Studvest nr.11 2023

KOMMENTAR SIDE 3:

Er jeg ikke norsk nok?

LEDER SIDE 2:

Det pissregner på Kultur-Bergen, og vi snakker ikke penger

GRATIS AVIS

Onsdag 11.10 • Nr. 11, 2023 • Årgang 79 • studvest.no

NYE GRIEGAKADEMIET, ET LUFTSLOTT?

FOTO: Emily Dishington ILLUSTRASJON: Tilde Hoel Torkildsen

– Selv Nobelkomiteen anerkjenner vestlandskulturen, men det gjør ikke vår egen regjering

GRAFIKK: Iben Jorde/ Sofie Jacobsen FOTO: Liv Mari Lia

SIDE 7

FLEINSOPP SOM HOBBY SIDE 18-19

NYHET

ENGLISH

KULTUR

Universitetet i Bergen vil kvitte seg med en rekke bygg i sentrum.

Susho and Maimuna pay 187.400 kroner per year to study in Bergen

Jon Fosse debuterte i Studvest i 1981.

PAGE 16-17

SIDE 10

– Fortsatt byuniversitet SIDE 6

Nå har han vunnet Nobelpris

2

11. OKTOBER 2023

LEDER

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 2500, og blir utgitt av Velferdstinget­ Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR Even Hæhre Hammersvik ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 474 45 155 DAGLIG LEDER / ANNONSER Morten Stene dagligleder@studvest.no Telefon: 924 95 858 NYHETSREDAKTØR Liv Mari Lia nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 938 03 079 KULTURREDAKTØR Magnus Laundal kulturredaktor@studvest.no Telefon: 917 45 058 FOTO- OG LAYOUTREDAKTØR Iben Jorde fotoredaktor@studvest.no Telefon: 980 18 509 GRAFISK UTFORMING Sofie Jacobsen Stella Sofie Dahle NYHETSJOURNALISTER Vilde Alstad Karina Hong Albertsen Marie Hansen Erle Musum Lyng Sigurd Huseby Ingrid Lund Hovden Aksel B. Lindberg Martin Larsen Frida Næss Helene Kivle Erik Hem Reidarsen Alexandra Lunstøeng Cathinka Ghosh Maisey KULTURJOURNALISTER Marie Børmer Magnus Hofbauer Mads Haram Halvorsen Lene Schumacher Emilie Håberg Frida Måseidvåg Amalie Røstbø Maria Mjaavatn Haug Tiril Werring Tuva Solem Marie Bergesen Himle Marius Thomassen Aurora Kallevåg Embla Eskilt Hagalisletto FOTOJOURNALISTER Emily Dishington Aurora Åsheim Tekla Vollen Maiwenn Knapskog Lise Hansegård Brustad Brede Tolo Haugland Malene Langeland Sulen Alva Christinsdatter Mitchell Maria Aysina ILLUSTRATØRER Tilde Torkildsen Malene Næss Eldar Thomassen Fagerbakke Silje Fauskanger Ottesen Lea Trong-Johansen Ester Kristine Sanden Sunniva Kronmüller ENGLISH SECTION Felix Pasternak Patrycja Maria Pankau Saga Sievänen Ella Biehler Caroline Ulrich WEBANSVARLIG Preben Vindholmen UTVIKLERE Snorre Alvsvåg Emilie Tryggan Aleksander Amadeusz Glowacki Erlend Hollen Aasen Åshild Løvstakken Ole Martin Amundsen ADRESSE redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no TRYKK Schibsted Trykk Bergen

Tr y k k s a k

78

24

1

8

ØMERKE ILJ T M

STUDVEST

Regntung dag for kulturbyen Bergen Regjeringens kutt av Kode og manglende oppstartsmidler til Griegakademiets nybygg er forutsigbare strofer i den gamle visen om manglende satsing på kultur i regnbyen.

Fredag morgen våknet syvsoverne blant bergensstudentene til et nitrist regnvær og skodde.

Til NRK betegnet direktøren for museet det dramatiske kuttet som lyn fra regntung himmel.

Samtidig la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024 i Oslo.

Kutt og manglende finansiering er nemlig ikke ukjent for kultursektoren i Bergen.

Der kom det frem at regjeringen kutter driftsbudsjettet til KODE Kunstmuseer og komponisthjem med 20 prosent.

For samtidig som regjeringen la nok en stein på KODEs økonomiske bør, ble det klart at Universitetet i Bergen heller ikke i år bevilger oppstartsmidler til nybygg til Griegakademiet, musikkinstituttet ved universitetet.

Det skjer selv med den første kulturmininster fra Bergen ved roret. Det første Lubna Jaffery gjorde som nybakt minister var, ifølge BT, å ta en kaffe med kulturbyråd i nettopp Bergen, Eduardo Andersen.

I de første intervjuene etter at det ble kjent at hun skal styre kulturskipet, var hun tydelig på at hun kjenner utfordringene i regnbyen godt, men at det ikke bare er Bergen som skal få penger.

I forbindelse med utnevnelsen av Jaffery gjorde direktøren for KODE, Petter Snare, det klart overfor BT at han forventet et løft på kulturfeltet i Bergen og på Vestlandet.

Nå er han skuffet.

Kuttet til KODE er en knusende nyhet for museet, som har slitt økonomisk i mange år allerede. Museet var nær å gå konkurs i 2020, og ble foreslått kuttet kraftig i fjorårets statsbudsjettforslag.

Bygget som nå huser musikkstudentene er loslitt, og Kunnskapsdepartementet anerkjente i fjor at de nåværende lokalene er «nedslitte og lite funksjonelle med hensyn til fysisk miljø, samhandlingsmuligheter og gjennomføring av øving.»

UiB har for lengst gjort klar en tomt til nybygg, forprosjektet er godt i gang, og prosjektet er gryteklart, men oppstartsmidler fra staten mangler fremdeles. Før finansieringen er på plass, må griegakademistudentene ta til takke med altfor dårlige lokaler på Nygård skole.

Det er trist å se at disse studentene nedprioriteres år etter år.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, peker i et intervju med Studvest på at «selv nobelkomiteen anerkjenner vestlandskulturen, men ikke vår egen regjering.»

Selv har UiB en del å gå på her. I vår kuttet nemlig universitetet i teatervitenskap, noe som er spådd å medføre en nedleggelse av studiet.

Kuttene i statsbudsjettet kommer i kjølvannet av nyheten om at Bergen skal søke om å bli europeisk kulturhovedstad i 2036 – en tittel byen sist holdt i 2000.

Og selv om det er noen lysglimt å skimte, deriblant en realøkning på 12 prosent i støtten til Bergen Nasjonale Opera, er regjeringens manglende prioritering av kultur i Bergen soleklar.

For nå pissregner det på Kultur-Bergen, og vi snakker ikke penger.

NESTLEDER «Øyhopping er ikke noe du bare kan drive med i Hellas. Det går an i Haugesund også» skriver Aftenposten.

Vel, det går an å dra på tindeekspedisjon til Fløyen også, men det blir liksom ikke helt det samme.

UKENS SITAT

UKENS Borch

– Det som er vanskelig, er diskusjonen om Bybanen.

– Det er stort for meg for å være i Tromsø for å presentere statsbudsjettet.

Det sa Høyres Christine Meyer til Bergens Tidende i starten av oktober. Hvis hun først en måned etter valget ble klar over at de var uenige på det punktet, kan det forklare hvorfor forhandlingene med tunnelpartiene tok så vanvittig lang tid.

Åå så koselig, men det skal kanskje ikke så mye til for at noe er stort for deg?

STUDVEST

3

11. OKTOBER 2023

KOMMENTAR

Er jeg ikke norsk nok?

Alt jeg ber om er å bli behandlet som en hvilken som helst annen nordmann

ILLUSTRASJON: Silje Fauskanger Ottesen

I Norge bor det over 10.000 adopterte barn fra utlandet. Jeg er en av de heldige som er blitt tatt imot av verdens rikeste land.

Foreldrene mine hentet meg til Norge som ettåring, og barndommen min var ikke særlig ulik mine etnisk norske venners oppvekst. Jeg vokste opp med fårikål og fisk til middag, og levde i troen om at midnattssol var vanlig i hele verden.

Jeg har alltid visst at jeg er adoptert, men det har aldri fått meg til å føle meg mindre norsk.

På skolen opplevde jeg så godt som aldri situasjoner hvor det var ukomfortabelt å ha en annen etnisitet, og jeg har alltid vært takknemlig for å vokse opp i et samfunn som behandler meg som hundre prosent norsk.

Men det var før jeg ble voksen.

De siste årene har jeg fått jevnlige påminnelser i hverdagen om at jeg – til tross for følelsen – ikke er etnisk norsk.

Flere ofrer meg kun et raskt blikk før de antar at jeg ikke snakker norsk. Dermed

velger mange å kommunisere med meg på engelsk.

I begynnelsen var det egentlig litt morsomt, fordi jeg svarte med den tykkeste nordlendingsdialekten jeg behersker.

Da var det mange forbausede og gøyale reaksjoner jeg kunne le av.

Men etter hvert har det skjedd så mange ganger at det er blitt slitsomt, og det er frustrerende å stadig måtte spesifisere at jeg faktisk snakker norsk.

Det hele toppet seg under årets sommerjobb på hjemme i Nordland. Etter en lengre samtale med et par eldre nordmenn, avsluttet de med å fortelle meg hvor flink jeg var til å snakke norsk.

Jeg reagerer vanligvis ved å le slikt bort, fordi jeg ikke ønsker å lage noe dårlig stemning, men det er ikke noen god følelse å bli minnet på om at jeg ser annerledes ut enn majoriteten.

Jeg har riktignok aldri tolket det som at det ligger noen onde intensjoner bak, og mest sannsynlig vil de bare være hyggelige ved å legge til rette for enklere kommunikasjon.

Og nei, jeg blir ikke krenket fordi folk gjør menneskelige feil innimellom. Jeg har selv blitt forvirret over hvilket språk jeg skal kommunisere med noen på.

Jeg blir derimot oppgitt av at mange fortsatt tenker og handler etter de samme gamle fordommene om oss som ikke ser «helt norske ut», hva nå enn det betyr i 2023.

Det får meg til å føle at jeg ikke hører til i mitt eget hjemland.

Det er allerede nok å måtte håndtere mine egne tanker og følelser rundt det å være adoptert. Jeg ligner ikke på noen av foreldrene mine, og det har vært en ekstra støyt på selvbildet mitt at jeg aldri kommer til å passe inn i det skandinaviske skjønnhetsidealet.

Jeg har likevel vært heldig og har hatt en god oppvekst uten noen komplekse utfordringer. Men slik er det dessverre ikke for alle andre adopterte.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet publiserte i 2021 en rapport som viste at en tredjedel av adoptivforeldre sier at de har barn med store og ofte sammensatte vansker.

Dessuten er det en større prosentandel av adopterte sammenlignet med ikke-adopterte som viser symptomer på depresjon, ADHD, tvangsmessig atferd og perfeksjonisme. Dermed blir mangelen på anerkjennelse en ekstra påkjenning.

For det gjør faktisk en forskjell om du tenker deg om én ekstra gang før du handler etter fordommene og antakelsene dine.

Norge er tross alt et flerkulturelt og mangfoldig samfunn, hvor det ikke lengre er uvanlig at befolkningen består av flere farger og fasonger.

Sannsynligheten er derfor stor for at de du møter til daglig bor her og snakker norsk.

Det eneste jeg ønsker er bare å bli behandlet som en hvilken som helst annen nordmann.

Det koster ikke mye.

Karina Hong Albertsen Tekst

4

NYHET

11. OKTOBER 2023

STUDVEST

LEDER: Sjur Selsvik på venterommet til Sammen Psykisk Helse. Han mener de nye tallene fra SHoT virker ekstreme.

Halvparten av semesteravgiften går til psykisk helse.

Fortsatt dystre tall Samtidig som halvparten av studentenes penger går til psykisk helse, ligger det ikke an til noen økning i det foreløpige budsjettet til Bergen kommune.

Studentleder håper et Høyre-ledet byråd vil levere på løftene sine.

Alexandra Lunstøeng (tekst) lunstoeng@studvest.no

Tekla Vollen (foto) vollen@studvest.no

– Det danner et bilde av at det er en stadig tiltakende trend med mer psykisk uhelse. Det viser at det er mange som kan slite mye.

Det sier Sjur Selsvik , leder for Velferdstinget Vest. Han mener at de nye tallene fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) virker helt ekstreme.

SHoT-undersøkelsen kartlegger studenters helse og trivsel, med særlig hovedvekt på psykososiale forhold.

Sammen Råd & Helse star bak samskipnadens psykisk helse-tilbud, og ser også bekymringsfullt på tallene fra årets undersøkelse.

– Resultatene som kommer frem i undersøkelsen er alvorlige, og føyer seg inn i en bekymringsfull utviklingstrend vi har sett gjennom tidligere SHoT-undersøkelser helt siden 2010, sier Hege Råkil, direktør for

Sammen Råd & Helse.

Det er altså ikke første gang det slås alarm om den psykiske helsen til studenter.

Også fjorårets undersøkelse viste at én av tre studenter hadde psykiske plager.

Dette var likevel en nedgang fra en av undersøkelsene i 2021, der det kom frem at halvparten av norske studenter slet psykisk.

Flere tusen benytter seg av psykisk helsetilbud Studentene på Vestlandet betaler semesteravgift to ganger i året. Uavhengig av hvilken institusjon du studerer ved, vil 550 kroner av semesteravgiften gå til Sammen.

I vårsemesteret betalte 42.279 studenter semesteravgift. 50 prosent av denne går direkte til Sammen Psykisk Helse. Med en antakelse om at studenttallet er tilnærmet likt i høst, betyr det at hele

23 millioner av studentenes kroner går til psykisk helsetjenester i år.

– Det går altså mye penger til psykisk helse allerede. Hva mer tenker du kan gjøres for å bedre studenters psykiske helse og for å få disse tallene ned?

– Det er nødvendig med god bredde i tilbud innen psykisk helse, sier Øystein Sandven, psykologspesialist i Sammen Psykisk Helse.

Psykologen tror også at mer kunnskap og bevisstgjøring rundt gode måter å ivareta sin psykiske helse kan bidra positivt.

Det er blant annet gjennom studentenes økonomiske bidrag at Sammen Psykisk Helse kan tilby et variert tilbud som omfatter individuelle samtaler, et stort utvalg kurs- og gruppetilbud, ulike selvhjelpsverktøy og spørretjenester.

Det tilbys også et løpende tilbud om videokonsultasjoner med psykolog. Dette kan studenter få tilgang på

STUDVEST

NYHET

11. OKTOBER 2023

5

NOTERT

FOTO: Emily Dishington

Studenter demonstrerte på begge sider i bybanesaken Etter det ble kjent at Høyre ønsket å inngå byrådssamarbeid med partiene som ønsker seg bybane i tunnel bak Bryggen, møtte flere hundre mennesker opp til «Rabalder for Bybanen» i Bergen sentrum 27. september. Blant dem Studvest snakket med var søstrene Ylva og Synne Aamot, som studerer geografi og sosiologi ved Universitetet i Bergen (UiB). De er begge aktive i studentorganisasjonen Spire.

– Vi mener at kollektivtransport er viktig og ønsker derfor å støtte at Bybanen bør gå over Bryggen, sier søstrene.

Like bortenfor ble det arrangert en motdemonstrasjon med jusstudent Gyda Oddekalv i spissen. Hun mener at bygging av Bybanen vil føre til massive utgravninger, store kostnader og miljøforurensing av byen.

VARIERT HELSETILBUD: Hege Råkil, direktør i Sammen Råd & Helse, sier at det er avgjørende for Sammen å møte studenter som strever med et breddetilbud. PRESSEFOTO: Cecilie Bannow

innen én uke, og bidrar til å holde ventetiden så kort som mulig.

– Det er av avgjørende betydning at Sammen kan møte studenter som strever med et breddetilbud preget av lav terskel og god tilgjengelighet, sier Hege Råkil.

Ifølge henne er det mellom 3.500 og 4.000 studenter som henvender seg årlig til Sammens psykisk helsetjeneste for samtaletilbud. Mange deltar også på ulike kurs, foredrag og arrangementer.

Får 1,3 millioner hvert år av kommunen I tillegg til støtte gjennom semesteravgiften, mottar Sammen Psykisk Helse hvert år 1,3 millioner kroner fra Bergen kommune. Likevel viser tallene fra SHoT at studenter fortsatt har psykiske plager i stort omfang.

Studentleder Selsvik tror finansiering er nøkkelen til veldig mye, fordi det i bunn og grunn handler om kapasitet.

– I fjorårets statsbudsjett kom det et kutt i velferdstilskuddet til samskipnadene. I tillegg ble en søknadspott for prosjekttiltak som angår studenter, psykisk helse og rus også halvert. Det viser en nedgang i summen som samskipnadene får fra staten, og det er krise, sier han.

Tirsdag 6. oktober ble statsbudsjettet for 2024 lagt fram. Det har vært særlig stor spenning rundt hvorvidt regjeringen vil reversere kuttene til studentvelferd og studenthelse på nesten 50 millioner kroner. Det har ikke blitt gjort. Selsvik er skuffet over denne avgjørelsen.

Håper på endring Nylig la det avtroppende byrådet frem sitt budsjettforslag for Bergen. Der kom det frem at støtten til Sammen Psykisk Helse ikke vil økes, men forbli på 1,3 millioner kroner.

Men etter årets kommune- og fylkestingsvalg ser det ut til at Bergen får et nytt byråd med Høyre-kandidaten Christine Meyer i spissen. Under en debatt arrangert av Velferdstinget Vest tidligere i år, sa Meyer at dersom det kom et tydelig behov, så ville hun øke denne årlige psykisk helse-støtten til to millioner kroner.

Selsvik mener at det ikke går an å lese tallene fra årets SHoT-undersøkelse som noe annet enn at det er behov for nettopp det. Han syns det er veldig synd at nåværende byråd ikke vil øke den.

– Heldigvis har Meyer lovet å øke støtten til to millioner. Når vi får se

hennes budsjett, forventer jeg at hun holder sitt ord, sier han.

Skuffelsen over det avtroppende byrådet deles av styreleder i Sammen, Amalie Lunde.

– Tilskuddet Sammen får fra Bergen kommune går direkte til å holde ventetidene nede. Hver 1000 kroner gir én psykologtime. At tilskuddet ikke økes gjør det vanskeligere for oss å tilpasse tilbudet til den store pågangen, sier Lunde.

«Heldigvis har Meyer lovet å øke støtten til to millioner. Når vi får se hennes budsjett, forventer jeg at hun holder sitt ord» Sjur Selsvik

Nytt opptakssystem legges fram i vår På tampen av fjoråret la det regjeringsoppnevnte opptaksutvalget fram sitt forslag til nytt opptakssystem til høyere utdanning. Det foreslo blant annet å fjerne alderspoeng, kjønnspoeng og mulighet til å ta opp fag fra videregående. Nå har forslagene vært på høring, og forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) opplyser at regjeringen kommer til å legge fram sine endringer for Stortinget i vår.

– Det er på høy tid at vi får ryddet opp i det som i dag er et veldig komplisert system, og som over tid har ført til kunstig høye poenggrenser på flere utdanninger. Vi kan ikke ha det slik at ungdom må bruke årevis på å ta opp fag og samle poeng før de kommer i gang, sier hun i en pressemelding.

Jusstudenter i Bergen på nasjonal stryktopp Advokatbladet har kartlagt eksamenskarakterene til alle landets jusstudenter. C er den vanligste karakteren på landssnittet. I 2022 fikk litt over 35 prosent av jusstudentene denne karakteren i snitt. Totalt er 2,7 prosent av karakterene som deles ut strykkarakter. Her ligger UiB-studentene litt over landssnittet, med 3,3 i strykprosent.

Studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) har både lavest strykprosent og høyest prosent som får karakteren A. Mens 15,2 prosent av karakterene som deles ut ved UiO er A, er prosentandelen 11,2 ved UiB.

6

NYHET

11. OKTOBER 2023

STUDVEST

– Universitetet i Bergen skal selvsagt fortsatt være et byuniversitet HER ER OVERSIKTEN OVER HVILKE BYGG SOM UIB NÅ ØNSKER Å SELGE: Bygg som er solgt siden 2020: • • • •

NSD-kvartalet (Harald Hårfagres gate 29 og 31 og Hans Holmboes gate 22 og 24) Parkveien 20 Fosswinckels gate 7 Nygårdsgaten 1b

Bygg som skal selges: • • • •

Dokkeveien 2B Sydnesplassen 12 og 13 Øysteins gate 1 Øysteins gate 3

Bygg som vurderes for salg: •

Nygård skole

NYGÅRD SKOLE: Ett av byggene som har en usikker fremtid i møte er Nygård skole. FOTO: Julie Helene Günther (arkiv)

Universitetsstyret har nylig revidert masterplanen for universitetsbyggenes fremtid – her er oversikten.

Helene Kivle (tekst) kivle@studvest.no

– Det å undervise i dag er noe annet enn da universitetet ble grunnlagt i 1946. Vi har i dag behov for større og mer fleksible lokaler, samt mer effektive og digitale løsninger som deler av UiBs bygningsmasse i dag ikke er egnet til å levere.

Det sier Victor Botnevik til Studvest.

Han er studentrepresentant i Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB).

I 2017 publiserte styret en masterplan for

areal som inkluderer en liste over byggene universitetet den gangen vurderte å selge.

I september ble planen revidert.

Hva skjer med byuniversitet?

– Universitetet i Bergen skal selvsagt fortsatt være et byuniversitet, men forvaltning av dens unike bygningsmasse må balanseres opp mot forsvarlig økonomisk styring innenfor universitetets økonomiske rammer, sier Botnevik når han får spørsmål om UiBs status som byuniversitet.

UiB beskriver seg selv som det eneste byuniversitetet i landet, og bruker begrepet i markedføringen av universitetet. Likefullt ligger alle byggene som står på salgslisten til UiB nå i nærheten av Bergen sentrum.

– Hva gjelder Nygård skole, som skal tømmes når Griegakademiet flytter til Møllendal, er det ikke bestemt hva som vil skje med bygget fremover.

Universitetsstyret vil ta stilling til dette

ved en senere anledning, sier Botnevik om fremtiden til Nygård skole.

Det er en balanse mellom det å bevare sjarmen og tradisjonen med byuniversitetet, men også å tenke økonomisk og effektivisering. Mange av byggene som er solgt er relatert til ansatte ved universitetet, og som kanskje ikke studentene tenker hører til universitetet.

Universitetet har flere leieavtaler som følge av at man ikke har plass til alle ansatte i bygg som universitetet selv eier. Videre ønsker UiB å selge seg ut av leieavtaler, da dette er veldig dyrt for universitetet. Målet er at universitetet skal ha tilstrekkelig med lokaler for alle ansatte og studenter.

Hvorfor må byggene selges?

Studvest skrev tidligere i år om utviklingsprosjektet «Nygårdshøyden sør» som er en del av UiBs masterplan.

Prosjektet innebærer oppussing av realfag- og fysikkbyggene. Masterplanen

inkluderer også visjoner og mål for andre fakulteter. For eksempel planlegges det nybygg i videreutviklingen av Alrek helseklynge. Et nytt HF-bygg og nybygg til Griegakademiet er også prioritert i den reviderte masterplanen høsten 2023.

Oppusing og nye bygg blir delvis finansiert med støtte fra statsbudsjettet og næringslivet, men UiB må også ty til egne midler, og selger derfor flere bygg.

Flere av universitetsbyggene er gamle og svært dyre og energikrevende å holde i drift.

Flere bygg som selges er ikke egnet for undervisning eller kontorer, og det er derfor bedre å kvitte seg med disse byggene, ifølge Universitetsstyret.

STUDVEST

NYHET

11. OKTOBER 2023

7

GRIEGAKADEMIET: Siden oppstarten i 1995 har Griegakademiet holdt til i lokalene på gamle Nygård skole. ILLUSTRASJON: Nordic Office of Architecture/ Produsert av Turzen

Ingen oppstartsmidler til nybygg:

–Et svik mot studentene som går her Regjeringen bevilger ikke oppstartsmidler til nybygg for Griegakademiet. Rektor ved Universitet i Bergen reagerer kraftig. Bør ikke komme som noen overraskelse, svarer statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Erik Hem Reidarsen (tekst) reidarsen@studvest.no

Liv Mari Lia (tekst) nyhetsredaktor@studvest.no

I 28 år har Universitetet i Bergen (UiB) jobbet for at Griegakademiet skal få nye, moderne lokaler.

Kunnskapsdepartementet beskrev i 2022 de nåværende lokalene som «nedslitt og lite funksjonelle med hensyn til fysisk miljø, samhandlingsmuligheter og gjennomføring av øving.»

Tomten til det nye bygget står klar på Møllendal og nybygget er ferdig tegnet.

Men uten oppstartsmidler blir det ingen byggestart i 2024.

Fredag 6. oktober ble statsbudsjettet for 2024 presentert. Heller ikke i år bevilges midler til byggestart for nybygg for Griegakademiet.

Fremdeles ingen oppstartsmidler I fjor fikk regjeringens valg om å ikke inkludere nybygg til Griegakademiet i det foreløpige statsbudsjettet mye oppmerksomhet. Etter at regjeringen hadde forhandlet med SV fikk akademiet likevel støtte for å kunne fortsette forprosjektet gjennom revidert statsbudsjett.

Men fortsatt mangler oppstartsmidlene til å sette spaden i jorda.

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), sparer ikke på kruttet i kritikken mot budsjettet.

– Vi er ekstremt skuffet over at det fortsatt ikke er rom for å bygge på denne helt klare tomten, sier Hagen til Studvest.

Hun legger til at de skal kjempe for å få midlene tildelt i det endelige statsbudsjettet og håper at SV vil sikre bevilgning av pengene som trengs for å bygge det nye bygget til musikkstudentene ved UiB.

–Regjeringen anerkjenner ikke vestlandskulturen Torsdagen før ble det kjent at strandebermingen Jon Fosse tildeles nobelprisen i litteratur. Prisen regnes internasjonalt som en av de største hedersbetegnelsene innenfor kultur.

Fosse er blant annet kjent for å skildre Vestlandet gjennom flere av verkene sine, og han skriver på nynorsk.

I en pressemelding uttalte Hagen i forbindelse med Nobelpristildelingen at «dette er også en stor dag for Vestlandet, for vestlandskulturen.»

Dagen etter, når finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger frem statsbudsjettet, er rektorens humør et annet.

– Det er tydelig at vi er oversett av regjeringen. Dette er et svik mot studentene som går her. Det er ubegripelig.

Selv nobelkomiteen anerkjenner vestlandskulturen. Det gjør derimot ikke vår egen regjering, sier hun.

– Bør ikke komme som noen overraskelse I en e-post til Studvest redegjør statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, for hvorfor oppstartsmidler til nybygg ikke prioriteres i statsbudsjettet: – Vi er fullt klar over at dagens lokaler for musikkutdanningen ved

Universitetet i Bergen er vurdert å være nedslitte og uhensiktsmessige. Vi har fulgt opp Stortingets vedtak om å fullføre forprosjektet, som nå er under behandling i departementet, skriver han og fortsetter: – Regjeringen har ikke prioritert startbevilgning til Griegakademiet i 2024-budsjettet. Dette bør ikke komme som noen overraskelse. Regjeringen har gjentatte ganger understreket at handlingsrommet i budsjettene vil reduseres i årene som kommer.

Få studentendringer i statsbudsjettet Det er også i statsbudsjettet det avgjøres hvor mye studentene hvert år skal få i lån og stipend gjennom studiestøtten.

Fasiten i neste års budsjett er en økning på 3,8 prosent.

Regjeringen anslår en prisvekst på 6 prosent for 2023. For neste år venter de at prisveksten blir på 3,8 prosent. Altså vil studentene etter inflasjonsjustering få flere kroner og øre, men lik kjøpekraft, dersom prognosene inntreffer.

Samtidig settes det av penger til å bygge 1650 nye studentboliger, det samme antallet som i fjor.

10

KULTUR

11. OKTOBER 2023

STUDVEST

GLAD, MEN FATTET: Jon Fosse uttalte at han var glad og overveldet over å få tildelt Nobelprisen i litteratur, selv om det kanskje ikke ser slik ut på dette bildet. PRESSEFOTO: Samlaget

Nobelprisen til Studvest-debutant I forrige uke ble det klart at forfatteren Jon Fosse er tildelt Nobelprisen i litteratur. Hans litterære debut kom i Studvest.

Liv Mari Lia (tekst) nyhetsredaktor@studvest.no

Magnus Laundal (tekst) kulturredaktor@studvest.no

Even Hæhre Hammersvik (tekst) ansvarligredaktor@studvest.no

Forfatteren fra Hardanger er første nordmann til å vinne prisen på 95 år, etter Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920 og Sigrid Undset i 1928.

Han er for øvrig den første personen tilknyttet Studvest som har vunnet en Nobelpris, så vidt redaksjonen bekjent.

Få vet nemlig at karrieren hans startet i Studvest på 1980-tallet.

I 1981 arrangerte Studvest en novellekonkurranse med studentliv som tema.

16 bidrag kom inn i konkurransen, og Fosse, som på den tiden var student ved det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), stakk av

med seieren med vinnerbidraget «Han».

Fosse regner selv dette som sin skjønnlitterære debut. Hans første roman, Raudt, svart, utkom to år senere.

Juryen i novellekonkurransen besto av Sveinung Time, Atle Marøen og Cecilie Løveid.

Cecilie Løveid er forfatter og oversetter, og er den samtidsdramatikeren ved siden av Jon Fosse, som er mest spilt i utlandet. Hennes romandebut Most ble utgitt i 1972, og hun har siden skrevet både prosa, lyrikk og dramatikk.

Når Studvest slår på tråden til Løveid samme dag som vinneren skal utpekes, forteller hun at hun 42 år etter fremdeles husker godt hvordan det var å lese Fosses novelle.

– Dette var jo en studentnovellekonkurranse hvor det kom inn ganske mange bidrag. Da jeg leste hans fikk jeg sjokk.

Løveid jobbet allerede på den tiden som romanforfatter og forteller at hun kunne kjenne seg igjen i Fosses måte å skrive litteratur på. Hun ble også truffet av språket hans.

– Det var jo ingen tvil om hvem som skulle vinne den konkurransen. Da vi hadde møte for å kåre vinneren, hadde alle vi tre jurymedlemmene hans novelle

øverst. Vi hadde oppdaget en ny forfatter.

– Hvordan har det vært å følge ham i årene etter novellekonkurransen?

– Det er gøy! Det viser jo at det er en vits i å holde på med litteratur.

Klokka 13 torsdag 5. oktober er et tidspunkt som nok kommer til å huskes i lang tid i de litterære kretsene på Vestlandet, og Norge for øvrig. Da ble Jon Fosses navn lest opp av Mats Malm, lederen for Svenske Akademien, som vinner for Nobels litteraturpris 2023.

Når Studvest igjen ringer til Cecilie Løveid beskriver hun dette øyeblikket som fylt med glede, men at det også føltes naturlig. Hun sammenligner følelsen med julaften da man var barn.

– Det er akkurat som å få den presangen man ønsker seg. Man blir ikke så overrasket, for det har gått så mye energi til å se for seg at det var det du skulle få.

– Markering av norsk litteratur på den internasjonale scenen Jørgen Sejersted er professor i nordisk litteratur ved UiB, og tydelig på at dette nok en gang setter Norge på det litterære verdenskartet.

– Dette er en markering av norsk litteratur på den internasjonale scenen,

og jeg synes Jon Fosse er et godt valg.

Han tror det at Fosses storslåtte romanverk, Septologien, endelig er fullført, kan ha tippet Nobel-vekten i hans favør i år.

– Dette viser kanskje at tiden er inne for Fosses anti-kommersielle og kompromissløse forfatterskap. Jeg tror det er et godt tegn for vår tid.

– Er dere ved UiB stolte i dag?

Professoren drar litt på det.

– Det er en stund siden han studerte her, men vi har grunn til å være litt stolte i dag, ja, det kan du si, svarer professoren.

Godt for norsk litteratur Løveid mener norsk litteratur vil tjene på Fosses tildeling. Hun tror «verdens litterære øyne» vil se til Norge.

– Det er utmerket, selvfølgelig.

Ifølge henne vil studenter som studerer nordisk nå ha et friskt forfatterskap å studere. Tradisjonelt har studentene alltid lest Ibsen, og lært seg dansk eller svensk for å gjøre det.

– Nå kan de lese Jon Fosse også.

STUDVEST

KULTURPORTRETT

11. OKTOBER 2023

11

ENGASJERT: Som student på Universitetet i Bergen (UiB) var Renberg svært aktiv; han skrev, spilte i band, var med i Studvest og Studentradioen.

Tore Renberg:

– Skrivesperre har jeg aldri Som student, skribent i Studvest og medlem av Studentradioen i Bergen tilegnet Tore Renberg seg erfaringer som skulle forme karrieren i stor grad. I løpet av studietiden på UiB stiftet han også noen svært viktige bekjentskap.

Embla Eskilt Hagalisletto (tekst) hagalisletto@studvest.no

Malene Langeland Sulen (foto) sulen@studvest.no

En energisk Tore Renberg ankommer Lille Ole Bull-lokalet. Om en time skal han snakke foran et stort publikum om sin nye bok, Lungeflyteprøven. Renberg får utdelt en mikrofon og nærmest springer omkring; før arrangementet begynner må det nemlig gjøres en lydprøve. Han vinker meg opp, og vi setter oss i de to stolene som er plassert midt på scenen, under et par blendende lyskastere.

– Hadde du noen uvaner som student?

– Herregud! Hvor lang tid har vi?

Livet er faser, men selvfølgelig var det en uvane å være ute på Opera, Garage og Hulen til halv fire om natta.

Som student hang Renberg mye på Høyden, det gamle studentsenteret og bygget til Det humanistiske fakultet (HF).

– Jeg likte å være der hvor det skjedde, og gikk mye på konserter. Selv spilte jeg i et band som het Lemen. Siden det var en annen økonomi den gangen slapp vi studenter å ha masse deltidsjobber på siden av studiene. Jeg er utrolig glad for at jeg fikk studere i en tid med så mye frihet.

– Du studerte både litteraturvitenskap og filosofi på UiB. Hva er det du særlig husker fra møtet med universitetet?

– Å få studere det jeg var mest interessert i, litteratur og filosofi, var utrolig stort for meg. Jeg slukte det. Tenk å få ha all den tiden til å dyrke det. Wow. Så var det å møte likesinnede kjempestort. På universitetet møtte jeg folk fra hele landet som ville lese og studere det samme som meg. Jeg var også med i Studvest og Studentradioen, hvor jeg fikk anmelde bøker, snakke om musikk og intervjue forfattere. I studentradioen møtte jeg Karl Ove Knausgård, som ble min nærmeste venn og en skikkelig alliert i litteraturen, det var et kjempeviktig møte for meg.

Grunnet arbeidet i studentavisa, fikk han etter hvert jobb i Morgenbladet. Til studenter har han særlig ett råd.

– Grip sjansen, både til faglig fordypning og til å delta i studentmiljøet. Se om det er et eller annet sted hvor du kan bli med. Se på det som et matfat; om det er noe avokado der, eller noe annet godt.

Selve studiene er så klart superviktige, men samtidig er det like viktig å huske at dette er en dannelsestid, en tid hvor du får anledning til å lære mens du finner ut hvor du skal. Du har egentlig litt bedre tid enn du tror. Alle har egentlig det.

Grotesk situasjon, delikate skildringer Renberg sin nye roman har undertittelen: «Forsvar for en ung kvinne som var mistenkt for spedbarnsdrap». Handlingen er lagt til 1681 og dreier seg om en 15 år gammel jente som blir anklaget for å ha drept sitt eget barn. Dømmes hun, vil hun bli henrettet. Renberg forteller at denne historien gjorde han svært opprørt.

– Min datter var 15 år da jeg begynte å skrive dette. Mens jeg skrev boka, følte jeg hele tiden at hun gikk ved siden av meg. Det var absolutt en drivkraft. Jeg må være emosjonelt knyttet til det jeg skriver, det må være rotfestet i hjertet mitt. Da jeg først kom over ordet «lungeflyteprøve» var det akkurat som om materialet satte en klo i nakken på meg og dro meg opp. Denne nysgjerrigheten er premisset for alt jeg skriver.

I Lungeflyteprøven er det blant annet en sterk scene av et barn på et obduksjonsbord. Likevel er skildringene delikate. Til tross for den groteske situasjonen, forteller Renberg at det var noe fint ved det.

– Jeg har vært til stede ved obduksjonen av et spedbarn. Hva kan man si?

Det fylte meg med pietet. Sorg. Respekt.

Noe veldig stille. Dette barnet var også et bitte lite liv, en spire til noe som skulle være, og kom til verden på grunn av at noen ønsket det. Jeg skriver blant annet at da kroppen ble åpnet, lå lungene så fint på hver sin side av hjertet, så det hele lignet en sommerfugl. Dette var heftig å skrive om, og noe som må tas i med skikkelig alvor.

Renberg forteller at han skriver hele veien. Han blir nervøs av å ikke være i gang.

– Jeg kan ha skriveproblemer, men skrivesperre har jeg aldri, aner ikke hva det er.

BBB • • •

• •

Bergens beste bar: Aner ikke lenger, men ville visst det i 1994 Bergens beste bokhandel:

Norli Strandgaten

Bergens beste bakverk: Har ikke peiling, men jeg kan komme og servere fyrstekaken min, den er god Bergens beste begivenhet:

Littfest Bergen

Bergens beste bygg: HF –

bygget så klart!

Jamnleg: Samtalar og debattar med Studentersamfunnet. Til dømes ein samtale om kvinnehelse og alt du ikkje veit om kjærasten din den 24. oktober på Kvarteret.

Keramikkurs på Råbrent Lær å lage litt stygge ting som du kan pynte kollektivet med eller gi til mamma til jul. Neste er 24. oktober. Videre kan man delta 10. november, 6. og 13. desember.

Lopperiet på Kulturhuset Spar penger ved å kjøpe noko du ikkje treng til ein mykje rimelegare pris. Lopperiet arrangerast ein gong i månaden, og neste blir 21. oktober.

Maria Mjaavatn Haug (tekst) haug@studvest.no

13. Oktoberfest

OKTOBER

Her kjem Studvest sitt utval av hyggelege kulturaktivitetar du kan fylle dei mørke haustdagane som kjem med.

Iben Jorde (foto)

fotoredaktor@studvest.no

Kulturhuset Berre å dra fram Lederhosen frå lengst bak i klesskapet og kaste seg ut på dansegolvet.

10.-14. «1984?»

Den Nationale Scene Den Nationale Scene har denne hausten sett opp stykket «1984?» basert på boka av George Orwell. Stykket blir framført nokre gongar til, om du har lyst til å oppleva ei framtid der kunst ikkje lenger er lovleg.

18.-26. BIFF

Kinoar rundt i byen Bergen Internasjonale Filmfestival er i år, som alltid, noko alle burde ta ein tur innom. Her finst noko for alle, frå supermerkelege til heilt vanlege filmar. Studentbilletten kostar 80 kroner per film.

18.-28. Meteor Internasjonale Teaterfestival 2023

Rundt omkring i byen Dette er ein teaterfestival som tilbyr eit mangfald av ulike framsyningar, kunstnariske møte og utstillingar på ulike stader i Bergen. Her kan du verkeleg utfordra sansane dine.

27. Fieh

Kulturhuset Fieh er eit norsk soul/funk-band som lagar musikk som det er umogleg å ikkje bli i godt humør av. Om du treng ei opptur for å handtere haustmørket, kan denne konserten vere løysinga.

27. Moyka

Kvarteret Moyka, som kallar seg sjølv «norsk popheks», skal ha konsert på Kvarteret. Dette stjerneskotet er det verdt å få med seg.

SEINHAUST

Scener rundt i Bergen Ekko er ein festival for eksperimentell og elektronisk musikk, som blir arrangert på fleire scener rundt i Bergen. Heilt nydeleg for deg som liker slikt, og ein perfekt arena for å oppdage noko nytt.

9.-11. Vill Vill Vest

Scener rundt i Bergen Endeleg er Vill Vill Vest tilbake.

Oppdag dei kommande superstjernene på denne musikkfestivalen for nye norske artistar.

11. Michelle Ullestad

USF Verftet Den bergenskjære Urørt-vinnaren kjem med nytt album i slutten av oktober. På konserten kjem det til å bli både danseglede og kanskje nokre tårer, så kom førebudd.

11.-18. Studentteateret Immaturus – «Vepsen» Kvarteret Studentteateret Immaturus si hovudoppsetting denne hausten har fått namnet «Vepsen», og handlar om vald og hemn. Ta turen om det høyrest spennande ut.

24. Kjartan Lauritzen

USF Verftet Om du ikkje har fått det med deg, så skal Kjartan ha konsert. Det er i skrivande stund nokre ledige billettar til ekstrakonserten, så no er det på tide å få ut fingeren.

25. Lysfesten

Festplassen Ein klassisk studentaktivitet for å dempe eksamensstresset. Du får fyrverkeri og «Deilig er jorden».

2. Julekonsert med No. 4

DESEMBER

NOVEMBER

1.-5. Ekko festival

Forum scene Ta med ein ven og få godt utslag på julestemningsbarometeret med damene i bandet No. 4.

Hele desember.

Jul i svingen

Den Nationale Scene Om du vil oppleve ekte nostalgi og julekjensle er dette ein flott måte å feire gjennomført eksamen på.

Julekonsertar med studentkora

Kvart år har studentkora i Bergen, som Sirenene, BLAK og Arme Riddere, julekonsertar i november og desember.

Følg med på sosiale medium for meir informasjon om disse.

TEN I KULTURBERGEN

14

KULTUR

11. OKTOBER 2023

STUDVEST

Lær deg å like film:

Her er noen tips 6 TIPS TIL DEG SOM ER NY PÅ FILMFESTIVAL: • • • • • •

Meld deg som frivillig Les programmet og få oversikt Snakk med, og spør folk som henger rundt kinoen Engasjer deg i det som skjer utenom filmene, panelsamtaler og arrangement Se tre til fire filmer om dagen, da greier du akkurat å presse inn en forelesning Bruk studentrabatt!

Tveits anbefalinger

I løpet av ni dager vises over 120 filmer i et tettpakket program på Biff. Det er umulig å rekke over alle. Håkon Tveit anbefaler derfor fire filmer til studenter som tenker seg til årets filmfestival i Bergen.

GIR RÅD: Håkon Tveit gir studenter råd til årets filmfestival 18.-26. oktober.

Med høsten kommer Biff, og Studvest har bedt film-ekspert Håkon Tveit om tips til hvordan man kan få mest mulig ut av festivalen.

Tiril Werring (tekst) werring@studvest.no

Iben Jorde (foto) fotoredaktor@studvest.no

Hvordan skal du, uten å kunne særlig mye om alternative filmer, forberede deg til Norges største filmfestival?

Håkon Tveit jobber som universitetslektor i latinamerikansk kultur, historie og literatur ved Universitetet i Bergen, og er også ansatt i Biff. Han gir tips på løpende bånd.

Nettsiden til Biff gir et overblikk over årets filmer, og filmeksperten synes det er lurt å starte der. Utvalget er stort og byr kategorier som politiske spørsmål, action eller de beste norske dokumentarfilmene fra det siste året. Her er det bare å plukke og mikse.

– Hvis man er interessert i å få input om samfunnet, uavhengig av hva man er engasjert i, så kan man absolutt finne noe.

På programmet er filmene delt inn i ulike fargekoder: Rød betyr fiksjonsfilm, blå betyr dokumentarfilm, gul betyr førpremiere, lilla betyr «checkpoints», som er menneskerettighetsdokumentarer og grønn er en del av klimafestivalen.

Filmene i gul kategori kommer på kino, og du får muligheten til å se store filmer før alle andre.

– Gult er for de fleste, og du slipper å støte på de veldig sære filmene. Dersom du vil ha litt faglig påfyll, anbefaler jeg å sjekke ut dem i blå kategori.

– Filmnerder burde gå etter spillefilmene, som er rødt i programmet. Der er det mye spennende som man ikke får sjansen til å se ellers, mener Tveit.

Hva har jeg egentlig sett nå?

Når filmen er ferdig er det ikke alltid like lett å forstå eller ta inn over seg hva filmen handler om. Lysene i kinosalen skrur seg på og hodet fylles med spørsmål. Hvordan skal man prosessere det man har sett?

– Først og fremst gjennom å snakke sammen, tenker jeg. Hvis det er en ting vi i Biff er opptatt av, så er det å se film sammen, svarer Tveit.

Tveit ser over 100 filmer i året på grunn av jobben sin. Likevel er det ikke alltid han kommer ut av en kinosal med full forståelse for filmens innhold.

– Når man snakker sammen synes jeg ofte at jeg skjønner veldig mye mer, og ender ofte med å like filmene bedre.

Etter en tur til kinoen pleier Tveit å sette seg ned på stampuben eller en kafé for å diskutere filmen med folk.

– Rundt kinoen i Bergen kryr det av steder å gå, forteller Tveit.

– Vi kommer til å ha mange panelsamtaler på Kulturhuset under festivalen.

Det vil være en slags hub for å kunne ta de samtalene. De skal selvsagt ikke tas inne i kinosalen.

1: Poor things Først ut er science-fiction komedien Poor things med Emma Stone i hovedrollen. Filmen vant gulløven i Venezia.

– Det er den nest kuleste prisen i filmfestival-verden, kommenterer Tveit engasjert.

– Filmen handler om en dame som bryter med forventningene og bare «fuckings» gjør som hun vil. Den er feministisk, stilfull og en slags vri på Frankenstein, fortsetter Tveit.

2: Periodical – Dokumentaren Periodical handler om menstruasjon og «tampon tax». Det er den store dokumentaren om mensen, og mytene og fakta som følger med.

Skuespilleren Naomi Watts snakker om overgangsalderen, i tillegg til fagfolk og mange kule damer.

3: Riddle of fire – Det er en slags eventyrfilm med barn i hovedrollene, som heter Riddle of fire.

Den kommer til å bli en kultfilm i mange år framover. Den er bare helt hemningsløs, med unger som stjeler en datamaskin og møter en heks. Det kan høres ut som en barnefilm, men den er for voksne.

4: Biocentrics – Biocentrics er en dokumentar om en brasiliansk stamme og biomimikk. Jeg visste ikke hva biomimikk var før jeg så filmen. Det er et godt eksempel på at man lærer av å se filmer.

– Dokumentaren handler om det å bruke ting fra naturen til å designe og lage infrastruktur. Den er veldig vakker å se på. Man får litt eyecandy i kinosalen samtidig som du lærer noe!

STUDVEST

KORRESPONDENTBREV

11. OKTOBER 2023

Adjø, Langtvekkistan

I korrespondentbrevet skriver en Studvest-journalist som for tiden befinner seg i et annet land en rapport fra sitt nåværende hjemsted.

Hestemelk, presidentpark og russisk Uber.

Slik har livet vært i Almaty.

Jeg sitter nå på en full og litt klam buss til Bishkek, Kirgisistans hovedstad. Mellom Kirgisistan og Kasakhstan er det en grense som ikke var der for litt over 30 år siden, da begge tilhørte Sovjetunionen.

Som en del av russisk-emnet Ruspz132 ved UiB har vi som tar emnet fått reise til Almaty i Kasakhstan i seks uker.

Når jeg nå legger Kasakhstan, Almaty og steppelandskapet bak meg i horisonten, legger jeg også bak meg seks uker med gode opplevelser, et virkelig vennlig folk og en by jeg er blitt veldig glad i.

Almaty har vist seg å være en moderne by, og kunne like gjerne vært en europeisk storby. Kasakhstan er et ressursrikt land, med olje og en mengde mineraler.

I tillegg ønsker de vestlige investeringer gladelig velkommen. Dette merkes på Almaty, som selv om den ikke er hovedstad, er økonomisk sentrum i landet.

Forskjellen fra Europa er at den russiske tilstedeværelsen tydelig. I de samme butikkhyllene hvor man finner tyske og franske matvarer står også russiske.

I stedet for Uber brukes den russiske taxi-tjenesten Yandex Go. Og de ukrainske flaggene som henger i de europeiske storbyene er ikke-eksisterende her.

Samtidig balanserer Kasakhstan mellom Russlands tidvis truende oppførsel og frykten for vestlige sanksjoner. Etter de europeiske landene innførte sanksjoner mot Russland som følge av invasjonen av Ukraina, anklages Kasakhstan for å være Russlands mellommann for å få vestlige produkter og hjelpe dem med å omgå sanksjoner. Denne balansegangen er en tung utfordring for en ung stat.

Marie Hansen (tekst og foto)

asiatiske landene. Likevel har de nok en vei å gå. Den litt over 30 år gamle staten har bare hatt to presidenter.

I nabolaget vi bodde i lå en park til ære for den første, kalt Den første presidents park. Jeg har selvfølgelig benyttet meg godt av det fine og grønne byromsarelet, og kunne godt tenke meg at Bergen inspireres. Ikke til å bygge en Solberg-park med en Solberg-statue i, men til å

Nå når jeg nærmer meg grensebyen Korday, går mitt eventyr i Kasakhstan mot slutten. Men etter at jeg har slept bagasjen over grensen, begynner et nytt eventyr i Kirgisistan. Denne gangen på kun to dager, før jeg sier adjø til Langtvekkistan.

BESCHBARMAK: Kasakhstans nasjonalrett med hestekjøtt, grønnsaker og en form for nudler, servert sammen med hestemelk.

21. oktober kl. 20.00 | 22. oktober kl. 18.00 Forestillingen er en del av Meteor carteblanche.no

FOTO ØYSTEIN HAARA — DESIGN HALTENBANKEN

BIRGET;

Studio Bergen

WAYS TO DEAL, WAYS TO HEAL

Av Elle Sofe Sara & Joar Nango

Billetter

forvalte grøntarealene på en slik måte som de har gjort i denne parken.

Her i området levde man tidligere som nomader. Det bærer kulturen fremdeles preg av. Den gang var hestene et nyttig fremkomstmiddel, men også næringsmiddel. Hesten spises fremdeles her, og jeg har fått prøve både hestekjøtt og fermentert hestemelk. Hestekjøtt var veldig godt, og for den som måtte lure på hvordan fermentert hestemelk smakte er svaret: røkt.

Kasakhstan er også blant de mest demokratisk utviklede av de sentral-

15

16

ENGLISH

11. OKTOBER 2023

STUDVEST

RAINY: Maimuna Ogbonna has made economic prioritizations in order to pay her tuition fees.

Pays thousands to study in Berg

The new tuition fees have far-reaching consequences, especially for Norwayinterested students from far away.

Felix Pasternak (text) pasternak@studvest.no

Maria Aysina (photo) aysina@studvest.no

This summer new tuition fees was implemented for students from outside the EEA and Switzerland.

Therefore, the University of Bergen (UiB) began charging fees for new international students this fall semester.

Studvest has spoken to two international students who each pay 187.400 kroner per year to study at UiB. The change has been met with frustration from both a unified university sector and students alike.

84 percent less internationals The Norwegian government had estimated that the fees would reduce the share of international students by 70 percent.

The newspaper Khrono writes that there are 84 percent less international students at UiB, compared to last year.

Read the Norwegian Directorate for Higher Education and Skills‘ response

further down in the article.

Sushobhan Bhandari, or just Susho, is one of extremely few who have paid the new tuition fees and stayed true to their academic plans – in his case, studying the master in Global Health.

After being rejected once, the Napalese citizen was admitted to UiB in 2022.

At that time, possible tuition fees were already in the offing.

– But there wasn’t a concrete answer from the government’or from the university’s side about whether or not it would be implemented. Everybody was going through this wave of uncertainty.

Now, the fees are a certainty and range from 128.975 to 373.550 Norwegian kroner per academic year.

– They implemented the law and two weeks later we had to start our classes, Susho reveals. There was no hope to apply for a scholarship.

So, the 32-year-old invested 187.400

kroner in himself, entirely from his own savings accumulated from his work in Nepal during the Covid-19 pandemic.

Tight personal economy – How has the changes affected your personal economy?

– Since I had to transfer the fees, there is no more room for maneuver.

Regarding a comparison of the realizable earnings of students and the fees to be paid by them, he argues: – The tuition fees are so high, there is no way that you can collect that amount.

Together with the living expenses for one year, which had to be transferred additionally, he paid above 300.000 kroner to be allowed to come to Norway to study.

– I need to finish, what I need to finish.

Another student affected is Maimuna Ogbonna, who originates from Nige-

STUDVEST

ENGLISH

11. OKTOBER 2023

17

TIGHT ECONOMY: Susho says he has no room to manouver economically after paying the fees.

gen: – I feel kind of caged ria. The 45-year-old is also studying for a master’s degree in Global Health and wants to work in the research area after graduating.

– I just need to tighten my belt.

That was the first conclusion she drew when she received an e-mail asking if she would be able to pay the tuition fees. Maimuna is a mother of four daughters, one of whom is already studying herself.

They do not accompany her in Norway, that would have been too expensive, she states. Like Susho, she paid the fees out of her own hand.

– The suddenness of the cost was off what anybody could have planned for.

With the increased education spending, financial freedom to play for the 45-year-old is minimized. Even when it comes to food, she makes deductions, in part because Norway is so expensive.

– Right now I’m cutting off even

down towards basic needs – I feel kind of caged.

The student also sees her family as the victims of a conflict of interests that is flaring up.

– It is attacking to the resources of the family at this crucial time. But I’ve gone too far. I need to finish what I need to finish.

Against the fees To get a glimpse behind the scenes, we also talked to Linda Karin Forshaw, administration of the master’s in Global Health.

– Everyone here at the center were against it, she says about the new scheme.

Forshaw, likewise, believes that the implementation of the law was far too hasty.

– People were asking us about things and nobody knew anything. The sys-

tems weren’t in place.

The professor doesn’t think the tuitions will be reversed. But she has hope: Perhaps scholarships will be made available for students to apply for. She would like to see a now removed quota program revived, which was intended for students from the global south.

– Meant to free up resources Studvest has been in touch with the Ministry of Education and Research and received an answer from state secretary Oddmund L. Hoel.

– An important reason why we are introducing tuition fees is to free up capacity and resources for students from Norway and the EU/EEA. We will monitor the effects of the restructuring, including its consequences for recruitment to the labor market.

Sudent exchange programs and collaborative programs, joint degrees, with

foreign partner institutions is important to the Norwegian government.

– Norwegian students in the vast majority of cases have to pay tuition fees when studying abroad. There is no reason why it should be any different in Norway.

In the state budget for 2024, the government proposes a scholarship scheme for students from developing countries – This allows for an increased flow of international expertise to Norwegian educational institutions, while at the same time contributing to the broader objectives of Norwegian development policy, the state secretary explains.

18

11. OKTOBER 2023

STUDVEST

På jakt etter flein 20

Vilde Alstad (tekst)

Even Hæhre Hammervik (tekst)

alstad@studvest.no

ansvarligredaktor@studvest.no

Tilde Hoel Torkildsen (illustrasjoner)

Emily Dishington (foto)

torkildsen @studvest.no

dishington@studvest.no

Magnus & Marie

Har jeg fått soppbetennelse?

22

Eksponert Blits

23

Quiz & Horoskop

Å plukke fleinsopp er ulovlig i Norge. «Markus» og «Erlend» trosser forbudet.

Noen kan nesten ikke vente på høstens friske farger. Andre har helt andre grunner til å glede seg til årstiden.

Da spretter nemlig noen spisse, brune sopper opp i skogsholt og på kirkegårder fra Lindesnes til Troms.

Høsten betyr høysesong for fleinsopp, og Studvest har fulgt «Erlend» og «Markus» som plukker den ulovlige soppen som hobby.

Studentene heter ikke faktisk Erlend og Markus, men er anonymisert av hensyn til deres personvern. Studvest kjenner deres faktiske identitet. Å plukke fleinsopp er nemlig ulovlig i Norge. Den står oppført på narkotikalisten og er ifølge narkotikaforskriften forbudt å besitte, bruke og plukke.

Vanlige typer Men hvordan ser egentlig en som spiser fleinsopp ut? Det er fort gjort å gi stereotypiene bein å gå på, og se for seg en doven hippie med langt hår, kanskje litt som Shaggy fra Scooby-Doo. Når Studvests utsendte plukkes opp av Erlend denne morgenen, blir fordommene gjort til skamme øyeblikkelig.

– God morgen, sier fyren med et smil.

Han kan forveksles med en hvilken som helst annen bergensstudent.

Vi plukker opp kameraten hans, Markus, og snart suser bilen mot landsbygda utenfor Bergen. Utenforstående antar kanskje at vi er fire friluftsglade studenter på vei til fjells.

Det hemmelige soppstedet Tåka ligger lavt, det er vått i gresset og Erlends joggesko er klissvåte.

Guttene i 20-årene virker ikke spesielt stresset over å ha med følge denne gangen.

Det eneste kravet de har, er at stedet vi er på vei til skal holdes hemmelig.

Det viktigste er at verken politiet eller andre skal kunne oppsøke deres faste sankested, eller ta dem på fersken.

– Hva gjør vi egentlig hvis vi møter på politiet?, spør Markus.

– Kanskje bare slippe fleinen og nekte for at vi har plukket den, svarer Erlend med en fleipete mine.

Null klein på flein Erlend spankulerer rundt med hendene på ryggen, litt som en bestefar på søndagstur.

– Jeg hallusinerer ikke alltid etter jeg har tatt fleinsopp. Men når jeg gjør det, males for eksempel trærne inn i hverandre, og vegger og landskap «puster».

– Jeg blir veldig sosial. Supersosial, liksom. Det finnes ikke noe kleint i meg, fortsetter han.

– Jeg får et svært godt selvbilde. I tillegg blir alle sanseinntrykkene veldig sterke.

Markus setter seg ned på huk og skyver unna gress. Soppen er ikke særlig stor, og lett å overse.

Ikke redd for psykose Fangsten lar vente på seg. Forrige gang de var her, ble to matbokser fylt til randen.

– Hvor ofte tar dere sopp?

– Jeg har gjort det tre ganger i sommer. Jeg blir sliten psykisk og fysisk av å ta det, og har ikke nødvendigvis behov for å ta det ofte, svarer Erlend.

– Er dere redde for å havne i psykose?

– Nei, egentlig ikke. Psykose er et

FLEINSOPP Fleinsopp er en fellesbetegnelse på en gruppe sopparter som gir en karakteristisk rusvirkning ved inntak.

Rusen varer typisk i 4-6 timer og har likhetstrekk med både LSD og DMT. Avhengig av dosering, omstendigheter og omgivelser kan rusen gi en følelse av velvære, forsterkede sanseinntrykk, synsbedrag og synestesi, men også forbigående angst eller forvirring.

Kilde, Rusopplysningen

STUDVEST

19

11. OKTOBER 2023

skummelt ord, men det innebærer bare at du ikke kan skille mellom hva som er virkelig og ikke, svarer Erlend.

Han har lest om folk som har reagert negativt på å spise for mye sopp.

– Det er ikke vits i å ta så enorme mengder sopp at man glemmer hvem man er og hva man driver med, for det kan jo være litt farlig, reflekterer han.

Ingen god idé Men hvor farlig er egentlig inntak av fleinsopp?

– Det er ikke et helt enkelt spørsmål. Etter definisjonen er psilocybin og fleinsopp helt klart et narkotikum siden det kan endre sanseopplevelser og påvirke hvordan vi tenker og føler, forteller Sigurd Hortemo.

Han er overlege i Legemiddelverket, og forklarer at fleinsopp inneholder psilocybin. Det er et klassisk psykedelisk stoff som virker på den samme reseptoren i hjernen som LSD. – Noen kan oppleve det som bra, mens andre opplever det som ubehagelig.

Hortemo trekker fram at negative konsekvenser med fleinsopp for eksempel ka være følelse av kaos eller depresjon. Hos noen sårbare individer har man i sjelde tilfeller sett psykotiske symptomer.

– Hvis man ønsker å forsøke fleinsopp bør man ta et bevisst valg, lese seg opp på virkninger og bivirkninger, og være klar over at både obppbevaring og bruk av fleinsopp er ulovlig i Norge.

– Bør være lovlig Tilbake i åkeren gransker de to studentene gresstustene med argusøyne.

Begge mener at fleinsopp burde legaliseres i Norge, og tar dette opp flere ganger under turen.

– Jeg mener absolutt at fleinsopp bør være lovlig. Folk blir bedre mennesker av å ta sopp, sier Erlend før han retter på seg selv: – Eller jeg skal ikke hevde det. Det er

teit å hevde, men man blir så virkelighetsnær, på en måte.

Selv om Markus ønsker seg legalisering, forstår han også noen av problemene med rusmiddelet.

– Man kan veldig lett miste seg selv til flein.

Bomtur Etter hvert letter tåken, og sola titter fram etter en resultatløs time på åkeren.

Fleinsoppen uteblir, men humøret er i behold.

– Skal vi gi opp?, spør Markus.

– Ja, vi får komme tilbake om en måned, det var da det var best i fjor, svarer Erlend.

– Fint vær, da.

– Helt nydelig.

Politiet: – La soppen stå Kristina Caldwell, politiinspektør i Vest politidistrikt, skriver i en e-post til Studvest at fleinsopp er ulovlig i Norge fordi det inneholder hallusinogener. Derfor er det klassifisert som et narkotisk stoff.

– Hva kan skje hvis du møter politiet mens du plukker fleinsopp eller besitter fleinsopp?

– Siden fleinsopp er regnet som narkotika, er anskaffelse, oppbevaring og salg straffbart.

Du kan derfor risikere anmeldelse, og overtredelser kan straffes med bot eller fengsel inntil to år, jamfør straffeloven paragraf 231.

– Hva skal man gjøre hvis man finner fleinsopp på tur? Har man meldeplikt til politiet?

– Du har ikke plikt til å melde politiet om du finner fleinsopp. Siden det er forbudt anbefaler vi å la den stå.

Politiinspektøren råder til å alltid ta kontakt med helsevesenet dersom man opplever negative reaksjoner i forbindelse med inntak av rusmiddelet.

20

MAGNUS OG MARIE

11. OKTOBER 2023

STUDVEST

SEXSPALTEN

Har jeg fått soppbetennelse?

Klør det under forhuden noen dager etter sex? Da kan du ha fått soppbetennelse. Slapp av, det løser seg enkelt.

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Magnus Hofbauer Fast spaltist

Marie Børmer Fast spaltist

I forrige utgave av Studvest skrev vi om intimvask, og at man skal være forsiktig med bruk av såpe i vulva og under forhuden. Denne uken følger vi opp med hva som skjer om du vasker deg for mye under forhuden, og hvordan du kan vite om du har fått betennelse der.

Betennelser på penishodet kalles balanitt og om forhuden også er påvirket kaller vi det balanopostitt. Disse begrepene brukes litt om hverandre.

De vanligste årsakene til betennelse under forhuden er sopp, bakterier, eksem, andre hudsykdommer og allergiske reaksjoner. Denne kommer typisk av hyppig bruk av såpe under huden, derfor er det viktig å ikke vaske med såpe mer enn annenhver dag under forhuden, og det holder med lunkent vann.

På samme måte som man kan få sopp i skjeden, kan sopp også gi betennelse på penishodet. Soppbetennelse kan, som i skjeden, komme av for mye vasking, men på penishodet kan det også overføres fra en skjede med soppinfeksjon.

Sopp kan altså gå over fra skjeden til penis, og skape en reaksjon i huden.

Denne overføringen av soppceller går ikke den andre veien. Soppinfeksjon i skjeden er i mange tilfeller helt uten symptomer og man vet derfor ikke alltid om det er en økt mengde soppceller i skjeden under samleie.

Symptomer på balanopostitt kan være kløe, svie, rødhet, prikker og utslett. Det kan også komme samtidig som utflod eller lukt. De ulike typene balanitt har ulike symptomer og det er derfor lurt å

få det undersøkt av en lege så fort som mulig. Diagnosen er lettest å stille når du faktisk har symptomer.

Omskjærte peniser har tykkere hud og mindre sjanse for å utvikle ulike balanopostitter. Både fordi huden på penishodet blir sterkere og fordi det ikke er forhud som bakterier og andre mikrober kan kose seg under.

Behandlingen vil variere, men ofte består den av å unngå såpe og eventuelt smøre på ulike kremer. Har du rødhet, kløe eller smerter på penishodet er det lurt å ta en tur til lege eller helsestasjon for å finne ut av hva det kan være. Da får du samtidig tatt en test for kjønnssykdommer som har liknende symptomer, og du er klar for en ny seksualpartner.

Ta vare på pikken!

Smask og dask, Magnus & Marie

Andre årsaker på betennelse på penishodet kan være ulike bakterielle infeksjoner, trang forhud, herpes, andre seksuelt overførbare infeksjoner eller hudsykdommer som eksem eller psoriasis.

ILLUSTRASJON: Sunniva Kronmüller

dŝůďƵĚƐŐƵŝĚĞŶ <s Z/ d

E^

Z /^

EŽƌĚŶĞƐďĂŬŬĞŶ ϰ ǁǁǁ͘ĂŬǀĂƌŝĞƚ͘ŶŽ

ǁǁǁ͘ƐŬLJƐƐ͘ŶŽ

ŬǀĂƌŝĞƚ ŝ ĞƌŐĞŶ – Ğƚ EĂƐũŽŶĂůĞ ŬǀĂƌŝĞƚ Ğƌ EŽƌŐĞƐ ƐƚƆƌƐƚĞ ĂŬǀĂƌŝƵŵ ŽŐ ĞŶ Ăǀ ĞƌŐĞŶƐ ƐƚƆƌƐƚĞ ƚƵƌŝƐƚĂƚƚƌĂŬƐũŽŶĞƌ͘ sŝ ƆŶƐŬĞƌ Ċ ƐŬĂƉĞ >čƌĞ>LJƐƚ Žŵ ůŝǀĞƚ ŝ ŚĂǀĞƚ͘ ŬǀĂƌŝĞƚ Ğƌ ĊƉĞŶƚ ϯϲϭ ĚĂŐĞƌ ŝ ĊƌĞƚ ŽŐ ŚĞƌ ƐŬũĞƌ ĚĞƚ ĂůůƚŝĚ ŶŽĞ͘

ĞƌŐĞŶ ƌLJŶ ^ƚƵĚŝŽ ^ ĂŵƐŐĊƌĚƐǀĞŝĞŶ ϱϬ ϱϬϱϴ ĞƌŐĞŶ

tĞď͗ ďĞƌŐĞŶďƌLJŶƐƚƵĚŝŽ͘ŶŽ důĨ͗͘ ϵϮϵ ϰϬ ϬϬϭ

ϭϱй ƐƚƵĚĞŶƚƌĂďĂƚƚ ƉĊ ĂůůĞ ďĞŚĂŶĚůŝŶŐĞƌ ŚŽƐ ŽƐƐ͘

ŬǀĂƌŝĞƚ ŚĂƌ ƐƚƵĚĞŶƚƉƌŝƐ ŽŐ ĊƌƐŬŽƌƚ ĨŽƌ ƐƚƵĚĞŶƚĞƌ͘

&ƆůŐ ŽƐƐ ƉĊ /ŶƐƚĂŐƌĂŵ͕ dŝŬdŽŬ ŽŐ &ĂĐĞŬ͊

ŬƚĞ ĚLJƌ͘ ŬƚĞ ŽƉƉůĞǀĞůƐĞƌ͘

& ^d/s >

^Žŵ ƐƚƵĚĞŶƚ ĨĊƌ ĚƵ ϰϬй ƌĂďĂƚƚ ƉĊ ĞŶŬĞůƚďŝůůĞƚƚ ŽŐ ƉĞƌŝŽĚĞďŝůůĞƚƚ͘

,ƵŐƐ ŐLJůĚŝŐ ƐƚƵĚĞŶƚďĞǀŝƐ͊

d EE> '

>z Ͳ K' >z^hd> /

s/^

ϱϬ й ƐƚƵĚĞŶƚƌĂďĂƚƚ ƉĊ DŽƌŐĞŶďůĂĚĞƚ

ĞƐƚŝůů ŚĞƌ͗ ǁǁǁ͘ŵŽƌŐĞŶďůĂĚĞƚ͘ŶŽͬƐƚƵĚĞŶƚ

<ŽŶƚĂŬƚ ŽƐƐ͗ ĂďŽΛŵŽƌŐĞŶďůĂĚĞƚ͘ŶŽ Ϯϯ ϯϲ Ϭϱ ϬϬ

ǁǁǁ͘ŵŽƌŐĞŶďůĂĚĞƚ͘ŶŽ

&KZ E/E'

^dh

E dhZd Z W hd

ĞƌŐĞŶ dĂŶŶŬůŝŶŝŬŬ ZĊĚŚƵƐŐĂƚĞŶ ϰ dŽƌŐĂůŵĞŶŶŝŶŐĞŶ

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů ĞŶ ŚĞŝƚ ďĂĚƐƚƵĞŽƉƉůĞǀĞůƐĞ ĞŶƚĞŶ ƉĊ >ĂŬƐĞǀĊŐ ĞůůĞƌ DĂƌŝŶĞŚŽůŵĞŶ͘ Ƶ ŬĂŶ ŬũƆƉĞ ďŝůůĞƚƚĞƌ ƚŝů ĨĞůůĞƐďĂĚƐƚƵĞ ĞůůĞƌ ƐŽŵ ƉƌŝǀĂƚ ŐƌƵƉƉĞ͘

/ ƐĞƉƚĞŵďĞƌ ƐƚƵĚĞŶƚƚŝůďƵĚ ƉĊ >ĂŬƐĞǀĊŐ Ͳ ^dh ϮϬ Őŝƌ ϮϬ й ƌĂďĂƚƚ͊

ǁǁǁ͘ŚĞŝƚďĞƌŐĞŶƐĂƵŶĂ͘ĐŽŵ

ƉŽƐƚΛďĞƌŐĞŶƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬ͘ŶŽ ǁǁǁ͘ďĞƌŐĞŶƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬ͘ŶŽ důĨ ϱϲϭϮϯϮϬϬ

&Ċ ƚĂŶŶďĞŚĂŶĚůŝŶŐ ƚŝů ŵĞŐĞƚ ƐƚƵĚĞŶƚǀĞŶŶůŝŐ ƉƌŝƐ͊ ^ƚƵĚĞŶƚďĞǀŝƐ ĨƌĞŵǀŝƐĞƐ ĨƆƌ ďĞŚĂŶĚůŝŶŐ͘

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů ĞƌŐĞŶƐ ƌŝŵĞůŝŐƐƚĞ ƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬ͊

&Z/^TZ

dZ E/E'

W >d EE/^

Z/>> Z

'Z d/^ ^zE^hE Z^T< >^

ϱϬй ƉĊ ůĂŐĞƌŐůĂƐƐ͕ ϮϬй ƉĊ ďƌŝůůĞŝŶŶĨĂƚŶŝŶŐĞƌ͘

^dh Ed Z/>> Z &Z Ŭƌ͘ ϭ͘ϴϵϬ

sŝ ůĞǀĞƌĞƌ ďƌŝůůĞƌ ĨĞƌĚŝŐ ƉĊ ĚĂŐĞŶ Žŵ ǀŝ ŚĂƌ ŐůĂƐƐĞŶĞ ƉĊ ůĂŐĞƌ͘

ůůƚŝĚ ŐŽĚĞ ƉƌŝƐĞƌ͘

&Z E< K>^ E Z/>> KWd/<< ^ <KE' K^ Z^ ' d ϮϮ ϱϬϭϳ Z' E d>&͗ ϱϱ ϯϭ ϳϯ ϮϮ ǁǁǁ͘ĨƌĂŶŬŽůƐĞŶ͘ŶŽ ĞͲƉŽƐƚ͗ ƉŽƐƚΛĨƌĂŶŬŽůƐĞŶ͘ŶŽ

,h W> /

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů :ƵƐƚ WĂĚĞů ^ĂŶĚǀŝŬĞŶ

,Ğƌ ĨŝŶŶĞƌ ĚƵ ϱ ĚŽƵďůĞďĂŶĞƌ н ϭ ƐŝŶŐĞůďĂŶĞ

Ϯ ůŽƵŶŐĞƌ͕ ƐŚŽƉ ŽŐ ďŽƌĚƚĞŶŶŝƐďŽƌĚ

sŝ ŚĂƌ Ϯ ŐĂƌĚĞƌŽďĞƌ ŵĞĚ ĚƵƐũ Ƶ ŬĞƌ ƚŝĚĞƌ ŝ WůĂLJƚŽŵŝĐ <ŽŶƚĂŬƚ͗ ƐĂŶĚǀŝŬĞŶΛũƵƐƚƉĂĚĞů͘ŶŽ

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů ĚĞƚ ĐŽŽůĞƐƚĞ ƐĞŶƚĞƌĞƚ ŝ ĞƌŐĞŶ 😊😊

d/> h ^'h/ E Ͳ 'K d/> h d/> ^dh Ed Z / Z' E

<ũĞƌƐƚŝΖƐ ,ƵĚƉůĞŝĞ ,ŽůůĞŶĚĞƌŐĂƚĞŶ Ϯ͕ ϱϬϭϳ ĞƌŐĞŶ ǁǁǁ͘ŬũĞƌƐƚŝƐŚƵĚƉůĞŝĞ͘ŶŽ

důĨ͗ ϱϱ ϯϭ ϭϴ ϴϬ ƉŽƐƚΛŬũĞƌƐƚŝƐŚƵĚƉůĞŝĞ͘ŶŽ

^ƚƵĚĞŶƚƚŝůďƵĚ͗ • LJƉƌĞŶƐ Ŭƌ͗ ϲϱϬ͕Ͳ • ZLJŐŐŵĂƐƐĂƐũĞ Ŭƌ͗ ϱϱϬ͕Ͳ • &ĂƌŐĞ ǀŝƉƉĞƌ ŽŐ ďƌLJŶ ŝŶŬů ĨŽƌŵ Ŭƌ͗ ϰϵϱ͕Ͳ

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů ŽƐƐ͊

DAGLIGLEDER@STUDVEST.NO

ĞƌŐĞŶ >LJĚƵƚůĞŝĞ ůĞŝĞƌ Ƶƚ ƵƚƐƚLJƌ ŽŐ ƚũĞŶĞƐƚĞƌ ŝŶŶĞŶĨŽƌ ůLJĚ͕ ůLJƐ͕ ƐĐĞŶĞ ŽŐ ǀŝĚĞŽ͘ ůƚ ĚƵ ƚƌĞŶŐĞƌ ĨŽƌ Ğƚ ǀĞůůLJŬŬĞƚ ĂƌƌĂŶŐĞŵĞŶƚ͘

ǁǁǁ͘ďĞƌŐĞŶůLJĚƵƚůĞŝĞ͘ŶŽ důĨ ϱϱϵϬϵϬϬϬ

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů Ğƚ ŚLJŐŐĞůŝŐ ďĞƐƆŬ ŚŽƐ ŽƐƐ͘ sŝ ƚŝůďLJƌ ϮϬй ƐƚƵĚĞŶƚƌĂďĂƚƚ ƉĊ Ăůů ďĞŚĂŶĚůŝŶŐ͘

dĂŶŶŬůŝŶŝŬŬĞŶ ŝ ƌĞŐŐĞŶ ƌĞŐŐƐĂůůŵĞŶŶŝŶŐĞŶ ϭϬͲϭϮ ϱϬϬϯ ĞƌŐĞŶ

ƉŽƐƚΛƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬĞŶ͘ŶŚŶ͘ŶŽ důĨ͗ ϱϱ ϯϭ ϳϮ ϭϬ ǁǁǁ͘ƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬĞŶͲĂƐ͘ŶŽ

VIL DU HA EN ANNONSE HER?

Z /^ />>/' D ^dh EdZ dd

22

EKSPONERT Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Blits Verden blir et spennede sted i mørket.

Alva Christinsdatter Mitchell Fotojournalist

11. OKTOBER 2023

STUDVEST

STUDVEST

23

11. OKTOBER 2023

Håvard Finnseth Quizmaster

HOROSKOP

1.

9.

16.

2.

10.

17.

Hvilken japansk hunderase var inspirasjonen for «doge»-memen, som i sin tur ble til kryptovalutaen Dogecoin?

3.

Hvilken hunderase er mest populær i Norge? Hele 1.679 nye hunder av denne typen ble registrert i 2021.

4.

Hvilken type rasekatt er mest populær i Norge? Den er enorm, og henter navnet sitt fra et område som er kjent for sin hummer.

5.

En av de eldste rasekattene som ennå finnes, ble først temmet i oldtidens Egypt, og er bare én liten bokstav unna å være et onomatopoetikon på norsk. Hva heter rasen?

6.

Egypt, ja! Kairo er hovedstad og største by, men hvilken by er nest størst?

7.

8.

Hvem var egyptisk farao da Moses skal ha ledet israelittene ut av Egypt?

Hvilken norsk dikter har forfattet mesterverket «Farao på ferie»?

«– Hva ler’u a’? Sa farmora. - Av mormora, den furia! – Hvor ser’u a’? sa farmora.

I furua! sa Farao.»

Mens vi snakker om norske diktere med Egypt-fantasier: Hva heter den egyptiske kvinnen som danser for Peer Gynt i Henrik Ibsens stykke med samme navn?

Da Edvard Grieg skulle sette musikk til Peer Gynt, sier legenden at han hadde hørt at arabisk musikk benyttet en fem-toners skala.

Han valgte derfor en skala med navn som betyr nettopp det – fem toner – til å skrive Morgenstemning. Hva kalles denne skalaen?

11.

Hva kalles hjemmet til Edvard og Nina Grieg, som ligger et lite stykke utenfor Bergen?

12.

I Studvests edle spalter kunne en nylig lese om danser og HVL-student Jone Snilstveit. Han har vrikket på dansefoten på Skal vi danse, sammen med hvem?

13.

Hva kalles dansen som ble flittig brukt til såkalt «hot jazz» på 20- og 30-tallet, og som henter navnet sitt fra den største byen i Sør-Carolina?

14.

15.

Og hvilket, skal vi si, elsket og hatet band sto for åpningskonserten? Bandet har blant annet en egen skyskraper.

«Idunn (15) og Frida (16) aner ikke hvem Oddvar Brå er», kunne NRK nylig melde. Med slingringsmonn på to år hver vei, i hvilket år brakk Brå staven?

18.

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Trigger (r) 11.00 Bremsespor 12:00 Bergensrøverne 13:00 Studentrådet (r) 14:00 Offside (r) 15:00 FOMO 16:00 Radio Nova 17:00 Kollokvien 18.00 Crossfade 20.00 Trigger Bergen 21.00 Krenkelseskanalen (r) 22.00 Studentmorgen (r)

TIRSDAG

19.

20.

Tone Damli kom til finalen av Melodi Grand Prix i 2009 med sangen «Butterflies». Der ble hun slått ned i støvlene av hvilken artist?

FISKENE 20. FEB. – 20. MARS

Til tross for at du ikke helt vet hva du vil i livet, er jupiter på din side.

Halleluja!

I gangene i Det Svarte Hus (på en måte astrologiens Storting) hviskes det om at en ny vår er på vei.

Hvis du ter deg rett så stemmer det nok.

Du kjemper med nebb og klør, og prøver å ikke la deg vippe av pinnen. Hufsa vil hjemsøke deg når du minst venter det, og regnet tar aldri slutt. God høst.

TVILLINGENE 22. MAI – 21. JUNI

Julen nærmer seg, og studielån synger på det berømte sisteverset. Bekjemper man flammer med flammer eller lavere forbruk?

KREPSEN 22. JUNI – 22. JULI

Sør-Carolina grenser kun til to andre stater. Hvilke to?

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Ikke bare se på at vennen din blir banket opp. Bli med da vel, et spark i magen er bra minst en gang om dagen!

SVAR:

Hva kalles den enorme konsertscenen, satt sammen av millioner av LED-lys, som nylig åpnet i Las Vegas og kostet 24 milliarder krone å sette sammen?

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Kollokvien (r) 11:00 Spillmagasinet 12.00 Menn om Følelser 13.00 Crossfade (r) 15:00 Krølla Laken 16.00 TimeOut (r) 18:00 Respect the Queue 17:00 Verdensmusikkrommet(r) 20.00 Kroppslig (r) 21.00 Søsterselskapet (r) 22.00 Studentmorgen (r)

Januar og februar er dritlenge til, og stjernene har dessverre falt litt ut av systemet... :(

TYREN 21. APRIL – 21. MAI

Året MDG ble stiftet, var samme år som George H.W. Bush ble valgt til president, TVNorge begynte sine sendinger og Tone Damli ble født. Hvilket år?

STUDENTRADIOEN www.srib.no • DAB & FM 107,8 mhz MANDAG

VANNMANNEN 21. JAN. – 19. FEB.

VÆREN 21. MARS – 20. APRIL

Partiet MDG skrev nylig historie, da de for første gang i en stor by har gått inn for et samarbeid med høyresida, i Trondheim. Hva heter lederen for partiet?

1. FTX. 2. Shiba Inu. 3. Border Collie.

4. Maine Coon.

5. Mau. 6. Alexandria.

7. Ramses II. 8. André Bjerke.

9. Anitra.

10. Pentatonisk.

11. Troldhaugen.

12. Hadia Tajik.

13. Charleston.

14. Nord-Carolina, Georgia.

15. The Sphere.

16. U2.

17. 1982.

18. Arild Hermstad.

19. 1988.

20. Alexander Rybak.

Tidligere krypto-milliardær Sam Bankman-Fried møter i retten i New York i disse dager. Hva heter kryptohandel-nettsida han skal ha ledet på skandaløst vis?

ONSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Bremsespor 11:00 Stuck i Bergen 12:00 No Way 13:00 Kroppslig 14:00 Plutopop (r) 15:00 På(d) moten 16.00 Radio Tamil 17:00 Søsterselvskapet 18:00 Kjellerstua 19.00 Kinosyndromet 20.00 Bakrommet (r) 21.00 Spillmagasinet (r) 22.00 Studentmorgen (r)

TORSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Studcast 11:00 TimeOut 12:00 Kinosyndromet 13:00 FOMO (r) 14.00 Gleeklubben 15.00 Premier Leauge og sånt 16:00 Radio Nova 17:00 Livmødrene 18:00 Rainspotting 20:00 Sjukeboksen 22.00 Studentmorgen (r)

LØRDAG

00:00 Nattsending 08:00-23.59 Repriser

FREDAG

00:00 Nattsending 10.00 Studentrådet 11.00 Plutopop 12:00 Utenriksmagasinet mir 13:00 Søsterselvskapet (r) 14:00 Bakrommet 15:00 Offside 16:00 Krølla Laken (r) 17.00 Krenkelseskanalen 18:00 Respect the Queue 20.00 Klubb Karma 22.00 Studentmorgen (r)

SØNDAG

00:00 Nattsending 08:00-23.59 Repriser

LØVEN 23. JULI – 23. AUG.

Ja, det kan hende det er tøft for tiden.

Når livet gir deg sitroner, lag Bacardi Lemon. Ikke røm, ikke sutre, bare fiks det, liksom.

JOMFRUEN 24. AUG. – 23. SEP.

Alle merker at det regner hunder og katter, blåser til sterk storm og fandens oldemor. Du trenger ikke konstatere det.

Vi vet at det er lummert også, forresten.

VEKTEN 24. SEP. – 23. OKT.

Ikkje røyr dykk, gutar! Clint Eastwoods legendariske sitat (som han overraskende nok faktisk sa på nynorsk) har kanskje noe for seg, likevel?

SKORPIONEN 24. OKT. – 23. NOV.

Roser er røde, fioler er blå. Moren din er stygg og det er faren din òg.

SKYTTEN 24. NOV. – 21. DES.

Jau, då verte det beire deg og meg, då.

Eg kan ikje annit enn å hope på da beste og vende det andre kinnet tel.

STEINBUKKEN 22. DES. – 20. JAN.

STUDENT-TV Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Selv om navnet ditt titt og ofte brukes feil, er det bare én versjon som er riktig.

Sørg for at det er du som styrer narrativet.

24

BAKSNAKK

11. OKTOBER 2023

STUDVEST

APROPOS Aurora Kallevåg Tekst

Paraplyrebus

Hvem har vel ikke innsett at de har mistet sin trofaste følgesvenn når man trenger den som mest?

Heldigvis for oss finnes det en egen etikette for håndtering av tapt paraply i Bergen by.

Jeg vil gjerne invitere dere inn til dette lovløse samfunnet.

Man kan nesten si at Bergen er Norges svar på Kristiania fristad i Køben.

Det florerer av paraplyer i regnbyen. Ser du en så er det obligatorisk å ta den.

For hva om jeg spør deg om håret ditt er bløtt, regnjakken klam, lommeboka trang?

Da bør du gå ut og jakte frem din nye paraplyvenn.

Jeg foreslår å droppe snusboksen og Mufasas drikkelek på neste vorsj.

Engasjer heller til en paraplyrebus!

Her kommer min beste løype: Start kvelden med et billig måltid på Kafé Spesial.

- Jon Fosse my ass Bergen har fått smaken på Nobel Dustvestredaksjonen har lagt merke til at Studvest har latt være å skryte av andre viktige bergenspersoner som vurderer å vinne en nobelpris. Bare ved UiB og NHH er det faktisk flere gryteklare nobelprisvinnere enn det er studenter med god psykisk helse.

– Selv om jeg forsker på noe du sikkert ikke forstår noe av, synes jeg at du burde skrive om meg i skoleavisa di, sier Doktor Kjed E. Lig til Dustvests utsendte.

Han er professor IIII i teoretisk kvasifysikk og har, etter å ha fylt ut fire tavler med utydelige regnestykker, kommet fram til et sjokkfunn.

– Du vil kanskje ikke tro det, men mennesker eksisterer egentlig ikke.

Også ved hippienes fakultet (HF) er det enkelte som føler seg forbigått av de trangsynte forståsegpåerne i Oslo. Jo Hardanger Lennon, som endret navn da han forsto at også han kan redde verden, har jobbet lenge for å fremme fred i stridsspørsmålet om bybane over Brygga.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Lennon jobber nemlig iherdig for det han kaller en «tostatsløsning, hvor alle sider vinner» nemlig å bygge bro. I bokstavelig forstand.

– At ingen har tenkt på en stor hengebro tvers over verdensarven er for meg komplett uforståelig. Nå for venter jeg meg minst en fredspris.

Ute i Sandviken er forsker Hallgeir Kvasiheim ved Nesevis Handelshøyskole (NHH) tydelig på at «man forventer ikke akkurat noen pris» til tross for at han åpenbart ønsker seg anerkjennelse. Etter å ha brukt mange titalls år på å vitenskapelig bevise at ja, samfunnet trenger faktisk penger, kommenterer han følgende: – Det er klart at man synes det er stort.

Den skalla forskeren med usynlig sleik, smiler tilfreds når han snakker om egne bragder, og innrømmer at han har kjøpt inn peis til kontoret for å ha et sted å sette prisen.

Hamas sendte flere tusen raketter mot Israel lørdag morgen. De angrep flere byer og tok flere hundre gisler ved hjelp av blant annet soldater i hangglidere.

Ekstremsportveko vurderer å legge til denne aktiviteten i programmet neste år.

OMFORLADELS

Her er stemningen såpass hjemmekoselig at det garantert er gjenglemt en regnbeskyttende venn.

Cafe Opera har to etasjer og mange bord.

Jeg mistenker at technoens høyfrekvens fra underetasjen fungerer som et magnetfelt hvor de mange glemte paraplyene trekkes mot vinduskarmer og sofakroker.

Utenfor det Vestnorske Teater står buskene taktisk plassert for å ta imot lørdagskveldens oppkast.

ILLUSTRASJON: Lea Trong-Johansen

Avslutt løypen med hodet i busken.

Her ligger det nok gjemt et hjelpemiddel til den våte hjemturen.

Ser man godt etter oppdager man at det overalt finnes en kald og ensom paraply som venter spent på sitt nye vandrerhjem.

Slik er tradisjonen i Bergen fristad.

Hva har du sett at naboen holder på med?

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Vi skjermer oss med en metallstang toppet av plast. Et verktøy som dras frem, men som også mistes i all hast.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels