10
11. mars 2015
STUDVEST
NYHET
Jukselapp i hodet Ved hjelp av enkle husketeknikker har Oddbjørn By lært seg hvordan han kan memorisere 315 kort. I korrekt rekkefølge. På 30 minutter. Tekst: MATS ARNESEN ma@studvest.no Foto: TONE M. MÅSEIDVÅG tmm@studvest.no
Se for deg din onkel sitt hus. I garasjen ser du en rødruss hoppende rundt, veivende med armene. På trappen kvekker en gås. I gangen finner du Mikke Mus gråtende. Gå videre inn på kjøkkenet. Der ligger en haug med kinakål på kjøkkenbenken. I stuen danser en eksotisk kvinne samba, mens en kenguru hopper opp og ned inne på soverommet. I trappen sitter en indianer og røyker en freds pipe, samtidig som Maradona trikser en fotball inne på badet. På treningsrommet står det en tom grønn kasse, mens i boden finner du en bøtte med alger. Ser du det for deg? Ja, da har du akkurat memorisert verdens ti største land målt i areal. Memorisasjonmosjon «Reiseruteteknikken» var en av flere metoder tidligere norges-
mester i hukommelse og forfatter av Memo-bøkene, Odd bjørn By, tok i bruk for å vise de fremmøtte studentene hvordan enkle husketeknikker kan hjelpe med å memorisere alt fra dagens regjeringsmedlemmer til italienske gloser. – Reiseruteteknikken er ganske enkel i grunnen. Det gjelder å finne ut hva som er viktig i teksten du leser. Hvis du leser pensum kan du lage en liste med nøkkelord. Det kan gjerne være ord du ville skrevet på en jukselapp, hvis du kunne tatt med deg det på eksamen. I stedet plasseres den jukselappen i hodet, forklarer By. Ut fra disse nøkkelordene lager man assosiasjoner som plasseres i kjente omgivelser, som for eksempel en slektnings hus, der assosiasjonene til nøkkelordene plasseres i rommene i huset. By begynte å trene hukommelsen mens han fremdeles var historiestudent ved UiB i 2004. Det begynte som et veddemål med en kamerat etter de fant teknikker for å memorisere sifre på internett. Konkurransen med kompisen fikk ham i kontakt med en britisk hukommelsesmester som anbefalte ham å melde seg på verdensmesterskapet i hukommelse, som han
deltok i for første gang i 2004. – Jeg hadde helt vanlig hukommelse frem til jeg begynte å trene og benytte teknikkene jeg lærte. Men det er ikke slik at jeg har bedre hukommelse enn folk flest når det kommer til alt. Jeg er nødt til å «slå på» teknikkene for å kunne huske, forteller By, som mener man må være ærlig og innrømme at selv verdensmestere i hukommelse ikke kan huske alt. – For eksempel glemte dobbel verdensmester i hukommelse Ben Pridmore en gang at han skyldte meg 2 500 kroner. Og dette er en mann som kan memorisere 27 kortstokker på en time, sier By og ler.
ODDBJØRNS EKSAMENSTIPS
• Finn det viktigste i teksten du skal pugge. • Bruk en av de anerkjente hukommelsesteknikkene, for eksempel «Reiseruteteknikken». • Vær fornuftig og se begrensning ene ved teknikkene. Hukommelse er ikke forståelse. • Ha faste rutiner på puggingen. Bruk lesesalene og les fra eksmpelvis kl.08 til 15.
KLISTERHJERNE. Tekna Studentene i Bergen inviterte mandag til hukommelseskurs med tidligere norgesmester i hukommelse Oddbjørn By.
– Ikke en pose og sekk-strategi HF sier nei til fusjon med HiB, men et tett samarbeid om lærerstudentene er likevel ønskelig. Tekst: EMIL OLAI ESPELAND eoe@studvest.no Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no
Det humanistiske fakultet (HF) tok tirsdag i forrige uke stilling til en eventuell sammenslåing med Høgskolen i Bergen (HiB). Flere av instituttene hadde i forkant stilt seg positive til en utredning om fusjon, men møtet endte likevel med et nesten enstemmig nei. Det var På Høyden som først omtalte saken. Instituttet for Fremmedspråk (IF) var blant dem som først ga et nei i forkant. Fra høsten av skal lærerstudentene ved HiB likevel tilbys å ta fjerdeåret ved institutet. Leder for IF, Åse Johnsen, mener dette på ingen måte er et forsøk på å
få både i pose og sekk: – Dette er et konkret samarbeid. Det er ingen andre utdanningsinstitusjoner på Vestlandet som tilbyr lærerstudentene andre fremmedspråk enn engelsk, og vi har derfor gått sammen med UH-nett Vest for å tilby HiB dette. Vi har hatt lignende samarbeidsordninger tidligere, og en full fusjon er ikke nødvendig for slikt.
forskningstid blir redusert. I tillegg er det en viss forventning om at en større institusjon vil skape avstand mellom administrasjon og forsknings ansatte. – En sammenslåing vil føre med seg et mye større administrasjonsapparat, og som kan bety en fremmedgjøring av og mindre innflytelse for viten skapelige ansatte.
Redd for forskningen Blant HF-institusjonene var det mange som var bekymret for at en eventuell fusjon ville gå utover kvaliteten på både forskning og utdanning. Johnsen deler denne oppfatningen. – Det har allerede vært en utfordring å integrere vår egen lektorutdanning med den ordinære engelskundervisningen, blant annet på grunn av studentenes praksis. Vi frykter at en full fusjon vil føre til utvanning av utdanningskvaliteten, og det er nok også fare for at
Usikre fordeler Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, har forståelse for HF-institusjonenes holdning. – Det er allerede et godt samarbeid mellom IF og HiB, og fra og med 2017 kommer HiB til å trenge hjelp også med historie-, samfunnsvitenskapeligeog realfag for å få til en fullverdig femårig lektorutdannelse. En sammenslåing er derimot ikke nødvendig for å få dette til. Ifølge rektoren er det også i øyeblikket usikkert hvilke
fordeler en fusjon vil føre med seg. – Det kan ligge noen fordeler i større omrokkeringer, slik som muligheten for større forskningsfelleskap. Forskning på fusjoner sier derimot lite om nytteverdien ved det, og ved mindre man har et konkret mål
med sammenslåingen er det ikke alltid den lykkes. HiB på sin side avventer nå et endelig svar fra UiB om en fusjon er ønskelig. Til nå har to fakulteter sagt nei og ett ja, resten av dem vil fatte vedtak i løpet av neste uke.
NEI. HF sier nei til å utrede fusjon med Høgskolen i Bergen.