Vann gir rask, men ofte kortvarig lindring av munntørrhet, noe som rammer 1 av 5 personer.1
TePe® Hydrating Mouthwash og Mouth Gel gir en behagelig følelse, fukter slimhinnene og beskytter tennene. Vi anbefaler produktene uten smakstilsetning til personer med svært tørr munn og de med mild smak til personer med moderate problemer.
1. Furness S, et al. Interventions for the management of dry mouth: topical therapies. Cochrane Database Syst Rev. 2011 Dec 7;(12):CD008934.
Forsidefoto:
Jon Christian Elden
Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening
Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere. NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønnsog arbeidsvilkår for yrkesgruppen.
Utgiver
Norsk Tannpleierforening
Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo
Besøksadresse (etter avtale)
Tollbugata 35 0157 Oslo Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no
Abonnement
kr. 600,- pr. år, utland kr. 700 Gratis for medlemmer
Redaktør: Lily Kalvø lily@zoome.no 91795050
Fagansvarlig: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 95133580
Annonser: Linda Ludmann,NTpF E-post: post@tannpleier.no Tlf. 90 47 41 17
Neste materiellfrist: 1. november 2024
Design: XIDE v/Cathrine Fuglei Opplag: 1200
Trykk: Merkur Grafisk AS
[ Innhold ]
05
06
Merkur
Stemningsrapport fra årets ISDH konferanse i Seoul
Fem norske tannpleiere deltok på den internasjonale tannpleierkonferansen, som samlet om lag 1300 tannpleiere fra hele verden til faglig påfyll i Sør-Koreas hovedstad.
Lederen
NTpF-leder Ann-Elin Instebø retter en stor takk til medlemmene i NTpF. Hun oppfordrer også alle tannpleiere til å gripe mulighetene som finnes i yrket.
08 Styre- og administrasjonsnytt
Her er sakene som styret og administrasjonen i NTpF har arbeidet med siden sist.
12
NTpF deltok på Arendalsuka
Arendalsuka 2024 markerte en milepæl for NTpF, som for første gang deltok i en debatt på den nasjonale møteplassen.
14 Ny stillingstittel på plass
Nå kan tannpleiere som tar videreutdanning få stillingstittelen «Spesialtannpleier». Slik går du frem.
18
«De gamles tenner faller mellom to stoler»
Tannpleieren Marita Bjørkelund har skrevet en masteroppgave om munnhelse blant eldre i Norge. – Munnhelsen er for dårlig hos mange sykehjemsbeboere, men vi kan bedre den, sier hun.
20 Er det en sammenheng mellom utdanningsnivå og karieserfaring?
En Nord-Norsk tverrsnittstudie har gitt interessante funn.
30
En pioner går av
Nå som tidligere NTpF-leder Eva Rydgren Krona blir pensjonist, ser vi tilbake på hennes inspirerende karriere, og får innsikt i hennes tanker om fremtiden for tannhelsetjenesten.
34 Kontaktinfo
Her finner du kontaktinfo til HTV-ene, sentralstyret og lokalavdelingene.
NTpF PRESISERER
Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.
Veien videre for tannhelsetjenesten
Jeg håper at alle har hatt en fin sommer. Den er jo som regel over før vi vet ordet av det. Men vi har en fin tid i vente. Høsten er alltid en tid for nye begynnelser. Det er noe med den friske luften, fargene som skifter, og hverdagslivet som finner tilbake til sin vante rytme.
Denne høsten har en spesiell betydning for alle som jobber i tannhelsetjenesten.
fremtiden ikke bare om å tilpasse seg nye retningslinjer og lover, men også om å bidra aktivt i diskusjonene rundt hvordan vi kan styrke folkehelsen gjennom innsatsen vår.
Denne høsten har en spesiell betydning for alle som jobber i tannhelsetjenesten
Den 26. september skal Tannhelseutvalget legge frem NOU-en som omhandler fremtidens tannhelsetjeneste. Dette er en rapport vi har store forventninger til.
Tannhelseutvalgets 13 medlemmer fikk et viktig samfunnsoppdrag og et stort mandat da arbeidet startet sommeren 2022, nemlig å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, inkludert hvordan den er organisert, finansiert og gjeldende lover og rettigheter. Hvordan kan vi best møte morgendagens behov for en mer rettferdig, tilgjengelig og effektiv tannhelsetjeneste?
Har du på hjertet?
Jeg vil gjerne høre fra deg! Send inn tips og innspill til 91795050 lily@zoome.no
NOU-en skal gi oss en pekepinn på veien videre. Deretter skal den ut på en høringsrunde, før den behandles på politisk nivå. For tannpleiere handler
Tannpleierne er en viktig del av helsetjenesten, med stemmer som må bli hørt.
NTpF har arbeidet for å få tittelen «Spesialtannpleier» innført i avtaleverket helt siden videreutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ble opprettet i 2016. Nå har det skjedd. Dette kan du lese mer om på side 14. På side 18 kan dere lese om Marita Bjørkelunds masteroppgave som handler om munnhelse blant eldre i Norge. Hovedkonklusjonen i «De gamles tenner faller mellom to stoler» er at mangel på kommunikasjon og samhandling mellom tannhelsetjenesten og sykehjemsetaten er en vesentlig barriere som fører til at munn-og tannstell ikke blir utført på sykehjemspasienter. Det er mulig å bli bedre på dette, påpeker forfatteren.
Jeg ønsker dere alle en høst med en ny giv.
God lesning!
Med vennlig hilsen
REDAKTØR
Lily Kalvø
11-13 juli
2024
International Symposium on Dental Hygiene (ISDH)
Den internasjonale tannpleierkonferansen samlet ca.1300 deltakere fra hele verden til faglig påfyll i Sør-Koreas hovedstad.
TEKST OG FOTO: Line Cathrine Nymoen og Elin Korsmo ved TkMidt
Fra Norge deltok fem tannpleiere, og alle var skjønt enige i at konferansen var innholdsrik og inspirerende. Seoul er en spennende by med mye kultur, arkitektur og historie. Oppholdet var fullspekket med nye inntrykk, opplevelser og læring.
Temaet for årets konferanse var «Dental Hygienist, The Center of Oral Health», med et tettpakket program bestående av presentasjoner, innblikk i forskning og diskusjoner om fremtidsvisjoner for tannpleieryrket.
Åpningsseremonien på COEX i Gangnam, Seoul, var en kulturell fest med dans og musikk som speilet Koreas rike historie. Wanda Fedora, leder av IFDH, holdt en inspirerende tale under flaggseremonien.
Så startet det faglige programmet. Blant høydepunktene var presentasjonen til Linda Stein, PhDtannpleier fra UiT, som snakket om forebygging av oral helse hos eldre pasienter i Norge. Line Cathrine Nymoen fra TkMidt presenterte en poster fra KAG (klinisk akademisk gruppe) arbeid i Trøndelag, som viste arbeidet de har gjort med å integrere oral helse i helsearbeider utdanningene i Trøndelag.
Konferansen hadde undertema: Collaboration, optimization, reimagination, equality. Sesjonene var
I SEOUL: Linda Stein , Elin Korsmo, Line Cathrine Nymoen og Lina Dang.
delt inn deretter, med fire parallelle sesjoner man kunne delta på. Lokalene passet godt for arrangementet, med direkte oversettelse under koreanske sesjoner. Messeutstillingen var lik det vi kjenner hjemmefra.
Avslutningsseremonien hedret avtroppende leder i IFDH, og ny leder Jill Rethman holdt tale om sin visjon for fremtiden.
– Vi sitter igjen med en unik konferanseopplevelse, og håper at flere deltar på neste ISDH. Milano er vertskapsbyen for neste symposium, fra 09.-11.juli 2026. Sees der!
Foto: Privat
Takk!
Reis dit hvor jobben er, og skaff deg den erfaringen du trenger
Takk for at dere gjør arbeidsdagene mine fine. Takk for at jeg får være der for dere når dere har en sak dere brenner for, når dere er frustrerte, irriterte -og ikke minst når dere kommer med ris og ros.
– Dette er med på å gjøre mitt verv som leder for NTpF interessant, og igjen fører det til at jeg trives med den jobben jeg gjør. Jeg får hjelpe flere av dere som har behov for hjelp, og jeg får tips og innspill til hva vi bør ta opp og jobbe med.
Jeg går inn i min andre høst som leder. Og alt det jeg har lært dette året, takket være dere. Det er ganske sprøtt! Jeg håper også at jeg har klart å gi noe tilbake – at de av dere som har hatt vanskelige saker føler at dere har fått god hjelp og veiledning fra oss, og at situasjonene har løst seg til det beste.
Mange av dere som er nyutdannet har også hatt kontakt med oss gjennom sommeren.
Selv om vi har sommerstengt, vet vi at det er viktig med råd og veiledning før kontrakter signeres. Da yter vi den servicen, og går gjennom de sakene og kontraktene som ikke kan vente til ferien er over. Takknemligheten dere viser, er verdt den tiden det tar for oss å gjøre dette
Som flere av dere har erfart, så skjer det også noen ganger at vi dessverre ser oss nødt til å råde dere til å finne dere andre jobber. Det er ikke alltid man treffer blink på første jobbforsøk. Men ikke gi opp, ikke tenk at tannpleieryrket ikke er noe for deg. Prøv på nytt, og kanskje treffer du blink da.
Ikke vær redd for å flytte på deg. Kanskje drømmejobben finnes en annen plass enn der du befinner deg? Kanskje du må få mer erfaring før du kan få drømmejobben? Vi vet at det er mange ledige jobber i Distrikts-Norge, og det er kanskje jobben for deg?
Selv tok jeg sjansen da jeg var nyutdannet.
Å få jobb i Bergen var helt umulig. Jeg dro til Nord-Troms, og har ikke angret en dag på det! Jeg jobbet der i to år, på flere forskjellige klinikker, i flere forskjellige kommuner og tannhelsedistrikter. Dette ga meg en unik kompetanse som jeg ikke ville fått i Bergen. Jeg lærte mye de to årene, ikke bare om det å være tannpleier, men også om det å være menneske. Jeg tror jeg ble en bedre tannpleier, og en bedre utgave av meg selv etter disse årene. Jeg måtte stå på egne bein og var langt hjemmefra. Så da var det opp til meg selv. Enten være ensom og aleine, eller gjøre noe med det. Jeg valgte det siste. Jeg fikk mange bekjentskaper og venner. Flere av disse menneskene er mine venner fremdeles, 30 år senere. Jeg sto på egne bein, tok grep om eget liv, ble sterkere og beviste ovenfor meg selv at dette klarte jeg. Jeg håper flere av dere gjør det samme. Ikke sitt hjemme og vent på at det skal dukke opp en tannpleierstilling i nærheten. Sannsynligheten for det er ganske liten. Men at stillingen finnes der ute, ja det gjør den. Så ta sjansen, reis dit hvor jobben er, og skaff deg den erfaringen du trenger. Og hvem vet, kanskje du trives så godt at du blir værende. Selv valgte jeg å reise sørover igjen etter to år, med en solid bagasje med kunnskap, erfaring og selvinnsikt. Og da var jeg plutselig mer attraktiv på jobbmarkedet. Nå er det deres tur!
Lykke til ��
Med vennlig hilsen
#whnordic wh.com
ELITE SOFT Latch
Nå lanserer vi den svært populære Elite gummikoppen med låseforbindelse direkte i et vinkelstykke. Tidligere var Elite tilgjengelig med skrugjenger for tilkobling til pussevinkelstykket WP-64 M, men nå er også denne muligheten tilgjengelig. Elitekoppens verdsatte egenskaper og effektivitet er uendret ettersom bare tilkoblingen er et nytt alternativ.
For øyeblikket selges denne i forpakning på 144 stk.
100% HYGIENE = Alle gummikopper på markedet er engangs 2
TANNHELSETJENESTEN I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV
Den 3. til 5.juni deltok Ann-Elin Instebø og Gry Jakhelln på Samfunnsodontologisk forum i Kristiansand. Temaet for forumet denne gangen, var «Tannhelsetjenesten i et folkehelseperspektiv». Forumet ble innledet med en minglefest i Haubitz låve. Der var det stående buffet, samtaler med nye og gamle bekjentskaper – og ikke minst fin underholdning. 4. juni var fullspekket med mange gode foredrag, og dyktige foredragsholdere. Johan Golden var konferansier. Om kvelden var det flott festmiddag i flotte lokaler på Christianholm festning. Den 5.juni ble forumet avsluttet med lunsj. Alt i alt var det flotte og nyttige dager i Kristiansand.
Markeringsdager
21. september World Clean Up day 2024
23. september Høstjevndøgn
29. september Verdens hjertedag
1.- 28. oktober Stopptober, snus og røykeslutt/ Helsedirektoratet
10. oktober Verdensdagen for psykisk helse (WHO)
11. oktober Den internasjonale jentedagen
12. oktober Internasjonal tannpleierdag
14. oktober World Cavity-Free Future Day (WCFFDay)
24. oktober: FN-dagen
14. november: Internasjonal diabetesdag (WHO)
GODT SAMARBEIDSMØTE
STYRELEDER OG
ADMINISTRASJON: Fra venstre: Fagansvarlig Gry Jakhelln, NTpFleder Ann-Elin Instebø, rådgiver Jonill Engesæter og kontorleder Linda Ludmann.
Årets samarbeidsmøte med Helsedirektoratet ble avholdt i deres lokaler på Storo den 6.juni. Gry Jakhelln og Ann-Elin Instebø deltok på vegne av NTpF.
– Vi fikk bl.a. informasjon om ny organisering av Helsedirektoratet, i tillegg til informasjon om helsedirektoratets kampanje; Generasjon Fri (Gen fri). Denne kampanjen oppfordrer ungdom mellom 13- 17 år til å ikke begynne med røyk, snus eller vape, forteller Ann-Elin. NTpF formidlet at manglende rett til å bruke e-resept kan gi utfordringer for tannpleiere i klinisk praksis. NTpF skal skal spille inn saken skriftlig på nytt til ansvarlig avdeling i Helsedirektoratet, med faglige begrunnelser og eksempler.
NTpF ytret også sin bekymring for frafall av studenter fra studiene, da med utgangspunkt i årets avgangskull.
– Helsedirektoratet har ikke disse tallene enda, og dette er noe vi må komme tilbake til når tallene er klare, sier Ann-Elin Instebø.
Foto: Peter Figueiredo
Heder
og ære til avgangsstudentene
Høgskolen Innlandet på Elverum hadde sin avslutning for studentene den 7. juni.
NTpF var representert ved Ann-Elin Instebø og Jonill Engesæter. Ann-Elin var invitert for å holde avslutningstale for alle bachelor- og masterstudentene ved fakultetet for helse- og sosialvitenskap.
– Det var en flott seremoni, og NTpF takker for tilliten for at vi fikk holde årets avslutningstale for studentene, sier hun.
Ann-Elin var også i år invitert til å delta på avslutningen for studentene fra UiO. Denne ble avholdt den 21.juni, og tradisjonen tro i Universitetsaulaen i Oslo.
– Dette var en flott og stilfull seremoni. Her ble det veldig tydelig hvor få tannpleiere det utdannes, kontra tannleger. NTpF håper vi ser en endring på dette i fremtiden.
Ann-Elin holder en tale for avgangsstudentene på Elverum.
– MANGE INTERESSANTE TEMA
NTpF-leder Ann-Elin Instebø og nestleder Benthe Sogn deltok ved fremføringen av bacheloroppgavene til tannpleierstudentene fra Oslo den 19. Juni.
Det var interessante oppgaver de hadde skrevet, og NTpF er imponert over hva de har fått til.
Tilskuerne fikk høre om bruk av motiverende intervjuer både ved oral helse, røykeslutt og bruk av sosiale medier, selvbestemmelsesteori, og pedagogiske tilnærminger.
Nye tannpleiere fra Innlandet.
Nye tannpleiere fra Oslo.
Foto: NTpF
Foto: NTpF
Foto: NTpF
INNSPILLSMØTE MED HELSEDIREKTORATET
NTpF ved Gry Jakhelln og Ann-Elin Instebø deltok på et digitalt innspillsmøte med Helsedirektoratet angående deres oppdrag med en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste.
Her spilte NTpF bl.a. inn at det er behov for flere tannpleiere for at tannhelsetjenesten skal kunne prioritere mer forebygging.
– Det er viktig at man bruker den yrkesgruppen som tross alt er utdannet for å drive med forebygging, sier Gry Jakhelln.
FREMMER EN NASJONAL SATSING INNEN ODONTOLOGIEN
NTF har tatt initiativ til en arbeidsgruppe som skal se på hvordan en nasjonal satsning innen odontologien kan bidra til gode, miljøvennlige og bærekraftige løsninger, og løsninger som på sikt kan være lønnsomme for virksomhetene.
Første møte i denne gruppen var digitalt i midten av juni, og NTpF-leder Ann-Elin Instebø deltok.
SAMLET I OSLO: NTpF-styret avholdt et styremøte i slutten av august. Agenda for møtet var bl.a. forberedelser til fagkonferansen som skal arrangeres i februar 2025.
HTV-ENE
Jonill Engesæter og Ann-Elin Instebø har månedlige møter med HTV-ene i alle fylkene.
I september skal tre av våre HTV delta på kurs i innføring av arbeidsrett for tillitsvalgte i regi av Fellesordningen i Unio. Kursholder er Per Helge Mork.
Kurset vil gi grunnleggende kunnskap om arbeidsrett, og vil gjøre vår HTV tryggere i sin rolle, sier Jonill Engesæter
I neste utgave..
Tannhelseutvalget har jobbet sammen i mer enn et år og skal legge frem sin NOU 26. september i år. Vi venter spent på dette, og skal selvfølgelig ha mye fokus på innholdet i denne viktige rapporten i neste utgave av Tannstikka.
MED I TANNHELSEUTVALGET:
Evy-Anni Evensen og Gry Jakhelln
Foto: Tarjei Krogh
Jubilanter
40 ÅR
Victoria Gyzander
Ruth Ingeborg Halvorsen
Janne Cecilie J. Igeland
Fride Beate Johnsen
Sin Ieng Ng
Anette H. Numme
Elaine Nygård Lande
Camilla Stene
Helene Takvam
50 ÅR
Hege Merete Brattli
Janne Flåt-Larsen
Therese Gunleiksrud
Cecilie Hagen
Eirin Hansen
Kjersti Holst-Larsen
Lene Veronika Huun
Tonje Johannessen
VERDENS LEDENDE VAREMERKE INNEN PROFESJONELL TANNBLEKING
50+ bransjepriser innen tennbleking 30+ års erfaring 100 millioner hvitere smil
Synlig og tilstede med fokus på samarbeid
Arendalsuka 2024 markerte en milepæl for NTpF, som for første gang deltok i en debatt på den nasjonale politiske møteplassen.
TEKST: Lily Kalvø FOTO: Privat
Arendalsuka fungerer som en viktig arena for politiske og samfunnsrelaterte samtaler. Her møtes politikere, organisasjoner, næringsliv og samfunnsaktører til debatter, diskusjoner og nettverksbygging.
NTpF var til stede i år, representert ved leder Ann-Elin Instebø og styremedlem Anne-Mai Nilssen, og deltok i en debatt om tannhelse og fremtidens tannhelsetjenester. Debatten ble arrangert i samarbeid med SMB Norge og Tannleger i Privat Sektor (TiPS).
– Dette var en ny opplevelse, og i ettertid opplevde vi at vi fikk frem budskapet vårt. Vi ser et stort potensiale i at NTpF fortsetter å være synlig på slike arenaer, og ser frem til å delta neste år, sier Anne-Mai.
Erfaringen ga også foreningen en viktig oversikt over hvilke aktører de ønsker å samarbeide med i fremtiden.
OM MÅLSETNINGER OG
VIRKEMIDLER
Paneldebatten skulle opprinnelig handle om Tannhelseutvalgets rapport, og konsekvensene av den. Men siden rapporten ble utsatt til høsten handlet den om målsetninger og virkemidler i tannhelsetjenesten. Bør ideologi få overstyre kvaliteten på tjenesten?
Blant deltakerne i debatten var stor-
tingsrepresentanter fra flere partier, inkludert Marian Hussein (SV), Erlend Svardal Bøe (H) og Sofie Marhaug (R). Anne-Mai Nilssen understreket NTpFs sterke fokus på pasientene og deres behov for nødvendig oppfølging, forebygging og behandling. Hun påpekte også at tannpleiere har en viktig oppgave i å gi pasientene verktøyene de trenger for å ta vare på sin egen orale helse.
– Det er min oppgave som tannpleier å gi pasienten verktøyet han/hun trenger for å kunne ivareta sin egen oral helse ( red. anm. økt helsekompetanse). Vi har behov for flere utdannede tannpleiere for å dekke behovet for forebygging i befolkningen i dag. NTpFs ønske er at forebygging og pasientveiledning bør få høyere økonomisk prioritering, sa hun.
DET VIKTIGE SAMARBEIDET
Et av de viktigste poengene NTpF løftet frem i debatten, var behovet for et bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
NTpF mener at en mer effektiv bruk av eksisterende ressurser vil være avgjørende for å møte befolkningens behov for tannhelsetjenester i fremtiden. Noe som også innebærer at forebygging og pasientveiledning må få høyere økonomisk prioritering.
– Jevnere fordeling av pasienter, særlig de mest behandlingskrevende, kan bidra til å lette byrden på både offentlige og private aktører. Dette kan også føre til økt behov for kontroller og et krav om mer regulerte priser i privat sektor, sa Anne-Mai Nilssen. T
KUNSTNERE FOR EN KVELD: Tannpleierne i lokallaget fikk prøve seg på Paint’n
NTpF avd. Vestfold
Sommeravslutning med Paint’n Sip
Med sporty innsats ble sommeravslutningen for lokallaget i Vestfold en minnerik opplevelse.
TEKST: Benthe Sogn
Begivenheten fant sted på Paint’n Sip i Tønsberg 13. juni i år. Etter mye frem og tilbake, så var vi seks tannpleiere som møtte opp. Dette ble en kveld hvor vi gikk ut av komfortsonen, noe som fort ble glemt - for gøy var det! Kvelden var fylt med mye latter og gode diskusjoner. Folk som satt i
nærheten, ble også litt nysgjerrige etter hvert og kom for å se hva vi holdt på med. En av dem kunne gjerne stille som modell og en annen lurte på hva som skulle til for å bli medlem i foreningen vår.
Paint’n Sip er en sosial event som inkluderer instruksjon og maling i to
timer. Kunstverket kan tas med hjem om ønskelig. Kunstinstruktøren hos Paint’n Sip, som var ny og skulle veilede oss gjennom kvelden, hadde det minst like hyggelig som oss! T
Sip. Fra venstre: Sarune Lipskyte, Grete Solvang Nielsen, Kirsti
Marie Hilde, Inger-Margrethe Andersen, Mette Karlsen og Benthe Sogn
Foto: Privat
Ny stillingstittel for tannpleiere med videreutdanning
– Dette er et viktig steg for tannpleiere som tar videreutdanning, sier NTpF-leder Ann-Elin Instebø.
TEKST: Ann-Elin Instebø og Lily Kalvø
Spesialtannpleier kriteriene
• Fra 1. mai 2024 ble tittelen «Spesialtannpleier» offisielt inkludert i Hovedtariffavtalen for KS-området
• Denne nye stillingstittelen, med stillingskode 7275, er plassert i gruppen for adjunkt og stilling med krav om 4-årig U/H utdanning (minimum 240 studiepoeng)
• Tannpleiere med minst 60 relevante studiepoeng kan søke om å få denne stillingstittelen. Hovedtillitsvalgt fremmer kravet, tittelen krever dog godkjenning fra arbeidsgiver
Norsk Tannpleierforening (NTpF) har arbeidet for å få tittelen «Spesialtannpleier» innført i avtaleverket helt siden videreutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ble opprettet i 2016. Dette for å markere at man har en relevant videreutdanning som gir høyere kompetanse enn tannpleiere med bachelor.
– Etter mange lønnsoppgjør, og krav fra NTpF, fikk vi dette endelig gjennom i år. Det er en glede, forteller Ann-Elin, og utdyper det slik:
– KS innså viktigheten av å harmonisere stillingstitler i Hovedtariffavtalen, slik at vi skulle ha muligheten for å få dette gjennom lokalt. Nå håper vi at alle
fylkeskommuner tar i bruk de nye titlene for tannpleiere som har fullført relevant videreutdanning og master. Vi håper også at Oslo kommune følger etter, slik at også de får en egen tittel for spesialtannpleier.
UTDANNING ET VIKTIG SAMFUNNSBIDRAG
Videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid ved USN er et viktig samfunnsbidrag fordi den styrker kompetansen på folkehelse –som er et politisk prioritert område. Kompetansebehovet er også politisk signalisert gjennom årlige økonomiske overføringer til denne videreutdanningen ved USN.
En utvidet tittel som «Spesialtannpleier» vil være en stimulans til å ta en videreutdanning.
Tannpleiere som tar utdanning i tråd med politiske ønsker, må bli kompensert for ervervet kunnskap og ansvar, mener NTpF.
ARBEIDSGIVEREN MÅ GODKJENNE
Tannpleiere med 60 relevante studiepoeng kan levere krav for å få tittelen «Spesialtannpleier». Det er imidlertid ingen garanti for å få denne stillingskoden, da det er opp til arbeidsgiveren å avgjøre om en overføring til ny stillingskode skjer.
Fremgangsmåten er at Hovedtillitsvalgt fremmer kravet overfor arbeidsgiveren. Vitnemål må legges ved. – Arbeidsgivere bør se nytten og behovet i tannhelsetjenesten for kompetansen tannpleierne tilegner seg ved videreutdanning i helsefremmende arbeid, og gi dem kompensasjon for dette, sier Ann-Elin Instebø.
USN tar opp nytt kull til videreutdanningen høsten 2025.
Derfor er utdanningen viktig
Videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge startet opp i januar 2016. Dette er en videreutdanning på 60 studiepoeng på masternivå. Utdanningen er finansiert over statsbudsjettet som en tilskuddsordning, organisert gjennom Helsedirektoratet.
Ifølge Helsedirektoratet ble videreutdanningen etablert for å øke kompetansen i tannhelsetjenesten, samt styrke tannpleiernes rolle i det generelle folkehelsearbeidet.
DET POLITISKE GRUNNLAGET
Finansiering skjer gjennom en årlig bevilgning over statsbudsjettet, teksten lyder slik: I den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er det behov for tannpleiere med både videreutdanning innen det aktuelle fagområdet (ref. helsefremmende arbeid), og med masterutdanning. Det er også behov for tannpleiere med forskerutdanning.
BEHOV FOR MER FORSKNING
I forlengelse av HelseOmsorg 21-strategien (2015) utarbeidet regjeringen en forskningsstrategi for oral helse, kalt «Sammen om kunnskapsløft for oral helse. Handlingsplan for forskningsog innovasjonsstrategi på tannhelsefeltet (2017-2027)»
Denne handlingsplanen understreker behovet for mer forskning blant både tannleger og tannpleiere.
Frisk pust i 12 timer
Det er vitenskapelig bevist at SB12 bekjemper årsaken til dårlig ånde. Ved å skylle munnen morgen og kveld, unngår man opphopning av gassene som gir vond lukt. Resultatet blir en frisk ånde som varer i opptil 12 timer1
Regjeringen har lovfestet rabattert tannhelsehjelp for voksne mellom 21-24 år. Rusavhengige og innsatte får gratis tannhelsehjelp på visse vilkår.
Endringene i tannhelsetjenesteloven trådte i kraft 1. juli i år. Etter vedtaket i revidert nasjonalbudsjett 21. juni i år, får også 25-26-åringer det samme rabatterte tannhelsetilbudet, men dette er ennå ikke lovfestet.
– Regjeringen ønsker å utvide den offentlige tannhelsetjenesten gradvis. Å sikre at unge voksne får billigere
tannhelsetjenester, gjør overgangen til voksenlivet litt enklere, og samtidig legger det til rette for gode vaner for å ta vare på tann- og munnhelsen, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding fra departementet.
Lovendringene tydeliggjør også ansvaret til den offentlige tannhelsetjenesten.
Personer med rusmiddellidelser som mottar bestemte helse- og omsorgstjenester og innsatte i fengsel, får gratis tannhelsehjelp på visse vilkår. T
Les mer om lovendringene her: https://tannpleierforeningen.no/ lovendringer-iverksatt/
Verdensdagen for psykisk helse
Vi trenger å snakke sammen
Årets tema, #gi8minutter, oppfordrer alle til å sette av tid hver dag til å ringe noen du er glad i.
Verdensdagen for psykisk helse er en internasjonal FN-dag for å fremme bevissthet om psykisk helse over hele verden. Et hovedmål er å få til en felles innsats mot ensomhet og utenforskap.
Men hvorfor har kampanjen valgt akkurat 8 minutter? En studie fra 2021 viste til at korte, regelmessige telefonsamtaler på ca. 10 minutter hadde en betydelig positiv effekt på ensomhet, angst og depresjon. Å høre stemmen til en du bryr deg om kan dempe vanskelige følelser og gjøre det enklere å takle utfordrende perioder. Vi har lettere for å forstå og ha empati for de vi hører stemmen til. Regelmessige samtaler gir oss trening i å sette ord på hvordan vi har det, noe som kan styrke relasjoner. Vi trenger å snakke mer sammen. #gi8minutter T
Ønsker du materiell for å markere verdensdagen for psykisk helse 10. oktober? https://www.verdensdagen.no/tema-2024
Foto: Shutterstock
Foto: Shutterstock
HOLDT INNLEGG
PÅ SEMINARET: TkØ-direktør Hilde Vogt Toven og forskningsleder Vibeke Ansteinsson
Fremtidens tannhelsetjeneste i søkelyset
– Det må være et samspill mellom forskning og praksis for å sikre best mulig behandling og tjenester for pasientene.
TEKST: Gry Jakhelln og Lily Kalvø
Over 120 deltakere, inkludert klinikere, folkehelsekoordinatorer og fylkestannleger, var samlet på Thon Hotel Opera 29. mai for TkØs seminar om forskning i tannhelsetjenesten. Fra Norsk Tannpleierforening deltok fagansvarlig Gry Jakhelln.
– Det er positivt at kompetansesentrene bidrar med forskning i og med tjenesten, sier hun.
Agenda på seminaret var å dele forskningsresultater og erfaringer med tannhelsetjenesten, samt å styrke samarbeidet mellom TkØ og tannhelsetjenesten om fremtidige forskningsprosjekter.
KUNNSKAPSDELING, ANERKJENNELSE OG HEDER
Seminaret startet med en posterutstilling, der forskere fra TkØ presenterte et utvalg forskningsprosjekter ved TkØ
og var tilgjengelige for spørsmål. Programmet inneholdt presentasjoner av resultater og erfaringer fra gjennomførte og pågående kliniske prosjekter ved TkØ. Forskningsprosjektene som ble presentert var blant annet FISSUR-prosjektet, Snus-prosjektet og PAPRIKA-prosjektet.
Deltakerne på seminaret fikk innsikt i hvordan man kan lykkes med forskningsprosjekter i tannhelsetjenesten, og fikk også høre om klinikernes erfaringer fra slike prosjekter.
Klinikkene som hadde deltatt i FISSUR-prosjektet ble hedret med diplom for sin innsats for en kunnskapsbasert tannhelsetjeneste.
– Seminaret skapte en arena for inspirerende faglige diskusjoner, hyggelige gjensyn med tidligere kolleger og etablering av nye kontakter, forteller Gry. FORSKNING OG PRAKSIS
LIKE VIKTIG
Seminaret konkluderte med at fremtidens tannhelsetjeneste må være en lærende organisasjon, hvor forskning og praksis går hånd i hånd for å sikre best mulig behandling og tjenester for pasientene.
Seminaret ble ledet av seniorforsker Rasa Skudutyte-Rysstad, som også er prosjektleder for FISSUR-prosjektet. Ifølge TkØ var hun tilfreds med responsen og deltakelsen:
– Dette er første gang vi arrangerer et slikt seminar, og tilbakemeldingene har vært over all forventning. Vi tror slike seminarer vil bidra positivt til samarbeidet mellom TkØ og tannhelsetjenesten.
Norsk Tannpleierforening ser frem til å følge med flere forskningsprosjekter fremover. T
TOm Tannpleiere som tar videreutdanning
Dette er en serie hvor vi intervjuer tannpleiere som tar, eller har tatt, videreutdanning. Vi ønsker å synliggjøre bredden i tema –og inspirere og motivere alle tannpleiere. God lesning!
Tips oss gjerne: lily@zoome.no
«De gamles tenner faller mellom to stoler»
Som kliniker opplevde Marita Bjørkelund at eldre pasienter på sykehjem ble en hjertesak for henne. Det resulterte i en masteroppgave.
TEKST: Lily Kalvø
– Hvorfor valgte du tannhelse blant eldre som tema i masteroppgaven din? – Da jeg jobbet klinisk på offentlige tannklinikker var sykehjemspasientene mine «hjertepasienter». Jeg har
Marita Bjørkelund
• Tannpleier med Master i Helse og Samfunn, Universitetet i Bergen
• Forskningsassistent og rådgiver ved TkVestland
• Var tidligere klinisk tannpleier ved flere offentlige tannklinikker i Vestland fylke
• Masteroppgaven har fokus på tannhelse blant eldre i Norge
alltid lagt ned mye arbeid for å få til et godt samarbeid med sykehjemmene i mitt ansvarsområde.
En episode gjorde særlig inntrykk.
– Jeg husker spesielt godt da en tannlege jeg samarbeidet med sa at hun ikke trengte å se i journalen for å vite hvor pasientene bodde. Det kunne hun se på den dårlige munnhygienen når de gapte opp. Det var jo pasienter fra «mitt» sykehjem hun pratet om!
TOK GREP FOR MUNNHELSEN BLANT ELDRE
Marita tok kontakt med ledelsen på det aktuelle sykehjemmet, og sa at slik kunne de ikke ha det. Ved å være mye tilstede og vektlegge en god dialog med alle som jobbet der, klarte hun i løpet av de 6 årene hun jobbet på denne tannklinikken å etablere et flott samarbeid med alle 8 avdelingene på dette sykehjemmet.
– Vi hadde et felles mål om å få til best mulig hygiene hos hver enkelte beboer. Jeg var mye på sykehjemmet og fikk gode relasjoner til de som jobbet der. Jeg tror det å få eierskap og trygghet til
jobben som skal gjøres (det vil si utføre oral hygiene på pasientene sine) er avgjørende for hvordan jobben blir utført. Marita jobber nå som rådgiver og forskningsassistent ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter, Vestland (Tk Vestland).
KREVENDE OG GIVENDE
Interessen for tenner ble vekket da hun hjalp en venninne med eksamensforberedelser, og hun bestemte seg for å søke på tannpleierstudiet. Hun startet karrieren sin ved tannklinikken på Stord i 2009, og har jobbet på ulike offentlige tannklinikker i Vestland fylke siden da. Nå bor hun i Bergen med familien sin. Valget om å ta høyere utdanning kom som et resultat av en kronisk senebetennelse i den ene armen, noe som gjorde klinisk arbeid utfordrende. Marita ønsket å finne en ny karrierevei innen tannhelsetjenesten som ikke innebærer klinisk arbeid, og bestemte seg for å begynne på en mastergrad i Helse og Samfunn.
– Dette er en tverrfaglig utdanning hvor mitt kull bestod blant annet av
Foto: Peter Figueiredo
Tannlegen trengte
ikke å se i journalen for å vite hvor pasientene bodde. Det kunne hun se på den dårlige munnhygienen når de gapte opp
sykepleiere, fysioterapeuter, sosionomer, radiolog, psykolog og ambulansepersonell. Jeg kom i en klasse med en helt fantastisk gjeng som har gitt meg et videre syn på mye her i livet!
Marita tok studiet på full tid, og jobbet samtidig i en 60 prosent stilling. – Mine to nærmeste ledere, samt hovedtillitsvalgte, var ekstremt støttende og kjempet mot ledelsen for at jeg skulle få ta denne utdannelsen. Det er jeg utrolig takknemlig for.
Det ble en krevende tid med høyt tempo og litt lite søvn for tobarns moren, som klarte å sjonglere forelesninger, klinikkpraksis, pasienter, eksamener, fotballkamper, mammarollen og egentrening om hverandre.
– GRIP MULIGHETEN
Studietiden beskriver hun som hektisk, men utrolig gøy og utviklende. – Jeg tror mange tenker at det ikke passer å ta høyere utdanning akkurat nå, men det passer jo egentlig aldri helt. Jeg anbefaler alle som vurderer en master til å søke på utdanningen, Grip sjansen om du får tilbud om plass! Det er hardt og krevende, men det er også gøyalt, sosialt og ikke minst lærerikt!
Utdanningen har gitt henne verdifull innsikt og utvidet perspektivet på tannpleierens rolle i samfunnet.
MULIG Å FORBEDRE
ELDRES
ORALE HELSE
Hovedkonklusjonen i masteroppgaven «De gamles tenner faller mellom to stoler» er at mangel på kommunika-
sjon og samhandling mellom tannhelsetjenesten og sykehjemsetaten er en vesentlig barriere som fører til at munn- og tannstell ikke blir utført på sykehjemspasienter.
For å sikre kvaliteten på munn- og tannstell i sykehjem indikerer funnene i studien at dette bør utføres av personer med spisskompetanse på tannpleie.
Studien viser at pleiepersonalet synes det er vanskelig å pusse tenner på andre mennesker, samtidig som tannhelsetjenesten forventer at dette skal gjøres uten problemer – selv når pasientene motsetter seg hjelp. – En mulig løsning på utfordringen, er at tannpleierne blir en naturlig del at teamet rundt sykehjemspasientene, sier hun og begrunner det slik: – Tannpleierne har spisskompetanse til å kunne ivareta munnhelsen til de eldre, og kan bidra til at tennene deres kan beholdes livet ut.
Marita fremhever viktigheten av at tannpleiere blir en integrert del av omsorgsteamet på sykehjemmene. Dette kan bidra til å å skape en plattform for dialog og samspill mellom tannhelsetjenesten og sykehjemmene.
FÅR IKKE LOVFESTET BEHANDLING
Mangelen på tannklinikk på sykehjemmet fører til at pasienter som ikke kan reise til tannklinikken, ikke får den lovfestede tannbehandlingen de trenger, viser studien.
Å implementere en geriatrisk videreutdanning for tannpleiere kan være en mulig løsning for å styrke tannhelsen i eldreomsorgen, mener Marita. – Egne geriatriske tannpleiere i sykehjem vil kunne bedre munn- og tannstell, og heve munnhelsen til sykehjemspasienter.
Les mer om oppgaven her: https://www. uib.no/med/133251/ulike-perspektivp%C3%A5-sentrale-helseutfordinger
Munnhelse blant eldre i Norge Rundt 30 prosent av sykehjemsbeboere har dårlig tannhelse, og mange får ikke nødvendig tannbehandling på grunn av logistiske utfordringer og mangel på kompetanse på sykehjemmene.
Illustrasjonfoto:
Disclaimer: Denne artikkelen er blitt oversatt fra engelsk og redaksjonelt bearbeidet. Originalartikkelen ble fagfellevurdert og publisert i tidsskriftet BMC Oral Health. Se kildehenvisning og link på side …….
Utdanningsgradienten i Karieserfaring i Nord-Norge
Finnes det en sammenheng mellom utdanning og karieserfaring?
En Nord-Norsk tverrsnittstudie har gitt interessante funn.
FORFATTERE: Silje Navjord Moltubakk, Birgitta Jönsson, Marko Lukic og Lina Stangvaltaite-Mouhat
Karies, en av de mest utbredte ikkesmittsomme sykdommene i verden, er en betydelig global helseutfordring som kan føre til alvorlige konsekvenser som smerter, tanntap og medisinske komplikasjoner. Videre er karies en kostbar sykdom å behandle, ikke bare for samfunnet, men også for individet. Til tross for en generell forbedring av tannhelsen i Norge, er karies fortsatt vanlig, spesielt i enkelte befolkningsgrupper. Epidemiologiske studier utført i Nord-Norge indikerer en nedgang i karieserfaring hos voksne. Likevel viser nyere studier at sykdommen fortsatt er utbredt.
WHO-kommisjonen for sosiale helsedeterminanter har oppsummert evidens for å kunne redusere ulikheter og fremme rettferdighet i helse.
Kommisjonen publiserte i 2008 et rammeverk for handling rettet mot sosiale helsedeterminanter. Rammeverket illustrerer hvordan strukturelle, sosiale og intermediære determinanter påvirker helse.
Strukturelle determinanter viser til politisk, økonomisk og samfunnsmessig kontekst, hvor mennesker lever, skaper stratifisering og avgjør deres sosioøkonomiske posisjon. Disse strukturelle mekanismene former helsemulighetene for grupper i samfunnet basert på deres plassering i det sosiale hierarkiet og
Figur 1: Rammeverk for studien, basert på WHO-kommisjonens rammeverk for sosiale helsedeterminanter.
produserer sosiale ulikheter i helse ved å forme intermediære determinanter som materielle og familiemessige forhold, psykososiale faktorer og helserelatert atferd
Utdanning, inntekt, yrke og sosial klasse er sosioøkonomiske klassifiseringsvariabler som ofte brukes når sosial ulikhet i helse studeres. Disse sosiale determinantene har ulik innvirkning på helse. Det har blitt fremmet at utdanning er en viktig bidragsyter til prosesser som påvirker helse
Sosiale ulikheter i helse danner mønster av en gradient gjennom befolknin-
gen, jo høyere sosioøkonomisk status, jo bedre helse, i et dose-respons forhold. Flere systematiske oversikter har dokumentert en assosiasjon mellom sosioøkonomiske variabler og karieserfaring
Nyere studier utført i Nord-Norge viser en sammenheng mellom utdanningsnivå og karieserfaring, men disse studiene er utført i distriktene og inkluderte ikke WHO-kommisjonens rammeverk for sosiale helsedeterminanter
OM STUDIEN
Denne artikkelen undersøker hvordan utdanningsnivå påvirker karies hos
voksne i Tromsø, med utgangspunkt i WHO-kommisjonens rammeverk for sosiale helsedeterminanter (red.anm. se faktaboks).
Studien inkluderte variabler som utdanningsnivå, husstandens inntekt, foreldrenes utdanningsnivå og helseatferd som tannpuss og bruk av fluor.
METODE
Denne tverrsnittstudien inkluderte data fra 3752 deltakere i alderen 40-92 år som hadde registrert data på både karieserfaring og utdanningsnivå i den syvende Tromsø undersøkelsen: Tromsø7 (red. anm. se faktaboks under)
VARIABLER
Variablene i denne studien ble forhåndsbestemt basert på rammeverket for studien (se figur 1).
Utfallsvariabelen, karieserfaring, brukes ofte som et mål på tannhelse og reflekterer individets akkumulerte kariesskader, målt med DMFT-indeksen (kariøse, mistede eller fylte tenner).
Kariøse tenner ble klassifisert etter en fem-graders skala (D1-5).
DMFT-indeksen ble beregnet etter de kliniske undersøkelsene, basert på bitewing og intraorale foto som ble utført av syv kalibrerte tannleger. Tannlegene hadde en gjennomsnittlig inter-observatør enighet av Cohen`s kappa på 0.70 og intra-observatør enighet på 0.81. I de statistiske analysene ble DMFT dikotomisert i lavere DMFT (0-19) og høyere DMFT (20-28) – basert på medianverdien i utvalget.
Eksponeringsvariabel: Deltakernes utdanningsnivå var selvrapportert og for de statistiske analysene ble dette kategorisert i henhold til internasjonal standard: grunnskole/folkehøyskole (inntil 10 år), fagutdanning/videregående skole (minimum 3 år), kort høyskole/ universitetsutdannelse (mindre enn 4 år) og lang høyskole/universitetsutdannelse (4 år eller mer). Den siste gruppen ble brukt som referanse i den logistiske
regresjonsanalysen.
Sosiale determinanter inkluderte kjønn, alder, og husstandens bruttoinntekt det siste året, som ble delt inn i fire kategorier: lav inntekt (≤ 450 000 NOK), middels inntekt (451-750 000 NOK), høy middels inntekt (751-1 000 000 NOK), og høy inntekt (> 1 000 000 NOK).
Intermediære determinanter: Oppvekstvilkår ble vurdert ut fra foreldrenes utdanningsnivå, antall søsken (≤ 2, 3-4, > 4) og familiens økonomiske situasjon under barndommen fra en skala på veldig vanskelig til veldig god. Sivilstatus ble rapportert (ektefelle/ samboer, ja/nei).
Helserelatert atferd inkluderte røykestatus (røyker, tidligere røyker, aldri), alkoholforbruk (aldri/sjeldent, månedlig, ukentlig), og fysisk aktivitet (aldri/ sjeldent, ofte, daglig).
Tannhelseatferd ble rapportert basert på omfang av forbruk av brus/leskedrikker, tannbørsting, bruk av fluortannkrem, interdental rengjøring, bruk av fluortilskudd og regelmessig tannhelseundersøkelse. Selvrapportert tannhelse, den psykososiale intermediære variabelen, ble klassifisert som «ikke tilfreds» (1-3) og «tilfreds» (4-5).
STATISTISKE ANALYSER
Analysene ble utført med SPSS® versjon 27.0. Kji-kvadrattest og t-test ble brukt for å sammenligne variablene mellom deltakere med lavere og høyere DMFT. Ved å benytte univariabel logistisk regresjonsanalyse ble sammenhengen mellom utdanningsnivå og DMFT undersøkt, mens multippel logistisk regresjonsanalyse ble benyttet for å undersøke sammenheng mellom DMFT og utdanningsnivå justert for andre sosiale og intermediære determinanter som var signifikante i tabell 1. (Se under)
Signifikansnivået var satt til p=0.05, og odds ratio (OR) ble presentert med 95 prosent konfidensintervall (KI).
F Om forfatterne
Silje Navjord Moltubakk er tannpleier og universitetslektor på Institutt for klinisk odontologi ved Det helsevitenskaplige fakultet/Norges arktiske universitet (UiT)
Birgitta Jönsson er forsker ved TkNN og førsteamanuensis ved avd. Parodontologi, Institutionen för odontologi, Sahlgrenska Akademin, Göteborgs Universitet
Marko Lukic har en ph.d. og universitetslektor på Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed) ved Det helsevitenskaplige fakultet (UiT)
Lina Stangvaltaite-Mouhat er tannlege og seniorforsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Øst-Norge, Oslo
Ektefelle/samboer
Røyking
Ja, røyker
Ja, tidligere røyker
Aldri
Alkohol konsum
Ukentlig
Månedlig
Aldri/sjeldent
Fysisk aktivitets
Daglig
Ukentlig
Aldri/sjeldent
Brus/leskedrikkc
Ukentlig
Verdier i tabell: a gjennomsnitt (SD) for konternuerlige variabler og c antall (%) for kategorsike variabler. b T-test d Pearson`s kji-kvadrattest
Grunnet manglende verdier er noen av subgruppene ikke totale
UTDANNINGSNIVÅ ASSOSIERT MED KARIESERFARING
Ifølge den univariable logistiske regresjonsanalysen var utdanningsnivå omvendt assosiert med DMFT.
Deltakerne med grunnskole/ folkehøyskole hadde 5.8-ganger økt odds, deltakerne som rapporterte fagutdanning/videregående skole hadde 2.4-ganger økt odds og deltakerne med kort høyskole/universitetsutdanning hadde 2.09-ganger økt odds for å ha høyere DMFT sammenlignet med deltakerne som hadde lang høyskole/ universitetsutdannelse (Red. anmerkning, se tabell 2 under ).
I den multiple logistiske regresjonsanalysen forble assosiasjonen signifikant (tabell 2).
Den tydelige utdanningsgradienten var ikke observert mellom de
intermediære utdanningsnivåene. Deltakerne som hadde grunnskole/ folkehøyskole hadde 2.06-ganger økt odds for å ha høyere DMFT sammenlignet med dem som hadde lang høyskole/universitetsutdannelse (OR: 2.06, 95 prosent KI: 1.50–2.83)
Deltakerne med fagutdanning/ videregående skole hadde 60 prosent høyere odds for å ha høyere DMFT (OR: 1.60, 95 prosent KI: 1.21–2.11)
De med kort høyskole/ universitetsutdanning hadde 66 prosent høyere odds for å ha høyere DMFT (OR: 1.66, 95 prosent KI: 1.24–2.22) sammenlignet med deltakere som hadde lang høyskole/ universitetsutdanning
Resultatene fra sensitivitetsanalysen som inkluderte alle forhåndsbestemte variabler var lik resultatene fra
den endelige multiple logistiske regresjonsanalysen (supplementær tabell 1).
Den multiple logistiske regresjonsmodellen var justert for de følgene variablene: Alder, husstands samlede bruttoinntekt, foreldrenes utdanningsnivå, søsken, familiens økonomiske situasjon under barndommen, ektefelle/samboer, røyking, alkohol konsum, fysisk aktivitet, oral hygiene, fluortannkrem, fluor tabletter og selvrapportert tannhelse.
WHO-handlingsplanen
• «Closing the gap in a generation: Health equity through action on the social determinants of health». ble publisert av WHO-kommisjonen for sosiale helsedeterminanter i 2008
• Rammeverk for handling: Rapporten presenterer en handlingsplan med anbefalinger for å adressere de sosiale determinantene av helse. Dette inkluderer tiltak for å forbedre levekår, styrke sosial støtte og endre politikk for å redusere helseulikhet
• Rapporten er en viktig kilde for politikere, helsearbeidere og forskere som jobber med å forbedre folkehelsen, samt redusere globale ulikheter
• Les rapporten her: https://www.who. int/publications/i/item/WHO-IERCSDH-08.1
Drøfting
Denne studien indikerer en utdanningsgradient i karieserfaring blant voksne i Tromsø kommune. Selv når vi justerte for andre sosiale determinanter og intermediære determinanter, var lavere utdanningsnivå fortsatt assosiert med høyere kariesforekomst.
Våre funn samsvarer med flere systematiske oversikter som konkluderer med at sosioøkonomisk status er assosiert med karieserfaring. Én av de systematiske oversiktene viste at denne sammenhengen var sterkere i land med høyere enn lavere menneskelig utviklingsindeks.
Det eksisterer utdanningsulikheter i karieserfaring hos voksne i Nord-Norge
Tromsø7
• I alt ble 32 591 personer fra 40 år og oppover invitert til å delta i undersøkelsen. Totalt 21 083 menn og kvinner i alderen 40-99 år møtte, som utgjør 65 prosent av alle de inviterte.
• Tromsø7 inkluderte to spørreskjemaer for alle, samt en klinisk tannhelseundersøkelse for et tilfeldig utvalg på 3943 deltakere (19 prosent av totalen).
• Dataene til Tromsø7 undersøkelsen ble samlet inn fra mars 2015 til november 2016.
Det er utfordrende å forklare sosiale ulikheter i moderne velferdsstater som Norge
Denne studien er utført i Norge, et land med høy indeks for menneskelig utvikling. Imidlertid står våre funn i kontrast til en tverrsnittsundersøkelse utført i Storbritannia, som ikke fant noen sammenheng mellom utdanning og karieserfaring. En mulig forklaring kan være at den engelske studien
ikke tok hensyn til intermediære determinanter, noe som kan spille en avgjørende rolle i den komplekse forståelsen av sosiale ulikheter i karieserfaring.
Deltakerne i denne tverrsnittstudien
• Data fra 3752 deltakere med opplysninger om karieserfaring og utdanningsnivå fra den syvende Tromsø undersøkelsen (Tromsø 7) ble inkludert
• Kvinneandelen var 1939 personer, som utgjør 52 prosent
• Deltakernes alder var fra 40 til 92 år, med en gjennomsnittsalder på 57.1 år (SD 11.3). Median DMFT var 19, med en interkvartilbredde på 9 og gjennomsnitt på 18.03 (SD 6.41)
• 29 prosent av deltakerne hadde fagutdanning/videregående skole, 26 prosent hadde høyskole/ universitetsutdannelse, og 25 prosent hadde grunnskole/ folkehøyskole
• 1968 deltakere (52.5 prosent) hadde lavere DMFT (0-19), mens 1784 (47.5 prosent) hadde høyere DMFT (20-28)
• Deltakerne med høyere DMFT var eldre, hadde ikke ektefelle/ samboer, rapporterte vanskelig økonomisk oppvekstvillkår, utførte oral hygiene sjeldnere, brukte ikke fluortannkrem eller fluor tabletter, og var mindre tilfredse med tannhelsen
En annen studie fra Nord-Norge fant heller ingen direkte sammenheng mellom utdanning og antall kariøse tenner når de justerte for flere sosiale og intermediære determinanter. Det er viktig å merke seg at det ble brukt andre kategorier for utdanning i denne studien. Forfatterne argumenterte her for at forholdet mellom intermediære determinanter og tannhelse kan være mer komplekst på individnivå. Riktignok er karies et kompleks samspill mellom både sosiale og intermediære determinanter.
Det er utfordrende å forklare sosiale ulikheter i moderne velferdsstater som Norge. Landet er kjent for likhet i utdanningsmuligheter og litteratur indikerer at mennesker med høyere utdannelse har bedre leveforhold, mer stabile jobber og færre skilsmisser. Det er mulig å tenke seg at disse mekanismene også kan fremme en helsefremmende livsstil og atferd, som er representert i denne studien av intermediære determinanter. Personer med høyere utdanning kan også ha mer fleksible jobber, noe som gir dem større mulighet til å prioritere god oral hygiene. I tillegg kan høyere
utdanning bidra til en høyere inntekt, som igjen kan fremme et mer variert og sunt kosthold, som også er gunstig sett fra et tannhelseperspektiv.
Samspillet mellom inntekt og utdanning når det gjelder helseforskjeller ikke fullt ut dokumentert. Tidligere forskning har vist at inntektsforskjeller i periodontal helse forsvinner når analysen kontrollerer for utdanningsnivå. Forfatterne argumenterer for at utdanning kan være en nøkkelfaktor for helseatferd.
I analysen vår fulgte vi WHOkommisjonens rammeverk for sosiale helsedeterminanter, hvor vi justerte for inntekt som en sosial determinant og helseatferd som en intermediær determinant.
Utdanningsnivå kan påvirke hvordan man velger å bruke tannhelsetjenesten og hvordan man tilegner seg informasjon om tannhelse. Studier viser at regelmessige tannhelsekontroller har en tendens til å ha en positiv effekt på tannhelsen. Det har blitt foreslått at tilgang til tannhelsetjenester kan bidra til å redusere sosiale forskjeller i tannhelse gjennom relevant informasjon.
I Norge har barn og ungdom et gratis, regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud, mens voksne må betale selv for tannhelsetjenester. Det
Ved å benytte et livsløpsperspektiv kan vi utforske hvordan ulikheter i helse oppstår
er dokumentert at det finnes forskjeller i bruken av tannhelsetjenester blant voksne, og den vanligste årsaken til at folk ikke oppsøker tannhelsetjenesten er fordi de ikke har økonomi til det.
Ved å bruke et livsløpsperspektiv kan vi utforske hvordan helseforskjeller oppstår.
WHO-kommisjonen for sosiale helsedeterminanter beskriver også hvordan mennesker påvirkes av ressursene de hadde tilgang til tidlig i livet. Tannhelseforskjeller blant voksne kan delvis være påvirket av faktorer som i denne studien er representert av variabelen som beskriver oppveksten; eksempler kan være økonomiske forhold, foreldrenes utdanningsnivå og antall søsken.
En studie fra Nord-Norge fant at ungdommens valg av studier var assosiert med ulikheter i karieserfaring. Dette kan tyde på at sosiale ulikheter i tannhelse blant voksne kan spores tilbake til ulikheter folk har opplevd i barndommen eller ungdomstiden.
Den kausale sammenhengen mellom utdanning og helse er et
tilbakevendende tema. Denne tversnittstudien belyser ikke dette aspektet.
WHO-kommisjonen for sosiale helsedeterminanter foreslår at utdanning, gjennom intermediære determinanter, fører til ulikheter i helse. Samtidig finnes det teorier som peker på at helseutfordringer i seg selv kan bidra til lavere utdanning.
Resultatene fra denne studien viser at det finnes sosiale forskjeller i karieserfaring blant voksne i NordNorge. Dette understreker behovet for forskere og politikere til å ha fokus på og undersøke sosial ulikhet i tannhelse. Fra et politisk perspektiv kan tiltak som fremmer regelmessige tannhelseundersøkelser, samt reduserer økonomiske barrierer til tannhelsetjenester for grupper med lavere sosioøkonomisk status, bidra til å flate ut kurven på gradienten.
WHO-kommisjonen for sosiale helsedeterminanter fremhever at vi ikke bare må fokusere på å redusere sykdomsprevalens, men også på å adressere de grunnleggende sosiale og strukturelle årsakene
til helseulikheter. Dette krever en multisektoriell tilnærming som involverer flere politiske, økonomiske og samfunnsmessige aktører. Videre bør tiltak innen oral helse integreres med generelle folkehelsetiltak, siden flere ikke-smittsomme sykdommer deler de samme determinantene. T
FNøkkelfunn fra denne studien
• Det eksisterer utdanningsulikheter i karieserfaring hos voksne i NordNorge
• Ulikhetene i tannhelse danner mønster av en gradient gjennom befolkningen basert på deres utdanningsnivå
• Flere ikke-smittsomme orale og generelle sykdommer deler determinanter, derfor bør orale helseintervensjoner bli intergret med generell helsefremming og forebygging
Orginalartikkelen
Denne artikkelen er en sekundærpublisering basert på Moltubakk, S. N., Jönsson, B., Lukic, M. et al. The educational gradient in dental caries experience in Northern-Norway: a cross-sectional study from the seventh survey of the Tromsø study.
Fagfellevurdert og publisert i BMC Oral Health 23, 779 (2023).Tillatelse til redigert, norsk utgave er gitt av Springer Nature, 24. oktober, 2023.
Se alle referanser her: https://doi.org/10.1186/s12903-023-03487-w
Finansiering og bidrag: Troms Fylkeskommune og Helsedirektoratet.
Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og Datatilsynet har godkjent Tromsø undersøkelsen. Helsinkideklarasjonen ble fulgt, og alle deltakerne har gitt skriftlig samtykke for å delta på undersøkelsen. Denne tverrsnittsundersøkelsen er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (204416) og Norsk senter for forskningsdata (989599).
Forfatterne erklærer ingen konkurrerende interesser.
Korresponderende forfatter: Silje Navjord Moltubakk, e-post: silje.n.moltubakk@uit.no; Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskaplige fakultet, Norges arktiske universitet.
SUPPLEMENTÆR TABELL 1-
MULTIPPEL REGRESJON
ALLE VARIABLENE FRA TABELL 1.
Utdanningsnivå OR (95% KI) p- verdi Lang høyskole/ universitetsutdannelse
Grunnskole/folkehøyskole
Fagutdanning/ videregående skole
Kort høyskole/ universitetsutdanning
Referansegruppe 2.13 (1.53-2.95)
(1.29-2.28)
(1.29-2.33)
Justerings variabler i den multiple regresjonsmodellen: Kjønn, alder, husstands samlede bruttoinntekt, foreldrenes utdanningsnivå, søsken, familiens økonomiske situasjon under barndommen, ektefelle/samboer, røyking, alkohol konsum, fysisk aktivitet, brus/leskedrikk, oral hygiene, fluortannkrem, interdental rengjøring, fluor tabletter, fluorskyll, tannhelseundersøkelse og selvrapportert tannhelse.
PASIENTER KAN LIDE AV
SENSITIVE TENNER I MANGE ÅR, MEN LØSNINGEN FINNES.
HELDIGVIS!
En liten samtale om ising i tennene kan gjøre en stor forskjell.
Ta det opp med dine pasienter i dag!
Oppdag en verden av kunnskap innen munnhelse. For å finne ut mer og få tilgang til Sensodyne prøvetuber, skann QR-koden og registrer deg på www.haleonhealthpartner.com
En livslang innsats for folkehelsen
Nå som Eva Rydgren Krona blir pensjonist, ser vi tilbake på hennes inspirerende karriere og får innsikt i hennes tanker om fremtiden for tannhelsetjenesten.
TEKST: Lily Kalvø
Eva Rydgren Krona har viet hele sitt yrkesliv til å forbedre tannhelsen i Norge. Som en pioner innen tannpleie har hun fokusert på helsefremmende og forebyggende arbeid, noe som har satt tydelige spor både i fagmiljøet og i folkehelsen.
Men det var tilfeldigheter som gjorde at Eva ble tannpleier. Etter endt utdanning fikk hun tilbud om jobb i privat praksis, men valgte i stedet en offentlig stilling for å kunne jobbe med et bredt spekter av pasienter og samarbeidspartnere.
– Både gjennom studiet og etterpå har det vært den helsefremmende og forebyggende delen av tannhelsearbeidet jeg har vært mest opptatt av, forteller Eva. Dette var en tilnærming som skulle prege hele hennes yrkesliv. For Eva har det nemlig alltid vært viktig å hindre sykdom før den oppstår.
– Det er viktig å ha gode behandlere når sykdom og skade allerede har oppstått. Men det er mye som kan forebygges med fokus på kunnskap og ferdigheter. Å kunne sette mennesker i stand til å ta vare på egen, eller andres, orale helse slik at sykdom og skade ikke oppstår må være det ultimate målet for tannpleiere.
– Det er også en kjensgjerning at det å skape god helse i stor grad ikke skjer på tannklinikken, men hver dag i hjemmet og på andre arenaer hvor man oppholder seg, sier hun.
ALT HENGER SAMMEN
Dette synet har ført til en sterk vektlegging på systematisk samarbeid
Tidlegare fylkestannlege, Berit Binde (t.v), og Eva Rydgren Krona
med ulike samarbeidspartnere innen helsetjenesten, i kommunene og i helseforetakene – samt med andre relevante aktører innen utdanningssektoren og Friskliv.
– Oral helse er en del av den totale helsen og alt henger sammen med alt, fastslå hun.
Kronaprosjektet, som Eva ledet, mottok «Det nytter»-prisen og ble en av milepælene i hennes karriere. Hun husker prosjektet som en fin tid, men den største utfordringen var nok at fire tannpleiere skulle kartlegge tann- og munnstell, sykdommer, medisiner og tannstatus hos beboere på 51 store og små institusjoner i et vidstrakt fylke!
– Prosjektet ble en suksess både på grunn av solid forankring hos
øverste leder i fylkeskommunen og hos ledelsen i tannhelsetjenesten, og et godt samarbeid mellom alle de involverte.
Styringsgruppen var bredt sammensatt med representanter både fra tannhelsetjenesten, kommunene og sykehus.
– Vi spurte om hva som var viktig for de som jobbet i helsetjenesten, og prøvde å finne metoder for hva som var «godt nok», og ikke hva som var optimalt ut fra et tannpleierperspektiv.
– Godt samarbeid hadde vi også med UiO og med SSB i forbindelse med kartleggingsmetode og bearbeiding av data. Informasjon til alle kommuner og andre samarbeidspartnere i forkant, underveis og ved avslutningen var nyttig og nødvendig.
Å sette mennesker i stand til å ta kunne vare på sin
orale helse må være det ultimate målet for tannpleiere
DET SOM VAR ALLER
MEST GIVENDE
Når Eva ser tilbake på karrieren sin, er det menneskene hun har jobbet med som har vært den største kilden til glede.
Hun trekker frem dyktige, kunnskapsrike og omsorgsfulle kolleger (mange er blitt hennes gode venner), gode ledere som har trodd på henne og mulighetene hun fikk til å delta i interessante prosjekter.
– Jeg har fått være med på mange interessante prosjekter og satsinger som har gitt verdifulle erfaringer. Det at ble opprettet en egen avdeling for folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten i Buskerud, var en stor aksept og synliggjøring av dette viktige arbeidet, sier Eva.
LEDERROLLEN I NORSK
TANNPLEIERFORENING
Eva ble leder for NTpF i 1992, i en alder av 33 år. Hun ser tilbake på denne perioden med stolthet, og understreker viktigheten av å ha dyktige folk rundt seg i lederrollen.
– Grunnen til at jeg turte å ta på meg dette vervet, var at jeg hadde mange flinke og erfarne folk rundt meg. Den gangen jobbet vi for viktige saker, som bl.a. autorisasjon og en utvidelse av tannpleierutdanningen til en treårig bachelorgrad.
Tannpleierutdanningen i Tromsø var en stor satsing, og det første kullet
startet opp her i 1994. Det-te er ting som er en selvfølge i dag, men som mange har jobbet hardt for.
Internasjonalt arbeid i IFDH var av stor betydning den gang, som det er i dag. Eva hadde gjerne sett at utdanningene i Norge involverte seg mer i dette arbeidet
– Jeg mener også det var riktig og viktig med overgangen til UNIO, og at det var en stor og grundig jobb som ble gjort for utviklingen av foreningen.
– En lederjobb er ikke et sololøp, og du verden så lærerik og utviklende!
TANNPLEIERENS ROLLE
HAR ENDRET SEG
Gjennom årene har tannpleierens rolle i samfunnet blitt tydeligere, spesielt gjennom autorisasjon og akademisk utdanning på bachelor- og masternivå, samt organisering på linje med annet helsepersonell med tilsvarende utdanning.
Eva er spesielt fornøyd med at flere tannpleiere nå engasjerer seg i forskning, noe som bidrar til utviklingen av folkehelsearbeidet og styrker yrkesgruppens posisjon.
– Det at tannpleiere kan forske på- og/eller lede helsefremmende og forbyggende arbeid/folkehelsearbeid, betyr mye både for utviklingen av folkehelsearbeidet og styrker yrkesgruppens posisjon.
FREMTIDENS
TANNHELSETJENESTE
Tannhelseutvalget skal legge frem sin NOU den 26. september. Det er knyttet stor spenning til innholdet i denne viktige rapporten.
– Jeg håper på en økt satsing på forebygging og samhandling. Men jeg er bekymret for tannhelsetjenestens organisering i fylkeskommunen, der tjenesten i mange tilfeller er plassert langt fra beslutningstakerne.
– Jeg håper disse utfordringene
blir belyst i rapporten, og at dette kan bidra til mer forutsigbarhet og faglig begrunnelse i vedtak som angår tannhelsetjenesten enn det vi har opplevd de siste årene.
Nye grupper av ungdom har fått rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten, uten at det har vært faglig begrunnet, og uten at fylkeskommunene har fått tid eller har hatt ressurser til å planlegge og implementere dette på en god måte, mener Eva.
GODE RÅD TIL UNGE TANNPLEIERE
– Hva er dine råd til den neste generasjonen tannpleiere som ønsker å gjøre en forskjell innen folkehelse?
– Det er vanskelig å gi råd for fremtiden, men jeg mener at man i tannhelsetjenesten må bli flinkere til å snakke om å fremme tannhelse, og ikke bare tannbehandling. Det er vi som tannhelsepersonell som må starte endringen med hvordan vi snakker og skriver.
Hun understreker viktigheten av kompetanse innen samhandling og digitalisering for å sikre en bærekraftig utvikling innen folkehelse. Eva tror at det vil skje store endringer i årene som kommer, og oppfordrer alle tannpleiere til å holde seg oppdatert på utviklingen.
EN NY TILVÆRELSE SOM PENSJONIST
Tre uker etter Eva gikk av som pensjonist kjennes tilværelsen foreløpig ut som en forlenget ferie. Men nå som hun er pensjonist, ser hun frem til å leve litt mer planløst og nyte friheten.Hun har allerede begynt å fylle dagene med reiser, turer til hytta, og tid med familie og venner.
– Kanskje jeg finner på noe mer konstruktivt med tiden, men inntil videre skal jeg nyte friheten og den nye, litt underlige tittelen PENSJONIST. T
– Ein pioner går av
Eva Rydgren Krona sin innsats for førebyggjande helsearbeid blir heidra, og vil prega tenesta i lang tid framover.
TEKST: Hilde Aga
Eva Rydgren Krona har sett punktum for arbeidslivet og blir pensjonist. Som tidlegare leiar av Norsk Tannpleierforeining vil eg verdsetja Eva for hennar sterke engasjement og drivkraft i det helsefremjande og førebyggjande arbeidet i tannhelsetenesta gjennom eit langt arbeidsliv.
Eva har vore ein inspirator for oss tannpleiarar i si overtyding om at tannhelsetenesta måtte snu oppmerksemda mot sterkare innsats på å førebyggja meir for å reparera mindre. Hennar mål var ei tannhelseteneste som sette menneska i stand til å meistra eiga munnhelse for god livskvalitet. Ho fekk stilling som overtannpleiar. Det var eit viktig signal, og det heva statusen til folkehelsearbeidet i tannhelsetenesta. Samstundes hadde Eva sjefar som delte hennar synspunkt.
Takk, Eva, for din innsats som ein frontfigur for tannpleiarane sitt fagfelt, lova si prioritering, og for oss som yrkesgruppe.
Tannhelsetenesta i Buskerud arrangerte ein høgtideleg og minnerik avskjedslunsj for Eva. Mange var representerte, og mange flotte takketalar viste kor verdsett og viktig Eva sin innsats har vore i tenesta.
Tidlegare stortingsrepresentant og seinare fylkestannlege, Buttedal, tok oss med på ei historisk vandring
frå Tannhelselova i 1983, og vektla Eva sin innsats som prosjektleiar for Kronaprosjektet. Prosjektet i perioden 1998–2002 førte til betre tann- og munnhelse for gruppe C. Nøkkelen var statistikk, opplæring og oppfølging. Resultata har vore særs nyttige for meg å visa til i møte med politikarane.
Tidlegare fylkestannlege, Berit Binde, rosa Eva og viste spesielt til hennar engasjement og gjennomføringsevne.
Mange banebrytande prosjekt på det helsefremjande og førebyggjande området har Eva vore pådrivar for, involvert i og hatt ei tydeleg stemme i. Det har sett folkehelsearbeidet på kartet både hos styresmaktene og politikarane. I tillegg til Kronaprosjektet, er prosjekt som «Tenner for Livet», Sjukehusprosjektet i Buskerud 2010–2013, ISO-sertifisering i Buskerud, prosjekt for innføring av digital samhandling mellom tannhelsetenesta og helse- og omsorgstenesta – Tannhelsehjelpen – og meir.
Eg vil spesielt takka deg, Eva, for alle gode innspel, all støtte og tid du har gitt meg i mine år som leiar av NTpF. Eit godt nettverk var viktig i arbeidet mitt. Du var kunnskapsrik på organisering og politikk i folkehelsearbeid, du hadde ei klar stemme i folkehelsearbeidet, du sette deg i respekt i «alle leirar», og du delte generøst av din kunnskap og erfaring. Dette kom NTpF til stor nytte.
Fra en prisutdeling.
Eg kjenner meg trygg på at ditt arbeid blir vidareført i alle fylka. No fortener du gode og friske år som pensjonist, men kanskje din kunnskap og organisatoriske evner kan koma samfunnet til nytte også på andre område, på sikt. Med takksam helsing frå Hilde Aga, leiar i Norsk Tannpleierforeining 2010–2023. T
HEDRET: Tannhelsetenesta i Buskerud arrangerte ein høgtideleg avskjedslunsj for Eva.
Foto: Privat
Har tillit til Helfo
Helseaktørenes høye tillit til Helfo blir stadfestet i en fersk brukerundersøkelse.
TEKST: Lily Kalvø
Helfo gjennomførte i mars i år en brukerundersøkelse for å kartlegge helseaktørenes tillit til Helfo og deres opplevelse av refusjonsordningen. Undersøkelsen ble sendt ut til over 20 000 helseaktører som har refusjonsavtale med Helfo. 30 prosent av mottakerne svarte på hele undersøkelsen, mens tre prosent svarte på noen av spørsmålene. Dette er 8 prosent mer enn fjorårets undersøkelse, som var den første i en rekke av fem planlagte brukerundersøkelser i regi av Helfo.
HOVEDFUNN
• Høy tillit: Hele 9 av 10 svarer av de har tillit til at Helfo utbetaler korrekt refusjon og oppdager feil, noe som er på nivå med den tilsvarende undersøkelsen som ble gjennomført i fjor. Like mange har tillit til at Helfo følger lover og regler, og håndterer personopplysninger sikkert
• Fastleger har mindre tillit: Tilliten blant fastleger har imidlertid vist en nedgang, spesielt med hensyn til Helfos rutiner for utbetaling og sanksjoner mot aktører som utnytter systemet
Tilbakemeldingene er verdifulle for å forbedre våre tjenester
• Om lag 7 av 10 respondenter opplever at Helfo benytter benytter mulighetene som ligger i digitalisering og ny teknologi. Men de yngste helseaktørene opplever Helfo som mindre innovativ og fremtidsrettet
• Erfaring med refusjonsordningen: 67 prosent av helseaktørene som svarer synes refusjonsordningen er enkel å etterleve, mens 18 prosent er uenige i denne vurderingen. 95 prosent svarer at det er deres eget ansvar å holde seg oppdatert på takster, og 95 prosent mener Helfo håndterer refusjonskrav effektivt.
• Helfo ønsker å takke alle som har deltatt i årets undersøkelse. Det er svært gledelig at så mange helseaktører deltar og gir oss ærlige svar. Målet vårt er å utvikle enda bedre tjenester til brukerne våre, sier Øistein Brinck, direktør i Helfo.
FORNØYD: – Vi er veldig fornøyde med at den høye tilliten til Helfo bekreftes i årets undersøkelse, sier Helfo-direktør Øistein Brinck.
F
Helfo
Helsedirektoratets ytre etat som forvalter årlig om lag 45,5 milliarder kroner. Dette omfatter oppgjør fra folketrygden til behandlere, leverandører og tjenesteytere, og individuell refusjon av innbyggernes utgifter til blant annet legemidler og helsetjenester i inn- og utland. Helfo mottar årlig om lag 1,2 millioner refusjonskrav fra helseaktørene.
F
Helfo-brukerundersøkelsen
• Undersøkelsen startet i 2023 og skal gjentas årlig frem til og med 2026
Har du spørsmål til undersøkelsen eller resultatrapporten? Send en e-post, med «brukerundersøkelse 2024» i emnefeltet, til post@helfo.no
• Analyseselskapet Rambøll Management Consulting har også i år bistått Helfo med gjennomføringen av undersøkelsen
• Alle svar i undersøkelsen har blitt behandlet anonymt og i henhold til personvernreglene
Returadresse: Norsk Tannpleierforening NTpF Postboks 446 Sentrum N-0104 Oslo
Bli medlem i Norsk Tannpleierforening (NTpF)
Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere. NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønns- og arbeidsvilkår for yrkesgruppen.
Vi arbeider med lønns- og arbeidsforhold og fagpolitiske oppgaver som påvirker tannpleiernes arbeidshverdag.
Meld deg inn via nettsiden vår: https://blimedlem.tannpleier.no/
Vil du komme i kontakt med oss? Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo
