__MAIN_TEXT__

Page 1

Boken er best! Eller er den? Gunnhild Øyehaug kunne aldri valgt mellom boken hun har skrevet og den filmatiserte versjonen. Dessuten er ikke bok og film arge konkurrenter. De hjelper hverandre opp. KULTUR SIDE 22 - 23

EN G LI SH SE C TI O N A ,P G E 12

STUDVEST

ONSDAG 11.3. Nr. 9, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

Når feminister

uttrykker seg slik, hindrer det begge kjønn fra å forstå at det feministiske prosjektet er rettferdig Joachim Kvamme

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: SINDRE SOMMERFELDT

Foto: CAMILLA A. AASEN

ET MEKKA AV GATEKUNST

MAGASIN SIDE 15-17

TAR SYKEPLEIEN VIDERE

• Det mener NSO-leder Anders Kvernmo Langset. Han reagerer sterkt på produktivitetkommisjonens forslag til effektivisering i høyere utdanning.

• Leder for Høyres studenter, Heidi Fulgesang, er uenig. Hun mener studieavgifter og turbostipend kan være god tiltak for å hindre frafall.

SIDE 4 - 5

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

- Studieavgifter er en utrolig dårlig idé NYHET SIDE 6


2

11. mars 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Arkivfoto: ØYVIND STOKKR-ZAHL

Leder.

– Forventingane har langt frå vorte innfridd

Foto: BJØRN STUEDAL

SP-UiB-leder Tommy Aarethun er misfornøyd med sittende arbeidsutvalg i NSO, som lovet tettere oppfølging og mer kontakt med medlemslagene. (Universitas)

– Jentene bekymrer seg mest for å ikke mestre, mens guttene i størst grad ikke mestrer

Foto: ERLEND LÅNKE SOLBU CC

Helseminister Bent Høie bekymres av både mannlige og kvinnelige studenters tilnærming til studiene. (Khrono)

Produktivitet på avveie Det kan virke som om man overser det som faktisk er viktig for flertallets studiehverdag. Studentenes produktivitet er under lupen. En kommisjon bestående av representanter fra privat og offentlig sektor, med NTNU-professor Jørn Rattsø i spissen, la nylig frem del én av en rapport om svakere produktivitetsvekst i Norge. Hvor lang tid studenter bruker på bachelor- og mastergraden sin er en del av denne. Mens del én kartlegger årsakene, skal del to ta for seg mulige tiltak, og slippes først til neste år. Men kommisjonen har tydeligvis blitt ivrige, og kommer med forslag til løsninger allerede nå. Lesningen av disse gir grunn til å stille spørsmål om kommisjonen i sin jakt på økt produktivitet overser det som faktisk er viktig i studiehverdagen til flertallet av studentene. Blant annet foreslås de mye omtalte turbostipendene, som vil si at studenter som gjennomfører på normert tid eller

enda raskere, får en større del av studielånet sitt omgjort til stipend. Til Studvest sier Kunnskapsdepartementet at de er åpne for å innføre dette. Tanken bak turbostipend er på ingen måte dum. Vi trenger en større gjennomstrømming i høyere utdanning, ikke bare en stor tilstrømning. Men det er tvilsomt om det å belønne dem som allerede får det til, ved å gi dem litt mindre lån, vil bedre studiemestring eller trivsel. Når man sitter med et fag man synes er for krevende, vil sannsynligvis tettere opp­ følging og god undervisning ha en bedre effekt enn tanken på at man kan få større lån hvis man ikke blir ferdig til normert tid. Kommisjonen foreslår også skolepenger som insentiv, et forslag som kan vitne om at de ikke følger helt med. Før jul ble forslaget i statsbudsjettet om skolepenger for utenlandske studenter forkastet. Det

ingen politiske partier som ønsker å innføre skolepenger for studenter. Vi vet ikke hvorfor kommisjonen foreslår et tiltak som det er helt urealistisk å gjennomføre, men at de gjør det styrker oss ikke akkurat i troen på at de er oppdatert på den norske students studie­ hverdag.

diene. Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, fant da hun satte opp et studentbudsjett at studenter trenger en ekstrainntekt på 4 151 kroner i måneden for å få det til å gå rundt. Når studentene blir tvunget ut i arbeid går det naturligvis utover studie­ kvaliteten og produktiviteten.

For norske studenter har ikke mer penger å ta av. Tvert imot trenger de mer penger mens de studerer, ikke etterpå i form av mindre lån og mer stipend. For å øke produktiviteten i sektoren for høyere utdanning er det viktigere at kommisjonen ser på hvordan studentene kan få mer tid til å studere, og bruke mindre tid på å tjene penger.

Derfor bør kommisjonen i del to av rapporten se nærmere på hvordan man kan gi studenter mer tid til å studere. Et nøkkelord her er mer midler underveis i studiene. Kravet fra en rekke studentpolitikere om at studielånet skal bindes opp mot 1,5 G (grunnbeløpet i folke­ trygden), er et godt forslag som de bør vurdere seriøst.

Ifølge statistikk fra Ipsos MMI, som gjennomfører markedsundersøkelser, klarer kun seks prosent av studentene i Norge å leve på studie­ lånet alene. Hele 73 prosent må jobbe ved siden av stu-

Nestleder.

I denne utgaven har vi vært på både HiB, Haraldsplass og BI. Don’t get used to it.

– Man må forskjellsbehandle for å likestille

Arkivfoto: ØYVIND STOKKR-ZAHL

Programleder og reporter for P3, Leo Ajkic, mener at likestilling betyr å ha like muligheter, ikke å være like. (Bergens Tidende)

– Kanskje man til og med kan ta seg en cola med sukker midt i uka

Arkivfoto

Foto: CAMILLA A. AASEN

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nevnte at studietiden også skal være morsom, under et møte om studenters psykiske helse. (Khrono)

– De fleste vil være enige i at en skal vise hensyn, for man skal jo liksom ikke «fise i heisen»

UiB-professor Frank Årebrot mener alle forbudsskiltene mot røyking tenderer til hysteri. (NRK)

Veka som gjekk. Hagl og regnbyger stoppa ikkje dei frammøtte på kvinnedagen 8. mars, hendinga baud på mellom anna appell frå Jette Kristiansen og ein marsj rundt Bergen sentrum med parolar og heimelaga skilt.


STUDVEST

11. mars 2015

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. En del uheldige ordvalg fra feminister i det offentlige rom kan svekke likestillingsarbeidet og ødelegge budskapet.

Krigersk feministlingo dreper samtalen JOACHIM KVAMME Kulturjournalist

I anledning kvinnedagen sist søndag har feminisme, som hvert år, fått økt mediedekning rundt 8. mars. Denne dekningen har tidligere ofte fokusert på en såpass grov, ekskluderende måte å uttale seg på at alle som ikke er direkte involvert, altså politisk aktive feminister, kun hører partiprogramaktig, feministisk babbel. For å ta et mildt eksempel, bloggeren Sanna Sarroma beskriver i en kronikk i VG, 8. mars, dagens samfunnsorden slik: «Alt mannen har, og alt mannen er, har en høyere verdi.» Dette er ikke voldsomt, men noe ved den sutrete flyten i den og andre setninger som «Det handler om at mannen tjener mer slik som menn alltid gjør. Kvinnens jobb er mindre verdt akkurat slik som kvinnens navn er mindre verdt», er forferdelig selvmedlidende i lengden. Ansvaret for at kvinner får lavere lønninger legger hun på samfunnets mannsfavoriserende struktur. Forstår man dette som Sarroma er det en enorm mengde ting som kvinner gjør, hvor svaret på hvorfor er «strukturene.» Jeg hevder ikke at hun har diktet opp en mannsfavoriserende samfunnsstruktur. Og problemene som tas opp, som likelønn og tvangstanker angående egen kropp, er høyst reelle. Men Sarroma bruker en stil som er designet for å legitimere kvinners rett til å skylde på samfunnet før seg selv.

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Sarroma bruker en stil som er designet for å legitimere kvinners rett til å skylde på samfunnet før seg selv Et eksempel på en grovere måte å være feminist kom fra Hanne Solvik Bolstad fra Sosialistisk Ungdom. En tanke hun ble sitert på i både BA og BT, 9. mars, var at «Skjønnhetstyranniet er vold mot jenter.» Trolig ment som en provokasjon. I BA sa hun videre at «Vi kan ikke sitte å se på at samfunnet ødelegger oss. Jeg nekter å stå i ro mens mine medsøstre daglig får høre at de ikke er bra nok.» Underforstått her er at patriarkiet utøver strukturell vold

mot kvinner. Det er en drøy beskyldning, gjort implisitt. Men det er blitt en typisk måte å snakke på innen feministisk retorikk. «Vold», «overgrep» og «voldtekt» blir brukt i en utvidet forstand som er tvilsom. Og da risikerer man å sammenstille grovere forbrytelser med – i verste fall – tenkte ugjerninger. Det er synd hvis disse begrepene skal bli enda vagere, da det allerede er høyst uklart hvilke handlinger som faller inn under kategorien vold. I yttereste konsekvens vil vaghet her føre til

at offerets troverdighet svekkes betraktelig. Og er «skjønnhetstyranniet» voldelig? Hvor voldelig er det isåfall? Som et psykisk alternativ til å slå? Bolstad kaller det ekte psykisk vold. Jeg mener at hun med det billiggjør voldsbegrepet for å være sensasjonell. Utrykket «tyranni», som også brukes mye, har allerede blitt tømt for betydning og blitt tittelfyll i aviser. «Vold» er fremdeles et ord som blir respektert, og det ville vært et tap for offentlig ordveksling dersom det ble vannet mer ut. Problemet her er stilistisk, men også moralsk. Særlig i feminis-

Veiene mellom de syv fjell

Mis(be)handlet av psykologer

Bedre kollektivsystem i Bergen var et hett tema også i 1978, men til forskjell fra i dag hvor Studvest stort sett holder seg unna denne debatten, brukte man flere spaltemeter på dette i dobbeltnummeret syv og åtte. Det artigste å melde fra denne dekningen er illustrasjonen som viser et tenkt vegnettverk over Lille Lungegårdsvann. «Bergen om 10 år?» er teksten som følger med.

Godt voksne og illsinte menn som krangler om fag er veldig, veldig gøy. I en Studvest-artikkel fra 1991, mener en 54 år gammel student at sensorene ikke likte ham og at han derfor ikke fikk «laud». Kanskje ikke så rart når han beskriver alle tre sonsorene som fullstendig inkompetente, med null forståelse for selv de mest grunnleggende teoriene innen grunnfagsstudiet i psykologi. Han kaller hele situasjonen «latterlig og fortvilende». Ah, vi koser oss!

Studvest nummer 7 - 8, 1978

Studvest 28. februar, 1991

tiske tenkemåter vet man at ordvalg peker mot et moralsk syn, men jeg tror ikke det er meningen å alltid gi inntrykket – eksplisitt eller implisitt – av at menn har skylden for alle kvinnelige nykker. Samtidig gir de et merkelig inntrykk av at et godt samfunn oppstår hvis man alltid velger å føre konflikt. Men hvis man alltid veksler mellom å rope og gråte slutter folk å høre etter. Når feministene velger å uttrykke seg slik, og media velger å dekke dem, hindrer det både menn og kvinner fra å forstå at det feministiske prosjektet er rettferdig. Illustrasjon: Frida Løfoll


4

11. mars 2014

MELTZERVINNERNE

• Årets Meltzerpris for unge forskere gikk til Katrine Vellesen Løken og Harald Barsnes. Løken er professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, og har forsket på fødselspermisjonsordninger. Barsnes jobber som bioinformatiker på Klinisk institutt 2, og har nylig publisert en artikkel i Nature Biotechnology. Begge forskerne er i starten av trettiårene og sier de setter stor pris på pristildelingen, skriver UiB.

Foto : UIB

NYHET

STUDVEST

Rapport foreslår skolepenger og tur

– Selv om rapporten kun skulle være en analyse, går den langt i å foreslå tiltak som vil ha store konsekvenser for stud­ enter, sier NSO-leder. Tekst: ANDREAS REKDAL ar@studvest.no Foto: SINDRE SOMMERFELDT ss@studvest.no

Siden februar i fjor har en kommisjon bestående av representanter fra privat og offentlig sektor gått den norske økonomien i sømmene. I første fase var kommisjonens formål å «kartlegge årsaker til svakere produktivitetsvektst», og identifisere utfordringer for fremtiden. Derfor reagerer leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, sterkt på at kommisjonen allerede i sin første rapport legger frem forslag som for example studieavgifter for å heve motivasjonsnivået blant norske studenter. – Ingen politisk vilje – Studieavgifter er en utrolig dårlig idé, sier Langset. Han stiller seg undrende til hvorfor kommisjonen har valgt å ta opp debatten om studieavgifter igjen, særlig etter rea­ ksjonene da regjeringen i fjor foreslo å innføre skolepenger for internasjonale studenter. – Så vidt vi vet finnes det ingen politisk vilje til å innføre skolepenger ved norske universiteter og høyskoler. Stortinget sa nei i fjor, så hvorfor går kommisjonen inn på dette igjen? Spør Langset. Foreslår «turbostipend» Et annet tiltak kommisjonen foreslår er å innføre «turbostipend» – en ordning hvor en større andel av studielånet blir omgjort til stipend dersom studenten gjennomfører graden på normert tid. Også dette stiller Langset seg skeptisk til. – Det er veldig dyrt, og man bruker pengene på de som allerede får det til. Studentene trenger penger mens de er studenter. Heidi Fuglesang, som er leder av Høyres studenter, har et helt annet syn på turbostipend. Hun mener det er viktig å gi studenter flere insentiver

BREDERE PERSPEKTIV. – Vi mener veldig klart at utdanning er mer enn produksjon av lønnstakere, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset.

til å fullføre på normert tid. – Når turbostipend ble innført som en prøveordning på 90-tallet, økte gjennomføring med fire prosent på normert tid, sier Fuglesang. Hun er også uenig med Langset når det kommer til studieavgifter, som hun mener kan være et godt tiltak. – I tillegg til insentivene for å fullføre raskere, er det også prinsipielt riktig at de som benytter seg av tilbudet skal bidra til en større del av utgiften dette innebærer. Slik det er nå, blir litt over halvparten av befolkningen, altså de som velger å ta høyere utdanning, subsidiert av de som ikke gjør det, sier Fuglesang.

de trenger penger, ikke fordi de ikke har oppmøteplikt på studiene, sier NSO-leder Langset. – Hvis man mener at studenter skal jobbe mindre, må det gis bedre studiefinansiering. Akkurat på dette punktet er Fuglesang enig. – Det er umulig å leve kun på dagens stipend og lån. Vi ser blant annet på løsninger for å utvide låneandelene for dem som ønsker det. Det er en løsning Kunnskapsdepartementet har sagt er gjennomførbar, siden det er betydelig billigere enn å utvide stipendet. KD foreløpig avventende Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet

Studentene jobber fordi de trenger penger, ikke fordi de ikke har oppmøteplikt på studiene Anders Kvernmo Langset, NSO-Leder

– Umulig å leve på I rapporten foreslås også oppmøteplikt til undervisning som et tiltak for å redusere omfanget av lønnet arbeid ved siden av studiene. – Studentene jobber fordi

under­streker at regjeringen ikke ønsker å innføre studieavgifter for norske studenter. Turbostipend er imidlertid en idé de er villige å se nærmere på. – Ekspertgruppen vår har uttalt at det er fornuftig å balan-

sere insentivene både for studentene og for institusjonene slik at studentene skal komme seg igjennom på normert tid. Derfor vil vi ikke avvise at en slik løsning kan være aktuell. Han er imidlertid skeptisk til å innføre oppmøteplikt som et virkemiddel uten pedagogisk begrunnelse.

UTDRAG FRA RAPPORTEN

• «Selv om dagens insentiver til studentene om å bestå ser ut til å ha liten virkning på gjennomstrømningen, tyder forskning (Gunnes mfl. 2013) på at mer målrettede virkemidler (turbostipend) har en god effekt og bør gjeninnføres.» • «For å få ned frafallet, kan det i tillegg være nødvendig å heve terskelen for å komme inn i høyere utdanning.» • «Også studieavgifter kan vurderes som et mulig element i endring av studiefinansiering og forbedring av studentenes insentiver.» • «Tiltak for å redusere omfanget av lønnsarbeid ved siden av studiene bør vurderes, herunder bedre studiefinansiering, studentboliger, og oppmøteplikt til undervisning.»

– Aldri helt NHH-professor og medforfatter av rapporten er ikke overrasket over reaksjonene den har generert. – Reaksjonene til slike rapporter er jo alltid litt variable. Noen er skeptiske til det vi har kommet frem til, delvis på grunn av meninger de alltid har hatt. Samtidig har vi fått mange gode tilbakemeldinger, sier NHHprofessor og medforfatter av produktivitetsrapporten Kjell Gunnar Salvanes. Salvanes mener det var viktig for kommisjonen å ikke begrense seg til å fremme forslag som vil falle i god jord hos landets politikere. Rasmus Haugen Sandvik, som leder Arbeiderpartiets Studentlag i Bergen, mener at man må ta rapporten for det den er. – Den er ikke ren forskning, men en blanding av litt


STUDVEST

5

11.mars 2014

STUDVEST RETTER

• I forrige utgave skrev vi at det var fire bergensbaserte studenter og studentpolitikere som stilte til valg til ulike verv i Norsk stu-

dentorganisasjon (NSO). Det stemmer ikke, det er kun snakk om tre: Tommy Aarethun, Susann Strømsvåg og Linnea Reitan Jensen. Studvest beklager.

LANGSET STILLER IKKE TIL GJENVALG

Nåværende leder av Norsk studentorgansiasjon, Anders Kvern• mo Langset, har bestemt seg for å ikke stille til gjenvalg som leder.

— Jeg har kommet frem til at jeg heller vil gjøre ferdig siste biten på masteren og gå av sammen med arbeidsutvalget i sommer, sier Langset til Khrono, nettavisen til Høgskolen i Akershus og Oslo. Fra Bergen stiller leder for Studentparlamentet, Tommy Aarethun, til vervet som NSO-leder.

VIL SAMMENLIGNE MASTER

Nokut vil sammenligne norske mastergrader med utenlandske, slik at de kan si noe om hvor god en norsk mastergrad faktisk er. Ekspertpanel og fagfolk fra de enkelte utdanningene skal gå sammen med kvalitetssikringsorganene om å skape et nytt kunnskapsgrunnlag for kandidater til mastergrad. Poenget er at studentene skal kunne vite hva de går til, ikke å rangere, skriver På Høyden.

rbostipend

STUDENTPOLITIKAR. Eivind Brandt har både løna og uløna studentverv, samtidig som han er fulltidsstudent. Han ofrar gjerne fritida si for dette arbeidet.

– Ein ekstra motivasjon til å prioritere verv

t fri for politikk forskning, litt politikk og litt meninger, som er blandet i en stor smeltedigel. Mye gir mening, men mye er også satt veldig på spissen med svake begrunnelser. Blant annet legges mange påstander frem som selvfølgelige uten at det er opplagt at de er det. Et ærlig forsøk – Vi diskuterer problemene på et bredt grunnlag basert på empiri, og så må noen andre se på den politiske innføringen. Til anklagene om at rapporten blander politikk og forskning, har Salvanes følgende å si: – Vi i kommisjonen lever ikke i et vakuum vi heller, men utvalget er ganske bredt, og det er ikke bare høyrepolitikere som sitter her. Vi har forsøkt å være drevne av empiriske sammenhenger, fakta og forskning mer enn i tidligere slike utvalg. – Samtidig kan man aldri si seg helt fri for politikk. Det er

ikke en vitenskapelig avhandlig. Men vi har gjort et ærlig forsøk på å basere rapporten på fakta om Norge.

Studentparlamentet ved UiB vil gjere det enklare for studentar å engasjere seg. Godt­ gjerelse for ein del studentverv kan bli innført til hausten. Tekst: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

– Eg ville aldri hatt tid til å ha desse verva viss det ikkje var for honorara, seier Eivind Brandt. Psykologistudenten Brandt er over gjennomsnittet engasjert og har fleire studentverv, mellom anna i student­ utvalet og fakultetsstyret til Det psykologiske fakultetet, i læringsmiljøutvalet, og i SiBstyret. Nokre av verva er løna, andre er det ikkje. Studentparlamentet ved UiB (Sp-UiB) har no foreslått å innføre godtgjersle for fleire studentverv, og rektoratet på UiB stiller seg positive til forslaget. Bør behandlast likt Magnus Brekke Nygaard er vel­ ferd, informasjons- og fakultetsansvarleg i Sp-UiB. For han er likebehandling av studentrepresentantar og andre representantar ein viktig grunn til at dei ønsker at studentane skal få godtgjersle. – Det skal vere 20 prosent studentrepresentasjon i alle

kollegiale organ, og desse skal vere med på å bestemme kva som skjer på UiB. Dei 80 andre prosenta får løn for å sitte der. Med tanke på likebehandling er det rimeleg at UiB innfører godt­ gjersle, meiner Nygaard. Han meiner det er vanskeleg å kombinere studie, deltidsjobb og fleire studentverv. – Vi ønsker høgre status for verva, og at fleire skal ønske å stille. Dette er ein måte å forsøke å auke rekrutteringa på. Han trur også at saker vil kunne få betre handsaming viss studentrepresentantane har betre tid. – Vi har mål om å innføre godtgjersle i alle sentrale utval rett før sommaren eller i neste semester, seier Nygaard.

er grunnen til at mange prioriterer vekk verv, seier ho. Det er framleis ikkje bestemt kva verv det er snakk om, eller kor mykje løn, men Samdal antar at godtgjersle for studentverv kan bli innført til høsten. – Meir komfortabel økonomi Eivind Brandt ser at det blir enklare å ta på seg verv når dei er honorerte, fordi økonomien blir mykje meir komfortabel. – Eg ville aldri hatt tid til å ta desse verva viss det ikkje var for honorara. Det blir jo ei betydeleg inntekt. Men eg trur eg hadde tent meir viss eg hadde hatt ein vanleg jobb, seier studenten. Han har vore aktiv i

Vi har mål om å innføre godtgjersle i alle sentrale utval rett før sommaren eller i neste semester Magnus Brekke Nygaard, velferd, informasjon- og fakultetsansvarleg i Sp-UiB

Grunn til nedprioritering Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB, tenker at godtgjersle kan fungere bra for studentdemokratiet at studentar får litt økonomisk kompensasjon for å engasjere seg. – Eg trur dette er ein ekstra motivasjon til å prioritere verv, seier Samdal, som trur dette kan bidra til breiare rekruttering til studentverva. – Det er ei alternativ inntektskjelde, då lønna arbeid

studentpolitikken i to år, men føler ikkje at han sit og drar lasset for andre. – Det at nokre verv er honorerte gjer det lettare for andre å engasjere seg, meiner Brandt.

Les mer på STUDVEST.no


6

11. mars 2015

STUDVEST

NYHET

MANGE MULIGHETER. Sykepleierstudent Randi Vetås har tenkt mest på videreutdanningsmulighetene innen anestesi- og intensivsykepleie.

Videreutdanning i vinden Regjeringen ønsker hevet kompetanse hos sykepleiere. HiB kaster seg på videre­ utdanningsbølgen og byr på utvidet mastergrad. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

– Tidligere har sykepleiere som har ønsket å ta master ofte ikke kunnet ta graden på grunn av store utfordringer rundt fi­ nansieringen, forteller Sissel Tollefsen, instituttleder for sykepleier­ fag ved Høgskolen i Bergen (HiB). I budsjettforslaget fra helseog omsorgsdepartementet fore­ slår regjeringen å sette av 12,5 millioner kroner til mastergrad­ er for sykepleiere innenfor den kommunale helsetjenesten. – Jeg er veldig positiv til videreutdanning, men det må

samtidig lønne seg. Det å gi hjelp til finansiering tror jeg vil øke rekrutteringen til vi­ dereutdanning, sier sykepleier­ student Randi Vetås.

ingen vil heve kompetansen for å styrke kvaliteten i tjenestene i fremtiden, forteller helse- og omsorgsminister Bent Høie, i en pressemelding.

Ønske om tilrettelegging Vetås er på sitt tredje og siste år på en bachelor i sykepleie ved Haraldsplass Diakonale Høg­ skole. Selv om hun snart skal ut i yrkeslivet, har hun allerede dannet seg tanker om mulig videreutdanning. Før hun kan starte må hun imidlertid ha job­ bet som sykepleier i noen år. – Jeg har alltid vært veldig interessert i å utdanne meg vi­ dere, men det kan være van­ skelig å begynne å studere igjen etter å ha jobbet fast. Støtte fra arbeidsgiver og finansiell hjelp vil være nødvendig, sier hun. Regjeringen ønsker gjennom tilskuddsordningen å få flere sykepleiere til å ta en master­ grad innenfor avansert klinisk sykepleie. – De ansatte er helsetjen­ estens viktigste ressurs. Regjer­

Utvidet master ved HiB Instituttleder Tollefsen stiller seg svært positiv til regjerin­ gens forslag, og tror det vil kunne være med på å få flere sykepleiere til å ta mastergrad. – Ved å legge til rette for vi­ dereutdanning vil flere kunne styrke sin kompetanse, noe som vil være svært fordelaktig for helsetjenesten. Hun opplyser om at master­ graden i klinisk syke­ pleie ved HiB er utvidet med fire nye spesialiseringer. I til­ legg til å inneholde hele syv spesialiserings­retninger, er graden også løftet fra bach­ elor- til masternivå. – Tidligere har videre­ utdanningsløpet inneholdt 90 studie­poeng, mens det nå er mulig å bygge videre til en mastergrad. Studentene får

muligheten til å oppnå utvidet kompetanse, sier hun. Økende krav i sektoren Vetås tror det er fordelaktig at det er et krav å ha jobbet en stund før man kaster seg over en eventuell utvidet grad. – Etter tre år med utdanning er man langt fra ferdig utlært. Før spesialisering innen et fag­ felt begynner, bør man kunne

er å øke ferdighetene til de an­ satte i helsetjenesten. – Sykepleiere med master­ grad i avansert klinisk sykepleie vil ha en kompetanse som gjør at de kan ha en utvidet rolle og funksjon, sier Høie. Sykepleierstudent Vetås mener på sin side at selv om spe­ sialisering kan føre til økt fag­ kunnskap, vil det grunnleggen­ de alltid være av stor betydning.

Det å gi hjelp til finansiering tror jeg vil øke rekrutteringen til videreutdanning Randi Vetås, sykepleierstudent ved Haraldsplass Diakonale Høgskole.

det grunnleggende godt. Selv om det ennå er noen år før det blir aktuelt for hennes del, er hun klar på at det for tiden er et stort fokus på videreutdan­ ning. Det er både prestisjefylt og populært. – Arbeidsgivere er i større grad opptatt av spesialiseringer. Mange muligheter Målet bak regjeringens forslag

– Det er fort gjort å bli så opp­ tatt av fagfeltet at man glemmer andre viktige faktorer ved det å være sykepleier. Heldigvis er det mange spennende veier å velge mellom innenfor dette yrket.


Lei dårlig luft på lesesalen? Gjør noe med det, da vel!

Still til valg Kom på info-møte for å finne ut mer Torsdag 19. mars i Speilsalen, Det Akademiske Kvarter Spørsmål? Kontakt valgstyret@sp.uib.no


8

11. mars 2015

STUDVEST

NYHET

Tar universitetet med hjem

TIL BANGLADESH. Masterstudent Ashraful Haque Abeer synes forvaltingen av naturessursene i Bangladesh er dårlig. Når han er ferdig har han lyst til å ta med seg UiB-faget sitt tilbake dit.

UiBs nettkurs får gode tilbakemeldinger fra studentene. Flere av landets universiteter utforsker potensialet til undervisning på nett. Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF hch@studvest.no Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

– Studentene kan jobbe i eget tempo. Vi har brukt undervisningsmetoder med interaktive modeller for å gjøre innholdet lettere å forstå. Det er noe som har fungerer godt, sier Erling Moxnes, professor ved instituttet for geografi, ved universitetet i Bergen (UiB) og mannen bak faget Natural resources management. Natural resources management tilbyr et såkalt Mass Open Online Course (se faktaboks) som går over nettet, og blir til-

budt studenter på masternivå over hele verden. Vil eksportere til Bangladesh Et spørreskjema fra fagprogrammet viser at studentene som fullfører gir faget toppkarakterer. De uttrykker også at de er villig til å anbefale det videre til andre elever. Masterstudenten Ashraful Haque Abeer synes faget er så viktig at han vil ta det med seg til hjemlandet Bangladesh. – Når jeg er ferdig med studiene i Norge skal jeg ta det med, og spre det videre til mine kolleger hjemme. Alle typer organisasjoner har godt av dette faget. Abeer er fornøyd med mulighetene nettfaget gir ham i hverdagen. – Jeg har et hektisk liv siden jeg er både student, ektemann, far og leder i en frivilllig organisasjon. Det beste ved kurset er at du kan gjøre det når du har tid, sier han.

Fortsatt et prøveprosjekt Gjennomføringsandelen ligger på 30 til 40 prosent på UiB sitt nettfag – På verdensbasis er den fem til ti prosent. Det sier Magnus Sandberg, lektor og medprodusent av flere MOOC ved Norges teknisknaturvitenskaplige univeristet (NTNU) i Trondheim. Han bek-

sier han. UiB har ansvar En ny rapport fra februar i år publisert av Norgesuniversitetet, forteller at MOOC-prosjektene har hatt tydeligere oppfølgning blant undervisningsinstitusjonene i Europa enn i USA. Vise­ rektor for utdanning ved UiB,

Vi er på et forsøksstadium hvor vi hele tiden erfarer nye ting, og utvikler oss Magnus Sandberg ved NTNU

refter at gjennomføringsandelen vanligvis er så lav, både i Norge og internasjonalt. Han er likevel positiv til fagene og deres fremtid. – Vi er på et forsøksstadium hvor vi hele tiden erfarer nye ting og utvikler oss. Rektoratet har bevilget penger til utvikling av denne typen prosjekt. De er opptatt av digitale læremidler og hvordan de vil forandre universitetene i tiden fremover,

Oddrun Samdal, bekrefter at de akter å fortsette med utviklingen. Hun påpeker også at hun mener universitet har en spisskompetanse på klima, og at det gir dem et eget ansvar i saken. – Vi produserer en ny klima-MOOC nå med en naturvitenskaplig tilnærming til klimaspørsmålet. Vi håper også å få på plass et lignende fag som har en humanistisk tilnærming på de samme spørsmålene.

– Selv om MOOC-konseptet ikke er helt ferdigutviklet har vi likevel bestemt oss for at vi ønsker å teste det. Vi ønsker å ta ansvar slik at kunnskapen vår om klima kan nå ut til de store massene i verden, sier hun.

MOOC

• Mass Open Online Course (MOOC) er gratis åpne fjernundervisningsprogram på nett. • Skiller seg fra annen fjern­ undervisning ved at det tilbyr toveiskommunikajon og kontinuerlig oppfølgning. • Siden kostnadene er marginale etter at kurset er opprettet er det lettere å tilby kurset gratis, noe som også øker tilgjengeligheten. • Enkelte kurs har blitt kritisert for høyt frafall og at de ofte krever mye forkunnskaper for å kunne ha utbytte av kurset. Kilde: The Economist


STUDVEST

9

11. mars 2015

NYHET

INGENTING Å TAPE. – Hvis man vil starte opp for seg selv må man bare hoppe ut i det. Det er ingenting å tape på det, sier Eirik Lilland Nerdal (t.v.), her med kollegene Brede Bjørhovd og Tarald Fidjeland (t.h.).

Startet eget firma for å få arbeidserfaring Praksismuligheter innenfor høyere utdanning varierer stort fra studie til studie. Nylig valgte fire BIstudenter å starte sitt eget kommunikasjonsfirma. Tekst: DANIELA ØRVIK do@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER jbj@studvest.no

BI-guttene Brede Bjørhovd, Eirik Lilland Nerdal, Tarald Fidjeland og Henrik Norem lanserte 16. februar sitt eget kommunikasjonsfirma, Kommunikasjonshuset O. Det hele startet med en idé en novemberkveld på Kvarteret i fjor. De ønsket å starte noe nytt, og å utfordre kommunikasjonsbransjen. – Jeg hadde tenkt på det lenge, og tenkte at det hadde vært sykt kult å starte noe selv. Mye av forarbeidet ble gjort på Kvarteret denne kvelden, forteller

Lilland Nerdal. Hovedmotivasjonen for de ambisiøse studentene har vært erfaring, og de er klare på at det ikke er tanken om profitt som har stått høyest. Ønsker å skille seg ut Alle fire går andre året av en bachelor i PR og markedskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI og ønsket seg relevant arbeidserfaring. – Vi får den teoretiske delen fra skolen, og den praktiske erfaringen fra bedriften, forklarer Fidjeland. – På den korte tiden vi har holdt på har vi merket hvor mye man lærer av dette. Det er ingen som holder deg i hånden, og man må jobbe selv for å få det til, legger Bjørhovd til. Lanseringen har gått over all forventning. De har allerede fått kunder og har flere planlagte kundemøter fremover. – For å skille oss ut blant andre i bransjen skal vi bruke andre mediekanaler enn de

tradisjonelle. Vi vil utfordre litt der. Vi ønsker å kommunisere effektivt gjennom nye kanaler og engasjere forbrukerne, forteller Bjørhovd. Velger bort internship Ved BI Bergen er internship et valgkurs tredje året på de fleste studieretninger, hvor man er ute i en bedrift to dager i uken i et semester. Studentene har et godt inntrykk av ordningen ved BI, men valgte heller å starte opp for seg selv for å lære enda mer. – Jeg har inntrykk av at BI oppfordrer elever til å ta internship, og å komme seg ut i markedet. Internship gir flere fordeler, man får god erfaring, nettverk,

Bjørhovd tror det er lettere å komme inn i arbeidsmarkedet hvis man har hatt et internship. – Man får satt de teoretiske kunnskapene sine ut i praksis i et internship, og mange av studentene får tilbud om jobb i bedriften, sier han. Ser verdien av internship Markedsansvarlig ved BI Bergen, Jørgen Daviknes, har selv hatt internship via BI. Han tror både studentene og bedriftene ser mer og mer verdien av et internship. – Studentene får god erfaring og gode kontakter, i tillegg til å bli kjent med næringslivet og mulighetene som finnes, sier han.

Vi får den teoretiske delen fra skolen, og den praktiske erfaringen fra bedriften Tarald Fidjeland, Kommunikasjonshuset O.

og får være med på utrolig mye, sier Lilland Nerdal.

Studiekoordinator ved BI, Christin Helberg, legger til at

bedriftene får tilgang til ny og frisk kunnskap fra studentene. Varierende praksismuligheter Det internasjonale karrieresenteret ved Norges Handelshøyskole (NHH) jobber for internships i utlandet for norske studenter, og internships i Norge for internasjonale studenter. – NHH har ikke en generell ordning for internship med studiepoeng, men det er muligheter for det på enkelte program, sier Ann-Mari Haram, prosjektleder for Karrieresenteret ved NHH. Ved avdeling for ingeniørog økonomifag på Høgskolen i Bergen varierer praksismulighetene fra studie til studie.


10

11. mars 2015

STUDVEST

NYHET

Jukselapp i hodet Ved hjelp av enkle husketeknikker har Oddbjørn By lært seg hvordan han kan memorisere 315 kort. I korrekt rekkefølge. På 30 minutter. Tekst: MATS ARNESEN ma@studvest.no Foto: TONE M. MÅSEIDVÅG tmm@studvest.no

Se for deg din onkel sitt hus. I garasjen ser du en rødruss hopp­ende rundt, veivende med arm­ene. På trappen kvekker en gås. I gangen finner du Mikke Mus gråtende. Gå videre inn på kjøkkenet. Der ligger en haug med kinakål på kjøkkenbenken. I stuen danser en eksotisk kvinne samba, mens en kenguru hopper opp og ned inne på soverommet. I trappen sitter en indianer og røyker en freds­ pipe, samtidig som Maradona trikser en fotball inne på badet. På treningsrommet står det en tom grønn kasse, mens i boden finner du en bøtte med alger. Ser du det for deg? Ja, da har du akkurat memorisert verdens ti største land målt i areal. Memorisasjonmosjon «Reiseruteteknikken» var en av flere metoder tidligere norges-

mester i hukommelse og forfatter av Memo-bøkene, Odd­ bjørn By, tok i bruk for å vise de fremmøtte studentene hvordan enkle husketeknikker kan hjelpe med å memorisere alt fra dagens regjeringsmedlemmer til italienske gloser. – Reiseruteteknikken er ganske enkel i grunnen. Det gjelder å finne ut hva som er viktig i teksten du leser. Hvis du leser pensum kan du lage en liste med nøkkelord. Det kan gjerne være ord du ville skrevet på en jukselapp, hvis du kunne tatt med deg det på eksamen. I stedet plasseres den jukselappen i hodet, forklarer By. Ut fra disse nøkkelordene lager man assosiasjoner som plasseres i kjente omgivelser, som for eksempel en slektnings hus, der assosiasjonene til nøkkelordene plasseres i rommene i huset. By begynte å trene hukommelsen mens han fremdeles var historiestudent ved UiB i 2004. Det begynte som et veddemål med en kamerat etter de fant teknikker for å memorisere sifre på internett. Konkurransen med kompisen fikk ham i kontakt med en britisk hukommelsesmester som anbefalte ham å melde seg på verdensmesterskapet i hukommelse, som han

deltok i for første gang i 2004. – Jeg hadde helt vanlig hukommelse frem til jeg begynte å trene og benytte teknikkene jeg lærte. Men det er ikke slik at jeg har bedre hukommelse enn folk flest når det kommer til alt. Jeg er nødt til å «slå på» teknikkene for å kunne huske, forteller By, som mener man må være ærlig og innrømme at selv verdensmestere i hukommelse ikke kan huske alt. – For eksempel glemte dobbel verdensmester i hukommelse Ben Pridmore en gang at han skyldte meg 2 500 kroner. Og dette er en mann som kan memorisere 27 kortstokker på en time, sier By og ler.

ODDBJØRNS EKSAMENSTIPS

• Finn det viktigste i teksten du skal pugge. • Bruk en av de anerkjente hukommelsesteknikkene, for eksempel «Reiseruteteknikken». • Vær fornuftig og se begrensning­ ene ved teknikkene. Hukommelse er ikke forståelse. • Ha faste rutiner på puggingen. Bruk lesesalene og les fra eksmpelvis kl.08 til 15.

KLISTERHJERNE. Tekna Studentene i Bergen inviterte mandag til hukommelseskurs med tidligere norgesmester i hukommelse Oddbjørn By.

– Ikke en pose og sekk-strategi HF sier nei til fusjon med HiB, men et tett samarbeid om lærerstudentene er likevel ønskelig. Tekst: EMIL OLAI ESPELAND eoe@studvest.no Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

Det humanistiske fakultet (HF) tok tirsdag i forrige uke stilling til en eventuell sammenslåing med Høgskolen i Bergen (HiB). Flere av instituttene hadde i forkant stilt seg positive til en utredning om fusjon, men møtet endte likevel med et nesten enstemmig nei. Det var På Høyden som først omtalte saken. Instituttet for Fremmedspråk (IF) var blant dem som først ga et nei i forkant. Fra høsten av skal lærerstudentene ved HiB likevel tilbys å ta fjerdeåret ved institutet. Leder for IF, Åse Johnsen, mener dette på ingen måte er et forsøk på å

få både i pose og sekk: – Dette er et konkret samarbeid. Det er ingen andre utdanningsinstitusjoner på Vestlandet som tilbyr lærerstudentene andre fremmedspråk enn engelsk, og vi har derfor gått sammen med UH-nett Vest for å tilby HiB dette. Vi har hatt lignende samarbeidsordninger tidligere, og en full fusjon er ikke nødvendig for slikt.

forsknings­tid blir redusert. I tillegg er det en viss forventning om at en større institusjon vil skape avstand mellom administrasjon og forsknings­ ansatte. – En sammenslåing vil føre med seg et mye større administrasjonsapparat, og som kan bety en fremmedgjøring av og mindre innflytelse for viten­ skapelige ansatte.

Redd for forskningen Blant HF-institusjonene var det mange som var bekymret for at en eventuell fusjon ville gå utover kvaliteten på både forskning og utdanning. Johnsen deler denne oppfatningen. – Det har allerede vært en utfordring å integrere vår egen lektorutdanning med den ordinære engelskundervisningen, blant annet på grunn av studentenes praksis. Vi frykter at en full fusjon vil føre til utvanning av utdanningskvaliteten, og det er nok også fare for at

Usikre fordeler Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, har forståelse for HF-institusjonenes holdning. – Det er allerede et godt sam­arbeid mellom IF og HiB, og fra og med 2017 kommer HiB til å trenge hjelp også med historie-, samfunnsvitenskapeligeog realfag for å få til en fullverdig femårig lektorutdannelse. En sammenslåing er derimot ikke nødvendig for å få dette til. Ifølge rektoren er det også i øyeblikket usikkert hvilke

fordeler en fusjon vil føre med seg. – Det kan ligge noen fordeler i større omrokkeringer, slik som muligheten for større forskningsfelleskap. Forskning på fusjoner sier derimot lite om nytteverdien ved det, og ved mindre man har et konkret mål

med sammenslåingen er det ikke alltid den lykkes. HiB på sin side avventer nå et endelig svar fra UiB om en fusjon er ønskelig. Til nå har to fakulteter sagt nei og ett ja, resten av dem vil fatte vedtak i løpet av neste uke.

NEI. HF sier nei til å utrede fusjon med Høgskolen i Bergen.


STUDVEST

11

11. mars 2015

SPORT

Svetter for sponsorene

SPONSORJAKT. Marius Vedvik vil aller helst bruke krefter på løpingen, men må også anstrenge seg for å skaffe sponsorer.

Idrett handler i bunn og grunn om resul­ tater og prestasjoner. For Marius Vedvik er det å skaffe spon­ sorer vel så viktig for å kunne lykkes i idretten sin. Tekst: SEBASTIAN BACKE ERIKSEN sbe@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

– Når jeg til sommeren er fer­ dig med bacheloren i sammen­ liknende politikk ved Univer­ sitetet i Bergen har jeg bestemt meg for å satse fulltid på fri­ idretten. For å kunne gjøre det er jeg avhengig av å skaffe spon­ sorer som kan hjelpe meg øko­ nomisk, sier Marius Vedvik. Må jakte selv Vedvik er langdistanseløper og satser først og fremst på 5 000 og 10 000 meter. I friidrettsmiljøet

i Norge blir han sett på som en av Norges fremste langdistanse­ løpere og har blant annet NMgull på 5 000 meter fra 2014. – Jeg har hatt god fremgang de siste årene, og har også del­ tatt i EM. Det store målet er selvfølgelig OL i Rio de Janeiro i 2016. Å drive med individuell idrett er ikke alltid like lett, og i motsetning til fotballklubber som ansetter profesjonelle folk til å ta seg av sponsorjobben, må Vedvik selv ta på seg ansvaret med å skyte gullfuglen i spon­ sorjakten.

rammebetingelser rundt meg, og sponsorer gjør det mulig for meg å bli fulltidsutøver, mener Vedvik. Langrenn og fotball dominerer En annen utfordring Vedvik møter i sponsorjakten, er at friidrett per dags dato ikke er blant de mest attraktive blant de na­ sjonale sponsorene. Han må derfor se til hjembyen sin, Førde, for å kunne bli sett. – Man merker at friidretten ikke har like høy status som fot­ ball og langrenn i Norge, men i Førde er det stor interesse rundt

Vi i Norge elsker nordmenn som gjør det bra i utlandet, og dette er noe sponsorene vet å benytte seg av Lars Brockstedt Svendsen, Sponsor Insight

– Det er klart det er vanskelig til tider. Jeg vil jo aller helst kon­ sentrere meg om å bli best mulig i idretten min. Men for å kunne bli bedre må jeg også ha gode

lokale utøvere som gjør det bra. – Det er viktig for meg å kunne assosiere meg med spon­ sorene og å kunne gi noe tilbake i form av å stille opp på for eks­

empel lokale stevner, sier han. I følge Lars Brocksted Svendsen i sponsorrådgivin­ ingsselskapet Sponsor Insight, er de nasjonale selskapene mest interesserte i å sponse lag eller utøvere som hevder seg i top­ pen nasjonalt og internasjonalt. – Vi i Norge elsker at nord­ menn gjør det bra i utlandet, og dette er noe sponsorene vet å benytte seg av. Samtidig er det viktig med profiler som ikke bare gjør det bra sportslig, men som også er interessante som personer. – Magnus Carlsen er et godt bevis på hva en vinner gjør ­for en sport, sier han. – Friidretten trenger profiler Brockstedt Svendsen mener at friidretten lider av dårlige resul­ tater internasjonalt og få pro­ filer, noe som gjør at interessen blant publikum faller. – Friidretten i dag er en idrett som en fjerdedel av Nor­ ges befolkning sier seg interes­

sert i. Med få nordmenn i toppen ser vel sponsorene utfordringer med hva de kan oppnå gjennom friidretten slik den er i dag, sier han. – For at dette skal kunne endre seg må friidretten i Norge oppnå bedre resultater og få frem sterkere profiler. Henrik Ingebrigtsen er et eksempel på en person som gir friidretten et ansikt utad. Problemet er at han per dags dato blir som en ensom svale, og det ville vært et stort løft for idretten hvis de hadde flere som presterte på toppnivå. For Marius Vedvik venter en travel, men spennende tid og han kan fortelle at han jobber med en hovedsponsor for neste sesong her i Bergen. – Jeg ser lyst på fremtiden og har god tro på at jeg skal klare å kvalifisere meg til Rio.


12

11 mars 2015

STUDVEST

ENGLISH

Transgender art on exhibtion at UiB

PROTEST ART. Students, professors and activists attended the opening of an art exhibition that was part of «The Queer Art of (Political) Protest» workshop, an event hosted by the UiB.

The UiB’s Center for Women’s and Gender Research has opened an art exhibition showcasing art focused on transgender identity in Sub-Saharan Africa. Tekst: MARIE HEGY

mh@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

The opening of the exhibition «Proudly African & Transgender» took place Friday evening, March 6th, at the university’s (UiB) Center for Women’s and Gender Research (SKOK). The opening of the exhibition, which will be on display for the duration of the semester, was part of «The Queer Art of (Political) Protest» workshop, an event organized by SKOK that began on March 5th. The exhibition is comprised of a collection of portraits of transgender people from SubSaharan Africa, along with short narratives written by the portrayed people. The portraits are drawn by Gabrielle Le Roux, a

South African artist and social justice activists whose works have appeared around the world. The organizer of the exhibition, Nadzeya Husakouskaya, a PhD candidate at SKOK, presented the South African artist’s work, as the artist could not attend the opening. – It is not only about black unprivileged transgender people. It is about viewer’s whiteness as well, and the viewer’s privilege with respect to class, gender and geopolitical location, claims Husakouskaya. Around thirty people attended the event, mainly students, professors, and activists. – This year I’m doing free credits, and I chose gender studies. That is how I got interested in this exhibition, says Albert A. Øydvin, a student completing his second year of bachelor’s studies in sociology. A politically charged topic Like many attendees, Øydvin was intrigued by the political content of the artwork. – I like the fact that the art has a very clear purpose and meaning. It is really about try-

ing to change the world, trying to change the life of everyone actually I like that they say exactly just what they want to say, adds Øydvin. The visitors also drew comparisons between the situation in Sub-Saharan Africa and in Norway. – The marginalization might

ination towards transgender people, explains Laurens Meijer, a law student in exchange from the Netherlands. – The gay and lesbian community is sort of a minority, and transgender people are an even smaller minority, that is easily put aside or easily forgotten. That is why I came, says Meijer.

I feel that in the gay community, there is a lot of discrimination towards transgender people (...) they are easily put aside or easily forgotten. That is why I came Laurens Meijer, law student at UiB

be less obvious here in Norway, but by being so, things get lost, there is no will to create these alternative communities. That is why we’re here, whenever we find something, we latch on to it, says Sebastian Wigdel, who is an exchange student from the United Kingdom. – It is important to see it as a whole, and how their struggles are a part of a wider system that affects people everywhere. Identity is a universal issue, claims Wigdel. – I feel that in the gay community, there is a lot of discrim-

Years in the making Gabrielle Le Roux taught herself to draw portraits while living and traveling in the Caribbean. Her first work, Living Ancestors, tells the story of women over a hundred years old from the islands of Dominica. – Through a series of close friendships, with transgender and intersex people, Gabrielle found her understanding of transgender radically shifted, and she decided to make a set of drawings, in collaboration with transgender and intersex people, explains Husakouskaya.

– The co-initiator of this project was the prominent Ugandan LGBT human rights defender Victor Mukasa, one of the first trans activists in Africa, adds Husakouskaya. Le Roux’s work intertwines art and social justice activism. A portrait of Mukasa, is also featured in the exhibition. Its caption reads: «Transgender Africans have been silenced for a long time. We have been invisible as though we did not exist. Today, many of us speak. We show our faces, we write and we express ourselves openly(…) the portraits are our images. They speak our words, they tell our stories.» The exhibition can be seen until the end of the semester and each semester, SKOK presents the work of a different artist.

For more Studvest arti­cles in English check out studvest.no


STUDVEST

13

11. mars 2015

DEBATT TWITRA YTRINGAR Anders Wyller ‫‏‬ @A_Wyller I serien merkelige juridiske uttrykk: «Grov selvvasking», jf. HR-2015-539-A. leon @leyawn SOCRATES: Im a stupid dumb ass PLATO: dude are you sure. i'm writing this stuff down SOCRATES: the cave thing was your idea PLATO: i know Anna-Marie K. Olsen @amkolsen "Vi tar grep i forhold til" #hjelp #politikerspråk #politiskkvarter Stein K. Kristiansen ‫‏‬ @steinkk Norwegian er et pilotprosjekt. Martin Årseth‫‏‬ @MartinArseth Idé til masteroppgåve i filosofi: Er ikkje alle tidspunkt både før og etter elleve samstundes? Klokka var elleve i går og vert det i morgon. Margrethe Søvik ‫‏ ‏‬ @m_sovik Dagens biblioteksystem er litt som kråkereir. Og noen vet hvilken kvist som gjør hva, sier Frode Arntzen på #bibsys15 Jørgen A. Schyberg ‫‏‬ @mrjorgen Barn er en evolusjonær mekanisme som småstein har utviklet for å transportere seg oppover i terrenget, inn i hus og vaskemaskintromler.. Si;D @Aft_Sid "Vi kaster bort ytringsfriheten på å snakke om vesker og bortskjemte ungdommer." http:// bit.ly/1CWUOT4 Ragna Staven @RagnaStaven De som har tenkt å ta med påskekrim på fjellet må revurdere det. Det er stortingsmelding om struktur som gjelder! @UiBrector_Olsen #uhnest Sigve Indregard @sigvei OK, nå trenger vi et intervju med en som har hamstret tusenvis av poser i påvente av avgiften.

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Demokratiet ingen bryr seg om STUDENTPOLITIKK JØRGEN AAGEDAL SUNDT

Våren nærmer seg og det gjør også årets valg i studentpoli­ tikken. Hvem bryr seg? Svært få. Interessen for studentde­ mokratiet er omtrent like stor som viljen til å kjøpe sand i Sahara. I fjor stemte 18 prosent av student­ene under valget til studentparlamentet. En ned­ gang på en prosent fra året før. 82 prosent av studentene ved UiB stemte ikke i et valg som krever to tastetrykk! Fjorårets valg satte også rekord i blanke stemmer. Bedre kjent som «jeg bryr meg ikke stemmer». Hva som skyldes den lave oppslut­ ningen er vanskelig å si, men to faktorer er svært fremtredende og åpenlyse. Først og fremst er det nok ytterst få studenter som vet hvem som representerer dem og hvordan de blir representert. Påminnelsen inne på Miside om at en må huske å stemme på valget til studentparlamentet hjelper fint lite når man ikke vet hva studentparlamentet, eller de andre studentpolitiske orga­ nisasjonene for den saks skyld, er. Da vet man selvsagt ikke hvordan disse institusjonene fungerer heller. Kontrasten til et vanlig stortingsvalg er slående. Alle som stemmer ved stortings­ valg har gjennom grunnskolen fått en innføring i hvordan det norske demokratiet fungerer. Vi kjenner de tre statsmaktene og deres funksjoner, samtidig vet alle at regjering utgår fra Stortinget. En slik allmenn forståelse av hvordan student­ demokratiet fungerer, og hvem disse studentorganisasjoner er, finnes ikke. Veien til kunnskap og over­ sikt over studentdemokratiet er selvlært. For å vite noe om hvordan studentpolitikken fun­ gerer må man ikke bare være medlem i en studentorganisa­ sjon, hvis hverdag påvirkes av studentpolitikk, en må nærmest sitte høyest oppe i hierarkiet. Veien til toppen er ganske nøy­ aktig like lang som veien til en bachelorgrad. Tre år. Og da opp­ fordrer de virkelige politikerne på Stortinget, ikke ukjent-parla­ mentet her på høyden, at studen­ tene enten går videre på master eller finner seg jobb, hvilket vanskelig kombineres med store verv. Følgelig forsvinner kunn­

skapen om studentpolitikk og en ny syklus starter uten at den opparbeid­ede kunnskapen kan brukes til å legge press på stu­ dentpolitikerne og institusjo­

Studentpolitikerne må ta realiteten inn over seg. De stiller studentlister som studentene skal stemme på for å bedre studiehverdagen. Det er her

Det eneste punktet der studentpolitikerne har tydelig ulike meninger er i valget av navn. nene som skal være til for – og høre på studentene. Om man på en nærmest mirakuløs måte klarer å fange opp hvordan studentpolitikken fungerer, eller tilfeldigvis kjeder seg så mye i en forelesning at man faktisk trykker på påminn­ elsen om å stemme, og faktisk stemmer, møter man på et annet problem. Mangelen på en reell forskjell mellom studentlistene. Det eneste punktet der student­ politikerne har tydelig ulike meninger er i valget av navn. Der gjør til gjengjeldt studentlistene sitt ytterste for å reflektere store nasjonale partier, ikke studen­ tene de faktisk representerer.

listene kan og må skille seg ut. Studentboliger burde ikke være en valgsak i studentpolitikken. Å jobbe for flere studentboliger burde være en selvfølge uav­ hengig av hvem som represen­ terer studentene. Når listene er preget av selvfølgeligheter og i langt større grad framstår som kopier enn alternativer er jo noe av poenget ved å stemme borte. Dersom en legger til at man til tross for politisk enighet blant partiene ikke får til spesielt mye, blir poenget med å stemme helt borte. De to tastetrykkene kan brukes på å legge kabal for ti tusende gang isteden. Skal en skape engasjement

r u ndt s t ude ntde mok r at ie t må studentene forstå hva det innebærer. Da må man starte med første skoledag. Akkurat som norske statsborgere må gjennom samfunnsfag i grunn­ skolen bør de nye studentene få en opplær­i ng i hvordan stu­ dentpolitikken fungerer. Her må alle bidra. UiB bør stille med lokaler, de ulike instansene med faglig innhold. Istedenfor å være veldig opptatt av at elevene skal gjennom første forelesning i ex.phil i fadderuken, er denne uken en ypperlig anledning til å gi en oversikt over hvordan stu­ dentpolitikk fungerer. Samtidig må studentpolitikerne sørge for at listene fremstår som noe annet enn to helt like sand­ korn. De fleste gidder faktisk ikke finne fram mikroskopet for å se etter ulikheter mellom sandkornene, eller i dette til­ fellet, finkjemme listene for å finne en forskjell. Det er tross alt ingen som kjøper sand i Sahara. Trikset er å selge vann!

Trainee VesT

FLere LeDiGe sTiLLinGer Søknadsfrist 20. mars Søk på: www.sib.no/traineevest


14

11. mars 2015

DEBATT

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Velferdstinget – et kjempesuperviktig organ VELFERDSTINGET EIRIK LIE REIKERÅS MEDLEM AV DERA, REPRESENTANT I VELFERDSTINGET

Velferdstinget (VT) har i det siste fått en del kritikk. Jeg vil som representant i organet forklare litt rundt hvorfor vi fremtrer som vi gjør. VT er nødt til å fremstå som et seriøst organ, og det er derfor viktig at vi aldri tar opp saker som er realiserbare innen en kort tidshorisont. Det er viktig at VT holder seg til høytflyvende høringssvar og allment akseptert nasjonalpolitikk, hvor vi er helt sikre på at vi ikke er uenige med noen av de fremste nasjonale partiene. Dette er fordi den viktigste oppgaven VT har, er å fremme sin egen status opp mot politikere og andre styringsorganer, slik at alle representantene som sitter i tinget får en CV med gjenskinn av gull og grønne skoger.

Et annet viktig punkt på VT agenda, er å ikke virke som et organ hvor man faktisk hører på studentenes stemme, og vedtar politikk opp mot SiB på dette grunnlag. Dersom VT hadde fremstått som et organ hvor studentene ble hørt, hadde mulighetene vært der for at folk faktisk brydde seg om hva som skjedde på VT-møtene, og dermed også fikk med seg hvor lite vi faktisk bryr oss om studentenes ve og vel. Dette er ikke en ønskelig situasjon, for vi vil jo gjerne bli gjenvalgt! Jeg v il g jerne berømme oss som er medlemmer av

håper jeg budsjettkomiteen går inn for å fjerne den siste heltidsstillingen, slik at vi sikrer at ingen arbeider for sakene som vedtas. På den måten unngår

Velferdstinget er nødt til å fremstå som et seriøst organ, og det er derfor viktig at vi aldri tar opp saker som er realiserbare innen en kort tidshorisont. vi å fremstå kontroversielle på noen som helst måte, og vi sikrer oss lavest mulig oppnåelsesgrad av sakene i arbeidsprogrammet. Dersom vi mot formodning

Vi kunne ikke gjort en bedre jobb for å holde interessen for organet vårt nede. Velferdstinget. Vi kunne ikke gjort en bedre jobb for å holde interessen for organet vårt nede. Ved neste budsjettmøte

Klubb Fantoft. Heldigvis klarer SiB å styre oss mot en bedriftsoptimalisert velferdspolitikk med minst mulig visjon for studentene.

snubler oss til å vedta noe som helst, hører heldigvis ikke SiB på oss uansett. Bare se på hvor mye de hørte på oss i saken om

penger til viktigere ekskluder­ ende særorganisasjoner. Vi er helt klart godt kvalifisert til å dele ut seks millioner kroner hvert år. Vi har satt oss en tydelig fremtidsrettet visjon: velferd - helt uten praksis.

Helt til slutt vil vi også nevne hvorfor strukturen i tinget er som den er. Vi mener at det selvsagt er helt riktig at UiB, som har 48 prosent av studentene, skal ta mellom 70 og 80 prosent av omkostningene, men bare ha 34 prosent av stemmene på tinget. Dette er praktisk for prosessen rundt budsjettforhandlingene, da man enkelt bare kan drite i universitetets interesser, og heller ha et større fokus på å gi universitetetstudentenes

Norsk Tjenestemannslag

Annonse_248x181_original.indd 1

05.03.2015 18:11:35


GATEKUNSTENS HOVEDSTAD


16

1

MICHELLE SALIBA FREDRIKSEN Tekst

CAMILLA A. AASEN Foto caa@studvest.no

2

msf@studvest.no

3

BERGEN - ET FORBILDE FOR Studvest har tatt en rundtur i gatekunstens verden. I Bergen finnes det alt fra ivrige kunstnere som lever og ånder for å farge vestlandshovedstaden, til amatører som går på gatekunst-safari. Meningene om gatekunsten er mange og varierende. Men én ting er sikkert: Bergen er ledende, og en inspirasjon for resten av landet når det gjelder gatekunst. – Gatekunst er noe som skal oppleves umiddelbart, og være lett å ta inn over seg. Den har et budskap i større grad enn graffiti og tagging, som tilhører hiphop kulturen og mer handler om å få ut navnet sitt, sier Walter Wehus, redaktør for boken «Street Art Bergen», som kom ut i høst. Tyggiskunst Karl Kleveland, som er gatekunst-entusiast, mener på sin side at grafitti og tagging også går under betegnelsen gatekunst fordi det er å finne på byens mange vegger. – Alt som er i gatene, skapt av enkeltmennesker som ikke skulle vært der, er gatekunst, sier Kleveland, og viser for eksempel til tyggis som er trykket flat, dekorert, og lakket, som han fant flere av i London. Studvest blir med på gatekunst-safari guidet av Kleveland. Turen tar tre og en halv time. – Dette er den korte turen, sier Kleveland. Han går en tur på minst 40 minutter hver dag for å se etter nye kunstverk. – Noe av poenget med gatekunsten er at det ikke skal vare evig, sier Kleveland, det kommer hele tiden nye verk. Skurk og skalpell I et studio utenfor sentrum møter vi tre menn i 30-årene som er tilknyttet kunstnerkollektivet BART. En av dem sitter med skalpell og skjærer i en plaststensil. De to andre holder på med hver sin treplate som de maler og sprayer på. To vil være anonyme, men en av dem kan røpe at

gatekunstnavnet hans er «Skurk». Naeem Searle synes det bare er gøy å stå fram og fortelle om hva han gjør. Han pakker ut nytt utstyr som et barn på julaften. – Nytt leketøy, sier han og gliser. De begynte tidelig med tagging og utviklet etter hvert interessen for andre typer gatekunst. Searle forteller at han har arkitektutdanning. – Men jeg likte ikke A4-livet, som kom etter utdanningen, forklarer han. – Vi løper I stedet havnet han i gatekunstens univers. Et univers der man enkelt faller på feil side av loven. Det er ulovlig å tagge og male på offentlige vegger, men i Bergen finnes det utvalgte vegger hvor det er lov. – De største utfordringene vi møter på er dårlig vær, og selvsagt, at det vi driver med er ulovlig, sier «Skurk». – Hva gjør dere om politiet kommer? – Vi løper, sier Searle, til latter fra resten av gjengen. – Men denne fyren pleier bare å spankulere vekk, sier Searle og peker på han som sitter med stensilene. Sist gang var de heldige. – Vi måtte gå så fort at stensilen ble hengende igjen. Vi fant den dagen etter i et smau. Men gateartistene blir aldri skikkelig nervøse. – Nei, hva er det verste som kan skje? Fem eller syv tusen i bot?

6

7


17

4

5

R NORSK GATEKUNST

8

9

1: CHARLIE. Mye av gatekunsten har et politisk budskap. 2: GATEKUNSTENTUSIAST. Karl Kleveland har tatt flere tusen bilder av gatekunst. Mange av bildene kan man finne på Facebooksiden hans, «Gatekunst». 3: EIERSKAP. Walter Wehus mener gatekunsten er så populær i Bergen fordi innbyggerne føler eierskap til kunsten. 4: PASTE-UPS. En form for gatekunst som består av motiver som blir limt opp. 5: STENSILER. – Dette bildet er laget med stensiler. Det kan være alt fra en til syv stensiler for å lage slike bilder, sier en av gatekunstnerne. 6: LOVLIGE EL-SKAP. Kleveland forteller at BIR har el-skap som lovlig kan males på. – Det er bare å ringe til BIR å få tillatelse. Kunstneren heter «Teg». 7: SÆRPREG. Gatekunstneren Gaute Haugland har satt sitt eget fargerike preg på Skostredet. 8: TÅLMODIGHETSPRØVE. Han jobber med stensiler og skalpell. Motivet blir skjært ut lagvis og det tar opp til 20 timer. 9: DYRE INGREDIENSER. Karl Kleveland forteller at de mest entusiastiske gatekunstnerne kan bruke opp mot 100 000 kroner i året på utstyr.


18

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Penger 101 MARIA KORKUNC På utveksling i England

Av Adrian Broch Jensen

1 I hvilken film sier en av bipersonene: «That’s thirty minutes away. I’ll be there in ten»?

2

9

16

Etter en underlig sverdkamp faller denne replikken: «Look you stupid bastard, you’ve got no arms left!» I hvilken fim?

Når var Stavanger europeisk kulturby?

Hva heter tvillingene til Fantomet og Sala?

10

17

3

Hva kalles folk fra Førde?

Hvem spilte hovedrollen i «Good morning, Vietnam» (1987)?

11

Hvilke indianere holdt lenge til i grenseområdene mellom Mexico og Arizona?

4 Andre verdenskrig-test: Hva var årsaken til at Storbritannia erklærte Tyskland krig?

Hva heter fjorden som ligger tett inntil rekruttskolen til sjøforsvaret og flyvåpenet, og som har inspirert til skolens navn?

Når kom USA med i krigen?

Hvilken filmstjerne skuler seg bak dette opprinnelige navnet: Carlos Irwin Estévez?

6

13

Hva var bakgrunnen for det?

Og dette: Nicholas Kim Coppola?

7

14

Hva het den tyske generalen som ble kalt «ørkenreven»?

Hvem har lært indianerne i Andesfjellene å snakke nynorsk ifølge Donald Duck-klassikeren «Eggemysteriet»?

8

19 Hvilken klubb i engelsk fotball ble ligamester sesongen 1988/89 etter et drama av de sjeldne? 20 Mot hvilken klubb spilte Manchester United da Eric Cantona utførte det berømte «kung fu-sparket» mot en skuespiller?

15 Hvilken forbrytelse blir Ole, Dole og Doffen tiltalt for hos indianerne i «Eggemysteriet»?

1. Pulp Fiction. 2. Monty Python og ridderne av det runde bord. 3. Robin Williams. 4. Tysklands invasjon av Polen. 5. 7. desember 1941. 6. Japanske fly angrep den amerikanske basen Pearl Harbor på Hawaii. 7. Erwin Rommel.

8. El Alamein. 9. I 2008. 10. Førdianarar. 11. Hafrsfjord (der Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike). 12. Charlie Sheen. 13. Nicolas Cage. 14. Den kjente oppdagelsesreisende Tron Dreyerdahl fra Voss.

15. De har blåst RUNDE tyggegummibobler i et land der alt er firkantet. 16. Kit og Heloise. 17. Apachene. 18. Tenochitlan. 19. Arsenal ble mester etter en scoring mot Liverpool i siste sekund. 20. Crystal Palace.

Svar:

Hva het den gamle aztekerhovedstaden som lå der dagens Mexico by ligger?

12

5

Siste: Det viktigste slaget i Afrika fant sted ca. 100 km fra Kairo og endte med britisk seier over tyske og italienske styrker. Hvor stod slaget?

18

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

FREDAG

TIRSDAG

TORSDAG

LØRDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Glimt (R) 23:00 Offside (R)

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Et Rikere Sinn Hardcore Med Gandalf til Galaksen Klassisk Avsporing Underkonsesjonærer Ettersmak (R) Skumma Kultur (R) Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Den Gode Samtalen Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Et Rikere Sinn (R) Jentegarderoben (R) Tidig (R) Studentmorgen Jentegarderoben Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Egg (R) Nakkasleng Radiokonserten

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Blah Blah Meow Meow Funkiga Timmen (Radio Nova)

Studentmorgen (R) Statskuppet Førtito Brunsj DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) Underkonsesjonærer Plutopop (R) Trigger Bergen (R) Ordet på Gaten (R)

SØNDAG 07:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00

Studentmorgen (R) Radio Eldrebølgen (R) Radiodokumentar Tights Ordet på Gaten Glimt Underkonsesjonærer Nyhetsuka (R) Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Jeg er på utveksling for fjerde gang (!), denne gangen for å ta en master på London School of Economics. Standard at hun skal skrive om penger, tenker du, hun som studerer på Kapitalismens Høyborg. Ikke standard i det hele tatt, spesielt ikke for en som studerer konfliktstudier. Jeg har tidligere vært på utveksling i Egypt, Palestina og Mexico og overhodet ikke brydd meg med om kronekursen er sterk eller svak. Frem til nå. La meg ta dere med tilbake til slutten av 2014. Da kronekursen hadde falt til sitt svakeste mot euroen på fem år. Da oljeprisen ble mer enn halvert. Da livet plutselig ble veldig kjipt for en student som betaler 18 000 pund fordelt på tre avdrag i skolepenger. Så kjipt at da avdrag nummer to skulle betales, nøyaktig samme sum som avdrag en, forsvant over 10 000 kroner i et stort svart hull. Over 20 prosent økning i valutaverdi på bare noen måneder. Resultatet er at jeg har blitt så kynisk at jeg sjekker valutakursen hver dag. Hver eneste dag. NOK til GBP. Hvorfor? Fordi London er dyrt. Svindyrt, faktisk. La meg skissere et eksempel. Ni lusne kvadratmeter på studenthybel, inkludert bad: 7000 kroner i måneden. Seks sjeler deler kjøkken. Studentvaskeriet tar grådige fire pund per vask. FIRE PUND! Det tilsvarer nesten 47 kroner. For én klesvask. Ikke blir klærne særlig rene heller, for vaskemaskinene må ha blitt installert en gang rundt den tiden da Jack the Ripper fortsatt lusket rundt i gatene her jeg bor. Joda, jeg vet at jeg er privilegert. Jeg får lån og stipend fra Lånekassen som dekker store deler av utgiftene mine mens jeg bor her. London er en rimelig kul by, og LSE en god skole å studere på. Til tross for at jeg må lese flere hundre sider i uken, levere essays på akademisk engelsk og prøve å virke smart i konkurranse med de som har engelsk som morsmål. Det går, på et vis. Neida, jeg har ingen planer om å spekulere i valuta. Jeg har heller ingen planer om å skaffe meg en underbetalt deltidsjobb på Topshop eller radikalt legge om livsstilen min. Det er bare det at lykken hadde vært komplett med en sterk kronekurs. Og det er nettopp det jeg ønsker meg til bursdagen min: sterk kronekurs og høy oljepris. Sa jeg at jeg hadde blitt kynisk?


19

STUDVEST

EKSPONERT

SYNNE D. JOHNSEN Fotojournalist

Sommerlykke

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.


20

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Ovnsbakte speltpannekaker med grønnsaker og brie

M AT

NERD

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist. Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Pannekaker er jo alles barndomsfavoritt, så hvorfor ikke lage en litt sprekere utgave av barndomsminnene? Pannekaker med sukker er og blir godt, men en ernæringsmessig, velbalansert middag, det blir det dessverre aldri. Jeg hadde lyst til å prøve pannekakene i en ny forkledning, og resultatet ble ovnsbakte speltpannekaker, fylt med grønnsaker og ost. Suksess, sier jeg bare! Perfekt middag/kveldskos og så videre. Her kan du bare bruke det du måtte ha liggende av halvgamle grønnsaker, det meste passer som fyll. Tilsett gjerne også diverse linser/ bønner/kikerter hvis du vil øke proteininnholdet. Brie kan selvfølgelig også fint byttes ut med en annen ost. Har du en gammel osteskalk liggende kan den helt fint brukes opp her. For en skikkelig luksusvariant anbefaler jeg chévre eller blåmuggost!

Ingredienser

Slik gjør du

2 personer

Visp sammen alle ingrediensene til røra i en bolle. La den gjerne stå en liten stund før du steker, men det er ikke et must. Stek passe tykke pannekaker i en stor stekepanne. Jeg fikk 5 store, relativt tykke pannekaker. Del grønnsakene i passe biter og stek alt i olivenolje i en panne. Tilsett krydder etter ønske, jeg anbefaler å krydre godt her. Har du ikke ferske krydderurter kan du bruke tørket krydder i stedet. Legg en god stripe med grønnsaksfyll på hver pannekake, og topp med brie, før du ruller dem sammen og plasserer dem på en bakeplate. Riv godt med parmesan over pannekakene før de går i ovnen, og topp gjerne med litt ekstra krydderurter hvis du er så heldig å ha det tilgjengelig! Bak i ovnen på 200 grader i sirka 10 minutter, til osten er smeltet. Server gjerne pannekakene med en frisk salat som tilbehør, eller nyt som de er.

5 crepes 4 egg 3,5 dl mel (jeg brukte 50/50 grov og fin spelt) 7 dl melk (evt 50/50 melk og vann) 1 ss olivenolje 1 krm salt 1 krm pepper 1 ts bakepulver En neve finhakket fersk basilikum (hvis du har) Smør til steking

FYLL 3 fedd hvitløk 1 chili 1 paprika 1/2 squash 2 tomater 3 gulrøtter 1 ss karri Fersk timian, rosmarin, basilikum – bruk det du har av krydder! Salt og pepper Olivenolje Noen skiver brie Parmesan Fersk persille/koriander


Studere på Svalbard? Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Foto: Nils Petter Dale

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Bergen

Oslo Kristiansand

Still sterkere med

mastergrad Med en mastergrad får du spisskompetanse innen ditt fagfelt og stiller sterkere i kampen om den jobben du drømmer om! På NLA Høgskolen får du tett oppfølging fra våre forskere i et studiemiljø som gir rom for nært og tverrfaglig samarbeid.

NLA tilbyr: • • • •

Master i pedagogikk Master i teologi Master in Intercultural Studies Master in Global Journalism Se vårt studietilbud

www.nla.no


22

11. mars 2015

HULENAKTUELLE BROEN VANN FORBILDEPRIS

• Under førre vekes by:Larm vann bandet med røter i Trondheim og Oslo Forbildeprisen 2015. Til saman røysta 8 000 på 22 band og artistar som ein jury på førehand hadde velt ut. Som vinnarar får Broen 100 000 kronar, medan Slutface, Resirkulert, Omvr og bergenske Miss Tati fikk 50 000 kroner kvar. Torsdag 12. mars har Broen releasekonsert på Hulen.

Arkivfoto : A. KARLSEN

KULTUR

STUDVEST

– Håpet er at det skal vokse frem noe Forfatter og film­ aktuelle Gunnhild Øyehaug kunne aldri valgt mellom boken og filmen. I stedet for at boken lider, drar film og bok nytte av hverandre. Tekst: BENTE TODNEM bt@studvest.no Foto: HILDE J. GJÆRDE hjg@studvest.no

Den aktuelle kinofilmen «Kvinner i for store herreskjorter» er basert på boken «Vente, blinke» av forfatter Gunnhild Øyehaug. Med dette føyer den seg inn i den stadig voksende rekken av bøker som har blitt filmatisert opp gjennom tidene. – Jeg tenkte ikke på «Vente, blinke» når jeg så «Kvinner i for store herreskjorter» for første gang. For meg er de to helt forskjellige verk, sier Øyehaug. Fundamentale forskjeller Filmmanuset har hun vært med på å skrive selv, noe som var både utfordrende, spennende og lærerikt. – Det er skrivetekniske forskjeller ved å skrive for film kontra det å skrive en roman. Filmer og bøker har ulike fordeler. Noen vektlegger at noe går tapt når en bok omgjøres til film, men det er jo hele premisset for en adaptasjon. Det litterære språket går selvsagt tapt, men håpet er at det skal vokse frem noe nytt i prosessen, sier Øyehaug. Når det kommer til adapterte bøker hersker det stadig uenighet om det er filmen eller

ULIKE FORDELER. – Boken har en helt annen type frihet og en ro man kun kan finne i selve språket. Det er derimot flere elementer som bare finnes i filmen, som for eksempel skuespillerne har gjort stort inntrykk på meg og er en av tingene jeg likte best med filmadaptasjonen, sier Gunnhild Øyehaug, forfatteren av «Vente, Blinke».

boken som er best. Forfatteren av «Pornopung», Mads Larsen, uttalte i et intervju til Klar Tale at filmatiseringen av boken hans var bedre enn romanen. Øyehaug mener det er et umulig valg. – I et intervju med Flamme forlag i fjor sa du at filmen kom

til å bli mye bedre enn alle bøker til sammen? – Det var ironisk ment. Jeg syntes det var så umulig å svare på at jeg tenkte det var like greit å gå sterkt ut og tulle vekk spørsmålet. Jeg er sikkert den minst habile personen å spørre, men jeg synes filmen ble veldig bra.

annet «Vente, blinke» og «Fifty Shades of Grey» de kommende månedene. Foreløpig er det ingen vente­liste på den første boken i den erotiske triologien, men ti venter på bok nummer to, tre på bok nummer tre. Professor i informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Asbjørn Grøn-

En trend siden filmens fødsel En av grunnene til at bøker er så attraktive å filmatisere kan være de store besøkstallene filmselskapene kan vente seg som konsekvens av en allerede eksisterende fanskare. Dersom man ser på kinotoppen i Norge er det også påfallende at samtlige førsteplasser siden 2011 er kapret av filmer basert på bøker.

Noen vektlegger at noe går tapt når en bok omgjøres til film, men det er jo hele premisset for en adaptasjon. Gunnhild Øyehaug, forfatteren av «Vente, blinke»

Gjør boken mer populær Elin Huseby, bibliotekar ved Bergen Offentlige Bibliotek, kan fortelle at en filmatisering helt klart gjør boken mer populær. – I det bøker blir til film øker opplaget veldig, og det oppstår en markant økning i populariteten til nettopp disse bøkene, sier hun. – Vi regner med forhøyet etterspørsel etter blant

stad, mener filmmediet har mye å tilføre og kan bidra til forlenget levetid og fornyet oppmerksomhet rundt boken. – Filmen tilfører en kroppslig dimensjon. Noen kan mene filmen bidrar til tabloidisering og utvanning, men jeg mener den løfter frem romanen på positivt vis, sier han.

– Flere romaner har strukturelle og narrative likheter med de klassiske Hollywoodfilmene, noe som gjør dem lette å overføre til filmmediet, forklarer Grønstad. Tradisjonen med å lage filmer basert på bøker går helt tilbake til «Birth of a Nation» fra 1915. Men det er ikke alle bøker som lar seg filmatisere. – Handlingssterke fortel-


STUDVEST

23

11. mars 2015

KATY PERRY DIGGAR AURORA AKSNES

• – Ho får hjartet mitt til å flagre, skriv den verdskjende popartisen på Twitter, og oppfordrar følgjarane sine til å sjekke ut den siste videoen til bergensaren. Aurora Aksnes er stadig berre 17 år gamal, men har allereie platekontrakt i Noreg, Europa óg i USA. Den siste musikkvideoen hennar er til låta «Runaway».

nytt

SNOWDEN-DOKUMENTAR PÅ KINO

NEDGANG I PRIKKAR FRÅ SKJENKEKONTROLLEN

er bergenske Tour de Force som har sørga for det. Dei har jobba med å få distribusjonsretten til filmen, som heiter «Citizen Four», sidan dei såg dokumentaren på ein dansk dokumentafilmfestival i november.

Fem prosent av dei 1 129 besøka til stader med skjeneløyve enda i utdeling av prikkar i 2014. Det er ein nedgang frå 2013. Då endte ni prosent av kontrollane med ein eller fleire prikkar. Nokre av prikkane i 2014 vart tildelt Kvarteret, som til slutt måtte halde stengd i to veker. Heldigvis for dei blei stenginga gjennomført i slutten av desember då studentane var heime på juleferie.

I løpet av kort tid kan ein endeleg sjå den Oscarvinnande doku• mentaren om varslaren Edvard Snowden på norsker kinoar. Det

Film vs. bok Når bøker blir filmatisert, foretrekker du da boken eller filmen?

JØRGEN WINCENTSEN (26) Administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved UiB

- Det er litt situasjonsbestemt. Nå som jeg studerer foretrekker jeg å se filmen siden jeg leser så mye pensum resten av tiden, men om sommeren leser jeg helst bøkene.

ERIK TEIEN ANDERSEN (21) Geografi ved UiB

- Jeg har egentlig aldri fått sansen for skjønnlitteratur, så jeg ser aller helst filmen. Jeg tenker også at med mindre en bok blir til film er den ikke god nok til at den må leses.

karakteren Agnes. Både hun og de andre

linger lar seg lettere overføre til filmmediet enn modernistiske og mer abstrakte romaner. «Ulysses» og «Finnegans Wake» av forfatter James Joyce er eksempler på to bøker som veldig vanskelig lar seg adaptere, sier han. Professoren poengterer at det derimot ikke er slik at en kjent bok garanterer en god film. Verk som «The Great Gatsby» har for eksempel blitt forsøkt adaptert mange ganger med varierende suksess. – Det kan virke som om filmer basert på halvdårlige eller mindre kjente bøker ofte gjør det bedre når de kommer på film enn veldig anerkjente og populære bøker. De anerkjente bøkene har ofte mye større fallhøyde og må derfor overbevise mer, forklarer han.

SIGRID GAUSEN (20) Samanliknade politikk ved UiB

- Som oftest foretrekker jeg boka, for der får man hele historien i uavkortet format. Det er underholende å se filmen, men ofte faller mange av elementene i boka bort.

Jenten som nektet å være ung Under lyset fra ni kule­runde lamper, alle i forskjellige farger og nyanser, står en stolt og uerfaren redaktør på lanseringsfesten til livsstilsmagasinet «A New Type of Imprint». Tekst: ANDREA T. FRAMMARSVIK atf@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

Festen huses av Robotbutikk­ en i Skostrædet. Musikken er høy, ølsalget og minglefaktoren likeså. Ytterst i hjørnet ved projektoren står ansvarlig redaktør Veronica Mike Solheim. – Vi syntes det var artig å kunne lansere magasinet i Bergen først, før vi lanserer i Oslo. Det er så lett å gå i Oslo-fellen, men det viktig å huske på at alt ikke handler om Oslo, sier Solheim. En visjon om mangfold Einar K. Holte, eier av kaféen og baren Fuglen, sa i et intervju for noen år tilbake at norsk design er blant verdens best bevarte hemmeligheter. Dette ville Solheim og resten av redaksjonen gjøre noe med. – Dekningen av norsk kreativitet i media er altfor dårlig. De fleste nordmenn kjenner bedre til svenske og danske designere enn sine egne. Det er ikke det at vi ikke finnes, vi har bare ikke blitt skrevet om. Inntil nå, sier Solheim. Magasinet lages av det norske designbyrået Anti, som er stasjonert i både Oslo og Bergen. Denne utgaven av «A New

PRESTASJONSPRESS. – Når du er ung har du enda mer å bevise, men det er fint at det er tillatt å være ung og naiv, sier Veronica Mike Solheim.

fra Mo i Rana. Så lenge han eller hun er flink, spiller det liten rolle, sier hun. – Tramp hardt i gulvet Veronica Mike Solheim er 24 år gammel og kommer fra Sogndal. Hun leverte bacheloren sin i Art

Denne gangen valgte vi et designbyrå, men designeren kan like gjerne være en uerfaren, random dude fra Mo i Rana Veronica Mike Solheim, redaktør for «A New Type of Imprint»

ELISABETH VALERIE HAUGE (25) Kjønnsstudier ved UiB

- Jeg liker ikke å se filmen hvis jeg har lest boka, for man blir nesten alltid skuffet. Det hender at jeg ser filmen først og senere finner ut at det er en bok, og da hender det filmen får meg til å lese boka.

Type Of Imprint» heter «Conversations on Creativity and a Study of Time» og er nummer to i rekk­en. Byrået bytter ut designerne i hver utgave, og denne er designet av et konkurrende designbyrå: oslobaserte Neue. – Vi gjør alt vi kan for å vise det mangfoldet som eksisterer blant norske designere. Denne gangen valgte vi et designbyrå, men designeren kan like gjerne være en uerfaren, random dude

Direction ved Westerdals i fjor, og mange stempler henne som ung og uerfaren. Selv sier hun at det ikke nødvendigvis er negativt. – Så langt har mangel på erfaring bare vært positivt. Jeg har fått prøve og feile, og jeg har fått lov til å være ung, naiv og bastant. Det som har vært utfordrende, har vært sjefsrollen overfor mennesker som er eldre og har mer erfaring enn meg.

Når det gjelder tips til studenter som drømmer om hennes jobb, råder hun følgende: – Det gjelder å trampe i gulv­ et så hardt du kan. Da jeg fikk muligheten, nektet jeg blankt å være ung, og trodde så hardt på meg selv at min nåværende sjef ikke hadde noe annet valg enn å dele troen. Hvis du later som du er trygg på deg selv og dine ferdigheter, så har du jo ikke noe annet valg enn å levere.

«A NEW TYPE OF IMPRINT»

• Produseres av designbyrået Anti. • Visjonen bak magasinet er å vise frem mangfoldet og nivået blant norsk kreativitet. • Kommer ut fire ganger i året. • Bytter designere for hvert nummer. • Ansvarlig redaktør er Veronica Mike Solheim.


24

11. mars 2015

STUDVEST

KULTUR

Tegn til teater

VINN-VINN. – Samarbeidsprosjektet er en vinn-vinn situasjon. Studentene får trening i tegnspråktolkning, samtidig som Immaturus får muligheten til å nå ut til et større publikum, teste ut noe nytt og forbedre seg, sier regissør Mira Nadina Mertens (midten), som her staver «Alice» på tegnspråk sammen med tolkestudentene.

Syv vordende tegnspråktolker fra Høgskolen i Bergen skal tolke Immaturus’ jubileumsforestilling «Alice i Eventyrland». Tekst: LINN HAUAN lh@studvest.no Foto: SYNNE D. JOHNSEN sj@studvest.no

14. og 20. april skal syv stud­ enter fra sisteåret på Bachelor i tegnspråk og tolkning innta Tivoli på Det Akademiske Kvar­ ter. De skal tolke to av ti «Alice i Eventyrland»-forestillinger til hørselshemmede publikummere. Selv om studentene nylig har hatt praksis i forbindelse med studiene, representerer teater en uutforsket arbeids­ situasjon for dem. – Det vil være en nyttig erfaring å stå på en scene, sier tegnspråkstudent Mailinn Lind­ berg.

Uortodoks frivillig praksis – Tolkning av teaterstykker kan være tungt og energikrevende, men det er derfor jeg ville starte dette prosjektet i utgangspunkt­ et: for at studentene skal få mulighet til å øve på reelle ut­ fordringer knyttet til tegnspråk­ tolkning, sier Ingrid Riksfjord, som tok initativ til prosjektet. Riksfjord er faglært tegn­ språktolk og ansatt hos Nor­ dahl Grieg Videregående skole. Studentene Mailinn Lindberg, Hanna Øiamo, Liv-Maiken Jør­ gensen Anderson og Linda Iversen forteller at tegnspråk­ tolkning av teater ikke er en del av pensumet deres. Tolkningen av «Alice i Eventyrland» gjøres på frivillig basis. Endrer ikke oppsetningen – Da jeg inngikk avtale med Ingrid Riksfjord om at studen­ tene skal få tolke to av fore­ stillingene, var det et kriterie at tolkenes tilstedeværelse ikke skulle gå på bekostning av det kunstneriske, sier regissør Mira Nadina Mertens.

Dette er Riksfjord enig i. – Vi gjør vårt ytterste for at de to forestillingene skal bli best mulig tilpasset for døve og hørselshemmede publikum­ mere uten at vi endrer på selve oppsetningen, sier Riksfjord.

bare tolke ordene, men også få med det emosjonelle aspektet? Klarer man å holde masken og stole nok på seg selv til å gjøre sin del av jobben? Klarer man å være komfortabel med å stå foran så mange mennesker? Alle

forklarer hun. Tegnspråkstudentene tror gjengivelse av rim, ordspill og humor blir de største utfordring­ ene. – Vi tolker ikke ord for ord, men vil prøve å speile menings­

Hvor står man? Er det nok lys slik at alle ser? Klarer man å ikke bare tolke ordene, men også få med det emosjonelle aspektet? Ingrid Riksfjord, tegnspråktolk og initiativtaker.

Synlig, men også usynlig – Vi er litt nervøse, ettersom vi aldri har gjort dette før. Det er ingen veileder som kan hoppe inn og ta over. Alt ansvaret ligger på oss, sier student Jør­ gensen Anderson. De tre med­ studentene nikker. – Vi må være både synlige og usynlige på samme tid, sier Lindberg. Det er mange utfordringer knyttet til tegnspråktolkning av teaterforestillinger. – En av utfordringene kan være tolkenes plassering. Hvor står man? Er det nok lys slik at alle ser? Klarer man å ikke

disse tingene, og mer til, er noe tolkene må forholde seg til, sier Riksfjord. Utfordringer i kø Regissør Mira Nadina Mertens tror det vil fungere bra med tegnspråktolkning under fore­ stillingene, men tror også at tolkene vil få litt å bryne seg på. – Stykket er basert på boken til Lewis Carroll, hvor mye av teksten inneholder ordspill. Stykket vil være ganske ab­ strakt, det vil inneha tull knyttet til navn, og konsepter som tid og takt blir omgjort til personer. Konsepter vris og vendes på,

innhold og tolke stemninger slik som stress, glede og tristhet, sier student Høimo. – Jeg håper at dette er start­ en på et lengre samarbeid mel­ lom Immaturus og tegnspråk­ studenter fra HiB. Kanskje hørselshemmede vil delta som mer enn bare publikummere på framtidige Immaturusoppset­ ninger. For eksempel som skue­ spillere. Det hadde vært kult. Immaturus lager rom for alle, sier regissør Mertens.


Din forelesar har fått brev!

Har du lurt på kvifor UiB ikkje nyttar meir varierte undervisnings- og vurderingsformar?

Misnøgd med bruken av skuleeksamen? Spør din forelesar om kvifor det er slik!


26

11. mars 2015

STUDVEST

KULTUR

Entusiasme for det eksperimentelle

DIALOG PÅ SCENEN. Kelly Jayne Jones forteller at konsertene deres primært er improviserte. – Det blir som å ha en samtale, sier hun.

Musikkprosjektet «Part wild horses mane on both sides» skal i forbindelse med årets Borealisfestival spille konsert med lydopptak fra Bergen. Tekst: OLE LØKKEVIK ol@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

– Sylvia undata unknown, bird species two defined, rocks, lith­ osphere speaker ... Stående på langsiden av det tomme bassenget inne på det nedlagte Sentralbadet, har un­ dertegnede blitt bedt om å lese høyt en tekst skrevet av kunstner og musiker Kelly Jayne Jones. Hun skal ta opp siteringen og deretter spille av opptaket fra en høyttaler som står på den andre siden av bassenget. Dette skal hun gjenoppta, spille av igjen, gjen­ oppta på nytt, om og om igjen. – Jeg skal gjøre det mellom 17 og 20 ganger. For hvert nye opptak vil stemmen gradvis forsvinne, og man vil sitte igjen med den har­ moniske responsen i hallen. Det blir en slags elektrisk støy, for­ teller Jones.

Med sin partner, Pascal Nich­ ols, utgjør den engelskeduoen musikkprosjektet «Part wild horses mane on both sides» (PWHMOBS). Ved å veve sam­ men lydopptak gjort rundt om i verden og live improvisasjoner på fløyte og trommer, danner de et eksperimentelt og ambi­ ent lydbilde, som kan høres på Landmark 13. mars i forbindelse med årets Borealisfestival. En ny vri Peter Meanwell er kunstner­ isk leder for Borealisfestivalen, som har pågått siden 2004. Det har tidligere vært tema for hvert år, men Meanwell, som job­ ber med Borealisfestivalen for første gang, ville prøve noe nytt denne gangen.

ideer, enten du er professor på Griegakademiet eller det er din første konsert, sier Meanwell.

å fysisk bremse ned lydavspill­ inger som de deretter tok opp, forteller Jones.

Fransk fascinasjon – Hør på lyden under fotsålene, fantastisk! sier en begeistret Jones, som går rundt i bunnen av det tomme bassenget. Fot­ trinnene knaser over den støv­ ete og skitne bassengbunnen. Eimen av klor henger fortsatt igjen i luften. Jones studerte klassisk musikk som ung, men kom ikke helt overens med faget. I tyveårene begynte hun å impro­ visere på fløyte og lærte seg selv å spille gitar. Da hun studerte på University of Staffordshire i England, møtte hun samar­ beidspartneren, Nichols. De

Mye på én kveld Festivaldagene er, ifølge Mean­ well, planlagt slik at man kan høre flere konserter uten å bli utslitt. Hver konsert er en time lang og deretter må man gå til et nytt lokale. Slik får man frisk luft, og prosessert hva man nett­opp har hørt. – På én kveld kan man høre en Norgespremiere på Logen hvor de bruker avstykkede mp3-samples og klassiske instrumenter, en forestilling på Landmark med steiner, im­ provisasjon og gamle kassett­ spillere (PWHMOBS), for å så ende opp på Østre for et band med to trommiser og en tuba for basslinje – alt dette på fredag kveld, forteller Meanwell.

Hør på lyden under fotsålene, fantastisk! Kelly Jayne Jones, Kunster og musiker

– I år har ikke festivalen noe tema! Jeg ville forsøke å rette fokuset mot Borealis som et sted for eventyrlystne lyttere, for mennesker som vil høre nye lyder, men på samme tid føle seg velkomne og passet på. Det vil rett og slett handle om å utforske ny musikk, kunst og

var begge interesserte i samme eksperimentelle miljø. – Vi er meget fascinert av elektroakustisk musikk, eller «musique concrète». Dette er musikalske komposisjoner utviklet i Frankrike på 1940- og 50-tallet. De brukte vinyler som metode til å manipulere lyd ved

Gledelig til besvær Før vi takker for praten med Jones, gjenstår forklaringen bak det merkverdige artistnavnet hun og Nichols går under. – Det er egentlig bare dette rare, nærmest umulige bildet man danner i hodet. Jeg liker også at det er en frase, og ikke

bare et navn. Og alle glemmer det, de stokker om ordene hver gang, det er fantastisk å høre på, sier hun og ler.

BOREALISFESTIVALEN

• Borealis er en festival for eksperi­ mentell musikk i Bergen. • Festivalen er fra 11. mars til 15. mars. • «Part wild horses mane on both sides» spiller konsert på Landmark 13. mars. I tillegg holder de en familie-workshop dagen etter i Kunsthallen.


STUDVEST

27

11. mars 2015

KULTUR

Gatepoeten er tilbake 20. mars spiller Anja Elena Viken releasekonsert på Kvarteret, om lag et halvt år etter plateslippet. Tekst: MAX ÅRSTAD KNUTSEN mak@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

På oktobers siste dag i fjor lanserte 23-åringen debutalbumet «Herfra til i morgen», som mottok en rekke gode kritikker og sørget for en Spellemannsnominasjon i kategorien Årets nykommer. Først nå er hun klar til å ta fatt på konsertlivet som følger med en platelansering, mye grunnet en lang og omfattende sykdomsperiode. – Det har vært vanskelig å planlegge konserter i og med at det var umulig for meg å vite hvordan formen var om en uke. Når det først skulle gjøres ville jeg gjøre det skikkelig, sier Anja Elena Viken. Utsatt grunnet sykdom Siden 2009 har Viken hatt Graves’ sykdom, som gir unormalt høyt stoffskifte. Etter å ha levd med sykdommen i større og mindre grad gjennom ungdomstiden, ble hun i 2013 alvorlig syk og måtte omsider operere vekk skjoldbruskkjertelen. I tillegg til den forsinkede slippkonserten ble også selve platelanseringen utsatt med om lag ett år som følge av sykdommen. – Når man er så syk som jeg var fungerer ikke hjernen som normalt, og man har ikke overskudd til annet enn å bare… ja, «være», forteller hun. Sykdomsperioden var derimot med på å legge grobunn for en rekke låter med hitpotensiale. I takt med at hun ble bedre opplevde hun at kreativiteten strømmet på. – I en lang periode var det ingenting som skjedde, men det har åpenbart vært noe som ville fram og ut. Ettersom jeg gradvis ble friskere løsnet det enda mer, og jeg fikk flere ideer til låter som har vært virkelig bra, sier hun, og legger til at hun håper å kunne dele noen av de nye sangene i løpet av året. Tolker Chet Baker En snau uke etter releasekonserten skal Viken ha en ny opptreden i litt mer ukjent farvann. Hun er invitert til Huslyden på Bergens Offentlige Bibliotek, hvor hun skal tolke den

MENNESKELIG FILTER. – Albumet er hovedsaklig inspirert av andres historier, men samtidig blir det mitt eget liv i og med at jeg ser det gjennom mine egne øyne, forteller Anja Elena Viken, som endelig er klar for slippkonsert.

amerikanske jazzmusikeren Chet Bakers album «Chet Baker Sings». – Det er veldig få artister som har fulgt meg over lengre tid, men Chet Baker har klart å

Til tross for at hun gjerne hører på jazz, er det ikke mange sjangertrekkene å spore i hennes egen musikk. Viken anser likevel Baker som et musikalsk forbilde, og beundrer spesielt den

Det er et stort privilegium å få lov til å være i den posisjonen at man kan si noe som andre ønsker å høre på. Da er det viktig å bruke den stemmen klokt fange interessen min siden jeg oppdaget ham som 19-åring. I tillegg er det veldig gøy å gjøre noe som er helt annerledes enn hva folk forventer, forteller hun.

naturlige og uanstrengte formidlingsevnen hans. – Den ærlige formidlingen er nettopp det musikk handler om, så å kunne gjøre dette er en

fin måte å minne seg selv på at det er fortellingene og følelsene som er essensen i det hele, sier hun. Vil være et forbilde Viken lister også opp popdronningen Beyoncé som et stort musikalsk forbilde, igjen på bakgrunn av artistens formidlingsevne. Hun mener at det å være et forbilde er en naturlig del av å være en offentlig person. Det er en rolle hun gjerne påtar seg, og som hun tar alvorlig. – Det er et stort privilegium å få lov til å være i den posisjonen at man kan si noe som andre ønsker å høre på. Da er

det viktig å bruke den stemmen klokt. For henne gjør tilbakemeldingene fra folk at priser og terningkast ikke betyr særlig mye. – Når jeg får høre at jeg har spilt en rolle i noen sitt liv, så er det den beste premien man kan få.


28

11. mars 2015

ANMELDELSER MUSIKK Pop

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

«Angerville» Ine Hoem

Debuterer med kjærlighetssorg Den varme stemmen er smøre­ myk og sukkersøt, og egner seg svært godt i det melodiske pop­ formatet. Sammen med produsentkometen Kristoffer Bonsaksen, kjent for sitt arbeid med blant annet nevnte Highasakite og Emilie Nicolas, presenterer Hoem selv et lydbilde mer i retning Thea Hjelmeland og Ane Brun. Platen bærer tydelig preg av oppbrukte tema som kjærlighet, savn og sorg, men forunderlig nok blir det aldri masete eller kjedelig. Tvert imot. Hoems debutalbum er en gjennomgående nytelse som viser stor bredde, med lette poplåter og tunge melankolske ballader.

Da to tredjedeler av det sjanger­ forvirrede bandet PELbO forlot gruppen til fordel for High­ asakite, sto Ine Hoem klar til FILM Krim/Komedie

å ta fatt på solokarrieren. Hun beviste allerede på EP-en «The Island» fra 2013 at den nye til­ værelsen kler henne meget bra.

Ballet sparkes i gang av den P3vennlige låten «This Year», som handler om alt en skulle ha gjort, men som aldri lot seg gjøre. Et frustrasjonsmoment den brede

majoriteten av Bergens stu­ dentbestand trolig kan kjenne seg igjen i. På elegant vis flyter albumet videre, og «Lost Lov­ ers», en perpleks kjærlighetshistorie fra en plateforretning, vil trolig sette mang en lighter i aksjon på fremtidige konserter. Hoem setter et skudd med sår og underbar stemmeprakt inn i pulsåren, og vi kan ikke annet enn å strebe etter mer. Og det kommer. Hoem opprett­ holder nemlig den svalende stemningen gjennom albumet, og vi begynner å se konturene av en historie med kjærlighet­ ens mørkedal i fokus. Om dette er inspirert av virkelige hen­ delser er vanskelig å si, men det oppstår like fullt en sympati for Hoem. «When We Collide» står frem som platens indre­filet og skildrer følelsene og tankene som kommer til uttrykk når man møter ekskjæresten. Med

et kraftfullt og følelsesladd re­ freng er dette en låt med po­ tensial til å prege en rekke postbreakup-spillelister på Spotify. Snaue to år etter å ha sluppet sin første EP som soloartist beviser Oslo-jenta at hun definitivt er moden og dyktig nok for en ­fullengder. Stemmen er det lite å utsette på og låtskriverferdighetene til Hoem holder også et imponerende nivå. Lydbildet kunne med fordel vært mer særegent, og på siste halvdel av sporlisten dukker det tidvis opp smått parentetiske momenter. Det går heldigvis kort tid mel­ lom høydepunktene, og albu­ met blir bare bedre for hvert lytt en ønsker å bevilge. Kanskje det var like greit at det ble slutt med han typen, Ine? MAX ÅRSTAD KNUTSEN

Ine Hoem spiller på Hulen fredag 13. mars.

«Focus» Regi: Glenn Ficarra og John Requa

Totalt ufokusert Vi møter Nicky (Will Smith), en yrkeskriminell som setter sammen et team av svindlere for å ta til seg så mye penger og verdisaker som mulig under en stor fotballturnering. Ferske og naive Jess (Margot Robbie) støter tilfeldigvis på han og klarer å overbevise han om å ta henne med på laget. Penger inntjenes, penger blir gamblet med, romanse oppstår, roman­ sen får problemer.

Filmer om svindlere har alltid en mystisk appell ved seg. Det er i alle fall det de burde ha. «Focus» lover dessverre mye mer enn den innfrir, og kan

ikke en gang måle seg med geniale tungvektere som «Catch Me If You Can», «The Sting» og «The Usual Suspects».

FILM

Plottet ser veldig glossy og pent ut med første øyekast. Kosty­ mene er vakre, skuespillerne har kjemi, og vi får et par over­ raskende avsløringer underveis. Problemet er bare at det er helt umulig å bry seg om karak­ terene. De forblir todimensjo­ nale personer på en skjerm, ikke komplekse individer man lærer å kjenne. Det er vanskelig å på­ peke hvorfor de ikke har klart dette, men til og med roman­

tiske eller dramatiske scener klarer ikke å engasjere. Det virk­ er som om manusforfatterne og kamerapersonellet har fulgt hver eneste regel og retningslinje i skolebøkene sine, og det gjør filmen utrolig kjedelig. Forutsigbarhet er det siste en svindlerfilm burde inneholde, men i «Focus» vil du altfor ofte ha rett i dine antakelser, og klare å gjette nøyaktig hva som kommer til å skje akkurat litt for lenge i forveien. Halvveis gjennom vil du se på klokka og undre deg over at det faktisk har gått en hel time uten at du har blitt revet med av historien eller spenningen én eneste gang.

«Focus» føles ikke som en ­ lendig film, for du sitter hele e tiden og venter på at det hele skal ta seg opp og bli til den spennende filmen den har ­potensialet til å være. Dessverre fortsetter ventingen gjennom hele filmen, kun avbrutt av et par overraskelser og noen scener som er litt mindre kje­ delige enn gjennomsnittet. Den er rett og slett ikke troverdig nok til at du velvillig lar deg lure inn i dens verden. BENTE TODNEM

En scene hvor Jess og de andre svindlerne rundstjeler intet­ anende turister på gateplan er den eneste virkelig severdige scenen, og vil trolig gi deg as­ sosiasjoner til flere av de bedre

MUSIKK BOK «The Fragile» av Nine Inch Nails

«Trillingene fra Belleville» av Sylvain Chomet

scenene fra «Oliver Twist». Dette er også den eneste scenen du faktisk kommer til å huske når lyset går på i kinosalen.

GALSKAP PÅ STUMFRANSK. Denne veldig merkelige, franske filmen må være den beste filmen jeg har sett som er helt uten replikker. Det vrikker skikkelig i dan­ sefoten når de froskespisende sangerinne-trillingene skal hjelpe den besluttsomme bestemoren å finne bar­ nebarnet sitt, som er kidnappet på sykkel midt i Tour de France for å produsere strøm for en ond skurk. Ett stykk halvgal manusforfatter, ett stykk sinnsyk tegne­ filmtegner og et stykk genial komponist er tydeligvis det som skal til for å lage et mesterverk.

INUDSTRIROCKBLISS. Trent Reznors musikk har solgt til flere platinum, han har vunnet Oscar for musikken til «The Social Network», og vært nominert til flere - blant annet for den amerikanske versjonen av «The Girl with the Dragon Tattoo». Skal du høre et album, velg deg «The Fragile» og lytt gjennom dob­ beltalbumet fra første til siste låt. Det er en fantastisk komposisjon med en enorm spennvidde fra aggres­ sive og bitre «Starfuckers, Inc.» til sommerlette og sjøskvulpende «La Mer».

LIVE VEDELER LARSEN

JANNE BJØRGAN

SPILL «Heroes of Might and Magic III» av New World Computing

8-TIMERS ØKT: Dette turbaserte, saktegående og på mange måter «utdaterte» (aldri har gåseøyne vært mer passende) spillet er noe som står mitt, og mange andres hjerte, veldig nært. Det oppdaget jeg ikke ordentlig før jeg og en kompis etter flere år gjen­ opptok vår gamle tradisjon med å lage store mengder negerboller (eller «havreboller» for de fintfølende), og spille Heroes III gjennom en hel natt. Dette minnet meg for alvor på hvor fantastisk denne spillopplev­ elsen er, og på at musikken i Necropolis fortsatt er ganske skummel. ADRIAN BROCH JENSEN


.

t e r e t r a v k a p r a

.

v

mars

april

1 april 18.00 Micetro! - Revy @ Teglverket

12 mars 18.00 Studentersamfunnet: Alle skal med - på deltid @ tivoli

19 mars 18.30 Studentersamfunnet & NRK: Vestlandsdebatten @ Tivoli

13 mars 19.00 Åpen Scene - Poesiaften @ Speilsalen 22.30 Jonas Alaska @ Teglverket

20 mars 21.00 Anja Elena Viken: Releasekonsert for Herfra til I Morgen @ Teglverket

14 mars 20.00 St. Patricks Day @ Helhus

24 mars 18:00 Studentersamfunnet: Et liv i snus og dus - Foredrag @ Teglverket

17 mars 18.00 Studentersamfunnet: Black Power - Foredrag @ Teglverket 18 mars 18.00 Samklangfunnet: Music and Technology Revy @ Teglverket 20.00 Konsert @ Teglverket

26 mars 18.00 Studentersamfunnet: Partidebatten KrF - Verdimonopolet Debatt @ Tivoli 27 mars 22.30 The Megaphonic Thrift @ Teglverket

8 april 18.00 Studentersamfunnet: Nutt’s narco politics Foredrag @ Teglverket 9 april 18.00 Studentersamfunnet og NRK: Aarebrot - Krig på 200 minutter Foredrag @ Teglverket

. rteret fast pa kva

ld g & Brettspillkve Man Mikromanda Tir Quiz & Upop Kulturmøte & Ons Filmvisning, Brettspillkveld t , Debatt & konser Tor Tapastorsdag t er ns (DJ) & Ko Fre Stjernegulv e + Helhus (utvalgt v ul Lør Stjerneg lørdager) Søn Filmvisning


LEDIGE STILLINGER Studvest søker norsktalende journalister til vår engelskredaksjon.

Studvest har 33 utgivelser i året, et opplag på 6000 eksemplarer i uken og over 9000 ukentlige lesere på nett. Vi dekker alle læresteder tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen, og totalt jobber det omtrent 50 personer i avisen. Som skrivende journalist må du ha god språkføring og gode engelskkunnskaper, samt interesse for journalistikk og nyheter. Du bør være engasjert og idérik, og villig til å sette av tid til å arbeide frem egne saker. Det forventes at du jobber cirka åtte timer i uken. Du får ikke lønn for arbeidet, men uvurderlig praksis og erfaring i et svært godt lærings- og arbeidsmiljø.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til redaksjonen@studvest.no

For spørsmål, kontakt: Ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen E-post: abj@studvest.no Tlf: 452 14 536

Redaktør for engelskredaksjonen Jacob B. Sommer E-post: jbs@studvest.no Tlf: 942 42 954


STUDVEST

31

11. mars 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Kvartlivskrise 24 år skal visstnok være alderen folk flest opplever som den beste perioden i sitt liv... sludder! 24 år er bare ett år under 25, og 25 er en fjerdedel av 100. Ved denne alderen har man med all sannsynlighet levd over en fjerdedel av livet sitt.

Stein-saks-papir om velferden Studentdemokratiet trues av sofasitterne. – Kake og helikoptertiss er løsningen, mener studentpolitikerne. Det Eneste Reelle Alternativ (DERA) er i harnisk etter at de andre studentpartiene nektet dem å være med på leken. Det dreide seg om en runde stein-saks-papir som skulle avgjøre hvilket merke det skulle være på årets dorullbeholdning, noe DERA har listet som en av sine hjertesaker. – Det er frustrerende å ikke få være med på avgjørelsen i en sak som er såpass viktig for oss, sier Erik Gladpikk fra DERA. Det viser seg at årsaken til utestengelsen er manglende kakebakst til møtene i Velferdstinget. I tillegg til å måtte stå over tre runder med stein-saks-papir, skal DERA ydmykes og straffes ytterligere ved å egenhendig lime bomull på restene av fjordårets altfor harde dopapir. De har også fått utdelt hver sin sprittusj, slik at de kan skrive hyggelige og oppmuntrende hilsener til universitetets dogjengere. Hensikten er å bryte ned bæsje-tabuet som gjør hverdagen vanskelig for mange studenter. – Jeg er glad dette pinlige opptrinnet resulterte i noe samfunnsnyttig. Til mitt forsvar, så hadde jeg faktisk bakt kake. Hesten spiste den opp på vei til møtet, sier Gladpikk, og legger til: – Jeg er bekymret for fremtiden til Velferdstinget. Det har ikke vært så laber interesse for et organ siden jeg tok helikoptertiss på Sydneshaugen i valgkampen for tre år siden. Katt og nakenhet skal redde valget Interessen for studentdemokratiet er uvanlig lav i forkant av årets valg. Studentparlamentet vurderer lovligheten av å kamuflere multiple-choice-valget, som kun består av to spørsmål, med en annen og litt mer fristende tittel. Med click-

batet «OMG Look At These Pictures Of Nude People Stumbling Over Cats», håper Studentparlamentet å lure de minst interesserte til å trykke på linken, som ikke vil være mulig å gå ut av uten å delta i valget. – Det fungerer litt som den nettsiden med de nakne, gamle mennene i badekaret som alle så på da de var yngre. Den sangen har jeg fortsatt på hjernen, sier leder for Arbeidsutvalget, Tjommi Låretynn. For de studentene som kanskje er litt mer interesserte i studentdemokratiet, men som ikke får somlet seg til å stemme, presenterer Studentparlamentet denne løsningen: «Hvis du var et studentparti, hvilket ville du vært? Ta personlighetstesten her!» DJ G-list til kamp for studentdemokratiet Den ekstremt lave valgdeltakelsen har ført til en generell mistanke i Studentparlamentet om at studenter flest faktisk ikke bryr seg om studentdemokratiet. Derfor planlegger de å arrangere valg-Helhus til våren. På programmet står blant annet gelébryting med studentpolitikere, «sett beinet på Aarebrot»-konkurranse samt en rapbattle mellom de ulike partiene. – Vi har lastet ned rapchat for å øve oss. Bare hør på denne mæd fete rappen som jeg lagde i går, sier Jorunn Sørpefull fra Grønn Liste, og trykker på play-knappen på mobilen: – Podcast av undervisningen? Så jævlig teit! Hvis du stemmer Radikal Liste er du stygg og feit. Ah, yeah. Det er det jeg snakker om, kompis. DJ G-list in tha house, yo.

Helsesektoren trenger samfunnsvitere!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Aktiviteten i helsetjenestene vil øke med 50-70 prosent fram til 2060. Dette stiller krav til profesjonell analyse- og ledelseskompetanse. Har du en BA-grad innen samfunnsvitenskap og kan tenke deg en relevant jobb innen helseadmininstrasjon og -økonomi, søk på:

Health Economics, Policy and Management eller

European Master in Health Economics and Management For mer informasjon se: http://www.med.uio.no/helsam/studier/ programmer/#to-aarig-master

Vi gratulerer Johannes Thingnes Bøe med gull i helgen. – Men det er flaut, selv for rødhåra fregnetryner, å sippe på tv.

OMFORLADELS

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

Karl Songe

Kulturjournalister

Harald Christian Hoff

redaksjonen@studvest.no

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Frida Løfoll

Bente Todnem

Martin Sorge Folkvord

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Ola Olsen Lysgaard

Robert Nedrejord

Siri Flatlandsmo

Jannicke Hansen

Live Vedeler Nilsen

Siren Gunnarshaug

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Fotojournalister

Ina Christine Eide

Sebastian Eriksen

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Jarle Hovda Moe

Øyvind Hjartnes

Mats Arnesen

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Joachim Åsen Kvamme

Michelle Saliba Fredriksen

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Ole Løkkevik

Daniela Ørvik

Webansvarlig Preben Vindholmen

Katharina Messy

Lene Risholt Thorbjørnsen

Veronika Schjerverud

Ørjan Andreassen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Håkon Benjaminsen

Marte Teigen

Mickael Adato

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Nadja Asghar Simen Langeland Tord Torpe Øystein Birkenes

Max Årstad Knutsen Andrea Tviberg Frammarsvik Linn Therese Hauan Benjamin Berdous

English section Editor: Jacob B. Sommer Clara E. M. Cantera Leopold A. Lucas

Camilla A. Aasen

Nyhetsjournalister

Iurii Kozik

Katarina P. Aarsnes

Anne Sofie Bergvall

Marie Hegy

Tone Mari Måseidvåg

Helle Karina Johansen

Hilde J. Gjærde

Andreas Rekdal

Kjersti Kræmmer

Emil Olai Espeland

En 25-åring er ikke lenger ung nok til å være «ung og dum», ei heller gammel nok til å være klok. Mange av oss er fortsatt studenter, og med tanke på fremtidens økonomi bør vi komme oss ut i arbeid så fort som mulig. Dine beste år er bak deg, og du har nå femti år igjen med slit og strev i arbeidslivet før du kan nyte pensjonisttilværelsen. Innen den tid er oljefondet tømt for lengst og et typisk pensjonisthjem vil trolig bestå av et isflak midt i Nordsjøen, kanskje med påhengsmotor og flytevest for de rikeste. I de grå morgentimer og dunkle, søvnløse netter fylles hodet med slike mørke tanker om fremtiden; kvartlivskrisen er kommet. Ingenting du har gjort er godt nok. Dårlig kosthold og aktivitetsnivået til en KOLSrammet oldemor gjør at kroppen forfaller. Du kan prøve å trekke inn magen, bare for å se mage nummer to lure seg frem som en gave fra Døden. På Facebook og Instagram kan du se venner som bruker helgen på fjellturer og lekser, mens dine egne aktiviteter har bestått av å rydde ølbokser og et par mislykkede forsøk på å gå på do. Heldigvis finnes det selvhjelpsbøker for alle typer identitetskriser du kan tenke deg, bøker som skal hjelpe deg å finne dine talenter og å nå ditt ytterste potensiale. Det eneste slike bøker ikke nevner er at det er med potensialet ditt som det er med bankkontoen din; du har alltid mindre enn du tror. Den beste løsningen må bli å stikke hodet i sanden, knipe igjen øynene og holde for ørene. Hva er det verste som kan skje?


Poesiaften Kvarteret, 1900

Standup

11. - 17. mars

Kvarteret, 1800

Tapt historie Jonas Alaska

Hulen, 2100

Ine Hoem

Kvarteret, 1900

Quiz

Kvarteret, 1800

Black Power

Rehearsing being human

Kvarteret, til 13. mars

Psykologirevyen 2015: Hvor er bestefar?

Chagall, til 13. mars

SV-revyen 2015: Dugnad!

SCENE:

Brettspillonsdag Kvarteret, 2230

Strædetquiz

TYSDAG:

Kvarteret, 1900

Stjernegulv Strædet, 1900

Ricks, 2000

Feminisme i islam Kvarteret, 2300

ONSDAG:

Bergen bibliotek, 1900

Borealis musikkfestival

Kvarteret, 2000

Helhus: St. Patricks Day

USF Verftet, 12. og 15. mars

Ekteskap på italiensk*

USF Verftet, 11. mars

Sexy Beast*

TORSDAG:

Bønn for Anna

Den Nationale Scene, til 14. mars

Othello

Cornerteateret, 14. og 21. mars

Quiz Flere lokasjoner

Kosmopol

Cat on a Hot Tin Roof*

Christian Grindvold Lie og Olav Mathisen

UTSTILLING:

Den Nationale Scene, til 2. mai

Momo, eller kampen om tiden

Ole Bull Huset, til 21. mars

Cornerteateret, 15. mars

FILM:

Hulen, 2100

USF Verftet, 12. og 24. mars

Carlito’s Way*

DJ Geir Svensson

Santouri*

USF Verftet, 11. mars

Lysverket, 2200

Kvarteret, 13. mars

LAURDAG:

Ad Fontes, 2000

Thåstrøm USF Verftet, 2000

Bjørn Berge

Klubbkjelleren

Ole Bull Huset, 2100

Garage, 2200

Raske menn: 90 minutter på 80 minutter

Møhlenquiz

Den tilfeldige rockestjernen

Borealis musikkfestival

Nobel Bopel, 1800

Borealis musikkfestival

Flere lokasjoner

Quiz

Galleri Fisk, 13. til 15. mars

Bergen kino, premiere 13. mars

Cinderella*

Flere lokasjoner

Bergen kino, premiere 13. mars

KRAFT, fra 13. mars til 5. april

part wild horses mane on both sides

Bergen kino, premiere 13. mars

Studvestutstilling 2015

Focus*

The Drop*

Kvarteret, til 25. mars

Bergen kunsthall, til 15. mars

Bergen kino, premiere 13. mars

The Showing Uv It

Bergen kino, premiere 13. mars

Hectors hybel, 2000

Wild Tales

Bergen Kunsthall, til 5. april

SØNDAG: Søndagsjam

Bergen kino, premiere 13. mars

Steven Claydon

Svenskjævel

Garage, 2200

The Secret of the Grain*

No. 5, til 5. april

Quiz

Borealis musikkfestival

Kvarteret, 15. mars

Beyond G(l)aze

MÅNDAG:

Flere lokasjoner

Under the Skin*

Kode 2, til 15. april

The Men* USF Verftet, 17. og 19. mars

Birth* USF Verftet, 17. og 18. mars

* in English

USF Verftet, 15., 22., og 29. mars

Homeparty med Gudrun Schyman Bergen bibliotek, 1500

Mandagsquiz Garage, 2000

Quiz med Jan Arild Breistein Café Opera, 2100

USF Verftet, 15. mars

Anatomy of a Murder*

Smakebiter fra Stockholm Furniture Fair

Kronbar, 1800

Alle skal med - på deltid Kvarteret, 1800

Standup Ricks, 2000

Broen Hulen, 2100

Borealis musikkfestival Flere lokasjoner

FREDAG: Ad Fontes feirer 4 år! Ad Fontes, 1000

Tinder in real life! Kronbar, 1800

Grungforelesningen: Øyvind Eggen om bistand med bismak Litteraturhuset, 1800

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Bergenhus Festning 11 - 14 juni 2015

sam smith / röyksopp / kygo / patti smith

performing horses

Ben howard / Bastille / tori amos / susanne sundFør

jackson Browne / interpol / First aid kit / death caB For cutie

seinaBo sey / kyla la grange / aurora / john grant / jaga jazzist / silja sol hjerteslag / calexico / team me / levellers / st paul & the Broken Bones lower than atlantis / lonely the Brave / matthew e white / wdstck

hvitmalt gjerde / thea hjelmeland / thomas stenström / the struts / BomBino oscar / siri nilsen / the twilight sad / the dustBowl revival / miss tati anja elena viken / daniel wilson / torgeir waldemar / tieBreaker

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Flere artister oFFentliggjøres Fortløpende. sjekk ut BergenFest.no For mer inFo om artister og det Fantastiske Festivalområdet midt i det historiske sentrum ytterst på Bryggen i Bergen

BergenFest.no

Profile for Studvest

Studvest nr 9 2015  

Studvest nr 9 2015  

Profile for studvest
Advertisement