behandlinga, kan dette bidra til å styrka både sjølvbilete og motivasjonen til brukarane, samtidig som tenestene kan bli betre [3]. Brukarmedverknad kan skje både på individnivå der brukaren påverkar sitt eige behandlingsløp, eller på systemnivå der brukaren bidreg til utforming av helsetenestene [4].

Verdien av medverknad og empowerment er ikkje ny kunnskap. Verdas helseorganisasjon lanserte allereie i 1986 Ottawacharteret, der empowerment blir framheva som både strategi og metode for å fremja god helse [5]. Ottawacharteret påpeikar helsetenestene sitt ansvar for å utvikla og reorientera seg. I Noreg har fleire helsetenester innført system for brukarmedverknad både på individ- og systemnivå, til dømes innan rus og psykiatri [6]. Fram

til no har det derimot ikkje vore mykje fokus på brukarmedverknad innanfor tannhelse.

SÅRBARE TOO-PASIENTAR

I Noreg er målet at alle skal vera sikra lik tilgang på helsetenester av god kvalitet [1]. Føresetnadar for dette er mellom anna at brukarane får medverka ved behandlingsval, og at dei får naudsynt informasjon for å forstå eigen helsetilstand. Å ta omsyn til pasientane sin evne til å oppsøka, forstå og bruka helseinformasjon, er difor viktig [7]. Personar som har vore utsett for tortur, overgrep eller har odontofobi (TOO) er ei spesielt sårbar gruppe i tannhelsetenesta [8][9]. Tilrettelagt behandlingstilbod som inneber angstbehandling og tannbehandling med mål om varig god oral helse er oppretta for denne pasientgruppa slik at dei med særskilde behov også skal få hjelp til tannbehandling [8][9].

tidskrift Tidene, der den først ble publisert 4/11-2022. Presentasjonen er journalistisk bearbeidet.

– ei kvalitativ studie om erfaringar blant pasientar med behov for tilrettelagt tannbehandling

Eit godt og effektivt helsevesen med mål om betre helse i befolkninga er stadig i fokus og i utvikling. For best mogeleg individuell nytte må tenesta vera tilpassa brukaren.

Illustrasjonsbilde Shutterstock

Dette er TOO

TOO er eit tilrettelagt behandlingstilbod for pasientar som har vore utsett for tortur, overgrep, og/ eller har odontofobi.

Metode: Kvalitativ metode med ni individuelle intervju. Deltakarane er brukarar av TOO, som av ulike årsaker har særleg behov for tilrettelagt tannbehandling. Tematisk tekstanalyse vart nytta til analyse av datamaterialet.

TOO-pasientane representerer ei pasientgruppe som ofte har negative kjensler knytt til tannbehandling, og er difor ikkje representative for alle brukarar av tannhelsetenestene. Meir kunnskap om korleis dei opplever mogelegheita for brukarmedverknad er likevel interessant fordi eit innblikk i deira opplevingar kan visa oss kva brukarmedverknad betyr for dei, og slik gjera det lettare å utvikla tenestene og betre legga til rette for sårbare pasientar. Med bakgrunn i dette var målet med studien å utforska korleis brukarane av TOO-tilbodet har opplevd mogelegheita for brukarmedverknad i tannhelsetenesta, og korleis brukarane meiner at tannhelsetenesta betre kan legga til rette for brukarmedverknad.

METODE, DELTAKARAR

OG REKRUTTERING

Studien vart gjennomført med eit utforskande kvalitativt design, og datamaterialet vart samla inn gjennom ni individuelle intervju sommaren 2021.

Deltakarane vart rekruttert under rutinesamtalar med koordinerande tannhelsesekretærar ved TOO. Dei som meldte interesse for forskingsprosjektet vart kontakta av IKM og fekk meir informasjon. Deretter vart skriftleg informasjon og samtykkjeskjema tilsendt dei som ville delta. Av dei 17 personane som meldte interesse for forskingsprosjektet var det 2 som ikkje møtte opp til avtalt intervju og 6 takka nei, eller valde å ikkje respondera.

Ni personar stilte til intervju. To deltakarar var i oppstartfasen for angstbehandling, resten var ferdige med angstbehandlinga og hadde starta tannbehandling når intervjua fann stad. Deltakarane hadde bakgrunn frå odontofobi og/eller overgrep. Ingen hadde kjend bakgrunn frå tortur. Begge kjønn var representert, og alle deltakarane var over 20 år.

GJENNOMFØRING AV

INTERVJU OG GUIDE

Eitt intervju vart gjennomført digitalt via Teams grunna lang reiseveg for deltakaren, resten vart gjennomført med fysisk oppmøte i lokala til Tannhelsetenesta sitt kompetansesenter. Intervjua vart gjennomført med middels struktureringsgrad [10] med utgangspunkt i intervjuguide utforma i forkant. Intervjua vart leia av IKM. Ein assisterande moderator (forskingsassistent) var med og passa på at tida ikkje oversteig tidsplanen (90 minuttar) og at alle tema i intervjuguiden vart dekka. Intervjua varte i snitt i 50 minutt, kortaste intervju var på 35 minutt og lengste på 1 time og 14 minutt.

Tema og spørsmål i intervjuguiden vart utarbeida saman med to forskarar (TTS og MLA) som begge har erfaring frå kvalitativ forsking og behandling av TOO-pasientar. Intervjuguiden bygde på eksisterande kunnskapshol i litteraturen, og hadde fire hovudtema med tilhøyrande underspørsmål for å få utfyllande svar frå deltakarane.

FIRE HOVUDTEMA

• Kva erfaringar har pasientane med brukarmedverknad frå tannbehandling før TOO?

• Korleis kan den offentlege tannhelsetenesta legga til rette for auka brukarmedverknad på individ- og systemnivå?

• Kva erfaringar har pasientane med brukarmedverknad frå TOO-behandlinga?

• Korleis kan TOO leggja til rette for meir brukarmedverknad på individog systemnivå?

Bakgrunn for studien:

Brukarmedverknad er i vinden i mange norske helsetenester, men forfattarane kjenner ikkje til norske publiserte studiar om brukarmedverknad i tannhelsetenesta. Studien har til mål å undersøka korleis brukarar av TOO har opplevd mogelegheita for brukarmedverknad i møte med tannhelsetenestene.

Om forfattarane

Moe IK, Sjursen TT, Aarvik RS, Tveito TH, Agdal ML. Brukarmedverknad i tannhelsetenesta – ei kvalitativ studie om erfaringar blant pasientar med behov for tilrettelagt tannbehandling i TOO. Nor Tannlegeforen Tid. 2022; 132: 928-35.

Ingrid Kristin Moe: Tannpleiar med master i helsefremjande arbeid, Vestland fylkeskommune

Therese Thornton Sjursen: Ph.d. og psykologspesialist, Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen

Regina Skavhellen Aarvik: Ph.d.stipendiat og tannlege, Universitetet i Oslo/ Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland

Torill Helene Tveito: Ph.d. og tannlege, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, USN Maren Lillehaug Agdal: Ph.d. og pedodontist, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland

Figur 1. Braun og Clarke sin metode for tematisk analyse legg opp til å identifisera, analysera og synleggjera både samanfallande og divergerande mønster/tema i kvalitativt datamateriale [11]. Figur 1 er en skjematisk framstilling av stega som vart nytta i analyseprosessen av dei transkriberte intervjua. Steg 3, 4 og 5 byggjer på problemstillinga og datamaterialet, illustrert av dei tilbakepeikande pilene.

TEMATISK ANALYSE

Braun og Clarke sin metode for tematisk analyse legg opp til å identifisera, analysera og synleggjera både samanfallande og divergerande mønster/tema i kvalitativt datamateriale [11]. I tråd med Braun og Clarke sin metode vart desse seks stega nytta i analyseprosessen av dei transkriberte intervjua (figur 1):

LYDOPPTAK OG TRANSKRIBERING

Lydopptakar vart nytta under intervjua med informert samtykkje. Etterpå vart intervjua transkriberte og lydfilene overført til kryptert datalagring. I transkriberingsprosessen vart deltakarar, personopplysingar, stadnamn og omtalte behandlarar anonymiserte.

FIRE STEG I STUDIEN

1. IKM lytta til lydfilene fleire gonger før og under transkribering for å bli godt kjend med datamaterialet. Transkri-

beringa vart gjort så ordrett som råd, samtidig som munnleg språk vart endra til skriftspråk for å gjera det lettare å lesa. Datamaterialet blei lese, og dei fyrste tankane om kva som var viktig tok form. MLA og TTS las gjennom det transkriberte datamaterialet kvar for seg.

2. IKM gjekk gjennom datamaterialet. Meiningsberande aspekt frå kvart intervju vart identifisert og merka med beskrivande kodar. Kodar med liknande meining vart organisert i same kategori. Nokon av utsegna vart nytta i fleire ulike kodar. Gjennomgang av transkripsjonar og kodar vart utført for å sjå om kvar kode gjenga meininga frå teksten i transkripsjonane. IKM og MLA gjekk saman gjennom transkripsjonar og kodar for å diskutere om kvar kode gjenga meininga frå teksten i transkripsjonane.

3. MLA og IKM drøfta og organiserte kodane i overordna tema som viste

mønster i datamaterialet. Nokon av kodane var ikkje relevante i forhold til problemstillinga, og vart difor ikkje med i vidare analyser. Kodane vart organisert til tema. Kodar og ei første organisering av materialet i fire tema vart delt med TTS, som sette seg inn i materialet og kom med innspel. Prosessen med å utvikla og avgrensa tema kravde at innhaldet vart vurdert og diskutert fleire gonger for å sikra at meiningsinnhaldet i dei definerte sitata vart forstått og tematisert på rett måte.

4. Intervjumaterialet vart lese på nytt av IKM, MLA og TTS, og det vart utført ein kritisk gjennomgang av tema for å sikra at datamaterialet vart riktig gjengjeve i resultata. Ved kritisk gjennomgang av datamaterialet kom det fram at nokre tema måtte framhevast og andre resultat var mindre relevante. I den kritiske gjennomgangen gjekk prosessen frå fire til fem tema, då eit nytt tema vart lagt til. Deretter vart to av dei opphavelege tema slegne saman og resultatet vart til slutt fire tema.

Prosessen med å definera og gje presise og beskrivande namn til tema vart utført parallelt med punkt 4. Målet var å namngje dei ulike tema med presise namn som på ein god måte spegla essensen i kvart tema. Etter fleire rundar resulterte det i namna som blir presentert under resultat.

SKRIVING AV ARTIKKEL OG

ETIKK GODKJENNINGAR

Tekstanalyseprogrammet NVivo20 (alfasoft) vart brukt til å organisera og strukturera kodar og tema gjennom analyseprosessen.

Studien vart vurdert av Regionale komitear for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk (REK) til å vera helsetenesteforsking, og dermed ikkje framleggspliktig (2021/231264/REK vest). Norsk senter for forskingsdata godkjende studien (# 942232/2021).

TEMATISK ANALYSE ETTER BRAUN OG CLARK SIN METODE

Studien vart gjennomført i fylje prinsippa i Helsinkideklarasjonen [12]. Alle deltakarane fekk utdjupande informasjon om studien både skriftleg og munnleg før dei signerte samtykkjeskjema i forkant av intervjua.

RESULTAT: BRUKARMEDVERKNAD

– frå framandord til eigne erfaringar

Det kom fram at deltakarane har ulik forståing for konseptet brukarmedverknad. For enkelte deltakarar var brukarmedverknad eit framandord, medan andre hadde klar oppfatning av kva ordet betyr. Frå tida før TOO hadde dei lite erfaring med å medverke i sjølve tannbehandlingssituasjonen, og lite erfaring med at tannhelsetenesta hadde tilrettelagd for brukarmedverknad. Fleire hadde følt at dei ikkje har hatt noko dei skulle ha sagt når dei var på tannklinikken. Ein av deltakarane som var i oppstartfasen av TOO-behandlinga skildra tidlegare erfaring med brukarmedverknad slik:

«For meg har det aldri vore klart at eg som brukar, eller pasient, har noko eg skulle sagt. At eg faktisk går til eit medisinsk helsepersonell. Og liksom… Det er jo dei som sit på erfaring og kunnskap, og du.. (...) forventar liksom at det som blir sagt at vi skal gjere, eller korleis ting skal vera, det må vi berre ta til etterretning, fordi det er det som er sagt frå fagpersonen, då. Så eg har aldri tenkt på mogelegheita for at eg kan sei nei, eller stopp, eller noko sånt. (…) Men for meg har det ikkje blitt opplyst om at eg som brukar har noko å sei, då.» (nr. 2)

Ein deltakar meinte at brukarmedverknad handla om det som skjer under behandlinga. Han fortalde at han trengde å ha kontroll på alt som skjedde i situasjonen, og meinte det var brukarmedverknad dersom det vart

Styrker og svakheiter med studien

• Rekrutteringsprosessen var målretta og fann deltakarar som var motivert for å dela erfaringar og bidra til utvikling av tenesta. Trass pandemi og restriksjonar lykkast det å gjennomføra intervju ansikttil-ansikt.

• Det vart presisert for deltakarane at verken intervjuar eller moderator hadde tilknyting til TOO. Likevel kan det ha påverka deltakarane at intervjua vart gjennomført i lokale med tilknytning til TOO, og at rekrutteringa skjedde ved hjelp av administrasjonen i TOO kan ha spela inn på kven som melde seg som deltakarar. At forfattaren i utgangspunktet hadde positivt inntrykk av TOO kan ha påverka korleis spørsmål har blitt stilt og korleis datamaterialet er tolka i analyseprosessen. Medvit rundt dette har vore viktig i alle ledd av forskingsprosessen.

• Kunnskap frå denne studien kan ikkje generaliserast, og seier berre noko om personane som deltok i intervjua. Fleire deltakarar påpeikte at dei ikkje var «gjennomsnittspasientar» fordi dei i det lengste hadde unngått å oppsøka tannlegen, og at dei difor hadde lite erfaring med tannbehandling før TOO.

• Li kevel gjev studien oss kunnskap om korleis representantar frå pasientgruppa har opplevd mogelegheita for brukarmedverknad i tannhelsetenesta. Denne kunnskapen kan vidare brukast til å auka fokus på brukarmedverknad i tannhelsetenesta, samt vera utgangspunkt for vidare forsking innan temaet.

lagt til rette for at han hadde kontroll. Ein annan fortalde at å få vera med å planlegga neste tannlegebesøk var brukarmedverknad for han:

«Då kjenner eg at eg som pasient blir ivaretatt. Og at eg betyr noko meir enn berre pengar i kassen. At det faktisk er mi tannhelse som er viktig, og… Og at dei behova eg då vil ha, knytt opp til ei undersøking, eller kva det måtte vera, blir møtt.» (nr. 8)

Lite kjennskap til brukarmedverknad

Fleire av deltakarane starta intervjuet

med å visa lite kjennskap til, eller forståing for sjølve omgrepet brukarmedverknad. Utover i samtalane kom det likevel fram refleksjonar som viste at brukarmedverknad var viktig for dei, utan at sjølve ordet vart brukt. Det såg ut til å vera lettast for deltakarane å få grep om brukarmedverknad på individnivå. Deltakarane hadde ikkje erfaring med, og lite forståing av brukarmedverknad på systemnivå.

Sjølv om ordet «brukarmedverknad» vart lite brukt, kom det fram at fleire deltakarar hadde opplevd ei slags aha-oppleving når dei møtte behandlarar som la til rette for brukarmedverka i tannbehand-

lingssituasjonen. Deltakarane uttrykte at motivasjonen for å delta på intervju var å hjelpa andre, og bidra til å hindra at andre kom i same situasjon som dei.

BRUKARMEDVERKNAD I TANNBEHANDLINGSSITUASJONEN

Deltakarane hadde dårlege opplevingar frå barne- og ungdomstid som ikkje var i tråd med brukarmedverknad. Erfaringar med tvang og smertefull tannbehandling bidrog til at dei kjende seg makteslause og utan kontroll. Dei fortalde at dei ikkje vart lytta til, og at det ikkje var rom for dei å medverka i situasjonen.

«Dei har sagt så greitt når du kjem dit, at.. Ja då, no skal me berre titta, og no skal me berre det. Og så berre begynna dei, og når dei seier‘Ja, viss det gjer vondt så må du berre sei at me skal stoppa,’ og så seier du stopp og sånn, og så gjer dei ikkje det.» (nr. 4)

VELDIG POSITIVT

Når det vart lagt til rette for brukarmedverknad opplevde deltakarane det derimot som veldig positivt. I møte med TOO opplevde deltakarane at dei fekk delta i avgjersler som omhandla behandlinga og behandlingstempoet. Bruk av avtalt stoppsignal var noko deltakarane fram-

heva som svært positivt. Når dei brukte, eller visste at dei kunne bruka, stoppsignalet opplevde dei å ha autonomi. Denne typen brukarmedverknad gjorde det lettare å stola på behandlaren, og dei vart tryggare i behandlingssituasjonen.

«Ja, og det som også har hjelpt er at du får tillit til desse tannlegane. (...) Og det er eit stoppteikn, eg skal ta opp venstre hand viss det er nok. Så kan eg gå igjen. Ja. Og det hjelper. For du får den tryggheita og ser at det ikkje er farleg.» (nr. 9)

Dei opplevde også å bli lytta til, å få medverka i situasjonen, og å få god

Illustrasjonsbilde Shutterstock

medverka i behandlingssituasjonar tidlegare. Nokon av deltakarane påpeika også at dei aktivt hadde unngått å oppsøka tannlegen, og at dei berre hadde besøkt tannklinikken når frykta for å døy av infeksjon i munnen var sterkare enn frykta for tannlegen.

«Eg har kvidd meg. Det har vore eit mareritt å berre tenkja på tannlege.» (nr. 7)

Fleire av deltakarane meinte at dersom det hadde blitt lagt betre til rette for brukarmedverknad tidlegare, kunne det hindra eller redusert behovet deira for hjelp frå TOO.

BRUKARMEDVERKNAD FOR EI BETRE TANNHELSETENESTE

På spørsmål om brukarmedverknad på systemnivå kom det fram at deltakarane sakna informasjon om kva rettar dei har som brukarar av tannhelsetenesta, og meinte det var viktig at tannhelsetenesta hadde større fokus på dette i møte med pasientane.

VIL GJE TILBAKEMELDINGAR

Deltakarane ynskte at det skulle bli lettare å koma med tilbakemeldingar til tannhelsetenesta. Fleire nemnde digitale løysingar, til dømes tilbakemeldingsskjema på internett, spørjeskjema, SMS-oppfylging i etterkant av tannlegebesøket, eller at dei kunne ta kontakt via telefon. Ein av deltakarane påpeikte at tilbakemeldingar frå pasientane kunne nyttast av tannhelsepersonell til å utvikla seg og læra meir. Nokon av deltakarane var komfortable med å gje tilbakemeldingar direkte til behandlaren, men sakna at behandlaren hadde tid til å lytta. Andre opplevde det som vanskeleg å gje direkte tilbakemeldingar ansikt til ansikt, eller trengde tid for å fordøya inntrykka frå tannbehandlinga. Dei var redde for å såra eller gjera behandlaren opprørt. Eit par deltakarar uttrykte at dei hadde meir enn nok med å komma seg bort frå situasjonen, og hadde aldri hatt noko ynskje om kommunikasjon med tannklinikken i ettertid.

forklaring på kva som skulle skje. Dette gav deltakarane tryggheit og kontroll i situasjonen, og gjorde at dei greidde å ta i mot tannbehandling.

«Men viss du fortel meg at‘ja, no berre grev eg ut litt her slik at me får reinska ut litt bakteriar og slike ting, og så hyver me oppi eit middel som er steriliserande, og så fyller me i.’ Konge! Då har eg kontroll i prosessen.» (nr. 5)

YNSKTE SEG MEIR

Brukarmedverknad gav positive kjensler, og var noko deltakarane ynskte seg meir av. Dei uttrykte frustrasjon over at dei ikkje hadde fått mogelegheit til å

Dei ynskte informasjon om korleis dei lettare kunne kommunisera tilbakemeldingar til tannhelsetenesta, og sakna meir synleg informasjon om TOO-tilbodet. Deltakarane viste forståing for at behandlarane hadde travle timebøker og knapp tid, men meinte at å stilla spørsmål om pasientane sine ynskjer og behov, eller gje informasjon om kva rettar dei har og korleis dei kan gje tilbakemeldingar til tannhelsetenesta, ikkje tek mykje tid.

Deltakarane påpeikte også at tannhelsesekretærar og resepsjonistar kan vera viktige bidragsytarar til å informera pasientane om kva rettar dei har.

«For det er veldig mange brukarar som ikkje er klar over at dei har den retten. Og der trur eg også at det er litt viktig at tannlegane, eller tannlegekontoret generelt, er open for å sei at no må du hugsa at du har rett til å vera med på å bestemma korleis dette skal gå føre seg.» (nr. 5)

«Nei. Eg sa ingenting, eg berre gjekk ut derifrå. Med fullt av bomullsdottar og, ja. Og bedøva, og må ikkje eta på to timar. Det var det me fekk med oss. Takk for i dag!» (nr. 4)

Dei fleste deltakarane fortalde at dei aldri tidlegare hadde gitt tilbakemelding til tannklinikken om noko, gjerne fordi dei ikkje visste korleis dei kunne gjera det. Ein deltakar fortalde derimot at ho hadde skjelt ut ein resepsjonist etter ein tannlegetime. Ho opplevde at tannlegen ikkje hadde tid eller interesse av å kommunisera med ho, og ho kjende seg overkøyrd. I etterkant såg ho at dette var urettferdig behandling av resepsjonisten. Ho trudde at det ikkje hadde skjedd dersom tannlegen hadde brukt tid på å snakka med ho i forkant, lytta til ho undervegs, eller om ho hadde kjent til ein kanal for kontakt i etterkant av tannlegebesøket.

Å skape felles forståing - barrierar og føresetnader for brukarmedverknad Deltakarane hadde opplevd hinder som gjorde det vanskeleg å medverka i behandlingssituasjonen, og dei skildra på ulike vis opplevinga av å føla seg utrygge, ikkje bli sett, og ikkje bli lytta til.

«Men altså, med brukarmedverknad, dåmåførst behandlaren sjåpasienten for det den er. For det behovet den har, då.» (nr. 2)

Fleire meinte at behandlaren ikkje hadde lagt merke til, eller ikkje anerkjende, at dei hadde hatt det vanskeleg under tannbehandlinga. Nokon hadde opplevd angstreaksjonar, som at heile kroppen rista av frykt, utan at behand-

Diskusjon om erfaringane

Studien viste korleis

TOO-pasientar har opplevd mogelegheita for brukarmedverknad i møte med tannhelsetenesta og TOO. Den fann at deltakarane på individnivå hadde opplevd liten grad av brukarmedverknad i møte med tannhelsetenesta før TOO.

Under behandling i TOO hadde dei opplevd større grad av brukarmedverknad på individnivå. Ingen av brukarane hadde erfaring med brukarmedverknad på systemnivå, verken i TOO eller elles i tannhelsetenesta.

laren stoppa opp eller tok omsyn til det. Mange av deltakarane hadde opplevd tannlegen som autoritær. Ein deltakar påpeikte at dette ikkje nødvendigvis var tannlegen sin intensjon, men at hennar tidlegare erfaringar påverka situasjonen. Ho beskreiv maktbalansen mellom seg og tannlegen slik:

«Ja, men den er jo veldig ujamn! Men sant, det er jo noko eg legg i det, kanskje. Det er jo ikkje sikkert at det er innstillinga til tannlegen som gjer at eg føler det sånn. Eg er jo dåi ein veldig nedverdigande situasjon for meg, når eg er der. Men… Sådågjer jo det til at eg føler meg underlegen i utgangspunktet.» (nr. 2)

Når deltakarane kjende seg underlegne i forhold til behandlaren, vart det

I fleire av intervjua påpeikte deltakarane at dei opplevde at tannhelseteamet har dårleg tid til pasienten utover å utføre sjølve tannbehandlinga, noko dei også viste forståing for. Kor mykje tid tannhelseteamet brukar på kvar pasient blir i første omgang styrt av behandlaren, men føringar frå leiinga på arbeidsplassen kan også påverke korleis tida blir prioritert. Tidsbruk per pasient kan dermed vera ein faktor som kan styrast frå systemnivå.

Deltakarane meinte at tannhelsetenesta må gje betre informasjon om kva rettar og moglegheiter pasientar har til å medverke. For å kunne medverke peikte dei på at det i større grad må vere rom for å bruka god tid, snakka med og lytta til brukarane. At deltakarane i studien stilte til intervju med motivasjon om å hjelpa andre kan tolkast som at det er behov for brukarmedverknad på systemnivå i tannhelsetenesta, og at brukarane av TOO er villige til å bidra. Fleire av deltakarane fortalde at dei i tida før TOO i det lengste

Illustrasjonsbilde Shutterstock

hadde unngått tannbehandling fordi tannbehandlingsangsten var så sterk.

Ei undersøking som omhandlar mental helse og brukarmedverknad viste at god brukarmedverknad er vanskelegare å gjennomføra dersom pasientane har sterke symptom eller er svært sjuke [13]. Dersom pasientane venta til behandlingsbehovet var akutt, var det vanskelegare å legga til rette for brukarmedverknad, og behandlinga vart oftare behandlarstyrt. Dette kan truleg vera overførbart til pasientar som vegrar seg for tannbehandling, og som over tid har utsett tannbehandlinga til tilstanden er alvorleg og akutt.

Fagfolk som utfører akuttbehandling har ofte meir makt enn dei er klar over, fordi grad av avhengigheit påverkar maktforholdet [14]. Når pasienten opplever behandlaren som autoritær, og seg sjølv som underlegen, er ikkje partane likeverdige, og det vil vera eit hinder for brukarmedverknad.

Å bli møtt med respekt og likeverd vart opplevd som svært positivt, både i møte med TOO og elles i tannhelsetenestene.

Deltakarane fortalde at brukarmedverknad gav positive assosiasjonar til tannklinikken, som igjen fremja god tannhelseåtferd i form av at dei gledde seg til neste tannlegetime.

Følelse av kontroll [15]og trygg relasjon til behandlaren [16]reknast som viktige faktorar for pasientar med tannbehandlingsangst for å klara å gjennomføra tannbehandlinga. God relasjon mellom pasient og behandlar kan også gjera at effekten av førebyggande råd blir auka, at pasienten føl opp behandlingstiltak og tek betre vare på tannhelsa si i eit livstidsperspektiv. [17]

Deltakarane etterspurde tydelege kanalar for tilbakemeldingar og kommunikasjon med tannhelsetenesta. Dei ynskte betre informasjon om kva rettar dei har som brukarar av tannhelsetenesta, og at tannhelsepersonellet har betre tid til å informera og snakka med dei. Korleis deltakarane ynskte å bli møtt på tannklinikken handlar om kommunikasjon, og speglar i stor grad. T

Dei fire gode vanane (+1)

- eit kommunikasjonsverktøy tilpassa odontologisk praksis [18].

• Dei fire vanane er å skapa relasjon, få tak i pasienten sitt perspektiv, visa empati og bruka tid i slutten av timen for å forstå pasienten si oppleving og tankar om konsultasjonen og vegen videre.

• Desse vanene fire legg til rette for at pasientane kan oppleva kontroll, kjenner seg sett og høyrt, opnar opp for at dei kan stilla spørsmål og koma med tilbakemeldingar slik deltakarane etterspør, og kan bidra til auka brukarmedverknad i tannhelsetenestene.

• Den femte vanen går ut på å heile tida sikra at pasienten opplever kontroll i situasjonen. I samspel mellom behandlar og pasient skal behandlar sikra at pasienten forstår kva som skjer gjennom regelmessige oppsummeringar, og opna for at pasienten kan stilla spørsmål undervegs.

• Ved å nytta dette kommunikasjonsverktøyet legg ein til rette for at pasienten raskt vil kjenna seg trygg og får rom til å setja ord på kva som er viktig for seg i situasjonen. Når pasienten merkar at det er mogeleg å gje uttrykk for sine behov gjennom god kommunikasjon blir pasienten si oppleving av samarbeid betre [19].

Nytteverdien av brukarmedverknad

Ottawacharteret seier oss at brukarmedverknad er viktig for helse og helsefremjande arbeid [4]. • Lov om tannhelsetenester viser til at fylkeskommunane skal fremja tannhelsa i befolkninga og gjennom tannhelsetenestene sørga for nødvendig førebygging og behandling [22].

For å kunne dra nytte av brukarmedverknad treng pasientane tannhelsekompetanse, og tannhelsepersonellet må ha kunnskap om kva tannhelsekompetanse inneber [7]. Å ta omsyn til brukarane sitt nivå av helsekompetanse er viktig i samband med brukarmedverknad for å sikra at brukarane tek val på rett grunnlag [10].

Ein norsk studie viste at skreddarsydd munnleg og skriftleg kommunikasjon, helseinformasjon og opplæring gav pasientane betre oral helse og gjorde dei betre rusta til å ta vare på helsa si [20].

Dersom tannhelsepersonell er merksame på helsekompetanse i møte med pasientar, pårørande og andre samarbeidspartnerar, og tilpassar kommunikasjonen deretter, kan pasientane få betre utbytte av informasjonen dei får.

Deltakarane sitt ynskje om meir informasjon kan tyda på at tannhelsepersonell ikkje alltid er merksame på pasientane sitt nivå av helsekompetanse. I tillegg kan det vera eit teikn på at tannhelsepersonell ikkje er klar over nytteverdien det har å vere open for pasientane sitt behov for kommunikasjon i behandlinga.

Tannhelsetenestene må difor ta innover seg kva brukaren meiner er viktig i samarbeidet. Sjølv om tannhelsepersonell kan ha meiningar om kva som er den beste løysinga ut frå eit tannhelseperspektiv, må det også lyttast til pasienten sin kunnskap om seg sjølv og eige liv [14]. •

Når tannhelsetenestene tek brukarmedverknad på alvor kan partane saman finna gode løysingar for brukarane.

vanskeleg å sei ifrå når ting kjennes ugreitt. Ein av deltakarane sa at det var skummelt å utfordra autoritetar, og at det difor var vanskeleg å seie noko. Det kom fram at deltakarane kunne kjenna seg usikre, også i møte med TOO, fordi dei var bekymra for å falla inn i gamle mønster slik dei hadde opplevd tannbehandling før dei vart innlemma i TOO-tilbodet. Til dømes kunne dei vera redde for å få beskjed om å gjera noko dei ikkje var klare for, fordi dei var redde for at dei ikkje skulle klara å seie nei. Ein av deltakarane seier det slik:

«Altså, for ho (tannlegen) var sågrådig, ja, autoritær rett og slett. Det var ho som var sjef, det var ho som la opp løpet, og eg hadde ingenting eg skulle sagt.» (nr. 1)

FORSTO IKKJE BEHANDLINGA

Fleire av deltakarane fortalde også om store behandlingar som vart gjort som dei ikkje har forstått årsaka til, eller omfanget av, før behandlingsstart. Ein av deltakarane hadde opplevd at ho ikkje hadde noko val, og trudde at det var noko ho måtte gjennomføra. Deltakarane uttrykte at dei ikkje hadde fått tilstrekkeleg informasjon, eller ikkje hadde forstått informasjonen dei trengde for å medverka i avgjersler om behandlingsval.

«Men når du er eit barn, og går til tannlegen, og du er redd, og du, ja du gjer som du påein måte får beskjed om, og du set ikkje spørsmålsteikn ved det.» (nr. 2)

Ein av deltakarane fortalde at ho hadde hatt ein tannlege som ho følte seg trygg på fordi dei hadde klare avtalar om kva som skulle skje på timane. Men når tannlegen ein dag ikkje heldt avtalen, vart den gode relasjonen øydelagd. Dei hadde avtalt time for undersøking, men det enda opp med full bedøving og boring. Ho greidde ikkje å gje beskjed om at det var ugreitt i situasjonen, men grein resten av dagen når ho kom heim og gjekk aldri tilbake dit. Knapp tid var også

eit hinder i å delta aktivt i behandlinga. Fleire nemnde at tidsskjemaet på tannklinikken var stramt, og at det berre var tennene som var i fokus, ikkje mennesket bak.

«Det har som sagt vore litt samlebandoppleving. At du skal inn, såskal dei rota rundt, så skal du ut igjen. Det er liksom.. «Har dårleg tid, neste pasient. Kom deg ut!»» (nr. 5)

POSITIVE ERFARINGAR

Dei skildra også positive opplevingar i møte med tannhelsepersonell, både før og etter oppstart i TOO. Dei fortalde om situasjonar der dei opplevde likeverdige relasjonar, dei vart behandla med respekt og klarte å delta aktivt i behandlinga. Når dei kjende seg ivaretatt kunne dei slappa av, kjenna tryggheit,

meistring og glede, og oppleva at tiden i tannlegestolen gjekk fort. Dei brukte ord som vidunderleg, deileg og eineståande når dei skildra korleis dei opplevde å bli sett og møtt på eigne premissar, og at dette hadde alt å seie for at dei klarte å gjennomføra tannbehandlinga.

«Eg følte meg veldig forstått og imøtekommen der, eg følte meg trygg. Og eg bygde meg faktisk oppei slik meistringat eg gleda meg til å komma dit.» (nr. 3)

Felles for forholda der dei kjente seg respektert og likeverdig var når behandlaren stilte interesserte spørsmål, lytta, forklarte og tok dei på alvor.

«Eg følte at eg vart tatt påalvor, og eg følte at dei såg på meg som ein vanleg person, holdt eg på å sei.» (nr. 4) T

Sammendrag av konklusjonen

Studien kan tyda på at både tannhelsetenesta og brukarane har mykje å vinna på auka fokus på brukarmedverknad i tannhelsetenesta. For å førebyggja tannbehandlingsangst meinte deltakarane at god kommunikasjon og forklaring i forkant og undervegs i behandlingsprosessen er viktig.

Deltakarane ynskte å oppleva kontroll, og å bli sett og høyrt i behandlingssituasjonen, men dei opplevde det vanskeleg å sei ifrå til behandlaren når dei opplevde noko ugreitt i tannbehandlingssituasjonen.

Fleire av deltakarane meinte at dersom det hadde blitt lagt betre til rette for brukarmedverknad tidlegare, kunne det hindra eller redusert behovet deira for hjelp frå TOO.

Deltakarane meinte at brukarmedverknad i tannhelsetenesta kan førebygga tannbehandlingsangst ved at fleire kan få gode opplevingar på tannklinikken. Det kan tyda på at det kan vera mykje å henta for både pasientane og tannhelsetenesta på at pasientane si stemme blir lytta til, og at det bør bli meir fokus på brukarmedverknad i tannhelsetenesta i framtida.

Artikkelen er fagfellevurdert og akseptert for publisering 13.09.2022.

Korresponderende forfatter: Ingrid Kristin Moe, Hesthaugen tannklinikk, Åsamyrane 88 a, 5116 Ulset.

For alle referanser: www-tannlegetidende.no

TEKST: Gry Jakhelln FOTO: shutterstock.com

Det skal være trygt å melde om feil og mangler

Arbeid med pasientsikkerhet, reduksjon av pasientskader og forbedring i helse- og omsorgstjenesten står i fokus på konferansen.

Etter to år med hel digitale konferanser var det endelig mulig å delta både fysisk eller digitalt på fellessesjonene under den siste konferansen, som ble arrangert 24. og 25. november 2022. NTpF sin fagansvarlige, Gry Jakhelln, deltok for 3. år på rad.

– Det er viktig å jobbe for at tannhelsetjenesten blir flinkere i forbedringsarbeidet, og synliggjøre at tannhelse er del av helse- og omsorgstjenesten og i større grad må inkluderes i dette arbeidet, sier hun.

Bjørn Guldvog, som er helsedirektør i Helsedirektoratet, åpnet konferansen med å vektlegge at det skal være trygt å si fra om feil og mangler.

– Det skal være trygt å gi og få helsetjenester i Norge, sa han.

Men kompleksiteten i tjenesten er et hovedproblem for kvalitets- og forbedringsarbeidet i hverdagen. Representanter for brukerne og helsepersonell presenterte hvordan feil kan oppleves fra begge sider. Helsepersonell står daglig overfor vanskelige beslutninger som påvirker hvordan folk blir møtt i helse- og omsorgstjenesten. Hvordan er det for de ansatte å stå i situasjoner der pasient- og brukersikkerheten er truet? Hvordan påvirker dette dem?

UTSATT FOR EMOSJONELL BELASTNING

Helsearbeidere jobber parallelt på to plan; det å gjøre jobben sin og forbedre den! Men hvordan kan man få dette til? Konferansen utforsket aktuelle

og spennende temaer for å inspirere til fortsatt innsats for god pasient- og brukersikkerhet.

Frykten for å gjøre feil kan gi uvisshet og uro, samtidig kan det også skal være utviklende å stå i usikkerheten som situasjoner i arbeidsdagen kan medføre. Det er viktig med en arbeidsplass som har en åpen kultur som gjør at man kan melde fra om feil, en kultur som også gir muligheten til å kunne lære av dem. Trygge ansatte gir trygge tjenester. Arbeidsdagen kan være krevende, og helsepersonell er overrepresentert når det gjelder utbrenthet. Forskning viser også at helsepersonell er spesielt utsatt for å utvikle angst, depresjon og selvmordstanker som en konsekvens av at vanskelige situasjoner som opp-

står i løpet av arbeidsdagen ikke følges tilstrekkelig opp av arbeidsgiveren. Emosjonell belastning i helseyrker må adresseres og tas på alvor!

SYSTEMATISK ARBEID MED PASIENTSIKKERHET OG FORBEDRING

Karina Aase, professor i sikkerhet og i helsetjenesteforskning ved Universitetet i Stavanger og NTNU Gjøvik, holdt et foredrag om pasientsikkerhet.

Hovedpunktene i foredraget kan oppsummeres slik:

Pasientsikkerhet er ikke strømlinjeformet. Det som fungerer et sted, fungerer ikke like godt overalt. Derfor må tilnærmingen til pasientsikkerhet arbeides frem ut ifra et lokalt perspektiv. Ved komplekse systemer kan en løsning være standardisering av oppgaveløsing. Sjekklister er eksempler på standardisering av oppgaver. Men for å sikre at oppgavene blir løst på best mulig måte, bør de være en del av en tiltakspakke der en kombinerer standardisering med en lokal tilpasning. Tiltakspakker kan både ha faste kjerneelementer og fleksible elementer. Det er samspillet med omgivelsene som påvirker effekten av denne tiltakspakken.

– Vi må gå fra kunnskap til handling

og evaluering. Evaluering av tiltakene er essensielt for å oppnå best mulig løsninger. Helsevesenet er mer glad i å sette i gang tiltak istedenfor å evaluere disse i etterkant, slik at man kan få klarlagt om tiltaket virker, sa Aase.

FORANDRING - HVORDAN SKAPE FORBEDRINGER NÅR ENDRING ER SÅ VANSKELIG?

Simon Tulloch er psykolog og seniorrådgiver i Dansk selskap for pasientsikkerhet. Han har lang erfaring i å veilede forbedringsarbeid, både i Storbritannia i Danmark. De siste seks årene har han ledet nasjonale og lokale forbedringsprogrammer i Danmark for Dansk Selskab for Patientsikkerhed.

Hvordan man kan bruke kunnskap om menneskelig adferd til å styrke arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten var et viktig tema i foredraget hans.

Kunnskapsgrunnlaget er godt etablert, mener Tulloch, men det kan oppleves som utfordrende å ta dette i bruk i praksis.

Kunnskap om, og forståelse for, psykologi, sosiologi og andre samfunnsvitenskapelige teorier kan brukes til å bygge en organisasjonskultur som lar den enkelte helsearbeider engasjere

seg i atferd eller aktiviteter som støtter opp under pasientsikkerhet og læring. Ved å forstå hvordan vi tenker, hjelper det oss til å forstå hvordan vi oppfører oss. Endring er et pågående arbeid hele tiden, som det er viktig å ha fokus på. Noen ganger kan det opplagte svaret på et problem være feil!

Vi har to styringssystem for tankene. System 1 som er impulsivt, raskt og emosjonelt, og system 2 som er analytisk, rasjonelt og logisk. Det er mye mer krevende å bruke system 2. Vi kan bli slitne, slik at risikoen for å gjøre feil øker når vi bruker system 2 over tid. I slike tilfeller er sjekklister for å kompensere for feil som kan oppstå, viktige.

For å få fremgang og en konstant bevegelse fremover må du starte mange små bevegelser først, refererte Tulloch fra Gladwell sin bok «the tipping point» om adferdsendring.

«All change is ultimately behaviour change» var hans siste poeng.

– VI HAR TO JOBBER: Å GJØRE JOBBEN OG FORBEDRE DEN

Amar Shah er chief Quality officer at East London NHS. Hans foredrag hadde fokus på høyt sykefravær og utbrenthet i Helsevesenet. Mye byråkrati, uten tilstrekkelige styringsverktøy, stor

Woods 2019, Dixon-Woods & Martin 2016, Vincent & Amalberti 2016)

✓ Ledelse

✓ Arbeidsmiljø, psykologisk trygghet

✓ Eierskap, engasjement, fasilitatorer

✓ Struktur, ressurser, tidsbruk

Effekt krever omfattende, langvarig innsats…

Fra konferansen

arbeidsmengde og mangel på autonomi kan føre til utbrenthet, forklarte Shah.

Det er viktig å teste nye idéer for å avklare hva som fungerer, slik kan man oppnå en forbedring. Begynn med det man kan påvirke selv, og spørre: «Hvor vil vi bli bedre sammen?

Klinikerne vet hvor skoen trykker, og de må involveres og engasjeres i endringsarbeidet, påpekte Shah.

Fremover trenger vi også i større grad å jobbe med samskaping i lag med våre pasienter. «Doing with», «doing for» og «doing together» er totalt forskjellige ting, påpekte Shah.

– SVÆRT VIKTIG Å HA

FOKUS PÅ DETTE

Få, om noen, lærer om endringssarbeid under utdannelsen sin, derfor må vi lære om dette og jobbe med dette i tje-

nesten. Hvordan skal vi få til og tid til å jobbe med forbedring av tjenesten vi gjør når kravene øker og bemanningen minker?

En klinikk med lange ventelister kan være et relevant eksempel. Hvordan løser vi problemet med ventelisten? Første tanke for mange er kanskje at de ansatte må arbeide i flere timer og mer intensivt.

– En avdeling som arbeidet bevisst med å redusere ventelistene tok heller initiativ til idémyldringsmøter for å finne gode løsninger. Et tiltak som kom opp var å redusere listen over pasienter som ikke møtte opp til timen sin – ved hjelp av nye metoder. Nytenkningen førte til betydelig reduserte ventelister, og mindre slitasje blant de ansatte.

HENT INSPIRASJON PÅ KONFERANSEN

Pasientsikkerhetskonferansen

• Arrangeres av Helsedirektoratet under deres kvalitetsforbedringsprogram «I trygge hender 24-7»

• Konferansen har som mål å inspirere til arbeid med pasientsikkerhet, reduksjon av pasientskader og forbedring i helse og omsorgstjenesten.

• Formålet og grunnlaget for alt forbedrings arbeid ligger i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (https://lovdata.no/ dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250) –som gjelder også for tannhelsetjenesten

• Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.

• Ledelsen for virksomheten har ansvaret for at det etableres og gjennomfører systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med forskriften.

Dette var noen av budskapene fra konferansen. I tillegg til de odontologiske fagområdene, kan Pasientsikkerhetskonferansen være et godt alternativ for tannpleierne som ønsker å oppdatere seg faglig.

– Menneskelig interaksjon er viktigere enn noen gang. Vi er iboende sosiale vesener, skrudd sammen for sosialt samvær, og verdien vi får ved å samhandle med andre kan aldri erstattes av nettbaserte alternativer. Har du har muligheten til å møtes ansikt til ansikt, gjør det! Sier Gry Jakhelln. T

Trine Bakke

trine_bakke@yahoo.no

Mobil: 99591358

Jonill Engesæter jonille@viken.no

Mobil: 91628919

Kari-Anne Hatlen karhat@nfk.no

Mobil: 97105571

Vivi-Ann Hoff-Olsen vivi-ann.hoff-olsen@hel.oslo.kommune.no

Mobil: 92838318

Ann-Elin Instebø ann.elin.instebo@vlfk.no

Mobil: 92827484

Tove Salte Kallelid Tove.salte.Kallelid@throg.no

Mobil: 4151176

Eli Helen Limstrand eli.limstrand@mrfylke.no

Mobil: 93067499

Ilona Mørch ilonamorch@outlook.com

Mobil: 99567435

• Opptak av konferansen er fortsatt tilgjengelig på nettsiden: itryggehender24-7.no

• Helsedirektoratet har publisert en veileder til forskriften: helsedirektoratet.no/veiledere/ledelseog-kvalitetsforbedring-i-helse-ogomsorgstjenesten

Zohra Sakhi zohra_sakhi@yahoo.com

Mobil: 48088909

Benthe Sogn Benthe.Sogn@vtfk.no

Mobil: 90667317

Therese-Marlene Wikbo therese-marlene@hotmail.com

Mobil: 46953144

VIL DU VITE MER?

Norsk Tannpleierforenings styre 2023

LEDER

Hilde Aga 92062416 hilde.aga@tannpleier.no

NESTLEDER

Line Kalland 90 55 07 85 line.kalland@ innlandetfylke.no

STYREMEDLEM

Lisa Brændø 95 88 95 52 Lisa.brando@hel.oslo. kommune.no

STYREMEDLEM

Anne-Mai Nilssen 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com

NTpFs lokalavdelingsledere 2022

AGDER:

Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com

Mobil: 90 36 13 12

BUSKERUD

Kontaktperson: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com

Mobil: 48 29 55 79

FINNMARK

Leder: Marit Inger Kristine Eira marit.gronnli@tffk.no

Mobil: 94 21 22 57

HEDMARK

Leder: Marthe Stakvik marthe.stakvik@innlandetfylke.no

Mobil: 940 22 462

MØRE OG ROMSDAL

Leder: Marianne S. Rudi mariannerudi@hotmail.com

Mobil: 98 87 92 63

NORDLAND

Leder: Jill Rakel Hjartøy rakeljill@gmail.com

Mobil: 90 66 11 53

OPPLAND

Leder: Anita Camilla Thune Anita@thune.nu

Mobil:91 34 25 11

OSLO OG AKERSHUS

Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com

Mobil: 97 88 35 52

ROGALAND

Leder: Ida Røneid Ntpf-rogaland@hotmail.com

Mobil:90 26 48 28

1. VARAMEDLEM:

Mari Skeie Danielsen 40 88 51 79 mariskeiedanielsen@ gmail.com

2. VARAMEDLEM

Kristin Holtan Saga 90 87 52 98 kristinsaga@hotmail.com

NTpFs administrasjon

KONTORLEDER

LINDA LUDMANN 90 47 41 77 post@tannpleier.no

FAGANSVARLIG

Gry Jakhelln gry.jakhelln@ tannpleier.no

RÅDGIVER 2022-23

Anne Elin Instebø 92 82 74 84 ann.elin.instebo@ vlfk.no

RÅDGIVER 2022-23

Jonill Engesæter 91 62 89 19 jonille@viken.no

TRØNDELAG

Leder: Linda Brandhaug ntpf.sortrondelag@gmail.com

Mobil: 97 13 20 35

TELEMARK

Leder: Vårin Helene Larsen varin.hl@gmail.com

Mobil: 48258322

TROMS

Hanne Jakobsen h.jakobsen80@gmail.com

Mobil: 48149472

VESTFOLD

Leder: Minna Vale Sæter Minnavalesaeter@hotmail.com

Mobil: 45289805

VESTLAND

Leder: Marita Bjørkelund Marita.bj@hotmail.com

Mobil: 97592838

ØSTFOLD Ikke aktivitet for øyeblikket

Bli medlem i Norsk Tannpleierforening (NTpF)

NTpF er en partipolitisk uavhengig og selvstendig fag- og yrkesorganisasjon for autoriserte tann-pleiere i offentlig og privat sektor, studenter og yrkespassive tannpleiere.

Vi arbeider for med lønns- og arbeidsforhold og fagpolitiske oppgaver som påvirker tannpleiernes arbeidshverdag.

Meld deg inn via nettsiden vår: https://blimedlem.tannpleier.no/

Vil du komme i kontakt med oss? Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo

post@tannpleier.no

90 47 41 17