Tabula 3 - 2024

VÅR 2024

UTGAVE 3

TABULA Mesoamerikansk ballsport

Fyllesamtaler om pyramider

Sex og kjærlighet i middelalderen

HVERDAGSLIV

Do-rangering på Blindern

Sebastian Skogseth Spjøtvold

REDAKTØR Sara Marie Thomte

SOME & ARRANGEMENTANSVARLIG Thea Kristine Rønsen

WEB & IT

SEKRETÆR

STYREMEDLEM

STYREMEDLEM

Anne Sofie Jørgensen

Sunniva VeumSøhoel

Birgitte Andreassen Oppen

Clio Chrysostomidis

Sofia Hammervoll

REDAKSJONEN

ØKONOMI

REDAKSJONEN

GRAFISK DESIGN

Espen Dalbakk

REDAKSJONEN

REDAKTØR

3

HER FINNER DU OSS: @Tabula.uio

Tabulamagasin

Foreninger.uio.no/tabula/

HILSEN FRA REDAKTØRENE

Det er med stor glede at vi fikk til å gi ut en utgave denne våren. På vårt allmøte i januar ble det egentlig avgjort at vi skulle ta det rolig og bare arrangere filmkveld og quiz dette semesteret, men etter et par styremøter bestemte vi oss for å gi ut en utgave likevel. Selv om vi ikke fikk gitt ut en utgave forrige semester så var det et veldig innholdsrikt halvår for Tabula med mange artige arrangementer som blant annet gresskarskjæring, juleverksted, filmkveld, og mye mer.

Men til syvende og sist er vi jo et studentmagasin, så vi i styret følte til slutt at det var på tide med ny utgave. Det er nå nøyaktig ett år siden vår forrige ble gitt ut, og vi ønsker i utgangspunktet ikke noe større tidsrom mellom utgavene våre enn det. Det er derfor du holder dette praktfulle magasinet i hånden i dag, og vi håper du kommer til å bli like fornøyd med innholdet som vi er! Temaet for magazinet er hverdagsliv og tar utgangspunkt i hverdagen for både fortidens mennesker og vi takker alle sammen som har sendt inn tekster og deltatt på våre arrangementer, både i år og i fjor, og vi i styret ønsker spesielt å takke vår grafisk designer Anne Sofie som er grunnen til at denne utgaven ser så sykt bra ut som den gjør. Sist men ikke minst ønsker vi å takke deg, leseren, som gir oss all motivasjonen vi trenger for å gjøre Tabula om til det beste studentmagasinet på UiO. Og med det ønsker vi deg god lesing!

- Sara & Sebastian

LYST PÅ MER? LES DE TIDLIGERE UTGAVENE HER: Issuu.com/tabulamagasin

4

HVA ER TABULA?

Tabula er et studentmagasin av og for studenter ved IAKH (Institutt for Arkeologi, Konservering, og Historie) her på Universitetet i Oslo. Vi ønsker å fokusere på sosialt samhold og skriveglede hos studentene på instituttet, og vi tar i mot alle bidrag enten det er tekst eller andre kreative innslag, gitt at det kan trykkes. Tabula setter alltid pris på ulike perspektiver.

Tanken har hele tiden vært å ha et lite styre, med mulighet for alle som vil til å delta med akkurat det de vil; enten det dreier seg om å bidra med tekster, SoMe, design, eller arrangementsmekking. Vi ønsker å være en god blanding av noe kjempegøy og sosialt med spennende faglig og innhold slik at man lett kan finne seg til rette i både det sosiale og faglige miljøet.

Hvis dette høres ut som noe for deg oppfordrer vi på det sterkeste til å stille til verv på vårt neste allmøte, noe vi pleier å ha på starten av hvert semester!

Vi er så takknemlige og stolte over alle IAKH-studentene som har kommet sammen for å skape et studentmagasin med fokus på studentene selv! Vårt mål er å være både et magasin og et sosialt samlingspunkt for studentene ved IAKH

SKRIVE ARTIKKEL TIL NESTE UTGAVE?

Fysen på å få din artikkel trykket i neste utgave av Tabula? Sjekk ut nettsiden vår for mer info:

Foreninger.uio.no/tabula/

5

INNHOLD Oldtidens sport: Det mesoamerikanske ballspillet

6

Formidling av arkeologi over bardisken.

Fyllesamtaler om pyramider.

15

Sex og kjærlighet i middelalderen

24

Tabulaterapi for eksamensstress.

Kryssord og fargeleggingsaktiviteter

32

Selvutnevnt IBS-queen rangerer toaletter på Blindern

38

6

Sebastian S. Spjøtvold

OLDTIDENS SPORT: DET MESOAMERIKANSKE BALLSPILLET Er det på tide med en idrettsrenessanse her på Blindern?

S

men som for en eller annen grunn senere har dødd ut eller falt ut av moten. Hadde det virkelig vært så dumt å gjenopplive noen av disse utdødde sportene, spesielt her på Blindern? Denne teksten skal ta for seg denne problemstillingen med utgangspunkt i det interessante, men praktisk talt utdødde, mesoamerikanske ballspillet.

KANSKJE SAGT… NOE GAMMELT?

JON. DEN TRENGER NOE NYTT… ELLER BURDE JEG

D

et mesoamerikanske ballspillet ble spilt av, som navnet impliserer, førkolumbiske kulturer i Mellom-Amerika fra 1400 fvt. og utover. En modernisert versjon av spillet (Ulama) blir fremdeles spilt av få grupper av urfolk i dagens Mexico, men denne versjonen avviker noe fra det tradisjonelle spillet, så for denne artikkelens skyld regner jeg det førkolumbiske ballspillet som “utdødd”. Det tradisjonelle ballspillet ble spilt på store rektangulære baner med vegger eller skråninger lagd av stein på langsidene, og banene i seg selv er en av de ›

SPORTSVERDENEN TRENGER DESPERAT REVOLUS-

Det mesoamerikanske ballspillet: basketball på steroider?

“

port er, for mange, hverdagens krydder. Det kan anses som vårt siste bindeledd mellom forhistoriens brutale levemåte, og den moderne tidsalderens siviliserte komfort. Det er ikke mammutjakt som får pulsen til å stige i det 21. århundre, men heller det å ta seg en joggetur eller å spille en fotballkamp. For de fleste så egner disse aktivitetene seg perfekt som en erstatning til denne primitive livsstilen, hvor man gjennom sporten kan ytre sin menneskelige trang for fysisk aktivitet og spenning i hverdagen uten å måtte risikere liv og lemme.

Men til det tør jeg å stille spørsmålet: blir ikke dette fort kjedelig i lengden? Det er under min oppfatning, og kanskje din og, at den moderne sporten (med unntak av kanonball) har stagnert til et relativt kjedelig punkt.

Fotball, basketball, tennis, hockey, golf osv. kan alle være artige i seg selv i moderate doser, men en over 100-års fiksering på disse samme sportene har drenert deres underholdningsverdi.

Sportsverdenen trenger desperat revolusjon. Den trenger noe nytt… eller burde jeg kanskje sagt… noe gammelt?

Man trenger ikke finne på en helt ny sport for å introdusere forandring innen dette feltet.

Gjennom historien kan vi observere at mange forskjellige spill og leker har oppstått,

8

mest særpregede egenskapene innenfor mellom-amerikansk arkeologi. Det finnes flere varianter, men i de fleste så går spillet ut på at de to konkurrerende lagene skal få en gummiball gjennom enten en ring av stein som henger på hver av sideveggene, eller i en “ende sone” for å skåre poeng. Men her kommer tvisten; det er ikke lov til å bruke hverken hender eller føtter for å bevege ballen!

What?! Hvordan det i det hele tatt går an i praksis er umulig for min moderne europeiske hjerne å konseptualisere, men det er definitivt et innovativt og modig konsept. Disse ballspillene hadde også som oftest en religiøs og rituell betydning, og i mange tilfeller ble taperlaget drept som ofringer til gudene (Leyenaar 2001:123; Scarre 2018:594; Miller & Taube 1993:8)!

Ballspillets plass på Blindern

N

å som vi har gått over hva ballspillet er og hvordan det spilles kan vi diskutere hvorvidt det hører hjemme her på Blindern, og om vi bør inkludere alle aspektene med spillet.

Personlig syns jeg det hadde vært en “breath of fresh air” å introdusere denne sporten, og det begrunner jeg hovedsakelig i dens unike

‹ Bilde: Steinringen ala basketballkurv, Chichén Itzá. Få ballen gjennom målringen resulterte i automatisk seier. Ikke alle baner hadde denne.

Foto: Ralf Peter Reimann (2010).

spillemåte. Vi har jo alle spilt fotball og håndball, hvor man enten får en ball til å bevege på seg ved bruk av foten eller hånden (som navnene tilsier), men hva skjer når man blir tvunget til å finne alternative måter å holde ballen i spill på? Jo, det er da magien skjer.

Se for deg at du som IAKH-student, etter en lang dag med forelesninger om paleolitikum eller arbeid med GIS, kan ta med deg en vennegjeng til gressplenen utenfor Sophus Bugge hvor det (forhåpentligvis i nær fremtid) står en praktfull rektangulær bane av det fineste murverk, og så begynner ›

Bilde: Illustrasjon av en ballspillbane fra en Aztec codex. Under er en klassisk “I” formet bane fra Cihuatán i El Salvador, Mexico. Foto: Samuel-Alexander (2009).

10

“

JEG ER EGENTLIG EN STERK MOTSTANDER AV Å OFRE MENNESKER GENERELT,

MEN JEG KAN JO INNRØMME AT DERSOM MAN VISSTE AT LIVET SITT STOD PÅ SPILL, SÅ HADDE

JO DETTE GJORT TING LITT MER SPENNENDE NÅR MAN SPILTE.

dere å spille et over tre-tusen år gammelt ballspill. Dere ler og har det artig i mens dere prøver å holde ballen i spill ved bruk av hofter, lår, og andre kroppsdeler som ikke faller under kategoriene “hånd” eller “fot”. Se for deg hvilken unik og spesiell opplevelse dette hadde vært. Ikke bare ærer du et hellig spill dedikert til de utallige mellom-amerikanske gudene, men du får i tillegg veldig god fysisk og mental trim av å finne på kreative men slitsomme metoder å holde ballen i spill på. Ikke heller trenger du å bekymre deg, slik som man gjør i f.eks. fotballen, om motstandere som er langt bedre enn deg selv, ettersom det er nok ingen i Norge som har spilt det mesoamerikanske ballspillet fra fødsel og blitt urettferdig god i det. Her begynner alle med like forutsetninger. Høres ikke dette ut som en drøm? Ballspillet hører absolutt til på Blindern etter min mening, men det er likevel noen elefanter i rommet vi først må henvende oss til…

Trøbbel i paradis?

Ballspillets utfordringer.

D

et er to store problemer med å implementere denne sporten her på Blindern. Den første

11

er nok en utfordring mange kjenner til, og det er nemlig en av den økonomiske sort.

Det hadde nok kostet en formue å bygge disse storslåtte I-formede banene med vegger eller skråninger lagd av stein. Et alternativ til dette hadde jo vært å lagd banene ut av et annet og billigere materiale, som f.eks. treverk, men jeg føler jo at dette ville undergravd spillets storslotte skala. Likevel hadde dette latt seg gjøre som et akseptabelt kompromiss.

D

en andre utfordringen kommer i form av spillets rituelle

sammenheng. Mer spesifikkt, menneskeoffringen tilknyttet rundt det å tape. Jeg vil gjøre det klart til alle som leser dette at jeg er egentlig en sterk motstander av å ofre mennesker generelt, men jeg kan jo innrømme at dersom man visste at livet sitt stod på spill, så hadde jo dette gjort ting litt mer spennende når man spilte. Til tross for dette så hadde det nok vært lurt å ikke inkludere akkurat dette aspektet ved spillet. Dessuten tror jeg UiO, politiet, og den norske stat ikke hadde vært så store fans av dette heller.

‹ Bilde: Den sittende figuren viser en ballspiller i Ameca-Etzatlan stilen fra Jalisco i Mexico. Den korte shortsen var typisk for hva de hadde på seg mens de spilte, i tillegg til beskyttelsesutstyr. Figurene ble trolig brukt som gravgods i gravene til dyktige spillere. Foto: The Met.

12

Konklusjon

V

ed å introdusere det over tre tusen-år gamle mesoamerikanske ballspillet på Blindern hadde dette åpnet for en mer variert og spennende hverdag. Dette er en sport som skiller seg fra de tradisjonelle (og litt kjedelige) sportene vi allerede har her på campus, og den medbringer også en slags kulturhistorisk vri som åpner opp for et dypere dykk inn i de førkolumbiske kulturene i Mellom-Amerika dersom man skulle finne det av interesse. Hvis vi skal implementere denne sporten på Blindern må vi nok endre litt på den, som å fjerne menneskeoffringen, men utenom det ser jeg ingen grunn til at ballspillet ikke kunne fostret en engasjert og aktiv studentforening. Men hva tenker du? Hadde dette vært en god idé eller ikke? Følg med på neste utgave av Tabula hvor jeg diskuterer om det hadde vært en god idé å gjennopplive antikkens gladiatorleker eller ikke her på Blindern.

Foto: Sebastien Paquet (2004).

13

Foto: Chichenitza.

Litteraturliste LEYENAAR, TED 2001 The Modern Ballgames of Sinaloa: a Survival of the Aztec Ullamaliztli.

In The Sport of Life and Death: The Mesoamerican Ballgame, edited by E. Michael Whittington, pp.

97–115. Thames & Hudson, New York.

MILLER, MARY., KARL TAUBE 1993 An Illustrated Dictionary of The Gods and Symbols of Ancient Mexico and the Maya Thames & Hudson Ltd., London.

SCARRE, CHRIS (editor) 2018 The human past: World Prehistory and the Development of Human Societies 4th. ed. Thames & Hudson Ltd, London.

14

Jannicke Skrinde Heier

FORMIDLING AV ARKEOLOGI OVER BARDISKEN. Fyllesamtaler om pyramider.

15

F

ormidling av arkeologi er ikke alltid noe man gjør etter nøye forberedelser, og man kan ikke alltid velge sitt eget publikum heller. Mange der ute har en interesse for arkeologi og menneskets dype historie.

Når jeg står på jobb som bartender hender det ofte at ukjente mennesker spør om hva jeg gjør utenom å være bartender. Når jeg svarer at jeg studerer arkeologi er en vanlig respons: «Åh, så gøy, jeg drømte om å bli arkeolog når jeg var liten!» eller «Åh, så gøy, jeg er veldig opptatt av historie». Det er selvfølgelig også dem som Reagerer med et høflig «Sier du det du, ok.», før de igjen bytter samtaleemne. Kunnskapen om arkeologi, arkeologiske funnplasser og arkeologiske artefakter, varier fra person til person.

Likevel er detvisse fellestrekk ved alle disse samtalene som kan peke i den retning at arkeologien har formidlingsutfordringer. Her følger tre utfordringer:

1.

Begrepene og språket vi bruker som arkeologer blir ikke forstått (ikke av mine bargjester, og jeg antar at de i dette hensende faktisk representerer et utvalg av befolkninga generelt, i det minste den delen som ikke har studert ved HumSam).

2.

Forståelser av den menneskelige forhistorie som

en lineær utvikling fra det enkle til det komplekse, der det komplekse automatisk blir forbundet med bedre, og/ eller syn på fortidsmennesker som mindre intelligente enn oss.

3.

Konspirasjonsteorier, hvorav to skiller seg ut.

1. Romvesen/ noen man ikke vet hvem er har bygget pyramidene. 2. arkeologer holder kunnskap og gamle sivilisasjoner skjult for omverden.

Den sistnevnte av disse er den konspirasjonsteorien folk kvier seg minst for å framlegge, mens den førstnevnte er ansett som mer kontroversiell (i alle fall for mine bargjester. Slike påstander blir over bardisken gjerne akkompagnert med latter, eller forbehold om at de ikke vet om de egentlig tror på utenomjordiske vesener.

J

eg mener vår største utfordring som arkeologer utfordring 1. Det er mulig at de andre utfordringene vil minske om vi forstår hvordan vi tidvis feiler i vår kommunikasjon med folk som i utgangspunktet er fasinert av arkeologi, og med dem som synes det er kjedelig og uforståelig. ›

16

“

man sier indirekte at de ikke er Utfordring 3. er etter min mening direkte farlig.nok Det intelligente kan sees som et symptom på tilhvordan å bygge pyramider. feilinformasjon og manglende kildekritikk blir Vi finner altså ‘Gustaf spredd raskere nå til dags og Kossinas spøkelse’ tilsynelatende får mer gehør i ei tid prega av økende i slike konspirasøkonomisk urolighet og økende mistillitnoe til etablerte jonsteorier, som institusjoner. Et nærliggende burdepåfådette varsellaeksempel er det forrige presidentskapet mper til å blinke hos til Donald Trump i USA alle arkeologer som kulminerte i 6. januar

opptøyene der folk med konspirasjonsteoretiske overbevisninger inntok Utfordring 3. er etter min kongressbygningen. I møte mening direkte farlig. Det med fulle bargjester som kan sees som et symptom på begynner å snakke om hvordan feilinformasjon og romvesener som pyramidemanglende kildekritikk blir byggere i Egypts fortid er spredd raskere nå til dags og det vanskelig for meg å ikke tilsynelatende får mer gehør snakke med nedlatende tonei ei tid prega av økende fall gjennom sammenbitte økonomisk urolighet og tenner. Jeg prøver å puste økende mistillit til etablerte rolig og minne meg selv på at institusjoner. Et nærliggende det er lite hjelpsomt å møte eksempel på dette er det pseudo-arkeologi og konspiforrige presidentskapet rasjonsteorier med elitistiske til Donald Trump i USA holdninger og total avvisning. som kulminerte i 6. januar Vi kan ikke overse problemet opptøyene der folk med og håpe at det går over av seg konspirasjonsteoretiske selv. Likevel krever overbevisninger inntok situasjonen åpenbart en form kongressbygningen. I møte for asymmetri; vi kan ikke med fulle bargjester som godta at teorier om hvordan begynner å snakke om romvesener har bygget romvesener som pyramidepyramidene skal sidestilles byggere i Egypts fortid er med teorier om hvordan det vanskelig for meg å ikke fortidsmennesker har bygget snakke med nedlatende pyramidene. Denne konspitonefall gjennom sammenrasjonsteorien kan ved første bitte tenner. Jeg prøver å øyekast virke som en ufarlig

17

og latterlig som ikke puste rolig myte og minne meg trengs det selv pååatimøtegås. det er liteNår hjelpsomt postes om å møteTwitter-meldinger pseudo-arkeologi og dette får det mange likes konspirasjonsteorier medog kommentarer.

Det er åpenelitistiske holdninger og total bart at mange synes påstanavvisning.

Vi kan ikke overse den er morsom, sensasjonell problemet og håpe at det går og lite Likevelkrever over avtroverdig. seg selv. Likevel det grunn til bekymring. Økt er situasjonen åpenbart en spredning slike teorier fører form for asymmetri; vi kan til at godta flere faktisk vil tro ikke at teorier omdem hvor(Færseth 2013:32-har 51).bygget Slike dan romvesener teorier forringer pyramidene skal fagarbeid sidestilles og gjør vanskeligere for oss med det teorier om hvordan alle å ha et minste felles mulfortidsmennesker har bygget tiplum hvor vi er enige om pyramidene.

Denne konspirvirkeligheten basalt nivå. asjonsteorien på kanetved første Det reproduserer almene øyekast virke somden en ufarlig oppfattelsen om at fagikke som og latterlig myte som springer ut fra humaniotrengs å imøtegås. Når det ra er mindre vitenskapelige postes Twitter-meldinger om enn og likes bidrar dettenaturfagene, får det mange og til usynliggjøringen samkommentarer.

Det eravåpenfunnsnytten humanistiske bart at mange synes påstanfag har (Stølen ogsensasjonell Gornitzka den er morsom, 2017:424).

Det mest skremog lite troverdig.

Likevel er mende er likevel at konspirasdet grunn til bekymring. Økt jonsteoriers iboende rasisme spredning slike teorier fører blir for folk godta til atlettere flere faktisk vilå tro dem i(Færseth nettopp2013:32slik innpakning.

51). Slike Fantasifulle forklaringer avog teorier forringer fagarbeid hvordan pyramidene for i Egypt gjør det vanskeligere oss ble direkte alle bygget å ha et utelukker minste felles mulat fortidige tiplum hvormennesker vi er enige som om levde på det afrikanske konvirkeligheten på et basalt nivå. tinentet var i standden til åalmene bygge Det reproduserer komplekse byggverk. oppfattelsen om at fagDette som er åpenbart rasistisk overfor springer ut fra humaniosvarte mennesker; man sier ra er mindre vitenskapelige indirekte at de ikke intelenn naturfagene, ogerbidrar ligente nok til å bygge til usynliggjøringen avpyrasammider, og/eller i det minste funnsnytten humanistiske fordomsfullt mot fag har (Stølen og fortidige Gornitzka mennesker; man sier indi2017:424). Det mest skremrekte at de ikke er intelligente mende er likevel at konspiras-

nok til å bygge pyramider.

Vi jonsteoriers iboende rasisme finner altså ‘Gustaf blir lettere for folk Kossinas å godta spøkelse’ slike konspirasi nettopp islik innpakning. jonsteorier, som burde Fantasifulle noe forklaringer av få varsellamper til å blinke hvordan pyramidene i Egypt hos alle arkeologer ble bygget utelukker direkte at fortidige mennesker som levde på det afrikanske konMan sier indirektinentet var i stand til å bygge at de ikke kompleksete byggverk.

Dette er er åpenbart rasistisk overfor intelligente nok svarte mennesker; man sier til å bygge pyramider. indirekte at de ikke er intelligente nok til å bygge pyraVi finner altså ‘Gustaf mider, og/eller i det minste Kossinas fordomsfullt motspøkelse’ fortidige mennesker; man sier indii slike konspirasrekte at de ikke er intelligente nok til å bygge pyramider.

Vi jonsteorier, noe som finner altså ‘Gustaf Kossinas burde varsellaspøkelse’ i slikefå konspirasjonsteorier, som burde mper tilnoe å blinke hos få varsellamper til å blinke alle arkeologer hos alle arkeologer (Kossinas teorier om opprinnelsen (Kossinas teorier optil germanske folkom inspirerte prinnelsentil germanske folk nazistisk ideologi og ble brukt inspirerte nazistisk ideologi til å legitimere nazistenes inog ble brukt til å legitimere vasjon og okkupasjon av land nazistenes invasjon og okkunder andre verdenskrig (O. upasjon Mathisenav land under andre verdenskrig (O.Mathisen 2014, Solli 2002).

2014, Solli 2002).

“

18

HANCOCKIANSK PYRAMIDESPILL & FORMIDLINGSKANDALEN:

V

i finner også Kossinas spøkelse i en nyere arkeologisk formidlingsskandale som knytter seg til Graham Hancocks Netflix-serie Oldtidens apokalypse. Serien er filma og klippet på samme måte som en dokumentar, altså i et format der publikum er vant til å stole på informasjonen, og ble kategorisert som dokumentar. Dette fikk SAA (Society for American Archaeology) til å skrive et åpent brev der de foreslo å heller kategorisere den under science fiction, ettersom serien sprer misinformasjon (SAA 2022). Hancock hevder nemlig å ha funnet restene av en 16000-27000 år gammel pyramide under tempelanlegget Gunung Padang i Vest-Java. Det finnes ingen bevis for dette; det ble utført dateringer av jordprøver som ikke påviser annet enn at det var 16000-27000 år gammel jord på stedet. Hancock mener at ‘‘pyramiden’’ er restene etter en avansert sivilisasjon som gikk til grunne etter en naturkatastrofe, og hevder videre at de overlevende spredde seg ut i verden og lærte opp jeger-og-sankere

i astronomi, byggekunst og jordbruk og dermed ble opphavet til flere gudeskikkelser (se Hallvard Bruvolls kronikk i Aftenposten 2022). Igjen ser vi at hyperdiffusjonistiske teorier, som baserer seg på forståelser av den menneskelige forhistorie som en lineær utvikling får populær gjennomslagskraft på tross av seriøse aktørers motsvar.

E

t annet problem ved Handcocks fantastiske fortellerevne er at han bruker den til å overbevise folk om at arkeologene/ekspertene aktivt skjuler informasjon for allmennheten fordi de ikke vil innrømme feil. Det er selvfølgelig en god måte å avskrive all kritikk på så han kan fortsette å tjene grovt med penger på falsifiserbare publikasjoner og TV-programmer, men anklager om at en herskende elite holder ting skjult er også et pek til gamle antisemittiske konspirasjonsteorier som stadig oppstår i litt fornyet form.

Formidlingsskandalen ligger ikke utelukkende på Graham Hancocks skuldre. Den 20 oktober 2023 klarte tidsskriftet Archaeological Prospection det kunststykket å publiserte en artikkel der flere forskere hevdet at konstruksjonen av Hancocks ‘pyramide’ i Vest-Java kan dateres tilbake til 27000 år siden. Artikkelen skled rett igjennom alle fagfellevurderinger uten å

“

Et annet problem ved Handcocks fantastiske fortellerevne er at han bruker den til å overbevise folk om at arkeologene/ekspertene aktivt skjuler informasjon for allmenheten fordi de ikke vil innrømme feil.

bli vurdert eller stanset. Det ble selvsagt iverksatt en intern granskning som følge av dette, og flere arkeologer har svart i mediene i et forsøk på brannslukking. Dessverre har skaden allerede skjedd, og for å parafrasere Hallvard Bruvoll til NRK: Denne glip-

pen er pinlig for tidsskriftet, og det hjelper ikke å trekke artikkelen tilbake ettersom folk som allerede tror på dette vil se på det som nok et bevis for at Hancocks teori stemmer og at ekspertene virkelig forsøker å skjule sannheten.

20

bargjester som deretter ser rart på meg og hever et øyenbryn. Jeg ror meg inn igjen, husker at de ikke snakker samme språk som meg, og sier det på en annen måte.

Så vi kan forstå hverandre. Så de kan være med. Så vi kan ha en dialog uten at jeg blir utilgjengelig og uten at jeg blir en noe ufrivillig representant for en elitistisk panneflassende skravleklasse. Vi må ikke bli så sekteriske at vi glemmer hvordan vi prater med folk som ikke allerede vet noe om arkeologi, så vi ikke kun belærer folk, men kommuniserer med dem. Det er vår f***ings plikt å sørge for en åpen opplyst samfunnsdebatt (Stølen og Gornitzka 2017)

STAMMESPRÅK & FORVIKLINGER

“

Begrepene og språket vi bruker som arkeologer blir ikke forstått.

Språket vi bruker gjør at vi faktisk skjuler ting, vi bruker stammespråk medkronglete begreper som gjør samtalene og debattene våre utilgjengelige for lekfolk. Flere ganger har jeg tatt meg selv i å bruke ord som paradigmeskiftet, postprosessuelle, dikotomiske ontologiske forståelser, og så videre, til småbrisne

Vi må ikke bli så sekteriske at vi glemmer hvordan vi prater med folk som ikke allerede vet noe om arkeologi, så vi ikke kun belærer folk, men kommuniserer med dem. Det er vår f***ings plikt å sørge for en åpen opplyst samfunnsdebatt Vårt stammespråk og den historisk proteksjonistiske holdningen til egen forskning som har regjert i akademia, er

21

nettopp det Hancock utnytter seg av når han fanger kameraet med blikket og sier «ikke stol på ekspertene». Jeg forsøker å bli bedre. Forsøker å møte mine bargjester med respekt når de kommer med Hancockianske idéer, samtidig som jeg avviser idéene kategorisk. Jeg forsøker å appellere til deres moralske kompass og empati ved å påpeke at teoriene er grunnleggende rasistiske, så forsøker jeg å entusiastisk snakke om stolpehull eller kokegroper for å vise dem at man kan få fascinerende historier ut av arkeologiske strukturer mindre spektakulære enn for eksempel pyramider. De fleste har snublet hjem med et smil om munnen. En mulig feilkilde her er at jeg var personen i rommet som kontrollerte ølkranen og dermed deres tilgang på rus. Det er en mulighet for at de har unnlatt å konfrontere meg for hardt ettersom maktforholdet slik sett er skeivt fordelt. Vi kan ikke ta på oss ansvaret for å bli kvitt konspirasjonsteoriers flyt i samfunnet, men vi kan fortsette å utvide demokratiseringa av kunnskap. Vi må være etterrettelige, og bør sørge for at allmenheten forstår formålet bak prosjektene våre, hvordan vi utfører dem, og den faktiske betydningen av resultatene (Stølen og Gornitzka 2017). Å åpne arkeologisk forskning mer med tanke på kunnskapsutveksling og

dialog med storsamfunnet, også underveis i forskningsprosjekter, kan ha en positiv effekt (Stølen og Gornitzka 2017). Det forutsetter at arkeologer anerkjenner lokalbefolkning, minoritetsbefolkning og lekfolk som kunnskapsbærere, bidragsytere, og forvaltere av historier om fortida, om en fruktbar dialog skal finne sted (Myrvoll 2016:91). ›

22

Vi bør også heie våre medstudenter og kollegaers formidlingsevne fram, og fokusere på formidling gjennom hele forskningsprosessen (Stølen og Gornitzka 2017). En slik måte å formidle arkeologi på vil forhåpentligvis kunne være med på å bekjempe konspirasjonsteoriers spredning generelt, ettersom formidling av solid forskning tilfører kritiske innsikter i samfunnsdebatten som igjen er essensielt for kontinuiteten av et levedyktig demokrati (Stølen og Gornitzka 2017). Er det en ting vi kan lære av fortiden så er det at samarbeid og kunnskapsutveksling på tvers av stammer ofte er gunstig for alle involverte parter.

Bilde: Egyptian Chess Players (1868), Sir Lawrence Alma-Tadema, Wikimedia.

23

Litteraturliste: Færseth, John (2013) KonspiraNorge, Humanist forlag.

O. Mathisen, Silje (2014), Etnisitetens estetikk Fortellinger og forhandlinger i samiske museumsutstillinger, tilgjengelig fra https://www. duo.uio.no/bitstream/handle/10852/54491/ PhD%2BS.O.Mathisen.pdf , lest 12.12.23 Myrvoll, E. Rose (2016) Når arkeologer møter lokal kunnskap – etiske implikasjoner, i tidsskrift Nordisk Museologi (1).

Solli, Brit (2002), Seid Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid. Pax Forlag A/S, Oslo.

Stølen, Svein, Gornitzka, Åse (2017) PÅ tide med en ny formidlingspolitikk, i Nytt Norsk Tidsskrift (34).

Viestad, Vibeke M. (2019) From ‘true specimens’ to ‘naked Brown people’ – A century of representing ‘Bushmen’ in Cape Town, South Africa, i Fortid – Studentenes historietidsskrift (1).

Watkins, Joe E (2006) Communicating archaeology: Words to the Wise, i Journal of Social Archaeology, 6(1).

Nettressurser: https://documents.saa.org/container/docs/ default-source/doc-governmentaffairs saa-letter-ancient apocalypse.pdf?sfvrsn=38d28254_3 Hentet 14.12.2023 https://www.aftenposten.no/meninger/ kronikk/i/Mo5X6r/netflix-serie-om-atlantis-konspiratisk-pseudovitenskap forkledd-som-fakta Hentet 14.12.2023 Hentet 14.12.2023 https://www.nature.com/articles/d41586-02303546-w?utm_source=Live+Audience&utm_ campaign=d65461514b-briefing-dy 20231128&utm_medium=email&utm_ term=0_b27a691814-d65461514b-51962144 Hentet 12.12.2023. https://www.nrk.no/trondelag/arkeologer-krangler-om-en-sivilisasjon-bygde-pyramider-for-over-20.000-ar-sia 1.16657281 Hentet 14.12.2023

Sex og kjærlighet i middelalderen T h e a Kr i s t i n e R ø n s e n

“

Rablingen på dame- og herretoalettene i dag blekner sammenlignet med det bergenserne serverte på sine runepinner for tusen år siden” ( Jan Stedje, 2003)

25

T

akket være de utallige runepinnene funnet i norske middelalderbyer, vet vi at folk også var opptatt av sex og kjærlighet for tusen år siden. Det er kanskje ikke en overraskelse for noen. Kall det middelaldersk sexting.

Runepinner var ofte personlige meldinger mellom to mennesker og mange forteller om sterke følelser og begjær, hvilket gjør det ekstra gøy for oss nysgjerrige sjeler å snoke i nå i ettertiden. Sjokkeffekten ligger i det grove språket og runeristerne sparte absolutt ikke på kruttet, for å si det mildt. Flere av dem er noen skikkelige groviser. Et stort ribbein med runer på begge sider og som er ristet av to personer i dialog, kan best eksemplifisere: Person 1: “Hvordan lød det utsagnet som du ristet i Korskirka?”

Person 2: “Ole er utørket bak og pult i ræva. Godt lød det”.

(Historisk museum, 2020)

26

Kjærlighet og snuskeri på pinne

S

itatene under er hentet fra runepinner som forteller om varme og dristige følelser i middelalderen.

“

Fæl er fitta, måtte pikken skjenke den!”

“

Smeden lå med Vigdis fra Sneldebeinene”

“ “

Vulva”

Tora, jeg forstår meg på dette med å ligge med jenter!”

“

Mannfolkgal kvinnfolk”

“

Jon silkefitte eier meg, og Guttorm fittesleiker ristet meg, og Jon fittekule tyder meg”

“ “

Rannveig den røde skal du knulle. Det skal være større enn mannspikk og mindre enn hestepikk”

Ingebjørg elsket meg da jeg var i Stavanger”

27

“

Nikolas elsker meget den kvinnen som heter Gyrid, stedatter til Pitas-Ragna”

“

Den mannen som ristet disse runene, elsker deg, Tordis!”

“ Min kjære, kyss meg!” “ “Kyss meg!”

Jeg elsket møya enn bedre!

“Enn bedre!”

Eiliv den verdige eier meg”

“

Elsk du meg, jeg elsker deg.

Gunnhild! Kyss meg. Jeg kjenner deg”

Kjærligheten overvin“kjærligheten” ner alt, la oss gi etter for

“

Tenk på meg, jeg tenker på deg. Elsk du meg, jeg elsker deg”

“

Kan jeg si til deg, som du skal erfare av meg, at jeg skal elske deg ikke verre enn meg selv”

“

Ille har den mann det som har en slik kvinne som du!”

“

Slik jeg elsker en annen manns kone at ilden synes meg kald! Og jeg er den kvinnens elsker”

28

“

Den mannen som ristet disse runene, elsker deg, Tordis!”.

Runepinne av ribbein fra Oslo 1200-1250.

Foto: Eirik Irgens Johnsen, KHM.

“

Ole er utørket bak og pult i ræva. Godt lød det”.

Den ene siden av dialogen ovenfor. Runepinne av ribbein fra Oslo 12001250.

Foto: Eirik Irgens Johnsen, KHM.

29

30

“

Ingebjørg elsket meg da jeg var i Stavanger”.

Runepinne av tre fra Bergen.

Foto: Roar Christiansen, Bergens Tidende.

“

Jon silkefitte eier meg, og Guttorm fittesleiker ristet meg, og Jon fittekule tyder meg”.

Runepinne av tre fra Bergen.

Foto: Roar Christiansen, Bergens Tidende.

Referanser Historisk museum.

2020 Følelser og begjær. Sist endret 26. april 2022. historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/kyssmeg-runenes-verden/folelser-og-begjer/ Nilsen, Marianne.

2014 Turte ikke oversette grove runer. Bergens Tidende, 5. februar 2014. bt.no/nyheter/lokalt/i/2P1Bx/turte-ikke-oversette-grove-runer Olstad, Lisa.

2003 Griseprat i tusen år. Gemini.no: Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF, 1. april 2003. gemini. no/2003/04/griseprat-i-tusen-ar/ Püttsepp, Kristiina.

2003 Kjærlighet på pinne. Vertshusinnskrifter fra norske middelalderbyer. Mastergradsavhandling, Universitetet i Oslo. Ødeby, Kristine.

2019 Snuskete runer selger. Blogg.forskning.no, 3. oktober 2019. blogg.forskning.no/kulturminnebloggen/ snuskete-runer-selger/1572468 Stedje, Jan. 2003 Bergensk griseprat i tusen år. Bergens Tidende, 1. april 2003. bt.no/nyheter/lokalt/i/X9qQn/bergensk-griseprat-i-tusen-aar

32

TABULATERAPI FOR EKSAMENSSTRESS Kr y s s o r d & t e g n e a k t i v i t e t e r

Løs kryssordet: 1) En arkeologs våpen

7) Lov som verner om

2) Keramikkstil fra en steinalderkultur med

kulturminner

samme navn

8) Eldre steinalder i Norge

3) Metode for å lete etter

9) Gresk gud av musikk og poesi

kulturminner fra luften

10) Et synlig gravminne i

4) 536 evt.

landskapet

5) Et vikingskip

11) Teknikk for å lage steinredskaper

6) Den yngste geologiske epoken i kvartær

12) Gjenfødelsen av antikken

Egyptiske mumier:

St

ar

t

Hjelp Thoth finne veien!

Jeg er Thoth, den egyptiske guden over skrift!

Skriv ditt eget navn med hieroglyfer:

Free printable courtesy of PrintitFree.net

34

35

Cleopatra

36

37

Firefox

https://wonder-day.com/en/egypt-coloring-pages/

38

39

Innsendt tegneserie:

SARA MARIE THOMTE

DO-RATING FRA EN SELVUTNEVNT IBS-QUEEN T O A L E T T E R PÅ B L I N D E R N

L

ange dager på campus og store mengder kaffe resulterer ofte i en ting: do-behovet melder seg. Vi har heldigvis kommet lenger enn romerske toaletter og felles svamp på pinne, men likevel er det store forskjeller når det kommer til kvalitet på doene på Blindern. Jeg og mine mageproblemer har derfor tatt oppdraget om å teste Blinderns toaletter, slik at leserne av Tabula kan være sikre på de tar det rette valget av do. Toalettene blir dømt på en skala fra 1-5 doruller, ut fra privatliv, renslighet, stemning, og hvilke ekstra detaljer som tilbys. For ordens skyld må det også nevnes at jeg av åpenbare grunner kun har besøkt jentedoer i denne testen. La oss hoppe inn i det ›

HELGA ENGS Dette var en gang i tiden en spektakulær do, hvor hver bås hadde eget tema. Alle brukerne av doen kunne ta tusjen fatt og ta del i diskusjoner, hemmeligheter og oppløftende quotes med sine medstudenter. Dette har til min store fortvilelse blitt vasket vekk, og man kan kun se vage streker av det som en gang var en vakker kultur. I sympati for den eneste gjenlevende graffitien Kong Kålorm gir jeg likevel én dorull.

1/5 doruller

EILERT SUNDT Megastygt. Gir meg fengsel vibes. Man kan også se gjennom sprekkene på båsdøra, og jeg har ikke sååå lyst til å få blikkontakt med en som vasker hender mens jeg driter på en måte. Kan få en trøste-dorull fordi den er det nærmeste man kommer et antikt romersk toalett på Blindern.

1/5 dorull

“ KO N G K Å L O R M V E L S I G N E R D E G ”

42

“

J E G L I K E R I K K E TA N K E N PÅ A T D E T E R Å T T E ØY N E S O M S T I R R E R PÅ M E G M E N S J E G E R PÅ D O .

FREDERIKKE Her er det egne små rom i stedet for båser, så du kan gjøre ditt fornødne i fred og ro. Toalettet har også eget rom for rituell vask. I tillegg er det et gigantisk speil som kan være av interesse for de av dere som også er født i stjernetegnet løven. Mister dessverre en dorull hos meg fordi det veldig ofte er edderkopper i taket her, og jeg liker ikke tanken på at det er åtte øyne som stirrer på meg mens jeg er på do.

4/5 doruller

43

SOPHUS BUGGE

GEORG SVERDRUP

Det er alltid et eller annet som er ødelagt her. Ellers er det ganske romslig og nice.

Litt grelt og det lukter alltid litt stinky her. Gjør likevel jobben for lange dager med jobbing på biblioteket.

3/5 doruller

2/5 doruller

B11 F U N FA C T Det aller første vannklosettet er sannsynligvis fra bronsealderen og finnes i den antikke byen Knossos på Kreta.

Her ble toalettene konstruert slik at man kunne «trekke ned», enten ved å helle vann i et rør som var koblet til doen, eller ved hjelp av regnvann fra avløpsrør på taket!

Har ikke så mye positivt å si om doen i seg selv. Får likevel noen plusspoeng fordi du kan møte flotte arkeologistudenter her, og det er et stort speil i helfigur utenfor.

2/5 doruller

“

N Å R N AT U R E N KALLER...

KRISTINE BONNEVIE Når naturen kaller, er denne doen helt perfekt. Her blir du møtt av en majestetisk utstilling med utstoppede dyr rett før inngangen til toalettet. Selve doen er helt grei, men den er renere enn de andre doene, og i tillegg har den en ordentlig standhaftig krok til å henge jakke og sekk på veggen.

4/5 doruller

T U S E N TA K K !

Takk for alle bidrag, takk til våre sponsorer Nicolay arkeologisk tidsskrift og Arkeologisk studentforening og fagutvalg, og takk for at akkurat DU leste denne utgaven av Tabula!

Vi er tilbake igjen neste semester for å lage et nytt magasin, og vi vil gjerne ha med deg!

Sjekk ut nettsiden vår og sosiale medier for artikler og arrangementer. Send oss gjerne dikt, artikler, historier, anmeldelser, horoskop, og annet du vil skrive. Bli med for er nytt semester med skrive- og filmkvelder, quiz og mye annet.

Vi sees!

47

Bilde: Merchant in Pompeii (before 1897), Eduardo Ettore Forti, Wikimedia.