Issuu on Google+

KROPPSFIKSERT. Fikk du ikke sommerkroppen i år heller? Da fikk du kanskje en B på eksamen i stedet. Og det er jo like bra - om ikke bedre. KOMMENTAR SIDE 3

LI SH C O N TE N T O N PA G E

ENGLISH PAGE 10

MAGASIN SIDE 12 - 15

10

KULTUR SIDE 18 - 21

EN

BED BUGS AT FANTOFT

STUDENTENES FORDOMMER

Foto: BEATE FELDE

SERIE: RELIGION OG STUDENTER

ONSDAG 15.2. Nr. 3, 2017 Årgang 73 studvest.no

G

STUDVEST MAGASIN SIDE 13 - 15

Studenter tvinges ulovlig til å bruke tusenvis på studieturer SIDE 4 - 5


2

15. februar 2017

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Martin Sorge Folkvord

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Live Vedeler Nilsen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Adrian Brudvik Foto- og layoutredaktør: Lene Risholt Thorbjørnsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: UIO / LINE WILLERSRUD

Leder. Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet har brutt med gratisprinsippet i norsk

– Det kan virke som om man kun får god begrun­ nelse hvis man vipper mellom to karakterer. Det er like viktig å lære hva du kan gjøre bedre uan­ sett om du ligger mellom to karakterer eller ikke.

Foto: VT I TRONDHEIM

Hans Christian Paulsen, leder av Studentparlamentet ved UiO, er ikke videre imponert etter at Universitas avslørte at flere sensorer bruker identiske karakterbegrunnelser til ulike oppgaver. (UNIVERSITAS)

– Responsen viser hvor mye dette betyr for stu­ dentene, og at de virkelig kjenner på at nattbus­ stilbudet er for dårlig i Trondheim.

Foto: NSO / SKJALG B. VOLD

Leder av Velferdstinget i Trondheim, Ida Medina Jodanovic, har på fire dager fått 5 300 studenters signaturer som krever at nattaksten avskaffes på busstilbudet i Trondheim. (UNIVERSITETSAVISA)

høyere utdanning over mange år. Det viser hvor viktig det er at studentene stiller spørsmål ved det som kreves av dem.

Student, tør å spørre! I denne utgaven av Studvest kan du lese om studenter ved både Høgskulen på Vestlandet (HVL, tidligere HiB) og Universitetet i Bergen (UiB) som må betale flere tusen kroner i ­ semesteret for studieturer. Disse studieturene er obligatoriske – å ikke møte opp er det samme som å stryke i faget. Det er selvsagt fullt forståelig at enkelte utdanninger inkluderer studieturer. Tar man en bachelor i geografi, er det ­logisk at man trenger mer input enn den man får i forelesningssalen. Flere fag som har studieturer løser dette med å tilby oppgaveskriving til studenter som eventuelt ikke vil være med på feltarbeid. Problemet oppstår i de fagene der disse turene er obligatoriske – kan man ikke betale de tusenlappene turen koster, stryker man. Og tusenlapper er ikke noe man har mange til overs av som student.

Nå viser det seg at UiB faktisk bryter loven når de krever av studentene at de skal ­ betale for å delta på studieturer uten å ha fått det godkjent av Kunnskapsdepartementet. Lederen for Institutt for geografi ved UiB svarer at «Å la studentene betale en egenandel av kostnadene knyttet til feltkurs har vært gjort siden vi begynte med feltkurs for over 50 år siden, og er vel derfor å betrakte som en sedvane». Denne logikken er hårreisende.­Så siden lovbruddet har foregått over lengre tid, er det altså ikke et problem? På HVL står det ikke stort bedre til. Ingen av de mange ansatte Studvest var i kontakt med visste om høgskolen har en godkjenning fra Kunnskapsdepartementet. Det nærmeste et klart svar vi fikk var fra dekanen for Avdeling for lærarutdanning, som sier at han «antar at vi ikke har søkt

om godkjenning fra Kunnskapsdepartementet», men lovet å sjekke opp i det etter at Studvest hadde gått i trykken. Det må være rimelig å kunne forvente at noen på en avdeling med 275 ansatte kan svare ja eller nei på et spørsmål om en praksis de har hatt i ti år. Særlig når svaret avgjør hvorvidt de handler i strid med loven eller ikke. Studentene bør også ta lærdom av denne saken. Hvis studiestedet ditt krever noe av deg som du ikke synes burde være lov, er det ikke utenkelig at det er nettopp det: ulovlig. Som student må du tørre å stille spørsmål om hvorfor det er sånn, og være tydelig på at du vil ha en ordentlig begrunnelse. Er begrunnelsen dårlig, ring en jusprofessor eller tips oss i Studvest. Studiestedet ditt har mye makt over deg som student, og denne saken viser hvor viktig det er at du stiller

spørsmål ved om denne makten brukes riktig. Gratisprinsippet, det at ingen studenter skal måtte betale for utdanningen, er noe av det viktigste vi har i norsk høyere utdanning. Det hindrer at størrelsen på foreldrene dine sin lommebok avgjør om du kan studere, eventuelt hva du kan studere. I det øyeblikket vi gir opp dette, er ikke Norge lenger et land der alle har lik tilgang på utdanning. Må du betale for en tur som du må være med på for å bestå studiet, er ikke lenger utdanningen din gratis.

Nestleder.

«Fakultet for kunst, musikk og design» er et vanskelig navn å huske. Siden studentene der tydeligvis tar mye narkotika (jf. denne ukens magasin), skal vi ikke bare kalle det «Fakultet for god stemning», da?

Google Home er på markedet. En dings som hører hva du sier. Ikke vær en idiot og slipp Googles roboter inn til deg. Ikke gi fra deg det lille du har igjen av privatliv. Ekle Google vil høre deg onanere... dog, designet er ganske porno.

– Dette avviser myten om at studenter er late.

– Da vi fikk likestillings­ loven og likestillings­ arbeidet startet, var det behov for å prioritere kvinner. Men vi mener at en likestillingslov i dag må gi like muligheter for kvinner og menn. Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, ønsker seg muligheten til å kjønnskvotere inn menn på profesjonsstudiet i psykologi. (NRK)

Illustrasjon: VETLE NES O’SHAUGHNESSY

Foto: JULIE B. BUER

Heltidsstudenter i Norge bruker i snitt 35,5 timer i uken på studiene og 8,4 timer på deltidsjobbing. Leder for Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs, sender et stikk til foreleserne som har omtalt studentene som late. (DAGENS NÆRINGSLIV)


STUDVEST

15. februar 2017

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Det er på tide å innse at det er helt greit å være gjennomsnittlig.

Å leve i en kroppsfiksert studiehverdag STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

TRINE LOUISE WEEN tlw@studvest.no

Det er 2017. Treningsbilder, magemuskler, silikonpupper, store rumper og reklame for Restylane oversvømmer Insta­gram-feeden min. Følelsen av at en bør se ut på en bestemt måte har sikkert mange av oss kjent på også før vi ble studenter. Så, når studietiden kommer, får vi enda flere stressfaktorer å bryne oss på. Mange føler press om å sitte på lesesalen langt inn i kveldstimene hver dag, og særlig på studier som juss og økonomi på NHH opplever studentene karakterpress. I tillegg kommer forventningene om at en skal være sosial og melde seg inn i studentorganisasjoner en kan sette på CV-en. På toppen av alt dette skal du aller helst stå opp grytidlig og løpe en mil eller løfte vekter før forelesning. Helgene bruker du selvfølgelig på fjellturer og sosiale aktiviteter, og

For noen går kroppshysteriet så langt at de velger å tømme sparekontoen eller jobbe ekstra timer på deltidsjobben for å fylle opp både leppene, puppene og rumpa. Vi må slutte å definere hvor vellykket vi er ut fra utseende, kroppsfasong eller hvor perfekte vi fremstår i sosiale medier.

Rakk du ikke å trene før forelesning i dag? Da fikk du kanskje sovet en time ekstra. stipendet bør gå til sminke og nye klær dersom du skal være på topp. Som studenter kjenner vi med andre ord på et voldsomt kroppspress. Jeg tenker selv hver eneste dag over ting ved egen kropp som kunne vært bedre. Hadde jeg valgt å fikse på noe av dette, ville jeg helt sikkert bare funnet nye «feil» hele tiden. Det handler derfor om å ta til takke med og godta det en har. Rakk du ikke å trene før forelesning i dag? Da fikk du kanskje sovet en time ekstra. Spiste du ferdigpizza til middag igjen? Da ble du kanskje ferdig med noen flere sider pensum i stedet for å lage middag, og det er i grunnen ikke så verst det heller. Det skal ikke være nødvendig å gå rundt med konstant dårlig samvittighet for alt det en ikke har fått gjort.

Media og bloggere får ofte mye av skylden for kroppspress blant unge, og de aller fleste av oss er omgitt av både Instagram-profiler og nettaviser som forteller hvordan vi bør se ut. Bergenseren Kristin Gjelsvik har gjennom sin blogg uttrykt at hun kjemper for at selvtillit ikke skal defineres av utseende, og at hun føler seg alene i kampen om det normale. Gjelsvik er på ingen måte alene, og det må flere av oss tørre å fortelle. Det er tross alt helt greit å være normal. Fikk du ikke sommerkroppen i år heller? Da fikk du kanskje en B på eksamen i stedet, og det er jo like bra – om ikke bedre. Som studenter har vi mer enn nok å tenke på. Ta det med ro, spis det du har lyst på og tren når du har tid. Det er på tide at vi innser at vi ikke kan få til alt. Og det er helt greit.

VERFTET BERGEN 26.MAI-4.JUNI 2017 USF

SHOBALEADER ONE MOON HOOCH

RALPH MYERZ & THE JACK HERREN BAND

JOSHUA REDMAN TRIO GRENI MISS TATI FRIDA ÅNNEVIK ELEPHANT9 + TERJE RYPDAL

NOURA MINT SEYMALI BENDIK HOFSETH - IX PAAL NILSSEN-LOVE LARGE UNIT

JAN LUNDGREN - «A TRIBUTE TO JAN JOHANSSON» WESSELTOFT/BERGLUND/ÖSTRÖM HELGE LIEN TRIO

MONK’S CASINO CORONADO SEVEN IMPALE ROUND TRIP PEIRANI PARISIEN DUO CHRISTOPHER IRNIGER PILGRIM ØYVIND DALE SEXTET SIGNIFICANT TIME POST K

FESTIVALPASS I NATTPASS I DAGSPASS STUDENTRABATT PÅ ALLE BILLETTER!

Med forbehold om endringer. Flere artistnavn slippes fortløpende. Følg med på nattjazz.no

3


4

15. februar 2017

NY STUDENTLEDER PÅ HVL

• Kristine Elsa Krokli er den nye lederen for studenttinget ved Høgskulen på Vestlandet. Selv vil hun sitte på Stord, noe hun tror kan være en fordel for Bergensstudentene. – De tre som er ansatt i Bergen vil kunne vie seg 100 prosent til å jobbe for de lokale studentene, sier hun.

Foto: ADRIAN BRUDVIK

NYHET

STUDVEST

Ulovlige egenandeler på høgskolen

DYRT. Studentene Siv Torvik, Tina Rydland, Ingvil Haldorsen og Hallvard Faleide Sande ved HVL må betale reisekostnader for obligatorisk studietur. – Det er veldig mye penger for tre dager og tre studi­epoeng, sier Haldorsen.

Studenter ved HVL reagerer på at de må betale tusenvis av kroner for obligatoriske turer i løpet av semesteret. – Folk må låne av foreldre eller ta fra sparekontoen. Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

I mars reiser studentene på studiet folkehelsearbeid ved Høgskulen på Vestlandet (HVL, tidligere HiB) på studietur til Geilo for tre dager med langrenn og alpint. Prisen blir på minst 2600 kroner, og turen er obligatorisk. – På studiet snakker vi mye om at lavterskeltilbud er viktig, men dette er jo ikke et lavterskel-

tilbud i det hele tatt. Det er faktisk så langt unna et lavterskeltilbud som det er mulig å komme, mener student Ingvil Haldorsen. Hun er en av flere studenter som reagerer på prisen. Ønsker alternativt opplegg Siv Torvik studerer også folkehelse.­Hun skulle ønske det fantes et alternativt opplegg til turen, slik at det kunne vært valgfritt om en ønsket å bruke penger på den eller ikke. – Man har ikke noe valg, ­sier hun. Faglærer Anne Henriksen ved HVL forteller at studentene kan søke til studieadministrasjonen om et eventuelt alternativt opplegg. Etter turen skal studentene skrive en refleksjonsoppgave som utgjør de siste tre poengene

i et emne de hadde eksamen i før jul. Student Haldorsen forteller at de har spurt om å få skrive en oppgave i stedet, men at dette har blitt avslått. – Når vi snakker med andre så sier de at de bare betaler, men jeg tror alle er enige i at det er veldig dyrt. Det er folk som må låne av foreldrene eller ta fra sparekontoen for å bli med.

– Hvordan kan dette være en obligatorisk tur, når utdanning ved høyskoler og universiteter i Norge skal være gratis? – Det er ikke noe ved undervisning som det betales for, det er kun reisekostnader, forteller Henriksen og legger til at det er helt nødvendig med slike turer på et praktisk studie som folkehelse.

– På studiet snakker vi mye om lavterskeltilbud, men dette er ikke er et lavterskeltilbud. Ingvil Haldorsen, folkehelsestudent

Faglærer Henriksen har forståelse for at det kan være utfordrende for studenter å betale kostnadene. – Jeg forstår at en student synes det er tøft med utgiftene, men dette er ting de er forpliktet til å lese om i fagplanen, forteller hun.

Savner bedre informasjon Student Hallvard Faleide Sande setter spørsmålstegn ved hvordan informasjonen om turen og kostnadene har blitt gitt, blant annet at mye av informasjonen kun er blitt gitt muntlig. – Jeg har reagert på at infor-

masjonen kom litt etter litt og at den ikke kom ferdig og detaljert med informasjon om hvilke penger som går til hva. Haldorsen forteller at minsteprisen de får oppgitt sannsynligvis også vil bli høyere. – Minsteprisen er på 2600 kroner, men da er det antatt at alle har langrenn- og alpinski. Det er mange tilreisende som ikke bor i Bergen som har vært nødt til å betale for å få skiene sine flydd hit. Ellers har vi fått et tilbud om å leie ski på Geilo for 500 kroner. Og skal det holde seg på kun 2600 kroner, må man få tak i miniprisbilletter. Det er det ikke sikkert at man får. Hun legger også til i at studenter gjerne bor på små hybler, og at er det lite praktisk å oppbevare to par ski, staver, hjelm og annet utstyr.


STUDVEST

5

15. februar 2017

STUDENT SOLGTE RITALIN PÅ UIB

• En student ble forrige semester politianmeldt av Universitetet i Bergen etter å ha solgt ADHD-medisinen ritalin på Realfagsbyg-

get. Medisinen skal ha amfetamin-lignende kvaliteter, og er prestasjonsfremmende fordi den øker konsentrasjonen. Saken er imidlertid henlagt, på grunnlag av bevisets stilling. (PÅ HØYDEN)

VIL HA MANNEKVOTERING PÅ UIB

• Da Universitetet i Bergen startet sin psykologiutdanning i 1970 utgjorde menn 87 prosent av dem som studerte faget. I 2016 har

kjønnsfordelingen endret seg, og kvinnene dominerer faget med 84 prosent av studentmassen. Derfor ønsker Barne- og likestillingsdepartementet å fremme en lovendring som gjør det mulig for universitet å kvotere inn menn. (BERGENS TIDENDE)

STUDENTER JUKSET – FIKK IKKE STRAFF

• På en eksamen i geografi som ble avholdt i mai 2016, utvekslet flere studenter svar i en Facebook-chat. Det var en ny form for digital eksamen, hvor man kunne bruke alle hjelpemidler, også internett. Klagenemnda henla saken, med vekt på at det ikke var godt nok informert om at studentene ikke skulle kommunisere med hverandre. (PÅ HØYDEN)

UiB-studenter betaler også dyrt

ÅRELANG TRADISJON. Institutt for geografi er ett av flere institutter ved universitetet som lar studentene betale selv for studietur. Slik har det vært praktisert i 50 år.

Også studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) må betale for obligatoriske turer. Trygve Ellef Lind og Håvard Brown studerer geografi og forteller om store uventede summer.

Derfor er det ulovlig Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, en av Norges ledende eksperter på Universitets- og høyskoleloven, uttaler at det er ulovlig å kreve penger fra studenter for obligatoriske studieturer dersom en ikke har søkt om lov til dette fra Kunnskapsdepartementet (KD). KD bekrefter at ingen av de ovennevnte institusjonene har søkt om dette. Departementet har bare to ganger gitt dispensasjon til å kreve egenbetaling. – Disse søknadene har dreid seg om noe annet enn obligatoriske studieturer. KD vektlegger samfunnsnytten, behovet for utdanningstilbudet, hvorvidt det er et valgfritt tilbud og omfanget av egenbetalingen, uttaler KD gjennom seniorrådgiver Anne Sofie Holter.

Holter understreker samtidig at KD ikke kjenner til de spesifikke sakene som omtales her, og at uttalelsen er gitt på et generelt grunnlag. Instituttleder Svein Olaf Dahl ved Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen (UiB) forteller at dette er en gammel praksis. – Å la studentene betale en egenandel av kostnadene knyttet til feltkurs har vært gjort siden vi begynte med feltkurs for over 50 år siden. Det er vel derfor å betrakte som sedvane. - Vi har aldri fått klager på dette prinsippet tidligere, og har derfor ikke søkt departementet om tillatelse, sier han. Feltkurs blir for øvrig benyttet ved flere studier på UiB og HVL.

Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

Foto: ADRIAN BRUDVIK abr@studvest.no

– Dette semesteret skal vi på to lengre turer – en til Eidfjord som koster 1850 kroner og en til Fagernes som koster 1250 kroner. Dette fikk vi vite først nå etter jul, og det var flere som da rynket litt på nesen. Beskjeden kom så sent at vi ikke hadde satt av penger til dette, forteller Lind. Instituttleder på Institutt for geografi, Svein Olaf Dahl, forteller at de sponser store deler av turene for studentene. – Det koster mye å ha feltkurs, og vi må betale kost, losji og transport. Instituttet dekker det aller meste av dette, og feltkurs er i utgangspunktet mye dyrere enn den feltkursavgiften studentene betaler. Han forteller videre at de er klar over at det kan bli dyrt

for studentene. – Vi prøver alltid å gjøre det så rimelig som mulig, og derfor reiser vi ofte tilbake til de stedene der vi har gode avtaler. Det hadde selvfølgelig vært supert om budsjettet vårt var romslig nok til å dekke alle utgiftene knyttet til feltkurs, men slik er det dessverre ikke, legger han til.

ter på forhånd, siden de melder seg på kursene våre relativt sent i forhold til påmeldingsfristen. Geografistudentene ønsker likevel å rose fagutvalget og instituttet som har forsøkt å gjøre det billigere for dem og som har tatt opp saken. – Instituttet kunne fått mer støtte fra UiB. Vi må ut på turer på vårt studie. Vi lærer ingen-

– Dette semesteret skal vi på to lengre turer – en til Eidfjord som koster 1850 kroner og en til Fagernes som koster 1250 kroner. Ellef Lind, geografistudent

Vil ha tidligere beskjed I likhet med studentene på HVL etterlyser geografistudentene tidligere beskjeder. – Vi burde fått informasjon om dette i høst, slik at vi kunne planlegge hvordan vi skulle betale for det. I januar har du husleie og bøker å betale for blant annet, så det er litt småirriterende og tungvint at de gjør det på denne måten. Totalt måtte vi betale rundt 3100 kroner nå i februar, forteller Lind videre. Instituttleder Dahl forteller at informasjonen om emnet skal komme semesteret i forveien. – Et problem for noen studenter kan derfor være at de ikke blir klar over feltkursavgif-

ting av bare å sitte inne i forelesning, mener Lind. Også instituttleder Dahl påpeker viktigheten av feltkurs på studiet. – Det er en unik mulighet til å kombinere praksis og teori under kyndig veiledning av kurslederne. Vi har vært redde for å måtte kutte ned på kursene, det ville vært synd. Brown ønsker likevel å komme med en oppfordring til Instituttet. – Det er mye fin natur i Bergen og områdene rundt. Vi kunne brukt disse mer. Vi vil gjerne reise, og vi gleder oss til tur, men nå blir det to store turer på ett semester.


6

15. februar 2017

STUDVEST

NYHET

Måtte vente i over en måned på pensum

MANGLER BØKER. Masterstudentene Steinar Nordtun og Marie Benedicte Ones ser gjennom pensumlisten og finner ut at de mangler henholdsvis én og to bøker hver. Disse var ikke tilgjengelige da bildet er tatt 6. februar.

Mens Akademika brukte én måned på å få inn bøkene deres, måtte UiB-studentene Marie Benedicte Ones og Steinar Nordtun gå uforberedt til undervisningen.

en bok som vi ikke har lest, så i mellomtiden har diskusjonene i klassen vært mellom læreren og de få studentene som har fått tak i boken vi skal diskutere, sier Ones. Klassen har allerede diskutert ferdig to av bøkene på pensum, uten at Ones og Nordtun har hatt dem.

Tekst: ERLEND OTTERÅ

– Men kunne dere ikke bestilt bøkene tidligere selv? – Man kan jo det, men det er mange fag å velge mellom, og fristen for å velge fag er ikke før 1. februar. Hvilke fag man skal ta, bestemmer man seg gjerne ikke for før orienteringsmøtet 9. januar. Da går det ikke an å bestille bøker i desember, sier Nordtun.

eot@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

Godt over en måned er gått av semesteret. Masterstudentene i engelsk er allerede godt i gang med lesingen av pensum. I ­undervisningen går de gjennom bøker de skal ha lest i forkant av timen. Derfor må engelskstudentene Marie Benedicte Ones og Steinar Nordtun lese jevnt gjennom hele semesteret. Men selv om de bestilte bøkene på pensumlisten i starten av semesteret, tok det over en måned å få dem. – Vi kunne jo ikke snakke om

Jeg skjønner ikke hvorfor man kan bestille bøker på nettet og få dem på noen dager, mens det tar flere uker hos Akademika. Marie Benedicte Ones, masterstudent i engelsk

Mangler to bøker Da de to var innom bokhandelen Akademika 13. januar, var omtrent halvparten av bøkene i pensum å finne i hyllene. ­Resten måtte bestilles inn. Først 14. februar hadde Ones og Nordtun fått alle ­bøkene sine. Ones tror Akademika er redde for å bestille inn for mange bøker, slik at de ikke får solgt alle.

– Det ødelegger undervisningen Én roman var ikke tilgjengelig i bokhyllene før etter at klassen hadde diskutert boken. En annen var ikke tilgjengelig før samme dag som den skulle diskuteres, ifølge førsteamanuensis Zeljka Svrljuga, som underviser i ett av Ones’ og Nordtuns fag. – Bøkene bør være tilgjengelig flere uker før de skal disku-

teres i timen. Man kan ikke lese en 500 sider lang bok på en helg. Det ødelegger undervisningen når studentene ikke får forberedt seg til timene, sier Svrljuga. Pensum forandres ofte fra år til år i faget Svrljuga underviser i. Det mener hun fører til at Akademika kjøper inn færre bøker for å beskytte seg mot å sitte igjen med bøker de ikke får solgt. Hun tror at bedre kommunikasjon mellom universitetet og bokhandelen kan løse problemet. – Det er viktig at bokhandleren forholder seg til det gitte antallet bøker vi trenger, forteller Svrljuga. – Vi legger oss paddeflate Ifølge Sylvi Steine, som er salgskontrollør i Akademika, har bokhandleren gjort en feil med pensumlisten til Ones og Nordtun. Hun forteller at selv om foreleseren Zeljka Svrljuga var tidlig ute med å fortelle hvilke og hvor mange bøker de trengte,

bestilte de for få bøker. – Dette skal ikke skje, men det gjorde dessverre det denne gangen. Vi må bare legge oss paddeflate, sier Steine. Hun legger til at det kan være vanskelig å beregne hvor mange eksemplarer av en bok de skal kjøpe inn, dersom boken ikke har vært på pensum tidligere. Akademika erfarer nemlig at det ofte bare er en liten del av studentene som kjøper en bestemt bok. Har de hatt boken tidligere, vet de omtrent hvor mange studenter som pleier å kjøpe den. – Foreleseren har i dette tilfellet gitt beskjed hvor mange bøker de trengte, så vi burde ha kjøpt inn nok. Det gjorde vi ikke, sier Steine. Steine gir engelskstudent Ones delvis rett i at Akademika ikke vil kjøpe inn for mange bøker. – Bøker koster jo, så vi må prøve å beregne rett mengde. I tillegg hadde vi tidligere et mye


STUDVEST

7

15. februar 2017

NYHET

SKAM-forskning til 280 000

UNDER LUPEN. John Magnus Ragnhildson Dahl og Synnøve Lindtner skal analysere SKAMs demokratiske verdier ned til minste detalj.

Har SKAMs popularitet noen påvirkning på samfunnets demokratiske verdier? To forskere ved Universitetet i Bergen har blitt tildelt 280 000 kroner for å finne ut av det. Tekst: BJØRN VILBERG bv@studvest.no

Foto: TORE HAUKE THIESEN tht@studvest.no

ELLER? Det er i hvert fall hva Akademika lover på reklameskiltet.

større lager. Hvis vi var usikker på hvor mange bøker vi skulle kjøpe, kjøpte vi heller litt for mange, og lagret resten, forteller Steine. Misfornøyd med leveringstiden På Akademikas nettsider reklamerer de for rask levering til kundene. Den forventede leveringstiden for norske bøker er tre til åtte virkedager, og ti til 20 virkedager for utenlandske bøker. Ones er ikke fornøyd med hvor lang tid hun måtte vente for å få bøkene. Hun har hatt problemer med å få pensum i tide i flere semestre, men det har ikke vært like ille som i år. – Jeg skjønner ikke hvorfor man kan bestille bøker på nettet

og få dem på noen dager, mens det tar flere uker hos Akademika, sier Ones. Steine i Akademika forklarer at én av bøkene på årets pensumliste for engelskstudentene har vært tom hos forlaget, og at Akademika har jobbet for å få den hos andre leverandører. – På generell basis er hovedutfordringen at pensumlistene blir levert til oss for sent. Dette har riktignok ikke skjedd i dette tilfellet. Når enkeltbøker og ikke hele pensumlister kommer inn for sent, kan det være ulike årsaker til det. Men vi treffer oftere enn vi bommer, sier Steine.

– Skam er en så stor og populær TV-serie at jeg mener det er viktig å forske på den. Det sier Synnøve Lindtner, medieforsker ved Universitetet i Bergen. Sammen med kollega John Magnus Ragnhildson Dahl har hun fått 280 000 kroner fra Medietilsynet til å forske på hvordan SKAM engasjerer, inspirerer og bidrar til debatt i samfunnet. Saken ble først omtalt på journalisten.no. – Det er spennende å se hvordan ulike grupper bruker serien på forskjellige måter. Unge ser på den som en tenåringsserie, og sammenligner den med andre serier de ser på, mens voksne kanskje ser på den med et snev av nostalgi og blir tatt tilbake til venninnegjengen på videregående, forteller Lindtner. Tidkrevende Et raskt Facebook-søk viser utallige SKAM-grupper, hvor den største siden har over ­100 000­ likerklikk. Det betyr mange diskusjonstråder og kommentarer å bla gjennom for forskerne.

– Vi går veldig nøye til verks. Vi intervjuer mennesker fra ­seriens målgruppe, vi ser episodene gjentatte ganger, vi leser alt av artikler, kommentarer og det som blir postet på Facebook. Det er tidkrevende, men gøy, forteller Dahl.

lige temaene som blir tatt opp i serien. Kjønnsroller og diskriminering, homofili og spiseforstyrrelser er alle temaer som angår unge, og som også spiller ut i den politiske sfæren.

Ungdommen forstår mer enn det media antyder. John Magnus Ragnhildson Dahl, medieforsker

Ikke farlig for seerne Hvordan SKAM påvirker ungdom har vært mye debattert. Særlig gjelder dette rusbruk­ en, noe enkelte har pekt på at kan være uheldig for de unge seerne.­Et annet hett tema er forholdet mellom Noora og William. I store deler av serien kan det virke som om William er manipulerende, noe mange mener kan sende uheldige signaler til seerne. – Ja, det er noe vi har lagt godt merke til så langt. Med de tradisjonelle mediene er det ofte veldig enten eller, men vi har sett i diskusjonstråder at seerne i målgruppen er veldig flinke til å drøfte nyansene i forholdene mellom karakterene. Ungdommen forstår mer enn det media antyder. I tillegg har vi sett at SKAM-fansen gjerne diskuterer aktuelle tema i episodene lenge før tradisjonelle medier omtaler det, sier Dahl. Et av hovedmålene med prosjektet er å finne ut om det ligger noen demokratiske kvaliteter i SKAM. Dette gjør de ved å analysere diskusjonene som forekommer rundt de forskjel-

Fremmer toleranse Lindtner mener også at SKAM har en evne til å skape forståelse på tvers av ulikhet, noe som kan tenkes å få utslag i en tid der politikken ofte spiller på kon­ flikter mellom folk i stedet for å fokusere på fellesskapet. – Likevel er det viktig å poengtere at «Skam» er en serie som tar opp politiske temaer uten selv å være politisk. Den kommer aldri med en fasit på hva som er rett og galt, sier Lindtner. Forskerne har ennå ikke helt bestemt seg for hvordan de skal forvalte pengene, men regner med at hverdagen fortsatt vil brukes på intervjuer, serieanalyse, kommentardrøfting og systematisk forskning på seerne. Funnene deres må riktignok SKAM-kikkerne tåle å vente litt på, siden Lindtner og Dahl skal bruke storparten av 2017 på prosjektet. Til gjengjeld kan fansen trøste seg med at det da blir tid til å få med både sesong fire og en eventuell sesong fem i forsk­ ningen deres.


8

15. februar 2017

STUDVEST

NYHET

Foto: ADRIAN BRUDVIK

Brukte 57 000 kroner på hotell – kunne bodd hjemme

HOTELL-HVL. De folkevalgte studenttingrepresentantene fra Bergen bodde på hotell under møtet. Det er usikkert om alle representantene får bo på hotell neste gang tinget møtes.

De folkevalgte stu­ dentene ved Høgsku­ len på Vestlandet var ­samlet i Bergen 10. til 12. februar. De 19 representantene fra Kronstad bodde på hotell, for 3000 per hode.

del å bruke et konferansehotell, hvor blant annet måltider og konferansesal er inkludert. I ut­ gangspunktet er dette bare ved­ tatt til det første møtet. – Men ville det ikke vært mye billigere å avholde møtet på høgskolen, uten å betale hotell for dem som allerede bor her? – Det er godt mulig, men det er en vurdering som vi skal dis­ kutere til helgen.

Tekst: SARA KJØRUM

Studenter stusser på pengebruken Flere av studentene på høgsko­ lecampusen i Bergen stusser når Før helgen hadde studenttinget Studvest forteller dem om bud­ ved den nyopprettede Høgsku­ sjettposten. len på Vestlandet (HVL) møte for Blant dem er Eirik Åkre og første gang. Representantene­ Arnfinn Fosse Sivertsen, som kom fra alle høgskolens cam­ begge studerer til å bli bygginge­ puser: Sogndal, Førde, Stord, niører på Kronstad. Haugesund og Bergen. Møtet – Det høres ganske unød­ fant sted på Grieg Hotell ved vendig ut å bruke så mye pen­ Flesland, hvor alle deltakerne ger. De kunne heller fått dekket overnattet – også de som bor i reisen til hotellet, og brukt pen­ Bergen. gene på noe annet, sier Åkre. Regningen for de som hol­ Han får støtte fra Fosse Si­ der til i syvfjellsbyen til vanlig, vertsen, som mener at studen­t­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­ kom på 57 000 kroner for to net­ t­i­nget heller kunne dekket rei­ ter på hotellet, inkludert mat. sekostnader til og fra hotellet for de representantene som bor Skal vurderes i byen. – Vi har tatt en vurdering av hvor – Hvis de skal bruke så mye mye som skal brukes på dette. penger på det sosiale, kunne de Vi vil skape et sosialt felleskap, heller fått dekket en buss hjem og det blir lange dager med sene sent på kvelden. møter, sa Fredrik Bødtker, som har deltatt i den praktiske plan­ – Ligger langt unna vårt budsjett leggingen, før møtet. Ifølge leder av Studentparla­ Han mener at det er en for­ mentet ved Universitetet i Ber­ kjorum@studvest.no

ADRIAN BRUDVIK

abr@studvest.no

PLANLA. Fredrik Bødtker har deltatt i den praktiske tilretteleggingen før møtet. Han mener det er viktig å skape et sosialt fellesskap.

gen (SP-UiB), Håkon Randgaard Mikalsen, ville det neppe vært prioritert å bruke penger på noe tilsvarende i studentdemokra­ tiet ved UiB. – Utifra våre budsjetter ligger det langt unna vår drift å skulle gjøre noe tilsvarende. Vi ville ikke brukt penger på at studen­ ter skal bo på hotell i egen by. Randgaard presiserer sam­ tidig at han ikke kjenner hvilke vurderinger som har blitt gjort, eller hva som er grunnlaget for budsjettprioriteringen. Han ut­ taler seg dermed bare på grunn­ lag av hva SP-UiB ville gjort i en tilsvarende situasjon, med bud­ sjettet de har til rådighet.

Ny hotellavgjørelse på vent I helgen skulle studentpolitiker­ ne også vedta budsjettet for de kommende møtene. I budsjettforslaget for de neste fire samlingene, i hen­ holdsvis Sogndal, Førde, Hau­ gesund og på Stord, var det lagt opp til at alle skal bo på hotell. Også de som allerede bor på disse stedene. Det ville utgjort en kostnad på omlag 60 000 kroner. – Dette ble grundig disku­ tert, men vi bestemte ingenting, sier nyvalgt leder Kristine Elsa Krokli etter møtet. Hun forteller at tinget har besluttet at dette skal avgjøres

senere, når man tettere opp mot neste møte vet mer om hvordan det står til med økonomien. I det opprinnelige budsjett­ forslaget var det lagt opp til et underskudd på drøyt 1,3 mil­ lioner kroner. Dette ble begrun­ net med at studentdemokratiet ennå ikke har fått alle driftsmid­ lene som de hadde forventet. – Underskuddet ble endret til at vi skal gå i null. Så får vi heller gjøre justeringer under­ veis hvis dette blir nødvendig, sier Krokli.

Foto: ADRIAN BRUDVIK


Helge Hansen/Montag

JERADA

Knowit Experience

foto :

AV BOUCHRA OUIZGUEN

design :

STUDIO BERGEN 21.–25. OG 28. FEBRUAR OG 1. – 2. MARS BILLETTER: ticketmaster.no | 90 23 60 00 815 33 133 | www.carteblanche.no En co-produksjon med:

Bergen

Oslo Kristiansand

Still sterkere med

mastergrad Med en mastergrad får du spisskompetanse innen ditt fagfelt og stiller sterkere i kampen om den jobben du drømmer om! På NLA Høgskolen får du tett oppfølging fra våre forskere i et studiemiljø som gir rom for nært og tverrfaglig samarbeid.

NLA tilbyr: • • • •

Master i pedagogikk Master i teologi Master in Intercultural Studies Master in Global Journalism Se vårt studietilbud

www.nla.no


10

15. februar 2017

STUDVEST

ENGLISH

That itchy feeling at Fantoft – again Last year, several tenants of Fantoft complained about bed bugs in their rooms. This year is no better. Text: LEONIDAS VYZAS lv@studvest.no

Photo: JASMIN HOHMANN jh@studvest.no

– At first I thought it was my allergies, but then I researched a bit and my friends’ warnings were confirmed: bedbug bites. This happened to Italian exchange student Viola Grilli a month ago. She contacted her landlord, SiB, on a Friday, and was told they would tackle the issue on Monday. – I had to spend the weekend at a friend’s room. SiB didn’t provide me with a second key, and even asked my friend to report the number of days she’d have me as visitor, Grilli says. Bed bugs has been an issue in previous years at Fantoft. Grilli is not the only Fantoft tenant that has experienced the unwanted guests in 2017, too. – The extermination method is all wrong, treating rooms separately. The whole floor has a problem and needs to be treated collectively. Temporary measures make people go silent, but don’t really deal with the issue, another international student adds. She wishes to remain anonymous due to concern about SiB’s reactions. Not something new Enghild Dalseide, head of SiB’s cleaning department, says that treating the whole floor is not an option. – Most of the poisons that can be used for large scale extermination are prohibited today because of environmental and health-related issues, and treatment is restricted to small spaces, Dalseide says. The issue is nothing new to her, as there have been yearly complaints about it since she started her job. She explains that SiB is currently dealing with it through a special team of three people, and in close co-operation with Anticimex, ­ an extermination company. – A lot of the work is preventive as well. We encourage students who think there is the slightest chance that there is a bed bug infection to put their clothes and linen in the anti-bed bugs freezer, which is adjusted at -30 degrees to kill the bugs.

ICE COLD. Beds, sheets and other items that are suspected of bed bug infection, are put in a freezer room that is adjusted at minus 30 degrees.

Enghild says that it is unrealistic to eradicate the bed bugs from Fantoft for good, which is why solutions are provided to handle the specific cases. – Students never have to pay for the inspection and extermination, even though it could cost up to 500 NOK in a normal house. – Don’t focus on the negatives Leader of the Fantoft’s Tenant Union (TU), Dennis Osei Kontor, is not on the same page as the students complaining about

the bed bugs. He thinks they are going about the problem in the wrong way. – They should send a formal complaint to the TU, and we will approach them, discuss the issue, and resolve it with the SiB as a community. SiB are doing the best they can under the current circumstances, Kontor says. The TU leader also feels that focusing on the bed bugs is a negative way to look at life at Fantoft. – Fantoft is one of the best student residences in Europe.

Tenants should be more positive­ about, for example about things like the Klubb’s playroom. – Living with anxiety Italian Grilli denies that she is a student not appreciating the positive sides of Fantoft. – Activities are nice, but they are secondary. I protest for primary things, such as a bed bug-free environment. Her fellow exchange student Miguel Ampuero agrees, and adds that it is unfair that those affected by bed bugs pay

the same rent as everyone else. – Plus we have to live with the anxiety of another bite for the rest of our time here, Grilli adds before going back to her room.


STUDVEST

11

15. februar 2017

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no

TWITRA YTRINGAR Fuchsia Blix @fuchsiablix NEWTON: Hvem eksploderer først av en stoner som ikke får snakke om hasj og en studentpolitiker som ikke får snakke om organisasjonslivet? Jens Kihl @jenskihl Praktisk med offisiell Lothepus-emoji Kim Arne Hammerstad @Tankefjas «Statsviter» ble til «stavmikser» på autocorrect. Det betyr at jeg nå har sendt en SMS der jeg sier at «vi har også invitert en stavmikser». Harald Rex @KongenDin Jeg nærmer meg 80. blir det feil om jeg ønsker meg en gyngetrone? Harald Rex @KongenDin Statsministervervet står ikke bare mellom Jonas og Erna. Når USA kan velge en sint programleder burde også Eivind Hellstrøm være en kandidat. Katrine Holter @KatrineHolter Kan ikke noen finne opp Spotify for avisartikler?

Hvis utveksling er kjipt, da? KARI ELIDA ERIKSEN Masterstudent i geografi ved UiB

Alle har ikke «the time of their life» på utveksling. Det er ingenting å skamme seg over. Er du en av de som er nervøs for å reise på utveksling fordi «det kan bli skikkelig kjipt»? Jeg er her for å fortelle deg at det kan veldig godt hende. Men det er helt greit. Norske universiteter satser stort på internasjonalisering, og gjør tilsynelatende alt de kan for å sende oss studenter ut. På nett blir vi servert rapporter fra lykkelige studenter, og media forteller oss at å reise ut er det beste vi kan gjøre. Alle vennene dine hadde det fantastisk. Det er ikke rart vi får forhåpninger om at dette skal bli «the time of our lives». Da er det veldig lett å skamme seg og tenke at man har gjort noe feil hvis det ikke blir det.

FranciscaH @FranciccaH3 Når februar kommer med sine merkedager, er det godt å huske at hver dag er en Morsdag! Valentinsdagen derimot... #ferdigsnakka

Bjarte Slettebø @BevingedeOrd Hygge er en tilstand man opplever hvis man har fred med seg selv, sin ektefelle, skattevesnet og de indre organer. Sitat av Tolve Ditlevsen. Mads Hansen @Mads_Hansen Det ironiske med Farmen Kjendis er at det er først ETTER programmet flere av deltakerne er kjente nok til å være med.

Jeg var på utveksling i 2014, og kan med hånda på hjertet si at det var det kjipeste semesteret i studietiden min. Jeg satsa høyt, skulle oppfylle min barndomsdrøm om å bo i Frankrike. Jeg skulle ha det strålende. Jeg snakka skolefransk og visste at skolesystemet var hardt, men det skulle jeg klare. Og venner bekymret jeg meg ikke for, for alle vet jo at man får masse nye venner på utveksling!

være ute og ha det gøy. #timeofmylife #iloveerasmus #exchangeforever. Vi er mange som har tilbrakt semestre i utlandet fylt av frustrasjoner, slit og uendelig mange timer alene med Netflix. Det ble bedre etter hvert. Jeg besøkte venner i andre byer, gikk på bokmarkeder og sang i kor. Jeg fikk noen venner som jeg spiste middag eller gikk på kino

Jeg var på utveksling i 2014, og kan med hånda på hjertet si at det var det kjipeste semesteret i studietiden min. Utvekslingssemesteret mitt var fylt av skuffelser: Jeg mestret ikke språket. Jeg slet i fagene. Jeg fikk mange bekjente, men ble sjelden invitert med på noe. Når jeg ble invitert var jeg som regel for sliten til å møte opp. Store deler av semesteret mitt ble tilbrakt liggende på senga, hvor jeg bladde gjennom sosiale medier og så alle mine nye bekjente

med av og til. Men det gode ble ofte overskygget av følelsen av at jeg «gjorde utveksling feil». Det var min egen feil at jeg syntes livet var kjipt, for de andre hadde det jo så gøy. Det var min feil at jeg ikke klarte å feste hele natta, være sosial og utforske en ny by hver helg. Det er jo det man skal gjøre på utveksling!

Noen uker før jeg reiste hjem fortalte jeg det til en bekjent. Fortalte hvordan jeg nesten alltid spiste lunsj alene, at jeg ofte var så sliten at jeg gråt og at jeg følte at jeg hadde kasta bort utvekslingssemesteret mitt. Gjort det feil, liksom. Hun snudde seg, så rett på meg og sa: «Jeg også.» Jo mer jeg spurte og gravde i bekjentskapskretsen min de neste ukene og etter at jeg kom hjem, jo mer forsto jeg at vi ikke var alene. Vi er mange som har tilbrakt semestre i utlandet fylt av frustrasjoner, slit og uendelig mange timer alene med Netflix. Vi bare kringkaster det ikke like høyt som de som hadde det fantastisk. Men sånn er faktisk livet noen ganger. Jeg sier derfor ikke at du ikke skal reise på utveksling, for det synes jeg du skal. Jeg sier bare at det er helt greit om det ikke er det beste semesteret i livet ditt.

En erfaring for livet TORBJØRN RØE ISAKSEN Kunnskapsminister

Kristine Tofte @kristinetofte Tine mjølk reklamerer med å vere fra «vår region», med kartongtekst på bokmål om aktivitetar i snø. HAR DEI NOKON SINNE VORE PÅ VESTLANDET?

DEBATT

Det å reise ut for å ta deler eller hele utdannelsen i utlandet kan gi faglig utbytte og bidra til personlig utvikling. Men det betyr selvfølgelig ikke at det alltid er like enkelt. Kari Elida Eriksen, masterstudent ved UiB, skriver i Studvest om sin ærlige opplevelse som student på utveksling i utlandet. En opplevelse som til tider var en utfordring, men som hun selv også sier: «Det er helt greit om det ikke er det beste semesteret i livet ditt.» Det er bra at Eriksen viser frem det som kan være utfordrende med utveksling. Akkurat som ikke alle her hjemme tenker tilbake på studietiden som den beste i sitt liv, så er det selvfølgelig også en del av de som reiser til utlandet som mistrives eller sliter med å tilpasse seg. Alle studiesteder er heller ikke like flinke til å inkludere alle studenter.

Selv er mitt lengste utenlandsopphold det året jeg gikk på High School i USA. For meg var det en fin opplevelse, men det å forlate venner, familie og trygge omgivelser er ikke bare lett. Og alle dager var ikke like bra – det er krevende å reise til et sted hvor

parten skal ha et studieopphold i utlandet. Hvorfor er det så viktig at flere tar deler av graden sin i utlandet? For det første: Vi ønsker høyere kvalitet på norsk utdanning, og internasjonalt samarbeid og

Men jeg tror at nettopp de dårlige dagene også var med på å gjøre opplevelsen viktig for meg – jeg greide det, selv om det noen ganger var tøft. du ikke kjenner noen. Men jeg tror at nettopp de dårlige dagene også var med på å gjøre opplevelsen viktig for meg – jeg greide det, selv om det noen ganger var tøft. På den måten kjenner jeg meg godt igjen i innlegget til Eriksen. Det virker som hun lærte mye, selv om hun beskriver et opphold som verken var en faglig eller sosial kjempesuksess. Og slik kan også utenlandsopphold være. Regjeringen vil at 20 prosent av alle som tar en bachelor- eller mastergrad i Norge skal ha vært på utveksling innen 2020. På lengre sikt er ambisjonen at halv-

studentutveksling er viktig for å lykkes med det. Vi vil at norske universiteter og høyskoler skal utdanne kandidater som er aktive, attraktive og ansvarlige deltakere i det internasjonale samfunnet. Det er derfor regjeringen bidrar med svært gode støtteordninger til norske studenter som vil ut, sammenlignet med andre land. For det andre betyr det mye for personlig utvikling. De som reiser ut kommer hjem med noe de ikke kunne ha lært noe annet sted. De lærer språket godt, får forståelse for andre kulturer og for andre måter å leve livet og

organisere samfunnet på. De forbereder seg på å bli en del av det internasjonale samfunnet, og kanskje også det internasjonale arbeidsmarkedet. De får nye perspektiver, ny kunnskap og mer forståelse. Og det er en kilde til vekst, både for den enkelte og for Norge som nasjon. Derfor mener jeg at enda flere studenter bør ta den sjansen. For akkurat som Kari Elida Eriksen, så er det få som angrer på oppholdet – selv om det ikke bare var en dans på roser.


12

BERGENSSTUDENTES FORDOMMER ERIK AASEBØ Tekst

VICTORIA GRACE Illustrasjon

aasebo@studvest.no

vig@studvest.no

DET SAMFUNNS­­VITENSKAPELIGE FAKULTET:

DET MATEMATISKNATURVITENSKAPELIGE FAKULTET:

Småfrekt å dra alle under en kam. Men det stemmer på en gjennomsnittlig basis.

– Nerd var jo obvious, vi studerer jo mate­matikk, fysikk, kjemi og andre ting dere simple folk ikke forstår. Vi har UiBs største lesesal, så det sier jo sitt om skole­flink. Allværsjakke – vi bor i Bergen, gjør vi ikke? Sosialt ubekvem kjenner jeg meg ikke igjen i. Unicorn?

Gjennom en uhøytidelig spørre­ undersøkelse har vi forsøkt å kartlegge hva studentene i Bergen­tenker om hverandre. Her rådes man til å utstyre seg selv med en god dose selvironi før man sjekker resultatene! OM SPØRREUNDERSØKELSEN ●●

Cirka tre hundre personer tok spørreundersøkelsen

●●

Respondentene ble bedt om å oppgi tre ord de forbinder med hvert fakultet eller høyskole

●●

De ordene som ble nevnt flest ganger fikk størst skrift i ordskyene

●●

Vi skrev ned dataene for hånd, så regn med en liten feilmargin

Kristine Aakesen Henriksen, student ved Samfunnsvitenskapelig fakultet

Andreas Trohjell, student ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet


13

FAKULTET FOR KUNST, MUSIKK OG DESIGN:

– Rar, kreativ, svevende, hipster og ­narkotika. Jeg tror noen av ordene ­stemmer mer enn andre, for i vårt arbeid jobber vi med å utforske grenser, oss selv og samfunnet gjennom prosesser uten nødvendigvis et bestemt mål, og mye rart, kreativt og svevende kommer ut av det. Når det kommer til hipster og nar­ kotika tror jeg det er veldig individuelt, de fleste framstår noe kjedelig sammen­ lignet med ordene som ble brukt. De som vil få brutt ned fordommene kan komme innom på åpent hus hos kunst ­­ og design 24. februar! Leon Gundersen, student ved Fakultet for kunst, musikk og desing

NORGES HANDELSHØYSKOLE:

– Klyser og snobbete mennesker må man absolutt lete lenge etter på NHH, men de finnes vel her akkurat som de finnes ved alle andre høgskoler og universiteter. Jonas Khan, student ved Norges Handelshøyskole

HANDELSHØYSKOLEN BI:

– Åpenbart mye fordommer som van­ lig. Men BI Bergen har faktisk også et hipsterpreg som vil overraske de fleste. Men du finner best of both worlds på BI. I motsetning til en vernet bedrift som NHH, så gir vi alle en sjanse! Og BIstudenter gjør det ganske bra i næringsli­ vet. Til slutt så vet vi alle at BI-barn leker best, ingen protest! John Andre Kongsvik, student ved BI


14

DET MEDISINSKODONTOLOGISKE FAKULTET:

DET JURIDISKE FAKULTET:

DET PSYKOLOGISKE FAKULTET

– Stikkordene er fordommer som møter mange studenter, også medisinstudenter. Fordommer er veldig generaliserende - og det gjelder også disse. Mange medisinstudenter er hardtarbeidende, men studentene er like forskjellige som studentene ved andre fakulteter. Man har de som begynner på medisinstudiet med en utopisk ide om at «man vil redde verden» og de som begynner med en helt klar tanke om å bli kirurg. Ellers er det veldig mange studentorganisasjoner på fakultetet, som vitner om engasjerte og sosiale medisinstudenter.

– Jeg er enig i det vesentlige, men dissenterer p�� følgende punkter: «Avokado» fortjener en høyere plassering på listen. Og hvor er «diskutere med dørvakten»?

– Jeg opplever at mange av de ordene beskriver årsstudiumsstudenter på psykologi og ikke nødvendigvis bachelor­eller profesjonsstudenter. Ja, det er mange smarte og flinke folk på psykologisk, og selvfølgelig i overkant mange jenter, men strebere tenker jeg ikke reflekterer en alminnelig psykologistudent. Likevel kjenner jeg meg igjen i beskrivelsene fra årene som student på årsstudium i psykologi, der jeg følte på et enormt press for å oppnå karakterene som krevdes. Da blir man stressa, da.

Hilda Pernille Nordby, student ved Det medisinsk-odontologiske fakultet

Asgeir Lehmann, student ved Det juridiske fakultet

Emilie Meyn, student ved Det psykologiske fakultet


15

DET HUMANISTISKE FAKULTET

HØGSKULEN PÅ VESTLANDET

NLA HØGSKOLEN

Religiøs

Kristen Koselig

Engasjert

Konservativ

Hvem? Flink

Glad

Kjedelig

Naiv Hyggelig

Teit

Jesus

Sosial

– Jeg har i grunnen blandede følelser angående denne stereotypen. På den ene siden er det positivt å være hyggelig, og jeg ser ikke noe feil i å ha egenskapene rar, filosofisk eller hipster. Men hasj, nerd, lat, fjern og NAV er vel kanskje ikke komplimenter? Anders Øygard Hareide, student ved Det humanistiske fakultet

– Haha, greit nok det. Slappe BIstudenter får lov å mene det de vil. «Hyggelig» beskriver studietiden på HVL best. HVL er jo plassen for de vanlige studentene, ikke utpreget statusjag eller prestisje, men alle kan være seg selv og nyte studietiden i et godt studentmiljø. Runar Bjørhovde Heggedal, student ved HVL

– Jeg har hatt en veldig positiv opplevelse av NLA. Vi er en veldig mangfoldig klasse, med mange forskjellige livssyn. Selv er jeg ateist. Vi har vist oss å være en veldig sosial klasse og mange av oss holder sammen på fritiden også. Klassen har slått meg som veldig reflektert, så jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i utallelsen om «naivitet». Livssyn har heller aldri blitt en barriere for vennskap her hos oss. Glad og sosial stemmer hvertfall, her har vi veldig god kontakt både med lærere og hverandre. Herman Gabrielsen, student ved NLA Høgskolen


16

Korrespondent Ikke min president

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1

Forfatterne Nina Brochman og Ellen Støkken Dahl har skrevet en bok om kvinners underliv som selger som varmt hvetebrød (om det er lov å si i samme setning som underliv). Hva heter boken?

2

For mange er det vel så viktig med pauseunderholdningen under Super Bowl. Hvem hadde æren av å underholde i år?

3

Hva er maksimal poengsum man kan oppnå i bowling?

4

Hvem skrev og regisserte kultfilmen «The Big Lebowski»?

9

I hvilket år var «My Heart Is Yours» Norges bidrag i Eurovision Song Contest?

10

Finn frem astmamedisinen og leppekremen: Hvor skal årets Ski-VM gå av stabelen?

5

Han har hatt jobben sin i en knapp måned, men allerede har Sean Spicer rukket å finne frem til overskriftene og satireprogrammene mer enn én gang. Hvilken jobb har han?

11

Hvor i all verden ligger skistedet Zakopane, da?

12

Fem poeng å hente her: Hvilke land grenser til Colombia?

13

Hvis du legger sammen folketallet til alle medlemslandene i EU, er det ikke mange land i verden som er større. Men hvilke? Ett poeng for å treffe på antall land, ett poeng for hvert riktige land!

6

Fra hvilket land kommer fotballklubben St. Pauli? Du får en hamburger med alt på om du vet hvilken by de holder til i!

7

Quiz

8

Det ble en ellevill Super Bowlfinale tidligere denne måneden. Hva heter laget som gikk seirende ut av matchen etter sudden death?

MARTE KNUDSEN

Hva heter Norges nåværende Justis- og polarminister?

14

USA

Nevnt ett år Charles Dickens levde!

15

Den 31. oktober i år er det 500 år siden en hendelse av stor betydning for Europa. Hva skjedde?

16

Hva var originaltittelen på filmen som fikk det superkleine navnet «Lørdagskjøret» på norsk i 1977?

17

Mer film: Hva er navnet på den nye Disney-karakteren som er å se på kino i disse dager?

18

Hva heter den italienske likøren som ofte er basert på aprikos eller mandler?

19

Hva ligger markedsverdien til Oljefondet på nå for tiden? Poeng for å treffe med riktig antall tusen milliarder!

20

Hva heter de to nyopprykkede lagene som skal spille i årets Eliteserie i fotball for menn? Ett poeng for hvert riktige lag!

Svar: 1: New England Patriots. 2: Lady Gaga. 3: 300 poeng. 4: Joel og Ethan Coen, også kjent som Coen-brødrene. 5: Pressesekretær for Trump-administrasjonen. 6: Tyskland, Hamburg. 7: Per-Willy Amundsen.

8: «Gleden med skjeden». 9: I 2010. 10: Lahti i Finland. 11: I Polen. 12: Panama, Venezuela, Brasil, Peru og Ecuador. 13: To: Kina og India. EU har snaut 200 millioner flere innbyggere enn USA som er verdens tredje største land.

14: Han levde mellom 1812 og 1870. 15: Martin Luther utløste reformasjonen. 16: «Saturday Night Fever». 17: «Vaiana». 18: Amaretto. 19: 7400 milliarder. Det er faen meg deilig å være norsk. 20: Kristiansund og Sandefjord.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Likesinnet 11:00 Skumma Kultur 12:00 Livets skole 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Offside (R) 22:00 Landet ditt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sånne som oss 11:00 Harscore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kapitalen (Radio Nova) 22:00 Skumme Kultur (R) 23:00 Den beste timen (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Banal Politikk 11:00 90-tallsbarna 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radio Teateret 13:00 Sinnekontroll 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Crossfade

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 Nesten kult 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tights (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:30 Radioteateret (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Hummer og Kanari 11:00 Utenriksmagasinet MIR 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:30 Podcaster

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Kroppslig 13:00 Brunsj 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Jentegarderoben (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Underholdning (R) 11:00 Sånne som oss 12:00 Samfunn (R) 13:00 So what 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Stafett er stafett (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Å være på feltarbeid er utrolig utfordrende. Det er skummelt, ensomt, nytt og fremmed. Helt i begynnelsen tok det meg rundt en uke før jeg i det hele tatt turte å gå en tur for å utforske nabolaget jeg bor i. En av de første tankene som slo meg idet jeg skulle ha mitt første møte med en samtalepartner var: «Hva i all verden er det jeg holder på med? Jeg er da ikke klar for dette!» Men, samtidig som det er utfordrende og skummelt, så er det å være på feltarbeid også utrolig givende, innsiktsfullt, lærerikt, og ikke minst gøy. Man må bare gi det litt tid. For min del så følte jeg at ting begynte å løsne da jeg ble bedre kjent med enkelte av de menneskene her borte som jobber aktivt for sosial og politisk forandring. Jeg er på feltarbeid i New England i USA, og prosjektet mitt omhandler unge Bernie Sanderssupportere, og hva de gjør nå i tiden «etter» Bernie og i det nåværende politiske klimaet. For meg startet feltarbeidet mer eller mindre i det sekundet jeg landet på amerikansk jord, og den første protesten jeg var med på var kvinnemarsjen samme helg som Donald Trump offisielt ble innsatt som den neste amerikanske presidenten. Det jeg halvveis forventet å finne, opprørte og kanskje også sinte protestanter, var overhodet ikke det jeg fant. Jeg opplevde en folkemengde full av kjærlighet, solidaritet, og ikke minst håp. Håp for endring, håp for hverandre, og ikke minst håp for fremtiden. Men også en veldig sterk vilje. En vilje til å legge inn innsatsen som det vil kreve for å vedlikeholde et rettferdig, åpent og tolerant Amerika. For mange av mine samtalepartnere oppleves de tiltakene Trump har innført så langt som et angrep på det landet er og står for. Som en av dem sa: «USA er en nasjon av immigranter. Det er det vi er bygd på, det er det vi er kjent for og det er det vi er.» Det er mye som rører seg på denne siden av Nord-Atlanteren, og for en person fra bittelille Norge så kan det til tider føles litt overveldende. Men, det det også lærer meg er hvor utrolig privilegerte og heldige vi er i Norge, og hvor ofte vi tar for gitt flere av de tingene mange amerikanere jobber beinhardt for å oppnå, slik som gratis offentlig høyere utdanning, gratis helsevesen og ­betalt sykefravær. Og det mener jeg er viktig at vi tar med oss.


17

EKSPONERT

JASMIN HOHMANN Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

”I only went out for a walk and finally concluded to stay out till sundown, for going out, I found, was really going in.” — John Muir


15. februar 2017

KULTUR

STUDVEST

BBC HYLLER SIGRID RAABE

• Sigrid Raabe fra Ålesund har etter signeringen med plateselskapet Island Records sluppet ny singel. Island Records har blant annet band og artister som U2 og PJ Harvey. Sangen «Don’t kill my vibe» har av BBC har blitt beskrevet som «the hottest record in the world», ifølge Bergens Tidende.

Arkivfoto: TROIL S. APELTHUN

18

Studenter og religion

Mormon og pinsevenn: bare merkelapper

MORMONER. Anne-Sofie Berg har gjort seg opp egne tanker om troen, og funnet ut at hun

PINSEVENN. – Jeg veldig interessert i å forstå troen bedre, og jeg leser mye om basisen for troen

trives veldig godt med den.

min, sier pinsevenn Mattias Matthiesen.

Tekst: JOHANNE MIKKELSEN ESPELAND

Tekst: KRISTOFFER WESTERGAARD

jme@studvest.no

kw@studvest.no

Anne-Sofie Berg er mormoner i akademia, men er ikke hjernevasket, selv om noen kanskje tror det, forteller hun. – Det at jeg er mormon skiller meg ut på ett vis, andre skiller seg kanskje ut på andre måter. Noen har sine politiske meninger, og jeg har mine religiøse meninger, mener Anne-Sofie Berg. Det er ikke store forskjeller mellom den gjennomsnittlige student og de troende studentene,­mener student-mormoneren. – Vi er vanlige mennesker med vanlige liv, vi henger med venner og går på jobb.

Tro og vitenskap Student Mattias Matthiesen er aktivt medlem av pinsemenigheten Tabernaklet ved siden av mastergraden i matematikk. Han forteller at han ofte får spørsmål om troen sin som student på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. - Noen ganger er folk ganske harde og anti-religiøse. Det er gjerne to utfall: Enten kommer folk med argumenter mot troen min, som kan føre til interessante diskusjoner, eller så unngår de ganske enkelt å snakke om det, sier han, og legger til: – Mange tror at troen er sår for meg, og at jeg misliker kritiske­spørsmål. Det er ikke tilfellet, da unngår man jo å snakke om det. Matthiesen opplever at flertallet retter seg mot ateis-

me innen akademiske miljøer. Dette er synd, mener han. – Kristendommen har jo en lang intellektuell tradisjon. Det har vært mange kristne vitenskapsmenn, og mange av dem vil si som meg, at naturvitenskap er en studie av Guds sinn eller Guds vaner. – Man må jo være kritisk til sine egne tanker og idéer, men dersom man er skeptisk så har man gjerne et bias mot tro, legger han til.

eller mormonere, skiller seg hovedsakelig ut gjennom læren, forklarer Berg. Samtidig forstår hun hva det vil si å være mormoner er vagt for mange. – Mange tenker kanskje «hun har vokst opp i den familien, hun er hjernevasket», men slik er det ikke. Man kommer jo alle til et tidspunkt i livet hvor man stiller spørsmål ved det man har vokst opp med, og jeg fant ut at jeg trives veldig godt med troen min, sier hun, og legger til: – Jeg tror man ofte tenker at folk har mer fordommer enn de fleste egentlig har. Man vil jo ikke pushe religionen sin på folk.

– Vi er kristne Begge studentene vektlegger at trosretningene deres først og fremst er kristne, og ikke skiller seg særlig fra Den norske kirke. Det er gjerne merkelappene «mormon» eller «pinsevenn» som gir reaksjoner, mener studentene. De siste dagers hellige,

– Som en kveld på Kvarteret Gudstjenestene i de to menighetene skiller seg likevel fra det som er normen i Den norske kirke. Blant pinsemenigheten er det for eksempel større fokus på deltagelse og sang, noe som kan bidra til en litt annen stemning. – Det er færre elementer

Foto: JASMIN HOHMANN jh@studvest.no

som oppleste bønner og ritualer under gudstjenesten. I praksis betyr det at førsteinntrykket tjenesten gir kan virke mer som en kveld på Kvarteret enn St. Peterskirken, sier pinsevenn Matthiesen. Han mener ulikhetene blant de kristne trosretningene er få, og at skillet i dag blir stadig mindre. – Man må nesten være spesialist for å se forskjellene i dag. Det er gjerne merkelappen «pinsemenighet» som har en mer historisk referanse, sier han. Matthiesen forteller at tungetale har liten plass blant pinsemenigheten i dag, men at dette er noe han selv har opplevd. – Jeg ble veldig opptatt av å prise ham, men jeg følte ord ble fattige og tullete. Så jeg begynte å bable. Det fløt av seg selv og kom nye lyder og ord, nesten som om jeg plutselig kunne spansk.


STUDVEST

19

15. februar 2017

JOHN OLAV NILSEN MED HEMMELIG UTSTILLING

• Den 17. februar slipper John Olav Nilsen & Nordsjøen nytt a­ lbum. I den anledning har artisten planlagt en kunstutstilling i form av bil-

der av skulpturer, ifølge Bergens Tidende. Hvor utstillingen er, blir annonsert samme dag som «Nordsjøen»-albumet kommer. Utstillingen skal henge ut måneden.

KULTURRÅDET DROPPER BERGEN

• Det nye avdelingskontoret til Kulturrådet, som ble anbefalt av Kulturrådet selv at skulle ligge på Vestlandet, blir nå lagt til Trondheim. – Jeg tror kontoret ville fått en enklere start i Bergen, sier kulturbyråd i Bergen, Julie Andersland (V), til Bergens Tidende.

KULTURKALENDER I FULL VIGØR

• Den studentdrevne kulturkalenderen som Studvest skrev om i forrige nummer, ble relansert onsdag 15. februar. På konsert­­­berg­ en.no­­kan man finne alt av kulturarrangementer i Bergen. Studentene håper nå å kunne lansere en app for kalenderen.

Studenter og religion

Studerer til å bli Guds talerør Det ligger mye ansvar på skuldrene til en prest, mener teologistudentene Benjamin Anda og Ingrid Husøy.   – Det er spesielt. Man skal ikke utlevere seg selv, men et budskap. Det er utfordringen alle ­talere, både politiske og religiøse, møter, sier teologistudent Benjamin Anda om sitt møte med kirkens prekestol, og spør seg selv: – Hva sier Jesus i dag? Betyr det i det hele tatt noe at jeg sier dette? – Skremmende ansvar For studentene ved teologistudiet ved Høgskolen NLA er steget opp på prekestolen en del av en mulig fremtid. Studiet Kristendom og teologi er nemlig en del av kvalifiseringen som må til for å jobbe som prest. – Som prest har du en del autoritet, og det du sier kan ha stor innvirkning på hva andre vil gjøre og tenke om troen. Da bør du være sikker på troen din, mener førsteårsstudent Ingrid Husøy. Dette ansvaret er noe sisteårsstudent Anda har følt på kroppen gjennom sin praksistid som prestevikar i Ålesund. Spesielt synes han det er en skremmende tanke å bli sett opp til som moralsk veiviser. – Det er skummelt. Jeg har også vært uheldig og havnet mye i media blant annet på grunn av kontroversielle meninger. Da spør man seg selv om man fortsatt orker det. Fordelen er at vi har noen som har sin hånd over oss. Det finner jeg trøst i, sier han. Diskusjon med Gud? Selv om yrket kan virke skremmende har Anda helt siden videregående skole visst at det var prest det var meningen at han skulle bli. – En del leger og psykologer kan ha samme motivasjon som prester, i den forstand at de ø ­ nsker å gjøre noe godt. Jeg kjenner på det at presteyrket for meg føles som et kall, en slags opplevelse av at det er dette jeg

KOMPLISERT. Ingrid Husøy føler seg ikke nødvendigvis kallet til å bli prest. Hun

SERIØS. Jeg tar meg ikke så høytidelig, sier preste-student Benjamin Anda. ­

mener man bør være sikker i troen, fordi yrket har stor påvirkning på andre.

– Selv om jeg kan se sånn ut.

er ment for. Det er det jeg har lyst til, og jeg tror at Gud ønsker at det er dette jeg skal gjøre, sier han. Han forteller videre om spesielt én opplevelse som skiller seg ut fra tiden som prestevikar – en begravelsespreken, der den avdødes kone hadde gått bort bare måneder tidligere. – Sirkelen ble på en måte sluttet gjennom at jeg først begravde kona og så ektemannen fem måneder senere. Det var vanvittig sterkt, sier han. Alle som studerer teologi føler derimot ikke dette «kallet» like sterkt. Ingrid Husøy er førsteårsstudent på studiet, men er likevel ikke sikker på om det er akkurat presteyrket som er rett for henne. – Jeg har selvfølgelig tenkt på det, men jeg føler ikke nødvendigvis at jeg er kalt til det. Jeg hadde en samtale her forleden med en annen teologistudent, og hun sa det slik: «Det er mer som om jeg har en pågående diskusjon med Gud». Jeg føler det også litt sånn, og jeg

— Her ligger det mye lærdom i seg selv. Du lærer nesten like mye av å diskutere med de andre studentene, sier hun.

vet ikke enda hva den diskusjonen ender i, sier hun. «Histologi? Hva er det for noe?» – I høst hadde jeg et fag som het kristologi, da var det en del som spurte «histologi? Hva er det for noe?». Man får blandede reaksjoner, men de fleste synes det er spennende, og er åpne og nysgjerrige på hva det innebærer, mener Husøy. – Studiet hjelper meg til å reflektere over ting. Det er ikke sånn at jeg tar alt de sier på forelesningene for god fisk, men det gir meg mye å tenke over. Hvordan er det de sier i forhold til det jeg tenker selv? Hun har vokst opp i en kristen familie, men understreker at det er et stort mangfold blant de seks studentene på hennes kull. Alle har ulike tanker om og ambi­sjoner om studiet. – Han ene har lyst til å starte en egen menighet, en annen er firebarnsmor som nå studerer det hun brenner for, og atter andre er nokså sikre på at det er prester de vil bli, sier hun og fortsetter:

Heftige religiøse diskusjoner Anda har ikke alltid møtt bare åpne smil og nysgjerrighet, og forklarer at det ofte kan oppstå heftige diskusjoner når temaet religion kommer på banen. – Jeg har hatt nære venner som har vært super-ateister, og som ikke skjønner hvorfor jeg gidder. Jeg tar ikke meg selv så høytidelig egentlig, selv om jeg gjerne ser sånn ut, sier han. Som en kristen gutt fra en ikke-kristen familie har han ofte måttet forsvare sine egne meninger, men troen har han ­ holdt seg til. — Mine meninger rikker seg nok ikke så lett. Jeg har vært i flere diskusjoner, og man vokser hele tiden, noe som er en av de gode sidene ved mennesket, sier han. – Kan bli en boble Anda omgir seg for det meste med andre kristne, og bor på et

kristent studenthjem. – Hver kveld samles vi i ­kapellet for å be sammen, og to ganger i uken feirer vi nattverd, så det er klart jeg omgir meg mest med mine egne. Det er jo på godt og vondt. Det kan bli en boble, men jeg har venner som ikke er kristne også, sier han. Husøy på sin side, omgir seg med flere ikke-kristne, og ser ikke på seg selv som en av de mer aktive i kirken. – Jeg bor med tre andre som ikke studerer teologi og jeg er med i et studentkor som ikke er tilknyttet kristendommen eller studiet, sier hun. Teologistudentene er enige om at det er flott at mennesker har ulike meninger. Også Bibelen, legger Husøy til, er ikke alltid den letteste å tolke. — Bibelen er ikke akkurat den mest «rett frem-boka» i verden. Dermed har man alltid den utfordringen som ligger i «hvordan tolker jeg dette».


20

15. februar 2017

STUDVEST

KULTUR Studenter og religion

Juss og Jesus

JESUS PÅ RICKS. Jusstudentene får åndelig input på utestedet Ricks. Her har de gudstjeneste hver søndag fra klokken 17.00 til 19.00.

Jusstudiene og troen går hånd i hånd for de kristne studentene som er framtidens advokater. Det er søndagsgudstjeneste på Ricks for pinsemenigheten Salt, og en stor folkemengde har samlet seg for å delta. I mylderet dukker en trio fra Det juridiske fakultet opp rett innenfor inngangen. – Relasjonene her bygger deg opp, og gode relasjoner er noe jeg tror vi trenger i tiden vi lever i nå, sier Ingvild Løvjomås, jusstudent ved Universitetet i Bergen (UiB). Juss og tro går hånd i hånd Forbauselsen over det store antallet mennesker med nevene gnidd sammen i kulden har fremdeles ikke lagt seg. Det er en ganske stor menighet. – Målet og ønsket er å treffe så bredt som mulig i Bergen, sier Trine Hegre. Hun forteller at Salt har fire

gudstjenester hver søndag, noe som fører til at kirken har vokst seg ganske stor. – Noen vil kanskje beskrive det som en litt mer liberal kirke. Det er mye fokus på moderne lovsang, nesten som en konsertopplevelse, sier Hannah Simonsen. Simonsen, Hegre og Løvjomås er alle jusstudenter ved UiB. De er også aktive i Salt pinsemenighet, noe de ser på som en naturlig kombinasjon. – Det er for oss veldig naturlig å høre til en menighet og være jusstudent. Det er to ting som går hånd i hånd, sier Løvjomås.

– I et så konkurransepreget miljø som jussen, hvor fokus på jobb, klær og deltakelse hele tiden definerer hvem vi er, så tror jeg troen vår gir oss litt perspektiv, sier Løvjomås. Hun tror at flere føler de mister en viktig side ved seg selv dersom de ikke får det til på jussen. – Som kristen har jeg den fordelen at identiteten min ikke er knyttet til jobben eller studiene, men til troen min. Men det betyr ikke at vi ikke kjenner på presset, forsikrer hun. – Nei, vi blir stressa vi også, istemmer Simonsen.

– Som kristen har jeg den fordelen at identi­ teten min ikke er knyttet til jobben eller studi­ ene, men til troen min. Ingvild Løvjomås, jusstudent

Identitet i troen For mange er jussen forbundet med høye krav og karakterpress. Snittet er høyt for å komme inn, og flere må innfinne seg med at de ikke lenger er best i klassen.

Rusfri fadderuke Jussnavigatørene er en kristen gruppe av og for jusstudenter i Bergen, og Simonsen, Løvjomås og Hegre er alle medlemmer. Organisasjonen skal være med

på å bidra til at studentene er ­bevisste de etiske og verdimessige utfordringene yrket kan by på. – Jussnavigatørene er en av medarrangørene av rusfri fadderuke. Vi vil ikke skape et skille mellom dem som drikker og de som ikke gjør det, forteller Løvjomås, og fortsetter: – Men jeg tror mange setter pris på et tilbud hvor man ikke nødvendigvis har så mye fokus på alkohol. En plass man kan ta en pause. Medstudentene respekterer at de er aktive medlemmer i ­ menigheten, og de kristne jurist­ spirene har ikke støtt på konfrontasjoner i forbindelse med troen. – Jeg er åpen om at jeg er med i Salt, og det er ingen som legger seg opp i det. Folk svarer derimot litt unnvikende om man inviterer dem med på gudstjenester, forteller Simonsen. Løvjomås mener også at andre respekterer troen, men tror flere har et ufullstendig

bilde av Salt. – Tro og livssyn er jo dessverre blitt en privatsak, og det kan være at ikke alle tør stille spørsmål om kirken, sier hun. Framtidsplaner Høye ambisjoner følger med jussutdanningen for mange. For de tre jussnavigatørene blir da verdisynet viktig når de skal ut i arbeidslivet. – Jeg har lyst til å jobbe med menneskerettigheter, sier Løvjomås. Simonsen er usikker på hvilken retning hun kommer til å gå, og har inntrykk av at det er en viss forventning til at kristne kommer til å jobbe innen forsvar eller menneskerettigheter, og ikke for store konserner. – Men på slike arbeidsplasser er det jo desto viktigere med et riktig verdisyn, mener Løvjomås.


STUDVEST

21

15. februar 2017

KULTUR Studenter og religion

Nestekjærlighet gjennom medisin

MIRAKELMEDISIN. Medisinstudentene ber hver tirsdag fra 07.45 til 08.10. Gjennom den kristne organisasjonen KRIMS kan de snakke fritt om troen.

Medisinstudent og KRIMS-leder Ragnhild Serbøen Halvåg mener det er viktig å snakke om etikken i medisin – for eksempel rundt abort og fosterdiagnostikk. – Det er faktisk noen som tar abort på grunn av hareskår i leppa, veldig få riktignok, sier Ragnhild Serbøen Halvåg. Hun er leder i KRIMS, en kristen organisasjon for medisinstu­ denter. Fosterdiagnostikk og abort Legeyrket bringer med seg en hel rekke etiske og moralske utfordringer, og i KRIMS er abort ett av flere temaer som diskuteres. – Møtene dreier seg mye om etikk i helsevesenet, og temaer som abort og aktiv dødshjelp har blitt tatt opp flere ganger, forteller legestudent og KRIMSmedlem Eilin Åsland. De fleste temaer er det stor enighet rundt innen medisinmiljøet, uavhengig av tro, men medlemmene i KRIMS har kjent på at enkelte problemstillinger er ekstra krevende.

– Fosterdiagnostikk er et av områdene hvor jeg mener man må være litt kritisk. Det finnes jo stadig nye prøver og tester man kan ta for å diagnostisere fosteret på et tidlig stadium. Hva oppnår man med det og hva er formålet? Spørsmålet om abort er jo selvsagt veldig sentralt i disse dilemmaene, sier Åsland. Halvåg nevner som et eks­ empel at hareskår i enkelte ­situasjoner har vært grunnlaget for abort. – Man kan få vite at det er en mulighet for at fosteret utvikler hareskår, men man vet ikke før fødselen hvor stort skåret er. Da er det dessverre slik at noen bestemmer seg for å abortere, sier hun. Ingen vanskelig kombinasjon Tannlegestudent Benjamin Lundeby mener studentmiljøet inkluderer kristne og andre troende. – Det er ikke vanskelig å kombinere medisinstudier og tro. Jeg har selv venner fra både ikke-kristne og kristne miljøer. Tro er likevel ikke noe man snakker veldig åpent om her i Norge, mener Lundeby. KRIMS er en plass hvor medisinstudenter kan snakke fritt om troen.

Halvåg forteller at organisasjonen ble startet delvis fordi det ikke var noe fellesskap for kristne medisinstudenter, og at noen falt fra troen underveis i studiet. De har bønnemøter hver tirsdag morgen fra klokken 07.45 til 08.10, og kristne fra alle ulike kirkemiljøer kan bli med. - Vi er ikke en sekt Halvåg mener det er blitt litt mer tabubelagt å snakke om tro. – Jeg har møtt på kristne som nesten skammer seg over å fortelle andre at de er kristne. Man er redd for å bli dømt av dem som ikke er kristne, og det hender ofte at man hører medstudenter snakke negativt om tro. Legestudent Helga Marie Horne mener det er en fordel at kristne legestudenter kan samles på en felles plattform som KRIMS, og at flere utenfor gjerne har feil oppfatning av hva det betyr å være kristen. – Vi lever jo ikke som en sekt, og det er ikke slik at hverdagen er styrt av en masse regler. Vi er som alle andre, men med litt andre overbevisninger. Halvåg påpeker at hun ikke har problemer med å omgås ikke-kristne, og mener det er viktig å være i lag med folk av ulik oppfatning.

– Jeg er ganske ekstrovert og elsker å være med på ting, men jeg trenger ikke nødvendigvis ta den helt ut hver kveld, forteller hun. - Ikke stas å gå ut hver helg Lundeby kom litt sent igang med fadderuken, men synes det var en god måte å bli kjent med nye mennesker på. Han har allikevel ikke det store behovet får å gå ut hver eneste helg. – Nå snakker jeg kun for meg selv, men jeg føler jeg har fått noe veldig bra i Bibelen. Når man har møtt Jesus får man gjerne et litt annet perspektiv, forteller han. – Det er fint å være i et miljø hvor man ikke nødvendigvis trenger å gå ut i helgene, men heller bli med på aktiviteter som for eksempel volleyball. Horne mener også at ikke alle er like giret på utelivet som preger studentmiljøet, uavhengig om man er kristen eller ei. – Jeg liker å gjøre litt andre ting i litt roligere settinger. Og man trenger ikke være medlem i KRIMS for å ha den holdningen. Bønnemøte - en viktig puls For de fire studentene fungerer kristendommen som en veileder i livene deres. Den legger

grunnlaget for verdiene deres, men den er også en viktig del i forståelsen deres av verden. – Jeg føler at troen vår kan være grunnlaget for en diskusjon rundt hvor komplekst skaperverket er, sier Lundeby. Han forteller at bønnemøtene er en viktig del av hverdagen, og de prioriteres uansett hva. – Møtene med KRIMS er en veldig viktig del av uka, en viktig puls. Jeg går hver tirsdag morgen, og det prioriterer jeg selv om jeg har eksamen samme uke, sier Lundeby. – Jeg tror organisasjonen er med på å hjelpe kristne studenter gjennom studiet. Det er inspirerende å se at intellektuelt opp­ egående, kristne legestudenter kommer seg helskinnet gjennom studiet. Horne mener også at troen er med på å hjelpe henne i valg av framtidig arbeid. – Jeg føler det ligger i prinsippet om nestekjærlighet, så jeg har tenkt litt på psykiatri og psykisk helse, mye fordi press og angst er blitt en stor utfordring for mange i dag, sier hun.


22

15. februar 2017

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Femti nyanser bedre Fifty Shades Darker Regissør: James Foley Sjanger: Drama

neste replikk og hva som skulle skje videre. Dette var heller ikke noe mer enn forventet, tatt i betraktning at historien begynte som en Twilight-inspirert fan fiction.

Den mye omtalte boktrilogien Fifty Shades, skrevet av Erika Mitchell James, er godt i gang med filmatiseringen – nummer én kom ut i 2015, og nå er nummer to klar til å rulle over kinolerretet. Med både ny regissør og manusforfatter, lå mye til rette for en forbedring, tatt i betraktning det etter min mening skuffende resultatet av forrige film.

Den klassiske Hollywood-modellen med presentasjon, opptrapping og klimaks som leder til avslutning er absolutt til stede – hverken original eller nyskapende, men en absolutt oppgradering fra forrige film, som var flat og uten spenningsoppbygging. Det som skiller seg mest ut er BDSM-scenene, som var pirrende, skitne og fine på samme tid.

Fortsettelsen på kjærlighetshistorien mellom litteraturstudent Anastasia Steel og businessmannen Christian Grey fortsetter. Etter et brudd som gikk dårlig for dem begge, finner de omsider tilbake til hverandre. Dette viser seg riktignok å være inkludert en god mengde vanskeligheter. Gamle hemmeligheter kommer for en dag, en ny, vanskelig sjef og tidligere elskere setter kjepper i hjulene for det ulike, men stormforelskede paret.

Det største ankepunktet er fremdeles skuespillerprestasjonene. Kjemien mellom Christian og Anastasia er noe forbedret siden sist, men den merkelige og unaturlige avstanden dem imellom er fremdeles lett å sanse. Dette skyldes nok mest det lite kreative manuset, som ikke overrasker eller utbroderer personlighetene. Birollene gir riktignok et løft til det hele.

Filmen i seg selv er veldig enkel og lett å følge. Med vakre scener både fra naturen og fra maskeradeball, supplert med en blanding av klassisk og moderne musikk, blir filmen gjort romantisk og fengende. Det er på mange måter så forseggjort romantisk at det ofte blir for mye. Klisjéene holder på å renne over, og i de fleste tilfeller var det mulig å forutse

Dette er en typisk kjærlighetsfilm. Det finnes rom for forbedring på de fleste aspekter, men helhetlig klarer filmen seg forholdsvis bra. Slutten åpner opp for en spennende og mystisk tredje film, som jeg har lyst til å se når den tid kommer. NANNA SKRAM

Noe er helt rått på DNS «Hamlet» Hvor: Den Nationale Scene Når: 4. februar – 10- mars I Hamlet peker den danske prinsen med skjelvende hender på korrupsjon og på forfall, på svik og på mord. Mer enn ett isig gufs gikk nedover anmelderens ryggrad da Preben Hodneland i tittelrollen fordømte kongens og rikets moralske adjø. Det sies at Hamlet settes opp til enhver tid en eller annen plass i verden. Per dags dato vil jeg påstå at det er noe å prise seg lykkelig over. Verden anno 2017 har unektelig godt av en påminnelse om at Shakespeares disseksjon av menneskepsyken alltid er like aktuell. Og Stefan Larssons regi briljerer i den store forfatterens favn. Stødig hånd må denne Larsson ha, som på slikt mesterlig vis klarer å balansere både humor og sorg, vittigheter og forbannelser.

ANBEFALT MUSIKK

En oppsetning av Hamlet handler for mange om å være eller ikke være. Hvordan tolke denne klassiskeren på originalt vis, men samtidig være tro mot stykkets egenart? Versjonen som nå går på Den Nationale Scene (DNS) bærer preg av skandinavisk stil og renhet, og det hele er gjennomført med et sylskarpt øye for detaljer. En mørk scene ikledd grå og rustne kulisser av metall understreker alvoret og tyngden hovedkarakteren preges av, men også

Blant skuespillerne må man begynne med hovedattraksjonen. Preben Hodneland spiller den komplekse prinsen som er oppslukt av hat og hevnlyst, og han gjør det som om han har gjort lite annet hele sitt liv. Tolkningen er preget av en rekke humoristiske innslag. Litt selvironi på karakterens vegne og noen vittigheter på bekostning av især Claudius og Polonius fungerer veldig bra. I tillegg må man nevne Ane Skumsvoll. Hun spiller dronning Gertrude, som både spyr og fornedrer seg selv i omtrent hver eneste scene. Og rolletolkningen er det mindre enn ingenting å si på. Man lurer på hvordan veve sammen en labyrint av fordervelse og bortgang og mord og svik, uten at det ender opp som en usammenhengende gjengivelse av tidligere tolkninger. Stefan Larsson og kompani lever opp til enhver forventning, og vekker Shakespeares ord til gnistrende live på karismatisk og rått vis. Til deg som ikke har tid til å avse to timer og førtifem minutter for å se Hamlet på Den Nationale Scene: Noe er råttent i ditt sinn! KRISTOFFER WESTERGAARD

FRISØRSALONG

MUSIKK

«2 Cellos»

kongedømmets stup ned mot helvetesilden. I tillegg er stykket ispedd en herlig dose samtidsmusikk og sarkastiske stikk rettet mot visse aktuelle strømninger i samfunnet, uten at det hele blir for overdrevet.

«Cutters»

«Chinese Man»

UKLASSISK. Trudde du kanskje cello var berre eit klassisk og kjedeleg instrument? Tru igjen, og sjekk ut «2 Cellos» på YouTube. Dei to kroatiske cello-spelarane har snart to millionar subscribers, og spelar all slags musikk med stort engasjement. Dei spelar alt frå AC/DC og Iron Maiden, Guns N´ Roses og Michael Jackson, til for eksempel ein mash-up av «Whole Lotta Love» av Led Zeppelin og «Beethovens femte symfoni». Timar med underhaldning!.

TRIP HOP. En merkeligere og kulere blanding av ­musikksjangrer skal du lete lenge etter. Den franske gruppa Chinese Man blander elementer fra hiphop, funk, reggae og jazz. I tillegg bruker de sitater fra kjente filmer og morsomme historiske lydreferanser som gjør sangene helt unike og skikkelig fønki. Sjekk særlig ut «I’ve Got That Tune» – klasse sang!

STILL DEG I KØ. Cutters er frisørsalongen for deg med tynn lommebok og dårlig tid. Her får du 15 minutters hårklipp for 299 kroner, uansett hvor langt eller kort håret ditt er. Og fortvil ikke – er du ikke ferdig etter 15 minutter gjør de seg ferdig! Cutters finnes både på Exhibition og ved Fløibanen. Her er det drop-in, så det er bare å stille seg i kø.

JANNE MERETE BØYUM

LIVE VEDELER NILSEN

STINE CHRISTENSEN


STUDVEST

23

15. februar 2017

Apropos.

BAKSNAKK

Kjære Sampol-professorer!

Rasende grønnsaksfanatikere etter BDSM-boikott Dustvest annenhverukentlige agurknytt avslører kjønns- grønnsaks- og allergikerdiskriminering på usedvanlig høyt nivå. Tusener på tusener av sinte, norske menn samlet seg tirsdag kveld på Torgalmenningen for å demonstrere mot kjønnsdiskriminering i kinosalen. Flere kjendiser, blant annet Lothepus og Petter Pilgaard, som for anledning har skiftet navn til Petter Grey, deltok i de voldsomme demonstrasjonene, mens franske åpninger fløy i alle retninger. – At jeg måtte vente en hel dag med å runke til fløyelsporno i kinosalen er et brudd på menneskerettighetene, sier demonstrant Peder Asti, mens han hytter forarget med en agurk. Massevoldtekt av grønnsaker Filmen Asti sikter til er «Fifty Shades Darker», som ble vist for fulle kinosaler til næmere én million kvinner over det ganske land under premiéren (kilde: Fake News). Mennene var ikke invitert. Arrangementet var en stor suksess – så stor at flere hundre agurker, bananer og andre avlange objekter ble samlet sammen i kinosalene i etterkant. – Vi fruktarianere fortviler over det vi velger å omtale som en massevoldtekt av frukt og grønnsaker. Agurk og banan som ikke har falt ned fra trærne av seg selv, er fortsatt levende og har følelser som deg og meg, sier fruktarianer og HF-student Per Simon Pære, mens en tåre triller nedover kinnet hans når han tenker på voldshandlingene som ble begått i kinosalene. – Jeg har fortsatt mareritt om agurker som skriker «Nåde! Nåde!» mens de sakte føres inn i tusenvis av kvinners krøllete, ondsinnete underliv, hulker han sårt, og gjemmer ansiktet i hendene.

– Jeg satt på Magnus Barfot og ante fred og ingen fare. Plutselig fikk jeg verkende byller over hele kroppen, sier Barela Tersom, som er hyperallergisk mot agurk. Påbudt med deformert agurk Frukt- og grønnsaksminister Rabarbra Stangselleri stiller seg skeptisk til hvorvidt en slik allergi faktisk eksisterer. – Ettersom agurk består av 97 prosent vann, har jeg vanskelig for å tro at grønnsaken kan fremkalle slike reaksjoner, sier hun, og legger til: – Det som er mer bekymringsverdig på grøntfronten, er at man velger å ikke selge frukt og grønnsaker som er deformert. Særlig i sånne tilfeller, når filmen attpåtil handler om BDSM – da burde nesten vært påbudt med knerter på agurken. Stangselleri forsikrer om at det er Regjeringens fremste prioritet å sørge for at folk med annerledes grønnsakspreferanser får tilfredsstilt sine behov.

Annonsere her? BILDESPE MAGAS

IN SIDE

SIAL. Venn 11-13

merkene. Kosty

mene.

STUDV E ST Tømm

ermennen

e. Les hva

13 - 15

studentene

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.» synes om

årets fadde

ruke.

ONSD AG Nr. 9, 2016 24.8. Årgang 72 studvest.no

FRA BRA

NN

Idet han smetter passerer oss han en oppi gla tablett sset.

Knallhar dt oppg jør med NHH-ku lturen

• Stud ent Ingr id Stev kriterie ens har r for å få sett seg innpass lei useriøs i studentf e oreninge n.

Fifty shades of Grey har gjort BSDM vanlig.

ØRNSEN

DER DEG

THORBJ

SIDE 3

APP RED

RISHOLT

SET

Foto: LENE

KEPRES

ENTAR

RTE DRIK

KULTU

REDUSE

R SIDE

20

NYHET SIDE 6

SIN SIDE

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

ene. Suge

MAGA

KOMM

v

Pære og flere andre fruktarianere deltar også i demonstrasjonen, riktignok under parolen «Eget fruktpoliti NÅ». Blant de andre parolene i demonstrasjonen finnes «Nei til diskriminering på grunnlag av tissens retning», «Hey hey hey, la oss se Christian Grey» og «Uten pikk i fitte (på kino) duger helten itte». I tillegg har en liten gruppe mennesker samlet seg under parolen «Respekt for allergikere på kino».

• Rektor Frøyste in Gjes ligere har dal sier vært opp opptaks føler feil e til disk metode kriterie usjon. ne tidr avgjør. – Alvorlig om noe n

– Jeg slo kvinner lenge før det ble kult. Nå må jeg slå barna mine for å være nyskapende.

SIDE 4-5

OMFORLADELS

annonse.studvest@gmail.com

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 986 94 091 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Adrian Brudvik nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 994 44 798

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no Telefon: 481 80 491

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Foto- og layoutredaktør Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 901 84 559

Grafisk utforming Eirik Sætre Liavåg Marte Teigen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Illustratører Vetle Nes O`Shaughnessy Antoinette Mowinckel Nilsen Marte Fredrikke Skarstein Trine Louise Ween Victoria Grace Trine Sejrup

Fotojournalister Toril S. Apelthun Ingrid Kvåle Faleide Tore H. Thiesen Jasmin Hohmann Jacob Knagenhjelm Beate Felde Kulturjournalister Kristoffer Westergaard Johanne Mikkelsen Espeland Linnea Skare Oskarsen Janne Merete Bøyum Synne G. Hammervoll Iselin Grotle Loe Camilla Mjøen Lien Mathea Fretheim Walle

Nyhetsjournalister Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Erik Aasebø Tonje Holtan Ingeborg Sivertstøl Steinar Timenes John Trésor Mukaaya English section Erin Gallagher

Som sammenliknende politikk-student har jeg blitt stadig mer var på en lei tendens som går igjen blant fagets forelesere. Det handler om hvordan media blir fremstilt for studentene. Hvis man ønsker å forstå litt mer av verden, er det naturlig og utelukkende godt å bruke akademia som arena til diskusjon rundt hvordan hendelser presenteres i nyhetsbildet. Men i løpet av mitt bachelorløp har en fruktbar diskusjon sjeldent vært tilfellet. I stedet blir media ofte ensidig negativt fremstilt – som noe man helst burde sky. Dette inntrykket toppet seg da en gjesteforeleser i faget fortalte at i møte med forskere, forsøker journalister å overbevise om at de har rett og dermed eksplisitt bestride foreliggende forsking. Det kom også frem at journalister blir fornærmet dersom forskere korrigerer dem. Dette er selvsagt svært uheldig, men at det skal være systematisk har jeg vanskelig for å tro at er holdbart. Det er en kjensgjerning at media ofte blir kritisert for å være sensasjonsstyrt, altså mer opptatt av å selge opplag enn å være sannhetssøkende. Men hører kun denne éne fremstillingen hjemme i akademia? Det er utvilsomt bra å understreke at man skal inneha en sunn skepsis til nyhetsbildet og det man leser generelt. Det som ikke er bra, er å fremme et fiendtlig forhold til den fjerde statsmakt. Unntak finnes, men det er fiendtligheten jeg opplever at ofte gjennomsyrer forelesninger. For å liste opp noen selvfølgeligheter: En fri og uavhengig presse er en av demokratiets viktigste bærebjelker, og få andre land kan smykke seg med høyere grad av demokrati enn Norge. Derfor blir det for meg paradoksalt at professorer i et fag som sammenliknende politikk ikke oppfordrer studentene mer til å bruke et av de fremste demokratiske verktøyene vi har: pressen. Som ung journalist oppfatter jeg muligens dette som mer alvorlig enn andre. Men jeg får likevel en stadig mer uggen følelse av at sampol-studenter indoktrineres til å ha et negativt forhold til pressen. Spørsmålet jeg sitter igjen med er: Hva godt kan det føre med seg? Så, kjære professorer, jeg vil gjerne legge frem et alternativ. Oppfordre istedet studentene til å følge mediabildet og bruke pressen i møte med sensasjonalisme eller uetisk bruk av forskningsresultater. Ingen tjener på at sampol-studenter melder seg ut av debatten.


Kvarteret, 2000

Kronbar, 1800

JANNE MERETE BØYUM

EPISK. På torsdag 16. og fredag 17. februar skal Bergen Filharmoniske Orkester ha ein konsert som dei har kalla Star Wars. Du får høyre for eksempel «Leia’s Theme», og den kjente «Imperial March», kanskje betre kjent som «Darth Vader Theme». Du får og høyre meir enn berre Star Wars-musikk, då dei og skal spele Prokofiev sin femte pianokonsert, og avslutta det med Gustav Holst sitt berømte stykke «Planetene».

FÅ MED DEG:

Entrée, til 18. mars

Jenine Marsh, Lindsay Lawson – Dear Stranger

USF Verftet, til 19. februar

Maia Urstad og Hilde Hauan – Sprang Quiz

Lættis & Latter

LittQuiz

KRAFT, til 19. mars

Ad Fontes, 2000

Quiz

Landmark, 0630

MadamFelle, 2100

Klubb Frokost

Jam Session feat Geo Pardalos

Hulen, 2100

Det Akademiske Kvarter, 2100

Litteraturhuset, 2030

Kobie Nel – Of Her Face I Have Only a Feeling That it Appeared Heavy Tone Saastad – Topografisk Landskap

Lille Ole Bull, 1900

The Exitements

TYSDAG 28:

KRAFT, til 19. mars

Tim Ekberg – Storm

KRAFT, til 19. mars

Yto Barrada – Faux Départ

Hordaland Kunstsenter, til 9. april

Antonis Pittas – Road to Victory

Hordaland Kunstsenter, til 19. februar

Vegard Vindenes – Front

Stiftelsen 3,14, til 12. mars

APICHAYA WANTIANG – While the light eats away all the colors

Blekk, til 24. februar

Thomas Kaikonen – Thomas Kaikonen

UTSTILLING:

Tag Team Studio, til 19. februar

Café Opera, 1900

Quiz

Landmark, 2330

Bergen Kino, premiere 25. februar

Rusalka

MadamFelle, 2230

Pølser & Pop

Bergen Kino, premiere 24. februar

Purple Heep feat. Oliver Weers

Bergen Kino, premiere 24. februar

United States of Love

Café Opera, 2100

The Bye Bye Man

Det Akademiske Kvarter, 2100

SKAAR

Quiz

Amalies Hage, 2000

Bergen Kino, premiere 24. februar

T2 Trainspotting

Bergen Kino, premiere 24. februar

La La Land

Bergen Kino, premiere 24. februar

Karenina & I

Bergen Kino, premiere 24. februar

Hjertestart

Bergen Kino, premiere 24. februar

First Fight

Bergen Kino, premiere 17. februar

Trio - Jakten på Olavsskrinet

Bergen Kino, premiere 17. februar

The Great Wall

Den Nationale Scene, 18. februar til 17. juni

Med Octavia på Teateret

Bergen Kino, premiere 17. februar

Ole Bull Scene, til 1. april

Jackie

Hope, skulder, kne og tå

Bergen Kino, premiere 17. februar

Den Nationale Scene, til 25. februar

Eventyr i Arktis

Stort og stygt

Bergen Kino, premiere 17. februar

Den Nationale Scene, til 10. mars

Det norske hus

Hamlet

Bergen Kino, premiere 17. februar

Det Akademiske Kvarter, til 24. februar

Den store prøven

Verdien av gamle verdiar

SCENE:

Bergen Kino, premiere 17. februar

A Cure for Wellness

FILM:

Grieghallen, 1900

Det Akademiske Kvarter, 2000

MODI

Hulen, 2100

En Midtvinters Sommernatt

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Retrorocket

ONSDAG 22: Upperdog

Universitetsaulaen i Bergen, 1400

Forskning, nyheter, sannhet og løgn. Hva står på spill?

LAURDAG 18:

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Musikkfilm i biblioteket - år 1997

Chagall, 1900

Konsert med Røed/Walle Duo

Bergen Offentlige Bibliotek, 2000

Kino på hovedbiblioteket

MÅNDAG 27:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

SUNDAG 26:

MadamFelle, 2230

Dan Reed Network

Hulen, 2100

Nordiske helter

Landmark, 2100

The Mystery Lights + Pom Poko & Back to Beat DJs

Den Nationale Scene, 1330

Danny og grensesprengeren Roald Dahl

LAURDAG 25:

BFK: The Goonies

Fakultet for kunst, musikk og design, 1100

Åpent hus på kunst og design

FREDAG 24:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Hulen, 2100

Great People + Blood Forest Family

Cornerteateret, 2000

Nobelkonsert

bergen Offentlige Bibliotek, 2000

Sharon Jones spesial

Garage, 1800

Torgeir Waldemar

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Litterær lunsj med Pedro Carmona-Alvarez

TORSDAG 23:

Elvis Costello - Detour

Dreamarcher + sup. Delvoid & Sweet Fuzz

Det Akademiske Kvarter, 2100

Orango + Supp: Wilhelm’s Midnight Madness

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Foredrag om krigen i Syria av Cecilie Hellestveit

Landmark, 1900

Kvarteret, 2000

Quiz

Plattform: Kirsty Bell on Emily Wardill

Tønes

Bergen Offentlig Bibliotek, 1900

Her går språket videre

TYSDAG 21:

Café Opera, 2100

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Kino på hovedbiblioteket

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

VR-visning: «Thousand Doors»

MÅNDAG 20:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

Landmark, 1900

BFK: Thirteen

SUNDAG 19:

Lille Ole Bull, 1900

Café Opera, 1900

Quiz

MadamFelle, 2230

De Musikalske Dvergene

Grieghallen, 1930

Star Wars

Hulen, 2100

Elsa & Emilie

Det Akademiske Kvarter, 1900

Tom Stockman EP Slippfest

Landmark, 2100

Trojka slipper «I speilvendthet»

USF Verftet, 1900

Lemaitre

FREDAG 17:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Grieghallen, 1930

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Litterær lunsj med Bjørn Bagge

TORSDAG 16:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Klosteret kaffebar, 1930

Quiz

Landmark, 2130

U-DUB

Det Akademiske Kvarter, 2000

Politisk aften i Grøndahls

Det Akademiske Kvarter, 2000

Poesiaften: Krisemaksimering

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Programlansering for Festspillene i Bergen

Det Akademiske Kvarter, 1700

Immaturus-audition og infomøte: Endelig Helg

ONSDAG 15:

Star Wars

15. - 28. februar

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen


Studvest nr 3 2017